68´47 - mars 2015 by Harstad Tidende

H A R S TA D

68 47 N

opptur for industrien i harstad

Sentrum for opptur OG karriere - UTGIVELSE

mars-2015

CMYK

StaToil klar for sentrum

kunstfotografen Vekker internasjonal oppsikt

forlagsGRÜNDER med tre bøker i år

7 ansatte, 7 måneder, 7 barn

Rekrutterer 40 i året • oppkjøp ga oppdrag • byggeboom • universitetsbyen harstad

Vi gratulerer Harstad Skipsindustri med ny tørrdokk Gratulerer med Norges nyeste tørrdokk Vi har levert statisk landstrømanlegg – nesten lydløst, fleksibelt for alle typer skip

CMYK

Vi har utført alt av rivearbeid og fjernet alt av miljøfarlig avfall.

Vi gratulerer Harstad skipsindustri med ny dokk.

TAKK FOR OPPDRAGET!

Vi har hatt all graving og dykking til dokka.

Vinter Entreprenør AS Mercurveien 31 9408 HARSTAD Org nr.NO 890 157 602 MVA Kontonr. 4760 18 47325 Mob: 416 91 900Vinter aleks@vinterentreprenor.no Entreprenør AS Mercurveien 31 9408 HARSTAD Org nr.NO 890 157 602 MVA Kontonr. 4760 18 47325 Mob: 416 91 900 aleks@vinterentreprenor.no www.vinterentreprenor.no www.vinterentreprenor.no

Vinter Entreprenør AS Mercurveien 31 9408 HARSTAD Org nr.NO 890 157 602 MVA Kontonr. 4760 18 47325 Mob: 416 91 900 aleks@vinterentreprenor.no www.vinterentreprenor.no

Vi har levert det

ELEKTROTEKNISKE ANLEGGET til den nye dokken i Harstad

Vi har utført følgende jobb på dokk og utrustningskai samt diverse bygg – Hovedvannledning vann og brannkummer – Spillvanns- og overvannsledninger – Trykkluftsanlegg – Høyttrykksvann – Sjøvannsledninger

www.harstad-elektro.no HARSTAD ELEKTRO

M. JØRGENSENS VEI 3

68 47 N

9406 HARSTAD

TELEFON 77 04 00 20

Tore Hunds gt. 5 – 9404 Harstad – Telefon 77 01 89 90

3 CMYK

68 47 N

4 CMYK

68 47 N

5 CMYK TALLET ER SYV: Fra venstre Tonje Rokstad m/Frida (8 uker), Ingvild Berg m/Mathea (3 ½ mnd), Lise Rinø m/Ulrik (8 ½ mnd), Ranveig Løkse m/Hogne (5 mnd), Liza-Olsen Bremmeng m/Mie (4 mnd), Camilla Kleveland m/Emma (8 mnd) og Maren Solstad m/Arn (7 ½ mnd). Foto: Frank R. Roksøy

68 47 N

CMYK

Du skjønner, vi har en svært spesiell seng der oppe…

FULL FART: De koser seg på babytreff hver onsdag, både liten og stor.

- Vi følte vi måtte gjøre en innsats for å øke innbyggertallet i Harstad! Tekst og foto: Frank R. Roksøy FRUKTBAR At det fødes mange barn på fødeavdelingen, er neppe oppsiktsvekkende. Men at syv ansatte på føden/gyn føder syv barn i løpet av syv måneder, er unektelig litt spesielt. Hva skjer egentlig på føden? - Du skjønner, vi har en svært spesiell seng der oppe… Ingvild Berg ler mens hun passer Mathea på snart fire måneder. Rundt oss kravler barn på gulvet, noen på faget, noen til puppen mens andre behøver en powernap. Ikke smittsomt Det er onsdag, og venninnene/kollegene møtes til babytreff. Det gjør de hver onsdag, og jentene veksler på vertskapet. I dag er de hos Liza Olsen-Bremmeng i Sommerfjøshaugen. Hun er jordmor og vet hva hun snakker om. For fire måneder siden fikk hun barn nummer fire. - Her er alle yrkesgrupper representert, både jordmødre, gynekologer og en helsesekretær. 6

68 47 N

- Er svangerskap smittsomt? - Nei, dette er faktisk helt tilfeldig, bedyrer jentene. Blant de syv er to førstegangsfødende, en er andregangsfødende, to er tredjegangsfødende og to av de ansatte på føden/gyn fikk barn nummer fire. - Kan ikke du skrive at alle planlegger å få fire unger? Spør Ingvild som registrer en blandet mottakelse på forslaget blant sine kolleger. Gruet seg litt På menyen står kakerester etter dåpshelga der Mie på fire måneder ble døpt. Mamma Liza synes å observere at flere får mer enn de to barna som var vanlig for noen år siden. - Jeg har ingen bevis, men jeg aner en trend der flere velger å få tre eller fire barn. Og det er jo positivt for befolkningsutviklinga. For gravid nummer en, to og tre var det ikke noe problem, men da gravid nummer fire, fem, seks og sju skulle til sjefen å forklare hva som var på

vei, var det ikke fritt for at de gruet seg litt. Det var det ingen grunn til. - Heldigvis har vi supre sjefer som applauderer at fødselstallene holdes oppe. Da alle var gravide laget jobben en skikkelig babyfest for oss, der vi fikk rosa og blå band, alt etter hva vi ventet. Og da vi hadde født, fikk vi også gave. Det setter vi stor pris på, sier venninnene og kollegene på fødeavdelinga/gynekologisk avdeling på UNN Harstad. Og for de som måtte lure, avdelingene er fortsatt fullt operative, så det er ingen grunn til å ligge på latsiden.

Harstad i vekst Vi er blitt 235 flere harstadværinger i 2014 enn vi var i 2013. Det utgjør en vekst på én prosent, og dermed nesten på linje med veksten i Norge som helhet. Tekst: Frank R. Roksøy

Mer enn doblet I takt med den sterke folkeveksten de siste årene er tallet på utenlandske statsborgere mer enn doblet fra 2007. Da var det 238.300 utenlandske statsborgere bosatt i Norge. Det tilsvarte 5,1 prosent av folketallet. Til sammenligning sto 143.300 bosatte utlendinger for 3,4 prosent av folketallet i 1991. Utenom Oslo er det Rogaland, Akershus, Buskerud og Finnmark som har den største delen utenlandske statsborgere i forhold til folketallet - over 10 prosent i hvert fylke. Lavest del utenlandske statsborgere har Nord-Trøndelag med under 6 prosent. Troms øker mest Folketallet i Norge vokste med i alt 56.700 innbyggere i 2014 (+ 1,1 prosent), og innbyggertallet økte i alle fylkene. Nordland fylke økte med 805 personer (+ 0,3 prosent) mens vi ble 1.403 flere i Troms (+ 0,9 prosent). Finnmark øker med 398 innbyggere (+ 0,5 prosent). Mange utlendinger Nær 10 prosent av Norges befolkning er nå personer med utenlandsk statsborgerskap. Tallet på utenlandske statsborgere passerte en halv million i 2014. Med 512.200 bosatte utgjorde utenlandske statsborgere 9,9 prosent av folketallet i Norge ved årsskiftet. Totalt folketall her i landet 1. januar var vel 5,1 millioner (5.165.800). Flest polakker I Norge er det fortsatt polakkene som er den største gruppen utenlandske statsborgere med nesten 94.000 personer. Det gjelder også i Harstad der vi nå har 200 polakker. På andreplass kommer personer fra Thailand (154) og på tredjeplass finner vi de 152 somalierne som bor i byen.

Innbyggere Antall

Prosent

Narvik: 18.853 +148 +0,8 Lødingen: 2.160 - 88 -3,9 Tjeldsund: 1.280 +24 +1,9 Evenes: 1.385 -6 -0,4 Vågan: 9.285 Vestvågøy: 11.140 Flakstad: 1.358 Moskenes: 1.070 Sortland: Øksnes: Hadsel: Bø: Andøy:

Ikke stor andel Ved inngangen til 2015 bodde det 2.275 personer i Harstad som enten var innvandrere eller norskfødte barn av to innvandrerforeldre. Fordelt på kjønn var det 1.180 menn og 1.095 kvinner. Det betyr at 9,2 prosent av Harstads befolkning tilhører denne kategorien. Det er ikke en spesielt stor andel. På landsbasis er 15,6 prosent av innbyggerne i denne gruppen, mens Troms fylke har en andel på 10,1 prosent.

Tallenes tale:

+62 +0,7 +143 +1,3 -10 -0,7 -38 -3,4

10.166 +37 +0,4 4.563 +1 +0,0 8.057 -55 -0,7 2.642 0 0,0 4.991 -2 0,0

Tromsø: 72.681 Harstad: 24.676 Kvæfjord: 3.076 Skånland: 2.988 Ibestad: 1.410 Gratangen: 1.137

+1091 +1,5 +235 +1,0 -46 -1,0 +47 +1,3 -26 -1,8 +2 +0,2

Utenlandske statsborgere – Ti på topp i Harstad 1. Polen 2. Thailand 3. Somalia 4. Eritrea 5. Myanmar 6. Irak 7. Tyskland 8. Sverige 9. Russland 10. Afghanistan

199 154 152 118 110 88 82 81 80 77

68 47 N

CMYK

FOLKETALL Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ved inngangen til 2015 bodde 24.676 personer i Harstad. Dette er den største årlige befolkningsveksten i kommunen på mange år. Veksten skyldes en kombinasjon av fødselsoverskudd og netto innflytting fra utlandet. Rådmann Hugo Thode Hansen er fornøyd. - 2014 er det sjette året på rad med fin vekst i folketallet. Det er gledelig, sier rådmannen. I fjor ble det født 266 barn i Harstad. Folketallet i landet vokste til sammenligning med 1,1 prosent. Harstad vokser med andre ord litt mindre enn landsgjennomsnittet. Av de seks største byene i NordNorge er det bare Tromsø som relativt sett vokser mer enn Harstad.

CMYK

Vi heier på Medkila Skilag og IF Kilkam som arrangerer NM del 2 på ski, i Kilbotn siste helga i mars, med landets største skistjerner tilstede. Foto: Øivind Arvola Jeg velger meg mars. Det er mange år siden Harstad har vært vertsby for et større vinteridrettsarrangement enn NM på ski, som arrangeres i Kilbotn siste helga i mars. Målrettet satsing fra flinke folk har gjort at Medkila skilag og IF Kilkam er ansett som gode nok for å samle den norske skieliten til oppgjør i sporet. Nå er målet flere store arrangement i byen. Det skal vi klare. For tre år siden kom daværende Statoil-sjef Helge Lund til Medkila og lanserte Statoil Drift Nord. Datoen var 21. mars 2012, og markerte et stemningsskifte i byen. Oljebransjen var på alvor på vei nordover med større tyngde. Men nå har også de største oljeoptimistene dempet entusiasmen – ting tar lengre tid enn mange utenfor bransjen kanskje trodde – og potensielle ringvirkninger er blitt spist opp av dalende oljepris og innstramninger. Men Harstad er bygd på nøktern optimisme og sterk tro på å klare seg ved egne krefter. Og industrien i byen har stor tro på fremtiden. For Harstad har fått en ny mars-dato som vil stå som en milepæl i historien. 25. mars – hvis alt gikk etter planen, overtok Harstad mekaniske verksted landsdelens største tørrdokk. Den vil skape nye arbeidsplasser og ringvirkninger for mange av regionens bedrifter. En arbeidsplass på verftet, betyr ofte tre utenfor når oppdragene kommer inn. Nå i mars er også organisasjonen som skal stå for byggingen av byens nye signalbygg – Statoilbygget i sentrum, på plass. Samtidig skal det i regionen investeres milliarder i veier, gang- og sykkelstier, bru, skipsverksteder, tunneler, kjøpesentre, tomter, kontor- og leilighetsbygg. Harstad fortsetter veksten – sakte men sikkert som Hålogalands viktigste handels- og serviceby. Det er hit mange av de store aktørene i regionen kommer for å kjøpe varer og tjenester. Det er hit tilreisende kommer for å shoppe, bade, le og spise. Og snart blir den universitetsby også. Vi har snakket med innbyggere som vil prege byen – og de som vil preges av den. Med 68,47N vil Harstad Tidende skape nye fortellinger om Harstad. Vi mener framgangen trenger å bli trodd på og heiet på. Så ta deg tid til å lese denne utgaven av 68°47N. Her kan du lese om forventningene til Harstad og om folk som bor her. Om overraskelsen og gleden av å bo i ”verdens miste storby”, med nærhet til kultur, natur og opplevelser. Du vil bli imponert over hvem og hva som er her, og hva som skjer på våre breddegrader. Du ser det ikke før du tror det.

Innhold Fruktbart på føden i Harstad: 7 ansatte, 7 måneder, 7 barn. På fødeavdelingen gjør de sitt for å holde fødselstallene oppe ....................................................................side

Den varme stemmen:

De ansatte hos Telenor i Harstad svarer på 850.000 samtaler i året. Og henter inn 40 nye fjes hver år ................................................................... side

Statoils letekampanje etter nye lokaler ble vellykket. Nå skal det bygges sentrumsnært.................................................................. side

Verkstedsjef Peter Slump åpner snart portene til Harstads nye industrielle gullgruve..................................................... side 18

Docking: Rune Brannfjell har flyttet til Harstad for å selge industrikompetanse.

Han representerer et nettverk med 350 ansatte ............................................. side

Utviklet: Elektrobedriften Teknor i Kilbotn ble kjøpt opp i fjor.

Nå er dørene åpnet for nye oppdrag og videre vekst .....................................side

Helt sjef Trine-Lise Benjaminsen (17) er student og butikksjef med drøm om å starte for seg selv ............................................................................. side

Kunstlys Bjørg-Elise Tuppen er plutselig på lista over de ti fotografene man bør følge i Norge, etter at hun la ut sine bilder av det

arktiske lyset og landskap ............................................................................................ side 41

Forleggeren: I år kommer tre bøker .......................................................................................................... side

Et bilag til Harstad Tidende Ansvarlig redaktør: Kjell Rune Henriksen. bilagsansvarlig: Øivind Arvola Grafisk produksjon: Harstad Tidende. Trykk: Polaris trykk, Harstad. Opplag: 45.000. Elektronisk versjon ligger på www.ht.no/6847

68 47 N

Portåpneren:

Send oss gjerne tilbakemelding etter å ha lest magasinet til 6847@ht.no, på Twitter merket #6847N eller på www.facebook.com/6847N. NB! Du kan lese magasinet digitalt på www.ht.no/6847

Sentrumsklar:

Veronica Melå vil bli landsdelens svar på Kagge.

Øivind Arvola

Vi slipper våren løs i Storgata! FA G H A N D L E R E

•

NISJEBUTIKKER

•

TRENDER

CMYK

- for menn som bryr seg

Storgatens Glassmagasin

KORREKTUR Kunde:

Hjerter Dame AS Dato:

Ordrenummer:

29/01/2015

617

Ordrebeskrivelse:

Logo Din kontaktperson:

Hege Eriksen Telefon:

E-post:

464 20 562

hege@chiligroup.no

Grafiske ansvarlig:

Sten Brian Tunheim

ALT HVA HJERTET BEGJÆRER

Kommentarer:

68 47 N

10 CMYK

Den varme stem Kundesenterleder Merete Pettersen i en av de seks enhetene.

68 47 N

mmen

Telenor i Harstad rekrutterer hvert år rundt 40 nye fjes, og er en av byens større arbeidsgivere. Til sammen svarer de på nesten 850.000 telefonsamtaler i året, og er en viktig del av teleselskapets ansikt utad. Tekst og foto: Øivind Arvola

KARRIERE Inngangsdøra er kanskje byens mest anonyme. Men inn døra og fordelt på fem etasjer sitter over 130 ansatte i et av landets mest profilerte og kjente selskap – Telenor. Her svarer de en fjerdedel av de 3,6 millioner kundeservice-samtalene til selskapet. Telenor – og dets forløpere har en lang historie i byen. Harstad Telefonkompani ble etablert i 1891, og holdet det gående til Telegrafverket overtok i 1939.

Spisset Gjennom årene har organisasjonen i Harstad blitt mer og mer spisset. - I dag er hovedjobben å svare på kundespørsmål som kommer inn på 05000 og 09000 for Telenor- og Djuicekunder, sier kundesenterleder Merete Pettersen. De svarer på alle spørsmål privatkundene har rundt mobiltjenester, fasttelefon og internettabonnement. Fra feilsøk til fakturaspørsmål og tilpassing av abonnement. Det gjør de sju dager i uka mellom klokken 0800 til 2000, som et av fem slike kundesentre. Nærmeste senter i Telenor-familien er i Gjøvik. Avdelingsvis Merete Pettersen viser rundt i lokalene. Og er svært bevisst på å bruke trappene opp og ned de fem etasjene. - Det er viktig å få den trimmen man kan, når man sitter så mye på jobben, sier hun. Det hersker en behagelig ro og atmosfære i avdelingene, der de mange ansatte sitter og svarer på kundenes spørsmål. - Vi har organisert oss i seks enheter som har hver sin leder. Hver enhet er igjen splittet i tre til fire team på 6-7 personer i hver, hvor alle har sin egen arbeidsplass, sier Pettersen. Hun mener de er heldige som har egne lokaler og godt utstyrt kjøkkenkrok til hver enhet. 102 av de ansatte jobber i fulltid på dagtid i fire enheter, mens 31 jobber i halv stilling i to enheter på ettermiddager og i helgene. - Man blir tettere på sine kollegaer og bedre kjent – og linjene blir kortere til teamlederne når vi har mindre enheter, mener hun.

68 47 N

CMYK

Fra 25 kg til 129 g - Det har vært store endringer her siden jeg startet i 1976, sier Kjell Oddvar Bendiksen. Han er hovedtillitsvalgt for medlemmene i El og IT Forbundet, og husker godt da han bokstavelig talt måtte dra rundt på mobiltelefonen på 25 kilo. - Det har gjennom årene vært store endringer i bransjen. Det har vært som å ha mange forskjellige arbeidsgivere, sier Bendiksen, som er tydelig på at det har vært gode år som Telenor-ansatt.

Fra 1949 holdt det til på hjørnet ved Generalhagen, og siden 90-tallet på motsatt side av kvartalet.

CMYK

Sverre Saue, nestleder og Merete Pettersen, kundesenterleder ved Telenor i Harstad.

Kompetent Vi går forbi et eget opplæringssenter, der de ansatte er ofte innom. - Det er stor utvikling i denne bransjen, og det er viktig at alle våre 133 ansatte er oppdatert og kompetent på det de skal gjøre. Derfor har vi to kompetanseutviklere som jobber systematisk for at vi får den opplæringen vi trenger. I tillegg henger skjermer rundt som minner om de seneste kampanjene og gir info til de ansatte. Tilgitt I snitt har de ansatte 50-80 telefonsamtaler i løpet av en dag. De er selskapets ansikt utad. - Det er viktig at Telenor gjør det rett for kunden første gang. Men når det ikke skjer, blir vi raskt tilgitt hvis vi fikser det når de ringer, sier Sverre Saue, en av de erfarne teamlederne og nestleder for kundesenteret. Derfor har de klare prosedyrer og regler for hvordan samtalene skal foregå. På lista står stikkord som varm velkomst, forståelse og løsning, kundens behov nå og i fremtiden og avklaring. Standarder - Vi er avhengig av at kundene vil være hos oss. Vi må skape en god atmosfære i samtalene slik at de fortsatt velger oss. Da er det viktig med standarder på et høyt nivå og klare rammer for kundebehandlingen, sier Saue. - Vi som er teamledere bruker store deler av dagen til trening av ansatte og gir 12

68 47 N

tilbakemeldinger på hva den enkelte er gode på og hva som må forbedres. Det er en hektisk hverdag, og vi er resultatorientert. Vi må endre oss hele tiden, og da er det viktig å ha mål, som viser at vi er på rett vei. Rekruttering Saue legger ikke skjul på at jobben ikke passer for alle. I Harstad rekrutteres rundt 40 nye hvert år, både på heltid og sommervikarer. - Vi rekrutterer 3-4 ganger i året via et byrå, og er nå godt i gang med å rekruttere sommervikarer, sier Merete Pettersen På grunn av opplæringsbiten, rekrutteres det puljevis. - Vi er tydelig i ansettelsesprosessen at vi driver med mye salg og merverdi – både for oss og for kunden. Det nytter ikke bare være datakyndig. Man må også like å prate med kundene. Så vi søker servicemennesker som liker å jobbe med mål og resultater, sier Saue. De krever ikke spesielle forkunnskaper. ¬- Vi gir solid opplæring, med mye trening i reelle situasjoner med faddere som bisittere og hjelpere, sier han. Også de som skal inn som sommervikarer får mye opptrening. Sju uker er vikarene på skolebenken før de slippes ut i teamene for seg selv. Karrieremuligheter Rundt halvparten av staben i Harstad er ansatte som har vært i jobben lenge, og som har en lang jobbhorisont. Den andre halvparten kan være studenter som har tre år med studier

og jobb i byen før de forlater, mens andre ikke har en klar formening om fremtiden. Men alle har de gode karrieremuligheter i teleselskapet, som har forgreninger og jobbmuligheter over store deler av verden. Dagens kundesenterleder, Merete Pettersen startet sin karriere som vikar, og ble som mange andre, fast ansatt etter et år. Legg på et år til og hun fikk jobb som kompetanseutvikler. Der ble hun plukket ut til et internt talentprogram for de som ønsker å ta på seg større oppgaver etter hvert. Årlig stiller Harstad-avdelingen med en eller to representanter som får slik lederopplæring. - Alle kan signalisere at de ønsker å delta på et slikt program, sier Pettersen. Selv ble hun etter tre år teamleder, og seks-sju år senere er hun sjef for hele avdelingen, i et vikariat for Ørjan Kvalø, som på sin side har et annet lederengasjement i selskapet på Fornebu. -Vi er lengst nord, men føler veldig sterkt at vi er en del av et stort konsern, med alle de mulighetene det gir, også over hele verden, og er stolt over arbeidsplassen vår – her i Harstad, avslutter Pettersen. Så neste gang du ringer Telenors kundeservice og får en varm velkomst, kan det hende at den varme stemmen er mye nærmere enn du tror.

FAKTA

– God planlegging gir gode resultater Siri Austgard daglig leder Hinnstein AS

Hinnstein er nordnorges største frittstående rådgiverfirma Tilsluttet RIF bransjeorganisasjonen for kvalifiserte rådgivende ingeniørfirma i Norge Hinnstein AS Pb. 563 9485 Harstad Tlf. 77 01 60 00 www.hinnstein.no

KVALITET

100% TILsTEdE

Hinnstein utgjør med sine 19 ingeniører Harstads ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Dette gjør oss til en slagkraftig totalleverandør av kunnskapsbaserte tjenester innenfor bygg og eiendom, industri, samferdsel, infrastruktur, energi og miljø. Med fokus på miljø og verdiskapning bidrar det til positiv utvikling av lokalsamfunnet. Ønsker du å jobbe i en spennende bedrift i vekst, ta kontakt!

UT PÅ TUR? Prøv vår nye, lekre og behagelige

VIP Maxitaxi

Bestill taxi selv på vår mobilapp - superenkel å bruke! Se www.harstadtaxi.no for app eller mer info.

16 seter

Velegnet til turer for bedrifter, lag og foreninger.

Stolte | Nytenkende | Ærlige | Attraktive | Kvalitetsbevisste

CMYK

90% av våre nye studenter anbefaler oss Søknadsfrist: 15. april!

vizuelli.no

Bachelor:

Videreutdanninger:

Årsstudier:

• Barnevernspedagog (deltid / heltid) • Sykepleier • Vernepleier

• Aldring og eldreomsorg • Psykososialt arbeid med barn og unge (Finnsnes / Harstad • Sykepleie til pasienter m/alvorlige sykdomstilstander • Kognitiv adferdsterapi • Pedagogisk psykologisk praksis • Montessoripedagogikk • Ledelse og styring i helsesektoren • Kognitiv adferdspedagogikk

• Prosjektledelse • Økonomi og ledelse

• • • • •

Retail management Regnskapsfører Internasjonal Beredskap Revisjon og regnskap Økonomi og ledelse m/fordypningsmuligheter: - Travel and Tourism - Økonomistyring - Advanced Marketing

Master: • Ledelse • Funksjonshemming og deltakelse (Tromsø / Harstad) • Økonomi og administrasjon (Siv. Øk)

Les mer på www.hih.no

68 47 N

Sentrumsklar I april tas det offisielle, seremonielle spadestikket. Da er byggingen av Statoils nye kontorbygg til 300 millioner kroner i sentrum i gang.

CMYK

Tekst: Kjell Magne Angelsen - Foto: Ă&#x2DC;ivind Arvola

68 47 N

Moderne ”state of the art”. Her skal det tydeligvis ikke spares på noe. Oljeselskapene tilhører jo dessuten en kapitalsterk bransje. Hvorfor ikke unne seg noe romslig og dyrt? Den beskrivelsen sammenfatter ikke helt med Hegges oppfatning av prosjektet. Bygger for vekst - Vi måtte jobbe hardt for å få dette til. Kostnadene måtte ned på et konkurransedyktig nivå. Derfor brukte vi lengre tid og er fornøyd med at nybygget blir en god løsning for Statoil. - Nåværende bygg i Medkila er for lite, og det er dyrt i drift. Nybygget er derimot designet med tanke på arealeffektivitet og lavt energiforbruk. Det har status som ”passivhus”. Selv om vi utvider kraftig fra i dag, innebærer ikke det at driftskostnadene øker. Mye har skjedd innen byggeteknikk og ENØK siden 1980-tallet. Totaløkonomien går faktisk i pluss, sammenlignet med bygget i Medkila. - Vår nye storstue er konstruert med tanke på fleksibilitet. Statoil kan i framtiden enkelt ombygge innenfor fasadene for å

Blant dem tomt på Stangnes med flott utsikt. Men den aller flotteste hadde Harstad Skipsindustri i sentrum av byen. - I dag jobber det cirka 350 mennesker ved Statoil i Medkila. - I dag jobber det cirka 350 mennesker ved Statoil i Medkila. I henhold til våre planer kommer Aasta Hansteenfeltet i drift i 2017. Petroleumsvirksomheten trekker mot nord. Selskapet må derfor planlegge og bygge i Harstad med vekst som premiss, understreker Hegge. Kollektivt 600 kontorarbeidsplasser. Men «bare» 300 parkeringsplasser i tilknytning til nybygget i sentrum. Noen må belage seg på å reise kollektivt. - Nærmeste busstopp er 600 meter unna. Det er en litt for stor avstand, etter vår oppfatning. Vi forsøker derfor å få busstoppet flyttet nærmere nybygget, sier Hegge. Statoil ser flere fordeler ved å komme seg nærmere bykjernen. Ikke minst rekruttering. - Ansatte ønsker seg nærmere alle de øvrige tilbud i bykjernen. Det er dessuten attraktivt å jobbe i et signalbygg som det vi setter opp. Skal Statoil vinne kampen om de beste hodene, må vi ha noe skikkelig å tilby, slutter Hegge. De ansatte har for lengst sluppet jubelen løs for nybygg. I Medkila har de riktig nok natur og treningsmuligheter rett uten for døra. Men i sentrum får de en arbeidsplass på kaikanten. Da HT først omtalte vedtaket om nybygg, karakteriserte de ansatte nytomta som ”å være på rigg med hav på alle kanter”.

68 47 N

Boltreplass Ting begynner allerede å skje. Underentreprenør Harstad Maskin er i gang med grunnarbeidet. Men det offisielle spadestikket skjer 7. april, første ørkendag etter påske. Totalt skal bygget inneholde 600 kontorarbeidsplasser, tekniske rom og møterom. De ansatte kan boltre seg på 11.000 kvadratmeter.

tilpasse seg endrede behov. Noe vi har små muligheter for i Medkila. - Selskapet fikk en god pris for Medkilabygget, som overtas av Kaarbø Eiendom. - Etter at vi ba om tilbud på attraktive tomter fikk vi inn flere fristende løsninger.

CMYK

SIGNALBYGG Direktør i Statoil Drift Nord, Hans Jakob Hegge, går allerede rundt og gleder seg til å flytte inn på sitt splitter nye kontor med utsikt ut over Vågsfjorden – en gang i januar 2017. Foreløpig ser han bare blå himmel dit han skal, et sted i femte etasje. Det kommer til å endre seg.

Byggeklar CMYK

Trondhjemsselskapet HENT as har fått totalentreprisen for å bygge Statoilbygget i sentrum. Nå er selskapet i ferd med å etablere seg i Harstad for å lede prosjektet fram til overlevering. Tekst: Øivind Arvola

BYGG OG ANLEGG - Vi etablerer en organisasjon på om lag 15 personer med ansvar for ledelse og drift av byggeplassen, sier Markeds- og utviklingsdirektør i Knut Alstad hos HENT as. Byggestart er nå i april, med ferdigstillelse i januar 2017. Da flytter Statoil fra Medkila og inn i et funklende nytt signalbygg i Harstad sentrum. Lokale leverandører – Vi har vært gjennom en prosess der vi har sett på kvalitet, pris og gjennomføringsevne før vi valgte Hent, sier Ola Karlsen, direktør for Harstad Skipsindustri. 16

68 47 N

Selskapet har sitt hovedkontor i Trondhjem, og er landets tredje største aktør på bygg, med en omsetning i 2013 på over 3,8 milliarder kroner. Selskapet har tidligere hatt ansvaret for en rekke større bygg i landet, blant annet Statoils bygg i Stjørdal. – Vi tror de er best på dette, sier Karlsen, som har hatt en sterk føring gjennom forhandlingene med HENT: lokale leverandører skal brukes under ellers like vilkår. Kontrakten med Hent har en ramme på cirka 240 millioner kroner. Markeds- og utviklingsdirektør i Knut Alstad hos HENT as har allerede vært i kontakt med det lokale markedet.

– Det er viktig for oss å ta vare på de lokale kreftene, selv om de kan være små, sier han og legger til: Vi har god erfaring med å blande nasjonale og lokale leverandører. Ingen skal være redd for å bli hoppet bukk over. Omfang og størrelser på kontrakter er for tidlig å si – da dette avhenger av konkurransekraft og kapasitet. Mange har meldt sin interesse og vi er i kontinuerlig dialog. Den første kontrakten ble lokal da Harstad Maskin ble valgt for grunnarbeider til prosjektet, sier Alstad. Eiendomsselskap For å kunne ta et slikt løft på en kvart milliard kroner, dannet Harstad Skipsindustri et eiendomsselskap i 2013. I forbindelse med

utviklingen av Statoilbygget har Tinius Invest kommet inn på eiersiden. Tinius holder til på Vestby, og sammen med søsterselskapet Bolten Eiendom har de i samarbeid med tilhørende selskaper pågående eiendomsprosjekter i Norge med utviklingskostnader på over en milliard kroner.

CMYK

Elementbygg Bygget blir på totalt 11.000 kvadratmeter med plass til om lag 600 ansatte. Det oppføres som et elementbygg med prefabrikkerte søyle, drager og dekkekonstruksjoner. - Det vil framstå som et miljøvennlig og moderne kontorbygg – tilpasset Statoil sine krav til løsninger og virksomhet, sier Alstad. I tillegg skal det bygges eget parkeringsbygg med plass til 300 biler. Noen måneder før bygget står ferdig starter demonteringen av stålhallen, mer kjent som brunosten. Harstad Skipsindustri overtar også Statoilbygget i Medkila og vil leie det ut til privat og offentlig virksomhet. Statoils tomt i Medkila er så stor at deler av denne tomten skal den nye eierne utvikle til boligfelt.

68 47 N

18 CMYK

68 47 N

Portåpneren Peter Slump kan snart åpne portene til det som kan bli Harstads nye industrielle gullgruve.

Byggingen av tørrdokka er et gigantisk løft for verkstedindustrien i Harstad. Og ikke minst for eierne, Harstad Skipsindustri (HSI). Fremtidsrettet – Vi bygger nå et verft for fremtiden sier direktør for Harstad mek. verksted, Peter Slump. Etter at Harstadverkstedene gikk konkurs i 1989, har HSI sakte men sikkert utviklet ny verkstedindustri på gamle tomter. Det er gjort omfattende miljøopprydninger og det satses over 200 millioner innenfor verkstedgjerdene. I dag er datterbedriften Harstad Mekaniske Verksted (Hamek) en stabil og framtidsrettet arbeidsplass med over 80 ansatte og verksteddrift både sør og nord for sentrum. Nå når tørrdokka tas i bruk, vil arbeidsstokken vil øke til 100 på kort sikt. På lengre sikt skal bedriften vokse enda mer. Omsetningen, som har ligget over 80 millioner kroner de siste årene, kommer også til å øke. Næringsmotor – Harstad har landsdelens mest komplette og kompetente maritime industriklynge, og kan

ta oppdrag for oljerigger, supplybåter og store skip, sier direktør for Hamek, Peter Slump, og vektlegger at Hamek i så måte er et lokomotiv for videre næringsutvikling i Harstad, med sine mange underleverandører. Satsingen på rundt 200 millioner kroner, uroer ikke styreleder i Hamek, Sigmund Sørensen. Vi tror på videre vekst i nord. Vårt kundegrunnlag er alt fra hurtigruteskip som trenger videlikehold til fiskebåter, ferger og supplybåter som følge av oljesatsingen i nord, der vi i løpet av noen år har fem felt i drift, sier Sørensen. Eiendomsutvikling Men dagens industrielle behov er mindre plasskrevende enn før, og det har frigitt mye areal på den 72 mål store tomta sør i sentrum til annen utvikling. I 2012 presenterte HSI planene for en maritim næringsklynge på området like sør for dokka. – Vi ønsker å skape en god og innovativ industri- og kunnskapsutvikling, og være et kundegrunnlag for leverandører innen skip og offshore. Målet er å samle produksjon, tjenester og tilhørende kontorlokaliteter på samme plass, sa direktør i HSI, Ola Karlsen til Harstad Tidende da.

– Vi ønsker et fremtidsrettet bygg som er fleksibelt og kan huse 600 arbeidsplasser, er på 12-14.000 kvadratmeter og har 300 parkeringsplasser, sa Statoils Hans Jakob Hegge til Harstad Tidende. – Timingen var upåklagelig, sier Ola Karlsen nå. – Planene om å utvikle den maritime industrien med kompetanseplasser på en ny måte fikk en «flying start» da Statoil gikk inn for prosjektet til HSI i 2014. I april vil man kunne se de første synlige tegnene på signalbygget til 300 millioner kroner som skal stå ferdig i 2017. Flere bygg Det er regulert inn flere kontorbygg som til sammen kan huse godt over 1000 arbeidsplasser. – Vi er allerede i dialog med ulike interessenter, både aktører som allerede er i byen og nye som vurderer å etablere seg i byen, sier Karlsen, som ikke legger skjul på at Statoils etablering er et godt argument å bruke overfor potensielle leietakere.

Planen var å bygge et kontorbygg på 15.000 kvadratmeter og et parkeringshus med plass til 300 biler. Men HSI trengte leietakere. Signalbygg I juni 2013 signaliserte Statoil at de var på jakt etter nytt kontorbygg.

68 47 N

CMYK

INDUSTRI Når første båt siger inn i tørrdokka i Harstad sentrum denne uka, er det en industrihistorisk begivenhet i Harstad – og for hele landsdelen. Dokka er landets tredje største, og den største i landsdelen. Det har vært en lang prosess med flere utsettelser og uventede hendelser, men nå er den 145 meter lange og 27 meter brede dokka klar for å ta imot skip på størrelse med Hurtigruta.

Tekst og foto: Øivind Arvola

CMYK

Docking

68 47 N

Rune Brannfjell så etter muligheter i nord når familien etter hvert skulle flytte på seg. Da han fikk presentert industriplanene i Harstad rundt den nye tørrdokka, var han ikke i tvil. Nå representerer han ti bedrifter med spisskompetanse innen maritim industri. Tekst og foto: Øivind Arvola

Flere undersøkelser viser at en arbeidsplass på verftet genererer tre utenfor i tilliggende tjenester når båter er inne til service. Hovedmålgruppen for HALOE er den petromaritime bransjen med offshore-skip i spissen, men Brannfjell er ikke fremmed for å se etter oppdrag utenfor oljebransjen. Rigger er foreløpig ikke et mål. Da må blant annet grunnforholdene utenfor Hamek utbedres. Historisk Harstad har allerede landsdelens mest komplette og kompetente maritime industriklynge, bygd opp gjennom hundre år. Harstad vokste frem rundt verkstedet der landets tredje største tørrdokk nå ligger. I gründerbyen Harstad vokste det samtidig frem en maritimt rettet industrikultur med en stor underskog av leverandører og serviceinstitusjoner. Det skal nå bli byens nye vekstmotor. – Hvis vi kan levere kvalitet og være rimeligere har vi en fordel. En annen fordel er at Harstad er veldig tidlig i leverandørfasen og vi kan bygge opp fra grunnen av, mens andre i bransjen kanskje sliter og

Inspirert Hålogaland olje og energi er finansiert gjennom eierbedriftene. Innovasjon Norge er med som støttespiller til og med 2017. Da er målet at bedriftene samlet skal være med på listen over godkjente leverandører, og sammenslutningen HALOE skal tjene egne penger. Brannfjell har jobbet mange år på Nord-Vestlandet, og henter inspirasjon fra den maritime klyngen på Sunnmøre. – De har gjennom årene brukt lokale leverandører og har blitt veldig flinke. I tillegg har de en unik arbeidsmoral. Her skal vi bygge på det vi har, og leie inn den kompetansen vi mangler. Brannfjell ser også på sikt å få på plass en traineeordning. Den må bare finansieres først. – Jeg tror det vil komme på plass. Vi trenger folk med teknisk kompetanse, og skal jobbe for at flere velger realfag. Vi kommer til å trenge den kompetansen her i nord fremover. Hyttefolk Rune Brannfjell er selv sivilingeniør fra Høgskolen i Narvik og har en mastergrad i Romteknologi. Han har solid bransjeerfaring fra verftsindustrien på Sunnmøre og fra salg og markedsføring i flere bransjer. Han er samboer med Nina Olsen fra Narvik, utdannet helsesøster med jobb i Nordland Fylkeskommune i deres nettbaserte Klara Kloktjeneste. Selv er han opprinnelig fra Kåfjord i Troms, og har årlig vært i nord på ferie. Men familien ønsket etter hvert å flytte permanent nordover. Nå har de kjøpt hus på Borkenes, og kan oftere ta del i hyttelivet til Narviksiden av familien. ¬ – Narvikfolk er hyttefolk, vet du, sier han. Til sommeren kommer resten av flyttelasset og familien. – Vi har alltid bodd i en by, og vi ønsket noe litt roligere. Nå bor vi landlig, men har bare et par mil til byen med alle sine tilbud. Og så sies det at det er litt bedre klima her enn i byen. Vi får se, sier han med et smil. Disse eier Hålogaland Olje og Energi: • Polarkonsult • Hamek • Harstad Elektro • Teknor • Mercur Solutions • SMV Hydraulic

• MOMEK PTN • NorLense • Norbase • Kunnskapsparken Nord

68 47 N

Leverandører Han har vært to måneder i jobben som daglig leder for HALOE, hvis hovedmål er å markedsføre, koordinere og styrke eierbedriftenes posisjon som leverandører til olje- og energisektoren. - Med den nye tørrdokka har Harstad alle tiders mulighet til å styrke seg og vokse innen den petromaritime sektoren. Det vil også være mulighet å ta oppdrag innenfor olje og gass. Enkeltvis er bedriftene i regionen for små. Skal man ha en sjanse til å få vedlikeholdsoppdrag bør man være en totalleverandør. Da må vi stå sammen; det er nøkkelen til suksess. Vi har 350 ansatte i eierbedriftene, og min jobb er i hovedsak nå å markedsføre den samlede kompetansen vi besitter. Klarer vi å få et større oppdrag – og lykkes med det, er mye gjort. Får vi båter inn, vil det generere jobber til alle, sier Brannfjell.

må kutte kostnader, nå når petrobransjen justerer budsjettene, mener Brannfjell.

CMYK

INDUSTRI Det var etter møter i høst med styreleder i Hålogaland olje og energi, Sigmund Sørensen og Ivar Råstad i Kunnskapsparken Nord at Rune Brannfjell (44) bestemte seg. - Jeg hadde flere muligheter, men da jeg fikk vite innholdet og mulighetene i jobben med den satsingen som gjøres av eierne i sammenslutningen Hålogaland olje og energi as (HALOE), og sammensetting av kompetanse som er her, var jeg ikke i tvil. Den passer mitt nettverk, kompetanse og erfaring veldig godt.

Utviklet

Industriselskapet Teknor i Kilbotn er en av Norges fremste innen sitt fagfelt. Etter oppkjøpet har selskapet fått flere leverandøroppdrag til petroleumsbransjen. Og snart åpner tørrdokka med store muligheter. Tekst: Kjell Magne Angelsen - Foto: Øivind Arvola

CMYK

INDUSTRI Den utvidede tørrdokka kan bli en magnet som genererer oppdrag for store verdier til bedrifter i Harstad og Hålogaland. Det sier direktør Torstein Broderstad i Teknor. Elektrobedriften i Kilbotn er en av Norges fremste innen sitt fagfelt. De vikler, vedlikeholder, reparerer og selger alle typer roterende elektriske maskiner, frekvensomformere og styresystemer. Muligheter Bedriften var den første nordnorske bedriften som ble sertifisert etter ISO 9001-standarden da den kom i 2008. De har også en egen ingeniøravdeling som planlegger, kvalitetssikrer og dokumenterer arbeidet som gjøres. Med ny stor tørrdokk på plass – og stor petroleumsaktivitet i nord – ser de lyst på framtiden. Teknors folk er mobile. Bedriften har ofte store deler av staben på 20 mennesker reisende på oppdrag. Men tilsig av skip direkte til Harstad, vil være en ekstra godbit. En fantastisk mulighet for næringslivet i vår region. Sjansen øker for at oppdragene i større grad går til lokale foretak. I dag finnes det ingen tørrdokk som matcher Harstad på strekningen fra Trøndelag i sør til Murmansk i øst. -Veien ligger åpen - Mange av oppdragene som petroleums-aktivitet skaper er avhengig av at vi kan få skip til byen for vedlikehold. Uten en stor, operativ tørrdokk, er det ingen som vil lukte på Harstad. Nå har vi det, og veien ligger åpen, sier Broderstad. Aktivitet Petroleumsbransjen har tre felt i drift i NordNorge per i dag. Aasta Hansteen kommer, og beslutningen om utbygging av Johan Castberg er forhåpentlig rett rundt hjørnet. Alle felt i drift skaper enormt med aktivitet. Det skal bores 14 brønner bare i Barentshavet i 2015. - Støtteapparatet de trenger, er omfattende. Supplybåter, standbyskip, borerigger, drifts og serviceutstyr – alt trenger vedlikehold. Ikke minst de 5000 elektromekaniske motorene som allerede er i drift på feltene i Nord-Norge, sier Broderstad. Oppkjøpt At verdifulle og spennende bedrifter i Harstad får eiere utenbys fra, blir sjelden sett på som positivt. De fleste vil si at lokalt eierskap er en styrke. 22

68 47 N

Men at Teknor ble kjøpt opp av Karsten Moholtgruppen, har vist seg å være bra for selskapet. Bergens-baserte Karsten Moholt er et komplett servicesenter. Selskapet betjener store kunder innen energi, offshore, shipping og subsea industri. Tjenestene de tilbyr omfatter hele spekteret fra Totalkonsept som tar hånd om hele livssyklusen til en maskin, til overhaling og reparasjon, testing, utstyrssalg og ISO-sertifiserte kurs. Gjensidighet - Vi har lært dem mye om vedlikehold og optimalisering av motorer. Mens Karsten Moholt har åpnet nye dører for oss innen offshore-bransjen, sier automatiker Anders Høybakk i Teknor. - Karsten Moholt har akkurat tegnet en kontrakt verdt en milliard med Statoil. I Teknor har vi oppdrag på Norne og på Melkøya. I Bergen har Moholt-gruppen et kjempestort lager som gjør oss leveringsdyktige på en helt annen måte, enn om vi stod alene, forteller Høybakk. - Ingen tvil. Vi er kommet inn i et miljø med elektromekanisk kompetanse helt i verdensklasse. Teknor har også vist gang på gang at dette er et miljø vi har hørt hjemme i fra før, sier Broderstad. Karsten Moholt har vært en formidabel døråpner for Teknor innen petroleum. Etter seks år med å «banke på dører», opplever de nå en annen hverdag. 2.0 - Det vi hele tiden har fått høre fra olje-selskapene er at vi er for små. Man etterlyste større kapasitet. Etter oppkjøpet faller argumentet til jorden. Vi får slippe til på en helt annen måte enn før, sier Broderstad. Og det er ikke bare i bedriftens ledelse at optimismen spirer. - Gi Harstad noen år, gi byen sjansen, og vi kan bli et «Stavanger 2.0», slutter Andreas Høybakk.

23 CMYK FRAMTIDEN: Ny tørrdokk i Harstad. Stor petroleumsaktivitet i nord. Nye sterke eiere i ryggen. Alt dette gir Teknor i Kilbotn fantastiske muligheter til vekst det neste tiåret, sier direktør Torstein Broderstad og automatiker Andreas Høybakk (t.v). Foto: Kjell Magne Angelsen

68 47 N

Velg Innkjøpspris hos Hålogaland Kraft Marked For deg som ønsker å være 100% sikker på at kraftprisen din 24

markedsriktig.

CMYK

til enhver tid er Vi har konkurransedyktige og ærlige priser. Bestill på hlkmarked.no eller ring 770 42 650 så hjelper vi deg gjerne.

68 47 N

Harstad står foran flere store byggeprosjekter. Veipakke, Statoilbygg, boligparker og kjøpesenterutvidelser gir arbeid til mange i regionen. Tekst: Andreas Isachsen - Foto: Frank R. Roksøy BYGGEPROSJEKTER – Mye tyder på at 2015 blir et nytt toppår i og med at vi nå er godt i gang med nybygg og restaurering av Melbu skole, vi er i gang med byggingen av Fagerlia barnehage samt at vi sammen med Bjørn Bygg holder på med Nye Narvik torg, sier daglig leder Bård Hansen hos Nilsen og Haukland. Han styrer en bedrift med 82 ansatte. - Vår entrepriseandel av disse prosjektene beløper seg til omlag 140 millioner kroner. I tillegg har vi spesialisert oss på mindre håndverksoppdrag hos private og bedrifter som etter hvert har blitt et betydelig marked for oss innen dette segmentet, forteller Hansen, som også ønsker å trekke frem lokale prosjekter de er involvert i egen regi. 140 boligtomter – Nå venter vi bare på den kommunale godkjenningen av reguleringsplanen for

Trondenes Boligpark før vi går i gang med byggingen av 27 leiligheter i dette prosjektet. Går alt som planlagt håper vi de første kan flytte inn her i løpet av høsten 2016. Vi starter snart også salget av i alt 17 eneboligtomter i Morildveien i Nedre Holtet. Og ikke minst håper vi på snarlig igangsetting av boligfeltet vi sammen med Martehus ønsker å bygge ut i Medkila Nord. Her legges det til rette for i alt 140 eneboligtomter og boliger i rekkehus, et prosjekt som vi bli trinnvis utbygd og som vi ser i et 15-20- års perspektiv før det er ferdig utbygd, forteller Hansen Store ringvirkninger Han ser optimistisk på fremtiden og mener at salget av Nilsen og Haukland til svenske PEAB vil føre til økte markedsandeler i regionen.

- Fremover vil vi øke vårt fokus mot Ofotenregionen, Lofoten og Vesterålen. Dette vil være en bevisst satsing fra PEAB, som før dette oppkjøpet ikke har vært etablert i disse regionen. Som følge av det regner vi nå blant annet på et anbud på rehabilitering av rådhuset i Narvik. Jeg har også generelt stor tro på større aktivitet og vekst i vår region i fremtiden, ikke minst med tanke på de store prosjektene som enten allerede er igangsatt eller vil komme i gang de nærmeste årene. Både Hålogalandsbrua, Harstadpakken og ikke minst mulig oppstart av nye E-10 fra Sortland til Snubba vil skape store ringvirkninger for hele bygg- og anleggsbransjen og øvrig næringsliv i Hålogalandsregionen, mener Bård Hansen.

68 47 N

CMYK

Bygger seg opp

Daglig leder Bård Hansen (foran) og Emil Kristiansen i Nilsen & Haukland.

CMYK

Ungdomm

68 47 N

men er framtiden For Harstad Elektro er dette mer enn bare en frase. I partnerskap med Stangnes videregående skole har de i årevis loset unge mennesker hele veien til bestått fagprøve.

Nøkkelen Utdanningen gir også grunnlag for de som vil gå videre til ingeniørstudiet. Linken mellom næringsliv og utdanning er helt nødvendig. Det er nå blitt en prioritert samfunnsoppgave å få unge mennesker til å fullføre utdanningsløpet. Selve nøkkelen til selvstendighet, kompetanse, til interessante jobber i et konkurranseutsatt næringsliv. - Vi er fornøyde med lærlingene vi har. Eneste minuset er at vi har for få jenter. Vi har riktignok hatt noen få kvinnelige lærlinger. Flinke folk som gikk videre for å bli elektroingeniører. Men vi savner å

få ha dem i jobb i 4-5 år som montører. Fartstiden i bransjen ville vært et pluss for dem også, sier daglig leder Arild Albrigtsen ved Harstad Elektro. Han mener alle jobber bedre på en arbeidsplass der begge kjønn er involvert i kjernevirksomheten. Relevant utstyr I tillegg savner Albrigtsen en grundigere videregående utdanning av montører. Kompetanse som er helt nødvendig når de skal ut for å gjøre praktiske jobber. Det har tidvis vært litt for stor avstand mellom hva elevene lærer på skolen, og det elektrobedrifter driver med i det daglige. Bedriften forsøker derfor å komme videregående i møte på utstyrsfronten. Bedriften undersøkte med sine leverandører hva bransjen kunne bidra med. Sammen med Kjell Jonny Haugen i Elotec valgte de å gi skolen et komplett brannalarmanlegg til en verdi av 60.000 kroner. - Relevant og oppdatert utstyr vil motivere elevene, og dermed forbedre prestasjonene, sier Albrigtsen. Utstyret ble levert mandag 16. mars.

Begge veier I tillegg overrakte bedriften et effektinstrument som brukes til å måle og dokumentere dempningen i fiberoptiske kabler ved ferdigstillelse. Instrumentet har en verdi på 40.000 kroner. Med på spleiselaget er Harstad Elektrofagforening. Foreningen har et samarbeid med Stangnes videregående når det gjelder etter- og videreutdanning av montører. - Effektmeteret vil sammen med varslingsanlegget komme våre egne montører til gode, når de gjennomfører etter- og videreutdanningskurs ved skolen, poengterer Albrigtsen. Samfunnsansvar Utstyret ble tatt i mot med takknemlighet av elektrolærer Børre Hansen, avdelingsleder El-fag Bjørn Dalager, og ikke minst rektor Sylvi Berg. - Elektrobransjen har virkelig forstått sin rolle i å få ungdommene til å fullføre utdanningen de har begynt på. Vi er takknemlige for drahjelpen på utstyrsfronten. Dette kommer godt med i undervisningen, uttalte Berg ved overrekkelsen.

Kommer i grevens tid Slik konkluderer Harstad Elektro etter at den nye tørrdokka endelig står klar til bruk. For bare 25 år siden hadde Harstad Elektro rundt 25 mann i sving som nesten bare jobbet med fartøyer. I dag er tallet nede i 7-10 mann. Resten er travelt opptatt med oppdrag på landjorda. Oppdragsmengden på båt kan imidlertid raskt endre seg. - Hver borerigg i sving i Barentshavet har 3-5 båter rundt seg. Det er langt ned til Harstads konkurrenter på Vestlandet fra Nordishavet. Flere dagers gange,

begge veier. Får man båtene til å legge til i Harstad, åpner det for alle slags oppdrag, sier Arild Albrigtsen. Han tenker da på alt fra service på fartøyene, til forpleining for mannskapet. - Båter og borerigger gir store ringvirkninger. Hele næringslivet nyter godt av mulighetene, mener Albrigtsen. Bare anleggsarbeidet i seg selv har gitt mye arbeid. Harstad Elektro har selv produsert over 3000 arbeidstimer og 7,2 millioner kroner i omsetning i sammenheng med utvidelsen av tørrdokka.

68 47 N

CMYK

REKRUTTERING: Tor Anders Svendsen er en av 13 lærlinger i bedriften, som totalt har 58 ansatte. Fem av dem var oppe til fagprøve i januar og februar. Som så mange andre begynte Tor Anders på elektrofag på Stangnes etter ungdomsskolen. Med vitnemålet fra videregående i hånden fikk han sjansen hos Harstad Elektro, der læretiden er satt til to og et halvt år. I fjor gikk rundt en tredjedel av avgangselevene på andreåret elektro ved Stangnes ut i lærlingeplass i harstadbedriften.

Tekst: Kjell Magne Angelsen - Foto: Øivind Arvola

Sveiseteknolog Tore Moe sjekker røntgenbilder for brudd.

CMYK

Lys Hverdagen er krevende, og bransjen har utfordringer. Men det er i motbakker det går oppover, og spennende ting i markedet gjør at harstadbedriften Noweco ser lyst på fremtiden. Tekst: Kjell Rune Henriksen • Foto: Øivind Arvola LEVERANDØRINDUSTRIEN I bedriftens lokaler på Gangsåsholmen i Harstad, sitter sveiseteknolog Tore Moe og studerer røntgentbildene av en sveiseskjøt. Er det tegn til utmattingsbrudd, eller er det i henhold til de strenge kravene som skal og må stilles? - Det er dette som i all hovedsak er kjernen i vår virksomhet: Inspeksjon til hele industrien, med spesiell fokus på olje- og gassmarkedet. Samtidig er vi stor leverandør av sveisetekniske tjenester, i tillegg til at vi driver med sertifisering 28

68 47 N

av sveisere, forteller daglig leder Bjørn Isaksen, som tiltrådte stillingen for et knapt år siden. Isaksen er utdannet dataingeniør og var fram til i april i fjor var rådgiver ved iTets avdeling i Harstad. 25 års fartstid Norwegian Welding Control, som er Nowecos hele og fulle navn, har på mange måter etablert seg som en veteran i bransjen. I løpet av de 25 årene som er gått siden Hans-Peder Olsen

etablerte bedriften, har den vokst seg til en stor og anerkjent aktør i en bransje som stiller beinharde krav til kvalitet og punktlighet. Etter hvert har også prising og kostnader fått en helt annen fokus enn for bare noen få år siden. Fallende oljepris og tøffere konkurranse i markedet merkes. Også ute på Gangsåsholmen. - Vi blir utfordret på effektivitet og metodikk. Og vi skal levere, sier Isaksen, og mener det er sunt at bransjen blir terset mer på kostnader og

Har tro på dokka Etter et knapt år i lederstolen, kan Bjørn Isaksen skrive under på at det har hardnet til i bransjen.

framtid i sikte kostnadskontroll. Dette etter mange år på det som blir beskrevet som den grønne gren. Noweco har i dag 16 ansatte, hvorav åtte er tilknyttet hovedkontoret i Harstad. I 2014 omsatte bedriften for 27 millioner kroner. Siden 1. januar 2009 har Noweco vært et heleid datterselskap av Force Technology Norway, som ønsket å styrke sin satsing i nord. I den sammenhengen så de et oppkjøp av kompetansen i Harstad som et strategisk viktig og riktig grep.

Daglig leder Bjørn Isaksen.

Verden som marked Når man sier at det jobber åtte ansatte ved harstadkontoret, så er dette en sannhet med modifikasjoner. - Våre ansatte er svært lite på kontoret. Det vi holder på med, innebærer nødvendigvis mye reising. Vi har base i Harstad, men vi i realiteten har vi hele verden som arbeidsplass, forteller Isaksen. Nylig vant bedriften jobben med å inspisere og kontrollere en bru som skal gå over Farrisvannet

68 47 N

Alt dette kommer i tillegg til bedriftens desidert største kontrakt, som er knyttet til LNG-anlegget Snøhvit i Hammerfest. - Her har vi et eget avdelingskontor, og kontrakten med Statoil innebærer inspeksjon av anlegget. Vi planlegger og gjennomfører inspeksjon og service på anlegget. Svært forenklet kan man sammenligne det med å utføre EU-kontroll på en bil, forteller Isaksen.

I realiteten startet det da Statoil strammet til kostnadsskruen 2013. Det faktum at oljeprisen har rast fra 125 dollar fatet til dagens 50 dollar fatet, har også gjort hverdagen mer krevende over hele linja. Bjørn Isaksen er likevel svoren optimist, og på vegne av sin virksomhet ser han lyst på framtida. Blant annet har han store forhåpninger til den nye tørrdokka. - Det at Harstad har fått den største dokka i Nord-Norge, vil definitivt by på muligheter. Vi vet at det vil bli mer maritim aktivitet i nordområdene, og vi vet også at fartøy må inn til reparasjon før eller senere. Per i dag er Harstad det beste alternativet, og det gir muligheter for oss. Vi har allerede et godt samarbeid med Hamek, forteller Isaksen. Han ser også et potensial i det faktum at det fra 1. juli i fjor ble innført nye krav til kvalitetskontroll av alle stålbygg i kongeriket. – Og jeg har stor tro på ni oljefelt i 2030. I sum gir dette oss gode grunner til å være offensiv og se lyst på fremtiden, mener Isaksen.

CMYK

i Larvik, hvilket betyr at Noweco-ansatte reiser til Tsjekkia for å jobbe. - Vi har også ansatte som i syv uker skal jobbe med et nytt knuseverk i Kiruna, og vi har arbeid knyttet til flere kjernekraftverk i Sverige. Vi har også nettopp deltatt i en svær jobb for Bergen Group for å klasse en borerigg utenfor Bergen, og deltok på en tilsvarende jobb i Belfast vinteren 2014. For kort tid tilbake fikk jeg også forespørsel om å sende en person til USA, forteller Nowecolederen.

Harstad som drivkraft for vekst og utvikling?

CMYK

Av Trond Slettbakk, adm. direktør Kunnskapsparken Nord Fortellingen om Norge etter 1945 er på mange måter historien om landet ”midt i smørøyet”. De siste 70 årene er kjennetegnet av en kontinuerlig økonomisk vekst, bedre folkehelse og økende levealder, økende utdanningsnivå og ikke minst et demokratisk og trygt Norge uten krigshandlinger innenfor våre grenser. Også Nord-Norge har tatt del i denne utviklingen, men ikke som drivkraft. Veksten i økonomi og folketall har vært større i sør. Norges neste vekstregion Flere indikatorer tyder imidlertid på at bildet er i ferd med å endres. Konjunkturbarometeret for Nord-Norge høsten 2014, viste blant annet at økonomien i Nord-Norge vokser raskere enn resten av landet og at vekst i eksportnæringene vil skjerme landsdelen fra den nasjonale oppbremsingen som ventes de nærmeste årene. Petro Foresight 2030 som ble publisert høsten 2014, viste at det innen 2030 mest sannsynlig vil være ni feltsentre i drift i Norskehavet nord og Barentshavet, en tredobling fra dagens nivå. Redusert oljepris de siste månedene har gitt økt usikkerhet om hvor fort petroleumsnæringen vil vokse nordover, men uansett vil vi innen 2018 ha fått 2 nye feltsentre i drift. Fredag 20. mars presenterte Regjeringen en stortingsmelding om bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Mulighetene for vekst innenfor sjømatnæringene er imponerende, i størrelsesorden en 5-dobling fram mot 2050. Mye av denne veksten vil skje i Nord-Norge. Sjømat og petroleum vil være viktige vekstnæringer for landsdelen, men også flere andre næringer og offentlig sektor vil vokse og tilby spennende arbeidsplasser. For landsdelen er mangfoldet av næringer og sektorer en stor fordel. Vi blir mer robuste og som samfunn 30

68 47 N

takler vi lettere svingningene som spesielt de konkurranseutsatte næringene vil være utsatt for. Nord-Norge blir med stor sannsynlighet Norges neste vekstregion. Vekst i Harstadregionen? Ønsker vi at Harstad skal være en viktig drivkraft i realiseringen av Norges neste vekstregion? Svaret på dette bør være et unisont ja. Alternativet er ensbetydende med stagnasjon og forfall. Den avgjørende forutsetningen for vekst og utvikling er mennesker, som kompetent arbeidskraft i privat og offentlig sektor, som gründere og som entusiastiske frivillige i ulike foreninger og aktiviteter i lokalsamfunnet. Kardinalutfordringen blir derfor å lykkes som attraktivt bosted for personer som i prinsippet ser hele verden som et mulig arbeidsmarked. Vi må spille i elitedivisjonen i kampen om arbeidskraft. Dette krever både spennende arbeidsplasser, moderne infrastruktur, førsteklasses skole- og fritidstilbud og trygge lokalsamfunn. Intet mindre. Dette framkom klart i et erfaringsdelingsprosjekt mellom Harstad, Stavanger og Statoil som ble avsluttet i 2014. Prosjektet belyste behov og problemstillinger som Harstad vil stå overfor i arbeidet med å videreutvikle byen og regionen til et nordnorsk petroleumssenter. Selv om prosjektet fokuserte på vertskapsrollen for petroleumsindustrien, vil i prinsippet de samme kravene gjelde også i forhold til andre bransjer. Vi er på riktig vei: • Harstadpakken innebærer tidenes investering i lokal infrastruktur • S tatoil, Norges største selskap og en svært attraktiv arbeidsgiver, bygger nytt

administrasjonssenter og befester byens posisjon som nordnorsk petroleumssenter. • Ny tørrdokk styrker Harstad som maritimt servicesenter og åpner store muligheter for tilknyttet leverandørindustri. • Fra 1.1.16 blir Harstad universitetsby, når Høgskolen i Harstad blir en del av UiT Norges arktiske universitet. For liten alene Erfaringsdelingsprosjektet konkluderte også med en klar anbefaling om å styrke det regionale samarbeidet. Harstad er en liten by, men vi ligger i landsdelens mest folkerike region. Vi blir sterkere gjennom et samspill med næringsliv og kompetanse hos våre naboer. Vi er midt i en stor sjømatregion. I Grovfjord bygges båter på løpende bånd, Andøy har et internasjonalt kompetansemiljø innenfor raketteknologi og i Hadsel produseres oljevernutstyr til hele verden. Narvik har et teknologisk utdannings- og forskningsmiljø. Bare for å nevne noe. Harstad i konkret og konstruktiv samhandling med våre naboer, vil være en motor for landsdelens mest ressursrike område, som også langt på vei vil kunne utvikles til et felles bo- og arbeidsmarked. Her ligger utfordringen og den store muligheten for at byen kan være en drivkraft i realiseringen av Nord-Norge som Norges neste vekstregion.

Her er noen eksempler

FinanSiEring - FOrSikring - innByttE

JEEP 2,8 Diesel aut Sahara 200 hk. Diesel, automat, 4x4. Overlegen vinterbil. 2014, 6 500 km, kr 429 900,-

alFa rOmEO 159 SportWagon 1.9 JTDM Multijet Elegante Pluss. Stor utstyrspakke. 2011, 50 197 km, kr 226 400,-

PEugEOt 4008 Allure 4x4 1 Panorama, utfellbar krok, Diesel, automat, 4x4. Nybilgaranti. 2013, 38 400 km, kr 299 900,-

audi a3 2,0 tdi Quattro. Diesel, 4x4, Lav km. 2010, 53 000 km, kr 264 900,-

30% på motor og automatikk

biluTvalg

Av solskjerming og Persienner

Påsketilbud tOyOta land CruiSEr 3,0 D-4D 2005, 212 205 km, kr 334 000,-

dOdgE JOurnEy 2.0 CRD R/T 5 seter 2009, 169 089 km, kr 189 000,-

til og med 15. april kr. 1800,- m/mva

NESCAFÉ Alegria 510

En liten barista

mErCEdES-BEnz E-klaSSE 7 seter! Påkostet E 220 CDI 2005, 177 000 km, kr 179 900,-

Ole Johnny B. Pedersen Daglig leder/Salg Biler og maskiner

Espen Skiaker Salgsavdeling

CHEvrOlEt taHOE 6,5 TD B-registrert TAHOE 1998, 229 000 km, kr 129 900,-

Kongsveien 39, 9408 Harstad Tlf. 95 44 50 20

 Velg mellom fem ulike drikker  Kaffeekstrakt med microgrinds  Kokende vannstråle som varmer og skummer melken i koppen  Enkel i bruk, pålitelig og gir jevn god kopp kaffe  Hygienisk uten behov for rengjøring  Alle fem drikker fra en og samme kaffebeholder

NESCAFÉ Alegria 510 er en kompakt og god kaffeløsning for mindre arbeidsplasser, resepsjoner, butikker og konferanserom. Den lille størrelsen gjør NESCAFÉ Alegria 510 lettplassert i forhold til andre kaffemaskiner.

Med NESCAFÉ Alegria 510 er det enkelt å by hver kunde på en intens espresso med perfekt crema, en aromatisk lungo eller en klassisk americano. Den har cappuccino og perfekt siktet latte macchiato for deg som liker kaffe med melk. Hell fersk melk i en kopp, og plasser den i maskinen. Melken varmes og skummes direkte i koppen og kommer aldri i kontakt med maskinen. Det reduserer behovet for vedlikehold og rengjøring, samtidig som du får cappuccino og latte macchiato med ekte melkesmak.

Facta service As Seljestadveien 28, 9406 Harstad Kaffen består av unikt utviklede microTlf. 77 06 75 66 • post@facta.no grinds som er laget av 100 % naturlig kaffe. Den unike blandingen består av både kaffeekstrakt og finmalte Arabicaog Robustabønner, noe som gir fyldig smak og rik aroma.

NESCAFÉ Alegria A510 Machine 2.0L Art. nr. 12176531

68 47 N

NESCAFÉ Alegria SRP, 12x115g

Art. nr. 12199212

KAP ASI T ET Til 1-10 brukere / 20 kopper per dag T EKN I S KE D AT A

Vekt: 4,2 kg Høyde:40 cm Bredde: 32,6 cm

Hver refillpakke gir 120 kopper og fylles på i en håndvending.

Dybde: 43,5 cm Effekt: 1400 W

CMYK

Topp

brukt-

stort utvAlg

CMYK

Helt sjef Når Trine-Lise blir «stor» vil hun starte sin egen bedrift. 17-åringen har skaffet seg god erfaring allerede. Tekst og foto: Åse Hjelvik

HANDEL Hun står mellom sofaer, kommoder, stoler, løshår og sminke i lokalene i Kanebogen. Tingene er nøye sortert og ryddet på plass av Trine-Lise Benjaminsen. I Bruktbutikken tilbringer hun store deler av sin fritid etter skoledagen på Heggen videregående. - Jeg er her nesten hver dag, sier 17-åringen. For jenta fra Sandstrand er ikke som alle andre tenåringer. Ifølge Norges lover er hun ikke myndig, men Benjaminsen har allerede fått et stort ansvar på sine skuldre i ung alder. Da hun nettopp var fylt 17 år fikk ungjenta tilbudet om å tre inn som butikksjef for Bruktbutikken, og er nå trolig Harstads yngste. - Jeg liker å ta ansvar. Dette har vært veldig positivt for meg, og jeg trives veldig godt i denne jobben, sier skoleeleven.

68 47 N

Imponerte Benjaminsen opplever at mange blir overrasket når hun forteller om sin stilling som butikksjef. - Folk blir litt sjokkert. Mange trodde det var en spøk da jeg fortalte at jeg hadde blitt butikksjef, sier Benjaminsen og ler. - Venner og familie er veldig glad på mine vegne. I helgene finner ofte venninnene mine på morsomme ting, og det hender at jeg må jobbe. Men de forstår. Jeg velger jo dette selv, smiler hun.

legger til at Bruktbutikken er en del av firmaet Edvardsen Multiservice.

Hun flyttet hjemmefra da hun var 16 år for å gå på allmennfag i Harstad. Ved en tilfeldighet fikk hun starte som sommervikar i Bruktbutikken, og imponerte stort. - Husverten min trengte noen som kunne hjelpe til i fjor sommer. Etter hvert fikk jeg fortsette der ved siden av skolen, sier Benjaminsen, og

Travel hverdag I Bruktbutikken betjener hun kunder, rydder, står for innkjøp av nye varer og har ansvaret for at alle regninger betales. I tillegg har hun ansvaret for markedsføringen. - Hvordan klarer du å kombinere jobben og skole?

Da hun fikk tilbudet om butikksjefstilingen var hun imidlertid ikke i tvil. - Etter at jeg ble butikksjef tok vi inn et lager med løshår og sminke. Dermed fikk vi variert utvalget. Når jeg så at dette slo an hos kunder, ga det meg litt mer selvtillit i jobben. Nå strekker butikken ut til en litt annen aldersgruppe også, og det er jeg svært fornøyd med.

33 CMYK - Det er litt stressende siden det er mye som skal gjøres på skolen også, men jeg får det til å gå rundt. Jeg er i butikken så ofte jeg kan, og føler likevel ikke at skolearbeidet blir nedprioritert. Utdanning kommer alltid først. Det er jo den som gir muligheten til å få en slik jobb som dette i framtiden, sier Benjaminsen, og fortsetter: - De jeg jobber for er flinke å legge til rette for meg. Jeg er her så fort skolen er ferdig på Heggen videregående, og bruker ofte studiedager i butikken. Benjaminsen er oppvokst på gård, og har alltid jobbet med dyr. Det mener hun har gitt henne en god start på arbeidslivet. - Både mamma og pappa er personer som jobber hardt, og har en god arbeidsmoral. Det har jeg ønsket å ta med meg videre.

Engasjert Hun kjenner ofte på presset. I dag skal unge prestere på de fleste områder - helst innenfor alt på samme tid. - Jeg kjenner på det presset, og man skal helst være flink på alle plattformer. Jeg prøver å ikke la det ta så mye energi og tid fra meg, påpeker 17-åringen. Hun engasjerer seg også i dyrevelferdsorganisasjonen NOAH og er medlem av AUF. For Benjaminsen gir det mening å holde på med gjenbruk.

Da hun var liten jente ville hun bli tatovør. Den drømmen har imidlertid blitt lagt på hylla for mange år siden. Butikksjefstillingen har gitt mersmak til å satse videre. - Jeg er veldig opptatt av at kundene skal få en god opplevelse når de kommer inn på butikken, og blir møtt med et smil. Jeg er selvstendig og er vil stå på. Det tror jeg er egenskaper som er gull verdt i denne bransjen. - Jeg har lyst til å satse stort som selvstendig næringsdrivende når jeg blir gammel nok. Det er den store drømmen, avslutter Benjaminsen.

- Jeg føler at det er viktig å drive med dette, og ikke bare tenke på å kaste og kjøpe nytt hel tiden.

68 47 N

NYE JEEP RENEGADE ÅRETS SUV NYHET! NYE JEEP RENEGADE ÅRETS SUV NYHET!

Årets bilnyhet er nye Renegade fra Jeep - en helt ny SUV . Velg mellom forhjulstrekk eller klassens beste 4x4-system. Renegade kan tilbys med høyt utstyrsnivå og avansert teknologi som i dag kun finnes i Premium SUVer. Jeep Renegade er en ekte SUV i Jeep-ånd. En skikkelig kraftplugg bygget med solide materialer, og med premium opplevelse. Renegade er den første SUV i sin klasse tilgjengelig med 9-trinns automatgir. Jeep - alt annet er kopier. Veiledende pris fra 319 900,- (eks. frakt og leveringsomkostninger). Årets bilnyhet er nye Renegade fra Jeep - en helt ny SUV . Velg mellom forhjulstrekk eller klassens beste 4x4-system. Renegade kan tilbys med høyt utstyrsnivå og avansert teknologi som i dag kun finnes i Premium SUVer. Jeep Renegade er en ekte SUV i Jeep-ånd. En skikkelig kraftplugg bygget med solide materialer, og med premium opplevelse. Renegade er den første SUV i sin klasse tilgjengelig med 9-trinns automatgir. Jeep - alt annet er kopier. Veiledende pris fra 319 900,Espen Skiaker Salgsavdeling

CMYK

Ole Johnny B. Pedersen Daglig leder/Salg Biler og maskiner

Kongsveien 39, 9408 Harstad Tlf. 95 44 50 20

5 års Norgesgaranti

Vi kommer DIREKTE TIL DEG på fire hjul!

• Med forslag til vindusløsninger innen gardiner og oppheng. • Med forslag til solavskjerming og moderne vindusinteriør. • Vi tar mål og mål-lager til alle typer vinduer. • Vi monterer de valgte løsningene i ditt hjem eller bedrift. La vår lange erfaring og kompetanse bli en fordel for deg. I over 20 år har vi laget gode løsninger i mange hjem og bedrifter i Hålogaland. Referanselisten er lang, og består blant annet moderne bygg som Jektholtet, Harstad Hamn, Breivikhaugen, Mustapartajordet og stilrene hjem i Harstad og omegn.

Vi gjør noe med omgivelsen dine!

Ta kontakt for mer informasjon eller for å avtale tidspunkt for «hjem-besøk». Telefon 77 01 27 35 · Amfi Kanebogen · Harstad · E-post: lil@tornerose.no · Finn oss på Instagram, Facebook og på www.tornerose.no

68 47 N

Hun kom fra Filippinene til Norge i 1992. I dag er jobb og familie grunnen til at Harstad føles som hjemme. Tekst og foto: Åse Hjelvik HANDEL Zita Borck kom først til Harstad for 23 år siden. Da var det den store kjærligheten som førte henne til Nord-Norge fra Filippinene. I 1993 giftet hun seg med Tore Borck, og senere har de fått to barn sammen. Hun har blitt godt kjent med byen og innbyggerne. - Jeg kjenner også de fleste utlendinger her på grunn av butikken, sier Zita Brock. Åpnet butikk Hun sikter til bedriften som hun har arbeidet med siden hun kom til landet. I 1997 startet hun opp Asiatisk Matsenter i Kanebogen Amfi. Det som startet som et prøveprosjekt i senteret, utviklet seg noen måneder senere til å bli en permanent butikk. Nå har den eksotiske matbutikken holdt til i Kanebogen i 18 år. - Butikken ble veldig godt mottatt av harstadværingene, og derfor fikk vi etter

hvert flyttet butikken til et større lokale, sier butikkeieren. Hun hadde også planer om å starte butikk nærmere byen. Det var baktanken da hun kjøpte lokalene i Storgata i 1997, der Asiatisk Matsenter har sin andre butikk i Harstad. Hun hadde imidlertid et stort oppussingsprosjekt foran seg da hun kjøpte lokalet, og derfor ble planene utsatt. Gleden var stor da hun kunne åpne sin nye butikk i Harstad i desember i fjor. - Til sammen er det seks ansatte på de to butikkene vi har her i byen. Jeg har merket at det er en litt dårlig plassering med tanke på parkering. Det er kanskje grunnen til at vi ikke har opplevd så stor pågang siden vi åpnet. Kjenner mange Hun forteller at de også tjener på et annet prosjekt som er tilknyttet bedriften. En gang i måneden reiser Tore Borck fra Salangen i Troms til Kirkenes i Finnmark med en tolv

meter lang matbuss. Kjøretøyet er lastet med matvarer fra Asiatisk Matsenter som han selger på veien. - Mannen min har en fast rute. Dette har blitt godt mottatt i Finnmark, sier hun og legger til: - Salangen er første stopp. Så går turen videre til blant annet Setermoen, Nordreisa, Alta, Honningsvåg, Karasjok og Kirkenes. Selv om hun har satset stort på bedriften, er det familien som er viktigst for Zita Borck. Hun har med tiden også fått ett barnebarn, og trives veldig godt i Harstad. - Jeg er glad for at jeg kom til Harstad på starten av 90-tallet. Nå kjenner jeg masse folk, og kunne ikke tenkt meg å bodd noen andre steder.

68 47 N

CMYK

Harstad i mitt hjerte

AUTORISERTE

CMYK

REGNSKAPSBYRÅER I HARSTAD Daglig leder Rune Tøllefsen

Terje Bårdlund - Beathe Karlsen Holtborg

Havnegata 4 – 3. etg. – Harstad Tlf. 77 00 35 50 – Faks 77 00 35 59 E-post: post@toco.as – www.okonor.no

Magnus gate 1 Tlf. 77 00 10 70 - Faks 77 00 10 79 E-post: post@okonomiconsult.no

bøndernes REGNSKAPSLAG

Strandgt. 22 Tlf. 77 00 20 90 – Faks 77 00 20 99 E-post: post@altipluss.no

Regnskapsføring • Regnskap • Lønn Fakturering • Økonomisk rådgivning

HARSTAD

En god støttespiller for landbruket!

Anita Einem - Adolf Ursin Britt-Anita Bergersen - Baard Olsen

Svein Olav Skommesvik (daglig leder)

Tordenskjoldsgt 2, 9403 Harstad • Tlf. 77 00 15 45 • Faks 77 00 15 44 • E-post: anita@brlharstad.no

Tordenskjoldsgate 2 Tlf. 77 00 15 45 - Faks 77 00 15 44 e-post: anita@brlharstad.no

VERDIER VEDTAS IKKE, DE SKAPES

Total- og delleverandør av administrative tjenester for alle typer virksomhet, herunder lag, foreninger og institusjoner. Storgt. 5 Tlf. 77 00 19 30 E-post: regnskapscentralen@rscn.no www.regnskap-nord.no

Odd Karlsen - Kjell Arne Kristiansen Line Torbjørnsen

68 47 N

Averdi er et komplett økonomihus med alle tjenester innenfor økonomi, regnskaps- og rådgivningstjenester. Daglig leder: Bjørn H. Berg

Kontakt oss i dag: Margr. Jørgensensvei 1 Tlf. 77 01 61 00 - Faks 77 01 61 01 E-post: harstad@averdi.no www.averdi.no

Rektor ved HiH, Bodil Olsvik.

Campus Harstad Tekst og foto: Øivind Arvola

UTDANNING – Det vil bety mye at Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet sin aktivitet vil foregå her i regionen, sier rektor Bodil Olsvik ved Høgskolen i Harstad. Det siste året har regjeringen mer eller mindre tvunget frem en sammenslåing av høyere utdanningsenheter, og styrene ved høgskolene i Harstad og Narvik har etter en prosess hver for seg begge valgt å se til Tromsø for fusjon. Rundt 3300 studenter og nesten 350 ansatte vil fra nyttår bli en del av universitetet, som i dag har 3000 ansatte og 12.500 studenter. Samlet blir dette Norges tredje største universitet. Fotavtrykk - Universitetet vil få et kraftig fotavtrykk her i regionen. Denne fusjonen er ikke en effektivisering av arbeidsplasser, men en styrking av institusjonene. Jeg regner sterkt med at Campus Harstad, som det sannsynligvis vil hete, kommer styrket ut av det i forhold til i dag. Vi ønsker å få et løft for regionen, og det må bli synlig i denne fusjonen, sier Olsvik. - Etableringen i Harstad og Narvik blir et bra tilskudd og en stor mulighet for universitetet, sier rektor Anne Husebekk ved UiT– Norges arktiske universitet. De tre institusjonene er midt i diskusjonen hvordan det skal organiseres. Målet er en forskning- og utdanningsinstitusjon

med høyere kvalitet, større robusthet og mer ekstern finansiering. Studieløp Fusjonen legger til rette for flere studier enn i dag ved campusene, og styrking av de som er der. - Studieprogrammene innen samme område vil kunne være like, uavhengig av lokasjon, sier Husebekk. Det blir mulig å ta både bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad som en del av studieløpet til sykepleie og til sosialfagene i Harstad. - Også økonomiutdanningene vil bli samkjørt, og her kan Harstad-miljøet bidra spesielt på regnskap, revisjon og logistikk. Sammen vil vi fremstå sterkere, og det blir mer variasjon og bredere studieløp alle steder, sier universitetsrektoren. Uavklart Narvik har fått løfter om et universitetsfakultet allerede. Campus Alta har Finnmarksfakultetet, med tre institutt; for sosialfag, for idrettsfag og for reiseliv og nordlige studier. Hva – og om noe kommer i Harstad, er foreløpig uklart. Men Harstad er i dag det eneste stedet som utdanner vernepleiere i nord, og Olsvik mener det er naturlig med fortsatt base i Harstad. For behovet innen helsesektoren for nye ansatte er stort. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser

at man har dekket det største behovet for ingeniører i løpet av 5-10 år. I 2030 er det andre felt som er betydelig viktigere: arbeidskraft innen helse og omsorg, skole/barnehager og økonomi/administrasjon. – Ser man på studieporteføljen til Høgskolen i Harstad i dag, er vi usedvanlig godt posisjonert i forhold til disse fremtidige behovene. Men vi er i dialog med samfunnet rundt, slik at studietilbudet som kommer blir i samsvar med regionens behov, både i offentlig sektor og privat næringsliv, slik at vi kan fortsatt vokse her i regionen. Påkoblet Harstad-rektoren er klar på at når hennes jobb forsvinner, så må den erstattes av en lokal ledelse med sterk tilknytning til ledelsen av universitetet. - Jeg tror det er helt nødvendig. Ellers vil det bli for stort å styre. Husebekk er enig. - Det er viktig at campusene er påkoblet og jobber tett på rektoratet, slik at alle har innflytelse over forskning og utdanning på de ulike campusene. - Vi må se på hele organiseringen. Det er klart at hele universitetet blir påvirket av de to fusjonene. Resultatet av fusjonene er gitt etter at regjeringen har gjort sine strukturvedtak, og de tre institusjonene må jobbe hardt sammen for å finne de beste løsningene, sier Husebekk.

68 47 N

CMYK

Fra neste år er Harstad universitetsby.

- Vi må stille egn - Det er bra at begge høyskolene havner samme sted. Men det er ikke optimalt. Tekst og foto: Frank R. Roksøy

CMYK

UTVIKLING Daglig leder Hallgren Gundersen i El-installatøren i Harstad er utålmodig på regionens vegne. I et intervju med Harstad Tidende for noen måneder siden, sa han at han mener tida er overmoden for at Narvik og Harstad med omlandskommuner slår seg sammen til ett rike. Ett av hans poenger var at vi bør jobbe fram et felles universitet, basert på Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Harstad og Norges Brannskole på Fjelldal. Bør ikke splittes - Samarbeidet mellom høyskolene i Harstad og Narvik er viktig og disse bør ikke splittes med at en samarbeider med Tromsø og den andre med Bodø, noe som vil være uheldig for fremtiden og samarbeidet skolene imellom, sa Gundersen. I dag er det klart at både Narvik og Harstad går til Tromsø, og blir en del av universitetet der. Hva synes Gundersen om det? - At de i det minste sitter med samme bord, gjør det lettere å samarbeide. Men det er ikke det beste for utviklinga i hålogalandsregionen. Vi som bor her må sette oss ned å ta en totalvurdering av situasjonen, og stille egne krav. Hvis ikke er jeg redd vi blir avspist med smuler. Vi kommer til å tape på alle områder, og vet du hvorfor? Fordi vi ikke er på de arenaene vi må være. Vi mangler både felles mål og en overordnet strategi. Lappeteppestrategien holder ikke i lengden, og vi kan heller ikke overlate til ”noen andre” å komme og rydde opp. Den jobben er vi nødt til å gjøre selv, sier Hallgren Gundersen og viser på kartet: Uante muligheter - Sett passerspissen her på flystripa på Evenes og dra sirkelen 10 mil ut i Hålogaland. Da vil du favne en tredjedel av Nord-Norges befolkning. Det gir uante muligheter, både for oss som bor her og for de mange næringsaktører som da vil vurdere å etablere seg her. Ifølge Gundersen bør dette gjøres:

68 47 N

• Vi bør jobbe fram et felles universitet, basert på Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Harstad og Norges Brannskole på Fjelldal. • Et etterutdanningssenter for hele Norge, etter brannskolemodellen, bør på plass. • D et samme bør et hurtigtog mellom Harstad og Narvik. Narvik får nå på plass jernbane med to spor, noe som er med på å øke kapasiteten på gods inn og ut av regionen. Dette sammen med at LKAB planlegger å etablere et jernverk i Narvik som kan bygges opp med gass i fra Snøhvit, er også en sak som må få sin rette plass. • Vi kan bygge ett felles regionssykehus der det fremste av medisinsk kompetanse er samlet. Et slikt sykehus vil i kraft av sin størrelse trekke til seg høyt kvalifisert personell. • P olitihøyskole til regionen, samt politihelikopter til Evenes. • Regionen må også jobbe for å få på plass statlige arbeidsplasser som normalt burde tilhøre i vår region, her kan Petroleumstilsynet være et eksempel. • Narvik har mistet mange høyteknologiske arbeidsplasser gjennom nedleggelse av REC, disse burde man kunne få kompensasjon for gjennom statlige tiltak/ ordninger. Mye av dette bør bli et resultat av forhandlinger med staten, som garantert vil strekke seg langt for å imøtekomme krav og ønsker dersom vi velger å gå for en storkommune, sier Gundersen. Må være til stede Hallgren Gundersen mener vi i større grad må være til stede der ting bestemmes. - Vi er ikke på de arenaene vi må være på for å ha innflytelse. Du reiser ikke på ferie uten en plan. Det samme gjelder i næringslivet og i politikken. - Hvordan skal vi arbeide for å få til en slik storkommune? - Her må noen med interesse og engasjement komme sammen, gjerne i samarbeid med næringsforeningene i regionen. Hovedsaken er at dette utvalget ikke blir for stort og tungrodd. Et slikt møte tror jeg

vil avstedkomme utrolig mye positivt, sier Gundersen som ikke har noe imot at dette blir en to-trinnsrakett der småkommunene rundt Harstad og Narvik først slår seg sammen, før man tar selve hovedfusjonen. - Det er helt greit, men vi må gjøre grep nå dersom vi ønsker å bli et naturlig nedslagsfelt for det som for tida skjer i nord. Her ligger alt til rette, til og med klimaet er på vår side. Nå må vi våge å tenke nytt og annerledes, sier Hallgren Gundersen. Fakta: Kommunereformen 18. juni 2014 fikk regjeringen flertall i Stortinget for sitt forslag til kommunereform. Det nye kommunekartet skal bli til gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene selv kan diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. I tilfeller hvor kommunene er enige har regjeringen myndighet til å vedta sammenslåing dersom det ikke medfører endring av fylkestilknytning for mer enn en kommune. Reformen varer frem til nasjonale vedtak er fattet, innen 1. januar 2018. Fakta: Kommune-Norge Norge er delt inn i 428 kommuner. Størst er Oslo med 623.966 innbyggere, mens Utsira i Rogaland med sine 209 innbyggere er Norges minste kommune. I areal er det Kautokeino kommune i Finnmark som er den største kommunen, med hele 9 708 kvadratkilometer. Kvitsøy kommune i Rogaland er den minste med sine 6 kvadratkilometer. I gjennomsnitt har en norsk kommune 11.802 innbyggere. Over halvparten av kommunene har færre enn 5000 innbyggere (tall per 1.1.2013).

CMYK

ne krav

68 47 N

40 CMYK

Opplev Festspillene i Nord-Norge - et musikalsk og visuelt hĂ¸ydepunkt under midnattsola. Se programmet pĂĽ www.festspillnn.no

Generalsponsor

68 47 N

Hovedsamarbeidspartner

Tilskuddspartnere

Jakten på lyset Flere utenlandske fotonettsteder har falt pladask for Bjørg-Elise Tuppens naturbilder fra regionen. Magasinet The Culture Trip har plukket ut harstadfotografen som en av ti norske fotografer du bør følge.

CMYK

Tekst: Øivind Arvola

68 47 N

42 CMYK

Arctic Giraffe

KUNSTNEREN – Det eksploderte da jeg la noen av bildene ut på nettstedet behance.net og ble fremhevet av redaktørene der. Det er litt av et nåløye, sier Bjørg-Elise Tuppen (39). Behance.net er Adobes eget nettsted for å la kunstnere, fotografer og designere vise frem sitt arbeid. Hennes arbeider er i grenselandet mellom alle tre. Men så er hun også utdannet fotograf og i ferd med å avslutte en bachelorgrad i grafisk design ved det engelske universitetet ved Hertfordshire gjennom harde nettstudier. Flyktig – Hun har en flyktig, poetisk stil sjelden sett i fotografi i dag, skriver theculturetrip.com om bildene hennes, og puttet henne på to-watchlista. - Jeg tror de liker naturbildene mine fordi de er minimalistiske og forenklet, i motsetning til mye av det som presenteres i dag. I utgangspunktet er de kanskje ordinære, men jeg jobber med stemningen – mye basert på

68 47 N

mine egne følelser og stemninger, sier BjørgElise. Overser Hun finner motivene rett utenfor stuedøra, og tror mange av oss kanskje ikke registrerer hvor vakkert det er rundt oss lenger. Vi er blitt så vant til det. - Jeg vurderte selv en stund på om jeg skulle legge ut naturbildene, men gjorde det til slutt – og det tok helt av. Nå har også norske magasiner oppdaget bildene hennes. Magasinet «New Type of Imprint», utgitt av reklamebyrået Anti, feirer det kreative Norge og distribueres over hele verden. Det siste nummeret har seks sider fra bildeserien «The Last Light» av Bjørg-Elise, der hun har fotografert fjellene som utgjør Harstads «Skyline» i det magiske lyset mens sola så vidt er under horisonten. Nerve -Det er klart det er artig at de liker arbeidene mine. Jeg følte at fotobiten gikk i dvale en periode. Men

jeg tok den opp igjen da jeg begynte med studiene, og det traff en nerve jeg ønsker å forfølge, sier Bjørg-Elise. Hun har alltid hatt en kunstnerisk nerve. Etter tegning, form og farge på Stangnes videregående skole søkte hun til kunst- og håndverkskole, men kom ikke inn. I stedet fulgte hun fotointeressen og tok utdannelse og jobbet som fotograf. Men hun har alltid jobbet med mange kunstneriske uttrykk. Utforskertrang - Arbeidet hennes spenner fra vakre malerier og detaljrike tegninger til surrealistiske digitale kollasjer, stemningsfulle foto, typografi, spennende grafiske arbeider og skulpturer. Hun blander de forskjellige kunstneriske utrykkene for å utforske og skape forskjellige stemninger, effekter og uttrykk, sa juryleder Stine Larsen da Bjørg-Elise fikk Per Spillings pris av Harstad Kunstforening i fjor.

Kontraster Hun medgir at utforskertrangen er noe av drivkraften til stadig å fornye seg og søke ny kunnskap. Etter en hjemmeværende periode med to barn fikk hun i 2012 lyst til å studere grafisk design. Eneste begrensning var at utgangspunktet måtte være Harstad. – Jeg og mannen min (Daniel Tuppen) ønske å bo i Harstad. Han har jobb her, og det er en fantastisk plass å bo, spesielt med barn. Det er lett tilgang til byens bekvemmeligheter og fantastisk natur utenfor dørene. Jeg tror det ville vært kjedelig å bodd et sted med samme klima og lys året rundt. For hun elsker kontrastene i naturen her nord, rundt midnattssolen, mørketiden og lyset som gradvis kommer tilbake. Studiene hun fant var nettstudier ved det britiske universitetet i Hertfordshire. - Jeg trodde jo at med små barn skulle jeg få bedre tid til studiene, men slik er det ikke, sier hun og ler. Men likevel har hun hatt tid til å gjennomføre studiene og samtidig gjort seg bemerket som kunstfotograf. Nå mangler bare fast jobb. - Ja, jeg må nok finne noe etter hvert, sier hun. Foreløpig lar hun bildene snakke for seg. Natures Monuments # 1

CMYK

The Last Light # 3

68 47 N

CMYK

Against All Odds

68 47 N

Consto ble startet i Tromsø i 2006. Vi er etablert i Kirkenes, Hammerfest, Tromsø, Harstad, Narvik, Bodø, Mo i Rana, Trondheim, Surnadal, Molde , Ålesund, Bergen, Kristiansand og Oslo.

Nord-Norges største byggentreprenør – og en betydelig aktør i nasjonal målestokk

Vi tilbyr prosjektutvikling – fra ide til ferdigstillelse Consto bygger sin strategi på å skape en grunnleggende tillit overfor våre kunder. «Vi holder det vi lover» er et gjennomgående motto hos alle våre medarbeidere. Våre kunder skal være trygg på at når avtalen er etablert, skal prosjektet gjennomføres som avtalt og på en forutsigbar måte. Vi har valgt å opparbeide særskilt kompetanse og kapasitet på prosjektutvikling. Det har gitt oss muligheten til å jobbe langsiktig sammen med større kunder på utvikling av prosjekter helt fra idéfasen til ferdig bygg.

Kontaktinformasjon for kontoret i Midtre Hålogaland: ﬁrmapost@consto.no • Tlf. 77 75 27 00 • Adr. Skoleveien 4, 9407 Harstad www.consto.no

68 47 N

CMYK

i Harstad

46 CMYK

68 47 N

I rett format Tekst og foto: Øivind Arvola

Gründer Hun tar en råsjans. Med firmalån og pant i bolig har Veronica siden sommeren jobbet med tre bøker som skal lanseres i år. Og det er bare starten. Utenfor Allfarvei forlag har tenkt å levere bøker fra Nord-Norge i mange år. Det blir bøker både for hode og kropp, med både alvor, humor og skråblikk. Bøker som fremsnakker folk i nord, men også bøker som er analytiske, kritiske og kanskje til og med provoserende. Den prisbelønte fotojournalisten er blitt forlegger, bedriftseier, redaktør og historieforteller. Formatert - Etter 23 år som fotograf og skribent for alle de store avishusene, flere magasiner og andre oppdragsgivere merket jeg mer og mer at begrensningen i formatet passet dårlig for et granskende og antropologisk menneske som meg. Jeg ønsker å se på saker fra flere sider og belyse det ordentlig. I de formatene jeg har jobbet med har ikke alltid det vært rom for det. Og slik jeg oppfatter mediebildet,

blir det enda mindre rom for det, sier Veronica. Reiser I sine år i de store mediehusene jobbet hun døgnet rundt, og vant priser i pressefotografenes konkurranse «Årets bilde» to år på rad, og ble plukket ut til prestisjetunge workshops. - Det kunne være jobbing opp mot 17 timer i døgnet. Det gjorde noe med meg, og jeg innså etter hvert at jeg ønsket å ha noe mer i livet enn bare jobb. Etter hvert som hun fikk flere frilansoppdrag som var utenfor landet, spilte det praktisk talt ingen rolle hvor hun bodde. Hun reiste som fotograf for Utenriksdepartementet og FN for å dokumentere utviklingen rundt HIV og Aids i Tanzania, som fotograf for TVaksjonen og for det Kongelige Norske Slott og kronprinsparet. Mot nord Den endelige beslutningen om å flytte hjem til Harstad ble tatt i 2006. Med Harstad som utgangspunkt reiste hun ut i verden på fotooppdrag.

Helt til hun fikk barn i 2009. Da ble aksjonsradiusen mindre, av egen vilje. Derfor ble vikarjobben som radioreporter i NRK Troms en ny dør som åpnet seg. Det var mens hun gjorde radiointervjuer at hun oppdaget at hun ikke savnet kameraet – men var mer opptatt av intervjuobjektet og historien. Det satte tankeprosessen i gang – skulle hun velge kameraet og radiomikrofonen som videre karrierevei, eller følge drømmen som historieformidler med eget forlag. Drømmen Etter å ha vært i permisjon med barn nummer to, tok hun avgjørelsen i sommer – hun skulle forfølge drømmen. Det siste året har hun studert praktisk prosjektledelse ved Høgskolen i Harstad, på deltid, ved siden av å lage bøker. - Alt jeg gjør er prosjektbasert, og dette studiet har vært viktig i

68 47 N

CMYK

Veronica Melå (41) går utenfor allfarvei når hun nå skal gi ut bøker med nordnorske stemmer, interesser og temaer. Hun har 17 utgivelser på ideblokka i sitt hjemmekontor nederst i Harstadgårdsbakken. Allerede i juni kommer første bok.

48 CMYK

prosessen med å finne veien videre. Dette gir meg verktøyene til å kunne kvalitetssikre og styre prosjekter godt. Jeg har begynt å se på meg selv som bedriftseier og utvikler. Planen er å gi ut fire bøker i året. I mange år. Utvikler Veronica er ute etter å fortelle gode historier fra Nord-Norge. - Målet er vel å være Nord-Norges svar på Kagge eller Nygård, sier hun med et smil. Hun satser på sakprosa, biografier og dokumentarutgivelser. Selv har hun vært med på flere bokutgivelser før, men ser nå for seg sin rolle mer som tilrettelegger. -Jeg er veldig åpen for andres innspill og manus. Kanskje det er noen journalister som har fått fyken og sitter svanger med bokideer som kan utvikles. Jeg har også flere idèer enn hva jeg kan klare å produsere selv. Derfor går jeg aktivt ut, finner akkurat den skribenten eller fotografen jeg har tro på, og så spør jeg ”vil du gjøre denne bokjobben for mitt forlag?” Stemmene Hun har laget seg noen dogmer hun ønsker å følge. Det kan oppsummeres med et ord: Nord.

68 47 N

- Jeg har tenkt mye på hvem er det som eier stemmene våre – hvem er det som forteller historiene om oss nordlendinger? Det er ikke alltid at vi kjenner oss igjen i historiene som fortelles. Jeg vil være med å definere det. Jeg setter spissen på passeren i nord, og så ser vi utover, herfra, med vår nordnorske verdensanskuelse. Det trenger ikke alltid å være hovedstaden som er verdens navle. Med mine 15 år i Oslo før jeg flyttet til Harstad tror jeg at jeg enda kan se landsdelen med et utenfra-blikk og stiller spørsmål som de som alltid har bodd her ikke stiller – eller ser. Også ønsker jeg å jobbe med og heie på gode folk. Og det finnes det mange av her nord. Dermed vil hun ha bidragsytere som er fra eller bor i nord. Verdiskapningen skal bli igjen her. -Når Utenfor Allfarvei forlag lager en bok, går 80% av utgiftene til skribenter, fotografer, designere og korrekturlesere her i nord. Sånn sett skaper forlaget grunnlag for arbeidsplasser, selv om forlaget ikke har noen flere ansatte enn meg. Selv har hun klokketro på at hun selv skal klare seg. Også ved hjelp av andre flinke folk.

- Jeg har alltid jobbet i redaksjoner der det er viktigere å løfte frem dyktige folk enn å stille seg selv i rampelyset. Sammen med dyktige nordlendinger, skal Utenfor Allfarvei forlag lage Norges fineste bøker. Og de skal handle om oss. Det er ganske herlig navlebeskuende å si det høyt; det skal handle om oss i nord!

Ekspertisen sitter i Harstad Denne lille dingsen, som inneholder scale-krystaller fra en brønn på et norsk oljefelt skaper nå arbeidsplasser her i byen.

Informasjonen Scale Protection leverer kan oljeselskapene benytte for å avgjøre om brønnene bør beskyttes med kjemikalier mot videre avleiring. Bedriften er alene om å kunne tilby denne type skreddersydde analyser knyttet til avleiring. Bedriften har også klart for første gangs bruk et instrument som skal installeres i oljebrønnene for å overvåke avleiring. Teknologien er trådløs og bruker en unik tracer-teknologi (sporstoffer). Verktøyet er utviklet og testet på verksted, og det jobbes målrettet får å på plass en avtale for første gangs verifikasjon i en brønn. - Vi jobber målrettet for å forbedre våre analysemetoder, slik at målingene blir mest mulig presise. Dette inkluderer å bygge opp en stor database. Et spennende arbeid som vi har stor tro på, forteller daglig leder Ole Magnar Drønen. Sporstoffene selskapet analyserer akkurat nå, kommer fra et oljefelt på norsk sokkel der saltavleiringer er et spesielt stort problem. For å forberede selskapet på den kommende vekstfasen, har Scale Protection nylig

gjennomført en utvidelse av aksjekapitalen, der eksisterende eiere og Harstad Skipsindustri har investert i selskapet. I tillegg er Scale Protection tildelt midler i det nye Akseleratorprogrammet som Innovasjon Norge prøver ut i Troms fylke. Gründer Ole Magnar Drønen hadde for noen år siden noen gode forretningsideer. Etter mye nitidig forskning, og drahjelp fra Kunnskapsparken Nord og Innovasjon Norge, begynner det å bli kjøtt på beina. Scale Protection har gått fra null til to heltidsansatte. De har fått sine første kunder. De har inntekter. Produktene fungerer. De har lokalisert en nisje – et behov i markedet. Ny kapital og nye kunder, deriblant det internasjonale selskapet Clariant, gir grunnlag for ansatte. I tillegg til daglig leder Ole Magnar Drønen, er Tamara Nedviga ansatt. Hun har lang erfaring fra laboratoriearbeid og bruk av analyseinstrument. - Jeg synes faktisk det er artig at vi kan gjøre denne typen jobber i Harstad. Dette viser at geografiterskelen kan overvinnes. Alt må ikke skje sørpå. Den store utfordringen er ikke å gjøre selve jobben. Men å dokumentere sin kompetanse, få gehør for gode løsninger, og komme seg inn på markedet, sier Drønen. I bakgrunnen kan man likevel høre lyn og torden fra uværet i petroleumsbransjen. Lav oljepris skaper usikkerhet om det meste. I Harstad har det vært stor nedgang i enkelte bedriftsmiljøer. Akkurat som i resten av landet.

- For oss er ikke lav oljepris nødvendigvis negativt. Ikke på kort sikt. Vårt nedslagsfelt er felt som allerede er i drift. - Hvorfor er det så vanskelig å finne betalingsvillige kunder? - Petroleum er en konservativ bransje. Det er vanskelig å nå fram med nye produkter. Velprøvde metoder blir prioritert. Det er alltid en viss risiko ved å gjøre helt nye ting i en brønn som er i drift. - Men når kostnadskontroll nå blir viktigere, gir det også muligheter. Våre produkter kan spare selskapene for store summer, sier Drønen. - Vi har bruk for at de større leverandørbedriftene innen oljesektoren etablerer seg i nord, også de som jobber innen brønn. Det vil også gi drahjelp for bedrifter som oss, sier Drønen. Hva så med Scale Protection og framtiden? - Ting har tatt lenger tid enn jeg kanskje hadde håpet og trodd da jeg begynte å jobbe med dette. Lenge har Scale Protection hatt gründer og dugnadspreget over seg. Vi ser nå så smått konturene av en etablert bedrift med spennende muligheter. Vår plattform, både på eiersiden og i produkteter vi kan tilby, kan gi innsparinger for oljeselskapene, noe som markedet etterspør i tider med lave priser. Parallelt med at vi smører oss med tålmodighet skal vi drive kontinuerlig forbedring av alt vi jobber med. Vi tror at hardt arbeid kombinert med innovative produkt vil gi fortsatt vekst, slutter Ole Magnar Drønen.

68 47 N

CMYK

GRÜNDER Slike kapsler ankommer helikopterbasen i Stavanger rett fra oljefeltet med jevne mellomrom. Under ett døgn senere analyseres innholdet ved bruk av et et avansert elektronmikroskop i Tore Hunds gate 7 i Harstad. Der holder firmaet Scale Protection til. Eksperter på å finne, analysere, og motvirke saltavleiringer (scale) i produksjonsbrønner. En prosess som kan spare oljeselskapene, det vil si kundene - for millioner av kroner.

Tekst og foto: Kjell Magne Angelsen

CMYK

Unger fra Byggeklossen barnehage på skirenn i Kilbotn. Foto: Børge Hoseth.

Destinasjon For tredje gang på sju år skal et stort nasjonalt skirenn arrangeres i Harstad. Flere skal det bli. Rennlederen tør drømme om større ringvirkninger enn alle andre. Tekst: Øyvind Askevold Kaarbø ARRANGEMENT Norgesmesterskapet i langrenn del 2 er tre dager med skirenn med verdensmestere i fleng etterfulgt av finalen i norgescupen for junior. Kilbotn stadion er arena de fire renndagene, 26.-30. mars. Det har den også vært i alle større renn i Harstad siden VM og OL-løypekonstruktør Hermod Bjørkestøl på slutten av 90-tallet saumfarte og kartla hver eneste sving, fordypning eller kneik i Kilbotn-marka. Gradvis er anlegget tilpasset og utbedret, og traseene er nå stemplet og godkjent med internasjonal standard av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Det gir muligheter, mener NM-rennleder Rune Tøllefsen, som ivrer etter å sette Harstad på et nasjonalt skikart, ja, kanskje et større kart enn som så. - Med NM del 2 rigger vi oss for framtiden. Forutsetningen er at vi lykkes og leverer et arrangement på høyt nivå, akkurat som vi gjorde 50

68 47 N

med norgescupen i 2009 og hovedlandsrennet i 2012, sier Tøllefsen. Han kunne tatt med nordnorsk mesterskap i 2005 i samme åndedrag. Klubbene IF Kilkameratene og Medkila Skilag samarbeider tett om store renn. En søknad om et nytt nordnorsk mesterskap i 2017 er ikke unaturlig. ¬- Vi forsøker å ha store renn i Harstad hvert andre eller tredje år. Etter NM del 2, tviler jeg på at noe stort blir arrangert før tidligst i 2017. Vi vet at Sør-Troms står for tur for NNM da. Det kan være naturlig å søke. Et framtidig junior-NM vil også være interessant med 800 løpere til start. Jeg kunne også tenkt meg at vi prøver å få skandinavisk cup, som aldri har vært arrangert i Nord-Norge, og som er nivået under verdenscup. Alle løypene i Kilbotn er godkjente for dette, sier Tøllefsen.

Rennlederen tør utvide horisonten ut over enkeltrenn og mesterskap. Disse kan være utstillingsvindu for noe større. - Tidligere dro vi ut for å lære av andre. Nå kommer folk til oss for å se hvordan vi lykkes. Harstad er blitt en bra skidestinasjon i nordnorsk perspektiv, og med tanke på klimaendringer kan landsdelen få en stadig større betydning for skiidrett i framtiden. Kanskje kan et NM alene gi 100 ekstra turister for å gå på ski, trene og bruke naturen. På sikt kan lag og nasjoner komme til oss for å gjøre sine forberedelser til sesong. Tøllefsen vil heller se på mulighetene i stedet for å tenke begrensninger. - Hva er Val di Fiemme uten skirenn? Og hva hadde Savalen vært uten ski og skøyter? Hvorfor skal ikke vi i Harstad få til en destinasjonsmarkedsføring som en fantastisk skiplass? Vi er for eksempel dobbel så stor som Davos, som er et skieldorado. Vi har FIS-

godkjente løyper for eliten, og vi har Folkeparken og Kvæfjordmarka som sammen med Kilbotn har milevis med oppkjørte traseer til enhver tid. Naturen i Harstad-området innbyr til både trening og øvrig skiturisme. Nå gjelder det å gjøre Kilbotn enda mer snøsikkert ved på sikt å få på plass et snøkanonanlegg. - Får vi sykkelrittet Arctic Race of Norway jevnlig, og større skirenn i Kilbotn likeså, blir vi møtt med at dette er noe Harstad er kjent for, sier Tøllefsen.

ARRANGØRER: Fra venstre: Medkila Skilagleder Jon Arne Torbergsen, rennleder Rune Tøllefsen og Kilkams skileder Geir Johansen.

CMYK

Ski-Harstad

Foreløpig har ingen gjort beregninger og fått fram tall på hva de store nasjonale skirennene betyr for Harstad. Etter hovedlandsrennet for tre år siden, meldte deler av næringslivet i Harstad om en omsetningsøkning på 25-40 prosent mesterskapsdagene, og hotellene fylles i en ellers stille tid. Arrangøren er ikke i tvil om at det skapes et positivt engasjement. Det kommer de ansvarlige klubbene å gjøre sitt for å videreføre. - Mesterskapene har en stor betydning for byen. Vi får disse arrangementene hyppig fordi Harstad er en god arrangørby med en høy stjerne i forbundet. Selv om klubbene hver for seg er små, utfyller vi hverandre og har i sum den nødvendige kompetansen. Den ivaretar vi ved å påta oss slike oppgaver med noen års mellomrom, sier Kilkams skileder Geir Johansen.

Fristil fellesstart under Norgescupen, arrangert i Kilbotn. Foto: Ivar Hjelvik.

68 47 N

52 CMYK

Om å snu hver stein.

Vi fant så mye mer enn olje. Det norske klimaet passer ikke for hvem som helst. Gjennom alle tider har det å forstå seg på naturen, vært forskjellen mellom de som har klart seg, og de som har måttet dra. I snart 40 år har våre geologer på kontoret i Harstad jobbet med å samle kunnskap om naturen. Det har vært en reise med mange motbakker, men vi har også sett nye leverandørbedrifter vokse fram, nettopp på grunn av kunnskap. Klimaet vårt er kanskje ikke for hvem som helst, men det har lært oss mye. Og det er denne lærdommen som har gjort oss nordmenn til verdensledende i å finne olje.

statoil.com/nord