Hospitalet no. 3 2009 by Haukeland University Hospital

HELSE BERGEN

Et tidsskrift for deg som jobber ved Haukeland universitetssjukehus

Haukeland universitetssjukehus

NR3 2009

De ørsmå kjempene s. 11 Digital hjerterytme

s. 3

Best på vaksinasjon

s. 14

Redaksjon

Vaksine –

ja eller nei?

Debatten rundt influensavaksinen går både i media og på vaktrommene på sykehuset. Vaksine er et viktig tema og det er flott at det snakkes om og infor meres om vaksiner. Det som er synd, er at noen stiller spørsmål ved om det overhodet har noen hensikt å vak sinere seg. Det betyr at vi har glemt de fantastiske fremskritt som folkehelsen har hatt takket være vaksiner. Millioner menneskeliv er spart takket være vak sinene. De fleste av oss som lever i dag kan ikke huske hvordan det var den gang foreldre levde i frykt for at nettopp deres barn skulle være den neste som fikk poliomyelitt, og med død eller alvorlige lammelser som resultat av sykdom men. Poliovaksinen stoppet smitte spredningen og sykdommen er så godt som utryddet. Det samme gjelder kopper og alvorlige komplikasjoner etter meslinger. Det som er nærmest oss i tid, er vaksinen som tidlig på 1990tallet stanset dødsfallene av en viss type infeksjonen blant småbarn i Norge, brått fra et år til det neste. Vi tar dette for gitt i dag. I debatten om ja eller nei til influensavaksine nå i høst, sier mange at de ikke vil vaksinere seg. De har ikke tro på vaksinen og de mener at kroppen har bedre av å gjennomgå en lett influensa enn å bli vaksinert. Det er ingen dokumentasjon på at kroppen har bedre av å bli immun gjennom å bli smittet enn å la seg vak sinere.

Det viktigste argumentet for å la seg vak sinere, er likevel hensynet til pasientene og egen familie og vennekrets. For selv om du har helse til å tåle den nye influensaen som er på vei, så vet du ingen ting om hvordan de du har i din nærhet reagerer på å bli smittet av influensaen. Det er i første rekke mennesker i de såkalte risikogruppene som er mest utsatt, det vil si de som allerede har alvorlige sykdommer eller er gravide. Men erfaringene fra land der influensaen har kommet tidligere enn hit til Norge, viser at det ikke bare er per soner i risikogruppene som dør, men at halvparten av dødsfallene rammer barn og friske, unge mennesker. Vi vet ikke hvem disse blir, men vi vet at vaksine kan forebygge dødsfallene. Å vaksinere seg er en frivillig sak. Men jeg vil sterkt henstille til alle ansatte i Helse Bergen om å takke ja til tilbudet om vaksine. Som helsepersonell har vi et spesielt samfunnsansvar for å begrense epidemien mest mulig. Si ja til vaksine – av hensyn til pasientene våre og av hensyn til alle de i vår familie og vennekrets som kan vise seg å ikke tåle å bli smittet av årets influensa.

Redaktør / journalist

Hilde S. Meling

Ole-Chr. Amundsen

Journalist

Grafisk / foto

Anette Hellstrøm

Mona Høgli

Journalist

Ansvarlig redaktør

Vi i redaksjonen håper du er fornøyd med Hospitalet. Men for at vi skal kunne lage et godt internblad, er vi avhengig av å få vite hva dere lesere synes. Send ros og ris og tips til gode saker til info@helse-bergen.no eller som brev til Kommunikasjonsavdelingen. God lesning!

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Mona Høgli Redaktør: Linda Hilland Redaksjon: Hilde Sander Meling, Anette Hellstrøm, Linda Hilland og Ole-Christian Amundsen. E-post: info@helse-bergen.no Telefon: 55976000 Grafisk design: Ole-Christian Amundsen Annonsesalg: Cox Bergen Trykk: Grafisk formidling Opplag: 7.000

Administrerende direktør Stener Kvinnsland

Linda Hilland

Teknologi

Hjerterytme i cyberspace Tekst: Linda Hilland Foto: Ole-Christian Amundsen

Ved hjelp av en hjemmemonitor slipper pasienter med hjertestartere og pacemakere 책 komme til kontroll p책 Haukeland. Den kan de ta hjemme i sin egen stue.

– Den fungerer egentlig som en liten mobiltelefon, sier Steinar Søvik (25). Han sitter i sofaen hjemme i sin egen stue på Minde. På høyre side av brystkassen ligger en grå liten boks. Steinar trykker på en knapp og kobler opp. Ti minutter senere kan overlege Gaute Vollan sette seg foran datamaskinen på kontoret og analysere Steinars hjerterytme på en nettside. – Dette er et stort fremskritt innen hjerte medisin, sier professor Svein Færestrand ved Hjerteavdelingen. Han er leder for pacemaker-, ICD (hjertestarter)- og hjerte sviktbehandlingen ved sykehuset og leder for pilotstudien som startet ifjor. Haukeland først ut Og mye har skjedd på vel ett år. Så mange som 191 pasienter med hjertestartere benytter seg nå av det in ternettbaserte systemet CareLink. Haukeland uni versitetssykehus var det første sykehuset i landet som tok CareLink i bruk, siden har flere kommet etter.

”

til en server i London. Via en internettside, kan overlege Gaute Vollan logge seg inn og lese av dataene fra Steinars hjertestarter. Vollan kan kontrollere hjertestarterens tekniske funksjoner. For eks empel om batterispenningen er høy nok og at ledningene er i orden. Men det viktigste er å sjekke om Steinar har hatt hjerterytmeforstyrrelser med urytmiske hjerteslag, og om dette har vært så alvorlig at hjerte starteren har måttet gi et elektrisk støt til hjertet hans. – Dersom alt er ok, sender jeg en tekst melding til Steinar der han får vite at alt står bra til. Men dersom det er noe galt, ringer jeg han og ber han komme inn til kontroll, forteller Vollan.

Et stort fremskritt innen hjertemedisin.

Men tilbake til hjertepasienten vår Steinar. For ett år siden, midt på natten, ”døde” plutselig Steinar på grunn av det som vis te seg å være en syk hjertemuskel. Rask livreddende førstehjelp av kjæresten og innsatsen fra besluttsomme ambulanse arbeidere reddet 25-åringen. Som ”plutse lig død overlever” ble Steinar kjølt ned og lagt i koma for å redusere risikoen for hjerneskade. Steinar kom fra det uten skader og fikk operert inn hjertestarter (ICD). Han er nå i fullt arbeid. Sjekker teknikk og hjerterytme – Det er veldig enkelt, forklarer Steinar mens han tar frem en liten monitorboks som han kan ta med seg overalt. Inne i boksen ligger en flat antenne som han legger over hjertestarteren utenpå klærne. Så leser boksen dataene, og overfører de

Tidsbesparerende CareLink er svært tids

besparende for pasienter som har lang vei til sykehuset. De kan ta kontrollen selv hjemme, og slipper å reise til Haukeland så ofte som før. – Tenk deg for en revolusjon dette er for en 75 år gammel pasient fra for eksempel Øvre-Årdal. Tidligere har denne konkrete pasienten brukt en hel dag for å komme hit i drosje og bli kontrollert. Nå kan pasienten bare koble seg opp hjemmefra og sende hjerterytmen til oss via internett, sier Volland.

Når noe kjennes uvanlig, kan Steinar koble seg opp hjemme. – Det gir meg en ekstra trygghet, sier 25-åringen. Foto: Linda Hilland

Teknologi

Overlege Gaute Vollan kan se om Steinar har hatt hjerterytmeforstyrrelser med urytmiske hjerteslag.

Steinar Søvik legger monitoren på brystkassen mens overlege Gaute Vollan henter opp nettsidene hvor han kan se på hjerterytmen til Steinar. I bak grunnen professor Svein Færestrand. Undersøkelser med CareLink fra Finland viser at pasientene sparer betydelig reise tid, sykehuset bruke mindre penger på pasienttransport, men også legene sparer tid i sin hverdag med dette systemet. – Når jeg har ledig tid, ser jeg på de over førte rutineavlesningene fra ICD pasi entene. Jeg bruker da gjerne et kvarter mot at pasienten kommer hit hvor jeg ville ha brukt fra en halvtime til en time på samme kontrollen, sier Vollan.

”

Færestrand påpeker at pasienten likevel ikke mister alle sine kontroller. En gang i året må de inn for en sjekk av ICD og samtale med lege. Sender EKG CareLink kan også programmeres til å sende nødvendig informasjon når pasi enten ligger og sover. Dette skjer auto matisk og trådløst fra de nyeste hjerte startermodellene. Dersom pasienten har et anfall med hjerterytmeforstyrrelse, vil hjertestarteren automatisk sende informasjon til syke huset inkludert et EKG som viser rytme forstyrrelsen og nøyaktig tidspunkt for denne, sier Færestrand.

Monitoren gir meg ekstra trygghet.

Ekstra trygghet Men føles dette trygt? At en sitter hjemme og sender hjertesignaler via en server i London? – Hjemmemonitoren gir både min kjæreste og meg ekstra trygghet. Dersom jeg merker noe uvanlig eller føler ubehag, kan jeg når som helst ta en kontroll og sende via internett, sier Steinar.

Forhindre innleggelse Han forteller at Care Link også kan brukes til å varsle om hjertesvikt pasienter får for mye væske i kroppen. Væske i lungene gjør pasientene tungpustet. Dersom dette skjer, vil alarmen i ICD’en gå og data bli overført til Haukeland. Legen kan ta kontakt med pasienten for å høre hvordan det går. Ofte kan væske mengden i lungene øke før pasienten blir tungpustet.

dosen med vanndrivende medisin. Uten alarmen ville en ikke fått varsel om for verring av hjertesvikten som kan føre til at pasienten må innlegges . CareLink kan altså diagnostisere forverring av hjertsvikt og spare pasienten for både legebesøk og sykehusinnleggelse. – Dette er fantastisk utnyttelse av avan sert informasjonsteknologi, sier Færestrand.

Fakta

CareLink

• CareLink kan tilbys alle pasienter med pacemaker og hjertestarter av merket Medtronic, men de som har de eldste typene kan ikke benytte seg av dette systemet. • CareLink er et internettbasert system for å hjelpe pasienter og leger til å overvåke kroniske hjertelidelser hvor hjertestartere (ICD) er implantert hos en pasient • Systemet gjør behandlende lege i stand til å motta og analysere pasientens data om hjertetilstanden via internett • Systemet kan forhåndsprogrammeres slik at dataene fra pasienten kan sendes automatisk på angitt klokkeslett og dato og hvis pasienten har hatt rytmeforstyrrelser.

– Da kan vi ringe pasienten og be han øke

Dekker til

operasjon

Mitt yrke

Mitt yrke: Operasjonssykepleier Anita Hatland Simonsen teller aldri bestikket hjemme. Men når hun dekker til operasjon på jobben teller hun alt. To ganger.

Tekst og foto: Linda Hilland

Det klassiske sitatet ”skalpell søster” er definitivt ikke dekkende for den jobben operasjonssykepleier Anita gjør i løpet av en arbeidsdag. – Vi blir omtalt som pasientens hygiene venn. Etter noen timer sammen med meg vil du nok skjønne hvorfor, sier operasjonssykepleier Anita ved operasjonsenheten, gynekologisk sek sjon, Kvinneklinikken. Hun tar på seg munnbind. Stikker slanke hender under rennende vann. Hun gnikker armene med såpe helt opp til albuen. Deretter skraper hun under hver negl med en hvit liten plastkniv. Plutselig høres høy piping i korridoren. To opera sjonssykepleiere snur seg og løper mot utgangen. – Hastekeisersnitt. Har du vakt, må du løpe uansett, for klarer Anita mens hun tørker hendene sine nøye og tar på seg tynne operasjons hansker størrelse 6½.

”

operasjonssykepleier. Operasjonen er en fisteloperasjon der målet er å tette igjen en unormal åpning mellom vagina og urinvei. – Jeg har ansvaret for det som er i den sterile sonen under operasjonen, mens Aud Karin går mer ”løs” og skal serve hele operasjonsteamet. Derfor kaller vi henne ”løsgjenger”, forklarer Anita. Ved neste operasjon bytter de roller. Forsiktig pakker Anita ut utstyr fra små stålcontainere. En tynn brun stripe på containeren signaliserer at utstyret er sterilisert. – Den viktigste oppgaven min er å sjekke at alt medisinsk utstyr og instrumenter er komplette og korrekt til denne typen operasjon. Dessuten skal jeg se til at hygieniske prinsipper overholdes, for klarer Anita. Pinsetter, sakser, tenger, nåleholdere, knivskaft, sonder, røde gummipakninger, kompresser med røntgentråd. Alt skal telles både før selve kirurgien starter og før operasjonsfeltet lukkes. – Den store skrekken er å glemme noe igjen inne i pasienten. Det kan være kompresser eller instrumenter. Derfor er vi ekstremt nøye med å telle. Og vi har gode kontrollrutiner for å unngå at det skjer. Jeg har heldigvis ikke opplevd dette gjennom mine 20 år som opera sjonssykepleier. I dag er det kirurg Torvid Kiserud som skal operere. Anita henter frem hans per sonlige instrumenter. Ikke alle kirurger har det. – Kiserud er landets beste på denne typen operasjoner, påpeker Anita før hun teller videre. Konsentrert og systematisk.

Har du vakt, må du løpe uansett.

Det er mandag morgen og klokken har så vidt passert åtte. Med en kjapp hoftemanøver trykker Anita på dørknappen til operasjonsstue 3. De oransje dørene åpner seg og Anita går inn. Tar på seg hvite plasthansker størrelse åtte. Deretter lyseblå steril frakk. Pasienten ligger allerede på operasjons bordet. Hun har Anita hilst på i forkant. På hver operasjon er det alltid to operasjonssykepleiere som jobber sammen. I dag begynner Anita som operasjons sykepleier i steril assistanse, mens Aud Karin Vatne er såkalt koordinerende

Prosedyrene har hun i hodet. – Kiserud bruker denne krumme saksen her. Ta også med en sonde. Pasienten har fått bedøvelse av anestesi legen. Koordinerende sykepleier Aud Karin vasker og desinfiserer området der pasienten skal opereres. – Hun lager et sterilt felt, forklarer Anita mens hun pakker operasjonsområdet inn i en lyseblå steril presenning. Aud Karin har også ansvaret for at pasi enten skal føle seg trygg. – Det er som regel pasientens første operasjon, mens vi har vært med på flere tusen. Det må likevel ikke bli noen rutinejobb for oss. Pasienten føler seg naturlig nok usikker og sårbar. Derfor må vi se og lytte til pasienten, samtidig som vi gjør henne trygg gjennom våre hand linger. Derfor forteller vi pasienten hva vi gjør og hvorfor, sier Anita. Koordinerende sykepleier har også ansvar for hvordan pasienten skal ligge på operasjonsbordet slik at kirurgen får et godt utgangspunkt. Hun må også passe på at pasientens hud og nerver ikke skades på grunn av trykk og strekk. Etter en halv time med forberedelser går døren opp, og inn kommer kirurg Kise rud. Han setter seg foran pasienten med Anita tett ved sin høyre side. Hun kjenner operasjonsprosedyren, og må hele tiden følge med i det kirurgiske feltet for å være i forkant med å vite hvilket utstyr som skal brukes. Dette er særlig viktig dersom det oppstår situasjoner der øye blikkelig hjelp kreves. Hun gir Kiserud kniven og smiler bak munnbindet. – Skalpell søster, kan man vel si nå. Men som du ser, så gjør opera sjonssykepleierne ganske mye mer enn det.

Et grønt laken fungerer som duk på et stålbord. Anita dekker opp til operasjon.

- litt mer enn et vanlig apotek s (AUKELAND 3YKEHUSAPOTEK HAR ET BREDT UTVALG AV LEGEMIDLER OG PRODUSERER LEGEMIDLER SOM IKKE KAN SKAFFES på annen måte. s 6I KLARGJ R RESEPTEN DIN MENS DU VENTER OG GIR DEG INFORMASJON RÍD OG VEILEDNING OM LEGEMIDLER OG LEGEMIDDELBRUK s (OS OSS KAN DU OGSÍ FÍ KJ PT DET DU TRENGER AV HUDPLEIE OG HYGIENEARTIKLER I TILLEGG TIL ANDRE APOTEKVARER SYKEPLEIEARTIKLER ERN RING VITAMINER OG KOSTTILSKUDD 6I HAR TIL ENHVER TID TILBUD PÍ EN REKKE PRODUKTER

Kom gjerne innom oss før du reiser hjem fra sykehuset!

FREMMER HELSE OG LIVSKVALITET

(AUKELAND 3YKEHUSAPOTEK l NNER DU I FOAJEEN I 3ENTRALBLOKKEN 6ÍRE ÍPNINGSTIDER -ANDAG FREDAG L RDAG 4ELEFON 4ELEFAKS % POST bergen@apotekene-vest.no

Frivillighet

år med omsorg i en kopp kaffe

Det er i år 25 år siden Odd Fellow Ordenen startet sitt humanitære arbeid for kreftpasienter på Haukeland. Tekst og foto: Anette Hellstrøm

– Vi gir oss ikke, og satser på 25 nye år, forteller styreleder Arne Rogde. Odd Fellow Sam Prosjekt, som ble stiftet 15. september 1984, er et samarbeid mellom Odd Fellow Ordenen og Kreftavdelingen på Haukeland. Målet bak det humanitære arbeidet er å bidra til å ta vare på pasientgruppens trivsel og velferd gjennom ulike tiltak på Kreftavdelingen. Prosjektet tildeler også midler til andre avdelinger i Helse Bergen som behandler kreft pasienter. Ved siden av materielle gaver og økonomiske støtte, er Odd Fellow Ordenen sitt arbeid kanskje mest kjent igjennom matserveringen.

”

kun fire kvadratmeter til rådighet, men tidligere i år fikk de tildelt nytt lokale. – Her har vi kjøkken, lagerrom, garderobe og toalett samlet på 16 kvadratmeter, forteller Solveig Straume fornøyd mens hun smører brødskiver med brunost, og passer på at tevannet er satt på. Hun er en av totalt 90 pensjonister, både kvinner og menn, som aktivt deltar i prosjektets rullerende vaktordning. Kaffe? Te? I atriet utenfor kjøkkenet samles flere kreftpasienter, noen alene og noen sammen med sine pårøren de, for å få seg en matbit, og hvis de selv ønsker det noen å snakke med. – Vil du ha kaffe eller te?, spør en smilende Anne Grethe Håland mens hun finner frem plastkopper fra serve ringsvognen. I tillegg til mat og drikke er hun ikke i tvil om hva som er den siste ingrediensen bak prosjektets suksess: – Vi har tid til å lytte. For mange pasienter blir ventetiden lang, og da kan det hjelpe å ha noen å snakke med. Det ligger mye omsorg i litt mat og en kopp kaffe.

Vi har tid til å lytte.

Ost, leverpostei og fårepølse Nesten 10 liter kaffe traktes, og i under kant av 150 brødskiver med ost, lever postei og fårepølse smøres hver dag i Parkbygget. Da matserveringen startet opp i 1987 hadde de frivillige i ordenen

– Enestående tilbud Den uformelle stemningen er til stor glede for pasienter, og pårørende, og det mangler ikke på positive tilbake meldinger: – Jeg ble veldig overrasket første gang jeg kom opp hit for behandling. Da var jeg langt nede og hadde egentlig nok med meg selv, men så kom det en blid sjel bort og serverte meg en brødskive og noen oppmuntrende ord – så nå kommer jeg innom hver gang, forteller en av de kreftsyke pasientene som er inne for behandling. – Dette er et enestående tilbud! Jeg får ikke fullrost det nok, tilføyer sidemannen. I anledning jubileet delte Odd Fellow Sam Prosjekt ut 50 000 kr til Medi sinsk Høyteknologisk Forskningsfond. Pengene går til da Vinci-roboten som blant annet reduserer behandlingstid og minsker postoperative smerter for pasienter med prostata-, underlivs-, urinblære- og rektumkreft.

t d o G ! t e b b jo

Kjenner du en

hverdagshelt? En som gir litt ekstra av seg selv til glede for Âpasienter eller Âkolleger? I hvert nummer av Hospitalet gir vi â&#x20AC;?Godt jobbet!â&#x20AC;?prisen til en Âansatt i Helse Bergen. Prisen bestĂĽr av diplom til ĂĽ henge pĂĽ Âveggen, bilde i Hospitalet og et eksemplar av de svĂŚrt ekskluÂsive â&#x20AC;?Godt jobbet!â&#x20AC;?-krusene! Kandidater til â&#x20AC;?Godt jobbet!â&#x20AC;? Âsendes til info@helse-bergen. no. Vi trenger navn, Âavdeling og selvsagt en god begrunnelse for hvorfor akkurat denne ÂmedÂ arbeideren fortjener â&#x20AC;?Godt jobbet!â&#x20AC;?-prisen.

Karina Wallem

Hjelpepleier, Lungeavdelingen post 3

Ut ĂĽ reise?

Hverdagshelt i 40 ĂĽr. PĂĽ lunge post 3 er vi sĂĽ heldige ĂĽ ha en ekte hverdagshelt, som vi synes fortjener Godt jobbet-prisen.

Ta kontakt med oss pĂĽ Hurtigruteterminalen

9. oktober har hjelpepleier Karina Wallem jobbet 40 trofaste ĂĽr ved Lungeavdelingen. Med sin vĂŚremĂĽte ivaretar og bryr hun seg om pasienter og personalet pĂĽ sjeldent vis. Det er alltid trygt ĂĽ dele vakt med en som har en sĂĽ unik og lang erfaring. Hun er arbeidsom og aldri borte fra arbeidet. I tillegg har hun i en ĂĽrrekke pantet alle flaskene som hoper seg opp pĂĽ en stor avdeling etter arbeidstid. Slik har vi hatt mulighet til ĂĽ samle penger til gode formĂĽl.

Telefon: 55 54 36 30

E-post: bgo@viatravel.no !

Hun er en som alltid tar seg tid til ĂĽ lytte og som stĂ¸tter og oppmuntrer oss i en travel hverdag. Vi vet at det er mange med oss som er enig i at Karina gjĂ¸r Lungeavdelingen til et bedre sted ĂĽ vĂŚre. Mvh alle pĂĽ lunge 3.

BesĂ¸ksadresse: NĂ¸stegaten 30, 5010 Bergen

Barn

De for tidlig fødtes

talerør

Tekst: Anette Hellstrøm Foto: Ole-Christian Amundsen

Ved første øyekast kan de ørsmå miraklene virke hjelpeløse, men sannheten er at de kommuniserer med oss hele tiden. Vi må bare lære oss å tolke signalene.

– Han er liten, men han er her, under streker spesialsykepleier ved Barne klinikken, Bente Johanne Vederhus. Omringet av tre kuvøser, vasker hun hendene med omhu. Klokken er nærmere ni, og det gjøres klart for morgenstell på nyfødtavdelingen. Ingen pingle Kristoffer var i magen til mamma i bare litt over seks måneder før han ville ut. Fostervann og navlestreng er nå byttet ut med smokk, lue, teppe og slanger. Den lille knerten, som veide under 800 gram da han så dagens lys, er ikke større enn at han akkurat fyller to voksne håndflater. Han er under kontinuerlig oppsyn av både mennesker og elektronikk, og den eneste kontakten han har med omverdenen skjer igjennom fire hull i kuvøsen. Der ligger han, i 34 grader med 70 prosent luft fuktighet, og venter på å bli stor. ”Stakkars liten” tenker du kanskje – mens du lar øynene dine gli over bildene av det som ligner verdens minste lilletå. Størrelse til tross, han skal ikke under vurderes. Det er ingen pingle som venter på at lungene, musklene og hjernen skal få vokse seg ferdig. Kristoffer er en tøffing som vet hvordan han skal gi beskjed til de som er rundt ham. Han har et språk. Han forteller hvordan han har det, hva han liker, hva han ikke liker, og hva han trenger for å vokse seg stor. Det eneste han trenger er noen som kan lytte til signalene han gir. Senskader I Norge fødes det hvert år omtrent 4 000 barn for tidlig, det vil si mer enn tre uker før termin. Til tross for at overlevelsesratene er gode, har disse barna en høyere risiko enn barn født til termin for å få senskader. Alvorlige hjerneskader, angst, cerebral parese, konsentrasjons- og at ferdsproblemer er bare noen av problemstillingene som kan prege livene til for tidlig fødte barn. Forskning viser at den behandlingen som skjer i svangerskapet, under fødselen og av premature barn i nyfødtperioden, er av stor betydning for å unngå kroniske følge tilstander.

”

Morgenstell: Mona Troland (t.v) og Bente Johanne Vederhus sørger for bleieskift. Individuell behandling Det er gått tre dager siden Kristoffer an kom den mekaniske livmoren. Her skal han bo en god stund fremover. Han vet ennå lite om hva som skjer rundt ham, men alt er lagt til rette for at opplevelsen skal være så behagelig som mulig for den lille kroppen.

Han er liten, men han er her.

I dempet belysning og minimalt med støy får han tilførsel av oksygen, næring og medisiner. Den gule luen stikker så vidt opp, og ser man godt etter skimter man to trøtte øyne under teppet. Pusten er stødig, men ujevn. Inn i gjennom hullene i kuvøsen kommer fire hender. To av dem legger seg forsiktig rundt hodet og kroppen til Kristoffer, mens de to andre arbeider med stellet. Hendene tilhører Mona Troland og Bente Johanne

ederhus. Bleien skal av, og ny skal på. V Laken og teppe skal skiftes, og ansiktet skal vaskes. Hjerterytmen til Kristoffer øker. Han er skeptisk til besøket. De uferdige lungene fylles med luft, og ut kommer gråten. Stressreduserende tiltak Ved nyfødtavdelingen på Haukeland benytter man seg av NIDCAP-metoden (Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program). Her står stressreduserende tiltak og barnets indi viduelle behov i fokus. Forskning viser at denne måten å pleie premature barn på kan føre til raskere vektøkning, tidligere utskrivelse fra sykehuset og bedre gene rell funksjon de første årene. NIDCAP er med andre ord et omsorgsprogram som er utviklet for å tilpasse miljøet og pleien rundt hvert enkelt for tidlig født barn. – Det handler om dempet belysning, rolige

Barn nets talerør. Og gjennom NIDCAP sin observasjonsteknikk kan vi lære oss til å tolke disse signalene, sier hun.

”

Pulsen til Kristoffer normaliserer seg i det de sterile hendene forlater åstedet. Han finner igjen tilbake til smokken, og gråten stil ner. Øyelokkene er tunge. Fargen på huden i ansik tet nærmer seg rosa, etter å ha vært illrød da den nye bleien skulle på. Om han tenker noe i det øynene glir igjen er det ingen som vet, men det er lett å se at han har funnet drømme land.

Det handler om umodne, men kompetente barn som må tas på alvor.

Familien i sentrum Å få et for tidlig født barn er som regel en uventet og ofte skremmende hendelse. Barnelege og forskningskoordinator Trond Markestad, be skriver nok situasjonen best: – Foreldrene blir kastet inn i en ukjent verden med høyintensiv medisin der det altfor lille barnet for svinner i en skog av teknisk utstyr.

For at foreldrene skal bli så trygge som mulig i sin omsorgsutøvelse av barnet, er en av helsepersonellets viktigste opp gaver å lære dem barnets språk. – NIDCAP er en familiesentrert metode som betyr at foreldrene deltar aktivt i stellet og omsorgen for barnet. Dette gir gode utviklingsmuligheter for barnet, samtidig som samspillet mellom foreldre og barn også blir bedre, sier Vederhus.

Fakta

NIDCAP

• NIDCAP er i all hovedsak et omsorgsprogram med atferdsobservasjon som hovedelement. • Programmet er utviklet for å tilpasse miljøet og pleien rundt hvert enkelt for tidlig født barn.

omgivelser, og et leie som formes som et lite rede i kuvøsen, forklarer Vederhus, før hun fortsetter: – Sterkt lys, støy, lukter, for mye berøring og synsinntrykk kan forårsake unødige stressreaksjoner og ubehag hos barnet. Vi prøver derfor ikke å forstyrre oftere eller lenger enn vi må, og vi prøver å hele tiden ta hensyn til barnets individuelle døgn rytme. Lære andre å observere Vederhus ble ferdig utdannet NIDCAPobservatør i 2007. Hun er en av to serti fiserte observatører på avdelingen. Deres oppgave fremover vil være å lære andre å benytte seg av atferdsobservasjoner. Dette skal brukes i arbeidet videre for å enda bedre kunne tilpasse den individu elle behandlingen av premature barn. – Det handler om umodne, men kompe tente barn som må tas på alvor. Åndedrett, farge, sirkulasjon, fordøyelse, bevegelser, oppmerksomhet og våkenhetsgrad spil ler inn. Atferden blir med andre ord bar

Mekanisk livmor: Med dempet belysning og tilpassede forhold får Kristoffer tid til å utvikle seg ferdig. Quiltteppene er gaver fra Arna, Bergen og Årdal Quiltelag. 13

På vaksinetoppen – Jeg liker ikke sprøyter, men det er verre å bli syk, sier sykepleier Hege Cecilie Sørby til kollega Marianne Sævik. De jobber på Medisin 5 vest, posten der nesten alle velger å vaksinere seg mot influensa.

7 14

på Sentralblokken 1. Skal du vaksinere deg i høst? 2. Hvorfor / hvorfor ikke?

Tekst: Linda Hilland Foto: Øyvind Blom

Ved Haukeland er det bare er 15 til 20 prosent av de ansatte som vaksinerer seg mot sesonginfluensa. Medisin 5 vest kan skilte med en prosentandel på 85. Hvorfor det? – Først og fremst tror jeg ansatte på posten skjønner hvor syk en pasient kan bli av influensa. Vi har mange risiko pasienter med svekket immunforsvar innlagt her på posten. Jeg mener det er svært dumt om ansatte som har kontakt med risikogruppene selv skulle stå for smittespredning, sier avdelingssykepleier Beathe Haaland. Hun har problemer med å forstå de som mener kroppen har godt av å gå igjennom en influensa. – Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon for dette. Jeg synes det

Espen Andre Edvardsen (20), portør 1) Ja, jeg skal vaksinere meg både for sesonginfluensa og svineinfluensa. 2) Først og fremst fordi det for oss er gratis, men også fordi jeg ikke ønsker å smitte andre.

TEMA

Influensa sykefravær i forhold til influensa de siste er et ganske egoistisk argument. Vi som årene, men ellers er vel sykefraværet vårt jobber på sykehuset bør tenke på kollektiv som normalt. beskyttelse. For å hindre smittespredning blant de som tåler minst, må vi alle stille Hege Cecilie Sørby jobber opp. Vi bør stå i front for sykepleier på posten. å få andre deler av befolk Å vaksinere som Hvert år stålsetter hun seg ningen til å vaksinere seg, til vaksinasjonen. sier hun. seg er – Jeg får hjertebank og svet Haaland har de siste årene frivillig. teperler i pannen. Jeg hater vært en av de første som det, men jeg synes det er så vaksinerer seg på posten pass viktig at jeg gjør det likevel, sier Sørby for å gå foran med et godt eksempel. Det som ikke er i tvil om at hun skal vaksinere akter hun å gjøre i forhold til vaksinasjon seg mot svineinfluensa i høst. mot svineinfluensa også. – Studier viser at dersom helsepersonell vaksinerer seg beskytter det også pasi – Å vaksinere seg er selvfølgelig frivillig, entene, påpeker Marianne Sævik. men vi har snakket mye om det her på – Helsepersonell har dessuten svært få posten og jeg har inntrykk av at de fleste frynsegoder. Influensavaksinen er defini synes det er både viktig og riktig å gjøre. tivt et frynsegode, sier Haaland. Alle på posten får spørsmål om de vil vaksinere seg, og vi respekterer et nei for et nei. Men jeg mener det må være et vel begrunnet og gjennomtenkt nei. Sekretær Nina Karlsson er en av de få på posten som ikke vaksinerer seg, selv om hun har pasientkontakt. – Jeg har aldri hatt influensa. Dessuten – Jeg håper vi klarer å snu trenden slik at så føler jeg meg for ung til å ta vaksinen. Jeg mange som halvparten av de sykehusansatte har også hørt om flere som har blitt syk av vaksinerer seg mot svineinfluensa, sier overlege ved Senter for smittevern, Per Espen Akselve vaksinen, sier hun.

”

Fakta

Vaksine mot svineinfluensa

• Det europeiske legemiddelverket (EMEA) har nå anbefalt at vaksinen Pandemrix godkjennes, og i løpet av et par uker vil den trolig også bli godkjent av Statens legemiddelverk. Dermed kan en starte vaksinasjon. • Alle nordmenn vil få tilbud om vaksinen mot influensa A (H1N1) i løpet av høsten og vinteren, men de første dosene går til risikogruppene og visse grupper helsepersonell. • Godkjenningen er basert på at det gis to doser, hver på 0,5 ml med minst tre ukes mellomrom.

Kilde: Legemiddelverket

Håper halvparten vaksinerer seg selsen (bildet).

En annen årsak til at Medisin 5 vest er så flinke til å vaksinere seg, kan være god tilgang på personer som kan sette vaksi nen. – Vi setter vaksinen på hverandre, dag eller natt. Dette fungerer veldig fint, sier Haaland tror bedret tilgang på vaksinen kan få opp prosentandelen på helseper sonell som vaksinerer seg. Om Haaland har merket noen effekt på vaksinasjonen, synes hun det er vanske lig å svare på. – Vi har ikke hatt noe høyt

Det er viktigst at helsepersonell med pasient kontakt vaksinerer seg, fordi det reduserer risikoen for at de smitter pasientene. Likevel bør alle sykehusansatte vaksineres for at vi skal kunne opprettholde driften av sykehuset i perioder hvor mange i samfunnet er syke samtidig. I tillegg er det viktig å understreke at man også beskytter familie og omgangskrets ved å vaksinere seg. Les også nettsaken: Vaksinere eller ikke vaksi nere? på www.helse-bergen.no

Henrik Thomassen (22), portør

Anita Heier (23), kioskmedarbeider på Narvesen

1) Ja, jeg kommer til å vaksinere meg for begge influensatyper. Det oppfordrer jeg alle andre også til å gjøre.

1) Nei, det skal jeg ikke.

2) Da slipper jeg å bli syk.

2) Jeg føler ikke noe behov for det, og satser på at jeg slipper unna.

Ungane på avdelinga Bukkane Bruse veit godt kva som skal til for å halde basseluskane unna. – Vi vasker hender kvar dag for å ikkje bli sjuke, fortel Málene Watne (5).

Ravnebjerget barnehage har talt:

Nei til

basseluskar Oddvar Enge (60), vekter, Hospitaldrift sikkerhet

Hanna Dillekås (26), turnuslege, medisinsk avdeling

1) Nei.

1) Ja, jeg skal vaksinere meg mot svineinfluensa.

2) Føler at allmenntilstanden er god som den er. Har ikke luften gått litt ut av pandemien?

2) For å forhindre at jeg blir syk. På den måten kan jeg ta meg av andre som blir syke.

TEMA

Influensa Tekst og foto: Anette Hellstrøm

Summande barnerøyster, latter og song flyt ut igjennom døropninga til garde roben på Bukkane Bruse. Såpe og varmt vatn er ein del av det faste ritualet som ungane følgjer kvar dag før dei et frukost, lunsj og frukt, eller etter dei har vore på toalettbesøk. – Viss ikkje kan vi få influensa, poengterer Benjamin Åsheim (5). Auka fokus på handhygiene Med ei fartstid på 24 år som assistent i Ravnebjerget barnehage kan Harald Nilsen (50) fortelje at fokuset på hygiene dei seinaste åra har skifta: – På åttitalet konsentrerte vi oss mest om tannpuss, men etter at barna tok til å gjere rein vasken med tannbørsten vart det slutt på det, ler Nilsen. Med auka fokus på handhygiene i barnehagen håper han at grunnlaget som blir lagt der, også blir nytta av barna når dei kjem heim. Nye tiltak Styrar Ragnhild Steimler Åsheim er ei av pådrivarane bak fleire nye hygienetiltak som er innført denne hausten: – Vi har bytta ut vanlege handkle med papirhandkle, innført nye vaskerutinar av leiketøy, og organiserer fruktmåltida på ei anna måte, fortel ho. Og effekten er alle reie merkbar: – Ungane er mindre sjuke nå enn det dei har vore tidlegare. Vi merker det særleg godt blant litleputtane, avdelinga for dei minste, seier Steimler Åsheim. Bæ bæ lille lam Tilbake i garderoben til Bukkane Bruse har ungane stilt seg opp i to rekker ved kvar sin vask. Medan ”Bæ bæ lille lam”

Ingen basseluskar: Málene Watne (f.v), Marthe Virkesdal og Eline Høyvik Brattebø viser fram reine hender. ljomar mellom veggane venter alle tål modig på tur. – Dei syng slik at alle veit kor lenge dei skal vaske hendene sine. Ein song og så er det nestemann sin tur, forklarer Åsheim. Seks heile songar seinare, og med hender reine som gull, er det ikkje tvil: – Nå er alle basseluskane borte, seier Marthe Virkesdal (3).

Til mammaer og pappaer som jobbar på sjukehuset: Tips til handhygiene frå barna i Bukkane Bruse: • Vask alltid hender etter toalettbesøk. Husk tomlane! • Vask alltid hender før du eter mat eller frukt. • Bruk olbogen, og ikkje handflaten, når du nys eller hostar. • Syng ”Bæ bæ lille lam” medan du vas kar hender.

Hygienefokus: Styrar Ragnhild Steimler Åsheim veit det nyttar å sette fokus på handhygiene.

Jan Isdahl Kezdi (41), daglig leder dame- og herrefrisør i Sentralblokken.

Tonje Espeland Bagår (27), bioingeniør ved Blodbanken

1) Nei.

1) Jeg har akkurat tatt masse vaksiner fordi jeg skal reise til Tanzania, men har ikke tatt vaksine mot sesonginfluensa.

2) Har ingenting jeg føler jeg må vaksinere meg mot. Jeg frykter med andre ord ikke svineinfluensa.

2) Jeg tror kroppen har godt av å gå igjennom litt sykdom. Det er viktig at man får bygget opp immunsystemet som man har.

Ut i virkeligheten

Jobb

for å redde liv Etter 22 år i skatteetaten bestemte Bente Stiegler (41) seg for å bytte beite. – Før ga jeg folk hjerteinfarkt, og nå skal jeg redde dem, ler ambulanselærlingen.

dagen. Samtidig får de muligheten til å hjelpe andre mennesker.

Tekst og foto: Anette Hellstrøm

– Dette er virkelig noe vi brenner for, påpeker Bente Stiegler, mens tidligere bussjåfør Bastiaan Moors (33) nikker bekreftende.

– Vi har hjertestans! 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7. Siv Aamodt (40) utfører hjertekompresjoner mens hun teller høyt. Øynene flakker hek – Vi får lov til å hjelpe de som trenger det tisk mellom pasienten og dataskjermen mest der og da, samtidig som vi treffer på veggen. En avansert datastyrt trenings mennesker i ulike livs dukke, som både kan Vi får lov til å situasjoner. Bare der puste og snakke, fun ligger det masse inter gerer som pasient. Ved hjelpe de som essante utfordringer, sier riktig behandling blir trenger det ekshjelpepleier Aamodt. dukken bedre, mens den ved feil behandling mest. – Det kommer med blir dårligere eller dør. andre ord til å bli skikkelig action, utdyper Moors. – 28, 29, 30, oksygen, signaliserer Aamodt til makkeren Thomas Østvik (23). Han Forberedelse i trygge omgivelser sitter dypt konsentrert ved pasientens Fysisk og psykisk styrke, yrkesutdannelse, hode, og analyserer de medisinske data og toårig praksis må være på plass før ene fortløpende. man kan kalle seg ambulansearbeider. Læretiden er todelt og består av både teo Med fokus på økt kompetanse lar øvings retisk og praktisk opplæring. Det første ambulansen til Norsk Luftambulanse lærlingene trene i et realistisk miljø, før de skal ut og møte virkelige pasienter.

”

året tar sikte på å gi lærlingene gode grunnkunnskaper i praktisk ambulanse arbeid, mens det andre året gjelder å utøve yrket i praksis. – Det er nå vi skal ut og lære håndverket, konkluderer makkerne Bastiaan Moors og Karen Marie Vik før de gjør seg klare til å ta fatt på dagens neste utfordring – lunsj.

Fakta

Lærlinger ved Haukeland

• Haukeland er landets nest største lærebedrift innen ambulansefaget. • Jobbmulighetene for ambulanselærlingene etter praksisperioden er gode over hele landet • Som universitetssykehus er utdannelse ett av Haukelands fire viktigste fokusområder. • I 2008 tok sykehuset i mot mellom 1400 og 1500 studenter, elever og lærlinger. • Foretaket har et stort spenn i utdanningsfunksjonen sin, og har alt fra lærlinger innenfor elektronikk og finmekanikk, til bioingeniørstudenter i praksis til personer innen medisin og helsefag som tar doktorgrad.

– Fra skolen har lærlingene med seg et godt teoretisk grunnlag, men Haukeland legger til rette for at lærlingene skal for beredes på møtet med verden i trygge omgivelser, forteller ambulanseinspektør ved sentrum ambulansestasjon Ørjan Jensen. Spenning i hverdagen Så hvorfor bli ambulansearbeider? Til tross for stor variasjon i bakgrunn, erfaring og alder springer lærlingenes motivasjon for å jobbe som ambulansearbeider ut i et felles ønske om mer spenning i hver

På opplæring: f.v Gert Andersen (instruktør), Siv Aamodt, Karen Marie Vik, Thomas Østvik, Bastiaan Moors, Dan Ketil Aldal og Bente Stiegler.

Brannvern

Brannsikrar

to slott

Kilometervis med rør og mengder med sprinkelhovud blir i tida fram mot jul montert på Haukeland for å gjere branntryggleiken enda betre. Tekst & foto: Hilde Sander Meling

Eit område på om lag 40 000 kvadratmeter, vel to gongar så mykje som Det Kongelege Slott, skal brannsikrast etter dagens forskrifter. Når jobben er gjort, kan sjukehuset skryte av å ha brannsikra både gamle hovudbygg og sengepostane i fjerde til og med sjuande etasje i Sentralblokken. Arbeidet går ut på å både supplere og bytte ut delar av det gamle sprinkelanlegget. Ekstra pengar På Haukeland universitetssjukehus er ein i full gong med å brannsikre rundt 40.000 I starten på 2009 kom regjeringa med kvadratmeter. Overingeniør ved Teknisk avdeling Atle Åstveit fortel at det i all hovudein krisepakke på ein milliard kroner til sak dreiar seg om pasientareal. oppgradering og vedlikehald av sjukehus. 188 millionar kroner gjekk til Helse Vest, som så vart fordelt mellom helseføretaka sikkerheita den dagen ein eventuell arbeidet sjølv om dette ofte inneber ei i regionen. 70 millionar blei tildelt Helse brann oppstår. belastning medan arbeidet føregår, fortel Bergen. – I tillegg til sprinkelanlegget, skiftar vi overingeniøren. – Nytt sprinkelanlegg har vore planlagt ut mange av dørene ei stund, men utan den slik heile fløyer kan Stor jobb ekstrabevillinga som kom Det er godt at fungere som ei Firmaet som har fått oppdraget med frå Helse Vest på nyåret, dei tilsette ser branncelle. Dette å brannsikre delar av bygningsmassen hadde vi ikkje fått gjort betyr at vi får eit meir på Haukeland fortel at det er blant dei unna så mykje areal på så nytten av auka brukarvenleg bygg største jobbane dei har hatt og at det kort tid, fortel overingeniør branntryggleik. sidan det til dømes trengs stor aktivitet kvar dag for å bli ved Teknisk avdeling Atle ikkje vert dørstokkar ferdig i løpet av 2009. Åstveit. inn til kvart einaste pasientrom, seier – Når jobben er gjort, vil både Åstveit som ønskjer å rose avdelingar og gamle hovudbygg og sengepostane Betre kvalitet postar dei arbeider i. i Sentralblokken vere godkjent etter Både i gamle hovudbygg og i – Det er godt at dei tilsette ser nytten dagens krav. Det er vi svært glade for, Sentralblokken er sprinkelanlegga like av auka branntryggleik. Vi føler seier Atle Åstveit. gamle som bygga. Utskifting av det oss velkommen når vi skal utføre gamle anlegget betyr betre kvalitet på

”

Dagkirurgi

18. august fekk Hardine Hammernes fjerna det eine brystet på grunn av forstadium til kreft. Ho er ikkje i tvil om at dagkirurgi er beste tilbodet om ein elles er frisk nok. – Det gjer meg mindre sjukeleggjort og eg kjem meg fortare heim til mine syslar, seier ho.

Borte bra, heime

best

Ordtaket borte bra, men heime best passar bra for dei aller fleste brystkreftpasientane som vert operert på Haukeland. Ei fersk undersøking viser at dagkirurgiske pasientar er svært nøgd med tilbodet dei får. Tekst & foto: Hilde Sander Meling

– Dersom eg hadde muligheita til å velje fritt mellom dagkirurgisk inngrep med den oppfølginga ein får eller ein operasjon og innlegging på Haukeland, er eg ikkje i tvil. Eg ville blitt operert på dagen og sendt heim om kvelden, fortel Hardine Hammernes. 18. august fekk ho fjerna det eine brystet på grunn av forstadium til kreft. Dagkirurgi Diagnosen fekk ho i juni i år etter ein rutinemammografi. Først prøvde legen ved sjukehuset å bevare brystet, 21

Dagkirurgi men då det viste seg å ikkje vera nok, måtte Hardine fjerna heile. – Eg opplever meg mindre sjukeleggjort ved å få reise heim eller på pasienthotellet få timar etter operasjonen, fortel Hammernes. Og akkurat denne skildringa er det mange av dei brystkreftopererte som er samde i. – Vi har gjennomført ei undersøking for å sjå om pasientane er like nøgde med tilbodet i dag som i 2003 då vi starta med dagkirurgisk behandling, opplyser avdelingssjukepleier Kari Britt Hagen ved Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi. Undersøkinga den gong viste at pasientane var svært nøgde. Etter ein rutinemammografi i juni i år fekk Hardine Hammernes diagnosen forstadium til kreft. Nøgde pasientar Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no Resultata frå undersøkinga som vart gjennomført no i vinter og vår, viser ein på undersøkinga at dei opplevde seg – Vi må være fleksible når vi har dette høg gjennomsnittsscore på tilfredsheita ivaretatt fordi sjukepleiar og lege har tid tilbodet. Mellom 10 og 20 prosent hos pasientane. til å svare på spørsmål. trenger innlegging ei natt etter operasjon. – Vi har fått svar frå 49 kvinner som er Oftast på grunn av praktiske eller sosiale operert i tidsrommet 1. februar til 31. Godt tilbod forhold mai. Høgast score er fem poeng, og – Denne undersøkinga er med på å – Det er veldig viktig at det er satt av god gjennomsnittsscoren er på 4,88. Det er stadfeste at dagkirurgi er like godt eller tid til informasjon og oppfølging både vi veldig nøgd med, seier Hagen. eit betre tilbod enn det vi hadde før, legg før og etter operasjon, legg Hagen til. Spørsmåla som er stilt til dei brystkreft overlege og avdelingssjef Turid Aas til. ramma, handlar om Ho presiserer at dag Endring tryggleik, ivaretaking, Eg opplever kirurgisk behandling er I september 2003 gjennomgjekk informasjon, smerte effektivt og medfører kortare meg mindre ventetid for pasientane til Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi ei behandling, kontrollar endring som medførte at pasientar med og oppfølging. operasjon. sjukeleggjort. brystkreft fikk tilbod om å bli operert dag – Vi er mest glad over – Men vi skal ikkje legge skjul kirurgisk. at vi har klart å bygge på at dagkirurgi hos denne – Vi gjennomførte undersøking på opp tilbod som pasientane stort sett er pasientgruppa er arbeidskrevjande og tilbodet då vi etablerte det, og ville nøgde med, seier Hagen. at det er viktig med god planlegging og samanlikne tilfredsheita med det tilbodet Fleire pasientar skriv i kommentarfeltet utveljing av pasientar, seier Aas. vi har i dag, seier Hagen. I 2003 fikk 55 pasientar utlevert skjema. På spørsmål om kor nøgde dei var med informasjon, mottaking før operasjon, observasjon før utreise, smertebehandling og kontroll dagen etter operasjon låg svara med ein gjennomsnittscore på 4,77. 48 av 55 pasientar ville anbefale dagkirurgi. – I 2009 er det kome inn 49 skjema så langt og resultatet viser ein gjennom snittscore på 4,88. 45 av 49 pasientar ville anbefale dagkirurgi til andre, fortel Hagen.

”

Avdelingssjukepleiar Kari Britt Hagen, kreftsjukepleiar Elna Apelthun og kreftsjukepleiar Birgit Raunsgard ved Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi, har sett på tilfredsheita til brystkreftpasientane som får dagkirurgisk tilbod. Foto: Kari Nytun

Etikk

Etiske dilemmaer i psykiatrien Hvorfor har ikke Klinisk etikk-komité saker fra psykiatrien? Jeg vil oppfordre medarbeidere til å la seg utfordre av de etiske dilemmaene, skriver klinikkdirektør Kristin J. Bovim.

”

For hva er egentlig verst: å sende hjem en pasient som man er usikker på om klarer seg selv? Eller å beholde pasienten i en korridorseng og risikere en bot på én million kroner?

Klinisk etikk-komité (KEK) har aldri hatt saker fra psykiatrien. Ser vi nærmere etter, er det vel knapt noe felt innen medisinen som reiser så mange etiske spørsmål som nettopp psykiatrien. Det er det eneste området der en del av pasientene faktisk ikke ønsker vår behandling, men blir tvunget til å ta imot den.

Skal vi gripe inn? Og i så fall når? Mange etiske dilemma. Heldigvis er det slik at flertallet av de som trenger vår hjelp, søker den frivillig, og da må vi gjøre noe annet som kan være etisk veldig krevende, nemlig prioritere. Baard Christian Schem skrev i denne spalten for en stund siden at aktuell definisjon av prioritering er ”å forsømme på en gjennomtenkt og etisk forsvarlig måte”.

Dette alvorlige inngrep i individets autonomi er regulert gjennom psykisk helsevernloven. Som alle andre lover, er også psykisk helsevernloven slik at den må fortolkes og brukes med en optimal kombinasjon faglig skjønn og etisk refleksjon. Det gjelder spørsmål om innleggelser eller utskrivelser, om tvangsmedisinering, om bruk av tvangsmidler, med mer. Det gjelder pasienter som er alt fra ravende psykotisk til suicidale, det vil si fra de som er helt ute av stand til å skjønne sin egen sykdom, til de som føler at de skjønner så altfor godt og ikke synes det er noe poeng i holde ut dette livet.

Det langvarige presset for å unngå korridorsenger i psykiatrisk klinikk, har reist mange diskusjoner om slike ”forsømmelser” i klinikken. For hva er egentlig verst: å sende hjem en pasient som man er usikker på om klarer seg selv? Eller å beholde pasienten i en korridorseng og risikere en bot på én million kroner? Selv for de av oss som har en viss sympati med prioritering som nødvendig tiltak i helsevesenet, har dette vært veldig krevende å forholde seg til.

etiske dilemmaene som møter oss. Ikke skyv de fra deg, som noe uløselig, for så å løpe videre til neste pasient. Ved å engasjere KEK oppnår du minst tre ting : • du får spørsmålet grundig belyst fra andre vinkler enn de du er vant til. • saken blir vurdert av folk med helt andre spesialiteter, som kan se på problemstillingene med et friskt blikk. • du får skjerpet din egen etiske bevissthet. Det ligger i disse sakenes natur at ingen, ei heller KEK, kan si krystallklart hva som er rett og galt, eller gi fasiten på spørsmålet. I siste instans er det du selv som må ta beslutningen, men av og til kan det være lurt å skynde seg litt langsommere enn ellers og unne seg og pasienten tid til litt etisk refleksjon. Les mer om KEK på

innsiden.helse-bergen.no/komiteer/klinisketikkomite

Jeg vil utfordre kolleger og medarbeidere innen psykiatri til å la dere utfordre av de

(Nattparkering er mulig)

Max kr 80,- dagen - kun kr 20,- pr time

TRAVLE HVERDAGER OG VONDE FĂ&#x2DC;TTER? - Vi har kompetanse og lang erfaring med tilpassing og veiledning!

r alle ĂĽpen fo feen er ilbehĂ¸r til e Tn for all * SiB-ka land! e ker ĂĽp la aue sser og l . Hn pĂĽ ep e tidet er ut eherĂ¸Be tien rg r fe a -k ov ĂĽl b m Ttsilikt * SiB m!au rad non kepala inno ssmeret.og n. men pla pĂĽ Hau Veelkrom te gg rge et etug i BBt B-oby id lt ver Be ĂĽ m â&#x20AC;&#x201C; 4. tsik

mau panora en innom m Velkom BBB-bygget. i â&#x20AC;&#x201C; 4. etg

!NSATTE I (ELSE "ERGEN FĂ?R 20% rabatt VED KJÂ&#x2019;P AV SKO OG SANDALER

10% rabatt VED KJÂ&#x2019;P AV SĂ?LER STÂ&#x2019;TTEBANDASJER STÂ&#x2019;TTE OG KOMPRESJONSSTRÂ&#x2019;MPER 6I SER FREM TIL Ă? KUNNE HJELPE DEG MĂ¸llendalsveien 8, 5009 Bergen Telefon 55 20 64 60 www.drevelin.no â&#x20AC;&#x201C; drevelin@drevelin.no -ANDAG FREDAG s ,Â&#x2019;RDAG STENGT

VĂĽr erfaring - din livsglede! 24

AKTUELL

Navn: Ketil Joachim Ødegaard Alder: 41 Sivil status: Gift, 3 barn Aktuell: Ny sjef for forskning i Psykiatrisk divisjon

Fikk drømmejobben å styrke, og videreutvikle forskningen i Psykiatrisk divisjon.

Tekst: Anette Hellstrøm

og styre den kliniske virksomheten på en god måte. Det er i tillegg et mål å styrke forskningsinnsatsen innen barne- og ungdomspsykiatrien.

Foto: Ole-Christian Amundsen

Hvordan står det til med forskningen i psykiatrien? Hvordan er det å bli – Det er en stor glede å arbeide innen forskningssjef i psykiatrien? psykiatrisk forskning nå. I løpet av få år – For meg er dette en drømmejobb. har vi blitt en av de store aktørene innen Jeg liker både å drive med forskning, forskning i Helse Vest. Særlig gledelig og å delta aktivt i organiseringen av er det at vi etter hvert har fått en god den kliniske sykehusvirksomheten. Nå forskningsavdeling i Psykiatrisk divisjon, får jeg anledning til å kombinere begge der både psykiatere, psykologer og oppgavene. forskningssykepleiere har faste stillinger. Dermed ligger forholdene Det er også Hvorfor ble det deg, til rette for en langsiktig tror du? og positiv utvikling. viktig at den – Jeg har vært overlege ordinære i psykiatri i noen år, og Hvilken type forskning ledet flere av de store bør styrkes – basal eller driften har et sykehusavdelingene som Og innenfor forskningsfokus. klinisk? Psykiatrisk akuttmottak og hvilke områder? Avdeling for stemningslidelser. Gjennom – Moderne forskning handler i stor tiden jeg har jobbet i klinikken har jeg hatt grad om å kombinere data og ressurser fokus på samarbeid, og å få til faglige fra klinisk pasientbehandling og basal forbedringer. Jeg er en aktiv og engasjert forskning. På denne måten kan vi vinne type som tok doktorgrad i psykiatri i ny innsikt om sykdomsmekanismer på 2006, og har siden vært bredt engasjert cellulært og genetisk nivå, og utvikle nye i basal, klinisk og epidemiologisk eller bedre behandlingsmetoder. Det er forskning. Jeg håper jeg fikk jobben også viktig at den ordinære driften har et fordi ledelsen tror jeg kan være med på forskningsfokus, slik at vi kan overvåke

”

Hva ønsker du å få til som forskningssjef? – Målet må være å bidra til at forskning blir en naturlig og integrert del av driften i hele Psykiatrisk divisjon. Dette gir et faglig fokus på utvikling og kvalitet som over tid kommer hele virksomheten til gode, ikke minst kvaliteten i pasientbehandlingen. Samtidig må vi videreutvikle det eksisterende miljøet, slik at vi kan fortsette å samarbeide med ledende forskergrupper både lokalt i Bergen, nasjonalt og internasjonalt. Hva er de største utfordringene slik du ser det? – Hverdagen er ofte travel og ressursene dekker ikke mer enn det nødvendigste. Da kan det være vanskelig å frigjøre litt ekstra tid eller kapasitet til forskningsoppgaver. Derfor er det viktig at forskningen organiseres på en måte som oppleves nyttig og givende for dem som jobber med pasientene i den daglige virksomheten.

CRUISESPESIALISTEN Besøk oss i nye lokaler mellom Haukeland og Haraldsplass

GRUPPEREISER VINTER 2009 & VÅREN 2010

HØSTCRUISE I MIDDELHAVET & KARIBIEN

Velg mellom følgende følgende spennende og prisgunstige cruise vinter og vår 2009/10 : Julecruise Vestlige Middelhav 21 - 30 desember, 10 dager. Fra kr. 12.900,MSC Fantasia fra MSC Cruises. Nyttårscruise Vestlige Middelhav 28. des 09 - 9. jan 2010, 13 dager. Fra kr. 14.900,MSC Splenida fra MSC Cruises. Vestlige Middelhav inkl. Casablanca og Madeira 28. jan - 9. feb, 13 dager. Fra kr. 13.900,MSC Fantasia fra MSC Cruises. Middelhavet med Israel og Egypt 4 - 16. mars, 13 dager. Fra kr. 14.900,MSC Splendida fra MSC Cruises. Nord- Europa og Middelhavet fra Amst. til Venezia 9 - 20. mars, 12 dager. Fra kr. 13.900,MSC Magnefica fra MSC Cruises. Svartehavet og Middelhavet 26. mars - 7. april og 6 - 18. april, 13 dager. Fra kr. 14.900,MSC Melody fra MSC Cruises. Vi har lang erfaring på gruppeturer med felles reiseleder. Alle våre gruppeturer inkluderer cruise med helpensjon, fly fra Bergen, transporter, evt. hotellovernattinger og erfaren norsk reiseleder. La oss ta hånd om alt det praktiske, og la den gode feriefølelsen slippe til!

SPESIALPRISER PÅ BALKONG & MINI SUITE! Norwegian Gem, 7 netter Middelhavet Avg. hver søndag fra 04. okt til 22. nov Barcelona - til sjøs - Valletta, Malta - Napoli - Roma - Livorno - Cannes - Barcelona Balkonglugar fra kr. 6.740,Mini suite med balkong fra kr. 8.360,Norwegian Pearl, 7 netter Østlige Karibien Avg. hver lørdag fra 24. okt til 19. des Miami - til sjøs - Samana, Dominikanske Republik - St Thomas - Tortola - til sjøs - Great Stirrup Cay, Bahamas - Miami Balkonglugar fra kr. 6.740,Mini suite med balkong fra kr. 7.640,Norwegian Jewel, 7 netter Vestlige Karibien Avg. hver søndag fra 22. nov til 20. des Miami - til sjøs - Roatán, Honduras - Belize City, Belize - Costa Maya, Mexico - til sjøs - Great Stirrup Cay, Bahamas - Miami Balkonglugar fra kr. 6.020,Mini suite med balkong fra kr. 7.190,Fra-pris pr person for 7 netters cruise i delt dobbeltlugar inkl de fleste måltider og underholdning ombord, rom service samt havneavgifter. Obs! Prisene varierer på de ulike seilingsdatoene. Vi har også rimelige priser på innvendig og utvendig lugar! Vi kan være behjelpelig med flyreise og hotell. Norwegian Cruise Line sin hovedkatalog for 2010 er kommet til vårt kontor!

ÅPNINGSTIDER: MAN-FRE: 09.00-16.00 TORSDAG: 09.00-18.00 LØRDAG: 10.00-14.00 G

N ARA TIF O

RGF

-rg

f . no -

Ulriksdal 1, 5009 Bergen | Tlf 55 59 68 40 | Faks 55 59 68 41 | post@cruisespesialisten.com www.cruisespesialisten.com

N D ET

ISE

ACCREDITED AGENT

RT KO

DT O G

Visste du at?

Talldoktoren

Når den nye elektroniske pasientjournalen DIPS vert tatt i bruk ved Haukeland universitetssjukehus, Haraldsplass Diakonale Sjukehus og Hospitalet Betanien 26. april neste år, skal om lag 7 000 personar ha fått opplæring.

8950985+3458704592+095825\9

Topp 5 Mest lest på Innsiden

(antall visninger i september)

1 Lønnsoppgjør 2009 til

Skritteller ikke?

septemberlønn - 4837

2 Samlepunktet - alt på én side: Ny nettside for tilgan ger og passord - 4548

Vi setter yrkesgrupper opp mot hverandre. Alle sier de ”springer” så fælt. Men hvem ”springer” mest i løpet av en arbeidsdag?

3 Nettmøte på bt.no i dag

Denne gang er det rådgiver versus pleiemedhjelper versus vekter. En enkel match, trodde pleiemedhjelperen...

kl. 12 - Hvorfor bør du vak sinere deg mot svineinflu ensa? - 3464

4 Ta en sniktitt på vårt nye Akuttmottak - 3531

5 Influensa A(H1N1): Spørs

5514 156

mål og svar om vaksinasjon mot influensa A - 3233

11 614

Rune Haagensen

Sebastian Wilhelmsen

Thomas Glinje

Rådgiver Seksjon for læring og kompetanse I tillegg er han HSI-leder

Pleiemedhjelper Kreftavd. post 2 syd

Vekter Hospitaldrift sikkerhet

156 skritt

Kommunikasjonsavdelingen sin bildebase på Flickr har, siden oppstart september 2009, hatt 18 897 visninger. www.flickr.com/photos/haukeland

5514 skritt

11 614 skritt

Haukeland er nå på Facebook. Bli tilhenger av din egen arbeidsplass. www.facebook.com

Vi gratulerer Thomas. Han ”springer” over dobbelt så mye som én pleiemedhjelper og én HSI-leder til sammen hver eneste dag. Premie kommer i posten.

"Sykepleie er en kunst, en av de fineste, og den må læres. Å være frisk, men likevel forstå hva det vil si å være syk - er selve kunsten." Florence Nightingale Pioneren innen moderne sykepleie

Kunst

Sort granittstol Ikke bare har Bård Breivik satt sitt preg på bybildet i Bergen sentrum - med sine mye omtalte søyler på Torgallmenningen. I Sentralblokkens 0. etasje står han bak hele den kunstneriske utsmykningen. Både ute og inne. Stolen (120 cm høy, setet 64 x 49 cm) utgjør sammen med obelisker, granittblokker og to ”Asyriske hunder” en helhet i den kunsteriske utsmykningen. Alle verkene er hugget ut i sort granitt. Utsmykningen ble utført i sammenheng med oppgradering av Sentralblokkens foajé på slutten av 80-tallet. Bård Breivik, født 23. november 1948, er en av Norges mest anerkjente billedhuggere og skulptører. Han har utdannelse fra Bergen Kunsthåndverkskole, keramikklinjen, Vestlandets Kunstakademi og St. Martin’s School of Art, London. Breivik har deltatt på en rekke separat- og gruppeutstillinger i både inn- og utland.

I enden av passasjen fra Sentralblokkens hovedinngang, står Bård Breiviks stol. Den er bare en del av en stor og omfattende utsmykning.

www.bardbreivik.no

Returadresse: Helse Bergen Haukeland universitetssjukehus Kommunikasjonsavdelingen 5021 Bergen

Foto: Aleksander Dybwik

Splitte mine bramseil! Kaptein Jægertann inviterte 30. september til den årlige sjørøverseilasen for barn fra Barneklinikken på Haukeland. Sjørøverskuta Statsraad Lehmkuhl var i anledningen lastet til randen med skatter og snop. Ombord med de mest beryktede sjørøverne fra Bergensbukten, kunne barna gå på skattejakt, se på fekting og prøve ekte sjørøversminke. En og annen uheldig sjørøver måtte også gå planken. Tidligere på dagen la skipets tøffeste sjøulker turen innom Barneklinikken, for å rekruttere nye pirater blant barna som ikke hadde mulighet til å være med på kveldstoktet.