Høst i Alvdal 2021 by hausbyra

hØst i Alvdal

Foto: Lars Vingelsgård

Elin Maana, Elin Børsheim, Mette Skovro, Stein Halvorsen og Irene Tronslien er blant de som inviterer til høstdag på Steia. Foto: Torstein Sagbakken

Velkommen til høstmarked på Steia, lørdag 18. september.

Klare for høstmarked på Steia Nr. 3/2021 - 18. årgang Utgitt av: Alvdal midt i væla AS Opplag: 10.500 eks. Distribusjon: Alle husstander i Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os, Røros, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal. Adressert til eiere av hytter og fritidseiendom i Alvdal og abonnenter. Design og trykk: Haus Byrå AS • Tlf.: 62 48 97 08 hei@hausbyra.no • www.hausbyra.no

Alvdal - Midt i væla på nett! www.alvdalmiv.no

Grunnet koronapandemien blir det heller ingen Mandelpotetfestival på Storsteigen i år, men det blir høstmarked på Steia. Og naturligvis; mandelpotet får man kjøpt uansett. TORSTEIN SAGBAKKEN

På grunn av korona kunne ikke arrangørene gi full gass for Mandelpotetfestival dette året heller, og for andre året på rad må den tradisjonsrike festivalen med mandelpotet i midten avlyses. Derimot blir det høstmarked på Steia – som i fjor, men i større skala. Elin Maana ved Sans Blomster ønsker alle velkommen til yrende folkeliv på Steia lørdag 18. september. – Her får du kjøpt stort sett alt som har med høsten å gjøre, alt fra mandeltpotet og rakfisk fra Stensaas til lokal bakst, konstaterer hun.

AlvdalsPodden med Halvor Riset Granrud og Simen Nyhus, Fjellbakst, Heidrun og Åsheim bakeri fra Folldal kommer. Lokale seterdamer sørger for setermat og O. J. Stenberg kommer med spekemat og lakris. – Og selvsagt blir det mandelpotet fra Eggestad. Rakfisk får man også kjøpt, legger Maana til. Baugsberget Fjelltopphytter skal ha stand, det samme skal Ryggforeningen i Nord-Østerdal, Historielaget og Hørsel HLF Nord-Østerdal. – I tillegg skal bygdekvinnelaget stå for kaffesalg og dessertbord, avslutter hun.

FORSYNINGER: I jobben for Spar reiser Anne Nørdsti rundt til bedrifter, barnehager og privatpersoner med ferdig pakkede matvarer. I barnehagen på Øwretun møtte hun de nye barnehagebarna Anna, Livia og Patricija, sammen med Anni Gløtheim. Foto: Lars Vingelsgård

Skulle satse mer på musikken rett før korona-utbruddet Kort tid før koronautbruddet hadde Anne Nørdsti lagt planer for å utvide musikkvirksomheten til flere sider av kulturlivet. Så ble alle jobber borte, og 18 måneder senere utsettes fortsatt konserter i fleng. LARS VINGELSGÅRD

tter nok en kulturredusert sommer hadde Anne Nørdsti seks spillejobber planlagt på seks helger i høst. Men en etter en har blitt utsatt. I stedet har hun tatt seg jobb i en annen sosial bransje. Hun kjører nå ut mat til kunder i bygda fra Spar. – Jeg jobbet i barnehage, og tok permisjon vinteren 2020 med håp om å

jobbe enda mer med musikken, og gjøre flere prosjekter enn bare å spille konserter. Jeg hadde avtaler og nye samarbeid i orden, blant annet med “Den kulturelle spaserstokken”, som bringer kulturen ut til eldre, sier hun. Men så kom koronakrisa, og med det ble det helt stopp i kulturlivet. – I tillegg stengte skolene, og så ble det ikke så mye tid til å jobbe likevel. Barna Kristian (9) og Nora (5) var i hjemmeskole og hjemmebarnehage.

– Jeg og bandet hadde håp om at høsten 2020 skulle bli greiere, men heller ikke da ble det noe. Så i fjor høst fant jeg ut at jeg skulle prøve noe helt nytt, og jeg spurte om Spar hadde en stilling til meg. Jeg kunne godt tenke meg å jobbe med levering av varer, og slik ble det. Leverer varene for Spar Siden januar har hun levert ut varer til bedrifter og barnehager som er faste

SÅ FRAM TIL SLOTTET: Mange hadde gledet seg til festen i Sølnaslottet i høst, men også den ble utsatt, i likhet med mange andre spillejobber Nørdsti hadde booket. Her fra en tidligere konsert i Sølnaslottet. Foto: Ivar Thoresen

kunder, og til kunder lokalt og hyttekunder som bestiller varer på nett, plukket og levert fra butikken på Steia. – Vi begynte å tenke mer og mer på nettbutikk, og at det måtte være veldig fint under koronaen. Det sitter kanskje litt langt inne blant alvdølene ennå, men de kommer etter, og det blir ikke noe mindre av slike tjenester framover. Matlevering er allerede mye brukt i byen, og det ville også folk her ha nytte av, tenker jeg. Alle varer ligger på nettsida. Jeg synes det har blitt et godt tilbud til sambygdinger og til hyttefolket. Det er også rimelig sammenlignet med tidsbruken for å gå i butikken selv, sier hun. Får fortsatt nerver før hun går på scena Så lenge hun synes det er artig å stå på scena, og folk vil høre på vil hun fortsette. Men det kan bli noe mindre skala etter hvert. – Jeg er fortsatt motivert for å opptre. I juni var jeg med på Allsang på festningen i Kongsvinger, og det var en veldig positiv opplevelse. Jeg er et vanedyr, og vant til å spille hver helg siden år 2000. Når det ble bråstopp, ble hverdagene veldig annerledes. Men jeg er samtidig takknemlig for å ha hatt veldig mye tid med ungene nå, sier hun. – Nå har det har vært dødt lenge, og både arrangører og publikum har vært avventende. Men så smalt det i veien, og seks helger ble booket. Når gjenåpningen lar seg vente på har fire av dem er dessverre allerede blitt utsatt til

senere, og de to siste er usikre. – I vår sjanger er det mange steder et voksent publikum, på store dansegallaer er det færre yngre. Det blir spennende å se om det publikummet kommer tilbake. Jeg håper virkelig folk er sultne på å gå på konsert og fest når det igjen åpnes for større arrangement, sier hun. Solgte Nørdsti-bussen For noen år siden solgte hun Nørdstibussen og sitt eget lydutstyr. Nå leier hun heller det hun trenger, som gjør turneene mindre omfattende. – Vi kunne ikke reise så mye som vi gjorde etter at jeg fikk mitt andre barn. Nå kjører jeg Volvo stasjonsvogn i stedet, ler hun. – Vi kunne kjøre fra Lindesnes til Nordkapp på ei helg, og det blir gjerne lange avstander. Det er artig å være i turne-boble, selv om det er annerledes å kjøre egen bil omkring. Med 60-70 spillejobber i året nærmer det seg 1500 konserter på rundt 20 år. Men hun har fortsatt til gode å føle at sangen er «bare en jobb». – Hver eneste gang jeg går på scena har jeg nerver. Jeg tror det er gode nerver, og gjør at det skjerper meg. Jeg er opptatt av publikummet mitt, og jeg har et veldig godt band som svinger godt. Det gjør det veldig morsomt å spille når musikken er bra. Hun foretrekker å høre til sjangeren dansemusikk, men blir også omtalt som country-artist. – Vi har brukt mye steel-gitar i bandet, og det er veldig typisk country. Så på

country-festivaler kaller de oss countryband. At vi blir kalt danseband tror jeg kommer av at VG slo stort opp i 2004 at Anne Nørdsti var «Norges nye danseband-dronning». Å bli kalt dronning er nok ment som en hyggelig greie, men vi er nok litt røffere i kantene enn et helt typisk danseband, slik jeg tenker på det. «Bonderomantikk» strømmet 3,1 millioner ganger Hennes aller første selvskrevne låt var Bygdeliv, og den slo godt an. Hun fulgte opp med Bonderomantikk, men den hadde ikke manageren like stor tro på. – Manageren sa at det ikke var noe særlig til låt, og hadde langt mer tro på Bygdeliv-låta, som var min første. Men

låta Bonderomantikk ble langt mer populær, og er nå strømmet 3,1 millioner ganger. – 30-50 000 solgte CD-er ble det en del inntekter av. Men nå er det kun de største i verden som tjener mye på strømming av musikk, sier hun. Hun var første kvinne som vant en Spellemannspris i sjangeren danseorkester i 2007, og har fått fire nominasjoner etter det. – Nå har det kommet til flere jenter, men det var veldig mannsdominert før. Det var nok også en del av suksessen at jeg var jente, og viste interesse for sjangeren.

– Det var så mye, det var en hurrameg-rundt tur, og jeg var både livredd og syntes det var spennende. Jeg blir aldri helt vant til det. I starten var jeg veldig nervøs. Jeg husker første gang jeg skulle synge duett med Lasse Stefanz, et band jeg hadde hørt mye helt siden jeg vokste opp. Plutselig skulle jeg stå på scena med dem foran en million seere i Tromsø. Det var stort, og det ble mange duetter med dem etter hvert. Det har blitt ett av mange høydepunkter i karrieren, sier Nørdsti.

LAGDE HYLLEST: Studioet til Halvor Riset Granrud kom godt med da Anne Nørdsti skulle spille inn ei låt til hyllest for sangeren i Thorleifs, Thorleif Torstensson, som døde tidligere i år. Selv om koronaen har tatt nok en sommer full av spillejobber, tror og håper Nørdsti at publikum vil være tilbake når det åpnes for fester og dansegallaer igjen. Foto: Lars Vingelsgård

50 år med kraft fra Savalen

I 1971 ble den største lokale kraftutbygginga satt i drift. Den gangen var ideen å pumpe vann til Savalen om natta og produsere strøm om dagen. LARS VINGELSGÅRD

Stasjonsleder ved Savalen kraftverk, Per Audun Pedersen (57), viser Alvdal midt i væla hva som finnes innenfor portene på kraftverket som ble åpnet for 50 år siden. Den 250 meter lange adgangstunellen innover fjellet tar oss ned til en dybde som er 25 meter under Glommas overflate. Der finnes haller, siderom og hjertet til kraftverket som nå har levert strøm i 50 år. Hele tunellen, fra inngangen til kraftverket, og den sju kilometer lange tunellen som vannet går igjennom fra inntaket i Savalen er som en stor enveiskjørt biltunell. Da tunellene ble sprengt ut i årene før 1971, ble mer enn hundre tusen kubikkmeter med stein kjørt ut av tunellene. Halvparten ble fylt på «tippen» i Hamndalen, halvveis mellom Bergerønningen og Savalen, og halvparten ble kjørt ut ved Bergerønningen, og brukt som forbygning til dagens riksvei langs Glomma. Kraftstasjonen ble planlagt med enda større ambisjoner enn dagens enveiskjørte kraftverk. – Anlegget ble bygget for en pumpeturbin, slik at man skulle pumpe vann fra Glomma opp i Savalen på nattestid, og produsere strøm på dagtid. Men eierne fikk aldri konsesjon til å blande vannet fra Glomma inn i Savalen. Ettersom strømprisene er vesentlig lavere på nattestid enn på dagtid, var tanken å utnytte denne prisforskjellen til å produsere mer strøm på dagtid, forteller Pedersen. Utsmykket maskinsal Da stasjonssjef Per Audun Pedersen begynte ved kraftverket i 1998 fikk han med seg den store ombygginga samme år, hvor turbinhjulet for første gang byttet ut med et nytt for å øke SJAKTA: Denne lange sjakta på mer enn hundre trappetrinn leder opp til et kjølesystem for turbinen. Foto: Lars Vingelsgård

utnyttelsen. Det nye turbinhjulet har en utnyttelsesgrad på rundt 96 prosent, og ga mer enn fem prosent mer strøm en det forrige. Stort større utnyttelsesgrad får en ikke fra vannkraften. Innenfor en stor stålport åpner det seg en stor sal, hvor toppen av turbinakslingen stikker opp som en rakett. Herfra kan de største delene av maskineriet løftes ut ved behov med ei kran som tåler 90 tonns løft. Salen er dekorert og pent lyssatt. – Dette er maskinsalen. Det ble lagt sjel i dette i gamle dager, i at det skulle se fint ut her inne. Da de store releene ble byttet ut ble det plass til et stort bilde av Savalen og dammen som stoppet utløpet til Sivilla. Pedersen peker på sporet etter et borehull i fjellet. – Her kan du se hvordan salven har landet. De brukte tre eller seks meters stenger, stappet i dynamitt og fyrte av. Så ble steinen kjørt ut. Det var et enormt arbeid. Det er skiferfjell, som er tydelig lagdelt mange steder. Flere steder har de vært nødt til å sikre fjellet innvendig med nett og bolter hver meter innover. Om noe skulle skje inne i fjellet har de et rømningsrom, med røykdykkerutstyr, masker og oksygentanker. – I de fleste tilfeller vil du nok forsøke å komme deg ut, men her har vi mulighet til å være en stund. Vi har veldig søkelys på sikkerhet hele tida, sier han. Kraftstasjonen styres fra sentralen på Lillehammer. – Det er 950 forskjellige signaler som går inn i fjellet. Innbruddsalarmen er en, og så er det signaler for oppstart og alle andre ting som skal skje inne i fjellet, sier han. Kraftstasjonen fjernstyres fra Hafslund Ecos driftssentral på Lillehammer. – Det er 950 forskjellige signaler/ meldinger fra kraftstasjonen til driftssentralen for å overvåke og styre kraftverket. Innbruddsalarmen er en, og så er det signaler for oppstart og alle andre ting som skal skje inne i stasjonen.

>> GJENNOM KULA: Denne «bulken» på røret er ventilen som stopper og starter vanntilførselen til turbinen. Kraften hentes hovedsakelig fra trykket av vannsøylen, som er mer enn to hundre meter opp til overflaten på Savalen. Hastigheten på vannet gjennom tunellen i fjellet er et par meter i sekundet. Foto: Lars Vingelsgård

– Her er kablene som går ut. 132 000 volt, oljefylte kabler, som går ut av fjellet til transformatorene og fordelerne som sender strømmen til Ulsberg, Rendalen, Alvdal og Tynset. Hver av linjene har sin egen kraftlinje ut fra kraftstasjonen. – Hvor forbrukes strømmen som produseres her? – Krafta fra Savalen forbrukes lokalt i distriktet, og i store deler av Sør-Norge. Hovedlinja herfra går via Rendalen og over til Fåberg ved Lillehammer. Men akkurat i dag har det har vært strømbrudd flere steder på grunn av uvær, og da har det meste av vår produksjon blitt dirigert nordover mot kraftverket på Ulset på Kvikne, sier Pedersen. Utnytter prisvariasjonene gjennom dagen I 2020 gikk aggregatet mer enn 4600 timer driftstimer. Kraftverket produserer 180 GWh i året. Det tilsvarer strømforbruket til ca. 17 000 husstander. I sommer startet og stoppet produksjonen en eller to ganger om dagen for å kunne produsere etter etterspørsel. – Produksjonen starter gjerne om morgenen, stoppes midt på dagen og går igjen om ettermiddagen når etterspørselen og prisene er høyest. På den måten tar vi av toppene, sier Pedersen. Både pris og tilsiget i magasinene som

forsyner kraftverket er av betydning. Tilsiget til Kraftverket kommer fra innerst i Einunndalen til området rundt Savalen. Arealet som forsyner Savalen kraftverk med nedbør er et areal på størrelse med halve Alvdal kommune. – Savalen er bare en del av magasinet vårt. Magasinene innover i fjellet utgjør det største tilfanget, fra Elgsjøen gjennom Fundin, Marsjøen, Markbulia

og deretter til Savalen. En del av vår jobb er å holde også de anleggene i orden, sier Pedersen. Etter at vannet går ut i Glomma, blir det brukt i flere andre kraftverk før det samme vannet renner ut i Oslofjorden. De tre som jobber ved stasjonen på Bergerønningen har ansvaret for Savalen kraftverk i tillegg til Sølna, Einunna og Tolga kraftverk. Det nye Tolga-kraftverket tror Pedersen kan bli et av de siste som bygges ut i Sør-Norge på mange år. – Det nye kraftverket må sies å være en suksess så langt, med oppstart flere måneder foran planen. Hvordan den videre utbyggingen av vannkraft blir i Norge blir spennende å se, sier han. Jarle (90) var med på utbyggingene Alvdølen Jarle Hårdnes (90) husker godt hvordan anlegget ved Berge-

HALL OF STRØMMEN: Drøyt to hundre meter inne i fjellet ved Bergerønningen står den romslige maskinhallen, som er innredet som en festsal. Der gjøres de tyngste løftene når noe skal byttes ut. Akslingen fra turbinen som produserer krafta stikker opp under «lokket». Foto: Lars Vingelsgård

MED FRA STARTEN: Jarle Hårdnes (90) begynte på bunn som grunnarbeider under utbygginga av Einunna kraftverk på 50-tallet, og var med under hele byggingen av Savalen kraftverk i årene før åpningen i 1971. Foto: Lars Vingelsgård

rønningen så ut da byggingen av kraftverket pågikk i tre år før driftsstarten i 1971. – Her stod dynamittlageret, sier Hårdnes. Han peker på en av garasjene ved inngangen til kraftstasjonen. På andre sida sto det store brakkerigger for arbeidere som hvilte, for det gikk på skift døgnet rundt. Det var et hardt arbeid, men Savalen var ikke det første jeg fikk jobbe på. Først ute var Einunna kraftverk og anlegget ved Fundin, sier han. Utbyggingen av vannkraften i Norge tok virkelig fart i 50- og 60-åra. Da Savalen kraftverk kom i 1971 var det del av en større utbygging som inkluderte utbyggingen i Rendalen kommune, hvor også den tre mil lange tunellen fra Høyegga i Alvdal til Rendalen ble bygget. 1952 begynte han jobben ved Einunna kraftverk, som ble den første jobben han fikk etter å ha vært i Tysklandsbrigaden etter krigen. – Det var bare å få arbeid jeg tenkte på.

Jeg begynte i bånn, og var med på alt av grunnarbeid. Det var ikke noe organisert opplæring. Jeg har snekret siden jeg var konfirmant, og måtte lære meg alt sjøl. Ble alene på anlegget i sprengkulda i ‘68 På Savalen kraftverk var han med i tunellen de første hundre meterne, før forskaling og betongarbeidet kunne begynne. – Det gikk mye i forskaling og støping av alt der inne. Det første jeg forskalet var inngangspartiet, og jeg husker godt den spesielle jobben det var å støpe «hvelvet». Det skjedde litt av hvert, og i luftesjakta opp fra tunellen raste det, husker jeg. Der måtte vi støpe og sikre flere ganger, sier han. I 1968 ble han fast ansatt, og jobbet ved kraftverket til han ble pensjonist. – Jeg var med på alt mulig, sier Hårdnes. Det er nok ikke mange som er like godt kjent oppi der som jeg ble. Jeg var den første alvdølen som ble med,

sier han. En periode husker han spesielt godt. Det var en kuldebølge som kom på førjulsvinteren i 1968. – Det var den tida det var så jævlig kaldt vinteren 1968/69. Alle anleggsarbeiderne rømte når alt i anlegget frøs, og vann lakk i gulv og vegger på brakkene. Det var bare jeg som ble igjen for å holde oppsikt, sier Hårdnes. Han tenker på arbeidet i anleggsfasene av kraftverkene som en spesiell tid med mye hardt arbeid. Samtidig var betalinga god for sin tid, kan han fortelle. – Det var den tida folk arbeidde skikkelig hardt. Lange dager og tungt arbeid. Til å begynne med jobbet vi 12-timers arbeidsdager, og under arbeidet på Fundin var det 14- timers arbeidsdager. Da jeg fikk fast jobb på kraftverket, var det ordna arbeidstider. Lønna på 5-6 kroner timen var også god, kanskje relativt sett den beste lønna jeg fikk, sier han.

- Jeg ville hemmat, det er her jeg hører til Etter mange år borte fra Nord-Østerdal fant Ole Solvang veien hjem igjen. I hvert fall nesten. ANNE SKJØTSKIFT

ttersom arbeidsstedet er nærmere Tynset enn Alvdal ble til at jeg bosatte meg der, sier alvdølen diplomatisk. I 2019 fikk han jobb som driftssjef i FIAS, Fjellregionens Interkommunale Avfallsselskap, og ble stasjonert i administrasjonsbygget på Eid. Han hadde ønsket seg tilbake til hjemlige trakter ei stund, og når denne stillinga ble utlyst slo han til. – Slike jobber vokser ikke på trær, så jeg var ikke i tvil om at jeg skulle søke på den, sier Solvang. – Jeg er utdannet innen logistikk og ledelse, så dette var midt i blinken for meg. Det var ansettelsesrådet i FIAS enig i, så jobben ble hans. Etter 12 år på Frogner i Skedsmo gikk flyttelasset nordover, noe han ikke angrer på. Solvang er glad i friluftsliv og hadde lenge savnet fjell, sørafor var det bare svarte skauen, mener han. – Når du nå bor på Tynset, har du kanskje oppdaget nye fjell å gjøre seg kjent i? – Fjell? Det er ikke noe særlig med fjell i Tynset, da. Jeg må til Alvdal vestfjell for å finne skikkelige fjell, humrer Solvang. – Du er visst en skikkelig Alvdals-patriot? – Ja, det er jeg. Og enda mer nå som de endelig fikk til utbygging på Steimosletta, sier han med et smil. Steg raskt i gradene Det gikk ikke mer enn to år og fire måneder før Ole Solvang fikk ny stilling i FIAS, denne gang som daglig leder. Fra 1. juni i år har han vært fungerende daglig leder, da Jan Otto Saur sluttet etter seks år som leder i selskapet, og fra 1. august har jobben vært hans permanent.

Ole Solvang har bred erfaring fra styrearbeid, konsulentvirksomhet og daglig ledelse i store og små bedrifter, også lokale. De siste åtte årene har han vært ansatt i det svenske firmaet NOTE AB som Application Manager, eller systemansvarlig som det heter på norsk, for data- og økonomisystemer i bedrifter. NOTE har fabrikker i Sverige, Finland, Estland, England og Kina, så det var mye reising i jobben, noe Solvang satte pris på. Nå blir det nok mer lokalt fokus for ham, FIAS dekker ti kommuner, fra Haltdalen i nord til og med Strand kirke sør i Stor-Elvdal. FIAS har 63 ansatte fordelt på drøyt 50 årsverk. Som driftssjef har Solvang vært med på å innføre det nye renovasjonsordningen i Fjellregionen, med innføring av dunker for ulike typer avfall. Første september har dette vært i drift i ett år, og Solvang mener det har gått seg til nå. Vi ha eﬀektivitet og trivsel Det jobbes for tida mye med intern omorganisering i FIAS, og flere lederstillinger besettes av nye folk. Ettersom Solvang gikk fra stilling som driftssjef til daglig leder er driftssjefjobben nå utlyst. Ny transportkoordinator er ansatt fra 1. september, og stilling som kvalitetsleder skal snart utlyses. – Dette er spennende, og det blir morsomt å få på plass nye folk. Samtidig som vi ansetter disse nye blir det også en del intern omorganisering ved at noen arbeidsoppgaver flyttes mellom stillinger. Du kan vel si at jeg benytter anledningen til å lage organisasjonen slik jeg vil ha den. For meg er det viktig at vi har høy effektivitet, men også arbeidsglede og trivsel er viktig. Vi skal alltid legge til rette for at folk skal trives

på jobb, sier FIAS-sjefen. Han er svært fornøyd med staben han har under seg, og understreker at en så stor organisasjon må ha dyktige ansatte for å lykkes. – Og det har vi, de gjør en kjempejobb hver dag. De er dyktige og sjølgående, og vi har lite gjennomtrekk. Det er mye flinke folk i FIAS, jeg er veldig stolt av dem, sier han. For sin egen del er han fornøyd med at han nå har tilegnet seg oversikt over FIAS-organisasjonen, det har tatt litt tid å sette seg inn i alt. – Jeg jobbet nok et år før FIAS hadde noe nytte av meg, sier han beskjedent. Godt å komme hemmat Ole Solvang vokste opp på en gard på Bellingmo, den er det sønnen Arne som nå driver. Han har også tre døtre og fire barnebarn. Døtrene Guro og Mari bor på henholdsvis Alvdal og Tynset, mens Sina bor på Lillestrøm. – Det var på tide å flytte tilbake til Nord-Østerdalen nå, det er her jeg har slekta mi og det var her jeg vokste opp. Og som sagt, jeg har savnet å bo nær vestfjella i Alvdal. Jeg liker å være ute i naturen og å holde meg i form, sier han som har sju starter på ski i Birken, men som også gjerne drar på tur på sykkel eller til fots. Da dette intervjuet ble gjort var Ole Solvang klar for reinsjakt i Vestfjella, med mål å skyte en bukk på under 60 kilo samt en kalv. Forhåpentligvis ligger kjøttet trygt i fryseren når dette leses. – Hvor lenge har du tenkt å lede FIAS? – Her blir jeg til jeg blir pensjonist. Nå er jeg 58 år og jeg planlegger å jobbe til jeg blir 67. Men dette er planen, da. Det er vel bare idioter som ikke endrer mening underveis, ler den ferske FIAS-sjefen Ole Solvang.

- Det har tatt litt tid å sette seg inn i alt FIAS driver med, men FIAS-sjefen mener at han har brukbar oversikt over organisasjonen nå. Foto: Anne Skjøtskift

Erik O. Gjelten (70) sykler mer enn alle andre, og helst på store hjul gjennom terrenget.

Finner flyten på feite felger

LARS VINGELSGÅRD

Gjelten har funnet en treningsform han trives spesielt godt med. Når han legger ut på tur med sin fatbike går det ikke like fort som på smale hjul, men framkommeligheten og komforten er upåklagelig. – Det flyter så fint i terrenget. Du er ikke avhengig av sti eller vei, men kan kjøre i myr eller i snø fordi det bærer så

godt oppå. At det går saktere enn jeg kunne syklet på en vanlig terrengsykkel gjør meg ingenting, sier Erik. Han tar gjerne den daglige sykkelturen opp på Østkjølen, hvor terrenget passer godt for å finne flyten på stiene. – Såttåen bortover er veldig fin for fatbike. Den begynner ved Kattmoen, og går helt bort til Tronsvangen. Brer om seg De siste årene har han syklet mer og

mer på den gjenkjennelige fatbiken. Sykkeltypen med de brede dekkene har blitt en farsott mange steder, og forbindes gjerne med sykling på snø. Sykkelen er enkelt sagt en terrengsykkel med ekstremt brede dekk og felger som flyter godt på løst underlag, og da spesielt snø. Men sykkelen brukes like gjerne om sommeren også. Den har brede dekk som en motorsykkel, og med lite luft i dekkene blir de perfekte for å ta seg fram på sti

MEKKEPLASS: I barnebarnas huskestativ henger han opp syklene i arbeidshøyde for å gjøre sykkelen klar dersom han skulle få lyst til å starte i Birkebeinerrittet denne høsten, hvor han har vunnet klassen sin fire ganger. – Men lysten på å konkurrere har dabbet av, det er ikke like viktig lengre, sier han. Foto: Lars Vingelsgård

fra Steia og opp til Nysetra, Tronsvangen og hjem igjen. Det er en drøy mil, og jeg kjører gjerne to runder. For meg er det ikke viktig å kjøre langt, men å kjøre lenge. – Om høsten tar jeg vestover, og kjører innover Høstdalen. Der er det fint å kjøre, uten de store høydeforskjellene.

og der det er bløtt eller mykt underlag, selv uten støtdempere. Erik O. begynte tidlig idrettskarrieren da han vokste opp på Hamar. Han satset på langrennskiene, og i 1980 var han nær ved å vinne hele Birkebeinerrennet på ski. En skade i ryggen gjorde at han måtte slutte å løpe. Da ble sykkelen erstatningen. Siden har han tatt fire klasseseiere på sykkel i Birken. – Denne formen for sykling passer meg godt, for jeg liker ikke å sykle etter bilveier. Det er så mange aggressive bilister, sier han.

BREDDESYKLIST: Erik O. Gjelten tar gjerne den daglige sykkelturen opp på Østkjølen, hvor terrenget passer godt for å finne flyten på stiene. Foto: Lars Vingelsgård

Lista er lang over dårlige erfaringer med bilister som har det travelt og lar seg provosere over syklende. – Jeg har blitt slått i ryggen, kastet glassflasker etter, for ikke å snakke om tuting og fingre jeg har blitt vist. Det siste er nesten hver dag. For noen år siden var det en som kastet ei glassflaske foran meg på Folldalsveien. Han kom seg ikke forbi meg i svingen, så han kjeftet i to sekunder, før han kastet flaska opp foran meg slik at den knuste like foran hjulet mitt. Det er ikke noe trivelig. En annen gang opplevde jeg at en person som satt i passasjersetet på en bil slo meg i ryggen. Det er mye aggressivitet, sier han. Sykler «sommerrunden» to ganger – Har du en fast runde i Alvdal du liker spesielt godt på sykkel? – Jeg liker veldig godt å kjøre hjemme

Treningstimene han legger ned summerer seg til mengder på linje med de mest trenende toppidrettsutøverne. – Jeg er ute hver dag i to-tre timer, året rundt. Det blir til sammen rundt tusen timer med trening. Jeg må bare det. Det er noe psykisk. Det er litt som en tvangshandling, noe jeg kan mye om fra jobben i psykiatrien de siste 20 åra jeg var i arbeidslivet. Jeg kjenner meg litt igjen i det, for jeg vet ikke om det er sunt å trene så mye som jeg gjør. Men det er det livet jeg har levd siden jeg var ti år, og det er det livet jeg kjenner til, sier Erik. – Den fysiske og den psykiske helsa har nær sammenheng, det har jeg lært etter å ha jobbet 20 år i psykiatrien. Det er det forsket mye på, og viser seg igjen og igjen i studier. Sykkel-guruen Johan Kaggestad drev en periode et prosjekt med fysisk trening blant pasienter ved Modum Bad, hvor de fikk ned medisinbruken til det halve. Men det krever at det er skikkelig trening. – Er behandlingen i psykiatri og eldreomsorg deretter, synes du? – Behandlinga henger litt etter. Det er ikke noen sterk tradisjon for det. Det er prøvd noen steder. Da er det ikke bare spaserturer, men ordentlig trening. – En 70-åring er like trenbar som en 20-åring. 70-åringen vil få en voldsom framgang til å begynne med. Det er forsket på dette på sjukehjem. Kommer de eldre opp fra stolen og tar 15 knebøy hver dag, så slipper de rullestolen lenge. Slik er det. Det er inaktiviteten som tar knekken på folk, sier Erik O, som han selv kaller seg i all enkelhet.

På Baugsberget er Ola Sandeggen og Janne Maana Sandeggen i innspurten med et av de mest spektakulære reiselivsprosjektene i regionen. Tre utleie-hytter fra 800 til 850 meter over havet på 20 kvadratmeter skal gi unike opplevelser gjennom alle årstider og til alle døgnets tider.

Unike fjelltopphytter på Baugsberget TORSTEIN SAGBAKKEN

lvdal midt i væla møter Ola Sandeggen på toppen av Baugsberget i slutten av august. Om under to uker, i starten av september, kommer det et helikopter fra Førde som skal løfte de tre hyttene fra gården til Ola og Janne, og opp til tre ulike platåer på Baugsberget. – Jeg er veldig spent, og blir lettet når alt er på plass. Hyttene skal løftes opp, være stabile under flyvningen og passe på fundamentene som er støpt på berget, sier Ola.

Ola Sandeggen på Baugsberget hvor en av hyttene skal stå – med utsikt mot Tron. Foto: Torstein Sagbakken

Beskjeden han har fått fra Airlift, som skal løfte hyttene opp, er at hyttene kan ha en maksvekt på 3,75 tonn. Ved første veiing veide den ene hytta 250 kilo for mye. – Vi må ta av et dørblad, kappe av limtre og kanskje ta ut et par vinduer og noe kledning på baksida før hyttene løftes opp, forklarer han. Det som skal fjernes før flyvningene skal flys opp i en container – sammen med alt inventar – og monteres på hyttene igjen på Baugsberget. Ferien uteble Ola jobber som bygningsrådgiver i

Norsk Landbruksrådgiving og Janne driver gården – hvor alle hyttene er satt sammen. Man kan ikke si at ekteparet fra Alvdal har ligget på latisiden denne sommeren. De teller opp fire feriedager, og forteller om lange dager med hyttearbeid til sent på kvelden. – Det blir godt når hyttene er oppe på toppen, skyter Janne inn. Men hyttearbeid blir de ikke kvitt med de første. I startfasen skal de selv drifte hyttene, for å finne gode rutiner for vask og utleie. Med hjelp av gode samarbeidspartnere i Visbook og Haus satser de på å åpne for booking tidlig i september. – De som vil overnatte hos oss skal enkelt kunne se hvilke datoer som er ledige og booke ønsket dato på vår hjemmeside. Folk er spontane om dagen, og da må hyttene være lett tilgjengelige, forklarer Ola. Per nå er det flere som har sagt de ønsker å overnatte på hyttene. Ekteparet håper å kunne ligger på 300 gjestedøgn per år.

Janna Maana Sandeggen og Ola Sandeggen i den ene hytta som skal løftes opp på Baugsberget. Foto: Torstein Sagbakken

Tolv ulike opplevelser Hyttene skal ha et minimalistisk preg. De skal inneholde en god seng, stoler, noen møbler, en kjøkkenbenk med gassbluss og kjøleskap. Det vil i tillegg være et biologisk toalett i et eget rom i hytta. En panelovn på gass skal sørge for oppvarminga og det blir strøm gjennom solcellepanel på taket. Det blir ikke innlagt vann. Hyttene er isolert for å tåle de kaldeste vinterdagene i Alvdal. – Målet er at de som har overnattet i en hytte ønsker å prøve en av de andre hyttene senere, og kanskje til en annen årstid. Med fire årstider og tre hytter tilbyr vi tolv ulike opplevelser, forklarer han. De tre hyttene har ulikt utseende og tilbyr ulik utsikt. Alle hyttene har god utsikt mot Tron og sentrum, men ellers er utsikten variert mot sør, øst, vest og nord. Under lørdagens høstmarked på Steia skal Ola og Janne stå på stand for å fortelle om prosjektet. På ettermiddagen, samme dag, blir det åpning på Baugsberget hvor de som ønsker skal få en sniktitt inn i hyttene og nyte utsikten. Alle hyttene er 20 kvadratmeter store og har fire sengeplasser. Foto: Torstein Sagbakken

Positive kommentarer Det var i januar i 2020, under en næringslivspub på Huldra, Ola først snakket om sin drøm med hytteuleie på kanten av Baugsberget. – Det er utrolig morsomt at vi nå nærmer oss målet, konstaterer han. Både han og Janne har fått mange kommentarer på prosjektet. – Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive, og det er morsomt. Vi føler at hele bygda heier på ideen, avslutter han.

I barndommen startet helgene som regel med sang, gjøgleri og show i stua. Foto: Privat

Han har etter sigende vært forsiktig, stillferdig og omtenksom som Ludvig i alle år, men han har også en god dose Solan i seg. Halvor Riset Granrud – musiker, komponist, programleder, alvdalspatriot og initiativtaker for en rekke arrangementer – lar seg ikke lenger stoppe av at noe potensielt kan være «fali». Han lever og ånder for musikk og teater, og drømmer om å gjøre Alvdal til «det nye Kjuttaviga».

Når Ludvig «tar en Solan», er alt mulig TRINE ASPHAUG

are siden juli har 29-åringen blant annet ledet Alvdalspodden i forbindelse med Livestock, fremført selvskrevne sanger under 22. julimarkeringen på Tynset, holdt utekonsert på Husantunet, spilt på festival og i bryllup, og arrangert historiens første Kvennbekksus. Sistnevnte arrangement ble til etter at han i sommer pusset opp teaterborgen – også kjent som «Ronja-borgen» ved gamle Steigen skole, helt på eget initiativ. Fritidsproblemer eksisterer ikke. – Jeg kan ikke huske sist jeg kjedet meg. Jeg tror ikke at jeg har gjort det i mitt voksne liv. Hvis det blir for rolig kan jeg jo bare fortsette på et pågående prosjekt, eller begynne på et nytt. Hvem er Halvor Riset Granrud? Han lener seg tankefullt tilbake. Gir seg selv tid, før han svarer: – Jeg har noen grunnpilarer. For det første er jeg veldig søkende. Jeg vil lære, og gjerne på den harde måten. Jeg prøver ut selv, før jeg spør om hjelp. For det andre er jeg opptatt av at dem rundt meg skal ha noe å glede seg til.

tyske tv-programmer som Da Capo tyrolerversjon, Derrick, Rex og tysk barne-tv. Jeg skjønte ikke så mye av det og jeg lærte meg ikke tysk. Men jeg lærte mye anna, da, av å være med de eldre.

Favoritten på tv i barndommen var programmet «Tett På» med Tore Strømøy. Mamma og pappa tok opp alle programmene på video, og de gikk om og om igjen. Jeg fulgte iherdig med! De største favorittene var Terje Tysland, Mikis Theodorakis og Arja Saijonmaa. Mikrofonstativet og gitaren var selvfølgelig med. Foto: Privat Folk sier at det skjer så lite oppi her... jeg har lyst til å være en motvirkende kraft der. For, jo, det skjer ting her! Han lener seg tilbake igjen, for å samle tankene og konkretisere hva han mener. – Jeg har lyst til å være et godt forbilde for dem rundt meg. Bidra til å gjøre Alvdal og omgivelsene til et godt sted å bo. I stedet for å sitte og savne at noe skal skje, så setter jeg i gang med det sjøl. Og det synes jeg det er en del i Alvdal som gjør. Ta for eksempel Audun Lutnæs og Urørt, eller Gjermundshaug og planer om skianlegg. Det er en del folk i bygda som vil skape tilbud som ikke finnes i dag.

Han beskriver farfar Embret som en typisk arbeidskar som gjorde «alt» sjøl, både på småbruket deres og i skogen. – Jeg gjorde nok ikke så mye arbeid, men jeg var med. På kveldene var jeg med bort til noen andre gamlinger og spilte kort. Farmor (Mary, journ.anm.), var dessuten med i ei visegruppe som de kalte Kveldshygga, som reiste rundt og underholdt. Hun spilte litt gitar og trekkspill, og farfar hadde en sangstemme som gjorde meg veldig trygg og «sett». Så jeg har egentlig vokst opp med mye sang og musikk i heimen, forteller Halvor. – De største barndomsfavorittene mine var Mikis Theodorakis og Arja Saijonmaa. Jeg kan ikke fordra det i dag, men jeg likte det godt da. Jeg stod ofte med en dorullholder til mikrofon, og en liten gitar som jeg stod og klimpret på. Han forteller at han var 11 år da han fikk en «skikkelig sykkel» som gjorde det mulig å sykle til Steivanglia og Plassen. – Jeg hadde jo lekekamerater rundt meg fra jeg var liten, men de var 70 år. Jeg oppdaget ganske sent at jeg kunne sykle et stykke for å leke med jevnaldrende. Men jeg var nok litt stille, forsiktig og hjemmekjær som liten, så jeg trivdes best hjemme.

Selv er han utvilsomt en av dem som tar saken i egne hender om han savner et tilbud. Noen ganger kan det skape et krevende «tankekjør» for ham, men for det meste gir det mestringsfølelse og energi. – Jeg tror at ei side av meg er veldig jantelov. En skal aldri tro at ting er bra nok. Men på den andre siden synes jeg at jeg er dyktig på mange vis også; en positiv tilvekst til ei bygd. Men en må trå litt varsomt, for det er fort gjort at folk gjør seg opp noen negative meninger om deg, hvis du blir for synlig. Men hvordan blir man egentlig en slik god blanding av Ludvig og Solan? Som Halvor selv sier: man må kjenne til historien for å forstå hvorfor ting er som de er i dag. Halvor, farmor og farfar Halvor vokste opp i Folldalsveien, en kilometer fra Dæhlie i retning Folldal. – Jeg vokste opp med en haug med gamlinger. Det var meg, mor og far min, og farmor og farfar hundre meter unna. Det var mest hos dem jeg var; ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg syntes det var veldig artig å være der, forteller han. – Det bodde også tre naboer like ved, som var jevngamle med farmor og farfar. Nærmeste jevnaldrende lekekamerat var på Plassen, så det var nå å leke med «dissa gamlingan», og surre rundt dem, minnes Halvor med et stort smil om munnen. Barndomsminnene vekker utvilsomt glede. – Det ble spilt mye kortspill og jeg, farmor og farfar så på

Etter akeulykka i 1998. Dagen da livet kunne endt. Foto: Privat Da akebrett traﬀ bil – Jeg (6) og søskenbarnet mitt, Bjørn (7), skulle bare ta én siste aketur før middag, 2. nyttårsdag. Akebakken gikk over grendevegen der mamma er vokst opp på Røros. Vi satte utfor med et ufo-akebrett og så ikke bilen som kom langs vegen. Det smalt og vi havnet under bilen begge to. Det første jeg spurte mamma om da jeg kom til bevissthet igjen, var om jeg var død nå? Jeg så søskenbarnet mitt på den andre sofaen, han rørte seg ikke og jeg husker jeg ble livredd. Det ble luftambulanse til St. Olavs med brukket kragebein, brukket bein, indre blødninger og moderate

– Jeg husker at «Den kulturelle skolesekken» var innom barneskola, det syntes jeg var fryktelig artig. Det satte spor i meg og jeg husker jeg tenkte at «dette har jeg lyst til å drive med». Han minnes også da «Unga på Løkja» ble satt opp som skoleforestilling.

En ung John Lennon. Foto: Privat hodeskader. Det gikk heldigvis bra med oss begge, men livet kunne fort vært annerledes, og det har jeg tenkt på siden. Han legger ikke skjul på at episoden har preget ham både i oppveksten og i voksen alder. – Brent barn skyr ilden; man lærer jo noe, fastslår Halvor, før han deler hvilke tanker han har gjort seg om dette i voksen alder: – Jeg må iallfall få gjort de tingene jeg har lyst til å gjøre, mens jeg kan, og ikke vente med det. En vet aldri når ting kan snu. Så jeg setter av tid og plass til å få gjort de tingene jeg virkelig har lyst til å gjøre. Også synes jeg at det er viktig å være en god person og ta vare på folkene jeg har rundt meg, sier han. Erfaringen kan nok bidra til å forklare Halvors evne til å kaste seg, relativt uredd, ut i stadig nye prosjekter innenfor musikk og teater. Han bruker definitivt tiden sin på det han aller helst vil drive med. Han medgir imidlertid at det å skulle ta vare på folkene han har rundt seg til enhver tid, iblant kan ha en høy pris. – Jeg har nok holdt mye inni meg fordi jeg ikke har ønsket at andre skal være lei seg på grunn av meg. Jeg vil at de skal ha det bra. Det har kanskje ikke vært så lurt, alltid, med tanke på en del ting jeg har slitt med. Det tar oss over til Halvors ungdomstid. Tilhørighet – Jeg drev med fotball og ski, som mange andre, og musikk da. Etter hvert begynte mange av barndomskompisene mine å interessere seg for sine ting, og jeg for mine ting. Da jeg ble mer ungdom, følte jeg at jeg ikke passet like godt inn lenger, forteller Halvor åpent. – Hvis du ikke driver med jakt, fiske, råning eller er bonde... det er noen sko du bør passe oppi, for å passe inn her. Og de tingene har jeg egentlig aldri hatt noe forhold til. Jeg følte meg litt malplassert, på sett og vis. Det har jeg egentlig kjent på store deler av livet. At jeg ikke helt har funnet min plass. At han ble utsatt for erting og mobbing, ble ikke fanget opp. – Jeg holdt det inni meg, jeg ville som sagt ikke at andre skulle bli lei seg på grunn av meg. Han oppdaget imidlertid tidlig at han syntes musikk var artig, samt det å kle seg ut og drive med teater.

– Jeg tror jeg gikk i 5.klasse? Stykket handler om oppveksten på Løten på 30-tallet. Jeg fikk en liten rolle og en sang jeg fikk synge, det var veldig morsomt. Det skapte nok grobunnen for at jeg ønsket å drive med det. Men det har aldri vært særlig mange jevnaldrende som har drevet med musikk og teater her, så jeg har alltid måtte sett ti, tjue og tretti år oppover i alder for å finne likesinnede, forteller han. – På slutten av ungdomsskola og starten av videregående, ble jeg kjent med Jon Ola Kjølhaug. Han var ti år eldre enn meg, men han tok imot meg. Jon Ola og broren Geir Arne var jo guder for oss andre, for de hadde gitt ut kassetter! «Kjølhaug Brothers»... At det gikk an å bruke sånne ord! Å få å henge med han, det var utrolig kult, humrer Halvor. – Jeg fikk være med Jon Ola og Åge Grøtting å spille, og vi ble et band. De tok meg med på spillejobber der jeg egentlig ikke var gammel nok til å være. Det er den artigste tida i livet mitt hittil, tror jeg! Sjøl om de var i midten av 20åra og jeg var en liten fjortis, syntes de det var morsomt å ta meg med. De var jo litt det for meg, som jeg ønsker å være for andre. Mestring i lag Parallelt med dette begynte han også i spellemannslaget, der mor Eli var med. – Det å få være en del av fellesskapet der, er med på å forme en. Det var en trygg ramme å være en ung voksen i. Det var godt samhold der og det var fint å ha tilhørighet i noe. Det hjalp også at bestekompisen min, Martin Follstad, også ble med. Da var vi to rundt samme alder som kunne dele interessen for det litt «sære», sier han. – Det er viktig å ha en gjeng som du hører hjemme i, som du vet at du kan gå til. Sånn er det med fotball og andre lagidretter også, eller andre ting man gjør i fellesskap med andre. Og det finnes ikke en bedre følelse enn å oppleve mestring i lag, synes Halvor. Han mener det er viktig at unger har jevnaldrende og noen litt større som de kan støtte seg på, og strekke seg etter.

– Det er så viktig med rollemodeller. Det var der Jon Ola og Åge kom inn i bildet for meg. Jeg mener også at det er sunt og lærerikt å være i et kreativt miljø med likesinnede. Hadde flere ungdommer turt å slippe løs den siden av seg selv - slippe ned fasaden, senke skuldrene og være litt klovn innimellom...jeg tror det hadde vært bra for den psykiske helsa. Høydepunkter Det er et råd han selv har fulgt ved mange anledninger. Han har senket skuldrene, droppet fasaden og kastet seg ut i mang en situasjon som kan virke skremmende på de fleste. Et av høydepunktene Halvor trekker frem er forestillingen om Arvid Nilsen, som ble satt opp i den nye kultursalen i Sjulhustunet i 2018. Det var vel knapt en alvdøl som visste hvem Arvid Nilsen var, før dette. – Jeg ble og er veldig stolt av den forestillingen! Det var veldig artig å få hedre en sambygding som ikke så mange visste om. I podcasten Alvdalspodden har han imidlertid fortalt om medaljens bakside: han kom seg nesten ikke til sin egen premiere. Han stod nemlig som frosset hjemme i sitt eget hus, og kom seg ikke ut av døra. Han beskriver det som en lammende frykt for at den store «jantelov-hammeren» skulle slå ned. Angsten for å mislykkes. – Jeg kom på og lagde forestillingen helt selv, og det gjorde at det også ble veldig skummelt. Det var mitt verk. Uansett hvilken kritikk som eventuelt kom, så ville det gått direkte på meg. Han hadde heldigvis plukket «laget» sitt med omhu. Heidi Hagesveen Hagen, Inge K. Haugen, Olav Kjernmoen og Erland Kjeldsen var selvsagte medspillere. – Det var en veldig trygg gjeng å ha med seg. Det var derfor jeg tok med akkurat dem; fordi det er folk jeg er veldig trygg på og jeg vet at de er veldig dyktige. Heidi dro hjem til Halvor før forestillingen, og kjørte ham til Sjulhustunet. Stående applaus og brede smil var fasiten etter premieren. – Mor mi har vært min psykolog opp gjennom alle år. Hun er veldig klar på at jeg ikke skal gjøre ALT selv neste gang. Jeg skjønner hva hun mener. Men jeg vil ikke settes i bås, jeg vil være en allrounder som kan gjøre mye forskjellig. Musikk, teater, ja, egentlig det meste. Jeg har alltid sett veldig opp til Terje Formoe, og han har alltid gjort det meste selv. Men han har selvfølgelig folk rundt seg som redigerer og syr sammen, sier han ettertenksomt. - Hvorfor kan ikke Alvdal bli Kjuttaviga? – Min store drøm, som jeg har hatt i mange år, er å skape et barne-/familieteater, som forbikjørende også kan stoppe for å se på. Der de kan kjøpe seg en kaffekopp og en brus, og se en teaterforestilling før de kjører videre. Hvorfor kan ikke Alvdal bli Kjuttaviga? Det er en tilfeldighet at Kristiansand, med Sabeltann-universet, havna akkurat der. Som en mellomlanding for gjennomreisende, tror jeg at

Alvdal har veldig mye å by på. Vi må bare få det ut, mener Halvor. Han tror det er enda viktigere nå enn før, at både unger og voksne blir fanget av «noe levende». – At de får oppleve mystikken med den leken som er i teater og levende musikk. Det vi blir underholdt av i dag, er gjerne på en skjerm. En blir jo ikke imponert av noe lenger. Ser vi noen gjøre en salto på snowboard på Savalen, er ikke det like imponerende lenger, for vi har sett alt før. Men historiefortelling er spennende, skummelt og morsomt. Slikt setter seg i hjernen til en 5-åring. Slike opplevelser sitter lenger enn en tur i en karusell på Hunderfossen. Det er denne drømmen som ligger bak sommerens opprustning av teaterborgen. – Borgen er et kjempeutgangspunkt for kulturelle arrangementer av alle slag, for eksempel konserter, standup og teater. Det er så naturlig intimt uti der. Jeg ønsker å skape noe av borgen, uten å gjøre noe større inngrep og uten at det koster for mye. Og planene stikker ikke kjepper i hjulene til andre som har ønsker om å få til ting uti der. På Alvdal har vi ikke noe sånt årlig lenger, som operaen i Tylldalen. Det ønsker jeg å få til. Veiviser – Jeg skal jo ikke bli noen Aukrust, det var hans greie. Jeg vil gjøre min greie og vise at ingenting er umulig. Det er kultur jeg har lyst til å drive med og leve av, men om det tar meg tjue år så spiller ikke det noen rolle for meg. Kultur kan man drive med til man er over 90, så det er ikke noe som må skje over natta. Så lenge jeg har det ålreit med meg selv og det jeg gjør frem til jeg når målet, er jeg veldig fornøyd med det. For øvrig applauderer han unger som vil følge hjertet sitt fremfor å følge hjernen: – Vi må slutte å prøve å få alle inn i et spesielt mønster, en spesiell bås. Vi trenger jo alle typer folk! Det at folk er forskjellige er et kjempepluss, ikke et minus. Jeg vil være en slags veiviser, slik at folk etter meg kan si at «så mye artig han har fått til, det har jeg også lyst til å prøve».

LEVERANDØR AV MANDELPOTET SIDEN 1970

EGGESTAD GÅRD Ta kontakt Ståle 994 21 372/ Tor 905 48 184 E-post: steggestad@hotmail.com

Medlem av Alvdal Mandelpotetdyrkerlag

20% PÅ ALLE VARER lørdag 18. september

3 stk høstlyng

99,-

Vi bringer din blomstrende hilsen! Ring og bestill på tlf: 62 48 99 00. Steia 14, 2560 Alvdal 62 48 99 00 • post@sansblomster.no sansblomster.no

FREDAG 17. OG LØRDAG 18. SEPTEMBER

FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG INSTAGRAM

ALLE KLÆR OG SKO

÷25%

TILBUD! SR

899 BERGANS ALVDAL GENSER VEIL 1200,-

599

TWENTY FOUR FINSE JAKKE SR/JR VEIL 1299,-/999,-

GJELDER IKKE ALLEREDE NEDSATTE VARER

TILBUD!

699

TILBUD!

1349 ULVANG MARIUS GENSER VEIL 1800,-

2560 ALVDAL • TLF.: 62 48 70 55 • 2500 TYNSET • TLF.: 62 48 48 80 • ATSPORT.NO

HAGLØFS RUGGED FLEX PANT VEIL 1600,-

TILBUD!

1099

HØST ER JAKTTID! VI HAR DET DU TRENGER:

BRECOM VAKUMMASKINER

BRECOM KJØTTKVERNER

VAKUMPOSER I ULIKE STØRRELSER

NYHET!

ANALOG/DIGITAL BRECOM JAKTRADIO.

Åpningstider: Man - fre 8 - 16 Lørdag 9 - 14 Plassen industriområde, 2560 Alvdal • Tlf.: 62 48 79 44 • www.fk.no

Vi nærmer oss

Vi nærmer oss forhåpentligvis «normal» hverdag, vi nærmer oss senhøst, vinter og elgjakt. Men selv om vi nærmer oss, så fortsetter vi sammen å ta ansvar for å hindre smittespredning ved å holde antall nærkontakter nede. Planlegg handlinga di godt og støtt opp om lokalt næringsliv – de fortjener det. Et kaldt hode og et varmt hjerte hjelper oss på veien tilbake til normalen. Vi ønsker vi alle en riktig god høst!

«Sammen for Alvdal» Alvdal kommune • Gjelen 3, 2560 Alvdal • Tlf. 62 48 90 00 • postmottak@alvdal.kommune.no • www.alvdal.kommune.no

Tilbudene gjelder 9. – 18. september 2021. Forbehold om utsolgt.

NYHET!

SLIPPER TØFLER I 100% ULL Såle som tåler utendørs bruk

VI RYDDER! TORG MED GØRBILLIGE VARER

IMPREGNERTE GJERDESTOLPER produsert av sentvoksende furu VI FORHANDLER NASJONALGJERDE med krampeknute VI FØRER ELEKTRISK GJERDEMATERIELL, GALVANISERT TRÅD, SKRUISOLATORER UTLEIE AV STOLPEBANKER traktormontert, utleie m/mann

NYHET!

Puslespill med illustrasjoner av Lisa Aisato

UTLEIE AV KRAMPEPISTOL drevet av gass og batteri

Alvdalsstolpen • Industriveien 70, 2560 Alvdal Tommy: 915 54 642 • e-post: post@alvdalsstolpen.no

www.alvdalsstolpen.no

SE VÅRT UTVALG I PUSLESPILL

- vi er billigere enn du tror

for arbeid innen graving, transport, brøyting, steinmuring, riving, grøfting, vann og kloakk.

ÅR BOKKATALOG

I POSTEN Utsalg ELLER KAN på Plassen av alle typer rør, BUTIKKENbetongkummer, forskalingsblokk, støttemur, belegningsstein, pukk, grus, isolasjon m.m.

•

Ta kontakt

POSE SALG

PÅ BØKER

BYGGESETT KROPP før 329,-

NÅ 199, Vi har fem ulike byggesett!

AUTORISERT ENTREPRENØR SENTRAL GODKJENNING | TILTAKSKL. 2

Telefon: 900 12 989 | perarne@perbjorn.no | www.perarnebjorn.no

Tlf.: 902 53 015 • post@abok.no www.facebook.com/alvdalbok • www.abok.no

ALVDAL

HIKOKI borskrutrekker

18v DS18DD, med 2stk 3Ah batterier og lader

1990,HIKOKI borskrutrekker

18v DS18DBSL, med 2stk 5Ah batterier og lader

2990,-

Jøtul F 373 Advance BP

19 990,-

25% PÅ ALT AV ARBEIDSTØY MANDAG - FREDAG: 7 - 17 | LØRDAG: 9 - 13 Telefon: 62 48 93 50 • Fax: 62 48 93 51 • www.byggern.no

Vi leverer alt innen grus og pukk, når kvalitet teller.... Vi leverer kvalitetsmasser fra Auma og Hanestad Steinbrudd. Transport av masser ordner vi, og kan levere hjemme på gårdsplasser eller ferdig lagt på veier. Masser kan også hentes direkte i våre grustak.

www.slillestrom.no

Kampanje

HYTTEPAKKER HAUSTDALEN De første 5 som bestiller får 1 montørtime gratis Foto: Inger Pedersen Nesteby

Startpakke

Tilleggspakker +++

1 stk. utvendig tilknytningsskap TN400V 1 stk. innvendig sikringsskap med overbelastningsvern 32A og 4 kurser 5 meter tilførselskabel mellom utvendig og innvendig skap Ferdig koblet med dokumentasjon

Kr 21 400,-

Vi leverer det du ønsker : Lamper fra Nordesign, SG Armaturen, Norlys med flere Ring hytta varm med løsninger fra Sikom Varmeovner fra Glen Dimplex eller Glamox El-bil lader fra Easee

inkl. mva

Kampanjen gjelder bestilling innen 31. desember 2021

Ta kontakt i dag! +47 62 49 02 23

post@folldalelektro.no

• Blikkenslagerarbeid • Ventilasjon • Fasadekledning • Taksikring

Fast lavpris

på takrenner og deler! Alt på et sted. Be om tilbud eller stikk innom oss for en prat.

Vi bygger alt fra driftsbygninger og store næringsbygg, til garasjer og små uthus Vi leverer også spesiallast, skurlast, gulv, paneler, kledning og annen trelast.

2560 Alvdal Telefon 62 00 62 90 E-post post@osterdaltre.no

www.osterdaltre.no

• Nybygg • Tilbygg • Restaurering • Noe mur- og pussoppdrag • Montering og skifting av vedovner

2560 Alvdal • Tlf.: 62 48 76 05 • Faks: 62 48 77 13 Mobil: 996 30 791 • post@alvdal-blikk.no

Godkjent for rehabilitering av murpipe Byggemester Bjørn Olav Frank • Tlf.: 913 98 850 • e-post: bofra@online.no

Se ukens tilbud på spar.no eller kundeavis

Uke 36 og 37

NYSTEKTE WIENERVARER

Uke 36 og 37

STRANDA MØRSNACKS 120 gr

Jordan Perfect Ergonomisk pensel, 65 mm, 100 mm og 120 mm

÷20%

Trebitt oljebeis 9,0 l 1049,-

TILBUDENE GJELDER TORSDAG, FREDAG OG LØRDAG I UKE 37

DET ER fort

gjort Å SPARE NOEN KRONER Mors flatbrød Pr stk

2490

Innherredssodd Pr stk

7990 Coop Mandelpotet pr pose, 2kg

4000

COOP PRIX ALVDAL 9-22 (20)

Neslund

Trafikkskole • Trafikkopplæring Alvdal - Tynset - Røros • Tilbyr klassene A, B, BE og T • Trafikalt grunnkurs • Lastesikringskurs • Sikkerhetskurs traktor 50 km/t • Mopedopplæring

NESLUND TRAFIKKSKOLE Steimosletta, 2560 Alvdal 97 97 39 00 / 90 76 89 28 trafikkskolen@neslund.no

Slangespreder - meget effektiv måte å få ut husdyrgjødsel på. Har tilgang på buffercontainer og bil hvis det er lang vei til jordet. PS! Husk at du får ekstra tilskudd for utkjøring med dette.

Ny presse til sesongen!

Alt i graving Muring

Riving

Snøbrøyting

Gruslevering Vann og avløp

Kosting av veier og plasser Drenering og rensk av kanaler Vi utfører dyrking og planering Mobil: 909 20 341 • www.alvdalgraveservice.no

LYSERE TIDER PÅ HAUSTDALEN Graving av hyttestrøm til Haustdalen er godt i gang – få alt klart for tilkobling når strømmen kommer til hytta di.

BESTILL NÅ! – Og få strøm på hytta før høstmørket kommer. Skreddersydd montering til gunstige priser • Lys og varme • Rimelig el-bil lader • Fjernstyring/kontroll av hytta Ta kontakt på tlf. 911 67 993 for fagveiledning, befaring og pristilbud på komplette pakker til fast pris.

Din lokale leverandør av hyttestrøm www.noes.no Telefon: 62 48 82 30

HØSTTURER - Allmannstua: Åpen hver søndag i oktober og siste helga i september. - Taubankehuken: Åpen for servering 19. september. - En romatisk kultursti: Minnesti etter Ola Nørdsti åpnes 18. september. Alltid noe å glede seg til med Alvdal turforening www.turforening.no

MASKINPARK:

Gravemaskiner: • 2,5 tonn – 8 tonn og 19 tonn med hydrauliske hammere Lastebiler: • 3 stk dumperbiler m. henger • 1 stk med underliggende skjær • Transporthenger • Hjullaster

ARBEIDSOMRÅDE:

• VA-anlegg • Masseforflytnin/transport • Graving av veier/tomter • Vedlikehold av veier hele året • Grøfting/drenering • Klipping av biovirke • Levering av grus og pukk • Tining av stikkrenner/vannledninger

• NYBYGG • TILBYGG • RESTAURERING • DØRER OG VINDUER

Tømrer Tømrer

2560 Alvdal

Mobil: 908 21 508

• Betongarbeid • Betongsaging • Kjerneboring • Forskaling • Gulvstøping • Radonsikring • Taktekking • Tømrerarbeider Ta kontakt for gratis befaring

Freddy S Thoresen tlf.: 913 96 428 freddy@fstbygg.no Trond Rusten tlf.: 416 90 131

Steinar SteinarNymoen Nymoen

2560 Alvdal • Mobil: 950 70 706 • e-post: tuntrevirke@online.no

JESS-BYGG ER DIN LOKALE GARASJE- OG INDUSTRIPORT SPESIALIST Ta kontakt for en hyggelig port-prat!

Glåmveien 8, 2500 Tynset - Tlf.: Kristoffer: 417 52 055 / Simen 905 50 556 E-post: kristoffer.heggeriset@jess-bygg.no / simen.steigen@jess-bygg.no

Tømrer: 905 50 556 • Blikkenslager: 908 11 804