Øvre Nyhavna - Matrosen | Splitter ny og sentral 3-roms selveier med lave felleskostnader

ØVRE NYHAVNA, MATROSEN

NORGES MESTSELGENDE BOLIGPROSJEKT!

ØVRE NYHAVNA - SISTE KAPITTEL BYGGETRINN 5

Drømmen om et liv ved byen og ved vannet, treffer mange.

Bare i løpet av 2 år er det solgt over 420 boliger på Øvre Nyhavna.

Dette gjør Øvre Nyhavna til historiens mestselgende boligprosjekt i Trondheim. På grunn av den store interessen, kommer nå det siste trinnet. Trinn 5 med 170 nye leiligheter fordelt på 6 bygg.

Flere leiligheter, flere drømmer å oppfylle. Nå skrider prosjektet videre til byggetrinn 5. Det er ikke rart at folk elsker Nyhavna. Det bygges en ny bydel og hele området er i en støpeskje. Nært knyttet til sentrumslivet, men med egen puls. Her bor du sentralt, men det er kort vei til sentrum, sjø og grønnmark.

Vi er nå kommet til siste trinn, trinn 5. Prosjektet beveger seg videre opp i høyden. Historien kjenner du kanskje, men nå fortsetter den med nye elementer. Det er kommet til nye arkitekter på trinn fire og fem med nye visjoner og materialer - men med den samme utsøkte kvaliteten. Et stort parkområde mellom byggene inviterer til varme sommerkvelder, og den friske lukten av sjø, vind og vann blir en del av hverdagen her på Øvre Nyhavna. Her kan du tusle fra egen dør, gjennom grøntdraget – og helt ned til Trondheimsfjorden.

Vi mener at dette er den beste tomta i byen. På trinn 5 får du alt det som har gjort Øvre Nyhavna til en salgssuksess – og enda litt til. Det er like sentralt, unikt og fremtidsrettet, men med det lille ekstra. Det er den flotte arkitekturen, de smarte planløsningen og den utsøkte beliggenheten som ofte gjør hele forskjellen.

På Øvre Nyhavna bor du sentralt , ved vannet og ved byen.

Historiske Nyhavna

FOTO: Schrøder, Trondheim byarkiv. Ladehammeren (1930-tallet) Nyhavna, Trondheim

Stiklestadveien - Strandveien - Nyhavna. Huset fremst til venstre er  Sprinthuset fra 1932. Det hvite huset til venstre er E.C. Dahls.

BARNDOMSMINNER

Tekst: Erik Stenvik

Emil Simonsen, født 1893, vokste opp med mor, far og ni søsken i arbeiderbydelen Lademoen.

Emil Simonsen, født 1893, vokste opp i arbeiderbydelen Lademoen i Trondheim. Det er barnebarnet hans, Erik Stenvik, som har skrevet ned bestefarens barndomsminner fra dette området med utgangspunkt i et lydbåndopptak fra 1972.

Familien bodde i Strandveien 37, i det området som i dag går under navnet Svartlamon, rett ovenfor der ubåtbunkeren Dora 1 ligger nå. Den gang Emil vokste opp var det sparsomt med bebyggelse på nedsida av Strandveien, og som navnet sier, lå sjøen og fjæra nedafor. «Fjæra utover mot La’hammar’n va værdens fineste badeplass. Heile vein utover der va det fin sandboinn. Vi fanga to fine åla der, gett», forteller Emil.

Det var han og broren Olaf som klarte det kunststykket. De fanga ålene med bare hendene i den lang-grunne fjæra. «Vi ha dæm i ei bøtt og gjekk på Hotel Scandinavie. Kjøpt dæm med ein gang, dæm, for eifæmti for støkke. Det va bra betaling det, tre krona», fortalte Emil.

Det var barnerike familier på Lademoen den gangen. I firemannsboligen der Emil vokste opp bodde familien Kristensen med åtte unger, Jørgensen med seks, Lerdal med sju, «og vi va ti. Det bli vel enogtredve det», slo Emil fast. I bakgården bodde en gammel skomaker med kone, og på loftet «Karen Kniva», som levde av å veve matter. Hun fulgte også nøye med på hva alle disse ungene foretok seg: «Hu kom no me hauet utgjænnom vindue der og ropt når det va nå.»

Alkoholmisbruk forekom da som nå, men politiet som kjente til forholdene, slo hardt ned på den slags. Emil forteller om en gang han og flere unger satt på en tømmerstokk ved uthuset på Rinnangården, det siste huset på nedsida av Strandvegen, vis-a-vis der han bodde. Dit kom også tre menn fra området og

slo seg ned. En av dem var Oskar Olsen, en velkjent «skjænkemann» som bodde i Nortvedts gate i følge Emil. Det som skjedde videre beskriver han slik: «Så kjæm’n politifullmækti Eriksen innover, så morsk sjø. Det va nå te kar ska æ sei dæ, med spissskjægg og lorgnætt. Og så kjæm’n dirækte ne’over te’n Oskar Olsen, åpne trøya hans og tar opp vinflaska av lomma hans og tømme a. Det va aldeles som nå’n hadd fortælt’n at’n hadd vin, men han så det vel antagli når’n kom, sjøl om han hadd flaska i innertrøylomma. Det va laddvin, – vi kalt det for ladd. Det va semplaste sort vin. Det va ein Ås som dreiv forrætning i Innherredsveien som dæm kalt for ladd-Ås. Ja, og hu Bolla Rinnan sælt. Hu i går’n overfor oss. Hu sælt ladd.

Disiplinen blant ungene ble også opprettholdt med harde midler og korporlig avstraffelse. Om noen ble rapportert til politiet var det skolens oppgave å gi elevene pryl. Emil forteller om en gang han og flere andre lekte «Tjyv-Lars» der en skulle fange de andre. Det skulle markeres med et rapp over baken med en kvist. Da Emil forfulgte kameraten Einar inn i Jensen-gården, prøvde han å unnslippe over et plankegjerde. «Men så fekk æ tak i foten på’n, æ, og så slo æ’n på enden med sveipa. Det va itj nå har’t, veit du, men det va no for å marker at æ ha tatt’n. Og så kjæm det ei kjærring, og så riv a ifra mæ sveia og b’ynne å slå mæ. Så to æ og dytta te a æ, og så sprang æ. Men så datt a overend, sjø. Jaggu ha dæm itj meldt det. Så vi vart innkalt te polisen, æ og’n Einar og nå’n fler.

Noen dager seinere fikk Emil og Einar ordre om å følge med klasseforstanderen til lærerværelset. De forsto at politiet hadde meldt fra til skolen, og nå skulle de få smake spanskrøret. Det krevde imidlertid at overlærer Benjamin Lie var til stede, og læreren gikk for å hente ham. «Da lura vi på å hopp ut, altså, ifra an’tasjen, for vinduet sto opp. Men det va no bra vi itj gjor det da, for da ha vi knækt fotan», sa Emil. Det viste seg at overlæreren var dratt til byen, og avstraffelsen kunne av den grunn ikke gjennomføres. «Vi vart med tebake te klasseværelset gjæn, og vi hørt itj nå mer siden, så vi oinngjekk no den straffa», sa Emil med en latter.

FOTO: Schrøder 1938 Trondheim byarkiv Ladehammerkaia slik det så ut i 1938, før DORA ble bygget.

FOTO: Ukjent, Trondheim byarkiv Strandveien, Trondheim

I firemannsboligen der Emil vokste opp bodde familien Kristensen med åtte unger, Jørgensen med seks, Lerdal med sju, «og vi va ti. Det bli vel enogtredve det»

Til tross for at de fleste på Lademoen var lovlydige og arbeidsomme borgere, førte den sterke tilflyttinga til at det også fantes enkelte som hadde vansker med å tilpasse seg til nye omgivelser. «På Inner-Lamo’n va det bråk og slåssing stødig. Det va polis innover og henta folk næsten kvær dag der, fortalte Emil, og navnga flere berykta slåsskjemper og notoriske fengeselsfugler, «han Sigurd Hervik og ein Skjelvan, og så’n Aksel Vold da, han va godt oppi åra han, og da ha’n itj vært ut ein eineste jebursdag og ei eineste jul, – ut av fængslet altså. Han bodd i ”Toportagår’n” oppi Leistadgata han, Sodemans gate kalles det no da.» Når blikkenslageren Ole Ulset skulle arresteres måtte det både tre og fire politimenn til for å få lagt ham i jern. Så ble det sendt bud etter vognmann med hest og langvogn som arrestanten ble lagt på. «Det satt ein eller to polisa omskrævs oppå’n innover te Gråmølna. Derre hendt rætt som det va den tida, og vi gutongan syntes det va artig å sjå, veit du. Men hainn Ulseth va ein snill og hyggelig fyr så læng hainn va ædru, sjø. Og da han vart gamlar så slutta’n å drekk. Han saga ved for’n handelsmann Nergaard, der æ va visargut, og i vedbua der fortælt ‘n mæ mang ein historie.»

I 1908, da Emil Simonsen var 15 år gammel ble han industriarbeider med lønn på 18 øre timen. Da var barndommen over for hans del. Likevel var det den han likte å fortelle om, helt fram til han døde, nesten 90 år gammel. Vi som hørte på satt igjen med inntrykk av Strandveien var et godt sted å vokse opp, til tross for et hardt miljø og trange kår.

FOTO: Ukjent, Trondheim byarkiv Strandveien, Trondheim. Høsten 1964

NYHAVNA UNDER KRIGEN

Nyhavna har alltid vært industripreget, men da krigen kom, måtte alt annet vike.

September, 1943: Det ligger en tykk tåke over Nyhavna. Eksos. Inne i bygningene er det mye bevegelse. Utenfor er det lite. En og annen verftsarbeider strener mellom verkstedsbygningene på Ladehammerkaia.

Det er mye støy, og mye støv. Det lukter vondt. Røyk. Jernbaneskinnene hyler – nye lass med kull til fyring. De lave pipene hoster nådeløst. Dampen fra kjelehusene legger en klam hånd over området.

Det var ikke alltid sånn.

Det var sparsom bebyggelse her før krigen. Trondheim Mekaniske Verksted hadde et lite båtverft. Langs Ladehammerkaia lå en trelastforretning – Dillner & Co. På Jarlheimsletta lå en såpe- og tranfabrikk.

Det var alltid industripreget, men da krigen kom, måtte alt annet vike. Siden den gang har ubåtbunkerne pakket inn hele Lademoen og Jarlheimsletta. Det har dominert utsikten mot fjorden og preget mesteparten av bygningsmassen.

Etter krigen har området vært gjennom rivningsarbeid. Drift ble avviklet. Det er fortsatt litt stille her.

Slik vil det ikke alltid være.

FOTO: Ukjent, Forsvarets museer Bildet er ett av 749 bilder som ble gjenfunnet i Trondheim i 2009. De ble scannet og registrerte inn i Marinemuseet sin samling.

Historiske

Natt til 9. april 1940 ble landet vårt angrepet. Tysk hær, luftvåpen og marine overrumplet det norske forsvaret. Bare to måneder senere, den 10. juni, ble kapitulasjonsavtalen i Trondheim undertegnet. På Britannia Hotell.

Trondheim var av stor strategisk betydning for den tyske okkupasjonsmakten. Norge ble kalt en «skjebnesone». Det var her i Norge, mente tysk ledelse, at krigens avgjørende slag ville stå. Og Trondheim, med sine omliggende fjell, mange sidefjorder og kort avstand til åpent hav, ble deres militært viktigste by. Her skulle både ubåter, slagskip og panserskip ankre opp. Ønsket var at Trondheim skulle være det største tyske marinestøttepunktet utenfor Tyskland. For å klare det måtte infrastruktur og industri utvikles i stor skala. Bare slik kunne det tyske krigsmaskineriet rulle videre.

Støttepunktet for ubåtkrigen i Nord-Atlanteren ble lagt til området vi i dag kaller Nyhavna. Trondheim havnevesen fikk

streng ordre om å opphøre virksomheten sin. Konstruksjonen av den første ubåtbunkeren begynte allerede i 1941. Omtrent all bebyggelse på vestsiden av Strandveien ble revet for å gjøre plass til de enorme bunkerne Dora I og Dora II.

Bak stod den samme militært organiserte entreprenørvirksomheten som hadde ansvaret for utbyggingen av Autobahn på 30-tallet. Innsatsstaben som skulle følge opp byggearbeidene i Trondheim fikk navnet «Einsatzgruppe Wiking».

På tross av grunnproblemer og mangel på både arbeidskraft og råstoffer, stod anlegget klart i juli 1943. Nordishavet var ubåtkrigens viktigste operasjonsfelt, og Trondheim hadde blitt en «ubåtby».

I løpet av sensommeren og høsten 1945 ble anlegget på Nyhavna overtatt av norske myndigheter – fordelt på Den Norske Marine og Trondheim Havnevesen.

Havnevesenet så en brukbar havneplass for sin flåte, og ville ta i bruk Dora II som nytt verksted og verft. I tillegg ville de allierte unngå at bunkeren skulle kunne brukes som utgangspunkt for fremtidig fiendtlig angrep. All konstruksjon over grunnplanet skulle derfor i utgangspunktet rives.

Trondheim var av stor strategisk betydning for okkupasjonsmakten

Det ble vanskelig. Man var redd for at mengden dynamitt som krevdes, skulle føre til at grunnen gav etter. Hele boligområdet på Lademoen kunne bli lagt i grus. Dessuten ville det bli kostbart.

Og det var gjenoppbygging folk var opptatt av.

FOTO: Ukjent, Forsvarets museer

FOTO: Ukjent, Forsvarets museer

FOTO: Ukjent, Forsvarets museer Bildet er ett av 749 bilder som ble gjenfunnet i Trondheim i 2009. De ble scannet og registrerte inn i Marinemuseet sin samling.

SISTE TRINN - TRINN 5

Historiske Nyhavna

ØVRE NYHAVNA,

Alle bilder er av illustrativ karakter, endringer vil forekomme. Materialvalg og farger kan avvike og må evnt. bestilles som tilvalg om disse avviker fra standard leveranse angitt Utsikt, balkongløsning, rekkverk og vindusløsning er kun illustrativ og vil variere fra etasje til etasje og bygg til bygg. Kjøkkenløsning kan avvike. Se etasjeplaner og kjøkkentegninger

ØN - NTNU  15 min  47 min

ØN - NIDAROS DOMKIRKE  10 min  36 min ØN - BAKKLANDET  8 min   28 min

- MIDTBYEN

- SOLSIDEN

-

ØNØNØN -

ØVRE NYHAVNA

Husker du Solsidens forvandling, fra grå industri til et yrende knutepunkt?

Nå står Øvre Nyhavna for tur.

På tegnebrettet finner du boliger, kafeer og næring med utsikt mot sjøen.

Nytt, men ekte.

Moderne og likevel så fullt av sjel.

angitt i leveransebeskrivelsen vedlagt. kjøkkentegninger vedlagt i den komplette leveransebeskrivelse.

Historiske Nyhavna

PIRBADET

KORSVIKA

LADESTIEN

LADEHAMMEREN

LADE ALLE GANG OG SYKKELVEG

Roar Munkhaugen

Administrerende direktør

Heimdal Bolig AS

PORTRETT

FREMTIDSRETTET BOLIGBYGGING

Dette er beliggenheten det vil være mest blest om i fremtiden. Nært både sjø og arbeidsplasser. Nyhavna-området smelter sammen til en urban og moderne bydel, og blir en integrert del av sentrum.

Tekst: HvaBehager / Foto: Therese Lee

Heimdal Bolig forstod tidlig at Øvre Nyhavna en gang skulle bli et ettertraktet område. Roar Munkhaugen, administrerende direktør i Heimdal Bolig, kaller det starten på den store transformasjonen.

TAR VARE PÅ HISTORIEN

Det blir beskrevet som det siste store transformasjonsområdet, og kommunen har store visjoner for bydelen. Det har Heimdal Bolig også. Etter å ha ferdigstilt sitt prosjekt på Lilleby er det med stor ydmykhet de nå trer inn i bydelen med den rike historien.

I følge Munkhaugen er det viktig at den rike industri- og sjøfartshistorien blir tatt vare på. Her finnes noen av de best bevarte minnene fra krigstiden, og det er essensielt å bevare dem. Området skal berikes med kultur, ny næring og boliger. Men kulturminnene må forbli.

Han ser frem til å få være med på å videreutvikle området, og ser på det å bygge boliger som en viktig del av identitetsbyggingen. Øvre Nyhavna kommer til å bli en attraktiv del av byen både å jobbe i, bo i og besøke. Det synes han det er viktig å få bidra til.

VARIASJON ER NØKKELEN

Dersom du skal få til et levende og godt bomiljø, må det være variasjon. Byggene vil få ulik karakter og svært varierende høyder– i kombinasjon med mye luft og grønt. Munkhaugen forteller at de selvsagt vil prøve å oppnå optimale utsikt- og solforhold for de nye boligene. Beboere skal også få en variasjon i bebyggelse og materialbruk, og de skal oppleve at det er grønt og fint rundt seg.

Prosjektets omfang har gjort det mulig for Heimdal Bolig å skape et komplett boområde. Det blir en sammenhengende park hvor du kan spasere gjennom hele området. Bredden av forskjellige bosituasjoner gjør dette til et livlig og sammensatt bomiljø.

FREMTIDENS BYDEL

Direktøren er ikke i tvil om at beliggenheten er det mest unike ved boligprosjektet. Du har nærheten til vannspeilet og sjøen. Dette er starten på Ladestien. Du kan spasere ned på Nyhavna, samtidig som du har kort vei til handel. Han tror området om få år vil ha utviklet seg til noe helt unikt. Da har vegetasjonen kommet, og ting har «satt seg». Naboeiendommene er bygd ut og det vil være flere kafeer og restauranter i gangavstand. Det blir et levende bomiljø, men samtidig tilbaketrukket.

Fremtiden på Øvre Nyhavna.

Something old, something new.

Something green, something blue.

To

Roar Hildonen

Restauranteier

E.C.Dahls Pub og Kjøkken

rom og Kjøkken

PORTRETT

ROAR HILDONEN

Nyhavna skal forvandles. Han har aldri vært mer begeistret for bydelen og tror at dette blir byens indrefilet.

Tekst

HvaBehager / Foto: Therese Lee

Roar Hildonen driver E.C. Dahls Pub og Kjøkken sammen med Alexander Skjefte. Den garvede gründeren og matentusiasten har tilbrakt flere tiår til og fra Nyhavna: Han gikk det som het kokk- og servitørskolen på Ladehammeren, og siden 1982 har han hentet øl og brus fra det lokale utsalget til E.C. Dahls.

Grønnsaker, frukt og urter til cocktail-mixingen kjøpte han fra grønnsakshandler

Sverre Johnsen – som lå akkurat der Heimdal Bolig nå bygger boliger. Dette er et område som ligger hans hjerte nært. Han synes det er spennende å se den utviklingen som skjer nå.

AMERIKANEREN SOM SKJØNTE

Da sjefen for Brooklyn Brewery, Eric Ottaway, var i Trondheim i forbindelse med samarbeidet om nye E.C. Dahls bryggeri, ble han sjarmert av Nyhavna.

Men han så også noe mer. Til Hildonen hadde han ett råd: «Roar, kjøp alt som er til salgs rundt dette bryggeriet. Dette kommer til å ta av.»

Eric tenkte det samme om Brooklyn for mange år siden, og i dag må han leve med at han ikke hørte på magefølelsen. Nå er det Hildonen som angrer som en hund på at han ikke lærte av amerikanerens feil.

For det selges i alle områder av Nyhavna om dagen. Området transformeres.

Hildonen tror det har mye med sjøen å gjøre. Vi er tiltrukket av vannet og havet.

Nærheten til sjøen er viktig for oss.

HVISKENE FRA FORTIDEN

I tillegg tror han historikken som puster i området, gir en helt annen puls til det nye som bygges. Han forteller at det er noe helt eget som skjer når du transformerer fra et industriområde til kultur, boliger eller ny håndverksindustri. Han så det samme i Brooklyn, som ikke er så ulikt Trondheim, med lavere bebyggelse og gammel industri. Hildonen peker på at det ikke blir striglet og planlagt på samme måte som når du begynner med en flat slette. Du har store bygg, små bygg, et gammelt skur som blir et galleri. Det er rom for frie yrker. Slik blir det variasjon av.

10 MINUTTER TIL SOLSIDEN

Hildonen liker å fortelle folk at det tar 10 minutter å gå fra E.C. Dahls Pub og Kjøkken til Solsiden. Ingen tror på ham. Han mener det oppleves lenger fordi det skjer mindre langs veien. Han oppfordrer til å gjøre samme eksperiment på Bakklandet. Alt føles kortere når det skjer spennende saker rundt. Når det er mennesker, sykler og kafeer. Det er dette som er i ferd med å skje på Nyhavna. Vi går fra litt mørkt og stille til liv og røre. Det gleder han seg til. Spesielt ser han frem til den livlige variasjonen av tilbud og muligheter. Det han kaller en skjønn forening av boliger, kultur og næring. Men ikke minst noen steder du bare kan slenge deg ned. Grønne områder og parker du kan rusle i. Han ønsker selvsagt alle nye naboer hjertelig velkommen, og som matmann kan han ikke dy seg: «Dette blir tross alt byens indrefilet.»

TRONDHEIMS NYE BOLIGOMRÅDE

Husker du Solsidens forvandling, fra grå industri til et yrende knutepunkt?

Nå står Nyhavna for tur.

Området er nemlig i enorm utvikling, og byggingen av disse 615 leilighetene er bare ett av mange prosjekter som røper at dette blir det neste store.

På tegnebrettet finner du boliger, kafeer, butikker og nye arbeidsplasser med utsikt mot sjøen. Her vil en urban bydel reise seg, som en sammensmeltning mellom det gamle industriområdet og det sentrum vi kjenner. Historikken i området gir Øvre Nyhavna en autentisk ryggrad. Nytt, men ekte. Moderne og likevel så fullt av sjel.

Det første bygget, Bølgen, markerer skillet mellom det historiske og det nye – og starten på bydelstransformasjonen.

Selve bygget utgjør overgangen fra luftig gamleby til et tettere sentrum. Og med sine myke og luftige arkitektoniske former signaliserer bygget en velkomst med åpne armer.

DITT OMRÅDE, DITT LIV

Med én fot i vannkanten og den andre i sentrum, er Øvre Nyhavna området for deg som vil nyte flere aspekter ved det gode liv. Her vil du i fremtiden finne det meste du er ute etter.

Spasere, sykle, puste, leve. Et miljø- og beboervennlig område med vegetasjon og pusterom. Det er stikkord for områdeutviklingen. Nye bykrav til kollektivtrafikk gjør det praktisk for pendlere og syklister, samtidig som det er behagelig for alle som promenerer og lever livet sitt der.

Noe av det unike med Øvre Nyhavna er at du får i pose og sekk: fordelene ved det levende og sentrumsnære – kombinert med følelsen av å leve tilbaketrukket. Med kun 10 minutters spasertur til Solsiden og få minutter til Ladestien og Trondheimsfjorden, oppsøker du det du til enhver tid trenger. Her har du ro, og her har du puls.

VED BYEN VED VANNET VED STIEN VED KAFÉEN VED KUNSTEN

DINE TURER, DIN HVERDAG

Nydelige turmuligheter får du med på kjøpet, bare få skritt unna.

Her finner du grønne lunger ved blått hav... ditt turområde, ditt paradis

Her åpner du døren for flust av turmuligheter, bokstavelig talt. Øvre Nyhavna i seg selv blir et levende område som det er koselig å rusle rundt i. Etter hvert som kaféene popper opp, vil det ikke skorte på steder å legge inn en urban kafferast med noe attåt. Foretrekker du tursti under føttene, er Ladestien kun få minutters spasertur unna. En kjær favoritt for mange som elsker å puste inn frisk sjøluft, enten de spaserer, jogger eller sykler. Piknik i fjæra. Grilling på godværsdager. Bading når været tilsier det. Oppsøk aktiviteter eller finn hvilepulsen – her får du kort vei til begge deler.

VED BYEN VED VANNET VED STIEN VED KAFÉEN VED KUNSTEN

Sivilarkitekt/Partner

Kine Tambs

Voll Arkitekter AS

PORTRETT

ARKITEKTEN BAK ØVRE NYHAVNA TRINN 4-5

Kontinuitet er noe av sjelen i ethvert byggeprosjekt. Det vet Kine Tambs arkitekten bak

trinn 4 og 5 på Øvre Nyhavna. Samtidig skal helt nye tanker flettes inn.

Tekst HvaBehager / Foto: HEM

Kine Tambs er sivilarkitekt og partner i velrenomerte Voll arkitekter. Kine har tidligere jobbet med suksessprosjekter som Ringve park, Grilstad Park og Perspektiv Steinan. Vi er derfor ekstra fornøyde med at det er nettopp Kine ved Voll Arkitekter som skal ta Øvre Nyhavna til nye høyder.

«DET ER VIKTIG FOR MEG AT DET HENGER I HOP. MEN JEG VIL OGSÅ

TILFØRE NOE NYTT.»

Tambs, som har vært arkitekt siden slutten av 80-tallet, er opptatt av synlig utvikling. Hvert trinn betyr et nytt sted – og en ny tid. Det må gjenspeiles i innpakningen, mener hun.

Hun har dykket dypt ned i det fundamentale ved Øvre Nyhavnas siste byggetrinn. Hva er spesielt, og hva er vakkert? Bygget på 8. etasjer skal stå stolt og høyreist, og det avlange bygget skal ligge elegant i terrenget.

For å skape kvalitetsfølelse, skal to av byggene kles i skjermtegl. Et materiale lite brukt i Trondheim, forteller arkitekten. Men et materiale som forbindes med både bestandighet og soliditet.

«DETTE ER ENDA ET HAKK OPP, OG VI MÅ PRESENTERE NOE NYTT. DET TROR JEG VI HAR FÅTT TIL.»

Det skal være en kontinuitet ved Øvre Nyhavna. Det skal ikke være noen åpenbare skiller – og alt skal henge sammen. Men noen brikker skiftes ut. Nytt liv skal tilføres. De nye tankene skal spille på lag med de forrige, og totalt skal de skape den viktigste følelsen av alle: den av et hjem.

«JEG ER GLAD I AT TING SER PENT UT, OG DET ER HEIMDAL BOLIG OGSÅ.»

Hun legger vekt på at utbyggeren har vært med på å tenke nytt. De har hatt en felles målsetning: å skape et prosjekt som ser fantastisk ut – og som oppleves likedan.

Øvre Nyhavna blar nå om til sitt neste kapittel, men det fortsatt den samme historien. Her vil du få et hjem som gir deg mer. Et hjem du kan være stolt av.

«Øvre Nyhavna - Something old, something new. Something green, something blue.»

Alle bilder er av illustrativ karakter, endringer vil forekomme. Materialvalg og farger kan avvike og må evnt. bestilles som tilvalg om disse avviker fra standard leveranse angitt i leveransebeskrivelsen vedlagt. Utsikt, balkongløsning, rekkverk og vindusløsning er kun

DIN FREMTID

PÅ ØVRE NYHAVNA

Denne bydelen er kanskje mest kjent for sin historie. Men eventyret om Nyhavna er så vidt begynt.

Og nå begynner et nytt kapittel.

For Nyhavna er i ferd med å blomstre. Ikke bare med grønne lunger og parker, men med et yrende folkeliv. Med spisesteder, servicefunksjoner, sykkelstier, handel og boliger. Det blir et område hvor du ikke bare kan bo, men leve. Tilbaketrukket, men med puls. Moderne, men med historisk nerve. Et sted hvor barn kan vokse opp – og eldre roe ned. Her får du ikke bare et nytt og moderne hjem, men blir også omgitt av flotte og innholdsrike omgivelser, hvor gammelt møter nytt. Vi gleder oss til å være med gi denne bydelen litt ekstra vind i seilene. For nå er hva vi tenker er en av Trondheims beste beliggenheter i ferd med å få alt den har manglet - liv!

VED BYEN VED VANNET VED STIEN VED KAFÉEN VED KUNSTEN

Alle bilder er av illustrativ karakter, endringer vil forekomme. Materialvalg og farger kan avvike og må evnt. bestilles som tilvalg om disse avviker fra standard leveranse angitt i leveransebeskrivelsen vedlagt. Utsikt, balkongløsning, rekkverk og vindusløsning er kun illustrativ og vil variere fra etasje til etasje og bygg til bygg. Kjøkkenløsning kan avvike. Se etasjeplaner og kjøkkentegninger vedlagt i den komplette leveransebeskrivelse.

MATROSEN - E2

Alle bilder er av illustrativ karakter, endringer vil forekomme. Materialvalg

URBAN LEILIGHET VED VANNET

EN EKTE BOLIGDRØM

Drømt om leilighet – men aldri funnet den som «har alt»? Velkommen til Øvre Nyhavna.

Du skritter ut av senga om morgenen. Det første du ser, er havspeilet som glitrer mot deg. I den ene retningen ligger sentrum en kort gåtur unna. Snur du deg, står du allerede ved inngangen til Lades praktfulle natur. Det er en boligdrøm.

Og enestående beliggenhet fortjener enestående leiligheter. Her forenes gode løsninger, godt håndverk og urbanitet. Treverk puster liv i de moderne linjene. Beliggenheten, materialene og interiøret smelter sammen til det vi våger å kalle drømmeleiligheter. Og snart er de virkelighet.

Kanskje blir det din?

DET LEKNE OG GRØNNE

UTEOMRÅDET

Et grønn område rett utenfor døren gir deg tilgang på gress under føttene, hageblomster av mange slag

- og en benk i solen.

Mellom byggene får du et uteområde for både store og små. Den utvendige hagen har gode sol- og lysforhold. Her kommer det benker på solrike steder og store gressområder perfekt for piknik og avslapning.

På Øvre Nyhavna har landskapsarkitekten tenkt helhetlig fra første til siste byggetrinn. Friarealene vil komme som en flott grønn lunge, med spennende variasjoner i trappet terreng som slynger seg sammenhengende gjennom alle byggetrinnene. Her kommer det flere sittegrupper og benker som følger terrengformene som gir karakter til uterommet, hvor du kan sette deg ned og nyte solen. Overbygde sykkelparkeringer skaper naturlige soner i parkene, og brukes som romdannende element i tillegg til sin primære funksjon.

På trinn 5 blir uterommet åpent og innbydende for dere som bor der og deres gjester. Samtidig skal det kommunisere at dette ikke er en offentlig park. Her vil ganglinjene fra Lade Allé bevege seg under pergolaer med organiske former, som viser at man er på vei inn i et semiprivat område. Differensieringen mellom privat og semiprivat areal understrekes ved hjelp av endring i dekker, bruk av hekker og vegetasjon som tydeliggjør hovedinngangene og private balkonger.

Med fokus på det det grønne. Ved byen - ved vannet

ØVRE NYHAVNA, E2 MATROSEN

TAKHØYDE OVER ca . 265 cm !

Alle bilder er av illustrativ karakter, endringer vil forekomme. Materialvalg og farger kan avvike og må evnt. bestilles som tilvalg om disse avviker fra standard leveranse angitt i leveransebeskrivelsen vedlagt. Utsikt, balkongløsning, rekkverk og vindusløsning er kun illustrativ og vil variere fra etasje til etasje og bygg til bygg. Kjøkkenløsning kan avvike. Se etasjeplaner og kjøkkentegninger vedlagt i den komplette leveransebeskrivelse.

URBAN LEILIGHET VED VANNET

VELKOMMEN HJEM

Det er noe helt eget ved følelsen av å komme hjem.

Nå lager vi et nabolag som gir deg den gode følelsen allerede før du kommer til døren.

Leilighetene skal selvsagt gi deg den samme gode følelsen. Med smarte løsninger, vakre, materialer og mye variasjon ligger alt til rette for å lage deg ditt fristed. Store vinduer slipper naturlig lys inn i de romslige stuene.

Gjennom godt håndverk forenes det naturlige med det urbane. Resultatet er en leilighet hvor alle kan trives.

Velkommen inn. Og velkommen hjem.

MATGLEDE - LETT SOM EN LEK

DITT NYE KJØKKEN

Et kjøkken er mer enn bare et kjøkken – det er hjemmets samlingspunkt, hvor det moderne livet leves. Her får du et kjøkken du kan være glad i lenge

Det moderne liv krever sitt kjøkken. Vi har valgt en kjøkkenleverandør som har lekker design, nyskapende detaljer og gjennomtestet kvalitet - HTH.

Hos HTH vet de at livet krever kvalitet og gode, gjennomarbeidede detaljer. Derfor har de laget en rekke innovative løsninger som forener funksjon og lekker design. Hos HTH finner du et stort utvalg av kjøkken – fra mer klassiske design til kjøkkendesign med strengere og mer moderne linjer. Kjøkkenet leveres med integrerte Siemens hvitevarer.

Tegninger av ditt nye kjøkken ligger vedlagt i prosjektets leveransebeskrivelse

START DAGEN HER...

DITT NYE BAD

Et baderom i stil med din levemåte. En god start på dagen krever et lyst og delikat baderom.

Her har vi løsninger og design for enhver smak. Baderomsinnredningen utfyller det klassiske badet med et stilrent design og lekre detaljer, samtidig som det er funksjonelt.

Baderommet tar hensyn til den enkeltes familie behov, enten dere er få eller mange. Her vil du få levert en funksjonell og god innredning som standard, slik at du får den gode starten på dagen.

Her får du nytt bad som ingen har brukt før.

bilder

ØVRE NYHAVNA, E2 MATROSEN

Alle bilder er av illustrativ karakter, endringer vil forekomme. Materialvalg og farger kan avvike og må evnt. bestilles som tilvalg om disse avviker fra standard leveranse angitt i leveransebeskrivelsen vedlagt. Utsikt, balkongløsning, rekkverk og vindusløsning er kun illustrativ og vil variere fra etasje til etasje og bygg til bygg. Kjøkkenløsning kan avvike. Se etasjeplaner og kjøkkentegninger vedlagt i den komplette leveransebeskrivelse.

LEILIGHETSMIKS FLOTTE LEILIGHETER

I Øvre Nyhavna Matrosen byr vi på topp

moderne 2, -3, -4 roms leiligheter med smarte planløsninger og kvalitet i hver kvadratmeter.

Leilighetene Har store vindusflater. Temperaturen vil være stabil og behagelig da de varmes opp med vannbåren gulvvarme. Dette gir leiligheten et godt innendørsklima og ikke minst god komfort.

Historiske Nyhavna

SOVEROM: 2

BRA BOLIG: 44,5 m 2

P-ROM : 44,5 m 2

ETASJE: 3. mot grøntområde uten biltrafikk

PRIS: 3 840 000,- + omk.

OMKOSTNINGER: 25 562,-

FELLESKOSTNADER: 1 586,- pr. mnd.

INKLUDERER: Felleskostnaden stipulert dekker digital grunnpakke med TV og internett via fiber, drift av sameiet, ytre vedlikehold, brøyting, vaktmestertjenester, forsikring av bygning (ikke innbo). Fjernvarme og varmtvann er stipulert av forretningsfører, og avregnes etter reelt forbruk.

FASADE SØR

Følgende arealer inngår i boligens primærareal: Bad, stue / kjøkken, 2 soverom og gang. I tillegg får du en sportsbod i kjeller. Plassering og størrelse av vinduene og balkongareal kan variere - se etasjeplan i vedlegg.

E2-3-01

Arealeffektiv 3-roms hjørneleilighet med stor balkong

Fantastisk hjørneleilighet med god planløsning og store vindusflater. Her får du en gang som er praktisk løst med god plass til garderobeskap. Tilbaketrukket fra stuen og soverommene ligger badet. Du får et flott kjøkken med innredning fra kvalitetsleverandøren HTH som leveres med helintegrerte hvitevarer fra Siemens. Soverommene er praktiske med plass for seng, kontorplass og garderobe. Leiligheten har en planløsning som både er godt egnet for å bo i selv og godt egnet til utleie av en hybel eller to. Balkongen er romslig og leveres med ferdig flislagt gulv.

Nedforet himling - høyde angitt på

Nedforet himling - høyde angitt på tegning

Innkassing/lokal nedforing - høyde angitt på tegning

Baderom vises forenklet på denne tegningen Det blir presentert egen kundetegning for bad Høyder himlinger/innkassinger er angitt fra overkant ferdig gulv til underkant lekter Trekk fra 13mm (1 gipslag) for korrekt netto høyde Generell himlingshøyde fra ferdig gulv til underkant malt betongdekke er ca 2690mm Andre høyder er angitt på tegning

Innkassing/lokal nedforing - høyde angitt på

Generell himlingshøyde fra ferdig gulv underkant malt betongdekke er ca Andre høyder er angitt på tegning.

Høyder himlinger/innkassinger er angitt overkant ferdig gulv til underkant lekter Trekk fra 13mm (1 gipslag) for korrekt høyde

Baderom vises forenklet på denne tegningen Det blir presentert egen kundetegning

Kundetilvalg

Kundetilvalg

Øvre Nyhavna Btr. 5

Øvre Nyhavna Btr. 5

Leil.nr. E2-3-01

Leil.nr. E2-1-01

Kjøper

Kjøper

Sammendrag kundeendringer

Sammendrag kundeendringer

Sum tilvalg alle fag spesifisert i tidligere signert oversikt

Sum tilvalg alle fag spesifisert i tidligere signert oversikt

Tilvalg baderomskabin : GROHE Rainshower 310 dusjsys 26648000 KROM

Tilvalg hovedbad:

Kjøkkenfronter: Tilvalg 2 - Stockholm

* GROHE rainshower 310 dusjsystem 26648000 KROM

Benkeplate: Tilvalg 4 - Sandsten

Kjøkkenfronter: Tilvalg 2 - Stockholm

Vask kjøkken: Tilvalg 1 - Standard underlimt

Benkeplate: Tilvalg 4 - Sandsten

Gulv: Tilvalg 1 - Sierra Oak Sand

Vask kjøkken: Tilvalg 1 - Standard underlimt vask

Innerdører: Comfort 03, formpresset, 4 stk

Gulv: Tilvalg 1 - Tarkett Sierra Oak Sand

Karm med tettelist: Tilvalg 3 - 4 stk

Innerdører: Tilvalg 1 - 4 stk Compact 03 med speil

Dørvridere: Tilvalg 1 - 4 stk Hitra svart

Dørvridere: 4 stk Hitra svart

Maling vegger: Tilvalg 9 - Alle vegger i Jotun 12075 Soothing Beige

Karm med tettelist, tilvalg 3 - 4 stk

Maling vegger: Tilvalg 9 - farge alle rom Jotun 12075 Soothing beige

øvrenyhavna.no

BØLGENA2 BROEN A3

KADETTENE3

MATROSENE2

KAPTEINEN E6

EIENDOMSOPPLYSNINGER

OPPDRAGSNUMMER 1-23-9099

TYPE EIENDOM Selveierleiligheter

ANSVARLIG MEGLER Thomas Løbakk 930 29 952

Lobakk@hem.no

ORG. NR 976 232 909

FORR. ADRESSE Vestre Rosten 69, 7072 HEIMDAL

UTBYGGER Nyhavna Øvre 4 og 5 AS

SELGER Krebreal Eiendom AS

BETEGNELSE Deler av gnr. 414, bnr. 310 og

Gnr. 414, bnr. 388.

TOMTEAREAL ca. 8 800 kvm. fellestomt

BYGGEÅR 2022-2024

ØVRE NYHAVNA, E2 MATROSEN

Alle bilder er av illustrativ karakter, endringer vil forekomme. Materialvalg og farger kan avvike og må evnt. bestilles som tilvalg om disse avviker fra standard leveranse angitt i leveransebeskrivelsen vedlagt.

Utsikt, balkongløsning, rekkverk og vindusløsning er kun illustrativ og vil variere fra etasje til etasje og bygg til bygg. Kjøkkenløsning kan avvike. Se etasjeplaner og kjøkkentegninger vedlagt i den komplette leveransebeskrivelse.

Alle bilder er av illustrativ karakter, endringer vil forekomme. Materialvalg og farger kan avvike og må evnt. bestilles som tilvalg om disse avviker fra standard leveranse angitt i leveransebeskrivelsen vedlagt. Utsikt, balkongløsning, rekkverk og vindusløsning er kun illustrativ og vil variere fra etasje til etasje og bygg til bygg. Kjøkkenløsning kan avvike. Se etasjeplaner og kjøkkentegninger vedlagt i den komplette leveransebeskrivelse.

TOMTEBESKRIVELSE

Eiendomstomt hvor bakkeplanet løftes opp fra gatenivået. Her etableres det et parkanlegg som boligene bygges i og rundt. Eksakt tomteareal vil foreligge etter sammenføying/ fradeling ved endelig oppmåling utført av kommunen. Tomten disponeres av sameierne i fellesskap eller ev. i henhold til vedtekter. Tomten skal opparbeides av utbygger som vist på utomhustegninger. Justeringer og endringer av utomhusløsninger må påregnes gjennom detaljprosjektering. Det gjøres oppmerksom på at deler av utomhusarealene kan ha en senere ferdigstillelse på grunn av tidspunkt for salg og avtale om overtagelse. Dette vil ikke være å oppfatte som en mangel ved overtakelse. Lekeplasser og fellesareal betegnet f_UT-E på reguleringsplan skal opparbeides av utbygger. Dette skal eies og driftes av sameiet/velforeningen innenfor området.

BYGGEÅR

2022-2024

ADKOMST

Fra Trondheim sentrum tar det ca. 5 min å kjøre. Fra Torget følg Kongens Gate i ca. 200 meter til Kjøpmannsgata. Følg Kjøpmannsgata over Brattørbrua og videre ned Havnegata til første rundkjøring. Ta til høyre over Pirbrua og hold til venstre i følgende rundkjøring inn på Skippergata og så til høyre inn på Maskinistgata. Kjør forbi Dora og inn på Strandveien forbi E.C. Dahls. Tomten ligger på høyre hånd i enden av Strandveien hvor den går over i Ladehammerveien og Lade Alle. Ved visninger så holdes disse i vårt informasjonssenter på tomten bak Ladebekken 6 (Leo’s Lekeland). Adkomst her er via Jarleveien og Fridheimveien.

BELIGGENHET

Nyhavna, Trondheims nye boligområde. Husker du Solsidens forvandling, fra grå industri til et yrende knutepunkt? Nå står Nyhavna for tur. Området er nemlig i enorm utvikling, og byggingen av disse 610 leilighetene er bare ett av mange prosjekter som røper at dette blir det neste store. På tegnebrettet finner du boliger, kafeer, butikker og nye arbeidsplasser med utsikt mot sjøen. Her vil en urban bydel reise seg, som en sammensmeltning mellom det gamle industriområdet og det sentrum vi kjenner. Historikken i området gir Øvre Nyhavna en autentisk ryggrad. Nytt, men ekte. Moderne og likevel så fullt av sjel.

Det første bygget, Bølgen, markerer skillet mellom det historiske og det nye – og starten på bydelstransformasjonen. Selve bygget utgjør overgangen fra luftig gamleby til et tettere sentrum. Og med sine myke og luftige arkitektoniske former signaliserer bygget en velkomst med åpne armer.

Nyhavna, ditt område, ditt liv. Med én fot i vannkanten og den andre i sentrum, er Øvre Nyhavna området for deg som vil nyte flere aspekter ved det gode liv. Her vil du i fremtiden finne det meste du er ute etter.

Spasere, sykle, puste, leve. Et miljø- og beboervennlig område med vegetasjon og pusterom. Det er stikkord for områdeutviklingen. Nye bykrav til kollektivtrafikk gjør det praktisk for pendlere og syklister, samtidig som det er behagelig for alle som promenerer og lever livet sitt der.

Noe av det unike med Øvre Nyhavna er at du får i pose og sekk: fordelene ved det levende og sentrumsnære – kombinert med følelsen av å leve tilbaketrukket. Med kun 10 minutters spasertur til Solsiden og få minutter til Ladestien og Trondheimsfjorden, oppsøker du det du til enhver tid trenger. Her har du ro, og her har du puls.

Nyhavna, dine turer, din hverdag. Nydelige turmuligheter får du med på kjøpet, bare få skritt unna. Her finner du grønne lunger ved blått hav... ditt turområde, ditt paradis.

Her åpner du døren for flust av turmuligheter, bokstavelig talt. Nyhavna i seg selv blir et levende område som det er koselig å rusle rundt i. Etter hvert som kaféene popper opp, vil det ikke skorte på steder å legge inn en urban kafferast med noe attåt. Foretrekker du tursti under føttene, er Ladestien kun få minutters spasertur unna. En kjær favoritt for mange som elsker å puste inn frisk sjøluft, enten de spaserer, jogger eller sykler. Piknik i fjæra. Grilling på godværsdager. Bading når været tilsier det. Oppsøk aktiviteter eller finn hvilepulsen – her får du kort vei til begge deler.

BYGGEMÅTE

Boligene blir oppført iht. bestemmelsene i Plan og Bygningsloven og Teknisk forskrift 2017 (TEK17). Se bygningsbeskrivelse på side 162.

VEI, VANN OG KLOAKK

Eiendommen vil være tilknyttet offentlig vei, vann og avløp via private stikkledninger. Alle arbeider og kostnader er inkludert i kjøpesummen.

REGULERINGSPLAN

Området er underlagt reguleringsplan r20150036 - Strandveien 75, Lade allè 3, 9 og 9b, Ladebekken 11 og 15. Området er regulert til boligbebyggelse, bolig/forretning/tjenesteyting, renovasjonsanlegg, veg, parkering, annen veg grunn., fortau, gang/sykkelveg, grøntareal og frisiktsone. Reguleringsplan m/bestemmelser følger som vedlegg. Øvre Nyhavna ligger i et transformasjonsområde hvor det bla. på tomtene på sørsiden av Ladebekken er planlagt transformasjon til bla. boligbebyggelse.

TINGLYSTE HEFTELSER

1958/302028-1/107 BESTEMMELSE OM BEBYGGELSE

13.05.1958 Klausul med hensyn til tillatt byggearbeide vedk. en garasje

1968/9989-1/107 BESTEMMELSE OM BEBYGGELSE

28.08.1968 Klausul med hensyn til bebyggelse av en moelvenbrakke for kontor

1960/300999-1/107 ERKLÆRING/AVTALE

03.03.1960 Iflg. skjøte ugjør gategrunnen 346,30 m2 og gjøres opp i forbindelse med tomten forøvrig. Refusjon for gateopparbeidelse blir å svare i samsvar med byn.l. best.

Eiendommen overdras fri for pengeheftelser.

Det vil bli tinglyst servitutter på eiendommen for å sikre nødvendige rettigheter i forhold til drift og vedlikehold av eiendommen og infrastrukturen knyttet til denne. Blant annet vil det bli tinglyst en servitutt som gir rett til leverandør av fiber/ kabel-TV om tilgang til nodeskap i kjeller, samt rett til drift og vedlikehold av kabelanlegget.

OPPVARMING

Fjernvarme. Vannbåren gulvvarme på de rom som er angitt i påfølgende romskjema.

ENERGIKLASSE

Det er utbyggers ansvar å innhente lovpålagt energiattest for eiendommen, med en energiklassifisering på en skala fra A- G. Dersom utbygger ikke har fått utarbeidet energiattest og merke på grunnlag av byggets tekniske leveranse, må disse fremlegges senest i forbindelse med utstedelse av ferdigattest for eiendommen.

REALSAMEIE

Se leveransebeskrivelse med vedlagte forslag til vedtekter for sameiet og realsameiet.

FELLESUTGIFTER TOTALT

Budsjett forslag TOBB NOK 1 586,- pr mnd.

FELLESUTGIFTER INKLUDERER

Felleskostnaden stipulert dekker digital grunnpakke med TV og internett via fiber, drift av sameiet, ytre vedlikehold, brøyting, vaktmestertjenester, forsikring av bygning (ikke innbo). Fjernvarme og varmtvann er stipulert av forretningsfører, og avregnes etter reelt forbruk

FELLESGJELD

0,-

PRIS

Kr. 3 840 000,-

OMKOSTNINGER

Beregnende omkostninger ved kjøp

Dokumentavgift, 2,5% av andel tomteverdi*:

Tinglysning av skjøte pt.: Tinglysningsgebyr pantedokument pt.: Panteattest:

Stiftelsesgebyr sameie

Oppstartskapital sameie/realsameie:

kr. 12 220,kr. 585,kr. 585,kr. 172,kr. 2 000,-

kr. 10 000,-

*andel tomteverdi utgjør kr. 11 000,- pr. kvm. BRA bolig. dok. avg. er 2,5% av dette

Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter/gebyrer.

En slik endring belastes/godskrives kjøper.

TOTALE OMKOSTNINGER

Kr. 25 562,-

FASTE LØPENDE KOSTNADER

Da boligene er prosjekterte selveierleiligheter har utbygger har således ingen informasjon om boligens løpende kostnader, foruten felleskostnader beregnet av forretningsfører iht. vedlagte budsjett. Faste kostnader som kjøper i tillegg må påregne er: kommunale avgifter, innboforsikring og strøm.

BETALINGSBETINGELSER

Kjøpesum og omkostninger skal være bekreftet innbetalt innen overtakelsesdato. Alle kontraktsinnbetalinger skal skje til: Heimdal Eiendomsmegling AS sin klientkonto nr. 4230.55.01500 i MelhusBanken.

Det tas forbehold om eventuell endring av offentlige gebyrer og avgifter. Kjøper aksepterer at eventuelt økning i mva. og andre offentlige avgifter som måtte bli fastsatt etter inngåelse av denne kontrakt kan utlignes på kjøper med den forholdsmessige andel og kun for den del av leveransen som i slikt tilfelle får økte avgifter i henhold til entreprenørens oppstilling. Kjøper er innforstått med at tilfredsstillende finansieringsbekreftelse for hele kjøpesummen skal forelegges megler innen 21 dager etter selgers aksept. Disse opplysningene kan bli videre formidlet til utbyggers byggelånsbank.

Hvis nåværende bolig skal benyttes helt eller delvis til finansiering av kjøpet kan denne stilles som sikkerhet med pant til selger på 100% av kjøpesum etter verditakst utført av Heimdal Eiendomsmegling AS. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Dersom kjøper innen fristen ikke overholder sin forpliktelse med tilfredsstillende finansieringsbekreftelse iht. prosjektets standardkontrakt, er kjøper allikevel bundet, og selger vil kunne påberope avtalen som vesentlig misligholdt og heve avtalen. Kjøper samtykker til at omkostninger knyttet til heving og dekningssalg i så fall dekkes av kjøper. Alle kontraktsinnbetalinger skal skje til: Heimdal Eiendomsmegling AS sin klientkonto nr. 4230.55.01500 i MelhusBanken.

DIVERSE INFORMASJON

TOBB er valgt som forretningsfører for prosjektet.

Megler har gjennomgått forretningsførerens forslag til budsjett. Budsjettet virker gjennomarbeidet og gir et godt grunnlag for første års drift i sameiet.

Seksjonseier disponerer fritt over egen seksjon med de begrensninger som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven. Seksjonseier kan fritt selge, pantsette og leie ut sin egen seksjon.

Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 60 døgn i året er ikke tillatt.

Deklarasjonen angir hvilken teknisk standard prosjektet leveres med, samt foreløpig angi hva komplett leveranse etter kjøpekontrakten innebærer. Dersom det ikke er tatt inn spesifiserte bestemmelser i kjøpekontrakten, gjelder følgende krav:

- De tekniske løsninger skal tilfredsstille plan- og bygningslovgivningen, herunder kravene i teknisk forskrift.

- Utført arbeid skal tilfredsstille avtalte toleranseklasser i henhold til kontrakt. Om ikke toleransekrav er avtalt i kontrakt vil krav til avvik være i henhold til normalkrav i standarden, jfr. Norsk

Standard NS 3420-1:2008

Dersom forbrukeren avbestiller før det er gitt igangsettingstillatelse betaler forbrukeren avbestillingsgebyr, jfr. Bustadoppføringslova § 54. Avbestillingsgebyret fastsettes til 10% av total kontraktssum inkludert merverdiavgift.

Dersom forbrukeren avbestiller etter at igangsettingstillatelse er gitt, fastsettes utbyggerens krav på vederlag og erstatning i samsvar med Bustadoppføringslovas §§ 52 og 53. Kjøper bærer all risiko ved avbestilling.

Selger har på vegne av sameiet inngått avtale om leveranse av kabel-TV og bredbånd med Telia, samt avtale om elbil-ladesystem med Aneo.

Leverandør av ladere for el-bil, Aneo, leverandør av kabeltv/bredbånd og andre leverandører som Utbygger bruker i prosjektet vil få tilgang til kundeinformasjon til bruk i salgsformål.

OVERTAKELSE

Etter avtale. Overtakelse kan ikke finne sted før fullt oppgjør inkludert alle omkostninger er innbetalt til megler. Det gjøres oppmerksom på at overtakelse av boligen ikke kan nektes av kjøper selv om utomhusarealer og eventuelt ytre kledning m.m. ikke er ferdigstilt. Alle boliger overtas i ryddig og rengjort stand (byggvask) slik som forevist på visningstidspunktet.

MEGLERS VEDERLAG

Vederlag: 1,6%

Markedsføring: kr. 23 000,-

UTBYGGERS FORBEHOLD

Det tas følgende forbehold med tanke på gjennomføring av prosjektet:

• Det kan bli endringer som følge av prosjektering, videre bearbeiding og detaljering av prosjektet ved arkitekt og rådgivere.

• Det kan bli endringer som følge av krav fra offentlige instanser

• Utbygger kan inngå bindende avtaler på vegne av sameiet for å forestå driften av sameiet første driftsåret. Det vil være mulig for sameiet etter at det er stiftet å tre ut av disse avtalene på normale vilkår.

• Utbyggeren forbeholder seg retten til å bestemme endelig utforming av utomhusarealer

• Utbygger forbeholder seg retten til å bestemme material- og fargevalg på bygningsfasader og innvendige og utvendige fellesarealer

• Det tas forbehold om at salgsoppgave del 2 med oversikt over leilighetstyper ikke viser den enkelte leilighet. Den enkelte leilighet er vist i etasjeplaner for det enkelte huset. Der det er avvik mellom leilighetstype og etasjeplaner er det etasjeplaner som gjelder.

GENERELLE FORUTSETNINGER

Avtalen anses inngått når kjøper har levert megler bindende kjøpetilbud, selger har akseptert dette, og aksept er meddelt kjøper. Salgsoppgaven med vedlegg utgjør sammen med akseptbrev og tegninger de samlede avtalevilkårene for kjøp av den aktuelle eiendommen.

DOKUMENTENES RANGORDNING

Bindende kjøpetilbud

Salgsoppgave med vedlegg i oppdatert versjon på kjøpstidspunktet

Tegninger, brosjyremateriell

Illustrert perspektiv er ikke å anse som en del av kontraktsgrunnlaget da disse vil avvike fra leveransen. Avtaleforholdet er underlagt bestemmelsene i bustadoppføringslova av 13.juni 1997 nr. 43. Bustadoppføringslova bruker benevnelsene entreprenøren og forbrukeren, noe som tilsvarer selger og kjøper i kontraktdokumentet. Bustadoppføringslova sikrer kjøperen rettigheter som ikke kan innskrenkes i kjøpekontrakten jfr. bustadoppføringslova § 3. Bustadoppføringslova kommer ikke til anvendelse dersom kjøper anses som profesjonell/investor, eller når leiligheten er ferdigstilt.

I slike tilfeller vil handelen i hovedsak reguleres av lov om avhending av fast eiendom av 03.juli 1992 nr.92. Selger kan likevel akseptere å selge etter bustadoppføringslova. Leveransebeskrivelsen beskriver den tekniske standard som inngår i leveransen. Leveransen utføres i henhold til gjeldende forskrifter og standarder. Dersom det ikke er henvist til noe annet gjelder følgende:

Offentlige lover, forskrifter og standarder med hensyn til krav, utførelse og materialbruk. Ellers gjelder den til enhver tid gjeldende byggeforskrift for prosjektet ved rammetillatelse.

FERDIGATTEST

Utbygger skal fremlegge midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest før overlevering av boligen. Det gjøres oppmerksom på at det i følge plan- og bygningsloven er ulovlig å ta boligen i bruk dersom slik brukstillatelse/ferdigattes ikke foreligger.

SIKKERHETSTILLELSE / GARANTIER

Kjøper skal stille finansieringsbevis godkjent av utbygger som sikkerhet for kjøpesum og omkostninger. Hvis kjøper er et AS skal en eller flere av selskapets aksjonærer stille selvskyldnerkausjon. I henhold til bustadoppføringslovas § 12 stiller utbygger sikkerhet for kontraktsforpliktelsene. Sikkerheten er gjeldene i byggeperioden og frem til 5 år etter overtagelse av boligen. Garantien skal utgjøre 3% av vederlaget frem til overtagelsen og 5% av vederlaget etter overtagelsen. Garanti etter bustadoppføringslova § 12 stilles av utbygger så snart bindende avtale er inngått. Dersom det ikke foreligger ferdigattest på overtakelsestidspunktet skal utbygger stille bankgaranti i form av selvskyldnergaranti som sikkerhet for gjenstående arbeid iht. midlertidig brukstillatelse.

TILVALG

Frist for tilvalg utløper ca. 1,5 år før ferdigstillelse og er utløpt. Det er gjort individuelle tilvalg for hver enkelt leilighet.

AREAL

Alle areal fremgår av tegninger og arealoppgave. De oppgitte arealer på planskisser og etasjeplaner er å betrakte som ca. areal. Vedlagt i salgsoppgaven er arealrapport fra takstmann som har kontrollmålt leiligheten. Partene har ingen krav mot hverandre dersom arealet skulle vise seg å være 5% mindre/større enn markedsført areal. Prosjektets BRA tilsvarer boligens primære rom og sekundære rom. Balkonger er ikke medtatt i BRA.

LIGNINGSVERDI OG KOMMUNALE AVGIFTER

Ligningsverdi fastsettes først etter ferdigstillelse av bygget. Kommunale avgifter vil bli fastsatt av kommunen ved ferdigstillelse av boligen.

SAMEIET

Boligene i Øvre Nyhavna byggetrinn 5 vil bli organisert som et sameie med inntil 170 boligseksjoner og 1 eller flere næringsseksjoner. Antall seksjoner vil kunne endres. Parkeringskjeller er planlagt lagt i egen næringsseksjon hvor denne eies av de som har kjøpt rett til parkering. Alle øvrige beboere i sameiet har tinglyste rettigheter til adkomst og gjennomgang for å komme seg til boder og sykkelparkering. Realsameiet Øvre Nyhavna Parkering 4/5 vil stå som eier av denne seksjonen, og stå ansvarlig for drift og vedlikehold av denne. Parkeringsplasser kan selges til øvrige beboere innenfor reguleringsplanen Øvre Nyhavna. Utbygger vil ta initiativ til å stifte sameiet og realsameiet i god tid før overtakelsen. Utbygger vil innkalle kjøperne til ekstraordinært årsmøte der det velges et styre for sameiet.

Utbygger forbeholder seg retten til å velge forretningsfører som forestår stiftelsen av Sameiet, og ivaretar første års drift. Utgifter til stiftelse og drift av sameiet det første året trekkes av innbetalte sameieinvesteringer fra hver enkelt kjøper.

Forholdet mellom sameierne reguleres av eierseksjonsloven nr. 31 1997.

Forretningsfører skal utarbeide vedtekter for sameiet.

En seksjonseier kan ikke eie mer enn to seksjoner i sameiet i henhold til eierseksjonsloven §23.

Sameiet har ansvar for boligsameiets fellesareal og bygningsmasse. Sameiet vil også ha ansvaret for den daglige driften av sameiet, innkreving av felleskostnader og betaling av løpende utgifter.

OPPGJØR

Utbetaling av oppgjør til selger forutsetter at megler har mottatt signert overtagelsesprotokoll, midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, fullt oppgjør er innbetalt, og at hjemmel er overført kjøper. Utbetaling av oppgjør til selger kan imidlertid foretas før hjemmel er overført kjøper under forutsetning av at selger stiller garanti iht. bustadoppføringslovas § 47. Kjøpers innbetaling blir i så fall å betrakte som et forskudd.

MANGLER OG TILBAKEHOLD

Boligen selges slik den er forevist på visningstidspunktet. Evt. mangler som har oppstått etter visning anmerkes i overtakelsesprotokollen. Evnt. tilbakehold skal stå i forhold til påberopt mangel. Dersom det holdes tilbake et uforholdsmessig beløp kan kjøper komme i betalingsmislighold overfor selger. Kjøper og selger kan også gjøre avtale om deponering av en del av kjøpesummen til en eller flere spesifikke mangler er bragt i orden.

ØKONOMISK RÅDGIVNING

Heimdal Eiendomsmegling AS kan gjennom Melhusbanken tilby økonomisk rådgivning. Meglerforetaket mottar godtgjørelse fra Melhusbanken for formidling av lån.

ØVRE NYHAVNA BTR 5

BESKRIVELSE / DEKLARASJON

1.

GENERELT

Øvre Nyhavna vil være et byomformingsprosjekt som ved ferdigstillelse vil inneholde ca 610 boliger. Området vil også inneholde omkring 1.500 m2 næringsareal på gateplan. Planområdet avgrenses av Lade Allé i nord, veien Ladebekken i sør, Sigmunds vei og Jarleveien i øst og av Strandveien i vest.

Byggetrinn 5: består av 170 boligseksjoner i E1 (Skonnert), E2 (Matrosen), E3 (Kadetten), E4 (Styrmann), E5 (Admiralen) og E6 (Kapteinen), en(1) eller flere næringsseksjoner som også utgjør parkeringskjeller og felles utearealer som ligger på sameiets eiendom.

De fleste boligene vil være over 1 plan. Det vil også være leiligheter over 2 plan. Alle leiligheter vil ha en arealeffektiv planløsning, moderne arkitektonisk utrykk og funksjonelle løsninger. Prosjektet er tegnet av Voll Arkitekter ved Kine Tambs.

Boligene og fellesareal rundt byggene i byggetrinn 5 er organisert i eget boligsameie. Forslag til vedtekter og budsjett for sameiet Øvre Nyhavna 5 ligger vedlagt salgsoppgaven. Det er planlagt med ett eller flere boligsameier. Utbygger vil ta endelig stilling til dette før innflytting på første salgstrinn. Dette vil kunne påvirke både eierbrøk og felleskostnader for sameiene..

2. FELLESAREALER

Det felles kjelleranlegget er i all hovedsak et garasjeanlegg men det skal også romme avdeling med sportsboder, nødvendig driftstekniske rom og gi adkomst/plass til heis- og trappeforbindelser til leilighetsbyggene. Leverandør av kabel-tv/data vil kunne ha eget rom (noderom)for sitt utstyr som leverandør skal ha tilgang til for nødvendig drift.

Fellesarealer utgjør også uteoppholdsarealer og felles takterrasser. Felles takterrasser inngår i de totale uteoppholdsarealene og skal være tilgjengelige for alle beboere innenfor planområdet BB-E

Det vil kunne plasseres nettstasjon fra nettleverandør utenfor tomten. Plassering kan bli endret av nettleverandør.

2.1.

PARKERING

Leiligheter som eier bruksrett til en parkeringsplass i kjeller vil fremkomme av prisliste. De leiligheter som ikke har bruksrett til parkering i kjeller vil få mulighet til å kjøpe slik bruksrett dersom det finnes ledige plasser. Det vil kunne forekomme endringer på kjellerplanen da detaljprosjektering ikke er avsluttet. Usolgte plasser i P-kjeller vil eies av utbygger frem til disse er solgt.

Ansvar for drift og vedlikehold av parkeringsplasser vil være realsameiet «parkering».

2.2 SPORTSBODER I KJELLER

Skillevegger i kjellerboder settes opp som tette vegger med liggende ubehandlet panel/kryssfiner en side eller tilsvarende. Fronter bygges som tett vegg (luftespalte i topp) med tett dør. Det vil være åpning mellom vegger og tak. Lys i bodanlegg vil være over en fellesbryter. Låssystem vil være systemnøkler som til bolig. Det vil være en stikk-kontakt i fellesgang i bodareal for renhold.

2.3 TRAPPEROM, UTVENDIGE TRAPPER OG SVALGANGER.

Innvendige hovedtrapper leveres i betong med flislagt overflate. Gulv i hovedinngangsparti og adkomstsoner leveres med flislagt overflate. Trapperom leveres malt. Trapperom vil være utstyrt med låsbare stål/alu-dører. Det vil leveres porttelefon med to-veis kommunikasjon.

Innvendige gangsoner vil leveres som betongkonstruksjon med flislagt overflate. Vegger og himlinger leveres malt evt med systemhimling. Rekkverk leveres i stål/alu etter arkitektens anvisninger.

2.4

HEIS

Byggetrinn 5 leveres med en (1) heis pr bygg, en i hvert hoved trapperom. Heis leveres i lukket heissjakt. Heiskupe er ferdig overflatebehandlet fra leverandør. Heis går ned til kjeller i alle bygg.

3. KORT YTELSESBESKRIVELSE AV BYGNING

Det vises til vedlagte tegninger for boligene og utomhusarealer. Boligene blir oppført iht. bestemmelsene i Plan og Bygningsloven og Teknisk forskrift 2017.

Boligene vil være oppført med et bæresystem av stål/betong.

3.1. YTTERVEGGER

Yttervegger over terreng leveres som isolerte vegger med pussfasader/skjermtegl og panel. Alle fasader vil måtte påregnes vedlikeholdt av sameiet fra 1-3 år fra innflytting. Evt. panel som ikke er beiset/malt etter montasje må således behandles innen 3 år for ikke å forringes. Kjeller/ringmur under terreng utføres i betong, med utvendig isolasjon. Utvendig kles kjellervegger med plater eller panel der disse er synlige mot fellesareal.

3.2.

VINDUER OG YTTERDØRER

Vinduer leveres som trevindu hvitmalte på innsiden og utvendig med alu-kledning ferdig overflatebehandlet fra fabrikk, med 2-lags energiglass eller bedre. Vindussmyg og omramming leveres

i gips/ mdf-materiale eller likeverdig.

Dører til terrasser leveres i samme kvalitet og utførelse som vinduer.

Ytterdør leveres med farge angitt fra arkitekt. Dørvrider leveres forkrommet.

3.3. VEGGER

Bærende vegger mellom leiligheter utføres i betong/tre. Innvendige lettvegger leveres med gipsplatekledning og isolasjon. Vegger rundt baderom og kjøkken forsterkes om nødvendig for oppsetting av veggfliser og/eller kjøkkeninnredning.

På kjøkken leveres det gips på veggen mellom overskap og underskap.

Nødvendige vertikale og horisontale sjakter for føring av tekniske anlegg er delvis påført salgstegninger. Detaljprosjektering vil kunne endre plassering og størrelse på sjakter i boligen.

3.4.

INNVENDIGE DØRER

Dører innvendig i boligen leveres som glatte hvite.

Dørvridere, låseskilt og skyvedørsbeslag (kopp) leveres forkrommet. Foringer og omramming leveres i tre/mdf-materiale.

3.5. GULV, ETASJESKILLER

Gulv på grunn utføres i betong for bodareal. Øvrige gulv i p-kjeller leveres i asfalt/belegningsstein/ betong.

Etasjeskillere leveres som en betong konstruksjon. Synlig v-fug mellom dekke (tak) elementer kan forekomme i hver element skjøt.

Nedsenkede partier pga. tekniske føringer vil være nedforet med gips. Dette gjelder minimum på bod/bad/vaskerom/gang. Innkassing/nedforing av føringsveier og bærende konstruksjoner må påregnes i øvrige rom.

3.6.

TAK

Takkonstruksjoner utføres i tre/betong, med isolasjon og membrantekking. Taknedløp føres innvendig i sjakt. Avrenning fra takterrasse og balkonger kan legges i utvendig taknedløp.

3.7. INNREDNING

Kjøkkeninnredning: leveres fra HTH iht. vedlagte spesifikasjon.

Baderomsinnredning: leveres sammen med prefabrikkert baderom.

Garderobeskap: Alle skraverte skap og garderober er ment som illustrasjoner og leveres ikke.

3.8. BADEROM

Det leveres vegghengt toaletter i hvitt porselen, lokk og sete i mykplast.

Det leveres en servant per bad eller iht til tegning med ettgreps blandebatteri i krom utførelse. Det leveres fliser av normal god kvalitet på baderom med format som angitt på romskjema. Dusjnisje leveres i herdet glass av type som angitt på romskjema med dusjvegger. Himling på bad/vaskerom leveres som folierte stålplater eller sparklet og malt.

Våtrommene vil kunne produseres som en enhet på fabrikk, dette vil gi noen begrensninger f.eks. i forhold til typer av flis og format på flis som kan velges som evt. tilvalg. Fristene for tilvalg vil være korte med tanke på leveringstid av baderomsenhetene.

3.9. BALKONGER OG TERRASSER

Gulv på balkonger leveres med flis som angitt i romskjema. Rekkverk/håndløper på terrasse leveres i stål/glass. Balkonger vil kunne ha søyler i fremkant for å bære vekten av disse, disse er ikke inntegnet på illustrasjoner og fasadetegninger på dette stadiet av prosjektet.

Rekkverk på balkonger vil ha tette felter og spiler som et estetisk element, arkitekt vil i detaljprosjekteringen plassere disse. Dette vil avvike fra illustrasjoner og fasadetegninger som foreligger.

Skillevegger mellom balkonger har overflater av plater, panel eller spiler. Illustrasjoner og modell viser ikke disse skilleveggene.

3.10. OVERFLATER

Veggflater i beboelsesrom leveres sparklet og malt. Alle malte vegger helsparkles. Veggfarge NCS 0500-N. Vegger på våtrom leveres med fliser.

Himling i boligen leveres sparklet og malt. Takfarge hvit NCS 0500-N.

Gulv i beboelsesrom leveres fra Tarkett. Det leveres gulvlist i alle rom som ikke har flis. Gulv på våtrom leveres med fliser som beskrevet i romskjema.

4. SANITÆRINSTALLASJONER OG VVS

4.1. GENERELT

Som spillvannsledninger legges PVC-rør i grunnen eller som soil-rør i sjakter der dette kreves pga lyd- og brannkrav. Vannledninger legges skjult i lettvegger/himling eller som ”rør i rør system”.

Boligene er tilkoblet Statkraft Varme. Det vil være en måler for fjernvarme i hver leilighet. Sameiet vil ha eget abonnement hvor forbruk av varmvann fordeles på sameierne etter estimert forbruk. Ved avlesning hos de enkelte sameierne vil sameiet kunne etterskuddsvis estimere reelt forbruk. På tappevann vil det være leveranse av varmtvann fra sentral i kjeller, det må påregnes noe lengre responstid på varmt vann til tappepunkter enn man har med normal varmtvannsbereder i boligen. Det monteres 1 stk. utekran i forbindelse med inngang til hver blokk.

Boligene vil bli sprinklet og det vil være synlige sprinklerhoder i himling eller på vegg.

4.2. BOENHETER

Generell leveranse:

• Stoppekran og innfelt koblingsskap for rør i rør system.

• Sluk på gulv i våtrom.

• Varmtvann sentralt anlegg

• Vegghengt klosett med mykplast sete og lokk på alle bad.

• Innfelte vask på bad med ettgreps batteri.

• Termostat dusjbatteri med vegghengt hånddusj til dusjnisjer.

• Ettgreps kjøkkenbatteri.

• Opplegg for oppvaskmaskin i kjøkkenbenk.

• Vannsensor i kjøkkenskap

• Synlige sprinklerhoder i himling/vegg

Varmeanlegg

• Det totale varmebehovet i boligen dekkes ved vannbåren varme i gulv fordelt på entré, stue/ kjøkken og bad/vaskerom.

• Soverom leveres uten varmekilde

• Det leveres vannbåren gulvvarme i baderom med termostat

• Kjeller er dimensjonert for å være frostfri.

• Det vil være installert målere i hver boenhet som muliggjør avlesning av forbruk av fjernvarme. Sameiet må organisere dette selv med en a konto betaling pr. mnd. og avregning basert på faktisk forbruk.

5. VENTILASJON

Alle boenheter leveres med balansert ventilasjon med roterende varmeveksler med forskriftsmessig virkningsgrad. Generelt vil ventilasjonsaggregater plasseres i overskap på kjøkken i mindre leiligheter eller på bod/walk-in-closet i større leiligheter. Ventilasjonsaggregat kan også plasseres i himling dersom utbygger finner dette formålstjenelig. Plassering av ventilasjonsaggregat vil kunne endres som følge av detaljprosjekteringen i prosjektet.

6. ELEKTROINSTALLASJONER

6.1 GENERELT

Anlegget leveres som vanlig skjult anlegg med innfelt materiell der det bygningsteknisk er naturlig. Åpne føringer må kunne påregnes dersom det er tekniske grunner for dette. Det monteres utvendig belysning ved inngangsparti tilkoblet fellesanlegget over fotocelle.

Til husene fremføres fibernett for levering av TV tjenester og internett aksess. Det leveres ”fiber hussentral” med egen trådløs ruter, samt to stk uttak for kabel-tv og data, i alle boliger på 60 kvm eller over – en på stue og en på hoved soverom (boliger under 60 kvm vil ha ett stk. uttak, kun på stue). Leverandør har forpliktet å ta kr 0 i tilknytningsgebyr mot en bindingstid på 5 år for sameiet. I bindingstiden vil det være gjeldende sameiepriser for kabel-tv og internett huseier må betale gjennom fellesutgifter. Utgifter til dette er gitt i prisliste. Leverandør av fiber/kabel-tv vil etablere et

eget node skap i kjeller som de må ha tilgang til gjennom en tinglyst avtale på sameiets eiendom.

‘ 6.2. FORDELINGSANLEGG

Hovedfordeling med målere plasseres i fordelingsskap i kjeller/korridor/svalgang. Det leveres 1 stk fordelingstavle med jordfeilbryter og automatsikringer innfelt i vegg. Det leveres ikke trekkerør for telefon, dette må løses via tv/internett leverandør. Alle stikkontakter bortsett fra for komfyr, kjøleskap, takpunkter, bad og oppvaskmaskin leveres doble.

Det vil bli satt av stikk på vegg for takbelysning i alle soverom. Det leveres enkle lamper i boder/ walk-in-closet. Det vil være mulig å supplere med flere el.punkter gjennom kundetilvalg, de som er medtatt i leveransen kan ikke fjernes eller flyttes.

Kjøkken

Som standard leveres belysning under overskap i kjøkkeninnredningen iht. beskrivelse fra kjøkkenleverandør. Spotter under overskap kan bestilles som kundetilvalg. Komfyrvakt leveres i fbm. platetopp.

Bad

På badene leveres lys i fbm. med baderomsinnredningen/speil. I tillegg inngår innfelte downlight i tak på bad, med dimmer.

Gang/entre

Det leveres innfelte downlight i tak, med dimmer.

6.3. VARMEUTSTYR

Elektrisk varmeutstyr leveres ikke.

7. ANDRE INSTALLASJONER

Det leveres røykvarsler og slukningsutstyr i tråd med myndighetenes krav. Det medfølger 3 nøkkelsett til ytterdør/boder og postkasse.

Avfallssug Sentral for avfallssuganlegg er plassert på Lilleby. Nedkastpunkt for boligene er plassert sentralt i området innenfor normal gangavstand. Dersom avfallssuganlegget ikke er ferdigstilt til innflytting vil det bli etablert provisoriske løsninger.

8. UTOMHUSARBEIDER

Tomten skal opparbeides av utbygger som vist på utomhustegninger. Justeringer og endringer av utomhusløsninger må påregnes gjennom detaljprosjektering.

Det gjøres oppmerksom på at deler av utomhusarealene kan ha en senere ferdigstillelse på grunn av tidspunkt for salg og avtale om overtagelse. Dette vil ikke være å oppfatte som en mangel ved overtakelse.

Lekeplasser og fellesareal betegnet f_UT-E på reguleringsplan skal opparbeides av utbygger. Dette skal eies og driftes av sameiet/velforeningen innenfor området. Ved organisering med en velforening vil det være pliktig medlemskap.

9. TILVALG

Frist for tilvalg utløper ca. 1,5 år før ferdigstillelse og er utløpt. Det er gjort individuelle tilvalg for hver enkelt leilighet.

10. OPPSTART/FERDIGSTILLELSE

Det er forventet byggestart så snart utbyggers forbehold for igangsetting er avklart. Det kan være separat byggestart for hus hus E1 (Skonnert), E2 (Matrosen), E3 (Kadetten), E4 (Styrmann), E5 (Admiralen) og E6 (Kapteinen). og p-kjeller. Byggetid beregnes ut ifra byggestart på de respektive bygg. Det er stipulert en total byggetid på 24 måneder etter at utbyggers forbehold er frafalt. Dersom det oppstår forsinkelser, skal dette beregnes etter 25 måneder fra sletting av utbyggers forbehold.

Kjøper er forpliktet til å overta boligen på det tidspunkt den er ferdigstilt. Endelig overtakelse vil bli varslet med 2 ukers skriftlig varsel. Overtakelse kan ikke finne sted før fullt oppgjør inkludert alle omkostninger og tilleggsavtaler bestilt via utbygger er innbetalt til megler. Det samme gjelder så fremt midlertidig brukstillatelse ikke foreligger. Det gjøres oppmerksom på at overtakelse av boligen ikke kan nektes av kjøper selv om utomhusarealer og eventuelt ytre kledning m.m. ikke er ferdigstilt. Forutsetningen er imidlertid at kommunen har utstedt midlertidig brukstillatelse for boligen. Uferdig arbeid anmerkes i overtakelses-protokollen på overtakelsesbefaringen. Alle boliger overtas i ryddig og rengjort stand (byggvask).

11. FORBEHOLD

Utbygger tar følgende forbehold med tanke på igangsetting av prosjektet:

- Tilstrekkelig salg (80 % av salgsverdien målt i kroner)

- Igangsettingstillatelse gitt fra Plan og bygningsetaten, Trondheim kommune

Disse forbeholdene skal være avklart senest 31.05.22 for hus E5 (Admiralen) og E6 (Kapteinen) og senest 30.09.2022 for hus E3 (Kadetten), E4 (Styrmann) og senest 31.12.2022 for E1 (Skonnert), E2 (Matrosen). Utbygger kan selv velge å igangsette bygging på et lavere forhåndssalg.

Hvis forbehold om igangsetting blir gjort gjeldende, har utbygger intet ansvar overfor kjøper, og begge parter er i sin helhet fri sine forpliktelser etter kontrakten.

Det tas følgende forbehold med tanke på gjennomføring av prosjektet:

- Det kan bli endringer som følge av prosjektering, videre bearbeiding og detaljering av prosjektet ved arkitekt og rådgivere.

- Det kan bli endringer som følge av krav fra offentlige instanser

- Utbygger kan inngå bindende avtaler på vegne av sameiet for å forestå driften av sameiet første driftsåret. Det vil være mulig for sameiet etter at det er stiftet å tre ut av disse avtalene på normale vilkår.

- Utbyggeren forbeholder seg retten til å bestemme endelig utforming av utomhusarealer.

- Utbygger forbeholder seg retten til å bestemme material- og fargevalg på bygningsfasader og innvendige og utvendige fellesarealer.

- Det tas forbehold om at salgsoppgave del 1 med oversikt over leilighetstyper ikke viser den enkelte leilighet. Den enkelte leilighet er vist i etasjeplaner for det enkelte huset. Der det er avvik mellom leilighetstype og etasjeplaner er det etasjeplaner som gjelder.

12. EIERFORHOLD

Prosjektet vil bli solgt som seksjonssameie hvor utkast til vedtekter og budsjett ligger vedlagt salgsmaterialet. Antall seksjoner vil kunne endres.

Parkeringskjeller er planlagt lagt i egen næringsseksjon hvor denne eies av de som har kjøpt rett til parkering. Alle øvrige beboere i sameiet har tinglyste rettigheter til adkomst og gjennomgang for å komme seg til boder og sykkelparkering. Realsameiet Øvre Nyhavna Parkering 4-5 vil stå som eier av denne seksjonen, og stå ansvarlig for drift og vedlikehold av denne. Dette vil kunne endre felleskostnadene pr. seksjon. Parkeringsplasser kan selges til øvrige beboere innenfor reguleringsplanen Øvre Nyhavna.

Dersom Trondheim kommune/kartverket ikke godkjenner slik organisering av parkeringskjeller vil denne organiseringen endres.

13. BETALINGSPLAN

Hele kjøpesummen inklusive bestilte tilvalg innbetales før overtakelse.

ROMSKJEMA

ØVRE NYHAVNA BTR 5

ENTRE/VF Himling : Sparklet og malt

Gulv Tarkett

Vegger Sparklet og malt

Vannbåren gulvvarme

Styring av gulvvarme

KJØKKEN OG STUE Himling : Sparklet og malt

Gulv: Tarkett

Vegger: Sparklet og malt

SOVEROM Himling: Sparklet og malt

Gulv Tarkett

Vegger: Sparklet og malt

Benkearmatur med avstengingsventil for oppvaskmaskin. Tilkopling av vann og avløp fra oppvaskmaskin.

Vannbåren gulvvarme

Styring av gulvvarme

Ringeanlegg. Downlights i tak med hvit ring. Strømskap og tv/dataskap på vegg.

Stikk for hvitevarer Stikk ved tak, ved vist sofaplassering med egen bryter. Stikk ved tak, ved vist kjøkkenbordplassering med egen bryter.

Røykvarsler i tak iht. forskrift.

Evt. Inspeksjonsluke for sjakt Stikk til lampepunkt på vegg med egen bryter.

Kjøkkeninnredning iht. spesifikasjon. Hvitevarer inkluderer kombiskap, kokesone, stekeovn, oppvaskmaskin

Eventuelt ventilasjonsaggregat på vegg eller i himling

Eventuelt ventilasjonsaggregat i overskap over kokesone for de minste enhetene

Soverom leveres uten varmekilde

BAD

OVERFLATER

Himling: Folierte stålplater eller sparklet og malt

Gulv Flis, grafitt 30 x 60 cm

Vegger : Flis, hvit matt 30 x 60 cm liggende format.

SANITÆR/RØR ** ELEKTRO * INNREDNING DIVERSE

Blandebatteri - ettgreps.

Dusjhjørne – glass 90x90 cm

WC – vegghengt

Evt. opplegg for vaskemaskin.

Evt. inspeksjonsluker for sanitær og varme.

Vannbåren gulvvarme

Styring av gulvvarme

WC

Himling : Folierte stålplater eller sparklet og malt

Gulv Flis, grafitt 30 x 60 cm

Vegger : Sparklet og malt

EVENTUELT

VASKEROM

Himling: Folierte stålplater eller sparklet og malt gips.

Gulv Flis, grafitt 30 x 60 cm

Vegger : Flis, hvit matt 30 x 60 cm

Liggende format

EVT. WALK-IN-CLOSET / BOD

Himling Sparklet og malt

Gulv Tarkett

Vegger Sparklet og malt

BALKONG/ MARKTERRASSER

Flis 30 x 30 cm

Vegger behandlet

EVT. TAKTERRASSE Trykkimpregnert tredekke/tremmer

Vegger behandlet

Vask

Blandebatteri - ettgreps.

WC – vegghengt

Evt. Inspeksjonsluker for sanitær og varme.

Vannbåren gulvvarme

Styring av gulvvarme

Opplegg for vaskemaskin

Vaskekum med tappekran.

Inspeksjonsluker for sanitær og varme.

Vannbåren gulvvarme

Styring av gulvvarme

Downlights i tak med hvit ring.

Evt. stikk for tørketrommel og vaskemaskin

Baderomsinnredning iht. spesifikasjon. Speil med lys, stikk på vegg.

Downlights i tak med hvit ring. Speil med lys, stikk på vegg.

Vannutkaster på vegg

Opplegg til lampepunkt i tak med egen bryter. Stikk for tørketrommel og vaskemaskin

Lampe i tak med egen bryter. Strømskap og tv/dataskap på vegg.

Lysarmatur Utv.stikk

Lysarmatur Utv.stikk

Eventuelt ventilasjonsaggregat på vegg

Luftesjakter fra leiligheter under.

*: I tillegg leveres stikk i leiligheten iht. gjeldende NEK 400

**: Sprinklerhoder i tak (evnt. vegg) på alle rom.

***: Flisformat på baderomsgulv vil kunne endres.

THOMAS LØBAKK

93 02 99 52

tl@hem.no

NYHAVNA, E2 MATROSEN

KJØKKENTEGNINGER

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN

INFORMASJONSSKRIV FRA BOLIGPRODUSENTENES LANDSFORBUND

FORSLAG TIL VEDTEKTER SAMEIET ØVRE NYHAVNA BTR5

FORSLAG TIL VEDTEKTER REALSAMEIET ØVRE NYHAVNA FELLESAREALER

FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR SAMEIET ØVRE NYHAVNA BTR5

INFORMASJON FRA TELIA

FINANSIERINGSBEVIS

KJØPETILBUD KONTAKTINFORMASJON

Øvre Nyhavna Btr 5

Beskrivelse/deklarasjon

1. Generelt

Øvre Nyhavna vil være et byomformingsprosjekt som ved ferdigstillelse vil inneholde ca 600 boliger. Området vil også inneholde omkring 1500 m2 næringsareal på gateplan. Planområdet avgrenses av Lade Allé i nord, veien Ladebekken i sør, Sigmunds vei og Jarleveien i øst og av Strandveien i vest.

Byggetrinn 5: består av 170 boligseksjoner i HUS E1, E2, E3, E4, E5 og E6, en(1) eller flere næringsseksjoner som også utgjør parkeringskjeller og felles utearealer som ligger på sameiets eiendom

De fleste boligene vil være over 1 plan. Det vil også være leiligheter over 2 plan. Alle leiligheter vil ha en arealeffektiv planløsning, moderne arkitektonisk utrykk og funksjonelle løsninger. Prosjektet er tegnet av Voll Arkitekter ved Kine Tambs

Boligene og fellesareal rundt byggene i byggetrinn 5 er organisert i eget boligsameie. Forslag til vedtekter og budsjett for sameiet Øvre Nyhavna 5 ligger vedlagt salgsoppgaven. Det er planlagt med ett eller flere boligsameier. Selger vil ta endelig stilling til dette før innflytting på første salgstrinn. Dette vil kunne påvirke både eierbrøk og felleskostnader for sameiene

2. Fellesarealer

Det felles kjelleranlegget er i all hovedsak et garasjeanlegg men det skal ogs å romme avdeling med sportsboder, nødvendig driftstekniske rom og gi adkomst/plass til heis- og trappeforbindelser til leilighetsbyggene. Leverandør av kabel-tv/data vil kunne ha eget rom (noderom)for sitt utstyr som leverandør skal ha tilgang til for nødvendig drift.

Fellesarealer utgjør også uteoppholdsarealer og felles takterrasser. Felles takterrasser inngår i de totale uteoppholdsarealene og skal være tilgjengelige for alle beboere innenfor planområdet BB-E

Det vil kunne plasseres nettstasjon fra nettleverandør utenfor tomten Plassering kan bli endret av nettleverandør.

2.1. Parkering

Leiligheter som eier bruksrett til en parkeringsplass i kjeller vil fremkomme av prisliste. De leiligheter som ikke har bruksrett til parkering i kjeller vil få mulighet til å kjøpe slik bruksrett dersom det finnes ledige plasser. Det vil kunne forekomme

Øvre Nyhavna btr 5 12.10.2021

endringer på kjellerplanen da detaljprosjektering ikke er avsluttet. Usolgte plasser i P-kjeller vil eies av utbygger frem til disse er solgt.

Ansvar for drift og vedlikehold av parkeringsplasser vil være realsameiet «parkering»

2.2 Sportsboder i kjeller

Skillevegger i kjellerboder settes opp som tette vegger med liggende ubehandlet panel/kryssfiner en side eller tilsvarende. Fronter bygges som tett vegg (luftespalte i topp) med tett dør. Det vil være åpning mellom vegger og tak. Lys i bodanlegg vil være over en fellesbryter. Låssystem vil være systemnøkler som til bolig. Det vil være en stikk-kontakt i fellesgang i bodareal for renhold.

2.3 Trapperom, utvendige trapper og svalganger.

Innvendige hovedtrapper leveres i betong med flislagt overflate Gulv i hovedinngangsparti og adkomstsoner leveres med flislagt overflate. Trapperom leveres malt. Trapperom vil være utstyrt med låsbare stål/alu-dører. Det vil leveres porttelefon med to-veis kommunikasjon.

Innvendige gangsoner vil leveres som betongkonstruksjon med flislagt overflate Vegger og himlinger leveres malt evt med systemhimling. Rekkverk leveres i stål/alu etter arkitektens anvisninger

2.4 Heis

Byggetrinn 5 leveres med en (1) heis pr bygg, en i hvert hoved trapperom. Heis leveres i lukket heissjakt. Heiskupe er ferdig overflatebehandlet fra leverandør. Heis går ned til kjeller i alle bygg.

3. Kort ytelsesbeskrivelse av bygning

Det vises til vedlagte tegninger for boligene og utomhusarealer. Boligene blir oppført iht. bestemmelsene i Plan og Bygningsloven og Teknisk forskrift 2017

Boligene vil være oppført med et bæresystem av stål/betong

3.1. Yttervegger

Yttervegger over terreng leveres som isolerte vegger med pussfasader/skjermtegl og panel Alle fasader vil måtte påregnes vedlikeholdt av sameiet fra 1-3 år fra innflytting. Evt panel som ikke er beiset/malt etter montasje må således behandles innen 3 år for ikke å forringes. Kjeller/ringmur under terreng utføres i betong, med utvendig isolasjon. Utvendig kles kjellervegger med plater eller panel der disse er synlige mot fellesareal.

3.2. Vinduer og ytterdører

Øvre Nyhavna btr 5

12.10.2021

Vinduer leveres som trevindu hvitmalte på innsiden og utvendig med alukledning ferdig overflatebehandlet fra fabrikk, med 2-lags energiglass eller bedre Vindussmyg og omramming leveres i gips/ mdf-materiale eller likeverdig

Dører til terrasser leveres i samme kvalitet og utførelse som vi nduer.

Ytterdør leveres med farge angitt fra arkitekt. Dørvrider leveres forkrommet

3.3. Vegger

Bærende vegger mellom leiligheter utføres i betong/tre Innvendige lettvegger leveres med gipsplatekledning og isolasjon. Vegger rundt baderom og kjøkken forsterkes om nødvendig for oppsetting av veggfliser og/eller kjøkkeninnredning.

På kjøkken leveres det gips på veggen mellom overskap og underskap.

Nødvendige vertikale og horisontale sjakter for føring av tekniske anlegg er delvis påført salgstegninger. Detaljprosjektering vil kunne endre plassering og størrelse på sjakter i boligen

3.4. Innvendige dører

Dører innvendig i boligen leveres som glatte hvite

Dørvridere, låseskilt og skyvedørsbeslag (kopp) leveres forkrommet Foringer og omramming leveres i tre/mdf-materiale

3.5. Gulv, etasjeskiller

Gulv på grunn utføres i betong for bodareal. Øvrige gulv i p-kjeller leveres i asfalt/belegningsstein/betong

Etasjeskillere leveres som en betong konstruksjon Synlig v-fug mellom dekke (tak) elementer kan forekomme i hver element skjøt.

Nedsenkede partier pga tekniske føringer vil være nedforet med gips. Dette gjelder minimum på bod/bad/vaskerom/gang. Innkassing/nedforing av føringsveier og bærende konstruksjoner må påregnes i øvrige rom.

3.6. Tak

Takkonstruksjoner utføres i tre/betong, med isolasjon og membrantekking. Taknedløp føres innvendig i sjakt. Avrenning fra takterrasse og balkonger kan legges i utvendig taknedløp.

3.7. Innredning

Kjøkkeninnredning: leveres fra HTH iht vedlagte spesifikasjon.

Baderomsinnredning: leveres sammen med prefabrikkert baderom

Garderobeskap: Alle skraverte skap og garderober er ment som illustrasjoner og leveres ikke.

3.8. Baderom

Det leveres vegghengt toaletter i hvitt porselen, lokk og sete i mykplast. Det leveres en servant per bad eller iht til tegning med ettgreps blandebatteri i krom utførelse

Det leveres fliser av normal god kvalitet på baderom med format som angitt på romskjema. Dusjnisje leveres i herdet glass av type som angitt på romskjema med dusjvegger Himling på bad/vaskerom leveres som folierte stålplater eller sparklet og malt

Våtrommene vil kunne produseres som en enhet på fabrikk, dette vil gi noen begrensninger f.eks. i forhold til typer av flis og format på flis som kan velges som evt tilvalg Fristene for tilvalg vil være korte med tanke på leveringstid av baderomsenhetene.

3.9. Balkonger og terrasser

Gulv på balkonger leveres med flis som angitt i romskjema. Rekkverk/håndløper på terrasse leveres i stål/glass Balkonger vil kunne ha søyler i fremkant for å bære vekten av disse, disse er ikke inntegnet på illustrasjoner og fasadetegninger på dette stadiet av prosjektet.

Rekkverk på balkonger vil ha tette felter og spiler som et estetisk element, arkitekt vil i detaljprosjekteringen plassere disse. Dette vil avvike fra illustrasjoner og fasadetegninger som foreligger.

Skillevegger mellom balkonger har overflater av plater, panel eller spiler Illustrasjoner og modell viser ikke disse skilleveggene.

3.10. Overflater

Veggflater i beboelsesrom leveres sparklet og malt Alle malte vegger helsparkles Veggfarge NCS 0500-N Vegger på våtrom leveres med fliser.

Himling i boligen leveres sparklet og malt Takfarge hvit NCS 0500-N

Gulv i beboelsesrom leveres med 13mm eikeparkett fra anerkjent fabrikat. Det leveres gulvlist i alle rom som leveres med parkett. Gulv på våtrom leveres med fliser som beskrevet i romskjema

4. Sanitærinstallasjoner og VVS

4.1. Generelt

Som spillvannsledninger legges PVC-rør i grunnen eller som soil-rør i sjakter der dette kreves pga lyd- og brannkrav. Vannledninger legges skjult i lettvegger/himling eller som ”rør i rør system”.

Boligene er tilkoblet Statkraft Varme. Det vil være en måler for fjernvarme i hver leilighet. Sameiet vil ha eget abonnement hvor forbruk av varmvann fordeles på sameierne etter estimert forbruk. Ved avlesning hos de enkelte sameierne vil sameiet kunne etterskuddsvis estimere reelt forbruk. På tappevann vil det være

Øvre Nyhavna btr 5

Deklarasjon Øvre Nyhavna

Øvre Nyhavna btr 5

leveranse av varmtvann fra sentral i kjeller, det må påregnes noe lengre responstid på varmt vann til tappepunkter enn man har med normal varmtvannsbereder i boligen.

Det monteres 1 stk. utekran i forbindelse med inngang til hver blokk

Boligene vil bli sprinklet og det vil være synlige sprinklerhoder i himling eller på vegg.

4.2. Boenheter

Generell leveranse:

• Stoppekran og innfelt koblingsskap for rør i rør system.

• Sluk på gulv i våtrom.

• Varmtvann sentralt anlegg

• Vegghengt klosett med mykplast sete og lokk på alle bad.

• Innfelte vask på bad med ettgreps batteri.

• Termostat dusjbatteri med vegghengt hånddusj til dusjnisjer

• Ettgreps kjøkkenbatteri.

• Opplegg for oppvaskmaskin i kjøkkenbenk.

• Vannsensor i kjøkkenskap

• Synlige sprinklerhoder i himling/vegg

Varmeanlegg:

• Det totale varmebehovet i boligen dekkes ved vannbåren varme i gulv fordelt på entré, stue/kjøkken og bad/vaskerom

• Soverom leveres uten varmekilde

• Det leveres vannbåren gulvvarme i baderom med termostat

• Kjeller er dimensjonert for å være frostfri.

• Det vil være installert målere i hver boenhet som muliggjør avlesning av forbruk av fjernvarme. Sameiet må organisere dette selv med en a konto betaling pr mnd og avregning basert på faktisk forbruk.

5. Ventilasjon

Alle boenheter leveres med balansert ventilasjon med roterende varmeveksler med forskriftsmessig virkningsgrad. Generelt vil ventilasjonsaggregater plasseres i overskap på kjøkken i mindre leiligheter eller på bod/walk-in-closet i større leiligheter Ventilasjonsaggregat kan også plasseres i himling dersom selger finner dette formålstjenelig. Plassering av ventilasjonsaggregat vil kunne endres som følge av detaljprosjekteringen i prosjektet

6. Elektroinstallasjoner

6.1 Generelt

Anlegget leveres som vanlig skjult anlegg med innfelt m ateriell der det bygningsteknisk er naturlig Åpne føringer må kunne påregnes dersom det er tekniske grunner for dette.

Det monteres utvendig belysning ved inngangsparti tilkoblet fellesanlegget over fotocelle.

Til husene fremføres fibernett for levering av TV tjenester og internett aksess. Det leveres ”fiber hussentral” med egen trådløs ruter, samt to stk uttak for kabel-tv og data, i alle boliger på 60 kvm eller over – en på stue og en på hoved soverom (boliger under 60 kvm vil ha ett stk uttak, kun på stue) Leverandør har forpliktet å ta kr 0 i tilknytningsgebyr mot en bindingstid på 5 år for sameiet. I bindingstiden vil det være gjeldende sameiepriser for kabel-tv og internett huseier må betale gjennom fellesutgifter Utgifter til dette er gitt i prisliste. Leverandør av fiber/kabeltv vil etablere et eget node skap i kjeller som de må ha tilgang til gjennom en tinglyst avtale på sameiets eiendom

6.2. Fordelingsanlegg

Hovedfordeling med målere plasseres i fordelingsskap i kjeller/korridor/svalgang

Det leveres 1 stk fordelingstavle med jordfeilbryter og automatsikringer innfelt i vegg. Det leveres ikke trekkerør for telefon, dette må løses via tv/internett leverandør.

Alle stikkontakter bortsett fra for komfyr, kjøleskap, takpunkter, bad og oppvaskmaskin leveres doble.

Det vil bli satt av stikk på vegg for takbelysning i alle soverom. Det leveres enkle lamper i boder/walk-in-closet Det vil være mulig å supplere med flere el punkter gjennom kundetilvalg, de som er medtatt i leveransen kan ikke fjerne s eller flyttes.

Kjøkken

Som standard leveres belysning under overskap i kjøkkeninnredningen iht beskrivelse fra kjøkkenleverandør Spotter under overskap kan bestilles som kundetilvalg Komfyrvakt leveres i fbm platetopp

Bad

På badene leveres lys i fbm. med baderomsinnredningen/speil. I tillegg inngår innfelte downlight i tak på bad, med dimmer

Gang/entre

Det leveres innfelte downlight i tak, med dimmer

6.3. Varmeutstyr

Elektrisk varmeutstyr leveres ikke.

7. Andre installasjoner

Det leveres røykvarsler og slukningsutstyr i tråd med myndighetenes krav.

Øvre Nyhavna btr 5

Deklarasjon Øvre Nyhavna

Det medfølger 3 nøkkelsett til ytterdør/boder og postkasse.

Avfallssug : Sentral for avfallssuganlegg er plassert på Lilleby Nedkastpunkt for boligene er plassert sentralt i området innenfor normal gangavstand. Dersom avfallssuganlegget ikke er ferdigstilt til innflytting vil det bli etablert provisoriske løsninger.

8. Utomhusarbeider

Tomten skal opparbeides av selger som vist på utomhustegninger. Justeringer og endringer av utomhusløsninger må påregnes gjennom detaljprosjektering.

Det gjøres oppmerksom på at deler av utomhusarealene kan ha en senere ferdigstillelse på grunn av tidspunkt for salg og avtale om overtagelse. Dette vil ikke være å oppfatte som en mangel ved overtakelse.

Lekeplasser og fellesareal betegnet f UT-E på reguleringsplan skal opparbeides av selger. Dette skal eies og driftes av sameiet/velforeningen innenfor området Ved organisering med en velforening vil det være pliktig medlemskap

9. Tilvalg

Kjøper vil få mulighet til å gjøre tilvalg innenfor en tilvalgsmeny som inneholder de alternativer man vil kunne velge blant samt priskonsekvens for disse. Tilvalgs prosessen er planlagt gjennomført på internett Tillegg/tilvalg avtales særskilt mellom kjøper og selger/entreprenør. Prosjektet er basert på serieproduksjon og det kan ikke påregnes endringer utover tilvalgsmenyen for prosjektet. Dersom man ønsker å bestille tilvalg må en signert bestilling være selger i hende innen de tidsfrister som er gjeldende for prosjektet. Derso m signert avtale ikke er selger i hende innen tidsfrister vil boligen utføres so m standard etter kontrakten. Tilvalgsmenyen vil inneholde produkter slik at man kan utforme boligen etter egen smak på følgende punkter:

a) Parkett.

b) Fliser iht leverandørens utvalg

c) Farger på innervegger.

d) Kjøkken- og baderoms fronter samt utvalg av benkeplater

e) Armatur på kjøkken og våtrom.

f ) Hvitevarer

10. Oppstart/ferdigstillelse

Det er forventet byggestart så snart selgers forbehold for igangsetting er avklart. Det kan være separat byggestart for alle hus og p-kjeller. Byggetid beregnes ut ifra byggestart på de respektive bygg. Det er stipulert en total byggetid på 24 måneder etter at selgers forbehold er frafalt. Dersom det oppstår forsinkelser, skal dette beregnes etter 25 måneder fra sletting av selgers forbehold.

Kjøper er forpliktet til å overta boligen på det tidspunkt den er ferdigstilt. Endelig overtakelse vil bli varslet med 2 ukers skriftlig varsel. Overtakelse kan ikke finne sted før fullt oppgjør inkludert alle omkostninger og tilleggsavtaler bestilt via utbygger er innbetalt til megler. Det samme gjelder så fremt midlertidig brukstillatelse ikke foreligger. Det gjøres oppmerksom på at overtakelse av boligen ikke kan nektes av kjøper selv om utomhusarealer og eventuelt ytre kledning m.m. ikke er ferdigstilt. Forutsetningen er imidlertid at kommunen har utstedt midlertidig brukstillatelse for boligen. Uferdig arbeid anmerkes i overtakelses-protokollen på overtakelsesbefaringen. Alle boliger overtas i ryddig og rengjort stand (byggvask).

11.

Forbehold

Selger tar følgende forbehold med tanke på igangsetting av prosjektet:

- Tilstrekkelig salg (80 % av salgsverdien målt i kroner)

- Igangsettingstillatelse gitt fra Plan og bygningsetaten, Trondheim kommune

Disse forbeholdene skal være avklart senest 31.05.2022 for hus E5/E6 og senest 30.09.2022 for hus E3/E4, og 31.12.2022 E1/E2. Selger kan selv velge å igangsette bygging på et lavere forhåndssalg. Hvis forbehold om igangsetting blir gjort gjeldende, har selger intet ansvar overfor kjøper, og begge parter er i sin helhet fri sine forpliktelser etter kontrakten

Det tas følgende forbehold med tanke på gjennomføring av prosjektet:

- Det kan bli endringer som følge av prosjektering, videre bearbeiding og detaljering av prosjektet ved arkitekt og rådgivere.

- Det kan bli endringer som følge av krav fra offentlige instanser

- Selger kan inngå bindende avtaler på vegne av sameiet for å forestå driften av sameiet første driftsåret. Det vil være m ulig for sameiet etter at det er stiftet å tre ut av disse avtalene på normale vilkår.

- Selgeren forbeholder seg retten til å bestemme endelig utforming av utomhusarealer.

- Selger forbeholder seg retten til å bestemme material- og fargevalg på bygningsfasader og innvendige og utvendige fellesarealer.

- Det tas forbehold om at salgsoppgave del 1 med oversikt over leilighetstyper ikke viser den enkelte leilighet. Den enkelte leilighet er vist i etasjeplaner for det enkelte huset. Der det er avvik mellom leilighetstype og etasjeplaner er det etasjeplaner som gjelder.

12. Eierforhold

Prosjektet vil bli solgt som seksjonssameie hvor utkast til vedtekter og budsjett ligger vedlagt salgsmaterialet. Antall seksjoner vil kunne endres.

Øvre Nyhavna btr 5 12.10.2021

Deklarasjon Øvre Nyhavna

Parkeringskjeller er planlagt lagt i egen næringsseksjon hvor denne eies av de som har kjøpt rett til parkering. Alle øvrige beboere i sameiet har tinglyste rettigheter til adkomst og gjennomgang for å komme seg til boder og sykkelparkering. Realsameiet Øvre Nyhavna Parkering 4-5 vil stå som eier av denne seksjonen, og stå ansvarlig for drift og vedlikehold av denne. Parkeringsplasser kan selges til øvrige beboere innenfor reguleringsplanen Øvre Nyhavna.

Dersom Trondheim kommune/kartverket ikke godkjenner slik organisering av parkeringskjeller vil denne organiseringen endres.

13. Betalingsplan

Hele kjøpesummen inklusive bestilte tilvalg innbetales før overtakelse.

Ladebekken 44

TRONDHEIM

Arealer

Boligtype:

Nyhavna btr 5

Arealinformasjon

Area må ngen er basert på Norsk standard 3940 2023 Areal- og vo um-beregn nger av bygn nger Area et g e der for t dspunktet da bo gen b e må t Rommene kan være må everd ge selv om bruken er str d med byggtekn sk forskr f t

Area et beskr ver bo gens bruksareal i tre def nerte kategor er:

nternt bruksareal

Eksternt bruksareal

BRA-i Bruksareal innenfor boenhetens oms uttende vegger Bruksenheten kan bestå av f ere boenheter

BRA-e

Takst-Forum Trøndelag, v/ Simon Trøen 11 07 24

Bruksareal av rom som t lhører boenheten med adkomst v a fel esarealer el er utvendig adkomst Veggarea mel om BRA- og BRA-e egges t BRA-e hv s dette gger vegg vegg nng asset balkong

BRA-b Innglassede ba kong t lknyttet boenheten Veggarea mel om innglasset ba kong og annet bruksareal t l egges areal innglasset ba kong

Terrasse- og ba kongareal (TBA) dekker areal som åpne balkonger altaner og verandaer Dette area et v l ikke b nk udert bo gens bruksarea

kke må everd ge area er som sky des skråtak e ler lav h m ngshøyde (ALH) kan opp yses som t eggs nformasjon S ike area er ska kke oppføres a ene men skal a t d opp yses sammen med korrekt må t BRA BRA og ALH kan summeres, og utgjør bo igens gulvareal (GUA)

For mer nformas on se her https //eiendomnorge no/nyheter/v kt g- nformas on-om-arealma ng-art c e2588-919 htm

Tabe len som viser forde ngen av P-ROM og S-ROM er basert på den t d igere arealstandarden (NS 3940 2012) og nneho der u ke def n s oner for må ng forho d t l den nåværende standarden NS 3940:2023) Eksempe ska kke boder v a fe esarea være med som S-ROM men i ny standard er dette med som BRA-e og summert i bruksarealet (BRA) Overs kten over P-ROM og S-ROM er kun ment som nformas on og for sammen gn ng og ska kke brukes markedsfør ng av bol ger Tal ene er omtrent ge og kan avvike fra fakt ske må nger de er kke ur disk b ndende Rombenevne sen er vurdert med tanke på dagens bruksområder og tar kke hensyn t kravene byggeforskrif tene

Bygning: Leilighet

Rom som gger utenfor boenheten men som e er har påv st og/e ler opp yst at t hører boenheten er oppmå t og nk udert BRA-e Det er kke fremv st dokumentas on på at rommet ti hører boenheten Rom utenfor boenheten kan omd sponeres av boretts aget/sameiet og dette kan påv rke bo igens

Takterrasse E6 470 1 m2

E2-101

E2-201

E2-301

E2-401

Kunde/Leveringsadresse:

HTH Prosjekttilbud

Haakon VII`s gate 11B, 7042 TRONDHEIM

HTH Prosjekttilbud Øvre

Butik: HTH Kjøkken Trondheim AS Haakon VIIs gt 11B

Prosjektavdelingen

7041 TRONDHEIM

Selger: Heidi Bø

Info: Model: Tillbudsnr: Revidert:

Opprettet: Skala:

Lev. uke/år: 0 2021

Tegningen er kun en visuel visning og ikke en ordre bekreftelse.

Focus Hvit (ny hvit)

TR214869 , Tegningsnr: 1

2021-09-14, Revisionsnr: 3

2021-07-14

0,041666666666666716 (Dybdemål er ekskl. fronter)

Ordrenr: (C) Copyright HTH Kjøkkenforum

Kjøl / Frys

Induksjon Oppvaskmaskin

Kunde/Leveringsadresse:

HTH Prosjekttilbud

Haakon VII`s gate 11B, 7042 TRONDHEIM

HTH Prosjekttilbud

Øvre Nyhavna BT4 ., LTU 44 og LTU 44-2

7042 TRONDHEIM

Butik: HTH Kjøkken Trondheim AS Haakon VIIs gt 11B Prosjektavdelingen

7041 TRONDHEIM

Selger: Heidi Bø

Info: Model: Tillbudsnr: Revidert: Opprettet: Skala: Lev. uke/år: 0 2021 Tegningen er kun en visuel visning og ikke en ordre bekreftelse.

Focus Hvit (ny hvit)

TR214869 , Tegningsnr: 1

2021-09-14, Revisionsnr: 3 2021-07-14 (Dybdemål er ekskl. fronter) Ordrenr: (C) Copyright HTH Kjøkkenforum

4.5 Boligsammensetning

10-30 % av leilighetene innenfor planområdet skal være toroms. D et tillates ikke ettroms leiligheter. Minimum 20 % av leilighetene innenfor planområdet skal være fireroms eller større.

4.6 Bebyggelsens utforming

Det skal legges vekt på høy kvalitet i den arkitektoniske utforming, detaljering og materialbruk. Bebyggelsen skal utformes med bymessig preg. Bygg langs Ladebekken skal ha aktive fasader og gode, synlig og sentralt plasserte inngangsparti langs Ladebekken

Det tillates ikke ensidig belyste østvendte eller nordvendte boliger. Tilfredsstillende dagslysforhold må dokumenteres for de nederste etasjene.

Svalganger, heis og trappehus skal utformes som en del av bebyggelsen og skal ikke fremstå som elementer lagt utenpå bygningskroppen. Der adkomst skjer via svalgang, tillates det passering av inntil tre leiligheter fra hovedatkomst til egen bolig i samme etasje.

Boliger som ligger i plan ut mot gårdsrommene skal ha direkte adkomst til privat uteareal.

Det skal tilrettelegges for oppstillingsplass for brannbil i passasjene fra Lade allé til uteoppholdsarealene f_UT -A, f_UT-B, f_UT-C, f_UT-D, og det er tillatt med innkjøring og oppstillingsplass for brannbil i uteområde f_UT -E. Bebyggelse under uteoppholdsareal eller grøntareal skal dimensjoneres for å tåle minst 80 cm jordoverdekning.

4.7 Avfallshåndtering

Nye boliger skal tilknyttes stasjonært avfallssuganlegg. Det tillates etablert nedkast innenfor hvert byggeområde. Det skal etableres nedgravet returpunkt for glass/ metall på egen grunn.

Plassering av nedkast og nedgravde containere skal fremgå av utomhusplan og godkjennes av Trondheim kommune.

4.10 Uteoppholdsareal for boliger

Samlet uterom for boliger skal minimum være 30 m 2 pr. 100 m2 BRA boligformål eller boenhet. Minst halvparten av uterommet skal være i gårdsrommene og opparbeides som felles leke - og oppholdsareal. o_UT1 kan medregnes i uteoppholdsareal for boliger.

Felles uterom skal utformes og tilrettelegges med lekeapparater og/eller andre elementer for lek. Det skal tilrettelegges for ulike aktiviteter i alle årstider. Uterommene skal beplantes, også med trær.

Småbarnslekeplasser skal anlegges i felles uteoppholdsareal slik at det er maksimum 50 meter fra bygningenes inngangsdør. Til felles uteopph oldsareal kan regnes areal på bakken, på terrasser og takterrasser. Uterom på tak over bakkeplan skal ha universell tilgjengelighet og grønt preg.

4.11 Offentlig uteoppholdsareal

Offentlig uteoppholdsareal o_UT1, mellom Ladebekken og Lade allé, skal opparbeides med offentlig turveg, lekeapparater, beplantning og belysning. Endelig plassering av turvegen bestemmes i detaljert plan som skal godkjennes av Trondheim kommune. Prosess for medvirkning for bestemmelse av utforming, innhold og aktiviteter av o_UT1, skal godkjennes av Trondheim kommune. Det tillates ikke tekniske installasjoner knyttet til parkeringsanlegg i offentlig uteareal.

4.12 Støy

Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T 1442/2016 med veileder M -128, skal legges til grunn for tiltak innenfor planen. For boliger i gul støysone skal hver boenhet ha minst ett soverom med fasade under grenseverdien på Lden = 55 dB.

I rød støysone mot Jarleveien tillates oppført boliger med støynivå opp til L den = 70 dB på fasade, forutsatt at hver boenhet er gjennomgående og har en stille side. Minst halvparten av rom for varige opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side.

Boligene skal ha tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå.

Boliger i gul og rød støysone skal ha balansert ventilasjon.

Uteoppholdsareal f_UT-A skal ha støyskjerm med høyde 1,5 m mot Strandveien med plassering tilnærmet som vist på plankartet.

Uteoppholdsareal o_UT-1 skal ha støyskjerm med høyde 1,5 m mot Ladebekken med plassering tilnærmet som vist på plankartet.

Takterrasser i felt BB-E mot Ladebekken skal ha tett rekkverk med høyde 1m mot områder med støynivå høyere enn Lden = 55 dB.

Takterrasser i felt BB-E mot Jarlevegen skal ha tett rekkverk mot Jarlevegen og mot nedtrappet etasje mot nordøst med høyde 1,6 m mot områder med støynivå høyere enn Lden = 55 dB. Takterrassen i nordøst skal ha tett, transparent rekkverk med høyde 1,9 m.

For boligblokker mot Ladebekken med fasader i gul sone, skal det utføres lokale skjermingstiltak slik at hver boenhet har minst ett soverom med fasade under grenseverdien på Lden = 55 dB. Hjørneleiligheter mot Ladebekken skal ha lysinnslipp fra to sider, og støyskjerming der h vor dette er nødvendig.

Balkonger som vender mot Ladebekken skal ha skyvefelt i glass hvor det er nødvendig for å oppnå støynivå Lden under 55 dB på uteoppholdsareal. Der disse er høyere enn 1,4 m kan arealet ikke regnes med til uterommet. Balkongene skal også ha lydabsorberende himling.

Sammen med søknad om igangsetting skal det følge dokumentasjon som viser at støyforholdene er tilfredsstillende, samt endelig plassering og utforming av lokale skjermingstiltak.

4.13 Luftforurensning

Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T -1520, skal legges til grunn for tiltak innenfor planen. Før igangsettingssøknad for boliger i felt BB -E skal det foretas målinger av svevestøv, og plan for eventuelt nødvendige avbøtende tiltak skal foreligge .

§ 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR

5.1 Parkeringsanlegg

Det tillates utbygging av p-anlegg med boder med utstrekning som vist i plankart under grunnen. Det tillates enkelte trappe- og heistårn med forbindelse til parkeringsanlegg utenfor planens begrensning. Grensene for reguleringsområdet under grunnen kan justeres i henhold til geoteknisk prosjektering.

§ 6 GRØNNSTRUKTUR

6.1 Turveg

Det skal etableres en offentlig turveg eller trapp mellom Ladebekken og Jarleveien innenfor o_FV

§ 7 REKKEFØLGEKRAV

7.1 Opparbeidelse av samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

7.1.1 Lade allé

o_KV1 og o_GS2 skal opparbeides langs utbyggingsområdet frem til Sigmunds vei samtidig med tilliggende bebyggelse og skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelse til tilliggende bebyggelse .

Det skal etableres tiltak for å hindre gjennomkjøring med personbil i Lade allé. Tiltak skal godkjennes av Trondheim kommune.

7.1.2 Ladebekken

Ladebekken med o_F3, o_F2, o_P1, o_KV2, o_SV1, vest for Fridheimveien skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse til bebyggelse innenfor felt BB -A, BB-B og BB-C. Ladebekken med o_F2, o_F4, o_P1, o_KV2, o_GS1, og o_SV2 skal være opparbeidet fra Strandveien til undergang Jarleveien, før det gis brukstillatelse til bebyggelse innenfor felt BB -D og BB-E. Fridheimveien skal fysisk stenges når Ladebekken åpnes i sin helhet. Fridheimveien skal ikke brukes til anleggstrafikk.

7.1.3 Offentlig uteoppholdsareal

Offentlig uteoppholdsareal med turveg med bredde 3 m gjennom uteområde o_UT1 skal opparbeides før det gis ferdigtillatelse for boliger i felt BB -C og BB-D. Detaljert utforming av parken og plassering av turvegen skal fremgå av utomhusplan og godkjennes av Trondheim kommune. Prosess for medvirkning for utforming, innhold og aktiviteter skal godkjennes av Trondheim kommune.

7.1.4 Offentlig turveg o_TV

Offentlig turveg o_TVskal opparbeides samtidig med felt BB -E og skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelse til bebyggelse i felt BB -E. Detaljert utforming og plassering av snarvegen skal fremgå av utomhusplan og skal godkjennes av Trondheim kommune.

7.2 Tekniske anlegg

Nødvendige tekniske anlegg, herunder VA, intern flomvei, avfallssug, el - og fjernvarme skal være etablert i samsvar med detaljplan godkjent av Trondheim kommune før ferdigattest for ny bebyggelse kan gis.

7.3 Skolekapasitet

Tilstrekkelig skolekapasitet skal være dokumentert før tillatelse til tiltak for boliger kan gis.

7.4 Felles uteområder

Ny bebyggelse kan ikke gis ferdigattest før tilhørende uteareal innenfor hvert delfelt f_UT -A –f_UT-E er ferdig opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan.

§ 8 ØVRIGE VILKÅR FOR GJENNOMFØRING

8.1 Bygge- og anleggsvirksomhet

Plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre ulemper i bygge - og anleggsfasen skal følge søknad om igangsetting. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold, støvdemping og støyforhold. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge - og anleggsarbeider kan igangsettes.

Når det gjelde r luftforurensning i anleggsperioden, skal rundskriv T -1520/2012 "Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i planlegging" legges til grunn.

For å oppnå tilfredsstillende støyforhold i anleggsfasen, skal støygrenser som angitt i Miljøverndepartementet s retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T -1442/2012, legges til grunn.

8.2 Geotekniske forhold

Rapport fra geotekniske undersøkelser og geoteknisk prosjektering skal foreligge sammen med søknad om rammetillatelse. Rapporten skal ide ntifisere grunnarbeider som krever geoteknisk kontroll av gjennomføring. Plan for geoteknisk kontroll av kritiske og vanskelige forhold/grunnarbeider skal være utarbeidet før igangsettingstillatelse gis.

8.3 Vilkår om forurenset grunn og bygningsavfall

Før det gis igangsettingstillatelse for nye boliger, skal tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn og plan for gjenvinning av byggeavfall være godkjent av forurensningsmyndigheten.

8.4 Riving av eksisterende bebyggelse

Det forutsettes at eksisterende bebyggelse innenfor hvert enkelt delområde på plankartet er revet før det igangsettes bygging av nye boliger. Med søknad om tillatelse til riving skal det foreligge daterte foto av eksteriøret.

Dato og signatur (Ordfører ved bystyrevedtak, byplansjefen ved delegert).

UTKAST

Dette er et foreløpig utkast til vedtekter, utarbeidet i forbindelse med salgsstart av boligprosjektet Øvre Nyhavna 5 Disse er kun ment å gi et bilde av de rettigheter og forpliktelser som følger av eierforholdet, og det tas forbehold om senere endringer. Det tas spesielt forbehold om antall seksjoner og at byggetrinnet deles inn i flere sameier. Dette påvirker også eiendommen for parkeringskjelleren.

Vedtekter for

Sameiet Øvre Nyhavna 5

(org. nr. <organisasjonsnummer>)

Vedtektene er fastsatt i forbindelse med opprettelsen av sameiet

1. NAVN

1-1 Navn og opprettelse

Sameiets navn er Sameiet Øvre Nyhavna 5 Sameiet er opprettet ved tinglysing av vedtak om seksjonering fra xx.xx.xx.

1-2 Hva sameiet omfatter

Sameiet består av 170 boligseksjoner på eiendommen gnr. 414 bnr xx i Trondheim kommune.

Den enkelte bruksenhet består av en hoveddel, samt eventuelt en eller fler e seksjonerte tilleggsdeler. Hoveddelen består av en klart avgrenset og sammenhengende del av en bygning, med egen inngang.

Seksjonerte tilleggsdeler omfatter boder i parkeringskjeller.

De deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheter er fellesareal.

Fastsettelse av sameiebrøken bygger på seksjonenes bruksareal fratrukket evt. tilleggsarealer og balkonger, oppmålt fra tegning. Sameieb røken kan avvike fra faktisk areal og kan ikke legges til grunn for arealberegning.

Sameiet bygges ut i flere trinn og utbygger, Øvre Nyhavna 4 og 5 AS, forbeholder seg råde- og utbyggingsrett over ikke utbygde områder frem til sameiet er ferdigstilt. Dette omfatter de deler av tomten og de boliger dette gjelder. Fellesarealer overtas trinnvis av sameiet. Dersom det påløper kostnader på ikke utbygde områder tilfaller disse utbygger. Dette punkt kan ikke endres uten utbyggers samtykke.

2. RETTSLIG DISPOSISJONSRETT

2-1 Rettslig disposisjonsrett

(1) Seksjonseier disponerer fritt over egen seksjon med de begrensnin ger som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven. Seksjonseier kan fritt selge, pantsette og leie ut sin egen seksjon. Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 60 døgn i året er ikke tillatt.

(2) Sameiets styre skal underrettes skriftlig om alle overdragelser og leieforhold. Ved eierskifte betales et eierskiftegebyr til forretningsfører for sameiet.

(3) Ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve en boligseksjon hvis ervervet fører til at man blir eier av flere enn to boligseksjoner i sameiet Dette gjelder tilsvarende hvis et erverv av en boligseksjon eller av aksjer eller andeler i et selskap fører til at flere enn to av boligseksjonene eies av noen som har slik tilknytning til hverandre, slik beskrevet i eierseksjonsloven § 23.

3. SEKSJONSEIERENS RETT TIL Å BRUKE BRUKSENHETEN OG FELLESAREALER

3-1 Rett til bruk

(1) Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet. Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.

(2) Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte.

(3) Bruksenheten kan bare brukes i samsvar m ed formålet.

(4) Seksjonseier har ikke rett til å foreta arbeider som påvirker/berører sameiets fellesarealer og fellesanlegg uten forhåndsgodkjenning fra styret eller årsmøtet. Dette omfatter bl.a. installasjoner på fellesareal og balkong/terrasse, som montering av parabolantenne, varmepumpe, fastmontert lys, boblebad, markise mv. Styret har rett til å fjerne ulovlige installasjoner for eiers regning.

(5) Kostnader til de- og remontering av installasjoner/utstyr nåværende eller tidligere seksjonseiere har montert på fellesareal og balkong/terrasse skal ved rehabilitering og andre felles tiltak belastes den seksjon installasjonen tilhører.

(6) Seksjonseier kan med forhåndssamtykke fra styret gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av beboers nedsatte funksjonsevne. Styret kan bare nekte samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

3-2 Ordensregler

Årsmøtet kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Dyrehold er tillatt så lenge dette ikke er til ulempe for de øvrige brukerne av eiendommen.

4. PARKERING

4.1 Sameiets parkeringsplasser

Sameiets parkeringsplasser ligger i egen anleggseiendom som er felles for Sameiet Øvre Nyhavna 4 og Sameiet Øvre Nyhavna 5

De seksjonseiere som har kjøpt bruksrett til parkeringsplass i sameiet for parkering kan selge denne med boligen eller separat. Parkeringsplassene kan kun selges eller leies ut til seksjonseiere i boligsameiene i prosjektet Øvre Nyhavna. Eierandelen i same iet for parkering er tinglyst på den enkelte matrikkel (boligseksjon). Det henvises til egne vedtekter for parkeringssameiet.

Sykkelparkering ligger på sameiets fellesareal.

4-2 Kostnadsfordeling

Kostnader knyttet til drift og vedlikehold av parkeringskjeller fordeles på eiere av de ideelle andeler med like stor del per plass, og i henhold til antall parkeringsplasser seksjonseieren disponerer

2

5. VEDLIKEHOLD

5-1 Seksjonseierens plikt til å vedlikeholde bruksenheten (1) Seksjonseieren skal vedlikeholde bruksenheten slik at skader på fellesarealene og andre bruksenheter forebygges, og slik at de øvrige seksjonseierne slipper ulempe r. Vedlikeholdsplikten omfatter også eventuelle tilleggsdeler.

Seksjonseiernes vedlikeholdsplikt omfatter slikt som

a) inventar, peis

b) utstyr, som vannklosett, varmtvannsbereder, badekar og vasker

c) apparater, for eksempel brannslukkingsapparat

d) skap, benker, innvendige dører med karmer

e) listverk, skillevegger, tapet

f) gulvbelegg, varmekabler, membran og sluk

g) vegg-, gulv- og himlingsplater

h) rør, ledninger, sikringsskap fra og med første hovedsikring eller inntakssikring i) vinduer og ytterdører

Seksjonseieren skal vedlikeholde våtrom slik at lekkasjer unngås.

(2) Vedlikeholdet omfatter også nødvendig reparasjon og utskifting av det som er nevnt ovenfor, men ikke utskiftning av sluk, vinduer og ytterdører.

(3) Seksjonseieren skal rense sluk og holde avløpsrør åpne frem til fellesledningen. Dette gjelder også sluk på balkong eller lignende som ligger til bruksenheten.

(4) Seksjonseieren skal holde bruksenheten fri for insekter og skadedyr.

(5) Vedlikeholdsplikten omfatter ikke reparasjon eller utskiftning av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner og rør eller ledning er som er bygget inn i bærende konstruksjoner.

(6) Vedlikeholdsplikten omfatter også utbedring av tilfeldige skader, for eksempel skader som er forårsaket av uvær, innbrudd eller hærverk.

(7) Oppdager seksjonseieren skade i bruksenheten som sameiet er ansvarlig for å utbedre, plikter seksjonseieren straks å sende skriftlig varsel til styret.

(8) Etter et eierskifte har den nye seksjonseieren plikt til å utføre vedlikehold, inkludert reparasjoner og utskiftning i henhold til denne bestemmelse . Denne plikten gjelder selv om vedlikeholdet skulle vært utført av den tidligere seksjonseieren.

(9) En seksjonseier som ikke oppfyller vedlikeholdsplikten, skal erstatte tap dette påfører andre seksjonseiere, jf. eierseksjonsloven § 34.

(10) For skader som en seksjonseier er ansvarlig for, skal seksjonseierens innboforsikring benyttes så langt den rekker før sameiets forsikring benyttes. Hvis sameiets forsikring må benyttes, skal den som har forårsaket skaden betale egenandelen. Bestemmelsen gjelder også når skaden er forårsaket av noen av seksjonseierens husstand eller personer som seksjonseieren har gitt adgang til eiendommen eller overlatt sin seksjon til.

5-2 Sameiets plikt til å vedlikeholde og utbedre fellesarealer m.m.

(1) Sameiet skal holde utvendige og innvendige fellesarealer, inkludert bygningen og felles installasjoner, forsvarlig ved like. Vedlikeholdet skal utføres slik at skader på fellesarealene og de enkelte bruksenhetene forebygges, og slik at seksjonseierne slipper ulemper. Vedlikeholdsplikten omfatter alt som ikke faller inn under den enkelte

seksjonseiers vedlikeholdsplikt, jf. punkt 5-1. Vedlikeholdsplikten omfatter også reparasjon og utskiftning når det er nødvendig, og utbedring av tilfeldige skader.

(2) Vedlikeholdsplikten omfatter også felles installasjoner som går gjennom bruksenheter, slik som rør, ledninger, kanaler og felles varmeanlegg inklusive radiatorer. Sameiet har rett til å føre nye slike installasjoner gjennom bruksenhetene hvis det ikke skaper vesentlig ulempe for den aktuelle seksjonseieren. Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også utvendig vedlikehold av vinduer.

(3) Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også slikt som utskifting av vinduer, og ytterdører til boligen eller reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner, sluk, samt rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner med unntak av varmekabler.

(4) Seksjonseieren skal gi sameiet adgang til bruksenheten for å vedlikeholde, installere og kontrollere installasjoner som nevnt i andre ledd. Kontroll og arbeid i bruksenhetene skal varsles i rimelig tid og gjennomføres slik at det ikke skaper unødvendig ulempe for seksjonseieren eller andre brukere.

(5) Sameiet kan ved forsømmelse av vedlikeholdsplikten holdes erstatningsansvarlig for økonomisk tap dette påfører seksjonseierne gjennom skader på bruksenhetene, jf. eierseksjonsloven § 35.

6. FELLESKOSTNADER, PANTESIKKERHET OG HEFTELSESFORM

6-1 Felleskostnader og fordelingsnøkkel (1) Kostnader med drift og vedlikehold av eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader. Felleskostnader skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken, med unntak av kostnader knyttet til kabeltv/bredbånd, avregning vannbåren varme. Dette fordeles likt pr. seksjon

Kostnader knyttet til parkeringskjeller fordeles i henhold til punkt 4 -4.

Kostnader knyttet til fjernvarme/varmtvann fordeles etter forbruk. Avregning av forbruket skjer 1 gang pr. år eller ved eierskifte.

Dersom særlige grunner taler for det, kan kostnader fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk, jfr. lov om eierseksjoner § 29 første ledd .

(2) Dersom de seksjonseierne som berøres uttrykkelig sier seg enige, kan det i vedtektene fastsettes en annen fordeling enn det som følger av (1).

6-2 Betaling av felleskostnader

Den enkelte seksjonseier skal forskuddsvis hver måned betale et akontobeløp som fastsettes av seksjonseierne på årsmøtet, eller av styret, for å dekke sin andel av felleskostnadene. Akontobeløpet kan også dekke avsetning av midler til framtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen dersom årsmøtet har vedtatt slik avsetning.

6-3 Panterett for seksjonseiernes forpliktelse

De andre seksjonseierne har lovbestemt panterett i seksjonen for krav mot seksjonseieren som følger av sameieforholdet, jf. eierseksjonslovens § 31. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tvangsdekning besluttes gjennomført. Panteretten omfatter også krav som skulle ha vært betalt etter at det er kommet inn en begjæring til namsmyndighetene om tvangsdekning.

6-4 Seksjonseierens heftelse for sameiets ansvar og forpliktelser utad

Den enkelte seksjonseier hefter for felles ansvar og forpliktelser etter sin sameierbrøk.

7. PÅLEGG OM SALG OG FRAVIKELSE - MISLIGHOLD

7-1 Mislighold

Seksjonseiers brudd på sine forpliktelser overfor sameiet utgjør mislighold. Som mislighold regnes blant annet manglende betaling av felleskostnader, forsømt vedlikeholdsplikt, ulovlig bruk og brudd på ordensregler.

7-2 Pålegg om salg

Hvis en seksjonseier til tross for skriftlig advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jfr. eierseksjonsloven § 38. Advarselen skal opplyse om at vesentlig misli ghold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt . Styret kan uten forhåndsvarsel pålegge erververen å selge en boligseksjon som er ervervet i strid med reglene eierseksjonsloven § 23. Tilsvarende gjelder ved erverv av aksjer eller selskapsandeler i et selskap som eier en eller flere boligseksjoner i sameiet .

7-3 Fravikelse

Hvis seksjonseierens oppførsel medfører fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller seksjonseierens oppførsel er til alvorlig plage el ler sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av bruksenheten etter tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13, jfr. eierseksjonsloven § 39

8. STYRET OG DETS VEDTAK

8-1 Styret - sammensetning, valg, tjenestetid og vederlag

(1) Sameiet skal ha et styre som skal bestå av en leder og fire styremedlemmer. Varamedlemmer kan velges.

(2) Styremedlemmene tjenestegjør i to år hvis ikke årsmøtet har bestemt noe annet. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges.

(3) Årsmøtet skal velge styret med vanlig flertall av de avgitte stemmene. Styrelederen skal velges særskilt.

(4) Årsmøtet skal fastsette eventuelt vederlag til styremedlemmene for foregående styreperiode. Styret bestemmer fordelingen av ved erlaget blant styrets medlemmer.

8-2 Styremøter

(1) Styreleder skal sørge for at styret møtes så ofte som det trengs. Et styremedlem eller forretningsføreren kan kreve at styret sammenkalles.

(2) Styremøtet skal ledes av styrelederen. Er ikke styrelederen til stede, og det ikke er valgt noen nestleder, skal styret velge en møteleder.

(3) Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Beslutninger kan treffes med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Står stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for en beslutning, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av stemmene.

(4) Styret skal føre protokoll fra styremøtene. Alle de fremmøtte styremedlemmene skal undertegne protokollen.

8-3 Styrets oppgaver

Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet.

8-4 Styrets beslutningsmyndighet

(1) Styret skal ta alle beslutninger som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer Beslutninger som kan tas med et vanlig flertall på årsmøtet, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov, vedtekter eller årsmøtets beslutning i det enkelte tilfelle.

(2) Styret kan ikke ta beslutninger eller handle på en måte som er egnet til å g i noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning.

8-5 Inhabilitet

Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller dennes nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.

8-6 Taushetsplikt

Medlemmer av styret er forpliktet til å bevare taushet om personlige forhold (helse, økonomi, sosiale forhold ol.) som de får kjennskap til under sitt arbeid i styret.

8-7 Styrets representasjonsadgang

(1) Seksjonseierne forpliktes ved underskrift av to styremedlemmer i fellesskap.

(2) Styret har rett til å representere seksjonseierne og forplikte dem med sin underskrift i saker som gjelder seksjonseiernes felles rettigheter og pli kter. Dette omfatter å gjennomføre beslutninger truffet av årsmøtet eller styret, og rettigheter og plikter som ellers angår fellesareal og fast eiendom. Styret kan også gjøre gjeldende krav seksjonseiere har mot utbyggeren dersom kravet knytter seg til ma ngler ved fellesarealene eller forsinket ferdigstillelse av disse.

9. ÅRSMØTET

9-1 Årsmøtets myndighet og mindretallsvern (1) Årsmøtet har den øverste myndigheten i sameiet.

(2) Et flertall på årsmøtet kan ikke ta beslutninger som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning.

9-2 Tidspunkt for årsmøtet

(1) Ordinært årsmøte skal holdes hvert år innen utgangen av juni. Styret skal på forhånd varsle seksjonseierne om dato for møtet og om siste f rist for å innlevere saker som ønskes behandlet.

(2) Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to seksjonseiere som til sammen har minst ti prosent av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.

9-3 Innkalling til årsmøte

(1) Styret innkaller til årsmøte med et varsel som skal være på minst åtte og høyst tjue dager. Styret kan om nødvendig innkalle til ekstraordinært årsmøte med kortere varsel, men varselet kan aldri være kortere enn tre dager. I begge tilfeller skal det gis skriftl ig melding til forretningsføreren

(2) Innkallingen skjer skriftlig. Som skriftlig regnes også elektronisk kommunikasjon.

(3) Innkallingen skal tydelig angi de sakene årsmøtet skal behandle. Skal årsmøtet kunne behandle et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmene, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen.

(4) Saker som en seksjonseier ønsker behandlet i det ordinære årsmøtet, skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det før fristen i vedtektenes punkt 9-2 (1).

9-4 Saker årsmøtet skal behandle (1) Årsmøtet skal behandle de sakene som er angitt i innkallingen til møtet.

(2) Uten hensyn til om sakene er nevnt i innkallingen, skal det ordinære årsmøtet:

• behandle og eventuelt godkjenne styrets regnskap for foregående kalenderår

• behandle vederlag til styret

• velge styremedlemmer

(3) Årsregnskap og eventuell revisjonsberetning skal senest en uke før ordinært års møte sendes ut til alle sameiere med kjent adresse. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i årsmøtet.

(4) Bortsett fra saker som skal behandles av ordinært årsmøte, kan årsmøtet bare ta beslutning om saker som er angitt i innkallingen til møtet. Hv is alle seksjonseiere er til stede på årsmøtet og stemmer for det, kan årsmøtet også ta beslutning i saker som ikke står i innkallingen. At saken ikke er nevnt i innkallingen, er ikke til hinder for at styret beslutter å innkalle til nytt årsmøte for å avg jøre forslag som er fremsatt i møtet.

9-5 Hvem kan delta i årsmøtet (1) Alle seksjonseiere har rett til å delta på årsmøtet med forslags -, tale-, og stemmerett. Ektefelle, samboer eller annet medlem av husstanden til eieren av en boligseksjon har rett til å være til stede og uttale seg.

(2) Styremedlemmer, forretningsfører, revisor og leier av boligseksjon har rett til å være til stede på årsmøtet og uttale seg. Styreleder og forretningsfører har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller de har gyldig forfall.

(3) En seksjonseier kan møte ved fullmektig. Fullmakten kan når som helst tilbakekalles. Seksjonseieren har rett til å ta med en rådgiver til årsmøtet. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom et flertall på årsmøtet tillater det. Fullmakten kan ikke angi hva fullmektigen skal stemme

9-6 Møteledelse og protokoll

(1) Styrelederen leder årsmøtet med mindre årsmøtet velger en annen møteleder. Møteleder behøver ikke å være seksjonseier.

(2) Møtelederen har ansvar for at det føres protokoll over alle saker som behandles, og alle beslutninger som tas på årsmøtet. Møtelederen og minst én seksjonseier som utpekes av årsmøtet blant dem som er til stede, skal underskrive protokollen. Protokollen skal til enhver tid holdes tilgjengelig for seksjonseierne.

9-7 Beregning av flertall og opptelling av stemmer på årsmøtet

I årsmøtet har hver seksjon én stemme, og flertallet regnes etter antall stemmer. Ved opptelling av stemmer anses blanke stemmer som ikke avg itt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning.

9-8 Flertallskrav ved ulike beslutninger på årsmøtet

(1) Beslutninger på årsmøtet tas med vanlig flertall av de avgitte stemmene hvis ikke annet flertallskrav er fastsatt i eierseksjonsloven eller vedtektene. Ved valg kan årsmøtet på forhånd fastsette at den som får flest stemmer skal regnes som valgt. Vedtektene kan ikke fastsette strengere flertallskrav enn det som er fastsatt i loven.

(2) Det kreves et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet for å ta beslutning om

a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold i det aktuelle sameiet

b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter

c) salg, kjøp, utleie eller leie av fast eiendom, inkludert seksjoner i sameiet som tilhører eller skal tilhøre seksjonseierne i fellesskap, eller andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning

d) samtykke til at formålet for én eller flere bruksenheter endres fra boligformål til annet formål eller omvendt

e) samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonslovens § 20 annet ledd annet punktum

f) endring av vedtektene.

9-9 Flertallskrav for særlige bomiljøtiltak

(1) Tiltak som har sammenheng med seksjonseierens bo- eller bruksinteresser, og som går ut over vanlig forvaltning, og som fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mindre enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, besluttes med vanlig flertall av de avgitte stemmene på årsmøtet. Hvis tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, kreves det flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet.

(2) Hvis tiltakene etter (1) fører med seg et samlet økonomisk ansvar eller utlegg for enkelte seksjonseiere på mer enn halvparten av folketrygdens grunnb eløp på det tidspunktet tiltaket besluttes, kan tiltaket bare gjennomføres hvis disse seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige.

9-10

Beslutninger som krever enighet fra alle seksjonseierne

Alle seksjonseiere må, enten på årsmøtet eller på et annet tidspu nkt, uttrykkelig si seg enige hvis sameiet skal kunne ta beslutning om

a) salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen

b) oppløsning av sameiet

c) tiltak som medfører vesentlig endring av sameiets karakter

d) tiltak som går ut over seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, uavhengig av størrelsen på kostnaden som tiltaket medfører, og uavhengig av hvor stort økonomisk ansvar eller utlegg tiltaket medfører for de enkelte seksjonseiere.

9-11 Beslutninger som krever samtykke fra seksjonseiere det g jelder

Følgende beslutninger krever samtykke fra de seksjonseiere det gjelder:

• at eierne av bestemte seksjoner plikter å holde deler av fellesarealet vedlike

• innføring av vedtektsbestemmelser som begrenser den rettslige disposisjonsretten over seksjonen

• innføring av vedtektsbestemmelser om en annen fordeling av felleskostnadene enn det som følger av pkt. 6.

9-12 Inhabilitet

Ingen kan delta i en avstemning om

a) et søksmål mot en selv eller ens nærstående

b) ens eget eller ens nærståendes ansvar overfor sameiet

c) et søksmål mot andre eller andres ansvar overfor sameiet dersom egen interesse i saken er vesentlig og kan stride mot sameiets interesser

d) pålegg eller krav etter eierseksjonsloven §§ 38 og 39 som er rettet mot en selv eller ens nærstående.

Dette gjelder også for den som opptrer ved eller som fullmektig.

10. FORHOLDET TIL EIERSEKSJONSLOVEN

For så vidt ikke annet følger av disse vedtekter, gjelder reglene i lov om eierseksjoner av 16.6.2017 nr. 65.

Dette er et foreløpig utkast til vedtekter utarbeidet i forbindelse med salgsstart av boligprosjektet Øvre Nyhavna 4. Disse er kun ment å gi et bilde av eierforhold rundt parkering, med rettigheter og plikter. Det tas forbehold om sendere endringer. Det ta s spesielt forbehold om at det kan bli endring av antall seksjoner for parkering.

Vedtekter for Realsameiet Øvre Nyhavna 4 Parkering

(Org.nr…..)

Disse vedtekter ble vedtatt av rettighetshaverne på stiftelsesmøte den xx.xx.xx.

1 Navn

1.1

Sameiets navn er Realsameiet Øvre Nyhavna 4 Parkering. («Sameiet»)

Disse vedtektene gjelder som sameieavtale for sameiet i eiendommen gnr. 414 bnr. xxx i Trondheim Kommune («Eindommen»)

Sameiere i eiendommen er seksjonseiere i boligsameiene i prosjektet Øvre Nyhavna. Boligsameiene tas inn i vedtektene med org.nr. forløpende etter som de blir etablert. Dette regnes ikke som vedtektsendring.

Den enkelte sameiers ideelle andel i Eiendommen utt rykkes i en brøk («Sameiebrøken»)

1.2

Realsameiets styre skal samarbeide med Sameiet Øvre Nyhavna 4 i saker av felles interesse.

2 Sameiet, sameiets eiendom 2.1

Sameiet er et tingsrettslig sameie hvor hver sameier eier en ideell andel. Eierandelen er tinglyst på den enkelte matrikkel (boligseksjon), for alle eiendommer i hh. Til pkt. 1.1, med rettigheter til Realsameiet Øvre Nyhavna 4 Parkering sin eiendom, herunder fellesrom/fellesområder, og installasjoner. Eierandelene er fordelt etter antall p -plasser. Det er knyttet en sameiebrøk til hver eierandel: En p-plass tilsvarer en eierandel på 1/xx

Sameiere har bare rett til å selge eller låne ut sine andeler til seksjonseiere innenfor området til boligprosjektet Øvre Nyhavna jfr. pkr. 1.1.

2.2

Utbygger, Nyhavna Øvre AS har rett til å eie usolgte andeler. De kan selges i henhold til 3. 1 Usolgte andeler kan leies ut i hen hold til pkt. 6.

2.3

Sameiets eiendom er definert til: Parkeringskjeller på gnr.414 bnr.xxx i Trondheim kommune. Inkludert her er adkomsten til parkeringskjelleren. Parkeringskjelleren består av xx parkeringsplasser

3 Fysisk bruk av sameiets eiendom Den enkelte sameier som har bruksrett har enerett til bruk av enkelte deler av garasjeanlegget (Eiendommen) slik det nærmere er bestemt i disse vedtekter jfr pkt. 4 og 5 og har for øvrig lik rett til å utnytte garasjeanleggets fellesarealer til det de er beregnet eller vanligvis brukt til.

Seksjonseiere i sameiene definert i pkt 1 .1, som har kjøpt rettighet til parkeringsplass har eksklusiv bruksrett til parkeringsplass i parkeringskjeller. Enkelte seksjonseiere kan gis rett til erverv av flere faste parkeringsplasser. For disse vil det anta ll parkeringsplasser de har ervervet følge med ved salg av seksjon eller de kan selges til seksjonseiere under pkt 1.1

Oversikt over seksjonseiere med rett til parkering følger som bruksrettsplan (Vedlegg 1). Styret fører oversikt over hvem som til enhver tid er eier, og gis fullmakt til å endre bruksrettslplan uten vedtak fra sameiermøtet. Endring i vedlegget krever tilslutning fra de berørte rettighetshavere.

En sameier som selger sin(e) parkerineringsplass(er) plikter å gi forretningsfører og styret i realsameiet beskjed om hvem som er ny eier av parkeringsplassen(e) og fra hvilken dato. Selger av parkeringsplassen er ansvarlig for at eierskiftet blir registrert i kartverket dersom parkeringsplassen ikke selges sammen med seksjonen.

Eiendommen kan, uten hensyn til om det er undergitt eksklusiv bruksrett eller utgjør fellesareal, bare nyttes i samsvar med formålet, jf pkr. 2-1 og innenfor de rammer og begrensninger som følger av disse vedtekter. Bruken av Eiendommen må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere. Bilvask er ikke tillatt i garasjeanlegget.

Det er ikke tillatt å drive næringsvirksomhet i eller fra Eiendommen. Utleie av garasjeplass ihht. pkt. 5 er ikke å anse som næringsvirksomhet etter denne paragraf. Det er heller ikke tillatt å drive verksted eller utøve verkstedsliknende aktiviteter i tilknytning til biler som er parkert på sameiets eiendom. For øvrig vises til evt. ordensreglement fastsatt av styret.

4 Rettslige disposisjoner

Alle sameierne vil få sikret en ideell andel i sameiet iht. sameiebrøken ved at det tinglyses et felles skjøte/erklæring for eiendommen hvor alle andelene angis.

Alle seksjonseiere i Sameiet Øvre Nyhavna 4 har rett til tilgang til sykkelparkering o g boder, tilhørende Sameiet Øvre Nyhavna 4, via realsameiets eiendom.

Sameierne kan bare pantsette, selge og for øvrig disponere over sin sameieandel innenfor rammen av disse vedtekter.

Sameieandel med rett til parkeringsplass i garasjeanlegget kan bare pantsettes, selges og for øvrig disponeres over sammen med eierseksjon i et sameie i prosjektet Øvre Nyhavna jf.r pkr 1.1. Dette med mindre annet uttrykkelig følger av disse vedtekter, jfr pkt 5

Ingen rettslig disponering av sameieandel er bindende for realsameiet før den er godkjent av sameiets styre, med mindre det gjelder pantsettelse eller salg av sameieandel med rett til parkeringsplass sammen med eierseksjon i Sameiene nevnt under pkt 1.1.

Sameierne har ikke forkjøps eller innløsningsrett til øvrige sameieres sameieandel utover det som uttrykkelig følger av disse vedtekter. Det vises dog til styrets rett til å kreve salg av sameieandel med rett til parkeringsplass iht. pkt 5 under.

5 Disposisjonsrett over sameieandel med rett til parkeringsplass

En sameieandel med rett til parkeringsplass i garasjeanlegget gir rett til bruk av en eller flere bestemte parkeringsplasser i sameiets garasjeanlegg. Hver slik sameieandel skal være tildelt et nummer som gir eksklusiv rett til parkeringsplass (er) på en plass med samme nummer iht. vedlagte oversikt – Vedlegg 1

Eier av plass nr. xx, xx, xx og xx disponerer egne garasjeporter, boder og toalett i tilknytning til disse 4 parkeringsplassene i garasjeanlegget, og kan ikke fratas sine plasser uten at eier samtykker. Kostnader til drift og vedlikehold av porten , og toalett tilfaller eier av disse parkeringsplassene. Bestemmelsene i dette avsnittet kan heller ikke endres gjennom vedtektsendringer, med mindre eier av plass nr. xx, xx, xx og xx uttrykkelig har stemt for og har gitt sin skriftlige tilslutning til endringen.

Når en eier av en sameieandel overdrar sin seksjon eller bolig følger eventuell parkeringsplass i realsameiet med og andelen i Realsameiet Øvre Nyhavna 4 Parkering Enkelte sameiere har kjøpt bruksrett til flere parkeringsplasser.

Parkeringsplass (er) kan også selges eller lånes ut til øvrige sameiere innenfor sameiene nevnt i pkt.1.1

• Ønske om utleie/utlån for mer enn 1 måned av gangen skal på forhånd skriftlig varsles til sameiets styre

• Ved en leietakers/låner gjentatte mislighold av sine rettigheter og plikter i forhold til sameiet har sameiets styre rett til å kreve oppsigelse av leie -/låneforholdet

• Ved utleie/utlån er utleier ansvarlig overfor sameiet for utleverte nøkler og solidaris k ansvarlig med låntaker/leietaker for dennes skadeforvoldelse på sameiets eller andre sameieres eiendom i garasjeanlegget.

Sameierne er kjent med at dersom en annen sameier i realsameiet med nedsatt funksjonsevne har behov for parkeringsplass tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne, kan styret pålegge sameierne å bytte plass

Retten til å bruke en tilpasset plass er midlertidig og varer kun så lenge et dokumentert behov er til stede. Retten gjelder bare parkeringsplasser som i vedtak etter plan - og bygningsloven er krevet opparbeidet til bruk av personer med nedsatt funksjonsevne. Denne vedtektsbestemmelsen kan ikke endres uten at samtlige sameiere uttrykkelig sier seg enige. Kommunen har vetorett mot endringen.

Styret i Realsameiet Øvre Nyhavna 4 Parkering behandler eventuelle henvendelser vedrørende ovenstående ordning. Styrets avgjørelse skal være basert på henvendelse fra sameierne, og styret skal ikke selv initiere bruk av ordningen.

Det er et begrenset antall HC – plasser, tildeling skjer etter ansiennitet i parkeringssameiet. Er ansienniteten lik skjer tildeling ved loddtrekning.

Sameier som disponerer plass med tilgang til lading av el-bil vil ha denne plassen uavhengig av behov for andre sameiere med el-bil.

6 Fordeling av felleskostnader, regnskap og revisjon

6.1

Sameiet har eget driftsregnskap.

Felleskostnad til realsameiet fastsettes ut fra vedtatt budsjett, og fordeles flatt i forhold til det antall plasser den enkelte sameier disponerer.

Beløpene betales fra overtakelsesdato av eierseksjon

6.2

Som fellesutgifter anses blant annet:

• Forsikring

• Kostnader til drift og vedlikehold av parkeringskjeller

• Energi/strøm

• Kostnader ved forretningsførsel

Den enkelte sameier skal betale et akontobeløp fastsatt av styret til dekning av sin andel av kostnadene.

Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Regnskap for foregående kalenderår skal legges frem på ordinært sameiermøte. Samei ermøtet kan med vanlig flertall av de avgitte stemmer vedta at sameiet skal ha revisor.

7 Ordinært sameiermøte

7.1

Realsameiets øverste myndighet er sameiermøtet. Sameiermøtet holdes når Sameiet Øvre Nyhavna 4 har avviklet sitt ordinære sameiermøte, og senest 30.06.

Sameiermøtet innkalles av styret med varsel som skal være på minst 1 uke og høyst 2 uker. Innkallingen skjer skriftlig og skal bestemt angi de saker som skal behandles i sameiermøtet. Skal et forslag som etter vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen.

Uten hensyn til om sakene er nevnt i innkallingen skal det ordinære sameiermøtet

1. behandle og eventuelt godkjenne styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår og

2. velge styremedlemmer

Bortsett fra saker som nevnt i pkt. 1) og 2), kan sameiermøtet bare treffe beslutning om saker som er angitt i innkallingen til møtet. At saken ikke er nevnt i innkallingen, er likevel ikke til hinder for at det besluttes innkalt nytt sameiermøte til avgjørelse av forslag som er fremsatt i møtet.

7.2

Styreleder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall.

7.3

Det velges en møteleder til å lede sameie rmøtet og en referent. Møtelederen behøver ikke være medlem i sameiet. Sameiermøtets vedtak og dissenser som forlanges protokollert lagres i protokoll.

7.4

Stemmegivning på sameiermøtet: Med mindre annet er bestemt, skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, skal den velges som har fått flest stemmer (relativt flertall).

7.5

Sameiermøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med følgende unntak, som krever minst to tredjedeler av de avgitte stemmer:

• endring av vedtektene, dog ikke punkt 5 andre avsnitt. Endring av dette avsnittet krever skriftlig tilslutning fra den det gjelder.

• ombygging, påbygging eller andre endringer av installasjoner, innretninger og friarealer på sameiets område som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold,

• vedtak om at enkelte medlemmer gis disposisjonsrett til deler av området, dog under forutsetning av at de aktuelle medlemmer i så fal l selv må dekke kostnadene tilknyttet deres bruk,

• andre tiltak som fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for medlemmer på mer enn femten prosent av årets budsjetterte inntekter.

7 6

Sameiermøtet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse medlemmer eller andre en urimelig fordel på andre medlemmers bekostning.

8 Ekstraordinært sameiermøte

Ekstraordinært sameiermøte skal avholdes når styret eller når minst 10 % av sameierne kommer med skriftlig krav om det. Innkalling og avvikling følger samme prosedyre som ved ordinært sameiermøte. Innkallingsfristen er minst åtte dager. Dersom spesielle situasjoner tilsier det med en frist på minimum tre dager.

9 Sameiets styre

9.1

Sameiet skal ha et styre bestående av en styreleder og to styremedlemmer. Varamedlemmer kan velges.

Det vil ved stifting av realsameiet og i oppstarten velges et i nterimsstyre; Representanter fra utbygger, Nyhavna Øvre AS innehar styrevervene i oppstarten av realsameiet frem til ferdigstillelse. Interimsstyret vil forvalte Realsameiets midler på vegne av sameierne i denne perioden.

Styreleder velges særskilt.

9.2 Dersom et styremedlem flytter fra sin bolig må vedkommende også fratre sitt verv i dette sameiet.

9.3 Styret skal blant annet:

• Iverksette sameiermøtets vedtak og bestemmelser.

• Stå for sameiets daglige ledelse og ivareta sameiernes interesser overfor andre instanser.

• Forvalte område, herunder føre kontroll med økonomien.

• Inngå avtale med forretningsfører og foreta evt. ansettelser, gi instruks for dem, føre tilsyn med at de oppfyller sine plikter, samt si dem opp eller gi dem avskjed.

• Etter behov oppnevne komiteer eller personer til å løse spesielle oppgaver.

• Representere Sameiet utad.

9.4

Styret holder møter når leder bestemmer eller et flertall av styremedlemmene forlanger det.

9.5

Alle saker og all korrespondanse skal legges fram på styremøtene. Styrets vedtak skal protokollføres, likeså alle dissenser som forlanges protokollert. Protokollen skal underskrives av de frammøtte styremedlemmer.

9.6

Styret har disposisjonsrett over sameiets midler til alminnelige administrative formål og rett til å bevilge beløp til gjennomføring av vedtak på sameiermøtet. Alle utbetalinger utføres av forretningsfører etter atte stasjon av styrets leder eller nestleder.

9.7

Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning i sameiermøte om avtale med seg selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærståendes ansvar.

Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål so m medlemmet selv eller nærstående har en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.

9 8

Styret er beslutningsdyktig når flertallet av styremedlemmene er til stede. Styrebeslutninger krever alminnelig flertall.

9.9

Styret representerer sameiet og forplikter sameiet med underskrift av to styremedlemmer.

10 Diverse bestemmelser

10.1

Sameiermøtet, styret eller andre som representerer sameiet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning.

10.2

Ved salg av eierseksjoner i boligsameiene med rett til parkering, plikter selger å informere kjøper om disse vedtekter.

11 Oppløsning.

Sameierne kan ikke kreve oppløsning eller bruksdeling av sameiet iht. sameielovens §§ 14 og 15.

12 Sameieloven

Ved motstrid mellom bestemmelser i vedtektene og fravikelige bestemmelser i sameieloven, går vedtektsbestemmelsene foran. Forhold som ikke er regulert i vedtektene reguleres av sameielovens bestemmelser i den utstrekning sameieloven har bestemmelser om slike forhold.

13. Kameraovervåkning

På grunn av sikkerhet i forhold til sameiets bygninger, tomteareal og øvrige eiendeler kan det monteres overvåkningskamera på realsameiets eiendom. Overvåkningskamera skal merkes slik at beboere, rettighetshavere og øvrige besøkende gjøres kjent med at området overvåkes. Styret er ansvarlig for drift og oppfølging.

Vedlegg:

Bruksrettslpan ihh til pkt 5

DRIFTSBUDSJETT

Utarbeidet av Boligbyggelaget TOBB Trondheim, 01/10/2021

Felleskostnader: Driftsbudsjett er forslag og basert på mottatte opplysninger fra megler/utbygger.

Alle felleskostnader er fordelt etter brøk (BRA), foruten kontingent til parkeringskjelleren, avregning fjernvarme og Kabel-TV/Bredbånd som fordeles flatt. I tillegg kommer fjernvarme.

Kostnaden her vil avhenge av forbruk. Det betales en akonto pr mnd med utgangspunkt i stipulert forbruk. Vedlagte driftsbudsjett er forslag. Endelig budsjett besluttes av styret.

Startkapital på 10 000kr pr seksjon betales inn ved overtagelse.

Bygningsforsikringspremie er stipulert. Innboforsikring kommer i tillegg, og ordnes av hver enkelt seksjonseier. Antatt kostnad knyttet til vannbåren varme er estimert til 9kr/m2 pr mnd (akonto).

Kabel-TV/Bredbånd er estimert til kr. 309,pr. enhet pr. mnd. Kostnad knyttet til drift og vedlikehold av parkeringskjeller er satt til 200kr/mnd pr plass.

Kommunale avgifter og renovasjon er ikke tatt med i sameiets budsjett. Dette faktureres normalt ut til hver enkelt seksjon. Unntatt fra dette er første driftsår, hvor Trondheim kommune vil fakturere sameiet for kommunale avgifter. Det kan derfor være aktuelt at forretningsfører fakturerer sameierne ekstra for dette, isteden for at dette belastes sameiet startkapital. Under driftsog serviceavtaler er det tatt høyde for avtaler knyttet til heis, renhold, vaktmestertjenester. Endringer i felleskostnadene: De fleste postene er satt opp med bakgrunn i erfaringstall og estimat. Det er budsjettert med lik forventet prisutvikling. Endringer i organisering, areal opp mot seksjonering eller uforutsette/større service og vedlikeholdsbehov vil medføre endringer i felleskostnadene. Kontingentene til velforening og realsameie kan også bli endret når disse kommer i drift.

50E2-3-0354

53E2-3-0645

79E3-4-0454

91E4-3-02961

92E4-3-03981

93E4-3-0434

94E4-4-01861

98E4-5-01861

99E4-5-021442

100E5-U-0139

101E5-U-0254

TV & Strømming

50 poeng

TV & Bredbånd

Bredbåndshastighet

100 Mbps

v

Klar til bruk

En Telia box og en hjemmesentral vil være utplassert i din nye bolig før overtagelse .

Du kan selv oppgradere eller endre innholdet i din pakke på Min Side etter at du har overtatt din nye bolig

Prosjekt: Øvre Nyhavna

Nyhavna Øvre 4 og 5 AS c/o Heimdal Eiendomsmegling AS Vestre Rosten 69 7072 Heimdal

FINANSIERINGSBEVIS

_________________er innvilget finansiering i vår bank med kjøp av bolig i Trondheim kommune i Prosjektet Øvre Nyhavna.

I følge anmodning fra kjøper, bekreftes herved at kroner ______________,- (+ omkostninger)

er reservert for utbetaling til Nyhavna Øvre 4 og 5 AS ved Heimdal Eiendomsmegling AS, klientkonto. 4230.55.01500, i henhold til bindende avtale mellom partene. Dette finansieringsbeviset er bindende og irreversibelt.

Det forutsettes at Heimdal Eiendomsmegling AS innestår for tinglysing av skjøte i henhold til bindende avtale mellom partene og evt. pantedokument.

Denne bekreftelsen er betinget av at det blir stilt sikkerhet for deres forpliktelser etter kontrakten i henhold til Bustadoppføringslova av 13 juni 1997.

Sted/dato Navn + stempel

KJØPETILBUD PÅ PROSJEKTERT LEILIGHET I ØVRE

Kjøpetilbudet gjelder bolig nr.

Undertegnede inngir herved bud på ovennevnte eiendom, kr. + omkostninger

Omkostningene omfatter* :

Dokumentavgift 2,5% av andel tomteverdi** kr. , -

Tinglysingsgebyr skjøte 585

Tinglysingsgebyr pantedokument 585

Pantattest 172

Stiftelsesgebyr sameie 2 000

Oppstartskapital sameie kr. 10 000 , -

Totale omkostninger***

*Se totale kjøpsomkostninger per leilighet i prislisten

**Tomteverdi utgjør kr. 11 000,- pr. kvm. BRA.

***Det tas forbehold om endring kjøpsomkostninger og avgiftsgrunnlag for dokumentavgift

Kjøpesummen blir ikke indeksregulert. Kjøpesummen skal i sin helhet innbetales ved overtagelse av boligen.

Kjøpet vil bli finansiert slik:

Låneinstitusjon: Evt.referanse: kr. , -

Egenkapital kr. , -

Eventuelle forbehold:

Ønskes uforpliktende finansieringstilbud fra Melhusbanken? Nei

NÆRVÆRENDE BUD ER BINDENDE FOR UNDERTEGNEDE FREM TIL OG MED DEN

KL.16.00 (MINIMUM 3 DØGN)

Kjøpsbetingelser / krav til finansiering

Undertegnede er kjent med at budet er bindende for meg/oss når det er kommet til selgers kunnskap. Bindende avtale er regulert iht. Lov om avtaler av 31. mai 1918. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Budet er gitt med bakgrunn i prosjektets standardkontrakt, salgsoppgave med tilhørende deklarasjon, tegninger. Disse dokumenter er lest og akseptert av kjøper.

Undertegnede er kjent med at selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud.

Dersom budet blir akseptert må kjøper på eget initiativ fremlegge en godkjent finansieringsbekreftelse til megler innen 21 dager etter selgers aksept iht. Bustadoppføringslova § 46 2. ledd. Dersom kjøper innen fristen ikke overholder sin forpliktelse med tilfredsstillende finansieringsbekreftelse iht. prosjektets standardkontrakt, er kjøper allikevel bundet og selger vil kunne påberope avtalen som vesentlig misligholdt og heve avtalen. Kjøper samtykker til at omkostninger knyttet til heving og dekningssalg i så fall dekkes av kjøper.

Hvis flere enn 1 står som kjøper på kjøpetilbudet, gir kjøperne hverandre fullmakt til å representere hverandre i forbindelse med budgivning på Øvre Nyhavna

THOMAS LØBAKK

93 02 99 52

tl@hem.no

På hverdager når du oss via sentralbordet

på tlf. 73 87 15 00