Monitor nr 4 2013

0413

Innovasjon og tradisjon På Jensen industrisøm blander man tradisjonelle jobber og moderne industri.

Side 6 og 7

Satser internasjonalt

Side 2 og 3

Få fradrag på skatten

Side 13

2 TEMA: Innovasjon Temaet for årets siste MONitor er vidt.

Innovasjon kan være så mangt. Det kan være alt i fra en ny oppfinnelse fra en gründer, til store omveltninger i en bedrift. Det trenger heller ikke å være de store omveltningene for at en bedrift skal være innovativ. Det handler ofte om den daglige utviklinga og planleggingen for å hele tiden være i forkant.

Per i dag er det ikke nok bedrifter som utnytter de støtteordningene som finnes for å fremme forskning og utvikling.

For dere som har et aktuelt prosjekt vil det i første omgang være naturlig å ta kontakt med Mosjøen og omegn næringsselskap. Vi har god kontakt med de fleste finansieringsmiljøene i Nordland og kan være behjelpelig med å knytte kontakter og skrive søknader.

Har store

AMBISJONER Mosjøen kulde- og klimaservice har som ambisjon å bli blant de ledende i Europa.

Da han starta opp for seg sjøl i 1990 i garasjen hjemme, hadde ikke Roy Ove Tverå sett for seg at firmaet skulle levere produkter til hele verden og omsette for rundt 20 millioner kroner.

Tverå husker tilbake på hva medeier Arnstein Karlsen sa da de løp rundt i kjeledresser og fiksa kjøleanlegg.

– Kompanjongen min sa det. «En dag, når dette tar av, slipper du å ha på deg kjeledressen», sier Tverå med et smil.

Det starta med lokale kunder og kommersiell kjøling, men allerede i 1993 begynte Tverå å lage spesiell kjøling til smelteindustrien. I 98 vendte de i tillegg blikket mot olje- og gassindustrien.

– Vi skiftet fokus til spesialkjøling. Da begynte vi å miste grepet lokalt. Det førte til en diskusjon om å splitte selskapet, forteller Tverå.

Derfor ble Kjøleservice Helgeland skilt ut som eget selskap i 2003, og tre av montørene fra Mosjøen kulde- og klimaservice tok seg driften.

– Det var et strategisk riktig valg. De har hatt fullt fokus på Helgeland, og har vært en suksess i seg sjøl. Det hadde vært vanskelig med fokus på to så vidt forskjellige ting. Nå fikk vi spillerom til å utvikle MKK og spesialisere oss enda mer.

Tverå er en av flere som har gått fra å jobbe på Elkem/Alcoa til å starte for seg sjøl, som leverandør til verket. Det er helt naturlig når man jobber i det systemet, mener Tverå.

– Det er en typisk knoppskyting. Jeg så et stort potensial i å lage de kjølesystemene vi brukte bedre, forklarer han.

Firmaet fortsatte å vokse og i 2007 kjøpe de Bon Air Sweden, som i første rekke leverer HVAC-løsninger til togindustrien.

Gjennom et voldsomt driftsår året etter havner Mosjøen kulde- og klimaservice på Dagens næringslivs oversikt over Gaselle-bedrifter i Norge. Da omsatte de for 22 millioner, omtrent det samme som i 2012, men da med halve bemanninga av det de har i dag.

– Vi tredobla resultatet, slår Tverå fast.

Veksten fortsatte helt til finanskrisa slo til i 2009. Fram til det hadde arbeidet strømmet inn, nærmest av seg selv.

– Det ble en brutal overgang, men vi klarte å flyte på oljeog gassindustrien, som ikke ble rammet på samme måte.

Veksten til Mosjøen kulde- og klimaservice er et eksempel i å bygge opp en bedrift sakte, steg for steg.

Stine Eriksen Voronov har kontroll i regnskapsavdelinga.

2

– Vi har aldri tatt noen store sjanser, men utviklet produktet i henhold til kundens ønsker, sier Tverå.

Nå er bedriften imidlertid nødt til å ta grep hvis de skal nå målet om å være en av Europas ledende HVAC-leverandører til offshoreog smelteindustrien.

I dag utvikler MKK spesiallagde produkter på bestilling.

Nå er planen å utvikle flere standardiserte produkter som smelteindustrien og olje- og gassindustrien kan bruke. Dette blir da aggregater som er mer standardiserte og blir bygget i serier og markedsført som såkalt standardaggregater.

– Det er et helt nødvendig steg for å vokse. Vi kan ikke vokse mer på skomakergreier, slår Tverå fast.

I tillegg er planen å bygge opp en markedsavdeling som kan profilere og selge bedriften til potensielle kunder.

For tiden jobber man med en stor kunde i Brasil, hvor oljeutbyggingen eksploderer. Derfor blir et viktig trinn i vekstfasen å skaffe seg ISO-godkjenning, slik flere oppdragsgivere krever.

Ifølge Tverå har MKK hele veien vært opptatt av utvikling, noe som også har vært litt av forklaringa bak suksessen.

– Det er derfor vi er her i dag. Vi må henge med og være med på det siste, slik at vi kan tilby kundene det beste. Vi var blant annet en av de første bedriftene i Norge som tok i bruk Inventor som tegneverktøy, forteller Tverå. De har hele veien også vært kritiske til egne produkter for å kunne forbedre dem.

De opplever også enkelt utfordringer med å ligge i Mosjøen.

Småproduksjonen blir en utfordring på grunn av lønn og fraktkostnader. I tillegg er det vanskelig å få på plass kvalifiserte ingeniører, men å flytte ut av Mosjøen er ikke noe tema.

– Nei, det er her vi hører hjemme. Såpass patrioter er vi.

Egil Halse jobber opp i mot olje- og gassindustrien.

Vi i MON

Prosjektlede

F.v.: Jann-Arne Løvdahl (styreleder), Harald Wiggo Erdal (næringskonsulent), Hege Amundsen (administrasjon).

F.v.: Thomas Bjørnå (Vefsnaprosjektet), Laila A. Olderskog (Vi-vil-heim), Snorre Lund (næringskonsulent).

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Roy Ove Tverå og Eivind Brandser ser på en kondensator til Alcoa.

leder JANN-ARNE LØVDAHL Styreleder

Et spennende år Vi går fra et spennende år til et spennende år. 2013 har vært et bra år for Vefsn kommune. Vi har høy sysselsetting, lav arbeidsledighet og folk trives i kommunen. Byen og samfunnet har blitt rustet opp og Vefsn er en god plass å bo.

Det som også er sikkert er at vi går spennende tider i møte, men en rekke utfordringer. Da skal vi utvikle samfunnet enda mer, og da trengs det nytenking.

Blant annet skal Mosjøen ta handelen tilbake og bli både et handelssentrum og et tjenestesentrum.

I løpet av årets første kvartal vil det avklares hvordan sentrum vil utvikle seg videre. Det blir veldig viktig med tanke på framtida.

Samtidig som samfunnet er i utvikling vil det også bli forandringer i MON på nyåret. Knut Petter Torgersen gir seg som næringssjef og det er beklagelig.

Vi ønsker han lykke til i fylkestinget, hvor han fortsatt kan være en viktig aktør for Vefsn-samfunnet.

Vi håper og tror at en dyktig etterkommer, som kan føre skuta videre, er på plass på vårparten.

2014 blir også et år der vi må få på plass bedre kompetanse i mosjøsamfunnet. Der har vi mye å hente. Det handler om å få på plass studiemuligheter på høyskolenivå der folk bor og arbeider. Vi har allerede dannet et studiesenter og vil samarbeide med næringslivet for å få til en god ordning.

Når vi ser på framtida er det all mulig grunn til optimisme.

Selv om det blåser litt rundt vei og bompenger akkurat nå er målet å åpne et ferdig anlegg i løpet av 2014. Vi vil også få en del viktige avklaringer rundt nye E6. Utviklingen innenfor samferdsel sørger for at vi får et tettere Helgeland. Det å kunne samarbeide på tvers av kommunegrensene i regionen og minske avstandene er en suksessfaktor for utvikling.

Denne utgaven av MONitor handler nettopp om utvikling og innovasjon. For bedriftene er det viktig å følge med i utviklingen og aller helst være litt foran.

Innovasjon trenger imidlertid ikke handle om de store sprangene, men å gjøre grep før det blir nødvendig.

Hvis vi ser på Mosjøen kulde- og klimaservice har de bygget seg sakte, men sikkert opp. Ønsket om å fortsette veksten er også der.

Det finnes en rekke muligheter for å skaffe seg tilskudd og midler til forsknings- og utviklingsprosjekt.

Alle er ikke like kjente og vi presenterer noen av dem i denne utgaven, også noen av mulighetene som ligger i kommunen.

Med det ønsker vi alle god jul og godt nyttår.

Alexander Fjølstad har nok å gjøre på jobb.

re Jobber for fremtiden

Fearnleysgt. 7–9, 8656 Mosjøen Tlf. 75 11 13 10

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

3

Hilde Kristiansen (til venstre) og Maiken Johnsen i Innovasjon Norge.

UTVIKLING med Innovasjon Norge Med både mentortjenesten og designprogrammet kan Innovasjon Norge hjelpe bedrifter et steg videre.

Mentortjenesten er en relativt ny ordning som hadde sin første sak i desember 2010.

Bakgrunnen var en anbefaling fra gründerrådet til Liv Signe Navarsete, om at gründerbedrifter trenger tilpasset hjelp.

– Det er en veldig fleksibel ordning, som er rettet mot en bedriftsspesifikk utfordring, forklarer Maiken Johnsen, seniorrådgiver i Innovasjon Norge.

Bedriftene må søke om deltakelse i ordningen. Mentoren tildeles ut i fra hvilke utfordringer og behov den daglige lederen har. Over en periode på seks til tolv måneder jobber daglig leder og mentoren med bedriftens utfordringer, tilsvarende rundt 40 timer.

– Dette er viktige steg framover mot

4

vekst og utvikling, sier Johnsen.

Innovasjon Norge bidrar med inntil 50.000 kroner, som dekker kostnadene.

Som de fleste andre av Innovasjon Norges støtteordninger er dette for bedrifter med vekstpotensial og ambisjoner om å bli større. I tillegg til at man bidrar med noe nytt i markedet. Det er i hovedsak unge bedrifter som benytter seg av ordninga, som er bransjenøytral.

Ifølge Johnsen har tilbakemeldingene vært utelukkende positive.

– De snakker om nye nettverk, klare tanker om veien videre og personlig vekst.

Så det har vært veldig bra.

– Er det stor pågang i søknader?

– Nei, ikke så veldig stor. Hittil i år har vi fått inn 24-25 søknader. Vi har mer penger å bruke og dette er en prioritert ordning. For de rette bedriftene ønsker vi å bli brukt mer, slår Johnsen fast.

I tillegg til samtalene med mentor forplikter du deg også til å delta på minst en nettverkssamling.

– Her kan du møte andre og knytte kon-

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

takter. Nettverk kan bety mye for unge bedrifter.

Designprogrammet er for de bedrifter som ønsker å bruke design som et strategisk virkemiddel i forretningsutviklingen, og kan bidra til at man får et konkurransefortrinn.

Rådgiver Hilde Kristiansen har ansvaret for programmet i Nordland. Hun forteller at det er todelt.

Det starter med designrådgivning fra Norsk Designråd, som støttes av Innovasjon Norge med ei ramme på 60.000 kroner.

– Her ser vi på helheten. Hva slags behov bedriften har, ambisjonsnivå, hvor den er og hvor den vil og hvordan man skal nå de målene, forklarer Kristiansen.

Ut i fra rådgivningen lages det en designbrief som legges ut til eksterne designbyråer på anbud. Når valget av byrå er gjort starter fase to. Innovasjon Norge kan støtte denne fasen med 50 prosent av de eksterne kostnadene på leveranser fra designbyrået.

Designprosjektet kan deles inn i fire forskjellige typer: produktdesign, visuell identitet, interaksjonsdesign og tjenestedesign.

– Norsk Designråd jobber tett på bedriften og prosessen er veldig god. De som går gjennom det er godt fornøyd, sier Kristiansen, som kan lene seg på en evaluering gjennomført av Rambøll. Den viser at bedriftene oppnår en vesentlig forbedring av sin konkurransekraft etter gjennomførte designprosjekter.

– Dette er et program vi har hatt lenge, men det har vært stor fokus på det i Nordland de siste årene. Investering i design er ressurskrevende, både i form av tid og penger, men erfaringer viser at investeringen gir avkastning.

– Har bedriftene fått mer fokus på design de siste årene?

– Ja, spesielt hvis de skal ut og konkurrere internasjonalt. Da blir det viktig å ha en tydelig merkevare og gjennom det få fram bedriftens fortrinn, avslutter Kristiansen.

HELGELAND SPAREBANK - 2013

Gruppelivsforsikring

Vi skreddersyr komplette løsninger for deg og din bedrift!

Gruppelivsforsikring gir en engangsutbetaling til etterlatte ved den ansattes død. Du kan også knytte flere dekninger til avtalen.

Velg mellom to ulike uføreforsikringer, samtidig som du kan legge til ektefelle-/samboerforsikring, forsørgertillegg og barnetillegg.

- EN KOMPLETT LOKALBANK - EN KOMPLETT LOKALBANK

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

5

Hans-Arild Jensen forteller at de stadig investerer i nye maskiner som kan hjelpe arbeidet.

Jensens

JA-BEDRIFT

Hos Jensen industrisøm sier dem ja, til nesten alt. Det fører til en stadig utvikling.

Det hele startet i 1986 da Hans-Arild Jensen fikk besøk av svigerfar, som hadde med seg ei flexirenne. Jensen gikk da skift på verket og svigerfaren lurte på om han kunne lage sånne på fritida. Det sa han ja til, og siden har det ballet på seg.

– Jeg begynte for meg sjøl på begynnelsen av 90-tallet, nede på verket. Etter hvert måtte vi flytte over på Øya der vi er i dag, forteller Jensen, som aldri hadde sett for seg at Jensen industrisøm skulle vokse seg såpass store.

6

Interessen for å få til noe nytt drev han videre. Hovedkundene er aluminiumsbedriftene i Mosjøen og på Sunndalsøra hvor han leverer spesialprodukter som skal tåle svært høy varme. I tillegg tar bedriften på seg mange forskjellige oppdrag.

Det hører med til sjeldenhetene at man får et nei fra Jensen industrisøm hvis man ønsker en duk, presenning, seil, puter eller noen andre tekstilprodukter du kan tenke deg.

– Vi ønsker å være en ja-bedrift. Det er ikke noe vi sier nei til. For å være den ja-bedriften trenger vi også rett utstyr, forklarer Jensen.

– Vi har også en fantastisk arbeidsgjeng her, legger han til.

Derfor gjøres det kontinuerlig investeringer i nye ma-

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

skiner, som gjør hverdagen både lettere og mer effektiv.

Jensen mener at de er gode på å være i stadig utvikling.

– Vi er nødt til å utvikle oss hele veien når det ikke er noe som heter nei.

Etter å ha bygget nytt for to år siden, har bedriften igjen starta med en utvidelse.

– Vi har litt mer å gjøre. Med mer plass så blir vi både ryddigere og mer effektive, slår Jensen fast.

For tiden produserer Jensen industrisøm ei ny flexirenne, som skal tas i bruk av Sintef, utenfor Norges grenser. Jensen håper at dette skal bli en fast ordre.

– Er renna god nok, og det veit vi at den er, og blir de fornøyd kan det gjøre at vi får veldig mye å gjøre framover.

Noe mer utvidelse av bedriften har Jensen imidlertid

Jensen industrisøm bygger ut for å få større plass.

Den automatiske kuttemaskinen er viktig i produksjonen.

ikke planer om.

– Det blir ikke i min tid i alle fall. Vi føler oss store nok, sier han med et smil.

Den siste utbygginga har en prislapp på 1,8 millioner, hvor de har fått støtte av både Innovasjon Norge og Vefsn næringsfond.

Per i dag har bedriften ni stykker i arbeid, fordelt på fem og en halv stilling.

– Du får god opplæring, men er nødt til å være interessert. Det er ingen som ikke har fått det til, sier Jensen.

Sjefen sjøl smiler av at hele eventyret startet som en tilfeldighet.

– Hadde ikke svigerfar kommet innom den gangen, ville det neppe vært noe i dag.

Sjefen sjøl har ingen planer om å utvide ytterligere.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

7

17 MILLIO

Vi vil ha deg som kunde - Elektroinstallasjon

vil ogha deg som kunde -Vi Reparasjon service - Varelager lys, varme og materiell - el.

Elektroinstallasjon

RØDØY

TRÆNA

RANA

LURØY MO I RANA

NESNA

Tyveri, brann, - Reparasjon ogoverservice DØNNA LEIRFJORD våkning og adgangsRØDØY RANA - kontroll Varelager lys, varme og HEMNES HERØY el. materiell ALSTAHAUG LURØY TRÆNA - Elektroinstallasjon El. service skip NESNA VEFSN - og Tyveri, brann, oversmåbåt VEGA VEVELSTAD DØNNA - våkning Reparasjon og service LEIRFJORD og adgangsHATTFJELLDAL HEMNES RØDØY HERØY - kontroll El. sjekk RANA - Varelager lys, varme og ALSTAHAUG BRØNNØY GRANE SØMNA el. materiell LURØY ogskip data - Telefoni El. service TRÆNA VEFSN NESNA og småbåt VEGA VEVELSTAD - Tyveri, brann, overInstrument/automasjon BINDAL HATTFJELLDAL DØNNA LEIRFJORD våkning og adgangs- El. sjekk - Termografi HEMNES HERØY BRØNNØY kontroll GRANE SØMNA ALSTAHAUG - Telefoni og data - El.Dekningsområde: service skip VEFSN Alstahaug, Leirfjord,Vevelstad, Herøy, - og Instrument/automasjon BINDAL småbåtNesna, Lurøy, Træna, Dønna, Vefsn, Grane og Hattfjelldal VEGA VEVELSTAD

Vi vil ha deg som kunde SANDNESSJØEN

MOSJØEN

MO I RANA

SANDNESSJØEN BRØNNØYSUND

MOSJØEN

MO I RANA

BRØNNØYSUND

SANDNESSJØEN

MOSJØEN

HATTFJELLDAL

- Termografi El. sjekk

BRØNNØYSUND

BRØNNØY

- Telefoni og data

SØMNA

GRANE

www.sinus247.no – tlf. 02 473 - Instrument/automasjon BINDAL

Dekningsområde: Alstahaug, Leirfjord, Herøy, Sandnessjøen – Øyvind LambesveiVevelstad, 1

Dønna, Nesna, Lurøy, Træna,–Vefsn, - Termografi Mosjøen Leira 5Grane og Hattfjelldal Mosjøen Leira 5

Dekningsområde: Alstahaug, Leirfjord,Vevelstad, Herøy, Dønna, Nesna, Lurøy, Træna,Vefsn, Grane og Hattfjelldal

www.sinus247.no – tlf. 02 473 www.sinus247.no – tlf.Lambesvei 02 473 Sandnessjøen – Øyvind 1 Sandnessjøen – Øyvind Lambesvei 1 Mosjøen – Leira 5 Mosjøen – Leira 5 5 Mosjøen Leira Mosjøen Leira 5

Mosjøen videregående skole Våre studiesteder: Kippermoen - Sentrum - Marka Tilbyr følgende utdanningsprogram: t t t t t t t t t t t t t

Byggog anleggsteknikk anleggsteknikk Bygg og Design Design og oghåndverk håndverk Elektro Elektro Helse og ogoppvekstfag sosialfag Helse Idrettsfag Idrettsfag Medier og ogkommunikasjon kommunikasjon Medier Musikk, dans dansog ogdrama drama Musikk, Naturbruk Naturbruk Påbyggingstudiekompetanse studiekompetanse Påbygging Resturant og matfag matfag Restaurant Service og samferdsel Studiespesialisering Studiespesialisering Studiespesialisering Teknikk og ogindustriell industriellproduksjon produksjon Teknikk

Torbjørn Jørgensen i sitt nye kontor hos MON.

Inkubator Helgeland har 17 millioner som skal brukes på etablerere og næringsliv i regionen.

Teknikk og industriell produksjon

Mosjøen ressurs- og kompetansesenter Tilbyr følgende: Arbeidsmarkeds-opplæring Studieverksted Kurs på forespørsel

Besøksadresse adm: Kirkegata 9, 8656 Mosjøen Postboks 614, 8651 Mosjøen Tlf.:75 7511 6529 4000 00 Fax.:75 65 29 40 99 01 Tlf: Fax: 75 11 post.mosjoen@nfk.no www.mosjoen.vgs.no

8

J.A.N, MK-avd. MVS

t t t

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Etter hardt arbeid det siste halvannet år var Inkubator Helgeland endelig i drift fra 5. november, også i Mosjøen. Med nedslagsfelt over hele Helgeland og foreløpige kontorer i Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen skal de være med og sørge for industriell verdiskapning i regionen.

Inkubator Helgeland får, over en femårsperiode, rundt 17 millioner i støtte fra SIVA, Nordland fylkeskommune og eierne. De pengene skal komme etablerere og eksisterende næringsliv til gode.

– Pengene skal brukes på gode prosjekter, sier Torbjørn Jørgensen, forretningsutvikler med kontor i Mosjøen.

Han forteller at Inkubator Helgeland (IH) driver i hovedsak med forretningsutvikling. Det handler om

å ta en idé og sette den ut i livet. Det skiller dem fra MON, som ifølge Jørgensen driver med næringsutvikling.

– Vi vil gjerne være med selskapet noen år, for eksempel med en plass i styret, for å kunne være en pådriver og bruke vår kompetanse og erfaring. Vi kan også ta et eierskap i bedriften, og selge oss ut etter noen år, hvis det er ønskelig, forklarer Jørgensen.

Inkubatoren er fleksibelt organisert. Det betyr at de ikke ser noen begrensninger i hvor på Helgeland prosjektene finnes.

– Vi vil bruke vår kompetanse over hele Helgeland og sette inn ressurser der det trengs. Ønsket er å være en støttespiller. Etablerere har forskjellig bakgrunn og kompetanse. IH bidrar på de områder som vedkommende ikke er sterk på.

– Så hvis man går med en idé og har liten annen kompetanse…?

– Da bidrar vi med å få nødvendig kompetanse på plass. Det er ingen forutsetning at man skal ha den

ONER

til forretningsutvikling

Vi ønsker næringsliv og innbyggere en riktig spesialkompetansen, men man må være interessert i å gjennomføre ideen. Jeg ser at den innovative og entreprenørdelen nødvendigvis ikke henger sammen, sier Jørgensen, som forklarer at de, gjennom et stort nettverk, kan koble sammen innovatøren og entreprenøren.

– Noen gründere har en tendens til å være innadvendte og skjerma. De er imidlertid nødt til å åpne opp til noen andre mennesker for å lykkes.

Det samme nettverket brukes også flittig i arbeidet med å bygge opp en bedrift. Inkubator Helgeland kan ikke gjøre alt sjøl og trenger komplementær kompetanse.

Det er ingen kriterier for å være med og de første 20 timene med veiledning er gratis. Etter det begynner taksameteret å løpe. Det er ikke dermed sagt at man må være rik for å få hjelp. Innsatsen (egne timer)kan for eksempel konverteres til aksjekapital når firmaet er oppe og går.

– Vi får som regel til en finansieringspakke. Det er

alltid midler til disposisjon man kan søke om, og vår spesialitet er dette med søknader. Arbeidstida til gründeren blir også en del av finansieringa, forklarer Jørgensen.

Inkubator Helgeland kan også hjelpe eksisterende bedrifter når de har behov for å utvikle seg.

– Faren er å forelske seg i egne prosjekter, for så å glemme drifta. Her kan vi hjelpe til med blant annet organisering.

Jørgensen er klar på at beslutninger skal tas på bakgrunn av fakta, og ikke håp eller tro.

– Det er like viktig for meg å si «nei» som «ja» til prosjekter, basert på fakta. Den typen ærlighet er viktig, men vi kan selvfølgelig ta feil.

Ifølge Jørgensen ligger Norges framtid i innovasjon.

– Hvis Norge skal overleve så er det innovasjon som må være vår forse. Vi kan ikke konkurrere på billig arbeidskraft, men det kan vi på hjernekraft.

God Jul og Godt Nytt År Hilsen Jan Arne Løvdahl Ordfører

Sammen skal vi vokse!

– et steg foran

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

9

Vær stolte!

Styreleder Håkon Johansen, Mosjøen Næringsforening

Innovasjon, nytenkning og nyskapning er noe enhver bedrift bør være opptatt av. De som ikke er med på utviklinga og ikke leter etter måter å kontinuerlig forbedre seg på, står i fare for å bukke under.

Når vi ser på hvordan folk bruker moderne medier er det viktig for bedriftene å tenke globalt. Netthandelen blomstrer og produktene ligger tilgjengelig for hele verden. Alt kan selvfølgelig ikke selges på nett, men man må likevel være obs på at media og moderne kommunikasjon har kommet for å bli. Min oppfordring er: Bruk det!

Enhver bedriftsleder må tenke utvikling. De som sitter og ser på utviklinga og tenker «det gjelder ikke meg», har tapt. Ser man på avisbransjen har den fått en helt annen hverdag etter at nettavisene vokste fram, og var nødt til å tenke helt nytt. Her har vi noe å lære.

Det gjelder også for næringslivet i Mosjøen. Her må vi alle gå i oss sjøl og se på hva vi kan gjøre bedre, se mulighetene og se framover. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

I denne utgaven av MONitor får vi presentert tre bedrifter som har tenkt nytt og innovativt, samtidig som de ser utenfor egne kommunegrenser. Derfor vil jeg gi ros til Mosjøen kulde og klimaservice, Truck og maskin og Jensen industrisøm, noen av våre lokale bedrifter som viser at innovasjon lønner seg.

De har angrepet mulighetene fra alle vinkler og har ambisjoner.

Noe enhver ledergruppe må ha evnen til.

Det blir også presentert noen av mulighetene man han for å søke støtte, og det er viktig at man oppsøker disse ordningene. Der har MON et godt støtteapparat som kan brukes aktivt.

Generelt sett er bedriftene i Mosjøen dyktige på å tenke innovasjon og utvikling. Se for eksempel på Alcoa, et av verdens mest effektive aluminiumsverk. Det er det all mulig grunn til å være stolt av. Vi er litt redd for det, men den stoltheten må vi ta ut, og vi må skryte av hverandre. Vi må slutte å ta den kompetansen for gitt og heller bli inspirert av at vi har noen som er kjempedyktige.

Det handler om å utvikle seg kontinuerlig.

Så vær stolte.

Truck og maskin har også en butikk som går godt.

Daglig leder i Truck og maskin, Terje Båtstrand.

Ser alltid

FRAMOVER Daglig leder ved Truck og maskin, Terje Båtstrand, mener at utvikling er alfa omega for at en bedrift skal vokse.

For 32 år siden jobbet Terje Båtstrand og Bjørnar Sandmo som mekanikere på kjøretøy hos Alcoa, den gang Elkem. Det viste seg at disse to mekanikerne hadde en gründerdrøm i magen. De kjente at de kunne ta konseptet utenfor gjerdene på Alcoa.

– Det fantes ikke lignende konsepter på Helgeland, så vi heiv oss ut i det med fire tomme hender, sier Båtstrand.

Uten avtaler eller oppdrag sto de med en servicebil klar til å farte rundt. Det tok imidlertid ikke lang tid før importørene begynte å ta kontakt. Det viste seg blant annet at Toyota truck i Trondheim hadde solgt mye til Helgeland, og kompanjongene tok over vedlikeholdet på disse.

– Da begynte snøballen å rulle. Vi jobba mange ganger hele døgnet, skapte oss et marked og begynte å bygge. Det som hele tiden lå i bunn var at vi kunne faget vårt. Det forretningsmessige kunne vi lære etter hvert, forteller Båtstrand.

Veksten har imidlertid ikke vært «rett opp i himmelen». Filosofien har vært nøktern og kontrollert.

– Hver stein skal ligge trygt før vi legger neste. Derfor har vi hatt ryggrad nok til hvert steg vi har tatt.

10 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Et nytt marked som åpnet seg var landbruket. Da begynte de å selge Ford- og Fiat-traktorer, men fant ut at de skulle skille truck og traktor på begynnelsen av 90-tallet og etablerte seg på to forskjellige plasser i byen. I 97-98 ble imidlertid selskapene fusjonert igjen, da Truck og maskin bygde dagens bygg.

Båtstrand forteller at selskapet har vært lønnsomt hele veien.

Kongstanken har hele tiden vært kvalitet framfor kvantitet.

– Vi har hele tiden hatt visjoner om å ta dette selskapet lenger, og da måtte vi ha et skikkelig bygg. Det har vist seg at det ikke var noe for tidlig.

Selv om duoen sluttet i Alcoa, sluttet de ikke å jobbe for bedriften.

Aluminiumsverket merket at en spisskompetanse hadde forsvunnet, som var vanskelig og erstatte, og derfor fikk Truck og maskin flere oppdrag fra sin tidligere arbeidsgiver. På slutten av 80-tallet inngikk de også en utleieavtale på maskiner.

– Vi bygget et konsept som gikk ut på minst mulig styr for kunden og mest mulig oppetid på maskinen, sier Båtstrand.

Kunden skulle kun forholde seg til en leiepris. Det viste seg å være et konsept som slo an.

På 90-tallet startet Alcoa outsourcing av andre virksomheter for å reindyrke aluminiumsproduksjonen. Etter en anbudsrunde tok Truck og maskin over alt vedlikeholdet av maskiner og utstyr. Det førte til at selskapene undertegnet en åtteårsavtale i 2003. En avtale som ble forlenget med ytterligere tre år, etter en anbudsrunde i 2011.

Terje Båtstrand (helt til venstre) mener at de ansatte er noe av nøkkelen til suksessen.

– En virksomhetsoverdragelse hvor omfang, ansatte, bygg og lignende ble overdratt til Truck og maskin, noe selskapet på den tiden ikke var rigget for. Det måtte bygges en ny struktur fra toppen og nedover. Nytt utvidet styre og bygging av ny kompetanse i flere ledd ble løsninga, forklarer den daglige lederen.

Over natta ble bedriften dobbelt så stor. Det krevde en omstilling og en profesjonalisering. Det bidro til et stort løft og har gitt Truck og maskin en ny og bedre organisasjon, som fungerer den dag i dag.

Samarbeidet med Alcoa Mosjøen gjorde at de også kom i kontakt med Alcoa Lista i Farsund, som ønsket en lignende avtale som den aluminiumsverket i Mosjøen hadde.

– Det ble en like stor utfordring som for 10 år siden. Derfor foreslo vi å starte et omstillingsprosjekt hvor vi bruker de mest erfarne ansatte på dette området og en innleid prosjektleder. Det var en løsning som ble godt mottatt, så det ble starten på samarbeidet.

Hvordan de jobbet på Lista, hvordan samarbeidet skulle bli og hva slags ressurser som var tilgjengelig ble utredet. I oktober var prosessen ferdig.

– Vi har fått ting på plass raskere enn jeg hadde sett for meg. Nøkkelen til det var utredninga.

1. april tok Truck og maskin over vedlikeholdet og har

kommet i gang med en ny bemanning der nede.

– Vi har bygget en kompetansegruppe som er meget god og utfyller hverandre godt.

Båtstrand mener at de aldri hadde kommet så langt med Truck og maskin, hvis det ikke hadde vært for ansatte, som også har vært villig til å satse.

– Vi utfordret de ansatte til å være med på en reise og de har bidratt sterkt til eventyret. Vi må dele æren med dem for det vi har fått til. De er limet i bedriften.

Den daglige lederen snakker også om innovasjon med et glødende engasjement og sier at det er noe han brenner for.

Siden verden er i konstant endring, må man hele tiden tenke forbedringer.

Han ser også mulighetene for å ta det vedlikeholdskonseptet de har bygget opp for Alcoa Norge videre.

– Vi har bygget opp noe som bør være interessant for andre bedrifter, der vi tilbyr mer vedlikehold for en mindre kostnadsbase. Det ligger i kortene at vi vil ta dette konseptet et steg lenger, forklarer Båtstrand.

Konseptet går i korthet ut på å drive med forebyggende aktiviteter, før maskiner og utstyr går til havari.

Det tette samarbeidet med Alcoa gjør at Truck og maskin blir stilt ovenfor de samme tøffe kravene. Nylig ble Alcoa Mosjøen kåret til årets LEAN-bedrift. Det er en prosess også

maskinselskapet har deltatt på i ti år.

– Bedrifter som ikke tenker forbedringer blir maks det beste av gjennomsnittet. De som stadig forbedrer seg vil være et hestehode foran, slår han fast.

– Mye går på kompetanse og ressurser. Det gjelder nyktenking og å gjøre ting smartere enn konkurrentene. Det gjelder i alle faser, legger han til.

Generelt sett syns Båtstrand at bedriftene i Vefsn er litt for fornøyd i sin egen komfortsone, og velger å gi et lite spark til de bedriftene som ikke tør å satse. Spesielt nå med den utviklinga som er på Helgeland. Det er kort vei til Sandessjøen og den utviklinga som skjer der.

– Man må våkne og se de mulighetene som ligger rett utenfor stuedøra. Den muligheten vil man aldri få igjen. Vi jobber nå bevisst mot Sandnessjøen som et mulig satsingspunkt.

I tillegg håper han at bedriftene benytter seg av mulighetene som Alcoa og MON tilbyr med tanke på LEAN-tenking, og savner en engasjert kommune for å bidra til vekst. Dette også ovenfor vår eneste hjørnesteinsbedrift; Alcoa.

– Tida er inne for fornying, og å se mulighetene, avslutter Båtstrand.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

11

ØNSKER FLERE SØKNADER

Ketil Rye har to år igjen av jobben som styreleder i Regionale forskningsfond Nord-Norge.

Regionale forskningsfond Nord-Norge savner søknader, både fra bedrifter i Vefsn og fra Vefsn kommune.

Regionale forskningsfond startet i 2010 da fylkeskommunene gikk sammen for å sørge for mest mulig forskning i de prioriterte innsatsområdene. Våre tre nordligste fylker slo seg sammen til Regionale forskningsfond Nord-Norge og Ketil

Rye fra Mosjøen fikk jobben som styreleder.

Prosjektet skal holde på i seks år til, men om to år er det et nytt styre på plass, så Rye går inn i sin siste periode nå. Til de to kommende årene er det utarbeidet en handlingsplan, som setter strategiene ut i livet. Et dokument som er langt mer håndterlig enn det, nærmest altomspennende, strategidokumentet som prosjektet startet med.

– Vi har vært med og støttet en rekke gode kvalitetsprosjekter, sier Rye.

Alle søknader må leveres gjennom hjemmesiden til Regionale forskningsfond

12 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Spesielt forskningsmiljøene og institusjonene er flinke til å benytte seg av de 30 millionene som forskningsfondet har til disposisjon hvert år.

– Responsen fra bedrifter har ikke vært like bra, sier Rye. Han forteller at i en hverdag hvor man kjemper for å overleve, mener bedriftene ofte at de ikke har tid til å sette seg ned å utforme en søknad. Selve søknadene kan også være en vel høy dørstokk for mange.

– Vi har et sekretariat som er veldig hjelpsomme, men det må ligge noen formelle krav i bunn.

Rye har et ønske om at gründeren, med ideer som gir framtidig vekst, skal få hjelp. Forskjellen på Petter Smart-oppfinneren og den erfarne forskeren og søknadsskriveren er imidlertid påfallende.

For å få med flere bedrifter så skal sekretariatet drive mer oppsøkende virksomhet mot relevante miljøer.

– Som for eksempel på håndverk- og industridager. Slike ting finnes det overalt.

– Er ordninga godt nok kjent?

– Ikke blant bedriftene. Blant forskningsmiljøene er det veldig godt kjent.

De følger med.

Ordinære søknader har behandlingstid på noen måneder, men forskningsfondet har også en kvalifiseringsstøtte på 250.000 kroner, som Rye kaller et lavterskeltilbud. Kvalifiseringsstøtta brukes til å utvikle en idé eller et prosjekt, som igjen kan brukes i en mer omfattende

søknad senere.

– Vi har også øremerket en spesiell type støtte med løpende frister, som kan brukes til de store EU-prosjektene som er på trappene. Det bør være en gunstig ordning. Prosjektene handler om å få europeisk prosessindustri opp i verdensklasse. Det er et prosjekt all prosessindustri i regionen bør være med på, mener Rye. Et av utgangspunktene for de regionale forskningsfondene var å utvikle det offentlige velferdssystemet i Norge. Spørsmålet var hvordan man kunne gjøre det bedre.

Dessverre har ikke kommunene vist noen stor interesse for å sikre seg midlene som er tilgjengelig.

– Medisinsk forskning er kjempesterk, men det viser seg at det sitter langt inne hos kommunene. Det kommer veldig lite søknader, sier Rye. I 2011 fikk Vestvågøy kommune tre millioner kroner til utvikling og vedlikehold av gode tjenestetilbud til brukere i åpen omsorg. Det er et eksempel på et prosjekt, og ikke minst midler, som kunne vært kjærkomment for flere kommuner. Men da må man sette seg ned, utforme et prosjekt og skrive en søknad.

Ifølge Rye så har Regionale forskningsfond Nord-Norge en tilslagsprosent på 40, men det er ikke alltid de klarer å bruke opp de 30 millionene som er til disposisjon. Dermed er mulighetene gode for å få støtte, så lenge man leverer en solid søknad.

Forskningsrådet tilbyr skattefradag til bedrifter som satser på forskningsprosjekter og utvikling

Nye forskningsprosjekter kan gi

FRADRAG PÅ SKATTEN Skattefunn-ordninga kan gi bedrifter med nye forskningsprosjekter 20 prosent i skattefradrag.

Skattefunn skiller seg fra andre tilskuddsordninger ved at man ikke får en bevilgning, men en skatterabatt ut i fra kostnadene.

Forskningsrådets ordning ble innført i 2003 og er veldig bred.

Den er åpen for alle bedrifter som er registrert i Brønnøysundsregisteret og har et organisasjonsnummer. Dette er det forskningsvirkemiddelet med best geografisk spredning.

Spesialrådgiver i Forsknings-

rådet, Eivind Sommerseth, forteller at de i Nordland til enhver tid har 150 aktive prosjekter, og godkjenner 70-80 nye prosjekter hvert år.

– Så det er godt brukt. Det er faktisk den forskningsmiddelordninga som brukes mest, sier Sommerseth.

De fleste er såkalte SMB-bedrifter (små og mellomstore bedrifter) og oppdrettsnæringa er flittige brukere. Spesielt bedriftene rundt næringa. IT-bedrifter og reiselivsbedrifter kommer også med mange søknader.

– Det er også et voksende antall maritime bedrifter, forteller Sommerseth.

Av lokale bedrifter har Mosjøen kulde- og klimaservice

Spesialrådgiver Eivind Sommerseth i Forskningsrådet.

nylig fått godkjent et Skattefunn-prosjekt, men Sommerseth etterlyser flere prosjekter fra Vefsn.

– Det er ikke så mange gode prosjekter fra Vefsn-området.

Ulike avdelinger på Alcoa har noen prosjekter på gang, men det er ikke så mange bedrifter innenfor SMB-segmentet. Så det er absolutt et potensial der.

Sommerseth tror at noe av grunnen er bedrifter som leverer i et stabilt og lokalt marked, og er fornøyd med det. Uten at han vil begi seg inn på noen inngående analyse.

For mange kan søknaden være en bøyg, men har man en god organisering av prosjektet så kommer søknaden av seg sjøl, mener Sommerseth. Den leveres nemlig gjennom et skjema på skattefunn.no. Der må man beskrive målet og begrunne prosjektet, med en tidsplan og budsjett.

Prosjektet kan vare fra noen måneder til maks tre år. Kostnadstaket er på 5,5 millioner per inntektsår, men den kan øke til 11 millioner hvis man kjøper tjenester fra godkjente FoU-institusjoner.

Til nå i 2013 har Skattefunnet sagt ja til rundt 80 prosent av søknadene, et tall som har steget de siste årene.

– Grunnen er at både søknadene og prosjektene har blitt bedre, slår Sommerseth fast.

Søknaden går først gjennom Innovasjon Norge, som har en dialog med søkeren, før den sendes til Forskningsrådet med en innstilling.

Forskningsrådet sender deretter en godkjenning til bedriften og til Skattekontoret. Sommerseth anbefaler at man lager et eget prosjektregnskap, skilt fra den vanlige produksjonen.

– Kravet for å få skattefra-

drag er at det skal være et prosjekt med et konkret mål. Man må utvikle en ny eller forbedret

vare, tjeneste, produkt eller produksjonsmåte, avslutter Sommerseth.

Vi utfører:

• Graving • Masseforflytting • Pukkleveranser • Sprenging • Transport + mye, mye mer

Kolbjørn Nilsskog AS, Daneljordet 15, 8651 Mosjøen Tlf. 75 17 66 77, faks. 75 17 10 16 E-post: post@knas.as • www.knas.as

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no 13

Årets VM ble en suksess, men prosjektleder Jim Nerdal skulle gjerne sett at det genererte mer inntekt til arrangørene.

Foto: Snorre Nicolaisen

MYE Å HENTE på sponsorkroner Arrangementsmessig var VM i fluefiske en stor suksess, men på markedsføringssida er det mye å hente.

Det mener prosjektleder Jim Nerdal når han oppsummerer VM-uka i august. Han trekker fram de 175 frivillige som gjorde en fantastisk jobb. Det var nesten ingen problemer, men de som dukket opp ble ordnet umiddelbart.

– Den internasjonale markedsføringa for denne regionen er den beste noen sinne med TV-sendinger og livesendinger på nett. To millioner tyskere har sett på TV-sendingene, forteller Nerdal.

Sportsfisketuristene fra Tyskland er, ifølge Nerdal, noen av de mest interessante turistene Vefsn kan knytte til seg. Han forteller også at han har fått eposter fra hele verden etter mesterskapet.

Til tross for stor eksponering har ikke den økonomiske biten vært så god som man ønsket. Noe av grunnen til det var at TV-avtalen kom så seint i havn.

– Det var ingen fiasko økonomisk, men målet var å sitte igjen med et overskudd til videre satsing. Nå gikk vi i balanse. Det betyr at vi må starte på null igjen.

Dette er et problem med mange arrangementer i Mo-

sjøen. Det er mange som tjener penger på dem, bortsett fra arrangørene. Det kan føre til at man går lei. Det er utrolig mye gratisarbeid som går med, sier Nerdal.

Han er imidlertid klar på at dette en noe man bør satse videre på. Nå sitter man med rettigheter på alt av TV-bilder og det kan derfor brukes til markedsføring.

Selv om arrangementet var en suksess, er det mye man kan bli bedre på. Arbeidet med profilering, markedsføring og sponsorarbeid karakteriserer Nerdal som amatørmessig.

– Vi er gode på å søke offentlige tilskudd, men for lite flinke til å skaffe sponsorer. Når man skal ha gode avtaler, så er det ikke de små gavene fra lokalt næringsliv man er ute etter. I Mosjøen har vi tre arrangementer med internasjonalt potensial: Galleria, Bysprinten og fluefiskefestivalen. Da må vi tilby en profileringspakke, omdømmebygging og kundepleie, sier Nerdal.

Kontakten med eventselskapet IEC har imidlertid vært en vekker.

– Det har vært en viktig lærdom. Det har gitt oss en forståelse om at vi må produserer varer som næringslivet etterspør og lære oss sponsorpleie.

Det blir imidlertid en stund til et like stort arrangement kommer til vår region. Det er mange som står i kø for å arrangere VM. Em arrangeres i Sverige i 2014, så sjansene er små for at det kommer til Norden med det første.

14 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Tanken er å arrangere neste års Vefsna sports fishing festival i helga før EM starter i Østersund den 12. august.

– Vi tror det er interessant for dem som er med i VM å være med her først. Vi satser på å videreføre livesenteret, for den profileringa er viktig. Det var en fantastisk markedsføring av regionen, men det må følges opp.

I 2017 åpnes forhåpentligvis 16 mil med laksefiske i Vefsna. Håpet er å få til en festival i forbindelse med prøvefisket i 2015.

– Vi skal markere oss som en sportsfiskedestinasjon.

Sånn sett kom VM litt tidlig, for ellers kunne vi brukt åpninga som profilering. Vi må uansett utnytte det, fordi det er et enormt potensial i åra framover, når vi åpner for Norges flotteste fiske.

Nerdal forteller også at tsjekkere som har vært på besøk, har planer om å flytte til Mosjøen for å utvikle et firma som satser på fisketurisme. Han ser også at snøscooterne kan åpne for å gjøre fiske til en helårsaktivitet.

– Det ligger et potensial i isfiske vi bør utnytte. Da må det gjøres en jobb med kultivering av fiskevannene og legge til rette for overnatting.

Vefsna er i ferd med å bli internasjonalt kjent og er en merkevare for Vefsn, nå gjelder det bare at motiverte sportsfiskeentreprenører tar utfordringa og utvikler tilbud.

Sentrum som

EN ENHET Med kultur og handel hånd i hånd skal Mosjøen bli et naturlig handelssentrum.

I begynnelsen av september ble kompromissforslaget om at kvartal 10 vest for Strandgata og sør for Petter Dassgate kan bebygges vedtatt i kommunestyret.

– Det åpnet for utbygg og et kjøpesentrum fordelt på fire kvartaler, sier Jim Nerdal, sekretær i prosjektgruppa for sentrumsutvikling.

Han mener at et kjøpesentrum er attraktivt, men at det må drives som et kjøpesenter. Hvordan man binder sammen øst-vest aksene blir også viktig, ifølge Nerdal.

– Det åpner for mer folk i Sjøgata. Det skal være et levende sentrum, men da må det være næringsvirksomhet.

Prosjektet har nå kommet inn i en ny fase. For det første må man jobbe videre med hvordan det nye kjernesentrumet og torget skal utformes. For det andre er Nerdal opptatt av at man må utvikle et kultursentrum.

Kommunens eventuelle kjøp av Domusbygget avgjøres på nyåret, og hit er tanket å få et bibliotek og kanskje et par kinosaler.

– Et godt handelssentrum krever et godt kultursentrum. Handleturen skal være en opplevelse. Bibliotek er ikke lenger hva det var. Nå er det kulturelle og sosiale møteplasser. Det moderne biblioteket er byens viktigste kulturelle møteplass, mener Nerdal.

En annen forutsetning er at man får på plass forpliktende avtaler mellom næringsaktører og kommunen. I tillegg må de næringsdrivende ha forpliktende avtaler om utvikling.

– Drives det ikke som et kjøpesenter, vil det ikke lykkes er min påstand. Det må være riktig bransjemiks og de rette butikkene ligger ved siden av hverandre.

Selvfølgelig må det investorer på banen som finner dette interessant. Nerdal mener at kommunen kan ta det første grepet ved å kjøpe Domus, noe han mener er avgjørende.

– Det er et signal om at man ønsker å satse i sentrum.

For å få et levende sentrum må det satses. Sentrum skal være en motor i næringsutviklingen, derfor må man utvikle et kjernesentrum som utfyller Sjøsiden.

– Hvorfor skal folk komme til Mosjøen for å handle når det er helt like butikker her som på Mo? Sjøgata uten handel er bare en kulisse. Da må vi få på plass liv og røre i vårt kjernesentrum. Da får man et element som får folk til Mosjøen for å handle. For å være attraktive som handelssentrum må vi være mer enn en kopi, forklare Nerdal.

Ifølge Nerdal vil et kultursentrum gjøre det attraktivt å drive handel i Mosjøen. Samtidig må man få aktivitet i aksen Fru Haugans – Torget – Sjøsiden. Spesielt trenger man at noen etablerer seg mellom Sjøsiden og Torget.

– 100 meter kan være veldig langt når man ikke opplever noe på den strekninga. Derfor er det viktig å få torgaksen til å virke interessant. Da blir det naturlig å fortsette handleturen mot torget, sier Nerdal.

Ved å gjøre det attraktivt å etablere seg der kan man styre folk og dermed også gjøre noe med handelsmønsteret.

Sånn sett mener Nerdal at Mosjøen er veldig heldig at Sjøsiden ligger der det ligger, slik at alt blir en enhet. Det betyr at Mosjøen i utgangspunktet er mye bedre stilt enn andre byer som også har slitt med sentrum.

– Handelen trekker folk, folk trekker handel og mer handel trekker mer folk, avslutter Nerdal.

Jim Nerdal forteller at torget i Mosjøen bør satse på kultur og handel.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

15

Den perfekte til

JULEGAVEN STUDENTEN

VIVILHEIM vil vise utflyttet ungdom at Helgeland har et rikt næringsliv og spennende karrieremuligheter. Målet er å få dem tilbake til Helgeland etter endt utdanning!

Medlemsskap i VIVILHEIM KUN 250 kroner pr/år (du må være heltidsstudent) MEDLEMSFORDELER: • Helgeland Arbeiderblad/Rana Blad • Månedlige nyhetsbrev om jobbmuligheter på Helgeland • Tilgang til å legge inn CV’en i basen vår.

• Rabatt på Gilles og Babettes

• Rimelig trening på Stamina og Frisk 3 i feriene • Rabatt på strøm fra HelgelandsKraft • Gratis Juletreff i Mo i Rana og Mosjøen • Gratis Helgelandstreff på studiestedene

VIVILHEIM.NO

HA reklame

Ring Laila Olderskog på VIVILHEIM – tlf. 982 12 746 eller 75 11 13 05 og kjøp julegave til «din student».

2014

NÅ KAN DU KJØPE BILLETTER TIL ALLE FORESTILLINGENE UNDER VINTERLYSFESTIVALEN En perfekt julegave eller en fortjent oppmerksomhet til deg selv. Vi har også Vinterlyspass som er rimeligere å kjøpe før nyttår enn etter. Over 100 arrangementer, 3 urpremierer, 6 premierer og festivalkro på Koks flere ganger hele uka med gratis underholdning. Vi har 11 arrangementer til kr. 0,- – vår julegave til dere som pakkes ut i februar. Velkommen!

Q LØRDAG 15. FEBRUAR STOLPE UT – urpremiere med Dennis Storhøi på Hovedscena.

Billettpris: 380,Q SØNDAG 16. FEBRUAR DANSKETID med Statsteatret på Hovedscena.

Billettpris: 280,-

Q MANDAG 17. FEBRUAR NOT DARK YET – en Dylaninspirert konsert i Teaterkafeen.

Billettpris: 260,-

Q ONSDAG 19. FEBRUAR ZAPP med Figurteatret i Black Box. (Basert på Pompel og Pilt) Billettpris: 180,-

Q TIRSDAG 18. FEBRUAR IMAGINE A SPOT – Norgespremiere med Eilertsen & Granados i Black Box. Billettpris: 180,-

Q TORSDAG 20. FEBRUAR MITT LIV SOM ELSA med Elsa Lystad på Hovedscena.

Billettpris: 380,-

16 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Q FREDAG 21. FEBRUAR BABETTES – ET ROCKA GJESTEBUD på Meyergården.

Billettpris: 1850,- (show/7retters middag med drikke)

Unn deg en opplevelse du ikke visste du trengte.

www.nordlandteater.no

www.daesign.no Foro: Tommy Eliassen

Syv dager, syv anbefalinger:

Julegaven som varer helt til...

Det er ofte vanskelig å finne julegaver til dem som har «alt».

Da er abonnement på HA et godt alternativ. Det er en gave som varer, og som blir satt pris på i hverdagen. E-avisa får du fra kr 149,- og oppover, avhengig av hvor lenge du vil at gaven skal vare. (E-avisa kan lastes fra ca. kl. 02.00 hver dag) Du kan også gi bort et abonnement på papiravisa. Dette koster fra kr 199,-.

Når du kjøper et gaveabonnement hos oss, får du et gavekort som du kan legge under juletreet.

Ring 75 11 36 00 og tast 4, spør etter Beth eller Sølvi, så hjelper vi deg med å finne et abonnement som passer.

Du kan også komme innom oss i Vefsnveien 7 - det setter vi stor pris på.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

17

Alt du kildesorterer blir til noe nytt. Da spares råstoff, energi og miljø.

Takk for at du er med!

• Rørinspeksjon • Kosting • Høytrykkspyling • Slamsuging

% ÷15 Defa på

me lling av ti ti s e b d ve og 52 i uke 51

Telefon:

75 17 04 30

Biffretter, pizza, kebab, salater og alle rettigheter

Servicepartner

• EØS • Reparasjoner • Kontroller • Service • Deler • Snøscooter • ATV

Vi leier ut kursog møtelokaler

Arnt Bilservice AS

TRIXIE

VEIKRO TROFORS

Ring og bestill: Tlf. 75 18 11 04 for takeaway. Tlf. 75 18 13 90.

E-post:arntbilservice@automester.no

Avfall?

www.returashmil.no

Ring oss for tilbud!

Vi finner løsning

Tlf. 950 90 999 Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund

• Biloppretting • Lakkering • Bil/MC m.m.

• Veterankjøretøy Tlf. 75

17 29 33

Fax. 75

• Spesiallakkering • Takst

17 27 88

Industriveien 1 - 8657 Mosjøen

www.friisco.no – Industriveien 1 – NO-8657 Mosjøen

18 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Vi leverer spraylakk og lakkstifter til alle bilmerker!

VI TÅLER SAMMENLIGNING MED ALLE – garantert konkurransedyktige priser!

PRISGARANTI FOR BEDRIFTER

PRISGARANTI på INNKJØPSPRIS (spotpris) og på FASTPRIS ved framvisning av tilbud fra andre leverandører.

Ta kontakt med oss for BEDRIFTSAVTALE: Trond Skaland, telefon: 970 50390 Lars Andreas Østvik, telefon: 901 99976

HelgelandsKraft AS I www.helgelandskraft.no Kundesenter: 75 10 00 33 I kundesenteret@helgelandskraft.no

og håper at alle våre kunder og samarbeidspartnere får ei jul med smil, hygge, gaver og masse god mat.

Vi gleder oss til å forsette det gode samarbeidet i årene som kommer.

God Jul og Godt Nytt År!

HA reklame

Lik oss på Facebook www.facebook.com/helgelandskraft

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

19

20

Knut Petter Torgersen er på vei ut dørene på MON for å bli politiker igjen.

GIR SEG SOM SJEF Knut Petter Torgersen lengter tilbake til politikken og gir seg dermed som direktør i MON. I starten av desember ble det klart at Knut Petter Torgersen ble valgt inn som gruppeleder for Arbeiderpartiet på fylkestinget.

Det lar seg ikke kombinere med jobben som MON-direktør.

Torgersen er klar på at det ikke er jobben det er noe i veien med.

– Jeg er et politisk dyr. Politikk er noe jeg har drevet med i mange år. Jeg oppda-

get det spesielt under valget. Da var det vanskelig å ikke være med i valgkampen, sier Torgersen.

Han har vært MON-direktør i to perioder og har trivdes godt i jobben.

– Å være i MON og jobbe med samfunnsutvikling er spennende i seg sjøl. Man er bindeleddet mellom det offentlige og næringslivet. Det er spennende, mener Torgersen.

En del av prosjektene som Torgersen har vært med på å sette i gang, syns han det blir vanskelig å forlate. For eksempel bedriftsutviklingsprosjektet, som kan utgjøre en stor forskjell for Vefsn, men han er trygg på at det blir håndtert godt av Tom Eilertsen.

– Det er litt artigere å være her nå. Tidli-

Jobber for fremtiden

gere har det vært helt kaldt og stillstand, nå er det en del ting som skjer. Noen har begynt med prosjekter og andre har store planer. Det er en litt annen trend enn for noen år siden. Nå er det i alle fall noen som prøver. Det er viktig.

Torgersen nevner også Granåsprosjektet og det som skjer på havna som viktige prosjekter for Vefsn-samfunnet.

Til den som skal ta over jobber som MON-sjef har Torgersen en oppfordring; å være ydmyk når det gjelder samspillet mellom det politiske, kommuneadministrasjon og det som skjer i MON-lokalene.

– Vi er samfunnsutviklere på forskjellige plasser, så det er et viktig samarbeid. Vi er ikke så styrt av politikerne som resten av kommunen, men vi er avhengig av gode

politiske prosesser, sier den avtroppende direktøren. Han nevner også samarbeidet med Plan og forvaltning, som en forutsetning for å lykkes.

Torgersen tror at det kan være lurt å få inn noen nye tanker og et litt annet perspektiv på utvikling.

– Man kan glede seg til en artig og spennende jobb. Og ikke minst hektisk, det er mange baller i luften. Vefsn er et sammensatt og spennende samfunn med både storindustri og et vell av småbedrifter, som krever en annen type oppmerksomhet. Det er viktig å ta seg tida til å være ute og møte bedriftene, avslutter Torgersen.

Det er styreleder Jann-Arne Løvdahl som tar seg av oppgavene til direktøren, fram til en ny er på plass.

• Utgiver: Mosjøen og Omegn Næringsselskap KF • Redaktør: Knut Petter Torgersen • Opplag: 11 200 • Tekst, design og produksjon: HA reklame • Distribusjon: Innstikk i Helgeland Arbeiderblad i Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad.

• Trykk: Nr 1 trykk, Mosjøen