Ã…rsmelding BERGEN BR ANNVESEN
2017
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
26. oktober mottok Bergen brannvesen en ny lift på hele 42 meter. Den rekker også 26 meter sideveis og vil særlig bli et nyttig redskap ved branner i den tette trehusbebyggelsen. Foto: Trine Sivertsen Sommerlade
Innhold Brannsjefens kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Ny feie- og tilsynsordning vedtatt . . . . . . . . . . . . . . . 36
Om Bergen brannvesen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
110 Hordaland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
17 kommuner blir med i brannsamarbeid i Bergensregionen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Slik var sykkel-VM for brannvesenet . . . . . . . . . . . . . 40
Hendelsesstatistikk og oppdragsfordeling . . . . . . . . 10 Utvalgte hendelser fra 2017 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Operative tenester i Samnanger og Osterøy kommunar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Kompetanse og øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Brannforebyggende aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 50 millioner kroner ekstra i vrakpantordning . . . . . . 33
Bergen hovedbrannstasjon 10 år . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Gjenåpning av Sandviken brannstasjon . . . . . . . . . . . 44 HR, HMSK, klima og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning . . . . 52 Ressursoversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Årsregnskap 2017 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
s3
2017
s4
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Brannsjefens kommentar 2017 var år fylt av varierte aktiviteter. Blant en rekke saker gjennom året kan jeg nevne Sykkel-VM, ny feie- og tilsyns ordning, store samarbeidsprosjekter – og et brannsjefskifte. Antall boligbranner gikk betydelig ned, mens antall branntilløp på komfyren gikk opp. To personer mistet også dessverre livet i brann i Bergen kommune, og det er to for mye.
D
et er i stor grad personer som bor alene og tilhører risiko utsatte grupper som omkom mer i brann. Særlig gjelder dette eldre mennesker, men også mennesker med rusproblemer og utfordringer knyttet til psykisk helse. Det er dermed svært viktig å fortsette arbeidet med å nå disse gruppene med brannforebyggende tiltak. I 2017 var det 75 boligbranner i Bergen kommune, mot 100 i 2016, noe som gir en positiv nedgang på 25 %. For branntilløp på komfyr er bildet annerledes med en økning fra 100 til 126. I tillegg kom 14 fullt utviklete boligbranner, som hadde sitt startpunkt på komfyren. Komfyrbranner er et tema vi har hatt mye fokus på, og som vi skal fortsette å holde trykket oppe på. SAMARBEIDSPROSJEKTER
17 kommuner, som omfatter over 80 % av befolkningen i regionen, vedtok i 2017 å delta i Vest brann- og redningsregion. Avtalen går ut på et samarbeid er mellom selvstendige brann- og redningsvesen, hvor Bergen brannvesen er administra-
sjonsbrannvesen. Formell oppstart av Vest brann- og redningsregion er 1. juni 2018. Prosjekt ny Vest 110-region startet opp i oktober 2017 med mål om å utarbeide beslutningsgrunnlag for valg av orga ni sering, dimensjonering og tekniske løsninger for ny 110-sentral for fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Utredningsrapporten, som inkluderer utredning av virtuelle løsninger, skal ferdigstilles i juni 2018. STOR FORNYING AV FEIE- OG TILSYNSTJENESTENE Den nye feie- og tilsynsordningen ble vedtatt 22. november 2017. Den skal styrke det brannforebyggende arbeidet i private boliger, gjennom risikobaserte, tidsriktige og samfunnseffektive feietilsynstjenester. Ordningen inkluderer to nye forskrifter: Forskrift om feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune og Forskrift om forbud mot bruk av ild steder uten dokumentert sikkerhet mot forurensning.
Bystyret i Bergen bevilget i 2017 en kstra pott på 50 millioner kroner til ute skifting av ikke-rentbrennende ildsteder. Alle som bytter fra et ikke-rentbren nende til et rentbrennende ildsted, og søker, mottar vrakpant på 5 000 kroner. Det er Bergen brannvesen som administrerer vrakpantordningen. SATSING PÅ UTSATTE GRUPPER OG OMRÅDER Oppfølging av særlig utsatte grupper har også vært et høyt prioritert område. Vi har blant annet etablert rutiner for samarbeid med hjemmesykepleien, og undervisning i brannforebygging er fast innslag på læreplanen i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Bergen brannvesen har søkt og fått innvilget støtte fra Gjensidige stiftelsens satsing Det store brannløftet til brannforebyggende prosjekter i samarbeid med etat for inkludering, etat for helsetjenester og etat for boligforvaltning. I løpet av 2017 gjennomførte vi 98 uanmeldte tilsyn mot hotell og restaurant næringen, og i 28 prosent av nattkon trollene ble det avdekket avvik. Dette tilsynsarbeidet er et samarbeid mellom brannvesenet, politi og kontor for skjenke saker, hvor hovedfokus er at det skal være trygt å oppholde seg i Bergen sentrum på kveldstid og i helgene. For brannvesenet har det vært særlig viktig å påse at tekniske sikkerhetsinnretninger og nødutganger fungerer.
s5
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
SYKKEL-VM Sykkel-VM ble arrangert i Bergen kommune og omegnskommunene Sotra, Øygarden og Askøy i perioden 16.-24. september. De fleste ansatte i Bergen brannvesen var involvert på ulike måter før og under arrangementet. Det ble produsert en egen brannordning, opprettet stab og fremskutte brannstasjoner, samt utført særlige brannforebyggende oppgaver. Arbeidet med Sykkel-VM gav oss verdifulle erfaringer vi vil ta med oss videre i forbindelse med store arrangementer og stabsarbeid. FORTSATT GENERASJONSSKIFTE I BERGEN BRANNVESEN Bergen brannvesen er fremdeles inne i et generasjonsskifte, og dette krever at vi årlig tar inn nye brannkonstabler. I september ble det lyst ut etter nye brannkonstabler. Det var 453 søkere, og i januar 2018 fikk 16 av disse, hvorav én kvinne, tilbud om jobb. Johnny Breivik hadde sin siste dag som brannsjef 27. september og under tegnede ble formelt ansatt som ny brannsjef 11. d esember. Nærværet har holdt seg noenlunde stabilt. I 2017 hadde vi et nærvær på 94,2 prosent, mens tilsvarende tall for 2016 var 94,3 prosent. Foto: Helge Skodvin
Bergen, den 6. mars 2018
Leif Linde brannsjef
2017
s6
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Om Bergen brannvesen Bergen brannvesen er Bergen kommunes brann- og redningstjeneste. Etaten yter tjenester knyttet til forebygging av beredskap mot branner og ulykker. Bergen brannvesen er verts brannvesen for 110 Hordaland, som driver 110-sentralen for 28 kommuner i Hordaland og to kommuner i Sogn og Fjordane.
B
rannvesenet er i Bergen orga nisert under byrådsleders avdeling. I politiske spørsmål rapporterer brannsjefen til komité for miljø og byutvikling via byråds avdelingen. Bergen kommune har samarbeidsavtaler med Samnanger og Osterøy kommuner. Avtalene omfatter ansvar for både forebyggende oppgaver og ledelse av brann- og redningsberedskap i samarbeidskommunene.
Folkemengde for Bergen kommune per 31. desember 2017 er 279 792 innbyg gere. Per 31. desember 2017 hadde Bergen brannvesen 282 ansatte. Disse utgjorde ved årsskiftet 281,7 årsverk.
BRANNSJEF Leif Linde
ØKONOMI
INFORMASJON
Frode Loftaas Økonomileder
Trine Sivertsen Sommerlade Informasjonsleder
PROSJEKT OG UTVIKLING
HR, HMS & K
Susan Nordhagen Dahle Spesialrådgiver
BRANNFOREBYGGENDE AVDELING
Trond Grindheim Konstituert leder
Trond G. Knoop HR-leder
OPERATIV AVDELING
Kjell-Ove Christophersen Leder, konstituert varabrannsjef
110 HORDALAND
Jan Henning Fossedal Leder
Dronebilde over Bergen. Foto: Bergen brannvesen
s7
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
110 HORDALAND OG IUA BERGEN REGION
BRANNFOREBYGGENDE AVDELING Brannforebyggende avdeling har 49 ansatte og består av to seksjoner; seksjon særskilt brannrisiko og seksjon boligbrannsikkerhet. Analyse blir ivaretatt av egne funksjoner i brannforebyggende avdelings stab, mens den informasjonsfunksjonen som tidligere var tilknyttet avdelingen nå er plassert i brannvesenets overordnete stab sammen med informasjonsleder. Avdelingens målsetting er å forebygge branner og andre ulykker, og bidra til at alle som oppholder seg i Bergen kommune er branntrygge i hverdagen. Spennvidden i det brannforebyggende arbeidet er stor. Avdelingens viktigste oppgaver er å planlegge og utføre risikobaserte brannforebyggende aktiviteter overfor risikogrupper og risikoområder. Avdelingens ansatte utøver også brannforebyggende og holdningsskapende informasjon, driver feiing og tilsyn med fyringsanlegg i private boliger, tilsyn i særskilte brannobjekter, brannteknisk saksbehandling, statistikkarbeid og analyse.
OPERATIV AVDELING Operativ avdeling består av 197 ansatte, hvorav 183 utrykningsmannskaper, samt personell i seksjon plan, seksjon fag og kompetanse, seksjon ressurs-, stasjon- og bildrift og seksjon deltidsstyrker. Den operative tjenesten har i Bergen kommune en minimums bemanning på 37 heltidsmannskaper fordelt på seks brannstasjoner og fire brigader i døgnvakt. Brannstasjonene er Bergen hovedbrannstasjon, samt stasjonene i Arna, Åsane, Sandviken, Fana og Laksevåg. Det er elleve etablerte fag- og driftsområder for viktige brann- og redningstjenester.
FAGOMRÅDER • Redningsinnsats til sjøs (RITS)/RITS kjemikalie • Bergen brannvesens spesialredningsgruppe (BSR) • Oljevern • Redningsdykking • Tungberging • CBRNE (kjemikalievern) • Drone DRIFTSOMRÅDER • First Responder • Restverdiredning • Sjøbrand (brann- og redningsbåt) • Bybane
110 Hordaland har ansvar for å utalar mere mannskaper, brannbiler og andre ressurser i 30 kommuner fordelt over Hordaland og to kommuner i Sogn og Fjordane. Per 31. desember 2017 var det 525 691 innbyggere innenfor 110 Hordalands distrikt. Bemanningen i 110-sentralen er fem vaktkommandører og ti alarmsentraloperatører fordelt på fem vaktlag, som går i tolv timers turnus ordning. Driften av avdelingen er støttet av en helkontinuerlig teknisk bakvakt. IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) er et sam arbeidsorgan som består av 23 kommuner i Hordaland og tre kommuner i Sogn og Fjordane. Formålet med sam arbeidet er å ivareta deltakerkommu nenes lovfestede plikt til å ha en inter kommunal beredskap mot akutt forurensning. Bergen kommune er vertskommune for IUA Bergen region. Vertskommune ansvaret utøves av Bergen brannvesen, som blant annet står for den daglige driften av samarbeidsorganet. Bergen brannvesen skal i henhold til IUA Bergen regions vedtekter være et kompetanse senter for regionen, og skal blant annet kunne gi faglige råd om beredskap til deltakerkommunene, samt kunne yte bistand også ved kommunale aksjoner ved akutt forurensning. Både IUA Bergen regions sekretariat og 110-sentralen i Hordaland er lokalisert ved Bergen hovedbrannstasjon. IUA BERGEN REGION DEKKER FØLGENDE KOMMUNER Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Gulen, Hyllestad, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Solund, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden.
2017
SLUTTET SOM BRANNSJEF - Jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer, men blir vemodig når jeg tenker på at jeg skal forlate Bergen brannvesen, sa Johnny Breivik under avslutningen på hovedbrann stasjonen 27. september. Etter seks år i sjefsstolen hadde Breivik sin siste dag som brannsjef i Bergen 27. september. Johnny Breivik fikk flere gaver, men den mest s pesielle stod Terje Moldestad for, nemlig et stensilert «street art»-bilde av Breivik på bakgrunnen av en Bergen brannvesen-logo. – Utrolig kult!, kom det spontant fra den avtroppende brannsjefen. I talen trakk Johnny Breivik frem den nye brannordningen fra 2015 som kanskje det viktigste arbeidet som var gjort mens han har vært brannsjef.
17 kommuner blir med i brann samarbeid i bergensregionen Et langsiktig faglig samarbeid mellom en rekke selvstendige brannvesen i bergensregionen ser dagens lys i disse dager. Til nå har 17 kommuner, som representerer over 80 % av befolkningen i regionen, vedtatt å delta i samarbeidet som formelt starter 1. juni 2018.
G
jennom samarbeidet skal det etableres faglige nettverk, regional ELS-stab og lederstøtteordning, overordnede plandokumenter og felles kvalitetsstandarder, som alle deltakerkommunene vil kunne dra nytte av. Bergensalliansen har valgt et interrims styre som skal fungere frem til årsmøtet fredag 27. april 2018. Interrimsstyret ledes av kommunaldirektør Robert R astad ved byrådsleders avdeling i Bergen kommune. Brannsjefen i Bergen brannvesen skal i henhold til vedtektene lede Vest brann- og redningsregion, og sekretariatet er lagt til Bergen brannvesen. KOMMUNENE SOM HAR VEDTATT Å DELTA I BRANNSAMARBEIDET ER:
Foto: Trine S. Sommerlade
Askøy, Bergen, Fjell, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Odda, Os, Osterøy, Samnanger, Solund, Sund, Tysnes, Ullensvang, Vaksdal og Øygarden.
s9
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Foto: Helge Skodvin
Leif Linde er ny brannsjef Mandag 11. desember takket konstituert brannsjef Leif Linde ja til å bli brannsjef for Bergen brannvesen.
Leif Linde hadde fungert som konstituert brannsjef siden Johnny Breivik sluttet i jobben 27. september, og kunne derfor tiltre i stillingen med umiddelbar virkning. L inde har hatt ulike stillinger i brannvesenet gjennom årene. Han var i sin tid med på å etablere dykkertjenesten i Bergen brannvesen, og han har vært alt fra brannkonstabel til leder for operativ avdeling og varabrannsjef.
eg er stolt av at vi i dag har kunnet ansette Leif Linde som ny brannsjef i Bergen brannvesen. Leif har lang erfaring fra brann- og redningsfeltet, og hans kompetanse vil være svært viktig i videre utvikling av brannvesenet, til glede for hele Bergen brannvesen, bergenserne og brannsamarbeidet i bergensregionen, sa - Jeg overtar et meget kompetent korps! kommunaldirektør Robert Rastad. Samtidig går vi svært spennende tider i møte, særlig med tanke på det kommenKommunaldirektøren hadde samlet alle de ansatte i brannvesenet i kantinen på de store brannsamarbeidet med hele Hovedbrannstasjonen for å informere om 17 deltakende kommuner. Jeg gleder meg til å være med på å utvikle hele regionens ansettelsen. brann- og redningsberedskap, sier brann- Jeg er ydmyk og glad over å bli tilbudt sjef Leif Linde.
–J
Foto: Håvard Holme
stillingen som brannsjef i Bergen, O sterøy og Samnanger kommuner, sa den nye brannsjefen.
2017
s 10
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Hendelsesstatistikk og oppdragsfordeling - I Bergen mistet vi to personer i brann i 2017, og det er to for mye, sier brannsjef Leif Linde.
ANTALL OMKOMNE I BRANN Bergen kommune Norge
2014
2015
2016
2017
1
0
1
2
62
35
40
25
D
et er i stor grad personer som bor alene og tilhører risiko utsatte grupper som omkommer i brann. Særlig gjelder dette eldre mennesker, men også mennesker med rus problemer og utfordringer knyttet til psykisk helse. Mange er ikke i stand til å ivareta egen brannsikkerhet. – Det er likevel svært gledelig å se at tallet for omkomne på landsbasis er sterkt synkende – fra 40 i 2016 til 25 i 2017. Det er det laveste antallet siden registrering av omkomne startet i 1979. En stor del av årsaken til dette er nok et godt brannforebyggende arbeid, sammen med informasjonskampanjer rettet mot risikogrupper og -områder, mener Linde.
ANROP, OPPDRAG OG UNØDIGE AUTOMATALARMER 110 110-AKTIVITET
2015
2016
2017
Ikke sammenlignbare tall
9 493
10 279
Totalt antall oppdrag
4 881
5 065
5 337
Oppdrag Bergen kommune
2 851
2 905
3 036
Oppdrag Hordaland
2 030
2 160
2 301
Unødige automatalarmer
1 055
1 304
110-anrop
1 304
Hordaland: 561
NEGATIV TREND ER STOPPET OPP FOR UNØDIGE AUTOMATALARMER Det er en liten økning i antall nød anrop til 110-sentralen, og totalt antall oppdrag i Bergen og Hordaland for øvrig øker også fra 5 065 i 2016 til 5 337 i 2017. – Til tross for flere kunder i 2017 er den negative utviklingen vedrørende unødige utrykninger til automatalarmer nå stoppet opp: 1 316 i år mot 1 304 i fjor, uttaler leder for 110 Hordaland, Jan Henning Fossedal. For å få ned antall unødige automatalarmer er det gjort en rekke tiltak, blant annet høyere gebyr, direkte kontakt med alarmkunder og generell informasjon. – Det ble satt i verk en ekstra informasjonsoffensiv overfor alarm kundene i forkant av Sykkel-VM, og under arrangementet registrerte vi en markant nedgang i unødige automatalarmer, sier Fossedal.
Storbrann i Sydnesgaten. Foto: Bjørn Næs
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
BRANNER OG ANDRE OPPDRAG HENDELSE/OPPDRAG
2016
2017
Antall bygningsbranner totalt
126
119
Herav antall boligbranner
100
75
16
14
100
126
Andre ulike typer branntilløp
79
80
Antall skorsteinsbranner
12
10
3
11
Antall branner i særskilte brannobjekter
18
31
Antall branner i konteiner/bosspann
46
45
Antall branner i kjøretøy
37
35
Antall branner i båt/skip
4
2
Antall gressbranner
17
10
Antall vannskade-/lenseoppdrag
91
100
169
186
62
83
Oppdrag redningsdykkertjenesten
100
106
Restverdiredning (RVR)
112
150
Herav antall boligbranner knyttet til komfyr Antall branntilløp knyttet til komfyr
Antall branner i tett trehusbebyggelse
Antall trafikkulykker Forurensning (sjø og land)
I 2016 var det 100 boligbranner i Bergen kommune. I 2017 har det kun vært 75, noe som gir en positiv nedgang på 25 %.
2017
s 12
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Skuffende økning i antall branner og branntilløp på komfyr MINDRE VARIASJONER I STATISTIKKEN
Komfyrbrann. Foto: Bergen brannvesen
I fjor var det 100 branntilløp på komfyr, og ved årsslutt 2017 var det registrert hele 126 slike branntilløp. I tillegg kom 14 fullt utviklete boligbranner, som i utgangspunktet startet på komfyren.
D
et er skuffende, sier brannsjef Linde. Vi har lenge satt søkelys på slike hendelser og advart alle målgrupper mot uvettig komfyrbruk. Likevel går tallet opp, så her må folk ta budskapet innover seg, oppfordrer han.
Selv om berusete studenter ofte omtales som synderne, rammer tørrkoking folk i alle aldre – fra ungdommer som flytter hjemmefra for første gang til foreldre i småbarnsfamilier og eldre. Det finnes innretninger som effektivt hindrer slike branner. En komfyrvakt slår komfyren av før temperaturen på kokeplatene blir så høy at situasjonen blir farlig. Mens det er krav om komfyrvakt i alle nybygg og hvis man legger ny kurs til k omfyren, så er det fremdeles svært mange hjem uten komfyrvakt. – Dette burde alle ha, oppfordrer brannsjefen. Og har du familie eller eldre bekjente, som bor alene og som fort kan glemme varme plater på komfyren, så anbefaler vi at du undersøker om det kan installeres komfyrvakt der, oppfordrer, brannsjef Linde.
Fra 2016 til 2017 gikk man fra 18 til 31 branner i særskilte brann objekter. Av disse var rundt en tredje del påsatte branner i eller utenfor barnehager, skoler og idrettshaller – ofte i bosspann og konteinere. Det er vanskelig å si om økningen er reell eller om det for eksempel kan være at rapporteringen fra skolene har økt – og nå favner alt fra små tilløp håndtert av skolenes eget personell til større hendelser. I 2016 ble det nemlig arrangert særskilte tema dager om brannsikkerhet for rektorene for alle de 96 kommunale skolene i Bergen. Tema var hvilken brannrisiko skolene har, hvordan takle potensielle hendelser, samt en klargjøring av anvarsforholdene hos rektor, eier av bygget og brannvesenet. Vi har også i bakhodet at antall branner i særskilte objekter fra 2017 ikke avviker i særlig grad fra tallene før 2016: 28 i 2013, 28 i 2014, 32 i 2015. Brannvesenet vil uansett følge utviklingen av branner og branntilløp i skoler, barnehager og idrettsbygg tett. I 2016 var det kun tre branner i tett trehusbebyggelse mens det i 2017 hadde økt til 11. Når vi ser på statistikken over en lengre periode, ser vi imidlertid at tallene ligger jevnt over høyere enn i de to siste årene: 19 i 2013, 15 i 2014 og 21 i 2015. I alt ser vi derfor en positiv trend for brannstatistikken i disse områdene.
14 12
6
14
4
2016
2
2017
0
9
11
Mandag
8
14
Tirsdag
9
13
Onsdag
8
Torsdag
20
9
11
Mandag
2 0 20
Mandag TID 18 PÅ DØGNET
14
8
14
9
13
9
13
8
10 14
8
17 12
10 14
15 15
6
Tid på døgnet
17 12
15 15
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
2016 Søndag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
2017
4 2 0
3
2 5
3
6
3
3
2
2 2
1
1
3
3
2
2
3
16 20 14 18
9
2
2
3
2
2
5
1 1
5
4
6
4
7 1
8 5 2
3 5
3
7
8
5
6 3
6
21:00 – 22:00 21:00 – 22:00
3
6
1
4
20:00 – 21:00 20:00 – 21:00
3
2
2
4
3 2
18:00 – 19:00 18:00 – 19:00
1
2
1 1
5 3
17:00 – 18:00 17:00 – 18:00
1
2
3
5 2
16:00 – 17:00 16:00 – 17:00
2
3
2
9
5
5 6
15:00 – 16:00 15:00 – 16:00
3
6
3
6 3
14:00 – 15:00 14:00 – 15:00
2
2
1
13:00 – 14:00 13:00 – 14:00
0
3
3 3
1
12:00 – 13:00 12:00 – 13:00
2
6 2
1
11:00 – 12:00 11:00 – 12:00
0 4
3 5
3
10:00 – 11:00 10:00 – 11:00
2 6
5
1
8
3
2
08:00 – 09:00 08:00 – 09:00
4 8
3
2
09:00 – 10:00 09:00 – 10:00
8 12 6 10
8
5
19:00 – 20:00 19:00 – 20:00
10 14
8
5
5
4
4 4 23:00 – 24:00 23:00 – 24:00
8
22:00 – 23:00 22:00 – 23:00
12 16
4
Branner i bolig skjer som oftest i helgene og på ettermiddag- og kveldstid. Ifølge statistikken oppstår boligbrannene hyppigst i oppholdsrommene kjøkken og stue.
Branner skjer det folk oppholder seg. Denne oversikten viser boligbranner (røde sirkler) og branntilløp på komfyr (oransje firkanter), og vi ser at det er flest branner der befolkningen er tettest – i Bergen sentrum og i sentrale deler av bydelene.
6
2
5
2
1 1 12:00 – 13:00
14
0 4
8
02:00 – 03:00
2 6
11
01:00 – 02:00
4 8
9
24:00 – 01:00
14
11:00 – 12:00
8
6 10
10:00 – 11:00
10
09:00 – 10:00
12
8 12
08:00 – 09:00
14
10 14
07:00 – 08:00
16
12 16
06:00 – 07:00
14 18
05:00 – 06:00
18
04:00 – 05:00
20
16 20
03:00 – 04:00
18
07:00 – 08:00 07:00 – 08:00
7
BOLIGBRANNER PER UKEDAG
06:00 – 07:00 06:00 – 07:00
6
Per ukedag
05:00 – 06:00 05:00 – 06:00
7 døgnet å
16
8
04:00 – 05:00 04:00 – 05:00
6
18
10
03:00 – 04:00 03:00 – 04:00
å døgnet
BOLIGBRANNER 2017
02:00 – 03:00 02:00 – 03:00
kedag
20
01:00 – 02:00 01:00 – 02:00
kedag
årsmelding 2017
24:00 – 01:00 24:00 – 01:00
IGANNER 7 IGANNER 7
s 13
BERGEN BRANNVESEN
2017
s 14
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
HENDELSESSTATISTIKK FRA SAMARBEIDSKOMMUNER OG SLOKKEAVTALE FJELL OG SUND (SLOKKEAVTALE VEST) OPPDRAGSTYPE
Oppdrag løst av 110 Automatiske brannalarmer (ABA)
SAMNANGER BRANNVESEN ANTALL
OPPDRAGSTYPE
ANTALL
2
Andre oppdrag
4
22
Brann i bygning
1
Avbrutt utrykning
6
Brann i personbil
1
Unødig kontroll av melding
5
Brann i skorstein
2
Akutt forurensning
1
Dyreoppdrag
1
Ubetydelig forurensning
4
Helseoppdrag
Andre oppdrag
1
Trafikkulykke
Bistand politi
2
Totalt antall oppdrag
Brann i bygning
49 5 63
13
Brann oppblussing
1
Brann i personbil
2
Gress- og krattbrann
1
Brann annet
2
Brannhindrende tiltak
8
Automatiske brannalarmer (ABA)
Berging av verdier
1
Akutt forurensning
Helseoppdrag annet
1
Andre oppdrag
Dyreoppdrag
1
Bistand politi
2
Person i vann
1
Brann i bygning
3
Ulykke/redning annet
1
Brann i personbil
3
Trafikkulykke
8
Brann i skorstein
5
RVR
5
Brannhindrende tiltak
4
Totalt antall oppdrag
88
OSTERØY BRANN-REDNING OPPDRAGSTYPE
Helseoppdrag Naturhendelse Trafikkulykke RVR
ANTALL
25 1 10
11 2 12 2
Øvrige oppdrag
21
Totalt antall oppdrag
93
s 15
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Serverte brent pizza til studentene
Brannmannskapene serverte nattmat til studentene på Kvarteret. Foto: Trine S. Sommerlade
Ved å ta med brent pizza til studiestedene, og også dele ut nattmat på byen, ville brannvesenet minne byens 30 000 studenter om brannfaren ved uvettig komfyrbruk.
K
omfyren er en vanlig brannkilde hos studentene. Under fadderuken i august oppfordret brannvesenet studentene om å være våkne - og ikke minst edru - når de lager mat på komfyren.
– Mange studenter kommer hjem fra byen, setter på en pizza og glemmer den i ovnen. Dette kan i verste fall utvikle seg til en brann. Kjøp deg heller mat på veien hjem, er rådet fra informasjonsleder Trine Sivertsen Sommerlade i Bergen brannvesen.
I Bergen var brannvesenet til stede ved studiestart ved alle de store utdanningsstedene, og delte ut røykvarslerbatterier og informasjonsbrosjyrer. Med på standen var også en godt svidd pizza som skulle minne studentene på de fatale følgene tilbereding av nattmat kunne få. I tillegg til å stå på stand ved ulike studentinstitusjoner holder brannvesenet også foredrag om brannsikkerhet for tusenvis av nye studenter hvert år. Linn Kristin Høisæther og Joakim Bjermeland serverer brent pizza på studentstand. Foto: Silje Marie Hatlestad
DELTE UT NATTMAT Midt i fadderuken delte brannvesenet ut pizzasnurrer til studentene som festet på Det akademiske kvarter. En kveld sto også personell fra Bergen brannvesen sammen med Faddervaktene på Torgallmenningen og delte ut mat. Nattmaten ble godt mottatt. – Alle lovet at det ikke skulle lage mat på komfyren når de kom hjem, sier informasjonsleder Sommerlade.
HALVPARTEN AV BOLIGBRANNER SKYLDES KOMFYRBRUK
Utdeling av nattmat til studentene på Torgallmenningen. Foto: Silje Marie Hatlestad
Én gang i uken i snitt rykker brannvesenet ut til en student bolig som følge av matlaging. Men det er ikke bare studentene som er uoppmerksomme ved komfyrbruk. I 2017 startet 60 prosent av alle branner og branntilløp på komfyren.
2017
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
s 16
Foto: Bergen brannvesen
REDDET SELUNGEN SELVIN Selungen Selvin hadde et stygt kutt i nakken, og trengte hjelp da han ble funnet i fjæren i Arna vågen. Viltnemden tok ham med til dyrlegen, som mente såret kunne gro fint i saltvann. Problemet var at de hadde for lite saltvann til bassenget. Det var da de kom på å kontakte brannvesenet. Hele Arna brannstasjon rykket ut og kjørte brannbilen ned til sjøen. Der ble flere tusen liter saltvann pumpet opp. – Han er utrolig søt. Nå svømmer han rundt og plasker i bassenget sitt. Han er veldig kjælen og alle får klappe den. Vi er ikke helt sikker på om det er jente eller gutt, men vi har gitt ham navnet Selvin, fortalte innsatsleder Kjell Hegdal til Bergens Tidende. Selvin ble kort tid etter sluppet ut i sjøen igjen og har forhåpentligvis blitt gjenforent med familien sin.
Måtte rykke ut til egen stasjon Foto: Bergen brannvesen
Brannmannskapene måtte rykke ut til sin egen arbeidsplass da det smalt i et stort vannrør 23. mars. Årsaken var feil i sprinkleranlegget i tredje etasje. Vannlekkasjen på Bergen hovedbrannstasjon ble oppdaget av 110- sentralen som hørte et stort smell, og mannskapet som trente i gymsalen så vannet renne gjennom taket. Det viktigste var å sikre at 110-sentralen, som tar imot alle nødsamtaler, ikke ble satt ut av drift på grunn av lekkasjen. Mannskapene på vakt gjorde en formidabel innsats med å begrense s kadene. I gymsalen måtte det meste skiftes i både tak og gulv, og det samme gjaldt flere kontorer i 3. etasje.
s 17
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Utvalgte hendelser fra 2017
Dødsbrann i Fana 2. januar. Foto: Bergen brannvesen
02.01.2017 ÉN OMKOM I HUSBRANN I FANA
04.01.2017 HENTET UT FRA BRENNENDE HUS
14.01.2017 BRENTE JULETRE PÅ VERANDAEN
En eldre kvinne ble funnet omkommet etter en kraftig brann i en enebolig i Svarte berget i Fana. Stor varmeutvikling gjorde slokkearbeidet vanskelig. Huset ble total skadet. Brannvesenet hadde 24 brann mannskaper fra tre stasjoner i aksjon.
Brannen på Skjoldhøgda ble meldt like før klokken 16.30. Store mannskaper rykket ut til boligen. Politipatruljen som først kom til stedet hentet ut en bevisstløs mann fra husets hovedetasje. 17.45 meldte brann vesenet at brannen var slokket.
Det ble slått alarm da det ble oppdaget mørk røyk fra en fem etasjers blokk på Damsgård. Årsaken viste seg å være en beboer som kvittet seg med juletreet ved å brenne det i en bålpanne på terrassen.
Skjoldhøgda. Foto: Bergen brannvesen
07.02.2017 DØDSBRANN I HØYBLOKK I LODDEFJORD Melding om brannen i Loddefjordveien kom inn klokken 01.11. Flere beboere i blokken meldte fra om at det var brann i en leilighet og alle nødetatene rykket ut. Det var åpne flammer og kraftig røykut vikling fra en leilighet. En del av de 157 beboerne i blokken ble evakuert til et grendehus i nærheten, mens andre ble oppfordret til å holde seg innendørs med vinduene lukket. Like før klokken 01.30 hadde brannvesenet kontroll på brannen. En 35 år gammel kvinne ble funnet død i leiligheten hvor brannen startet.
2017
BERGEN BRANNVESEN
Brann i kontorbygg: Foto Bergen brannvesen
Brann i lagerbygning. Foto: Bergen brannvesen
19.02.2017 REDDET HUNDEN JENNY
12.03.2017 HUSBRANN I SALHUSVEGEN
Det sto om livet da hunden Jenny falt gjennom isen ved i Nordåsvannet, like ved Kyrkjetangen. Brannvesenet rykket med én gang ut og en av mannskapene måtte krype ut på isen til hunden i vannet. Hunden veide 46 kilo så et tau måtte festes til henne for å dra henne opp. Hunden virket kjempeglad for å bli reddet og var i god form etter hendelsen.
Brannvesenet fikk melding om brann i en tomannsbolig klokken 04.53. Huset som brant ligger på en høyde og det var vanskelig for brannvesenet å komme til. To personer ble sendt til sykehus og beboere i til sammen fem hus ble evakuert. Huset ligger i det tette trehusområdet i Salhus.
26.02.2017 BYGÅRD I SANDVIKEN EVAKUERT Da det tok fyr i en leilighet i Baglergaten en tidlig søndag morgen, ble brannen heldigvis oppdaget av en kvinne som gikk tur med hunden. Kvinnen fikk varslet brannvesenet, som slokket brannen før den fikk spredd seg til hele bygget. Bygningen ligger i et av de tette trehusområdene i Sandviken. Beboerne i bygården måtte evakuere, men ingen kom til skade i brannen.
s 18
årsmelding 2017
13.03.2017 BRANN I TREHUS I SENTRUM Frimerkehuset i Østre Skostredet gikk tapt i brannen natt til 13. mars. De tre leieboerne som bodde i huset kom seg ut og en ble sendt til legevakten med røykskader. Bygget ligger i et tett trehusområde og brannvesenet jobbet intenst for å unngå spredning. Hele området ble røyklagt og flere bygninger ble evakuert på grunn av røyken. Brannvesenet var inne i bygningen for å slokke, men måtte trekkes ut fordi det ble for farlig. Etter fire timer ble brannen meldt slukket.
19.04.2017 MANN PÅGREPET ETTER BRANN I KONTORBYGG Like før klokken 06 på morgenen ble det meldt om brann i et trappebygg i Frydenbø Marinas lokaler på Damsgård, et næringsbygg uten leiligheter. Brannvesenet rykket ut med mannskaper fra tre brannstasjoner. Det var røykdykkere inne i bygningen, uten at de fant noen mennesker. Brannen hadde spredd seg til konstruksjonen i bygget og brannvesenet måtte fjerne fasadeplater for å komme til brannen. Én mann ble pågrepet av politiet med mistanke om å ha påsatt brannen. 27.04.2017 STOR BRANN I LAGERET TIL BRANNSKADEFIRMA Alle nødetatene rykket ut da det brant i en lagerbygning på Spelhaugen i Fyllingsdalen. Store mengder røyk veltet ut fra bygningen og brannen var synlig på lang avstand. Brannvesenet sendte ut store ressurser og jobbet med slukkearbeidet i to timer. Ingen personer kom til skade i brannen. Bygget leies av et firma som blant annet driver med sanering av brannskadde bygninger. 01.05.2017 HUS BRANT NED PÅ OSTERØY Brannen i Hamrenesvegen på Valestrandsfossen startet i en garasje som ligger tett opp til huset. Den spredde seg til eneboligen, som var overtent da brannvesenet kom frem. Det var to personer til stede da det begynte å brenne,
Brann i trehus i Skostredet. Foto: Bergen brannvesen
s 19
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
men ingen av dem ble skadet. Det var ikke fare for spredning til nærliggende boliger. Taket på huset raste ned, og huset var ikke mulig å redde. Brannvesenet gjorde derfor en kontrollert nedbrenning.
Kjøkkenbrann. Foto: Bergen brannvesen
10.05.2017 HELIKOPTER STYRTET I SJØEN Én person fikk livreddende førstehjelp på stedet etter at et helikopter med tre personer styrtet i sjøen utenfor Sandviken. Helikopteret var i ferd med å lande på en yacht da det styrtet. Dykkere fra Bergen brannvesen søkte i området rundt helikopteret, men ingen flere personer ble meldt savnet. 14.05.2017 BRANN I TREHUS PÅ NØSTET En storbrann i Sydnesgaten i den tette trehusbebyggelsen på Nøstet i Bergen førte til at tolv personer måtte evakuere. Ingen ble skadet i brannen. Det var lenge fare for spredning og 30 mannskaper fra fire brannstasjoner i Bergen rykket ut. Også fire mannskaper fra Askøy ble tilkalt. Huset der brannen startet og nabo huset, ble totalskadd i brannen. 12.05.2017 KJØKKENBRANN I FYLLINGSDALEN Alle beboerne kom seg ut da det begynte å brenne på kjøkkenet i et rekkehus i Straumesvingen. Brannvesenet ble varslet klokken 16.57 og fikk slokket brannen Helikopterstyrt i Vågen. Foto: Bergen brannvesen
etter kort tid. Brannen ble først forsøkt slokket med et pulverapparat. 14.05.2017 BRANNTILLØP PÅ KJØKKEN Nødetatene rykket ut etter melding om et branntilløp på et kjøkken i en leilighet i Rådalslien. Brannen ble oppdaget i en tidlig fase og gjorde derfor mindre skader. 18.06.2017 TRE BILER OG EN BOLIG I BRANN PÅ HJELLESTAD En brann spredde seg fra tre biler til en enebolig på Hjellestad. Alle i huset hadde kommet seg ut og i sikkerhet da brann vesenet kom frem til stedet. Brannvesenet fikk raskt slukket brannen.
25.06.2017 TRE GUTTER KOM SEG UT AV BRENNENDE HUS I ÅSANE Tre gutter var alene hjemme da det begynte å brenne i et hus på Skinstø i Åsane. Guttene kom seg ut og fikk varslet brannvesenet. Brannen ble forsøkt slukket med et håndslokkeapparat. Det skal de tre guttene ha fått hjelp til av en annen person som kom til. Dette begrenset brannen noe. De tre barna ble kjørt til legevakten og sjekket for røykskader. 22.07.2017 14 PERSONER REDDET UT AV HUS I BRANN I STADIONVEIEN Natt til 22. juli brant det i Stadionveien på Laksevåg. Brannen oppstod i kjelleren og på grunn av åpne eller manglende d ører til trapperommet spredte røyken seg raskt til trapperommet og loftet. Ingen av de 14 beboerne kunne evakuere ned trappen, og de som ikke hoppet ut vinduer måtte hentes ved hjelp av stiger. Ingen kom alvorlig til skade i brannen. 15.09.2017 BRANNUTRYKNING TIL UBEBODD HUS Forbipasserende meldte om brann i et ubebodd hus i Kalfarveien. Det ble søkt etter personer i huset, men ingen ble funnet. Brannvesenet måtte åpne gulvet for å finne arnestedet til brannen.
2017
årsmelding 2017
rekke med fare for spredning til to andre leiligheter. Alle de tre leilighetene ble evakuert og ingen ble skadet. 07.10.2017 KOMFYRBRANN I SANDVIKEN
01.10.2017 HISTORISK TREBÅT BRANT
s 20
BERGEN BRANNVESEN
To personer ble hentet ut etter en komfyrbrann i Helleveien i Ytre Sandviken. Brannvesenet hadde utfordringer med å komme frem til brannstedet grunnet vanskelig fremkommelighet i de trange gatene. Ingen ble alvorlig skadet i brannen.
På ettermiddagen 1. oktober kom det inn meldinger om brann i en større trebåt som lå til kai i Lisstraumen på Askøy. Brannrøyken var synlig over et stort område. I tillegg til de lokale brannmannskapene på Askøy, ble det sendt brannbåt både fra Bergen og Øygarden, da det ikke var vei frem til stedet. Da mannskapene kom til stedet ble de fraktet ut av en nabo som stilte med sin private båt. Den store trebåten var i full fyr. Brannen hadde også spredd seg til en annen båt, men denne fikk brannmannskapene raskt kontroll på. Det var ingen personer i båtene.
14.10.2017 KRAFTIG RØYKUTVIKLING I REKKEHUS Sent lørdag kveld ble det meldt om kraftig røykutvikling fra et rekkehus med åtte boenheter i Furudalen ved Nattlands fjellet. Det var mye svart røyk som veltet ut av huset, men røykdykkerne fikk raskt kontroll på flammene. En person ble kjørt til Haukeland sykehus for å ha pustet inn røyk. Leiligheten som brant var ikke beboelig etterpå. 17.10.2017 MYSTISK HENDELSE PÅ SLETTEN SENTER Sletten senter ble 17. oktober evakuert etter mistanke om mulig gasslekkasje. 19 personer ble akutt syke og flere reagerte med hoste og svie i øynene. Brannmannskapene målte etter spesifikke gasser, men fant ingenting. Årsaken er fremdeles ukjent. 13.11.2017 KJØKKENBRANN PÅ EIDSVÅG
Helleveien. Foto: Bergen brannvesen
Brannvesen og politi rykket ut til Eidsvåg hvor det ble meldt om brann på et kjøkken i en enebolig. Brannen startet i forbindelse med matlaging. Det var tre personer hjemme da det begynte å brenne, og disse slukket det meste av brannen selv med et pulverapparat. Det var mye røyk i boligen da nødetatene kom frem. Ingen av de som var hjemme hadde behov for legetilsyn.
06.10.2017 PIZZABRANN I ÅSANE To personer ble sendt til legevakten for kontroll etter en brann i en bolig i Helleveien. Tilsammen var det fire personer i huset. Brannen viste seg å komme fra en pizza. Det var mye røyk i huset, men brannen ble raskt slokket. 06.10.2017 ELDREBOLIG I FANA I FULL FYR Store styrker fra brannvesenet rykket ut til en eldrebolig i Høgseteveien i Fana. Det ble meldt om full fyr i en leilighet i
Boligbrann i Fana. Foto: Bergen brannvesen
s 21
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
19.12.2017 VÅKNET AV AT JULEPYNTEN STOD I BRANN I 04-tiden ble brannvesenet varslet om brann i en enebolig på Eikåsneset. Huseier ringte selv inn og sa at huset var fullt av røyk. Han og konen fikk beskjed om å gå ut. Røykdykkerne gikk inn og så at det var fyr i et bord og noe julepynt på bordet. I stedet for å slukke brannen, tok røykdykkerne like godt med seg bordet ut av huset, mens det fortsatt brant. Dette for å slippe vannsøl og ytterligere skade på huset. Ekteparet hadde fått i seg litt røyk og ble sendt til legevakten for sjekk, mens huset ble luftet ut.
Åpen dag
Slik ser en brent pizza ut. Foto: Trine S. Sommerlade
Publikumsarrangementet Åpen brannstasjon avslutter den nasjonale brannvernuka hvert år. 30. september var cirka 7 000 mennesker innom fem av våre seks brann stasjoner i Bergen. Brannstasjonen Tysse i Samnanger kommune hadde rundt 150 besøkende, mens Osterøy brannstasjon hadde rundt 300 besøkende. Boligbrann i Mathopen. Foto: Bergen brannvesen
25.12.2017 FAMILIE REDDET AV HUND På morgenen første juledag ble huseier i en enebolig i Mathopen vekket av hunden sin. Grunnen til bjeffingen var at boden utenfor huset stod i brann. De tre som oppholdt seg i huset kom seg ut og fikk varslet brannvesenet. Huset fikk store brannskader, men vil kunne bygges opp igjen.
Barna prøver IR-kamera. Foto: Silje Marie Hatlestad
Foto: Silje Marie Hatlestad
På åpen brannstasjon er det mange ulike aktiviteter, spesielt rettet mot barn og familier. For eksempel kan barna spyle på blink med brannslange, slokke brann i kar og teste sine brannkunnskaper i kunnskapsløypen. Og de lærer mer om hvordan man skal unngå komfyrbrann.
2017
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Operative tenester i Samnanger og Osterøy kommunar
B
efalsopplæringa for fire mannskap i Samnanger og fem på Osterøy vart avslutta i april 2017. I Samnanger har to personar vore på grunnkurs brannkonstabel, medan på Osterøy har fire personar tatt dette kurset. Osterøy har kjøpt nytt klipputstyr til bruk ved trafikkulykker. Dei har også inngått kontrakt om kjøp av ny brannbil.
Ulike øvelser i Samnanger. Foto: Samnanger brannvesen
Øvelse nedbrenningshus på Osterøy. Foto Osterøy brann- redning
Alle mannskapane i Samnanger og nesten alle på Osterøy har vore på PLIVO-øving. Mannskapane i både Samnanger og på Osterøy har gjennomført varm røykdykker øving i nedbrenningshus i lokalområdet.
s 22
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Øvelse bilbrann i Samnanger. Foto: Samnanger brannvesen
s 23
Dronefoto: Bergen brannvesen
RASET PÅ VOTLO
E
n tidlig morgen 7. desember skjedde det uventete. Et ras var gått i et boligområde, og ett hus rammet. Alarmen gikk umiddelbart til nødetatene, som rykket ut til en uoversiktlig situasjon.
Søkearbeidet i rasområdet var krevende, men samarbeidet mellom nødetatene var godt. Til sammen 13 brannmannskaper fra Osterøy brann- redning deltok i redningsarbeidet.
Raset var cirka 25 meter langt og syv Den første telefonen ringte hos poli- meter bredt. Det var massene bak det tiet kl. 06.25. Like etter, kl 06.29, ble rammete bolighuset som løsnet. 18 brannmannskapene i Arna og på Osterøy boliger ble evakuert, og 35 personer ble varslet. Kl. 06.31 var mannskapene fra ivaretatt på evakueringssenteret på Haus Arna på vei mot Votlo. Osterøy brann og skole. Den savnete kvinnen ble funnet og redning rykket umiddelbart ut, og flere tatt ut. Hun døde senere av skadene. av mannskapene kjørte direkte til stedet. De kom frem kl. 06.40. Før alle nødetater – Dette var en spesiell hendelse. Det var kom på plass var allerede privatpersoner i mange involvert i situasjonen og i arbeiområdet i gang med å hjelpe i søket e tter det med de evakuerte. Slike hendelser en kvinne som var savnet. Kl. 06.41 var gir inntrykk, fortalte brannkonstabel i mannskapene fra Osterøy brann og red- Osterøy brann-redning Andreas Tveiten ning, som hadde hjemmevakt, klar i brann- til Bygdanytt. bilene og kjørte mot Votlo.
2017
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
s 24
Øvelser og opplæring
Foto: Bergen brannvesen
s 25
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Bergen brannvesen er inne i en periode med omfattende omskifting på personell. Derfor er det svært viktig med ferdighetsøvelser og erfaringsoverføring fra erfarne konstabler til nyansatte.
F
or å sikre at alle får den samme forståelsen og kompetansen gjennomfører Bergen brannvesen samøvelser, der flere øvelseselementer blir inkludert. Hovedtemaet for øvelsene varierer. I 2017 gjennomførte samtlige mannskaper tre slike øvelser. PLIVO står for «pågående livstruende vold» og er en felles prosedyre for hvordan helse, brann og politi skal opptre og samvirke i farlige situasjoner, både med og uten politi til stede. I 2017 ble PLIVO gjennomført i mars. I mai begynte 16 nye aspiranter. De startet med fire ukers introduksjonsprogram før de ble utplassert i brigadene, der de fortsatte sin videre internopplæring. SAMØVELSER MED ANDRE BRANNVESEN OG AKTØRER I 2017 ble det gjennomført fire stor-skala tunneløvelser sammen med Askøybrann og redning, Statens vegvesen og Vei
trafikksentralen. Disse foregikk i Stonga fjelltunellen. Hensikten var å øve på samhandling med andre brannvesen og aktører, øve på taktisk bruk av brannventilasjon, få erfaringer med hvordan Veitrafikksentralen jobber under en hendelse, samt øve på bruk av nødnett. Den årlige tunnelfagsamlingen i sam arbeid med Statens vegvesen ble arrangert i 2017 med rundt 70 deltakere. Tema for samlingen var anleggstunneler, ny teknologi og forskning, samt erfaringer fra tidligere tunnelbranner. RITS Kjemikalie fra Oslo brann- og redningsetat og Bergen brannvesen haddesamøvelse med sine to RITS-lag. RITS Kjemikalie finnes kun i Oslo og Bergen og disse etatene kan derfor bli kalt ut ved hendelser over hele landet. Bergen brannvesen og Askøy brann og redning hadde tungredningsøvelse hvor scenariet var en trafikkulykke mellom buss og personbil. Personell fra Askøy
Foto: Bergen brannvesen
Foto: Bergen brannvesen
Tunneløvelse. Foto: Bergen brannvesen
øvde på livreddende innsats mens tung redningsgruppen fra Åsane brannstasjon foretok frigjøring og løfting av bussen. I 2017 hadde CBRNE-gruppen (Chemical, Biological, Radioactive, Nuclear and Explosive) ved Laksevåg brannstasjon industrivernøvelse sammen med Tine Meierier. Scenarioet var en større ammo niakklekkasje.
2017
s 26
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Med IRkamera til Island I starten av februar var Rune Fjellberg og Erik Andresen fra Bergen brannvesen på Island der de holdt kurs i bruk av IR-kamera ved røykdykking.
kjøpte kamera under kursuken. Det var derfor viktig å holde kurset på et nivå som traff alle. Etter kurset tok deltakerne med seg kunnskapen til sine respektive brannvesen for videre opplæring. EN ENORM GJESTFRIHET – Vi hadde en fantastisk fin og lærerik uke på Island. Jeg vil berømme islendingene og spesielt de ansatte i Brunavarnir Arnessyslu for en utrolig gjestfrihet. Det er ikke vanskelig å være instruktør når forholdene legges så bra til rette, sier Fjellberg. Islandske brannvesen har brukt IR-kamera i flere år, men ikke på samme effektive måte som blant annet Stockholm og Bergen brannvesen har. Brannsjefen i Selfoss Petur Petursson sier til tidsskriftet Brannmannen at kurset var en suksess.
– Kursets deltagere var meget fornøyde med både teoretisk og praktisk undervisning og instruktørene var både flinke tillegg til røykdykking, fikk deltakerne tes- og erfarne. tet kamera opp mot flere bruksområder, som kjemikalier, søk i terreng, bilulykker Han sier at kurset og det videre arbeidet og måling av temperatur på objekter som forhåpentligvis vil føre til mer effektivt reflekterer. Forkunnskapene om varme- arbeid på skadested og økt sikkerhet for kamera var varierende blant deltakerne. både islandske brannmenn, innbyggere Noen hadde hatt kamera i mange år, andre og besøkende.
Foto tatt med IR-kamera. Foto: Bergen brannvesen
E
t IR-kamera, eller varmekamera, er et godt hjelpemiddel ved røykdykking, men det har også mange andre bruks områder. På kurset lærte deltakerne hvordan bildene skal tolkes riktig, hvordan gjøre bruken trygg og effektiv og hvilke risikoer som finnes ved bruk av kameraet under røykdykking.
– Bruk av IR-kamera gjør oss tryggere, mer effektive og raske sier kursinstruktør Rune Fjellberg. TRE DAGER MED IR-KAMERA Initiativtaker til kurset på Island var vara brannsjefen i Selfoss, Haukur Grønli, som tidligere var brannkonstabel i Bergen brannvesen. Selfoss brannvesen (Bruna varnir Arnessyslu) var vert for kurset og inviterte brannmenn fra alle distriktene på Island. Interessen var stor og hele 24 brannmenn meldte seg på. Kurset besto av én dag med teori og to dager med praktisk bruk av IR-kamera. I
Erik Andresen og Rune F jellberg hadde IR-kamera-kurs på Island. Foto: Bergen brannvesen
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
s 27
Deltok i Europas største oljevernøvelse I september deltok RITS Kjemikalie-mannskaper fra Bergen brannvesen og Oslo brann- og redningsetat i den største oljevernøvelsen i Europa, SCOPE2017 (Skagerrak Chemical Oilspill Pollution Excercise), i Langesund.
Foto: Kystverket
O
ljevernøvelsen ble ledet av Kystverket i Norge, men involverte også svenske, danske og tyske oljevernmyndigheter. Øvelsen varte i tre dager og over 20 skip, to fly, helikopter, droner og rundt 500 mennesker var engasjert. Det var også observatører fra 70 land. Øvelsesscenariet var en kollisjon mellom et gasskip og en kjemikalietanker like ved Langesund. Det resulterte i et stort oljeutslipp på 1000 kubikk, men også gasslekkasje med flytende ammoniakk. Det tenkte utslippet under øvelsen var mer omfattende enn noe Norge tidligere har måttet håndtere, og assistanse fra naboland var påkrevd. Fra Bergen brannvesen deltok fagansvarlig RITS Øystein Tviberg som leder av Bergen brannvesens mannskaper, fag
ansvarlig drone Sindre Wiers med dronefilming av øvelsen og øvrige RITS-mannskaper, som under øvelsen ble firt ned til innsats på den havarerte båten.
RITS-lagene fra Oslo og Bergen som var med på Øvelse SCOPE2017. Foto: Bergen brannvesen
2017
s 28
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Ekstern kursvirksomhet
Utrykningslederkurs
Bergen brannvesen tilbyr kurs i grunnleggende brannvern, grunn leggende førstehjelp, utrykningskjøring, industrivern grunnkurs og ett fem dagers røykdykkerkurs. Brannvesenet tilbyr også evakuerings øvelser for borettslag og sameier. Et av de største kursene i kursporteføljen til Bergen brannvesen er Helseprosjektet», som gjennomføres for pleie-, helse- og omsorgs« personell i Bergen kommune. Deltakerne går gjennom en nettbasert teoridel, mens den praktiske delen med slokkeøvelser, livreddende førstehjelp og rømning blir utført hos brannvesenet. Grunnkurset for brannkonstabel deltid som begynte i 2016, ble avsluttet i mars 2017. Dette kurset var i regi av Norges brannskole og ble hovedsakelig gjennomført på Voss. Ett nytt slikt kurs ble i 2017 startet opp i Bergen. Treningsfasilitetene til brannvesenet har i 2017 blitt leid ut til røyk dykkere i cruisenæringen.
BRANNVERN I SKOLEN
Foto: Bergen brannvesen
For første gang har utryknings lederkurset til Norges brann skole blitt holdt utenfor skolen i Tjeldsund – hos Bergen brann vesen. Kurset som erstatter tidligere BER 2, har fått gode tilbakemeldinger både fra deltakerne i og fra brannskolen. i har et stort behov for nye utrykningsledere ettersom store kull nå går av med pensjon. Det er ikke kapasitet til å ta unna alle disse i Tjeldsund, sier seksjonsleder for fag og kompetanse Tommy Kristoffersen.
–V Slokkeøvelse. Foto: Thor Brødreskift
Nesten 3 000 skolebarn i Bergen fikk brannundervisning i 2017. Opplæringen har en teoretisk del og en del med praktiske slokkeøvelser. Alle elevene får utdelt en sjekkliste med oppgave å sjekke brannsikkerheten hjemme. Etter kurset får elevene sitt eget brannvernsertifikat som forteller litt om hva de har lært.
7-TRINNSMODELLEN Kurset består av table top-øvelser og praktiske øvelser med ulike senario og nivå. Deltakerne lærer å bruke en syvtrinns-ledelsesmetodikk som brukes både under små og store hendelser. Metodikken består blant annet av
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
s 29
Foto: Bergen brannvesen
å kommunisere en felles situasjons forståelse, holde oversikt over risiko bildet, gjøre taktiske vurderinger og delegere oppgaver.
het på syv uker. Alle kandidatene besto kurset og det var høyt karaktersnitt blant deltakerne. ET GRUNDIG OPPLEGG
og Bergen har jobbet nøye og grundig med opplegget, sier han. Alle læringspunkter, alle momenter og progresjon i øvelsene var beskrevet fra Norges brannskole på forhånd, noe som var avgjørende for å få til et bra kurs, mener Åker.
– Det har vært en svært bratt lærings – Jeg er imponert over de flinke veilederkurve på dette kurset, og det har gitt ne på kurset, og også over logistikken og oss et nytt verktøy som gir trygghet og planleggingen, sier Gjesdal. ro ute på skadestedet, sier en av kurs deltakerne, Leif-Erik Gjesdal. Ole Åker er Norges brannskoles ansvarli- – Bergen var pilot for dette kurset og det ge representant og sensor for kurset. er stor sannsynlighet for at andre store I Bergen brannvesen var det 30 kurs brannvesen i Norge nå vil holde kurset deltakere fordelt i to puljer med en varig- – Dette er et krevende kurs å gjennomføre, etter samme opplegg, avslutter Åker.
Foto: Bergen brannvesen
2017
s 30
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Brannforebyggende aktiviteter FOREBYGGENDE AKTIVITETER – PRIVATE BOLIGER FEIING OG TILSYN
2015
2016
2017
Utførte feiinger
19 872
16 684
20 289
Avvik ved feiing
586
368
300
21 239
15 355
12 995
Tilsyn i boliger uten fyringsanlegg
1 382
1 438
828
Avvik ved tilsyn
2 549
3 082
2 773
2015
2016
2017
Skorstein
886
1 047
945
Ildsted
393
311
189
Melding om installasjon av ildsted
316
248
292
Røykvarslere/alarm
363
874
616
Slokkemateriell/sprinkleranlegg
818
921
807
Rømningsveier
353
329
224
3 315
3 998
3 073
Utførte tilsyn i boliger med fyringsanlegg
TYPE FUNN VED AVVIK
Totalt
I 2017 var hele 20 289 feiinger utført etter plan. Det var både planlagt og utført færre tilsyn i private boliger enn foregående år. Dette fordi ressursene var satt av til utarbeiding, opplæring og implementering av ny feie- og tilsynsordning, oppstart av feiing og tilsyn med fritidsboliger i Arna bydel, samt bidrag inn i brannvesenets håndtering av sykkel-VM. I tillegg ble det leid ut arbeidskraft til Osterøy kommune i tre måneder på slutten av året.
DET Å ÅPNE «STENGTE DØRER» TAR FREMDELES TID Det krever fortsatt ressurser å komme til når eier enten ikke er til stede eller ikke åpner døren når Bergen brann- vesen kommer på varslet tilsyn. Etter mye oppfølging på hver enkelt adresse har treffprosenten vært økende fra 73 prosent i 2015 til 84 prosent i 2016. I 2017 opplevde vi en liten nedgang og endte med en treffprosent på 82. AVVIK PÅ SAMME NIVÅ SOM TIDLIGERE Prosentvis avvik i forhold til utførte tilsyn ligger på anslagsvis samme nivå: 20 prosent i 2016 og 21 prosent i 2017. Dette gjenspeiles videre når vi bryter ned avvikene i ulike kategorier. Forholdsmessig ser vi likevel en liten økning i avvik ved melding om installasjon av ildsted, det vil si at brannvesenet under tilsyn oppdager ildsteder som ikke er meldt inn.
s 31
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
SÆRSKILT BRANNRISIKO – AKTIVITETER SÆRSKILTE TILSYN
2015
2016
2017
1 039
691
590
0
14
42
164
161
200
Store arrangementer
56
88
119
Kontroll av nye slokkevannuttak
96
114
63
-
78
98
Tilsyn i særskilte brannobjekter** Tilsyn/tilsynsaksjon farlig stoff Tilsyn fyrverkeri
Uanmeldte tilsyn på serveringsteder/ utesteder Antall avvik eiertilsyn: 162. Antall avvik brukertilsyn: 43
AVVIK VED EIERTILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Avvik rettet mot eier av virksomheter er i hovedsak feil og manglende kontroller på sikkerhetsinstallasjoner, som for eksempel brannalarmanlegg, slokke utstyr og nødlyssystem. Det er også noen avvik knyttet til eiers systematiske sikkerhetsarbeid, rutiner for å rette opp og forbygge mangler ved bygningsdeler og installasjoner og utstyr. Laveste andel av avvik er knyttet til eieres krav til dokumentasjon av eget brannsikkerhetsarbeid. ANTALL AVVIK BRUKERTILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Avvik rettet mot bruker handler om brudd på systematisk sikkerhetsarbeid (interkontrollforskriften). Generelt går dette ut på risikovurdering, kartlegging, avdekke kritiske områder og avviks behandling for å avdekke og rett opp forebyggende mangler. Det ble registrert noen avvik på dårlig framkommelighet i rømningsveier.
VERKTØY FOR SYSTEMATISK RISIKOBASERT BRANN FOREBYGGENDE ARBEID I henhold til forskrift om brannforebygging skal brannvesenet utføre systematisk r isikobasert brannforebyggende arbeid. Det er i Bergen brannvesen utarbeidet et verktøy for kartlegging og prioritering av særskilte objekter. Kartleggingen skal gi grunnlag for å fastsette satsningsområder og prioritere forebyggende aktiviteter, både tilsyn og andre tiltak, som gir størst effekt, både mot enkeltobjekter og objektsgrupper. Det var planlagt og utført færre ordinære tilsyn med særskilte brannobjekter i 2017 sammenlignet med årene før. Dette fordi det ble prioritert mer målrettede risikoreduserende tiltak og virkemidler rettet mot særskilte brannobjekter og risikoutsatte grupper. Andre tiltak har vært brannforebyggende informasjon og opplæring rettet mot skoler, barne hager og asylsøkere, samt samarbeid med helse- og omsorgssektoren og andre etater i kommunen som jobber tett opp mot risikoutsatte grupper.
OMFATTENDE KONTROLLER MED FARLIG STOFF OG FYRVERKERI I forbindelse med tilsynsaksjonen for farlig stoff i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble det gjennomført 42 tilsyn, mot 14 året før. Som følge av sykkel-VM ble tilsyns aksjonen gjennomført tidligere på året enn DSB hadde lagt opp til. Bergen brannvesen forlenget i tillegg aksjonen, som da ble større i omfang. Tilsyns aksjonen medførte at syv virksomheter avsluttet oppbevaring og bruk av gass inne i serveringssted, overnattingssted og i forsamlingslokaler. Det ble foretatt 77 innmeldinger av farlig stoff til DSB i forbindelse med brannvesenets tilsynsaksjon i 2017. Antall fyrverkerikontroller har økt. Hoved årsaken til denne økningen er at det var mer personell avsatt til kontrollen og at samtlige utsalgssteder ble kontrollert av brannvesenet. Det var i tillegg registrert flere utsalgssteder i 2017 enn året før. Brannvesenet satset i 2017 på å gå aktivt ut og gi tydeligere informasjon til de som har ansvar for større arrangementer. Som følge av dette har arrangører vært flinkere til å sende inn meldinger om arrangement til brannvesenet, og antall meldinger har økt. INNKJØPSPROSESS PÅ BRANNDETEKSJONSKAMERA Som en oppfølging av brannsikrings planen for tett trehusbebyggelse, ble det i 2017 gjennomført en anskaffelsesprosess på branndeteksjonskamera for området Bryggen. Leveransen er ventet i løpet av våren 2018.
2017
s 32
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
I tillegg har Bergen brannvesen søkt og fått innvilget støtte fra Gjensidigestiftelsens satsing Det store brannløftet. Det er bevilget 1,8 millioner kroner til Prosjekt brannsikkerhet for innvandrere, som er et samarbeid med etat for inkludering. Brannvesenet har blant annet etablert rutiner for samarbeid med hjemme sykepleien. I tillegg er 1,3 millioner kroner bevilget fra Brannløftet til brannteknisk utstyr og hjelpemidler rettet mot hjemmeboende risikogrupper. Dette prosjektet er i samarbeid med etat for helsetjenester og etat for boligforvaltning.
Bergen brannvesen og Det lokale eltilsyn/BKK stod sammen på stand på Røykvarslerdagen. Foto: Silje Marie Hatlestad
MANGE BEKYMRET FOR MANGLENDE RØYKVARSLERE OG RØMNINGSVEIER I løpet av fjoråret kom det inn 145 bekymringsmeldinger til brannvesenet. Flesteparten av bekymringsmeldingene gjaldt private boliger, og da mest røykvarsler og rømningsforhold. Det var en økning i antall innkomne meldinger etter studiestart. I tillegg går bekymringsmeldinger for eksempel ut på forsøpling i bakgårder, ulovlig innredning av loft og kjellere, mangler ved elektriske anlegg og par kerte biler som hindrer brannvesenet i å komme frem. Bekymringsmeldinger meldes inn via et e-skjema på brannvesenets nettsider. Forhold som krever oppfølging samme dag meldes på telefonnummer 53 03 02 90. Behov for akutthjelp (ved brann og andre ulykker) meldes på telefonnummer 110. STATISTIKK OG EVALUERINGSARBEID Fra januar 2017 fikk dedikert personell på brannforebyggende avdeling ansvar for godkjenning av alle brannrapporter i innrapporterings- og statistikksystemet BRIS. Dette ble innført for å øke kvalite-
ten på brannrapporteringen, slik at BRIS i enda større grad kan legges til grunn for et mer målrettet brannforebyggende arbeid. Denne ordningen sikrer også at enkelthendelser tidlig blir fanget opp, slik at eventuelle tiltak kan vurderes. Tall og statistikk fra BRIS brukes også aktivt overfor media. Brannforebyggende avdeling følger også opp store og spesielle branner, og gjorde i 2017 større evalueringer av brannene i Stadionveien, Svartefjorden, Loddefjordvegen og Sydnesgaten. Målet med dette arbeidet er å lære av konkrete hendelser og erfaringer. STØTTE TIL BRANN FOREBYGGENDE PROSJEKTER FOR UTSATTE GRUPPER
UTSTRAKT KARTLEGGING OG INFORMASJONSARBEID Brannvesenet har gitt informasjon og veiledning om nytt lovverk og brannrisiko for fylkeskommunale skoler, kommunale barnehager, private barnehager og kirkebygg. Brannforebyggende informasjon er også gitt til 150 driftspersoner i Etat for bygg og eiendom, som forvalter omkring 400 bygg i Bergen kommune. Brannvernopplæringen hos 150 ansatte i alle sykehjem i kommunen er også kartlagt. Det er i tillegg gjort et større kartleggingsarbeid av plassering av bosskonteinere og oppbevaring av brennbart materiell i nærheten barnehager. Branner knyttet til barnehager starter nemlig ofte i bosspann og kontainere, som står like utenfor og inntil vegg. Små, private barnehager har mottatt besøk og brannforebyggende informasjon.
Oppfølging av særlig utsatte grupper har vært et høyt prioritert område i året som gikk.
I sommermånedene foretok brannvesenet brannforebyggende runder med informasjon og oppfølging overfor båteiere på Vågen og til butikkene på Bryggen.
Brannvesenet har satset på undervisning i brannforebygging for flyktninger, og har to faste innslag på læreplanen gjennom det toårige introduksjonsprogrammet. Det er i 2017 registrert 240 personer som har deltatt på brannforebyggende undervisning på Nygård skole.
I forbindelse med Sykkel-VM 2017 brukte brannforebyggende avdeling personell ressurser i samarbeidsgrupper, samtidig som det ble utført brannforebyggende tiltak før og under arrangementet som informasjon, møter, befaringer i sentrum dag, kveld og natt.
s 33
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
50 millioner kroner ekstra til vrakpantordning Bystyret i Bergen bevilget i 2017 en ekstra pott på hele 50 millioner kroner til utskifting av ikke-rentbrennende ildsteder. Nå oppfordres innbyggerne i Bergen til å benytte seg av denne muligheten – for fra 2021 blir det også forbud mot bruk av slike ildsteder.
B
ergen kommune gir 5 000 kroner i refusjon til alle som bytter fra et ikke-rentbrennende til et rentbrennende ildsted. Ikke-rentbrennende ildsteder er åpne peiser, oljefyrte ildsteder og vedog koksovner installert før 1998. Det er Bergen brannvesen som administrerer denne vrakpantordningen.
FORBUD MOT BRUK AV FORURENSENDE OG BRANNFARLIGE OVNER
av ikke-rentbrennende ildsteder gi økt brannsikkerhet. 8 av 10 skorsteinbranner skjer ved bruk av ikke-rentbrennende ildsteder.
Sammen med ny feie- og tilsynsordning 22. november, vedtok Bystyret et forbud mot bruk av ikke-rentbrennende ildsteder fra og med 2021. Bakgrun- – Vi registrerer at det er et tverrpolitisk nen for forbudet er nye helseanbefalin- ønske om et forbud mot forurensende ger for svevestøv, og det er forankret i ovner, og vi ser at det er bred støtte for forurensningsforskriften § 7-4. I tillegg det. Det er viktig når vi ønsker å innføre til å gi mindre forurensing, vil utskifting et såpass omfattende tiltak, fastslår byråd for klima, kultur og næring Julie Andersland. Det jeg har vært opptatt av, Feiersvenn Yngve Eriksen er at vi gir folk tid og anledning til å bytte demonstrerer forskjellen mellom ut ovnene sine før et forbud settes i verk. gamle ikke-rentbrennende og nye rentbrennende ildsteder. Dette kan panteordningen bidra til, fortFoto: Trine S. Sommerlade setter hun. DISSE ILDSTEDENE BLIR FORBUDT Å BRUKE • åpne peiser • ved- og koksovner installert før 1998 MILJØVENNLIGE ALTERNATIVER • rentbrennende vedovn • rentbrennende innsats som monteres i åpen peis • varmepumpe • fjernvarme • solcellepanel UNNTAK FRA FORBUDET
Antikvariske myndigheter har fastslått at ovner før 1940 er bevaringsverdige. Dersom ildstedet ikke er i forskrifts messig stand, må det imidlertid være frakoblet eller plombert og sikret mot bruk. Ildsteder i hytter på byfjellene får unntak fra forbudet.
2017
s 34
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
BRANNFØREBYGGJANDE AKTIVITETAR SAMARBEIDSKOMMUNAR
FØREBYGGJANDE AKTIVITETAR PRIVATE BOLIGER
SÆRSKILT BRANNRISIKO
SAMNANGER KOMMUNE
SAMNANGER KOMMUNE
Talet på utførte feiingar i 2017 ligg vesentleg lågare enn året før. Det er fordi alle røykløp er risikokartlagt og behovet for feiing er vurdert i kvart enkelt tilfelle. Nokre røykløp får hyppigare feiing, mens ei rekke røykløp ikkje treng så ofte feiing.
I 2017 fekk 30 elevar på 6. trinn ved Samnanger barneskule brannvernopplæring. Informasjonkampan jen «Bry deg før det brenn» vart gjennomført med hjelp frå tilsette på servicesenteret ved kommunehuset iS amnanger. Det vart også arrangert open dag på brannstasjonen i slutten av september. Under førjuls kampanjen Aksjon boligbrann fekk Samnangerheimen informasjonsbesøk frå brannvesenet. Her fekk heimebuande eldre ei påminning om brannvern og dei fekk også med seg røykvarslarbatteri heim.
FEIING OG TILSYN
2016
2017
Utførte feiingar
665
313
Avvik ved feiing
7
2
Antall røykløp i bruk
1074
1652
Antall eldstader
1396
1984
272
250
Særskilte brannobjekt
92
126
Fyrverkeri
Utførte tilsyn i bustader med fyringsanlegg Avvik ved tilsyn
Type funn ved totalt 128 avvik: Skorstein: 42, Eldstad: 11, Melding om installasjon av eldstad: 13, Røykvarslarar/alarm: 15, Slokkemateriell/sprinkleranlegg: 45, Rømningsvegar: 2
Skilnaden i talet på utførte feiinger frå 2016 og 2017 har si årsak i redusert kapasitet på personellsida. 2016
2017
909
242
Antall røykløp i bruk
2 825
2824
Antall eldstader
3777
3933
Utførte tilsyn i bustader med fyringsanlegg
114
255
Avvik ved feiing og tilsyn
119
93
Utførte feiingar
Type funn ved totalt 93 avvik: Skorstein: 37, Eldstad: 5, Melding om installasjon av eldstad: 33, Røykvarslarar/alarm: 11, Slokkemateriell/sprinkleranlegg: 1, Rømningsvegar: 6
2016
2017
44
22
1
1
OSTERØY KOMMUNE
OSTERØY KOMMUNE
FEIING OG TILSYN
TILSYN
Tilsette på helseinstitusjonar i Osterøy kommune fekk i 2017 informasjon og opplæring i brann- og førstehjelp. Den årlege brannvernopplæringa for 5. og 6. trinn vart gjennomført for rundt 120 elevar ved barneskulane i kommunen. Open dag på brannstasjonen vart arrangert i slutten av september. Aksjon boligbrann vart gjennomført med hjelp frå heimetenesta i kommunen, som distribuerte informasjon og røykvarslarbatteri til aktuelle brukarar. Det vart også lagt ut informasjonsskriv og batteri hjå NAV Osterøy. Arbeidet med brannsikring av Havråtunet er starta, og vil videreførast i 2018. Brannvesenet var også involvert i arbeidet med kommunal ROS for Osterøy kommune. TILSYN
Særskilte brannobjekt Fyrverkeri
2016
2017
51
21
4
3
s 35
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Brannsikkerhet i boligblokker Det brannførebyggjande arbeidet på Osterøy og i Samnanger har i stor grad vore retta mot helse institusjonar og skular.
Etter den dramatiske brannen i høyblokken Grenfell Tower i London i juni 2017 satte Bergen brannvesen et ekstra søkelys på brannsikkerhet i boligblokker.
D Branningeniør Ragnhild Ø. Mortensen på fyrverkerikontroll i Samnanger. Foto: Ove Steffensen
Tal på tilsyn i særskilde brannobjekt i begge kommunane er lågare for 2017 enn 2016. Årsaka er at det i 2016 også blei gjennomført tilsyn retta mot eigar i dei ulike objekta. Brannvesenet såg på rutinar knytta til kontroll og vedlikehald av trygg leiksinnretningane. I 2017 har det vore størst fokus r etta mot brukar og verksemder. Tema under tilsyna har hovudsakleg vore opplæring og evakuering/brannøving, samt risikovurdering. Alle utsals stadar for fyrverkeri i Samnanger og Osterøy kommune blei kontrollert under fyrverkeriaksjonen 2017. Talet på utsalsstadar er endra på Osterøy frå fire til tre i 2017.
totalt 80 styremedlemmer, flere møter i borettslagene, hadde sak i Vestbos medlemsblad og samarbeid om julekampanjen Aksjon boligbrann. Samarbeidet mellom Bergen brannvesen og Vestbo skal evalueres tidlig i 2018, og eventuelt videre utvikles og utvides til flere boliglag. AKSJON BOLIGBRANN
ette er en kategori bygninger 50 prosent av boligbrannene i Bergen i hvor brannvesenet i de fleste 2017 var i boligblokker. Det samme var tilfeller ikke har lovhjemmel tilfellet året før. Under den nasjonale førtil å gå på tilsyn. Leilighetene julskampanjen Aksjon boligbrann 5., 6. og har ofte ikke ildsteder og blokkene er ikke 7. desember samarbeidet brannvesenet definert som særskilte brannobjekter. derfor med Vestbo om brannsikkerhet Bergen brannvesen har derfor inngått hos beboere i boligblokker. Brannvesenet samarbeid med borettslagenes/samei- besøkte ulike borettslag i hele Bergen, enes forretningsførere, i første omgang hadde enkle brannsjekker hos beboerne, Vestbo. holdt foredrag i felleslokaler og hadde trekning av komfyrvakt. Samarbeidet har i hovedsak handlet om ulike informasjonstiltak rettet mot både Lokal statistikk fra desember 2016 og styrer og beboere. I løpet av året deltok 2017 viser at bruk av stearinlys var en av brannvesenet på Vestbos årlige konferan- de største brannårsakene i julemåneden. se på Solstrand, holdt to informasjons Året sett under ett, er komfyren den hypmøter på hovedbrannstasjonen med pigste årsaken til branner og branntilløp.
Seksjonsleder Ove Steffensen sjekker slokkeapparatet hjemme hos beboerne i Fyllingsdalen borettslag. Foto: Silje Marie Hatlestad
2017
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Ny feie- og tilsynsordning vedtatt Bystyret vedtok i 2017 ny feie- og tilsynsordning for Bergen kommune, som ble gjeldende fra 1. januar 2018. Den nye ordningen innebærer blant annet at brannrisikoen for ildsted og skorstein bestemmer hvor ofte brannvesenet kommer på tilsyn.
R
evisjonen av feie- og tilsynsordningen er et resultat av brannordningen i Bergen kommune av 2015 og forskrift om brannforebygging av 17. desember 2015. Forskriften stiller andre krav til gjennomføring av feiing og tilsyn enn tidligere. Målet er å «styrke det brannforebyggende arbeidet gjennom risikobaserte, tidsriktige og samfunnseffektive feie- og tilsynstjenester». BETALER FOR DET DU FÅR
Til nå har alle som har ildsted og skorstein betalt samme pris for feie- og tilsynstjenestene, og brannvesenet har utført feiing og tilsyn minimum hvert fjerde år. Brannvesenet ønsker å bruke ressursene der risikoen for brann er størst. Har ildstedet og skorsteinen økt risiko for brann, vil brannvesenet komme oftere for å feie skorsteinen og føre tilsyn med fyringsanlegget - og man må betale en høyere pris. Er det kartlagt en lav brannrisiko på fyringsanlegget, behøver ikke brannvesenet å komme så ofte på besøk og prisen blir tilsvarende lavere.
DETTE BESTEMMER BRANN RISIKOEN I FYRINGSANLEGGET Brannrisikoen er basert på statistikk over skorsteinsbranner i perioden 20102015. Den viser at stålskorstein gir den laveste risikoen for brann, element skorstein middels risiko og teglskorstein høyest risiko. Når det gjelder ildsted, er et rentbrennende ildsted med flytende eller gassformig brensel det tryggeste. Fast brensel i rentbrennende ildsted gir middels risiko for skorsteinsbrann, og fast brensel i ikke rentbrennende ildsted gir den høyeste risikoen. Det er altså høyest risiko for skorsteinsbrann dersom du fyrer i et ildsted som ikke er rentbrennende og har en teglsteinskorstein. TYPE BOLIG HAR OGSÅ BETYDNING Hvor ofte brannvesenet kommer på tilsyn er i tillegg avhengig av hvilken bolig du bor i og hvilken bebyggelse det er rundt
s 36
s 37
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
boligen. Som eksempel er eneboliger, tomannsboliger og rekkehus blant de med lavere risiko. Fritidsboliger og boligblokker er kategorisert med middels risiko, mens 1890-gårder, kommunale boliger, bofelleskap og omsorgsboliger er blant de med høyere risiko. Tett bebyggelse, og særlig tett trehusbebyggelse, gir høyere risiko enn spredt bebyggelse. BOMTURER VIL KOSTE
For mange passer det ikke å være hjemme og vente på feieren på dagtid. Derfor vil brannvesenet tilby å komme på ettermiddag og kveld for de som ønsker det. For å dekke inn merkostnadene brannvesenet får ved å utføre arbeid på ettermiddag- og kveldstid foreslås det at det betales et tilleggsgebyr.
Brannvesenet opplever ofte utfordringer med bomturer og stengte dører ved feiing eller tilsyn. Det er viktig for brannsikkerheten at feiing og tilsyn gjennomføres som planlagt. Er det varslet at vi kommer og ingen er hjemme og det ikke er meldt fra om dette, bruker brannvesenet ressurser på rene bomturer. Oppdragene må også planlegges og utføres på nytt. I disse tilfellene foreslår brannvesenet at eier blir belastet med et tilleggsgebyr.
VI HAR HØRT PÅ INNBYGGERNE
VARSLING OM FEIING OG TILSYN PÅ SMS ELLER E-POST
31 prosent ønsker at tjenesten blir utført på kveldstid, mens færre er villige til å betale ekstra for det. Brukerne gir i undersøkelsen klare meldinger om at de vil bli varslet på e-post og SMS. I snitt ønsker de fleste to ukers varsel på e-post, og påminnelse på SMS en til to dager før. Over 80 prosent vil ha tilgang til opplysningene på Min side.
Tidligere har eier fått brev med varsel om feiing eller tilsyn i posten. Nå vil man få en SMS og/eller en e-post i god tid i forveien. Det vil også komme en påminnelse på SMS én til to dager i forkant. Brannvesenet vil gjøre opplys ninger knyttet til bolig og fyringsanlegg tilgjengelig digitalt på Min side.
Foto: Håvard Holme
VI KOMMER OGSÅ PÅ ETTERMIDDAG- OG KVELDSTID
Endringsforslagene i ny feie- og tilsynsordning kommer fra innbyggerne i Bergen. I april 2016 gjennomførte brannvesenet en stor brukerundersøkelse. Her ble bergensernes syn på varsling og gjennomføring av feiing og tilsyn i private boliger kartlagt. Rundt 35 000 boligeiere fikk invitasjon til å delta i undersøkelsen og 6650 svarte - en svarandel på 20 prosent.
2017
s 38
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Flere natt kontroller skal øke sikkerheten på utestedene I løpet av 2017 ble det holdt 98 uanmeldte tilsyn mot hotell og restaurant næringen. Arbeidet er et samarbeid mellom brann vesenet, politi og kontor for skjenkesaker hvor hovedfokus er at det skal være trygt å oppholde seg i Bergen sentrum. For brannvesenet er fokus at tekniske sikkerhetsinnretninger og nødutganger fungerer til enhver tid slik at tidlig varsling og effektiv evakuering vil redusere konsekvensene ved en eventuell brann. I 28 prosent av nattkontrollene ble det avdekket avvik. Det ble registrert flest avvik på rømningsveiers funksjon og fremkommelighet og på manglende rutiner i det daglige sikkerhetsarbeidet. Som eksempel nevnes manglende kontrollrutiner for rømningsveier og alarmanlegg. Opplæring av personell på utestedene er en viktig og brannvesenet holder derfor deler av kurset «Ansvarlig vertskap» sammen med Bergen kommune og politiet. I 2017 ble det avholdt åtte slike kurs, som retter seg mot nyansatte i bransjen. Det er 70 plasser på hvert kurs og det er i dag venteliste for å få delta på kursene.
110 Hordaland Prosjekt ny Vest 110-region startet opp i oktober 2017 med mål om å utarbeide beslutningsgrunnlag for valg av organisering, dimensjonering og tekniske løsninger for ny 110-sentral for fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane.
I
løpet av høsten 2017 kom utredningsarbeidet for «virtuelt samarbeid» mellom sentralene godt i gang. Det ble arrangert informasjonsmøter for de ansatte både i Florø og Bergen. Arbeidsgruppene i prosjektet har gjennom året arbeidet med utredning innenfor feltene «krav og føringer og tekniske løsninger». Arbeidet er spesielt krevende for tekniske løsninger. Selv om sentralene jobber innenfor de samme rammene er det store forskjeller når det gjelder tjenesteleveranser som ytes til kommunene, og dette gir også noen
utfordringer. Utredningsrapporten skal ferdigstilles i juni 2018. Målsetning er at dette vil gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å kunne ta en avgjørelse innen utgangen av året på om prosjektet lar seg gjennomføre. 1 450 RADIOTERMINALER BLE OMPROGRAMMERT Endringen til Vest politidistrikt førte til at 110-sentralene i Hordaland og Sogn og Fjordane måtte omprogrammere alle radioterminaler i løpet av fjoråret. 110 Hordaland har organisert og gjennom-
s 39
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
TETT SAMARBEID MED DELTAKERKOMMUNENE 110-sentralen har et tett og godt samarbeid med kommunene som sokner til 110 Hordaland. 110-sentralen er delaktig i en rekke ulike øvelser, og arrangerte også fagsamling for alle deltakerkommunene i Norheimsund. Slike samlinger ivaretar den nødvendige kompetansen, og gir også mulighet til å informere om 110-sentralens målsetninger og aktiviteter.
Foto: Håvard Holme
ført en omfattende omprogrammering av samtlige 1 450 terminaler, som er knyttet til sentralen. AUTOMATISK BRANNALARMMOTTAK 110 Hordaland har i 2017 oppgradert mottaket for automatiske brannalarmer til Transfire 8 Enterprise. 110-sentralen har inngått avtale med Locus Public Safety om levering av nytt alarmmottak, som gir sentralen bedre muligheter til å gi støtte for operative mannskaper. Systemet ivaretar hele prosessen fra kunderegistrering, alarmmottak og utsendelse av informasjon til utrykningsmannskap, til rapportering og fakturering. Implementering av det nye alarmmottaket startet i desember 2017, og blir etter en prøveperiode satt i full drift.
110 Hordaland samarbeider tett med de andre nødetatene. Det er faste møter mellom politiet og AMK hver sjette uke, hvor det utveksles erfaringer og tas opp aktuelle utfordringer. Målet med disse møtene er blant annet å sikre en felles situasjonsforståelse slik at ressursene kan samordnes bedre under hendelser. Det gjennomføres også samøvelser mellom nødsentralene, for eksempel den ukentlige trippelvarsling-øvelsen og PLIVO-øvelser. En annen tett samarbeidspartner er Veitrafikksentralen, særlig ved trafikkulykker og hendelser i tunneler. KOMPETANSEUTVIKLING 110-sentralen i Hordaland skal være en fagsentral, og operatørene skal ha en brannfaglig bakgrunn. På den måten kan de være en god støtte og ressurs for operative brannmannskaper. Sentralen er inne i en periode med stor utskifting av personell. Tre nye operatører er under utdannelse, og DSBs krav til opplæring er førende. For å ivareta fagsentral-prinsippet er det innarbeidet gode planer for internopplæring. Operatørene gjennomgår en omfattende internopplæring, som avsluttes med en test før de settes i
Foto: Bergen brannvesen
arbeid i sentralen. Operatørene gjennomfører også ukentlige øvelser innenfor en rekke fagfelt. SYKKEL-VM 110 Hordaland har i 2017 bidratt i planleggingen av sykkel VM på flere plan, blant annet i Samvirkesenteret som Bergen kommune etablerte i forbindelse med arrangementet. I samarbeid med de andre avdelingene i Bergen brannvesen var også 110-sentralen sterkt involvert i Sykkel-VM. Sentralen økte bemanningen under arrangementet og en rekke tiltak ble iverksatt overfor de automatiske brannalarmkundene for å unngå unødige utrykninger. Sentralen deltok også i brannvesenets stabsarbeid under arrangementet.
2017
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Slik var sykkel-VM for brannvesenet
16. til 24. september gikk et av verdens største idretts arrangement i Bergen av stabelen da sykkel-VM inntok byen. Flere hundre tusen tilskuere og sykkeltraseer som sperret store deler av byen og de vanlige utrykningsveiene, utgjorde utfordringer som måtte løses for brannvesenet. Grundig planlegging var avgjørende. Feiermestrene Per Skarsvåg og Trine Johannessen passet på brannsikkerheten på Bryggen. Foto: Silje Marie Hatlestad
Skansen brannstasjon gjenåpnet under Sykkel-VM. Foto: SIlje Marie Hatlestad
S
ykkel-VM ble arrangert i Bergen kommune og omegnskommunene Sotra, Øygarden og Askøy. De fleste ledere og ansatte i Bergen brannvesen, inkludert 110 Hordaland, var involvert på ulike måter under arrangementet. EGEN BRANNORDNING FOR SYKKEL-VM For å sikre at Bergen kommune hadde en tilfredsstillende brann- og redningsberedskap under sykkel-VM 2017, laget Bergen brannvesen en særskilt brann ordning som gjaldt under hele arrangementet. Den særskilte brannordningen bygget på tre viktige grunnsteiner: 1. den generelle brannordningen for Bergen, 2. tema-ROS for arbeidsgruppe brann- og redning i forbindelse med sykkel-VM 2017, samt 3. Bergen brannvesens erfaring fra større arrangementer og komplekse hendelser. I planleggingen deltok brannvesenet i flere arbeidsgrupper med blant annet
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
representanter fra seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap og byggesakskontoret i kommunen, Mattilsynet, renovasjon, helse, politiet og Norsk bobil- og caravanklubb. Både i forkant og under arrangementet var brannvesenet på utallige befaringer og tilsyn på objekter. – De som møtte oss hadde stor forståelse for de kravene som ble stilt til brannsikker heten – enten de var utleiere, restauranter eller hadde andre roller i arrangementet. Under selve arrangementet var personell fra brannvesenet til stede og godt synlige i bybildet, forteller overingeniør Ragnhild Ø, Mortensen. Mortensen var sentral i planleggingen av det brannforebyggende arbeidet til brannvesenet under Sykkel-VM. PLANLA ALT I CIM CIM ble brukt som planleggingsverktøy og oppgaver, frister og ansvarsforhold ble lagt inn som en tidslinje. Her lå også en overordnet beredskapsplan med utrykningsprosedyrer, bemanningsplan og ressursplassering. Det ble satt ELS-stab, som fungerte under de ni dagene VM foregikk, og det var etablert et samarbeid med samvirkesenteret som koordinerte sikkerheten for Bergen kommune totalt sett. I tillegg var det daglige beredskapsplaner hvor mannskapene kunne se hva som skulle skje, hvor ressursene skulle plasseres, ansvarsforhold og hvilke opp-
gaver den enkelte skulle utføre. Mannskapene oppdaterte seg i forkant på den kompetansen man så det ville bli behov for under VM. Sykkel-VM innebar at mange veier ble stengt og fremkommeligheten for brannvesenet sterkt redusert. 19 km av traseen ble sperret med franske gjerder, og tre av de syv brannstasjonene i byen ble stengt inne noen av dagene, samtidig som det var store folkemengder i sentrum. Siden arrangementet dermed berørte alle de tette trehusområdene i byen, ble fire fremskutte enheter plassert strategisk ut i Bergen sentrum for å kunne komme raskt fram uten å krysse sykkeltraseene. Gamle Skansen brannstasjon, som ble endelig lagt ned i 1969, ble gjenåpnet for anledningen – og det tok ikke lang tid før den fikk sitt første oppdrag. Vaktstyrken ble økt fra 37 til 50 mann under hele arrangementet og i 110-sentralen ble bemanningen økt fra tre til fem på hvert vaktlag. OMFATTENDE SAMARBEID GAV GODE ERFARINGER
Kummene på Fløyen ble også inspisert. Foto: Bergen brannvesen
Sjøbrand hjalp med å sette Elias på sjøen til Sykkel-VM. Foto: Bergen brannvesen
Den gang seksjonsleder på operativ avdeling, Kjell-Ove Christophersen, (nå konstituert varabrannsjef) jobbet med planlegging av beredskapen i løpet av året før Sykkel-VM.
Med store ressurser fra alle nødetate- – Planleggingen var omfattende og involne, samt fra andre beredskapsressurser, verte mange i og utenfor brannvesenet. satte brannvesenet opp reserveløsninger Arbeidet var ressurskrevende, men og opprettholdt VHF-sambandet i tilfelle også nyttig for store fremtidige arrangekapasiteten i nødnett skulle svikte. Alle menter – og det gav mange synergieffekkjøretøy og funksjoner hadde VHF-sam- ter både internt og eksternt, forteller band. Christophersen.
Få nødtelefoner under Sykkel-VM. Foto: Trine S. Sommerlade
2017
s 42
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Bergen hovedbrannstasjon
10 år
18. juni 2007 ble den nye hovedbrannstasjonen på Nygårdstangen offisielt åpnet. 10-årsjubileet ble feiret fredag 16. juni med lunsj, taler fra byrådsleder Harald Schjelderup og kommunaldirektør Robert Rastad, samt underholdning fra Bergen kulturskole. i er fortsatt svært godt fornøyd med hovedbrannstasjonen og er stolt over at kommunen valgte å bygge et slikt signalbygg, uttalte brannsjef Johnny Breivik under jubileumsfeiringen.
–V
ET FLOTT SIGNALBYGG Det var nettopp denne betingelsen bystyret stilte ved endelig vedtak om bygging av ny hovedbrannstasjon – at det skulle være et signalbygg med et urbant uttrykk i både byggestil, form og materialvalg. Arkitektfirmaet Stein Halvorsen AS gikk av med seieren
og tegnet det karakteristiske buede bygget i tilnærmet vedlikeholdsfrie materialer som betong, kobber, glass og sibirsk lerk. «Hus i huset» var tittelen på konseptet fra arkitekt Stein Halvorsen. Byggets buede rygg skal bidra til å dempe støy fra trafikkmaskinen bak brannstasjonen. Bygget åpner seg mot de fine omgivelsene i sørøst; Fløyen, Ulriken og Store Lungegårdsvann. Publikum slipper ikke inn på selve plassen til brannstasjonen, men har innsyn til plassen fra gangvei og gjennom glassfasadene.
VIKTIG RESSURS OG KOMPETANSESENTER Tårnet er det viktigste symbolet, som identifiserer at bygget er en brannstasjon. I tidligere tider var branntårnet utkikkstårn og ble benyttet til slangetørk. Tårnets hovedfunksjon nå er øvingsrom for røykdykkerne med gassvarme på 250 °C. Videre benyttes det til redningsøvelse med stiger og snorkelbiler, samt at klat rerne benytter tårnet for øvelse. Selve bygget hadde en kostnad på 163 millioner kroner. De samlede kostnadene for bygget med opparbeidelse av tomt, infrastruktur, arkitekt, prosjektering, bygging, parkområder og innredning var om lag 275 millioner kroner. Den nye hovedbrannstasjonen er blitt svært viktig for videre utvikling av brann- og redningstjenesten, og målet er å være et ressurs- og kompetansesenter både lokalt og regionalt innen sikkerhet, brann og redning.
Byrådsleder Harald Schjelderup var med og feiret Hovedbrannstasjonens 10-årsjubileum. Foto: Trine S. Sommerlade
s 43
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Grunnsteinen ble lagt 17. oktober 2005 og bygget ble høytidelig åpnet 18. juni 2007 av ordfører Hermann Friele, byråd Lisbeth Iversen og brannsjef Helge Eidsnes. Foto: Jan Ove Brakstad/Bergen brannvesen
2017
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Mandag 28. august ble verneverdige Sandviken brannstasjon gjenåpnet etter en fullstendig rehabilitering. Byrådsleder Harald Schjelderup foretok den offisielle åpningen.
S
entralt plassert i et av Bergens mest brannfarlige og ufremkommelige strøk, omringet av trehus i bratte og smale gater, har verneverdige Sandviken brannstasjon vært i kontinuerlig drift siden den ble åpnet for snart 115 år siden. Sandviken brannstasjon ble oppført i 1903 og gjennomgikk en modernisering og ombygging i 1930. Senere har brannstasjonen vært ombygget og endret innvendig flere ganger, men bygget har aldri vært gjenstand for en så omfattende renovering som nå. OMFATTENDE REHABILITERING I 2015 startet arbeidet med å rehabilitere Sandviken brannstasjon. Bygget har i mange år hatt behov for en omfattende renovering, da byggets alder, verneverdi og utforming i stor grad har begrenset aktiviteten på brannstasjonen. Sandviken brannstasjon er nå totalrenovert. Tak, rør og elektrisk anlegg er skiftet ut, i tillegg til større arbeider med gulv og vegger. Byrådsleder Harald Schjelderup gjenåpnet Sandviken brannstasjon ved å klippe over en brannslange – her sammen med brannsjef Johnny Breivik og brannmester Frank Kristiansen. Foto: Trine S. Sommerlade
Historiske Sandviken brannstasjon gjenåpnet
s 44
s 45
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
REDNINGSDYKKER TJENESTEN Redningsdykker Frank Sunde. Foto: Bjarte Nygard
Brannmester Frank Kristiansen viser kommunaldirektør Robert Rastad, byrådsleder Harald Schjelderup bildene fra Rocknes-ulykken som henger i oppgangen på Sandviken brannstasjon. Foto: Trine S. Sommerlade
Sandviken brannstasjon består av brannmesterbolig og stasjonsbygg med blant annet dykkerverksted, garasje for brannbilene undervisningsrom og innkvarteringog treningsfasiliteter for mannskapene. I dag har 24 mannskaper sin arbeidsplass ved Sandviken brannstasjon. Stasjonen er døgnbemannet med seks personer. Her er nå de maritime brann- og beredskapstjenestene samlet; med både røykdykkere, redningsdykkere og personell tilknyttet brann- og redningsbåten Sjøbrand.
Erverdige Sandviken brannstasjon har fått et moderne interiør. Foto tapet av Rocknes-ulykken pryder én av veggene i oppholdsrommet. Foto: Trine S. Sommerlade
Det er til enhver tid mellom 20 og 25 dykkere tilknyttet redningsdykkertjenesten ved Sandviken brannstasjon – med minimum tre dykkere på vakt. Redningsdykkertjenesten ble etablert i Bergen brannvesen i 1991 og har de siste årene hatt cirka 100 oppdrag i året. Dekningsområdet for redningsdykkertjenesten er fra Stad i nord, oljeplattformene i vest og til Haugesund i sør. Dykkernes utrykningsbåt er brann- og redningsbåten Sjøbrand. Tjenesten har vært sterkt involvert i flere store ulykker som Hatvik, Rocknes og Turøy-ulykken.
BRANN- OG REDNINGSBÅTEN SJØBRAND Brann- og redningsbåten Sjøbrand skal ha base i Sandviken. Den utgjør en viktig del av den totale brann- og redningsberedskapen i Bergen havn og de nære kystområdene i Bergen kommune. Båten kan håndtere oppdrag hele året og under alle værforhold. Den brukes både til redning og brannslokking, samt bistand ved akutt forurensing. Utforming av dekk og tilkomst til og fra sjø er enkel og trygg for dykkerne under redningsoppdrag.
2017
s 46
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Små og store som skal være i nærheten av fyrverkeri oppfordres til å bruke vernebriller. De fleste fyrverkeriutsalg deler ut beskyttelses briller gratis eller selger dem for en billig penge. Foto: Andrew Buller
En tryggere nyttårsfeiring De siste ti årene har det vært stadig færre branner i forbindelse med nyttårsfeiringen. Forbudet mot raketter med styrepinne, innstramming på tidsrom og hvor man kan bruke fyrverkeri, samt et godt forebyggende samarbeid med andre etater kan være noe av forklaringen.
B
ruk av fyrverkeri er bare tillatt på nyttårsaften mellom klokken 18.00 og 02.00. Forutsetningen er at fyrverkeri, uansett klasse, ikke skal avbrennes dersom det kan oppstå fare for brann eller personskade. I Norge har det siden 2008 vært forbudt å skyte opp raketter med styrepinne.
FORBUDT I TETT TREHUSBEBYGGELSE
vi kommer over folk som misbruker fyrverkeri, kan det ventes saftige bøter, sa Bengt Angeltvedt i politiet til Bergens Tidende i forbindelse med årets nytt årsfeiring. TILSYN MED FYRVERKERIUTSALG Det er kun butikker og utsalg med til latelse fra brannvesenet som har lov til å selge fyrverkeri. Brannvesenet fører hvert år tilsyn med alle utsalgstedene i Bergen, Samnanger og på Osterøy.
For å redusere brannfaren, ble det i 2016 innført totalforbud mot fyrverkeri i og nær- – Vi kontrollere at utsalgsstedene følger heten av den tette trehusbebyggelsen. de lover og forskrifter som gjelder for salg av fyrverkeri, sier branningeniør i Bergen – Konsekvensen av en brann der vil være brannvesen, Trond Landaas. mye større enn i områder der byggene SAMLER INN BOSSKONTEINERE er mer spredt, sier brannsjef Leif Linde. I Bergen kommune er det også et generelt forbud mot fyrverkeri på offentlig sted. Politiet sier at de ser alvorlig på brudd på fyrverkerilovene. – Vi kommer til å håndheve dette. Hvis
Bosspann og konteinere er hyppige antenningskilder, og hvert år før nyttårsaften samler renovasjonsselskapet BIR inn mange av sine papirkonteinere for å forhindre branner i disse. I 2017 ble det samlet inn over 40 konteinere. Dette gjør at det nå er mange færre konteiner
branner enn før, da det var vanlig med mellom 10-14 slike branner i dagene rundt nyttår. ØYESKADER KAN UNNGÅS MED VERNEBRILLER Selv om brannsikkerheten har blitt bedre, og antall øyeskader går ned under nyttårsfeiringen ,er det fortsatt en del som får øyeskader. Alle som skal bruke eller være i nærheten av fyrverkeri oppfordres til å bruke vernebriller. De fleste fyrverkeri utsalg deler ut beskyttelsesbriller gratis eller selger dem for en billig penge. Under årets feiring ble ni nordmenn behandlet for øyeskader på Haukeland Universitetssykehus, tre av dem med alvorlige skader hvorav én måtte fjerne øyet. En av de ni skadde er fra Hordaland. Overlege Nils Bull ved øyeavdelingen opplyser at ingen av de skadde brukte vernebriller da ulykkene skjedde, og at den ene av de tre som fikk alvorlig øye skade var tilskuer. De ni skadde fordeler seg på fem gutter og fire menn.
s 47
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Foto: Trine S. Sommerlade
Fortsatt utfordringer med fremkommelighet Holdningskampanjen «Hjelp oss frem» startet i 2009, men er fortsatt like aktuell. Målet med arbeidet er å sikre bedre fremkommelighet i Bergens trange gater.
F
Under befaringene kan brannvesenet Fortsatt er fremkommelighet for branntildele gule eller røde kort til biler som vesenet en stor utfordring mange steder hindrer eller sperrer fremkommelighe- i byen. Dette gjelder ikke bare for byens ten. Dersom brannbilen blir helt sperret tette trehusbebyggelse. tilkalles bymiljøetaten eller politiet, og bil eieren tildeles bot. Noen ganger er også – Alle bydelene i Bergen har gater hvor parkeringsvakter fra bymiljøetaten med fremkommeligheten er et problem, sier på befaringene og de kan da skrive ut bot Milde. på stedet. POPULÆR FACEBOOKFILM BEKYMRING FRA PUBLIKUM I november 2017 ble det laget en ny
remkommelighetsarbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom Bymiljøetaten, BIR og Bergen Brannvesenet får mange henvendelser brannvesen. Hovedbudskapet fra publikum med bekymring over biler er at brannbiler, bossbiler og brøytebiler som sperrer for fremkommeligheten. trenger 3 meter veibredde for å komme frem. – Vi sjekker alle henvendelsene vi får. UKENTLIGE BEFARINGER Noen ganger er bilen Mannskapene i Bergen brannvesen fore- allerede borte, andre tar ukentlige befaringer for å sjekke frem- ganger er bekymrinkommeligheten i alle bydelene i Bergen. gen høyst aktuell og Mange gater er for smale til at større kjø- saken blir tatt videre retøy kan passere parkerte biler. Under til bymiljøetaten, eller befaringene blir problematiske områder politiet dersom det og trange gater prioritert. Dette arbeidet er i helgen, sier Knut var spesielt relevant i 2017 på grunn av Conrad Milde, brigaSykkel-VM. Totalt ble det brukt 5 150 deleder og ansvarlig timer på fremkommelighetsarbeidet i for fremkommelighet 2017. i Bergen brannvesen.
fremkommelighetsfilm som skulle minne folk på viktigheten av å tenke seg om før man parkerer. Denne ble delt på brannvesenets Facebookside og fikk svært stor rekkevidde. Brannvesenet har også lagt ut flere bilder fra reelle feilparkeringer i sosiale media. Disse har ved flere anledninger blitt plukket opp og publisert i pressen. Det er tydelig at dette er et budskap som engasjerer folk og som mange er opptatt av – særlig hos de som bor i Bergens trange gater.
Foto: Bergen brannvesen
2017
s 48
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
HR, HMS & kvalitet KOMPETANSE Det er særlig viktig at ansatte i en etat som Bergen brannvesen til enhver tid er oppdatert innen eget fag- og arbeidsområde. Det er derfor planlagt og gjennomført kompetansehevende aktiviteter basert på overordnete handlingsplaner for året 2017. Dermed sikrer vi både vedlikehold og utvikling av den enkelte ansattes kompetanse, samtidig som etatens helhetlige kompetanse øker. PERSONELL Både operativ avdeling og 110-sentralen er inne i et generasjonsskifte. I 2017 gikk
14 operative ansatte av med pensjon. Én ansatt sluttet for å gå over i annen stilling. Gjennom de nærmeste årene vil enda flere gå av med pensjon. Året 2017 har derfor vært preget av flere omfattende rekrutteringsprosesser. Tilstrømmingen av kandidater som ønsker å gå inn i brannkonstabelyrket er stor. I november ble det lyst ut etter 14 nye aspiranter. Av 453 søkere var 23 kvinner. Rekrutteringsprosessen med fysiske og psykiske tester og intervjuer strakk seg over årsskiftet. De nye aspirantene tiltrer etter nærmere avtale i løpet av 2018.
I 110-sentralen gikk én vaktkommandør av med pensjon i 2017 og det ble ansatt tre nye alarmsentraloperatører. Det har vært utfordrende å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Det er derfor startet et arbeid som skal vurdere eksisterende og nye rekrutteringstiltak. Ved brannforebyggende avdeling gikk 2017 én feiersvenn av med pensjon og én tiltrådte ny stilling i operativ avdeling. Samtidig ble to tidligere lærlinger ansatt som feiersvenn etter gjennomført læretid. Det ble også ansatt én overingeniør og to branningeniører i avdelingen. STAB- OG VIRKSOMHETSSTYRING
DRONE-PILOTER FIKK RPAS-SERTIFIKAT Seks ansatte i Bergen brannvesen har tatt RPAS-sertifikat (Remotely piloted aircraft system) i RO2-kategorien innen brann og redning. Nå er de drone piloter og oppfyller alle kriterier i henhold til luftfartstilsynets regelverk. Fra venstre: Sindre Wiers (fagansvarlig), Magne Skår, Lars Gärtner, Stig-Ove Johannessen, Erik Hansen, Jan Åge Davanger.
Johnny Breivik hadde sin siste dag som brannsjef 27. september. Han sluttet for å tiltre stillingen som havne direktør. Varabrannsjef Leif Linde ble etter en kort konstitusjonsperiode ansatt som etatens nye brannsjef fra 11. desember. Høsten 2017 ble det gjennomført organisatoriske endringer i staben. Én stilling som spesialrådgiver ble etablert, og det ble gjennomført endringer knyttet til oppgavefordeling, ansvar og myndighet. NÆRVÆR
Foto: Trine S. Sommerlade
Bergen brannvesen er en IA-virksomhet. Dette forplikter både ledelse og ansatte i arbeidet med å redusere sykefraværet. Nærværet i 2017 var 94,2 prosent. Tilsvarende tall for 2016 var 94,3 prosent. Status og resultater i sykefraværsarbeidet er på agendaen i alle ledermøter. Det jobbes aktivt for å etablere tidlig kontakt med god og forutsigbar oppfølging i hvert sykefraværstilfelle.
s 49
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Den årlige medarbeiderundersøkelsen i regi av HR konsern ble ikke avholdt i 2017. Bakgrunnen for dette er innføring av en ny type undersøkelse. Denne avholdes første gang i 2018. ETIKK, VERDIER OG LIKESTILLING Etisk standard er satt på dagsorden i like sammenhenger. Ny ansatte intro u duseres for kommunens etiske retnings linjer og verdier når de begynner i jobben. Mellomlederne i etaten har stor påvirkningskraft når det gjelder utvikling av kultur og formidling av verdier. Økonomiske misligheter, korrupsjon, etikk og varsling var derfor hovedtema for den årlige dagssamlingen for mellom ledere og nøkkelpersonell 21. november. Brannvesenet har utført et vesentlig forebyggende arbeid innen antikorrupsjon siste år. Det er utarbeidet og innført en egen innkjøpsstrategi med handlingsplan som regulerer innkjøp over og under 100 000 kroner. Strategien innebærer et fullmaktsystem, som inkluderer beløps grenser hvor ansvaret mellom ulike typer innkjøp er tydeliggjort. Fullmakter er i stor grad knyttet til økonomi- og budsjettansvar. Selve innkjøpsfunksjonene har ikke egne fullmakter, men må forankre avgjørelser og vedtak der de hører hjemme. Eksempelvis gjelder dette endringer eller tillegg etter kontraktsignering, som skal godkjennes av leder.
Foto: Trine S. Sommerlade
BESTÅTT MESTERBREV I FEIERFAGET Seks ansatte i Bergen brannvesen besto eksamen og fikk tildelt mesterbrev. Fra venstre: Erik Blindheim, Alexander Nesse, Trine Johannessen, Marianne Blomholm, Frank Øyvind Grønhaug og Erlend Fikse.
til å søke på ledige stillinger som brannkonstabel-/aspirant. I rekrutteringsprosesser har brannvesenet lagt stor vekt på god og sporbar saksbehandling og dokumentasjon. Det er fokus på likestilling og mangfold i alle rekrutteringsprosesser. Samtidig følges kvalifikasjonsprinsippet strengt for å sikre at det til enhver tid er den best kvalifiserte søkeren som tilbys ansettelse.
Mulige risikoområder knyttet til korrupsjon når det gjelder myndighetsutøvelse er kartlagt. I kjølvannet av dette er det iverksatt flere nye prosedyrer på saksbehandlingsfeltet. I tillegg er flere eksisterende prosedyrer styrket.
Rekruttering av kvinner i 2017: 1 ingeniør i forebyggende avdeling 1 førstekonsulent i stab 1 brannkonstabel (begynner i 2018) 1 sekretær
Kvalifikasjonsprinsippet legges til grunn i alle rekrutteringssaker. Det er likevel gjort enkelte grep for å få flere kvinner
Etaten har gjennom året hatt to kandidater fra prosjektet «Ortnli arbeid» som er et samarbeidsprosjekt mellom NAV og
Bergen kommune. Etter seks måneder med arbeidspraksis hos Bergen brannvesen har disse fått relevant og verdifull arbeidserfaring. LEDER- OG ORGANISASJONSUTVIKLING Lederkurset som startet i 2016 ble vsluttet våren 2017. Gjennom kurset a har 25 nåværende og kommende ledere fått et praktisk og erfaringsbasert kurs som skal styrke den enkelte i lederrollen. Kurset består av forelesninger innenfor tema som lover og avtaleverk, HMS og kvalitet, inkluderende arbeidsliv og nærvær, likestilling og etikk, medarbeidersamtale, informasjon og media og organisasjonskultur. Deltakerne gjennomfører i tillegg en personprofilanalyse, gruppearbeid, individuelle oppgaver og ulike cases og rollespill.
2017
s 50
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Foto: Silje Marie Hatlestad
HMS OG ARBEIDSMILJØ
Opptak av brannkonstabler Da det ble lyst etter nye brannkonstabler i Bergen brannvesen kom det 453 søkere på stillingene.
B
I 2017 har det vært drevet et aktivt, kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet i Bergenbrannvesen. Dette gjenspeiles i den årlige HMS-planen der målene er fastsatt. En vesentlig del av dette arbeidet har vært å vurdere risikoforholdene, og lage konkrete planer for å redusere risikoen. Bergen brannvesen bruker CIM som styringssystem for HMS og kvalitet. Dette er et viktig verktøy for å dokumentere arbeidsmåter, måle og dokumentere resultater og identifisere avvik. Prosedyreverket er under stadig utvikling og skal bidra til at eksterne og interne krav omsettes til konkret handling. Bergen brannvesen har eget arbeids miljøutvalg. Utvalget har hatt fire møter i 2017. En sentral del av utvalgets virksomhet er å overvåke det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt.
ergen brannvesen er fremdeles inne i et generasjonsskifte, og dette krever at vi årlig tar inn nye brannkonstabler. I februar og mars 2017 gjennomførte 16 nyansatte aspirantkurset. Allerede i september lyste vi ut etter enda flere brannkonstabler.
Sosialombudet har ikke hatt saker hvor det har vært behov for å yte individuell hjelp til ansatte når det gjelder sykdom, misbruk av rusmidler eller andre sosiale problemer.
Å være brannkonstabel er et krevende yrke. Det er derfor en r ekke generelle, fysiske og praktiske krav som stilles. Etter at de 453 søkerne var silt, stod vi igjen med 115 søkere som ble innkalt til første test. Det første testdagen besto av fysiske tester som kondisjon, svømming og løping.
AKAN-arbeidet er organisert som et eget underutvalg til arbeidsmiljøutvalget. AKAN-utvalget har i 2017 jobbet med informasjon og holdningsskapende arbeid. Utvalget har blant annet informert ansatte om «Balance», som er AKANs eget internettbaserte tilbud til personer som ønsker å sjekke og eventuelt justere egne alkoholvaner. Det er ikke registrert brudd på personalreglementets bestemmelser, som skyldes problematisk bruk eller avhengighet av rusmidler i 2017.
53 personer gikk videre til testdag nummer to som inneholdt praktiske tester og samhandlingstester. Her ble det blant annet sett på kandidatenes evner til å samarbeide i et team når de for eksempel skulle skifte hjul på en bil raskest mulig. – Vi er godt fornøyd med måten testene ble gjennomført på. Dette er dessuten første gangen vi har testet samarbeidsevne og praktiske ferdigheter på opptaket, sier seksjonsleder Arne Pettersen. 26 personer gikk gjennom nåløyet og ble innkalt til intervju. I januar 2018 fikk 16 av disse tilbud om jobb i Bergen brannvesen.
I 2017 inngikk Bergen brannvesen en avtale med Senter for krisepsykologi. Denne sikrer høyt kvalifisert hjelp og støtte til egne ansatte, som involveres
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
i alvorlige hendelser og som har behov for bistand fra psykolog. Bergen brannvesen har en egen kollegastøttegruppe (EFOK). For tiden består gruppen av seks personer, som alle har grunnkunnskap når det gjelder defusing og debrifing. Gjennom disse ressursene kan ansatte som utsettes for sterke psykiske påkjenninger få bistand fra en kollega i bearbeidings prosessen. Ordningen har vært benyttet ved flere anledninger i 2017. KLIMA OG MILJØ Bergen brannvesen ble i oktober 2017 resertifisert som miljøfyrtårnbedrift. Miljøfyrtårn er et konkret og effektivt verktøy som hjelper private og offentlige virksomheter med å ta miljøansvar gjennom gode rutiner for arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Sertifikatet blir kontrollert
s 51
og godkjent av Stiftelsen Miljøfyrtårn og er gyldig i tre år. Ved anskaffelser av tunge utryknings kjøretøy stiller Bergen brannvesen krav om at den til en hver tid gjeldende og beste utslippsstandard skal leveres. Alle tunge utrykningskjøretøy anskaffet fra og med 2014 har Euro 6 standard. Dette bidrar til redusert partikkelutslipp. Ved anskaffelse av person- og varebiler vurderes alternativer til bensin og diesel. Som et resultat av dette har etaten flere tjenestebiler som ikke gir klimagass utslipp. Brannvesenet følger strenge prosedyrer for å unngå øvelser med utslipp på dager med høy luftforurensning. Bergen brannvesen praktiserer kildesortering av avfall.
Foto: Bergen brannvesen
TOMMY KRISTOFFERSEN BLE ÅRETS BRANNMANN Under fagseminaret Brann & redning 2017 fikk Bergen brannvesens Tommy Kristoffersen utmerkelsen Årets brannmann for sin innsats i Brannmenn mot kreft.
Foto: Bergen brannvesen
NYE REDNINGSDYKKERNE For å bli redningsdykker må kandidatene gjennom en bassengtest som utfordrer trygghet og utholdenhet i vann. De som består testen får to uker med et intenst kursopplegg. Kurset består av redningstekniske utfordringer som må løses av gruppen på en sikker og effektiv måte. Etter utdanning tilfredsstiller elevene arbeidstilsynets krav om fagopplæring til redningsdykking. Fra venstre: Tor Erik Frøseth, Lars Gärtner, Ivar August Bull, Alexander Ween, Anders Rakke og Tor Haakon Wathne.
Utmerkelsen går til «brannmenn- eller kvinner som har gjort en stor innsats, enten for å heve beredskapen i sitt brannvesen eller lokalmiljø, har gjort brannforebyggende arbeid av vesentlig betydning, har gjort en ekstraordinær operativ innsats eller på annen måte utmerket seg som brannmann.» Fagtidsskriftet Brannmannen har gått gjennom mange nominasjoner for å kunne utnevne Årets brannmann. I tillegg til en personlig premie mottok Tommy Kristoffersen en pengepremie som skal gå til et lokalt beredskapstiltak.
2017
s 52
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning
I samarbeid med blant andre NOFO, Kystverket og Verdens Naturfond (WWF) arrangerte Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Bergen region (IUA Bergen region) flere store øvelser med akutt forurensning som scenario.
ANSKAFFELSER
KOMPETANSEUTVIKLING I mars arrangerte Norges brannskole på oppdrag fra NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper) og i samarbeid med IUA Bergen region, skade stedslederkurs i Norheimsund i Kvam kommune. 14 personer fra IUA Bergen region sine deltakerkommuner og samarbeidspartnere deltok på kurset. «Øvelse Bergen» som er den årlige samordningsøvelsen mellom Kystverket, IUA Bergen region, Statoil Mongstad og Statoil Stureterminalen ble gjennomført i Hjeltefjorden i mai. Dagen før ble det gjennomført planspill i Bergen. «Øvelse Bergen» ble i 2017 kombinert med interkommunal lederøvelse (IKLØ,) som Kystverket gjennomfører hvert tredje år for å verifisere IUA sin beredskap.
Øvelse med den nye BoomBagen. Foto: Bergen brannvesen
WWF Verdens naturfond arrangerte i oktober oljevernkurset «Ren kyst!» ved Bergen hovedbrannstasjon. Kurset hadde 24 deltakere som alle inngår som frivillige i oljevernberedskapen i Norge. Norges brannskole stilte med instruktører på kurset. I oktober arrangerte også Norges brannskole på oppdrag fra NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper) og i samarbeid med IUA Bergen region kurs i teigledelse kyst og strand under oljevernaksjoner. Kurset ble holdt ved Bergen hovedbrannstasjon. Tolv personer fra IUA Bergen region sine deltakerkommuner og samarbeidspartnere deltok på kurset.
I samarbeid med AllMaritim AS ble det i 2017 utviklet en BoomBag til øvingsbruk. Den aktuelle BoomBagen rommer 62,5 m oljelenser, og er enkel å øve med. Styret i IUA Bergen region vedtok å gi 50 000 i tilskudd til anskaffelse av ny arbeidsbåt til Austevoll kommune. Båten vil bli et godt bidrag til beredskapen mot akutt forurensning i den sydlige delen av IUA Bergen region sitt område.
RESSURSER
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
s 53
Bergen brannvesen øver på å bruke den nye liften i sideveis rekkevidde. Foto: Bergen brannvesen
Ny lift gir stort løft til brannberedskapen Onsdag ettermiddag 25. oktober mottok Bergen brannvesen en ny lift, som kan gå hele 42 meter opp i høyden. Til sammenligning har den gamle liften en rekkevidde på 32 meter. Men kanskje enda viktigere enn høyden er at liften rekker 26 meter sidelengs. Det betyr at den når 10 meter lenger inn over hustakene i den tette trehusbebyggelsen enn tidligere.
D
et er nettopp i slike områder den nye liften kan gjøre sin største nytte. Forventningen er at den vil være et betydelig hjelpemiddel når det brenner der det er trangt og vanskelig å komme til - både for å få oversikt over brannen branner, redde folk i korgen – og selvsagt utføre brannslokking. Den nye bilen og liften inngår
verden over. Liften kan opereres rundt ett minutt etter at bilen har kommet frem til et brannsted. Liften styres fra korgen, og selv om den teoretisk sett kan betjenes av én, er den i Bergen satt opp med to personer.
dermed i brannvesenets plan for brannsikring av byens tette trehusområder.
Den nye bilen er av merket Scania, veier 27 tonn og har en toppfart 120 km/t. Den er 255 centimeter bred og 370 centimeter høy, noe som kan by på enkelte utfordringer for fremkommeligheten. Bilen kan for eksempel ikke kjøre gjennom Sydnestunnelen på mot vest fordi den er for høy, men det finnes heldigvis raske alternative ruter.
I hele november og første del av desember ble mannskaper og superbrukere k urset i bruken av den nye liften fra Bronto Skylift. Firmaet med base i Finland, har spesialisert seg på hydrauliske plattformer montert på biler og er kjent for brannvesen
Når de fire støttelabbene er satt ut på maksimal bredde, stikker de ut 300 centimeter på hver side. Det vil si at brannbilens totale bredde kan bli åtte meter. Hjulene er da fri fra bakken, slik at vekten ligger på støttelabbene.
2017 RESSURSER
s 54
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Bergen kommune Ressursoversikten viser minimumsbemanning og nødvendig beredskapsmateriell.
HOVED BRANNSTASJONEN
24 - terreng pick up 30 - brigadeleder 35 - vakth. sjef 80 - vakth. sjef 82 - vakth. sjef 34 - brannsjef
4 - mannskapsbil
6 - Smiteren
5 - mannskapsbil
53 - redningsbil
61 - høyderedskap
9 - reservebil
75 - lastebil
62 - høyderedskap
19 - reservebil
83 - innsatsstøttebil
brann- og redningsbåt
17 - reservebil
10 - reservebil
84 - logistikkbil
brann- og redningsbåt
ARNA
drone
RVR
brannstasjon
7 - mannskaps-/redningsbil
78 - restverdibil
32 - stasjonsbil
FANA
brannstasjon 3 - mannskapsbil
ATV - brann og redning
29 - vanntankbil
26 - stasjonsbil
52 - BSR redningsbil
skogbrann-tilhenger
LAKSEVÅG brannstasjon
1 - mannskaps-/redningsbil
21 - løsplan vanntank/kjemikalievern
23 - stasjonsbil
gummibåt
SANDVIKEN brannstasjon
16 - mannskapsbil
89 - redningsdykkere
66 - høyderedskap
FR - redningsdykkere
91 - stasjonsbil (reserve dykkerbil)
ÅSANE
brannstasjon
2 - mannskaps-/redningsbil
27 - vanntankbil - løsplan
63 - høyderedskap
skogbrann-tilhenger
31 - stasjonsbil
8 - reservebil
RESSURSER
s 55
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Osterøy kommune Brannvesenet på Osterøy består av 26 deltidsmannskaper. Av disse er det fem utrykningsledere i vaktordning. I tillegg jobber én ansatt i Osterøy kommune med brannforebyggende oppgaver. Osterøy kommune har to brannstasjoner og ett depot.
OSTERØY STASJON brannstasjon
18 mannskaper
1 - mannskaps-/redningsbil
1 - vanntankbil - løsplan
1 - kommandobil
1 - båt
fremskutt enhet
feierbil
FOTLANDSVÅG brannstasjon
1 - mannskaps-/redningsbil
7 mannskaper
BRUVIK depot
1 mannskap
Fremskutt enhet
Samnanger kommune Brannvesenet i Samnanger har 17 deltidsmannskaper. Av disse er det fem befal i vaktordning. S amnanger brannvesen har i samarbeid med legekontoret også ansvaret for bemanningen og vaktordningen for k ommunens first responder-bil. Samnanger har én brannstasjon i Tysse.
TYSSE
brannstasjon
13 mannskaper - 4 mannskap i vaktordning (ambulanse)
1 - mannskapsbil
1 - båt
1 - vanntankbil
1 - first responder-bil
1 - påhengsvogn
1 - kommandobil
2017
s 56
BERGEN BRANNVESEN
årsmelding 2017
Driftsregnskap 2017
(ALLE TALL I 1 000 KR)
Netto lønn
2016
210 469
79,1 %
202 932
72,9 %
42 674
16,0 %
66 343
23,8 %
240
0,1 %
438
0,2 %
12 709
4,8 %
8 826
3,2 %
266 093
100,0 %
278 538
100,0 %
Andre salgs- og leieinntekter **
-49 541
71,3 %
-45 603
69,0 %
Øvrige inntekter
-19 961
28,7 %
-20 496
31,0 %
SUM INNTEKTER
-69 502
100,0 %
-66 100
100,0 %
196 591
73,9 %
212 439
76,3 %
Kjøp av varer og tjenester * Overføringer Andre utgifter SUM UTGIFTER
BYKASSENS NETTOUTGIFT
*) Tidligere internhusleie, som var 29 507 i 2016 og omfattet hele brannvesenet inklusiv den bykassefinansierte delen, belastes ikke lenger her fra og med 2017 **) Ny internhusleie, som var 6 014 i 2017 og omfatter kun de eksternt finansierte delene av brannvesenet, føres her som en reduksjon av inntekten fra og med 2017
Investeringsregnskap Investeringer i 2017 (ALLE TALL I 1 000 KR)
Investeringsutgift
1 høyderedskap 42 meter
8 443
Karosseri til stigebil 32 meter (under bygging, ferdigstilles i 2018)
1 384
Salg av gammel bil fra bykassefinansiert tjeneste Salg av gammel redningsdykkerbåt Salg av gammel bil fra gebyrfinansiert tjeneste Avsetning til investeringsfond for gebyrfinansiert tjeneste NETTO INVESTERINGSUTGIFT
-64 -449 -89 89 9 314
2017 Bergen brannvesen Postboks 7700 5020 Bergen Tlf: 53 03 00 00 bergen.brannvesen@bergen.kommune.no www.bergen-brannvesen.no facebook.com/bergenbrannvesen twitter.com/brannsjefbergen twitter.com/110hordaland instagram.com/bergenbrannvesen snapchat - bergenbrann Foto omslag: Bergen brannvesen ØMERKE T ILJ
24
9 Trykksak 6
9
M
1
Miljømerket trykksak 2041 0699 Miljømerket trykksak 241 699 Design og grafisk produksjon: Bodoni