Vilt – vått og vakkert - II

Thorbjørn Kaland Harald Queseth Jo Gjerstad redaktør

VILT – VÅTT

OG VAKKERT II

Bergen og Hordaland Turlag 2006 – 2015

VILT – VÅTT

OG VAKKERT II Bergen og Hordaland Turlag 2006 – 2015 Thorbjørn Kaland Harald Queseth Jo Gjerstad redaktør

BERGEN OG HORDALAND TURLAG – BODONI FORLAG BERGEN 2016

VILT – VÅTT

OG VAKKERT II er utgitt av Bodoni Forlag for Bergen og Hordaland Turlag april 2016 60 sider, 79 illustrasjoner Foto omslagets forside: Thorbjørn Kaland Foto omslagets bakside: Torill Refsdal Aase (oppe) og Are Mossefinn Sandvik (nede) Illustrasjonsfoto er hentet fra Thinkstock.com Produksjonsledelse, tilrettelegging og design er utført av Jo Gjerstad Stig Moe har typografert

Bodoni svarte for den grafiske produksjonen

Forfatterne er uten ansvar for mulige feil Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk © BERGEN OG HORDALAND TURLAG ISBN 82-7128-843-3 Bergen 2016

Velkommen til Turlaget

E

n liten gutt legger posen med pepperkaker forsiktig ned i sekken. Storesøsteren er klar til å gå og synes han bruker for lang tid. De skal på førjulstur med Askøy Turlag. I Bergen snakker et pensjonistpar over middagen om den fine turen de hadde med Turlaget på Fløyen dagen før. Vi kan forestille oss at i Rosendal sitter det en vennegjeng, bøyd over PC’en og studerer facebooksiden til Kvinnherad Turlag. De planlegger skitur på Folgefonna i helgen.

I Turlagets hovedkvarter kan vi også tenke oss at det er aktivitet denne desemberettermiddagen i 2015. De ansatte er på vei ut etter endt arbeidsdag. Kanskje har det vært arbeidet med neste års turplaner eller skrevet innsigelse mot et nytt småkraftverk? Drøftet planer for den nye sikringshytten ved Skålatårnet? Når kvelds­ mørket faller på, lyser det fortsatt fra lokalene.

Da inntas de av de frivillige. Kan hende er det siste kveld i turlederkurset eller opptrening i kart og kompass.

5

Denne lille boken handler om perioden 2006– 2015 i Bergen og Hordaland Turlag. Den fortsetter der jubileumsboken Vilt – vått og vakkert, Bergen Turlag 1890–2005, slutter. For sammenhengens skyld har vi noen ganger tatt med litt av historien før 2006.

Historien brettes ut på de neste sidene. Men ett stikkord kan få plass alt i forordet. Vekst; i antall medlemmer, i tallet på lokallag og i akti­ vi­­­teter. Og i innflytelse. For hvorfor inviterer den ene helseminister etter den andre seg til Bergen og Hordaland Turlag for å få innspill?

Men det kommer vi tilbake til. Nå skal vi ut på tur!

Bergen, desember 2015 Forfatterne

Fellesmøte i Lofthus med nytt navn 9. november 2013.

Foto: Torill Refsdal Aase

Jubileumsturen over Vidden i strålende vær 19. april 2015.

Foto: Thorbjørn Kaland

Innhold

Nøkkeltall og milepeler .........................................................

8

4 For sikkerhets skyld ............................................................. 35

1 Flere hytter på kartet ....................................................... 11

5 Turlaget som samfunns­aktør ................................ 37

Satsing i Bergsdalen .............................................................

11

Vending .....................................................................................

11

6 Omkampen om naturen ............................................... 39

Gullhorgabu .............................................................................

11

Takket for turen med milliongave ...............................

Naturvern i medgang og motgang ..........................

13

Kiellandbu .................................................................................

14

Breidablik ..................................................................................

15

Brydalseter ...............................................................................

15

Solrenningen ...........................................................................

16

Fjellvassbu i Stordalen .........................................................

16

Byfjellene ..................................................................................

16

Et tiår med vekst ....................................................................

18

2 Plass til alle .................................................................................... 19 7-fjellsturen ..............................................................................

19

Drivkrefter bak medlemsveksten ...............................

19

Byfjellstrimmen ......................................................................

20

Aktiv til 100 ..............................................................................

21

Fellesturer .................................................................................

21

Turer i Byfjellene ...............................................................

21

Tematurer .................................................................................

22

Barn og unge ...........................................................................

22

Fjellsport ..................................................................................

24

Seniorene ..................................................................................

26

Nye grupper .............................................................................

26

Konkurranser en oppgave for Turlaget? ........................

27

Hund på hyttene ....................................................................

28

Nye medier og økt synlighet .............................................

28

3 Vekst og navneskifte ........................................................ 31 Fra bylag til fylkeslag .....................................................

31

Lokallagenes geografi og organisering .........................

32

Samarbeid med vossingene ..............................................

32

Lokallagenes aktiviteter ......................................................

32

7 Frivillighet som kraft

39

.......................................................

43

Fra aktivitet for fiffen til folkebevegelse ...................

43

Heder og goder for frivillige ..............................................

44

8 Organisasjonsutvikling og samarbeid med andre ........................................... 47 Samarbeid med DNT og søsterforeninger ..................

47

Støttespillere i næringslivet og gaver ............................

47

Vestlandsprosjektet (nå Turskiltprosjektet) ...............

47

Styret og rådet .......................................................................

48

Administrasjon .......................................................................

51

Økonomi ....................................................................................

52

Friluftslivets Hus .....................................................................

52

125 års-jubileet ......................................................................

52

Karl H. Olsen .......................................................................

54

Torill Refsdal Aase ............................................................

54

Nye topper å forsere ................................................................ 55 Hedersbevisninger ...............................................................

56

Ledernes favoritturer ............................................................

57

Kilder og litteratur .................................................................

60

Nøkkeltall og milepeler

Medlemmer

Hytter

Hyttebesøk

Besøk per medlem

2005

19 424

22

15 870

0,82

2006

20 434

22

16 343

2007

21 156

23

2008

22 176

2009

Turdeltakere

Antall kurs

Kursdeltagere

Ansatte

Lokallag

600

23 700

18

189

10

6

0,80

800

29 704

29

269

8 + 2 siv.arb

6

16 578

0,78

842

32 399

32

348

9

6

23

17 971

0,81

1 038

38 884

32

302

10

6

23 115

23

17 209

0,74

1 096

41 439

33

333

12

7

2010

24 389

23

17 076

0,70

1 077

34 528

29

254

12

7

2011

24 731

24

17 681

0,71

1 071

42 274

25

226

11

8

2012

25 051

24

16 281

0,65

1 135

42 778

34

232

14

11

2013

25 516

24

17 269

0,68

1 372

47 823

37

312

15

12

2014

25 979

25

21 406

0,82

1 358

56 849

52

531

15

14

2015

27 212

25

15 305

0,56

1 530

72 069

71

691

15

14

Endring

7 788

3

-565

930

48 369

53

502

5

8

Antall turer

Tall for 2015 er ikke endelige. 2015 var et år med svært mye snø i fjellet og anleggsveier som åpnet langt ut i sesongen. Det forklarer dårlige tall for hyttebesøk.

2006 Medlemsrekord: Turlaget passerer 20 000 medlemmer.

2010 Ny daglig leder, Helene Ødven, etterfølger Einar Johan Grieg.

2007 Vending åpnes.

Sivilarbeiderordningen opphører.

Tak på 8000 deltakere på 4- og 7-fjellsturen.

Solrenningshytten gjenreist.

Turlaget kjøper resten av Tverrgaten 4/6 i Marken og Friluftslivets Hus etableres.

Lokallag på Askøy.

2008 Kiellandbu åpnes.

Hytten på Dyrkolbotn tas ut av hytteparken.

2009 Partnerskap om folkehelse inngås med fylkeskommunen.

2011 Lokallag i Austevoll.

Leieavtale inngås om Brydalseter.

DNT Vest etableres som samarbeidsforum om naturvern for medlemsforeningene på Vestlandet.

Egen barne- og ungdomsmedarbeider ansatt.

Nytt tiltak: Trilleturlaget.

Nettpåmelding innført til 7- og 4-fjellsturen.

9

Fint vær og fornøyde deltakere på 7-fjellsturen i 2013.

2012 Lokallag på Bømlo.

Turlaget passerer 25 000 medlemmer.

Ny styreleder, Tore Johan Smidt etterfølger Børge Brundtland.

Turlaget blir koordinator for Turskiltprosjektet på Vestlandet.

Utbedring av stien til Solrenningen starter.

2013

Lokallag i Fjell, Sund og Fusa.

Overtar Breidablik.

Reinaskår ut av hytteparken.

Navneskifte fra Bergen Turlag til Bergen og Hordaland Turlag.

Jane Britt Daae fungerer som daglig leder.

Foto: Torill Refsdal Aase

2014 Gullhorgabu åpnes.

Spesiell satsing på nye turledere, ca. 100 nye utdannet.

Ny sikringshytte i Norddalen.

2015 Statsminister Erna Solberg åpner Friluftslivets år på Fløyen.

Turlagets 125-årsjubileum markeres.

Lokallag i Samnanger og Osterøy.

Bergen og Hordaland Turlag og lokallagene publiserer nye nettsider.

Stien til Skåla og Skålatårnet var ferdig restaurert sommeren 2011.

Foto: Helene Ødven

Flere hytter på kartet

D

a Turistforeningen for Bergens By og Stift ble etablert i 1890, var formålet å legge forholdene best mulig til rette for tilreisende ­turister. Da Fotturkomiteen ble dannet i 1928 og den kommersielle delen av virksomheten ble skilt ut, ble målet å få flest mulig mennesker ut på tur. Dette har vært et av hovedpunktene i Turlagets strategiplaner i moderne tid. Ved inngangen til 2006 var det fortsatt punkt én i Turlagets strategiplan.

Satsing i Bergsdalen Hytter med god standard og tilgjengelighet er et av midlene for å nå dette målet.

Disse hensynene ble ivaretatt da Turlaget for ca. 10 år siden bestemte seg for å videre­ utvikle Bergsdalen som hytteområde. Det var kort vei dit både fra bergensområdet og fra Voss og Hardanger. Turlaget hadde allerede to hytter i Bergsdalen, Alexander Grieg-hytten og Høga­ ­bu. Turlaget hadde tidligere disponert stølen Dyravadlægre mellom Høgabu og Kvamskogen, men den ble tilbakeført eierne i 1980-årene.

Gjennom nybygg kunne en etablere et hyttenett og legge til rette for rundturer.

Vending I 2006 startet byggingen av Vending, på vannskillet mellom Bergsdalen og Hardanger, midt i det populære tråkket mellom Hamlagrø og Kvamskogen.

Den ble finansiert ved gaver fra blant andre Fridtjof Wiese og Thon-stiftelsen, med tippemidler og bidrag fra Sparebanken Vest. I juni 2007 var det innvielsesfest.

Etter åpningssesongen med 1 800 besøkende har besøkstallet variert mellom 1 200 og 1 600, noe som gjør den til en av de mest populære hyttene i Turlaget. I forbindelse med byggingen av Vending engasjerte Kvam Turlag seg i å merke stiene fra Kvam mot hytten. Fire ulike stier ble vardet, sikret og merket i området Eike­ dalen, Kvamskogen, Norheimsund med Vending som mål.

Gullhorgabu Med to timers gange på lett sti fra Hamlagrø ble Vending snart en populær hytte for skoleklasser og familier. Distansen Vending-Høgabu er fullt mulig å gjøre på en dag. Men Bergsdalsfjel­lenes topografi byr på krevende terreng og bratte bakker og gjør det til en lang tur for dem som ikke er så fjellvant.

12

Vending sto ferdig i 2007.

Vel 350 personer møtte til innvielsen av Gullhorgabu 22. juni 2014.

Foto: Thorbjørn Kaland

Foto: Helge Sunde

13

Fra sommerturen til Kiellandbu 20. juli 2013. I bakgrunnen ligger Fyksesund.

Turlaget i Kvam og Turlagets styre startet diskusjonene om en hytte mellom Høgabu og Vending, det som skulle bli Gullhorgabu.

I samarbeid med grunneiere ble egnet tomt funnet. Turlaget engasjerte Paal J Kahrs Arkitekter AS for å skape en hytte med en sterk og egen identitet; der det å besøke hytten i seg selv skulle være en drivkraft for å komme ut på tur.

Den skiller seg fra den klassiske selvbetjent­ hytten med sin moderne arkitektur. Byggmester

Foto: Petter Kirkefjord

Bjørn Ståle Vike reiste hytten med sitt internasjonale arbeidslag.

Intensjonen med Gullhorgabu var å legge inn siste leddet i kjeden av hytter gjennom Bergsdalsfjellene, å åpne for rundturer til flere hytter i området samt å etablere en hytte som er lett tilgjengelig for alle.

Gullhorgabu åpnet i juni 2014. Hytten fikk rekordhøyt besøk den første sesongen med mer enn 2 000 gjester.­

Takket for turen med milliongave Han forlot Bergen i 1961 for å studere og har bodd på Østlandet siden. Men ­Fridtjof Wiese (bildet) har fortsatt et h ­ jerte som banker for Turlaget. Han bidro med 850 000 kroner til å reise hytten på Vending. Sammen med broren har han gitt samme beløp til Gullhorgabu.

Friluftsinteressen meldte seg tidlig, alle­ rede som 14-åring kom han inn i kretsen rundt «Gulfjellskongen» Anton Berge. Han fikk i oppgave å se til vardene på Trengereidsiden opp til Gulfjellet. Det var penger å spare ved å bruke unge Fridtjof; han kunne nemlig reise på barnebillett med toget til Trengereid. I 1952, da han var 18, ble han livsvarig medlem i Turlaget.

«Stølsheimen og spesielt Bergsdalen ble mitt tur­eldorado.

Under en tur i 1957 til stølen Dyravadlægeret, som Turlaget den gang leide av Øystese-bonden Johannes Hellestveit, satt Birger Refsdal og jeg og drømte om å få reist en hytte ved Vendingstjern. Den ville gjøre Bergs­dalen enklere tilgjengelig. Da Turlaget og lokallaget i Kvam b ­ egynte å sysle med planer om en hytte ved Vendingstjern, bestemte jeg meg for å gi en gave som takk for de mange gleder Turlaget har gitt meg,» sier Fridtjof Wiese.

Etter at han flyttet østover, har han fortsatt å pleie ­kontakten med de vestlandske fjell, spesielt etter han ble pensjonist i 1995. Og han var selvskreven gjest under ­åpningen av Vending i 2007, sammen med en annen stor bidragsyter; Olav Thon.

14

Kiellandbu Årene før prosjekteringen av Gullhorgabu ble to nye hytter uventet tilbudt Turlaget. Direktøren i GC Rieber-konsernet, Paul-Christian ­Rieber, ønsket å gi en gave til Turlaget i anledning sin 50-årsdag. Han hadde sittet i Turlagets styre på 1980-tallet og hadde fine minner fra skiturer i Bergsdalen som gutt.

Mens Wiese med flere skjenket Turlaget en nybygget hytte, gikk Rieber den motsatte vei. Han kontaktet legen Jarle Hjartåker i Kvam, som han visste hadde et godt øye for gamle kårhus og

Breidablik i august 2012.

stølshus. Markene hjemme hos legen bar preg av denne interessen – med sin lille landsby av hus som var flyttet dit. Han visste råd og sporet opp et gammelt kårhus i Ullensvang. Det ble demontert. Mesteparten ble fløyet til fjells. Men deler av det ble båret fra Fyksesund opp til tomten på Løkjedalsnuten, 900 moh.

Huset ble reist på de gamle tuftene etter den første Kiellandbu, som ble oppført i 1903 av overrettssakfører Kaspar Kielland, derav n ­ avnet. Han var den tredje formann i Turist­foreningen for Bergens By og Stift. Det forhenværende turist­­­ losjiet ble dermed gjenåpnet.

Foto: Helene Ødven

15

Brydalseter ligger over Ortnevik i Sogn. Bergen Turlag overtok driften høsten 2011 som ubetjent DNT-hytte.

Breidablik Breidablik var det andre og høyst uventede hytte­tilbudet Turlaget fikk i Bergsdalsfjellene.

Breidablik ligger rett sør for Hamlagrøvatn, mellom toppene Geitafjellet og Glynt. Mer kjent i nabolaget er nok toppen Skrott, som troner som et landemerke mot Hardangerfjorden.

Breidablik er et livsverk bestående av flere tørrmurbygg i et tun. Det er utskårne bord på takskjegg, dører og skilt. Det var kvemmingene Bjarne og Anne Marit Huse som gjennom flere tiår hadde gått den lange turen fra Fitjardalen og opp til tomten 1150 moh. med materialer og redskaper på ryggen. Stein på stein ble samlet og båret opp mens de praktfulle byggene reiste seg. Mange turvandrere har passert dette steinhustunet opp gjennom årene og latt seg imponere. På et tidspunkt følte familien Huse at tiden var moden for overdragelse til nye eiere som evnet og ønsket å ta vare på stedet. Bergen og Hordaland Turlag ble kontaktet, med spørsmål om de kunne tenke seg å kjøpe Breidablik.

For en beskjeden sum ble den lagt inn i Tur­ lagets hyttenett.

Foto: Karl H. Olsen

Med denne siste hyttetilveksten fremstår Bergsdalen med en hyttepark tilsvarende ­Støls­heimen.

Med start i Vaksdalsfjellene kan vi følge hytte­ rekken langs merkede stier fra Høgabu til Gull­ horgabu, Vending, Breidablik, Kiellandbu til Voss Utferdslags hytte Torfinnsheim og ned til Voss.

Da hoppet vi over Alexander Grieg-hytten på nordsiden av veien, som med sin sentrale beliggenhet og med innlagt vann og strøm fortsatt er et meget populært møtested for familier, seminarer og kurs. Nå står den foran en oppgradering.

Brydalseter I Stølsheimen har det også skjedd endringer det siste tiåret. Brydalseter har i alle år ligget på Turlagets rutenett mellom Norddalshytten i Stølsheimen og Ortnevik i Sogn. I 2011 ble den koselige lille hytten tilbudt Turlaget i en leieavtale med gårdeieren i Ortnevik. Siden hytten ligger på Turlagets sti, var det et kjærkomment tilbud. Hytten avkorter dagsetappen på turen mellom Modalen og Sognefjorden. Ferdselen mellom Modalen og Sogn har lange tradi­sjoner

16

Helgen 28.–29. august 2010 var det innvielse av den nye Solrenningshytten. Til festmiddagen lørdag var det 30 til bords, mens 250 turgåere besøkte hytten søndag. Stemningen var god.

Foto: Torill Refsdal Aase

som dette rutenettet ivaretar. Hytteeieren ­ønsket å videreføre minnet etter Anders Øvrebø i Ortne­ vik og åpne stedet for turlagsmedlemmer.

Solrenningen I Solrenningen ble den gamle hytten fra 1965 revet og erstattet med et nybygg som stod ferdig i 2010. Det var en erkjennelse av at forgjengeligheten også rammer hytteparken i fjellet.

Etter at Stølsvatnet ble demmet opp i 1975, Steinslandsheimen lagt under vann og stien lagt opp i dalsiden, har Turlaget strevd med å finne en tørr sti inn til Solrenningen. I 2012 startet et omfattende arbeid. Steinlegging og klopplegging langs Stølsvatnet og Solrenningsvatnet ble utført i samarbeid med Statens naturoppsyn, BKK og Modalen kommune, samt et par tømrere fra Osterøy. Prosjektet gikk i 2015 inn i sitt fjerde år. Alt steinarbeidet på stien til Solrenningen ble utført av fire sherpaer under ledelse av Geirr Vetti.

Fjellvassbu i Stordalen Nok et hyttetilbud kom i denne perioden. Det var i Stordalen i Nordhordland. Ingvar Vik hadde egenhendig bygget hytten Fjellvassbu, på strekningen Stordalen –Vardadalsbu. Hytten ble av nåværende eier Anders Vågset åpnet for DNT-medlemmer. Selv om den er privateid, fungerer den som en ubetjent DNT-hytte.

Byfjellene Byfjellene er bergensernes nærmeste tur­­­­­eldo­ rado. Som beskrevet senere har Tur­laget mange aktiviteter i Byfjellene, men ingen egen hytte.

Turlaget hadde driftsansvaret for Turnerhytten på Ulriken noen år fra slutten av 1970-tallet.

I dag har Turlaget et samarbeid med stiftelsen Turnerhytten. Det består i at Turlaget bistår med booking og informasjon. Turlaget har i perioden vært aktivt engasjert sammen med kommunen i stimerking på samtlige byfjell.

17

Fra Dræggehytten er det fantastisk utsikt over Eidsvåg, Tertnes, Byfjorden og mot Herdlafjorden.

Foto: Thorbjørn Kaland

Fra et besøk på Viggohytten 29. april 2012. Hytten brant ned til grunnen sommeren 2014.

Foto: Thorbjørn Kaland

18

Ildsjeler har rekonstruert rennesystemet fra Kvitebjørnen til Meyer­vannet.

Foto: Thorbjørn Kaland

Høgabu graves frem 29. januar 2011.

I samarbeid med Sparebanken Vest, Bodoni Forlag og Bergens Skog- og Træplantningsselskap utga Turlaget i 2009 et turkart over Byfjellene med ca. 1000 stedsnavn. Det ble tatt godt imot og nytt opplag ble trykket i 2014.

forsvares måtte den ha ca. 25 sengeplasser. Odda kommune og reiselivet sa ja og mente en slik hytte ville bedre sikkerheten i det populære området. Fylkesmannen ville kun godta en mindre hytte. Begrunnelsen var hensynet til villreinen og at en hytte ville tiltrekke seg flere til Trolltunga.

Ved 2. gangs behandling, etter Fylkesmannens innspill, sa Odda kommune enstemmig nei til ny hytte. Dermed la Turlaget hytteplanene vekk.

Etter dette har tilstrømningen av turister eksplodert. Det er anslått at det i 2015 var ca.

70 000 besøkende på Trolltunga. Det er grunn til å spørre om det er i samsvar med Turlagets formål å bli en del av denne masseturismen.

Turlaget har ingen planer om hytte i dette området slik situasjonen nå har utviklet seg.

Et tiår med vekst Besøket på Turlagets hytter svinger fra år til år.

Men trenden er klar; overnattingstallene har vokst det siste tiåret. I 2014 passerte besøkstallet for første gang 20 000 registreringer, 25 prosent mer enn året før. Det høye tallet må ses i lys av de mange godværsperiodene i 2014.

Størst økning var det på Skålatårnet, med en vekst på om lag 90 prosent fra året før.

I 2014 gjennomførte DNT en landsdekkende kåring av Norges mest originale hytte. Skålatårnet vant. Det særegne tårnet fikk sin egen bok i 2013.

Fem nye hytter er kommet til i perioden. To er gått ut. Dermed har hyttenettet fått en tilvekst på tre hytter. Den ene som gikk ut var Dyrkolbotn i 2007. Den andre var Reinaskår.

Reinaskår ved Trolltunga ble lagt ned som turisthytte til påsken 2013. Den var i dårlig forfatning og ble stengt. Turlaget ønsket å bygge en ny hytte ved Reinaskår. For at prosjektet skulle

Foto: Thorbjørn Kaland

To hyttemål er ennå ikke realisert. Det ene er en kysthytte. De fleste hordalandskommuner grenser til kysten. Turlaget har mange padleaktiviteter. Men alle turlagshyttene ligger i fjellet. Det arbeides nå med å finne tomt på Bømlo eller i Austevoll. Også andre lokallag har vist interesse for å etablere et slikt tilbud.

Det har også vært ønske om en fjellsporthytte. Turlaget har vært på flere befaringer i Uske­­­dalen. Det er dialog med ordføreren i Kvinn­herad, som ønsker å bidra i arbeidet med etablere et slikt tilbud.

Plass til alle

V

ed utgangen av 2015 var det 27 212 medlemmer i Turlaget. Det er en økning på 7 788 medlemmer, det vil si 40 prosent, siden 2005. 6 736 av medlemmene er mellom 0–26 år, en andel på 25 prosent.

Medlemmene har friluftsinteressen felles.

Ellers er de en sammensatt gruppe. I dette ­ kapit­telet skal vi ta for oss noen av aktivitetene og gruppene.

7-fjellsturen 7-fjellsturen er en folkefest for tusenvis av menn­esker, en folkevandring på 3,5 mil, en spektakulær oppstigning på 2400 meter og Den ­Norske Turistforenings største enkeltarrange­ ment. Mange av deltakerne er ikke turlagsmed­

lemmer. De syv fjell er antakeligvis N ­ orges største idrettsanlegg, sa helseminister Bent Høie i et intervju med Bergens Tidende i 2014.

4-fjellsturen ble innført som et tilbud i 1982.

Gjennom mange tiår lå deltakerantallet i de to arrangementene på omlag 2 000. Etter årtusen­ skiftet begynte det gradvis å stige. I 2006 passerte deltakertallet 4 000. I 2008 gikk 7 916 personer en av de to turene. Økningen fortsatte i 2009, da det for første gang var mulig med nettpåmelding. Før arrangementet i 2010 ble det satt en øvre grense på 8 000 deltakere. Taket på 8000 deltagere ble, i samarbeid med byfjellsforvaltningen, satt for å begrense stislitasjen.

Denne beslutningen medførte vesentlige end­ ringer. Vissheten om at turen kunne bli utsolgt

Drivkrefter bak medlemsveksten I etterkrigsårene svingte medlemstallet i Turlaget mellom 4 000 og 5 000. Så skjedde det noe. I 1978 passerte medlemstallet 11 000, en dobling på ti år Økt velstand og mer fritid blant folk var én drivkraft bak veksten. I tillegg kom den økte interessen for naturvern. Dette engasjementet ser vi i de mange aksjonene mot vannkraftutbygging fra 1960-tallet og utover.

Forandringer skjedde også i Turlaget selv. Fra 1 ­ 970-tallet ble det mer profesjonelt og søkte seg mot nye grupper. Ikke bare de erfarne og fjellvante; Turlaget ønsket å være en friluftsorganisasjon for alle. Tilbudene skulle favne bredt,

fra fjellvante hytte til hytte-vandrere til pensjonister på ettermiddagstur, fra ungdom som overnattet i snø­huler og vandret på breer til barn på skikurs og til våre nye landsmenn.

Veksten det siste tiåret må ses i sammenheng med at det er etablert et større tilbud i folks nærmiljøer. Byfjells­ trimmen, flere lokallag, nye turløyper og gapahuker har resultert i nye deltakere og flere medlemmer. Det er også blitt satset mer på markedsføring av Turlagets tilbud.

Et nytt tiltak ble vedtatt med virkning fra 2016. Det er en ordning med familiemedlemskap.

20

7-fjellstur i ruskevær med korsang på toppen, 26. mai 2013.

­ å­­virket påmeldingene bort fra butikkene og over p på internett. Med internettpåmeldinger, som er blitt vanlig for både store og små arrangementer, kan man håndtere en stor deltakermasse med langt mindre administrasjon, og det er lett å forutsi antall, alder, kjønn, matbehov m.m.

De siste årene har den vandrende folkefesten blitt en attraksjon rikere. Våren er festspilltid i Bergen. I samarbeid med Festspillene har musikere, kor og orkester underholdt på hver av de syv toppene. Røde Kors stiller også opp og bidrar til sikkerheten.

De frivillige står med klippetangen på sine fjell og har en god kommentar til alle som passerer, ikke minst dem de kjenner fra før. De er tidlig ute og merker løypene, og de sitter i målområdet og gratulerer hver eneste deltaker de skriver diplom til. Ved hjelp av elektroniske købrikker, som en bruker i alle store løp, kunne man saktens kuttet ut klippetengene på fjellene og deltakerne kunne fått diplomene skrevet ut med navn fra en printer. Men Turlaget har valgt å arrangere turen på samme viset som den før-

Foto: Thorbjørn Kaland

ste gangen, i 1948. I stedet for at deltakeren drar en købrikke eller kort som kvitterer med en utskrift, møter hun eller han en rekke hyggelige frivillige turlagsmedlemmer med en oppmuntrende kommentar.

I 2015 var det 125 frivillige med på arrangementet. Det var én for hvert av de 125 årene Turlaget feiret det året.

Byfjellstrimmen Byfjellstrimmen er sosialt turtilbud på dagtid i bynære områder i rolig og middels/raskt tempo.

Det er et lavterskeltilbud uten påmelding og krav til medlemskap og det er gratis. Onsdagsturene er lettere turer i lavere tempo, mens tirsdagsturene kan ha middels til høyt tempo.

Fredagsturene avsluttes med en middag eller pubtur for de som ønsker det. Turene har hatt god rekrutteringsverdi for nye medlemmer og er god trening for nye turledere. Nær 100 nærmiljøturledere er lært opp og skiftes på å lede turene. I jubileumsåret 2015 ble det satt opp 125 turer i Byfjellstrimmen.

21

Aktiv til 100 Aktiv til 100 er et turtilbud som består av eks­ tra lette turer på dagtid med fast oppmøtetid og -sted. Tilbudet er finansiert av Helsedirektoratet og Bergen kommune. Turlaget har samarbeidet med en rekke aktører som Pensjonistforbundet, fylkeskommunen og andre for å rekruttere deltakere og utvikle tilbudet. Turene varer ca. 90 minutter. Målgruppen er seniorer som ønsker å komme i fysisk aktivitet og bli en del av et sosialt turmiljø. Andre som har anledning til å gå tur på dagtid er også velkomne. Det kreves ikke medlemskap.

Deltakertallet har gått betraktelig opp fra starten. I 2012 var det med 460 deltakere. I 2014 ble det arrangert 153 turer med 1 500 deltakere.

I tillegg kommer turer arrangert av lokallagene.

Aktiv til 100 i Bergen og Oslo vant Samhandlingsprisen 2013. Prisen deles ut av den ideelle stiftelsen Folkets gave, til en aktør som gjør seg spesielt bemerket i å skape god samhandling i Helse-Norge til beste for pasienten/brukeren.

28. oktober 2014 var helse- og omsorgsminister Bent Høie med «Aktiv til 100» til Fløyen. Her sammen med Else-Karin Leikvoll Gundersen fra Seniorgruppen i BHT. Foto: André Marton Pedersen

Fellesturer Bergen og Hordaland Turlag arrangerer alt fra dagsturer til helgeturer og ukesturer. Det kan være bretur med overnatting på Folgefonna, dagstur opp på Bruviknipa på Osterøy, skitur høyt over Nærøyfjorden i Sogn i måneskinn og tur for barn fra tre til seks år til Tveitaskogen på Askøy – for å ta noen eksempler. Turene blir gradert etter nivå. Det er turer med flere aldersgrupper representert og turer spesielt myntet på de unge eller seniorene. Fellesturene representerer bredden i Turlaget, det er til for alle.

Turer i Byfjellene Tidlig på 1980-tallet etablerte Turlaget en aktivitet i Byfjellene. Den gikk først under navnet «ettermiddagsturene» og siden «hverdagstrimmen». Her var det ingen påmelding, den som hadde lyst møtte frem. Deltakertall varierte fra 10-40 personer. Initiativtaker og pådriver var Odd Krokeide, som også var turleder for disse turene frem til han ble syk på slutten av 1990-tallet. Aktiviteten fortsatte uten ham.

Det siste tiåret har denne aktiviteten fått sin renessanse.

Våren 2007 dukket det opp en turinteressert bergenser på turlagssjef Einar Griegs kontor.

Det var Rita Mathisen (bildet). Hun var lommekjent i Byfjellene. Hun syntes flere bergensere burde få mulig­ heten til å bli kjent med de fine turområdene og tilbød seg å ta dem med på tur.

«Ja,» svarte Einar Grieg. Men skulle det skje i Turlagets regi, måtte hun først ta turlederkurs.

Skuddårsdagen 2008 var Rita klar til å lede sin første tur som frivillig. Da startet hun Byfjellstrimmen, som er blitt et av Turlagets mest populære tilbud. Det retter seg til de som ønsker et sosialt turtilbud i bynære områder i rolig og middels/raskt tempo og uten krav til medlemskap eller påmelding.

«Vi var tretten på den første turen. Det første året ble det tredve turer. I forkant av 7-fjellsturen samme år satte vi opp 7-fjells­ trimmen. Det første fjellet var Lyderhorn, og det dukket opp 80 personer som ville være med. Det var for mange for én turleder,» sier Rita.

Den store interessen førte til at Turlaget besluttet å arrangere flere kurs for å utdanne turledeFoto: Torill Refsdal Aase re til disse turene. Rita er fortsatt turleder. På det meste har hun ledet 60 turer i løpet av ett år. Hun er en av Turlagets mange hundre frivillige.

«Det er givende både sosialt og fysisk å være tur­leder. Å gå tur er bedre og billigere enn å gå i helsestudio. Sam­været ute i naturen bringer folk sammen. Ofte får det følger. På den andre turen jeg ledet, var det med to unge mennesker. Jeg la merke til at de pratet sammen under hele turen. Søt musikk oppstod, og de giftet seg i Roma høsten 2015,» forteller hun.

Rita Mathisen fikk Solrenningprisen i 2010 for sitt ­arbeid med Byfjellstrimmen.

22

Klassikeren Hamlagrø – Kvamskogen er en årlig tur. Bildet er fra 2013. Da var det over 80 deltakere.

Foto: Petter Kirkefjord

Tematurer Turer med fokus på natur/kulturfaglige tema har vært satt opp med ujevne mellomrom. ­Turer med fokus på naturfotografering har også stått på programmet. I 2014 kom et nytt samarbeid mellom DNT, Turlaget og Norsk Geologisk Forening i stand. En fellestur fra Finse til Flåm med geologiundervisning stod på programmet i 2014 og 2015.

Rallarveien har vært populær til mange natur­­ faglige ekskursjoner

Barn og unge

Tidlig krøkes.

Foto: Thorbjørn Kaland

Ved inngangen til tiåret ble satsing på barn satt opp som mål nummer to i strategien, etter ­målet om å få flest mulig på tur. I 2006 ble Trilleturlaget etablert, som et tilbud for de aller minste og deres foresatte.

Aktiviteten i Barnas Turlag, som retter seg mot barn opp til 12 år, har økt både i Bergen og i lokallagene det siste tiåret.

I 2006 ble det for første gang ansatt en egen medarbeider for å arbeide med barn og unge. Året før, i Friluftslivets år 2005, hadde Turlaget for første gang arrangert en 3-fjellstur for Bergens 8. klassinger, som en miniutgave av

23

DNT Ung på tur i april 2013.

Foto: Thorbjørn Kaland

Barn på tur til Åsedalen i Stølsheimen, Halsetvatnet bak.

Foto: Thorbjørn Kaland

24

Fjelleir med Gustav Øen, juni 2014.

7-fjellsturen. 1 850 ungdommer, det vil si nærmere 70 % av elevene på dette klassetrinnet, deltok. Arrangementet fikk gode tilbakemeldinger fra deltakere og mye oppmerksomhet i media.

I 2006 ble dette til en årlig nasjonal satsing i Den Norske Turistforening, kalt Opptur. Elevene går rundt 10 kilometer til en topp eller et utsiktspunkt. I 2015 var det med ca. 35 000 elever på landsbasis, det vil si omkring halvparten av landets 8. klassinger. 5 000 deltok i Bergen og andre steder i fylket. Hordaland er fylket som har høyest andel deltakelse.

Opptur er en rekrutteringskilde for Turlagets ungdomsgruppe, DNT ung. Den favner gruppen 13–26 år. De tilbyr tøffe turer, dagsturer, kose­ turer, kitekurs og havkajakkurs, for å nevne noen av mulighetene.

Vi bør også nevne basecamps. DNT ung Bergen arrangerte sin første basecamp i Sotras skjærgård i 2005 og i Buerdalen i Odda sommeren 2006. Siden er basecamps blitt holdt flere ganger ulike steder i fylket, både sommer og vinter.

Foto: Jane Britt Daae

Da aldersspennet er stort i DNTs ungdoms­ miljø har man valgt å ha egne tilbud for ungdomsskolegruppen, 13–15 år. Det er DNT x-ung, som dermed blir en rekrutteringsgruppe for de som vokser ut av Barnas Turlag.

Fjellsport DNT Fjellsport tilbyr de friskeste opplevelsene i Turlaget. Turer på vindfylte vidder og i bratt lende, klatring og breturer står på programmet.

Også denne gruppen arrangerer basecamps.

Gruppen har stått ansvarlig for å arrangere klatre­kurs og brekurs som har henvendt seg til en videre krets enn egne medlemmer. Gruppens medlemmer har gjennom det landsdekkende Fjellsportforum bidratt aktivt til standardisering og sertifisering av klatre- og breinstruk­ tører på alle nivåer.

Da turene gjerne har gått utenom hytte- og rutenettet, har turdeltakerne på Fjellsport­ gruppens turer ofte telt med i sekken.

25

Fra brekurset.

Lunsj i blåisen.

Foto: Thorbjørn Kaland

Foto: Thorbjørn Kaland

26

Seniorgruppen på vei til Sandviksbatteriet 4. mars 2015.

Seniorene Omlag 6 000 personer er hvert år med på Senior­gruppens turer. De tre ukentlige turene varierer fra de lette til de middels og krevende.

Lavterskel­­­tilbudet er onsdagsturer på Fløyen.

En annen gruppe går onsdagsturer på turstier i hele Bergen og omliggende kommuner. Mange av Senior­gruppens medlemmer har ikke vært aktive turlagsmedlemmer i sin yrkesaktive tid, men har funnet veien til det organiserte friluftsliv når yrkes­livet ikke legger beslag på hver­ dagen lenger.

Medlemmer av seniorgruppen har deltatt på dugnader på Opptur så vel som på 7-fjellsturen.

Flere lokallag har egne seniorgrupper.

Nye grupper Målet om å få flest mulig ut på tur må også gjelde våre nye landsmenn. I samarbeid med Bergen kommune ble det våren 2008 arrangert en temadag om friluftsliv for flyktninger og innvandrere. Dette var oppkjøringen til 7-fjells­ turen, som flere av dem gjennomførte samme år med suksess.

Foto: Thorbjørn Kaland

Turlaget var i 2009 og 2010 engasjert i prosjektet Aktiv: ALLE. Formålet var å tilby friluftsaktiviteter til flere mennesker enn dem en tradisjonelt når. Prosjektets målgrupper var innvandrere, funksjonshemmede, pensjonister og personer innen psykisk helsevern. Prosjektet fikk støtte fra blant annet Hordaland fylkes­ kommune.

Det ble arrangert en rekke turer i Bergens­ området. Det ble etablert et samarbeid med Amalie Skrams Hus om turer for folk med psykiske problemer. Dette samarbeidet ble avsluttet i 2015. Grunnen var kutt i de eksterne ­midlene til prosjektet.

På Hallingskeid ble det i 2009 i regi av A ­ ktiv: ALLE arrangert Internasjonale dager med skole­elever. Ungdom fra 13 nasjoner fikk et helgeopphold med en mengde ski- og snø­ aktiviteter. Dette ble fra starten en suksess og er blitt en innarbeidet tradisjon også etter at Aktiv: ALLE-prosjektet var avsluttet.

De fleste er i alderen 16–19 år. De tilhører mange religioner. Noen kommer med foreldre som har fått jobb i Norge. Andre er f­ lyktninger med traumer fra vold og massakrer. En del

kommer fra religiøse hjem som er svært skeptiske til å blande gutter og jenter på samme hytte og sove­sal. Noen ønsker egne bønnerom, og mange har spesielle krav til hva de kan og ikke kan spise. Det må skaffes ski, staver og støvler i rett størrelse til et snes unge skidebutanter. De faller ustanselig under den første turen. Men de reiser seg og prøver igjen og igjen. Etter en lang helg med skiøvelser og hyttekos hele dagen og halve natten blir mange av dem med på en lengre skitur med krevende renn på søndagen. Sjelden ser vi en så bratt læringskurve som når en nyankommet afrikaner som aldri har sett snø får prøve seg gjennom lange solrike dager i nordmennenes nasjonal­sport. På den måten yter Turlaget et bidrag i integreringen i det ­norske samfunnet.

Fra internasjonale dager på Hallingskeid.

Konkurranser en oppgave for Turlaget?

Turlagets mål er å få alle til å gå på tur. Noen vil løpe – og konkurrere. Hvordan skal Turlaget stille seg til konkurranse om å komme fortest frem?

Motbakkeløp ble meget populært i begynnelsen av 2000-tallet, og fem av Bergens syv fjell har fått sine egne løp. Skåla opp stiller i en særklasse som et av de tøffeste løpene i landet.

Turlaget er ikke medarrangør av noen av disse.

Men flere av lokallagene er involvert i løp.

Askøy Turlag er medarrangør av Askøy Extreme med tidtaking. Sund Turlag er sammen med Glesnes Ungdoms- og idrettslag om å arrangere Glesværløpet.

Styret har vurdert et løp i samband med 7-fjellsturen, men konkluderte med at det ikke var ønsket.

Foto: Thorbjørn Kaland

27

28

Internasjonale dager på Hallingskeid.

Hund på hyttene Plass til alle – inkluderer det hunder? Mange vil ha med seg hunden på tur. Men det er også mange som på grunn av allergi eller annet ikke ønsker å ha selskap av hunder på hyttene. ­Temaet ble drøftet i styret i 2005 og 2006. En undersøkelse viste at 20 prosent ville bruke hyttene oftere dersom det var tillatt med hund. 20 prosent svarte at de ville bruke hyttene mindre dersom en måtte regne med å møte hund på hyttene. Grunneierne i Stølsheims sentrale områder ønsket ikke flere hunder i fjellet.

Konklusjonen ble et kompromiss. Det ble, som et forsøk, lagt til rette for hund i enkelte av sikringshyttene i tilknytning til hyttene. I dag har de fleste hyttene oppholdssted for hund, i sikringshytte, uthus eller på annen måte.

Nye medier og økt synlighet God kommunikasjon er nødvendig for å nå frem med Turlagets budskap. I strategien for 2014–2017 er tema kommunikasjon løftet opp som mål nummer to, etter hovedmålet: Å få flest mulig mennesker ut på tur.

Foto: Thorbjørn Kaland

Som en frivillig organisasjon med en liten stab er det nødvendig å kommunisere effektivt.

Nettsidene er blitt en stadig viktigere kilde for kontakt og for påmelding. De gir en enestående mulighet for å være ajour med siste informasjon. For administrasjonen er nettpåmeldingen arbeidsbesparende. Den gjør det enkelt å måle deltakelsen i de ulike gruppene og aktivitetene, noe som er viktig i planleggingen av nye tilbud.

Sosiale medier har fått sitt gjennombrudd det siste tiåret. Nærmere 15 000 mennesker følger Bergen og Hordaland Turlag på Facebook. Der kan det legges ut siste nytt og en kan kommunisere med medlemmer og andre, gjennom både tekst og bilder. Turinteresserte kan få tips til nye opp­levelser. Nye nettsider kom på plass i april 2015. Ved årsslutt var det registrert en økning på 30 prosent i besøk på sidene.

Turlaget har også en rekke følgere på twitter, se @ Bergen­­Turlag.

Mange legger ut bilder på Instagram, med nøkkelord (tag) #bergenoghordalandturlag.

Flere lokallag er også aktive i sosiale medier.

Med en GPS kan man lagre hele turen og legge den inn på kartet med informasjon om lengde, stigning osv.

Og med smart-telefonen tar vi foto av naturen, av turkameratene eller selfies som man løp­ende sender til venner, til sosiale medier ­eller Tur­ lagets sider. Dette er bare begynnelsen på en ny generasjon av kommunikatorer som deler all informasjon på tvers av avstander.

Alle sjekker ikke nettsider regelmessig og ikke alle er på sosiale medier. Turlaget har fortsatt med papirutgivelser av Sti og Varde, turprogram og brosjyrer for fjellområder og akti­ viteter, samt bokutgivelser som Stølsheimen og Opptur.

Mange setter fremdeles pris på å kjenne en bok og en trykksak i hånden og å lese på papir.

Seniorgruppen i Fjellveien, klar til tur.

Medlemsbladet Sti og Varde har i alle år fått meget positive tilbakemeldinger fra leserne.

Bladet har fast ansatt redaktør, men redaksjonen har i alle år også bestått av dugnadsarbeidende fotografer og skribenter. Suksessen med bladet ligger i kunsten å balansere gode, fargerike artikler om fjellområder man skaper en lengsel mot og foreningsstoff som gir medlemmet en bevissthet om å være del av en organisasjon med mye aktivitet.

Et nytt element som kom i 2001 var et ilegg til Bergens Tidende. Dette ble raskt et fast profileringselement. Mens Sti og Varde henvender seg til lagets medlemmer, vil Turlagets årlige annonsebilag i Bergens Tidende nå turglade vestlendinger som ikke er medlem.

Foto: Thorbjørn Kaland

29

30

Medlemsmagasinet «Sti og Varde» kommer ut fire ganger i året med et opplag på 18 000.

Turlaget har det siste tiåret utgitt blant annet bøker om Stølsheimen, Bergsdalen og Byfjellene. Opptur Hordaland og Opptur Bergen, utgitt i samarbeid med Selja forlag, ble populære turbøker.

Turlagets arbeidsområder er også blitt godt eksponert i andre bokverk. Gode eksempler er Kulturhistorisk Vegbok for Hordaland, Natur­ historisk Vegbok for Hordaland og Oppdagelser på Hardangervidda.

Kvinnheradfjellene ble behørig presentert i boken Høgt og Lågt i Kvinnherad.

Kvam Turlag gjorde en stor innsats med utgivelse av boken Stølsturar i Kvam, nedtegnet av styreleder Lasse Skeie.

Den rimeligste medieprofileringen er når mediene velger å lage en artikkel om Turlagets områder, dets ansatte eller aktiviteter. Spesielt de daglige lederne som har arbeidet ved kontoret i denne perioden har vært meget synlige.

Tur­laget er så å si daglig i BT, BA, NRK eller andre medier i fylket, i form av reportasjer, meldinger om arrangementer eller lignende.

Synlighet er mer enn å gå i fjellet og være i media. Turlaget har lange tradisjoner med å gå i Hovedprosesjonen i Bergen 17. mai. Også der er en godt organisert. Noen går med bunad, andre i turtøy. Et år moret tilskuerne seg over ungdommer på ski i bunad og fjellsportere med klatreutstyr.

Vekst og navneskifte

P

lass til alle het forrige kapittel. Det handler om hvordan stadig flere grupper er inkludert i Turlagets fellesskap det siste tiåret. Denne forvandlingen gjelder også geografisk.

Fra å ha seks lokallag ved inngangen til 2006, består Turlaget ti år senere av 14 lokallag. Det betyr at det i 2015 kun er syv av fylkets 31 kommuner som ikke har lokallag. Bergen og Hordaland Turlag har imidlertid medlemmer fra alle fylkets kommuner, unntatt Voss.

I 2012 ansatte Turlaget en organisasjons­ leder. Hovedoppgaven er å ivareta kontakten med lokallagene. For å sikre kommunikasjonen med styret, har alle lokallag og grupper hver sine kontaktpersoner i Turlagets styre.

Fellesmøtet har utviklet seg til å bli den viktigste møteplassen i Turlaget. Deltakere er styremedlemmer, både fra Turlaget og lokal­ lagene, pluss representanter for ulike grupper og fra særlig oppnevnte utvalg.

Det holdes to årlige fellesmøter, vår og høst.

Fellesmøtet om høsten er den store «arenaen».

Det er blitt meget populært, og det er ofte flere som ønsker å delta enn det av praktiske år­saker er plass til. I tillegg til å behandle formelle saker, er fellesmøtet et forum for kompetanse­bygging, for relasjonsbygging på tvers av kommunegrenser og en sosial møteplass.

Fellesmøtene arrangeres forskjellige steder i fylket. De blir utstillingsvindu for Turlaget i

Fra bylag til fylkeslag Turlaget fikk sine første lokallag på 1980-tallet. De ble snart en viktig del av organisasjonen. Det ble vedtektsfestet at lokallagslederne skulle innkalles til fellesmøtet, det vil si det årlige møtet mellom ledelsen, styret og rådet. Dette møtet spilte en betydningsfull rolle for fellesskapet i den stadig voksende organisasjonen.

Også formelt var det viktig, det var nemlig her saker som opptak av lån og bygging av hytter ble vedtatt. I tillegg ble valgkomiteen pålagt å ta rimelig hensyn til lokallagene når styre og råd skulle settes sammen.

I 2001 ble Asle Hindenes styreleder i Turlaget. Dermed nådde lokallagene bokstavelig talt «til topps»; han kom fra Nordhordland Turlag som han hadde vært med å stifte i 1993 og som ble et av Turlagets første lokallag. Sammen med daglig leder Einar Grieg så han verdien av å styrke den lokale forankringen. Det gjaldt både for å øke medlemstallet, for lettere å komme i dialog med grunneiere i tomtespørsmål og for å ha lokal kompetanse når Turlaget skulle engasjere seg i naturvernsaker rundt i fylket. Lokal­ lagene har vært avgjørende i arbeidet med å spre lagets aktiviteter ut i hele fylket.

32

vertskommunen fordi de gir anledning til profilering i lokalmediene og til å nå både befolkningen og lokalpolitikerne.

Siden Turlaget kun bar ett kommunenavn, kom diskusjonen om et navneskifte opp i flere sammenhenger. Årsmøtet i 2013 vedtok med overveldende flertall navneendring fra Bergen Turlag til Bergen og Hordaland Turlag. Det var den fjerde navneendringen i lagets historie.

Lokallagenes geografi og organisering Det geografiske området for de ulike lokallagene er et tema i seg selv. Innerst i Hardanger slo Ullensvang og Odda seg sammen og ble ett lokallag som dekker en vesentlig del av Hardangervidden. Den andre delen av Turlagets område på vidden, Ulvik og Eidfjord, har i skrivende stund ikke lokallag. I Ulvik kommune har DNT fire hytter. På Stord så man fra starten fordelen av å dekke begge Stord-kommunene i samme lag, da de møtes på det samme fjellet. I kystkommunene ble lokallagene kommune­definerte som Austevoll, Sund og Fjell, selv om de to siste deler samme øy og fjell, slik Stord gjør.

Det største lokallaget, Nordhordland, favner syv kommuner fra Fedje til de indre kommunene, Masfjorden og Modalen, som dekker deler av Stølheimen, med tre hytter i sitt turområde. De siste ankomne lokallagene, Bømlo, Fjell, Sund, Fusa, Samnanger og Osterøy er alle avgrenset til én kommune.

Bergen og Hordaland Turlag har også hytter i Sogn og Fjordane.

Lokallagene er organisert som selvstendige juridiske enheter med eget styre og egen økonomi. De har vedtekter etter en mal utarbeidet av Turlaget. Det er gjensidig forpliktende avtaler mellom Turlaget og lokallagene. De mottar et økonomisk bidrag bestemt av medlemsstørrelsen og hytter de holder.

Et av de første behovene i et nytt lokallag er kvalifiserte turledere på forskjellige nivåer.

Her har turlederutvalget i Bergen og Hordaland

Turlag stilt velvillig opp og arrangert lokale turlederkurs, gjerne der flere nabolag deltar sammen (som Sund, Fjell og Askøy på samme kurs). Oppfølgingen av lokallagene har også resultert i en rekke lokale grupper av Barnas Turlag, lokale ungdomsgrupper, seniorgrupper samt prosjekter og dugnadsgjenger.

Samarbeid med vossingene Voss Utferdslag er med i DNT, men er ikke lokal­ lag i Bergen og Hordaland Turlag. Utferdslaget har vært invitert med på fellesmøter og til samarbeid med Sti og Varde. De har deltatt aktivt på møtene og setter pris på at medlemmene i Voss får Sti og Varde, men de hadde i 2015 ingen planer om å søke opptak i Bergen og Hordaland Turlag. Både Voss Utferdslag og Turlaget har hytter i Stølsheimen og har alltid samarbeidet godt om hytter og stier. Som DNT-medlemmer har hordalendinger alle rettigheter i det samme hyttenettet.

Lokallagenes aktiviteter Alle lokallagene har egne nettsider. De tilbyr aktiviteter som spenner over hele registeret av aktiviteter i Turlaget. For å vise mangfoldet, omtaler vi her et lite utvalg av aktivitetene i 2015:

•

Medlemmer i Askøy Turlag har en dugnads­gruppe som med grensaks og sag gikk løs for å rydde traseen Askøy på langs.

•

I Austevoll ble små og store i november invitert med lommelykt til opplevelser i mørket i Inger Anne-løypa.

•

I juni arrangerte Barnas Turlag på Bømlo familietur til naturperlen Espevær.

•

14 nasjoner var representert da Fjell Turlag i mai arrangerte tur for Voksenopplæringens kursdeltakere i norsk. Et av formålene med turen var å finne ut hvorfor nordmenn går på tur.

•

Fusa Turlag og Fusa kommune har fått midler til turstier. Velforeninger, skoler og barnehager ble invitert til å søke om midler til turstier som starter i boligområder og ved barnehager.

33

Fellesmøte/fylkesmøte for Bergen og Hordaland Turlag i Lofthus 9. november 2013. Fra venstre: Nils Øveraas, Anne Hauge, Tore Johan Smidt og Mons-Ove Hauge.

Foto: Torill Refsdal Aase

•

Kvam Turlag fikk i 2015 kommunens kulturpris for lagets store, frivillige arbeid for å få folk ut på tur.

• •

• •

•

Kvinnherad Turlag arrangerte i juni en 24 kilometer lang kajakktur Halsnøy rundt i samarbeid med Perlo kajakklubb.

Osterøy Turlag ble etablert som det 14. i rekken av lokallag. Med 340 medlemmer fra starten og med den idylliske turlagshytten Træet gård på østsiden av øya er utgangspunktet det beste.

•

Nordhordland Turlag inviterte i august til den siste av tre konserter i samarbeid med Eikanger Bjørsvik Musikklag. Disse har flere ganger vunnet europamesterskapet for brassband.

Samnanger Turlag arrangerte #nattinaturen i september med utekino på veggen på Frøland kraftverk. Det var 100 oppmøtte og mange overnattet i telt.

•

I august arrangerte DNT-ung Odda/Ullensvang basecamp i Skjeggedal, der de blant annet klatret opp til Trolltunga.

I november inviterte Stord-Fitjar Turlag til åpning av ny tursti på Øvre Økland. Bak ligger det nesten 400 dugnadstimer.

• På Kom deg ut-dagen i Telavåg i Sund søndag

Os Turlag arrangerte formiddagsturer tirsdag (seniorgruppa) og torsdag (Aktiv til 100), ettermiddagsturer onsdag (kveldstur for deg og meg) i den lyse årstid.

6. september deltok mer enn 200 personer. Flere, bl.a. politikere, overnattet i en nyreist trelavvo.

34

Vintervettkurs med skredlære 21. februar 2009.

Foto: Thorbjørn Kaland

Turlederkursene forkynner sikkerhet i fjellet.

Foto: Thorbjørn Kaland

For sikkerhets skyld

S

iste tiårsperiode har ca 400 000 personer deltatt på Turlagets fellesturer uten at det har skjedd alvorlige skader. Det bringer oss inn på tema sikkerhet.

Siden Turlaget startet med arrangerte turer, har sikkerhet for deltakerne hatt høyeste prioritet. Den blir ivaretatt av autoriserte turledere.

Alle turlederne er frivillige. De får grundig opplæring, enten de leder nærmiljøturer, sommerturer eller vinterturer. Vinterturleder­ kursene kan være krevende med store krav til fysisk utholdenhet, overnattinger i snøhuler ­eller telt og med nattorientering på programmet. Men det er en jevn strøm av deltakere til både disse og andre turlederkurs. Risikovurderinger knyttet til ekstremvær, flom og skred har fått økende fokus i turlederutdanningen de siste årene.

Enhver turgåer har også eget ansvar for å ferdes sikkert og trygt i naturen. God planlegging, utstyr og kunnskap om området man ferdes i og hensyn til vær og vind er grunnlaget for positive turopplevelser. Den enkelte turgåer må kjenne sine sterke og svake sider og velge turer som vedkommende vet kan gjennomføres.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) har fått øk­ ende betydning på norske arbeidsplasser de siste årene. Dette har i sin tur medført at mange turdeltakere tar gode holdninger til sikkerhet med seg på tur.

36

Flerkulturell leir pĂĽ Selhamar, juli 2012.

Turleder Ali Watti fra Kurdistan i 17. mai-toget 2012.

Foto: Margaret Are

Foto: Thorbjørn Kaland

Turlaget som samfunns­aktør

F

riluftsliv har en positiv effekt på folkehelsen.

Denne erkjennelse har fått en sterkere politisk gjennomslagskraft de siste årene.

«Vi må ikke bare være opptatt av å reparere, men også å forebygge». Det sa fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg da Turlaget og andre frivillige organisasjoner i 2009 gikk sammen med Hordaland fylkeskomme om et partnerskap for folkehelse, under mottoet Aktiv: ALLE. Noen av aktivitetene er omtalt tidligere i boken.

Målet med samarbeidet var å styrke folkehelsen. For Turlaget var det et velkomment tiltak. Mye av aktiviteten er jo folkehelsearbeid til samfunnets beste, ikke bare for funksjonsfriske nordmenn, men også for de som har psykiske problemer, har nedsatt bevegelighet eller som kommer som flyktninger eller asylsøkere til landet.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen tok turen til Kom deg ut-arrangementet i Bergen i september 2009. Hun var imponert over det hun var med på. «Det er viktig å se helse i et større perspektiv enn det som skjer på et legekontor eller sykehus,» sa hun.

I strategien for årene 2010–2013 stod målet om å få flest mulig på tur på førsteplass, som i strategien fire år tidligere. Profilering av Turlaget som samfunnsaktør og en aktiv friluftsorganisasjon var mål nummer to.

I det lå at Turlaget skulle tilrettelegge et åpent og inkluderende medlemstilbud fra vugge til grav. Videre skulle en ta på seg samfunnsoppgaven å dele kunnskap innen friluftsliv generelt og høyfjell spesielt. I tillegg skulle Turlaget arbeide mot kommune-, fylkes- og stortingspolitikere og offentlige etater for å bedre rammevilkårene for friluftslivet.

Helseminister Jonas Gahr Støre satte i 2012 i gang arbeidet med en stortingsmelding om folke­helsen. I intervju med avisen Vårt Land etterlyste han de gode verktøyene for å gjøre nordmenn sunnere. Han hadde lagt merke til det omfattende lavterskeltilbudet i Turlaget.

Samme høst kom han på besøk og ble med på tur i Langeskogen og Løvstien. «Dette er den beste medisinen, og hele folket kan trenge mer av den,» sa han til Bergens Tidende.

Folkehelsemeldingen kom året etter og løftet frem friluftsliv som en viktig kilde til helse og livskvalitet. Å få flere til å delta i friluftsliv på jevnlig og varig basis vil gi positive helse­effekter for befolkningen samlet sett, ble det påpekt.

Tradisjonen med at helseministeren b ­ esøker Turlaget har fortsatt etter regjeringsskiftet i 2013.

I februar 2014 gikk helseminister Bent Høie deler av Stoltzekleiven sammen med Bergens sosialbyråd Dag Inge Ulstein og turlagsleder

38

Trilletur med Barnas Turlag Bergen rundt Nipetjørn i november 2008.

Helene Ødven. Formålet var å studere telleapparatet som registrerer passerende.

«I arbeidet med folkehelsetiltak mangler man en del dokumentasjon, så dette er veldig positivt,» sa Høie til Bergens Tidende.

I samme avis sa han noen dager senere: «Jeg blir ofte spurt hva som skal til for å bedre helsen. Svaret er enklere enn du tror.

Gå mann! For å gå på tur er jo faktisk en medisin som forebygger sykdom og gir et langt liv.»

I oktober samme år kom Høie til Bergen på ny. Da var han med på et Aktiv til 100-arrangement i Byfjellene.

Turlaget har hatt besøk av flere toppolitikere.

Statsminister Erna Solberg åpnet Friluftslivets år på Fløyen i januar 2015. I talen snakket hun om viktigheten av at nordmenn er ute i naturen.

Hun var spesielt opptatt av å tilrettelegge for de som ikke går så mye på tur. Samme dag arrangerte Turlaget og samarbeidspartnerne i DNT Vest et naturvernseminar, med flere stortingsrepresentanter tilstede. Deriblant Ola Elvestuen (V), leder i energi- og miljøkomiteen og Rigmor Aasrud (Ap).

Foto: Torill Refsdal Aase

For Turlaget har gode relasjoner med myndighetene stor betydning. Laget får anerkjennelse for arbeidet. En får økonomisk støtte i en helt annen grad enn før.

Samarbeidet gir dessuten større mulighet for påvirkning. At Turlaget i økende grad er blitt en samarbeidspartner med myndighetene løser ikke alt. Vi ser stadig eksempler på saker der friluftsinteresser taper for økonomiske interesser. Men politikernes ønske om å samarbeide med oss gir håp om større gjennomslag. I den omtalte stortingsmeldingen om folkehelsen fra 2013 ble styrking av frivillig sektor trukket frem som et av hovedgrepene for å få flere sunne nordmenn.

Meldingen påpekte også at friluftsinteressene må ivaretas i arealplanleggingen.

Regjeringens mål om kartlegging og verdsetting av kommunale friluftslivsområder innen 2018 blir et viktig tema for Turlaget å engasjere seg i fremover.

Omkampen om naturen

I

nteressen for fornybar norsk vannkraft og for utbygging av vindkraftanlegg har vokst det siste tiåret. Trusselen om klimakrise på grunn av forbrenning av fossilt brennstoff, internasjonaliseringen av kraftressursene og etableringen av et felles elsertifikatmarked med Sverige har vært viktige pådrivere. Formålet med elsertifikater er å stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder. Ordningen har resultert i en boom av søknader også om småkraftverk og vindkraftverk i Norge.

«For en olje- og energiminister er det ingenting som slår det å åpne et kraftverk,» sa olje- og energi­minister Tord Lien da han åpnet Skarg kraftverk i Setesdal i 2014. Det var det første i

rekken av flere store vannkraftprosjekter som ble planlagt etter at elsertifikat-ordningen ble innført.

I juni 2014 kartla Turlaget mer enn 350 konkrete planer for nye vannkraftverk og vindkraftverk i vårt område. De fleste av prosjektene er småkraftverk. Småkraftverkene kan virke uskyldige hver for seg. Men summen av mange bidrar til å utrydde arter og skade det biologiske mangfoldet og økosystemene.

Det er også andre farer som truer. Boligbygging og veibygging spesielt rundt byer og tettsteder pluss hyttebygging har skapt press på mange naturområder.

Naturvern i medgang og motgang Konflikten måtte komme. Den ville og vakre naturen som var med å lade batteriene for folk, ga jo også elektrisiteten som dannet grunnlag for industrialisering og økonomisk vekst i årene etter krigen.

På 1960-tallet kom de første protestene mot utbyggingsprosjekter i urørt natur, og de fortsatte med økt ­styrke utover i 1970-årene. I det normalt så ukontroversielle 17. mai-toget i Bergen fylket mange seg i 1971 under banner som krevde vern av Steinsdalsvassdraget i Stølsheimen.

Deler av det ble bygget ut, men takket være blant annet Turlagets innsats forble Solrenningsvatnet og Hallset­vatnet urørt. Turlaget fortsatte sitt engasjement og i 1990 ble Stølsheimen vernet mot inngrep «som i vesentlig grad vil endre områdets karakter».

Naturverninteressene tapte flere slag, men vant også mange. På 1970- og 80-tallet ble mange vassdrag vernet, en rekke av dem hjemmehørende i Turlagets nedslagsfelt. Ideen om nasjonalparker vant også frem. Den Norske Turist­forening og Turlaget var blant pådriverne for etableringen av Hardangervidda nasjonalpark i 1981.

Uberørt natur får en stadig større verdi. Vi er nå kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over, sa statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen 1. ­januar 2001.

Men dét var den ikke. Mer om det i dette kapittelet.

40

Økende press på uberørt natur har gjort at Turlaget det siste tiåret har hatt et stort engasjement på dette området. Turlaget samarbeider her med andre friluftsorganisasjoner, blant annet gjennom Forum for natur og friluftsliv Hordaland (FNF).

Med bakgrunn i den varslede utbyggingen av nye vannkraftprosjekter på Vestlandet og vind­ industri langs vestlandskysten dannet seks medlemsforeninger i 2011 en allianse, DNT Vest. Oppfatningen er at vi ikke kan løse et miljø­problem ved å skape et nytt.

Foreningene var Stavanger Turist­forening, Haugesund Turistforening, Bergen og Hordaland Turlag, Voss Utferdslag, Sogn og Fjordane Turlag og Ålesund-Sunnmøre Turistforening.

DNT Vest er blitt en viktig pådriver i DNTs natur­vernarbeid også nasjonalt.

I 2013 styrket Turlaget innsatsen innen natur­ vern gjennom ansettelse av en person i 100 pro-

Blåmansveien i vinterskrud.

sent stilling med fagkompetanse på området.

Stillingen er delvis finansiert fra DNT sentralt og arbeider også som sekretær for DNT Vest.

La oss ta et tilbakeblikk på noen av sakene vi har engasjert oss i.

En av de de største naturvernsakene det siste tiåret er den kontroversielle kraftlinjen Sima–­ Samnanger med de berømte monstermastene; 25–40 meter høye i en 40 meter bred gate. Tur­ laget og en bred allianse av mennesker fra natur­vern og reiseliv engasjerte seg mot utbyggingen, men tapte, og linjen åpnet i januar 2014.

Turlaget led også nederlag i kampen mot vindturbinene på Midtfjellet på Fitjar. Midt­fjellet er en del av det eneste større, relativt uberørte fjellområdet for kommunene Fitjar, Stord og Bømlo, som samlet har 30 000 innbyggere. Turlaget mente at det er en avgjørende del av natur­ opplevelsen å kunne vandre i et område som

Foto: Thorbjørn Kaland

41

Ørredalsfossen ligger i nedre del av Øystesevassdraget.

ikke er dominert av tekniske inngrep. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innrømmet at konsekvensene var negative for et viktig friluftslivsområde og på grunn av v ­ isuell påvirkning, men kom til at hensynet til kraft­balansen var viktigere. Vindkraftanlegget åpnet i 2013.

I dag kan den enkelte kommune gi konsesjoner for små vindkraftanlegg. Det gjør det vanskelig å tenke helhetlig. På samme måte som Stortinget fra 1970-tallet gjorde vedtak om vassdrag som skulle vernes og hvilke som kunne bygges ut, bør det lages samlet plan for vindturbiner.

Stortingsflertallet ga i 2015 kommunene lov til å etablere egne snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Det vil øke snøscootertrafikken i norsk natur betraktelig. Kamp mot uvettig bruk av både snøscootere og vannscootere har vært en viktig sak for DNT, Bergen og Hordaland Turlag og andre organisasjoner som arbeider med naturvern.

Vi må ikke glemme at flere kamper vinnes:

•

I 2005 ble Folgefonna nasjonalpark opprettet.

Samme år ble fossen Kvitingen spart for

Foto: Helge Sunde

kraftutbygging. Småkraft AS fikk lov til å bygge kraftverk i Årvikselva i Kvinnherad, men mindre enn en ønsket. Turlaget ble hørt og den imponerende 50 meter høye og 15 meter brede fossen Kvitingen renner fortsatt fritt.

•

I 2007 kom den gledelige meldingen at Mosdalsvatn i Odda reddes fra kraftutbygging, også det etter påtrykk fra Turlaget.

•

I 2009 ble vakre Bondhusdalen i Kvinnherad vernet mot kraftutbygging.

•

I 2014 ble planene om vindkraftverk på Ryvarden i Sveio stanset. NVEs begrunnelse: Etablering vil ha betydelige virkninger på natur og friluftsliv i området.

•

I 2014 påvirket Turlaget trasévalget for kraft­ ledningen Modalen-Mongstad. Løsningen som ble valgt reduserer inngrep i et sårbart område sammenlignet med de opprinnelige planene.

•

Turlaget protesterte mot BKKs søknad om bygging av Dukabotn kraftverk, ved innfallsporten til Bergsdalen fra Samnanger. I 2015 avslo NVE søknaden. I avslaget ble det bl.a. lagt vekt på at en utbygging her «vil gi store inngrep i sårbart høyfjell med stor verdi for friluftslivet».

42

Raundalsvassdraget.

Mange slag er vunnet. Men trass i fine ord om friluftslivets betydning, om vår enestående norske natur og behovet for vern, ser vi at naturen rundt oss stadig er utsatt for angrep. Kampen må kjempes, igjen og igjen. Det er derfor vi kaller dette kapittelet Omkampen om naturen. Både i strategien for årene 2010–2013 og 2014–2017 satte Turlaget arbeidet med naturvern som et av målene.

I skrivende stund fortsetter kampen på flere områder. En av dem handler om vern av Øystese­­­­ vassdraget i Kvam. Fra 1 300 meters høyde renner Øystesevassdraget gjennom Fitjadalen og ned i Hardangerfjorden, urørt enn så lenge. Det er del av det nærmeste høyfjellsområde for bergensregionen med nesten 400 000 mennesker.

Turlaget, Naturvernforbundet og Norges Jegerog Fiskerforbund har arbeidet for vern i 20 år.

I desember 2015 innstilte NVE på full utbygging.

I Stortinget ligger et verneforslag som ennå ikke er behandlet. Ved utgangen av 2015 knytter det seg derfor stor spenning til vassdragets fremtid.

Foto: Torill Refsdal Aase

På tampen av dette kapittelet tar vi frem en annen utfordring av nyere dato. Jernbaneverket la i desember 2015 frem forslag om å bygge Bergens nye godsterminal på Unneland i Arna eller i Hordnesskogen i Fana. Turlaget går mot begge planene, fordi de begge steder vil true viktige naturverdier.

Turlagets naturvernengasjement gjelder ikke bare dagsaktuelle saker. I noen tilfeller handler det rett og slett om å være på vakt. En slik sak er byfjellsgrensen. Byfjellene ligger geografisk midt i Bergen. De er ikke truet i dag. Men det kan ikke utelukkes at befolkningsveksten i Bergensregionen og økt press for å bygge sentralt kan bli en trussel mot bergensernes fremste turområde i fremtiden.

Her, som i mange saker, går det en grense for hva Turlaget kan akseptere. Erfaringene fra de siste tiårene har vist at en ikke kan slå seg til ro. Det kommer stadig omkamper om naturen.

Frivillighet som kraft

H

vordan står frivilligheten i dag, den som har vært motoren i Bergen og Hordaland Turlag fra begynnelsen?

Endringene har vært store. Men noe er det samme. La oss dvele ved det korte ordet fri, med alt det kan kobles sammen med; som frihet, friluftsliv – og frivillig. Viljen til å gjøre noe uten lønn. Og frivilligheten som har ligget til grunn for alt organisert friluftsliv er fortsatt en bærebjelke.

Det samlede dugnadsarbeidet i Turlaget i 2015 utgjorde 43 årsverk. Medlemmene utførte nesten tre ganger så mye som de ansatte (15 personer).

Hvor går grensen mellom lønnet arbeid i ­administrasjonen og frivillig arbeid?

Enkelt kan en si at administrasjonen bistår i planlegging og i å legge til rette for turer, kurs og andre aktiviteter som gjennomføres av frivillige.

Typiske frivillige oppgaver er å være tur­ ledere, instruktører, å bygge og vedlikeholde hytter, vedlikeholde rutenettet og reise varder.

Med stadig voksende medlemsmasse og akti­ viteter er Turlagets drift blitt stadig mer profesjonell. Det er i økende grad blitt behov for å

Fra aktivitet for fiffen til folkebevegelse Det var fordi de måtte, at mennesker i mange tusen år oppsøkte fjell, vidder og hav. De måtte det for å jakte, drive hogst, seterdrift, eller for å forflytte seg. Eller noe annet som var livsnødvendig. Plikten var driveren.

På slutten av 1700-tallet begynte ungdom med opp­ dagelsestrang og velstående foreldre, og vitenskapsmenn fra samme sosiale lag, å bevege seg av fri vilje ut i naturen.

Etter bruddet med Danmark i 1814 vokste det frem en ny nasjonal bevissthet i Norge, og et ønske om å bli kjent med landet på en ny måte. Vitenskapsmenn og kunstnere fant veien rundt i norske fjorder, fjell og daler – grepet av romantikkens naturbegeistring.

Gjennom forrige århundre ble friluftsliv bokstavelig talt en folkebevegelse. Etter 1. verdenskrig ble friluftslivet en del av livsmønsteret også innen arbeiderklassen. For­

løperne til Turlaget, pluss buekorps, foreninger og en ­rekke andre organiserte grupper samlet inn penger og bygde hytter på dugnad.

Turlaget var så å si utelukkende basert på frivillighet.

Administrasjonen var på et minimum. Da Bergen Turlag flyttet inn i leide lokaler i 1947, var det med en sekretær uten telefon.

Det er annerledes i dag. Friluftslivet er blitt profesjonalisert. Friluftslivets hus i Bergen er en travel arbeidsplass med 15 ansatte. Friluftslivet har fått en plass i lovverket.

Fri ferdsel i naturen er en gammel rett i Norge, men nå nedfelt i Friluftsloven. Turklær og utstyr er god business for store butikkjeder. Friluftslivet er et område fullt av politiske konflikter mellom vern og bruk. Og som vi har sett, temaet folkehelse har også en plass i politikken; helsestatsrådene kommer etter tur for å treffe Turlaget.

44

kunnskap i kombinasjon med profesjonell miljøvernkompetanse i administrasjonen gir Turlaget en enestående kraft når det skal argu­menteres.

Det er samspillet mellom det profesjonelle og det frivillige som skaper en god organisasjon.

Heder og goder for frivillige I 2010 ble Solrenningsprisen delt ut første gang.

Formålet var å gi det frivillige arbeidet økt oppmerksomhet. På side 56 gjengis liste over de som har fått prisen.

Siden 2009 har det annethvert år blitt arrangert frivillighetssamling med underholdning og god mat, som en påskjønnelse til alle de mange dyktige frivillige i organisasjonen.

Servering på Viggohytten.

Foto: Thorbjørn Kaland

kjøpe tjenester. En slik utvikling kan fort gå mot en helkommersiell virksomhet. Men Turlaget er seg bevisst sin rolle som medlemsorganisasjon og balansen mellom profesjonell drift og frivillige aktiviteter.

Alle lokallagene, gruppene, alle utvalgene og alle vennegjengene som møtes på hyttene vitner om en engasjert frivillig organisasjon der medlemmene er innstilt på å yte egeninnsats.

Det være seg oppvasken eller gulvlakkeringen på hytten, turledelse, planlegging av nye aktiviteter i de mange utvalgene eller en innsats for å gjøre turtilbudet kjent for nye grupper.

Men det trengs et administrativt apparat til å organisere kurs, ta hånd om økonomi og admi­ nistrere kommunikasjon med 27 000 medlemmer. Et eksempel på samspillet: Uberørt natur er truet mange steder. Medlemmer med lokal­

Skålatårnet i Loen eies og drives av Bergen og Hordaland Turlag.

Byggmester Bjørn Vike meisler ut gammel fugemasse i anledning reparasjon av murene.

Foto: Stig Roger Eide

45

Dugnad på Solrenningen, klargjøring av den nye hytten under transporthelgen juli 2010.

I 2012 ble det vedtatt en ordning med spesielle goder til de frivillige. Skulle ikke lysten til frivillig innsats være en motivasjon i seg selv?

Jo, det er selvsagt det viktigste. Men for Turlaget er det viktig å anerkjenne den store innsatsen som gjøres av denne gruppen. De fleste av oss setter pris på å få anerkjennelse. En gest for innsatsen kan også være det lille dyttet som får

Foto: Marit Djupvik

flere til å bli frivillige. For Turlagets stadig voksende aktivitet er det en utfordring å ha nok frivillige.

Godene er beskjedne. De består blant annet av 20 prosent rabatt på medlemspris ved kjøp i Turbutikken og to gratis overnattinger på lagets hytter per år. Godene skal ikke rokke ved prinsippet om at frivillig arbeid er ulønnet.

46

I juni 2009 arrangerte fjellsportgruppen en kombinert padle- og fjelltur fra Fyksesund til Kiellandbu.

Foto: Torill Refsdal Aase

Fra klippeposten pü Fløyen under 7-fjellsturen i 2013.

Foto: Torill Refsdal Aase

Organisasjonsutvikling og samarbeid med andre

Samarbeid med DNT og søsterforeninger I løpet av det siste tiåret er det utviklet en felles profil for alle DNTs medlemsforeninger. Dette gjelder bl.a. nye og felles logoer og felles nettløsning.

DNT Vest er etablert som et samarbeid om naturvern med turistforeningene fra Rogaland i sør til Ålesund og Sunnmøre i nord.

I 2009 var Bergen Turlag arrangør for DNTs landsmøte. Turlaget har i alle år vært representert i DNTs landsstyre

Støttespillere i næringslivet og gaver Gaver fra næringslivet har bestandig vært viktig for Turlagets økonomi. Slike bidrag har fått en annen karakter de siste årene. Mange bidrag kommer nå i form av sponsing.

Bedriftens formål med sponsing er å få en god profilering ved å bli assosiert med positive verdier som ligger utenfor bedriftens kjernevirksomhet. Turlaget står for positive verdier mange ønsker å bli knyttet til. Tilbake for sponsormidlene får bedriften gjenytelser, som f.eks. logoen sin i programmer, på startnumre og annen form for synlighet. Fra 1. januar 2015 er Fana Sparebank Turlagets hovedsponsor.

Andre sponsorer er Platou Sport, Bergens ­Tidende, BKK, Fløibanen og GC Rieber ­Fondene.

Under 4- og 7-fjellsturen er Tine og utstyrsleverandøren Active Brands viktige samarbeiderpartnere. Hordaland fylkeskommune og ­Bergen kommune er gode samarbeidspartnere i det ­offentlige.

Turlaget mottar betydelig støtte gjennom spille­midler til nye hytteanlegg i fjellet og til opprusting av T-merkede stier, de siste årene også større steinsettingsprosjekt.

Turlaget har gjennom årene også mottatt en rekke gaver, spesielt til hyttene. Gavene fra Fridtjof Wiese, Olav Thons stiftelse, Paul-­Christian Rieber og Sparebanken Vests allmennyttige virksomhet er eksempler.

Vi skal heller ikke glemme de mindre gavene og innsatsen som enkeltmedlemmer har gjort for å skape en ekstra stemning under hytteoppholdet. Et nyere eksempel her er bokgavene som flere har gitt til hyttene.

Vestlandsprosjektet (nå Turskiltprosjektet) Prosjektet ble etablert som et samarbeid m ­ ellom friluftsrådene, Forum for natur og friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den N ­ orske

48

Bergen og Hordaland Turlag arrangerte DNTs landsmøte i 2009. Her er alle deltakerne samlet utenfor Bergenhus festning.

Turistforening, NCE Tourism – Fjord Norway og fylkeskommunene i de fire vestlandsfylkene.

Vestlandsprosjektet åpnet for en storstilt satsing på merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Skiltingen bygger på fire graderinger som vi kjenner fra alpint – grønn, blå, rød og svart løype som en indikator på vanskelighetsgrad.

Innovasjon Norge finansierte en stilling som koordinator for Vestlandsprosjektet og denne ble etablert som en prosjektstilling over to år i Turlaget.

Gjensidigestiftelsen bevilget 10 millioner kroner over to år til Vestlandsprosjektet. I tillegg bidro de fire fylkeskommunene på Vestlandet samt Innovasjon Norge med midler.

Fra 2014 er dette blitt en del av en nasjonal satsing styrt fra DNT i Oslo.

Styret og rådet I korte trekk er Turlaget organisert slik: Årsmøtet, der alle medlemmer over 15 år har stemmerett, er lagets høyeste organ. Årsmøtet behandler bl.a. årsmelding og regnskap og velger styre. Styret er det høyeste organ mellom årsmøtene. Styret møtes minst tre ganger i halv­året.

Foto: DNT

Fellesmøtet skal før vedtak i styret uttale seg i alle saker av særlig betydning for laget, herunder langsiktige økonomiske disposisjoner, strategi, nye hytteprosjekter og avhending av hytter. Mer informasjon om Fellesmøtet på side 31. En organisasjon er alltid i endring. For å kunne styre disse endringene ble den første strategiplanen vedtatt i styret på begynnelsen av 1990-tallet. Strategiplanene, som vi har omtalt flere steder, har hatt en varighet på fire–fem år. De er oppfulgt i årlige handlingsplaner der målene i strategiplanen blir konkretisert.

Turlaget har vært opptatt av å ha kvalifiserte styremedlemmer som er glad i å gå på tur, gjerne med et blikk for byggeskikk og bygg­ faget og/­eller en bred samfunnskontakt. De har ofte fartstid som turledere og fra annet frivillig ­arbeid. Mange av styremedlemmene har i denne perioden sittet i mange år, gjerne den maksimale tiden som vedtektene tillater; åtte år.

Turlagets styre i 2015 er: Tore Johan Smidt (leder), Pål Kristian Haugetun (nest­ leder), Christer Bakke Frantzen, Elin Mortensen, Rannveig Nordhagen, Øystein Ormåsen, Elisabeth Eide, Svein Å. Bergset, Fredrik Mortensen, Mons-Ove Hauge og Mette Nygård Havre.

49

Rast ved speiderhytten Kåken på Kvitebjørnen.

Foto: Thorbjørn Kaland

Ungdom i lek på Hallingskeid, september 2008.

Foto: Thorbjørn Kaland

50

Einar Grieg og Børge Brundtland ved åpning av Skarvheimen nasjonalpark 9. august 2008.

Sykkeltur på Rallarvegen.

Foto via Einar J. Grieg

Foto: Thorbjørn Kaland

Turlagets råd ble opprettet ved sammen­ slåingen av Kjenn Ditt Land og Bergens Turist­ forening til Bergen Turlag i 1947. Styrets oppgave var den daglige ledelse av foreningen, mens rådet etter vedtektene skulle innkalles ved avgjørelser og disponeringer av stor betydning for Turlagets fremtid og økonomi. Etterhvert ble rådet fylt av avtroppende styremedlemmer og andre tillitsvalgte med lang fartstid fra Turlaget.

Nye vedtekter i 2003 fratok rådet medbestemmelsesretten. Det skulle heretter være et rådgivende organ. I tillegg skulle det fungere som en ressursgruppe. Rådet tok initiativ til å skrive lagets første historiebok, som kom ut i 2005.

Rådet arbeidet også aktivt med finansieringen og samlet inn 300 000 kroner til bokprosjektet.

Etter en lang meningsutveksling vedtok årsmøtet i 2012 å legge ned rådet. De avtroppende rådsmedlemmene ble invitert til å stille seg disponible til andre utvalg i Turlaget.

for regionale og kommunale planer knyttet til friluftsliv, folkehelse og naturforvaltning og der har også administrasjonen en nøkkeloppgave.

Turlaget er en ettertraktet arbeidsplass. Søker­ mengden er stor når det utlyses stillinger. Det har gjort det mulig å velge høyt kvalifiserte medarbeidere med gode fjellerfaringer. Brorparten av medarbeiderne har fullført turlederopplæring på forskjellige nivåer.

Det siste tiåret har antall ansatte vokst fra 10 til 15. Det gir er et bilde av utviklingen å se på de nye stillingene som er opprettet.

De nye faste stillingene:

• 100 %-stilling som barne- og ungdomsmedarbeider.

• 100 %-stilling som organisasjonssekretær.

• Fra 30 % (tidl. org. sekr.) til 100 %-stilling som hytte­driftsansvarlig.

• Fra 70 % (tidl. org. sekr.) til 100 %-stilling som organisasjonsleder.

• Fra 30 %- til 100 %-stilling som fylkeskoordinator Forum for natur og friluftsliv.

Administrasjon I 2010 sluttet Einar Grieg som daglig leder og begynte i friluftslivforvaltningen i Hordaland fylkeskommune. Han ble etterfulgt av Helene Ødven. Jane Britt Daae fungerte som daglig ­leder i 2013 under Helenes fødselspermisjon.

Administrasjonens viktigste oppgave er å utvikle og legge forholdene til rette for den viktigste kraften i organisasjonen – frivilligheten.

De ansatte skal bidra til å gjøre det enkelt og lystbetont å være med i arbeidet. Uten faglig dyktige og engasjerte medarbeidere hadde en ikke klart å få til økningen i frivillig innsats som vi har sett de siste årene.

Samtidig er ansatte et bindeledd inn mot viktige samarbeidspartnere, både i det off­ent­lige og næringslivet og overfor andre organisasjoner.

De ansatte har oppgaven med å profilere Turlaget utad og å fremme tilbudet til medlemmer og andre interesserte. Arbeid med markedsføring og mediedekning har vært prioritert de siste årene. Turlaget er en viktig høringsinstans

• Fra 30 %- til 100 %-stilling som naturvernansvarlig.

• 60 %-stilling som folkehelsekoordinator.

• 60 %-stilling ekstra i turinformasjonen/turbutikken.

I 2015 åpnet styret for at administrasjonen kunne opprette en ny stilling som informasjonsleder. Denne stillingen kom på plass ved årsskiftet 2015/16. Redaktør for medlems­bladet Sti og Varde fortsetter i 50 %-stilling, men vil dele sin tid, og også ha en 50 %-stilling som rute­driftsansvarlig.

Styret ønsket også å styrke satsingen overfor ungdom. I 2016 blir det to stillinger som barneog ungdomsansvarlig, mot én i dag.

Helene ønsker å styrke lederskapet i Tur­laget og har nå tre avdelingsledere med personal­ ansvar.

Ved årskiftet 2015/16 ble det etablert en leder­ gruppe i Turlaget som skal bidra til å utvikle og styrke både det strategiske og operasjonelle arbeidet i organisasjonen, så vel som administrasjonen.

51

52

Styreleder Tore Johan Smidt taler, DNTs leder Berit Kjøll i forgrunnen.

Foto: André Marton Pedersen

Økonomi Bergen og Hordaland Turlag har hatt overskudd hvert år i den siste tiårsperioden og har i dag god økonomi med en tilfredsstillende egen­kapital. Økt medlemstall og vekst i hyttebesøkene bidrar til det.

Styret er opptatt av at laget skal ha en sunn og god økonomi. Midler som tilfaller organisasjonen skal benyttes til å gi medlemmene et variert og attraktivt tilbud.

For å trygge driften er det gjort prinsippvedtak om til enhver tid å ha minst fem millioner kroner på sikringsfond.

Friluftslivets Hus I 2010 ble Turlagets lokaler ytterligere utvidet.

Etter at en andel av huset i Marken ble kjøpt fra Einar Nistad ved flyttingen fra C. Sundts gate i 1991, hadde behovet for arealutvidelser vokst med økende aktiviteter, undergrupper og ­antall ansatte. Da tilbudet kom om å kjøpe den resterende delen av eiendommen, besluttet styret å ta investeringen. Det åpnet for etablering av Friluftslivets Hus. Navnet ble brukt på huset allerede på 1990­tallet. Friluftslivets Hus ble etablert som et begrep (tilsvarende Litteraturhuset og Idrettens hus). Huskjøpet ble finansiert med egenkapital, lån, pluss privat og offentlig støtte. Huset leier ut lokaler som gir inntekter og fremtidige ekspansjons­muligheter.

I huset har Norges Jeger- og Fiskerforbund og Forum for natur og friluftsliv (FNF) lokaler, og her er også DNTs systemkonsulent med ansvar for UT-siden.

Æresmedlem Jørgen Faye taler om Turlagets historie ved jubileumsfesten i Håkonshallen.

Foto: André Marton Pedersen

Friluftslivets Hus er organisert som aksjeselskap for å skille husets økonomi fra Turlagets øvrige virksomhet

125 års-jubileet I 2015 feiret Turlaget 125 år. Et av målene til jubileumskomiteen var at markeringen skulle engasjere flest mulig av medlemmene. Et annet mål var å vise frem Turlaget og hva det står for.

Jubileumsdagen 17. april ble markert med fem salutter, «Nystemten» og tale på Ulriken.

Det var direkte overføring i Vestlands­revyen.

Lørdagen hadde Turlaget stand på Torg­all­ menningen. Barnas Turlag arrangerte l­eker, rebus­løp og grilling i Nordnesparken. På kvelden var det jubileumsfest i Håkons­hallen. Hoved­taler var lagets eldste æresmedlem, Jørgen Faye. Konferansier var Jo Gjerstad. Det var hilsener fra blant andre fylkesordfører Tom-Christer N ­ ilsen og styreleder i DNT, B ­ erit Kjøll. Fem nye æresmedlemmer ble utnevnt på jubileums­festen, Kåre Eik, Lasse Skeie, Per ­ Ekeland, ­ Steinar ­Olsen og Thorbjørn Kaland.

Søndag 19. april inviterte Byfjellstrimmen til jubileumstur i strålende vær over Vidden, fra Fløyen til Ulriken.

I august ble det arrangert tredagers jubi­leums­ tur fra Hjølmoberget, via Vivelid fjellstove til Stavali turisthytte der det var fjellfest lørdag 8. august. Dagen etter bar det videre til Lofthus. Bak arrangementet stod Odda-Ullensvang Turlag og jubileumskomiteen. Dette var en av 12 jubileumsturer, arrangert av ulike lokal­lag månedlig året gjennom.

53

Styreleder holder bursdagstale ved salutten på Ulriken 17. april 2015.

Foto: Thorbjørn Kaland

Jubileumsfesten ble holdt i Håkonshallen.

Foto: Thorbjørn Kaland

Karl H. Olsen

K 54

arl H. Olsen hadde sitt siste arbeidsår i Turlagets jubileums­­år 2015. Kalle, som han kalles blant turvenner, har bakgrunn som snekker, ingeniør og diplomøkonom. Han begynte å ­arbeide med turarrangementer på Turlagskontoret i 1982.

Turlaget hadde bare seks ansatte den gangen. Alle måtte beherske samtlige oppgaver og fylle inn for hverandre på kontoret.

I 1986 forlot han stillingen ved Turlaget for å studere økonomi.

I 1988 kom han tilbake i stillingen som daglig leder. Han ledet turlagsadministrasjonen gjennom en god vekstperiode frem til 1999, da han sendte ledertrøyen videre og gikk over i en stilling som hyttef­orvalter.

Hus med sjel har alltid vært Kalles lidenskap. Med sine gode håndverkskunnskaper har han holdt hytteparken i ­meget god stand frem til han nå blir pensjonist. Kalle har alltid hatt et nært forhold til friluftsliv, fra fisketurene med kompisene i ungdomsårene og til de mange turene arbeidet har gitt ham. Kalle har vært med å arrangere 7-fjellsturer ca. 25 ganger, 10 av dem som leder for arrangementet.

Fra 1999 var Kalle tilsatt som hytte- og ruteansvarlig. I dette ligger ansvaret for nybygg og drift av hytteparken, stimerking (sommer og vinter), stitilrettelegging og ansvar for broene i hele BHTs arbeidsområde. I 2000 etablerte Bergen kommune, blant annet etter sterkt press fra Turlaget, den første forvaltningsplanen for byfjellene. Det ble i henhold til planen ansatt en byfjellsforvalter og etablert et eget byfjellsråd. Kalle har vært Turlagets representant i byfjellsrådet i hele perioden fra det ble opprettet.

Kalle går gjerne utenfor allfarvei og til tider alle andre ikke går, omvei over Vidden på vei hjem fra jobben, eller en tur over Vidden på 17. mai, mens andre folk går i tog er i Kalles ånd. Da har han fjellet for seg selv.

Kalle ved Gullhorgabu.

Torill Refsdal Aase

T

orill Refsdal Aase er den nåværende medarbeideren med lengst fartstid i Turlaget. Før hun ble ansatt i 1992 hadde hun i mange år vært en aktiv dugnadsmedarbeider, noe hun var oppdratt til som datter av æresmedlem Birger Refsdal. Torill har gjennom 22 år utviklet Sti og Varde til et vel ansett friluftsmagasin som imøtekommer medlemmenes behov for informasjon om fjerne og nære turområder, naturvernsaker og aktiviteter.

Foruten arbeidet med Sti og Varde har Torill laget en rekke brosjyrer om utvalgte fjellområder, samt magasiner som distribueres til hele landsdelen gjennom Bergens Tidende. Hun har jevnlig bidratt til DNTs årbøker og var redaktør for boken om Stølsheimen som Turlaget ga ut i 2003.

Foto: Trond J. Hansen

Foto: Torill Refsdal Aase

Nye topper å forsere

D

et har vært et godt tiår for Turlaget, målt etter mange kriterier. Medlemstallet har vokst. Stadig flere lokalforeninger er kommet til. Nye hytter er bygget.

Det er imidlertid nok av utfordringer. Det er nye topper å forsere.

Turlaget har et bedre tilbud til medlemmene enn noen gang, men konkurrerer med mange aktører om folks fritid.

Mange var innom Gullhorgabu og koste seg åpningshelgen i juni 2014.

Den norske befolkningen har fått bedre helse, Økende overvekt og fedme kan imidlertid få ­avgjørende betydning for folkehelsen fremover.

Verden må redusere klimautslippene, men det er uklokt å gjøre irreversible inngrep i norsk natur for å få det til.

Innsatsen til Bergen og Hordaland Turlag, til frivillige, tillitsvalgte og administrasjonen er viktigere enn noen gang.

Foto: Torill Refsdal Aase

Hedersbevisninger

56

Æresmedlemmer i Turlaget Jørgen Faye

Johannes Øvreås

Lasse Skeie

Thorbjørn Kaland

Svein Træland

Kåre Eik

Per Ekeland

Steinar Olsen

Disse har fått Hedersknappen Sigurd Arnesen

Petter Fredriksen

Øyvor Larsen

Lasse Skeie

Frode Bekkestad

Leif Fykse

Knut Larsen

Dag Sletten

Håkon Bertelsen

Nils Gausvik

Håkon Loen

Bjarne Strand

Erik Brendehaug

Jan Gideonsen

Johan H. Lundbo

Wenche Strømme

Børge Brundtland

Torhild Hage

Knut Mehl

Helge Sunde

Otto Bårholm

Bjørn-Olav Hagesether

Rolf Mo

Johnny Sundt

Geir Davidsen

Margit Hauge

Oddvar Mork

Leif Sæterdal

Kristin Digranes

Arne Haugland

Emil Myhre

Kirsten Søgnen

Hans Dørmenen

Gunvor Heggdal

Steinar Olsen

Olav Thon

Jacob Eide

Gudrun Heggland

Tor Schumann Olsen

Geir Thorkildsen

Geir Eidsvik

Helge Hellevik

Kjell Pedersen

Ingvald Torkildsen

Kåre Eik

Terje Hellingsrud

Inger Pettersen

Svein Træland

Per Ekeland

Ingeborg Helvik

Rolf Ryttvad

Tor Tyse

Anne Kristin Eldøy

Gerd Hestenes

Magne Johan Rørvik

Jacob Valle

Åse Aune Endresen

Jarle Hevrøy

Aslaug Røthe

Fridtjof Wiese

Anne Kari Enes

Asle Hindenes

Solveig Tuvin Sagehaug

Hallstein Wikne

Jørgen Faye

Ivar Ingnes

Johanna Samuelsen

Gustav Øen

Hermund Fenne

Thorbjørn Kaland

Johannes Sekse

Øivind Øvrebotten

Kari Finnborud

Gunnar Kleveland

Per Senneset

Johannes Øvreås

Hedersknappen kan tildeles kandidater som er medlemmer av Bergen og Hordaland Turlag og har gjort en betydelig innsats over minst 10 år og gjerne på flere felter av lagets virksomhet.

Disse har fått Solrenningsprisen 2010: Rita Mathisen

(Byfjellstrimmen)

2011: Sigrun Haarklau

(Askøy Turlag)

2012: Helge Tellevik

(Hytter og ruter)

2013: Thomas Hisdal

(DNT ung Bergen)

2014: Else-Karin Leikvoll Gundersen (Seniorgruppen i Bergen) 2015: Arild Halvorsen

(Fjell Turlag)

Den person som tildeles Solrenningsprisen må ha utvist en betydelig frivillig innsats for Bergen og Hordaland Turlag i den senere tid.

Saken de er hedret for står i parentes.

Ledernes favoritturer

57

Hordaland byr på flotte turmuligheter. Her gir styreleder og daglig leder i Bergen og Hordaland Turlag pluss lokallagslederne i 2015 sine turanbefalinger.

Helene Ødven, dagleg leiar

ANBEFALT TUR: Vinterskitur til Gullhorgabu står høgt i kurs. Det er lett å ta seg inn frå Småbrekke i Bergsdalen og vintertraseen vert kvista. Hytta ligg i eit vilt og vakkert landskap og det er fine dagsturar i området, som til Småbrekkebukken.

Tore Johan Smidt, styreleder

ANBEFALT TUR: Jeg er oppvokst ved foten av Ulriken.

Ulriken vil derfor alltid være «mitt» fjell.

Hardangervidda Vest er en annen favoritt. Særlig vakker er Veigdalen innover mot Hadlaskard, og overgangen til Stavali med Husedalen – Norges flotteste fossedal.

Mer info i «Opptur Hordaland» og «Opptur Bergen».

Nils Magne Helle, Bømlo Turlag

Sigrun Haarklau, Askøy Turlag

535 medlemmer

1050 medlemmer

ANBEFALT TUR: Grimsjellet – Vardafjellet – Mælandssåto.

Gir flott utsikt over nordre delen av Bømlo kommune. Ca to timers tur.

ANBEFALT TUR: Skogedalen–Kolbeinsvarden–Kleppe.

Askøys høyeste topp gir utsikt i alle retninger. Ca. 2,5 timers tur. Merket sti fra Bergheim til Kolbeinsvarden.

Meir info på http://www.ut.no/tur/ 2.9481/

Mer info i «Opptur Hordaland», side 126–127.

58

Regina N. Vestrheim, Austevoll turlag

Fredrik Mortensen, Sund Turlag

211 medlemmer

174 medlemmer

ANBEFALT TUR: Er ein fyrst på Austevoll, anbefaler eg at ein kjem seg lengst ut mot havet. Foreslår Nordsjøløypa på Stolmen. Her er det både tur, kultur og storslått natur i ein og same opplevelse.

Meir info på ut.no/tur/2.6322/

Anbefalt tur Turløypa «Ord i spreke spor» heidrar Johannes Kleppevik.

Går frå Stranda skule, via gigantgitaren på 22 meter og opp til Veten, høgaste fjellet i Sund. Utsikt til 38 kommuner i godt vær. 1,5–3 timer tur retur, passer for alle.

Meir info på ut.no/

Arild Halvorsen, Fjell Turlag

Terje Raunsgard, Fusa Turlag

844 medlemmer

228 medlemmer

ANBEFALT TUR: Padletur til øya Løno, som ligger vest for Sotra. Øya er dekt med flotte grasheier og har flere ruiner som minner oss om en svunnen tid. På vestsiden kan du se og høre storhavet. Tilrettelagt for leirplass med gode fiske-og bademuligheter.

ANBEFALT TUR: Ottanosi er dronninga i Hålandsdalsfjella.

Undervegs får du flott utsikt over Fusa med Bjørnafjorden og Folgefonna som ramma. Vel oppe kan du fortsetja innover i eit variert og flott turterreng.

Meir info på ut.no/

Mer info på bof.no/Omrader/Fjell/303_lono.htm/

Kjell Inge Tufte Tyssen, Kvam Turlag

Anne Kari Enes, Kvinnherad Turlag

550 medlemmer

818 medlemmer

ANBEFALT TUR: Fyksesundet rundt. Frå Bjørke ytterst på austsida av Fyksesundet, via Kiellandbu og utatt på vestsida av sundet. Overnatting på Kiellandbu eller på Torfinnsheim dersom dei fem mila blir i lengste laget på ein dag.

ANBEFALT TUR: Gygrastolen, 1330 moh., kanskje den mest alpine toppen i Hordaland. Merka og skilta i 2015.

Turen startar ved kyrkja på Ænes i Kvinnherad. Fritt utsyn innover Folgefonna og over Rosendalsfjella.

Meir info i «Opptur Hordaland» og www.turisti.kvinnherad.no/

59

Øyvor Haldis Larsen, Nordhordland Turlag

Anne Grethe Thiis Vestrheim, Odda / Ullensvang Turlag

1798 medlemmer

781 medlemmer

ANBEFALT TUR: Nordsjøløypa på Fedje. Tur gjennom lyng og over berg, under høy himmel, med storhavet i vest og høyfjell i øst.

ANBEFALT TUR: Turen frå Tokheim opp til Holmaskjær 1565 moh. Gir ei fantastisk utsikt over Folgefonna og omegn. Femtimars tur ein veg.

Mer info i «Opptur Hordaland».

Meir info i «Opptur Hordaland».

Arvid Øvreeide, Os Turlag

Jørgen Varden, Osterøy Turlag

1010 medlemmer

340 medlemmer

Anbefalt tur

Anbefalt tur

Til Møsnuken, 3–4 timars tur. «Som hovding i bygdi sit Møsnuken grå og ser over grendene ut.» (Frå Os-songen av Nils Tveit).

Frå Båtaleitet til Rispingen, med fin utsikt mot Stanghelle og fjellområda i Bergsdalen og Samnanger. Ta gjerne med Olsnessåta på returen. Fire timars tur.

Meir info på Os.dnt.no og i «Opptur Hordaland».

Meir info i «Opptur Hordaland», og i «Osterøy til fots», utvida utgåve 2015.

Evy Gjerde Urås, Samnanger Turlag

Gerda Malene Øen, Stord-Fitjar Turlag

157 medlemmer

1050 medlemmer

ANBEFALT TUR: Fra Kvitingen til Gullhorgabu. Super tur for både store og små i enkelt terreng.

Turen tar ca. tre timer.

Mer info på ut.no; http://ut.no/tur/ 2.9384/

ANBEFALT TUR: Tårnet på Stovegolvet. Ta av fra E39 mot Fjellgardane. Køyr forbi Lundssæter og opp til Heio. Parker der. Gå opp via skrå sti til venstre i Fossabrekko. Gå ned via Kvelve og ny Sherpasti.

Alternativ tur til Tårnet, https://stord-fitjar.dnt.no/Turforslag 20/

Kilder og litteratur Bergen Turlags årbok 1965.

Bergens Turistforenings årbok 1940.

Brekke, N.G. mfl. 1993, Kulturhistorisk Vegbok for Hordaland, Nord 4.

Brendehaug, E. mfl. 1990, Vestafjells, Nord 4.

DNTs årbok 2007.

Eide, S. og Fænn, I. 2011, Skåla – fjellet og folket, Selja Forlag.

Fossen, A.B. mfl. 2005, Vilt – Vått og Vakkert, Bodoni Forlag.

Helland-Hansen, W. mfl. 2004, Naturhistorisk Vegbok for Hordaland, Nord 4.

Houge, J. mfl. 2010, Turlederhåndboka, DNT. Indrelid, S. 2014, Oppdagelser på Hardangervidda, Nord 4.

Kaland, T. 1996, Tysnes – Gudenes øy, Njardarlog.

Langeland, K. og Loftesnes, F. 2012, Opptur Bergen, Selja Forlag.

Müller, R. 2014, Det som ble Norge, Aschehoug.

Rabben, J. 2012, Høgt og lågt i Kvinnherad, Harpiks Forlag.

Refsdal, T. mfl.: Stølsheimen 2003, Eides Forlag.

Skeie, L. 2004, Stølsturar i Kvam, John Grieg AS .

Sletten, D. 2008, Bak Blåmannen, Bodoni Forlag.

Wallevik, H. og Kaland, T. 2013, Fram Fram, Bodoni Forlag.

Styrereferater, strategiplaner og årsmeldinger 2005–2015.

Sti og Varde

Samtaler med bl.a. Børge Brundtland, Einar Grieg, Målfrid Hatteland, Asle Hindenes, Rita Mathisen, Karl H. Olsen, Steinar Olsen, Paul-Christian Rieber, Rolf Ryttvad, Lasse Skeie, Tore Johan Smidt, Fridtjof Wiese, Helene Ødven og Torill Refsdal Aase.

VILT – VÅTT

OG VAKKERT II Bergen og Hordaland Turlag 2006 – 2015

B

oken tar for seg de siste ti år i Bergen og Hordaland Turlag. Dermed fortsetter den der jubileumsboken «Vilt – vått og vakkert – Bergen Turlag 1890–2005» slutter. Det har vært et meget aktivt tiår. Medlemstallet har økt sterkt i perioden. Det er blitt flere hytter, antall lokallag har vokst og mangfoldet i tilbud er større. Etter et økende press mot uberørt natur har Turlaget intensivert innsatsen innen naturvern det siste tiåret. Folkehelse er blitt et mer aktuelt tema, og det har økt politikernes interesse for Turlagets arbeid. Boken tar også for seg frivilligheten, en uvurderlig kraft for organisasjonen.

Forfatterne Thorbjørn Kaland og Harald Queseth og redaktøren Jo Gjerstad har vært turlagsmedlemmer i mange år. Thorbjørn Kaland har vært styre-/rådsmedlem, turleder, instruktør og redaksjonsmedlem i Sti og Varde. Han var redaksjonsmedlem i jubileumsboken i 2005. Han er geolog og arbeider i oljebransjen. Harald Queseth har vært journalist i Bergens Tidende og NRK og har arbeidet med kommunikasjon i Vital og Sparebanken Vest. Han har skrevet flere historiske bøker. I dag er han leder i selskapet Ordbruket. Jo Gjerstad er forlagsredaktør i Bodoni Forlag. Han står bak en rekke lokalhistoriske bøker og var redaktør for jubileumsboken i 2005.

Bergen og Hordaland Turlag

Bodoni Forlag

ISBN 978-82-7128-843-3

9 788271 288433 www.bodoni.no