Ewos Forum nr. 1 2020

KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE

NR/1/2020

SYKDOM INGEN HINDRING Geir Håvard Larsen lar seg ikke stoppe av cerebral parese. Han er i full jobb på EWOS-fabrikken i Balsfjord.

S 23–25

RETT I SILOEN!

DERMIC OGSÅ TIL SETTEFISK

HVA BRINGER 2020-TALLET?

MED EWOS I 40 ÅR

S12

S15

S17

S26

EWOS FORUM

INNHOLD S3

LEDER

S 4

RETT I SILOEN!

S 8

– SLAM ER EN RESSURS

S 10

FEM PÅ MICROTEKET

S 12

MER FRA MICROTEKET

S 13

FISKEHELSEN TAS PÅ ALVOR

S 15

DERMIC OGSÅ TIL SETTEFISK

S 16

ØNSKER ANSVARLIG HAVBRUK I USA

S 17

HVA BRINGER 2020?

S 23

– ARBEID BETYR ALT

S 26

MED EWOS I 40 ÅR

S 30

HVORDAN SKAPE VERDENSKLASSE

S 32

NÅ PEKER ALLE PILER OPPOVER

S 35

KOKKESTAFETTEN

PÅ FARTEN: Her er den nye semitraileren som frakter fôr i bulk på Vestlandet.

FOTO: Vidar Langeland

s2

EWOS FORUM

GODT NYTTÅR! Vi åpner dette året med fokus på settefisk som vil være et strategisk satsningsområde for oss i 2020.

VÅR JOBB blir å utvikle fôr som støtter de strategiske målene som er satt til størrelse og antall og samtidig bidrar til stabilisering av vannkvalitet både i gjennomstrømmingsanlegg og RAS og til at fisken er robust og fysiologisk beredt for fortsatt rask vekst etter utsett i sjø, uansett hvor og når.

I DETTE nummeret kan dere lese hva som var tema på høstens Microteket-møter og at vi vil lansere EWOS DERMIC til smolt for å hjelpe med fiskevelferd også på land.

I tillegg har vi tatt oss tid til en prat med Aage Melstveit, som i år, etter 40 år med EWOS/ Cargill, går av med pensjon.

AAGE ER en av de som har vært med fra starten, og han har bidratt spesielt på settefisksiden. Det er alltid tungt når gode og dyktige kolleger slutter, men vi unner Aage å kunne trekke seg tilbake etter lang tjeneste.

DET ER dessuten slik med flinke folk at de legger igjen mye av seg selv i form av overført erfaring og kompetanse til de som blir igjen.

Slik er det også med Aage.

Vi ønsker derfor Aage alt det beste i livet hinsides EWOS.

Det forventes at vi er med og bidrar med gode ernæringsløsninger.

DETTE ÅRET vil vi også ta andre tydelige strategiske valg som en konsekvens av svar vi har fått fra kundene våre, for eksempel hvordan vi skal imøtekomme krav og forventninger i forhold til bærekraftig utvikling. Dette vil vi fortelle mer om på Nyttårskonferansen i Tromsø og på Solstrandkonferansen.

JEG HÅPER å treffe mange av

dere der.

Sigurd K. Tonheim QCN North Sea Strategic Marketing and Technology Lead

Redaksjon: Christina Hæraas, Trude Hagland, Sheila Shears, og Sigurd Tonheim i samarbeid samarbeid med Mannheimer.

Grafisk produksjon: Bodoni AS

AKTUELT

DET FORVENTES at vi er med og bidrar med gode ernæringsløsninger for å støtte de store investeringene som gjennomføres for å øke produksjonen av laks på land for tiden. Dette var ett av flere tydelige svar vi fikk da vi i sommer gjennomførte en stor markedsundersøkelse.

EWOS FORUM AKTUELT

BJØLVE BRUK: Smelteverket Elkem Bjølvefossen er nærmeste nabo og nyttig samarbeidspartner.

RETT I SILOEN! KVAM: Bedre HMS, bedre økonomi og bedre for miljøet.

Cargills nye satsing på levering i bulk fra bil har mange fordeler.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

FORUM har tatt turen til Bjølve Bruk i Ålvik som har benyttet EWOS-fôr siden tidlig på 2000-tallet. Sekk på sekk har vært losset, fraktet med truck og stablet, før sekkene ble sprettet og omsider tømt opp i siloene.

– Vi er veldig fornøyd med nyvinningen som vi tok i bruk i sommer. Nå er det bare å plugge til, og fôret kan tas i bruk uten merarbeid, sier driftsleder Bjørn Midthus.

Han tar imot EWOS-sjåfør Eirik Tverlid, og i dag er også kundekonsulent Vegard Flo og Julie Vik som er trainee i Cargills logistikkavdeling på plass. De vil observere hvordan

s4

bulkleveransene fungerer og høre hvilke erfaringer kunden har gjort.

NYTT TILBUD: Sjåfør Eirik Tverlid tar seg av bulkleveringene på Vestlandet.

FORNØYDE KUNDER Eirik (53) jobber for selskapet JS Transport i Bergen som har avtale med Cargill om fôrleveransene med den nye, flotte bulk-semien.

Han bor på Sotra utenfor Bergen, men i dag kommer han fra EWOS-fabrikken i Florø og har vært på veien i seks timer før leveransen i Ålvik.

– Det er nytt for oss å transportere fiskefôr, men overgangen har gått fint. Jeg treffer hyggelige folk både på fabrikken og ute hos

Nå er det bare å plugge til, og fôret kan tas i bruk uten merarbeid.

Bjørn Midthus

kundene. De er glade for å slippe alt styret med sekkene, sier Eirik som har kjørt bulkbil for selskapet i 25 år.

EWOS FORUM

Kundene er glade for å slippe alt styret med sekkene.

Eirik Tverlid

AKTUELT

Han har tid til opptil flere kopper kaffe mens dagens last finner veien fra tankbilen til siloene. Det er snakk om 20 tonn med EWOS ADAPT CLEAR, tilsvarende 40 storsekker, og lossingen er unnagjort på halvannen time. Uten at andre enn Eirik er involvert.

KALDT OG VARMT VANN I mellomtiden har Bjørn tid til å vise Vegard og Julie om på anlegget. Vegard er nyansatt i Cargill og skal ha ansvar for kundeoppfølging hos settefisk- og yngelprodusenten som holder til inne på industriområdet til smelteverket Elkem Bjølvefossen.

Virksomheten startet tidlig på 1980-tallet da kloke hoder fant ut at det var mulig å utnytte det klare fjellvannet ovenfor Ålvik og benytte noe av spillvannet fra Bjølvefossen. Det varme vannet på rundt 20 grader gir Bjølve Bruk stor fleksibilitet i valg av temperatur gjennom hele året.

Til å begynne med ble det produsert ål og senere også røye.

– Den første lakseyngelen kom hit i 1984, sier Bjørn som ble ansatt på bruket ti år senere.

EWOS BULKSEMI »» Scania 580 med Interconsult semitrailer.

»» Lastekapasitet: Ca. 32 tonn. »» Har seks adskilte rom som kan ha ulike typer fôr.

»» Fraktes av JS Transport AS i Ytre Arna.

»» Selskapet ble etablert i 1969 og har 25 biler og 30 ansatte.

EWOS FORUM AKTUELT LOGISTIKK: Julie Vik er logistikk-trainee i Cargill og nysgjerrig på Eiriks erfaringer med bulk.

STORE INVESTERINGER I 1998 overtok Alsaker Fjordbruk som eiere, og det har opp gjennom årene medført store investeringer som har gjort Bjølve Bruk til en effektiv produsent.

– I løpet av de to siste årene har vi skiftet ut de største karene. Volumet er nesten doblet til ca. 3000 kubikk, og i tillegg har vi bygget nytt vaksineringsrom, og vi har fått et bedre system for levering av yngel til andre i Alsaker-systemet, sier Bjørn.

Hos Bjølve har de dessuten tro på innblanding av sjøvann i produksjonen og har derfor investert i et nytt sjøvannsinntak med rent vann som bidrar til førsteklasses laksesmolt på 200 til 400 gram.

Også fôrlageret og siloer er bygget ut og tilpasset bulken som kan leveres døgnet rundt, uavhengig av om det er folk i arbeid på settefiskanlegget.

– De nye leveringsrutinene gir bedre HMS takket være at det er slutt på tunge løft og arbeid med å sprette sekkene, sier Bjørn.

FÔR-LOGISTIKK Julie Vik (25) følger trainee-programmet til NCE Seafood Innovation Cluster.

s6

– Jeg kom til Cargill i sommer og skal være her ett år, etter å ha tatt mastergrad i logistikk i Molde. Det er gøy å få innblikk i en spennende bransje, sier Julie som blant annet har fått i oppgave å finne optimale lagerplasseringer i Nord-Norge.

– Det blir også en del jobbing med å få best mulig logistikk når det leveres fôr til settefiskanleggene.

Julies trainee-gruppe består av 30 personer som skal ha fire samlinger; i Bergen, Trondheim, Brussel/Paris og Tromsø.

– Deltagerne har veldig variert bakgrunn, men det er få innen logistikk. Det viser at havbruksnæringen har mange muligheter som man kanskje ikke umiddelbart tenker på.

PÅ BESØK: Kundekonsulent Vegard Flo og driftsleder Bjørn Midthus ved siloene som er bygget ut og tilpasset bulkleveransene.

SPARER TID OG PENGER Vegard Flo er overbevist om at bulk-leveranser er fremtiden.

– Det kommer ny teknologi som gjør at mengden fôr som skal være tilgjengelig, reguleres. Dersom kunden ønsker det, vil vi kunne avlese tall fra siloene og levere etter behov. Det vil spare anleggene for mye arbeidstid som kan brukes til andre oppgaver, sier Vegard som i det siste har fått

mange spørsmål om fordeler og ulemper ved bulklevering.

– Mange lurer på om kvaliteten blir forringet når fôret blåses inn i siloene, men det stemmer ikke. Fôret er like godt som det i sekkene, og kunder som Bjølve Bruk kan drive mer rasjonelt ved å unngå håndtering av tunge sekker og store mengder plastemballasje.

EWOS FORUM AKTUELT

BJØLVE BRUK »» Ligger i Ålvik i Kvam kommune i Hordaland.

»» Virksomhet etablert i 1980/86.

Mange lurer på om kvaliteten blir forringet når fôret blåses inn i siloene, men det stemmer ikke.

Vegard Flo

»» Overtatt av Alsaker Fjordbruk i 1998.

»» Konsesjonen er på 8,75 millioner sjødyktig settefisk.

»» Åtte fast ansatte, pluss ekstrahjelp i perioder.

Bergen

Ålvik

EWOS FORUM AKTUELT

PÅ SCENEN: Bjørn Rune Heen fra Sterner orienterte om slamhåndtering.

– SLAM ER EN RESSURS BERGEN: Storsmolt, kjønnsmodning, vannkjemi og slam var noen av stikkordene under Microteket 2019.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

Samlingen for settefiskfolk ble arrangert for 18. gang i Trondheim, Bodø og Bergen, med mange aktuelle foredrag, mye debatt og utveksling av erfaringer.

SLAM SOM GJØDSEL Salgsansvarlig for slam- og biogassanlegg i Sterner, Bjørn Rune Heen, var foredragsholder i alle de tre byene, med slamhåndtering som tema.

– Slam er i aller høyeste grad en ressurs, noe som vil krystallisere seg fremover. Vi må ta vare på denne ressursen på lokalt nivå, sier Heen til FORUM. Han peker på at tørket fiskeslam er velegnet som organisk gjødsel, og at et avfallsproblem kan bli en ressurs i en sirkulær økonomi.

s8

STADIG STRENGERE KRAV Sterner er en teknologi bedrift som setter sammen prosessløsninger.

– Vi utvikler utvikler løsningene selv. Dermed har vi mulighet til å lage smidige tilpasninger av prosesser, ettersom rensekrav og utslipps­ tillatelser blir strengere. Vi er blant annet den eneste aktøren som har fullskalaanlegg innen biogass som mates utelukkende med slam fra oppdrettsanlegg. Vår teknologi fungerer og klarer de krav som settes både fra oppdrettere og embetsverket, sier Heen.

I løpet av turneen langs kysten fikk han mange spørsmål om biogass og hvilke muligheter dette gir. Det var også stor nysgjerrighet rundt en avtale Sterner har inngått med Grønn Gjødsel.

MICROTEKET 2019 »» Arrangert for 18. gang over to dager i tre byer.

»» Trondheim: 31. oktober – 1. november.

»» Bodø: 7. – 8. november. »» Bergen: 14. – 15. november.

MICROTEKET 2019 EWOS FORUM

Mange faktorer henger sammen, og hvis det oppstår feil ett sted, kan problemet spre seg.

Sigurd Handeland

AKTUELT

SAMMENHENG: Sigurd Handeland fortalte at temperatur og kjønnsmodning har sterk korrelasjon.

EWOS FORUM

5

PÅ MICRO­TEKET

Jostein Flatnes (23)

Merethe Langedal (44)

Vedlikeholdstekniker på Fjon Bruk - Alsaker Fjordbruk

Drifstekniker i Mowi

– Det var første gang jeg deltok på Microteket, og jeg hadde utbytte av alle temaene. Jeg er ganske ny i jobben, så alle innspill og foredrag var nyttige og lærerike for meg. Alt i alt var dette et flott arrangement både faglig og sosialt.

– Dette var aller første gang jeg var på Microteket, og helhetsinntrykket var helt greit. Av de mange foredragene var det oppdateringen fra rognleverandørene og orienteringen om storsmolt jeg bet meg mest merke i.

AKTUELT

– Avtalen medfører at oppdrettere som benytter vår prosessteknikk, har førsteprioritet og kan kostnadsfritt få avhentet og levert slam til denne leverandøren av naturgjødsel, sier Heen som under Microteket fikk mye ny kunnskap om ulike felt innen oppdrett.

TIDLIG KJØNNSMODNING Sigurd Handeland, professor i biovitenskap ved Universitetet i Bergen og seniorforsker i NORCE, var på plass, og han fortsatte der han slapp under Microteket i fjor ved å drøfte tidlig kjønnsmodning hos postsmolt i intensiv RAS-produksjon.

Handeland er, sammen med en kollega, i gang med et stort forskningsprosjekt som skal presenteres neste år. Det tar for seg hvordan temperatur, lys og ulike fôringsregimer kan bidra til å skape tidlig kjønnsmodningen hos hannfisk.

Han viste til at temperatur og kjønnsmodning har sterk korrelasjon, hvor testgruppen som gikk på høy temperatur hadde høyere innslag av kjønnsmodning.

Det gjør at fisken spiser mindre og bruker energi på å danne kjønnsceller. Det medfører ikke bare redusert vekst, men også økt sykdomsrisiko og dårligere kjøttkvalitet.

KREVER KOMPETANSE Handeland tok også for seg vannkjemi i RAS og hva som kan forårsake problemer med hydrogensulfid (H2S), noe som kan medføre høy dødelighet i settefiskanlegg.

– Dette er et felt der det kreves høy kompetanse innen hygiene, fôring, miljøbetingelser og

s10

ENGASJERT: Stein Johannessen fra Benchmark Genetics holdt innlegg og var også en flittig spørsmålsstiller.

optimalisert teknikk. Mange faktorer henger sammen, og hvis det oppstår feil ett sted, kan problemet spre seg, konkluderte Handeland.

NYTT OM ROGN Det er et fast innslag under Microteket at rognleverandører gjør opp status. Blant andre var Stein Johannessen fra Benchmark Genetics

til stede i Bergen og opplevde en veldig fin respons.

– Folk var spesielt interessert i å få tilgang til ressurser om optimale miljøparametere. Vi har laget «Rognboka» der vi er innom mange ulike aspekt knyttet til rognmottak, røkting fram til klekking, tetthet i klekkebakker etc.

MICROTEKET 2019 EWOS FORUM AKTUELT

LYDHØR FORSAMLING: Rundt 100 var til stede på Microteket i Bergen.

MICROTEKET 2019 EWOS FORUM

Kim Nordal (27)

Tora Litlabø (24)

Snorre Skiple (56)

Røkter hos Firda Settefisk

Driftstekniker Erko Settefisk

Røkter Bolstad Bruk

– Jeg har vært mange ganger på Microteket. – Det som var mest interessant for meg, var – Jeg har jobbet 34 år på Bolstad som nå er en del Denne gang var det foredraget om ørretproduk- siste nytt om vannkjemi i RAS-anlegg, men av Alsaker-konsernet, og dette var sjette gang sjon som fanget største interesse, men det var Microteket hadde et balansert program som ga på Microteket. Jeg fikk mye nyttig info om krav mye å lære også om de andre temaene. Det er et ny kunnskap om innovasjon i bransjen. Jeg del- til teknisk standard, NS 9416, og om RAS-anlegg. kjekt arrangement både faglig og sosialt, med tok for første gang og håper å få komme tilbake Dessuten er det fint å få nye kontakter og ha det god mat på kjøpet. for å lære mer i et sosialt miljø. hyggelig i lag.

AKTUELT

Vi vurderer også å utvide Microteket med et møte i Tromsø eller omegn.

Tor Egil Skår

Mer fra Microteket: UTSTYRSLEVERANDØRER: Sterner og Bioretur presenterte sine løsninger på å håndtere slam fra anleggene, helt fra oppsamling av slam og til bruk som biogass eller til gjødsel.

FORNØYD: Tor Egil Skår ledet Microteket i tre byer og åpner for tilsvarende arrangement også i Troms.

I tillegg ønsket mange å høre om hvilke tilbakemeldinger vi har fått etter rognleveranser fra vårt nye anlegg i Salten, sier Johannessen som satte stor pris på innleggene til Sigurd Handeland.

– Kjønnsmodning, produksjon av postsmolt, økt bruk av RASteknologi etc. er spennende utfordringer som det må tas tak i.

I tillegg er det alltid veldig lærerikt og artig å høre om hvordan ulike aktører produserer, slik Henriette Nordstrand fra Hofseth Aqua gjorde. Å skape møteplasser med gode faglige og sosiale rammer, er noe Cargill mestrer til fingerspissene. Hatten av for det!

TROMSØ NESTE? Tor Egil Skår, produktsjef og salgssjef i CQN for settefiskfôr og økologisk fôr, var godt fornøyd med møterekken som samlet rundt 180 deltagere i løpet av seks dager.

– Det var som forventet. Vi vurderer også å utvide Microteket med et møte i Tromsø eller omegn, fordi vi ser det kan være aktuelt å tilby et tilsvarende opplegg lenger nord.

s12

NS 9416: Vegard Flo, som er nyansatt i Cargill og jobber med settefisk, snakket om å være forberedt på den nye Nytek-forskriften NS9416 (krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg). Det viktigste er å unngå rømming, og Vegard kom inn på måter å følge opp standarden.

KUNDEPRESENTASJON: Det er populært når ulike selskaper presenterer sine anlegg. I Trondheim var det Nils Ole Klevjer fra MOWI avd.

Nordheim som sto for presentasjonen, og i Bergen fortalte Henriette Nordstrand fra Hofseth Aqua om deres ørretanlegg i Tafjord.

FISKEHELSE OG VAKSINERING: Ingunn Sommerset fra Veterinær­ instituttet viste hvilke vaksiner som er vanlig å bruke langs kysten, og kom inn på kravene som stilles til godkjenning av vaksiner.

NYTT FRA CARGILL: Terje Utne fra Cargill presenterte noen av de råvarene i EWOS-fôr som er aktuelle på kort og lang sikt. Han viste blant annet til forsøk med ADAPT FLEX som viser effekten av å bruke dette produktet over lengre tid og med forskjellig bruk av lys.

RONGLEVERANDØRENE: Aqua Gen og Benchmark Genetics presenterte bruk av genetikk for å redusere påslag av lus, i tillegg til andre aktuelle tema.

EWOS FORUM

FISKEVELFERDEN TAS PÅ ALVOR

AKTUELT

BERGEN: Stor etterspørsel og svært gode tilbakemeldinger. EWOS DERMIC lever opp til forventningene.

TEKST: Hans Brundtland

Det er et drøyt år siden DERMIC ble lansert, og fôret er blitt et viktig element i oppdretternes verktøykasse for bedre fiskevelferd.

BEDRE SKINNHELSE Så å si alle kundene våre handler dette produktet, sier Trude J. Hagland, Technical Application Lead i Cargill Aqua Nutrition.

Hun kan fortelle om svært gode tilbakemeldinger fra kundene som rapporterer om bedre skinnhelse, sårheling og ytelse.

Vi får rapporter om kraftig forbedret vekst ved bruk av DERMIC, noe som bekrefter funnene vi har gjort i våre forsøk.

Ut fra disse har vi beregnet at vekttapet kan halveres.

Trude J. Hagland

– DERMIC har riktig ernæringssammensetning for bedre vekst og skinnhelse ved stress, behandling og håndtering. Det er et fôr som inneholder det fisken trenger for å få bedre tilvekst gjennom krevende perioder. Fisken får raskere appetitten tilbake etter behandling og tilveksten bedres.

RASK RESTITUSJON – Vi ser i stadig større grad at oppdrettere investerer i velferd, og at dette også lønner seg økonomisk i form av ekstra kilo fisk til slakt, sier Trude.

SUKSESS: Trude J. Hagland konstaterer at EWOS DERMIC er blitt viktig for oppdrettere som ønsker bedre fiskevelferd. FOTO: Vidar Langeland

EWOS FORUM

EWOS DERMIC GIR: »» Bedre fiskevelferd »» 40 % forbedret sårheling »» Redusert skjelltap »» Bedre skinnhelse »» Bedre vekst og fôrinntak »» Økt lønnsomhet

AKTUELT

Hun minner om at fiskevelferd blir stadig viktigere for forbrukerne som vil at fisken skal ha hatt et godt liv. Det må man ta hensyn til når bruken av mekanisk behandling stadig øker. Det er en hard belastning for fisken som gir slitasje på hud- og slimlag, og det oppstår ofte sår.

– Det har vært en krevende høst for enkelte oppdrettere som har måttet behandle hyppigere mot lakselus enn tidligere år. Da handler det om at fisken må komme seg raskest mulig etter behandlingen, slik at man minimerer den negative konsekvensen av sulting og håndtering.

HALVERER VEKTTAP Fôrinntaket går kraftig ned i etterkant av behandlinger. Veksten stagnerer, ikke minst for fisk som gjennomgår flere behandlinger.

Det gir færre kilo slakteklar fisk, med store økonomiske konsekvenser.

– Men vi får rapporter om kraftig forbedret vekst ved bruk av DERMIC, noe som bekrefter funnene vi har gjort i våre forsøk. Ut fra disse har vi beregnet at vekttapet kan halveres.

EFFEKTIVT SLIMLAG EWOS DERMIC ble opprinnelig utviklet med tanke på god skinnhelse og derigjennom bedre fiskevelferd. Alle former for skader eller slitasje

AVLUSNING: Veksten stagnerer for fisk som gjennomgår flere behandlinger.

i skinnet kan være en inngangsport for bakterier og virus som kan føre til sykdom. Det er dokumentert at DERMIC gir forbedret sårheling og reduksjon av skjelltap.

Dersom det oppstår sår og skader, må disse lukkes så fort som mulig for å unngå at fisken lider. Dette er spesielt aktuelt når vinteren setter inn.

– Vintersår forekommer når sjøtemperaturen synker ned mot fire-fem grader. Her må oppdretterne være føre var og påse at fisken har god skinnhelse og et effektivt slimlag for å minske faren for bakterielle sår. Også her er DERMIC den beste løsningen.

Hvorfor EWOS DERMIC?  Stress og håndtering (som avlusninger, termiske og mekaniske behandlinger) reduserer vekst.

 Sår og skader kan oppstå i forbindelse med lave temperaturer, mekaniske behandlinger og håndtering generelt.

 I tillegg til å sette fiskevelferden i fare, kan sårene føre til dødelighet og

nedklassing av kvaliteten på sluttproduktet og bidra til negativt omdømme for næringen.

s14

I FARTEN: Terje Utne har jobbet med utviklingen av EWOS DERMIC og den nye tilpasningen til settefisk. FOTO: Ole Laget

BERGEN: Nå lanseres EWOS DERMIC også til fisk i landbaserte anlegg.

EWOS DERMIC »» Er nå tilgjengelig for alle vekstfôr i settefisk, d.v.s. MICRO og CLEAR.

TEKST: Hans Brundtland

»» Fra og med størrelse 15.

BETYDELIG PROBLEM

Det er bare 14 prosent av anleggene som ikke har problemer med sår.

Sår vurderes som et betydelig problem i produksjonen av storsmolt, det viser Fiske­helse­ rapporten 2018 der 65 prosent av fiskehelsepersonell ser problemer med sår ofte eller av og til.

Som i sjøanlegg, må også settefisken håndteres ved sortering, flytting og vaksinering.

Det kan også være lave temperaturer i deler av året, og alt dette belaster fiskens skinn og kan resultere i sår.

18 %

14 %

AKTUELT

– Det er et klart behov i markedet. Kundene ønsker et slikt produkt fordi det er problemer med skinnhelse også i settefiskanlegg, sier Terje Utne, produktutvikler i Cargill Aqua Nutrition.

Terje Utne

ILLUSTRASJONSFOTO: Øyvind Haram / Sjømat Norge

EWOS FORUM

DERMIC OGSÅ TIL SETTEFISK

– Det som kanskje er enda mer overraskende, er at dette også gjelder settefisk som helhet, uavhengig av størrelse på fisken. Det er bare 14 prosent av anleggene som ikke har problemer med sår, ifølge «Småfiskvel»-rapporten fra Veterinærinstituttet, sier Terje.

BLIR NYTTIG Datagrunnlaget var her en spørreundersøkelse sendt ut til 125 settefiskanlegg, og svar fra 55 av disse. Sår kommer ut som den nest største helseutfordringen i settefisk etter HSS (Hemoragisk smoltsyndrom).

Sår i settefisk Aldri påvist Lav/ubetydelig dødelighet

– Når vi vet hvor viktig DERMIC har blitt i matfiskproduksjonen, er det all grunn til å tro det vil ha tilsvarende nytte også på land.

Moderat/høy dødelighet

69 %

OMFATTENDE: «Småfiskvel»-rapporten viser at det bare er 14 prosent av settefiskanlegg som ikke har hatt problemer med sår.

Hyppighet av tilstander i storsmoltproduksjon (100–1000 gram) 2018 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 00 %

Utstående øynde / Exoftalmus

Blødninger i hud

Gjelleproblemer

Aldri

Sjelden

Sårproblematikk

Av og til

Nefrokalsinose

Ofte

Høye CO2-nivåer

Vet ikke

Episoder med forhøyet dødelighet

65 PROSENT: Hyppighet av ulike tilstander sett i storsmoltproduksjon (100-1000 gram) i lukkede/semilukkede enheter i 2018, ifølge Fiske­helse­rapporten.

65 prosent av fiske­helse­­ personell ser problemer med sår ofte eller av og til.

EWOS FORUM

ØNSKER ANSVARLIG HAVBRUK I USA Bergen: Marin akvakultur, drevet på en ansvarlig måte, er bra for økonomien, bra for samfunnet og bra for planeten.

TEKST: Hans Brundtland

AKTUELT

Slik argumenterte USAs fremste sjømateksperter under en høring i Senatet, anført av Cargills Kathryn Unger. Hun er administrerende direktør for CQN Nord-Amerika og president i Stronger America Through Seafood (SATS).

Unger er en ivrig forkjemper for å utvide landets havbruk, og under høringen la hun særlig vekt på behovet for et føderalt regelverk.

– Det finnes ikke klare lover for tillatelse, håndhevelse og forvaltning av havbruk i amerikanske føderale farvann. Det betyr at alle som ønsker å investere i offshore-oppdrett, står overfor en veldig uklar, dyr og usikker prosess for å få tillatelse til å operere.

Hun pekte på Pacifico Aquaculture i San Diego som et eksempel. De har flyttet sin virksomhet med 200 ansatte til Mexico.

IMPORTERER 90 PROSENT USA er den største importøren av sjømat i verden. Landet importerer omtrent 90 prosent av sjømaten, hvorav halvparten er oppdrettsarter som reker, laks og tilapia. Havbruk er verdens raskest voksende matproduserende sektor, i henhold til FN. Det er derfor paradoksalt at USA, med sine lange kystlinjer, ikke satser på denne næringen.

Motstanderne av oppdrett argumenterte under høringen med hensynet til urbefolkningsgrupper som har opplevde store problemer etter en rømningskatastrofe i delstaten Washington i 2017. 240.000 laks forsvant fra merdene, og mange krysset seg med villfisk. Hendelsen førte til at atlantisk lakseoppdrett ble ulovlig i hele delstaten Washington, mens produksjon av laks fases ut i USA forøvrig.

s16

CARGILL-DIREKTØR: 70 prosent av planeten er dekket av hav, men bare om lag tre prosent av havet blir

brukt til å dyrke maten. Her må USA på banen, mener Kathryn Unger.

Alle som ønsker å investere i offshore-oppdrett, står overfor en veldig uklar, dyr og usikker prosess for å få tillatelse til å operere.

Kathryn Unger

LAVERE MILJØAVTRYKK Både forkjempere for havbruk og senatorer pekte på at bedre lovgivning vil være en løsning for å utestenge useriøse aktører fra oppdrettsnæringen og dermed redusererisikoen for rømning og andre uønskede hendelser.

– Med føderal lovgivning kan vi starte fra bunnen av og lære å bruke beste praksis fra andre havbruksnasjoner, sa Unger.

Hun og hennes kolleger forklarte også at sjø­mat har et mye lavere miljøavtrykk enn landbasert landbruk, og at industrien hele tiden leter etter måter å øke bærekraften og oppfylle forbrukernes krav om mer informasjon om maten de spiser.

SJØMAT I USA »» Konsum av sjømat: 21,5 kg per innbygger (2018).

»» En femtedel av amerikanerne spiser ikke sjømat i det hele tatt.

»» Konsumet av kjøtt er fem ganger større enn sjømatkonsumet.

»» USA produserer ikke nok sjømat til å gi hver amerikaner de anbefalte to porsjonene per uke.

HVA BRINGER

2020?

Nye produksjons­ former

Teknologiske grep

Vi går inn i et nytt år, ja også et nytt tiår.

FORUM har bedt 12 aktører i havbruksnæringen, med ulike ståsted, besvare tre spørsmål:

AKTUELT

1) Hva er du mest spent på i året som kommer?

2) Hva blir den/de største utfordringen(e)?

3) Hvordan blir utviklingen i næringen i det kommende tiåret?

Bla om!

Hente inn de beste hodene

Kunstig intelligens Ny industri rundt fôr­i ngredienser

Kina ekstremt lovende Store vekst­ muligheter

Vindmøller på lokalitetene

Redusere tapstallene

EWOS FORUM

Inne i en ond spiral

Store kunnskapsbehov

Smartere løsninger

Finne smarte og effektive løsninger Anne Kristine Øen, Adm.dir. i Salmon Group MEST SPENT PÅ : Hvor raskt vi vil se at næringen gjør grep i bærekraftig retning. For vår næring er det jo på fôr-siden man kan gjøre en stor forskjell, og her har Salmon Groups oppdrettere tatt et stort steg i høst og redusert karbonfotavtrykket på fôr med hele 36 prosent ved å gjøre endringer i fôr-resepten.

UTFORDRING : Den største utfordringen – OG muligheten – er bærekraft. Dette er den viktigste driveren i alle næringer fremover, og her ligger store muligheter til å utvikle og løfte næringen med helt konkrete, teknologiske og innovative grep.

2020-TALLET: Forbrukeren vil stille stadig strengere krav til mat og matproduksjon, og dette representer spennende muligheter for alle som produserer mat. Vi må se på hele matsystemet under ett, uavhengig om det er snakk om kjøtt, fisk eller plantebasert mat, og det vil stilles krav til å kunne dokumentere grad av bærekraft i alle former for matproduksjon.

Dette krever at hele verdikjeden gås nærmere etter i sømmene innenfor en blokkjede-tankegang, og at man jobber sammen for å finne de smarte, effektive og gode løsningene for matproduksjon. Forbrukeren vil gjerne gjøre gode og riktige valg som tar hensyn til miljøet og samtidig gir sunn og næringsrik mat. Her må alle matprodusenter være seg sitt ansvar bevisst og sørge for at forbrukerne kan være sikker på at de gjør de riktige valgene.

Digitalisering og kunstig intelligens

Lakselus­ problemet vil bli redusert

Tor Andre Giskegjerde, R&D Operation Director, Cargill Animal Nutrition and Health

Brit Hjeltnes, Fagdirektør fiskehelse, Veterinærinstituttet

MEST SPENT PÅ: To ting, korleis vi som næring handterer dei utfordringane vi har innen miljø og omdømme. Vi har masse sakleg informasjon, men er ikkje heilt sikre på at vi klarer å få det fram på ein slik måte at vi blir trudd. Den andre tingen er dei resultata som kjem av alle utviklingskonsesjonane som er gitt, og nye produksjonskonsept.

UTFORDRING: For laksenæringa trur eg det framleis blir lakselus, fiskehelse og dyrevelferd. Vi er gode på masse områder, men ikkje alltid like gode på samhandling. Ei anna utfording for oss i Norge blir korleis vi handterer ny produksjonsteknologi.

Vi har ein lang kyst som er fantastisk til oppdrett, men det er også vår akilleshæl. Korleis nyttar vi vår kompetanse til framleis å vere leiande innanfor lakseproduksjon.

2020-TALLET: Eg trur det blir ei rivande utvikling innan digitalisering og bruk av kunstig intelligens.

Vi er ei næring som har vore flinke til å samle data over lang tid, men vi har ikkje vore så gode til å få ut kunnskapen som ligg i dette. Det er gjort eit stort og viktig arbeid med utstyr og sensorikk som samler data, no startar arbeidet med å få dette saman. Eg trur at vi skal oppdage mange samanhenger som vi ikkje var klar over.

Det vil vere viktige verktøy også for dei andre store utfordringane som vi har, miljø og klimautfordringar.

Det nyttar ikkje å sette på skylappar og seie at det ikkje vil bety noke for oss.

Forbrukeren vil gjerne gjøre gode og riktige valg som tar hensyn til miljøet og samtidig gir sunn og næringsrik mat.

Anne Kristine Øen

s18

MEST SPENT PÅ : Jeg er mest spent på om næringen kan klare å snu mange år med høye tapstall (svinn) til en bedre utvikling. Foreløpige løypemeldinger gjør meg litt optimistisk. I tillegg er jeg spent på hva de nye utviklingskonsesjonene som skal realiseres kan gi av positiv eller negativ effekter for fiskens helse og velferd.

UTFORDRING : Å redusere tapstallene. Det er helt nødvendig av hensyn til fiskehelsen. En viktig del av det er å kunne kontrollere lakslusinfeksjoner på en måte som ikke går ut over velferden til oppdrettsfisken, rensefisk eller vill fauna. Vi må likevel ikke glemme de andre sykdomsutfordringene. Opp­d rettsfisken må slippe å skulle «leve med syk­dommer».

2020-TALLET: Innen mitt område, tror jeg det vil tvinge seg frem et enda større fokus på å redusere tapstallene både av hensyn til fiskehelse, økonomi og omdømme. Det vil etter hvert føre til mer samarbeid mellom aktørene. Digitaliseringen i næringen vil øke, og det vil i langt større grad bli utviklet plattformer og standarder som muliggjør en sømløs integrering og deling av data enn dagens «siloløsninger».

RAS-teknologien er definitivt kommet for å bli, og driftsformer vil bli tatt i bruk side om side med effektivisering av tradisjonell merddrift.

Slaktebåter vil bli stadig vanligere og bidra til bedre biosikkerhet og fiskevelferd. Jeg håper og tror at ventemerdene blir historie.

Revolusjonen innen bioteknologi vil gi oss mer effektive redskaper for å utvikle mer robust fisk, gi oss bedre vaksiner og diagnostiske tester.

Sammen med endrede produksjonsformer vil dette bidra til et redusert lakselusproblem om ti år.

INN I 2020-TALLET EWOS FORUM

Vi må ri på medvinden Einar Wathne, Tidligere leder i Cargill Aqua Nutrition MEST SPENT PÅ : Jeg er spent på om dette blir året for digitale gjennombrudd innen merdoppdrett av laks. Det er så mange lovende selskaper og produkter som er nesten i mål. 2020 må bli året for automatisk biomassemåling og lusetelling i sanntid.

UTFORDRING : Kostnadsøkning har gitt grunn til bekymring. Vi har nå over mange år investert store summer i tiltak for bedre drift. Utfordringen i 2020 blir å demonstrere avkastning på disse investeringene. Det har vi ikke klart så langt.

FOTO: Vidar Langeland

Flere kvantesprang i det neste tiåret

fremtiden ser lys ut. Ny teknologiutvikling på land og til havs vil gi oss mer fisk å selge, og forhåpentligvis en gradvis vekst i utbud. Markedene er sterke og kom fort tilbake etter en sesongdipp.

Kina virker ekstremt lovende.

Jeg håpet også at vi klarer å ri på den medvinden vi har fra stadig økende oppmerksomhet på sunn og bærekraftig mat.

Jeg er spent på om dette blir året for digitale gjennombrudd innen merdoppdrett av laks.

Einar Wathne

Björgólfur Hávarðsson, Innovation Manager, Seafood Innovation Cluster MEST SPENT PÅ : Jeg er faktisk mest spent på hvordan rødt lys for område 3 kommer til å slå ut. Her er det en betydelig produksjon og mange aktører med forskjellig grad av handlingsfrihet.

Jeg er også svært spent på hvordan folks holdninger til bruk av vegetabilske råvarer i laksefôr utvikler seg. Vi har før sett at holdninger i stor grad er basert på følelser og skifter fort.

UTFORDRING : Lakselusbekjempelse vil fortsatt bli en viktig utfordring. Som vi har sett tidligere, setter den klare grenser for hva vi kan gjøre og hvordan næringen kan utvikle seg i nær fremtid.

Vi må også være klar over at vi har ikke lokalsamfunnene unisont bak oss, og næringen må jobbe mye med å fortelle sin historie i media. Hvis ikke vi forteller den, vil andre fortelle den på vår bekostning.

2020-TALLET: Fra mitt ståsted vil næringen utvikle seg i retning av flere mulige produksjonsplattformer: Noen på land, noen like de vi kjenner, og noen som er svært ulike, for eksempel nye offshore-konsepter.

Det neste tiåret vil oppdrettere i Norge i økende grad oppleve konkurranse fra landbaserte anlegg som ligger nær viktige markeder i Asia, USA og i Europa. Konkurransen blir i stor grad innen logistikk og bærekraft. Næringen er i dag svært dårlig til å få frem sin historie og fakta om bærekraft, og jeg tror viktige segmenter av spesielt de som kan betale for premium vil søke mot fisk med tydelig bærekraftprofil. I dag profileres norsk laks i stor grad som commodity med liten grad av god faktabasert historiefortelling tilknyttet markedsføringen.

I disse dager er vi helt tidlig i næringens vei mot digitalisering og bruk av standarder til å få til datastyrt beslutningsstøtte og driftsplanlegging. Det neste tiåret vil representere flere kvantesprang for næringen. Disse vil ikke være smertefrie, og næringen må bli flink til å hente inn de beste hodene innen relevant IT-kompetanse.

AKTUELT

2020-TALLET: Jeg har nevnt noe ovenfor. Men

EWOS FORUM

Vi går inn i havforsknings­tiåret Bente Torstensen, Divisjonsdirektør Nofima

Helt grønn matproduksjon AKTUELT

Solveig M. R. Nygaard, Faglig leder FoMAS - Fiskehelse og Miljø MEST SPENT PÅ : Om lakseprisene holder et jevnt høyt nivå i 2020. Det er ingen selvfølge at prisene vi har hatt i 2018 og 2019 skal fortsette i det kommende året.

UTFORDRING : Den største utfordringen tror jeg blir i sjøproduksjonen. Vi må klare å redusere antall lusebehandlinger samtidig som lusenivåene holdes under offentlig grensenivå.

Skottelusen har blitt et problem i større områder av Norge og kan komplisere forholdene ytterligere.

2020-TALLET: Framtiden er vanskelig å spå, men jeg håper fôrindustrien klarer å ta i bruk mer bærekraftige råvarer som samtidig gir en sunn fisk. Jeg håper også at dagens fokus på å redusere CO₂-avtrykket med energieffektive løsninger som hybridbåter, vindmøller på lokalitetene m.m. vil gi resultater, slik at havbruk kan framstå som en helt grønn matproduksjon.

MEST SPENT PÅ : Det er veldig spennende å være kunnskapsbygger for akvakulturnæringen.

Nofimas rolle er forskning og innovasjon som bidrar til bærekraftig matproduksjon og god forvaltning av ressurser fra hav og land.

setning er viktig for å lykkes. Vi ser et økende behov for mer forskning innenfor flere fagområder i RAS-system, så en av utfordringene vi jobber med er å ha tilstrekkelig RAS-kapasitet for å løse de forskningsoppgavene som står i kø.

Akvakultur er en næring som på den ene siden har stort potensial for vekst for å bidra til verdens matsikkerhet og samtidig store kunnskapsbehov for å løse flaskehalser for videre bærekraftig vekst. Det gjelder behov for areal, bedre fiskevelferd og redusere dødelighet og utvikle nye råstoff til fiskefôr.

2020-TALLET: Jeg tror krav til miljø/klimaav-

Det skjer veldig mye bra innenfor alle områdene.

Jeg er mest spent på utviklingen innenfor digitalisering av akvakultur og om det vil gi betydelige fremskritt for fiskevelferd og ressursutnyttelse.

I året som kommer skal Forskningsrådet avgjøre hvilke store Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som skal etableres i 2020. Nofima er involvert i flere initiativ, også innenfor digitalisering i akvakultur, og hvilket senter som etableres vil få stor betydning for kunnskapsutviklingen de neste åtte årene. Det blir spennende!

trykk og til å utvikle sjømatnæringen som en sirkulær økonomi, er trender som vil bli bare tydeligere. Ambisjonen om å bidra med mer mat produsert i marin kultur vil kreve mer fôr som oppfyller strenge krav til miljøavtrykk og sirkulæritet. Det har skjedd mye de siste årene innenfor utvikling av nye protein-, fett- og omega-3-kilder.

Dette vil bare bli viktigere i årene som kommer fordi bærekraftige fôrråvarer som sikrer en robust fisk med god vekst og velferd, er en forutsetning for en klimavennlig og sirkulær oppdrettsnæring.

Det neste tiåret er også FNs Hav­forskingstiår.

Forskningsrådet har etablert en ekspertgruppe for Havforskningstiåret. Samtidig skal Forskingsrådets nye HAV porteføljestyre utvikle ny strategi for forskning innenfor HAV. Dette er begge viktige og spennende prosesser der Nofima har en rolle.

UTFORDRING : Den åpenbare utfordringen for bærekraftig vekst og utvikling i næringen er fremdeles lakselus, og det er mange strategier som utvikles for å håndtere det. Fôr som gir en sterkere laks, er én.

Produksjon av stor postsmolt i lukkede anlegg med RAS-teknologi er en annen, men det er også et område med store kunnskapsbehov.

Her er utfordringene mange, og rett fôrsammen-

Jeg tror krav til miljø/klimaavtrykk og til å utvikle sjømatnæringen som en sirkulær økonomi, er trender som vil bli bare tydeligere.

Bente Torstensen

s20

INN I 2020-TALLET

Geir Ove Ystmark, Administrerende direktør Sjømat Norge MEST SPENT PÅ: Forslaget om grunnrente i havbruk og den politiske behandlingen av den, som etter planen skal behandles i Stortinget til våren.

UTFORDRING : Å få snudd flest mulig til å forstå at det å innføre en grunnrente vil være svært problematisk og skadelidende for næringen. Der må vi jobbe knallhardt i hele havbruksnæringen. Vi må i større grad vise frem hvilke verdier som skapes i distriktet, hvor mye kapital en er avhengig av for å ta næringen videre og kunne bli enda mer bærekraftig. Det er ingen som har sympati med en rik havbruksmilliardær. Derimot er folk opptatt av at det skapes arbeidsplasser og investeres langs kysten.

Vi må levere resultater på bærekraftsområdet.

Elek­t rifisering av havbruksanlegg, tørre å ta debatten om fersk eller frossen, og hvordan vi transporterer laksen til markedene. Ikke minst tror jeg at diskusjonen om klima vil stå høyt.

Det er ikke nok at vi har små utslipp og at det å spise fisk i seg selv er en del av svaret. Vi må også kutte.

Skal vi lykkes med det, trenger vi sterke virkemidler for å få oppskalert nye fôringredienser.

Debatten om soya vil ikke bli mindre i 2020.

Trafikklyssystemet er jo også en ting som vil være utfordrende. Den beviser jo bare hvor nødvendig det er å ha nok midler til å ta de stegene som trengs for at hele næringen er grønnfarget.

2020-TALLET: Jeg tror vi vil få en næring som har løst flere av utfordringene sine. Vi vil få spennende ny teknologi som gjør dette mulig.

Vi vil fremstå som den næringen ungdom søker seg til, høykompetent, teknologisk og biologisk avansert.

Jeg håper òg at vi har løst lusespørsmålet, at vi har hjelpemidler i verktøykassen som kan brukes uten at det går ut over miljøet eller fiskevelferden.

Jeg har òg tro på at vi vil få se nye ting vi kan produsere innen akvakultur.

Som nevnt vil klimakampen tilta. Der må vi være løsningen og vi må levere. Kanskje bidrar det til at vi utvikler ny industri rundt fôringredienser.

Høsting og dyrking av tang, tare, alger og plankton kan bli store næringer i Norge.

Jeg har stor tro på at vi skal lykkes med et blått taktskifte, og at vår næring skal levere innen bærekraftsområdet. Men vi må også våge å tenke på det motsatte. Dit vi ikke vil! Hvis vi ikke får gode nok rammevilkår, kan vi risikere at veksten og satsingen kommer ute, og på nye teknologiske plattformer.

Tar vi ikke grep rundt bærekraft og fiskevelferd kan vi oppleve reaksjoner fra markedet.

Fremtidens konsumenter vil måle oss på hva vi leverer.

Søren Martens, Adm.dir. Fish Pool MEST SPENT PÅ: Jeg er mest spent på rammebetingelsene for næringen. Hvis havbruksskatten kommer, vil det være negativt for utviklingen.

Nye prosjekter for vekst vil være risikofylte.

Dersom en havbruksskatt tar mye av overskuddet, blir det vanskelig å få tilgang til risikokapital for vekst og det vil resultere i stagnasjon.

For Fish Pools del er vi spent på effekt av Euronext som nye eiere av Oslo Børs og oss. Euronext er store på finansielle kontrakter innen jordbruk, og kan introdusere Fish Pool kontrakter til nye brukere, noe som kan gi bedre tilgang på kontrakter for laksenæringen.

UTFRORDRING : Stadig nye reguleringer. Det merker vi på Fish Pool også. Formålet er vel ment å skulle gi større trygghet for at alt skal fungere skikkelig, men det kan skape begrensninger for positiv drift, utvikling og trivsel på jobben.

2020-TALLET: Vi kommer til å være flinke til å bygge markeder og etterspørselen vil fortsette å øke. Det vil gi rom for nye produksjonsformer.

Det er mange prosjekter i gang i Norge, da vi har tilgang på kompetanse og kapital. Men når erfaringer er gjort og biologi og teknologi blir mer kjent, frykter jeg at utviklingen vil skje i andre land dersom vi ikke får gode rammebetingelser for vekst i Norge.

AKTUELT

FOTO: Øyvind Haram

EWOS FORUM

Vi vil bli den næringen ungdom søker seg til

Negativt med havbruksskatt

INN I 2020-TALLET EWOS FORUM

Enda mer bærekraftig Endre Sæter, Kommersiell direktør for CQN Norge MEST SPENT PÅ : På kort sikt er lusesituasjonen den aller mest alvorlige problemstillingen for hele næringen. Håndtering og behandling av fisk skaper mye stress som igjen trigger nye problemstillinger knyttet til fiskens helse. Her er vi inne i en ond spiral. Den videre utviklingen av lusebehandling og mulige tiltaksforbedringer i året som kommer, er noe av det jeg er aller mest spent på å se.

AKTUELT

UTFORDRING : Igjen er det helseproblematikk og velferd for fisken som er i fokus. Vi produserer kanskje en av verdens mest bærekraftige og sunne matvarer, så å komme over på «rett side» også hva gjelder fiskevelferd vil være et svært viktig bidrag i hele bærekraftdiskusjonen for næringen vår.

2020-TALLET: Havbruk er kanskje den mest framtidsrettede industrien i verden hva gjelder produksjon av mat til en økende befolkning.

Jeg tror vi kommer til å øke utnyttelsesgraden av havet ved å høste mye marine råvarer fra lavtrofiske nivå, type krill, lysprikkfisk osv. Her kan det høstes enorme mengder knapt nok uten konsekvenser for de store matfiskbestandene i verden.

Sjømat vil være trendy og in

Lars Liabø, Sjømatanalytiker Kontali

Line Ellingsen, Daglig leder Ellingsen Seafood

MEST SPENT PÅ : Behandlingen av rapporten fra Havbrukskatteutalget. Vil det bli grunnrente slik flertallet i utvalget foreslår?

MEST SPENT PÅ : Ellingsen Seafood har mange spennende prosjekter knyttet til både produksjon og lusebekjempelse som jeg håper vil gi gode svar i året som kommer. Videre er jeg svært spent på særskatt og hvordan denne saken utvikler seg.

Det er beklagelig at utvalget ikke har forstått at det er tilgangen til gode lokaliteter som er viktig for lakseprodusentene. Da kunne de i stedet gått inn for en ordning med lokalitetsleie som i sin helhet kunne tilfalle kommunene.

UTFORDRING : Som alltid de siste syv-åtte årene; lusebekjempelse!

2020-TALLET: Med dagens kjente midler for lusebekjempelse tror jeg laksenæringen i Norge vil skli sidelengs inn i fremtiden med svakt synkende produktivitet, men med god inntjening!

Hvis vi gjennom avl eller vaksinering blir kvitt luseplagene, ja, da vil vi stå overfor en helt ny situasjon med store vekstmuligheter.

Foto: Silje Katrine Robinson

Ved å lykkes med en slik strategi kan vi flytte hovedkilden av laksens diett tilbake til det marine og redusere vår avhengighet av vegetabilier i laksefôret. Jeg tror en slik utvikling kan være det største kvantespranget for en enda mer bærekraftig og sunn laks.

Sidelengs inn i fremtiden

UTFORDRING : Dessverre er jeg redd det blir det samme som allerede er nevnt: lus og særskatt.

2020-TALLET: Jeg tror vi fortsatt kommer til å ha dagens tradisjonelle produksjonsform, men jeg tror vi vil se en økt kombinasjon med landbasert og/eller lukket teknologi. Videre tror jeg den teknologiske utviklingen bare vil øke hvor blant annet lusetelling gjøres maskinelt og ikke ved å ta opp 20 fisk fra hver merd hver uke. Økt digitalisering og sortering av data vil gi mer optimale og smartere løsninger til nytte for næringen. Det vil også medføre at rapportering til det offentlige blir forenklet ved at data i større grad vil deles, slik at vi slipper å rapportere det samme flere ganger. Fôr og fôringredienser vil endre seg, og vi vil oppleve enda strengere krav m.h.t. miljø og dokumentasjon på bærekraftig produksjon.

Jeg tror også trenden med å spise sunn og god oppdrettslaks bare vil befeste seg, og sjømat vil fortsatt være trendy og in.

Havbruk er kanskje den mest framtidsrettede industrien i verden hva gjelder produksjon av mat til en økende befolkning.

Endre Sæter

s22

EWOS FORUM AKTUELT

– ARBEID BETYR ALT TRUCKFØRER: Geir Håvard Larsen i sving på lageret i Bergneset-fabrikken.

FOTO: Egil Pettersen, TV2

BALSFJORD: Han har jobbet som sesongarbeider i mange år, og i sommer fikk CP-rammede Geir Håvard Larsen (34) fast jobb på Cargill-fabrikken i Balsfjord.

TEKST: Morten Vikeby

– Jeg vil bare arbeide og løse oppgavene mine, for sykdommen er ingen hindring lenger. Ikke med den oppfølgingen og tilretteleggingen som jeg har fått, sier Geir Håvard.

Blant rettigheter han har benyttet seg av, er Mohammed Maher Ali Rashdan, den personlige assistenten som hjelper med smått og stort i hverdagen:

VIKTIG Å SATSE

– Han e nu glad i å ha en jobb å gå til han også, og æ har ennu ikke hørt han klage og syte i hvert fall. Men nu e nu ikke æ rette person å klage og syte tell!

Han kommer fra en familie der det alltid har vært en sterk arbeidskultur.

– Vi skal jobbe og yte. Det har jeg med meg, og jeg ordner ting. Raskt. Har du en dårlig holdning og i tillegg sitter i rullestol, så ligger du tynt an. Det er nemlig ikke bare arbeidsgiveren som skal satse på deg. Du må satse på deg selv også!

Har du en dårlig holdning og i tillegg sitter i rullestol, så ligger du tynt an.

Geir Håvard Larsen

– Veldig glad, ler Mohammed som opprinnelig er fra Syria.

TILRETTELAGT ARBEIDSPLASS Geir Håvard viser stolt rundt på anlegget der han har jobbet fulltid siden 1. juli.

– Jeg var jo litt tøff i kjeften med arbeidsgiveren, og sa at enten er det fast jobb på meg, eller så er jeg ferdig her. Det var andre muligheter, men jeg ville være hos Cargill. Samholdet vi har her på jobben er unikt, og jeg var helt i himmelen da jeg fikk beskjed om at jeg var ansatt, forteller han.

EWOS FORUM AKTUELT ENGASJERERT: Kollegaer ved fabrikken er imponert over Geir Håvards engasjement og stå på-vilje. FOTO: Egil Pettersen, TV2

Engasjementet hans smitter utover i organisasjonen vår.

Jan Vidar Olsen

I fabrikken er det gjort omfattende tilrettelegging for at Geir Håvard skal kunne jobbe her de neste 20-30 årene.

– Trappeheis, spesialbygd truck, og nå skal det tilrettelegges enda mer fra NAV sin side slik at jeg får tilgang til andre deler av fabrikkområdet. Fabrikksjefen, Jan Vidar, er opptatt av at jeg ikke skal ha dødtid. Jeg skal bruke ledig tid fra produksjonen til administrative oppgaver.

KOORDINERER SKIFTET

ADMINISTRERER: Geir Håvard har fått ansvar for å

FANTASTISK FORBILDE

VIKTIG HOLDNINGSSKAPER

Ved NAV Troms og Finnmarks kontor i Balsfjord er gleden stor over at Geir-Håvard nå er i fast jobb.

Fabrikksjef ved Cargill på Bergneset, Jan Vidar Olsen, slutter seg til:

Han har også planer om å «koste på» hodet etter hvert som yrkeskarrieren skrider frem.

– Det er selvsagt investert penger i tilrettelegging, men hvis vi ser på hva det betyr økonomisk for samfunnet er det ei kjempegod investering. Det er viktig at mennesker med nedsatt funksjonsevne, og med potensielt lange karriereløp foran seg, får slike muligheter, sier veileder Doris Deilet ved NAV Balsfjord/Storfjord.

– Jeg har fagbrev som automekaniker allerede, men med tiden kunne jeg tenke meg tilleggsutdanning innen lager og logistikk.

Hun berømmer også holdningene til GeirHåvard og det at han aldri har gitt opp under oppfølgingen som har vart helt siden 2008.

Geir-Håvard har så langt ikke personalansvar, men han har definitivt lederoppgaver ved anlegget, blant annet koordinering av skiftet han går på.

s24

HJEMME: Assistenten Mohammed hjelper Geir Håvard i hverdagen. FOTO: Morten Vikeby

koordinere skiftet han jobber på. FOTO: Morten Vikeby

– Jeg er imponert over det engasjementet og stå på-viljen som han viser i sitt arbeid. Han er til å stole på og utfører arbeidsoppgavene på en nøyaktig, trygg og god måte. Han er i tillegg ydmyk og inkluderende i alt han gjør, sier Olsen som mener Geir Håvard er en viktig holdningsskaper: – Engasjementet hans smitter utover i organisasjonen vår. Geir Håvard beviser at det ikke er en begrensing å sitte i rullestol for å utføre en god og verdifull jobb for Cargill. Han søker hele tiden nye utfordringer og ønsker å lære noe nytt.

EWOS FORUM AKTUELT

SPESIALBYGD TRUCK: Det er gjort omfattende tilrettelegging for at Geir Håvard skal kunne jobbe på permanent basis. Her heises han opp i den spesialbygde trucken. FOTO: Egil Pettersen, TV2

POSITIVT SAMSPILL Fabrikken kjører både fire og fem skift, og Geir Håvard har fått ansvar for å koordinere ett av skiftene.

– Han følger opp arbeidsoppgavene, delegerer godt og er i tillegg rettferdig. Han koordinere også båttrafikken inn til Bergneset kai på en svært god måte, sier Jan Vidar Olsen.

Han legger til at de øvrige ansatte er viktige for at Geir Håvard har det fint på fabrikken.

– De er alltid tilgjengelige om det skulle være noe. Dette samspillet og den positive holdningen er svært viktig for at Geir Håvard lykkes i arbeidslivet.

bakgrunn, nasjonalitet og stil ved ansettelser, og vi arbeider for å sikre at vår arbeidsstyrke globalt representerer et mangfold, sier Pilar Cruz, president i Cargill Aqua Nutrition.

ROS FRA TOPPLEDELSEN

– Det er viktig at alle i selskapet føler seg inkludert, har like karrieremuligheter og motiveres til å være seg selv på arbeid. Dette oppnår vi ved å sikre at alle ansatte føler seg trygge, respekterte og verdsatt. Geir-Håvard og hans kolleger ved Bergneset-fabrikken er alle fantastiske eksempler på dette, ved at de ser muligheter fremfor begrensninger.

Solskinnshistorien fra Balsfjord er lagt merke til helt i toppen av det internasjonale Cargill-systemet.

– I Cargill har inkludering og mangfold topp prioritet. Som et globalt selskap forstår vi viktigheten av å bringe inn ulik erfaring,

EWOS FORUM AKTUELT

MED EWOS I 40 ÅR BERGEN: I 1980 ble Aage Melstveit ansatt som første fagkonsulent i FK EWOS. Nå takker han av etter 40 års tjeneste.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

– Jeg har opplevd mye, jeg har hatt spennende arbeidsoppgaver og jobbet sammen med gode kolleger og hyggelige kunder. Takk til alle sammen, det har vært 40 flotte år, sier veteranen som på nyåret trapper ned og blir pensjonist.

JAKT OG FISKE Aage ble født og vokste opp i møbelbygden Øystese i Kvam kommune. Etter gymnas valgte han å dra til i Fyresdal i Telemark der det var landbruksskole med jakt og fiske på timeplanen. Han hadde vært aktiv jeger helt siden han som trettenåring tyvlånte fars hagle og dro på harejakt.

– Jakt har alltid vært en lidenskap, men i Fyresdal lærte vi også om oppdrett av innlandsørret. Det foregikk i jorddammer, etter dansk mønster, og vi fôret fisken med oppmalt storfelever, pakket inn i poser av gassbind.

Sånn var startfôret den gang!

Han trivdes så godt i Fyresdal at han kom tilbake som faglærer noen år senere. Der traff han Linda som var elev ved skolen. De ble et

Vi fôret fisken med oppmalt storfelever, pakket inn i poser av gassbind.

Aage Melstveit

s26

par, og Linda fulgte med på ferden da Aage startet sin lange karriere i oppdrettsnæringen.

Først i Felleskjøpet (FK) Rogaland og Agder der han jobbet i fire år fra 1980.

– EWOS, Norsk Landbrukskjemi AS, var resept­ ansvarlig, mens FK sto for produksjon og distribusjon av vekstfôr. Jeg var fagkonsulent, reiste opp og ned langs kysten og besøkte kunder, både matfisk- og smoltprodusenter. På den tid solgte EWOS både fôr og teknisk utstyr, og jeg husker at et av slagordene var: «Holder du vannet, holder vi resten!»

Et av slagordene var: «Holder du vannet, holder vi resten!»

Aage Melstveit

helt til det tidligere NorAqua-anlegget i Dirdal i 2012 overtok all forskning i EWOS-regi. Da hadde Aage allerede rukket å få Norges vels medalje for lang og tro tjeneste, 30 år, i EWOS.

NYTT FORSKNINGSSENTER

SETTEFISK-STILLSTAND

I 1984 flyttet Aage og Linda til Lørenskog der Norsk Landbrukskjemi / EWOS hadde hovedkvarter. I to år bodde de like ved Gardermoen før de igjen var på flyttefot. Denne gang vestover.

Aage liker å kalle seg autodidakt, selvlært, men har vitterlig grunnutdanning som agronom og utmarkstekniker med kunnskap om viltog fiskestell. I tillegg kommer mange kurs og pedagogisk utdanning.

– Jeg fikk i oppdrag å bygge opp EWOS’ første forskningsstasjon og startet med blanke ark i Lønningdal i Os kommune. Jeg valgte denne plassen fordi det var mulig å gjøre forsøk i både ferskvann og sjø, samtidig som området hadde stor oppdrettsaktivitet, sier Aage som i samme slengen fant sitt nye hjem, bokstavelig talt. Han og Linda bosatte seg i Lønningdal, og har bodd der siden.

Pedagogikken fikk han god bruk for da Lønningdal ble solgt, og han gikk tilbake til start som kunderådgiver, hovedsakelig innen settefisk.

Forskningsstasjonen sto klar til bruk i 1988, og Aage holdt det gående som bestyrer i 27 år,

– Det hadde vært en heftig utbygging av smoltanlegg på 1980 og -90-tallet. Deretter var det stillstand og stemoderlig behandling i mange år. Matfisken fikk nesten all oppmerksomhet, for det var der pengene lå. Men for rundt åtte år siden startet en storstilt satsing innen smoltproduksjonen, da større smolt fikk økt

EWOS FORUM AKTUELT

ETTERFØLGEREN: Vegard Flo erstatter Aage i Cargills settefiskteam.

AAGE MELSTVEIT (67) »» Født og oppvokst: Øystese »» Bosted: Lønningdal, Os »» Familie: Gift med Linda, to døtre, to sønner, tre barnebarn og ett på vei.

»» Blir pensjonist etter 40 år i FK-EWOS/Cargill-systemet.

betydning. Det ble og blir fortsatt investert store summer i opprusting av gamle anlegg og bygging av nye, stadig større resirkuleringsanlegg.

RASK UTVIKLING Utviklingen satte også større krav til Cargills kundekonsulenter som måtte ha mye teknisk kunnskap i tillegg til å gi gode råd om riktig fôring, både i gjennomstrømmingsanlegg og i nye resirkuleringsanlegg (RAS).

CELEBERT: Aage (t.h.) med Kronprins Harald på AquaNor på 1980-tallet. – Han var opptatt av laksefiske og ville vite om oppdrett skapte problemer for villaksen, minnes Aage. I midten står Odd Steinsbø som var direktør i Fiskeoppdretternes Salgslag. FOTO: Privat

EWOS FORUM

Hjemme i Lønningdal trenger jeg bare å gå ut bakdøren når jeg skal på jakt.

Aage Melstveit

– RAS-revolusjonen kom før fôrteknologien var klar, men vi klarte å holde tritt med den raske utviklingen i næringen og leverte stadig nye produkter etter hvert som produksjonen ble mer avansert, sier Aage og nevner et annet eksempel:

AKTUELT

– På 1980- og -90-tallet kunne vi ikke drømme om at det skulle produseres ekstrudert mikropellet på 0,6 millimeter, slik de klarer på EWOS-fabrikken i Florø. Det er i det hele tatt veldig betryggende å vite at vi har det aller beste startfôret, noe som bekreftes både i egne forsøk og ute hos kunder. EWOS har alltid prioritert startfôret høyt med hensyn til ytelse, og det ser vi nytten av i dag, der konkurransen i markedet er tøff.

KUNDENE KOMMER FØRST Etter så mange år i bransjen har Aage svært god kontakt med mange oppdrettere, enten de er EWOS-kunder eller ei. Ikke bare på Vestlandet, men også i Midt- og Nord-Norge – Av og til kan det være vanskelig å tilfredsstille alle ønsker, men jeg og mine kolleger i Cargills settefiskteam gjør vårt ytterste for å hjelpe store og små kunder. Ja, kanskje særlig de minste som ikke alltid har like mye intern kompetanse om fiskehelse, fôr og ernæring som de største aktørene. Desto viktigere er det at alle får god service og rådgivning. Ingen selskaper er for små!

HJERTE FOR SOLSTRAND Aage er en flittig gjest på ulike samlinger der oppdrettere møtes. Han har vært til stede på alle AquaNor-messene siden 1981, han er fast inventar på Microteket, og han var en av initiativtakerne til Solstrandkonferansen som ble etablert i 1988.

– Første gang, i -88, ble alle deltagerne invitert til å besøke forskningsstasjonen i Lønningdal som ligger i nærheten. Møtene var til å begynne med mer relatert til praktisk oppdrett enn de er i dag. Nå handler det i stor grad om markeder, økonomi og ikke minst bærekraft som nærmest var et ukjent begrep for 32 år siden. Solstrandseminaret har virkelig blitt en institusjon der næringens utfordringer settes på dagsorden, og det er kjekt å tenke på at jeg har bidratt til det.

s28

LØNNINGDAL: Forskningsstasjonen var i drift fra 1988 til 2012. FOTO: Privat

JAKT FRA TRAMMEN

I FARS FOTSPOR

Han dukker nok opp også når oppdrettsfolk i vest samles på Solstrand 7. februar, men ellers ser han frem til å ha mer tid til familie og venner og å være «vaktmester» i eget hus, hytte og leilighet.

Og se ikke bort fra at en ny Meltveit vil gjøre seg gjeldende i oppdrettsmiljøet. Aages sønn Vidar, som studerer ved NTNU, er i gang med et spenneneste prosjekt.

– Jeg tror ikke at dagene vil bli for lange, selv om jeg ikke har den faste jobben å gå til.

Hjemme i Lønningdal trenger jeg bare å gå ut bakdøren når jeg skal på jakt, sier Aage som flere ganger har skutt hjort fra trammen.

Sjøen er heller ikke langt unna. Nå kan han i større grad ta kajakken i bruk, i tillegg til mange trivelige turer i skog og fjell sammen med sin faste følgesvenn, setteren Pippi.

– Men jeg kommer nok til å stikke innom gamle kunder når anledningen byr seg!

– Han og tre medstudenter utvikler avansert, teknologisk utstyr som kan være til stor nytte ved drift av landbaserte oppdrettsanlegg. De har startet sitt eget firma, og muligens kan mitt nettverk og kjennskap til næringen være til nytte, hvis de ønsker en gammel sirkushest med på laget. Hvem vet, kanskje neste gang jeg tar kontakt, er det for å presentere nyutviklet utstyr som kan rasjonalisere og effektivisere driften i landbaserte anlegg.

JEGEREN: Jakt er Aages store

lidenskap. Her etter å ha felt en flott kronhjort høsten 2017.

FOTO: Privat

FØLGESVENNER:

Aage og Pippi.

FOTO: Privat

BESTEFORELDRE: Linda og Aage sammen med et av barnebarna, Sverre. FOTO: Privat

EWOS FORUM AKTUELT

TIL TROMSØ: Gjert Ingebrigtsen fra Båtsfjord måtte tidlig i arbeid på fiskebruk.

HVORDAN SKAPE VERDENSKLASSE TROMSØ: Blant mange dyktige foredragsholdere under Nyttårskonferansen er det én som sikkert vil få ekstra oppmerksomhet: Gjert Ingebrigtsen.

TIL TROMSØ: Silvija Seres holdt et fengende foredrag på Solstrand i fjor. Nå kommer hun til Nyttårskonferansen.

FOTO: Vidar Langeland

TEKST: Hans Brundtland

Han er velkjent fra TV-serien «Team Inge­ brigtsen» og har i den senere tid dukket opp i alle kanaler med sine uortodokse trenings­ teorier og friske replikker.

– Temaet hans blir «Hvordan skape verdensklasse», noe som jo er en felles utfordring for både idrettstopper og vår egen næring, sier Fredrik Fredriksen, primus motor for det årvisse arrangementet i Tromsø der havbruksfolk i alle posisjoner samles.

OPPVEKST I FINNMARK Trenerlegenden er en meget ettertraktet foredragsholder, og Fredrik har jobbet lenge for å få ham på plass. Selv om det ikke høres slik ut, er Gjert fra Nord-Norge og har bakgrunn fra fiskerinæringen.

Han ble født i Båtsfjord i Finnmark og hadde en tøff oppvekst. Han mistet faren da han var fire år og måtte tidlig ta ansvar og komme

s30

seg i arbeid, blant annet ved å sortere fisk på mottak. Om nettene gikk han med aviser. Han har opplevd mye motgang, men innsatsen har blitt kronet med suksess, sammen med konen Tone og syv barn der brorparten satser hardt innen friidrett.

FORSTÅELIG FORMIDLING – For øvrig vil bærekraft og digitalisering stå sentralt under konferansen, sier Fredrik som i den anledning har invitert Silvija Seres til å holde et av hovedinnleggene.

Hun er matematiker med doktorgrad og har bakgrunn fra algoritmeforskning og utvikling av søkemotoren Alta Vista i Silicon Valley. I tillegg til tung fagkunnskap har hun evnen til å gjøre komplekse problemstillinger jordnære og forståelige.

– Det opplevde deltagerne under fjorårets Solstrandseminar der Seres snakket om «livet

Temaet blir «Hvordan skape verdensklasse», noe som jo er en felles utfordring for både idrettstopper og vår egen næring.

Fredrik Fredriksen

etter oljen». Hun er opptatt av digitalisering som påvirker oss alle, og at vi hele tiden må være på jakt etter nye løsninger, sier Fredrik som selv skal holde et innlegg der han presenterer et helt nytt verktøy Cargill-kunder vil kunne benytte.

– Det handler om EGI i sanntid, et tilbud som kommer på nyåret. Opplegget vil dessuten bli demonstrert på en egen stand under konferansen.

EWOS FORUM AKTUELT

NYTTÅRS­ KONFERANSEN 2000 »» Arrangeres for 27. gang 10. januar

»» Radisson Blu Hotel Tromsø NY CARGILL-LEDER Til Tromsø kommer også Pilar Cruz, ny leder for Cargill Aqua Nutrition etter Adriano Marcon.

er venteliste for å få slippe til, sier Fredrik som ser frem til en hyggelig fredag i Tromsø som avsluttes med festmiddag og kåring av VINNvinnere etter nominering tidligere på dagen.

Hun vil blant annet snakke om bærekraft og får følge av Cargill-kollegene Lindsay Pollock og Sigurd Tonheim.

FREMTIDENS FÔR

– I tillegg til Gjert, får vi besøk av en annen helt fra Nord-Norge, Adrian Jørgensen. Sangeren er kjent fra mange TV-programmer, men til vanlig jobber han som driftstekniker hos SinkabergHansen. Det er jo artig at vi har så proffe artister midt iblant oss, sier Fredrik.

Som vanlig under Nyttårskonferansen er det stands der aktører fra havbruksnæringen viser hva de har å tilby, plassert mellom møtesalen og spisestedene.

– Her kommer utstillerne tett på møtedeltagerne, og tiltaket er så populært at det hvert år

VINN blir det også på Solstrandseminaret, både i klassene laks og ørret.

– Vi har et veldig interessant program der viktige stikkord blir hva konsumentene forventer av dagens og fremtidens matproduksjon, sier arrangementsansvarlig Vidar Furu.

– Et annet tema blir bærekraft i fiskefôret og hvordan fôr vil utvikles i tiden som kommer, sier Vidar som kan love et spennende avslutningsforedrag og festmiddag i kjent stil.

»» Tema: Digitalisering og bærekraft

»» Samling i Rorbua og deretter festmiddag med underholdning og VINN-kåring

»» Utstillingsområde med 20 stands

SOLSTRAND­ KONFERANSEN 2000 »» Arrangeres for 32. gang 7. februar

»» Solstrand Hotel & Bad »» Tema: Bærekraft og fremtidens matproduksjon.

»» Festmiddag og underholdning »» Kåring av VINN på Vestlandet

EWOS FORUM

NÅ PEKER ALLE PIL MELØY: For to år siden måtte Cargill-fabrikken på Halsa permittere. I dag er både produksjonen og antall ansatte rekordhøy.

AKTUELT

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Edmund Ulnæs

– Utviklingen har vært veldig fin. Det har vært en eneste lang opptur, ikke minst det siste året, sier fabrikksjef Herulf Olsen.

– Vi hadde en periode med produksjonsproblemer og synkende volum, men heldigvis har vi en eier som har tro på oss. Cargill har investert et titalls millioner kroner for å ruste opp anleggets produksjonsutstyr og infrastruktur.

HJØRNESTEINSBEDRIFT Det har ført til kvalitetsforbedringer, nye og store kunder, nær dobling av antall ansatte og rekordproduksjon for å betjene EWOS-kunder fra Hitra i sør til finnmarksgrensen i nord.

Halsa-anlegget kan feire 30-årsjubileum som fiskefôrprodusent. Det var opprinnelig en sildeoljefabrikk, men denne ble nedlagt i 1985. Da overtok lokale krefter, brødrene Torrisen, som i 1989 begynte å produsere fôr for Felleskjøpet, mens EWOS kom inn i bildet i 2000.

Fabrikken ligger på halvøyen Furøy, eller «Fôrøy» som lokalbefolkningen sier. Det understreker hvor viktig virksomheten er for bygden Halsa og Meløy kommune.

ØNSKER LÆRLINGER EWOS Halsa fikk for noen år siden Nordland fylkes lærlingpris. Ungdommene fra Meløy VGS har blitt tatt godt vare på, og det var rift om å få plass i bedriften.

– Nå kan det vise seg at vi var for flinke, for lærlinger fra Meløy har blitt ettertraktet i oljeindustrien over hele landet. I dag har vi bare én lærling, men ønsker oss flere, sier Herulf og legger til:

s32

HERULF OLSEN (56) »» Fabrikksjef EWOS Halsa »» Født og oppvokst: Lavangen i Troms

»» Bosted: Halsa »» Familie: Gift med Elisabeth Olsen, to barn, fire bonusbarn

FEIRING: Herulf og resten staben i Halsa fikk bløtkake da Cargill-fabrikken i høst ble kåret til «Månedens bedrift» i Meløy. Da var også Monica Hagen, driftsdirektør for CQN Nordsjøen til stede.

EWOS FORUM

LER OPPOVER

AKTUELT

EWOS FORUM AKTUELT

MELØY »» Nordligste kommune på helgelandskysten i Nordland, fire-fem timers kjøring fra Bodø.

HALSA: Fabrikken produserer fôr som leveres fra Hitra i sør til Finnmark i nord.

FOTO: Edmund Ulnæs

»» Grenser i nord mot Gildeskål, i øst mot Beiarn, og i sør mot Rana og Rødøy.

– Antallet ansatte var lenge nede på 30-tallet, men nå har vi 51 i fast arbeid, mens ca. 65 jobber på fabrikken i høysesongen. Det gjør oss til kommunens tredje største industriarbeidsplass, og de nye investeringene har gitt oppdrag til flere lokale firma.

NY PRODUKSJONSREKORD Herulf nevner at det er bevilget betydelige midler til nytt coater-anlegg, som er den delen av prosessen der fett dras inn i pelleten ved bruk av vakuum.

– I tillegg kommer oppgradering av elektriske anlegg, forbedret kjøling, nytt produksjonsutstyr og bedre analyseverktøy. Vi har også bygget to nye lagerhaller, siden kapasiteten var sprengt. De fikk vi god nytte av i årets høyse-

song som var helt fantastisk. Den kulminerte i september med ny produksjonsrekord.

TIDLIG OG SENT Herulf arbeidet tidligere med gjødsel- og kjemikalieproduksjon hos Yara i Glomfjord, som er kommunens største industriarbeidsplass.

I 2014 ble han produksjonsleder hos EWOS, og i januar 2017 ble han sjef for hele bedriften. Han bor kun et steinkast unna fabrikken der hans kone, Elisabeth Olsen, er elektriker.

– Dette gjør at det blir mye prat om fôr og produksjon rundt frokost- og middagsbordet. Vi er opptatt av virksomheten tidlig og sent, i likhet med alle de andre som har stått på de senere årene for å skape en suksessbedrift!

»» I havet utenfor fastlandet ligger det 755 store og små øyer.

»» Ørnes er kommunesentrum, mens det mest kjente tett­stedet er Glomfjord med en av Nordlands største industriparker.

»» Andre tettsteder i kommunen er Halsa, Neverdal, Engavågen og Reipå.

»» Meløy har den lavestliggende isbreen i Nord-Europa, Engenbreen, en utløper fra Svartisen.

Bodø

Antallet ansatte var lenge nede på 30-tallet, men nå har vi 51 i fast arbeid, mens ca. 65 jobber på fabrikken i høysesongen.

Herulf Olsen

s34

Meløy

Nå er jeg født og oppvokst i Troms, nærmere bestemt Lavangen i Sør-Troms. I mine barneår på 1960 og -70-tallet var retten veldig vanlig i hjembygda mi. Plukkfisk var alltid et populært alternativ til hverdagsmaten som ofte var ferskfisk, smør og poteter.

Plukkfisk er en enkel rett å tilberede i en travel hverdag, det tar ca. 45 – 50 minutter, og hvis du forbereder litt på forhånd, kan du komme ned i halvtimen.

Oppskriften på plukkfisk finnes det nok mange varianter av, her er min:

Dersom du ikke er selvforsynt med fisk, kjøp ca. 400 gram torskefilet.

;; ;; ;; ;; ;; ;; ;;

1 løk

;;

Rør jevnt i gryta og tilsett salt, pepper og muskatnøtt etter smak og behag.

Jeg anbefaler å være «raus» med krydderet, da bli plukkfisken ekstra god!

;;

La det hele småkoke i ca. 10 minutte. Husk å røre så det ikke brenner seg i bunnen på kjelen.

;; ;;

Sausen skal være godt kokt, litt tykk.

;;

Kok poteter, ca. 4–6 per person. Har du det travelt, så kjøp ferdigkokte poteter som trekkes i ca. 10 minutter i kjele.

;;

Råkost lages eller kjøpes ferdig.

Hvetemel, 4 ss Melk (hel melk), ca. 7 dl Salt Pepper Revet muskatnøtt

Kokte poteter Råkost Stekt bacon

SLIK GJØR DU:

;;

Kok opp vann, tilsett salt i vannet og la fisken trekke i ca. 15 minutter.

;;

Finhakk løken, og ha smøret og løken i en kjele.

;;

Smelt smøret på svak varme og surr løken i smøret. Smøret må ikke bli brunt, mens løken kun skal bli myk og blank.

;; ;;

Bland inn den ferdigtrukne fisken i sausen.

Fiskestykkene kan legges hele ned i sausen og deles opp der.

Margarin/smør, 4 ss

TILBEHØR:

;; ;; ;;

;;

Ha i hvetemelet og rør godt.

Spe inn melken litt etter litt mens sausen koker forsiktig.

HERULF OLSEN, sjef på EWOS-fabrikken i Halsa, er nestemann ut i en stafett der ansatte i Cargill serverer mattips. Han utfordrer Jan Helge Førde til å dele sin oppskrift i neste nummer av FORUM.

Brun ca. 150 gram baconbiter.

Jeg anbefaler å brune baconbitene i en kjele, da blir det minimalt med søl.

AKTUELT

Ofte var det rester av forskjellig fisk i løpet av uka, særlig rester av kokt ferskfisk. Disse ble rensket for skinn og ben, og dermed klar til bruk i andre fiskeretter som fiskegrateng eller plukkfisk.

INGREDIENSER FOR 2-3 PERSONER:

;;

Plukkfisk-middagen er nå klar til servering.

Det hele danderes på tallerken, plukkfisk, poteter, råkost og baconbiter. Noen foretrekker litt «grønt» på toppen, bruk gjerne litt finhakket purreløk, og ha gjerne flatbrød til.

Jeg foretrekker kaldt vann til denne retten, men en god hvitvin er heller ikke å forakte.

God middag!

KOKKESTAFETTEN

Ifølge offisielle kilder er dette husmannskost med røtter i Hordaland, som varieres ut fra hvilken fisk du har tilgjengelig – både fersk, saltet og røkt fisk smaker nydelig i plukkfisk.

EWOS FORUM

BARNDOMMENS PLUKKFISK

Returadresse: EWOS AS, Postboks 4 Sentrum, 5803 Bergen

Godt Nytt År 2020

Vi ønsker velkommen til

EWOS Nyttårskonferansen

EWOS Solstrandkonferansen

10 . januar

7. februar

ewos.no