Magasinet Haraldsplass Nr 2, 2017

Haraldsplass Magasinet

MAGASIN FOR HARALDSPLASS DIAKONALE STIFTELSE

NR 2 • 2017 • 56. ÅRGANG

Haraldsplass jubilerer 100 år Haraldsplass Diakonale Stiftelse i 2018 – 30 år Geriatrisk avdeling – Haraldsplass Barnervern

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Haraldsplass Barnevern

Haraldsplass Samtalesenter

Solli DPS

VID vitenskapelige høgskole

Kompetanse med hjertevarme – går ikke ut på dato!

Det skjer mye på Haraldsplass, og det er gledelig at det aller meste av denne aktiviteten handler om fremtiden!

Nytt sykehusbygg tar nå form i all sin prakt, og sykehuset gjør seg klar til å ta det bruk høsten 2018.

VID vitenskapelige høgskole etablerer seg på Haraldsplass med samloka­ lisering av tidligere Betanien og Haraldsplass høgskoler. VID skal også ha noe fellesareal med sykehuset, noe som kan skape spennende muligheter for samarbeid.

Det er gjort avtale med Bergen kommune om leie av en hel etasje hvor kommunen skal etablere mottaksavdeling på Haraldsplass. Vi håper dette også kan være med å skape gode samhandlingsarenaer og muligheter for spennende samarbeid.

Stiftelsen er også tettere på eldreomsorg gjennom sitt engasjement i Stiftelsen Bergen Domkirkehjem.

Det kommer nytt bybanestopp, mest sannsynlig her på Haraldsplass, noe som også vil bidra til utvikling av hele Haraldsplass.

Og sist, men ikke minst viktig: Vi har startet et spennende prosjekt med bygging av sykehus i Sierra Leone. Dette vil vi komme tilbake til i et senere nummer av Magasinet Haraldsplass.

Kort sagt: Mye spennende og fremtidsrettet å glede seg over!

Med alt det som skjer, er det ekstra viktig å se tilbake på hvorfor vi er til, hva er det som er oppdraget vårt, og for hvem er vi satt til å utføre det. Året 2018 vil gi oss god anledning til nettopp det. Da er Stiftelsen 100 år, siden det var da den første eleven ble tatt opp ved sykepleierutdanningen på Haraldsplass, og det er dette som regnes som stiftelsesdato for Haraldsplass Diakonale Stiftelse.

Vi går inn i et jubileumsår med livskraft, klar strategi og med engasjement for våre medmennesker. Etter 100 år er det fortsatt formålet som driver oss: «Fremme kristen omsorg for mennesket» står det i Stiftelsens grunnregler. Det er dette som har drevet Haraldsplass frem gjennom 100 år. Det er dette vi driver med. Det er dette vi skal drive med!

Og så endrer samarbeidsformer, samarbeids­ partnere, medarbeidere, kompetanse, teknologi og kunnskap seg. Men gjennom dette er det noe som er nokså uforanderlig: Behovet for oss alle til å bli sett og verdsatt! Og ikke minst når livet butter litt imot.

Det er derfor vi bygger, det er derfor vi ­fusjonerer, det er derfor vi ønsker å utvikle Haraldsplass videre og se på nye og spennende samarbeidsmuligheter. Og visjonen, ­«Kompetanse med hjertevarme», den er ikke foreldet. Vi tar den absolutt med oss inn i de neste 100!

Jørn-Henning Theis ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Haraldsplass Diakonale Stiftelse Uavhengig diakonal institusjon ­innen Den norske kirke. Stiftelsens formål er å fremme kristen omsorg for mennesker.

Styreleder: Johan Fredrik Odfjell Adm. direktør: Jørn-Henning Theis Diakonifellesskapet Kristent faglig og kulturelt fellesskap som er med å gi kraft og inspirasjon til tro og tjeneste.

Forstanderinne: Rollaug Waaler Haraldsplass Samtalesenter Tilby samtaler og kurs for enkeltmennesker, grupper og organisasjoner. HS har også tilbud til personer som har behov for å arbeide med egne utfordringer, kriser og sorg.

Leder: Rollaug Waaler Haraldsplass Diakonale Sykehus Lokalsykehus for bydelene Bergenhus, Åsane og Arna i Bergen, og samtlige kommuner i Nordhordland. Sykehuset er et moderne sykehus med avdelinger ­innen indre­medisin, kirurgi, anestesiologi, overvåkning og radio­logi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Haralds­plass har regionfunksjon innen geriatri og innen pallia­sjon og lindrende behandling (Sunniva Senter). Sykehuset har driftsavtale med Helse Vest RHF. Adm. direktør: Kjerstin Fyllingen Haraldsplass Barnevern Arbeider innen barne- ungdoms- og familievern på opp­drag for Bufetat og kommuner. Det tilbys institusjons­plasser i små boenheter, ettervern, familiehjem og hjemme­baserte tjenester. Tilbudet er ­differensiert og tilpasset den enkelte ­ungdom sine behov og utvikling. ­ Daglig leder: Arvid Møll Solli Dps Eies 50 prosent av Haraldsplass Diakonale Stiftelse.

Solli Sykehus er et ­Distrikt Psykiatrisk Senter (DPS) som arbeider på oppdrag fra Helse-Vest.

Direktør: Inger-Johanne Haukedal VID Vitenskapelige Høgskole (Vitenskapelig, Internasjonal, Diakonal) Haraldsplass Diakonale Stiftelse er en av fire eiere av VID Vitenskapelige Høgskole og driver nå sin høgskolevirksomhet gjennom denne. VID er en fusjon av Haraldsplass Diakonale Høgskole, Diakonhjemmet Høgskole, Høyskolen Betanien og Misjonshøgskolen.

Medlemsblad for Diakonifellesskapet Magasin for Haraldsplass Diakonale Stiftelse www.haraldsplass.no Ansvarlig redaktør: Jørn-Henning Theis Redaksjon: Arvid Møll, Jørn-Henning Theis, Kjerstin Fyllingen, Rollaug Waaler, Jørn-Henning Theis, Inger-Johanne Haukedal.

Kontakt: post@hk.haraldsplass.no Abonnement: tlf. 55 97 96 00 Adresseendringer: post@hk.haraldsplass.no Prosjektledelse og utførende redaksjon: Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no (tekst og foto) E-post: torbjorn@wikos.no Design og grafisk produksjon: Bodoni AS

Haraldsplass Diakonale Stiftelse

100 år i 2018 – Vi har satt 1. mai som offisiell dag for markering av 100-årsdagen for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem (nå Haraldsplass Diakonale Stiftelse, red.anm.). Det var denne dagen Anna Bysheim ble tatt imot som første elev på sykepleierskolen, forteller forstanderinne og «jubileumssjef» Rollaug Waaler.

JUBILEUMS­ GENERAL:

Forstanderinne Rollaug Waaler har allerede mye på plass for 100-årsjubileet for Haraldsplass Diakonale Stiftelse i 2018.

Stiftelsen ble egentlig etablert med eget styre i 1879, men det var da utdanningen av sykepleiere kom i gang i 1918, arbeidet skjøt fart. Hundre år etter, til neste år altså, kan rundt 1.300 ansatte og mange hundre studenter, og hele Bergens ­befolkning ta del i feiringen av det som har utviklet seg til å bli et omfattende ­diakonalt tiltak.

Jubileumsbok – Ved påsketider vil en helt ny bok om stiftelsen foreligge fra trykkeriet. Forfatter Arild Gilja har arbeidet med boken et års tid og vi ser frem til å få denne dokumentasjonen om våre første hundre år, sier Rollaug Waaler.

Fagdag 3. mai inviterer VID Vitenskapelige høgskole til fagdag om utdanning før og nå.

– Vi vil tematisere utviklingen i et

hundre­årsperspektiv i ulike dimensjoner: Fra studentenes perspektiv, hvordan det har vært å jobbe som sykepleier i dette tids­spennet, hvordan man styrte utdanningen, og til sist også hvordan rollen som forstanderinne har endret seg gjennom årene, forteller professor Herdis Alvsvåg ved Fakultet for helsefag i VID. Seminaret vil finne sted i auditoriet på høgskolen mellom 10 og 14 og vil være åpent for alle interesserte. ... og fest og festgudstjeneste Den 9. mai inviterer stiftelsen rundt 120 gjester til jubileumsfest på Søsterhjemmet, mens dagen etter blir hele byens befolkning invitert til gudstjeneste i Bergen sentrum.

– Vi håper å få anledning til å holde gudstjenesten i trappene ved Johanneskirken. Dette er ikke endelig avklart, men det som er helt sikkert, er at biskop Halvor

Nordhaug vil forrette og holde preken denne jubileumsdagen, som faller sammen med Kristi Himmelfartsdag, fortsetter Rollaug Waaler.

Bakgårdsfest Det er tradisjon med sommerfest for ansatte i Haraldsplass Diakonale Stiftelse. I 2018 blir dette tatt til nye dimensjoner.

–Vi planlegger en større sommerfest for alle ansatte som er tilknyttet stiftelsen.

Dermed inviterer vi også ansatte ved Solli og Domkirkehjemmet til vår tradisjonelle sommerfest. Vi vil dekke bord i bakgården, noe vi aldri har gjort før, sier forstanderinne Rollaug Waaler. – Vi har aldri gjort dette i så stort format, så dette blir spennende.

Samfunnsoppdrag til diskusjon Den 17. oktober blir det fagdag hvor institusjonsdiakoniens samfunnsoppdrag settes under diskusjon.

– Opplegget her er ikke endelig avklart, men vi har avtale med den kjente psykiateren Finn Skårderud, professor ved UiS og tidligere sentral i Helsetilsynet, Geir Sverre Braut og professor emeritus Ingvard Wilhelmsen. Vi vil også invitere en markant samfunns­debattant som kan se på vår virksomhet «fra utsiden», uten at vi kan røpe navnet på personen riktig enda, sier Rollaug Waaler hemmelighetsfull. Men det er allerede mange gode grunner for å holde av 17. oktober til en spennende seminardag.

Nye, åpne Haraldsplass Den 19. oktober skal etter planen også Haraldsplass Diakonale Sykehus åpne dørene til det nye bygget. Nytt sykehusbygg sammenfaller med 100 års jubileumsåret.

– Vi kan ikke regne med nye bygg ved hvert jubileum, men denne gangen ble det slik. Dette er vel verdt å feire, avslutter jubileumsgeneral Waaler.

Jubileumsfeiringen for Haraldsplass Diakonale Stiftelse vil bli annonsert på www.haraldplass.org Magasinet Haraldsplass 2 | 2017 3

– Det startet i 1987 som et tilbud med planlagte innleggelser for utredning, behandling og rehabilitering av eldre pasienter i Hordaland. Fortsatt er Haraldsplass Diakonale Sykehus det eneste i Hordaland med egen geriatrisk sengepost, men hovedvekten er nå på­­akutt-geriatri og mindre på planlagte innleggelser, selv om man fortsatt kan søke pasienter inn til planlagte innleggelser, forklarer seksjonsoverlege Paal Naalsund.

Geriatrisk avdeling

30 år med eldres sykdomme

D

en 30 år unge avdelingen markerte jubileet hele dagen den 1. november med seminar for sykehusets egne ansatte, fastleger, ansatte i den kommunale helsetjenesten og en lang rekke andre interesserte.

– Vi kommer ikke til å bli arbeidsledige.

Vi må jobbe smartere samtidig som vi tar vare på det helhetlige blikket på pasienten. Vi er de beste på dette, og vi er stolte av alt vi kan tilby innen geriatri på Haraldsplass Diakonale Sykehus, sa Paal Naalsund under innledningen på den geriatriske fagdagen på sykehuset.

4 Magasinet Haraldsplass 2 | 2017

Hjemmebesøk Planleggingen av en egen avdeling for geriatri startet i 1986 etter at Haukeland Universitetssykehus (HUS) hadde takket nei til å utvikle et tilbud over denne lesten.

Avdelingen ble satt opp med en sengepost i 1. etasje ved dagens akuttmottak, og en poliklinikk i 2. etasje. Ansatte på avdelingen dro også på hjemmebesøk til pasientene mens de var innlagt og også til hjemmeværende pasienter, og fikk midler av et forsikringsselskap til å kjøpe en egen bil til formålet. Den kjørte i mange år under navnet «Geriatrikken». Det tverr-

GERIATRI I FOKUS:

Markeringen av 30-årsdagen for Geriatrisk avdeling strakk seg over en hel dag med fagmøter og diskusjoner om historien, dagens situasjon og fremtidens geriatri.

er i fokus faglige hukommelsesteamet besøkte pasienten hjemme etter en vurdering av pasienten ved poliklinikken. Avdelingen jobbet svært allsidig, blant annet ble det arrangert kveldsprogram for både pasienter og pårørende, og to somrer hadde avdelingen også avlastningspost for hjemmeboende eldre i Bergen.

– Avdelingen arrangerte til og med sydenturer for pasientene, forteller Naalsund.

til 2010. I 2003 ble Kavli forskningssenter for demens etablert. I 2008 ble senterets fokus utvidet til å omfatte forskning på eldre generelt. Kavli-senteret har bidratt til kunnskapsutvikling gjennom doktorgradsarbeider og veiledning under ledelse av Anette Hylen Ranhoff.

Nye perspektiver

I 2004 ble det innført et innsatsbasert inntektssystem for alle norske sykehus.

Det har ført til press på økonomien.

Slagpasienter – Geriatri er «dårlig butikk». Den – På starten av 1990-tallet ble det etagrundige og tverrfaglige geriatriske blert en egen post for slagpasienter behandlingen belønnes ikke tilsvarende på sykehuset. Etter noen år ble denne ressursbruken, men behovet for geriatrisk posten en del av geriatrisk spesialistkunnskap er samtidig seksjon. Her utviklet vi gode stort, ja, det er økende. Den Spørsmålet tverrfaglige arbeids­modeller demografiske utviklingen tyder er om som vi har ført videre like på at vi vil få enda mer å gjøre samfunnet til i dag. Høsten 2014 ble på dette området i årene er beredt til slagposten samlokalisert å møte «eldre­ som kommer. Samhandlings med geriatrisk sengepost. ­­reformen fra 2012 innvarslet bølgen».

Vi har også utviklet et en ny arbeidsdeling mellom PAAL NAALSUND effektivt akutt slagforløp spesialisthelse­tjenesten og med blodpropp-­oppløsende kommunenes omsorgsansvar behandling for våre slag­pasi­enter i tråd for eldre. Det medfører at de eldre med nasjonale retningslinjer. Dette har pasientene ligger kortere tid på sykeforegått i samarbeid med HUS, forklarer huset, presset øker på den kommunale Naalsund. helsetjenesten, som igjen fører til flere innleggelser på sykehus.

Forskning og formidling Spørsmålet er om samfunnet er Naalsund trakk også frem to virksomheter beredt til å møte «eldrebølgen» som vi som ble knyttet til satsingen på geriatri vet vil komme. Med nytt sykehusbygg ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Først vil vi også få helt nye muligheter. Vi blir kom den viktige formidlingen av kunnskap værende i det gamle bygget, men vi skal om geriatri som «Nasjonalt formidlingsfå etablere en ny avdeling i femte etasje. senter i geriatri» sto for i årene fra 1997 Sjette etasje, hvor vi er nå, skal overtas

«

FØRST I LANDET: «Haraldsplass Diakonale Sykehus var først i landet som etablerte en egen avdeling rettet mot eldre pasienter med et sammensatt sykdomsbilde,» forklarte seksjonsoverlege Paal Naalsund under åpningen av det faglig omfattende programmet på 30årsdagen for Geriatrisk avdeling.

av Bergen kommune, og skal bli en ny kommunal akuttpost for eldre pasienter som utskrives fra sykehus, men som ikke kan reise hjem. Vi ser fram til et godt samarbeid med dem, og til å etablere vår nye sengepost, for vi ønsker fortsatt å være best på geriatri, slår seksjons­ overlege Paal Naalsund fast.

Magasinet Haraldsplass 2 | 2017 5

– Vi overtok stiftelsen Bergens Guttehjem med den store eiendommen på Garnes på midten av 1980-tallet. Det var daværende styreleder Erik Hjort som ble styreleder i stiftelsen og min forgjenger Audun Tangen som var forstander ved Bergen Diakonissehjem, ble leder av del-styret.

Da jeg ble ansatt i 1989 var det nye huset på Garnestangen allerede i drift, forteller Øyvind Øy.

Fra Garnes til Haraldsplass

30 år i tjeneste for barn og unge med spesielle behov P

risen for overtakelsen var symbolsk, men det var knyttet èn betingelse med: Bergen Diakonissehjem skulle drive et tiltak som var i tråd med det som hadde vært der tidligere – et hjem for gutter med spesielle behov. Løsningen ble å bygge et nytt og moderne hjem for barn under barnevernet. Øyvind Øy, som nå er pensjonist, forteller om andre driftsforhold den gangen.

Tillitsbasert – Barnevernsinstitusjoner ble finansiert gjennom fylket, på samme måte som vi driftet sykehuset på Haraldsplass. Mot slutten av hvert driftsår ble vi enige om et 6 Magasinet Haraldsplass 2 | 2017

budsjett for kommende år. Utfordringen var altså å drive et godt barnevernstiltak innenfor et avtalt budsjett. Men, når det oppsto uventede forhold slik at budsjettet sprakk, hadde vi anledning til å ta det opp med fylkeskommunen. Det ordnet seg alltid. Vi hadde et godt forhold til vår oppdragsgiver, minnes Øy.

Pionerarbeid – De tilsatte utførte et pionerarbeid på Garnestangen. Det var svært krevende jobb for mange av dem, og de løste oppgavene på en god måte. Jeg vil berømme de som var med fra starten av og ­ som var med å etablere Garnestangen

VARMESTUE: Gammen på gjestegården på Garnes er bokstavelig talt en fantastisk varmestue, men også et sted for gode samtaler med både ansatte og med barn og unge. Her er leder av Haraldsplass Barnevern, Arvid Møll i prat med miljø­terapeut Jan Ove Brandsæter.

ungdomshjem (som nå heter Haraldsplass Barnevern, red. anm.) og på den måten la grunnlaget for den gode faglige utviklingen vi har sett for vårt barnevernstilbud.

2017 I dag teller Haraldsplass Barnevern 40 ansatte som jobber både administrativt, med oppfølging og veiledning og i ulike typer turnus, kan leder Arvid Møll fortelle.

– På Garnes har vi i dag en omsorgsavdeling som er godkjent for fem unge mellom 13 og 18 år. I de siste 15 årene har vi også hatt også institusjonsdrift for samme målgruppe i Indre Arnaveien og i Mjeldheimskleiva for tre unge på hvert sted.

De ansatte arbeider i såkalt ”medleverturnus” som betyr tre døgn på arbeid og sju døgn fri, deretter fire døgn arbeid og sju døgn fri. Antall voksne omsorgspersoner varierer mellom seks og ni per avdeling, og ordningen gir god kontinuitet i det faglige arbeidet. Vi har mellom 17 og 19 terapeuter knyttet til disse avdelingene.

Vi har også botreningsenheten i Vestli­ vegen på Garnes. Her tilbyr vi miljøterapeutisk oppfølging av ungdommer etter at de har de har fylt 18 år. Dette er et tilbud til ungdommer som trenger støtte, hjelp og veiledning på veien mot å kunne flytte for seg selv i sin egen leilighet.

Nye løsninger En del av aktiviteten under Haraldsplass Barnevern er lagt til fosterhjem hvor barn og unge kan bo i en familie under trygge og stabile forhold mange år.

– Siden 2012 har vi knyttet til oss fosterhjem gjennom en avtale med Bufdir.

Vi rekrutterer, lærer opp og engasjerer fosterhjem for barn med særskilte behov.

I de senere år er det en ønsket utvikling at flere barn som tidligere fikk tilbud i institusjon, nå skal få anledning til å vokse opp i spesialiserte fosterhjem. I disse fosterhjemmene blir en av "foreldrene" lønnet i full stilling og Haraldsplass Barnevern gir tett oppfølging og veiledning. Antall fosterhjem varierer, men vi har på det meste engasjert ni fosterhjem.

Videre har vi de siste tre årene hatt en avtale med Bergen kommune om miljø­ terapeutiske oppfølging i hjemmet. Dette er viktig forebyggende arbeid og vi følger til enhver tid opp mellom 40 og 60 barn som bor hjemme. Rundt ti terapeuter er knyttet til dette arbeidet, forteller Arvid Møll.

Barnevern i stadig endring Hvordan ser du for den videre utviklingen av Haraldsplass barnevern?

– Haraldsplass Barnevern har nå vært konkurranse­ utsatt i snart ti år. Dette har vært utfordrende tider der det blir satt stort fokus på kvalitet og måloppnåelse. De siste årene har alle ansatte fått omfattende opplæring i ”traumebevisst omsorg” gjennom RVTS og vi har også hatt et nært samarbeid med Forandringsfabrikken og barnevernsproffene gjennom prosjektet Mitt Liv Institusjon. De ideelle aktørene i barnevernsmarkedet (non profitt, red.anm.) har blitt og vil i tiden fremover bli utfordret av store kommersielle, nasjonale og noen tilfeller internasjonale aktører. Dette vil skjerpe konkurransen på både pris og kvalitet. I de senere årene har vi likevel vunnet kontrakter på nye og spennende områder. Nettopp dette har vært svært viktig for å kunne opprettholde og utvikle organisasjonen vår. Videre vekst og utvikling er nødvendig i årene som kommer, avslutter Arvid Møll.

30 ÅR UNG: Haraldsplass Barnevern har sitt utspring fra Garnes og arbeidet i nybygget fra 1987 som er avbildet på jubileumskaken. Huset er fortsatt i bruk, men som følge av omlegging i barnevernsarbeidet, skjer mye av arbeidet i fosterhjem og i omsorgs­ avdelinger på flere adresser, forklarer Arvid Møll.

Lang historie • I 1987 åpnet Garnestangen Ungdomshjem.

• Før dette ble eiendommen Garnestangen 60 overført Haraldsplass Diakonale Stiftelse. Da het tiltaket Bergens Guttehjem.

• Bergens Guttehjem, “hjem for foreldreløse gutter og sønner av uskikkede foreldre”, ble opprettet 1878. Institusjonen fikk 1905 en større landeiendom på Garnes, med et bygningskompleks tegnet av arkitekt Schak Bull.

• Stiftelsen Bergens Guttehjem ble gjenstand for betydelig oppmerksomhet i media da historier om overgrep ble avdekket tidlig på 1980-tallet.

• Huset fra 1905 brant ned i 1983, og eiendommen ble senere overtatt av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem.

• Stiftelsen førte arbeidet videre i et nybygg og Garnestangen Ungdomshjem fikk et eget delstyre under ledelse av forstanderen for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem (Haraldsplass Diakonale Stiftelse).

• I 2016 endret tiltaket navn til Haraldsplass Barnehjem.

Magasinet Haraldsplass 2 | 2017 7

Campus Haraldsplass

Blir unik i Norge Sykepleierutdanningen og tilknyttede utdanningstilbud ved VID Vitenskapelige høgskole blir knyttet tettere mot Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) når det frigjøres rom i dagens sykehuskompleks og etter hvert som VID flytter inn i nye fasiliteter i forlengelsen av dagens høgskolebygg. I følge rektor Ingunn Moser og sykehusdirektør Kjerstin Fyllingen vil helseklyngen med utdanning, forskning og klinisk virksomhet gjøre den tette integrasjonen mellom sykehus og høgskole unik i norsk sammenheng.

E

–

tter planen skal HDS ta det nye sengebygget i «Nye Haraldsplass» i bruk i september 2018. Stikker man innom området på Haraldsplass, vil en se at aktiviteten rundt byggeplassen er høy, for å si det forsiktig. Straks sykehuset flytter deler av virksomheten over i nybygget, starter moderniseringsarbeidet på den eksisterende bygningsmassen. Noe av det samlede arealet HDS vil råde over, skal leies ut til henholdsvis Helse Bergen og til Bergen kommune (se egen sak). Sør-øst for sykehuset holder VID til i lokaler som er alt for små for den omfattende aktiviteten høgskolen har, forteller Moser.

8 Magasinet Haraldsplass 2 | 2017

Ønske om samlokalisering – Vi har første- og tredjeårsstudenter på bachelorstudiet i sykepleie på Betaniens høgskole i Fyllingsdalen, mens andreårsstudenter får undervisningen på Haraldsplass. I tillegg har vi videreutdanningstilbudene på Haraldsplass. For studentene er dette rimelig greit, men for ansatte er det svært krevende å Vi gleder oss skulle pendle til enda bedre mellom to samlokalisering undervismed sykehuset nings- og på Haraldsplass. administraINGUNN MOSER sjonssteder.

«

Vi får ikke full effekt av sammenslåingen uten samlokalisering. Derfor er vi svært interessert i å utvide vårt areal på Haralds­ plass i både nye og eksisterende bygg, forklarer Ingunn Moser.

Dermed blir spørsmålet om hvilke tanker de to topplederne har om muligheter for utvidet samvirke det mellom høgskole og sykehus? Ser de noen «lavthengende frukter» i så måte?

Nytenking med Bergen kommune – I samtalene vi har hatt med Bergen kommune i forbindelse med leiekontrakten, har de understreket betydningen av

UNDER SAMME PORTAL: Kjerstin Fyllingen (t.v.) og Ingunn Moser ser begge frem til at de to virksomhetene de leder kommer fysisk tettere på hverandre med nytt bygg og nye møteplasser for ansatte på sykehuset og høgskolen.

under utvikling på andre siden av veien.

Samlet sett vil vi få et helt unikt medisinsk faglig miljø. Sammen med de store og kompetente miljøene i Helse Bergen blir vi del av en utrolig spennende klynge av faglige miljøer, og det vil nok ytterligere stimulere forskningen hos oss på sykehuset, fort­setter Fyllingen.

nærhet til et bredt kompetansemiljø på alle nivå i spesialisthelsetjenesten, samt med HelseCampus Årstadvollen. Noe av det de ser er behovet for, er å utvikle nye måter å organisere arbeidet på. Ny teknologi vil selvsagt spille inn, men hvis vi sier at teknologien utgjør 20 prosent av nyskapingen, står tjenesteinnovasjon for de resterende 80 prosent. Nye Haraldsplass er ikke bare et nytt bygg, det er også et stort organisasjonsutviklingsprosjekt hvor vi nettopp utvikler nye arbeidsmåter og prosesser for bedre pasientflyt.

Ved at Bergen kommune etablerer en spesielt innrettet korttidsplass for ferdig­ behandlede pasienter fra spesialisthelsetjenesten, legger det et godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet mellom de to nivåene til beste for pasient og pårørende.

Dermed vil også studenter fra VID få praksis på et sykehus og sykehjem hvor endring og nytenking til beste for pasientene, skal stå i sentrum, sier administrerende direktør Kjerstin Fyllingen.

Praksisnær forskning

praksisstudenter, og med samhandlingsreform må kommunene ta stadig mer ansvar også for studenter i praksis. All den tid vi har utdanning, klinikk og pleie på samme sted, har vi likevel et unikt utgangspunkt for å tilby optimal praksis for våre studenter og derved også til fordel for fremtids pasienter, fortsetter Moser.

«Forskning» er stikkordet som engasjerer – Vi har allerede samarbeidsarenaer med Ingunn Moser: Helse Bergen, og så må vi styrke våre egne – Vi i VID driver også forskning og har interne møteplasser, legger Fyllingen til. et stort og relevant doktorgradsprogram, Arbeid for mange år men det er viktig å huske at også studenter kan og skal få første forskningserfaI september skal nybygget på HDS tas ring som del av studiene sine med sikte på i bruk. Straks etter innflytting starter at de blir kompetente deltagere i forsk­ ombygging av «gamle» Haraldsplass. ning senere. Vi må sikte mot et miljø hvor Arbeidet med å fordele areal og sette opp vi utvikler møtepunkt for ideutvikling, som spesifikasjoner for installasjoner har blir til søknader om forskningsmidler og pågått et års tid. som fører til god og praksisnær forskning.

Vi vil også forske på læring i seg selv – – Det er et omfattende arbeid, ikke minst både studenters læring og ansattes fordi vi også under ombyggingstiden skal læring. Fra VID sin side ser vi en masse drive sykehus i deler av de eksisterende muligheter åpne seg, fremholder Moser. arealene. Planen vi har lagt indikerer – Dette vil jo også være til fordel for ombyggingsarbeid helt frem til et stykke forskning på sykehuset. Det er mye lege-­ ut i 2020, forklarer Fyllingen. drevet forskning, men forskning blant sykepleiere og pleiepersonell er like viktig. – I samarbeid med både studenter og ansatte har vi utviklet en campusstrategi Møteplass for samarbeid og en campusstudie som nå føres videre Samarbeid kan oppstå av seg selv, men i et romprogram. De første beslutningene hva med formelle strukturer for utvikling er tatt og selv om det er krevende arbeids­ Sammenhengende bygg av samarbeidet? vilkår for mange av våre ansatte, hjelper – Vi ønsker et nytt bygg fra dagens høyskodet å tenke på at vi går lysere tider i møte. lebygg mot sykehuset slik at høgskolen – Med samlokalisering i «hjertet» av Vi gleder oss til enda bedre samlokalisefysisk henger sammen med sykehuset. ­Haraldsplass får vi et møtested for det ring med sykehuset på Haraldsplass, Vi ser for oss et atrium med glasstak opp uformelle samarbeidet. Men vi har allerede avslutter Moser. mot Søsterhjemmet. Her kan vi ha felles noen etablerte samarbeidsfora. Likevel kantine, auditorium, bibliotek, kantine og mener jeg at når vi på sykehuset blir mer øvingssenter. Dette blir det nye «hjertet» tydelig på hva vi står for og blir mer synlig Med sykehjem i sykehus­ på Haraldsplass. Vi tror at når høgskolen i helseklyngen, blir det enklere å få til bygget vil studenter fra og sykehuset på denne måten blir fysisk formelt samarbeid med flere enn det vi VID få praksis på et sykehus integrert, legger vi også til rette for daglig har nå, fremholder Fyllingen. og sykehjem hvor endring kontakt mellom både ansatte og studenog nytenking til beste for ter på høgskolen og ansatte på sykehuset. – Praksis utgjør 50 prosent av sykepleierpasientene, skal stå i Det blir kort vei rett inn i praksis, sier studiet, og gode praksisplasser er den sentrum.

Moser. største flaskehalsen i utdanningen. Det vi – I tillegg er kommunen opptatt av må jobbe med er hvordan vi gjennomfører KJERSTIN FYLLINGEN lokaliseringen nær Universitetet i Bergen praksisstudiene. Kommunene har ikke sin Helsecampus Årstad som også er lovkrav eller finansiering for å ta imot

«

Magasinet Haraldsplass 2 | 2017 9

– Kvaliteten har blitt bedre i eldreomsorgen de siste årene.

Det satses mer på forskning og kvalitet – og det er nødvendig for en videreutvikling av eldreomsorgen, sier Elin Sjursen som leder Domkirkehjemmet i Bergen.

Elin Sjursen, Stiftelsen Domkirkehjemmet:

– En glede å jobbe i eldreomsorgen D

–

et er flott å se at det bygges nye sykehjem- og at det satses på at eldre skal bo i eget hjem så lenge som mulig. Men behovet for kompetanse – og ikke bare varme hender, er viktige for å gi et verdig tilbud til våre syke eldre.

– Jeg har en indre motivasjon for å være med å skape et godt liv for de eldre i deres siste leveår. Å gi liv til årene er noe av det viktigste vi kan gjøre for eldre syke i dag. Det gleder meg når jeg ser at vi skaper gode øyeblikk for de eldre som bor hos oss, sier Elin Sjursen som leder Domkirkehjemmet i Bergen.

Stort sykehjem I mer enn 30 år har Elin Sjursen jobbet med og for eldre, men til Domkirkehjemmet kom hun for bare ett år siden.

– Det tar litt tid å bli skikkelig kjent med bygget her. Det er noe som er gammelt og noe som er nytt, og da blir det mange rom, trapper og dører. Men det er god atmosfære her og vi har mange planer om å utvikle Domkirkehjemmet videre, sier hun i det vi går i korridoren som fører oss fra det eldste bygget til trappen i retning nybygget fra 2007. Domkirkehjemmet er blant de største i Bergen og har plass til 96 beboere fordelt på seks avdelinger. Tre avdelinger i den gamle delen er forbeholdt eldre med somatiske plager som gjør at de trenger omsorg som ikke kan utføres i deres hjem. Tre avdelinger og etasjer i nybygget som er reist bak det opprinne­ 10 Magasinet Haraldsplass 2 | 2017

lige bygget i front, er forbeholdt eldre med demens.

– Mange av de som bor i denne delen er ganske spreke, og derfor legger vi vekt på fysisk aktivitet, forklarer Sjursen i Domkirkehjemmets åttende etasje. Her er det nydelig utsikt over byen med Vågen lengst ute.

Mange aktivitetstilbud Men aktiv trening er viktig for alle – både for egen trivsel, almenntilstand og balanse­evne. Derfor har Domkirkehjemmet en spesialsykkel hvor man sykler og samtidig ser på videofilmer fra kjente veier på hjemstedet. Sykehjemmet tok aktivt del i konkurransen under sykkel-VM i Bergen. En av de kvinnelige beboerne syklet en avstand tilsvarende Bergen og nesten til Oslo.

– Dette var svært populært og vi søker nå om midler til innkjøp av flere sykler og filmlisenser, sier Sjursen.

Domkirkehjemmet eies av Stiftelsen Domkirkehjemmet i Bergen og styret oppnevnes av Haraldsplass Diakonale Stiftelse. Sykehjemmet kommer således i kategorien «privat ideell».

– Jeg har jobbet i både private og offentlig eide institusjoner, og jeg føler meg veldig tilfreds med å lede en institusjon med en klar verdi­forankring. For meg gir eierskap og verdi­settet en positiv tilleggsdimensjon i arbeidet, hevder Sjursen.

Domkirkehjemmet samarbeider også tett med Stiftelsen Domkirkeboligene som ligger vegg-i-vegg.

Domkirkehjemmet har egne aktivitører som skaper gode og varierte aktiviteter for beboerne.

– Vi har gode lokaler for ulike typer aktiviteter og vi bruker nærmiljøet rundt oss for turgåing. Nylig har vi hatt en aksjon for Kirkens Bymisjon hvor resultatet ble at vi strikket 50 gode og varme sjal til Det er pasienten Bymisjonens som står i fokus, brukere. I tillegg ikke vi som er har vi ansatt ansatte. musikk­terapeut i full stilling. Dette ELIN SJURSEN er et tilbud de eldre setter stor pris på.

Musikk betyr svært mye for mange, og det å finne frem til musikk den enkelte beboer liker, er viktig for hukommelse og humør.

Domkirke­hjemmet inngår i Bergen kommunes sykehjemstilbud, og det er kommunens Forvaltningsavdeling som tildeler beboere fra Bergen.

«

Hele mennesket – Vår erfaring er at de eldre fort slår seg til ro hos oss. For mange eldre kan det være en stor overgang å flytte hjemmefra, og derfor legger vi stor vekt på at de skal trives fra første dag. Innkomstsamtaler mellom pasient, pårørende, lege og sykepleier er en viktig del av å bli kjent.

– Vi er opptatt av å ivareta hele mennesket, uavhengig av preferanser eller livssyn. Det er viktig å innhente bakgrunnsopp­lysninger slik at vi kan tilby best mulig individuell omsorg og behandling. Når vi kjenner bakgrunnen til den enkelte kan det være med å gi oss forståelse for beboeren og tilrettelegge ut i fra den enkeltes behov. Jeg husker en sterkt dement kvinne på et sykehjem hvor jeg jobbet. Hun var svært urolig når hun skulle legge seg. I samtale med kvinnens nærmeste pårørende kom det etter hvert frem at kvinnen alltid ba Fadervår når hun la seg om kvelden.

– Vi begynte med dette og ba bønnen sammen med henne på sengekanten, og etter kort tid roet hun seg ned. Medisiner ble erstattet med et enkelt miljøtiltak.

Slikt må vi være oppmerksomme på. Det er pasienten som står i fokus, ikke vi som er ansatte!

MØTE: Elin Sjursen er på fornavn med flere av de 96 beboerne på Domkirkehjemmet.

Domkirkehjemmet • Det tok 15 år fra ideen ble lansert til det første bygget kunne åpnes i 1930.

• Første byggetrinn gav plass til 39 beboere fordelt på 23 enkeltrom og åtte dobbeltrom.

• I 1955 ble Domkirkehjemmet utvidet med i alt 85 senger på åtte ­enkeltrom, 23 dobbeltrom, fire firesengsrom og tre femsengsrom.

• Består i dag av 66 plasser i den eldste delen som ble rehabilitert til 1991, og 30 plasser i bakbygget som er et påbygg fra 2007.

• Dagtilbud til 22 brukere • Eget kjøkken • 112 årsverk fordelt på 220 ansatte

DOMKIRKEHJEMMET OG HARALDSPLASS Haraldsplass Diakonale Stiftelse har tatt et steg mot eldreomsorg gjennom sitt engasjement i Stiftelsen Domkirkehjemmet i Bergen.

Det var styret i Diakonatet i Domkirken menighet som ba Haraldsplass Diakonale Stiftelse om å utnevne medlemmer til styret.

Styret består av Jørn-Henning Theis (styreleder), Jon Arne Fauskanger og Rollaug Waaler, som er ansatte ved Haraldsplass Diakonale Stiftelse, samt Britt Helen Åmås og Dag Terje Finnmark.

Mer informasjon på www.domkirkehjemmet.no

Magasinet Haraldsplass 2 | 2017 11

– Ikke alt du ser er menneskehandel. Men alt fra regulær vinningskriminalitet, tigging, via «svart arbeid» med lav pris på håndverkstjenester til prostitusjon, er uttrykk for at mennesker gjør ting de er tvunget til.

Sykehjem ­ i sykehuset – Her havner våre fagfolk midt i smørøyet, tett på sykehusene, omgitt av spesialister og nær den nye helseklyngen på Årstad.

Dette er virkelig gledelig, sier Vigdis Anita Gåskjenn (KrF) byråd for helse og omsorg til Bergens Tidende.

Mandag 31. oktober ble det klart at Haraldsplass Diakonale Sykehus setter av en hel etasje til et nytt sykehjem som skal drives av Bergen kommune. I følge avisen er det sjette etasje i dagens sykehusbygg som skal settes av til et nytt tiltak for eldre som er ferdigbehandlet på sykehuset.

Bergen kommune etablerer 25 mottaksplasser for denne pasient­ gruppen på sykehuset. Dette er en pasientgruppe som i dag har slikt tilbud på Storetveit sykehjem.

Det er 30 år siden det ble etablert en egen geriatrisk avdeling på Haraldsplass Diakonale sykehus.

Etter at Bergen kommune etablerer seg her etter at lokalene er pusset opp, etter at det nye syke­­husbygget blir tatt i bruk høsten 2018, vil det geriatriske miljøet på sykehuset bli merkbart utvidet.

– Vårt geriatriske miljø gleder seg veldig til dette samarbeidet, sier administrerende direktør Kjerstin Fyllingen til Bergens Tidende.

12 Magasinet Haraldsplass 2 | 2017

Diakoni-arena med fokus på

Moderne slaveri i Bergen V

–

i kan ikke stille oss likegyldige til dette og se en annen vei, sa fagleder i Exit-gruppen i Hordaland politidistrikt, Linda Ervik på et møte for diakoniledere i Bjørgvin.

Linda Ervik har siden 2009 vært med å bygge opp «Exit-gruppen» som retter fokus mot menneskehandel og tilknyttet kriminalitet. Det er ført 42 saker for retten i Norge som har endt med domfellelse, 20 av disse

sakene er ført i Bergen. Menneskehandel skjer utenfor dørene våre.

For å forstå bakgrunnen for deler av dette kriminelle miljøet, har Linda Ervik også jobbet i to år i internasjonalt politisamarbeid i Bulgaria & Romania. Herifra fikk hun innblikk i de kulturelle, men også kriminelle forholdene som fører til at mennesker havner som slaver i Bergen og lever under uverdige forhold i byen.

«Ville ikke gjort dette» Menneskehandel er organisert utnyttelse av andre mennesker.

–Vi finner det på mange områder i våre nærmiljøer. Vi finner det innen tigging, innenfor vinningskrimina­ litet, svart arbeid hvor de ansatte nesten ikke får lønn og bor under elendige forhold, og i prostitusjon.

De siste årene har det vært mye fokus på rom-folk (som ikke må forveksles med rumenere (red.anm) som har sitt opphav blant annet i Bulgaria og Romania. Men vi har også sett grupper, så som prostituerte fra Nigeria som gjorde seg veldig synlige en tid i Bergens-gatene.

Vi hadde kontakt med mange av dem, og en av dem sa «I wouldn’t do it.»

– Dette er en typisk kommentar.

Mønsteret er nokså likt. Jentene sendes over landegrenser under løfte om jobb på et spisested eller hotell, men blir tvunget til å selge seg på gaten. Bak står det kvinner og menn lokalt som truer med fysisk vold og en organisering i hjemlandet som setter jentene under press med trusler om straff mot jentens familie, forklarer Ervik.

Fortielse og skam

PROFESJONELL OG ENGASJERT:

Linda Ervik fortalte om arbeidet politiet gjør for å bekjempe menneskehandel og tilknyttet kriminalitet, og fremsto som svært engasjert i jobben samtidig som nødvendig profesjonell distanse var ivaretatt.

Politikvinnen fortalte at det ofte er utfordrende å få både prostituerte og andre ofre for menneskehandel til å fortelle om sine bakmenn og -kvinner. I tillegg til årsakene over, kommer det ofte frem at de ikke ­oppfatter seg selv som ofre.

– Selv om de bor under forferde­ lige forhold i Norge, kan det fremstå som bedre enn alternativet på hjemstedet. Fortielsen kan også skyldes skam og skyld, de kan mangle kunnskap om egne rettig­heter, de har økonomiske forpliktelser å dekke,

«

Vi har jevnlig kontakt med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen som har tilbud til mennesker som trenger både beskyttelse og forståelse.

LINDA ERVIK

og ikke minst opplever vi mistenksomhet overfor politiet. Dette er som oftest basert på dårlige erfaringer med politiet fra hjem­landet.

Etater i samarbeid Linda Ervik fortalte om hvordan politiet jobber tverrfaglig med menneskehandel.

– Vi blir stadig bedre organisert, mer målrettet og i samarbeid med både NAV, skattemyndigheter og barnevern for å nevne noen.

Også kirkelige diakonale institusjoner samarbeider med politiet.

– Vi har jevnlig kontakt med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen som har tilbud til mennesker som trenger både beskyttelse og forståelse, sier hun.

Møtet om menneskehandel ble arrangert av ‘Diakoni i Bjørgvin’ som er et uformelt tverrkirkelig nettverk for ledere av diakonale organisasjoner, institusjoner, menigheter og ­diakonale tiltak i Hordaland og Sogn og Fjordane. Målet med nettverket er å bidra til å styrke og utvikle det diakonale nettverket i Bjørgvin, skape en møteplass for diakonien, samt å bygge diakonal kompetanse.

Haraldsplass Diakonale Stiftelse med forstanderinne Rollaug Waaler i spissen, har vært med fra starten av og tilrettelegger møter for nettverket.

Magasinet Haraldsplass 2 | 2017 13

For første gang skal Bybanen Utbygging bygge et stoppested under grunnen.

Det skjer når den nye banen mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen skal bygges fra høsten 2018. Banen skal gå fra Kaigaten via Fløen i fjell til Kronstad før den går via Kanalveien og i tunnel til Fyllingsdalen.

Bybanen

Bygger holdeplass til Haraldsplass Den nye holdeplassen vil betjene både Haraldsplass Diakonale Sykehus og ­Haukeland Universitetssykehus, og vil bli den største holdeplassen langs hele banen.

– Vi har beregninger som tyder på rundt 7.000 av- og påstigninger per dag i åpnings­året, og dermed blir dette et av de største for hele Bybanen, sier Mona Løvås som er prosjektleder ved Bybanen Utbygging.

N3

UNDER GRUNNEN:

Undergrunnsbane Holdeplassen vil bli det nærmeste Bybanen vil ligne på en «undergrunnsbane». Alle • Eksisterende tekniske installasjoner andre stopp er i dagen. over og under bakken, så som strøm­ – Det handler om tilgjengelighet. ledninger, kloakkledninger, vannrør.

Bybanen skal være synlig og lett å finne, • Tomteareal: Hvor er det mulig å lage forklarer prosjek­teringsleder Marit inngang/utgang til anlegget? ­Haugland Berge som jobber spesielt med • Aktuelle fremtidige planer i området utviklingen av holdeplassen i grunnen holdeplassen skal betjene under de to sykehusene.

Omfattende planarbeid Krevende prosjekt Tegningene er ennå foreløpige og viser For en utenforstående kan det synes enkelt å bygge et slikt stoppested. ­Realiteten er at det er meget krevende.

• Holdeplassen skal være godt tilgjengelig for et stor «nedslagsfelt», uten av passasjerene føler at de må gå for langt til holdeplassen.

• Holdeplassen ligger på kote 16 (meter over havet), mens terrenget over ligger på kote 40-45. Dermed må man ha rulletrapper, heiser og helning på ganger som ivaretar alle funksjons­grader; dette som kalles krav til «universell utforming».

• Brannsikkerhet og rømningsveier. ­Sikkerhet er svært viktig.

14 Magasinet Haraldsplass 2 | 2017

S1

mer et konsept enn ferdige løsninger, forklarer Berge.

– Vi har, sammen med blant andre Haraldsplass Diakonale Stiftelse, landet på N3. Inngangen vil ligge like ved nybygget i Ulriksdal 1, og ved å bygge et lokk over elven, får vi bedre plass og samtidig laget en forbindelse til fortauet på den andre siden av elven, forklarer Berge.

Samarbeid med Haraldsplass Holdeplassen blir også den dyreste Bybanen Utbygging skal realisere. Pris­ lappen blir et sted mellom 700 millioner til 1 milliard kroner. Mens byggestart er

N3 er det mest sannsynlige stedet for inngang/nedgang til Bybanen. For første gang skal Bybanen Utbygging lage holdeplass i fjell.

Holdeplassen er et krevende prosjekt, men blir stor, flott og trygg for brukerne. Det skal Mona Løvås (t.v.) og Marit Haugland Berge sørge for.

satt til høsten 2018, er åpningen av banen satt til 2021–22. Like fullt er arbeidet startet opp.

– Vi har satt ut en del forberedende entrepriser for tiltak som vil gjøre det enklere når vi setter i gang med det store prosjektet. Vi har et meget godt samarbeid med Haraldsplass som forskutterer dette i forbindelse med de bygge­arbeidene de er i gang med. Vi ser frem til å føre dette samarbeidet videre i detaljplanlegging og byggefase, sier Løvås, som vet at begge deler blir krevende.

Torsdag 22. juni 2017 blir en viktig dag i historien om Haraldsplass: Da la helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) ned grunnsteinen til det nye sykehusbygget på Haraldsplass. Han var ikke alene om å skryte av prosjektet og Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Høytidelig markering i «nye» Haraldsplass

Grunnstein lagt ned med ferdig tak over hodet – Det virker som om studentenes trivsel er omvendt proporsjonal med størrelsen på sykehuset», sa dekan ved det Medisinsk-odontologiske fakultet, UiB, Nina Langeland da hun talte til ministeren, ledelsen ved sykehuset og i stiftelsen og de rundt 250 andre som hadde tatt veien til «Nye Haraldsplass». Langeland understreket at Haraldsplass er en integrert del av utdanningen av fremtidens leger, og hører hjemme i den kommende helseklyngen som Universitetet i Bergen planlegger på Årstadvollen. Hun understreket også at VID med grunnutdanning og videre­utdanning i sykepleie hører hjemme i helseklyngen.

«Vi skal ikke bare ha bro over elven, vi skal ha gangbro mellom Haraldsplass og våre bygg,» slo Langeland fast og fikk stor applaus for ideen. Dekan Langeland understreket også betydningen av den målrettede forskningen innen geriatri som foregår i regi av Haraldsplass Diakonale Sykehus, og fremhevet at universi­ tetet nå har en 1. amanuensis i geriatri tilknyttet sykehuset.

Etterpå fikk statsråden æren av – på symbolsk maner – å legge ned selve grunnsteinen. I god tradisjon er steinen for lengst byttet ut med skrin, denne gang et kobberskrin som inneholdt en bibel, et diakonissekors, dagens utgaver av Bergens Tidende, Bergensavisen, Dagen og Vårt Land, skissetegninger av det nye sykehuset, et medikament, Remsima, som er utviklet av revmatologer ved Diakonhjemmet, samt to forsknings­ artikler fra fagmiljøet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus; en artikkel om kne og en om geriatri. Samlet sett gir innholdet i boksen et bredt bilde både grunnlag og dags­aktuelle tema i kjernen av sykehusets virksomhet.

Diakonisse Bjørg Sundsøy leste en bønn for det nye bygget, som bygger videre på en 100 år gammel historie i Bergen hvor

STADSRÅDSBESØK: Helseminister Bent Høie (t.h.) la ned grunnsteinen etter å ha hilse på Kjerstin Fyllingen, Jørn-Henning Theis og over 200 andre fremmøtte.

diakonisser har utøvd diakonalt, medisinsk hjelp i en 2000 år gammel lang tradisjon. Etter seremonien i nybygget, inviterte administrerende direktør Jørn-Henning Theis alle fremmøtte på tapasbuffet med påfølgende kaffe og kaker i den gamle hallen i sykehuset.

DE GRØNNKLEDDE: Helseministeren gav uforbeholden ros til de mange frivillige medarbeiderne ved sykehuset. Det utløste spontan applaus.

Statsråd Høie siterte Sir Winston Churchill som en gang sa at «først former vi ­husene, så former husene oss.» Høie trakk frem betydningen av en sterk frivillig, ideell sektor som både vil og evner å tenke nytt, og hvordan Haraldsplass hadde vært i forkant på flere viktige områder. Ikke minst trakk han frem korpset av frivillige medarbeidere ved Haraldsplass Diakonale Sykehus som yter ekstra service til både pasienter og pårørende, Magasinet Haraldsplass 2 | 2017 15

RETURADRESSE Haraldsplass Diakonale Stiftelse Ulriksdal 8 5009 Bergen

Bønn ved grunnsteinsnedleggelsen Gode Gud, Takk for at vi dag kan få legge ned grunnsteinen til det nye sykehuset på Haraldsplass.

Takk for at du så langt, har vernet om arbeiderne som utfører arbeidet sitt her. Vi ber om at du fortsatt må holde din hånd over alt arbeid som utføres på dette bygget.

Gud, vi ber om at du må velsigne dette bygget og alt som skal skje i det, slik at det blir et verktøy til å tjene mennesker.

I forbindelse med nedleggelse av grunnsteinen i «Nye Haraldsplass» 22. juni 2017, leste diakonisse Bjørg Sundsøy en bønn for arbeidet og det nye bygget.

Vi ber deg for de pasienter, pårørende og ansatte som kommer til å være i dette bygget.

Vær nær hver enkelt pasient. La de få oppleve din allmakt også når sykdom herjer i kroppen. La de få kjenne omsorg fra pleiere og behandlere og vi ber om at de må få hjelp til å mestre livet også når sykdom herjer.

Vær nær pårørende når de overlater sine kjære i andre menneskers varetekt. La de få opplevelse av å bli ivaretatt som pårørende og gi de trygghet til å stole på at det som skjer med deres kjære er det beste vi kan gjøre for dem.

Vær nær hver enkelt ansatt. La dette bygget bli et tjenlig bygg slik at de på en god måte kan utføre arbeidet sitt. Gi de kunnskap og innsikt til å pleie og å behandle hver enkelt pasient. La samarbeidet mellom alle ansatte være godt.

Vær nær de som frivillig arbeider ved sykehuset. Gi de glede i arbeidet, mening i hverdagen og innsikt til å møte pasienter, pårørende og ansatte på en god måte.

Gud, vi ber om at din fred og velsignelse må hvile over dette stedet.

La alt vi gjør bli: Av Guds nåde til Guds ære.

Amen