Magasinet Haraldsplass - nr 2 - 2016

Haraldsplass Magasinet

MAGASIN FOR HARALDSPLASS DIAKONALE STIFTELSE

NR 2 • 2016 • 55. ÅRGANG

Nye tilbud til de eldre blant oss

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Haraldsplass Barnevern

Haraldsplass Samtalesenter

Solli DPS

VID vitenskapelige høgskole

«Du skal ikke tåle så inderlig vel!»

Det er snart jul. Tid for fellesskap, lys, varme, omsorg, - alle de gode ordene som vi setter så høyt. Det gjør at vi kjenner på glede og forventning også i denne mørkeste tiden av året. Josef og Maria. To unge på reise gjennom ukjent landskap. Heldigvis var det en åpen før for dem, selv om det nå bare var en stall.

Det er stor bevegelse i verden for tiden. Og mest dramatisk er det nok for alle de som er på flukt fra krig og frykten for krig. Og det er ikke få. Selv om det kan virke sånn. I fjor var de så mange. Nå har det roet seg, – eller…?

Det er fortsatt en katastrofal hverdag for veldig, veldig mange, – men den skjer noen hundre mil unna oss. Derfor er det lett å glemme.

I fjor utspilte katastrofen seg her, – innenfor våre grenser, – og hadde stor oppmerksomhet. Nå er den enda større, men langt unna. Det er enklere å lukke øynene i år.

I januar 2016 opprettet Haraldsplass Barnevern et omsorgssenter for seks til åtte barn under 15 år som er på flukt. Behovet var stort.

De kom i to-tresifrede antall hver uke. Vi måtte handle, hjelpe, skape en åpen dør og ta vårt ansvar. Huset har stått tomt i snart et år.

Hvorfor det? Er det ikke barn på flukt? Er det ikke noen som trenger den hjelpen lenger? Er det fred i verden?

Nei, men grenser er blitt stengt. Fordi denne «inn-strømmen» utfordret vår velferd og vår komfort så mye at noe måtte gjøres. Og noe ble gjort.

Det skjer mye i verden for tiden. Det er også sterke politiske strømmer som øker den nasjonale selvbevissthet mer enn det som godt er.

«Vi må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv», leser Arnulf Øverland med patos i diktet «Du må ikke sove». ­Diktet er mer aktuelt enn noen gang før. Det utfordrer oss i dag.

Vi kan leve med et tomt hus klargjort for barn på flukt, men vi kan ikke leve med kalde og tomme hjerter.

Julen utfordrer oss til å se andre, og den utfordrer oss til å se på oss selv. Vi kan bare ikke bli vant til å se mennesker som lider. Derfor er Haraldsplass Diakonale Stiftelse! Derfor skal vi drive med det vi gjør, om det er sykehus, utdanning, barnevern, bistand eller eldreomsorg. Vi skal være der for at våre medmennesker skal få oppleve kompetanse med hjertevarme, verdighet og at noen bryr seg. Selv om vi føler oss mange ganger hjelpeløse i møte med stor nød, så skal vi ikke slutte å bry oss. Det var noen som brydde seg og åpnet døren til en stall i Betlehem for vel 2000 år siden.

Haraldsplass Diakonale Stiftelse Uavhengig diakonal institusjon ­innen Den norske kirke. Stiftelsens formål er å fremme kristen omsorg for mennesker.

Styreleder: Johan Fredrik Odfjell Adm. direktør: Jørn-Henning Theis Diakonifellesskapet Kristent faglig og kulturelt fellesskap som er med å gi kraft og inspirasjon til tro og tjeneste.

Forstanderinne: Rollaug Waaler Haraldsplass Samtalesenter Tilby samtaler og kurs for enkeltmennesker, grupper og organisasjoner. HS har også tilbud til personer som har behov for å arbeide med egne utfordringer, kriser og sorg.

Leder: Rollaug Waaler Haraldsplass Diakonale Sykehus Lokalsykehus for bydelene Bergenhus, Åsane og Arna i Bergen, og samtlige kommuner i Nordhordland. Sykehuset er et moderne sykehus med avdelinger ­innen indre­medisin, kirurgi, anestesiologi, overvåkning og radio­logi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Haralds­plass har regionfunksjon innen geriatri og innen pallia­sjon og lindrende behandling (Sunniva Senter). Sykehuset har driftsavtale med Helse Vest RHF. Adm. direktør: Kjerstin Fyllingen Haraldsplass Barnevern Arbeider innen barne- ungdoms- og familievern på opp­drag for Bufetat og kommuner. Det tilbys institusjons­plasser i små boenheter, ettervern, familiehjem og hjemme­baserte tjenester. Tilbudet er ­differensiert og tilpasset den enkelte ­ungdom sine behov og utvikling. ­ Daglig leder: Arvid Møll Solli Dps Eies 50 prosent av Haraldsplass Diakonale Stiftelse.

Solli Sykehus er et ­Distrikt Psykiatrisk Senter (DPS) som arbeider på oppdrag fra Helse-Vest.

Direktør: Inger-Johanne Haukedal VID Vitenskapelige Høgskole (Vitenskapelig, Internasjonal, Diakonal) Haraldsplass Diakonale Stiftelse er en av fire eiere av VID Vitenskapelige Høgskole og driver nå sin høgskolevirksomhet gjennom denne. VID er en fusjon av Haraldsplass Diakonale Høgskole, Diakonhjemmet Høgskole, Høyskolen Betanien og Misjonshøgskolen.

Medlemsblad for Diakonifellesskapet Magasin for Haraldsplass Diakonale Stiftelse www.haraldsplass.no Ansvarlig redaktør: Jørn-Henning Theis Redaksjon: Arvid Møll, Jørn-Henning Theis, Kjerstin Fyllingen, Rollaug Waaler, Jørn-Henning Theis, Inger-Johanne Haukedal.

Kontakt redaksjonen: post@hk.haraldsplass.no Prosjektledelse og utførende redaksjon: Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no (tekst og foto) E-post: torbjorn@wikos.no Abonnement bestilles ved Haraldsplass Diakonale Stiftelse, tlf. 55 97 96 00

Jørn-Henning Theis ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Adresseendringer: post@hk.haraldsplass.no Design og grafisk produksjon: Bodoni AS

Hvis du blir kjørt til sykehuset Kjør inn mot Haraldsplass og hold til venstre når du har passert apoteket, følg skilt og merking mot av-/påstigning ved hovedinngang. De som skal til behandling kan settes av like utenfor døren i av-/påstigningssonen. Dersom sjåføren skal være med inn på sykehuset, må bilen etter avstigning umiddelbart kjøres videre rett fram igjennom lindealleen og hold til høyre for å finne det nye parkeringsanlegget i fjellet.

Hvis du kjører selv og har ­handicap-oblat Der er reserverte HC-parkeringsplasser ved det nordligste bygget på Haraldsplass. Plassene er godt merket. Dersom der er fullt kjører du videre igjennom linde­alleen og parkerer på HC-plasser merket ved Mohns villa. Merk at det er gruslagt gangvei herifra til hovedinngang. Det er også merkede HC-plasser i bakgården gjennom portalen t.v. etter Mohns Villa. Det er gratis for alle med HC-oblat å bruke HC-plassene.

Hvis du eller din sjåfør er dårlig til beins, men ikke har HC-oblat

Nytt kjøremønster og nye gangveier

«Haraldsbyggeplass» «Vi beklager at tilkomsten til sykehuset i anleggsperioden ikke er så god som vi ønsker. Men når det nye sykehusbygget står ferdig blir det mye enklere enn før å komme til Haraldsplass Diakonale Sykehus», sier fungerende eiendomssjef Jon Sigve Sundnes som sammen med prosjektorganisasjonen jobber på spreng med å realisere «Nye Haraldsplass». Her er noen enkle praktiske råd.

Hvis du kjører selv og er god til beins For å finne parkeringsanlegget følger du bilveien inn fra rundkjøringen og fortsetter på veien rett frem forbi apoteket. Følg skilting til P-hus.

Trekk billett ved innkjøring og parker på et av totalt seks parkeringsdekker med totalt 347 parkeringsplasser. Det er 35 parkeringsplasser med lademuligheter for elbiler. Betal med ­kontant eller kort før utkjøring på automat like ved bom i p-anlegget eller betal med kort direkte på bomsøylen ved utkjøring.

Du må gå ut av parkeringsanlegget gjennom samme tunnel som du kjørte inn og følge gult merket løype (se kart) opp til sykehusets hovedinngang. Løypen fører deg til et trappeog gangveisystem som fører deg rett til ­sykehusets hovedinngang. Har du barnevogn så følg gangvei til høyre ved bunn trapp.

Noen kan fint kjøre bil, men kan ikke gå bratte bakker og lange trapper. Da gjør du som følger: Kjør inn mot Haraldsplass og hold til venstre når du har passert apoteket, følg skilt og merking mot av-/påstigning ved hovedinngang. La bilen stå i av-/påstigningsfeltet, gå inn i resepsjon og be om en parkeringstillatelse til bakgården.

Kjør så videre igjennom lindealleen og sving til venstre rundt Mohns villa. Kjør inn igjennom portal til ytre bakplass eller videre inn neste portal til indre bakplass. Her er det totalt 14 plasser for deg med bevegelsesutfordringer.

Forhåndsbetal for parkering ved automaten på ytre bakplass og legg parkeringstillatelse og parkeringsbillett godt synlig i frontruten. Bruk så inngangsdøren på ytre bakplass og følg merking innover i k ­ orridoren til resepsjon eller gå direkte til den klinikken du skal til.

Fremtidens løsning Når det nye sykehusbygget tas i bruk i 2018, kan man ta trapp eller heis direkte fra parkerings­ anlegget til den nye sykehusresepsjonen. Det blir en svært god løsning og en enorm forbedring på vinterstid i forhold til det vi har hatt på ­Haraldsplass så langt.

Magasinet Haraldsplass 2 | 2016 3

Alle sykehus har akuttinnleggelse av eldre pasienter med sammensatte sykdomstilstander og funksjonssvikt i tillegg til sin akutte sykdomstilstand. Pasienten undersøkes, får sin behandling og skrives ut. Men de bakenforliggende årsakene til pasientens sykdomsbilde, blir ikke alltid like godt undersøkt. Ved Haraldsplass Diakonale Sykehus har Geriatrisk seksjon tatt tak i dette og tilbyr denne pasientgruppen et tredagers opphold med siktemål å utrede og bredt kartlegge pasientens helsetilstand og derved legge grunnlaget for videre tiltak og behandling etter sykehusoppholdet.

Bedre utredning for bedre livskvalitet V

i har et meget godt samarbeid med våre kolleger i akuttmottaket ved sykehuset og ved andre avdelinger hvor også eldre innlegges. Likeledes har vi en rekke fastleger som henviser til oss, og vi får også henvist eldre pasienter med større utredningsbehov fra Helse Bergen.

Det som er fellesnevneren er at de har et omfattende eller langt fremskredet sykdomsbilde. Det er viktig å fange slike pasienter opp så tidlig som mulig for å komme i gang med tiltak som kan snu eller forbedre den negative utviklingen,» forklarer seksjonsoverlege Paal Naalsund ved Geriatrisk seksjon på Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Tredagerstilbudet med en helhetlig utredning av eldre pasienter, ble startet vinteren 2016. Ukentlig kan så mye som fire pasienter utredes, og til vinteren skal tilbudet evalueres.

Avtale med pasienten «Vi får stadig flere henvisninger fra fastleger som ikke har samme mulighet som oss til å foreta større undersøkelser.

Vi har dyktige personalressurser innen sykepleie og medisin, ergoterapi, og fysioterapi, samt andre tverrfaglige yrkes­grupper. I tillegg har vi gode laboratorietjenester, en dyktig røntgenavdeling, og også mulighet til å benytte andre

4 Magasinet Haraldsplass 2 | 2016

medisinske spesialister på sykehuset,» sier Naalsund.

«Dessuten kan vi også i større grad involvere både pasient og pårørende underveis i undersøkelsene og i oppstart av rehabiliteringen,» legger Naalsund til.

«Ved innleggelse inngår vi en avtale med pasienten. Undersøkelsen skal bare ta tre dager. De fleste eldre pasienter vil jo helst være hjemme i kjente omgivelser!»

Det nye utredningstilbudet til eldre pasienter er ikke spesielt rettet mot demens. Ved mistanke om begynnende demenssykdom, hvor fastlegen trenger spesialistvurdering, kan pasientene henvises til geriatrisk poliklinikk ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Bedre liv hjemme «I vurderingen er vi også opptatt av pasientens psykiske helsetilstand og sosiale situasjon. Det er svært viktig for å få fram helheten i pasientens helse­tilstand.»

«Det er også viktig å se på den samlede miksen av medisiner som pasienten tar.

I mange tilfeller viser det seg at pasienten er utsatt for en betydelig overmedisinering og en blanding av medisiner som gjensidig slår hverandre ut. Derfor er dette med rett medisinering et viktig punkt i vår helhetlige utredning av pasientene det angår,» sier Naalsund.

Slik er opplegget DAG 1 Innleggelse med samtale og ­orientering, blodprøvetaking og eventuelle røntgenundersøkelser.

Ofte starter pasienten med ­opptrening sammen med fysio­ terapeut.

DAG 2 Trening med fysioterapi og ­tilretteleggelse med ergoterapeut.

Flere undersøkelser ved behov.

DAG 3 Samtale med lege om resultater og videre behov for medisinering.

Definere ulike tiltak rundt pasienten, og hver enkelt faggruppe sender sine rapporter. Eventuelt utformes treningsprogram til bruk hjemme, og utskriving.

MANGE UTREDNINGSPASIENTER:

Stadig flere fastleger henviser eldre pasienter til oss for en bredt anlagt utredning. Vi tar også imot akuttpasienter til utredning fra sykehuset vårt og fra Helse Bergen,» sier seksjonsoverlege Paal Naalsund.

Fastlege godt fornøyd

«Målet vårt er at de eldre pasientene vi utreder skal få en bedre tilværelse hjemme igjen og at både pasienten selv, de pårørende og fastlegen får et bedre grunnlag for den videre oppfølgingen, eventuelt i samarbeid med den kommu­ nale eldreomsorgen eller andre i primærhelsetjenesten som er involvert i den enkelte pasient.»

Geriatri er et av satsingsområdene ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. I tillegg til tilbudet om tredagers utredning av eldre pasienter, har sykehuset i mange år hatt en egen geriatrisk sengepost for pasienter over 70 år med sammensatte medisinske problemstillinger.

«

Som en del av under­ søkelsene vurderer vi den samlede miksen av medisiner som pasienten bruker. Vi fjerner de medikamentene som enten er over­ flødige eller som blir ineffektive sammen med andre medikamenter.

«Som fastlege er jeg veldig godt fornøyd med dette tilbudet til eldre pasienter som Haraldsplass Diakonale Sykehus gir.

Pasienten får ro og fred og sykehuset kan bruke hele sitt tverrfaglige spekter av eksperter på å stille gode diagnoser.

Sammenliknet med det vi som fastleger kan tilby, får man på et sykehus nok tid til å gjennomføre en helhetlig utredning av pasienten, og dermed vet vi at våre pasienter blir enda bedre ivaretatt. En annen viktig erfaring sett fra mitt ståsted, er at det er relativt kort ventetid for pasienter vi henviser, og det er jo også et gode for alle parter,» understreker Harald Hauge som er almenpraktiserende lege ved Morvik Legesenter.

PAAL NAALSUND

Magasinet Haraldsplass 2 | 2016 5

Rundt 300 voksne har i år valgt å ta videreutdanning i syv ulike fagområder ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen. Noen av utdanningstilbudene hadde venteliste av interesserte søkere.

Det er tydelig at kunnskap ikke er gått av moten.

Variert tilbud:

VIDereutdanning ved VID

D

e fleste av våre tilbud er deltids­ studier som over to år gir kandi­ daten 60 studiepoeng. Utdanningen i «mind­fulness» gir 30 studiepoeng.

Denne utdanningen er tverrfaglig, og her er det studenter med svært ulik bakgrunn som lærere, helsepersonell og ledere på ulike nivå. Dette studiet har blitt svært etterspurt, så her har vi truffet et stort behov i markedet,» sier Ingrid Ofstad Torsteinson som er studie­ leder for videreutdanningene ved VID i Bergen.

«Dette er også typisk for vår videre­ utdanning i veiledning. Vi er ikke opptatt av bakgrunn, men hvem du er.

Studentene blir veldig godt kjent med hverandre underveis i studiet, og derfor passer disse to studiene for alle som jobber med mennesker.»

Det nye studiet i akuttmedisinsk sykepleie hadde nærmere 150 søkere til 30 studieplasser høsten 2016. Studiet er utviklet i et samarbeid mellom VID og Helse Bergen. «Vi tror at samhandlings­ reformen og overføring av oppgaver og ansvar til kommunehelsetjenesten samt endringer i spesialisthelsetjenesten, har ført til stort behov for flere sykepleiere med kompetanse innen akuttmedisin.

6 Magasinet Haraldsplass 2 | 2016

Kommunene skal ha kapasitet til å ta imot pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, og dermed oppstår et behov for på styrke kompetansen i kommunene på dette området,» forklarer Torsteinson.

MANGE TILBUD: Ingrid Ofstad Torsteinson kan glede seg over stor etterspørsel etter tilbud som spisser kompetansen blant erfarne sykepleiere og voksne yrkesutøvere i mange andre yrkesgrupper som har med mennesker å gjøre.

Videreutdanning Akuttmedisinsk sykepleie

Etterspør flere akuttmedisinske sykepleiere

Tverrfaglig videreutdanning Avansert gerontologi

Bidra til en styrket eldreomsorg Videreutdanning Kreftsykepleie

Behov for økt kompetanse i kreftomsorgen

Videreutdanning Legevaktsykepleie

De fleste pasienter i legevakt blir først møtt og vurdert av sykepleier Tverrfaglig videreutdanning

Videreutdanning Palliativ sykepleie

Veiledning

Bli kjent med deg selv og dine egne reaksjoner i møte med andre

Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg til pasienter med sykdom som ikke kan kureres og kort forventet levetid I dette studiet får sykepleiere videreutviklet sin teoretiske, yrkesetiske og praktiske kompetanse i lindende omsorg.

Kreftsykepleie Studiet er tilrettelagt for sykepleiere som ønsker å jobbe eller allerede arbeider innen kreftomsorgen. Oppdatert kunnskap innen kreftomsorg er viktig når sykepleiere i selvstendig arbeid og i samarbeid med andre faggrupper skal gjøre vurderinger og fatte beslutninger på et faglig, rettslig og etisk holdbart grunnlag.

Legevaktsykepleie

Studiet skal dyktiggjøre sykepleiere i møte med de varierte og utfordrende situasjoner en møter på en legevakt eller legevaktsentral. Sentralt er klinisk og organisatorisk spesialkompetanse knyttet til legevaktsykepleie.

Akuttmedisinsk sykepleie Studiet er rettet mot sykepleiere som ønsker å jobbe med pasienter med akutt eller kritisk sykdom eller skade.

Aktuelle arbeidsplasser er AMK-sentraler, ambulanse­ tjeneste, hjemmesykepleie og kommunale ØH-senger.

Studiet har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som kan ta initiativ til, organisere og iverksette tjenester i samarbeid med de eldre, deres pårørende, andre yrkesgrupper og frivillige medarbeidere. Tverrfaglighet og samhandling vektlegges i studiet.

Veiledning

Økende behov for palliativ kompetanse Tverrfaglig videreutdanning

Palliativ sykepleie

Gerontologi

Mindfulness

Å være til stede i øyeblikket

Syv studietilbud, VID Bergen

Hva skjer i kommunikasjon mellom mennesker? Dette er et sentralt spørsmål i veilederutdanningen. Utdanningen bygger på sentrale prinsipper fra humanistisk og eksistensiell psykologi, og gir grunnleggende innføring i gestalt­ terapi og psykosyntese. Faget egner seg for personer med noen års erfaring fra yrkeslivet.

Mindfulness er et perspektiv og en tilnærming innenfor terapi, veiledning, pedagogikk og ledelse. Mindfulness – oppmerksomt nærvær – beskriver en sinnstilstand kjennetegnet av en ikke-dømmende oppmerksomhet på det som erfares i øyeblikket. Utdanningen passer for mennesker som møter andre i behandling, pleie, rådgivning, veiledning, undervisning eller ledelse.

Mer informasjon på www.vid.no/studier

Magasinet Haraldsplass 2 | 2016 7

«Vi har både årskurs og toårig videreutdanning i avansert gerontologi. Vi tar opp rundt 25 studenter på hvert kull og det er stor rift om plassene,» sier første­amanuensis Linda Rykkje ved fakultet for helsefag ved VID vitenskapelig høgskole i Bergen.

Vi blir eldre og ­kommunene trenger flere ­kompetente ­fagfolk

Geronotologi er blitt populært

L

inda Rykkje er faglig ansvarlig for den tverrfaglige videreutdanningen i avansert geronotologi, og hun merker at etterspørselen etter dybdekompetanse på området øker. «Vi har studenter fra hele landet, men hovedtyngden kommer fra Vestlandet. Studiet er tverrfaglig, men de aller fleste som søker til studiet er sykepleiere. Likevel har vi også studenter som er utdannet ergoterapeuter og vernepleiere.

Det vi har satt som krav er at kandi­datene har en bachelor i et helsefag,» forklarer 8 Magasinet Haraldsplass 2 | 2016

Rykkje. «Vi legger vekt på at studentene skal bli både mer reflekterte yrkesutøvere og flinke til å organisere og iverksette tjenester i samarbeid med de eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper innen eldre­omsorgen.»

Klinisk relevant Studiet legges opp med stor klinisk relevans. Det bekrefter to av studentene på kullet vi møtte.

«Behova innan eldreomsorga vil auke

FORSKNINGSBASERT:

Videre­utdanningen i geronotologi, eller avansert eldreomsorg, er basert på aktuell forsking på området og tar utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis, sier første­amanuensis Linda Rykkje som er fagansvarlig for studiet.

«

i åra som kjem, og det Vi legger vekt på at trengs fleire fagfolk studentene skal bli som har god kompe­ både mer reflekterte tanse på området. Det yrkesutøvere og flinke har skjedd mykje på til å organisere og dette fagområde etter iverksette tjenester at eg tok eksamen i i samarbeid med de sjukepleie, og dette er eldre, deres pårørende, eit godt høve til å ta frivillige medarbeidere ein spesial­utdanning,» og andre yrkesgrupper seier Kjell Olav Bondevik innen eldreomsorgen. som er fagutviklar i LINDA RYKKJE heimetenesta i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Wenche Pedersen Thomas frå Gloppen Omsorgssenter, er samd.

Kompetanseløft «Geronotologi er eit greitt fag å spesia­ lisere seg i. Vi hadde mykje om aldring under studiet, men dette er ei mykje breiare tilnærming til å forstå eldre sin livssituasjon. Ei av oppgåvene vi har hatt er å skrive ei «livs­historie» basert på intervju med eldre menneske. Det var på mange måtar ei aha-­oppleving som gav meg mykje nyttig innsikt,» supplerer Kjell Bondevik.

«Mange eldre har eit samansett sjukdomsbilete, mange slit med psykiatriske dia­g­nosar og det er mykje medi­ kament i bruk. Det er mange omsyn å ta når ein har med eldre pasientar å gjere,» seier Wenche Pedersen Thomas, som er tilsett ved ressursenteret for eldre­ omsorga i kommunen.

«Sjølv følte eg at eg hadde trong for meir kompe­tanse, og så langt har studiet innfridd forventningane.»

Tilstrømmingen til geronotologi-­ studiet har vært så stor at VID har satt opp to kurs, det ene over ett år og det andre over to år på deltid. Thomas og Bondevik går begge på deltidsstudiet over to år.

ENERGIGJEVANDE: Studiet gir meg energi til arbeidet i Gloppen kommune, seier Wenche Pedersen Thomas.

Kjell Olav Bondevik, som er fagutviklar i Luster kommune er samd. Studiet har stor klinisk relevans for arbeidet i eldereomsorga, seier han.

Svenskane ligg føre «Eg synest det er bra å ta dette over to år fordi eg får betre høve til å bruke kunnskapen i praktisk arbeid. Erfaringane så langt er at emna vi tek opp på studiet er heilt relevant for arbeidet vi står i,» seier Kjell Olav Bondevik.

«Ja, studiet gjev meg energi til arbeidet heime i kommunen. Eg vil også nemne at vi har hatt ei særs inspirerande studietur til Karolinska Sjukehuset i Stockholm.

Her har dei seks ulike einingar innan ­geriatri og alle hadde mykje å tilføre oss av kunnskap og erfaringar. Sjølv om vi har det bra, er det samstundes klart at vi i ­Norge har litt å jobbe med innan eldre­ sjukepleien,» slår Wenche Pedersen Thomas fast.

Magasinet Haraldsplass 2 | 2016 9

«Det har ikke vært forsket så mye på eldre med generalisert angstlidelse. Som et ledd i vårt fokus på eldres psykiske helse, har vi tatt initiativ til et forskningsprosjekt hvor vi vil utvikle vår kunnskap om effektiv behandling av eldre med angst,» forklarer doktorgradsstipendiat Kristine Sirevåg ved Solli DPS.

Solli DPS med forskning på glemt gruppe

Nytt behandlingstilbud til eldre med angst GLEMT GRUPPE: Vårt mål er å utvikle bedre behandlings­ tilbud for eldre mennesker som sliter med generalisert angstlidelse, sier doktor­ grads­stipendiat Kristine Sirevåg ved Solli DPS.

det å bli eldre. Det vi ønsker å undersøke er hvorvidt det å kombi­ nere kognitiv atferds­ terapi med annen oppfølging kan forbedre den eksi­sterende behandlingen. Hver pasient vil delta i ca.

15 uker, og det vil bli utført grundig kart­ legging før og etter terapitilbudet,» sier Kristine Sirevåg.

Hvem kan delta?

F

orskningsprosjektet som startet opp med rekruttering i høst, er et sam­ arbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Solli DPS. I løpet av fem til seks år skal 70 personer i alderen 60 til 75 år og som plages med generalisert angst få tilbud om individuell behandling basert på kognitiv adferdsterapi. I tillegg skal pasientene enten følges opp på telefon 10 Magasinet Haraldsplass 2 | 2016

eller få et tilrettelagt program med fysisk trening.

Behov for kunnskap «Vi vet at eldre har dårligere effekt av anbefalte behandling, kognitiv atferds­ terapi, for generalisert angst sammen­ liknet med yngre, og at denne reduserte effekten til dels henger sammen med

Det er fastleger som kan henvise pasienter til forskningsprosjektet.

På Solli DPS er det etablert et stort og meget dyktig apparat som deltar i behandlingen og undersøkelsene. Prosjektet samarbeider også tett med Det psykologiske fakultet v/Univer­ sitetet i Bergen. Det er allerede en gruppe pasienter som er i gang med deltakelse i prosjektet. Får å kunne delta i prosjektet må pasientene ha diagnosen gene­ralisert angstlidelse.

Generalisert angst • 70 pasienter inviteres til kognitiv adferdsterapi for behandling av «generalisert angst».

• Pasientene gjennomgår grundig kartlegging av psykisk og fysisk helse før terapiprogrammet starter.

• Hver pasient får 10 timer individuell behandling med kognitiv atferdsterapi i løpet av 15 uker.

• Pasientene følges opp underveis enten telefonisk eller med et program for fysisk trening.

• Etter selve prosjektperioden blir pasienten fulgt opp med tilleggsoppfølging etter seks og tolv måneder.

• For å bli med i forsøket må fastlegen henvise pasienten til Solli DPS.

«Det er menneskelig å bekymre seg over saker og ting, det er en del av livet.

Det er når bekymringene tar overhånd og styrer livet at det kan bli aktuelt å få hjelp til å håndtere dem. Vi kaller det for «frittflytende angst». Symptomer som ofte går igjen i pasientgruppen er rast­løshet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og uro samt muskelsmerter.

Fastleger får gjerne henvendelser fra pasienter som oppgir en eller flere av symptomene hvorpå det ikke er uvanlig at det skrives ut beroligende midler, sove­medisin eller det medikamentet som svarer best på de oppgitte symptomene. Dermed er det økt risiko for at det bakenforliggende angstproblemet ikke fanges opp. Følgene for pasienten kan bli sosial isolasjon og funksjonstap.

Angsten hemmer livsutfoldelsen.

Man slutter i klubben, trekker seg tilbake fra venner og så videre. Det å ha en generalisert angs­tlidelse er også en ­risikofaktor for å utvikle andre mentale og somatiske lidelser. Vårt ønske er å hjelpe eldre mennesker som har problemer med angst, og vi ønsker å møte dem før de får andre følgesykdommer,» sier Sirevåg.

«Det kan være mange ulike årsaker som utløser denne type angstlidelse, men endring i livssituasjon, for eksempel ved overgang til pensjonisttilværelse, tap av ektefelle eller det å ha en somatisk lidelse er noe som går igjen. Det er en overvekt av ­kvinner i denne pasientgruppen.»

Stor interesse Selv om prosjektet er i en startfase, registrerer Sirevåg og hennes kollegaer på Solli DPS økende interesse fra både pasienter, leger og forskningsmiljøer.

«Eldre er generelt mindre prioritert i forskning, dette gjelder også angst­ problemer hos eldre. Det meste av forskningen har vært rettet mot yngre mennesker. Nå lever vi lengre og faren for å pådra seg generalisert angstlidelse viser seg å være økt hos eldre. Dette kan forklare interessen Solli-forskerne møter.

«Vi har allerede vært på fagkongresser i Jerusalem og i Madrid hvor vi har presentert prosjektet, og vi samarbeider med forskningsmiljøer i både ved NTNU og Universitetet i Oslo, samt i USA og Sverige.

Vi har også introdusert tilbudet på møter for leger og annet helsepersonell i

Bergensregionen. Vi merker at det hjelper, for antallet henvisninger øker. Men vi har fortsatt plass til flere pasienter, så vi er nok ikke ferdige med informasjons­ arbeidet overfor fastlegene,» forklarer Kristine Sirevåg, som tar sikte på å bruke materialet fra forskningen i sitt doktorgradsarbeid som hun holder på med samtidig som hun spesialiserer seg for å bli psykologspesialist om en fem seks år.

«Det er veldig motiverende å arbeide med dette. Det ville være flott om vi positivt kunne bidra med forskning som øker utsiktene til et bedre liv for eldre som plages med angst!»

Magasinet Haraldsplass 2 | 2016 11

«Er du lei deg, kan du enkelt få diagnosen deprimert, har du mye energi kan du greit få en ADHD-diagnose. Jeg har aldri vært psykisk syk, men jeg har hatt mange diagnoser. Ja, jeg har til og med lest meg opp på kjennetegn ved diagnosen og levd opp til symptomene. Men psykologen og jeg kom aldri til det som gjorde vondt. Jeg hadde det veldig, veldig vondt inni meg.»

Utfordring fra unge i Forandringsfabrikken

Vær modig, vis kjærlighet V

i er på Arna Idrettspark utenfor Bergen. Lokalet er fullt med rundt 70 barnevernspedagoger og miljøterapeuter fra Styve Gard og Haraldsplass Barnevern. Det er kursdag i regi av Forandringsfabrikken hvor unge som har vært under barnevernet, skal veilede de erfarne voksne med lang utdannelse og praksis.

Sitatene over er satt sammen av flere presise spissformuleringer fra de unge på scenen, men danner likevel et godt bilde av dyrekjøpte erfaringer unge mennesker har skaffet seg etter en oppvekst på en barnevernsinstitusjon.

Nytt paradigme Kursdagen er innrettet på ansatte i ungdomsinstitusjoner under barnevernet, men problemstillingene som tas opp er også relevante for voksne som leder et fosterhjem eller forsterket hjem. De to institusjonene, Styve Gard og Haraldsplass Barnevern er blant noen få i landet som er tatt ut til å delta i et større prosjekt i regi av Forandringsfabrikken. «Fabrikken» er en stiftelse som baserer seg på å omsette barn og unges kunnskap fra barnevernet, til endring, forbedring og fornyelse i sektoren. Forandringsfabrikken tar utgangspunkt i at de unge har en unik ressurs i de erfaringene de har hatt, og innsatsen deres har på kort tid oppnådd stort gjennomslag, ikke minst politisk. Nå kan det gå i retning av et endelig paradigmeskifte i barne- og ungdomsvernet hvor begrepet «adferd» er fjernet fra forslaget til ny barnevernslov. Proffene ønsker at fagfolk skal jobbe for å løse opp i det som 12 Magasinet Haraldsplass 2 | 2016

gjør vondt innerst i hjertet heller enn å prøve å fjerne ”atferden” som for dem er et smerteuttrykk eller språk for det som gjør vondt.

Verdien av en klem «Dette innevarsler et farvel med New Public Management i barne- og ungdomsvernet. Alt skal måles og dokumenteres.

Du kan ikke dokumentere verdien av å sitte en kveld og holde en ungdom i hånden og snakke om det som ungdommen virkelig har på hjertet, eller gi en god godnattklem med hilsen om at 'jeg er glad i deg',» sa en av de fremmøte barnevernspedagogene i en pause.

De fem ungdommene på scenen deler rikt av egne erfaringer. Det er ikke mange av oss som er bedre eksperter på eget liv enn ungdommer som dette. De har blitt utfordret på helt andre måter enn de fleste av oss til å sette navn på savn og følelser, og på vonde opplevelser som vold og overgrep. Til gjengjeld slipper de nå til overfor et publikum som er ytterst lydhørt. Det er som man kan kjenne vibrasjonene i luften. Budskapet treffer mange av tilhørerne – i både hode og hjerte.

Trygget og sikkerhet Alle som har jobbet på en barne- og ungdomsinstitusjon har vært utsatt for ungdommer som er utagerende og som kan true med vold. Dette er de fem ungdommene fullstendig klar over.

Men løsningen, mener de, er ikke å la de voksne ta kurs i selvforsvar.

«Trygghet og sikkerhet handler først og fremst at det skal være trygt inni oss, fordi er det trygt inni oss så blir det trygt inni oss og da er det sikkert,» sier BarnevernsProffene «Det tryggeste de kan gjøre er å planlegge for hvordan man håndterer slike situasjoner før de oppstår. Da kan man avtale med ungdommen hvordan voksne på vakt skal reagere. «Jeg er veldig glad i deg og vil ikke at du skal ha det vondt. Og jeg ser at du har det vondt. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg?» er en tilnærming vi forstår. Det skaper trygghet mellom oss og det gir sikkerhet for voksne som passer på,» sier de unge rådgiverne.

«Kan strenge rammer likevel oppleves som ok i ettertid?» ville en i salen vite.

«Kan tvang oppleves som omsorg?»

Proffene mener at fysisk tvang sjelden er omsorg, men det er heller ikke omsorg å ikke bry seg.

«Jeg bodde en tid på en institusjon hvor jeg hadde åpen dør ut. Jeg stakk av iblant, og det visste de (voksne) om. Men én gang opplevde jeg at døren var stengt.

Det er jeg glad for nå, for hadde døren stått åpen den kvelden, så hadde jeg ikke vært her i dag. Hvis ungdommen som dere har ansvar for vet at dere er glad i dem, så kan rammer og regler fungere. Men uten en følelse av kjærlighet i forholdet mellom oss, funger ikke tvang i det hele tatt,» var svaret fra en av BarnevernsProffene.

Sinne vs mot Barn og unge på institusjon er like individuelt forskjellige som absolutt alle andre

UNGE EKSPERTER: Fem velartikulerte og reflekterte ungdommer delte av sin livserfaring fra mange år under barnevernet, i møte med rundt 70 barnevernspedagoger og miljøterapeuter.

Fra venstre: Fredrik, Evyann, Anika, Michelle, Glorja og fabrikkleder Marit Sanner.

barn. Hvordan skal man da forholde seg til regler som skal gjelde likt for alle? Dette er et tema som dukker opp i samtaler Forandringsfabrikken har med barnevernspedagoger.

«Hvis dere (voksne) har behov for regler, så heng dem opp på døren på rommet deres. Hvis man absolutt må ha regler som alle skal kjenne til, så lag regler sammen med ungdommene. Tenk nøye gjennom hva som er klokt og hva som i så fall er absolutt nødvendig av regler. Hvis en av oss for eksempel blir veldig sinte, så husk at sinne ikke er en grunnfølelse, men er et uttrykk for at en har det vondt.

Da hjelper det ikke med regler. Det er viktig å innse dette, se ungdommen og vær ydmyk i møte med ungdommen. Ikke gi opp, prøv igjen, vær modige og vis oss kjærlighet,» var det kloke svaret fra de unge veilederne til de lydhøre voksne.

Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en ideell stiftelse som presenterer kunnskap og erfaringer fra barn og unge, gjennom foredrag, rådgiving og kurs. Barn og unge som er i hjelpesystemene i dag inviteres med som «proffer» fordi de har viktig kunnskap om hvordan hjelpesystemer og skole fungerer og gir gode råd til Norge.

FORANDRINGSFABRIKKENS PROSJEKTARBEID BESTÅR AV TRE HOVEDSPOR: • Innenfor hovedområdet barnevern er det største utviklings-­ arbeidet Mitt Liv. Hovedmålet er å bidra til at Norge får et barnevern som i mye større grad samarbeider med barn og unge.

Barneverns­Proffene har også satt ned et eget lovutvalg, med unge med ­erfaring fra barnevernet.

• Innenfor hovedområdet psykisk helse arbeider Forandrings­ fabrikken for å få frem råd og erfaringer til å bedre psykisk helsevern. Vi jobber blant annet med temaer som vold, kunstig forandring av kropp, voldtekt, kjærestevold og selvskading.

• Kartleggingsarbeidet i norsk skole undersøker hva som er god læring og hvordan flere kan lære bedre. Forandringsfabrikken henter innspill fra norske elever om hvordan skolen oppleves for dem som har opplevd brå sorg eller lever med store livs­ utfordringer – og hvordan skolen kan oppleves bedre for dem dette gjelder. Et parallelt arbeid gjøres med psykisk helse i skolen, resultater fra dette vil presenteres 2016–2017.

Mer info på www.forandringsfabrikken.no

Magasinet Haraldsplass 2 | 2016 13

Forstander blir f­ orpakter 4H-gården på Garnes har fått ny forpakter. 1. august overtok Kjell Martin Myhr ansvaret for gården.

Han kom fra jobben som pastor i Espeland Misjonskirke. Men Myhr har også erfaring som avløser i jordbruket og har sans for frilufts­livet.

«Jeg har alltid vært opptatt av å skape aktivitet sammen med mennesker som trives i et praktisk felleskap. Jeg har drevet med både fiske og vedproduk­sjon,» sier forpakteren.

På 4H-gården på Garnes er det god plass for barnehager som vil besøke en helt ekte gård, hvor barna kan mate sauer, møte kviger på fjøset eller ta en ridetur på en kjekk liten hest. Eller unge og voksne som vil leie den store og flott gammen til alt fra bedrifts­ samling til gebursdagsfeiring. Ta kontakt med Myhr på 944 37 456 eller send en epost til; bergen4hg@hotmail.com.

Det er gøy på landet, i alle fall på Garnes!

Nytt styre ved ­Domkirkehjemmet Haraldsplass Diakonale Stiftelse ­ ppnevner styret til Domkirkehjemmet o i Bergen, som er et av Bergens største sykehjem med 96 beboere.

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Miljøsertifisert – Denne våren har vi jobbet med å ta vårt ansvar gjennom miljø­ sertifisering og vi kan nå vise omverdenen at vi er et Grønt Sykehus.

Et sykehus som oss har stor miljøpåvirkning og det er viktig at vi, sykehuset og hver og en av oss, er dette bevist i vårt daglige arbeid, sier Kjerstin Fyllingen som er administrerende direktør ved sykehuset.

DISSE SITTER I STYRET:

• Øyvind Holte, styreleder (gjenvalgt) • Rollaug B. Waaler, styremedlem (gjenvalgt) • Dag Terje Finnbakk, styremedlem (ny) • Jon Arne Fauskanger, styremedlem (gjenvalgt) • Britt Helen Åmås, ansattrepresentant (ny 1.1.2016) Domkirkehjemmet har også fått ny ­institusjonssjef, Elin Sjursen som ­tiltrådte 1. oktober 2016.

14 Magasinet Haraldsplass 2 | 2016

Haraldsplass Diakonale Sykehus ble i sommer miljøsertifisert etter den inter­ nasjonale ISO-standarden 14001: 2015.

For å beholde sertifikatet må sykehuset hvert år gjennom en ny revisjon for å vise at vi forbedrer oss, har fokus på miljø­ arbeidet og følger de miljøkravene som er satt.

Med sertifiseringen som «Grønt sykehus» må Haraldsplass Diakonale Sykehus prioritere å redusere utslipp til

jord, luft og vann, samt redusere ressursforbruket og miljøpåvirkning fra produkter som anvendes på sykehuset. Det er uta­rbeidet overordnede mål og delmål for disse områdene, og alle avdelinger skal ha handlingsplaner med ytre miljøtiltak.

I en epost forklarer prosjekteier, kommunikasjonssjef ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, Ingrid Louise Færøyvik at for å få dette til har de involvert ansvarlige nøkkelpersoner med spesielt

god kjennskap og kunnskap til de områdene der sykehuset påvirker miljøet, og som kan ivareta miljøkravene etter prosjektfasen.

«Den første tiden brukte vi til å få oversikt over vår miljøpåvirkning og hente både informasjon og innspill til forbedrings­områder fra våre medarbeidere i sykehuset. De­r­­etter gikk vi nøye gjennom kravene til ISO 14001 standarden og jobbet systematisk for å få på plass et styrings­system for det videre miljø­ arbeidet ved sykehuset,» skriver Færøyvik.

Engasjerte medarbeidere – Miljøsertifikatet hadde vi aldri fått uten engasjerte medarbeidere som gjør en innsats for miljøet hver dag gjennom korrekt kilde­ sortering og gode rutiner. Dette har vi fått til i fellesskap og vi er stolte av å være et av de første sykehusene på den nylig oppdaterte ISO standarden med strengere krav til ­serti­fisering enn tidligere, sier prosjektleder Kari Bengtson.

Resultater Som følge av sertifiseringen er det etablert nye løsninger for avfallshåndtering. Et eksempel er korrekt avfallshåndtering. Før gikk mye matavfall og papiravfall i rest­avfallet. Nå sorteres matavfall i egne bøtter som leveres til hovedkjøkkenet, og papir­avfall sorteres i egne kontainere. Som resul­tat reduseres restavfallet med 100 liter matavfall og 600 liter papiravfall i uken, som til sammen utgjør 36 400 liter i året. Dette viser at kilde­­sortering har direkte innvirkning på miljøet. I tillegg er det økonomisk gunstig, fordi rest­avfallet er kostbart å levere fra seg, og kjøpe igjen som fjernvarme.

Overordna miljømål for 2016 1.

Ha miljøbevisste medarbeidere Redusere utslipp til miljøskadelige stoffer til jord, luft og vann 3. Redusere miljøpåvirkningen fra produkter 4. Redusere ressursforbruket 5. Sette miljømål og lage handlings­ program som støtter opp om organisasjonens miljøpolitikk 2.

«Legevaktarbeid» og «Stories of Dignity» For første gang i Norge er det laget en felles lærebok for sykepleiere og leger. Med boken «Legevaktarbeid» definerer redaktørene en standard for norsk legevakt.

Redaktørene av «Stories of Dignity within Healtcare» har samlet essays av fagfolk fra mange land og kulturer om verdighet i møte mellom pleier og pasient.

To nye bøker fra ­VID-medarbeidere «Ikke minst vil denne boken oppmuntre oss alle til å tenke gjennom våre målsetninger på omsorgsområdet, å forstå noen av våre feilslag og strebe etter å forbedre det vi gjør.

Tekstene oppfordrer oss til å bli bedre omsorgspersoner og bli bedre mennesker. Jeg er takknemlig for muligheten til å anbefale denne rike kilden (boken, red.anm) til deg», skriver den kjente professoren i etikk og omsorg ved Universitetet i Surrey, An Gallagher i et forord til boken om «Dignity with Healthcare». Boken er redigert av Oscar Tranvåg som er post doc ved Universitetet i Bergen og med tilknytning til både Universitetssykehuset i Oslo og Høgskolen i Bergen, Oddgeir Synnes som er førsteamanuensis ved VID i Oslo, samt Wilfred McSherry som er professor i verdig omsorg for eldre ved ­Universitetet Staffordshire, England. Og «kilde» er et godt begrep på boken. Tolv kapitler fra i alt 20 forfattere med solid faglig bakgrunn, gir et vell av perspektiver og ­refleksjoner på temaet. Det er bare å øse fra kilden.

«Legevaktarbeid» er en bok som fyller et betydelig hull i den akuttmedisinske faglitteraturen. Boken gir en omfattende og systematisk gjennomgang av legevaktens organisering, drift og hvordan man jobber på en legevakt – også under ulike forhold. Boken presenterer også et knippe typiske og vanlige kliniske problemstillinger, med vekt på hvordan forløpet er fra det kommer en henvendelse til pasienten har fått hjelp – det være seg med råd over telefon, behandling på legevakten eller innleggelse på et sykehus. Boken retter seg inn mot sykepleiere og leger som arbeider ved en legevakt eller legevaktsentral, for turnusleger og andre legevaktleger, kandidater som spesi­ aliserer seg i allmennmedisin, samt studenter i sykepleie og medisin. Ansatte med ansvar i den akuttmedisinske kjeden vil ha stor glede av boken. Boken er utgitt på Gyldendal, og er redigert av Steinar Hunskår som er forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ved Uni Research helse i Bergen og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. Elisabeth Holm Hansen har doktorgrad i sykepleie og er førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole hvor hun blant annet underviser i legevaktsykepleie.

Magasinet Haraldsplass 2 | 2016 15

RETURADRESSE Haraldsplass Diakonale Stiftelse Ulriksdal 8 5009 Bergen

Lengre levealder fordrer nye løsninger I skrivende stund nærmer det seg julehøytiden og denne markeres for første gang i historien med tente julelys i vår vakre Allé. Lindealleen er over 100 år gammel og ble plantet av Albert Henrik Mohn i 1814 ­(Mohnfamiliens slektsbok fra 1917).

Det er viktig for oss å bevare Linde­ alleen når vi nå bygger nytt hoved-­ bygg for sykehuset. Vi ønsker at Alleen skal kunne «nytes» både av våre pasienter og pårørende, men også av våre naboer og tur­gåere i området rundt Haraldsplass.

Som dere ser pågår det full bygge­ aktivitet her hos oss. Nytt hovedbygg er ­planlagt innflytningsklart høsten 2018. Vi kan daglig følge med og se hvordan n ­ ybygget reiser seg – parkeringsanlegget er tatt i bruk. Foreløpig er det ingen direkte heis­adkomst fra parkings­anlegget til s­ ykehuset, men denne vil komme når nytt hovedbygg tas i bruk i 2018. Vi har søkt å tilrettelegge for så god adkomst som mulig for våre pasienter og pårørende i denne venteperioden. Jeg vil bare takke for den tålmodigheten dere viser med oss i påvente av vårt hoved­bygg.

Vårt nåværende hovedbygg ble reist i 1970 og er nærmere 50 år gammelt.

Det er spennende å tenke 50 år fra nå og fremover – 2066 … hvordan vil folke­helse og helsetilbud utvikle seg?

I 1970 var levealderen for menn 71,2 år – for kvinner 77,5 år. ­Denne forventes å øke til henholdsvis 86 år og 90 år i 2060. Med økt leve­alder følger det sammen­satte sykdomsbilder.

Disse vil i økende grad prege folke­ helseutfordringene i de kommende år, og inkluderer demens som overlege Paal ­Naalsund viser til i sin artikkel.

Sannsynligvis vil de sykeste frem­ deles bli behandlet på sykehusene, men det er også å forvente at mange eldre både vil ønske og måtte bli ­behandlet i sine hjem.

Hvordan dette ville kunne være mulig jobbes det allerede med på flere nivåer. Bruk av smart teknologi er et viktig stikkord i denne sammenhengen, både for sykehus og for kommuner.

Også vi, som fremtidige pasienter, vil måtte ta i mot helsehjelp ved bruk av smart teknologi i fremtiden.

Kjerstin Fyllingen (108 år i 2066) Adm. direktør Haraldsplass Diakonale Sykehus