Sweco - Moment nr 1 - 2016

ET MaGaSIN fRa SWECO

1/2016

SaMfuNN

fRa KLIMaMÅL TIL MENING Den historiske klimaavtalen baner vei for optimisme.

Alle vet hvor vi skal, men hvordan kommer vi dit?

Nå starter jobben for myndigheter, bedrifter og enkeltmennesker.

Side 4

aKTuELT

I SØKELYSET

Skal vi oppnå bærekraft, må bilen bort og byen gjøres gangbar. Flere småbyer står foran store utfordringer.

SIDE 16

Rehabilitering av gamle bygg gir store miljø­ og energibesparelser. Moderne 3D­dataverktøy gjør jobben lettere.

SIDE 20

MOMENT N0 1/2016

INNHOLD

03 Vi mener 04 Samfunn 10 Agenda 12 Bli kjent med 14 Momentet

12 MaKT TIL MILJØfORKJEMPERE MILJØPARTIET DE GRØNNE FOSSER FREM PÅ GRØNN PROFIL.

16 Aktuelt 18 En god idé 20 I søkelyset 22 Ekspertise 24 Sistesiden

18 BYuTVIKLING uTEN BaRRIERER AMBISIØST PROSJEKT LØFTER BLIKKET MOT MORGENDAGENS MULIGHETER.

UTGIVER: Sweco REDAKSJON: Hilde Huse og Peter Hagen TEKST: Kime Kommunikasjon og Sweco DESIGN: Sweco og Bodoni COVER: iStockphoto TRYKK: Bodoni TIPS OSS: hilde.huse@sweco.no sweco.no IL J

24

2 • MOMENT

ØM ERK E T

9 Tr ykksak 6

9

M

1

Miljømerket trykksak 2041 0699

22 BIDRaG TIL GRØNT SKIfTE UTBYGGINGEN AV EMBRETSFOSS KRAFTSTASJON ER TUFTET PÅ BÆREKRAFTIGE ØKOSYSTEMLØSNINGER.

VI MENER

SER Du MuLIGHETENE I KRISEN? NÅR fORaNDRINGENS VIND BLÅSER, BYGGER NOEN VINDSKJERM, MENS aNDRE BYGGER VINDMØLLER, LYDER ET KINESISK ORDTaK. VI SER fLERE faRER OG uSIKKERHETSMOMENTER ENN PÅ LENGE. Ny nedgang truer både i verdensøkonomien og her hjemme. Det snakkes om fare for en ny global resesjon, slik Time Magazine nylig gjorde sine lesere oppmerksom på. Usikkerheten gjør det vanskelig for mange selskaper å planlegge og ta viktige beslutninger om investeringer og rekruttering. En rekke bedriftsledere har allerede måttet innse at nedbemanning er uunngåelig. Flere vil det bli i 2016, skal vi tro prognosene.

Veien fra en oljesmurt økonomi i høygir til en tilstand med 70 prosent lavere olje­ priser, fallende investeringer og stigende arbeidsledighet, er tøff. Det er mange som mener vi aldri kommer tilbake til tilstanden der oljenæringen er hovedmotor og viktigste premissleverandør for nærings­ utviklingen i Norge. Nå må andre bransjer overta.

Midt opp i denne situasjonen er det viktig å erkjenne at det finnes mange muligheter. I Norge er det mange uløste samfunnsoppgaver. Eldrebølgen skaper økende behov for arbeidskraft i omsorgs­ sektoren. Blant landets 430 kommuner er det et stort behov for flinke folk innen skole og pleie, og innslaget av asylsøkere

skaper etterspørsel etter kompetanse i sosialtjenestene. I fjor samlet rådgivende ingeniørselskaper seg bak rapporten «State of the Nation», der det ble slått fast at det offentlige vedlikeholdsetterslepet har steget til svimlende 2600 milliarder kroner. Beløpet tilsvarer rundt to norske statsbudsjetter, og rapporten viser at tilstanden er spesielt prekært for kommunale bygg.

Urbanisering er en sterk trend som bare forsterkes år for år gjennom netto tilflytting til de store byene. Spesielt i Oslo­området øker befolkningsveksten raskere enn tidligere beregninger viser. Om bare fem år når innbyggertallet i hovedstaden 700 000, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det øker behovet for både mer effektiv og miljøvennlig infrastruktur og flere boliger.

Jeg mener effektiv og miljøvennlig byplanlegging representerer de beste og mest langvarige miljøtiltakene vi kan sette i verk. God urban planlegging kan endre reisevaner fra bilkjøring til kollektiv­ transport, og gi kompakte og energi­ effektive boløsninger. I Sweco sier vi at vi former fremtidens byer og samfunn.

På tide å gå ut og bygge vindmøller i 2016! 

Foto: Bård Gudim

Grete aspelund Administrerende direktør

MOMENT • 3

4 • MOMENT

FOTO: ISTOCKPHOTO

Samfunn

Samfunn

UNG MOTIVASJON FOR GRØNT SKIFTE FOLK FLEST ØNSKER Å TA MILJØRIKTIGE VALG FORDI DE HAR TRO PÅ AT DET FAKTISK UTGJØR EN FORSKJELL. MEN HVER OG EN AV OSS TRENGER DRAHJELP FOR Å FÅ DET TIL. DEN OPPVOKSENDE GENERASJONEN ER MEST MOTIVERT FOR MILJØRIKTIGE HANDLINGER, OG LEDER AN MOT EN MER BÆREKRAFTIG FREMTID. DET ER ET GODT UTGANGSPUNKT NÅR VERDENS LEDERE HAR FORPLIKTET SEG TIL EN HISTORISK MILJØ­SATSING FOR Å REDDE KLODENS KLIMA.

MOMENT • 5

SaMfuNN

30

40

28%

16%

ÅR

ÅR

YNGRE VIL BLI GRØNNERE YNGRE VIL BLI Nesten dobbelt GRØNNERE så mange Nesten dobbelt av de så mange de år vil underav30 under 30 år vil ta grønnere ta grønnere valg valg i 2016. i 2016.

52% 52% KJØRER til jobb skole kjører bilBIL til jobb ellereller skole hver dag dag eller hver ellerflere flereganger gangeri uken. i uken.

le gitt deg størst motivasjon til å bytte ut bilen?

55%

HVOR MOTIVERT ER NORDMENN TIL Å ENDRE SIN MILJØaTfERD? HVa SKaL TIL fOR Å Ta NYE STEG MOT EN MER BÆREKRafTIG fREMTID? EN SPØRREuNDERSØKELSE NORSTaT HaR uTfØRT fOR SWECO, GIR VIKTIGE SVaR. uNDERSØKELSEN VISER at til sammen 55 prosent av de spurte peker ut et bedre og billigere kollektivtilbud som viktigste motivasjonsfaktor for å bytte ut bilen. Bare fire prosent peker på dyrere bilbruk som viktigste faktor.

– Det er et lite paradoks når folk sier pris på kollektivtransport er viktig, mens pris på bilkjøring ikke betyr noe. Når vi vet at bompenger alene kan finansiere et månedskort i Oslo, kan man spørre seg om de regner inn alle faktorer, sier avdelingsleder for Plan­ og landskap i Sweco i Oslo, Mette Eng Pedersen.

HVa VILLE GITT DEGkollektivtrafikk STØRST MOTIVaSJON der at billigere eller bedre vil gi størst motivasjon til TIL Å BYTTE uT BILEN? n. Kun 4 prosent oppgir at høyere bilkostnader vil ha samme effekt.

55 prosent hevder at billigere eller bedre kollektivtrafikk vil gi størst motivasjon til å bytte ut bilen. Kun 4 prosent oppgir at høyere bilkostnader vil ha samme effekt.

6 • MOMENT

SaMfuNN

DERfOR VELGER VI MILJØVENNLIG: Derfor velger vi miljøvennlig: gjør en en forskjell forskjell JegJeg trortror detdet utgjør

54%

Jeg Jegsparer sparer penger

30%

Jeg Jegfremstår fremstår miljøbevisst miljøbevisst

SPaRER PENGER

24% 36%

7%

SPARERFlere PENGERmenn enn kvinner Flere menn kvinner tar enn miljøvennlige valg tar miljøvennlige valg nårspare de penger. kan spare penger. når de kan

Dette redusereklimaendringene: klimaendringene: Dettemener menervivier erNorges Norges viktigste viktigste tiltak for å redusere

44% 44% 18% 18% 11% 11% 7% 7% 3% 3%

Foto: Espen Bratlie/ Samfoto/NTB scanpix

Sammen med Kimme Arnesen, leder for Swecos trafikkavdeling, og senior energi­ og miljørådgiver Mikael af Ekenstam, har hun analysert sentrale funn i undersøkelsen.

GRØNNERE OSLO. Undersøkelsen er representativ på landsbasis og i Oslo, og nettopp hovedstaden skiller seg ut i miljø­positiv retning. Mens 36 prosent av befolkningen (som har jobb eller går på skole) svarer at de kjører bil til jobb eller skole hver dag, er tilsvarende tall for Oslo­boere 17 prosent.

Oslo kommune har den største befolknings­ konsentrasjonen og den tetteste bebyggelsen.

At hovedstaden også har landets desidert beste

Satse på utvikling av klima- og miljøteknologi Satse på utvikling av klima­ og miljøteknologi Bygge ut mer fornybar energi og selge dette til andre Bygge ut mer fornybar energi og selge dette til andre Redusere utslipp i transportsektoren Redusere utslipp i transportsektoren Redusere oljeutvinning Reduserevårt oljeutvinning Redusere energiforbruk i bygg

Redusere vårt energiforbruk i bygg

kollektivtilbud, er langt på vei forklaringen på at relativt sett færre bruker bilen til jobb her enn i resten av landet.

– Det er interessant å se at bilandelen i Oslo er lav og at dobbelt så mange reiser kollektivt.

Det viser at alternativet til bilen er bedre enn i resten av landet, og at et godt kollektivtilbud har stor effekt, sier Arnesen.

Likevel er det også i Oslo et stort potensial for å få ned bilbruken ytterligere.

– Vi vet at en stor del av bilbruken foretas over veldig korte avstander, så potensialet for å skifte ut bilen er stort. I så måte var stengingen av Smestad­tunnelen interessant. Da økte spesielt salget av el­sykler. Flere fant ut at dette var en god erstatning for bilen når de skulle levere i barnehagen, sier Arnesen.

MOTIVERT uNGDOM. Behovet for å bruke bil i tettbygde strøk er betydelig redusert de seneste tiårene. Og også her er det ungdommen som leder an. Mens 80 prosent i alderen 18–24 år tok førerkort i Oslo kommune i 1992, hadde tallet sunket til under 50 prosent for den samme aldersgruppen i 2012. Når færre tar førerkort betyr det på sikt at også færre vil kjøre bil.

Viljen til å velge grønne løsninger er også betydelig større blant unge under 30 år enn for resten av befolkningen. Mens nesten en tredel av de unge kommer til å ta mer miljøvennlige valg i 2016 enn de gjorde i 2015, svarer kun 16 prosent av de over 40 at de vil gjøre det samme.

OPPLØfTENDE. Det kanskje mest interessante med undersøkelsen er likevel svarene på spørsmålet om hva som er den viktigste forutsetningen for å velge mer miljøvennlig fremover. Her svarer 54 prosent at de vil ta mer miljøvennlige valg fordi de mener det faktisk utgjør en forskjell.

– Folk har stor kunnskap om hva som skal til for å oppnå miljøbesparelser. At de i tillegg har tro på at ens individuelle handlinger har betyd­ ning, er veldig oppløftende, sier Eng Pedersen.

STOLER PÅ STaTEN. Hele 56 prosent av de spurte tillegger staten hovedansvaret for å skape et mer miljøvennlig Norge.

– Staten kan regulere og tilrettelegge for intensivordninger og rammebetingelser, men kan ikke ordne dette alene. Å skape et mer miljøvennlig Norge griper inn på mange områder, ikke minst i byene. Det betyr i praksis at kommunene har en vel så viktig rolle som staten, sier Mikael af Ekenstam som peker på at også bedriftene har et stort ansvar.

– Mange bedrifter har tatt en aktiv rolle på klimaområdet, og er flinke til å omstille seg raskt etter politiske signaler eller reguleringer. 

AV PETER HAGEN OG LASSE BERGESEN peter.hagen@sweco.no

MOMENT • 7

Hvem mener du har størst ansvar for å sørge for å skape et mer miljøvennlig Norge?

SaMfuNN

Kommunene Kommunene

Bedriftene

Staten

Meg Meg selv selv

GRØNT ANSVAR GRØNT aNSVaR Over halvparten Over halvparten mener staten har mener staten størst ansvar for har å skape et ansvar mer størst for miljøvennlig å skapeNorge. et mer

miljøvennlig Norge.

39% 50%

HAR GOD HaR GOD KUNNSKAP FlereKuNNSKaP menn enn kvinner Flere menn enn sier de har god kvinner nok sier de har kunnskap god nok kunnskap om miljøvennlige om valg. miljøvennlige valg.

PSYKOLOGI STYRER KLIMaVaLG DET ER MaNGE SOM ER MOTIVERTE fOR Å Ta MILJØVENNLIGE VaLG, MEN VILJEN ER OfTE STØRRE ENN EVNEN. DE PSYKOLOGISKE faKTORENE SPILLER EN aVGJØRENDE ROLLE.

PER ESPEN STOKNES

PER ESPEN STOKNES ER PSYKOLOG, førstelektor ved Handelshøyskolen BI, og ekspert på atferd knyttet til klimarelaterte spørsmål.

Han har dykket ned i Norstat­undersøkelsen og funnet interessante, men ikke overraskende resultater. Svarene gjenspeiler på mange måter problemstillingene Stoknes gjør rede for i sin nyeste bok «What We Think About When We Try Not To Think About Global Warming.»

I undersøkelsen utrykker nær hver femte at de i stor grad kommer til å ta mer miljøvennlige valg i 2016 enn i 2015. Hele 54 prosent av de spurte tror også deres riktige miljøvalg faktisk bidrar til å gjøre en forskjell.

– Det viser at motivasjonen er på plass, og det er jo lovende, sier Stoknes.

TRIGGERNE MaNGLER. Men veien fra å ville gjøre noe til å faktisk gjøre det, er lang å gå for de fleste av oss. Det er her de psykologiske faktorene kan hjelpe oss til å forklare hvorfor vi ikke alltid handler i overensstemmelse med det vi mener er riktig for miljøet.

8 • MOMENT

Stoknes viser til atferdspsykologien, der det er tre faktorer som styrer våre handlinger; motivasjon, kapasitet og triggere.

– Har du for eksempel lyst til å trene mer, er motivasjonen på plass. I tillegg trenger du utstyr og kapasitet til å trene, samt en utløsende trig­ ger for å «huske» å komme i gang, for eksempel et pling fra mobilen eller en avtale om å gå sammen med en venn. På samme måte er det med våre miljøvennlige valg. Har du dårlig tid og skal hente barn i barnehagen, er ikke en sterk motivasjon til å la bilen stå nok hvis kapasitet og triggere er svake. Det er mange som er motiverte, men den utløsende faktoren som gjør det lett å handle klimarett, er ofte mangelvare, sier Stoknes.

Vi tilpasser våre holdninger til det vi allerede gjør.

– Per Espen Stoknes INN I KuLTuREN. For å overvinne de psykolo­ giske mekanismene som hindrer oss i å ta de riktige valgene, må det være et mål å gjøre klimavennlig atferd til en del av vår kultur. Folk må dyttes i riktig retning, og klimavennlig atferd må bli «noe vi bare gjør» i hverdagen uten å tenke over det.

– Folk har skjønt at individuelle klima­ handlinger ikke løser klimaproblemet alene.

Poenget er at atferd endrer holdninger. Slik atferdsendring sprer seg som ringer i vann og endrer våre normer. Det skaper støtte for politi­ kere som kan ta de grepene som trengs.

HaNDLING STYRER HOLDNING. Det er flere mekanismer som hindrer oss fra å ta klimarette valg. Det er nemlig ikke slik at våre holdninger styrer handlingene. Ofte er det omvendt.

– Vi tilpasser våre holdninger til det vi allerede gjør. En som kjører bil til jobb, støtter veiutbygging og lavere bensinpriser. De som sykler, er tilhengere av flere sykkelstier og høyere bensinpriser, sier Stoknes.

Når våre handlinger ikke stemmer med vår kunnskap, føler vi behov for å rettferdiggjøre oss selv: Vi fremhever at andre er mye verre.

Vi lurer oss selv til å tro at det ikke er bevist at mennesker bidrar til klimaendringer. Vi innbiller oss at våre gode miljøvalg kompenserer for de dårlige, eller at det uansett ikke nytter hva vi som enkeltmennesker gjør i den store sammen­ hengen.

– Dette er veldig vanlig psykologi – kalt dissonans – som slår inn for å forsvare våre dårlige valg og dempe vår dårlige samvittighet, sier Stoknes.

TROR PÅ POLITIKERNE. Norstat­undersøkelsen viser at troen på at politikerne kan ordne opp, er stor blant befolkningen. 62 prosent av de spurte

Samfunn BEGRENSNING GLOBAL OPPVARMING

1,5 GRADER

(COP21 I PARIS)

«EN SEIER FOR MILJØET» ANDREAS GYLLENHAMMAR SATT RINGSIDE I PROSESSEN SOM FØRTE FREM TIL DEN HISTORISKE KLIMAAVTALEN I PARIS. – DET ER NÅ DEN VIRKELIGE JOBBEN STARTER, SIER HAN.

ANDREAS GYLLENHAMMAR

mener det offentlige har størst ansvar for å skape et mer miljøvennlig Norge. Bare 20 prosent mener det er opp til dem selv.

– Svarene bekrefter at vi tilkjenner staten en stor rolle i omlegging mot miljøvennlig samfunnsutvikling. Men det er neppe grunnlag for å konkludere at folk fraskriver seg ansvar eller ikke bryr seg om hva de selv kan gjøre av den grunn.

Det gjelder å få de 62 prosentene til å både kreve og akseptere aktiv klima­ handling fra staten, også om tiltakene berører oss selv, sier Stoknes. 

AV LASSE BERGESEN

FAKTA yy Per Espen Stoknes er førstelektor og forsker ved Handelshøyskolen BI. yy Stoknes forsker på klima- og miljø­strategier, økonomisk psykologi og energisystemer, og underviser blant annet i klimastrategi og atferds­økonomi. yy Han har embetsstudium i psyko­ logi og Ph.d-grad i økonomiske meta­forer fra Universitetet i Oslo. yy Stoknes driver også eget konsulent­selskap, har vært gründer i grønn teknologi og har i mange år vært konsulent for foresight i større organisasjoner og bedrifter.

SOM OBSERVATØR i næringslivsgruppen var Gyllenhammar, som er bærekraftsjef i Sweco Group, gjennom ti dager i prosessen som førte frem til en avtale han opplever som en stor seier. Avtalen, som trer i kraft i 2020, har fastsatt at den globale o­ ppvarmingen skal begrenses til to grader – og at det skal jobbes mot å holde stigningen på 1,5 grader.

– Det at verdens ledere nå står bak et felles mål om at vi skal bli klimanøytrale i løpet av andre halvdel av dette århundret, er en stor seier for menneskeheten. At det ambisiøse målet om å begrense temperatur­stigningen til 1,5 grader til slutt ble en del av avtalen, var det få som turte håpe på, sier Gyllenhammar.

MÅ DOBLE TAKTEN. Arbeidet med klima­ avtalen begynner nå, selv om den formelt ikke trer i kraft før 2020. Man skal også treffes i 2018 for å oppdatere de nasjonale klimaavtalene. Målet er at utslippet skal ned med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Som en del av avtalen har rike land forpliktet seg til å støtte klimainitiativer i utviklingslands med minimum 100 milliarder dollar årlig fra 2020.

– Verdens ledere er enige om å fase ut den fossile økonomien. Vi må nå gå inn i en fase med systematisert, ambisiøs og rask iverksetting av klimatiltak. Både myndig­ heter, bedrifter og privatpersoner er nødt til å brette opp ermene og gjøre sitt. Hvis vi skal greie å nå målsettingene må vi doble takten på miljøsatsingen, sier Gyllenhammar.

DE TRE B-ENE. Det er særlig innen transport og bygg Gyllenhammar mener Norge har forbedringspotensial. Norske myndigheter har vist sterk politisk vilje ved å etablere offensive incentivordninger for utrulling

av el-biler, men bærekraftsjefen mener det er mye å gå på når det gjelder buss- og tungtransport.

– Det finnes en rekke løsninger for å redusere klimagassutslippet fra buss- og tungtransport. Blant annet kan vi bygge el-veier og ytterligere tilrettelegge for bruk av hydrogen som drivstoff. Fremtidens byer og samfunn har store muligheter til å bli mer klimavennlige ved å ta i bruk ny teknologi. Det dreier seg om alt fra styringssystemer som gjør at trafikken flyter bedre og færre biler går på tomgang, til utbygging av smarte strøm­ nett og energistyringssystemer, sier han.

– Dersom man på individnivå vil ha en enkel huskeregel på hvilke tiltak som gir størst effekt, er det de tre B-ene bygg, bil og biff som gjelder, legger han til.

TEKNOLOGI ER LØSNINGEN. Digitalisering er ifølge Gyllenhammar avgjørende for å redusere klimagassutslippene. Et eksempel er bygningsmassen i Norge som har høyt energi­ forbruk. Det vil ta altfor lang tid å vente på en bedring i form av utbygging av lavenergibygg.

Ifølge Gyllenhammar er det både raskere og billigere å ta i bruk ny teknologi.

– Rent teknologisk finnes det en rekke muligheter for å redusere klimagassutslipp knyttet til bygg, og teknologien som behøves eksisterer i dag. Det vi trenger nå er å få på plass gode forretningsmodeller og selskaper som baner vei. Vi kommer garantert til å se en rekke nye og spennende bedrifter som vil lykkes i dette markedet de neste årene.

KLIMABEREGNINGER BLIR HVERDAGS. Gyllenhammar mener det i tillegg til egne kli­ maberegninger og -regnskap tilknyttet bygg, kommer til å bli vanlig med klima­beregninger i alle slags utbyggingsprosjekter.

– I tiden som kommer vil vår bransje integrere klimaberegninger i de aller fleste prosjekter, ikke bare innen bygg. På sikt vil vi kunne beregne karbonfotavtrykk på hvert enkelt prosjekt. Her kan vi i Sweco sammen med våre kunder lede an.  AV JOAKIM FRENNING LARSEN

MOMENT • 9

Agenda

TAR SWECO INN I EN NY TID DET DISRUPTIVE SKIFTET. DET GRØNNE SKIFTET. GRETE ASPELUND ER KLAR TIL Å TA SWECO INN I EN NY OG OMSKIFTELIG FREMTID.

DEN NYE SWECO-DIREKTØREN er utdannet sosialantropolog. Sosialantropologi kan forklares som læren om mennesker og samfunn og hvordan vi organiserer oss. For Grete har denne utdanningen vært en fin inngang til å forstå ulike virksomheter og finne fornuftige løsninger på problemer.

– Gode tverrfaglige prosesser er viktig.

I hodene på Swecos ansatte er det mye kompetanse som skal forvaltes på en best mulig måte. Hvis man får ansvar, tar ansvar og trives på jobben, vil det i neste omgang resultere i fornøyde kunder.

ALLSIDIG BAKGRUNN. Grete Aspelund har fått mange spørsmål om sin bakgrunn. Hvordan kan en sosialantropolog lede ingeniører?

– Jeg synes det er positivt med et arbeids­ miljø der de ansatte har ulik bakgrunn. Som 10 • MOMENT

leder er det min oppgave å sette i sving all kompe­tansen som Sweco innehar. Og jeg må understreke at jeg ikke er en «rar» sosial­ antropolog med sære tanker og meninger, sier Grete som har en allsidig utdanning i tillegg til å være Cand. Polit. (master). Hun har blant annet strategisk ledelse og prosjektledelse fra BI og styreutdanning fra businesskolen Insead.

MOLDE OG LONDON. La oss gå tilbake en 40 års tid. Grete vokste opp på Kvam, vest i Molde.

Mor var advokatsekretær, far produksjons­ koordinator i hjørnesteinsbedriften Brunvoll.

Etter videre­gående bodde hun ett år i London og jobbet som au pair.

– Det var hardt arbeid for en ganske så krevende familie. Ikke akkurat noe hvilehjem, men likevel en nyttig erfaring og en fin innføring i et fremmed språk.

Deretter bar det til Trondheim til Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) der hun studerte samfunnsfag og humaniora. Hun tok historie, statsvitenskap og sosialatropologi.

Grete var leder for studentforeningen i AVH, mens Bjørn Ivar Klevstrand var leder for NTH-­ studentene. De to fant hverandre i Det røde huset, studentersamfunndet, er gift i dag og har to barn.

– Det var en flott tid i Trondheim med mye studentpolitikk, EU-strid – og «Hernes må fjernes!».

FLERKULTURELL FORSTÅELSE. Neste stopp var Oslo og hovedfag i sosialantropologi midt på 1990-tallet. Temaet var forståelse av det flerkulturelle Norge.

– Det var aktuelt også for 20 år siden, med økt innvandring særlig blant barn og unge. Jeg visste at dette var og ville være relevant, og jeg

Agenda

– Vi målte blant annet effekten av ulike tiltak som regjeringen satte i gang. Jeg fikk seks fantastiske år i Rambøll Management, de tre siste som administrerende direktør.

HARD NEDBEMANNING. Veien gikk videre til Nemko, først som leder for norgesavdelingen og fra 2013 som konsernsjef med ansvar for virksomhet i Nord-Amerika, Europa og Asia. Der ventet en stor omstillingsprosess.

– Det var ca. 500 ansatte, og vi måtte kutte mer enn ti prosent av staben. I Rambøll hadde det vært vekst for alle pengene, mens Nemko var et gammelt selskap der veksten måtte tilpasses rammebetingelsene, sier Grete og legger til: – Alle selskaper er forskjellige, og det er vik­ tig å forstå hvordan alt henger sammen. Jeg vil bruke mye tid på dette i Sweco før jeg eventuelt vil foreslå omstillinger eller endringer.

ALLSIDIG. Grete Aspelund verdsetter et arbeidsmiljø der medarbeiderne har ulik bakgrunn. Foto: Bård Gudim

Vi har vært et beskyttet samfunn, men nå banker virkelig­heten på døren.

– Grete Aspelund

fikk jobb i Utdanningsetaten i Oslo kommune.

Byen var i ferd med å bli delt, med store sosiale forskjeller i øst og vest. Min jobb var å gi gode råd om hvordan kommunen skulle behandle minoritetsspråklige elever.

Grete jobbet åtte år i Oslo kommune, avbrutt av fødselspermisjoner da jentene Anna og Sofie kom til verden. Deretter ventet Rambøll Manage­ ment der hun gjorde analyser for departementer og direktorater.

NORGE I EN «BOBLE». Grete hadde god kunnskap om Sweco da hun ble headhuntet som ny direktør.

– Jeg har lenge ansett Sweco som en av de beste aktørene i et marked med hard konkur­ ranse. Det har alltid vært en drivkraft for meg å bidra til å forme samfunnet, sier Grete som mener at Norge lenge har befunnet seg i en «boble».

– Vi har vært et beskyttet samfunn, men nå banker virkeligheten på døren. Det betyr at vi i stor grad må tenke nytt, både som samfunn og som enkeltindivider. Vi må venne oss til lavere lønnsvekst, også utenfor oljeindustrien. Og ikke minst: Vi må forvalte offentlige ressurser på en enda smartere måte.

NYE ARBEIDSOPPGAVER. Her har Sweco en viktig rolle, mener hun: – Vi må ta del i Det grønne skiftet. For eksempel skal Oslo vokse uten økt bilbruk. Det er spennende og innebærer at vi må utvikle ny og bedre infra­struktur. Og Sweco er jo allerede godt i gang med å bygge mer miljøvennlige bygg som bruker mindre energi.

Hun er også opptatt av det som kalles Det disruptive skiftet.

– Begrepet innebærer mer enn ny teknologi.

Det handler også om sosiale endringer og ny kompetanse som gjør at arbeidsoppgavene blir annerledes. For eksempel å jakte på andre måter å sikre fremtidig velferd når oljeprisen stuper.

FAKTA OM GRETE yy Grete Aspelund (44) yy Aktuell: Ny administrerende direktør i Sweco Norge. yy Født: Molde 1971 yy Bor: På Bekkestua i Bærum. Gift med Bjørn Ivar. Har to barn; Anna (12) og Sofie (16). yy Utdanning: Sosialantropolog fra Universitetet i Oslo. Tilleggs­utdannelse fra Insead og BI. yy Lederkarriere: Leder av Rambøll Management fra 2009–2012. Leder av Nemko Norge 2012–2013, konsernsjef i Nemko AS siden 2013. Flere styreroller, bl.a. i Sintef.

KVINNELIGE LEDERE. Den nye Sweco-­direktøren er opptatt av å ta vare på og utvikle talenter som kan bli fremtidens ledere og rollemodeller.

– Min oppgave er at de som vil, og kan, får sjansen. Dette gjelder ikke minst kvinnelige ledertalenter. De er det mange av, men ikke alle kvinner ser seg selv i en lederrolle. Det må vi jobbe med, selv om Sweco allerede har en fin profil når det gjelder kjønnsfordeling. Ett av kriteriene for å si ja til direktørjobben var at det måtte være kvinner i ledergruppen og i lederposisjoner ellers i organisasjonen.

STILLER KRAV. Grete er kjent for stort engasjement og godt humør. Hun ler mye, men engasjementet kan også gi andre utslag.

– Jeg vil ikke si at jeg blir sint, men jeg blir berørt. Jeg ønsker hele tiden å få til noe og stiller høye krav til både meg selv og omgivel­ sene. Derfor blir jeg skuffet hvis ikke vedtak gjennomføres slik vi har blitt enige om. Det er frustrerende både for meg og organisasjonen, sier Grete som hadde en tung tid da hennes far døde av kreft, bare 55 år gammel.

– Det var en tøff opplevelse å miste en av mine nærmeste. Det var det verste som kunne skje. Men det var samtidig lærerikt. Jeg er ikke så redd lenger. Jeg lærte å håndtere en krise, og jeg fikk oppleve at det er viktigere ting i livet enn jobben. Det har styrket meg som leder.

MOMENT • 11

Agenda

GRØNN BØLGE I STORBYENE MILJØPARTIET DE GRØNNE (MDG) GJORDE ET GODT KOMMUNEVALG OG FÅR EN STADIG VIKTIGERE ROLLE I LOKALPOLITIKKEN.

UT TIL AVDELINGENE. Gretes første oppgave i Sweco er å analysere sel­ skapets virksomhet. Norgesavdelingen har 26 kontorer i 15 regioner, og hun har ambisjoner om å besøke hver region.

Men noen mål er allerede klare: yy Lønnsom vekst yy God intern ressursforvaltning yy Tett kundeoppfølging, uten komplisert byråkrati yy Benytte selskapets kompetanse slik at kundene får en god opplevelse TRIVES TIL FJELLS. I fritiden er Grete Aspelund ute så mye som mulig.

– Jeg har verdens søteste hund, Ella, en cocker spaniel på syv år. Det blir mange turer med henne, enten hjemme i Bærum eller i Hemsedal der vi har hytte 1150 meter over havet. Jeg trives veldig godt i høyfjellet, men savner ofte fjord og fjell fra barndommens Molde.

Der spilte hun også håndball i sin ungdom, og hun synes det er stas at de to jentene hennes har funnet samme interesse.

Hvis hun har tid for seg selv, blir det gjerne litteratur, alt fra lyrikk til romaner.

– Men hvis jeg er helt alene, og ingen ser meg, kan jeg kose meg i timevis med TV-serier som «Game of Thrones» og «House of Cards», sier Grete Aspelund og ler. 

AV HANS BRUNDTLAND

12 • MOMENT

MEST OPPMERKSOMHET HAR LAN MARIE NGUYEN BERG FÅTT. Hun ble utnevnt til byråd for miljø og samferdsel i Oslo og har lovet at klimagassutslippene i hovedstaden skal ned med 95 prosent innen 2030. Men også i de andre storbyene har MDG sine hjertesaker.

BORT MED «GIFTLOKKET». Sondre Båtstrand har sittet i Bergen bystyre siden 2011. Ved siste valg fikk partiet valgt inn hele fire representanter, mye takket være kampen for å bedre luftkvaliteten i byen.

Syv av de siste åtte årene har ikke bergens­ luften oppfylt kravene i ­for­urensnings­­for­skriften.

«Gift­lokket», som det kalles, er et omfattende problem for både helse og miljø.

– Byluften henger sammen med biltrafikk.

Trafikken skader klimaet, den legger beslag på store arealer og hindrer trivsel. Med en estimert befolkningsvekst på inntil 45 pro­ sent frem mot 2050 vil helsefarlig byluft være et økende problem, sier Båtstrand.

KREVER HANDLING. – Klimasituasjonen krever handling også i Stavanger. Vi må kutte utslippene, sier Torfinn Ingeborgrud som har sittet i Stavanger bystyre siden 2011.

– I Stavanger handler dette om å tilrette­legge bedre for gange, sykkel og kollektiv transport. Men det handler også om vanske­ligere temaer som avfallshåndtering, gassfyring kamuflert som fjernvarme, og en byutvikling som reduserer transportbehovet.

FORNYBAR ENERGI. Jan Bojer Vindheim kom inn i MDG i 1989. I 1991 ble han innvalgt som MDGs første bystyrerepresentant i Trondheim, og han sitter nå i fylkesutvalget i Sør-Trøndelag.

– Min hjertesak er et kollektivnettverk i trondheimsområdet basert på fornybare energikilder. Dette må omfatte både busser og skinnegående transport, sier Vindheim.

GRØNNERE SAMFUNN. Når vi spør hva som er det viktigste offentlige og private utbyggere kan bidra med for å skape et grønnere samfunn, svarer Sondre Båtstrand i Bergen: – Utbyggere må tenke miljø i hele proses­ sen, fra valg av materialer til hvor byggingen er påtenkt. Det viktigste det offentlige kan bidra med, er nye miljøreguleringer og bruk av egen forbrukermakt.

Torfinn Ingeborgrud i Stavanger: – I nye utbyggingsprosjekt er det først viktig å se på kollektivmulighetene. Vi må så skape energivennlige bygg med varierte botilbud og gode fellesarealer.

Jan Bojer Vindheim i Trondheim: – Private utbyggene bør lære seg alminne­ lig høflighet i forhold til politiske vedtak. De bør tenke mer på livssyklusen til et prosjekt, og ta hensyn til krav om livstidsanalyser.

STATEN MÅ GÅ FORAN. I Norstats undersø­ kelse som offentliggjøres i denne utgaven av Moment, svarer 56 prosent at staten har det største ansvaret for å skape et mer miljøvennlig Norge. Båtstrand er enig: – Det er staten som sitter på de mest omfattende virkemidlene for å få bedrif­ ter, kommuner og enkeltpersoner til å ta miljøhensyn. I undersøkelsen synes jeg det er overraskende at hele 20 prosent mener at de som enkeltpersoner har større ansvar enn staten som kollektiv.

Ingeborgrud legger til: – Vi har alle et ansvar. Men skal vi klare å få til endringer så raskt som det er

Bli kjent med

Staten sitter på de mest omfattende virkemidlene for å få bedrifter, kommuner og enkeltpersoner til å ta miljøhensyn.

– Sondre Båtstrand

nødvendig, må stat og kommuner gjøre det enkelt og lønnsomt å velge riktig. Dette betyr bedre tilrettelegging, mer avgifter på miljø og klimafiendtlig atferd, samt premiering av gode løsninger.

AVVENTER HANDLING. Han mener at hver enkelt av oss må velge om vi vil gå i front, eller motvillig bli tvunget til å endre atferd.

– Jeg tror mange avventer handling fra statlig hold, sier Båtstrand.

– Det skaper en form for handlings­ lammelse. Likevel er det mulig for bedrifter, kommuner og enkeltpersoner å gå foran, men det er helt ­nødvendig med statlig drahjelp om vi skal lykkes.  AV HANS BRUNDTLAND

MILJØPARTIET DE GRØNNE yy Grunnlagt i 1988. Stilte til valg også i 1987 da partiet fikk én fylkestings­ representant i Akershus. yy Etter 2005 har partiet hatt sterk vekst. yy I 2015 oppnådde MDG på lands­basis 4,2 prosent av stemmene. yy Er representert med Rasmus Hansson på Stortinget i perioden 2013–2017. yy Partiet definerer seg som blokk­ uavhengig, men dannet byråd i Oslo 2015 sammen med Ap og SV. yy Meningsmålinger tyder på at MDG har særlig stor oppslutning blant personer under 30 år.

BYMILJØ. Det råder en forventning om at frem­ tidens byer blir grønnere.

Foto: iStockphoto.

MOMENT • 13

Momentet

BALANSEKUNST NARVIKFJELLET – EN SKIDESTINASJON I VERDENSKLASSE OM VINTEREN OG ATTRAKTIV TURISTATTRAKSJON OM SOMMEREN. Nå står Narvik foran en storstilt investering i reiseliv og en omfattende utbygging av bolig- og hyttefelt ved foten av Narvikfjellet. Sweco har bidratt på en rekke fagområder i den viktige planleggingsfasen hvor ulike spørsmål reiser seg, som eksempelvis; Hvordan forene planlagt bebyggelse og infrastruktur med god tilgjengelighet for nye og eksisterende brukere?

Senior arealplanlegger Ronny Dahl i Sweco Narvik har vært sentral i prosjektet.

Som skientusiast og løssnøjeger kjenner han fjellet ekstra godt.

– Det er lett å bli engasjert i de ulike aspektene som berører lokal verdiskapning.

I arbeidet med områdeplan har det vært viktig å ta hensyn til brukerinteressene fra reindriftsnæringen og friluftsinteressen i Narvik. Det har også vært viktig å sørge for at infrastruktur og bygninger plasseres i områder med lite risiko for flom og skred.

Når Narviks viktigste friluftsområder, Tøttadalen, skal utvikles med turstier og løyper, er det mange interesser å ivareta som innbyggere, Narvikfjellet som utbygger, naturmiljøet og vedlikeholdsbehov, forteller Dahl.

– Tidligfaseprosesser er ofte balansekunst hvor vi som rådgivere bruker vår ekspertise til å finne de beste løsningene. Å ha en lidenskap for fjellet utover det faglige er ingen ulempe i dette prosjektet, forteller Dahl. 

AV HILDE HUSE - hilde.huse@sweco.no Foto: DFC - Kjører: Ronny Dahl - Sted: Narvik

14 • MOMENT

Momentet

Det er lett å bli engasjert i de ulike aspektene som berører lokal verdiskapning.

– Ronny Dahl

MOMENT • 15

Aktuelt

MILJØVEIEN GÅR TIL FOTS VEIEN TIL ET BEDRE BYMILJØ OG ET BEDRE KLIMA GÅR TIL FOTS. BOKSTAVELIG TALT.

– Å SKAPE EN KOMPAKT BY handler ikke bare om fortetting, men å bygge slik at det er lett og naturlig å velge å gå dit du skal uten å måtte kjøre bil, sier Elin Børrud, arkitekt, byplanlegger og professor ved Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Gjennom forskning jobber hun med å forstå byens endrings­ prosesser og utnytte denne kunnskapen til å planlegge smartere byutvikling. Børruds kunnskap er brennaktuell i disse dager.

Akershus fylkeskommune og bystyret i Oslo vedtok like før nyttår «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus». Planen har allerede trådt i kraft og kommer til å legge strenge føringer for transport og utbygging av bolig og næring i Oslo og Akershus.

WALKABILITY. Børruds grunntanke er enkel og veldokumentert gjennom forskning; Skal vi oppnå bærekraft, må biltrafikken ned, og da må behovet for privatbilbruk i hverdagen reduseres. Vi må bo tettere og politikerne må prioritere «walkability» – muligheten til å gå – fremfor bilisme når vi planlegger.

– I lang tid har vi planlagt utviklingen med utgangspunkt i at bilistene skal ha minst mulig problemer, men er det din rett som bilist å kjøre uhindret og aldri stå i kø? Hvis vi skal få ned bil­trafikken, må bilistene tolerere at det ikke er optimal frem­ kommelighet hele veien fra A til Å. Dette gjelder spesielt i byene, sier Børrud.

Hun understreker at det beste vil være å gjøre behovet for å kjøre bil overflødig. Det vil kreve kortere avstand mellom målpunktene, som igjen vil kreve mindre åpent areal mellom bygningene. En tettere bygningsmasse som gir bedre tilgjengelighet for gående, kan i seg selv bidra til økt trivsel og vil kreve en helt annen kvalitet på arealbruk mellom bygningene enn vi har vi dag. Det innebærer at kollektivknutepunkter og alt vi trenger å nå i hverdagen, er innen rekkevidde uten bilen.

En gåtur fortjener i seg selv å være en positiv opplevelse, mener Børrud.

– Å gå på et fortau ved siden av en eksosfylt og støyende vei er en barriere som reduserer sjansen for at folk tar beina fatt – og da blir bilen fort løsningen. Bor du i en villavei med liten trafikk og få hindringer, er det lett å ta bilen. De fleste av oss velger det som er lettest og mest behagelig.

16 • MOMENT

UTFORDRENDE SMÅBYER. Børrud har gjennom sitt forsknings- og undervisningsprosjekt Exploring Compactability pekt på at småbyene Ski, Lillestrøm og Asker utenfor Oslo har de største utfordringene, men også mulighetene, til å tilrettelegge for «walka­ bility». Hvordan disse følger opp de store statlige investe­ringene i InterCity som kommer i årene fremover, vil få stor betydning.

– Hvis disse regionbyene skal bli kompakte byer, må arealene innenfor bysentrum fortettes veldig mye. Det vil gi god effekt, sier Børrud.

I Asker bor det rundt 60 000 personer, bare litt mer enn i bydel Grünerløkka i Oslo der alle innbyggerne i realiteten har alt de trenger tilgjengelig innen gangavstand. I Asker er det ikke slik.

– Du skal ikke langt fra bykjernen før du velger å kjøre bil. Det skyldes at veldig mange bor i rekkehus eller enebolig utenfor sentrum og ikke møter motstand før de er ute på E18.

UTNYTTE VILLATOMTER. Og nettopp vernet av småhusområdene tett på bykjernen ser Børrud som den største trusselen mot å utvikle mer kompakte byer som kan redusere behovet for privatbil i hverdagen.

– Villaområdene beslaglegger mye areal. En god, bærekraftig byvekst avhenger av at slike områder utnyttes bedre. Det er utfordrende. Vi som beboere og nabolag er mye mer opptatt av å unngå endringer enn å få til en nødvendig fortetting, og det er ikke vanskelig å forstå.

SÆRINTERESSER. Kommunene er avhengig av at private utbyggere er villige til å investere. Men myndighetene må selv ta styringen for å planlegge helheten, slik at ikke alle instanser planlegger for seg selv. Utfordringen er å få alle involverte parter til å trekke i samme retning. Det gjelder også andre offentlige særinteresser.

– Det er ikke noe enkelt svar på hvordan vi løser dette. Det handler om å gi og ta. Alle ønsker en bærekraftig utvikling, og alle sektorinteressene tolker dette ut fra egne preferanser. Det er en utfordring for den kommunale planleggeren som står midt oppe i dette konglomeratet av sektorinteresser og skal gjøre en fornuftig avveining, sier Børrud. 

AV LASSE BERGESEN

Aktuelt

Å skape en kompakt by handler ikke bare om fortetting, men å bygge slik at det er lett og naturlig å velge å gå dit du skal uten å måtte kjøre bil.

– Elin Børrud

FAKTA yy Elin Børrud er arkitekt og professor ved Institutt for landskaps­ planlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås i Akershus. yy Instituttet tilbyr studier innen by- og regionplanlegging, eiendomsfag, landskapsarkitektur, eiendoms­ utvikling, folkehelsevitenskap. yy Høsten 2015 deltok Børrud på Sweco-­seminaret «På sporet av smart byvekst – fremtidens Osloregion», med foredraget «Det store over­blikket: Hvordan skal innbyggerne bo, reise og jobbe i fremtiden?» yy Hun er aktuell med boken Prosjektbasert byutvikling som utgis av Fagbokforlaget våren 2016.

Medforfatter August E. Røsnes.

TIL FOTS. En gåtur fortjener i seg selv å være en positiv opplevelse, mener Elin Børrud.

Foto: Johnny Syversen MOMENT • 17

En god idé

GRØNT SKIFTE FOR GRÅ BYDEL KAN ET KNIPPE ENGASJERTE MENNESKER MED SVÆRT ULIK BAKGRUNN KLEKKE UT PLANER SOM KAN ENDRE EN HEL BYDEL TIL EN BÆREKRAFTIG MILJØPERLE? DET BRENNER PROSJEKTLEDER THOMAS BERMAN OG DE ANDRE DELTAKERNE I PÅDRIV FOR Å BEVISE.

18 • MOMENT

DET ER 3. DESEMBER 2015. Foreløpig er Pådriv-­prosjektet i en tidlig planleggingsfase, og ennå er det mange brikker som må falle på plass.

Men engasjementet til deltakerne som er samlet på Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) i Oslo er det ingenting å si på. Prosjektleder Thomas Berman forteller, forklarer og gestikulerer. Om Berman får det som han vil, munner prosjektet ut i at Hovinbyen i Oslo blir et prakteksempel på at det er mulig å skape bærekraftige byer. En fremtidsvisjon der næringslivet tar en aktiv rolle i utviklingen.

ENTREPRENØRSKAP. Berman var ikke sen å be da han ble spurt om å være med å forme Pådriv. Som entreprenør og daglig leder i innovasjonsmiljøet SoCentral er han vant til å håndtere samfunnsutfordringer og skape bærekraftige løsninger gjennom sam­arbeid på tvers av bransjer.

– Områder som Hovinbyen finner man igjen i en rekke byer i Europa og resten av verden. Vi er

opptatt av at det vi gjør i Oslo skal ha interna­ sjonal overføringsverdi. Samtidig vet vi at det skal gjøres mye i Hovinbyen i årene fremover, og mye er fortsatt i støpeskjeen. Slik sett er det et perfekt sted å begynne, sier Berman.

VOLDSOMT ENGASJEMENT. Pådriv-prosjektet er ytterst ambisiøst, og planleggingsformen er spe­ siell. De 25 menneskene i kjernegruppen som er samlet på DOGA denne dagen, har ingen makt til å sette i gang byutviklingsprosjekter, og de har intet mandat fra myndighetene. De enkelte deltakerne representerer bransjer som til daglig sjelden har noe med hverandre å gjøre. Til gjengjeld har de påvirkningskraft, nettverk og initiativ. Og de er utålmodige. Ingen av deltakerne ville vært her om de ikke hadde tro på at de kan komme opp med idéer, skisser og planer som kan brukes konkret til å løfte frem en bærekraftig bydel.

– Det er skapt et voldsomt engasjement rundt dette. Det er veldig mange som ønsker å skape

En god idé

Vi kan ikke bare jobbe med byutvikling og planlegging basert på dagens kunnskap. Om 20–30 år vil ramme­ betingelsene være veldig annerledes.

- Mette Eng Pedersen KJERNEGRUPPEN. 25 mennesker samlet på DOGA. Foto: Johnny Syversen

noe nytt i byen og samarbeide på nye måter. Vi prøver å tenke helhetlig på samspillet mellom helse, klima, nær­ miljø, transport og energi, og vi må koke det ned til noe mer enn møter og snakk. Akkurat nå har vi nok fremdrift til at de mest utålmodige henger med, sier Berman.

STORT ENGASJEMENT. Thomas Berman og Mette Eng Pedersen er to medlemmer av en bredt sammensatt prosjektgruppe i Pådriv. Foto: Johnny Syversen

FAKTA yy Initiativet til Pådriv sprang ut fra fjorårets Lerchendal-­ konferanse, hvor Eirik Næss-Ulseth utfordret deltakerne til handling i sitt innlegg «Hvordan skaper vi nytt næringsliv?». yy Utspillet ble fulgt opp av Tekna, Telenor, IBM Norge, Oslo Medtech, Norsk Arkitekt- og Designsenter, Abelia og innovasjonsmiljøet SoCentral, der Thomas Berman er daglig leder. yy Etter oppstart ble Oslo kommune, Sweco og Ruter med som samarbeids­partnere, og miljøet er siden utvidet med en rekke andre samarbeidspartnere. yy Forprosjektet er delfinansiert av Forskningsrådet. yy Hovinbyen i Oslo er på størrelse med Oslo sentrum.

Området er preget av tung gjennomgangstrafikk, men huser også boligområder med til sammen rundt 40 000 innbyggere. Det er store planer for bolig- og næringsutvikling i området de nærmeste tiårene.

SUKSESSFAKTOR. – Bærekraft har vært Swecos varemerke i årevis. Det er en måte å tenke og jobbe på, og integrert i vår jobb som rådgivere.

Dette er vår arena, sier Mette Eng Pedersen. Hun representerer Sweco i Pådriv.

Til daglig er Eng Pedersen leder av Swecos plan- og landskapsavdeling, der hun jobber med byplanlegging.

I Pådriv møter hun mennesker med en helt annen kunnskap og erfaring, som alle skal forholde seg til samme problemstilling. Nettopp det mener hun er en viktig suksessfaktor.

– Nå jobber jeg med ­mennesker med ulik bakgrunn og andre grunn­ leggende ferdigheter på sine respek­ tive arenaer. Sammen får vi opp nye tanker, og sammen spinner vi videre på hverandres idéer. Det er mye bedre enn å sitte i hver vår bransjeboks.

MORGENDAGENS KUNNSKAP. Samtidig under­streker hun at det er viktig å rette oppmerk­som­heten mot mulighetene, og i mindre grad mot begrensningene, slik mediene gjerne gjør.

– Vi kan ikke bare jobbe med byutvikling og planlegging basert

på dagens kunnskap. Om 20–30 år vil rammebetingelsene være veldig annerledes. Økt urbanisering betyr nye utfordringer, men også nye muligheter med tanke på hvordan vi bygger, bor, pendler og reiser.

Dette initiativet er bygget på at vi må løfte blikket og ikke la oss fange av barrierene dagens teknologi setter.

Det trigget meg til å være med, sier Eng Pedersen.

FLERE PROSJEKTER. Etter møtet på DOGA har alle samarbeidspartnere i prosjektet signalisert ønske om å være med i den videre utviklingen av Pådriv.

– Vi kom også nærmere et par konkrete prosjekter som vi ønsker å realisere i 2016, og vi fikk masse positive tilbakemeldinger fra rundt 70 eksterne gjester, hvorav flere ønsker å være med i det videre arbeidet, sier Thomas Berman.

Han er ukuelig optimist, men ser at det er en del hindre som skal overstiges før det grønne skiftet kan realiseres i Hovinbyen.

– Vi trenger ikke mye penger, men må ha finansiering til et fire-femårs program. Vi ønsker å starte med én gang, gjerne med et bygg. Da kan vi så den første spiren og bruke det til å skape ringvirkninger for flere gode prosjekter. Det er ikke mulig å finne løsninger uten å prøve! 

AV LASSE BERGESEN

MOMENT • 19

I SØKELYSET

BYGNINGSMASSEN TAR

50 år Å OPPGRADERE

BYGG STÅR FOR

30 % AV KLIMAGASSUTLIPPENE

GaMLE BYGG BLIR MILJØVINNERE REHaBILITERING KaN GJØRE GaMLE BYGG TIL MILJØVINNERE. MEN fOR Å fÅ faRT PÅ DET GRØNNE SKIfTET MÅ MYNDIGHETENE PÅ BaNEN MED STRENGERE KRaV OG ØKONOMISKE LOKKEMIDLER. – MYNDIGHETENES SKJERPING aV KRaVENE i teknisk forskrift har vært oppdragende for hele byggebransjen, som nå har fått en mer seriøs tilnærming til detaljer og å tenke miljø. Men hvis vi skal få fart på det grønne skiftet, må strengere krav kombineres med økonomiske incentiver. Jeg føler at myndighetene har for lite oppmerksomhet på drivkreftene som gjør det øko­ nomisk interessant å ta de riktige miljøvalgene, sier bærekraftsjef Jon­Viking Thunes i Sweco.

ETTERLYSER STØTTEORDNINGER. Thunes viser til 1980­tallet da myndighetene etablerte en rekke tilskuddsordninger til Enøk­tiltak. Det førte til at investorene gjennomførte en mengde rehabiliteringsoppdrag. Tiltakene stoppet nærmest i samme sekund myndighetene fjernet støtteordningene.

– Det er viktig å være klar over at den psykologiske effekten av et offentlig tilskudd går langt utover den økonomiske gevinst­ beregningen. Gratis penger er det vanskelig å si nei til så lenge de ikke er veldig små i forhold til totalen, sier Thunes som mener nye og utvidede

JON-VIKING THUNES Foto: Vidar Langeland

20 • MOMENT

støtteordninger vil være avgjørende for at politi­ kerne skal nå sine ambisiøse klimamål.

OPPGRaDERING MÅ TIL. Med dagens nybyggingsaktivitet vil det ta bortimot 50 år å oppgradere norsk bygningsmasse til en ønskelig miljøstandard. Når 40 prosent av verdens energiforbruk og 30 prosent av klimagass­ utslippene er relatert til bygg, er det åpenbart at omfattende energioptimalisering av eldre bygg er nødvendig.

– Det er overskudd på næringsareal i store deler av landet. Likevel bygger vi nytt. Ved å rehabilitere gamle bygg kan vi halvere energi­ bruken. Bare det alene utgjør 20 prosent av Norges samlede energiforbruk. Her ligger det et enormt potensial, sier Thunes.

Rehabilitering innebærer normalt å bevare bygningskonstruksjonen. I dette ligger det en betydelig CO2­gevinst siden det ikke er nød­ vendig å produsere ny betong eller stål.

– Alt som kan gjenbrukes gir miljøgevinst og har samfunnsøkonomisk betydning ved at vi får ned energibruken, og dermed de miljøskadelige utslippene, sier Thunes.

Han minner også om at mye kan repareres og oppgraderes uten at teknisk forskrift slår inn for fullt og gjør en mulig rehabilitering unødvendig komplisert og kostbar.

– Bare ved å få de tekniske anleggene til å fungere slik det opprinnelig var tenkt, har det vist seg at det er mulig å halvere energibruken.

Da kan du spare mye både energi og miljø, nesten uten å gjøre investeringer utover tid til innregulering og tilpasninger.

REHABILITERING KAN

halvere ENERGIBRUKEN

Vi har nok teknologi, kunnskap og økonomi til å løse miljøutfordringen.

– Jon­Viking Thunes STORE BESPaRELSER. Derfor mener han det er svært viktig å få vist frem de store mulighetene for energi­ og klimabesparelser som ligger i å utnytte eksisterende energisystemer i gamle bygg. I Sweco pågår det en rekke spennende prosjekter, blant annet for å utnytte overskudds­ varme i fjernvarmenettene til kjøling av bygg.

– I moderne næringsbygg er det et nesten kontinuerlig behov for kjøling. Samtidig er det overskudd i fjernvarmenettet store deler av året.

Den energien kan energiverkene selge ganske billig, og fjernvarmen kan dermed benyttes til å kjøle luften i kombinasjon med innsprøyting av forstøvet vann – såkalt evaporativ kjøling.

HaR TEKNOLOGIEN. At Norstat­undersøkelsen viser at bare fire prosent av de spurte mener reduksjon av energiforbruket i bygg er det viktigste tiltaket for å få ned klimaendringene, synes han ikke er så rart.

– Vanlige folk som ikke jobber med energi har ikke noe forhold til hva de enkelte faktorene betyr. Du trenger ikke være ekspert for å vite at det ligger mye i å redusere utslipp, sier Thunes som mener behovet for teknologiutvikling innen bygg og anlegg er begrenset.

– Det hersker en oppfatning om at vi trenger et teknologiløft. Det gjør vi ikke. Innen bygg og anlegg har vi hatt en voldsom forbedring av ytelse og virkningsgrad i alt fra varme­ gjenvinning til produksjon av materialer og bygningsdeler. Vi har nok teknologi, kunnskap og økonomi til å løse miljøutfordringen. Det eneste vi mangler er en felles overordnet strategi og genuin vilje til å gjennomføre det.

Viljen hos den enkelte aktør er dessverre veldig styrt av kortsiktig økonomisk gevinst, og det er der de offentlige incentivene kommer inn, sier Thunes. 

AV LASSE BERGESEN

I søkelyset

MILJØOPTIMALT MED BIM

NASJONALMUSEET I OSLO. Sweco har brukt BIM aktivt til å vurdere alternativer gjennom planleggingsfasen. ­Illustrasjon: MIR kommunikasjon/ Kleihues + Schuwerk/Statsbygg

FREMVEKSTEN AV MODERNE 3D-DATAVERKTØY HAR REVOLUSJONERT BYGGEPROSESSER OG GIR UENDELIGE MULIGHETER TIL Å MILJØOPTIMALISERE BÅDE NYE OG GAMLE BYGG. – BIM (BUILDING INFORMATION MODELLING) er en naturlig del av ethvert prosjekt vi gjennom­ fører i Sweco, enten det er et nytt prosjekt eller et rehabiliteringsprosjekt. Det er et effektivt verktøy for å miljøoptimalisere bygg, ikke minst eksisterende bygningsmasse, sier Harald Onarheim, fagsjef for BIM i Sweco.

BEDRE BESLUTNINGSGRUNNLAG. I tillegg til mulighetene det tekniske 3D-verktøyet gir i seg selv, bidrar BIM til bedre planlegging og mer effektive arbeidsprosesser. Ikke minst for å se sammenhenger og få totaloversikt over ­prosjektet. Endrer du en variabel, vil hele kalkyle­programmet oppdateres automatisk.

Dermed er det lett å fremskaffe gode løsnings­ forslag for alle miljøfaktorer som påvirker bygget.

– På den måten kan vi veldig lett komme opp med ulike forslag og effektivt vurdere alternativene. Da får oppdragsgiver et solid beslutningsgrunnlag for å vurdere totalløsninger for klima, energi og livsløp, samt kostnader for å gjennomføre tiltakene, sier Onarheim.

Han trekker frem prosjekteringen av Nasjonal­ museet som et godt eksempel der Sweco har bistått arkitektene Kleihues + Schuwerk og bygg­ herre Statsbygg i aktiv bruk av BIM til vurdering

av ulike alternativer gjennom planleggingsfasen, og Vikingskipsmuseet og Hanseatisk museum der BIM av eksisterende bygg benyttes til samme formål.

TIDLIG KARTLEGGING. Onarheim understreker betydningen av å kunne gjøre rede for detaljer om byggets befatning tidlig i prosessen. Dette er viktig med tanke på å få best utbytte av BIM-modellen, men også for at resultatet skal harmonere med premissene i miljø­ klassifiserings­systemet BREEAM. – Inkluderer du BIM mot slutten av et prosjekt vil det fortsatt være lønnsomt, men jo tidligere et prosjekt blir tilrettelagt for effektivisering, desto større nytte gir det, sier Onarheim. Han trekker også frem betydningen av å kunne gjøre rede for alle elementer som inngår gjennom byggets livssyklus.

– Det er lett å lure seg selv til å tro at en valgt løsning er optimal med tanke på miljø. Men når alle elementer i modellen er gjort rede for gjen­ nom byggets totale levetid, kan det fort vise seg at livsløpskostnadene og miljøeffekten kommer bedre ut med en annen løsning. Ved hjelp av BIM får vi satt dette i perspektiv og kan presentere et bedre beslutningsgrunnlag. 

HARALD ONARHEIM Foto: Johnny Syversen

AV LASSE BERGESEN

MOMENT • 21

EKSPERTISE

Prosjektet har ryddet opp i farlige miljø­ gifter og bidratt til bedre utnyttelse av vannkraften.

– Halvard Kaasa

MILJØHENSYN. Nedvanningsvei for fisk.

BÆREKRafT I DRaMMENSELVa uTBYGGINGEN aV EMBRETSfOSS KRafTVERK ER ET SKOLEEKSEMPEL PÅ BÆREKRafT DIMENSJONERT fOR fREMTIDEN. ER DET MuLIG å gjennomføre et industriprosjekt og ikke bare bevare, men faktisk forbedre miljøet? Med utgangspunkt i en gammel kraftstasjon og et sterkt forurenset område som trengte kraftig opprensking, gikk EB Kraft­ produksjon og E­CO i gang med prosjektering av ny kraftstasjon i Embretsfoss i Drammenselva.

Eksperter fra alle miljøfag i Sweco utviklet miljøplanen med tilrettelegging av tiltak, og Sweco prosjekterte også hele anlegget.

MØNSTERPROSJEKT. – EB og E­CO ville at Embretsfoss skulle være et miljø­mønster­ prosjekt med gjennomgripende bærekraft og økosystem­tankegang. Det er det også blitt.

Prosjektet er i høyeste grad et bidrag til det grønne skiftet, sier prosjektleder Halvard Kaasa, fagsjef i akvatisk økologi og vannkvalitet i Sweco.

Den gamle kraftstasjonen og en nedlagt industritomt dannet utgangspunktet for arbeidet. Grunnen og vassdraget var sterkt for­ urenset, blant annet med kvikksølv. Før det var mulig å starte sprengning for å grave ned den nye kraftstasjonen, måtte over 20 000 kubikk­ meter forurenset masse kjøres til et spesial­ deponi. Det var en kostbar, men nødvendig affære.

22 • MOMENT

NYTT TaNKEMØNSTER. Sweco har vært involvert i en rekke kraftprosjekter i inn­ og utland. EB er en foregangsbedrift, med evne til skape et nytt miljøtankemønster i kraftbransjen. Swecos miljøavdeling fikk muligheten til å gjennomføre et prosjekt med stor økologisk nytte, både når det gjelder klima og bærekraftige økosystemløsninger.

– Sweco har brukt kunnskapen fra alle miljø­ fag til å løse dette prosjektet. Det er lagt opp til å ivareta elvens økologiske funksjon hele veien, og de ulike kvalitetene i elvesystemet er gjort bedre enn de var. Prosjektet har ryddet opp i far­ lige miljøgifter og bidratt til bedre utnyttelse av vannkraften. Det gir flere gigawatt­timer fra ren, fornybar energi, noe som har en CO2­dempende effekt sett opp mot bruk av alternative fossile energikilder, sier Kaasa.

– ET KREVENDE PROSJEKT. Trygve Øderud i oppdragsgiver EB Kraftproduksjon har arbeidet med Embretsfoss­prosjektet fra start til mål.

Realiseringen av prosjektet var et møysommelig og krevende arbeid.

Det startet med et underlag av historisk art, hva folk har tenkt, gjort og ment, uten at man har kommet videre. Det er en vanlig situasjon. Dette fikk jeg på min pult for rundt åtte år siden med beskjed om å få snøballen til å rulle, sier Øderud.

fORSTÅELIG BuDSKaP. Sammen med Swecos miljøfaglige team gikk han i gang med å kart­ legge hvilke muligheter som var tilgjengelige, hva som kunne gjennomføres, og hvordan det kunne optimaliseres innenfor gitt konsesjon.

– Det endte opp med at vi fant et realiserbart konsept som vi presenterte for NVE og fikk godkjent. Disse prosessene har både en faglig og en politisk dimensjon som rett og slett dreier seg om kommunikasjon – å få frem et forståelig budskap, sier Øderud.

STRENGERE MILJØKRaV. Han ser det som en styrke at Sweco kunne stille med fagpersoner innen alle fagdisipliner i prosjektutviklings­ fasen som munnet ut i sluttproduktet – en teknisk beskrivelse som danner grunnlag for anbudsprosessen.

EB Kraftproduksjon har fått skryt for å tenke miljø i hele prosjektet.

– Tankegangen vår er så enkel som at tidene forandres. Miljøkravene blir ikke mindre i fremtiden, og vi må gjøre jobben så skikkelig at vi blir ønsket velkommen når vi skal bygge ut neste kraftverk. Embretsfoss var et krevende prosjekt, men det ble veldig bra, sier Øderud.  AV LASSE BERGESEN

Ekspertise

RYDDER I GAMLE MILJØSYNDER FOR Å RYDDE OPP I GAMLE MILJØ­SYNDER MÅ GIFTIGE STOFFER ISOLERES FRA NÆRINGSKJEDEN. PÅ DEN GAMLE INDUSTRITOMTEN ved Embretsfoss var det tidligere blitt produsert cellulose. Grunnen var forurenset av kvikksølv, og det var også kvikksølvholdig flis i elven.

– Problemet med kvikksølv er at det er veldig giftig og i praksis aldri brytes ned. I slike prosjekter må vi alltid vurdere hvilken metode som er mest hensiktsmessig slik at stoffene ikke kommer i kontakt med omgivelsene, sier senior miljøråd­giver Gina Mikarlsen i Sweco.

I tilfellet Embretsfoss var det to ­alternativer; fjerning eller tildekking.

– Vi valgte en kombinasjon, der vi fjernet deler av massen og dekket til området med geoduk og jord på toppen. Hovedpoenget er at stoffene ikke skal kunne spres i næringskjeden. I dag er området blitt en grønn gresslette, sier Mikarlsen. 

BEDRE BIOLOGISK MANGFOLD VED EMBRETSFOSS HAR SWECO UTNYTTET MULIGHETEN TIL Å GJØRE DET BIOLOGISKE MANGFOLDET BEDRE. NÅR SWECOS BIOLOGISKE RÅD­GIVERE går til verket, er oppgaven å skaffe oversikt over hvilke muligheter som finnes for å bevare det biologiske mangfoldet. Enten ved å kartlegge mulige tiltak i forkant av et prosjekt for å gjøre det økologiske fotavtrykket minst mulig, eller ved å reparere skader i etterkant.

– I Embretsfoss-prosjektet har vi blant annet laget en oppvekstbekk for ørret, og ivaretatt fisk som skal passere dammen, slik at den ikke blir skadet i turbinene, sier gruppeleder og senior miljø­rådgiver Frode Løset.

Swecos miljørådgivere kan være med på alle faser i en plansak, både for å forebygge og reparere skader og ulemper et tiltak måtte ha.

– Som rådgivere skal vi være gode på ulike typer lovverk. Vi skal fortelle om tillatelsene som kreves og alle eventuelle prosjektstoppere. Hvis vi mener de biologiske forutsetningene kan stoppe kundens prosjekt, er det vår oppgave å informere om det. På den måten slipper kunden å kaste bort penger på å utrede prosjekter som ikke er liv laga, sier Løset. 

KLIMAENDRINGER UTFORDRER MILJØFAG SWECOS MILJØEKSPERTER HAR ORDET.

MILJØFAGLIGE. Gina Mikarlsen (f.v.), avdelingsleder Kim Rudolph-Lund, Frode Løset og Halvard Kaasa. Foto: Johnny Syversen

Kim Rudolph-Lund, avdelingsleder miljø, Oslo – Alle klimaprognoser spår et varmere og våtere Norge. Vi ­arbeider med å forutse klimaendringenes betydning for naturen og samfunnet. Økt nedbør vil gi mer kraftproduksjon, men samtidig kreve bedre planlegging i urbane strøk, der vi må håndtere mer overflatevann.

Det er også utfordr­inger med økt flom- og skredrisiko på vei, jernbane og flyplasser, og med økt forurensing fra avløpsanlegg og deponier. Arts­ balansen endres og miljøtiltak justeres og dimensjoneres for fremtiden. Sweco er fremoverlent i dette arbeidet.

HYDROLOGI Wolf-Dietrich Marchand, ­vassdragstekniker og gruppeleder for hydrologi, Trondheim.

– Å forstå klimaendringenes virkning for hydrologien i vassdragene er et viktig fundament når vi rådgir kunder i tilknyt­ ning til utviklingsplaner for dammer, vei, jernbane og boligområder. Utfalls­ rommet mellom ulike klima­scenarier, kostnader og løsninger kan være stort.

Sweco er opptatt av å finne trygge og rimelige løsninger for våre kunder.

MILJØGIFTER OG ­FORURENSET GRUNN Gina Mikarlsen, senior miljørådgiver, Oslo

utvasking av stoffer. Sweco jobber også med miljøsanering av bygg, og må gi gode råd slik at miljøgiftene blir tatt ut av næringskjeden og økosystemet. Vi må hele tiden vurdere om metodene vi bruker og rådene vi gir i dag er bære­ kraftige på lang sikt.

BIOLOGISK MANGFOLD Frode Løset, gruppeleder og senior miljørådgiver, Oslo – Vi må legge større vekt på god forebygging. Dette er særlig viktig ved arealplanlegging for å unngå reparasjonskostnader som kan komme som konsekvens av et mer ekstremt klima. Det biologiske tankesettet er grunnleggende når vi planlegger arealer.

Vårt økologiske fotavtrykk vil påvirke klimaet. Oslo-­regionen vokser og presset på økosystemene øker. Da må den biologiske tankegangen inn fra dag én.

Halvard Kaasa, fagsjef i akvatisk økologi og vannkvalitet, Oslo – Med et varmere klima vil vi få flere fremmede arter uten naturlige fiender.

Det er viktig for Sweco å ligge i forkant og tilegne oss kunnskap om dette. Vi er opptatt av å utvikle kunnskap rundt tiltak som kan bidra til at fremtidige ­generasjoner får nytte av de verdifulle økosystem­tjenestene vi henter fra naturen, og som vi og våre barn er helt ­avhengige av, sier Kaasa. 

– Som en konsekvens av mer nedbør kommer vi til å få mer erosjon og MOMENT • 23

B Returadresse: Sweco, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo

SISTESIDEN

BERGTATT SPEKTAKULÆRT. Flere brokonstruksjoner gjør at turistene vil kunne se og høre Vøringsfossen bedre enn i dag. Illustrasjon: Carl-Viggo Hølmebakk

VØRINGSFOSSEN – VILL OG VAKKER. En av Norges mest besøkte turistattraksjoner, og et område preget av langvarig slitasje og dårlig sikring. Det er utgangspunktet når Statens vegvesen i et spleiselag setter i gang en rekke utbedringstiltak ved Vøringsfossen. Arbeidene omfatter blant annet bygging av en cirka kilometer lang promenade rundt juvet med flere utsikts­ plattformer, gangbaner, stier, trappebro over elven, samt bedre tilrettelegging for publikum.

VÆRHARDT OG LUFTIG. Å spille på lag med ­naturen er utfordrende når utbe­ dringsarbeidene pågår langs juvkanten, der Vøringsfossen stuper 182 meter fra hardangerviddeplatået og ned i Måbødalen.

Det stiller strenge krav til planlegging, risikohåndtering og sikkerhet.

– Været kan slå knockout på planlagt arbeid. Det første store helikopterløftet av en 2,3 tonns brokonstruksjon i stål ble utsatt på grunn av sterke vindkast.

Som byggeleder er det mitt ansvar å ha stålkontroll når tunge konstruksjoner skal festes til fjellkanten. Noen ganger er det

riktig å si stopp. Vi lyktes på andre forsøket og broen er på plass, forteller byggeleder Rune Angeltveit i Sweco.

ARKITEKTUR. Norge er kjent for å tilpasse byggverk i krevende terreng. Det preger turistattraksjonene langs de 18 veistrekningene til Nasjonale Turistveger, hvor Vøringsfossen inngår. Arkitektur og kunstneriske uttrykk langs turistveiene skal ikke bare forsterke naturopplevelsene, men være attraksjoner i seg selv.

Inspirert av et imponerende juv, dramatisk topografi og unik atmosfære, har arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk skapt løsninger som gir turistene mulighet til å se og høre Vøringsfossen på en bedre måte.

– Min ambisjon er å skape en helhetlig opplevelse som knytter arkitektur og natur sammen. Når turistene følger gangstiene, broene og utsiktsstedene langs juvkanten kommer de tettere på naturelementene, og da blir inntrykkene sterkere, sier Carl-Viggo Hølmebakk.

AV HILDE HUSE hilde.huse@sweco.no

Været kan slå knockout på planlagt arbeid.

– Rune Angeltveit FAKTA yy Vøringsfossen ligger langs Nasjonal Turistveg Hardangervidda i Eidfjord kommune. yy Nasjonale Turistveger er underlagt Statens vegvesen, Turistvegseksjonen. yy Utbedringene ved Vøringsfossen er et spleiselag mellom Statens vegvesen, Eidfjord kommune, Hordaland fylkeskommune og Hardangerrådet.

Arkitekt er Carl-Viggo Hølmebakk. yy Første byggetrinn 2015-2017 gjelder tiltak ved Fossli Hotell. Sweco har byggeledelse og er SHA-koordinator i utførelsesfasen. yy Hovedentreprenør: Mesta AS. Prosjekte­ rende: Dr. Techn. Kristoffer Apeland AS Kilde: www.nasjonaleturistveger.no