Unionen nr. 3 2020

Returadresse: Unionen Fagforening, Sjøkrigsskoleveien 14, 5165 Laksevåg

unionen.no FE LLE S FO R B U ND E T AV D E LIN G 747

NR . 3 / OK TOBER 2020 / ÅRGANG 15

Rørleggerne Silje Sørensen, Marie Linn Havsgård, Sølvi Tønnessen og Galina Stoyanova er fornøyd med gjennomslag i forhandlingene om egne dame­ garderober på bygg. Marie Linn Havsgård er nestleder i kvinnegruppen DU (Damer i Unionen). Hun har jobbet for innføring av egne garderober i mange år.

Lønnsoppgjøret for bygg i havn T E K S T: J O R G E D A H L

For byggfagene og byggeindustrien er høyere minstelønn, forskuttering av sykelønn og rett til egne garderober for kvinner noe av det partene ble enig om.

Uravstemningen viste et overveldende ja-flertall

lett med egen inngang på alle byggeplasser hvor

Vi skal bruke den tyngden vi har som fagfo-

på 86 prosent og hele 68 prosent av medlem-

det rigges for flere enn ti arbeidstakere. Det er

rening for bygningsarbeidere, og sørge for at

mene som jobber på overenskomstene stemte.

et viktig skritt i riktig retning og en stor seier for

Bergen kommune og Vestland fylkeskommune

Unionen og alle andre som har jobbet for dette

går foran og viser vei i vårt område og får tilsva-

lenge.

rende regler inn i anbudsbestemmelsene sine.

En viktig endring i overenskomstene er at det

Men kampen om garderobene fortsetter

Lokale forhandlinger

ikke lenger er anledning til å forskjellsbehandle

Selv om tariffbedrifter nå skal rigge for kvinner,

Nå står de lokale forhandlingene for tur, og tra-

arbeidstakere i bedriften hva gjelder forskutte-

er det fortsatt store deler av byggebransjen som

disjonelt skjer mye av lønnsdannelsen i bygge-

ring av sykepenger. Har noen i bedriften en slik

ikke er underlagt tariffavtaler.

bransjen lokalt. Foreningen vil jobbe aktivt for

Minstelønnen fikk et godt løft med henholdsvis 6 kroner på FOB og 5,50 for byggeindustrien.

avtale, for eksempel de på kontoret, skal alle ha det. Forskuttering innebærer blant annet at det betales feriepenger av sykepengene.

Oslo kommune og Statsbygg har som byggherrer gått foran som gode eksempler og krevd av alle entreprenører som regner på jobber for de to

FOB har fått bestemmelse om at det nå skal

offentlige gigantene tar rigging for begge kjønn

være separate dame- og herregarderober og toa-

inn i anbudet.

at det blir gjennomført reelle forhandlinger så mange steder som mulig. Tillitsvalgte som har behov for tips og hjelp må ta kontakt med foreningens organisasjonsombud eller delta på møter i de ulike faggruppene.

Les om Tariffoppgjøret på side 4.

NHOs veikart SIDE 2

Årsmøtet SIDE 3

Unionen 30 år

Nye nettsider

SIDE 5

SIDE 15

2

UNIONEN NR. 3 / OKTOBER 2020 / ÅRGANG 15

LEDER

En viktig delseier!

At vi i årets lønnsoppgjør fikk på plass en bestemmelse i Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) om separate dame- og herregarderober og toalett med egen inngang på alle byggeplasser hvor det rigges for flere enn ti arbeidstakere, var både overaskende og ikke minst veldig gledelig. Dette har vi jobbet for i mange år. Men vi gir oss ikke der.

Lønnsoppgjøret kom omsider i gang i august etter en lang korona­ utsettelse. FOB og overenskomsten for byggeindustrien er i havn, og de øvrige avtalene i våre områder kommer som perler på en snor utover høsten. Og vi ser tendensen. Tariffavtalene våre blir hele tiden litt bedre. Det blir aldri forhandlet vekk goder som er kommet inn der. Det eneste som kan true avtalene er at det ikke er tilstrekkelig med organiserte i bedriftene, og høy organisasjonsprosent er det vårt ansvar å sørge for.

På 2000-tallet har vi fått inn viktige endringer som betyr mye for medlemmene. Vi fikk for eksempel på plass den femte ferieuken med full lønnskompensasjon, samt betaling i 14 dager for alle nybakte fedre som tar ut den lovfestede permisjonen. Dette er blant viktige milepeler som betyr mye. Dette er også goder som vi vil ha i tariffavtalene som et eksklusivt gode for dere i tariffbedriftene.

Men årets gjennomslag om separate dame- og herregarderober og toalett med egen inngang, ønsker vi at skal nå ut lengre.

Fra 1. juli, når den nye bestemmelsen trer i kraft, vil det bli en utfordring på bygg der for eksempel entreprenøren er uorganisert og en av underentreprenørene har tariffavtale og dermed krav om at det skal rigges for begge kjønn. Dette kan bli oppskriften på mye trøbbel.

Vi må derfor i første omgang, sammen med gode krefter i LO lokalt og partier som er enig med oss, sørge for at det blir gjort vedtak i kommuner, i fylket og hos andre store offentlige byggherrer, om de samme bestemmelsene skal inn i anbudsgrunnlagene – slik de allerede har gjort i Oslo kommune og i Statsbygg.

I andre omgang må vi sammen med de samme gode kreftene i fagbevegelse og politikk sørge for at Regjering og Storting kommer til samme konklusjon; At det skal rigges for alle som er eller kan komme på byggeplassen. Det blir en lengre vei å gå, men absolutt overkommelig.

Noe alle kan gjøre for at vi skal nå målet, er å sørge for at vi får et endret Storting etter valget neste år. Det flertallet som er der nå vil vi ikke få noe hjelp fra.

JORGE DAHL

Utgiver: Unionen Fagforening Ansvarlig redaktør: Jorge Alex Dahl Redaksjonen: Stein Bruse Hofstedt, Atle Wedaa,

Kjell-Olav Rømo, Frode Skagen,

Espen Nordvik, Kjetil Dahle,

Johnny Helland, Einar Salbu,

Piotr Romaniec E-post: unionen@fellesforbundet.org Grafisk produksjon: Bodoni ISSN: 1890-6206

unionen.no

NHOs veikart «Neste Trekk» tydeliggjør det vi visste fra før!

T E K S T: S T E I N B R U S E H O F S T E D T

NHO er en interesseorganisasjon for arbeidsgiverne/bedrif­ tene og deres eiere. Da er det bare naturlig at de planlegger for hvordan de skal oppnå fordeler for disse. Og skal noen ha fordeler, så må det gå på bekostning av andre, ellers blir det jo ingen fordeler.

At de i sitt veikart så tydelig gir beskjed om hvem som det skal gå på bekostning av er bra, selv om vi visste det fra før. Om det er like fornuftig av dem er en helt annen sak.

Normalt er det sånn at hvis man skal ta noe fra noen så skal man argumentere godt for at de som skal bli fratatt noe skal gå frivillig med på det. Det er umulig å få alle til å bli med. Derfor blir ikke dette bare politikk, men faktisk forsøker de å gjøre det til et overordnet mål (et partiprogram over alle partiprogram). Flere politiske partier på høyresiden vil nok kunne ta mye av dette veikartet inn i sine partiprogram og hjelpe NHO med realiseringen av «Neste Trekk».

LO og fagforbundene er interesseorganisasjoner for arbeidstakerne i disse bedriftene. Arbeiderbevegelsen har selvfølgelig mange argumenter mot dette veikartet og vil arbeide hardt for at «Neste Trekk» ikke skal gå på bekostning av arbeidstakerne og fellesskapet. Heldigvis finnes det partier på venstresiden i norsk politikk som deler LOs bekymringer for arbeidstakernes og fellesskapets interesser.

Så spørs det da, ved stortingsvalg neste år. Hva vil velgerne? Vil de frivillig gi fra seg noe ved å stemme på partiene på høyresiden, eller vil de sikre sine egne interesser ved å stemme på partiene på venstresiden?

Pensjonister og uføretrygdede vil gå enda hardere tider i møte om «Neste Trekk» skulle bli en realitet.

Arbeidstakerne og de trygdede er i stort flertall blant de stemmeberettigede i Norge. Sammen har de makten, men vil de benytte den? Det finnes de som har snudd seg og gått.

NR. 3 / OKTOBER 2020 / ÅRGANG 15 UNIONEN

Årsmøtet ble gjennomført med forskriftsmessig koronaavstand.

Årsmøtet – avholdt fire måneder på overtid T E K S T: J O R G E D A H L

27. august avholdt Unionen omsider årsmøte,

Viktige debatter må ha mange stemmer for at

til Folkehjelpens innsats. Norsk Folkehjelp har

koronautsatt i fire måneder. Blant annet tilslut-

politikken skal utvikles.

vært i Libanon siden 1982 og drevet humanitær-

tet årsmøtet foreningen til Industriaksjonen,

og utviklingsarbeid i tillegg til rydding av miner

bevilget penger til Norsk Folkehjelps innsats i

Unionen Fagforening støtter arbeidet for at

og eksplosiver. Fellesforbundet og Folkehjelpen

Beirut og til vårt samarbeid med Folkehjelpen

de rødgrønne partiene samler seg om en ny og

samarbeider om humanitær- og utviklingsarbeid

i Sør-Afrika, samt at det ble valgt et nytt styre.

handlekraftig industripolitikk for det grønne

i Sør-Afrika. Til dette arbeidet bevilget årsmøtet

skiftet. Den massive industrialiseringen som

10.000 kroner.

51 medlemmer hadde tatt turen til Bergen Kon-

kreves for å lykkes krever enorme investerin-

gressenter for å delta på årsmøtet. Jorge Dahl

ger. Norge er i en unik posisjon, med et statlig

ble gjenvalg som leder for de to neste årene og

inve­steringsfond verdt over ti tusen milliarder

styret fikk to nye medlemmer, Johanne Karlsen

kroner.

fra Malerfirma K. Nilsen AS og Bent Andre Dale fra GK-Inneklima.

Industriaksjonens overordnede målsetting er: Norsk kraft til norsk industriutvikling, norske

Tilsluttet Industriaksjonen

oppdrag til norsk leverandørindustri, norske

Styrets forslag om å tilslutte Unionen til Indus-

vilkår for alle i Norge – stopp sosial dumping og

triaksjonen skapte debatt og ble vedtatt mot ni

statlige klimainvesteringer globalt som gir høy-

stemmer. Industriaksjonen er en grunnplansor-

teknologisk industriutvikling nasjonalt.

ganisasjon med tilslutning fra klubber og fagforeninger i Fellesforbundet og mange andre

Industriaksjonen favner over all industri, også

forbund i LO.

byggeindustrien og fiskeriindustrien, to områder som er særdeles viktig for våre medlemmer.

Slike grunnplansorganisasjoner er viktig for utfor-

Bevilgninger

mingen av så vel Fellesfor-

Årsmøtet bevilget blant annet penger til vår

bundets som LOs politikk.

egen internasjonale solidaritetsorganisasjon Norsk Folkehjelp. I en uttalelse om eksplosjonen på havnen i Beirut ble det bevilget 5.000 kroner

Jorge Dahl ble gjenvalgt som leder for Unionen for de to neste årene.

3

4

UNIONEN NR. 3 / OKTOBER 2020 / ÅRGANG 15

TARIFF

Tariff­oppgjøret 2020 NYE SATSER I DE OVERENSKOMSTENE SOM VAR FERDIG FORHANDLET NÅR AVISEN GIKK I TRYKKEN.

Det gis et generelt tillegg til alle på kroner 0,50 pr. time fra 1. april 2020. (Se utfyllende bestemmelser i den enkelte protokoll / overenskomst)

OVERENSKOMSTEN FOR BYGGEINDUSTRIEN:

PÅSLAGSPROSENTER AKKORDTARIFFENE PR. 1. AUGUST 2018 ER:

Ikrafttredelse:

Blikkenslagerfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104,25 %

Alle de nye satsene gjelder fra 1. oktober, med unntak av

Malerfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1,50 %

§ 3-5, som gjelder fra 25. september.

Murerfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4,04 %

Rørleggerfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17,02 % § 2-2.1 Voksne arbeidstakere (nybegynner)

Taktekkerfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50,77 %

minstefortjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 209,70 pr. time

Tømrerfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . minst kr 209,07

§ 2-2.1 Etter et år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 191,22 pr. time

Betongfagene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . minst kr 249,26

§ 2-2.3 Tillegg for fagbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 14,00 pr. time

Anleggsgartnerfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

181 øre

§ 2-2.4 Ferievikarer 18 – 23 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 152,54 pr. time § 6-4 Skiftarbeid:

Lærlinger § 2-5.2 Lærlinger 3. året 40 %: Minst . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 80,72 pr. time § 2-5.2 Lærlinger 4. året 60 %: Minst . . . . . . . . . . . . . . . . kr 121,07 pr. time

For 2. skift på hverdager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 28,34 pr. time For 3. skift på hverdager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 45,30 pr. time På lørdager etter kl. 13.00 og på dager før helligdager etter den ordinære arbeidstids slutt . . . . . . kr 111,70

§ 3-5.4 C Skiftarbeid (gjeldende fra 25.09.2020) § 3-5.4 c) Skifttillegg for 2. skift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 23,35 pr. time § 3-5.4 c) Skifttillegg for 3. skift (uendret): . . . . . . . . . . . . kr 28,02 pr. time

§ 7-2 Reise hvor nattopphold ikke er nødvendig

§ 3-5.4 c) Skifttillegg for helgeskift (uendret): . . . . . . . . kr 102,47 pr. time § 3-6 Matpenger heves til kr. 90,00

Avstand mellom bolig og arbeidsplass i km

FELLESOVERENSKOMSTEN FOR BYGGFAG: Ikrafttredelse:

Sats når du ordner transporten selv

Når arbeidsgiver ordner transport

Voksne arbeids­ takere

Lærlinger

Voksne arbeids­ takere

Lærlinger

Alle satser gjelder fra 1. oktober, med unntak av satsene i § 6 og § 7, som

7,5–15

104,80

89,08

62,20

43,54

gjelder fra den 25. september.

15–30

173,60

147,56

104,10

72,87

30–45

203,80

173,23

124,40

87,08

Minstelønn, fagarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 215,70 pr. time

45–60

233,30

198,31

145,20

101,64

Minstelønn, ufaglært m/ minst ett års

60–75

264,60

224,91

166,80

116,76

§ 2-1 Garantert Minstefortjeneste:

bransjeerfaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 202,50 pr. time Minstelønn, ufaglært uten bransjeerfaring . . . . . . . . . . kr 194,40 pr. time Minstelønn, arbeidstakere under 18 år . . . . . . . . . . . . . . kr 130,30 pr. time

Reise og gangtid Rørleggere (FOB § 7.2 pkt. 8.3):

§ 2-7 Overtidsgodtgjørelse: Overtidsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 276,72 pr. time

§ 2-10.1 Minste godtgjørelse bas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr

7,50 pr. time

§ 2-10.2 Smusstillegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr

4,50 pr. time

For denne tid betales: Ufaglært . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 103,10 pr. time Lærling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 78,50 pr. time

OFFSHOREBILAGET:

§ 2-11 Verktøygodtgjørelse: 1,70 pr. time

11. Lønnsbestemmelser (fra 1. april) 11.2 Offshoretillegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 82,31

Murere, flisleggere, sementpussere og terazzoarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr

Reise- og gangtid inntil 1,5 timer daglig faller utenfor arbeidstiden.

Rørlegger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 112,50 pr. time

§ 2-10 Diverse tillegg:

Forskalere og tømrere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr

Eventuelle bompenger og fergebilletter refunderes av bedriften i sin helhet dersom avstanden er over 7,5 km.

1,20 pr. time

§2-13.1 Matpenger ved overtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 90,00 § 2-13.2 Kafépenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 28,20

11.5 Nattillegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 45,13 11.6 Tilkomstteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 49,94

JUBILEUM

UNIONEN

Unionen Fagforening

30 år

(138 år)

Unionen Fagforening ble formeldt stiftet på konstituerende årsmøte den 19. oktober 1990, med virkning fra 1. november 1990.

T E K S T: S T E I N B R U S E H O F S T E D T

Alle bygningsarbeiderforeningene i Bergen på den tiden, var invitert til å bli med i den nye foreningen. Fra starten var det kun Blikkenslagersvennenes Forening, Malersvennenes Forening og Stein-, Jord- og Sementarbeidernes Forening som ble med. Rett før sammenslåingen hadde Lerøy Lakserøkterforening gått inn i Stein-, Jord og Sementarbeidernes Forening. Unionen Fagforening har dermed fra dag en vært fagforening for ansatte i både byggenæringen og havbruksnæringen.

Det ble søkt forbundet om å få godkjent 16. juli 1884 som den historiske stiftelsesdatoen, da dette var datoen den eldste av foreningene (Malersvennenes Forening) ble stiftet. Dette ble godkjent. Unionen Fagforening er dermed den tredje eldste fagforeningen i Bergen, etter Grafisk og Tollerne.

Malersvennenes Forening ble stiftet året før Sophus Phil, arbeiderbevegelsens far, kom til Bergen.

Senere har alle de øvrige bygningsarbeideforeningene i Bergen tilsluttet seg og blitt en del av Unionen Fagforening. Mursvennenes Fagforening i 1992, Glass- og Trearbeidernes Forening i 1997, Os Bygningsarbeiderforening i 2009, Tømrerne Fagforening i 2012 og Rørleggersvennenes Forening i 2019.

Stein Bruse Hofstedt ble foreningens første leder. Han var leder til Roger Pilskog overtok i 1997, og har siden vært kasserer/forretningsfører. Roger Pilskog tiltrådte stillingen som distriktssekretær LO Hordaland den 1. september 2009, og Mads Wiik Kleven (daværende nestleder) ble konstituert leder for Unionen Fagforening fra samme tidspunkt. Han ble valgt som leder på årsmøtet i 2010, og ble fristilt fra ledervervet fra 24. september 2018, etter å ha tiltrådt stillingen som distriktssekretær i Fellesforbundet ADK Vest. Jonny Helge Nordal (daværende nestleder) ble konstituert leder fra samme tidspunkt. Han var leder frem til års­ møtet 2019, hvor Jorge Alex Dahl ble valgt som leder.

5

6

UNIONEN

30 år

Rørlegger­s treik i Bergen 1981 T E K S T: J O R G E D A H L

erne at gripe regulerende ind ved fordeling av de beholdninger av levdedemest spesielle konfliktene r der findes, og vedEn at av treffe nødvendige skrit til sikring av brød til de siste 50det årpaakrevet var rørleggerstreiken i 1981. e hjem. Likeledes finder man at sløyfe al militærtjeneste d at kunne øke landets matproduktion, og at militærvesenets beholdRørleggerne i Bergen fikk lavere service­ levnetsmidler overlates befolkningen.”

å hovedvannledning.

betaling enn de fikk andre steder i landet, og krevde en økning på tre kro­ Eget rørleggerverksted Kooperasjoner sto høyt i kurs i årene ner timen samt reisegodtgjørelse.

rundt 1920, og rørleggerne mente at Mestrene avviste kravene, og på et felles møte også et kooperativt rørleggerverksted mellom foreningens styre tillitsvalgte måtte være mulig å fåog til. de Foreningen i bedriftene ble det besluttet at alle og fikk autorisasjon, men søknad omstyreet tillitsvervlån skulle nedlegges, med 4. mars på 10 000 kronerfra fraogforbundet bleflere avslått.

I 1923 innvilgetmed forbun1981. Etter møter og kontakt arbeidsdet et lån på 7 500 kroner, og A/S mars giverne som ikke førte frem, ble det 16.

Bergens Rørleggerverksted ble startet. besluttet å iverksette delvis streik.

Verkstedet fikk imidlertid et kort liv, mangel på penger gjorde at forretninArbeidsretten streiken ulovlig, men i gen bledømte avviklet allerede i 1924.

Politisk strid I løpet av de forskjellige foreningenes historie har det mange ganger mot reduserte hyrer. Rørleggerne streiket i åtte uker, noe som medførte bunnstått strid om politiske og standpunkt. skrapt kasse ogretningsvalg økt arbeidsledighet blant medlemmer som ikke kom i jobb igjen.

I årsberetningen for 1923 kan vi lese: ”I utgangen av 1922 var vi 60 medlemmer, Særlig var diskusjonene heftige i perioden da I dag har Unionen Fagforening ingen partiponu er vi ca. 40. Kassabeholdningen ved utg. 1922 kr 531,18, nu kr 165,92.” fagbevegelsen vokste og begynte å få stort litiske bindinger.

SplittelseI mellomkrigstida gjennomslag i samfunnet. varsplittelrundt 1930 preget to fraksjoner, og Arbeiderpartiet. førte dette til at det iNorsk flerefagbevegelse fag oppstod Detavbetyr ikke NKP at politisk arbeid har blitt Protokoll fra medlemsmøte i Rørleggersvennenes forening 22. november 1930 ser og det ble dannet to foreninger. I Bergen mindre viktig. Mange av problemstillingene vi forteller at ”[s]tyrets indstillng om at bevilge 25 kr til hvert av arbeiderpartigjaldt dette i over 25 fagforeninger. Det var for står overfor kan bare løses politisk. Eksempler ene til valget falt til fordel for et forslag om intet at bevilge til noget.” Samme eksempel to tømrerfagforeninger, to rørleggerpensjon, vilkår for boligbygging, år gikk typografene i avisen Arbeidetpåutdette i streik,erfor å få lønnen sin utbetalt i foreninger og to stein og jord foreninger, som regulering av bemanningsbransjen, rett tid. Mange fagforeningsmedlemmer mente at dette egentlig var et politisk sykelønn var knyttet til hver sine politiske parti, og bleog mange andrestyremøte spørsmål er avhengige av angrep på avisen, noeNKP som også uttalt i et felles forsom alle fagforeningsstyrene i Bergen.

Rørleggersvennenes forening behandlet saken på flere Arbeiderpartiet. poliske avgjørelser. Derfor er politisk påvirkmøter, og vedtok på ekstraordinær generalforsamling 8. desember 1930 å gi ning og dialog med de forskjelligesinpoliske partilslutning til fellesstyremøtets uttalelse - med den konsekvens at flertallet av Kriseforliket i 1935 med viktige arbeidslivs­ tiene stadig en viktig del av fagforeningens foreningens medlemmer ble ekskludert. Like etter ble det dannet en ny forening, politiske reformer og verdenskrigen førte til at virksomhet.

mange av disse uenig-

allmøte ble det besluttet at streiken likevel skulle Medlemstallene var også fallende i fortsette. 22. april ble det så besluttet at samtlige denne perioden. I 1921 opplevde Norge 252 organiserte rørleggere i Bergen skulle legge en storstreik til støtte for sjøfolks kamp ned arbeidet. Både LO og Norsk Bygningsindus-

hetene fikk mindre

triarbeiderforbund anmodet om at rørleggerne

mange fagforeninger

skulle gå tilbake til arbeid, men forslaget ble i

lenge etter dette. I

allmøte nedstemt med stort flertall og 13. mai

1930-årene var om lag

ble rørleggerne i Bergen ekskludert fra Norsk

25 % av alle fagorgani-

Bygningsindustriarbeiderforbund.

serte kollektive med-

betydning. Kollektivt medlemskap i DNA ble likevel beholdt i

lemmer.

Ordningen

Under streiken var medlemmer ute på stands

ble etter hvert svært

for å gi informasjon og samle inn penger. Det ble

omstridt og etter 1975

holdt appeller på arbeidsplasser både i Bergen

var denne formen for

illing i mellomkrigstiden. til venstre utstyrt med og Badet i landet forerøvrig.

Fordusj, å fånoeinn penger hadde etter andre verdenskrig. Støpejernsbadekaret med løveføtter på badet genske hjem, og veiderørleggerne over 100 kg. også egne pølseboder 1. og 17. mai,

politisk medlemskap stort sett forsvunnet.

Fra årsfest i Rørleggersvennenes forening 1933. Legg merke til

Årsfest i Rørleggersvennenes Forening Merk Lenin-bildet bakerst.

Foreningen Lenin-bildet1933. bakerst.

Foreningen var på denne tiden splittet, og forsamlingen på bildet tilhørte NKP-fraksjonen. var på denne tiden splittet, og forsamlingen på bildet tilhørte NKP-fraksjonen.

og solgte t-skjorter med egenprodusert streikemotiv.

Streiken ble avsluttet 2. juni, etter at Arne Sande hadde fått i stand et møte mellom partene den foregående natten. Her ble enighet om økning

1990

i lønnen oppnådd, og en hemmelig protokoll underskrevet. Morgenen etter ble det sendt ut

Kapittel 2 en radiomelding hvor Olav Hansen opplyste at arbeidetog kunne gjenopptas.

Faner formenn

NAF følger framsatte Seieren vår faner erstatningskrav på kroner 4,5 Hele 14 år skulle gå før foreningen fikk sin første fane, til tross for at den første mil etter streiken. I 1983 ble det inngått forlik, fanekomité ble nedsatt allerede i 1907. I august 1920 velges en ny fanekomité, bestående av Olaf Soltvedt, Harald Johannesen Oscar 000 Monsen.kroner Foreningensi og foreningen måtte betale og350 styre bevilger i januar 1921 400 kroner til anskaffelse av fane, men setter som erstatning.

Alle medlemmene bidro med 1300 betingelse at fanekomiteen selv måtte skaffe 300 kroner i tillegg. Den 30. april er det ”faneavsløring” kroner hver. i forbindelse med foreningens 15-årsfest, og fanen blir tatt i bruk for første gang i 1. mai-prosesjonen dagen etter.

9

UNIONEN – FAGFORENINGENS SAMMENSETNING

Blikkenslagersvennenes Forening

Malersvennenes Forening 16.07.1884

Stein-, Jord- og ­Sementarbeidernes ­Forening

Lerøy Lakserøkter­ forening

Dagens fane, tatt i bruk i 1984.

30 år Mot slutten av 80-tallet startet nærradioeventyret for fullt og mange fagforeninger søkte og fikk egne lisenser for drift av nærradio. Unionen Fagforening drev en periode sin nærradio under navnet Radio Bygning fra studioet i Puddefjord Radio.

1990 – 1997 STEIN BRUSE HOFSTEDT

Jeg var leder i Malersvennenes Forening fra 1982 og ble forbundsstyrerepresentant i Norsk Bygningsindustriarbeideforbund fra 1983 frem til 1988 da Fellesforbundet ble etablert, og fortsatte da som forbundsstyremedlem i Fellesforbundet. Jeg var både stolt og ydmyk da jeg ble valgt som første leder i den nye store bygningsarbeiderforeningen i Bergen, Unionen Fagforening.

Problemene med innleie, prosjektansettelser, tidsbegrensede arbeidsavtaler og kontraktører som oppsto og ble forsterket i 80-årene, fortsatte inn i 90-årene. Foreningens leder deltok i debattprogram om prosjektansettelser på NRK i beste sendetid. Antikontraktørklausulen som Bergen kommune (som første kommune i landet) innførte i sine anbudskriterier, ble

UNIONEN

skrevet på foreningens kontor og deretter tatt opp med Per Kragseth i Arbeiderpartiet. Han frontet saken politisk og fikk saken gjennom i formannskapet, den 13.11.1991. Kun FrPs fire representanter stemte imot.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler trådte i kraft i forbindelse med EØS avtalen i 1994 etter behandling på LO-kongressen 1993 og den ekstraordinære LO-kongressen 1994. Jeg satt i forbundsstyret til 2003 og jobbet aktivt for å få Byggfagoverenskomsten allmenngjort.

Dette ble videreført av Roger Pilskog, som overtok plassen i forbundsstyret i 2003. Første allmenngjøring ble gjort i 2004.

Unionen Fagforening ble etablert i en turbulent tid med stor arbeidsledighet, spesielt i bygningsbransjen. Vi sto foran store utfordringer. Arbeidsledigheten resulterte i inntektsnedgang for foreningen, og gjorde at staben på kontoret måtte reduseres kraftig både i foreningen og på målekontoret.

Jeg var også leder i Fellesforbundet Region Hordaland, og deltok i det motkonjunktur­ politiske arbeidet med å få igangsatt flere byggeprosjekter. Eksempler på bygg som det ble jobbet med er Postterminalen på Minde som ble bygget i 1991, og Øyrane Torg i Indre Arna som åpnet i 1994.

Fra Formannskapets behandling der Bergen kommune, som første kommune i landet, vedtar antikontraktørklausul inn i kommunens anbudsreglement, med mange demonstrerende bygningsarbeidere som tilskuere.

1992

1997

2009

2012

2019

Mursvennenes Fagforening

Glass- og Trearbeidernes Forening

Os Bygningsarbeider­ forening

Tømrernes Fagforening

Rørleggersvennenes­ Forening

7

8

UNIONEN

30 år

1997 – 2009 ROGER PILSKOG

Jeg ble leder i 1997 og drivkraften ble raskt å ta medlemmer på alvor. Har medlemmet rett, ikke gi opp før alt er prøvd. Bygg gode relasjoner til motparten. Vi behøver ikke å være enig i alt de mener, men det er nyttig å forstå hvorfor de mener som de gjør. Jeg lærte fort at man ikke kommer utenom politikken dersom man ønsker å oppnå gode resultat for medlemmene.

Politikken kan også gi deg nesestyvere, og slik var det høsten 2000 da den første Stoltenberg-regjeringen forhandlet med mellompartiene om statsbudsjett. I en sen nattetime ble utgiftsposter finansiert med en konjunkturavgift som skulle betales fra alle som satte opp næringsbygg. Vi så for oss at medlemmer ville bli rammet av innskrenkinger, så det var tindrende klart, noe måtte gjøres.

Vi ba medlemmene om å uttale seg skriftlig, og fikk mange uttaler. Ranveig Frøyland (Ap) ledet Hordalandsbenken på Stortinget, og hun ordnet med møte. Vi reiste til Stortinget sammen med flere klubbledere, og overleverte et hefte med uttaler, forfattet både av klubber og enkeltmedlemmer. Jeg tror ikke noen av stortingspolitikerne var uberørt av budskapet.

Men det var bare det, budsjettet var allerede vedtatt, det var så vanskelig å gjøre noe med det. Vi gav oss ikke, vi fikk til flere medieoppslag på bedrifter, hva avgiften ville bety. Slike oppslag kom innimellom over hele landet.

I romjula hadde Bergens Tidende et intervju med Ranveig Frøyland. Der uttalte Ranveig et ønske om at de burde kunne behandle konjunkturavgiften på nytt. Men, statsbudsjettet var jo en avtale med mellompartiene. Journalisten kontaktet da Lars Sponheim som ledet Venstre og spurte om det kunne bli aktuelt. Og til vår begeistring svarte Lars Sponheim at det kunne man

gjøre, bare han fikk svar på hvordan man kunne finansiere bortfallet av inntekten.

Det fikk han. I statsbudsjettet hadde Venstre fått gjennomslag for å kutte bedriftenes investeringsavgift. Det ga staten et inntektstap tilsvarende det doble av hva staten beregnet å få inn i konjunkturavgiften. Vi foreslo at kuttet i investeringsavgift ble utsatt i et halvt år, da det var nok til å finansiere fjerning av konjunkturavgiften. Forslaget ble akseptert og snart var konjunkturavgiften saga blott! Så vidt vites er dette det eneste eksemplet på at en avgift vedtatt i et statsbudsjett ble endret før avgiften i det hele tatt begynte å virke.

En annen stor sak som preget starten av 2000 tallet var liberalisering av inn- og utleie.

Foreningen satset tidlig på kompetanse til tillitsvalgte. Det var viktig å formidle at loven egentlig var strengere enn før, og at det slett ikke er slik at bedriftene kan gjøre som de vil.

Så kom 1. mai 2004. Norge ble åpnet for at innbyggere i ti nye EU land kunne bo og arbeide her. Foreningen hadde lenge forberedt seg. Styret bestemte tidlig at vi skulle organi-

sere utlendinger. Vi jobbet politisk og krevde både allmenngjøring av tariffavtaler og bruk av overgangsregler som skulle sikre at utenlandsk arbeidskraft skulle ha norske lønns- og arbeidsvilkår.

I starten var det motstand til spørsmålet om allmenngjøring. Ikke bare i politikken, men også i eget forbund og i LO. Mange mente at folk ikke ville organisere seg om lønnen ble allmenngjort. I dag er det vel opplest og vedtatt at allmenngjøring er det tiltaket som har virket aller best for å bekjempe sosial dumping.

Da Jens Stoltenberg ble statsminister for den første rødgrønne regjeringen var noe av det aller første de gjorde å etablere en handlingsplan mot sosial dumping. Fra 2005 og frem til i dag har mange tariffavtaler blitt allmenngjort. Da jeg gav meg som leder i 2009 måtte ny leder forholde seg til sosial dumping og i økende grad arbeidslivskriminalitet som fagforeningens største oppgave, og det er fremdeles ikke over. Det er tider man nesten mister motet, men da er det viktig å huske at dette er en kamp som kan vinnes. Det kreves hardt arbeid fra tillitsvalgte på alle nivå, god organisering på arbeidsplassene og ikke minst – vi må ha en regjering som er villig til å gi oss de verktøyene vi behøver til kampen.

30 år

UNIONEN

9

Brakke­aksjonen T E K S T: K J E L L- O L AV R Ø M O

BLIR DU TILBUDT SLIKE BRAKKE­ FORHOLD PÅ JOBBEN?

Fordi fagforeningene opplevde at standarden på brakkene på byggeplassene hadde gått ned, samt at fokus på brakkeforhold hadde vært borte noen år, startet Unionen i samarbeid med Elektroarbeidernes Fagforening og Rørleggersvennenes forening, Brakkeaksjonen 17.oktober 2014. Målet var at vi regelmessig skulle oppsøke byggeplasser, dokumentere forholdene og publisere det vi fant.

Det første byggeplassbesøket bekreftet denne antakelsen. Dette var på utbyggingen av kjøpesenteret Horisont, der arbeidsfolkene ble tilbudt garderobeskap på asfaltunderlag i parkeringsanlegget og damegarderoben var bak et minimalt forheng i en krok. Seinere erfarte brakkeaksjonen at manglende tilbud til damer var regelen heller enn unntaket.

I 2018 ble det derfor besluttet å konsekvent varsle Likestillings- og diskriminerings­ombudet og Arbeidstilsynet hver gang manglende tilrettelegging for damer ble avdekket.

Etter hvert har Brakkeaksjonen deltatt på konferanse arrangert av BNL, Arbeidstilsynet og RVOene, og Brakkeaksjonen har deltatt på en arbeidslunsj i Statsbygg. Dette siste besøket førte til at Statsbygg innførte krav i sine kontrakter om rigging for begge kjønn på sine prosjekter. Og det aller siste er at arbeidet også har ført til endring i Fellesoverenskomsten for byggfag. Der står det nå i brakkebilaget at det skal være separate dame- og herregarderober med egen inngang.

Pris til årets beste bedrift Godt samarbeid Fra begynnelsen av har Brakkeaksjonen hatt et godt samarbeid med medier og andre aktører i bransjen. På dette første besøket var Magasinet med og laget en reportasje. I 2016 deltok Ekkoredaksjonen i NRK P2 og laget en grundig sending om arbeidet til brakkeaksjonen. Alle funn etter byggeplassbesøkene blir publisert på Facebook.

Det har hele tiden vært slik at noen bedrifter og byggherrer har vært bedre enn andre. For å påskjønne de bedriftene som faktisk har prioritert gode brakkeforhold innførte brakkeaksjonen i 2019 en pris for «Årets beste riggansvarlige bedrift». Første gang den ble utdelt gikk den til LAB på deres anlegg BUS2 – Barne- og Ungdomssykehuset i Bergen. 12 bedrifter var med i vurderingen det året.

10

UNIONEN

30 år

2009 – 2018 MADS WIIK KLEVEN

At jeg som ung tillitsvalgt ble vist tillit og fikk mulighet til å ta over ledelsen av en stor og viktig fagforening som Unionen Fagforening brakte frem følelse av både glede, spenning og ærefrykt. Å komme inn i en organisasjon med så mange flotte mennesker har vært en fantastisk reise.

Kunnskapsrike, lærevillige og tøffe medlemmer, klubbtillitsvalgte, ansatte og frikjøpte valgte, fulle av pågangsmot, har gjort at vi har påvirket Bergen, fylket og landet.

Ved å bygge videre på det gode arbeidet som var lagt ned og organisasjonen som var bygget opp av tidligere ledere, har foreningen vært en naturlig spydspiss i kampen for et seriøst arbeidsliv med trygge jobber. I min periode som leder ble det jobbet med stort og smått av saker, men jeg vil trekke frem to saker: Regule-

ring av bruken av innleie og rettferdig konkurranse i byggebransjen som de viktigste.

Ved å organisere folk i, og ha god kontakt med det utenlandske miljøet – det polske spesielt – hadde foreningen god oversikt over utfordringer disse stod i. Manglende lønn, lange dager uten overtid, bo og spiseplass på arbeidsplassen med videre. Først så vi at bedrifter som systematisk utnyttet arbeidsfolk siktet seg inn mot privatmarkedet. Etter hvert begynte de å levere anbud på større prosjekter. For at disse ikke skulle ødelegge hele bransjen, arbeidet foreningen mot kommuner og fylket for at det offentlige skulle stille krav som gav rettferdig konkurranse, og utelukket de useriøse og kriminelle aktørene. Ved politisk arbeid mot Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune ble det inntatt forskjellige krav som skulle sikre lik konkurranse. Først i

enkeltvedtak, så senere i en totalpakke som mange kjenner som Skiensmodellen, Oslomodellen og Bergensmodellen. I dette arbeidet hadde foreningen tett og godt samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene.

Bruk av innleid arbeidskraft og regulering av bransjen er nok den saken som har vært mest diskutert og jobbet med i min periode som leder. Antall aktører som drev med utleie av arbeidskraft og produksjonsbedrifter som benyttet innleie økte år for år. Foreningen hadde tett samarbeid med andre fagforeninger som organiserer innen byggfag gjennom Oslofjordkonferansen. Det ble lagt strategier og reist flere saker. Spesielt utviklingen av ansettelseskontrakter i bransjen var en stor sak. Fra å starte med fast ansettelse utviklet det seg en standard hvor løs tilknytning var hovedregelen. De ansatte hadde overtatt all risiko og

Fire av de seks polakkene som vant frem i Clockwork-saken ble hyllet av Jonar Gahr Støre, fra talerstolen på LO-kongressen 2017. Til Fri Fagbevegelse lovet Støre at dette skal ikke være noe som individuelle arbeidere skal måtte ta til retten. Vi vil forandre reguleringene slik at vi har anstendige og respektfulle arbeidsbetingelser for norske, polske og alle andre arbeidere.

Nasjonalitet har ingen betydning. Foto: Håvard Sæbø, Redaksjonssekretær Magasinet for fagorganiserte.

30 år usikkerhet knyttet til lønn og arbeidstid. Disse ble omtalt som «fast ansatt uten garantilønn» eller «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag».

I en fase var det dessverre ikke interesse fra LOs juridiske for å kjøre slike saker i retten.

Dette er ikke unormalt i saker, da man vurderer konsekvenser og ringvirkninger ved eventuelt tap.

Det var et klart behov for å endre Arbeidsmiljøloven. Dette ble det jobbet godt med fra forbundet. Og med KrF på vippen i vår favør vedtok Stortinget strengere regler for hvordan innleie av arbeidskraft skal avtales og foregå, samt at det er gitt klare føringer på hvordan de ansatte i bransjen skal sikres forutsigbarhet.

UNIONEN

Flere utfordringer står foran oss, men vi kan med stolthet se på historien og minne oss på at det nytter.

Det var med vemod jeg gikk av i 2018 for å tiltre stilling som distriktssekretær i Fellesforbundet region Vestland.

Temaet ble løftet politisk og det ble krevd svar fra arbeidsministeren. Den tids minister, Robert Eriksson (FrP), uttalte at dette var noe rettsvesenet måtte ta stilling til – ikke politikken.

Dette økte frustrasjonen og ønske om å få prøvd en sak rettslig. Foreningen presset på for at forbundet skulle ta ut en prinsipiell sak og etter hvert ble det enighet med ledelsen i forbundet om at man skulle reise sak for en gruppe medlemmer som arbeidet for Clockwork Bemanning (se egen sak). Vi vant fram og medlemmene ble tilkjent fast ansettelse. Måten bransjen hadde praktisert ansettelser og tildeling av oppdrag ble fastslått som ulovlig. Resultatet gav ny politisk prosess.

Polske medlemmer i 1. mai-tog i 2006. I dag har unionen ca. 500 polske medlemmer.

Clockwork-saken T E K S T O G F OTO : AT L E W E D A A

Seks av Unionens polske medlemmer fra Bemanningsbedriften Clockwork Bemanning AS, gikk i 2017 til sak mot egen arbeidsgiver. I perioden 31. januar til 3. februar ble saken ført for Bergen tingrett.

De var fast ansatt, men fikk ikke lønn mellom oppdragene. Når dommen

For å få til dette må det nok et regjeringsskifte til, men på mange måter kan

falt i den første saken i Norge om såkalte nullprosentkontrakter endte det

vi si at dagens status for fagbevegelsens årelange kamp mot bemannings-

med full seier til våre medlemmer. Bergen tingrett ga saksøkerne medhold

bransjen passerte en viktig milepel da Clockwork-dommen falt.

på alle punkt i det som senere skulle vise seg som en prinsipielt meget viktig dom.

Spørsmålet retten tok stilling til, var om det er lovlig å ansette folk uten å garantere en viss lønn. I byggebransjen ble det stadig vanligere at bemanningsbedriftene ansatte folk som kun fikk lønn når de var utleide.

Endret Arbeidsmiljøloven I kjølvannet av Clockwork-dommen fortsatte imidlertid NHO Service og Handel med sin uthuling av kontraktsregimet i Bemanningsbransjen. Kort fortalt falt de til slutt for eget grep, da opposisjonen på Stortinget så seg lei av det voksende løsarbeiderregimet innenfor bemanningsbransjen, og vedtok endringer i Arbeidsmiljøloven. Endringer som hjemler at det kun er bedrifter med tariffavtale som har anledning til å ha innleid arbeidskraft fra et bemanningsforetak.

Fremdeles en vei å gå Nå har selv ikke denne lovendringen fått bukt med useriøsiteten fra bemanningsbransjen, så på Fellesforbundets landsmøte i fjor høst ble det gjort vedtak om å jobbe for en avvikling av bemanningsbransjen i sin nåværende form.

Fra venstre: Sebastian Fluks, Bogdan Kawecki, Krzystof Swarc, Marius Brudzinski, Mieczyslaw Swietlik, og Zbigniew Kustosik. Bilde er tidligere brukt på side 1 i nr. 1-2017.

11

12

UNIONEN NR. 3 / OKTOBER 2020 / ÅRGANG 15

Bedriftsklubben i LAB T E K S T: K J E L L- O L AV R Ø M O

LAB er en av Vestlandets ledende entreprenører med mange store byggeprosjekter i vår region. Eksempler på dette er Barne og Ungdomsssykehuset, Holen skole, boligutbyggingen Lagunetoppen og Skjoldnes m.m.

I oktober starter LAB med oppbyggingen av det nye fylkeshuset. LAB gjennomfører prosjekter i alle entrepriseformer, men de timelønte ansatte i LAB er i all hovedsak betongarbeidere.

Stor oppslutning Som en ledende aktør er det også slik at de ansatte er organisert med klubb og klubbstyre.

Nye ansatte blir innmeldt raskt og tilnærmet 100 prosent er organisert. Dette gir klubbstyret og de tillitsvalgte tyngde i dialogen med bedriften, og de tillitsvalgte føler at samarbeidet med bedriften fungerer bra uten at Hovedavtalens bestemmelser om samarbeid og medbestemmelse i kapittel 9 følges helt.

Det blir for eksempel ikke avholdt månedlige møter om driften. De tillitsvalgte opplever likevel at deres innspill blir oppfattet positivt selv om dialogen er litt uformell. At daglig leder har deltatt i produksjonen, for å kjenne de ansattes hverdag på kroppen, kan være et uttrykk for det.

Nærmere samarbeid I februar i år ble Kim Andre Skogli valgt som ny hovedtillitsvalgt. Med seg i klubbstyret har han Silje Fondevik, Pål Husebø, Vegard Sivertsen, Jarle Sleire, og Eirik Neset som er nestleder.

I mars slo som kjent Covid19 til for fullt. For det nye klubbstyret ble det dermed vanskelig å møtes som vanlig. Normalt har klubben hatt to medlemsmøter per år, men etter årsmøtet i februar har ikke medlemmene hatt møter i år, naturlig nok.

tillitsvalgte i entreprenørbedriftene i Unionen til en konferanse der hovedtillitsvalgt i AF gruppen Arne Sveen vil være en av inn­lederne.

LAB er en del av AF konsernet. Hovedtillitsvalgte i LAB deltar derfor på de nasjonale samlingene for tillitsvalgte i konsernet. I vårt område er også Åsane Byggmesterforretning og HTB under samme paraply. Derfor har de tillitsvalgte i disse bedriften startet samtaler for å utvikle et nærmere samarbeid lokalt. Selv om disse bedriftene har litt forskjellig produksjon og opererer innenfor litt ulike områder av byggmarkedet er det mange felles problemstillinger som trenger løsning. Det er avholdt et møte mellom de tillitsvalgte, og i september samles Kim Andre Rauset Skogli, klubbleder LAB.

NR. 3 / OKTOBER 2020 / ÅRGANG 15 UNIONEN

Får du ikke lønn eller feriepenger når du skal?

T E K S T: S T E I N B R U S E H O F S T E D T

Om lønn eller feriepenger uteblir, vær snar med å komme til oss! Bedriften kan skylde på mange årsaker til at du ikke får lønn eller feriepengene når du skal, men du må reagere kjapt når det skjer, for å sikre at du selv ikke skal tape noe.

Det er begrenset hvor mye man har krav på fra lønnsgarantiordningen, dersom bedriften skulle gå konkurs. Begrensningen er på 2G (pt kroner 202.702).

Innenfor begrensningen kan det reises krav om opparbeidet lønn, feriepenger, og lønn i del av oppsigelsestid. Det er også begrensninger i hvor lang tid tilbake i tid man kan reise krav for. Tidsbegrensningen er forskjellig i forhold til hva man krever betalt for, og tiden regnes tilbake fra fristdagen for konkursen.

Bedriften er normalt ikke konkurs den dagen lønnen forfalt til betaling. Det kan faktisk gå

lang tid før en bedrift begjæres konkurs, hvis ikke arbeidstaker selv tar affære. Da kan firemånedersfristen fort bli passert.

het, men ikke innen fire måneder etter forfallstid har nådd å fremsette konkursbegjæring som blir tatt til følge.

Lønn og feriepenger har fortrinnsrett selv om forfallstiden ligger lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen, dersom fordringshaveren uten ugrunnet opphold:

Det betyr at det er viktig å komme i gang med å reise krav på formell måte dersom lønnen uteblir på lønningsdagen. Den formelle kravprosessen er også tidkrevende, men den kan da dokumenteres.

1) har søkt fordringen inndrevet, men ikke har nådd å skaffe seg utlegg som boet må respektere, eller 2) har tatt skritt som nevnt i konkursloven § 63 for å få åpnet konkurs i skyldnerens virksom-

Fagforeningen hjelper sine medlemmer med å fremme krav på formell måte. Det viktigste medlemmet kan gjøre, er å kontakte oss så fort lønningen uteblir.

Samler bygnings­arbeiderne i Oslo T E K S T: J O R G E D A H L

Også i Oslo slår bygningsarbeiderne seg sammen og skaper en ny sterk fagforening.

19. august var det stiftelsesårsmøte for Bygningsarbeidernes Fagforening.

Årsmøtet valgte et nytt styre med Joachim Espe som leder, i tillegg til valg

Rørleggernes Fagforening og Oslo Bygningsarbeiderforening vedtok for-

av flere komiteer. Det ble informert om mulighet for streik i tariffoppgjøret.

melt å slå seg sammen på årsmøtene i februar, men det endelige stiftelses­

Årsmøtet vedtok uttalelser og bevilget penger til Fair Play Bygg Oslo og

årsmøtet ble utsatt til august på grunn av korona.

omegn, og til den landsomfattende Industriaksjonen.

Joachim Espe, nyvalgt leder i Bygningsarbeidernes Fagforening.

13

14

UNIONEN NR. 3 / OKTOBER 2020 / ÅRGANG 15

Medlemmer presses til utmeldelse T E K S T: S T E I N B R U S E H O F S T E D T

Det vurderes å offentliggjøre navn på bedrifter som presser ansatte til melde seg ut av fagforeningen.

HJELP OSS Mange medlemmer ligger inne i vårt med­ lemsregister med feil adresse, e-post og telefonnummer.

Vær snill å logg deg på «Min side» på unionen.no og sjekk om person­opplysningene som ligger der er riktige. Dersom noe er galt kan du rette det selv der og da, ved å trykke på «Endre mine opplysninger».

Når vi tar kontakt med bedrifter for å inngå avtale om kontingenttrekk eller tariffavtale, skjer det altfor ofte at bedriften går på våre medlemmer for å få dem til å melde seg ut.

Dette er uholdbart.

Arbeidsgiver spør sine ansatte om de er medlem av fagforeningen, og hvorfor? Har dere det ikke bra her? Noen går så langt at de sier rett ut at hvis de skal være medlem i fagfo-

Første gangen du skal logge inn må du opprette en bruker. Da trenger du:

rening så får de finne seg en annen plass å jobbe.

• Ditt 9-sifrede medlems­nummer (70xxxxxxx) som står på medlemskortet

Medlemskap i fagforening er å anse som en sensitiv personopplysning. Arbeidsgiver har

• Personnummer (de siste 5 sifrene i fødsels­ nummeret)

ikke lov til å spørre om ansatte er medlem av fagforening. Arbeidsgiver får selvfølgelig opplysning om dette dersom det inngås avtale om kontingenttrekk eller tariffavtale, men da er man som medlem i en helt annen posisjon. Det er totalt uakseptabelt at arbeidsgiver spør ansatte om de er medlem av fagforening!

Legg inn e-postadresse og lag ditt eget passord. Passordet må inneholde minimum 8 tegn (små og store bokstaver, samt siffer).

Vi vurderer å benytte vårt medlemsblad til å offentliggjøre slike forhold. Medlemmer som blir utsatt for dette vil selvfølgelig ha vanskeligheter med å stå fram, men det er fullt mulig å beskrive en slik virkelighet, uten å henge ut enkeltmedlemmer. Bedriftens navn derimot, vil kunne offentliggjøres. Så får leserne selv vurdere om dette er en bedrift man vil styre unna.

Her skal vi ikke ha noen organiserte, forstått?

Sykepenger Grunnbeløpet (1G) i folketrygden er fra 1. mai 2020 kroner 101.351,– Maksimal utbetaling av sykepenger er 6G eller kroner 608.106,– per år.

Omregnet gir dette kroner 11.694, 35 per uke. Beregnet etter 37,5 timers uke gir dette kroner 311,85,– per time.

Hvis du prøver å logge inn uten å ha laget bruker, vil du få en feilmelding. Har du glemt passord og får feilmelding når du bestiller et nytt, så kan det være fordi du ligger inne med feil e-post adresse i Fellesforbundets medlems­system. Ta kontakt på e-post unionen@fellesforbundet.org eller tlf. 480 55 200 for å få ordnet dette.

MÅLEKONTORET Statistikk første halvår 2020 Maler

kroner 257,61

Tak

kroner 274,87

Betong

kroner 304,89

NR. 3 / OKTOBER 2020 / ÅRGANG 15 UNIONEN

Sjekk ut vår nye nettside!

T E K S T: J O R G E D A H L

Under årsmøtet 27. august lanserte vi våre nye nettsider på unionen.no Nettsiden skal være et bindeledd mellom medlemmene og foreningen.

Her vil det legges ut artikler vi skriver selv, og artikler vi vil dele fra andre nettsider.

Du vil også finne all nødvendig informasjon som medlemmer vil ha bruk for, som kontaktinfo, tariffavtaler, gode grunner for hvorfor man må være organisert osv.

Dersom du endrer adresse, telefonnummer eller epostadresse, kan du enkelt logge deg inn og endre det selv via den nye siden.

Finn siden og les deg opp. Send gjerne en sidelenke til arbeidskamerater som ikke er medlem, med oppfordring om å melde seg inn – noe de selvsagt også kan gjøre på den nye siden.

15

POLSK SPALTE

NR. 3 / OKTOBER 2020 / ÅRGANG 15 UNIONEN

INFORMACJE PO POLSKU!

Popiół i diamenty Wraz ze stowarzyszeniem Humanetisk Forbund, własną organizacją solidarnościową, Norsk Folke­ hjelp, jest Związek Zawodowy Unionen jednym z organizatorów spotkania Polska. Popiół i diamenty w Litteraturhuset i Bergen 15. września.

Ingrid Brekke przedstawiła historię i politykę Polski. Dzięki kontaktom i spotkaniom między ludźmi, publiczność poznała kraj o którym wiele osób dużo myśli, ale tak naprawdę niewiele wie.

To książka Ingrid Brekke o tym samym tytule, Polen. Aske og diamanter była tłem spotkania. Książka opisuje aktualną sytuację polityczną sięgając również do histori.

12000 kr. więcej w tym roku !

Odroczone w czasie negocjacje taryfowe płac na rok 2020 zostały zakończone. Głosowanie nad rezulta­ tem negocjacji odbędzie się w czwartek 24 września.

Wszyscy członkowie zatrudnieni w przedsiębiorst­ wach z umową taryfową, będą mogli poprzeć lub nie rezultat negocjacji.

Jeśli wynik głosowania będzie negatywny, kolejnym krokiem będzie strajk. Wyjątkowa w tym roku sytuacja związana z wirusem covid19 spowodowała, że wyniki finansowe firm nie były bardzo wysokie, jednak minimalne stawki wynagrodzenia wzrosły o około sześć koron. Daje to wzrost płacy o mniej więcej 1000 kr. miesięcznie lub 12000 kr. rocznie, dla osób z minimalnymi stawkami godzinowymi.

Nowe stawki wynoszą 194,40 kr. dla pracowników pomocniczych bez doświadczenia w branży, 202,50 kr. dla pracowników pomocniczych z ponad rocznym doświadczeniem w branży, 215,70 kr. dla pracowników wykwalifikowanych. Nowością w tegorocznej umowie jest to, że zagraniczne świadectwo zawodowe zatwierdzone przez NOKUT, odpowiadać będzie norweskiemu świadectwu zawodowemu (fagbrev).

30-lecie Związku Zawodowego Unionen (138 lat) Związek Zawodowy Unionen został formalnie założony na zebraniu inauguracyjnym 19.10.1990 roku.

Do nowego Związku zaproszono wówczas wszystkie zrzeszenia robotników budowlanych z Bergen, ale na początku przystąpiły do niego tylko Blikkenslagersvennenes Forening, Malersvennenes Forening i Stein, Jord- og Sementarbeidernes Forening. Tuż przed fuzją Lerøy Lakserøkterforening dołączył do Stein-, Jord og Sementarbeidernes Forening. Tak więc od samego początku Związek Zawodowy Unionen stowarzyszał zarówno pracowników budowlanych jak i pracujacych w akwakulturze.

Równocześnie złożono wniosek o zatwierdzenie dnia 16.07.1884 r. jako historycznej daty powstania zwiazku, gdyż była to data założenia najstarszego ze stowarzyszeń (Malersvennes Forening). Wniosek

został zatwierdzony. Unionen Fagforening jest więc trzecim najstarszym związkiem zawodowym w Bergen, po Grafisk i Tollerne.

Związek Malersvennenes Forening został założony rok przed przybyciem do Bergen Sophusa Phila ("Ojca ruchu zawodowego” w Bergen).

Później wszystkie inne stowarzyszenia budowlane w Bergen zostały połączone i stały się częścią Unionen. Mursvennenes Fagforening w 1992 r., Glass- og Trearbeidernes Forening w 1997 r., Os Bygningsarbeiderforening w 2009 r., Tømrerne Fagforening w 2012 r. i Rørleggersvennenes Forening w 2019 r.