FLEKSIBILITET i boligen Den konkrete og abstrakte fleksibilitet
Hildegunn Halvorsrød, 2AD 10.01.2009
INNHOLD 1. INTRO
s 03
1.1 Intro 1.2 Problemformulering
2. TYPER AV FLEKSIBILITET
s 04
2.1 ‘Adaptable’ 2.2 ‘Transformable’ 2.3 ‘Movable’ 2.4 ‘Interactive’ 2.5 ‘Abstract’
3. TEORIER OM ABSTRAKT FLEKSIBILITET 3.1 Herman Herzberger 3.2 Sou Fujimotos “Primitive Future” 3.3 House N og Final Wooden House
s 10
5. LITTERATURHENVISNINGER s 18
2
Intro Hva er en fleksibel arkitektur? Og hvordan skapes denne? Det finnes mange definisjoner og meninger om hva som er fleksibel arkitektur, og om forskjellige typer av denne. Innledingsvis vises eksempler på det jeg velger å kalle “konkret/synlig” fleksibilitet, der man kan si at det er brukeren eller omgivelsene som setter boligen i bevegelse, i fleksibilitet om man vil. Etterfølgende vil jeg se på teorier om den “abstrakte/usynlige” fleksibilitet, med vekt på Sou Fujimotos tanker om en “Primitive Future”. I lys av dette vises eksempler av bygninger i forhold til den abstrakte fleksibilitet. Kan man finne konkrete arkitektoniske virkemidler som kjennetegner en “abstrakt” fleksibilitet?
Problemformulering Hva slags typer av fleksibilitet finnes? Hvordan skapes en “abstrakt” fleksibilitet?
3
1: ‘ADAPTABLE’ En bolig som kan innstilles. Eksempelvis ved bruk av skyvevegger, skyvedører eller skodder i fasaden Eksempel: Japanske boliger, Carter/Tucker House, ark. S Godsell, Modular Steel House ark. David Hovey
TYPER AV FLEKSIBILITET Definisjoner og eksempler av fleksibilitet i boliger
Hva er fleksibilitet? Ofte snakkes det om noe som kan forandres, noe som er bevegelig eller flyttbart, og noe som ved enkle grep kan tilpasses brukerens behov. Bygninger laget etter disse prinsippene kalles ofte “levende” bygninger; Brukeren gjør boligen fleksibel etter sitt ønske. Men på den annen side finnes det en fleksibel arkitektur som “står stille”. Dens utforming i seg selv innbyr til muligheter og frihet for brukeren; Boligen gjør brukeren fleksibel. For å tydeliggjøre og konkretisere de forskjellige typene vises under de mest brukte definisjoner på typer av fleksibilitet, og eksempler på disse. Først undersøkes de “konkrete” fleksibilitetstypene”: Det er valgt å bruke definisjonene med engelske ord, simpelthen av den grunn at ordene beskriver tettere og mer nøyaktig, i det man behøver flere norske/danske ord for å beskrive samme mening. 1: Adaptable 2:Transformable 3: Moveable 4: Interactive 5: Abstract
Carter/Tucker house kan innstilles og tilpasses både i fasade og i plan. Fasaden har et ytre skall av trelameller som dekker den indre vindusfasade. Luker i fasaden kan åpnes/lukkes etter behov for solavskjerming og lysinntak i boligen. Fleksibiliteten i denne boligen har mange sider: 1: Fleksibilitet i fasadeuttrykk: Åpen - Lukket - Delvis åpen/lukket. 2: Fleksibilitet i solavskjerming inn i boligen ved åpnede/lukkede lamellskodder 3: Fleksibilitet i solavskjerming utenfor boligen ved at skoddene oppslått skaper overdekning for sol 4: Fleksibilitet i lysinnslipp inn i boligen 5: Fleksibilitet i plan ved skyvevegger som oppdeler de store rommene etter behov
------ de konkrete / synlige fleksibiliteter ------ den abstrakte / usynlige fleksibilitet
Carter/Tucker House Australia
4
Ark: Sean Godsell
5
2: ‘TRANSFORMABLE’
3: ‘MOVABLE’
Boligen kan forvandles og omdannes, eksempelvis ved bruk av moduler som kan forandres i organisering og plassering.
Den svenske arkitekt Thomas Lind har designet MOMO (modernistisk modulhuskonsept) bestående av en modul på 10 kvm med tilhørende vindussystem. modulene kan settes sammen på utallige måter, og boligen kan enkelt endre form og organisering. Fleksibiliteten i transformerbare boliger ligger i brukerens frihet til å legge til, trekke fra eller reorganisere boligen etterhvert som f.eks familiens behov for plass eller bruk endres.
6
En bolig som i sitt hele kan flyttes til en ny lokasjon. Eks: Containerboliger, miniboliger som X-Bo ark. 70grader Nord Arkitekter, Micro Compact Home
Denne miniboligen er laget etter inspirasjon fra et Japansk te-hus og dets lille skala. laget i et samarbeid mellom studenter fra Technical University of Munich og Tokyo Institute of Technology. Det arbeides nå med å utvikle en mini-by sammensatt av flertallige mini-kuber. Enheten er en kube på 2.65x2.65x2.65 m og rommer en dobbeltseng på hemsen, arbeidsplass, spiseplass for to til fem personer, bad samt innebygd oppbevarings- og tørkeplass. Fleksibiliteten i en mobil bolig ligger i menneskets mulighet til å med seg hjemmet “verden” rundt, man har både frihet og tilhørighet.
7
5: ‘ABSTRACT’
4: ‘INTERACTIVE’ Boligen kan gjennom påvirkning fra omgivelsene, svare på eksterne forhold, og tilpasse seg disse eller gi uttrykk for eksterne forhold i fasadeuttrykk. Eksempler: The Institut du Monde Arabe (IMA), nye økologiske byggerier som tilpasser inntak/utestengning av sollys
Det er lett å finne konkrete eksempler på de 4 første typene av fleksibilitet. De har kjennetegn som gjør at de kan defineres relativt tydelig, idet at de er bygget opp av deler som kan beveges på den ene eller annen måte. Vanskeligere er det å finne kjennetegn og bruk av konkrete arkitektoniske virkemidler for å definere og beskrive den fleksibilitet som vi hittil i oppgaven har valgt å kalle “abstrakte”. Videre i oppgaven ser vi på videre på denne typen av fleksibilitet, og på måter å beskrive denne, gjennom Herman Hertzbergers teori om muligheter i arkitekturen, og på Sou Fujimotos tanker om en “Primitive Future”.
The Institut du Monde Arabe (IMA), Jean Nouvel 1981-1987
Eksempler på responsive boliger er boliger med automatisk solavskjerming, naturlig ventilasjon, boliger med automatiske regnskjermer eller boliger som tar til seg temperatur, luftfuktighet, forurensning osv og tranformerer forskjellene i miljøet til eks. lys og farger. Automatiske linser langs sydveggen på Arab World Institute kontrollerer hvor mye lys som slippes inn i interiøret. Computere registrerer eksternt sollys og temperatur, og etter behov åpnes og lukkes linsene. Med økt fokus på bærekraftig arkitektur, utvikles stadig nye løsninger som tar nytte av automatiserte bygningsdeler som responderer på klima, forurensning og vær. Fleksibiliteten i en interaktiv løsning ligger mest i at mennekene selv slipper for å innstille, men ofte er det viktig at styringen kan slås fra således at man selv kan lage unntak fra de forhåndsinnstilte funksjoner.
8
Eames House, Charles & Ray Eames
9
TEORIER om abstrakt fleksibilitet Herman Herzberger
Herman Hertzberger er kjent for å være arkitekturteoretiker og sammen med arkitekten Aldo Van Eyke, dannet han arkitektfirmaet ”Team X”. Hertzberger og Van Eyke ble grundleggere for den hollandske strukturalisme. Som formenn for arkitektbladet ”Forum” fremmet de den strukturalistiske bevegelse.
Hertzberger har blant annet arbeidet mye med det han kaller en romlig mulighet. I et intervju fra 1970-tallet uttrykker han seg således: ”One of my private rules is... that you shouldn’t make things to specific... For Instance; you can use a column in a certain way... you need a column to keep the building from falling down... But with comparatively guileless means... you can do something more with a column... You can give it a capital, not on the top, but on the bottom. ... And without actually building a bench... you’ll have made something that people will use as if it were a bench... I, as the architect, can’t and won’t determine... how people will use the buildings I design...” 1
Hermed mener han at man skal skape et rom som kan brukes på flere måter enn det det er blitt designet til. Han mener at man skal ta høyde for uforutsigbar bruk. Dog mener han at det skal være plass til privathet og individualitet. Diskusjonen om en denne arkitektonisk fleksibilitet, eller som Hertzberger kaller det; en arkitektonsik mulighet, har igjen blitt gjort svært aktuell med den japanske arkitekt Sou Fujomoto og hans teorier:
1 Intervju med Hertzberger på DVD. Omkring 1975
10
“PRIMITVE FUTURE” Sou Fujimoto
Sou Fujimoto, født i Hokkaido Japan 1971 er en ung, japansk arkitekt. Han er utdannet ved Tokyo universitit, Department of architecture. Eier av sitt eget arktektfirma, Sou Fujimoto Architects i Tokyo. Han har vunnet flere internasjonale designpriser. I 2008 utga han sin første bok, “Primitive Future”. Fujimoto mener at den frie arkitekturen oppstår i forholdet og forbindelsene mellom elementer, i grenser og overganger. Kort sagt, i det “usynlige” mellomrommet mellom bygningsdelene. I sin bok “Primitive Future”, beskriver han hvordan han ser på modernismens “machines for living”“Nest”, i forhold til hans bud på fremtidens arkitektur; “Cave”. “...A ‘nest’ is a place for people that is very well prepared, everything is assembled and very functional, meanwhile the ‘cave’ is just a raw space, which people need to explore and find their own comfort within. this is a situation where people can use space creatively. I prefer something like the cave-like-unintentional space. something that is in between nature and artifact - formless form...” Således beskriver han altså forskjellen mellom “tilpasset” og “fri” arkitektur. Og han mener at denne hulearkitektur skapes gjennom mellomrommene: “..Space is relationships and architecture generates various senses of distances. I’m very optimistic and see architecture as something between living together and independently. there are many degrees of interaction amongst people. To construct a wall is to bisect a space into 0 and 1, however a space must have intrinsically many graduations between 0 and 1. I like to create an in-between-space, therefore my works are very basic (I’ve designed architecture that is very simple but looks complex due to its geometric form)...”
11
1
1 Intervju med Fujimoto i Designboom 31.10.2008
“PRIMITIVE FUTURE”
HOUSE N Oita, Japan Arkitekt: Sou Fujimoto Architects 2007/2008
Både Hertzberger og Fujimoto bestreber å lage arkitektur som er åpent for fortolkning. De ønsker å skape mangfold, muligheter, dynamikk og kontraster ved hjelp av en “stillestående” arkitektur. I en kommentar skriver arkitekturhistoriker og -teoretiker Taro Igarishi følgende om Fujimotos arkitektur: “In an era where people with an architectural education are focusing on areas outside the firld of architrecture, he (Fujimoto) has defiantly clung to architecture.. “..He has turned to the roots of architecture...” 1
Igarishi tolker andre typer fleksibiliteter som noe som ligger utenfor arkitekturens kjernefelt, de konkrete fleksibilitetene avhenger jo nemlig ofte av den siste teknologien, eller av komponenter oppfunnet av andre enn arkitekten, eksempelvis systemer for tak eller vegger som kan åpnes/lukkes etter behov. Fujimoto, derimot bruker de opprinnelige “primitive” metoder og verktøy til å skape nyskapende fleksibel arkitektur. Ett av eksemplene på “Primitive Future”-arkitektur er House N, tegnet av Fujimoto i 2008:
House N House N i Oita, Japan. En bolig på ca 150 kvm bygget opp av tre skjell nøstet i hverandre. Det ytterste skjellet dekker det hele, og skaper en semi-innendørs hage. Det andre skjellet innkapsler det innerste skjellet, og lager et begrenset romforløp innenfor det utvendige rommet. Det tredje skjellet skaper et mindre interiørt rom. Et “enkelt” konsept i enkel form, som allikevel skaper noe ekstraordinært og abstrakt i form av muligheter og opplevelser for beboeren. Fujimoto likte ikke tanken om å adskille gaten og huset av kun en separat vegg, og undret seg over om adskillige grader av distanse til gaten og husene kunne være en mulighet. Dette ble til en bolig uten en distinkt grense, en arkitektur hvor det innvendige kan føles som utvendige, og det utvendige kan føles som noe innvendig.
1 Komentaren “Geometry without Right Angles”, utdrag fra boken “Primitive Future”
12
13
Frihet i Soner
Møbleringsfrihet
Privat og Offentlig Frihet
Inndelingen i 3 skall skaper unike soner i overgangen mellom ute og inne. Den ytterset sone skaper en slags “innendørs” hage. Sonene er ikke kun skapt i plan, men også i snittet., slik at hver sone har sin egen “himmel” med varierende grad av utkikk på naturen og omgivelsene utenfor. (Se snitt på neste side)
De tre sonene er skapt med forhold til hverandre på en måte som muliggjør en fri valgt møblering, bortsett fra bad og kjøkken som er fast plassert.
De forskjellige sonene skaper mange ulike grader av synlighet/ privathet. også i form av sirklene skallene skaper rundt hverandre, skapes også en slags 4-inndeling av de forskjellige sonene. Dette gir brukeren svært varierte valgmuligheter.
Frihet i Natur, Vær og Årstider Den tredelte strukturen gjør husets bruk i forhold til vær og årstider svært åpen. I en tenkt situasjon, i japan der huset ligger, kan man tenke seg den ytre kjernen som husets mest brukte område i de varme perioder. huset vil kanskje fungere utenifra og inn, mens i de mer kjølige perider, flyttes kjernen til de to indre soner, men den ytre sonen fungerende som hage.
Uniformitet vs forskjellighet
Frihet i Utsyn og Luftighet
Som et hovedprinsipp er de tre boksene skapt utifra den samme form, men i varierende størrelse. Bokser er plassert utenpå hverandre, og i forholdet mellom disse ensartede formene, skapes graderinger.
Hullene i vegger og tak er som klippet ut av papir. På denne måten skapes “bilder” av utsiden. Ved bruk av flere lag får man uendelige utkikk etter hvor man står i huset og gjennom hvilke åpninger man kikker. Spesielt med plassering midt i en storby, med naboer på alle kanter er det et effektivt grep for arkitekten, å selv kunne stenge vekk og åpne opp for de utkikk man ønsker fra huset
I dette eksempelet vises Fujimotos terori tydelig; At fleksibiliteten skapes i overgangen mellom objekter, mer enn i selve objektene
1
4
2 3 1 3 2
14
15
“FINAL WOODEN HOUSE” Et annet eksempel ifra Fujimotos fleksible arkitektur er “Final Wooden House”, et hus bygget opp av tilsynelatende tilfeldig stablede treblokker, som sammen skaper en liten romlighet uten en klar kategorisering av gulv, vegger og tak. Enheten er svært liten plassmessig, men dens innhold av av forskjellige romligheter og forhold er derimot svært rik. Utifra uendelige kombinasjoner av treblokkenes forhold til hverandre, håper Fujimoto å skape mulighet for beboerne til å finne sine egne måter å bruke rommet på.
DEN ABSTRAKTE FLEKSIBILITET? I den abstrakte fleksibilitet er det subjektive tanker som ligger til grunn for hvilke bygninger vi selv synes innfrir som fleksible. Denne typen fleksibilitet kontrasterer for eksempel modernismens “machines for living”, i det at den erkjenner at arkitekturen ikke nødvendigvis skal skreddersys og spesialtiplasses, idet hvert individ har egne preferenser og behov. Alle boliger har rammer og grenser, men for arkitekter som Fujimoto og Hertzberger er målet heller å oppfordre menneskenes frie bruk og tilpasning av arkitekturen, enn at de skal passe perfekt inn i den og dens funskjoner. Dersom man med inspirasjon fra Herman Herzberger og Sou Fujimoto kortfattet skal forsøke å definere den abstrakte fleksibilitet, og hvordan den skiller seg fra de “bevegelige og konkrete” fleksibiliteter, kan man kanskje definere den ved bruk av dens formål og virkning. At arkitekturen skal sette individet i bevegelse/ kreativitet, i motsetning til at mennesket “beveger” boligen etter sine ønsker. En bolig som med base i den “primitive” arkitekturen, gir brukeren muligheter og frihet og kreativitet i bruk og opplevelser.
Interiør og eksteriør i Sou Fujimotos Final Woodden House, 2008
16
17
LITTERATURHENVISNINGER: Bøker:
l
Modern Architecture since 1900 - Third edition William J. R. Curtis Utgitt av Phaidon forlag i 1996
I
Primitive Future Sou Fujimoto Utgitt av INAX Publishing, 2008
I
Lessons for students in Architecture - Fith edition Herman Herzberger Utgitt av 010 Publishers
Nettsteder: l
http://www.archdaily.com/
l
http://www.sou-fujimoto.com/
l
http://www.70n.no/
l
http://thewaywelive.wordpress.com/2007/11/15/flexibility-in-architecture/
l
http://www.microcompacthome.com/company/
I
http://architecture.about.com/od/findphotos/ig/Jean-Nouvel/Arab-World-Institute-.htm
l
http://www.designboom.com/eng/interview/sou_fujimoto.html
DVD l
17
intervju med Herzberger på DVD