14/15: Magasin for studiesøkere til HiOA

Et magasin for studiesøkere til Høgskolen i Oslo og Akershus

Klar for å gjøre en forskjell? Innovatørene

Eventyrerne

Aktivistene

Helseekspertene

Møt maskiningeniøren bak ny metode for å reparere hjerteklaffer.

Ta deler av bachelorgraden i utlandet. Velg mellom 300 studiesteder.

Lisa bruker studiet til å lage Norges første nettportal for overgrepsofre.

Gjør en forskjell i Helse-Norge! Les om Norges største tilbud av helseutdanninger.

Velkommen til HiOA

Gjør forskjellen fra hjertet av Norge

Oslo/Pilestredet Samfunnet Møtested for studentene Fyrhuset Café

P40-P52

De som søker høyere utdanning ønsker å bruke studiene til å gjøre en forskjell – for seg selv og for andre. Å befinne seg tett på næringsliv, forskningsinstitusjoner og arbeidsgivere i regionen er et godt sted å starte. Fra studiested Pilestredet er 500 meter til Stortinget, 200 meter til Slottet og enda nærmere møtesteder som Litteraturhuset og Kunstnernes Hus.

Studentparlamentet

Å studere ved Høgskolen i Oslo og Akershus er å befinne seg midt i det mest pulserende livet Norge har å by på.

P32

Fakultet for helsefag

P35

Fakultet for teknologi, kunst og design og Fakultet for samfunnsfag

PP33

Fakultet for teknologi, kunst og design

PP35

Fakultet for helsefag og Fakultet for teknologi, kunst og design

P40-52

Fakultet for helsefag, Fakultet for samfunnsfag og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

2 – Studiemagasin 14/15

Litteraturhuset 3 min

Slottsparken 5 min

P35

Oslo S 8 min med trikken

... eller fra Kjeller St. Hanshaugen – 5 min Studiestart og fadderuke

To mil øst for Oslo, like ved Lillestrøm, ligger landets bredest sammensatte miljø for teknologi og forskning. Her finner du noen av Norges viktigste forskningsinstitusjoner og høyteknologiselskaper – og deler av Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kjeller Samfunnet Møtested for studentene

Hovedbygg PP33 P32 PP35

Lokasjoner Kjeller

Lillestrøm

Oslo/Pilestredet Sandvika

Karl Johan 10 min

Høgskolen i Oslo og Akershus – 3

Velkommen til HiOA

Foto: Sonja Balci

INNHOLD

Gjør en forskjell! et viktigste vi gjør ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er å utdanne tusenvis av kandidater innenfor fagområder som samfunnet trenger. Som student og ferdig utdannet ved HiOA skal du være med på å fornye faget ditt og skape nye tjenester og produkter i tråd med framtidens behov. For at du skal få en bedre utdanning, er utdanningene våre tett knyttet sammen med den viktige forskningen som foregår ved høgskolen. Mange studenter har dessuten praksisperioder som en del av utdanningen, og kommer på den måten tett på arbeidslivet allerede før siste eksamen er unnagjort.

Jeg liker å tenke på at «Mennesker mennesker som er utsom er utdannet dannet ved HiOA møter ved HiOA møter man man gjennom hele livet gjennom hele livet.» og i ulike faser. Tar du en utdanning her, får du en jobb innenfor det du er utdannet til og kan gjøre en forskjell for samfunnet, enkeltmennesker og deg selv. I magasinet du holder i hånda finner du mange svar på spørsmål om hva du kan studere ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvordan det er å være student hos oss og hva framtiden kan bringe etter studiene. Mer informasjon finner du på våre nettsider, www.hioa. no, eller ved å ta kontakt med oss. Vi er her for deg gjennom søknadsprosessen. Det du vil merke når du begynner som student, er et vi også er her for deg gjennom hele studiet og når du er på vei ut i arbeidslivet. Vi er en stor institusjon, men vi vil at det fortsatt skal være tett kontakt mellom studenter, lærere, forskere og administrasjonen. Jeg håper at du blir en av oss, og at vi ses til studiestart!

Med vennlig hilsen Kari Toverud Jensen, Rektor ved HiOA 4 – Studiemagasin 14/15

Dette kan du studere

Jobbvinneren

Tolk for døve ører

Ut i praksis!

Kjemper mot overgrep

Lekende lederskap

Matterevolusjon

Redder liv døgnet rundt

Studentliv på Instagram

Supergrønne ingeniører

Slik søker du HiOA

Distribusjon: Dette magasinet distribueres til skoler, opplæringstilbud, bibliotek og NAV-kontorer i forbindelse med HiOAs studentrekrutteringskampanje våren 2014. I tillegg vil avgangselever i videregående skoler i Oslo og Akershus motta studiemagasinet i posten, og denne utsendelsen er basert på adresselister kjøpt hos kommersielle aktører.

Innovasjon og revolusjon

Ut i verden

Høgskolen i Oslo og Akershus Pb 4 St.Olavs plass 0130 Oslo — Kontakt: opptak@hioa.no Sentralbord, tlf.: 67 23 50 00 Opptak, tlf.: 67 23 50 50 www.hioa.no — Besøksadresse: Studiested Pilestredet: Pilestredet 46 Oslo Studiested Kjeller: Kunnskapsveien 55 Kjeller — Bidragsytere: Lise Swensen (prosjektleder), Ane Bamle Tjellaug, Anne Siri Renå, Even Tømte, Irene Rønold, Sonja Balci, Alejandro Decap, Olav-Johan Øye, Åshild Losnegard, Marit Christiansen, Nayén Bacci Myhrvold, John Huges, Benjamin Ward, Birger Baug og Mari Grafsrønningen — Utgiver: Høgskolen i Oslo og Akershus Forsidebilde: Benjamin Ward Design og redigering: REDINK Trykk: Allkopi Opplag: 28.000

«Da var det veldig gøy å lese tilbakemeldingene etter kurset og se at sykepleierne hadde hatt utbytte av det. Det ga mestringsfølelse både for oss og dem.» Sharon Acheampong Souradji, bioingeniørstudent

Sharon vil bli en god veileder Se side 32.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 5

Innovasjon

Nikolai vil gjĂ¸re en forskjell for hjertepasienter 6 â&#x20AC;&#x201C; Studiemagasin 14/15

Med hjerte for innovasjon Å skape nye løsninger og ideer er en av HiOAs hjertesaker. For eksempel har maskiningeniørstudenter i samarbeid med Rikshospitalet utviklet en ny måte å operere hjertepasienter på. Ja, selv Lego ønsker nå å ta studentenes innovasjonskraft i bruk. Tekst Ane Bamle Tjellaug / Foto Benjamin Ward

rønnkledde kirurger haster gjennom hvitmalte ganger på vei til neste operasjon. I den bakerste fløyen på Rikshospitalet ligger det nye intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus. Her møtes medisin og teknologi i jakten på nye operasjonsmetoder, og her har fire bachelorstudenter i ingeniørfag jobbet med å utvikle noe som kan gjøre hverdagen enklere for både hjertekirurger og -pasienter. – Vi kunne lite om medisin da vi begynte, forteller Nikolai Hiorth. Sammen med Ida Labukt, Øyvind Lunde Hodneland og Erlend Hegnar Aaseth brukte han siste semester av maskiningeniørutdanningen til å finne en metode for å reparere klaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer, den såkalte mitralklaffen. Klaffen er festet med små tråder, og disse trådene kan bli forlenget eller ryke, så noe av blodet som pumpes forbi hjerteklaffen, strømmer tilbake i venstre forkammer. I samarbeid med den erfarne hjertekirurgen Jacob Bergsland har studentene utviklet en metode som skal kunne sette inn en ny tråd ved å gå inn via en blodåre i lysken, mens hjertet slår. – I dag er dette en stor operasjon. Du må åpne brystet og stoppe hjertet, et enormt mye større inngrep enn det som kan være mulig med den nye metoden, sier Jacob Bergsland. Operasjonen vil dermed ta kortere tid,

Nikolai Hiorth er en av maskiningeniørstudentene som har vært med på å utvikle en ny metode for å operere hjertepasienter.

være billigere, og pasienten vil kunne skrives ut fra sykehuset dagen etter. Detaljene om hvordan studentenes nye instrument ser ut, kan de derimot ikke gå ut med – av konkurransehensyn. – Det er mange andre som jobber med denne problemstillingen, men vår løsning er unik, sier Bergsland. INGENIØRKUNST OG MEDISIN. Nikolai Hiorth må kle seg i sykehusets grønne operasjonsklær for å få lov til gå inn på operasjonsstua. Mange av de nyutdannede ingeniørene går imidlertid rett ut i jobb i blant annet oljebransjen. Hiorth tror egentlig ikke at det er så stor forskjell på å utvikle utstyr for oljeutvinning og for hjerteoperasjoner. – Begge er mekaniske løsninger, og du skal utføre en operasjon uten å se hva du gjør. Blodårene er som et nettverk av rør, hvor det å dytte, dra og rotere er de enkleste mekaniske overføringene. Forskjellen er at det vi gjør, foregår i mindre målestokk og inne i menneskekroppen, i stedet for på og under havbunnen. Hiorth tror det gir ham og medstudentene en fordel at de ikke har medisinsk bakgrunn. – Vi kommer opp med ulike ideer, deretter lar vi dem med erfaring fra operasjoner bedømme hva som kan fungere. Når du ikke vet at noe er «umulig», har du et fortrinn, for da tenker du at alt går, mener han. Høgskolen i Oslo og Akershus – 7

Innovasjon

«I framtiden blir det veldig viktig å kombinere medisin og ingeniørkunst. Det er allerede en trend på verdensbasis, spesielt i USA.» Hjertekirurg Jacob Bergsland

Jacob Bergsland sier det har vært veldig positivt å jobbe med studentene fra HiOA. – I framtiden blir det veldig viktig å kombinere medisin og ingeniørkunst. Det er allerede en trend på verdensbasis, spesielt i USA. Her i Norge håper vi det kan bli en industri vi kan utvikle videre, og som kan ta over for oljen, sier kirurgen. Han understreker at de ikke vet om løsningen vil fungere i praksis, og at det tar mange år med utprøving før operasjonene kan gjøres på pasienter. Nå konsentrerer de seg om å få laget en prototyp som kan testes ordentlig. Studentenes veileder i medisinsk teknologi har vært Peyman Mirtaheri, førsteamanuensis ved Fakultet for teknologi, kunst og design. Han forteller at mange har vært imponerte over det studentene har fått til. – Det var flere av de ansatte som refererte til dem som doktorgradsstudenter, siden de ikke kunne merke noen forskjell. Men dette dreier seg altså om veldig dyktige bachelorstudenter, sier Mirtaheri. LAGET LÆRINGSSPILL. Tidligere masterstudent i IKT-støttet læring Steinar Aas er på sin side et bevis på at nyskaping kan brukes også andre steder i offentlig sektor. Han fikk halvannen million kroner i støtte fra Forskningsrådet for ideen han utviklet under studiene ved HiOA. 8 – Studiemagasin 14/15

Da Aas var i lærerpraksis, så han riktignok mye bra datautstyr, men også en mangel på digitale verktøy som kan brukes i undervisningen. Da fikk han ideen til læringsspillet Enki, som nå testes i grunnskolen i både Norge og Sverige. – En gjennomsnittlig norsk elev forholder seg til både smarttelefon, datamaskin, nettbrett og spillkonsoller på fritiden. Når de kommer på skolen, må de kanskje bare jobbe med en tekstbok. Det er farlig hvis skolen blir hengende igjen og har datamaskiner fra 1997 som kjører Windows 2000, sier Aas. Han mener det er viktig å ha gode digitale løsninger som kan hjelpe elevene til å lære. Enki er et spill der eleven utvikler sin egen karakter og skal løse oppgaver i matte og engelsk. Eleven får belønning når svarene er riktige, og læreren kan følge den enkeltes progresjon tett. LEKENDE SAMARBEID MED LEGO. Også på produktdesignstudiet står innovasjon i høysetet, og det skapes ikke bare nye ting for undervisningens skyld. Leketøysgiganten Lego inngikk nylig et samarbeid med masterstudentene. Selskapets kreative leder Erik Legernes forteller at det er to hovedgrunner til at de ønsker å bruke studenter fra HiOA: skape nye ideer og se etter talent. – Noen ganger kommer det opp ideer vi har prøvd før uten hell. Men studentene vil

ENKI Er et læringsspill for elever i grunnskolen der elevens spillﬁgur møter dyr som stiller fagrelevante spørsmål. Foreløpig utviklet for matematikk og engelsk, men kan utvides til andre fag.

01 Hjertekirurg Jacob Bergsland er veldig fornøyd med innsatsen til Hiorth og de andre HiOA-studentene. – Vår løsning er unik, sier Bergsland. 02 Masterstudent Sigrid Hustad var en av dem som ﬁkk oppgaven med å utvikle så mange Lego-ideer som mulig.

«Jeg er glad i å lage barneprodukter og jobbe med det humoristiske uttrykket. Og karrieremessig er det absolutt en styrke å ha jobbet hos Lego.» Sigrid Hustad, masterstudent i produktdesign

Høgskolen i Oslo og Akershus – 9

Innovasjon

KREATIV LÆRING I PRAKSIS På HiOA har ﬂere lærerstudenter startet sin egen studentbedrift. Målet er at de skal ha vært igjennom det samme som elevene før de tar i bruk elevbedrift og entreprenørskap som undervisningsmetode. Irene Hansen (f.v), Hege Jensvold, June Carina Heer tar faglærerutdanning i formgivning, kunst og håndverk. Ideen bak studentbedriften deres Flaskepakk er å lage funksjonelle og estetiske entreprenørprodukter av gamle ﬂasker. – Det er viktig at elevene lærer innovasjon og entreprenørskap fra ung alder. Når oljen tar slutt, må vi kunne tenke nytt, sier Irene Larsen.

prøve alt, og det er veldig nyttig for oss. Jo flere ideer man ser, jo større er sjansen for å finne et gullegg, sier Legernes. – Det studentene lager, bruker vi hovedsakelig til inspirasjon. De støtter designteamet med å lage prototyper, som vi tester ut og så jobber videre med. Legernes kan ikke love noen jobb etter samarbeidsperioden, men muligheten er til stede. – Hvis vi finner veldig talentfulle studenter, og vi skal ansette nye designere, kan jeg love at de får komme på jobbintervju! Masterstudent Sigrid Hustad deltok på forrige runde av Legosamarbeidet. Oppdraget var å gjøre den lille legomannen levende. – Vi skulle utvikle en ny funksjon, men ellers var det ganske åpent. Vi skulle generere så mange ideer som mulig, uten å tenke på kvaliteten, forteller Hustad. 10 – Studiemagasin 14/15

«Studentene vil prøve alt, og det er veldig nyttig for oss. Jo flere ideer, jo større er sjansen for å finne et gullegg.»

Blant annet testet de ut konseptene på en barneskole, det opplevde Hustad som veldig lærerikt. – Jeg er glad i å lage barneprodukter og jobbe med det humoristiske uttrykket. Og karrieremessig er det absolutt en styrke å ha jobbet hos Lego.

Kreativ leder i Lego Erik Legernes

Innovasjon handler også om å utvikle tjenester. «Gründercamp» er for eksempel et samarbeid mellom Høgskolen og Ungt Entreprenørskap, der studentene i løpet av 48 timer skal komme opp med ideer til en reell oppdragsgiver. Det arrangeres gründercamp på alle fakulteter, men under høstens camp på sykepleierutdanningen var oppgaven for førsteårsstudentene å finne en løsning på følgende problem: Hvordan kan beboere på sykehjem opprettholde kontakten med det sosiale nettverket de tidligere har vært en del

Les mer på hioa.no/studier

KOMMUNE FIKK 40 NYE IDEER.

av? Oppdraget kom fra Skedsmo kommune. – Som sykepleier må du lære å tenke smart, hvordan du kan finne lure løsninger med knappe ressurser, sier Mona Elisabeth Meyer, høgskolelektor ved sykepleierutdanningen. Eldrebølgen kommer til å kreve et enormt behov for helsehjelp, og Meyer mener det er urealistisk å tro at hver tredje innbygger vil kunne jobbe som helsearbeider, slik det egentlig blir behov for. – Vi prøver derfor å gjøre studentene modige nok til å tørre å stille spørsmål og være innovative, sier Meyer. Og modige nok, det ble førsteårsstudentene. Etter campen kunne Skedsmo kommune ta med seg hele 40 nye ideer tilbake til sin virksomhet. UTVIKLET TRÅDLØS DØDMANNSKNAPP. Ungt Entrepre-

«Vi ønsker å bidra til å endre samfunnet.» Prorektor Frode Eika Sandnes ved HiOA

Karriereveileder Ragnhild Bye og prorektor Frode Eika Sandnes.

«NYE IDEER» ER HØYSKOLENS STRATEGI nørskap arrangerer også NM i studentbedrifter, og i 2013 vant Sjøsikker SB, eller nærmere bestemt elektroingeniørstudent Fredrik Eriksen fra HiOA og BI-studentene Christian Frost Røine og Ove-Henrik Røine. De tre studentene ønsket å gjøre livet på sjøen sikrere, og utviklet en trådløs dødmannsknapp. – At vi vant NM, har betydd enormt mye for oss. Det ga oss startkapital og et stort nettverk, forteller Eriksen. Nå har han og de to andre startet bedriften Fell AS, som har utviklet dødmannsknappen videre. Snart skal den settes i produksjon. – På HiOA har jeg blant annet lært å samarbeide med andre gjennom prosjektarbeid, sier Eriksen. – Av studentbedriften har jeg lært hvor utrolig viktig nettverk er. Alle bekjentskaper kan gi deg noe verdifullt. Dessuten har jeg lært å tenke stort.

«NY VITEN. NY PRAKSIS» heter det i visjonen til Høgskolen i Oslo og Akershus. Å skape nye ideer, løsninger og produkter er en sentral del av høgskolens virksomhet, og integreres i stadig flere studier på HiOA. Prorektor for forskning og utvikling, Frode Eika Sandnes understreker at innovasjon og entreprenørskap er viktig for høyskolens samfunnsoppdrag. – Vi ønsker å bidra til å endre samfunnet. Vi vil utdanne folk som ikke bare tar en jobb, men som også utvikler profesjonene og skaper nye typer yrker.

DET HANDLER OM VERDISKAPING.

Sandnes tror det er enklere å drive innovasjon på HiOA enn mange andre steder, nettopp fordi både undervisning og forskning er profesjonsrettet. – Kanskje er det ikke alltid så lett å se at vi driver med innovasjon når vi finner nye måter å organisere ting på, for eksempel ved en skole eller et sykehus. Men både produktutvikling, nye tjenester og nye prosesser er innovasjon. Det handler om verdiskaping

eller om å gjøre ting på nye måter som er enklere eller billigere. Ragnhild By er karriereveileder ved HiOA og mener at det for eksempel kan være lurt å starte egen bedrift mens du studerer. Som student har du støtte fra Lånekassen og mye fleksibilitet. – Vi er både heldige og uheldige som har et godt arbeidsmarked. For de aller fleste er det lett å få jobb, og det gjør oss litt late, sier By. Hun møter likevel mange som er usikre på hva de skal bruke utdanningen sin til, og ber da studentene tenke framover. – Det er ikke sikkert at det du skal jobbe med, er funnet opp ennå. Jeg spør ofte: Hvordan kan du kombinere faglig kompetanse og interesser, hvilke arbeidsoppgaver ser du for deg at du vil trives med? Vi har alt her på høgskolen, og det finnes studenter som kan alt fra mediekunnskap og økonomi til data og pedagogikk. Her finnes det store muligheter for å jobbe tverrfaglig, og du trenger ikke engang å gå ut av campus. Høgskolen i Oslo og Akershus – 11

Revisor

– Du må være utadvendt og villig til å lære noe nytt hele tiden, sier revisor Niosha Hekmat.

Niosha vil hjelpe bedriftene til å ha god kontroll

12 – Studiemagasin 14/15

– Engasjement er gull verdt Vær aktiv under studiene, lyder oppfordringen fra revisor Niosha Hekmat. Tekst Even Tømte / Foto John Hughes

-D

et beste med å være revisor er den bratte læringskurven. Du må til enhver tid holde seg oppdatert om relevante problemstillinger som berører deg selv og klienten. Dessuten er kundeporteføljen bred, noe som fører til en spredt og god bransjekunnskap, sier Hekmat. Som revisor i selskapet EY gjennomgår og kontrollerer han regnskap for store selskaper, og sjekker at alt er i orden. Samtidig gjennomgår han selskapenes systemer for internkontroll, for å sikre at selskapet har god organisering og kontroll over formuesforvaltningen i selskapet. – Dette betyr at jeg er i daglig kontakt med ledelsen i ulike selskaper. Det gir meg god kunnskap om hva som foregår i bransjen, sier han. UTADVENT OG LÆREVILLIG.

Hvilke egenskaper bør du ha dersom du ønsker å studere revisjon? Hekmat nevner i fleng: – Du må være utadvendt og vil-

«Mitt tips til studenter i dag er å vise mer av seg selv, via ulike verv og organisasjoner på skolen, for å skille seg ut og vise det lille ekstra» Nisha Hekmat, revisor

lig til å lære noe nytt hele tiden og ta utfordringer på strak arm. Samtidig må du kunne samarbeide og kommunisere med andre mennesker. Lærevillig og samarbeidsvillig er to nøkkelord. Du må også kunne håndtere høyt arbeidstempo til tider. Hekmat tok en bachelorgrad i revisjonsfag ved HiOA. Senere har han bygget på kompetansen med en mastergrad i regnskap og revisjon fra Handelshøyskolen BI. Den viktigste erfaringen han trekker fram fra studietiden er likevel alt det som skjedde utenfor lesesalen og auditoriene. – Det mest nyttige under studietiden var den tiden jeg la inn som medlem av Næringslivsutvalget på HiOA, og som leder av Næringslivsutvalget i det tredje studieåret. Dette førte til at jeg skaffet meg et godt nettverk blant arbeidsgiverne som åpnet veiene mine inn til jobbmarkedet, forteller han. – KNYTT KONTAKTER. Hekmat oppfordrer dagens studenter til

å engasjere seg, også utenfor hva pensum foreskriver. – Mitt tips til studenter i dag er å vise mer av seg selv, via ulike verv og organisasjoner på skolen, for å skille seg ut og vise det lille ekstra, men på et slikt nivå at det ikke går utover prestasjonene i fagene. Det vil føre til at du opparbeider deg verdifulle nettverk på framtidige arenaer og blant arbeidsgivere. Det vil være gull verdt ved overgangen fra studiet til arbeidslivet, sier han. Vervene i næringslivsutvalget var til direkte hjelp da Hekmat søkte den første jobben etter studiene, forteller han. – Jeg var aktiv på skolen, og hadde mye kontakt med ulike firmaer i finans- og revisjonsbransjen. De visste hvem jeg var, og at jeg var leder i Næringslivsutvalget ved HiOA. Da jeg søkte jobb og kom inn til intervju, kjente personen som skulle intervjue meg igjen. Da er halve jobben med å «selge» seg selv i intervjuet allerede gjort, forteller han. Høgskolen i Oslo og Akershus – 13

Medier og kommunikasjon

Jobbvinneren Da Schibsted Media Group søkte etter en digital kommunikasjonsspesialist, fikk de inn 150 søknader. Med bakgrunn fra HiOA var Louise Vad (30) kandidaten som fylte kravene best. Nå jobber hun med alt fra sosiale medier til videoproduksjon. Tekst Sonja Balci / Foto Benjamin Ward

Louise vil utvikle sosiale medier i Norges største mediekonsern

14 – Studiemagasin 14/15

01 – Jeg hadde ikke fått jobben som digitalekspert uten utdanningen fra HiOA, mener Louise Vad.

02 Louise Vad stortrives i Schibsted … 03 … med en høyst variert arbeidshverdag der både sosiale medier og videoproduksjon hører hjemme.

i treffer Louise på arbeidsplassen hennes i Schibsteds hovedkontor i Apotekergaten 10 i Oslo, nabobygget til Oslo tinghus, VG og kafeen Stopp Pressen. I to måneder har hun vært ansatt i Norges største mediekonsern. Her jobber hun med virksomheter som VG, Aftenposten og Finn.no. Før hun kom så langt, måtte hun igjennom både språktester, personlighetstester og flere runder med intervjuer. Hovedoppgaven hennes er å bidra til å utvikle den eksterne og interne kommunikasjonen i Schibsted Media Group, og hun får en viktig rolle i konsernets arbeid med nettsider og sosiale medier. – Jeg har en variert og krevende jobb, og det er aldri en dag som er lik. Vi har et utrolig høyt tempo, og det er slik jeg vil ha det, sier Louise, som gjør alt fra å produsere videoer og utvikle konsernets intranett til å skrive artikler på engelsk og norsk. Sosiale medier er den delen av jobben hun synes er mest spennende.

LÆRERIK ERFARING. Gjennom flere år jobbet Louise med teater både i Sveits og på Chateau Neuf i Oslo, før hun bestemte seg for å

studere medier og kommunikasjon ved HiOA. – En av grunnene til at jeg søkte, er at utdanningen både er teoretisk og praktisk, sier Louise. Bilderedigering, videoredigering, kommunikasjonsteori og hvordan skrive artikler, var noe av det hun lærte på studiet. I tillegg handlet det mye om sosiale medier, som hun også skrev om i bacheloroppgaven sin. I siste studieår hadde hun praksisplass i Oslo kommune, der hun laget et barnehagekart i en blogg. Ved hjelp av Google Maps koblet hun til alle Oslos barnehager, og fikk lansert kartet som en hjelp til foreldre rett før barnehageopptaket i 2010. Allerede før hun var ferdig med bachelorstudiet, begynte hun i en heltidsjobb som informasjonsrådgiver i Oslo kommune. – Det var galskap, men veldig artig, sier Louise. Hun ble på rådhuset i ti måneder. Deretter fikk hun fast stilling som kommunikasjonsrådgiver i Boligbygg, før det i høst var på tide å skifte til Schibsted. Her trives hun svært godt. Schibsted er da også flere ganger blitt kåret til den mest populære arbeidsplassen for folk som jobber i medie- og kommunikasjons-

bransjen i Norge. – I selskapet er de veldig flinke til å ta vare på sine ansatte og sørge for at man får muligheter internt, sier Louise. I alt har mediekonsernet 7800 ansatte i 29 land. – Jeg synes det er spennende å være ansatt i et internasjonalt konsern. På sikt kan jeg kanskje tenke meg å jobbe for Schibsted i et annet land, forteller hun. STORT DIGITALT BEHOV. Foreløpig er det få som kan smykke seg med tittelen digital kommunikasjonsspesialist, men Louises leder, kommunikasjonsdirektør Anders Rikter, tror det vil bli et økende behov for digitale eksperter i årene fremover. – Stadig flere kommunikasjonsplattformer blir digitale, og det er viktig å ha god kunnskap på dette feltet i fremtiden. Kompetanse på digital formidling, publiseringssystemer og levende bilder blir stadig viktigere, sier Rikter. – Har du et råd til dem som ønsker å bli digital ekspert? – Vær nysgjerrig på de nye digitale plattformene, lær deg å bruke dem og de tilhørende verktøyene, og lær deg å vurdere hvordan du best kan bruke dem for å oppnå det du vil, sier han.

Bachelor i medier og kommunikasjon Studiet er tverrfaglig og omfatter teoretiske, analytiske, praktiske og estetiske tilnærmingsmåter til kommunikasjon. Gjennom studiet lærer du å utvikle og formidle budskap i tekst-, lyd- og bildemedier.

Jobbmuligheter Studiet åpner for et bredt spekter av informasjons- og kommunikasjonsarbeid og medieproduksjon. Flere med denne utdanningen arbeider som informasjonsrådgivere, webmedarbeidere, journalister –eller de starter egne foretak. Du kan jobbe som faglærer i mediefag i videregående skole dersom du har praktiskpedagogisk utdanning i tillegg.

Les mer på hioa.no/studier

Høgskolen i Oslo og Akershus – 15

Tegnspråk og tolkning

MARTHE PRATER FOR DØVE ØRER Når Marthe Ødegård Olsen (26) går på jobb, vet hun ikke alltid om det er politiavhør eller babysvømming som venter henne. Tekst Ane Bamle Tjellaug / Foto Benjamin Ward

jente Dagsrevy-fjes passerer i bakgrunnen. Veggene er dekket med store skjermer som viser nyhetsklipp fra innog utland. På tegnspråkdesken er det den nylig avblåste norwegianstreiken som er tema. Tegnspråktolk Marthe Ødegård Olsen og journalist Remi Horgar bruker både hender og stemme når de diskuterer hvordan man egentlig sier Norwegian på tegnspråk. – Det er Norwegian, sier Horgar, og former høyre hånd til en V som han drar ut fra nesa. – Er det Norwegian? Det er jo egentlig en ulv, svarer Olsen. – Det er fordi Norwegian-flyene er røde på tuppen, forklarer Horgar. Hver mandag er dette Olsens arbeidssted, som tilgjengelig tolk for Tegnspråknyttredaksjonen. Hun tolker mellom blant andre teknikeren, vaktsjefen og programleder Petter Noddeland, som er døv.

VARIERT HVERDAG. Det er vanskelig for Marthe Ødegård Olsen å beskrive en gjennomsnittlig arbeidsuke. Som ansatt i Tol16 – Studiemagasin 14/15

ketjenesten for Oslo og Akershus: kan hverdagen inneholde alt fra gudstjenester, politiavhør og barseltreff til legetimer og doktorgradsdisputaser. – Ingen dager er like. Selv om du noen ganger befinner deg på samme sted, er det aldri noen som sier det samme to dager på rad. Det er også det vanskeligste med jobben, forteller Olsen. Hun understreker at det er viktig å forberede seg. Skal hun tolke en seremoni, må hun sette seg inn i hva den består av. Skal hun tolke forelesninger, leser hun seg opp på fagterminologi. Når hun begynner arbeidsdagen her i NRK, oppdaterer hun seg i nyhetsbildet. LEKE MED SPRÅKET. Tolken sitter på en kontorstol mellom journalisten og programlederen. Hun er mellomleddet som egentlig ikke er til stede, men som likevel skal sørge for at alle forstår hverandre. Olsen oversetter fra tegnspråk til stemme og tilbake igjen. Hun lytter mens hun former ord med både hender og munn på én gang. – Noe av det beste med yrket er at du får tilgang til så utrolig mange steder og til mennesker du ellers ikke ville møtt. Du kan være på Stortinget den ene dagen og på konfirmasjonsleir i skogen den neste. Og så er du plutselig i Holmenkollen, og så er du på babysvømming, sier Olsen. – Tolkejobben passer for folk som klarer å leve utenfor A4-hverdagen, og som har lyst til å jobbe med mennesker. Det er en fordel at du har interesse for språk og oversettelse. Dessuten må du være kreativ og finne løsninger på oversettelser som tilsvarer det som blir sagt. Det skal være like slående eller morsomt på tegnspråk som i tale, og det er en utfordring når alt skjer i løpet av noen sekunder. Tolken synes noe av det beste med tegnspråk er å kunne leke med språket. – Tegnspråk er et morsomt språk å bruke. Det er veldig visuelt, forklarer Olsen. – Og hvis jeg ikke kan tegnet, kan jeg alltids mime det i stedet.

Marthe vil gjøre en forskjell for hørselshemmede

«Du får tilgang til så utrolig mange steder og til mennesker du ellers ikke ville møtt. Du kan være på Stortinget den ene dagen og på konfirmasjonsleir i skogen den neste.» Tegnspråktolk Marthe Ødegård Olsen

Marthe Ødegård Olsen oversetter fra tegnspråk til stemme og tilbake igjen, som her i NRK-studioet.

Bachelor i tegnspråk og tolking Med en bachelor i tegnspråk og tolking lærer du tolking til og fra norsk tegnspråk, tolking til tegn som støtte for munnavlesning, tolking og ledsaging for kombinert syns- og hørselshemmede, i tillegg til skrivetolking. Studiet gjør deg kvaliﬁsert til å jobbe som faglært tolk.

Jobbmuligheter Det kan være behov for tolk overalt hvor folk kommuniserer. En tolk kan være fast ansatt, for eksempel hos tolketjenesten, eller jobbe som frilanstolk. Tolkene blir engasjert til begravelser, fester, seminarer, konferanser, møter, klasseromsundervisning, legebesøk, rettsvesen og politi, teater, kirkelige handlinger, idrett, fritidsaktiviteter, reiser, og mye mer.

Les mer på hioa.no/studier

Høgskolen i Oslo og Akershus – 17

Visste du at...

… økonomi og ledelse er landets mest populære utdanning? Årsstudium i Økonomi og ledelse er det studiet i landet som hadde ﬂest søkere per studieplass. Hver plass hadde hele 19,1 søkere med studiet som førstevalg.

80 693 … DET BLE LEVERT 80 693 SØKNADER OM STUDIEPLASS VED HIOA I FJOR? Flest søkte seg til Fakultet for helsefag (26 000) og Fakultet

... ANDELEN PRAKSIS I UTDANNINGSPROGRAMMENE VARIERER FRA 1 TIL 60 PROSENT?

Høyest ligger videreutdanningene i «anestesisykepleie», «barnesykepleie», «intensivsykepleie» og «operasjonssykepleie» med 60 prosent hver. Snittet for de ulike fagene er rundt 20 prosent.

41%

for samfunnsfag (25 000). Deretter fulgte lærerudanningen og internasjonale studier (14 000) og Fakultet for teknologi, kunst og design med nesten 13 000 søkere.

134000

62 stipendiater er i ferd med å ta doktorgrad ved HiOA. Halvparten av disse er ved doktorgradsprogrammet i profesjonsstudiene. De neste tre årene er det dessuten bevilget midler til å etablere 15 nye stipendiatstillinger i året for å bygge robuste doktorgradsutdanninger.

I tillegg kommer 25 000 kvadratmeter på Kjeller.

16000 1700

… ANDELEN KVINNELIGE PROFESSORER VED HIOA ER 41 PROSENT? Det er høyt

18 – Studiemagasin 14/15

… DET BLE PRODUSERT 492 VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER FRA HIOA I 2012?

… HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS HAR HELE 134 000 KVADRATMETER Å BOLTRE SEG PÅ – BARE I PILESTREDET?

… HIOA ER LANDETS STØRSTE STATLIGE HØGSKOLE? Høgskolene i henholdsvis Oslo og Akershus ble slått sammen i 2011, og har nå rundt 16 000 studenter og 1700 tilsatte.

sammenlignet med andre institusjoner for høyere utdanning. Blant studentene er andelen kvinner 71 prosent.

492

… UNDERSØKELSER VISER AT ARBEIDSGIVERE SER POSITIVT PÅ UTENLANDSOPPHOLD?

Dette viser styrke, selvtillit og evne til å takle utfordringer. Les mer om utveksling på HiOA på side 40.

982 … DET ER 982 UTENLANDSKE STUDENTER VED HIOA? Av

… HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS TILBYR 52 BACHELORPROGRAMMER?

I tillegg kommer 34 masterprogrammer og 5 doktorgradsprogrammer.

disse kommer 581 fra Europa, 140 fra Afrika, 202 fra Asia, 42 fra Nord- og Sør-Amerika og 3 fra Oceania. 288 av dem er utvekslingsstudenter.

Praktisk talt

Vi har møtt HiOA-studenter som tester ut kunnskapen i praksis. Her har vi fulgt studenter som ønsker å bli designere, lærere, bioingeniører, reseptarfarmasøyter og radiografer.

– Her ser jeg på ulike mønsterog fargeprøver til en ny style sammen med Lena Nore. Vi bestemmer oss for hva som skal legges. Dette må gjøres til alle stilene som skal produseres, og er noe vi gjør stort sett hver dag, sier Marte Herwig Jacobsen som har praksis hos Bik Bok.

Prøv virkeligheten! Vil du ta DNA-prøver? Tegne din egen kleskolleksjon? Gi folk riktig medisin? Hjelpe barn som har det vondt? Ta røntgenbilder? En av fordelene ved å være student ved HiOA, er at du får hoppe i det nesten fra starten av. Tekst Even Tømte og Lise Swensen / Foto Benjamin Ward

Bla om! Høgskolen i Oslo og Akershus – 19

Praktisk talt

Vi har møtt HiOA-studenter som tester ut kunnskapen i praksis. Her har vi fulgt studenter som ønsker å bli designere, lærere, bioingeniører, reseptarfarmasøyter og radiografer.

Marte Herwig Jacobsen har praksis i Bik Bok som blant annet innebærer praktiske oppgaver som måling, «ﬁtting» og oppfølging av produksjon.

Marte Herwig Jacobsen (23) Kunst og design – Mote og produksjon

Praksissted: Bik Bok Norge Arbeidsoppgaver i praksis: Jeg har jobbet med et av designteamene og fungert som designassistent. Jeg har fått være med på hele prosessen fra innkjøp til design hos Bikbok. Det innebærer praktiske oppgaver som måling, «ﬁtting» og oppfølging av produksjon, men jeg har også hatt ulike designprosjekter hvor det jeg har tegnet, styles etter behov. Læringsutbytte: Jeg har lært ekstremt mye av tiden i Bik bok, fra arbeidslivet i motebransjen til kommunikasjon med leverandører og oppbygging av kolleksjonen i en kommersiell kleskjede. Jeg føler også jeg har fått satt kreativiteten min på prøve ved å jobbe innenfor gitte rammer og mot en bestemt målgruppe. Jeg har også sett hvordan markedet faktisk fungerer. Det er noe man ikke kan lære i et klasserom. Hvordan vil du bruke din utdanning til å gjøre en forskjell?: Jeg vil bruke utdanningen min til å bringe nye tanker og ny kunnskap om mote inn i en vanskelig bransje. Dette er en bransje som hele tiden er i utvikling, og som hele tiden trenger nye impulser.

tudenter med mye praksis får en mye bedre introduksjon til arbeidslivet enn de som ikke har praksis. Du blir ikke en god yrkesutøver uten å trene på reelle situasjoner, sier Bjarne Hjeltnes. Hans bioingeniørstudenter har til sammen atten uker med praksis på ulike arbeidsplasser i løpet av det tre år lange studieløpet. Erfaringen er uvurderlig for å lære studentene å takle praktiske yrkessituasjoner, forteller han. Her lærer du ting som er vanskelige å simulere på et utdanningssted, ikke minst å samarbeide med publikum og med andre yrkesgrupper. – Du kan lære mye på skolen, men får ikke

20 – Studiemagasin 14/15

all praksisen rundt, som for eksempel å samarbeide med andre yrkesgrupper for å klare reelle situasjoner. Har du erfaring fra et ekte arbeidssted, får du ikke dette «praksissjokket» når du begynner i jobb, sier Hjeltnes. LÆRE VED Å GJØRE. Avstanden fra pensumbøker og auditorier til den praktiske arbeidshverdagen kan være lang. Yrkesetiske idealer som kan virke både opplagte og enkle når man leser om dem, kan oppleves helt annerledes i en konkret situasjon. Her er det krav fra arbeidsgiver, kunder eller brukere, hensyn til kolleger og en rekke ulike forhold som må veies mot hverandre –

«Studenter med mye praksis får en mye bedre introduksjon til arbeidslivet enn de som ikke har praksis. Du blir ikke en god yrkesutøver uten å trene på reelle situasjoner.» Bjarne Hjeltnes

Nina Harby Nygaard (22) Bachelor i radiografi

Praksissted: Aker sykehus Arbeidsoppgaver i praksis: Det kommer an på hvilken modalitet (type røntgenundersøkelse, red. anm.) vi er på. Når vi har praksis på CT, er det vi som tar i mot pasienten og informerer om undersøkelsen og setter veneﬂon. Når pasientene skal ha kontrastundersøkelse gir vi dem en del kontrollspørsmål ettersom de skal ha en injeksjon. Noen ganger gjør vi også den tekniske undersøkelsen. Da sitter vi i sjalerommet der bildene kommer opp. Læringsutbytte: For meg er praksis en mulighet til å se inn i arbeidslivet. Man lærer mye om pasientene, og man får se hvordan teorien fungerer i praksis. Vi har vært i praksis nå i snart tre måneder. Jeg får så utrolig mye ut av praksisopplevelsen at tiden bare ﬂyr av gårde.

Nina Harby Nygaard har praksis som radiograf på Aker sykehus. – Her stiller jeg inn laseren i forhold til høyden på pasienten slik at jeg ﬁnner midtpunktet på kroppen. Når pasienten kommer, introduserer jeg meg og spør om de tidligere har tatt CT og fått kontrastvæske, eller om de har allergier, astma eller diabetes.

som regel med kort betenkningstid. Praksis i studiene gir en sjanse til å trå vannet først. AKTIVE STUDENTER TRIVES BEST. Ida Katrine Riksaasen Hatlevik er stipendidat ved Senter for profesjosstudier ved HiOA og har forsket på betydningen av praksis i studiene. Hun forteller at de studentene som opplever at de får mest ut av praksisperiodene, er de som engasjerer seg aktivt i sin egen læringssituasjon. – Internasjonal forskning viser at opplevelsen av praksis er avhengig av både kvaliteten på praksis og i hvilken grad studentene engasjerer seg i læringen. De som proaktivt

Hvordan vil du gjøre en forskjell?: Jeg vil gå videre og bli stråleterapeut. Da kan jeg jobbe med kreftpasienter som mottar strålebehandling, og kan gjøre livet bedre for mennesker med kreft.

oppsøker gode læringssituasjoner, er de som får mest ut av sin praksisopplæring. Aktive, innsatsvillige og engasjerte studenter er de som blir mest fornøyde, sier hun. Samtidig er man ikke ferdig utlært når utdanningen er over. En profesjon læres først virkelig når man går inn i yrket for alvor, understreker Hatlevik. – Mange studenter opplever et gap mellom det de har lært i utdanning, og det som kreves i yrket. Det utdanningen gir er et nødvendig grunnlag for videre læring når en kommer i jobb. Imidlertid gir, praksisperiodene en smakebit på det å være profesjonsutøver og hvordan arbeidet faktisk arter seg, sier hun.

Profesjonsutdanninger Profesjonsutdanninger skiller seg fra annen høyere utdanning ved at de er rettet mot spesielle yrker. Samtidig har de et viktig forskningsbasert og teoretisk grunnlag. Det gir muligheter for å kombinere teori og praksis på en helt annen måte enn i andre studier.

Les mer på hioa.no/studier

Høgskolen i Oslo og Akershus – 21

Praktisk talt

Vi har møtt HiOA-studenter som tester ut kunnskapen i praksis. Her har vi fulgt studenter som ønsker å bli designere, lærere, bioingeniører, reseptarfarmasøyter og radiografer.

«Med all den teknologi som er tilgjengelig i dag, kan du lære deg alt mulig og gjøre alt mulig. Det er bare du selv, etikk og lovverk som setter grenser.» Tor Vu, student på bachelorstudiet i bioteknologi og kjemi

Kristoffer Utby har praksis som lærer. Her hjelper han elever med individuelle oppgaver.

Kristoffer Utby (23) Førsteårsstudent, studiet til grunnskolelærer

Praksissted: Mest i klasse 8A på Holmlia skole (men var også i noen andre klasser) Arbeidsoppgaver i praksis: Observasjon av kontaktlærer i klasseledelse. Etter hver time pratet vi med kontaktlæreren og diskuterte ting som hadde skjedd i timen. Etter hvert ﬁkk vi prøve oss litt som lærere også. I samfunnsfag og norsk hadde vi gruppearbeid om mobbing som skulle lede fram til en plakat og en presentasjon. Da gikk vi inn og bidro i gruppa. Dessuten hadde jeg og en av de andre studentene en time KRL (kristendom, religion og livssyn) om likeverd og likestilling. Da underviste vi alene. Læringsutbytte: Selv om vi skulle observere klasseledelse, var det største læringsutbyttet å undervise selv og se hvordan en klasse fungerer. En ting er å sitte på høgskolen og snakke om det. Det er noe helt annet å være der og se selv og være i klassen sammen med elevene. Hvordan vil du gjøre en forskjell? Det må være å bidra til at elevene får lyst til å lære og at de trives på skolen.

22 – Studiemagasin 14/15

Tor Vu (22) Førsteårsstudent på bachelorstudiet i bioteknologi og kjemi

Praksissted: HiOAs kjemilaboratorium Læringsutbytte: Vi har laboratorieøvelser nesten hver uke. Vi lærer analysemetoder og -teknikker og grunnleggende ting som nøyaktighet og tidseffektivitet. Det er veldig spennende å være på lab. Da kan du se teorien fungere i praksis og få innsikt i hvordan ting fungerer i arbeidslivet. Når du er ferdig utdannet, kan du jobbe med forskning og utvikling av legemidler eller jobbe i prosess- og oljeindustrien. Det er i alle fall det jeg ønsker meg. Men det er også mange andre muligheter. Du kan for eksempel jobbe med ﬁskeoppdrett eller i ølbryggerier. Hvordan vil du gjøre en forskjell? Med all den teknologi som er tilgjengelig i dag, kan du lære deg alt mulig og gjøre alt mulig. Det er bare du selv, etikk og lovverk som setter grenser. Jeg vet jo ikke ennå om jeg kommer til å jobbe på et forskningsinstitutt eller med utvikling av legemidler, men jeg ser på utdanningen som en mulighet til å utvikle meg selv.

Her er f.v. Jone Marita Kvam, Tor Tin Vu og Helga Langbakk Wærriø godt i gang med en laboratorieøvelse i «reversible reaksjoner og kjemisk likevekt».

Høgskolen i Oslo og Akershus – 23

Praktisk talt

Vi har møtt HiOA-studenter som tester ut kunnskapen i praksis. Her har vi fulgt studenter som ønsker å bli designere, lærere, bioingeniører, reseptarfarmasøyter og radiografer.

– Kundesituasjonen kan være utfordrende. Vi møter så mange forskjellige mennesker med veldig ulike behov. Da må man klare å avdekke hva som akkurat denne kunden trenger, og gi informasjon deretter. Det er ikke alltid så lett, men er det som gjør deg til en god reseptarfarmasøyt, sier Lilly Alice Skaaraas.

Lilly Alice Skaaraas Tredje året på Bachelor i farmasi

Praksissted: Sﬁnxen Apotek 1 Arbeidsoppgaver i praksis: Vi legger selv opp en plan for det vi skal lære oss gjennom praksisperioden, og den må veilederen godkjenne. Oppgavene vi får fra skolen, går igjennom ulike aspekter ved det å være farmasøyt. Et eksempel er en interaksjonsoppgave, hvor du må gi kunden instruksjon om hvordan legemidlene skal tas, slik at de ikke hindrer effekten av hverandre. En annen oppgave er farmasøytisk vurdering av resepter. Det er det en farmasøyt jobber mest med. Det handler om å ta imot en resept og vurdere om alt som står på resepten er riktig. Læringsutbytte: Det er nye utfordringer hver dag. I planen vi lager, er læringsmålene fra programplanen til studiet hentet inn. Det som er veldig viktig, er at vi skal være så mye som mulig i reelle kundesituasjoner og utføre vanlige arbeidsoppgaver. Hvordan vil du gjøre en forskjell? Ved å hjelpe hver kunde helhjertet vil jeg fremme riktig legemiddelbruk og god helse i befolkningen. Jeg ønsker å fortsette med studier, ta en master og jobbe innen legemiddelindustrien. På den måten kan jeg kanskje bidra til at ﬂere i verden får tilgang til rimeligere medisiner. 24 – Studiemagasin 14/15

Visste du at...

Vinnerne var (f.v.) Mads André Valderhaug, Sara Ølness og Eline Stølan, som gikk på andreåret på Økonomi og administrasjon. Foto: Econa

… bachelorstudiet i administrasjon og ledelse har fått nye studieretninger? FRA HØSTEN KAN studentene velge mellom HR, arbeids-og velferdsutdanning eller økonomi og styring som fordypning. I tillegg er studiet blitt mer praktisk rettet.

... HiOA-studenter vant økonomi-NM? Under NM i økonomi får blivende økonomer måle seg mot hverandre og vise at de er klare til å møte arbeidslivets utfordringer. Første mesterskap var det HiOA-studenter som vant. iktigst for Econa, som arrangerer konkurransen, er det at økonomistudentene får en mulighet til å vise at de er klare for arbeidslivet. – I konkurransen møter de virkelighetsnære oppgaver som bedrifter jobber med til daglig, sier Camilla Nyland, studentansvarlig i ECONA og prosjektleder for konkurransen. Konkurransen fokuserer på case-løsning i grupper på tre. I 2013 ble konkurransen kjørt som et pilotprosjekt med 45 deltagere. Vinneren ble tre økonomi- og administrasjonsstudenter fra HiOA. Deltagerne hadde bare 90 minutter på seg til å komme med

løsning på oppgaven. I 2014 vil det trolig bli gitt litt andre rammer, men utfordringen skal være minst like tøff. – I arbeidslivet er økonomer som poteter, og de kan bli det meste. Noen jobber som revisorer eller som controllere, andre jobber med strategi, markedsføring eller konsulentvirksomhet. I NM i økonomi får de kjenne litt på presset de vil møte i arbeidslivet. Vi i Econa oppfordrer derfor de som er med til å etablere sine grupper på tvers av årskull og fagretninger. På denne måten lærer man å samarbeide med personer som har forskjellige nøkkelkompetanse, akkurat slik man må i arbeidslivet.

… du kan ta både årsstudier, bachelor og master i økonomi- og ledelsesfag ved HiOA? HiOA tilbyr årsstudier inngår kulturledelse, organisasjon og ledelse og økonomi og ledelse. Vi har bachelorstudier i administrasjon og ledelse, Facility Management, revisjonsfag, økonomi og administrasjon. Går du videre til master kan du studere styring og ledelse, økonomi og administrasjon/siviløkonom og bibliotek – styring og ledelse.

– Vi har vært opptatt av å lage et opplegg hvor vi integrerer det praksisnære i undervisningen. I tillegg til fordypningsemner i femte semester, tilbyr vi et internasjonalt semester der studentene kan studere i utlandet, forteller Kristel Mari Skorge, leder ved Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag. Bachelor i administrasjon og ledelse gir kompetanse innenfor organisasjon- og personalarbeid. Omleggingen har gitt tydeligere fagproﬁler. HR fokuserer på sin side på personalforvaltning, og administrasjonsarbeid. – HR-fordypningen tror vi kommer til å være attraktiv, men vi er selvsagt spente på hvor populært det kommer til å være når søkertallene er klare, legger Skorge til. Fordypningsemnet Økonomi og styring har fokus på økonomi, resultatstyring og administrativt arbeid. Fram til 2012 tok HiOA opp studenter til Bachelor i arbeids- og velferdsfag. Nå er faget tilbake – som fordypningsemne i studiet Administrasjon og ledelse. Velferdsfag vil gi studentene kompetanse til å jobbe i velferdsforvaltning som for eksempel innen NAV eller helseforetak. Høgskolen i Oslo og Akershus – 25

Sosionom

Kreativ kamp mot overgrep D – Man behøver ikke vente til man er ferdig med utdanningen, for å gjøre en forskjell, sier Lisa Arntzen. Selv brukte hun prosjektoppgaven på sosionomstudiet til å utvikle en nettportal for ofre etter seksuelle overgrep. Tekst Even Tømte / Foto John Hughes

e fleste bruker prosjektperioden til å skrive en oppgave. Noen velger å gjøre mer ut av det.

– Jeg synes det er kult at vi kunne velge å gjøre noe mer kreativt, sier Lisa Arntzen. Hun har vært engasjert i arbeid mot voldtekt og seksuelle overgrep i flere år, og har tatt med seg engasjementet inn i bachelorstudiet i sosialt arbeid. Prosjektarbeidet det andre året av studiene ble for henne en mulighet til å gjøre noe praktisk. Sammen med studentkollegene Helene Aasen, Liz Pettersen og Anne-Lise Andreassen har hun samarbeidet med Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) for å lage en nettportal. – Vi ønsker å samle informasjon om voldtekt og overgrep på ett sted. I dag er informasjonen som finnes på nettet, veldig spredt, forklarer hun. HADDE SAMMENFALLENDE INTERESSER.

Bachelor i sosialt arbeid Sosionomer arbeider med mennesker som trenger hjelp og støtte i vanskelige livssituasjoner. Bachelorutdanningen skal gi grunnlag for å forebygge og løse sosiale problemer for familier og enkeltpersoner. Sosialt arbeid er et yrkesrettet studium med mye praksis, enten i Norge eller i utlandet.

Jobbmuligheter Som sosionom kan du bruke utdanningen din på mange ulike måter, både innen privat, offentlig og frivillig sektor. Mange jobber innen kommunale sosialtjenester, som NAV eller i barnevernstjenesten. Andre arbeider i barne- og ungdomspsykiatrien, utekontakten, kriminalomsorg, rusomsorgen, voksenpsykiatrien, på familievernkontor, i barnevernsinstitusjoner, eldreomsorgen, med ﬂyktningog innvandrerarbeid og miljøarbeidertjeneste for funksjonshemmede.

26 – Studiemagasin 14/15

Arntzen var i utgangspunktet ansatt i en prosjektstilling i sanitetsforeningen for å jobbe med hundreårsjubileet for kvinnelig stemmerett. Så fant de ut at de kunne gjøre mer sammen, forteller generalsekretær AnneKarin Nygård i NKS: – Jeg synes det er veldig fint at studentene har muligheten til å vise samfunnsengasjement ved å jobbe konkret med prosjekter der de ser betydningen av kunnskap og engasjement. Prosjektene kan føre til en bedre hverdag for noen, og er en veldig god måte å forene teori og praksis på. NKS har lenge vært engasjert i arbeidet for å få opprettet en nasjonal nettportal for overgrepsofre. – Vi bestemte oss for å ta en sjanse og bare gjøre det, siden vi opplevde at Lisa og vi hadde sammenfallende interesser, sier generalsekretæren. STATLIG STØTTE. Studentene har koordinert og fungert som prosjektledere, mens NKS har kjøpt inn tekniske tjenester og fått fagpersoner til å kvalitetssikre tekstene. Portalen skal være et tilbud for jenter og gutter, kvinner og menn, og skal gi informasjon

knyttet til voldtekt og andre former for seksuelle overgrep.

– Mange som har hatt ufrivillig sex har vanskelig for å se på det som har hendt, som en voldtekt, selv om de opplevde det som en krenkelse og et overgrep. Men det er ikke den som er blitt utsatt for overgrep, som bør føle skam, sier Nygård. Nettportalen er ennå ikke lansert, selv om innholdet og det tekniske er klart. Organisasjonen har fått statlig støtte til å utvikle nettportalen, og nå skal politisk oppbakking sikres og driften finansieres. Arntzen henter siden fram på laptopen sin og viser ulike funksjonaliteter. Portalen er utviklet med tanke på at funksjoner kan legges til og trekkes fra etter det behovene og ressursene tilsier. – Jeg håper dette kan bidra til at de som er utsatt for vold og overgrep, kan få hjelp raskere – og at fagpersoner får tilgang til materiell som hjelper dem å drive forebyggende arbeid, sier hun.

KREATIVE MULIGHETER. Arntzen berømmer Høg skolen i Oslo og Akershus for å ha lagt til rette for at de kunne gjennomføre det uvanlige prosjektarbeidet.

– Skolen har vært kjempepositiv. Vi hadde en veldig god veileder, som har gitt oss solid støtte hele veien. Og selv om studiet er en yrkesrettet utdanning, er det veldig stort spillerom. Jeg tror mange tenker at de må jobbe i Nav eller med barnevern, men det finnes mange kreative muligheter, sier hun. Selv planlegger hun å følge opp bachelorstudiet med en mastergrad. – Jeg kom fra å være aktivist, uten faglig bakgrunn. Sosionomstudiet gir en god kombinasjon av jus, sosiologi og psykologi. Selv om jeg hadde lest meg opp på rapporter og statistikk, gir det en helt annen tyngde når jeg har en utdanning å snakke ut fra, forteller den snart ferdigutdannede sosionomen. Les mer på hioa.no/studier

Lisa Arntzen er snart klar for å publisere den nye nettportalen.

«Jeg håper at denne kan bidra til at de som er utsatt for vold og overgrep kan få hjelp raskere.» Lisa Arntzen, sosionomstudent

Lisa vil hjelpe overgrepsofre

Høgskolen i Oslo og Akershus – 27

Barnehagelærer

Gerhard vil være en god leder

«Man må klare å leve seg inn i barnas verden, og se ting slik de ser det.» Gerhard Eriksen, pedagogisk leder

28 – Studiemagasin 14/15

Lekende leder Gode kommunikasjonsevner er en av de viktigste egenskapene en pedagogisk leder kan ha, mener Gerhard Eriksen (32). Som praksisstudent overrasket ham med å bringe nye perspektiver på ledelse til barbehagen. Tekst Irene Rønold / Foto Benjamin Ward

å er de veldig stille. Foreløpig, sier Gerhard Eriksen. – Hvilke er de kritiske tidspunktene på dagen? – Når de blir trøtte. Sånn rundt halv tolv. Og på ettermiddagen, da er det flere som begynner å bli slitne, smiler han.

-N

TIDLIG PANIKK. Vi sitter ved spisebordet i Oppsaltunet barnehage. Celine på to år er nettopp ferdig med å bryne melketennene på et halvt knekkebrød da Gerhard Eriksen setter seg ved bordet. Som mange andre med barnehagelærerutdanning møtte han et gunstig jobbmarked. Han hadde knapt fullført bachelorgraden, før han ble ansatt som pedagogisk leder ved Oppsaltunet barnehage. Sitt første møte med barnehagen som arbeidsplass fikk han imidlertid langt tidligere, da han som noenogtjueåring skulle ut i siviltjeneste. Selv om flere kompiser av ham hadde jobbet i barnehage før, og snakket om hva det innebar, ble de første dagene på jobb mer utfordrende enn ventet. – Jeg hadde panikk etter to dager. Jeg skjønte ikke barna – jeg skjønte knapt hva som var opp og hva som var ned på dem – og kun-

Barnehagelærer HiOA utdanner barnehagelærere med faglig og personlig kompetanse. De er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for å skape en god arena for danning, omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Den nye barnehagelærerutdanningen erstattet førskolelærerutdanningen fra høsten 2013.

Jobbmuligheter Bachelorgraden kvaliﬁserer for pedagogisk arbeid i barnehage og skolefritidsordning/ aktivitetsskole. Mange barnehagelærere blir pedagogiske ledere og etter hvert også styrere for barnehager.

Videre utdanning Etter endt utdanning kan du velge mellom ﬂere aktuelle masterprogram ved HiOA.

Les mer på hioa.no/studier

ne ikke noen ting, ler Eriksen. Etter å ha pustet ut en helg, bestemte han seg for likevel å gi jobben en sjanse. Det endte med at han jobbet som assistent i studentbarnehagen i fem år, før han søkte seg til det som da var førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo. Motivasjonen var bedre lønn og bedre kompetanse. LEDELSE I PRAKSIS. – Det er noe med å komme til et større fagmiljø. Jeg opplevde å få et teoretisk fundament for mye av det jeg drev med, samtidig som jeg fikk inspirasjon til å tenke nye tanker, sier han. Eriksen beskriver barnehagelærerutdanningen som en veldig bred utdanning, som inkluderer alt fra samfunnsfag til pedagogikk, kunst og musikk. Samtidig er det mulig å fordype seg det siste studieåret. Blant de seks ulike fordypningene studentene kan velge mellom, tilbys fag som «utefag – utfordring og opplevelse», «småbarnspedagogikk» og «språk, makt og barnehagepolitikk». Selv valgte Eriksen å fordype seg i organisasjon og ledelse. Det inspirerte ham blant annet til å lede avdelingsmøter i barnehagen der han hadde praksis, på en annen måte enn det de var vant til fra før av.

– Ledelse er noe du må gjøre for å lære. Jeg ville bruke noe av det jeg hadde lært på studiet, begrunner Eriksen. – Hva gjorde du? – Det var små ting. Jeg spurte blant annet de ansatte om hvordan de syntes det gikk for tiden. Det var nytt for dem: De ansatte der var ikke vant til å evaluere sin egen arbeidshverdag, sier han og utdyper: – Fordypningsfaget gir deg et teoretisk grunnlag, men du må ha lyst til å prøve det ut i praksis. Du må tørre å ta en lederrolle i kollokviegruppa og tørre å prøve å lede et avdelingsmøte. GJØR EN FORSKJELL. Som pedagogisk leder har Eriksen en mellomlederstilling. Det innebærer blant annet ansvar for kommunikasjonen mellom barnehagen og foreldrene, og ansvaret for det pedagogiske arbeidet på avdelingen. – Hvilke egenskaper må man ha for å gjøre en god jobb som pedagogisk leder? – Gode kommunikasjonsevner. I tillegg må man klare å leve seg inn i barnas verden og se ting slik de ser det. Å jobbe med barn kan være slitsomt til tider. Men det beste er å få gjøre en forskjell i barns liv. Høgskolen i Oslo og Akershus – 29

Grunnskolelærer

HAR DU DET I DEG? Som praksislærer får Torbjørn Labråten ofte ansvar for lærerstudenter fra Høgskolen, og han er vant til å vurdere gode «læreremner». Her er hans råd:

EffWhX[_Z Z[] ]eZ[ h[bWièd[h j_b [da[bj[b[l[d e] j_b abWii[d IaWf [d]Wi`[c[dj e] ]b[Z[ _ abWii[hecc[j L³h ijhkajkh[hj e] ]eZj \ehX[h[Zj :k c akdd[ \W][j Z_jj e] lWh_[h[ kdZ[hl_id_d]iáj[d[ >W joZ[b_][ c b \eh áj[d[ AbWh]`´h [d ¼l[hajóaWii[½ c[Z j[ad_aa[h ^l_i de[ uventet skulle skje.

Torbjørn vil at elevne skal forstå Etter videreutdanningen ved HiOA har Torbjørn Labråten revolusjonert undervisningsmetodene sine.

ET NYTT SYN PÅ MATTE Mattelærer Torbjørn Labråten syntes det var skremmende at barna glemte nesten alt han hadde lært dem. Det var før han selv lærte hvordan han skulle få dem til å forstå i stedet for å huske. Tekst Irene Rønold / Foto John Hughes

30 – Studiemagasin 14/15

Torbjørn Labråten gir gi åpne, kreative oppgaver til Marianna Wierzbicka og de andre studentene på studiet.

-D

et hjelper ikke å være faglig sterk dersom du ikke klarer å lære bort faget, mener matematikklærer Torbjørn Labråten. Etter ti år som matematikklærer på Kampen barneskole gikk han med en følelse av at det han holdt på med, ikke strakk til. – Den type undervisning jeg drev med, ga ikke resultater. Vi kunne jobbe lenge med et tema. Elevene ble testet i etterkant, og skåret bra på prøvene. Men da det hadde gått en stund, hadde de glemt nesten alt. Jeg merket at elevene manglet forståelse. Det var skremmende å se, sier Labråten. Han tegner et bilde av et klasserom der elevene satt og jobbet stille og alene, hver for seg. Ma-

tematikk handlet om å huske og automatisere, framfor å forstå. – Jeg merket det på dem. Og det er ikke så rart – jeg hadde ikke den kunnskapen som måtte til for å engasjere elevene, noe som førte til kjedelig undervisning. Det var nok mye fordi jeg støttet meg veldig til læreboka. Jeg følte meg ikke trygg nok til å gå utenfor den, sier han. NYTT SYN PÅ MATTE. Et kommunalt stipend gjennom Utdanningsetaten ga ham mulighet til å ta videreutdanning i matematikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sammen med en kollega. Her fikk han blant annet fordype seg i hvordan elever tenker matematisk, og hvordan han som lærer kunne hjelpe

«Videreutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus endret fullstendig mitt syn på hva matematikk er.» Mattelærer Torbjørn Labråten

FÅR DU TIL DENNE? En god matematikkoppgave oppfordrer til undring og utforskning, mener Labråten, og gir følgende eksempel:

Nibil Mroueh (f.v.) og Erikka Sørensen følger godt med når Torbjørn Labråten forklarer matteoppgaven.

dem med å utvikle dette videre. Han beskriver videreutdanningen som det beste valget han har tatt innenfor læreryrket. – Det ga meg både bedre forståelse for det jeg selv skulle lære bort, og større faglig selvtillit. Det endret fullstendig mitt syn på hva matematikk er, sier Labråten. – Før ga jeg dem «oppskriften» og svaret hvis de lurte på noe. Jeg spurte nesten aldri hvordan de hadde tenkt. Det er en veldig viktig del av matematikken, sier han. ELEVENE UTFORSKER SAMMEN. I dag starter hver mat-

tetime i samlingskroken i klasserommet, der elever og lærer snakker matematikk sammen.

– Læring er en sosial prosess, og den matematiske samtalen er en veldig viktig del av opplæringen. forklarer Labråten. Det innebærer at elevene skal kunne dele strategier, utforske, resonnere og begrunne sammenhenger og mønstre, sammen med andre. Labråten kan for eksempel be elevene om å finne fram til en brøk som ligger mellom fire sjudeler og fem sjudeler, før de i fellesskap forsøker å finne løsningen. Veien fram til løsningen er vel så viktig som å få et riktig svar. – Jeg gir dem åpne oppgaver der de må være kreative, og der løsningen ikke er åpenbar. Det er utrolig å se hvordan de lærer av hverandre, og hvordan de forklarer og begrunner. De bruker

Plasser tallene fra 1 til 6 i sirklene slik at summen langs hver sidekant blir den samme. Kan du ﬁnne ﬂere løsninger? Og kan du begrunne at alle løsningene er funnet?

Mattelæreren har fått elevene til å utforske matematikkens verden sammen. Her er Marianna Wierzbicka (f.v.), Mohamed Sheik, Andreas Stranden Hoel (student), Nibil Mroueh og Erikka Sørensen i dyp konsentrasjon.

for eksempel ofte et annet språk på det enn jeg gjør, sier han. EN DÆSJ KJÆRLIGHET. – Hvordan er responsen fra elevene nå? – Det er et mye større engasjement. Jeg tror de merker at jeg liker det jeg holder på med, og at det er rom for å utforske faget på en annen måte enn tidligere. Og det viser seg at forståelsen er mye bedre, sier Labråten, som er klar på hva som skaper en god lærer: – Du må være faglig trygg og kunne engasjere elevene. Det didaktiske – hvordan du lærer bort i praksis – er kjempeviktig. I tillegg må du sørge for god klasseledelse og ha en dæsj humor og kjærlighet. Hvis man har den pakka der, blir alt veldig bra, smiler han.

Grunnskolelærer Grunnskolelærere bruker varierte pedagogiske metoder for å legge til rette for elevenes læring. Målet er at elevene skal kunne utvikle seg og bruke sine evner i et fellesskap.

Livslang læring for lærere HiOA tilbyr ﬂere masterprogrammer som retter seg mot lærere. I tillegg har høgskolen et stort tilbud av etter- og videreutdanningskurs for lærere som ønsker faglig påfyll.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 31

Sykepleier/Bioingeniør

Her tar de FØRSTE STIKK På Høgskolen i Oslo og Akershus bygger man tverrfaglig samarbeid ved å stikke nåler i hverandre. Tekst Even Tømte / Foto Benjamin Ward

-J

eg kjenner at jeg må øve litt på teknikken, sier sykepleierstudent Mathias Guldvik. Han har nettopp stukket en nål i armen på Fride Erdal Julshamn. Det tar hun med stoisk ro. Å bli stukket er en del av hverdagen til bioingeniørstudentene. – Det er bra å få praktisk trening og profesjonell veiledning, sier sykepleierstudenten. På sykehus arbeider sykepleiere og bioingeniører side om side. I løpet av studietiden ser de derimot lite til hverandre. Et prosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus bygger broer mellom de to studentgruppene. De siste to årene har utvalgte grupper av sykepleierstudenter fått undervisning av bioingeniørstudenter i hvordan de kan ta blodprøver. For en stakket stund er det studentene selv som underviser sine medstudenter. NYE OPPGAVER. – Sykepleierne har tradisjonelt ikke tatt blodprøver, men det er blitt mer av det. Nå er det flere pasienter enn før. Legene støtter seg også i større grad enn tidligere på blodprøver når de skal stille diagnoser, forteller Bjarne Hjeltnes, høgskolelektor ved Fakultet for helsefag. Når man tar prøver av blod, urin eller avføring, er det bioingeniører som analyserer prøvene. Mens sykepleierne er trent i pasientkontakt, har bioingeniørene kunnskap om kjemi, biologi og laboratoriearbeid. Til nå har det som regel vært en bioingeniør som har stukket nåla i armen din, men nå etterspørres stadig flere sykepleiere med slik kompetanse. – Det tas mange flere blodprøver enn før. Analysen tar en brøkdel av tiden sammenlignet med for tjue år siden. Men å ta blodprø-

32 – Studiemagasin 14/15

De vil bli gode veiledere

01 Bioingeniørstudent Sharon Acheampong Souradji både veiledet og ble veiledet under «sprøytedagen».

02 – Det føltes litt rart da vi skulle være de erfarne, sier Sharon. 03 Sykepleierstudentene må regne med å ta atskillig ﬂere blodprøver framover.

ven tar like lang tid. Spørsmålet er om det kan gjøres mer effektivt, slik at bioingeniørene avlastes, sier Hjeltnes. Det er rift om kunnskapen blant sykepleierstudentene, forteller Mathias. – Det var stor pågang for å få være med på kurset, og mange ble skuffet da de ikke fikk plass. Jeg tror det er veldig positivt at det nå blir obligatorisk for alle. For tiden er han i praksis på nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og har allerede hatt stor nytte av det han har lært. – Her må sykepleierne stort sett ta blodprøvene selv, sier Mathias. MESTRINGSFØLELSE BEGGE VEIER. Bioingeniørstudentene

kom rett fra åtte uker ute i praksis, der de hadde rukket å bli godt vant med nålestikk og sprøytespisser. Så skulle de lære sykepleierstudentene å gjøre det samme. Studentene fikk én dag med tørrtrening på forhånd, der de blant annet brukte rollespill og filmet seg selv i iscenesatte undervisningssituasjoner. – Det var kjempeflaut, utbryter bioingeniørstudent Fride. – Men også veldig gøy. Vi ble veldig bevisste på hva vi gjorde og sa. Det hjalp, synes jeg. Man fikk mer tro på seg selv. Men selv om kompetansen var

på plass, var rollen som underviser uvant. – Jeg tror de fleste syntes det var veldig skummelt. Litt sånn – er jeg flink nok? Har jeg noe å lære bort? Det føltes litt rart at det var vi som skulle være de erfarne, de med kompetansen. Men vi skjønte etter hvert at vi hadde kunnskap andre kunne ha nytte av å lære, sier Sharon Acheampong Souradji. Bioingeniørstudentene lærte mye av å lære bort til andre, forteller de. Både om hvordan man organisererer et undervisningsopplegg, og om å være bevisst på sin egen kompetanse. – Til å begynne med tvilte vi veldig på oss selv og vår evne til å veilede. Da var det veldig gøy å lese tilbakemeldingene etter kurset og se at sykepleierne hadde hatt utbytte av det. Det ga mestringsfølelse både for oss og dem, forteller Sharon. ALLE SKAL LÆRES OPP. Forsøket med å la bioingeniører undervise sykepleiere har vart i to år. Det er blitt tatt godt imot. Det er rift blant sykepleierne om å få være med, og tilbakemeldingene har vært klare på at kurset bør bli en obligatorisk del av undervisningen. Nå trappes prosjektet opp. Fra neste år er kurset tatt inn i programplanen, slik at alle sykepleierstudentene skal lære å ta blodprøver av sine medstudenter på bioingeniørstudiet.

Størst på helseutdanninger HiOA tilbyr 10 ulike helseutdanninger og har således det største utdanningstilbudet innen helsefag i Norge. Det tilbys helseutdanninger på tre studiesteder: Pilestredet, Kjeller og Sandvika. Størst er sykepleierutdanningen som tar opp nærmere 700 studenter i 2014 til helog deltidsstudier, fordelt på tre studiesteder.

Les mer på hioa.no/studier

Høgskolen i Oslo og Akershus – 33

Helsefremmende arbeid

Forebyggingsarbeiderne Når en skal forebygge helseproblemer hos nordmenn, bør både små og store seiere feires. Som når en 96 år gammel dame igjen tør å gå på butikken alene – eller når vekstkurven blant barn og unge peker riktig vei. Tekst Irene Rønold / Foto Benjamin Ward

34 – Studiemagasin 14/15

Frostrimet ligger ennå på bakken når deltagerne på mandagens første treningsøkt på Frisklivssentralen i Modum går til skogs.

Fysioterapeut Tone Enger hjelper deltagerne med å legge om livsstilen.

-V

elkommen til mandagstrening! Frostrimet ligger tjukt på bakken utenfor Frisklivssentralen i Modum. Her gjør 11 deltakere seg klare for ukas første treningsøkt. De starter med ulikt utgangspunkt. Noen er nye. Noen har vært her jevnlig i ti år. Noen har kneskader, noen har problemer med hjertet, noen er eldre, andre er yngre. Hvis gruppa følger den vanlige statistikken, vil en tredel være utenfor arbeidslivet, og en tredel vil være en del av NAV-systemet. Felles for dem alle er at de trenger litt hjelp for å endre livsstil. Og fysioterapeut Tone Enger er klar for å gi dem «et vennlig dytt i riktig retning». – Her støtter jeg mennesker i en endringsprosess som de er i ferd med å gjøre selv. Vi er ikke så tett på vondter og plager, men gir heller hjelp til selvhjelp, sier Enger. Nå leder hun en oppvarmingsrunde med høye kneløft og armer som svinges hit og hit, samtidig som hun så godt hun kan forsøker å se alle som deltar. Henger de med? Får noen problemer med å puste i kulda? Føler alle seg ivaretatt? – Det kan se tilfeldig ut, det vi gjør. Men alt er nøye gjennomtenkt, og det er mye å holde styr på. Det er krevende, men samtidig veldig morsomt, smiler Enger.

EN NY RETNING I HELSEVESENET. Hypotese: For ti–femten år siden ville disse aldri vært i kontakt med helsevesenet så tidlig som i dag, men Ikke før de ble så syke at de Høgskolen i Oslo og Akershus – 35

Helsefremmende arbeid

trengte behandling. Helsevesenet er også i en endringsprosess. Et av de tydeligste tegnene på det er «samhandlingsreformen», som ble innført gradvis fra januar 2012. Reformen kom som et svar på en rekke utfordringer i helsevesenet, og skulle gi helsevesenet en ny retning. Nå er mantraet å forebygge, framfor å reparere. Gjennom tidlig innsats og bedre samhandling mellom ulike ledd i helsetjenesten skal sykdommer bekjempes før de oppstår. Det innebærer også en helt ny rolle for kommunen. Her satses det på å etablere sterke fagmiljøer og flytte tjenestene nærmere stedet der brukeren bor. Kommuner ansetter folkehelsekoordinatorer. De siste årene er det bygget 150 frisklivssentraler etter modell fra Modum. Det tilrettelegges for tett samarbeid mellom fysioterapeuter med kunnskap om aktivitet og psykisk helse, ergoterapeuter som kan tilrettelegge for hverdagsaktivitetene og kostholdsveiledere med kunnskap om sammenhengen mellom mat og samfunn. Og – sist, men ikke minst – det er brukeren som står i sentrum. HVERDAGSHELTEN. For en tid tilbake, i bydel St. Hanshaugen, klarte en dame på 96 år igjen å gå på butikken alene. Da følte Brita Aaslie-Fjell at hun hadde lykkes. Hun valgte 36 – Studiemagasin 14/15

ergoterapi fordi det ga henne mulighet til å se de ressursene mennesker har, heller enn hva de ikke klarer. – Jeg syntes også det var et pluss at jeg kunne komme meg ut og jobbe med brukeren i eget hjem. Jeg ville jobbe i nær relasjon til brukerne og bidra til at de kunne fortsette å delta i aktiviteter som var viktige for dem, sier Aaslie-Fjell. I dag jobber hun med hverdagsrehabilitering i St. Hanshaugen bydel i Oslo, og føler at hun har havnet på riktig hylle. Tilbudet rettet seg i all hovedsak mot eldre mennesker, og har som mål å gjøre det mulig for dem å bo lengst mulig hjemme på en verdig måte. – Vi møter mange i en kritisk fase. Det kan være at de har hatt et fall hjemme eller vært på sykehus, og synes hverdagen er blitt vanskelig å mestre, sier hun. HELLER FOREBYGGENDE. – Å treffe bruker-

ne med riktig kommunikasjon er utfordrende. Man skal ha en varsom tilnærming og helst få dem til å se løsninger selv, sier Stina Dolvik (28). Dolvik leverte sin masteroppgave i samfunnsernæring våren 2012. Da hadde hun tilbrakt fem år ved HiOA og fordypet seg i forholdet mellom kosthold, samfunn og individ.

«Det er utrolig givende å være med på å gi mennesker bedre livskvalitet.» Tone Enger, fysioterapaut

01 Øvelsene er nøye gjennomtenkt, men det er også viktig å ha det hyggelig på treningene, mener Tone Enger og Frode Gundersen. 02 I dag ﬁnnes det 150 frisklivsentraler i Norge. Her skal brukernes behov være i sentrum. 03 Samtaler med deltakerne er viktig på Frisklivssentralen. Her tar Unni Johansen (t.v.) seg en prat med fysioterapeut Tone Enger.

04 Det er viktig å lytte til brukeren, forteller Stina Dolvik, som jobber med forebyggende ernæringsrådgivning.

«Samfunnsernæring er mer forebyggende og befolkningsrettet enn for eksempel klinisk ernæring.» Stina Dolvik, master i Samfunnsernæring

Forebyggende helseutdanninger ved HiOA Bachelorstudium i samfunnsernæring Med bachelorgrad i samfunnsernæring har du kompetanse til å jobbe helsefremmende og forebyggende med ernæring i nasjonalt og globalt perspektiv. Du får også grunnlaget for å delta i matkulturelt og -politisk arbeid, og i internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid.

Bachelorstudium i fysioterapi Fysioterapeuter behandler mennesker med nedsatt funksjon etter fysiske skader, sykdom eller lidelser. Arbeidet kan være rettet mot individ, grupper eller miljø. Aktuelle arbeidssteder er alt fra sykehus og kommunehelsetjeneste til privat praksis eller treningssentre/idrettslag.

Bachelorstudium i ergoterapi

– Jeg synes ernæring, kosthold og helse er morsomt. I tillegg syntes jeg det virket mer interessant å jobbe forebyggende enn å jobbe behandlende, sier Dolvik om studievalget. – Samfunnsernæring er mer forebyggende og befolkningsrettet enn for eksempel klinisk ernæring. Man kan rette seg mot ulike grupper i befolkningen tidlig for å avverge livsstilssykdommer, utdyper hun. I dag jobber hun femti prosent på en frisklivssentral i Bærum og femti prosent i Nes kommune, med et prosjekt der hun kartlegger vekstutvikling hos barn og ungdom. – I Bærum er det mye brukerkontakt. Samtidig liker jeg å jobbe for meg selv, sette meg inn i det teoretiske og jobbe selvstendig, slik jeg gjør i Nes. Det liker jeg godt, at det er litt av alt, sier Dolvik. SETTER SINE EGNE MÅL. For å bli enda mer kvalifisert tok Tone Enger videreutdanning i motiverende intervju på HiOA i 2011. Teknikkene hun lærte der, har gjort henne enda bedre på å kartlegge deltakernes mål. – Det gjelder å få folk i tale. Jeg gir dem full oppmerksomhet og viser at jeg lytter. Da løsner det ofte, sier hun. Ut fra det deltakeren forteller, forsøker Enger å hjelpe ham eller henne med finne et mål det er mulig å nå. Det kan være å

stumpe røyken, gjøre det litt bedre på coopertesten, eller spise mer frukt og grønt. Hun understreker at dette ikke skal være noe deltakerne blir fortalt, men noe de kommer fram til selv. – Det er spennende å se hva som skjer med mennesker. Noen ganger føler jeg at hele rommet dirrer, ler hun. – På et punkt i samtalen merker du at noe skjer. Deltakerne oppdager sammenhenger og ser muligheter til å komme videre i endringsarbeidet. De sier «å, det har jeg ikke tenkt på før», eller de begynner å se for seg at en bestemt endring kanskje kan være noe, utdyper hun. Også Brita Aaslie-Fjell mener det er avgjørende at brukeren definerer sitt eget mål. – Det er nok en oppfatning i samfunnet at folk som er eldre enn åtti år, trenger hjelp. For mange av dem vi møter, er det første gang de blir spurt om hva som er viktig for dem, sier Enger. Hun forteller om en eldre herre de møtte, som hadde som sitt største mål å kunne gå til Glasmagasinet for å spise lunsj med kameratene sine. – Vi møter brukerne på det som er viktig for dem. Det virker motiverende. Det er utrolig givende å være med på å gi mennesker bedre livskvalitet, sier hun.

Som ergoterapeut hjelper du mennesker til aktiviteter som gir livskvalitet, helse, verdighet og mestring i hverdagen. Med bachelorgrad i ergoterapi bidrar du til at alle mennesker, uansett helsetilstand, kapasitet eller funksjon, får delta i samfunnet.

Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse Bachelorstudiet gir kunnskap om fysisk aktivitet, helse, kosthold og ernæring. Du får lederkompetanse, og kan arbeide med undervisning og tilrettelegging. Du kan blant annet jobbe som gymlærer i grunnskolen, som personlig trener eller med annet helsefremmende arbeid.

Bachelorstudium i sykepleie Studiet gir deg grunnlag for å jobbe med å forebygge sykdom og hjelpe mennesker med sykdom og helsesvikt. Du kan også videreutdanne deg eller ta mastergrad innen helsesøster- og jordmorfag, kardiologi, psykisk helsearbeid, samt anestesi-, operasjons-, intensiv-, barne-, og kreftsykepleie.

Aktuelle masterprogrammer fysioterapi; helse og empowerment; psykisk helsearbeid; rehabilitering og habilitering; samfunnsernæring; sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling.

Les mer på hioa.no/studier

Høgskolen i Oslo og Akershus – 37

Paramedics

ALLTID PÅ VAKT – FOR DEG

Du vet aldri når du blir utsatt for en ulykke. Derfor er Bård og paramedics-kollegaene alltid beredt. Tekst og foto Alejandro Decap

ittende i en ambulanse full av skuffer, utstyr og kabler forteller paramedic Bård Erik Nilsson om hva det vil si å jobbe innenfor prehospitalt arbeid. I ulykker der liv og helse står på spill, er det avgjørelsene der og da som styrer pasientens skjebne. Avgjørelsene i seg selv avhenger av fleksibilitet og planlegging. På veien til et ulykkessted snakker vi om hva som venter oss, og hva vi skal gjøre når vi kommer fram. Om situasjonen er en annen enn vi var forberedt på, må vi omstille oss. Evnen til rask omstilling er utrolig viktig, fordi valgene man gjør er så avgjørende. Men jobben er mye mer enn bare høyfartskjøring og de store ulykkene. – Vi må håndtere mange forskjellige situasjoner der ute, fra mindre ulykker og akutt sykdom til transport av pasienter i alle aldersgrupper, forteller Bård. I sistnevnte tilfelle er det transport av eldre som går igjen. Her er det ikke bare det faglige, men også det empatiske hos ambulansepersonellet som hører med til bildet.

PARAMEDIC. Neste gang du ser en sykebil, kan du forresten legge merke til at det alltid er to foran i bilen. Om de ikke kjører altfor fort, ser du kanskje også at en av dem, som Bård, har et skilt 38 – Studiemagasin 14/15

Bachelor i prehospitalt arbeid – først i Norden Bachelorstudiet i «prehospitalt arbeid – paramedic» er en ny grunnutdanning på universitets- og høgskolenivå innen det prehospitale feltet i Norden. HiOA har utviklet studiet i tett samarbeid med Oslo Universitetssykehus. Formålet er å kvaliﬁsere studentene til å yte etisk og faglig forsvarlig prehospital helsehjelp til pasienter med kronisk og akutt sykdom eller skade.

med «Paramedic» på. – Hva betyr egentlig det? – Forskjellen mellom en ambulansearbeider med fagbrev og en paramedic er at førstnevnte kan gjøre primærbehandlingene, men ikke de mer avanserte tiltakene, forklarer Bård. Han tok selv fagbrev som ambulansearbeider, men videreutdannet seg senere til paramedic. – Det å være paramedic gjør at jeg kan medisinere, behandle lungeskader og gjennomføre avansert luftveishåndtering. Jeg kan altså legge opp behandlingsstrategier basert på egne vurderinger og i samarbeid med ambulansearbeideren.

ENORMT ANSVAR, MYE GLEDE.

Det hviler dermed et enormt ansvar på skuldrene til Bård og kollegene, men det er slett ikke bare slutten av livet de møter. – Fødsler er veldig spesielt, for det er mange komplikasjoner som kan oppstå. Når alt går som det skal, blir du både glad på familiens vegne og fordi du selv gjorde de riktige valgene, sier Bård. Han har ingen problemer med å anbefale andre å ta samme yrkesvalg som han: – Både utdanning og jobb er utrolig spennende. Faget er enormt bredt, vi skal kunne mye om alt, og yrket er i stadig utvikling, i tråd med ny forskning og nye metoder. Vi er spesialister og de som skal gjøre noe i de mest akutte situasjonene, sier Bård.

Bård vil redde liv

01 Bård Erik Nilsson er alltid klar til å rykke ut til en akutt situasjon.

HVA GJØR EN PARAMEDIC?

02 En paramedic som Bård er utdannet til å gjøre mer avanserte behandlinger enn ambulansearbeideren.

03– Vi er spesialister og de som skal gjøre noe i de mest akutte situasjonene, sier Bård.

En bachelorgrad i prehospitalt arbeid gjør deg kompetent til å ta akuttmedisinske beslutninger og til å inngå i samarbeid med annet helsepersonell. Sentrale elementer i utdanningen er prehospital diagnostikk, overvåking og behandling av pasienter med kronisk og akutt sykdom eller skade, og organisering og ledelse av operativt ambulansearbeid. De ﬂeste ambulansetjenester har omfattende medisinske fullmakter – oppgaver som i andre sammenhenger utføres av leger. Høgskolen har søkt Helse- og omsorgsdepartementet om etablering av en egen autorisasjon som paramedic med hjemmel i helsepersonellloven. Bachelorgraden kvaliﬁserer til videre studier på masternivå.

«Forskjellen mellom en ambulansearbeider med fagbrev og en paramedic er at førstnevnte kan gjøre primærbehandlingene, men ikke de mer avanserte tiltakene.» Bård Erik Nilsson, paramedic

Opptakskrav For å kvaliﬁsere deg til opptak må du ha generell studiekompetanse. I tillegg må du bestå en fysisk opptaksprøve og ha førerkort klasse B. Videre må du ved angitt frist etter opptak framlegge dokumentasjon på tilfredsstillende helsekrav til førerkort klasse D, politiattest og egenerklæring om svømmedyktighet.

Les mer på hioa.no/studier

Høgskolen i Oslo og Akershus – 39

Utveksling

Gå over grensen – for kunnskap

Ved å ta deler av utdanningen utenfor Norge får du verdifulle erfaringer, nye vennskap og et bedre fremmedspråk. Ved HiOA har du 300 utenlandsmuligheter.

Eirik fanget øyeblikk og vant pris Han fikk to måneder til å gjøre et fotografisk dypdykk i Kairos store kontraster. Da han kom hjem, ble han belønnet med den nyopprettede Nikon-prisen. Tekst Anne Siri Renå

Bachelorstudium i fotojournalistikk

attige og rike, ultrareligiøse og ikke-troende, alt ble fanget av Eirik Bjørklund (23): – Når en reiser til et fremmed sted for å fotografere, åpnes automatisk dører inn til miljøer og mennesker en aldri ellers ville ha møtt. Og det er nettopp det jeg finner så tiltrekkende med fotoyrket, forteller Eirik. Fascinasjon for dokumentarfotoet og lysten til å kommunisere godt med bilder var grunnen til at han valgte nettopp dette studiet.

BLÅ KJOLE OG PRIS. Fotojournaliststudentens reise til Egypts hovedstad utgjorde hoveddelen av kurset i internasjonal reportasje. Kontrastene i det egyptiske samfunnet han skildrer, viser at Eirik valgte å bruke mye tid utenfor allerede opptråkkede stier, og at han opparbeidet seg tillit hos menneskene han fotograferte. Som hos Shrouk Tarek, som iført den knallblå kjolen feiret 28-årsdagen sin på gata 40 – Studiemagasin 14/15

utenfor sin tantes kafé. For Kairo-prosjektet sitt fikk da også Eirik Nikon-prisen, en pris som deles ut til beste avgangsprosjekt ved fotojournalistutdanningen ved HiOA. – Prisen var en ekstra motivasjon for meg, sier han. VIL DRIVE MED DETTE. På reisen fikk 23-åringen bekreftet det han egentlig allerede visste – at det er dette han vil drive med. – Og med på kjøpet fikk jeg minner for resten av livet, understreker han. Eirik Bjørklund ble ferdig med bachelorgraden i vår, og har siden livnært seg som fotograf og videojournalist i hjembyen Tromsø. – Jeg ser for meg ei framtid som utenriks fotojournalist. Men det gjenstår nok enda noen år med hardt arbeid før jeg er klar for det, avslutter den dedikerte fotografen. Se flere bilder på Eirik Bjørklunds hjemmeside: whatisericdoing.com

Eirik vant Nikon-prisen for sin skildring av kontrastene i det egyptiske samfunnet. Foto: Eirik Bjørklund

lære å forstå andre kulturer, og kommunisere på tvers av dem er viktig å ha med seg uansett hvilken karrierevei du velger. Ved HiOA kan du ta deler av utdanningen i en av de 300 institusjonene høyskolen har utvekslingsavtaler med, uten å

forlenge studietiden. Utenlandsoppholdet inngår som en del av utdanningen og erstatter undervisning eller praksis og eksamener du ellers ville tatt ved høgskolen. Mens noen reiser på utveksling og tar et semester ved en annen skole i utlan-

det, velger noen studenter å ta en praksisperiode i utlandet. Som sykepleierstudent kan du jobbe en periode i Sør-Kina, og dersom du er barnehagelærerstudent kan du gjøre det i SørAfrika. Det gir verdifulle faglige impulser og nye perspektiver på fagstoffet.

«Når en reiser til et fremmed sted for å fotografere, åpnes automatisk dører inn til miljøer og mennesker en aldri ellers ville ha møtt.» Eirik Bjørklund

Foto: Privat

Bachelorstudium i Utviklingsstudier

MARTINE DRO LANGT ETTER KAFFE EN REISE TIL MELLOM-AMERIKA ﬁkk henne til å velge Utviklingsstudier ved HiOA. Siden har studiene latt Martine Åse Røyset (23) reise enda mer – og gjort henne til en mer bevisst forbruker. Som andreårsstudent har Martine allerede vært på feltarbeid i Oaxaca i Mexico. Oppgaven hun skrev sammen med ﬁre medstudenter, handlet om utfordringer og løsninger for småskala kaffeprodusenter. Men Martine Åses trang til å lære mer om verdenshandelen startet ikke der. PRISEN PÅ MAIS. På landsbygda i El Salvador, der

hun bodde i en periode før studiene, så hun at bøndene strevde med å få solgt egen mais på det lokale markedet fordi den var utkonkurrert av billigere mais fra USA. – Jeg ville lære mer om årsakene til at verdenshandelen fungerer på den måten, og alle dens konsekvenser, som økende migrasjon og urbanisering, forteller Martine, som dermed hadde motivasjonen på plass for å velge utviklingsstudier. – Studiet gir unike muligheter til å lære om andre kulturer, og ikke minst til å få reise ut og forske på temaer som interesserer en. SØR-AFRIKA NESTE. Hun mener dessuten at feltarbeidet i Mexico gjorde henne til en mer bevisst forbruker. – Jeg har sett hvor dårlig betaling råvareprodusenter kan få, og hvor urettferdig det er, fortsetter Martine Åse. Hvilken jobb hun etter endt studiegang vil sikte seg inn mot, er hun usikker på. Først er det utveksling til Cape Town i Sør-Afrika som står på programmet, også det via HiOA. Høgskolen i Oslo og Akershus – 41

Utveksling

TA MED DEG LÅNEKASSEN PÅ TUR Lånekassen gir støtte til delstudier i et annet land som en del av utdanningen du er i gang med i Norge. Det er mulig å få støtte til opphold, reise og språkkurs. Du kan også søke om skolepenger dersom det er nødvendig. I tillegg ﬁnnes ulike stipendordninger for studenter som vil reise ut. Les mer på hioa.no/jegvilut

Visste du at ... du kan delta på utreiseseminar for studenter før du reiser, for å forberede deg praktisk og mentalt på oppholdet i utlandet?

Joachim Harstad hadde tre svært lærerike måneder i Tanzania. Foto: Privat

JOACHIM PLEIDE SYKE I TANZANIA Han nøler ikke et øyeblikk med å anbefale utveksling. Selv var Joachim Harstad Sæternes (29) tre måneder i Tanzania. Bachelorstudium i sykepleie

ederen for Sykepleierstudentenes Studentråd ved HiOA har lært å takle uventede hendelser på strak arm og ta i bruk de ressursene som til enhver tid er tilgjengelige. – Oppholdet gjorde meg tryggere på meg selv; nå vet jeg at jeg kan gjøre det aller beste ut av situasjoner som måtte oppstå der og da, forteller sisteårsstudenten. Han hadde aldri satt sine bein på det afrikanske kontinentet før han ankom praksisstedet Tanga, nordøst i Tanzania. Utfordringene var mange, men han ble også

42 – Studiemagasin 14/15

grepet av folks positivitet og glede. – Jeg har begynt å sette større pris på ting vi vanligvis tar for gitt her. GIVENDE OPPGAVER. Sammen med 19 medstudenter bodde Joachim på det norskdrevne senteret Tanga International Competence Centre (TICC). Praksisen gikk ut på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid via fem praksisområder, som Joachim beskriver som både utfordrende og givende. Studentenes avgjørelser hadde da også direkte innflytelse på dem det gjaldt.

«Oppholdet gjorde meg tryggere på meg selv; nå vet jeg at jeg kan gjøre det aller beste ut av situasjoner som måtte oppstå der og da» Joachim Harstad Sæternes, sykepleierstudent

MANGE VEIER TIL … VERDEN Utveksling: Ta ett eller to semestre ved en institusjon HiOA har samarbeidsavtale med. Praksisplass i utlandet: Ved enkelte utdanningsprogrammer kan du søke om å få praksisplass i utlandet.

Prosjektarbeid: Noen studieprogrammer åpner for at studentene kan legge prosjektarbeider til utlandet. Feltstudier: Noen studier har obligatoriske kursopplegg i utlandet.

Visste du at … både journalistog fotostudenter reiser på reportasjetur i over en måned i siste semester?

LISA HENTET INSPIRASJON UTE – TO GANGER Bachelorstudium i ingeniørfag –data

MÅLET ER Å BRUKE teknologiske løsnin-

ger for å gjøre livet enklere for folk. På veien mot å bli en best mulig dataingeniør tar hun deler av studiet i USA og Frankrike. Lisa Tomren Kjørli (26) ønsket seg ekstra inspirasjon og ville forbedre engelskkunnskapene. Våren 2013 gikk derfor turen til et stort og velrenommert universitet, San Francisco University. GOOGLE OG APPLE. – San Francisco er en

Undersøkelser av skolebarn, oppfølging av personer med psykiske lidelser, konsultasjoner av gravide, veiing og vaksinering av spedbarn var bare noe av det de gjorde. VARIERT JOBB. Ønsket om å jobbe med mennesker og det varierte yrket var det som fikk Joachim til å velge sykepleierstudiet. – Praksisplassene har gitt, og kan fortsatt gi, nye og verdifulle svar på hva jeg skal jobbe med videre, avslutter han.

NYTT EVENTYR I FRANKRIKE. Våren 2014 setter Lisa igjen kursen ut av landet, denne gang mot en ingeniørhøgskole i den lille franske byen Tarbes. Der skal hun ta European Project Semester, spesialdesignet for ingeniørstudenter fra mange forskjellige land. – I arbeidslivet er det bra å kunne kommunisere på tvers av kulturer, mener Lisa, som vurderer å gå videre til en mastergrad i programmering. I så fall er det ikke utenkelig at hun igjen reiser tilbake til San Francisco for å jobbe. Og selv om hun er glad i faget, legger hun ikke skjul på at også andre ting lokker: parkene, surfemulighetene, snowboardbakkene, det sosiale livet. – Dette er eventyr jeg bare ikke kan si nei til, sier Lisa entusiastisk.

Alle foto: Privat

spennende by, innhyllet i farger og kreativitet, og med et høyt antall gründervirksomheter. De store teknologiske selskapene, som Google, Facebook og Apple, ligger i Silicon Valley, ikke langt unna. Det var vanskelig å kjede seg, forteller Lisa. Hun mener selvtilliten er blitt bedre, for på skolen ﬁkk hun kjørt seg. – Systemet er tøffere der enn her. Jeg har lært mye, blant annet å tørre å stille spørsmål.

Lisas tre utvekslingstips

1 Jobb med å ﬁnne riktige fag før du drar på utveksling. Sånn sparer du tid.

2 Sjekk hvilken bydel du vil bo i hvis du drar til en storby.

3 Nyt tiden – den går fort!

Høgskolen i Oslo og Akershus – 43

Studentliv

marikalmo: Så glad blir man for å vinne jorda rundt på 80 sekunder på P4! DABradio på vei til grupperommet! #p4 #vinner #hioa#geomatikklabben

yriidos: #Fiberanalyse på #hioa. Er det polyester, #akryl eller polyuretan?

christianlelix: Praksis og movember! #nurse #hioa #sykepleierstudent #praksis #movember

lenemsyversen: Helt vanlig skoledag! #klatring #hioa #IFH #funfun

HiOA andreasaasheim: Flinke folk fra hioa møter du overalt! #hioa #fadder #fadderperioden2013

thuliens: Prosjekt pinup har startet. #pinupgirl #eksamen #yﬂdh # hioa #hairstyling

trusemartin: #cccowboys #fadderuka #runde2 #hioa

kreztine: Kristine og Maiken er på skolen og jobber på en søndag! #sjukt #ﬂinke #ﬂittige #studenter #hioa #kunsto

tinssa: Gutta våre har pause pep-talk. Legger vinnertaktikken! #hioakings #hioalacrosse #lax #lacrosse

caronine: Symaskinbroderi! #pusur #hioa #student #rutta #på #symaskin #ogsånn #høhøa

idalyrics: Eksamensfilm skapes! Lang, kald, morsom og fin dag på settet! #film #exam #hioa #actor #camera #school #mok #happy

hildeinstabilde: SKAMGØY #Fadderuka #hioa #Rebus #Moro

44 – Studiemagasin 14/15

www.facebook.com/hioa

www.twitter.com/HiOA_info

www.instagram.com/hioa

SYKEPLEIERBLOGGEREN

mia_kristoffersen: Har hatt 2 fantastiske uker med denne gjengen! <3 #fadderuka #hioa

heigrom: Idag har jeg tatt mitt første røngtenbilde! #radiograﬁ #xray #hioa #morsomdagpåskolen

Nurse Jakob

Lyst til å vite mer om hverdagslivet på HiOA? Sjekk ut hashtagen #hioa på Instagram.

linevilming: #uteFag13 #hioa #ﬂinke

andersgrondahl: #ingeniørstudenter i arbeid #hioa

Navn: Jakob Wold (22 år) Studium: Andre år på bachelorstudium i sykepleie Alias: Nurse Jakob

– Når følte du deg for første gang som sykepleier? Jeg er jo ikke ferdig sykepleier før om halvannet år. Men jeg husker en akuttsituasjon under praksis. Pasienten var redd, og jeg måtte prioritere hva jeg skulle gjøre i situasjonen og i tillegg forsøke å roe ned pasienten. Det gikk bra, og jeg var ikke alene. Jeg var nok kanskje like redd som pasienten, selv om jeg ikke viste det. Da følte jeg meg nok litt som en sykepleier. – Du vet du er sykepleier når …? ... legen googler svaret, og du allerede vet det. Haha, neida. Vet om en situasjon hvor det har vært slik, men det kan man vel kalle et unntakstilfelle.

andreasaasheim: Fadderrebus! #minions #grusommemeg #hioa #fadderperioden2013 #fadderiu

hildeinstabilde: Fremtidens fysioterapauter! #Anatomi #GøyPåSkolen

– Hvorfor er det viktig at det utdannes mange sykepleiere? Fordi behovet for kvalifisert helsepersonell er stort og vil fortsette å øke i tiden som kommer. Det kommer til å bli flere og flere pasienter, derfor trengs det også flere nye sykepleiere. Samtidig får sykepleierne større ansvar og flere arbeidsoppgaver.

– Har du en favorittlærer på studiet? Det er veldig mange lærere som fortjener ros for å engasjere oss studenter. Vi hadde blant annet en kjempebra foreleser i sykdomslære. Har til dags dato bare hørt positive ting om han. Og så må jeg nevne studieveilederen min fra førsteåret, Anna. Nesten hver gruppesamling hadde hun med seg noe: frukt, kjeks, sjokolade eller papirer hun hadde kopiert opp til oss. Møtte oss alltid med et smil og noen gode ord. Man gledet seg virkelig til hennes gruppetimer! – Hva er den tøffest delen av sykepleierstudiet? Jeg tror det er veldig individuelt hva man føler er tøffest. Førsteåret var mye teori på én gang, og til tider følte man at det var litt for mye. Jeg hadde nok ikke trodd før jeg begynte, at det skulle være såpass mye teori. Men så lenge man faktisk tar tak i ting, går det som oftest bra. Når det gjelder praksisperiodene, tror jeg at mange synes praksis i psykiatri kan virke skummelt fordi vi ofte hører mye rart i mediene om psykiatrien. Og ja, det er mer krevende enn de andre praksisperiodene, men ikke så skremmende som folk skal ha det til. Det er faktisk en veldig bra og lærerik praksis. - Hvilke råd vil du gi til noen som har lyst til å blogge? Finn noe du er opptatt av, og blogg i vei. Hvis man ﬁnner et tema, og skriver om noe som man er interessert og engasjert i, så tror jeg nok leserne kommer etterhvert. Bruk søkemotoroptimalisering, og merk innleggene dine med stikkord, så kommer du høyt opp i Google når folk søker. blogg.hioa.no/nursejakob/

Høgskolen i Oslo og Akershus – 45

Grønne ingeniører

Ingeniørstudentene ruster seg for å møte en byggindustri med stadig tøffere miljøkrav. Fra venstre: John Henrik Ellefsæter, Ole Nikolai Christophersen, Mari Otnæs Borgen, Anne Soﬁe Jemterud, Eirik Folkedal og Ole Christian Bøe.

Samfunnet vil ha grønne ingeniører Nye bygninger skal være miljøvennlige. Derfor lærer ingeniørstudentene å tenke miljø – hele veien fra bygget planlegges til det er tatt i bruk. Så viktig er det, at også bransjen selv stiller med undervisningskrefter. Tekst Lise Swensen og Alejandro Decap / Foto John Hughes

en norske byggesektoren står for 40 prosent av energiforbruket her i landet. For å få mer miljøvennlige bygninger må framtidens ingeniører kunne planlegge energiforbruk og miljøbelastning. – Energi- og miljøhensyn gjennomsyrer begge byggingeniørutdanningene våre. Det er et resultat av krav fra både myndigheter og byggebransjen, forteller Bjørn Wangensteen, instituttleder ved Institutt for bygg og energiteknikk ved HiOA.

LIVSSYKLUS. For å forstå den totale miljø-

belastningen et bygg vil få, må framtidige ingeniører kunne beregne energiforbruk og miljøbelastning hele veien fra en modell på pc-skjermen til bygget en gang i framtiden skal rives. Miljøbelastningen fra transport og produksjon av byggematerialer er også en del av regnestykket. Det gjelder også hvordan bygget driftes og brukes etterpå. – Vi forsøker å gi studentene grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de er godt rustet til å møte forventingene i arbeidslivet. Særlig første studieår er det stort fokus på miljøhensyn, sier høgskolelektor Ann Karina Lassen. 46 – Studiemagasin 14/15

NÆRINGSLIVET UNDERVISER. De største bedriftene innen byggebransjen holder til i Oslo og Akershus. Det samme gjelder de største byggherrene og byggforvalterne. Instituttet samarbeider tett med bransjen, som blir invitert inn til relevansseminar når fagplanene skal revideres. Etterspørselen etter ingeniører gjør at bedriftene aktivt oppsøker HiOA for å få til et samarbeid med utdanningene. – Jernbaneverket og Statens Vegvesen arrangerer faktisk noen av valgfagene i 3. klasse. Og vi har et utvidet samarbeid med Veidekke, som er med på å utvikle kurset «Byggefaglig innføring» i første klasse, og de har faktisk også en gjesteforelesning på kurset, forteller Wangensteen. Mange i lærerstaben jobber selv i bransjen, og underviser bare deltid. – At mange av lærerne også jobber i byggebransjen, gjør at fagmiljøet på HiOA kommer tett på utviklingen i byggebransjen, legger Lassen til. INGEN ANGER. Trøtte og slitne kommer en gruppe på seks studenter fra sin første eksamen. De har nettopp begynt på det lange løp-

Ingeniørfag Bachelor i ingeniørfag – bygg Byggingeniører prosjekterer alt fra bygg, veier, broer, avløpsanlegg og renseanlegg. Byggingeniørstudiet ved HiOA har to studieretninger; Konstruksjonsteknikk og teknisk planlegging. Bachelor i ingeniørfag – energi og miljø Energi- og miljøingeniører arbeider med å sikre et helhetlig energi- og miljøaspekt i byggeprosjekter, enten det er nybygg eller renovering. Master i energi og miljø i bygg På det toårige masterstudiet i energi og miljø i bygg får du fordypning i energi optimalisering og energiteknologi i bygg. Master for bærekraftige byggdesign Etterspørselen etter «grønne» ingeniører gjør at Institutt for bygg og energiteknikk planlegger å opprette en mastergrad i «Sustainable building design», kanskje allerede fra 2015.

TØFF KONKURRANSE OM DE GRØNNE AKTØRENE I BYGGSEKTOREN møter nå krav om energieffektive hus fra ﬂere hold. De som håper på å overleve de nye og grønnere tidene, må derfor tilpasse seg og få tak i riktig kompetanse. – Det er et grønt skifte i byggsektoren, og det er alle de store byggselskapene soleklare på, forteller Ida Spjelkavik, politisk rådgiver i miljøstiftelsen Zero. Ifølge Spjelkavik er det en tydelig etterspørsel etter bygg som er energieffektive i drift. – Når et område med relativt like hus legges ut for salg, og der noen av dem er passivhus, blir passivhusene solgt først. Passivhus er kort fortalt et hus der energibehovet er kraftig redusert. Dette oppnås blant annet ved hjelp av tiltak som bedre isolering og gjenvining av varmen. I tillegg er det krav om en fornybar oppvarmingskilde. Fra 2015 skal alle nybygg være passivhus.

Foto: Zero

et, der målet er en grad som byggingeniør. – I løpet av høstsemesteret har vi gått igjennom 24 innleveringer, og før jul skal vi igjennom to eksamener til, forklarer Mari Borgen. Arbeidsmengden til tross, er det ingen anger å spore hos gruppen når det kommer til studievalg. – Vi har jobbet med matematikk, fysikk og kjemi, og har drevet med regneoperasjoner for å finne ut av blant annet varmetap, forklarer førsteårsstudent Ole Christian Bøe. – Jeg synes fysikkbiten er det mest spennende. Der har vi veldig flinke lærere som ikke bare leser opp fra notatene sine, men har en levende dialog med klassen. Vi har også en praktisk tilnærming som gjør det hele morsomt. Felles for de seks studentene er miljøengasjementet, så de økende miljøkravene til byggindustrien gir dem store håp for framtiden. De nikker da også bekreftende på om de tror at arbeidsmarkedet vil bevege seg i deres favør. – Det ser veldig lovende ut. Industrien er i vekst og det kommer nok til å være stor etterspørsel etter vår utdanning, sier Eirik Folkedal.

–Stremge energikrav kommer nå for fullt i Norge. Byggselskapene som ikke henger med i utviklingen nå, vil kunne bli utkonkurrert om få år, tror Spjelkavik. Høgskolen i Oslo og Akershus – 47

Datateknologi

Tonje ville lære «litt om alt» Tonje Valdal følte at hun kunne «litt av alt» da hun var ferdig bachelor i anvendt datateknologi i 2009. Det har hun siden hatt god bruk for i jobben som tester i konsulentselskapet Accenture. Tekst Olav Johan Øye / Foto John Hughes

Tonje Valdal fungerer som alt fra testleder til enklere jobber som krever teknisk kompetanse.

Bachelor i anvendt datavitenskap Bachelorstudiet i anvendt datateknologi gir deg kunnskap om hvordan du planlegger, utvikler, utformer og evaluerer ulike datasystemer og dataløsninger for brukere med ulike behov. Sentrale temaer er webutvikling, menneske-maskininteraksjon (MMI) og brukervennlighet.

Jobbmuligheter Med bachelorgrad i anvendt datateknologi har du mange jobbmuligheter innenfor nettutvikling, drift, support, konsulentvirksomhet, prosjektarbeid, salg, opplæring eller undervisning.

Tonje vil gjøre Helse-Norge mer effektiv

vilke arbeidsoppgaver har du nå? – Jeg skrev bacheloroppgaven min for Accenture, fikk jobb der etter studiene, og nå jobber jeg med utviklingsprosjekter innen helse og offentlig sektor. Jeg tester og kvalitetssikrer nyutviklet og endret programvare. Det kan for eksempel være å bekrefte at et skjermbilde ser ut som og oppfører seg slik kunden har bestilt. Rollene mine varierer etter hva slags prosjekter jeg er på: alt fra der det kreves litt teknisk kompetanse til testlederroller. Hva er mest spennende i jobben? – Å få jobbe med samfunnskritiske applikasjoner og hele tiden 48 – Studiemagasin 14/15

få nye utfordringer som utvikler meg både faglig og personlig. Vi får tett oppfølging fra egen karriereveileder og tilbud om mange spennende kurs, noe jeg setter stor pris på. I tillegg er det spennende å lære seg nye teknologier og verktøy etter hvert som det kreves på prosjektene. Ellers er det stort fokus på trivsel i Accenture, og vi har mange sosiale grupper og idrettsgrupper vi kan delta i. Hvilken nytte har du hatt av utdanningen? – I rollen som tester er det en fordel at studiet hadde «litt av alt». Faglig har jeg hatt mest nytte av fagene som ga meg grunnleggende programme-

ringsferdigheter og databasekunnskaper. Hvordan var det å studere på HiOA? – Jeg trivdes veldig godt, spesielt da jeg engasjerte meg mer i studentstyret. På den måten ble jeg kjent med flere personer fra andre studieretninger også. Vil du råde andre til å studere på HiOA, på det studiet du har gått på? – Jeg tror jeg kan anbefale studiet til andre som synes det virker interessant med jobb innenfor IT, men som ikke ser seg selv som veldig tekniske, og ikke ønsker å jobbe med programmering.

«Jeg tror jeg kan anbefale studiet til andre som synes det virker interessant med jobb innenfor IT, men som ikke ser seg selv som veldig tekniske.» Tonje Valdal, tester

Facility Management

Victoria og Madeleine vil bli gode serviceledere

Førsteårsstudentene Madeleine Bergløkken og Victoria Ihle Gjelstad og NHOs Lasse Tenden forteller at kompetanse i Facility Management blir stadig mer etterspurt.

De etterspurte Facility Management er en lederutdanning som både er ettertraktet og gir mange muligheter i servicesektoren. Så er da også det nye faget utviklet i samarbeid med NHO og flere store bedrifter.

Facility Management

Tekst Alejandro Decap / Foto Benjamin Ward

-D

et er utvilsomt et behov for personer med denne utdanningen, og behovet vil øke, fastslår Lasse Tenden, seniorrådgiver i NHO Service. I 2013 åpnet HiOA sitt nye bachelorprogram i Facility Management. Med 70 fylte studieplasser kan man si at utdanningen er populær, og det er det god grunn til, mener Tenden. – Utdanningen har ikke eksistert tidligere, dermed har kompetansen vært vanskelig å finne. Nå er den etterspurt, spesielt ettersom servicesektoren opplever stor vekst. Facility Management er en lederutdanning med særlig vekt på å være leder i tjeneste-

ytende virksomheter. Typiske lederoppgaver er forhandlinger med leverandører, bemanning og personalhåndtering og ikke minst styring og kontroll av ressurene, for å nevne noe. Siden både NHO Service og de største arbeidsgiverne i privat og offentlig sektor har vært med på å utvikle utdanningen, er den godt tilpasset markedets behov. MANGE MULIGHETER. Victoria

Ihle Gjelstad (22 år) og Madeleine Bergløkken (21 år) er førsteårsstudenter på Facility Management-studiet. De har ennå ikke helt bestemt seg for hva de skal jobbe med etter endt utdanning, men begge ser allerede nå mange valgmuligheter.

– Akkurat nå synes jeg markedsføring og ledelse virker spennende, men det er store muligheter for at det vil endre seg med tiden, sier Victoria. Fagene man lærer, er tunge, men verken hun eller Madeleine ser ut til å angre. – Faget er ikke lett, men når man forstår emnene og temaene, er det veldig gøy. Det finnes også utallige muligheter etter at man er ferdig utdannet, både i Norge og i utlandet, forteller Madeleine og legger til noen gode råd: – Det krever mye egeninnsats, og du må jobbe mye med matten. Den matten du trodde du ikke trengte å ta så nøye på videregående, får du bruk for her.

Studiet består av en felles del og to valgfrie profesjonsproﬁler: Facility Services og Mat og ernæring. Fellesdelen består av økonomi-, administrasjons-, ledelses- og metodefag. Etter studiet kan du fortsette på en rekke masterutdanninger i innog utland eller begynne i jobb.

Jobbmuligheter Spennet for hva du kan gjøre, er stort; du kan jobbe med alt fra forvaltning av store bygg til salg av storkjøkkenutstyr eller være et bindeledd mellom produsenter, leverandører og brukere.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 49

Yrkesfaglærer

Susanne Ødegaard (16), VG1 elektrofag – En god lærer må forklare godt, hjelpe når vi spør, og vise hvordan vi skal løse oppgaven. Men uten å gi oss svaret, vi skal jo lære noe også, og dessuten være blid og oppmuntrende.

Irmelin Martinsen Løse (17), VG2 medier og kommunikasjon – Noe av det som motiverer meg mest, er når læreren kan vise til noe han selv har gjort. Personlige egenskaper er også viktige, men det viktigste er at læreren kan faget sitt.

PÅ SKOLEN Hvilke egenskaper bør en god yrkesfaglærer ha?

Tok lærlingene i egne hender Sindre Skogheim var ikke imponert over kunnskapene til rørleggerlærlingene som kom til bedriften hans. Dermed tok han saken i egne hender. Tekst Irene Thoresen Rønold / Foto Benjamin Ward

-E

lever får høre at de bør ta yrkesfag for å slippe en del teori. Men jeg mener ungdom bør ta den yrkesfaglige utdanningen fordi det er en god utdanning, sier yrkesfaglærer Sindre Skogheim.

TI ÅR SIDEN SIST. Skogheim var i full jobb som rørlegger da han for litt over to år siden bestemte seg for å søke seg til yrkesfaglærerutdanningen på HiOA. I dag kombinerer han studiene med full stilling som lærer ved byggog anleggsteknikk på Nes videregående skole. – Jeg hadde ansvar for lærlingene i firmaet jeg jobbet i, og så selv at det av og til var noen mangler i den opplæringen de hadde fått. I tillegg liker jeg å jobbe med ungdom, sier han. Han trives godt på studiet: – Jeg stortrives som student. Det er godt klassemiljø og flinke forelesere, sier Skogheim, og innrømmer samtidig at studiet 50 – Studiemagasin 14/15

«Elever får høre at de bør ta yrkesfag for å slippe en del teori. Jeg mener ungdom bør ta yrkesfaglig utdanning fordi det er en god utdanning.» Sindre Skogheim, yrkesfaglærer

har vært utfordrende. – Som utdannet rørlegger var jeg ikke akkurat noen akademiker. Studiet har vært utfordrende, men det har vært god læring. Jeg er blitt nødt til å reflektere over hva jeg gjør, både for min egen lærings del og for elevene jeg skal undervise, sier Skogheim. AHA-OPPLEVELSER. Studiet er lagt opp med flere oppgaver gjennom semesteret og samlinger på campus Kjeller hver fredag. Oppgavene skal løses både individuelt og i gruppe. Det har gitt noen aha-opplevelser, og de kan bli nyttige i jobben som lærer, mener Skogheim. – Vi lærer mye om gruppesammensetninger og samarbeid. Da jeg startet, syntes jeg dessuten at mange av oppgavene var diffuse og vanskelige å tyde. Her satt vi masse voksne folk og rev oss i håret over at vi ikke skjønte oppgaveteksten. Det gir kanskje

en pekepinn om hvordan våre elever kan oppleve det å få oppgaver fra oss, sier han. MANGE MULIGHETER. Med jevne mellomrom dukker det opp en debatt om hvordan yrkesfagene skal bli bedre. Skogheim mener noe av det viktigste som kan gjøres, er å bli kvitt synet på yrkesfag som en retning skolesvake kan ta for å «slippe» teori. – For det første er det mange flinke elever på yrkesfag. For det andre er det en fin vei for å komme seg videre, sier Skogheim, og utdyper: – Å ha en fagbakgrunn gir mange muligheter. Jeg for min del drev firma selv og jobbet meg opp – og nå er jeg i ferd med å bli lærer og kan jobbe som pedagog. Og utdanningen jeg tar nå, er en god lederutdanning i tillegg. Hvis jeg kan ta vare på 15–16-åringer, kan jeg godt klare meg i en mellomlederstilling i en bedrift, sier Skogheim.

Lars Petter Brustad (16), VG1 byggog anleggsteknikk: – På bygg og anlegg er det viktig at han har en god grunnlinje som snekker. Og så må læreren være ﬂink til å lære bort – og litt morsom. Ikke bare streng hele tiden.

Simen Østerrud (17), VG2 byggog anleggsteknikk – Jeg synes det er viktig at læreren er litt morsom, at man får hjelp, og at han forteller deg hva du skal gjøre. De skal jo lære deg noe. Jeg synes alle her på Nes er ganske ﬂinke.

Lars Endre Fredriksen Vidje (18), VG2 byggog anleggsteknikk – Han må kunne faget sitt og vise oss hvordan ting skal gjøres på riktig måte.

Yrkesfaglærer Bachelorutdanningen gir deg mulighet til å lede yrkesfaglig opplæring i skole og arbeidsliv, samtidig som du utvider egen yrkeskompetanse. Yrkesfaglig bredde gir deg forståelse for eget fags bredde og du kan spesialisere deg på ditt felt. Yrkesdidaktikk og -pedagogikk forbereder deg på å arbeide med opplæring.

«Elever får høre at de bør ta yrkesfag for å slippe en del teori. Jeg mener ungdom bør ta yrkesfaglig utdanning fordi det er en god utdanning.»

Sindre vil gjøre yrkesfag bedre

Opptakskrav: generell studiekompetanse eller realkompetanse, fag-/ svennebrev eller annen 3-årig yrkesutdanning, minimum to års relevant yrkespraksis.

Yrkesfaglærer Sindre Skogheim

01 Sindre (t.v.) planlegger restaureringen av skolens traktortilhenger fra 50-tallet med Simen Østerrud (midten) og Lars Petter Brustad. 02 Sindre Skogheim stortrives med å undervise lærlingene. – Jeg har fått en del aha-opplevelser, sier han 03 Læreren er veldig klar på hvilke muligheter det vil gi for Øyvind Moheim Holtet (t.h), Simen Østerrud (t.v.) og de andre lærlingene å ha en fagbakgrunn.

Les mer på hioa.no/studier

Høgskolen i Oslo og Akershus – 51

Arkivar og bibliotekar

JUNGELGUIDEN Som forfatter og bibliotekar er Lars Petter stifinner i en verden full av tekst og symboler. Tekst Even Tømte / Foto John Hughes

om bibliotekar går du til en meningsfylt og viktig jobb, som du virkelig kan brenne for. Det er noe usnobbete over det. Man går ikke tett på forlag, kritikere og forfattere, men befinner seg i den motsatte enden av næringskjeden, sier Lars Petter Sveen. Sveen er forfatter og utdannet bibliotekar. Han har vunnet en rekke priser og stipender for novellesamlingen «Køyre frå Fræna», deriblant Tarjei Vesaas’ debutantpris og Aschehougs debutantstipend. For to år siden ga han ut sin første roman. Men han snakker gjerne varmt om bibliotekarutdanningen ved HiOA, som han begynte på etter at han publiserte sin første bok. – Jeg ser bibliotekene som en hjørnesteinsinstitusjon i demokratiet. Det handler om at alle skal ha muligheten til å oppsøke kunnskap, enten de er på jakt etter Dostojevskij eller båtmagasiner. Det handler om at alle skal ha rett til kunnskap. Det er et privilegium å jobbe i bibliotek, og det er viktig at en så stor og betydningsfull institusjon har dyktige medarbeidere. Med den teknologiske utviklingen er det kanskje enda viktigere enn før, mener han. – Jungelen er blitt større, og det er enda vanskeligere å manøvrere i den. En del av bibliotekarutdanningen er at man lærer å bli informasjonsarbeider, og da kan man bistå andre i å manøvrere i jungelen.

-S

UNGE LITTERATURKRITIKERE. Nå jobber Sveen femti prosent for foreningen Les, som arbeider for å formidle litteratur. Kombinasjonen gir en veldig god innfallsvinkel til arbeidet, forteller han. 52 – Studiemagasin 14/15

Lars Petter vil gi ungdom leserglede

– I litteratur- og forlagsverdenen møter jeg mange som har studert litteraturvitenskap, men der virker det som det er mange om beinet. Bibliotekarstudiet gir noe litt annerledes og litt mer. Det er mer av et håndverk. Man jobber mer med formidling, forteller han. Når vi snakker med Sveen, er han i full gang med å planlegge arbeidet med Ungdommens kritikerpris, som organiseres hvert år av foreningen Les i samarbeid med flere litteraturorganisasjoner. Sju klasser fra videregående skole skal de neste fire månedene lese seg gjennom åtte av årets beste voksenbøker. Deretter skal de kåre en verdig vinner av landets eneste ungdomspris for voksen skjønnlitteratur. – Det er veldig stilig å kunne jobbe med dette. Elevene trenger dypt inn i materien, og det er slett ikke alt som faller i smak. Det er veldig gøy å se hvordan kjente forfattere som Per Petterson blir grillet skikkelig av elevene under forfattermøtene, sier Sveen.

Arkiv-, bibliotekog informasjonsfag. Bachelorstudium i bibliotekog informasjonsvitenskap Bachelorstudiet gir kompetanse i å organisere, lagre og gjenﬁnne informasjon. Å formidle litteratur og kultur står sentralt.

Bachelorstudium i arkiv og dokumentbehandling Bachelorstudiet gir kompetanse i å danne, ordne og oppbevare arkiv i privat og offentlig virksomhet, med vekt på digitale arkiv. Studiet er samlingsbasert, og vil ha ﬁre samlinger per semester.

«En del av bibliotekarutdanningen er at man lærer å bli informasjonsarbeider, og da kan man bistå andre i å manøvrere i jungelen.» Lars Petter Sveen, forfatter og bibliotekar

STØRST I EUROPA – BIBLIOTEKARSTUDIET ER ET GAMMELT, ærverdig studium. Vi

Elsker big data Trine Nesland er ekstremt interessert i alt du foretar deg på Facebook og Instagram – av hensyn til ettertiden. rine Nesland er fagsjef for arkiv og dokumentasjon i Ruter, og er en arkivar som virkelig brenner for faget sitt. – Dette er en veldig spennende tid å studere arkivfag. Jeg tror man kan velge nesten uendelige retninger å spesialisere seg i, sier hun. Nesland studerer ikke bare arkivfag ved siden av arbeidet, hun er også arkivblogger og redaktør for Norsk Arkivråds medlemsblad. – Jeg synes det er spennende med såkalt big data. Hvordan håndteres de enorme mengdene informasjon som genereres hvert eneste sekund, for eksempel gjennom bruk av sosiale medier? Hvordan skal man

bevare denne informasjonen på lang sikt, hvordan påvirker disse tingene samfunnet vårt? spør hun. Slike spørsmål blogger Nesland om på trinenesland.com. I arbeidet for Ruter er det mer tradisjonelle arkivaroppgaver hun utfører. – Jeg behandler brev og e-post og saksdokumenter i virksomheten. Det er mitt ansvar å sørge for at denne informasjonen er lagret på en slik måte at den ikke kan endres. Det liker jeg godt å holde på med. Man må være nøye, i stand til å kvalitetssikre det man driver med hele tiden, og se de større sammenhengene arbeidet inngår i, sier Nesland.

har undervist i det siden 1940, mens arkivarbeid er et veldig nytt akademisk felt, sier Liv Gjestrum, instituttleder ved Institutt for arkiv-, bibliotekog informasjonsfag. Høgskolen i Oslo opprettet bachelorstudiet i arkiv og dokumentbehandling etter at Norsk Arkivråd etterlyste et yrkesrettet studium i arkivfaget. – Det er blitt stadig større krav til dokumentasjon i alle typer virksomheter. Det holder ikke lenger å være en praktisk og ryddig person som kan sette dokumenter slik at folk ﬁnner dem igjen. Digitalisering og organisering av informasjon er en viktig del av studiet. Det er en del juss, og man må ha en ganske omfattende samfunnsforståelse for å skjønne betydningen av arkiver. – Noen har en forestilling om at dette er litt tilbaketrukne yrker, men det er få arkivarstillinger hvor man ikke har mye med andre folk å gjøre og bruker mye tid på å undervise. Det er en utadrettet jobb, sier Gjestrum. Høgskolen utdanner både nye arkivarer og folk som allerede har jobbet med arkiv lenge, men uten å ha den formelle kompetansen. – Det er et akademisk felt som er under oppbygging. Det er ikke et stort studium hos Høgskolen, men vi er likevel det største studiestedet for arkivfag i Europa, sier Gjestrum.

Les mer på hioa.no/studier

Høgskolen i Oslo og Akershus – 53

Mange muligheter på HiOA

STUDIEVERKSTED

LESESALER OG GRUPPEROM

Studieverkstedet gir veiledning i oppgaveskriving og arbeid med tekst. Veiledningen er ikke fagspesiﬁkk. Som student kan du også få råd og veiledning om studieteknikk, stressmestring, lese- og lærevansker.

Lesesaler og leseplasser er fordelt på ﬁre ulike bygg på studiested Pilestredet. På Kjeller er lesesalsplassene samlet i 2. etasje og i biblioteket i 3. etasje. Studentene kan også låne grupperom, med booking på nett.

STUDENTFORENINGER

VERKSTEDER, ØVINGSPOSTER, LABORATORIER Studentene skal i løpet av studietiden tilegne seg praktiske ferdigheter som gjør dem til gode profesjonsutøvere. Derfor har HiOA gode øvingsfasiliteter på de ﬂeste utdanningene.

Å være student er mye mer enn fag og oppgaver. Det handler om å skape en studenthverdag du trives med. En av de beste måtene å bli kjent med andre og få nye utfordringer på, er å bli aktiv i foreningslivet eller i studentpolitikken. Dykkerklubb, fotballag, Norges fremste lacrosse-lag for kvinner, sangkor, fotoklubb og bistandsorganisasjoner er bare noe av aktivitetstilbudet de vel 35 registrerte studentforeninger ved HiOA byr på. Og ﬁnner du ikke en forening som passer for deg, kan du starte din egen studentforening! Les mer på www.sio.no/studentliv

SPISESTEDER På spisestedene rundt om på campus får du tilbud om god mat i trivelige omgivelser. Flere spisesteder selger varm mat og holder åpent til klokka 18. 54 – Studiemagasin 14/15

STUDENTPREST

STILLEROM OG BØNNEROM

HiOA har en egen prest som er tilgjengelig for alle studenter. Studentpresten har åpen dør, og tilbyr samtale når «livet blir for stort eller lite». Du trenger ikke være kristen eller religiøs for å kontakte studentpresten.

Når du har behov for å trekke deg tilbake, kan du bruke stillerommene. Det er et stillerom på Kjeller og et stillerom i Pilestredet. Stillerommene kan brukes av mennesker fra alle trosretninger. På studiested Pilestredet er det også to bønnerom for muslimske studenter.

Les mer på www.sio.no/studentliv og www.hioa.no/student

SAMFUNNET Opp gjennom tidene er betegnelsen «samfunnet» blitt brukt av mange. Tradisjonen tro blir det brukt av studentforeninger som ønsker å skape et fellesskap for studenter ved universiteter eller høgskoler – et sted hvor studenter kan samles til diskusjon, fest og moro.

STUDENTSAMSKIPNADEN Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er velferdsorganisasjonen for deg som studerer ved HiOA. Tilbudet omfatter blant annet 7400 studentboliger, 11 studentbarnehager, 50 spisesteder og en egen lege- og psykologtjeneste. Men dette er bare noen av tjenestene du får tilgang til gjennom SiO. Samskipnaden ﬁnansieres delvis gjennom semesteravgiften studentene må betale. Les mer på www.sio.no

Samfunnet på Kjeller og i Pilestredet er søsterforeninger. Samfunnet Bislett holder til i kjelleren til gamle Frydenlund Bryggeri, så her er det mye historie i veggene. Konserter, studentkro, onsdagsquiz, standup, spilleklubb og øvingslokaler for lokale studentband er bare noe av det som tilbys på kveldstid. Samfunnet på Kjeller er et hyggelig samlingspunkt for studentene både på dag- og kveldstid. Her kan du lunsje og ta kaffepauser, jobbe med gruppearbeid eller delta i andre sosiale treff. Samfunnet Kjeller fungerer også som studentkro på kveldene, og kan brukes til forskjellige arrangementer. Vil du for eksempel sitte godt mens du ser favorittlaget sammen med medstudenter? Da er Samfunnet Kjeller kanskje stedet for deg.

STUDENTPARLAMENTET Studentparlamentet er høgskolens øverste studentorgan, og jobber for dine faglige og sosiale interesser. Det er direkte valg til Studentparlamentet. Studentparlamentet har representanter i styret ved HiOA og er dermed med på å ta alle viktige beslutninger ved høyskolen. Studentparlamentet engasjerer seg i alt som er viktig for deg som student, enten det er dårlig inneklima, få leseplasser og parkeringsplasser eller lite utfyllende eksamensbegrunnelser.

TRENING Studentidretten har ﬁre treningssentre i Oslo der du som student kan trene. Sentrene tilbyr en rekke kurs og gruppetreningstimer. Studenter får svært gunstige priser på medlemskap. I tillegg har høgskolen trimrom for studenter og ansatte. På studiested Pilestredet må du betale en liten avgift per semester for å låne trimrommet. På studiested Kjeller er studentene velkomne til å bruke treningsrommet gratis.

STUDENTDEMOKRATIET

HVIS DU HAR SPESIELLE BEHOV

Som student ved HiOA blir du en del av studentdemokratiet. Gjennom klassetillitsvalgtsystemet eller studentparlamentet får du med stemmeretten din innﬂytelse på egen studiehverdag og på hvordan HiOA ledes. Dersom du stiller opp som tillitsvalgt selv, vil du få verdifull organisasjonserfaring.

Om du som student har funksjonsnedsettelse, dysleksi, psykososiale vansker eller andre plager som medfører ulempe i studiesituasjonen, kan du ha rett på tilrettelegging. Tilretteleggingstjenesten ved HiOA hjelper deg med råd og veiledning. Ta gjerne kontakt for en samtale før oppstart av studier ved HiOA via epost: tilrettelegging@hioa.no. Høgskolen i Oslo og Akershus – 55

Veiledning og opptak

Drømmetyderen – Det er flott å få være med og oppfylle folks drømmer, sier Oddvar Kværnhaug. Han har hjulpet søkere med å finne riktig studium på HiOA i 30 år. Tekst Lise Swensen / Foto John Hughes

lle som har lyst til å søke opptak til studier ved HiOA, kan benytte seg av veiledningstilbudet. Dersom du har spørsmål om opptak, er det stor sjanse for at du får snakke med Oddvar Kværnhaug eller en av kollegene hans. – Det er mest yngre folk som tar kontakt med oss, men vi blir også kontaktet av søkere i alle aldre. Det er ingen øvre aldersgrense, og alle er hjertelig velkomne, bedyrer Oddvar.

POENGBEREGNING. Søkerne lurer ofte på om de har de riktige kvalifikasjonene, eller trenger hjelp til å regne ut sin poengsum. Andre har stålkontroll på alt, og trenger bare å få bekreftet at de har forstått reglene riktig. Men dessverre er det en del misforståelser om reglene. – Mange lurer også på hva de kan gjøre for å forbedre sine muligheter til å komme inn på studiet de ønsker seg. Jeg synes det er en veldig morsom jobb. Det er flott å kunne hjelpe folk til å få ønskene sine oppfylt, forteller Oddvar. Av og til må han likevel skuffe søkere som ikke vil klare å komme inn på sitt førstevalg. – Vi må av og til si ifra dersom søkerne har misforstått reglene eller har urealistiske håp. Noen blir selvfølgelig skuffa, men da kan vi hjelpe dem med å finne alternative studier. Det finnes ofte studier som er ganske like, men som er enklere å komme inn på. GOD MATCH. Søkerne kan få hjelp til mer enn å forstå opptaksregler og poengberegning. HiOA tilbyr også studieveiledning, slik at søkerne kan finne et studieprogram som passer til deres interesser og kvalifikasjoner. – Veiledning er viktig. Det er viktig for søkerne at de finner et studium som passer dem, og det er viktig for HiOA at vi får riktig student til riktig studium. I det hele tatt er det en veldig spennende prosess! 56 – Studiemagasin 14/15

Veiledningstilbudet ved HiOA Er det noe du lurer på før du skal søke? Da kan du få en veiledningssamtale på HiOA. Både på studiested Kjeller og Pilestredet er det veiledning ved drop-in og etter timebestilling. For informasjon om tid og sted se www.hioa.no/studier

Opptaksveiledning Opptaksveiledning er en samtale der du kan få vurdert kompetanse og relevante papirer før du søker opptak til et av våre studier. Bestill time via opptak@hioa.no

Studieveiledning Studieveiledning er en samtale for søkere og studenter om muligheter og veivalg innenfor HiOAs studietilbud. Bestill time hos studieveiledning@hioa.no

Tilretteleggingstjenesten Dersom du har en funksjonsnedsettelse, dysleksi, psykososiale vansker eller andre plager som medfører ulempe i studiesituasjonen, kan du ha rett på tilrettelegging. Tilretteleggingstjenesten kan bistå studenter og svare på spørsmål. Les mer på hioa.no/tilrettelegging

Karriereveiledning Karriereveiledning tilbys eksisterende studenter ved HiOA. Hvilke jobber er relevante for deg, og hvordan skriver du CV-er og søker jobber? Hver høst arrangerer HiOA også Karriereuka. Da får HiOA besøk av aktuelle arbeidsgivere som vil bli bedre kjent med HiOA-studenter, og som vil informere om sine virksomheter.

Spent på om du kommer inn? 20. juli: Du får svar på søknaden, og får tilbud om studieplass dersom du har kommet inn på noen av studieønskene dine. 26. juli: Svarfrist på tilbud om studieplass. 12. august: Studiestart ved HiOA

– Mange lurer også på hva de kan gjøre for å forbedre sine muligheter til å komme inn på studiet de ønsker seg. Jeg synes det er en veldig morsom jobb. Oddvar Kværnhaug

SLIK SØKER DU: Du kan bare søke elektronisk.

Bachelor- og årsstudier Søk opptak til våre bachelorstudier og de ﬂeste årsstudier gjennom Samordna opptak: www.samordnaopptak.no

Masterstudier Søk opptak til våre masterstudier gjennom HiOAs søknadsweb. Søknadsfristen er 1. mars. Les mer på hioa.no/opptak

Andre utdanningstilbud Praktisk-pedagogisk utdanning, etter- og videreutdanninger og enkelte halvårs- og årsstudier har opptak gjennom HiOAs søknadsweb. Søknadsfristen kan variere fra kurs til kurs, så sjekk fristen på nettet.

Sjekk Samordna opptak! På nettsidene til Samordna opptak ﬁnner du informasjon om hvordan din poengsum regnes ut. Her ﬁnner du også informasjon om hvilke opptakskrav som gjelder på hvert enkelt studium.

VIKTIGE DATOER

Oddvar Kværnhaug gir råd til studiesøkere om hva som kreves for å komme inn, og hvilke alternativer de har dersom førstevalget er utenfor rekkevidde.

01.

feb

mars

Samordna opptak åpner for mottak av søknader.

Søknadsfrist for opptak på grunnlag av realkompetanse.

15.

Søknadsfrist for søkere med utenlandsk utdanning fra utenfor Norden.

april Ordinær søknadsfrist til Samordna opptak.

Søknadsfrist for søkere til masterutdanninger ved HiOA.

OFTE STILTE SPØRSMÅL Er eg kvalifisert for å studere? Som eit utgangspunkt må du ha generell studiekompetanse. Nokre studium har tilleggskrav (spesielle opptakskrav). I heilt særskilde høve kan realkompetanse bli godkjent. Eg veit at eg ikkje er kvalifisert, kan eg likevel få tilbod om studieplass? Du må vere kvalifisert for å få tilbod om studieplass. Dersom du ikkje er kvalifisert seinast 1. juli, treng du ikkje å søkje. Kva var snittet? Opptaket finn ikkje stad berre på grunnlag av snittet. Konkurransen om studieplass skjer på grunnlag av poengutrekning. Informasjon om poengutrekning finn du på samordnaopptak.no Korleis blir karakterpoenga rekna ut? Karakterpoenga blir rekna ut på grunnlag av gjennomsnittet av alle teljande karakterar. Deretter blir gjennomsnittet gonga med ti. Kva er skolepoeng? Skolepoeng er poenggrunnlaget i kvote for førstegongsvitnemål, og er oftast sett saman av karakterpoeng, realfagspoeng og språkpoeng. Kva er språkpoeng? Det kan godskrivast inntil 4 tilleggspoeng for realfag eller framandspråk. Språket må vere program- eller studieretningsfag. Engelsk gir ikkje tilleggspoeng. Gjeldskvoten for førstegongsvitnemål berre for søkjarar som kjem rett frå vidaregåande skole? Kvoten gjeld for søkjarar som fyller 19–21 år i søknadsåret, og som har eit førstegongsvitnemål. Når er søknadsfristen? Ordinær søknadsfrist er 15. april. Nokre søkjargrupper har søknadsfrist 1. mars. Eg finn ikkje det studiet eg er interessert i å søkje på – kva gjer eg? Dersom du ikkje finn det aktuelle studiet på nettsidene til Samordna opptak, må du lese meir på hioa.no. Kor mange studieplassar er det? Talet på studieplassar i 2014 og poenggrenser for 2013 finn du på www.samordnaopptak.no. Høgskolen i Oslo og Akershus – 57

Studieprogram ved HiOA Bachelorstudier – Grunnstudier, årsstudier og andre Studieprogram

Studiested

Opptakskrav

ESTETISKE FAG Design og kommunikasjon i digitale medier (årsstudium på deltid)

Studieprogram

Studiested

Opptakskrav

KULTUR- OG MEDIEFAG Pilestredet

GSK

Arkiv- og dokumentbehandling (bachelor-/årsstudium på deltid)

Pilestredet

GSK

Pilestredet

GSK

Drama og teaterkommunikasjon (bachelor-/årsstudium)

Pilestredet

GSK

Bibliotek- og informasjonsvitenskap (bachelor-/årsstudium)

Kunst og design - kunst og formidling

Pilestredet

GSK

Fotojournalistikk

Pilestredet

GSK + 1*

Kunst og design - mote og produksjon

Pilestredet

GSK

Journalistikk

Pilestredet

GSK

Produktdesign

Kjeller

GSK + 1*

Medier og kommunikasjon (bachelor-/årsstudium)

Pilestredet

GSK

HELSE- OG SOSIALFAG Barnevern

Pilestredet

GSK

LÆRERUTDANNING OG SPRÅKFAG

Barnevern, deltid

Pilestedet

GSK

Bioingeniør

Pilestredet

GSK + 2*

Faglærer i formgiving, kunst og håndverk

Ergoterapi

Pilestredet

GSK

Faglærerutdanning for tospråklige lærere

Farmasi

Pilestredet

GSK + 2*

Barnehagelærer (førskolelærer)

Pilestredet

GSK

Pilestredet

GSK + 7*

Pilestredet

GSK

Fysioterapi

Pilestredet

GSK

Barnehagelærer (førskolelærer), deltid

Fysioterapi – mensendieck

Pilestredet

GSK

Grunnskolelærer, 1.–7. trinn

Pilestredet

GSK + 8*

Ortopediingeniør (ikke opptak i 2014)

Pilestredet

GSK+ 3*

Grunnskolelærer, 5.–10 trinn

Pilestredet

GSK + 8*

Preshospitalt arbeid – paramedic

Pilestredet

GSK + 6*

Idrett, friluftsliv og helse

Pilestredet

GSK

Radiograﬁ

Pilestredet

GSK

Kroppsøving og idrett (årsstudium)

Pilestredet

GSK

Samfunnsernæring

Kjeller

GSK

Tegnspråk (årsstudium)

Pilestredet

GSK

Sosialt arbeid (sosionom)

Pilestredet

GSK

Tegnspråk og tolking

Pilestredet

GSK

Sykepleie

Pilestredet / Kjeller / Sandvika

Traﬁkklærer (toårig kandidatstudium)

GSK

Kjeller

GSK + 9*

Kjeller/ Rogaland/ nettbasert

GSK + 10*

Sykepleie, deltid

Kjeller/ Bærum

GSK

Yrkesfaglærer – bygg og anleggsteknikk

Tannteknikk

Pilestredet

GSK + 4*

Yrkesfaglærer – design og håndverk

Kjeller

GSK + 10*

Vernepleie

Kjeller / Sandvika

Yrkesfaglærer – elektrofag

Kjeller/ Rogaland/ nettbasert

GSK + 10*

Vernepleie, deltid

GSK

Kjeller/ Bærum

Yrkesfaglærer – helse- og oppvekstfag Kjeller (heltid/deltid)

INGENIØR OG TEKNOLOGISKE FAG Anvendt datateknologi

Pilestredet

Forkurs til ingeniørutdanning (årsPilestredet studium) –søkes på HiOA Søknadsweb

GSK + 10*

GSK

Yrkesfaglærer – medier og kommunikasjon (ikke opptak 2014)

Les mer på HiOA.no

Yrkesfaglærer – restaurant- og matfag Yrkesfaglærer – service og samferdsel Yrkesfaglærer – teknikk og industriell produksjon

Kjeller/ Rogaland/ Nettbasert

GSK + 10*

Kjeller

GSK + 10*

Kjeller

GSK + 10*

Kjeller/ Rogaland/ nettbasert

GSK + 10*

Informasjonsteknologi

Pilestredet

GSK + 5*

Ingeniørfag – bioteknologi og kjemi

Pilestredet

GSK + 3*

Ingeniørfag – bygg

Pilestredet

GSK + 3*

Ingeniørfag – data

Pilestredet

GSK + 3*

Ingeniørfag – elektronikk og informasjonsteknologi

Pilestredet

GSK + 3*

Ingeniørfag – energi og miljø

Pilestredet

GSK + 3*

SAMFUNNSFAG, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

Ingeniørfag – maskin

Pilestredet

GSK + 3*

Administrasjon og ledelse

Pilestredet

GSK

Facility management

Kjeller

GSK

Kulturledelse (årsstudium) – søkes på HiOA Søknadsweb

Pilestredet

11*

Læringspsykologi

Kjeller

GSK

Organisasjon og ledelse (årsstudium) – søkes på HiOA Søknadsweb

Pilestredet

12*

Revisjonsfag

Pilestredet

GSK

Utviklingsstudier (bachelor-/årsstudium)

Pilestredet

GSK

Økonomi og administrasjon

Pilestredet

GSK

Økonomi og ledelse (årsstudium)

Pilestredet

GSK

Tre-terminsordning til ingeniørutdanning –søkes på HiOA Søknadsweb Pilestredet

58 – Studiemagasin 14/15

GSK

Mer informasjon Det ﬁnnes mange veier til høyere utdanning. Mer informasjon om krav til generell studiekompetanse ﬁnner du på www.samordnaopptak.no og www.utdanning.no.

Masterstudier Studieprogram

Studiested

Studieprogram

Studiested

Flere veier til studiekompentanse SAMFUNNSFAG, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

ESTETISKE FAG Estetiske fag - drama og teaterkommunikasjon

Pilestredet

Estetiske fag - kunst- og designdidaktikk

Pilestredet

Estetiske fag - kunst, design og entreprenørskap

Pilestredet

Produktdesign

Kjeller

HELSE- OG SOSIALFAG

Realkompetanse

Styring og ledelse (heltid/deltid)

Pilestredet

Økonomi og administrasjon

Pilestredet

Doktorgradsstudier (PH.D.) Studieprogram

Studiested

Atferdsanalyse

Pilestredet

Barnevern

Pilestredet

Biomedisin

Pilestredet

Bibliotek- og i nformasjonsvitenskap

Pilestredet

Familiebehandling

Pilestredet

Profesjonsstudier

Pilestredet

Helse og empowerment

Kjeller

Fysioterapi

Pilestredet

Sosialt arbeid og sosialpolitikk

Pilestredet

Utdanningsvitenskap for lærerutdanning

Pilestredet

International Social Welfare and Health Policy

Pilestredet

Sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling (heltid/deltid)

Pilestredet

Læring i komplekse systemer (heltid/deltid)

Kjeller

Psykisk helsearbeid, deltid

Pilestredet

Rehabilitering og habilitering, deltid

Pilestredet

Samfunnsernæring

Kjeller

Sosialfag – barnevern (heltid/deltid)

Pilestredet

Sosialfag – familiebehandling, deltid

Pilestredet

Sosialfag – sosialt arbeid (heltid/deltid)

Pilestredet

Energi og miljø i bygg

Pilestredet

Network and System Administration

Pilestredet

Universell utforming av IKT

Pilestredet

Les mer om dokumentasjonskrav til realkompetanse på www.hioa.no/opptak. Søknadsfrist for realkompetansesøkere er 1. mars.

* SPESIELLE OPPTAKSKRAV ( I TILLEGG)

2) Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) og Biologi 1 eller Fysikk 1 eller Kjemi 1 3) Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1 4) Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) eller Fysikk 1 eller Kjemi 1 5) Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) 6) Fysisk opptaksprøve og ha førerkort klasse B.

KULTUR- OG MEDIEFAG Bibliotek - styring og ledelse (heltid/deltid)

Pilestredet

Bibliotek- og informasjonsvitenskap (heltid/deltid)

Pilestredet

Journalistikk

Pilestredet

7) Minimum snittkarakter 3 i norsk. Les mer på hioa.no 8) Minimumskrav: 35 skolepoeng og minimum snittkarakteren 3 i norsk og matematikk 9) Førerkort klasse B de tre siste årene

LÆRERUTDANNING OG SPRÅKFAG Barnehagepedagogikk

Pilestredet

IKT-støttet læring

Pilestredet

10) Relevant fag-/svennebrev eller annen 3-årig yrkesutdanning + minimum to års relevant yrkespraksis 11) Bachelor innen kunstfaglige og kreative fagområder på 180 studiepoeng eller tilsvarende

Early Childhood Education and Care (IMEC)

Pilestredet

Lesing og skriving i skolen

Oslo

12) 3-årig høgre utdanning eller 2-årig høgre utdanning med minst 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag

Multicultural and International Education in the north

Pilestredet

OPPTAKSKRAV MASTER OG PH.D.

Multicultural and International Education in the south

Pilestredet

Les mer på hioa.no

Skolerettet utdanningsvitenskap

Pilestredet

Yrkespedagogikk, deltid

Kjeller

L³h[ (+ h [bb[h [bZh[ ?aa[ ^W ][d[h[bb ijkZ_[aecf[jWdi[ >W c_d_ckc + hi h[b[lWdj oha[ipraksis på fulltid (deltid regnes om til heltid) >W j_bijh[aa[b_][ \[hZ_]^[j[h _ dehia og engelsk L³h[ cej_l[hj \eh WaakhWj Z[jj[ studieprogrammet I tillegg har noen studieprogram studiespesiﬁkke realkompetansekrav.

1) Opptaksprøve

INGENIØR OG TEKNOLOGISKE FAG

Mangler du generell studiekompetanse, kan du søke opptak til HiOA på grunnlag av relevant arbeidserfaring og praksis. Skal du kunne tas opp ut fra realkompetanse, må du tilfredsstille følgende krav:

GSK = Generell studiekompetanse

Yrkesfag som grunnlag for studiekompetanse Du kan på ulike måter kombinere yrkesfaglig opplæring med studiekompetansefag for å få generell studiekompetanse: 1) Yrkesfag Vg1 + yrkesfag Vg2 + «Vg3 Påbygning til generell studiekompetanse» 2) Yrkesfag Vg1 + yrkesfag Vg2 + yrkesfag Vg3 + 645 årstimer studiekompetansefag * 3) Svennebrev/fagbrev + 645 årstimer studiekompetansefag * * 645 årstimer studiekompetansekrav består av 281 årstimer norsk, 140 årstimer matematikk, 84 årstimer naturfag og 140 årstimer historie.

Mangler du realfag? 1-årig forkurs For deg som ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn fra videregående skole, eller som ikke har de nødvendige eksamener i realfagene matematikk og fysikk. Tre-terminsordning Et tilbud til deg som har generell studiekompetanse, men som mangler matematikk R1 og R2 og/eller Fysikk 1 (matematikk 3MX / 3MN og/eller fysikk 2FY).

Høgskolen i Oslo og Akershus – 59

Retur: Høgskolen i Oslo og Akershus Pb. 4 St. Olavs plass, 0120 Oslo

Se side 26

Se side 22

Finn ut hvilken forskjell du vil gjøre! Møt oss her denne våren:

07.–08.

11.–12.

januar

februar

UTDANNINGSMESSE

SKOLEBESØK

ÅPEN DAG

Norges Varemesse, Lillestrøm

Oslo Spektrum, Oslo

HiOA besøker videregående skoler i Oslo og Akershus i perioden fra januar til april.

13. mars 2014 åpner vi dørene på studiested Pilestredet.

Les mer på hioa.no/studier

Januar– april

13. mars

Møt studenter og lærere, og få omvisninger på verksteder, laboratorier og øvingsposter. Få mer informasjon om studietilbudet og se utstillinger og teaterforestillinger. Velkommen!