15/16: Magasin for studiesøkere til HiOA

Et magasin for studiesøkere til Høgskolen i Oslo og Akershus

Klar for å gjøre en forskjell? Daniel (18) og Jennica (22) har tatt utdanningsvalg som vil bety noe – både for andre mennesker og dem selv.

EVENTYREREN

Milan blir elektroingeniør i Paris

KREATØRENE

Studenter med en dramatisk skolehverdag

NESTEHJELPERNE

Brennende hjerte for barn og unge

FORSKEREN

Kaia er gymlærer og forsker på kroppsidealer

INNHOLD HiOA

OPPVEKST

GRUNNSKOLELÆRER

HELSE

20 12 «Jeg ønsker å rope litt for de som selv ikke er i stand til å bli hørt.» Jennica, sosionomstudent

38 26

STUDENTLIV

SOSIONOM

6 2 – Studiemagasin 15/16

«Dette er et praktisk rettet studium. Vi er mye ute på gulvet, og jobber med prosjekter hele tiden.»

KART

ESTETISKE FAG

Sabina, dramastudent

LEDELSE

MØT REKTOR

Studiested Pilestredet: Pilestredet 46, Oslo Studiested Kjeller: Kunnskapsveien 55, Kjeller

INGENIØR

# HIOA

UTVEKSLING

VEILEDNING OG OPPTAK

52 v

Høgskolen i Oslo og Akershus Pb 4 St.Olavs plass 0130 Oslo — Kontakt: opptak@hioa.no Sentralbord, tlf.: 67 23 50 00 Opptak, tlf.: 67 23 50 50 www.hioa.no — Besøksadresse:

Se alle studiene HiOA tilbyr på side 58–59.

Studiested Sandvika: Kunnskapssenteret, Sandvika — Bidragsytere: Aksel Torsnes Mehlum, Anne-Mai W. Teigmo, Astrid-Helen Holm, Benjamin Ward, Christian André Strand, Even Tømte, Guri Haram, Jon Arne Berg, John Hughes, Jostein Strand Henriksen, Jørgen Lie Furuholt, Kyrre Lien, Lise Swensen (prosjektleder), Mari Grafsrønningen, Mari Valen Høihjelle, Marianne Hauknes, Marit Christiansen, Olav-Johan Øye, Åshild Losnegard — Utgiver: Høgskolen i Oslo og Akershus Forsidebilde: Benjamin Ward Design og redigering: REDINK Trykk: Allkopi Opplag: 22 000 — Distribusjon: Dette magasinet distribueres til skoler, opplæringstilbud, bibliotek og NAV-kontorer i forbindelse med HiOAs studentrekrutteringskampanje våren 2014. I tillegg vil avgangselever i videregående skoler i Oslo og Akershus motta studiemagasinet i posten, og denne utsendelsen er basert på adresselister kjøpt hos kommersielle aktører.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 3

HiOA

VISSTE DU...

Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning

522

… at det ble utgitt 522 vitenskapelige publikasjoner ved HiOA i 2013?

... AT ANDELEN PRAKSIS I UTDANNINGSPROGRAMMENE VARIERER FRA 1 TIL 60 PROSENT?

5,6%

Høyest ligger videreutdanningene i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie med 60 prosent hver. Snittet for de ulike fagene er rundt 20 prosent.

46,7 %

… AT 46,7 PROSENT AV PROFESSORENE VED HiOA ER KVINNER?

Tilsvarende tall for Universitetet i Oslo er 25 prosent.

30,1% ... AT ANDELEN MENN BLANT STUDENTENE VED HiOA ER 30,1 PROSENT?

... AT DEN ELDSTE UTDANNINGEN VED HiOA ER JORDMORUTDANNINGEN, SOM BLE OPPRETTET VED CHRISTIANIA FØDSELSSTIFTELSE I 1818? 4 – Studiemagasin 15/16

… AT HiOA FIKK 5,6 PROSENT FLERE STUDENTER I 2014?

17450

... at HiOA hadde 17450 registrerte studenter høsten 2014?

133 400

1140

... AT DET ER 1140 UTENLANDSKE STUDENTER VED HiOA?

… HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS HAR HELE 133 400 KVADRATMETER Å BOLTRE SEG PÅ – BARE I PILESTREDET? OG 25.215 KVADRATMETER PÅ KJELLER?

… HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS ER LANDETS STØRSTE STATLIGE HØGSKOLE OG TILBYR 52 BACHELORPROGRAMMER?

I tillegg kommer 34 masterprogrammer og 5 doktorgradsprogrammer. … 94 STIPENDIATER ER I FERD MED Å TA DOKTORGRAD VED HiOA?

1900

… AT HiOA HAR 1900 ANSATTE?

HiOA

STUDENTLIV

#hioa

www.facebook.com/HiOA

youtube.com/hioafilm

HiOA

Lyst til å vite mer om hverdagslivet på HiOA? Sjekk hashtagen #hioa på Instagram.

Dansefoto: Trying my best to learn by osmosis. #maths #learning #osmosis #selfie #hioa #heistudentliv #hashtag #avsluttmedfirkanttast

ragaharbo: Jovial stemning mellom programleder og sidekick på “morgen med Mads”, direkte fra #hioa. Vi leker ikke #radio!

Annem93s: #paramedics #students #norway #hioa #ambulanse #bæbu emoji

Janabild: #videreutdanning #naturfag #øyenstikkelarve #stereolupe

Erikbergham: Fadder HiOA #Stensbergsbarken #hioa

Andsol1: Studerer... #hioa #hioafadder

martesolheim: Denne eksamensøvinga altså :) #fysio #hioa

Andreasbratsberg: Temafest! #fadderlui14 #heistudentliv #hioa

Henrikneegaard: Moro med #utefag14 på #barnehagelærer #mittklasserom

Kkaatthhrriinnee: Takk for 3 fine år :) Kommer til å savne dere!! #fysio #uteksaminering

Ingentingvil: ”Here’s to the weird and the wonderful” pt2 #bacheloroppgave #moteogproduksjon #enavgangsvisning Foto: @elisabethgripsrud modell: @rebekkahaga

Høgskolen i Oslo og Akershus – 5

STUDENTLIV

«Lacrosse er både sportslig og sosialt. Man blir kjent med mange andre studenter, og noen av mine aller beste venner spiller på HiOAs lag.»

Kald vind stopper ikke lacrosskampen mellom HiOA Kings og BI Lions på gressbanen utenfor Domus Athletica. Det er rundt 80 aktive lacrossspillere ved HiOA, både gutter og jenter.

STUDENTLIV

Engasjer deg! D

et er en kald og mørk kveld på Blindern. De aller fleste har valgt å holde seg inne. Men på en gressbane utenfor treningssenteret Domus Athletica høres fjerne Sport, studentforeninger, natteliv eller bare noen å snakke med? rop med eskalerende styrke. HiOAs guttelacrosslag Kings spiller kamp mot motstykket Studentlivet byr på mye mer enn bare fag og lesing. fra BI – Lions. En horde i røde og blå drakter Tekst og foto Astrid Helen Lund løper frem og tilbake på det fuktige gresset. – Kom igjen! roper Camilla Obrenovic (24) fra HiOAs jentelag idet guttene går i angrep. Obrenovic er blant Norges beste lacrossespillere. I kveld står hun imidlertid på sidelinjen og heier med de andre jentene fra HiOA. – Lacrosse er en god blanding av det sportslige og det sosiale. Man blir kjent med andre studenter på tvers av studieretninger. Noen av mine aller beste venner spiller på HiOAs lag, sier Obrenovic. 6 – Studiemagasin 15/16

«Stedet skal være et lystbetont samlingssted for alle studenter. Alle arrangementene våre er gratis og tilpasset studentlommeboken.»

Samfunnet Bislet er HiOA-studentenes eget samlingspunkt og utested. Nærmere 140 frivillige bidrar til å drive stedet, med en rekke arrangementer gjennom studieåret.

GIVENDE Å VÆRE ENGASJERT. På banen står Markus Helgheim (23) fra Kings og dømmer kampen. Energi og miljø-studenten spiller vanligvis selv, men en skade gjør at han må holde seg i ro. – Det å være engasjert i en klubb og jobbe mot felles mål og være en del av en gruppe hvor man støtter hverandre, er viktig, mener han. Lacrossfolket møtes ikke bare på trening. De arrangerer også turer for medlemmene og reiser på turneringer rundt omkring i landet. SAMLER STUDENTER PÅ SAMFUNNET. På Samfunnet Bislet, HiOA-studentenes eget samlingspunkt og utested, er det stille før onsdagsquizen. En gjeng frivillige fra høgskolen er i full gang i kjellerlokalene der Frydenlunds gamle bryggeri lå. Baren gjøres

Camilla Obrenovic (24) spiller på HiOAs jentelag, og er blant Norges beste kvinnelige lacrossspillere. – Lacrosse er en god blanding av det sportslige og det sosiale, mener hun.

klar, og bord og stoler skal rigges før kveldens quiz. Midt oppe i det hele står styreleder Elin Synnøve Nordberg (24). Hun har ansvaret for å koordinere driften av Samfunnet. – Vi ønsker å gi studentene et så bredt tilbud som mulig. Alle arrangementene våre er gratis og tilpasset studentlommeboken, sier hun. Blant tilbudene på Samfunnet finnes konserter, quiz, standup, story-slam, debatter og filmkvelder. Studentforeningen bak Samfunnet Bislet jobber for at stedet skal være et lystbetont samlingssted for alle studenter, der de kan gjøre alt fra å lese til å nyte konserter og stifte nye bekjentskaper. VIL HA FLERE FRIVILLIGE. – Vi er rundt 140 frivillige, og ønsker flere velkommen. Selv begynte jeg for å utvide det sosiale nettverket Høgskolen i Oslo og Akershus – 7

STUDENTLIV

«Vi jobber med alt som handler om studiemestring og -gjennomføring, og er en samtalepartner for studentene.»

Anne Karine Lie er sosionom ved SiO Helse, og jobber som rådgiver for studenter. – Hit kommer ingen feil, sier hun

Folk er blitt mer bevisste på å søke hjelp. Det er bra. Ingen går feil til oss.

mitt. Her blir vi kjent på tvers av studiene, og gjennom dette har jeg har fått mange gode venner, sier Nordberg. Samfunnet Bislet arrangerer en rekke sosiale aktiviteter for de frivillige. En gang i måneden er det filmkveld bak lukkede dører, de reiser på hytteturer og arrangerer interne kurs.

Anne Karine Lie, sosionom i SiO Helse.

GIR RÅD TIL STUDENTER. Trenger du noen å

snakke med? Da kan det være fint å kjenne til velferdstilbudet til SiO (Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus). SiO Helse har et helsetilbud til alle studenter som studerer ved læresteder tilknyttet SiO. Leger, helsesøstre, psykologer, psykiatere, studentrådgivere, tannleger og fysioterapeuter – og alle er spesialister på typiske studentproblemer. Anne Karine Lie er sosionom i SiO Helse, og jobber med rådgivning av studenter. 8 – Studiemagasin 15/16

SiO Helse har et helhetlig helsetilbud for alle studenter som studerer ved læresteder tilknyttet SiO (Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus). Her møter du kompetent helsepersonell som er spesialister på studenters livssituasjon.

– Vi jobber med alt som handler om studiemestring og -gjennomføring og emosjonelle vansker. Vi er et supplement til det offentlige helsetilbudet. Jeg tror mange synes det er fint å komme til spesialister på livssituasjonen de er i. Vi merker stor pågang, for folk har nok blitt mer bevisste på å søke hjelp – og det er bra, sier hun. – I årene fra tyve til tretti er det mange viktige valg som skal tas. Mange opplever depresjon og angst i denne perioden. Her blir du møtt av kompetent helsepersonell – hit går ingen feil, avslutter hun.

MANGE MULIGHETER VED HIOA STUDENTFORENINGER • Studentforeninger er en super måte å komme i kontakt med andre studenter på, og få nye utfordringer

STUDIEVERKSTED • Ønsker du å for bedre evnene dine når det gjelder oppgaveskriving, arbeid med tekster og skole arbeid, er studieverkstedet et godt sted å henvende seg til. • Undervisningen er ikke rettet mot spesielle fagretninger, men gir generelle råd.

• Det er 35 registrerte studentforeninger tilknyttet HiOA på SiOs nettsider. • Blant studentforeningene finnes eksempelvis turforening, ølbryggeforening, idrettslag, kor og studentmagasin. • Finner du ikke en forening som passer for akkurat deg, kan du kjempeenkelt starte din egen studentforening! Les mer på www.sio.no/studentliv

• Har du funksjons nedsettelse, dysleksi, psykososiale vansker eller andre plager som fører med seg ulemper i student tilværelsen, kan du ha rett til tilrette legging.

• Som student kan du også få råd og veiledning om studieteknikk, stressmestring, lese og lærevansker.

STUDENTPREST, BØNNEROM OG STILLEROM • HiOA har en egen prest som er tilgjengelig for alle studenter. • Studentpresten har åpen dør, og tilbyr samtaler når «livet blir for stort eller lite». • Det er ingen krav om noen religiøs tilknytning for å snakke med student presten.

DERSOM DU HAR SPESIELLE BEHOV

STUDENTPARLAMENTET • Er høgskolens øverste studentorgan.

• Tilretteleggings tjensten ved HiOA står klar til å hjelpe deg med råd og vei ledning. Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med tilretteleggings tjenesten på: tilrettelegging@hioa.no

STUDENTSAMSKIPNADEN • Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), er velferdsorganisasjonen for deg som studerer ved HiOA. • SiOs tilbud er bredt, og ombefatter eksempelvis 8000 hybler og leiligheter, 11 studentbarnehager og 50 spisesteder. • I tillegg har SiO egen lege og psykolog tjeneste. • SiO får delvis sin finansiering gjennom semesteravgiften som studentene betaler. Mer info: www.sio.no

• Studentparlamentet jobber for studentenes faglige og sosiale interesser.

• På studiested Pile stredet er det to bønne rom for mus limske studenter.

• Studentparlamentet engasjerer seg i alt som har med studentlivet å gjøre, eksempelvis inneklima, antall leseplasser, parkerings muligheter eller mangelfulle karakter begrunnelser.

• Det er i tillegg ett stille rom på studiested Pilestredet og ett på studiested Kjeller, der studenter som har behov for å trekke seg tilbake, kan gå.

• Gjennom dette kan Student parla mentet være med og påvirke alle viktige beslutninger som tas ved høgskolen.

• Studentparlamentet velges gjennom et direkte valg, og har representanter i styret ved HiOA.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 9

NY VITEN, NY PRAKSIS

«Det er dette HiOAs visjon handler om: ny viten – ny praksis. Ved å få ny kunnskap endrer vi også måten vi gjør ting på – og ny praksis gjør at vi igjen får ny og viktig kunnskap.»

MØT REKTOR

Å gjøre en forskjell

Rektor Kari Toverud Jensen mener at utdanning er mer enn å forsyne næringslivet med arbeidskraft. Hun ønsker at HiOA skal bidra til å løse samfunnets utfordringer. Tekst Lise Swensen / Foto Benjamin Ward

dag utdanner HiOA svært mange av de nye bachelorkandidatene i Oslo og Akershus. De aller fleste går rett ut i relevant jobb. Sykepleiere, fysioterapeuter, sosionomer, lærere, barnehagelærere og ingeniører er arbeidskraft som samfunnet etterspør – og kommer til å etterspørre i mange år framover. Men Jensen er opptatt av at bachelorkandidatene er mer enn etterspurt arbeidskraft. – De har tatt et utdanningsvalg som vil bety noe – både for andre mennesker og for dem selv. ET VAKKERT SYN. Rektor forteller at noe av

det beste ved jobben er å holde velkomsttale for de nye studentene. Et hav av spente, usikre og forventningsfulle ansikter er vendt mot talerstolen. – Det å se utover alle disse forventningsfulle studentene, som har gjort et viktig valg og skal begynne på et studie som kommer til å bety noe for dem – det er et av høstens vakreste syn, sier hun. For Jensen mener at kunnskap former oss som mennesker. I 1983 tok hun selv det viktige valget. Mens hun tok kriminologi grunnfag ved universitetet, jobbet hun som pleieassistent. Erfaringene fra jobben gjorde at hun valgte å utdanne seg til sykepleier. – Det jeg lærte på sykepleieutdanningen, har 10 – Studiemagasin 15/16

KARI TOVERUD JENSEN (54 ÅR) Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hun er første rektor ved HiOA etter sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus i 2011. Jensen har doktor grad i pedagogikk (dr. polit., UiO, 2006), og er tidligere førsteamanu ensis og dekan ved sykepleieutdanningen ved HiO. Jensen er utdannet sykepleier, og har hovedfag i sykepleievitenskap.

hatt betydning for meg i hele mitt voksenliv. Og mange av de verdiene sykepleiefaget vektlegger, er blitt en viktig del av meg. FORSKER OG LEDER. Etter flere ulike lederstillinger valgte hun å begynne å studere igjen, og tok en doktorgrad ved Universitetet i Oslo. I dag kunne hun ha avlagt doktorgraden ved HiOA, men før 2005 utdannet ikke HiOA doktorgradskandidater – den første disputerte i 2008. – Ved HiOA kan du i dag studere helt fra bachelornivå til doktorgradsnivå innen mange av våre fagområder. Lærere ved HiOA er både forskere og undervisere. For det er viktig at forskning foregår der utdanningen er! UTFORDRENDE UTDANNINGER. Som ung sykepleiestudent kom Jensen tett på mennesker som var i kritiske og vanskelig livssituasjoner. Hun mener at en profesjonsutdanning skal være utfordrende. – Dyktige profesjonsutøvere må kritisk vurdere eksisterende kunnskap opp mot den virkeligheten de møter, enten det dreier seg om mennesker, teknologi eller tjenester. Forskning, fagutvikling og innovasjon er en viktig del av profesjonsfagenes samfunnsansvar. Utdanningene skal være forskningsbaserte, og studenter skal involveres i innovasjonsog forskningsprosjekter. – Det er dette HiOAs visjon handler om: ny viten – ny praksis. Ved å få ny kunnskap endrer vi også måten vi gjør ting på – og ny praksis gjør at vi igjen får ny og viktig kunnskap, sier Jensen. I 2011 slo Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus seg sammen, og Jensen ble den første rektoren ved HiOA. Nå har hun bestemt seg for ikke å ta en ny periode. Dermed er det ikke Kari Toverud Jensen som holder velkomsttalen for de nye studentene til høsten. I løpet av våren skal HiOA finne ny rektor. Men hun er fortsatt engasjert i hvordan utdanning og forskning kan bidra til å løse samfunnets utfordringer. Og hun forsvinner ikke fra gangene på HiOA. Jeg gleder meg til å fordype meg faglig igjen, avslutter Jensen.

Rektor Kari Toverud Jensen er opptatt av at bachelorkandidatene er mer enn etterspurt arbeidskraft. – De har tatt et utdanningsvalg som vil bety noe – både for andre mennesker og for dem selv.

HVA ER EN PROFESJONSUTDANNING? Profesjonsutdanninger er høyere utdanninger som er yrkesrettede og som kvalifiserer for utførelsen av spesialiserte oppgaver. En profesjonsutdanning skiller seg fra rene universitetseksamener ved at det er et visst innslag av praktiske øvelser i utdanningen, og at det ofte kreves praksis for å bestå utdanningen. Eksempler på profesjoner er sykepleier, grunnskolelærer, ingeniør, lege, revisor og psykolog. Flere profesjoner er beskyttede yrkestitler, og da kreves det autorisasjon for å kunne utøve yrket.

«Det jeg lærte på sykepleieutdanningen, har hatt betydning for meg i hele mitt voksenliv. Og mange av de verdiene sykepleiefaget vektlegger, er blitt en viktig del av meg.»

Høgskolen i Oslo og Akershus – 11

GRUNNSKOLELÆRER HiOA

12 – Studiemagasin 15/16

GRUNNSKOLELÆRER

Pedagog + forsker = sant Skolene trenger nysgjerrige og dyktige lærere som ønsker å gjøre en forskjell for barns skolehverdag. Møt Kaia som forsker på ungdom og kroppsidealer. Tekst Even Tømte / Foto Tor Erik Schrøder

Høgskolen i Oslo og Akershus – 13

GRUNNSKOLELÆRER

«Jeg er sammen med elever hele tiden, og får prøvd meg i arbeidslivet, samtidig som jeg skriver på masteroppgaven.»

14 – Studiemagasin 15/16

Masterstudent Kaia Vatnedal forsker på kroppsidealer og selvbilde blant 9.-klassinger.

GRUNNSKOLELÆRER

Forsker i felten

gens samfunn. Det er et kjempeaktuelt tema – særlig blant ungdommer. Nå er hun i ferd med å intervjue et utvalg 9.-klassinger for å finne ut mer om hvordan kroppsidealene er for jenter og gutter i dag.

Kaia tar en mastergrad for å bli en bedre gymlærer, og drømmer om å kombinere forskning med gymlærerjobben. Tekst Even Tømte / Foto Tor Erik Schrøder

a Kaia Vatnedal tok sin bachelorgrad som grunnskolelærer fra Universitetet i Stavanger, valgte hun å fordype seg i kroppsøving. – Allerede etter det første halvåret av bachelorstudiene visste jeg at dette var noe jeg ville studere mer, sier Kaia. Nå har hun gått videre med en mastergrad i skolerettet utdanningsvitenskap ved HiOA. – Jeg er glad i fysisk aktivitet. Da jeg studerte, og dette ble tatt opp på et mer filosofisk nivå, var det noe som engasjerte meg veldig, forteller hun. Masteroppgaveskrivingen er både interessant og utfordrende. – Det er veldig åpent for at man kan skrive om akkurat det man selv interesserer seg for. Det er litt skummelt. Man må være veldig bevisst, mener hun. KJØNN OG KROPP. Hvordan står det til med ungdommenes syn på egen kropp etter ni år på skolen? Dette har Vatnedal valgt å skrive sin masteroppgave om. – Jeg har hele tiden vært interessert i kjønn, og ser hvor mye snakk det er om kropp i da-

MASTER I SKOLERETTET UTDANNINGSVITENSKAP

Toårig masterstudium som bygger på minst tre års grunnskolerettet lærerutdanning, hvorav ett år må være fordypning på 60 poeng i et obligatorisk grunnskolefag eller pedagogikk. Masteroppgaven er en viktig del av studiet. Etter fullført studium skal kandidaten ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, ledelse og faglig og pedagogisk veiledning.

Les mer på: hioa.no/studier

GRAVER I DYBDEN. Vatnedal har valgt å bruke dybdeintervjuer som arbeidsmetode, framfor statistisk analyse. – Det er vanskelig å finne ut av det jeg lurer på, gjennom kvantitative analyser, forklarer hun. Først observerer hun, for å velge de elevene hun vil snakke med. – Det er viktig å få med både de som er fysisk aktive på fritida, og de som ikke er det, og selvfølgelig både gutter og jenter, forklarer hun. Gjennom intervjuene på tomannshånd har Vatnedal oppdaget at elevene er veldig ærlige, og at de tør å snakke ganske åpent. – De snakker ikke om sin egen kropp, men vi bruker bilder – det som kalles visuell metode. Da er det lettere å snakke. FAGLIG FELLESSKAP. Selv om Kaia bor og studerer i Oslo, har hun valgt å jobbe med oppgaven «hjemme» i Mandal. Der jobber hun som vikar på en skole ved siden av at hun arbeider med oppgaven. – Jeg omgås lærere hele tiden. Det gjør at jeg får mange gode innspill. De synes det er kjempeinteressant, og jeg føler at det jeg driver med er betydningsfullt. Jeg er også sammen med, elever hele tiden, og får prøvd meg i arbeidslivet, samtidig som jeg skriver på masteroppgaven, forteller hun. Kaia samarbeider og diskuterer relevante temaer med andre studenter som forsker på ungdom og kropp, både ved HiOA og ved Idrettshøyskolen. Høgskolen i Oslo og Akershus – 15

GRUNNSKOLELÆRER

«Jeg har en liten drøm om å kunne fortsette å forske og være inspirasjon for andre lærere.» LÆRERLØFTET

Slik skal regjeringen LØFTE LÆRERNE Tøffere krav og flere muligheter – det lover kunnskapsministeren studentene når grunnskolelærerutdanningen blir femårig i 2017. Tekst Even Tømte / Foto Kyrre Lien/NTB Scanpix

R – Det skjer mye i samfunnet, for eksempel med sosiale medier og spredning av bilder av kropper, som teorien ikke har rukket å oppdatere seg på. Vi har en gruppe på Facebook, og har månedlige seminarer hvor vi møtes og snakker om dette. Jeg føler ikke at det er ensomt å skrive masteroppgave i det hele tatt. FREMTIDEN. Mastergraden vil Kaia bruke som en styrket lærerutdanning. Hun håper også at hun kan dele kunnskapen og engasjementet sitt med andre lærere. Hun er i ferd med å bygge opp nettsiden hvor hun vil dele ideer og aktiviteter til inspirasjon for lærere i kroppsøving. – Jeg håper at jeg kan få en jobb hvor jeg for eksempel får ansvar for kroppsøving på en ungdomsskole. Samtidig vil jeg gjerne undervise i matte, som er det andre faget mitt. Og så har jeg en liten drøm om å kunne fortsette å forske og være til inspirasjon for andre lærere, avslutter hun. 16 – Studiemagasin 15/16

egjeringen har bestemt at grunnskolelærerutdanningen femårig fra 2017. Men allerede nå kan studentene på HiOA ta en mastergrad. Det liker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. – En femårig master med en forskningsdel som er tett koblet til praksis, vil gi et bedre utgangspunkt for lærerne fremover. Lærerrollen er i utvikling. Kravet til hva lærerne skal oppdatere seg på av kunnskap endrer seg. Behovet for å kunne ta i bruk nye undervisningsmetoder og vurdere ny forskning innenfor feltet blir stadig større. En mastergrad vil gjøre fremtidens lærere bedre rustet til å stå i en slik hverdag, sier kunnskapsministeren. – Hva vil det si at utdanningen skal være «tett koblet til praksis»? – Det betyr at du er ute i skolen. Når du skriver masteroppgave, er det ikke vår hensikt at du skal sitte på et kontor og skrive teori. Vi vil at studentene skal lage spennende forskningsoppgaver med utgangspunkt i helt konkrete problemstillinger i skolen. Hvordan legger man best opp norskundervisning for barn med minoritetsbakgrunn? Hva er best måte å bekjempe mobbing på i skolen? Dette er temaer som forutsetter at man er ute i skolen. – Lærerutdanningene har for lave faglige ambisjoner på vegne av studentene, står det i regjeringens strategi. Kan du utdype dette? – Det er en diagnose for hele det norske systemet for høyere utdanning. Norske studenter bruker relativt lite tid på studiene, men får likevel relativt gode karakterer. Samtidig er det store forskjeller. HiOA kommer bedre ut enn mange andre steder når det gjelder tidsbruk.

Det kan tyde på at de har høyere faglige forventninger til studentene sine. – Hvorfor vil du stille krav om 4 i matte for å bli grunnskolelærer fra 2016? – Læreryrket er utrolig viktig. Vi ønsker at de mest motiverte og dyktige skal velge læreryrket. Opptakskravene skal sende et signal om at dette er et spennende yrke som betyr mye for vekst og utdanning, men som også krever noe. Vi vet at opptakskravene høyst sannsynlig gjør at frafallet går ned. – Du vil at lærerne skal få mulighet til å «gjøre karriere i klasserommet». Hva innebærer det? – Man skal ha mulighet til å rykke opp på karrierestigen. Få en annen stillingskategori, større ansvar, sannsynligvis også høyere lønn, men uten at man må forlate undervisningen. Litt spissformulert er mulighetene for å gjøre karriere i skolen i dag at man blir undervisningsinspektør eller går over til andre administrative oppgaver, bort fra klasserommene. Vi ønsker at man skal kunne ha en lang karriere hvor man jevnlig får faglig påfyll, men samtdig blir i en undervisningssituasjon. Vi vil sette i gang helt konkrete forsøk med denne type karrierevei i løpet av 2015.

LÆRERLØFTET – HVA ER DET?

I høst la regjeringen fram en plan for å gjøre lærerutdanningene bedre. De viktigste tiltakene i lærerløftet er: • Å gjøre grunnskolelærerutdanningen femårig fra høsten 2017. • Forslag om å øke karakterkravet i matte fra 3 til 4 for å komme inn på lærerutdanningen fra høsten 2016. Søkere med programfag matte er unntatt fra karakterkravet. Kunnskapsdepartementet tar en beslutning om forslaget i begynnelsen av 2015. • Alle grunnskolelærere skal ha fordypning i matte, norsk eller engelsk på 60 studiepoeng dersom de skal undervise i disse fagene på ungdomstrinnet. • Enda mer satsing på etter- og videreutdanning for lærere. • Utvikle flere og mer spennende interne karriereveier for lærere som har sitt hovedvirke i klasserommet.

HVA BETYR LÆRERLØFTET FOR DEG? Jeg har ikke 4 i matte, men jeg har lyst til å bli lærer likevel. Hva kan jeg gjøre? SVAR: Foreløpig er dette bare et forslag fra Kunnskapsdepartementet. Dersom forslaget blir en realitet, har kunnskapsministeren antydet at det skal bli forkurs. Dersom man har matematikk programfag, er man også kvalifisert til opptak, uavhengig av karakter. I dag er grunnskolelærerutdanningen fireårig. Hva er de største forskjellene på en fireårig grunnskolelærerutdanning og mastergrad, og den femårige grunnskolelærerutdanningen som kommer i 2017? SVAR: For å komme inn på dagens masterprogram holder det at du har gjennomført tre første årene av den fireårige grunnskolelærerutdanningen. Så antall år vil være det samme. Men det er et begrenset antall masterplasser, og det er opptakskrav til de ulike masterprogrammene. Det gjelder derfor å sette seg inn i opptakskravene til masterprogrammet du har lyst til å søke på – dette kan ha betydning for hvilke valg man skal gjøre tidlig i grunnskolelærerutdanningen.

– Fortell om en god lærer du har hatt. Hva lærte du av denne læreren? – Det er ikke så vanskelig. Jeg hadde en lærer på barneskolen som var veldig flink. Han klarte å håndtere meg på en god måte, selv om jeg var både veldig nysgjerrig og lærevillig, men også ganske bråkete og urolig. Jeg ble oppmuntret til å lese og undersøke på egenhånd, og han fant et godt system så jeg ikke forstyrret de andre så mye i timen. Men jeg vil si at jeg har hatt mange gode lærere i løpet av skolegangen min, avslutter kunnskapsministeren.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker å løfte læreryrket og sørge for at det er mulig å gjøre karriere som lærer – uten å forlate klasserommet.

Kan jeg få en femårig lærerutdanning selv om jeg begynner på den fireårige lærerutdanningen nå til høsten? SVAR: Ja, dersom du etter tre år på grunnskolelærerutdanningen søker og får plass på et av masterprogrammene som tilbys grunnskolelærerstudentene. Er det store forskjeller i fagplanene mellom fireårig og femårig grunnskolelærerutdanning? SVAR: Den store forskjellen slik dette er formulert i Lærerløftet, er at en femårig lærerutdanning skal inkludere et masterstudium. Det er altså ikke bare et ekstra år med studier, men de to siste årene er på masternivå, som stiller større krav til selvstendig arbeid. Høgskolen i Oslo og Akershus – 17

GRUNNSKOLELÆRER

«En god lærer er en som er god til å formidle, en som bryr seg, og som gjerne slår av en spøk i ny og ne. Det er viktig at læreren er forberedt til timene. For å få respekt må læreren også være streng nok.» HERMAN BREVIK HELLING. Yndlingsfag: matte

«Det er viktig at læreren er oppmuntrende og positiv.» LIV BIRGITTE ASPESLETTEN Yndlingsfag: matte

GRUNNSKOLELÆRER

Ekspertene har talt Mange mener mye om den norske lærerstanden. Så vi har spurt en gruppe eksperter i klasse 7A på Bekkelaget skole om hva de synes kjennetegner en god lærer. Tekst Even Tømte / Foto Benjamin Ward

18 – Studiemagasin 15/16

«Jeg liker at læreren er naturlig med oss. At vi ikke blir snakket til som barn, men som om vi var vennene hans. At vi blir behandlet med respekt. Det er også viktig at han ikke somler bort tiden, slik at vi får gjort noe.» PEDER SLETTEBERG SØRENSEN Yndlingsfag: matte

«En god lærer snakker ikke bare selv, men lar elevene også snakke. Jeg liker når lærerne er strenge, men at de smiler samtidig. At de ikke bare lar oss gjøre hva vi vil. Og så er det hyggelig å få belønning iblant. Da jobber vi bedre.» NANETTE HAUGAN Yndlingsfag: samfunnsfag

«Jeg liker at læreren gir oss valg. Vi kan for eksempel velge om læreren skal forklare, eller om vi skal finne fram til svaret selv. Men uansett må vi ha svaret klart når timen er over. Det er ikke alltid man tør å rekke opp hånden og snakke. Kontaktlæreren vår har lapper med alle navnene til elevene i en boks. Når hun trekker navnet ditt på en lapp, blir du spurt, men hvis du ikke vil svare, går hun videre til den neste. Det synes jeg er fint. SYNNE BAKKEJORD Yndlingsfag: matte og naturfag

Høgskolen i Oslo og Akershus – 19

HELSE

SYKEPLEIER

Med mennesket i fokus – Sykepleieyrket er ikke lenger et kvinneyrke, mener sykepleiestudentene Daniel Hustad Singh (19) og Magnus Haugland Halvorsen (22). De er to av stadig flere mannlige studenter ved sykepleiestudiet på HiOA. Tekst Guri Haram / Foto Kyrre Lien

20 – Studiemagasin 15/16

Magnus Haugland Halvorsen (til venstre) og Daniel Hustad Singh mener sykepleieyrket passer minst like godt for menn som for kvinner.

«Kroppen er kul! Den har muskler og greier. Mange tenker nok at dette er et jenteyrke. Det var kanskje sånn før, men ikke nå.»

a Daniel Hustad Singh gikk på videregående, ville ingen andre gutter i klassen bli sykepleier. I dag, derimot, har han såvel gutter som jenter til klassekamerater. Én av medstudentene er Magnus Haugland Halvorsen. Han gikk først Hærens befalsskole, utstasjonert under Forsvarets sanitet. – Der kom noe av inspirasjonen til å studere sykepleie. Jeg var vognkommandør i en vogn for to medicer, som er personer med førstehjelpskurs fra Forsvaret, forteller han. STERKE OPPLEVELSER. Daniel valgte sykepleie på grunn av sin religion og sykdomshistorie i familien. – Jeg er kristen og sikh, og følger begge religioners filosofi. I det inngår ønsket om å hjelpe andre. I tillegg har jeg vært igjennom traumatiske opplevelser da moren min døde av kreft, forteller han. Magnus har også opplevd kreft i familien. – Derfor har vi sett hvor stor betydning gode sykepleiere har, sier begge. De tror likevel mange velger sykepleieyrket av andre årsaker. – Yrket har mye generell kompetanse. Det åpner mange jobbmuligheter. Det er behov for sykepleiere overalt, sier de. I tillegg har utdanningen fokus på etikk, som også passer i andre yrker. – Foruten etikk har vi sykdomslære, anatomi, legemiddelhåndtering og prosedyrer, forteller de. MANNLIGE SYKEPLEIERE. De går første år på heltid i bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Trinnet har nærmere 600 studenter fordelt på to klasser, hvorav rundt 100 er gutter. At gutter søker seg til sykepleiestudiene, kan være viktig av flere grunner. Høgskolen i Oslo og Akershus – 21

HELSE

– Dette av hensyn til pasientene. Selv om det ikke burde være nødvendig, kan enkelte ha kjønnsbestemte preferanser om hvem de vil bli stelt av. Dessuten vil miljøet på enhver arbeidsplass forbedres med god kjønnsbalanse. Menn kan nok i tillegg være mer direkte, og vi tar ikke nødvendigvis alt så alvorlig, smiler de.

«Yrket har mye generell kompetanse. Det åpner mange jobbmuligheter. Det er behov for sykepleiere overalt.»

IKKE «FEMI». Selv om samfunnet behøver flere mannlige sykepleiere, presiserer de at utdanningsvalget bør være godt fundert. – Mange ser nok på sykepleien som et enkelt valg. Men det er ingen enkel utdannelse. Det ligger mye lesing og arbeid bak, sier de. Skoledagene er varierte. Av og til er de i en egen sal med sengeposter, og trener på oppgaver. Andre dager går til selvstudier, eller gruppearbeid med eller uten obligatorisk oppmøte. – Mange jobber individuelt. Andre dager er vi på forelesninger, dag eller kveld. Siden vi er to klasser, kan vi veksle litt på timeplanen, sier de. De føler ikke at sykepleiestudiet passer best for jenter. – Kroppen er kul! Den har muskler og greier. Det er ikke feminint med pleie, heller nøytralt. Mange tenker nok at dette er et jenteyrke. Det var kanskje sånn før, men ikke nå. Yrket har mange oppgaver, sier Daniel. – Det kan komme an på hvilken jobb man velger. Flere jenter velger å bli jordmor, legger Magnus til. Magnus kunne ikke tenke seg å være det, men Daniel ville ikke hatt noe imot det. – Jeg kunne vært jordmor. Det profesjonelle synet gjør at kropp blir kropp. Men vi ser også mennesket bak, forsikrer han. GIVENDE Å HJELPE. Med sykepleieutdanning i bunnen, kan de velge blant mange spesialiseringer og videreutdanninger. – På sikt ønsker jeg å bli anestesisykepleier i Forsvaret. Men etterutdanning kan jeg først begynne med etter to år i jobb, sier Magnus. Daniel har lyst til å bli akuttsykepleier. – Det vil være spennende. Jeg vil trives på et sykehusmottak. Og så vil jeg jobbe i felt! Jeg kan tenke meg å dra ut av landet med Leger Uten Grenser, sier han entusiastisk. Ved siden av studiene jobber Daniel flere ganger i uken på et sykehjem. – Det er givende å bidra. Det gir mye å vaske en som ikke kan gjøre det selv, sier han. Sykepleieutdanning velges ikke på grunn av lønn. – Nei, jeg hadde bedre betalt før, ler Magnus. Men det er morsomt, og jeg har interessen. Vi tvinger oss ikke igjennom her. Dette er gøy! 22 – Studiemagasin 15/16

STØRST PÅ HELSEUTDANNINGER

HiOA tilbyr 12 ulike helseutdanninger, og har dermed det største utdanningstilbudet innen helsefag i Norge. Det tilbys helseutdanninger på tre studiesteder: Pilestredet, Kjeller og Sandvika.

Anurajee Rasalingam er veileder og høgskolelektor ved sykepleieutdanningen. – Det blir en annen dynamikk med begge kjønn i gruppen. Det tror jeg er bra for læringen, sier hun.

UTDANNINGSMULIGHETER

Videre studier? Med bachelorutdanning i sykepleie kan du videreutdanne deg i mange retninger og på ulike nivåer. HiOA har hele 5 masterprogrammer spesielt for sykepleiere.

Les mer på: hioa.no/studier

Helseutdanning – hva skal jeg velge? Kan du holde hodet kaldt og handle raskt og riktig i en akutt situasjon? Kanskje liker du bedre å jobbe på laboratorium med å analysere og diagnostisere? Eller vil du trives best med å hjelpe folk til et bedre hverdagsliv?

Høgskolen i Oslo og Akershus – 23

HELSE

ORTOPEDIINGENIØR

SYKEPLEIER

ed en utdanning innen helsefag kan du jobbe i et bredt fagfelt og med noe som passer akkurat din puls – høy eller lav. Målet til HiOA er å utdanne de riktige kandidatene. Er en av dem deg? MANGE MULIGHETER – DET STAR-

TER MED BACHELORGRAD. Mange av utdanningene innen helsefag er profesjonsrettede. Det betyr at du får en yrkestittel og kan gå ut i jobb etter tre år. Noen ønsker å studere mer, og søker seg til et masterpro24 – Studiemagasin 15/16

RESEPTARFARMASØYT

gram. Ønsker du å forske kan du til og med ta en doktorgrad. ULIKE ROLLER. Yrkene fyller flere roller som livredder, pleier, «reparatør» og hjelper. Eller man kan jobbe med å analysere og diagnostisere, forebygge og rehabilitere. Et komplett helsevesen er avhengig av gode yrkesutøvere som utfyller hverandre. Her er et eksempel – trafikkulykke: Ambulansen kommer raskt til stedet og paramedic’en setter i gang livreddende behandling.

Pasienten transporteres til sykehus og får intensiv behandling av sykepleiere som sørger for at grunnleggende behov ivaretas. Radiografen tar røntgenbilder, bioingeniøren tar blodprøve og analyserer resultatet på laboratoriet. Sammen gir de legen resultater som bidrar til at riktig diagnose stilles. Et ben er knust og må amputeres. To tenner slått ut. Etter sykehusoppholdet starter prosessen med å lage et kunstig ben. En ortopediingeniør tar avstøpning, designer en protese. Nye tenner blir laget av en tanntekniker, som gjør

PARAMEDICS

RADIOGRAF

FYSIOTERAPEUT

Få en oversikt over alle studiene innen helse på sidene 58 og 59 eller på www.hioa.no/studier

TANNTEKNIKER

tennene så like de opprinnelige som mulig. Pasienten opplever fortsatt smerter og trenger smertestillende. På apoteket får han gode råd av reseptarfarmasøyten, kan mye om riktig legemiddelbruk. Opptreningen starter så fort det er fysisk mulig, og en dyktig fysioterapeut lager et behandlings- og opptreningsopplegg. En ergoterapeut analyserer pasientens funksjonsnivå for å finne ut hvilke tiltak og hjelpemidler som behøves for at pasienten skal klare seg selv og ha et så normalt hverdagsliv som mulig.

FOREBYGGING OG LANGSIKTIG.

Noen helsearbeidere jobber med de samme pasientene over lang tid, andre jobber mer forebyggende og langsiktig mot grupper i samfunnet. Vernepleieren jobber med mennesker med ulike funksjonsvansker og bistandsbehov. Miljøarbeid, opplæring og utfordringer knyttet til psykisk utviklingshemning er en del av jobben. Læringspsykologer har kunnskap om hvordan menneskelig

atferd påvirkes og endres, og kan jobbe med endringsprosesser. De analyserer menneskers samspill med omgivelsene og foreslår tiltak for endringer. I samfunnsernæring jobber man helsefremmende og forebyggende med ernæring og søker forstå hva som påvirker folks kosthold og ernæringssituasjon i nasjonalt og globalt perspektiv. Man kan kartlegge og vurdere ernæringssituasjonen i en befolkning, og analysere sammenhenger mellom ernæring, samfunn og helse. Høgskolen i Oslo og Akershus – 25

HELSE

HELSEFORSKNING

Unge helseforskere

Vanligvis er forskning på skolen forbeholdt masterstudenter. Men bachelorstudentene Magnus Haakens (23), Hildegunn Kvarsnes (36) og Mari Nesset Eirum (34) brenner for folkehelse, og er allerede involvert i forskningsprosjekter. Tekst Guri Haram / Foto John Hughes

ens Hildegunn Kvarsnes og Mari Nesset Eirum tar bachelorstudiet i ergoterapi i Pilestredet, studerer Magnus Haakens samfunnsernæring på Kjeller, ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Selv om de snart leverer sine bacheloroppgaver, jobber de med forskning ved siden av, en ikke-obligatorisk del av studiene.

INTERESSERT I FOLKEHELSE. Magnus bor i en egen studentleilighet på Kjeller. Her spiser han ikke akkurat nudler om kveldene. – Klassen er nok sunnere enn mange andre, smiler han. Før var helseinteressen en hobby. På videregående skole gikk han byggfag. – Å være tømrer er bra, men helseforebygging engasjerer meg mer. Samfunnsernæring har en viktig rolle i forebyggende helsearbeid. Vi lærer jo mer om kommunikasjon enn andre linjer for ernæring. I et samfunnsperspektiv er det sentralt å nå fram til både grupper og individer, sier han. Programplanen tar utgangspunkt i Helsedirektoratets kostholdsråd. Studentene lærer i tillegg å kartlegge sårbare samfunnsgrupper. – Å være ernæringsfysiolog er ingen beskyttet tittel. Men gjennom studiet lærer vi en vitenskapelig tilnærming, sier Magnus. 26 – Studiemagasin 15/16

FORSKNING I HELSE

Fakultet for helsefag (HF) tilbyr høyere utdanning innen helsefag, og har også forskningsog utviklingsaktiviteter. Fakultetet har rundt 6000 studenter, 600 ansatte, og holder til i Pilestredet i Oslo sentrum, på Kjeller og i Sandvika i Akershus. Det drives forskning tilknyttet alle profesjonsutdanninger ved fakultetet.

Les mer på: hioa.no/studier

VIL BLI FORSKER. Magnus planlegger å ta en mastergrad. Det langsiktige målet er å bli forsker. Med bachelorgrad kan han blant annet få seg jobb i en kommunal frisklivssentral. – Ettersom jeg er interessert i forskning, er det veldig relevant for meg å komme inn på et forskningsprosjekt. Mitt ønske er å bidra til det store fellesskapet og kunnskapsbasen til menneskene, sier han. I dag er han assistent i et nasjonalt forskningsprosjekt, et samarbeid mellom HiOA, Universitetet i Oslo (UiO), Norges idrettshøgskole (NIH) og Tine. Prosjektet handler om eldre, helse og kosthold. Magnus registrerer blant annet mengde melk og hvilken type melk de eldre drikker. – Foreløpig plotter jeg data og tar meg av logistikkarbeid, sier han. Han lærer mye, og har fått lyst til å forske selv. – Det er en omfattende prosess, hvor vi begynner med en tverrstudie, så en randomisert kontrollert studie (RCT). Det er ikke sikkert at jeg får vært med helt i mål, men nå lærer jeg om arbeidsprosessene, og ser at det passer for meg, sier han. ET FAG SOM SER HELHETEN. Hildegunn og Mari liker grunntanken i ergoterapifaget, hvor mennesket, aktivitet og omgivelser sees som en helhet. Kjernen i ergoterapi er at det ligger i menneskets natur å være aktiv. Ergoterapeuter skal tilrettelegge for at alle skal kunne delta i meningsfylte aktiviteter. – Ergoterapeuter jobber innenfor mange felter, også forskning. Det er et nyttig og bredt fagfelt, sier de. Mari har tidligere jobbet innenfor reiseliv, men var klar for noe nytt. – Ergoterapi har et positivt helsefokus, det handler om å finne styrkene og få mennesket opp, sier hun. Hildegunn har studert mye forskjellig, blant annet trening ved NIH, og har jobberfaring som personlig trener.

– Jeg ønsket meg mer faglig tyngde, og valgte å ta bachelorgrad i ergoterapi. Senere ønsker jeg en mastergrad i folkehelse, men jeg vil først jobbe litt som ergoterapeut, sier hun. FÅR MER KJØTT PÅ BEINA. Nå jobber begge også med ulike forskningsprosjekter ved siden av studiene, og opplever at det både er interessant og gir mer «kjøtt på beina» til ergoterapistudiene. Hildegunn har en 20 prosents stilling som forskningsassistent. – Jeg er med i flere forskningsprosjekter. Ett av dem er internasjonalt, der ser vi på ulike roller folk har i hverdagen, sier hun. Mari jobber frivillig på to forskningsprosjek-

Magnus, Hildegunn og Mari (t.v.) mener at forskning er en måte å bidra til fellesskapet på.

ter i regi av førstelektor Tore Bonsaksen ved HiOA. De handler om studenter og samhandling i grupper, og gruppeprosessutvikling. – Alt vi lærer, omhandler ergoterapi. Kunnskapene vi får her kan også brukes på dem uten funksjons«Mitt ønske er å nedsettelse, sier hun. Begge synes forskning er bidra til det store spennende. fellesskapet og kunnskaps– Studenter leser mye vitenbasen til menneskene.» skapelige artikler. Nå får vi innsikt i arbeidet som ligger bak. Det er nyttig, og det ser definitivt bra ut på CV-en med engasjement og faglig interesse, avslutter de to. Høgskolen i Oslo og Akershus – 27

HiOA SAMFUNNSFAG, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

ADMINISTRASJON OG LEDELSE

Bygger fremtidens helsevesen

Erfaringen som studentpolitiker ble springbrett til en karriere som prosjektleder. I dag jobber Gunnhild Orten (32) med å digitalisere helsevesenet. Tekst Guri Haram / Foto Kyrre Lien

ørst studerte Gunnhild psykologi i Trondheim, men følte ikke at hun hadde havnet på rett hylle. I 2004 byttet hun derfor til et bachelorstudium i Administrasjon og ledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). – Jeg visste ikke hva jeg skulle bli, men denne graden passet meg godt. Her var det litt av alt; som økonomi og statsvitenskap. Det tenkte jeg var smart, sier hun.

E-RESEPT. I dag stortrives Gunnhild med ledelse og innføring av statlige, digitale prosjekter. – Det er morsomt med digitale prosjekter. Og innføring er artig. Det blir en form for endringsledelse. Det handler om å skape noe nytt, og å formidle hvorfor man skal bruke det, sier Gunnhild. Hun har vært med å innføre eresept, og er nå prosjektleder for innføringen av kjernejournal i Stavanger-området. – Det er morsomt å dra dit, og få framdrift i prosjektet, forteller hun. Kjernejournal vil inneholde den viktigste informasjonen fra jour28 – Studiemagasin 15/16

nalen til alle landets innbyggere. Løsningen er digitalisert, og skal deles mellom legevakt, akuttmottak på sykehus, AMK-sentral, fastlege og pasient. – Havner du på legevakten i Asker, og aldri har vært der før, vet legen bare det du sier der og da. Journalen er hos fastlegen. Ved innføring av kjernejournal er vi ett steg på veien mot «én innbygger – én journal». Med kjernejournal ønsker vi å bidra til å redde liv, sier hun. Det stilles strenge krav til sikkerheten. Og journalen skal være åpen for pasienten. – Sånn blir fremtidens helsevesen, sier hun. NYTTIG LEDERERFARING. Mens Gunnhild studerte på HiOA ble hun engasjert i studentpolitikken. Etter hvert ble hun nestleder i studentparlamentet ved HiOA. Sistnevnte var en 100 prosent stilling. – For en student var det godt betalt. Jeg ble gjenvalgt så studiet ble forsinket med ett år. Vervet var for artig til å slutte med, smiler hun. Som nestleder arbeidet hun for

studentenes rettigheter og jobbet tett med høgskoleledelsen. – Da føler man at man gjør noe nyttig. Flere bør definitivt engasjere seg i studentpolitikken. En blir kjent med mange, og lærer mye. Vi engasjerte oss i tillegg i nasjonale fora. Da ble vi kjent med enda flere, og lærte enda mer. Og det var via kontaktene der at jeg fikk jobben jeg har i dag, sier hun. SPENNENDE I STATEN. Vervet som nestleder, ble regnet som to års jobberfaring. Dette betydde at Gunnhild kunne begynne rett på den erfaringsbaserte masteren i styring og ledelse. De andre studentene på masterprogrammet var godt voksne. – Jeg ville nok fått enda mer igjen med mer jobberfaring. Likevel fikk jeg utbytte av det, og det var nok lurt å ta en master, sier hun. Parallelt med masterstudiene begynte Gunnhild å jobbe med digitaliseringsprosjekter i NAV. I dag jobber hun i Helsedirektoratet i Divisjon for e-helse og IT. – Staten er trygt, men også spennende. Alle i min divisjon jobber prosjektrettet, bortsett fra de som jobber med IT-drift. Mange tror vi er innleide konsulenter for vi jobber likt. Man kan ha veldrevne prosjekter i staten. Her jobber vi ikke med sakspapirer, understreker hun. Gunnhild har funnet en jobb hun trives i. Framtidsplanene er derfor å stige i gradene, heller enn å bytte til noe annet. – Med jobb innen e-helse i helsesektoren, blir man aldri arbeidsledig, avslutter hun. Les mer på: hioa.no/studier

«Flere bør definitivt engasjere seg i studentpolitikken. En blir kjent med mange, og lærer mye.»

Gunnhild Orten kommer fra øya Orten utenfor Molde, men studiene på HiOA har ført henne til fast jobb i Oslo.

BACHELOR I ADMINISTRASJON OG LEDELSE

Studiet gir bred kompetanse i offentlig politikk og administrasjon, juss, økonomi og ledelse. Utdanningen er særlig rettet mot offentlig sektor, men du får også relevant kompetanse for arbeid innen organisasjonsog næringsliv. Du kan fordype deg i økonomi og styring, HR eller arbeidsog velferdsforvaltning. LEDELSESUTDANNINGER VED HIOA

Årsstudier • Kulturledelse • Organisasjon og ledelse • Økonomi og ledelse Bachelor • Administrasjon og ledelse • Facility Management • Økonomi og administrasjon • Regnskap og revisjon Master • Styring og ledelse • Økonomi og administrasjon – siviløkonom KARRIEREMULIGHETER

Bachelorstudiet er særlig rettet mot offentlig sektor, men også organisasjonsog næringsliv. Jobbmuligheter kan være som saksbehandler innen fagområdene økonomi, juss, personalforvaltning/HR eller organisasjon og administrasjon. Du kan også jobbe med prosjektledelse, utredning og planlegging. Studiet kan dessuten gi en plattform for høyere stillinger innen ledelse. Høgskolen i Oslo og Akershus – 29

HiOA

Gjør forskjellen fra hjertet av Norge

Oslo/Pilestredet Samfunnet Møtested for studentene Fyrhuset Café

De som søker høyere utdanning, ønsker å bruke studiene til å gjøre en forskjell – for seg selv og for andre. Å befinne seg tett på næringsliv, forskningsinstitusjoner og arbeidsgivere i regionen er et godt sted å starte.

P40–P52

Fra studiested Pilestredet er det 500 meter til Stortinget, 200 meter til Slottet og enda nærmere møtesteder som Litteraturhuset og Kunstnernes Hus. Å studere ved Høgskolen i Oslo og Akershus er å befinne seg midt i det mest pulserende livet Norge har å by på.

P32

Fakultet for helsefag

P35

Fakultet for teknologi, kunst og design og Fakultet for samfunnsfag

PP33

Fakultet for teknologi, kunst og design

PP35

Fakultet for helsefag og Fakultet for teknologi, kunst og design

P40-52

Studentparlamentet

Fakultet for helsefag, Fakultet for samfunnsfag og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Litteraturhuset 3 min.

P35

Lokasjoner Kjeller

Lillestrøm

Oslo/Pilestredet

Slottsparken 5 min.

Sandvika

Illustrasjoner Jon Arne Berg/byHands 30 – Studiemagasin 15/16

Oslo S 8 min. med trikken

Kjeller Samfunnet Møtested for studentene

St. Hanshaugen – 5 min. Studiestart og fadderuke

Hovedbygg

... eller fra Kjeller To mil øst for Oslo, like ved Lillestrøm, ligger landets bredest sammensatte miljø for teknologi og forskning. Her finner du noen av Norges viktigste forskningsinstitusjoner og høyteknologiselskaper – og deler av Høgskolen i Oslo og Akershus.

Sandvika PP33

P32 PP35

Kunnskapssenteret i Sandvika

Karl Johan 10 min.

... eller fra Sandvika I fjor ble det mulig å studere der også. Da opprettet HiOA flere studietilbud ved Kunnskapssenteret i Sandvika i Bærum.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 31

ESTETISKE FAG

TEATER

DRAMATISK skolehverdag Intriger og ulykkelig kjærlighet, blødende hjerter og et søksmål: En helt vanlig dag på skolen for studentene i drama og teaterkommunikasjon. Tekst Even Tømte / Foto Even Tømte og Benjamin Ward

32 – Studiemagasin 15/16

Det er store følelser i sving når Drama og teaterkommunikasjon setter opp Molières komedie «Misantropen».

Mats Aulid Eide spiller rollen som den kompromissløst ærlige Alceste.

-M

in egen kjærlighet, min tro, sier Alceste med røsten bevrende av patos. Så nøler han et øyeblikk. Mens den forsmådde elskeren kjemper med følelsene, kjemper Mats Aulid Eide, som spiller Alceste, en like innbitt kamp for å huske teksten. – Fader, sier han, og glir ut av rollen. – Min egen Célimène, suffleres det fra sidelinja. Patosen blir skrudd på igjen. Den lille glippen tok kanskje ett sekund. – Min egen Célimène har forlatt meg! Foreløpig er det bare en prøve. Studentene er halvveis iført kostymer. De har fremdeles en uke på seg til å banke inn replikkene og finpusse detaljene før de skal fremføre Molières komedie «Misantropen» for medstudenter og lærere. Det som foregår på scenen, er dramatisk for hovedpersonen, den kompromissløst ærlige Alceste. Hans forlovede har flørtet med samtlige menn som har vist seg på scenen den siste halvtimen. Men nå faller maskene. Renkespillet er avslørt, og stykket er i ferd med å nå sitt mest dramatiske og hjerteskjærende øyeblikk. Samtidig holder det på å boble over for Høgskolen i Oslo og Akershus – 33

TEATER

Bak scenen er det fullt trøkk. Kostymene må på, og sminken må være i orden.

Selv om det er sterke følelser mellom skuespillerne på scenen, er det god stemning bak scenen.

Den svikefulle Célimène spilles av Caroline Halvorsen. Hun har ingen medfølelse for sin rollefigur. – Hun er jo gjennomsyret av falskhet.

«Det vanskeligste er å holde seg alvorlig. Det er veldig gøy, selv om jeg ikke har en særlig behagelig rolle.» Caroline skuespillerne. Mens hjertene blør på scenen, ligger skuespillerne backstage og vrir seg av undertrykt latter. Men så lenge de er i rampelyset, holder de maska. Nesten hele tiden. GJENNOMSYRET AV FALSKHET.

– Det vanskeligste er å holde seg alvorlig. Det er veldig gøy, selv om jeg ikke har en særlig behagelig rolle, sier Caroline Halvorsen, som spiller den falske Célimène. Noen sympati med rollen sin har Caroline ikke. – Absolutt ikke. Hun er så gjennomsyret av falskhet. Jeg synes 34 – Studiemagasin 15/16

ikke synd på henne, bortsett fra helt på slutten. Stykkene til Molière er skrevet på 1600-tallet, men er like aktuelle i dag, mener hun. De andre studentene er enige. «Misantropen» handler om baksnakkingen og den falske smigeren datidens sosietetsfigurer omga seg med. Men det er ikke vanskelig å kjenne igjen løgnene og hykleriet til personene på scenen. – Folk liker jo best å være hyggelige. Det er ofte vanskelig å gi kritikk, men lettere å baksnakke folk når de ikke er der, sier Jofrid Brennsæter.

BEFRIENDE Å SPILLE. Mats, som spiller hovedpersonen Alceste, synes det er er en veldig frigjørende rolle å spille. Hvite løgner og baksnakking er ikke noe for ham. Han sier hva han mener, uansett – selv om det også fører med seg problemer. – Alceste er jo en veldig konfliktsøkende person. Tenk å være sånn, og si akkurat hva man vil hele tiden. Det er et trykk som letter inni deg, synes Mats. Sabina Kinda Mrich mener at alle rollene tar logiske valg, også når de vrenger på sannheten. – Célimène og Arsinoé lyver

Stykket er i ferd med å nå sitt mest dramatiske og hjerteskjærende øyeblikk. Renkespillet er avslørt, og maskene faller.

«Dette er et praktisk rettet studium. Vi er mye ute på gulvet, og jobber med prosjekter hele tiden.» Sabina hele tiden, men det er noe i livet deres som har gjort at det er blitt sånn. Célimène er jo enke. Kanskje det er på grunn av et behov for trygghet at hun omgir seg med så mange menn? spør hun. LAGER SIN EGEN VERSJON AV

STYKKET. Oppgaven studentene

har fått krever at de klipper ned Molières originaltekst til en halvtimes forestilling. Det har gjort det nødvendig å tråkke på noen av dikterens elegante verseføtter. Den bundne formen er løst opp, og handlingen er skåret inn til beinet. De har også lagt inn elementer

som ikke finnes i Molières manus: koreografi, musikk og dans. – Dette er et veldig dialogtungt stykke, så det er fint å kunne bryte det opp, sier Terje Brevik. De fem studentene som samarbeider om stykket ,har svært ulik bakgrunn. En har jobbet i mange år som IT-konsulent, og vil lære seg noe nytt. Noen har drevet med teater siden de var små. En jobber som sanger og skuespiller i dag, men vil ha kompetanse til å undervise i drama i skolen. Andre har ingen sceneerfaring i det hele tatt. – Vi ville bruke ressursene vi hadde i gruppa, og Caroline har for

eksempel bakgrunn fra dans. Så vi valgte å bruke dans som et bilde på baksnakkingen i stykket, i stedet for å prate om den, forklarer Sabina. Dette er det første store prosjektet studentene gjør sammen. De har ikke holdt på lenger enn noen måneder. I løpet av tiden de skal være her, kommer det til å bli mange flere. – Dette er et praktisk rettet studium. Vi er mye ute på gulvet, og jobber med prosjekter hele tiden, sier Sabina. Les mer på: hioa.no/studier

Høgskolen i Oslo og Akershus – 35

ESTETISKE FAG

gode grunner til å velge estetisk på HiOA. Ser du på deg selv som kreativ og skapende? Kan du for eksempel tenke deg å arbeide med formidling av kunstfag på ulike måter? Da har HiOA massevis å tilby.

#1 Eneste og største

Over 500 studenter fordyper seg i estetiske fag på HiOA. Institutt for estetiske fag (EST) ligger ved Studiested Pilestredet, midt i Oslo, og er størst i Norge på dramautdanning. I tillegg er instituttet alene i Norge om å tilby utdanning i både figurteater, maskespill og regi for amatørteater.

36 – Studiemagasin 15/16

#2 En variert faglærerutdanning

Med 150 studenter er det bachelorutdanningen Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk som er instituttets største. Ved faglærerutdanningen utvikler du egen estetisk uttrykksevne, og lærer samtidig å undervise og utvikle barn, ungdom og voksnes kreativitet og skaperevne. Det går knapt an å snakke om studiehverdag for studentene, som er å finne arbeidende både i verksteder, på prosjekt- og gruppearbeid, utstillinger og ute i felten.

#3 Veier inn i virkeligheten og ut i verden

– Det brede praksistilbudet vårt er også én av grunnene til at studentene velger oss foran andre skoler, forteller rådgiver og internasjonal koordinator Elisabeth Schjønsby. Institutt for estetiske fag samarbeider med noen av landets mest sentrale kunst- og kulturinstitusjoner om studiepraksis. Kunstindustrimuseet og Den norske opera og ballett er noen av praksisstedene EST-studenter for tiden boltrer seg på. Utveksling? Birmingham, San Fransisco, Hawaii, Valencia og Cape Town, for bare å nevne noen.

#5 Mulig å ta en mastergrad

Skulle du ikke føle deg helt ferdig etter tre år, når det står bachelor på vitnemålet, er det ingen grunn til å fortvile. På HiOA kan du ta en mastegrad i estetiske fag, som like godt har fire retninger: Fagdidaktikk – kunst og design, Drama og teaterkommunikasjon, Kunst i samfunnet og Mote og samfunn. Og sånn etter hvert, når årene har gått, og du trenger påfyll: Institutt for estetiske fag har massevis av etter- og videreutdanningstilbud.

#4 Mye å velge

Drama er et estetisk kommunikasjonsfag, og en bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon åpner blant annet dører til skolesektoren, amatørteater- og kulturarbeid. Høgskolens tredje estetiske bachelorutdanning, i kunst og design, har to retninger. Mote og produksjon utdanner til den norske og internasjonale klesindustri, men gir deg også et grunnlag for å bli din egen sjef. Kunst og formidling gir deg grunnlag for å jobbe i kunst- og kultursektoren. Visualisering, idéutvikling, presentasjons- og formidlingsteknikker er bare noe av det du får med i sekken.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 37

OPPVEKST HiOA

OPPVEKST

Nestehjelperne De vil gjøre en forskjell for andre. Møt tre HiOA-studenter som brenner for å gi barn og unge bedre oppvekstvilkår. Tekst og foto: Mari Valen Høihjelle

38 – Studiemagasin 15/16

– Å jobbe i barnehage er en god start. Videre ønsker jeg å jobbe med barna fra de tøffeste familiene, sier Hakan Bagci, som har en fersk bachelor i barnevern.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 39

OPPVEKST HiOA

«Jeg har sett hvordan man kan gjøre en forskjell for barna med atferdsvansker – bare man møter dem på rett måte.» Hakan Bagci, studerer barnevern Hakan mener de som ønsker å jobbe med barn og unge må være glad i mennesker, åpen, god til å kommunisere og lett kunne skape tillitt. – Barna må føle de blir ivaretatt, sier han.

-S

kal vi gå bort til sjørøverskuta? Et knippe ett- og toåringer i knallfargede regndresser lyser opp over spørsmålet. Små føtter tripper spent over høstløvet på lekeplassen. – Jeg kommer på jobb for at barna skal ha det bra, smiler fagpedagog Hakan Bagci. 22-åringen er bare en av mange som har valgt et HiOA-studium hvor man kan jobbe for barn og unges beste. I vår gikk han ut med en bachelorgrad i barnevern – og rett i jobb som fagpedagog ved Margarinfabrikken barnehage i Oslo. GJØRE EN FORSKJELL. I jobbhverdagen skal

det trøstes, passes på, lekes, forstås, veiledes og læres. Behovet for faglig kompetanse i norske barnehager er stort. For Hakan er barnehagejobben en lærerik karrierestart, før han sikter seg inn mot de mer utsatte barna. – Etterhvert ønsker jeg å gå inn i barne40 – Studiemagasin 15/16

vernet, sier han. Oppveksten i bydelen Stovner har gitt Hakan førstehånds erfaring med utfordringer knyttet til integrering av innvandrerungdom. Det er disse barna han i framtiden ønsker å hjelpe – og bli et forbilde for. – Jeg hadde gode karakterer fra videregående og kunne søke nesten hva som helst, men etter å ha jobbet som aktivitetsleder på Stovner ble jeg motivert til å studere barnevern. BARNEVERN Hakan Bagci (22)

SÅRBARE BARN. Mulighetene er mange for dem som vil jobbe med barn og unges oppvekstvilkår. Og det trengs. Per 1. januar 2014 var det registrert hele 1 125 160 bosatte barn under 18 år i Norge, ifølge tall fra SSB. Det vil si at barn og unge utgjør hele 22 prosent av befolkningen. Noen barn er mer sårbare enn andre, og trenger hjelp. – Jeg ønsker å rope litt for dem som selv ikke er i stand til å bli hørt, sier Jennica Live

«Å ha jobbet med mennesker før man velger studiet, tror jeg er avgjørende for å vite om man passer til det.» Jennica Live Andersen Røe, studerer sosialt arbeid Psykiske vansker blant barn og unge er et stort helseproblem. Som sosionom kan Jennica jobbe med alle slags typer mennesker som trenger støtte i en vanskelig livssituasjon.

SOSIALT ARBEID Jennica Live Andersen Røe (22)

Andersen Røe (22) fra Oslo, som går sisteåret på bachelorstudiet i sosialt arbeid. Hun har lenge vært engasjert i sosiale forskjeller. Jobben som støttekontakt året etter videregående ga mersmak, og hun søkte seg inn på HiOA. – Jeg opplever det som meningsfullt å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon. Å ha jobbet med mennesker før man velger studiet, tror jeg er avgjørende for å vite om man passer til det. Man skal være bevisst på at det ikke bare er rosenrødt å møte mennesker i krise, sier Jennica, som mener studiet passer for dem som har en solidarisk tanke om at vi selv er med på å skape det samfunnet vi lever i. TEORIEN MØTER VERDEN. Praksis har vært gull verdt. Det er her teorien møter verden. For tiden er Jennica i en tremåneders praksisperiode på Ungdomsakutten, barnevernets

akuttinstitusjon for ungdom i alderen 12–18 år. I tillegg er hun vikar på en spesialskole og ved en privat langtidsinstitusjon. – Nå får jeg pensum under huden. I arbeidshverdagen opplever jeg god veiledning og utviklende faglige samtaler om jobben vi gjør. De etiske problemstillingene rundt unge og tvang er interessante. Jeg ser mye fokus på barnas rettssikkerhet. At de skal bli hørt. – Hva er det viktigste praksisperioden har lært deg? – Jeg har oppdaget at det handler veldig mye om hvem du selv er som person, og hvem du lar barn og unge være i møte med deg, sier Jennica. Som ferdigutdannet sosionom kan hun jobbe mange steder. Eksempelvis i NAV, barnevernet, kriminal- eller rusomsorgen, barne- og ungdomspsykiatrien, eldreomsorgen, miljøarbeidertjenester og flyktninge- og innvandrerarbeid. Høgskolen i Oslo og Akershus – 41

OPPVEKST HiOA

«Det er ute i praksis man virkelig lærer, og derfor er det helt avgjørende at vi har hatt ti ukers praksis i skolehelsetjeneste og ved helsestasjon.» Ingeborg Hauge Snellingen, helsesøsterstudent

– Fordelen med å være sosionom er at man kan jobbe så utrolig bredt – med alle aldersgrupper og alle typer sosiale problemer. Personlig er jeg mest engasjert i barn og kvinner som blir utsatt for vold i hjemmet, og der har jeg lyst til å bidra, sier hun.

HELSESØSTER Ingeborg Hauge Snellingen (31)

42 – Studiemagasin 15/16

EN GOD START I LIVET. Barn og unge er det mest verdifulle samfunnet har. Og da gjelder det å få en god start. Som helsesøster er man en sentral aktør i folkehelsearbeidet. Gjennom jobben på en helsestasjon eller i skolehelsetjenesten møter man barn, unge og deres familier i en tidlig fase av livet. – Jeg ville jobbe helsefremmende og forebyggende med barn og deres familier. Både barn og foreldre trenger veiledning når det kommer til helse, sier Ingeborg Hauge Snellingen (31) fra Ski. Etter åtte år som sykepleier ved barneavdelingen på Rikshospitalet bestemte hun seg for å ta den ettårige videreutdanningen for å bli helsesøster. Ingeborg synes kombinasjonen av teoretiske og praktiske studier har gitt henne en helhetlig forståelse av det å jobbe med barn, unge og deres familier. – Jeg synes vi har fått en god innføring i ulike perspektiver på barn og unges helse. Vi har hatt forelesninger om blant annet barns utvikling, smittevern, barnesykdommer, fødselsomsorg og ernæring. Men det er ute i praksis man virkelig lærer, og derfor er det helt avgjørende at vi har hatt ti ukers praksis i skolehelsetjeneste og ved helsestasjon, mener Ingeborg.

OMSORG OG TILLIT. En måned før hun er ferdigutdannet, har hun fått jobb ved Langhus helsestasjon, hvor hun hadde praksis. Arbeidshverdagen vil bestå av konsultasjoner, hjemmebesøk hos nyfødte, barnevaksinasjoner, barselgrupper og annen veiledning. Som helsesøster kan man også jobbe i skolehelsetjeneste, på helsestasjon for ungdom, med smittevern og folkehelsearbeid i kommunen. – Hvilke egenskaper bør en helsesøster ha? – Man må være omsorgsfull og ha evnen til å skape gode relasjoner med barn og foreldre, og bygge tillitt. Dessuten må man være selvstendig og ha gode samarbeidsevner. Jeg tror

Helsesøster Ingeborg kommer tidlig inn i barnas liv. – Det handler om å få en god start, sier hun.

VIL DU JOBBE MED BARN OG UNGE? BARNEVERNSPEDAGOG

Barnevernspedagoger jobber med utsatte barn og unge og deres familier innenfor kommunalt, statlig og privat barnevern. Kunnskap fra ulike faglige perspektiv om hva som fremmer barn og unges oppvekst og utvikling, er viktig i arbeidet. SOSIONOM

Sosionomer arbeider med mennesker som trenger hjelp og støtte i vanskelige livssituasjoner. Bachelorutdanningen skal gi grunnlag for å forebygge og løse sosiale problemer for familier og enkeltpersoner. Sosialt arbeid er et yrkesrettet studium med mye praksis, enten i Norge eller i utlandet. HELSESØSTER

Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning i helsefremmende og forebyggende sykepleie. Som helsesøster møter du barn, unge og deres familier. Arbeidsplassen er gjerne på helsestasjon eller i skolehelsetjeneste. BARNEHAGELÆRER

det å være ydmyk i møte med andre mennesker er nøkkelen. Å møte folk akkurat der de er i livet, er viktig. PÅ RETT HYLLE. Tilbake ved Margarinfabrikken barnehage i Oslo har Hakan og barna gått inn for å spise lunsj. Han mener bachelorgraden i barnevern har gjort ham godt rustet til en utfordrende arbeidshverdag. Han trekker fram praksisperiodene i første-, andre- og tredjeåret som spesielt lærerike. – Studiet er midt i blinken for de som liker praksis. Allerede i førsteåret, etter et halvår, hadde jeg praksisplass på min gamle barneskole. For meg var det avgjørende, fordi jeg alle-

rede da skjønte at jeg hadde havnet på rett hylle. – Hvordan oppdaget du det? – Jeg fikk ansvaret for et knippe barn med atferdsvansker, og det var både sterkt og motiverende å høre fra barna selv at jeg gjorde en forskjell for dem, sier Hakan. Han roser også friheten og mulighetene studiet gir. Andreåret dro han til Mexico for å jobbe som frivillig på et barnehjem. – Gjennom å leve tett på barna og damen som drev barnehjemmet, fikk jeg virkelig se hvor mye én enkelt person kan bety i et barns liv. Hennes måte å møte barna på har inspirert meg. Drømmen er å selv starte en institusjon for at flere barn skal få en god oppvekst.

HiOA utdanner barnehagelærere med faglig og personlig kompetanse. De er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for å skape en god arena for danning, omsorg, lek, læring og sosial utjevning. GRUNNSKOLELÆRER

Grunnskolelærere bruker varierte pedagogiske metoder for å legge til rette for elevenes læring. Målet er at elevene skal kunne utvikle seg og bruke sine evner i et fellesskap.

Les mer på: hioa.no/studier

Høgskolen i Oslo og Akershus – 43

SOSIONOM Disse studentene blir kanskje framtidige kolleger. Alle vil nemlig jobbe på NAV Sagenes sosialtjeneste. Fra venstre Grete Kvarner Blåsmo, Moniba Saeed og Marie Charlotte Foss og Christoffer Alsvik.

SOSIONOM/HØGSKOLEKLINIKKEN

– Gøy å jobbe i NAV – Jeg hadde ikke et spesielt ønske om å jobbe i NAV, sier Moniba Saeed. Sammen med tre andre sosionomstudenter har hun hatt praksis ved NAV Sagene. Opplevelsen ble en positiv overraskelse. Tekst Guri Haram / Foto Kyrre Lien

hristoffer Alsvik (24), Marie Charlotte Foss (21), Moniba Saeed (20), Grete Kvarner Blåsmo (31) har hatt praksis ved NAV Sagenes sosialtjeneste. Og praksisen ga mersmak. Nå ønsker alle å jobbe i NAV når de er ferdigutdannet MOTIVERENDE PRAKSIS. Mens Marie og Christoffer ønsket seg til NAV, var Moniba og Grete mer skeptiske. – Jeg hadde ikke et spesielt ønske om jobb i NAV, men er positivt overrasket. Vi lærer mye av praksisen. Å jobbe med vanskeligstilte er motiverende, sier Moniba. Første studieår hadde alle to måneders praksis ved andre institusjoner. Første og andre studieår var klassen også på besøk hos NAV Sagenes sosialtjeneste. – Jeg ville i utgangspunktet ikke ha praksis i NAV. Men under et besøk i utviklingssenteret i fjor fremsto det som mer positivt, sier Grete som i dag gleder seg til hver arbeidsdag. FLINKE VEILEDERE. Alle jobber tett med dyktige veiledere, og får gjøre reelle arbeidsoppgaver. 44 – Studiemagasin 15/16

SOSIALT ARBEID

Sosionomer hjelper mennesker i vanskelige livssituasjoner, og arbeider for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Studentene blir derfor kjent med etiske problemstillinger og spørsmål. Studiet er yrkesrettet med mye praksis, enten i Norge eller i utlandet. Gjesteforeleserne jobber til daglig innenfor det sosialfaglige området, og kontaktlærerne har lang erfaring fra sosialt arbeid. Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved Høgskolens master- og doktorgradsprogrammer. JOBBMULIGHETER

Mange jobber i NAV og i barnevernstjenesten. Sosionomer jobber også innenfor spesialisthelsetjenesten på sykehus, innen psykisk helse og rus, bo-oppfølging, barne- og ungdomsarbeid, familierådgivning, kriminalomsorg, skole, frivillige organisasjoner, administrasjon, personalforvaltning og undervisning.

På avdelingen Kvalifisering og arbeid (KA) er Christoffer blant annet med på hjembesøk. Målet er å gi klientene nok penger til livsopphold, og å bistå dem slik at de kommer tilbake i arbeid. – Da utreder jeg mangler som komfyr og vaskemaskin. Skal man få jobb er det viktig å få spist og vasket seg, forteller han. Marie og Moniba er begge i Seksjon oppfølging med noen av de samme klientene. Begge er på hjembesøk, spesielt Marie, for veilederen hennes er ruskonsulent, med oppfølging av unge med rusproblematikk. – Jeg kan godt tenke meg å fortsette i NAV. Her sitter man ikke foran PC-en hele dagen, sier hun. Ifølge Moniba er ikke saksbehandling så kjedelig som det kan høres ut. – Det er alltid mye forskjellig som skal utføres når man behandler søknader om sosialhjelp. Og man sitter igjen med en god følelse for å ha bidratt til at brukerne klarer seg økonomisk, sier hun. Grete jobber for Seksjonen arbeid og helse på utviklingssenteret. – Her bistår jeg i arbeidsrettede tiltak, eller helseavklaring og lik-

«Man sitter igjen med en god følelse for å ha bidratt til at brukerne klarer seg økonomisk.»

Høgskolen i Oslo og Akershus – 45

SOSIONOM HiOA

NAV Sagenes sosialtjeneste gir studentene en studietime hver torsdag, der de kan snakke fritt. – Vi har taushetsplikt, men åpenhet oss i mellom, forteller studentene.

nende. I tillegg har jeg vært med på motivasjonskurs for ungdom. Jeg har bidratt til at folk får jobb, sier hun. NAV Sagenes sosialtjeneste gir praksisstudentene egen studietime hver torsdag, der kan de snakke fritt. – Vi har taushetsplikt, men åpenhet oss imellom. Går noe innpå oss, kan vi snakke sammen. Vi har opplevd høylytte brukere, men ikke blitt redde. «Vi lærer mye Det er viktig å forstå av praksisen. folks frustrasjoner. Å jobbe med vanskelig- For vår del, har huset stilte er motiverende.» gode sikkerhetsrutiner. Låste dører har også sammenheng med taushetsplikten, men store deler av NAV-kontoret er helt åpent, forteller de.

Les mer på: hioa.no/studier

46 – Studiemagasin 15/16

PRAKSIS GIR JOBB. Studentene ble anbefalt å velge praksisplass der de ønsker jobb senere. Alternativer var blant annet arbeid med asylsøkere, på sykehus, på Blå Kors, og i Bymisjonen. Og mange får jobb etter praksis. Første studieår hadde Christoffer praksis i ungdomsskolen, Moniba i Røde Kors, Grete ved

Kreftforeningens hovedkontor, og Marie ved Dikemark sykehus’ regional sikkerhetsavdeling. – I dag jobber jeg der annenhver helg. Så praksisen har allerede hjulpet meg i jobb, smiler Marie. MENINGSFYLT STUDIUM. Studentene synes HiOA er et bra studiested, og opplever studiet sitt som praktisk og givende. – Det viktigste med sosialt arbeid er at det er meningsfylt. Tidligere studerte jeg økonomi og administrasjon. Det føltes ikke like meningsfylt, sier Christoffer. Han synes sosialt arbeid er både praktisk og tett på arbeidslivet. – Skolen lever opp til denne profilen, sier han. Moniba trives også med mye praksis. – Studiet er veldig profesjonsrettet, og utdanningen gir en tittel, skryter hun. Klassen er stor, med plass til 160 studenter. – Med gruppeinndelinger, som ofte blir byttet på, blir vi godt kjent med mange. Det er sosialt, ler de. Og mulighetene for å jobbe med noe meningsfylt er store.

HØGSKOLEKLINIKKEN – BYGGER BRO MELLOM TEORI OG PRAKSIS

Høgskoleklinikken er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, NAV Sagenes sosialtjeneste og organisasjonen KREM, Kreativt Mangfold i arbeidslivet. Hovedmålsettingen med Høgskoleklinikken er å bidra til at undervisningen på sosionomutdanningen blir praksisnær, oppdatert, kunnskapsbasert og troverdig. Gjennom et tett samarbeid mellom HiOA, NAV og brukerne av sosialtjenester blir Høgskoleklinikken koblet til sosionomutdanningen gjennom alle tre undervisningsårene. Dette gir studentene god mulighet til å få praksis, innblikk i endringsprosesser og aktuelle faglige problemstillinger, og gir et bilde av NAV både som arbeidsplass og samarbeidspartner i framtidig jobb.

HiOA

NYTT FRA HiOA Foto: John Hughes

Foto: Line Ørnes Søndergaard

Studieoppgave med milliongevinst

PRODUKTDESIGNSTUDENT NIMA J. SHAHI-

Fotostudenter fra HiOA kaprer internasjonale priser

Tre studenter fra fotojournalistutdanningen vant priser i den internasjonale konkurransen College Photographer of the Year.

re studenter fra fotojournalistutdanningen vant priser i den internasjonale konkurransen College Photographer of the Year. Line Ørnes Søndergaard, Katinka Hustad og Anton Ligaarden tok til sammen fire priser i den prestisjetunge konkurransen, der 545 studenter fra 99 skoler deltok. Line Ørnes Søndergaard vant 2.-premie i kategorien «Multimedia Project» for skoleprosjektet «Hviletid», som

handler om sovende lastebilsjåfører. Line er for tiden i praksis i den danske avisen Politiken. Se Lines prosjekt på hviletid.no – Det å vinne priser i en konkurranse som COPY er en anerkjennelse og gir oppmerksomhet som er verdifull og kan bidra til at det åpner seg spennende muligheter for studentene etter studiet, sier en stolt faglærer Jon Petter Evensen ved fotojournalistutdanningen, til Aftenposten.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

HiOA HAR FÅTT STUDENTOMBUD Anita Tøien Johansen blir nytt studentombud ved HiOA. Studentombudet skal være en uavhengig bistandsperson som skal gi studentene råd og hjelp i saker knyttet til studiesituasjonen. Ombudet har taushetsplikt, og det er helt uforpliktende for studentene å ta kontakt. Det kan være utfordrende særlig for nye studenter, å orientere seg i saksgangen på HiOA. Studentombudet skal påse at sakene blir korrekt behandlet, slik at studentenes rettigheter blir ivaretatt. HiOA er landets første høgskole som får eget studentombud, og den fjerde blant alle utdanningsinstitusjonene i Norge.

NIAN (32) laget stikkontakten Flow som en studieoppgave på andreåret i bachelorutdanningen. Det ble en lønnsom oppgave for Shahinian. I høst inngikk han og det norske teknologiselskapet HomeControl AS avtale om enerett til produksjon og salg av stikkontakten Flow. Oppfinnelsen vil sikre HiOA-studenten millioninntekter i årene som kommer.

MEDIEINNOVASJON OVER LANDEGRENSENE Sammen med studenter fra Tyskland, Tyrkia og Nederland har en gruppe studenter fra medier og kommunikasjon laget et europeisk online-magasin om medieinnovasjon. Studentene har jobbet sammen i internasjonale team og produsert flermediale featureartikler, der de blant annet har intervjuet norske start-ups og mer etablerte medievirksomheter om innovasjon. Arbeidet ledes av fire studentredaktører, mens lærerne er coacher.

TOPP STUDIEKVALITET MED STUDENTASSISTENTER På bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er erfarne studenter ansatt som studentassistenter for å hjelpe ferske studenter. Studentassistentene hjelper til med oppgaver og innleveringer, og kan bookes inn til privattimer i grupper. I fjor fikk utdanningen HiOAs studiekvalitetspris for ordningen, som i tillegg til å redusere strykprosenten har bidratt til et godt læringsmiljø, der studentene blir godt kjent på tvers av årskullene.

MED KAMERADRONER I NYHETSJOURNALISTIKKEN Tidligere medier- og kommunikasjonsstudent Lars Os har skapt seg sin egen arbeidsplass ved hjelp av kameradroner. Nå filmer han fra lufta på heltid, blant annet for TV2. Ideen til selskapet kom under kurset entreprenørskap og prosjektledelse, der studentene blant annet måtte lage sin egen forretningsplan. Høgskolen i Oslo og Akershus – 47

INGENIØRUTDANNINGEN I OSLO HiOA

«Næringslivet og offentlige etater i Oslo og Akershus er helt avhengig av å få kandidater fra oss. De har et skrikende behov for ingeniører for å løse arbeidsoppgavene de har.»

TEKNOLOGI

På lag med arbeidslivet

Ingeniørene ved HiOA utdannes i samarbeid med ledende arbeidsgivere. Derfor er kandidatene attraktive på arbeidsmarkedet. Tekst Olav-Johan Øye / Lise Swensen Foto John Huges

et er ikke overraskende at ingeniørene som utdannes ved HiOA, er attraktive på jobbmarkedet. I egne relevansseminarer gir bedrifter og etater innspill til hvordan teknologiutdanningene kan bli mest mulig relevante for arbeidslivet, forteller Sturla Rolfsen, prodekan for utdanning ved Fakultet for teknologi, kunst og design.

OPPGAVESKRIVING. – I tillegg samarbeider høgskolen med bedrifter i Oslo-området om bachelor- og masteroppgaver, som gjør det lettere få jobb etter utdanningen, forteller Rolfsen. Oppgavene tar utgangspunkt i realistiske faglige utfordringer, studentene kan bruke kunnskaper og ferdigheter fra studiet, og får arbeidslivskontakt og jobbmuligheter. Høgskolen sørger for veiledning og påser at det faglige blir ivaretatt. I tillegg får studentene veiledning hos de samarbeidende bedriftene. – Næringsliv og offentlige etater i 48 – Studiemagasin 15/16

Sturla Rolfsen, prodekan for utdanning ved Fakultet for teknologi, kunst og design.

Les mer på: hioa.no/studier

Et tett samarbeid med næringslivet og mye praksis, gjør at ingeniørstudentene ved HiOA får testet ut reelle problemstillinger allerede under studiet.

Oslo og Akershus er helt avhengig av å få kandidater fra oss. De har et skrikende behov for ingeniører for å løse arbeidsoppgavene sine. MILJØ OG INNOVASJON. Særlig ingeniørene som jobber med energi og miljø i bygg er ettertraktet. 1–2 år etter endt utdanning er samtlige kandidater ute i relevant arbeid viser HiOAs kandidatundersøkelse. Fakultetet kommer til å styrke miljø- og bærekraftperspektivet i utdanningene ytterligere. Derfor vektlegges innovasjon og nyskaping på alle teknologiutdanningene. – At utdanningen ligger i Oslo, gir gode muligheter for å rekruttere gode lærere, selv om andre stillinger i området kan være aktuelle for dem. Lærerne som vi har ansatt de siste årene, har i stor grad blitt værende hos oss. Her kan de jobbe med mennesker, samtidig som de kan drive med forskning og utvikling. MANGE MULIGHETER. I dag holder teknoologiutdanningene ved HiOA til i moderne lokaler i Pilestredet 35, midt i Oslo sentrum. Rolfsen mener de tilbyr et godt springbrett for ungdom som vil ha en teknologisk karriere i Oslo-regionen. – Ingeniørutdanning gir deg et godt grunnlag for å arbeide med teknologiske løsninger, og du kan få spennende jobber i næringsliv og offentlige etater. Spesielt for ingeniørene er det mange og varierte jobbmuligheter, sier Rolfsen.

TEKNOLOGISKE FAG VED HIOA

Bachelor, ingeniør • Bioteknologi og kjemi • Bygg • Data • Elektronikk og informasjonsteknologi • Energi og miljø • Maskin Andre teknologiske bachelorstudier • Anvendt datateknologi • Informasjonsteknologi Masterstudier • Energi og miljø i bygg • Network and System Administration • Universell utforming av IKT

STOR ETTERSPØRSEL

Det manglet 2750 personer med ingeniør- eller IKT-kompetanse på arbeidsmarkedet i Norge våren 2014, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse 2014. VIKTIG KOMPETANSE

28 prosent av NHOs medlemsbedrifter sier at ingeniører og realister er sentral kompetanse for bedriften om fem år. Kilde: NHOs kompetansebarometer

UTDRAG FRA HiOAS KANDIDATUNDERSØKELSE Hvor mange dager gikk det fra du fullførte utdanningen, til du fikk tilbud om relevant jobb? Maskin 54 Data 44 Bygg 34 Elektronikk og informasjonsteknologi 31 Energi og miljø i bygg 29

81 %

Mange er fornøyd med å ha valgt ingeniørutdanning: 81 prosent av deuteksaminerte fra ingeniørutdanningen på HiOA i 2012 og 2013 ville svært sannsynlig eller sannsynlig ha valgt samme type utdanning igjen, viser HiOAs kandidatundersøkelse.

HiOA har i dag den største ingeniørutdanningen i Norge utenom NTNU. De fleste av de ferdigutdannede begynner i stillinger i Oslo og Akershus etter avsluttet utdanning. Kilde: HiOAs kandidatundersøkelse gjennomført sommeren 2014 blant ingeniører uteksaminert fra HiOA i 2012 og 2013. Ingeniører i bioteknologi og kjemi er utelatt på grunn av lav svarprosent.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 49

INGENIØRUTDANNINGEN I OSLO

Fra 1800-tallets industri

til dagens teknologi

I 141 år, helt siden industrialiseringen av Norge, har ingeniørutdanningen i Oslo utdannet folk som kan arbeide med, og utvikle den nyeste teknologien. Tekst HiOA / Foto Oslo Byarkiv, Leif Ørnelund/Oslo Museum og The Granger Collection / NTB scanpix

MEST KJENTE ELEV:

EDVARD MUNCH Christiania Tekniske Skoles mest kjent elev er uten tvil Edvard Munch. Som 18-åring begynte han studiene ved Christianias Tekniske Skole høsten 1879. Allerede i løpet av første år ved studiene fant Munch ut at han heller ville bli maler. Han ble derfor aldri uteksaminert fra skolen som ble forløperen til Fakultet for teknologi, kunst og design ved HiOA.

KJENTE INGENIØRNAVN Flere av studentene som begynte de første årene ble kjente ingeniørnavn: Carl Conradi - en av Norges mest kjente dampskipskonstruktører, Harald Bjerke - som avløste Sam Eyde som generaldirektør i Norsk Hydro,

Christiania Tekniske Skole startet allerede i 1873, bare tre år etter den første tekniske skolen i Norge, i Trondheim. Bygg-, maskin- og kjemiutdanning kom først på plass.

I 1912 ble det som begynte som Christiania Tekniske Skole til Kristiania Tekniske Mellemskole, i 1936 ble navnet Oslo tekniske skole, og i 1977 Oslo ingeniørhøgskole. I 1994 ble utdanningene en del av den nye Høgskolen i Oslo, som ble til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i 2011.

Christiania Tekniske Skole fikk sin egen bygning i 1889 i Cort Adelers gate.

Helt siden oppstart av ingeniørutdanningen i Oslo, for 141 år siden, har opplæring i det som til enhver tid har vært moderne teknolog,i vært formålet. Her demonstrert ved den spede barndom til telekommunikasjon og ITteknologi. 50 – Studiemagasin 15/16

Olaf Hoff - som ble en av Amerikas mest kjente tunnel- og brobyggere, Ægedius Elling - som er kjent som gassturbinens oppfinner.

2691

Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) hadde 2691 registrerte studenter høsten 2014.

UTVEKSLING

Gå over grensen – for kunnskap Ved å ta deler av utdanningen utenfor Norge får du verdifulle erfaringer, nye vennskap og et bedre fremmedspråk. Ved HiOA har du 300 utenlandsmuligheter.

lære å forstå andre kulturer og kommunisere på tvers av dem er viktige kunnskaper å uansett hvilken karrierevei du velger. Ved HiOA kan du ta deler av utdanningen i en av de 300 institusjonene høgskolen har utvekslingsavtaler med, uten å forlenge studietiden. Utenlandsoppholdet inngår som en del av utdanningen og erstatter undervisning eller praksis og eksamener du ellers ville tatt ved høgskolen. Mens noen reiser på utveksling og tar et semester ved en annen skole i utlandet, velger andre studenter å ta en praksisperiode i utlandet. Som sykepleiestudent kan du jobbe en periode i Sør-Kina, og dersom du er barnehagelærerstudent, kan du gjøre det i Sør-Afrika. Det gir verdifulle faglige impulser og nye perspektiver på fagstoffet.

MANGE VEIER TIL … VERDEN Utveksling: Ta ett eller to semestre ved en institusjon HiOA har samarbeidsavtale med. Praksisplass i utlandet: Ved enkelte utdanningsprogrammer kan du søke om å få praksisplass i utlandet. Prosjektarbeid: Noen studieprogrammer åpner for at studentene kan legge prosjektarbeider til utlandet. Feltstudier: Noen studier har obligatoriske kursopplegg i utlandet.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 51

UTVEKSLING HiOA Milan Jakovic bor i Vitrysur-Seine, like utenfor Paris sentrum. Der deler han en villa med studiekamerater fra hele verden.

ELEKTROINGENIØR

Utenlandsstudenten – Teknologi er framtiden, og Paris er fantastisk, smiler Milan Jakovic (24) fra Kolbotn. Han studerer til elektroingeniør, og er på ett års utveksling ved et fransk toppuniversitet. Og studiekameratene kommer fra hele verden. Tekst Guri Haram / Foto Christian André Strand

eg bor i Paris! Det er fantastisk, sier Milan Jakovic og slår ut med armene. Han sitter på en kafé og nipper til kaffen. Nå er han blitt mer kafévant enn noen gang. I Frankrike er livet herlig. – Spesielt for en norsk student. Jeg lever godt, smiler han. Milan studerer ingeniørfag – elektronikk og informasjonsteknologi ved HiOA, med utveksling annet studieår. Kun noen måneder er gått siden norsk-serberen begynte på et fransk universitet. – Her i Paris har jeg fått en vid vennekrets av internasjonale studenter. De kommer fra helt fra Egypt til Mexico. Venner som også vil være gode å ha når jeg en dag er ferdigutdannet ingeniør, sier han. I en stor og sentrumsnær villa bor han med seks indere, seks kinesere og en student fra Singapore. Og det er mye å finne på i verdensmetropolen. Alt fra grilling i hagen til biljard, museumsbesøk, turer i søte bakgater eller å sitte i en park med en god bok. Storbyer som Amsterdam, Barcelona, Milano og Brussel er bare noen euro unna. TRE-TERMINSORDNING GIR EKSTRA KUNN-

SKAP. Fra før har Milan en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra BI. – Det er fint å ha med seg, men det er elektro52 – Studiemagasin 15/16

ingeniør jeg vil bli, sier han. Som elektroingeniør skal han fordype seg i robotikk og sensorer. Et trygt karrierevalg. Etterspørselen etter smart teknologi som sensorer, eksploderer i samfunnet. 24-åringen valgte HiOA fordi utdanningsinstitusjonen er i Oslo, har elektroingeniørstudium, og en tre-terminsordning innbakt i ingeniørutdanningen. Tre-terminordningen gjør at studenter som mangler realfagsfordypning fra videregående, kan ta disse fagene løpet av sommermånedene og første studieår. – Ikke alle skoler har det. For å bli ingeniør må man ha mer forkunnskaper i realfag enn jeg hadde fra grunnskolen. Med tre-terminsordningen fikk jeg i tillegg fysikk 1 og matematikk R1 og R2. GREP MULIGHETEN. Da Milan

TA MED DEG LÅNEKASSEN PÅ TUR Lånekassen gir støtte til delstudier i et annet land som en del av utdanningen du er i gang med i Norge. Det er mulig å få støtte til opphold, reise og språkkurs. Du kan også søke om skolepenger dersom det er nødvendig. I tillegg finnes ulike stipendordninger for studenter som vil reise ut. Les mer på hioa.no/jegvilut

«Det er fint å komme seg litt ut av Norge, få nye erfaringer og utvide sitt personlige nettverk. Og nå får jeg også en sikker framtid. Teknologi er framtiden.»

gikk på BI, reiste han ikke ut det andre studieåret. Det angrer han på. Men denne gang grep han muligheten. – Jeg ville studere på engelsk, og valgalternativene var mange. Siden man kan få utenlandsstipend fra Erasmus til studier i Europa, ville jeg benytte meg av denne muligheten. Med lån og stipend i Lånekassen, utenlands-

Høgskolen i Oslo og Akershus – 53

UTVEKSLING

VISSTE DU AT ...

... du kan delta på utreiseseminar for studenter før du reiser, for å forberede deg praktisk og mentalt på oppholdet i utlandet? ...både journalistog fotostudenter reiser på reportasjetur i over en måned i siste semester?

I motebyen Paris kan det å sitte og bare kikke på livet, være underholdende. – Noen folk ser veldig stilige ut, mens andre ser så merkelige ut at jeg må fotografere dem i smug, forteller Milan Jakovic.

stipend fra Erasmus og boligstøtte for studenter fra den franske stat har Milan et romslig budsjett. – Når alt er trukket fra, har jeg cirka 3000 kroner å betale i månedlige boutgifter. I tillegg er levekostnadene lavere her enn i Norge, forteller han. ENESTE NORSKE PÅ TOPPUNIVERSITET. Milan går på toppuniversitetet ISEP – Institut supérieur d’électronique de Paris. I alt har skolen rundt 60–70 utvekslingsstudenter. Milan er eneste student fra Norge. Der den norske studenten får dekket alt, må medstudentene betale flere titalls tusen i studieavgift. – Det var ingen problemmer å komme inn på studiet. HiOA krevde B i snitt, og det hadde jeg. For meg spiller ikke universitetets renommé noen stor rolle. Men i møte med franskmenn er jeg plutselig mye kulere når de hører at jeg går på privatskole, sier han. HiOA hjalp ham godt i søknadsprosessen, mens det franske universitetet fant bosted. Selv om studiene i Paris foregår på engelsk, er det språkutfordringer i enkelte fag. – Her får du ikke alt på sølvfat. Men er du innstilt på å lære deg litt fransk, er dette et flott universitet, sier han. TETT PÅ BRANSJEN OG RELEVANTE PROSJEK-

TER. Hver uke har klassen besøk av nye gjeste54 – Studiemagasin 15/16

forelesere fra store bedrifter som Samsung og Airbus. Sistnevnte er Europas svar på NASA. Tema studentene har gjennomgått så langt, er sensorer, modellering, prosjektledelse, systeminnføring og mobile nettverk. De holder også på med et medisinsk prosjekt, «Temperature Pill». Et helseforetak skal utvikle medisiner til dyr, og utføre en test på en hest på tredemølle. Milan og to til i klassen har fått i oppgave å utvikle en «sensorpille» som innføres analt på hesten. Sensoren skal da kunne måle PH-verdi og temperatur. – Jeg har meldt meg først til å sette den inn! sier Milan med en latter, og rekker opp hånden som illustrasjon. Blir prosjektet vellykket, vil det publiseres en internasjonal forskningsartikkel. GIR UTVEKSLING TOMMELEN OPP. Milan anbefaler andre å ta et år i utlandet. Selv får han finpusset ingeniørterminologien på engelsk, ettersom han studerer med så mange andre internasjonale studenter. Og det er interessant å oppleve et annet utdanningssystem. – Vi har ingen bøker her. Alt foregår via foredrag, «slides» og artikler. Det er også fint å komme seg litt ut av Norge, få nye erfaringer og utvide sitt personlige nettverk. Og nå får jeg også en sikker framtid. Teknologi er framtiden, avslutter han.

MANGLER DU REALFAG?

1-årig forkurs For deg som ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn fra videregående skole, eller som ikke har de nødvendige eksamener i realfagene matematikk og fysikk. Tre-terminsordning Et tilbud til deg som har generell studiekompetanse, men som mangler matematikk R1 og R2 og/ eller fysikk 1 (matematikk 3MX / 3MN og/eller fysikk 2FY).

Les mer på: hioa.no/ Studier/Utveksling

HiOA

VISSTE DU...

Kilde: HiOAs kandidatundersøkelse, SSB.no, Samordna opptak og NHO.

33,7% ... at i 2013 var 33,7 prosent av alle 19–24-åringeri Norge i høyere utdanning?

40,1 prosent av alle kvinnelige 19–24-åringer

27,5 prosent av alle mannlige 19-24-åringer

60,8%

.. at 60,8 prosent av alle studenter i Oslo og Akershus er kvinner?

... at 3 av 5 blant allmennlærere, barnevernspedagoger, ingeniører, sosionomer og sykepleiere uteksaminert fra HiOA i 2012 og 2013, hadde tilbud om relevant jobb før utdanningen var avsluttet?

93% 84%

... at fire måneder etter avsluttet utdanning hadde 93 prosent av kandidatene fått tilbud om relevant jobb?

... at andelen 24-åringer som har gjennomført en bachelorutdanning eller en 4-årig høyere utdanning er større i Oslo enn ellers? ... at årsstudiet i Økonomi og ledelse ved HiOA er det mest populære studiet i Norge med 16,4 søkere per plass?

… nesten hver tredje NHO-bedrift betrakter sivilingeniører, ingeniører og teknikere som sentral kompetanse?

25% Oslo

7,7%

… at våren 2014 var strykprosenten ved høyere utdanning i Norge 7,7 prosent?

… at 84 prosent av uteksaminerte kandidater jobber i Oslo og Akershus to år etter endt utdanning?

... at en bachelorstudent bruker i gjennomsnitt 32 timer i uken på studiene og 11 timer på lønnet arbeid? En bachelorstudent i Sverige bruker tilsvarende 35 timer på studiene og 7 timer på lønnet arbeid.

... at i 2013 var det 14 079 norske studenter i utlandet? 3617 av disse var på utveksling fra et norsk universitet eller høyskole.

… at det var 250 426 registrerte studenter i Norge høsten 2014?

18,3%

18,6%

Akershus

Norge

.. at studiebarometeret måler alle norske 2.-årsstudenters fornøydhet med studieprogrammet de går på? Resultatene for 2014 blir publisert i februar 2015.

Ti på topp livslønn: 1. Lege 2. Forsker helsefag 3. Siviløkonom 4. Høyere utdanning, økonomi og administrasjon 5. Sivilingeniør 6. Tannlege, farmasøyt, veterinær 7. Jurist 8. Militær utdanning 9. Ingeniør 10. Forsker, matematikk og naturfag

… at 4 av 10 bedrifter opplyser at kompetansemangel har ført til at de har latt være å utvide virksomheten eller at de har tapt kunder eller markedsandeler? Om lag 20 prosent oppgir at de har måttet redusere virksomheten på grunn av kompetansemangel. Høgskolen i Oslo og Akershus – 55

HiOA

VEILEDNING OG OPPTAK

Veiledningstilbudet ved HiOA Er det noe du lurer på før du skal søke? Da kan du få en veiledningssamtale på HiOA. STUDIEVEILEDNING

Studieveiledning er en samtale for søkere og studenter om muligheter og veivalg innenfor HiOAs studietilbud. OPPTAKSVEILEDNING

Opptaksveiledning er en samtale der du kan få råd om hva du kan gjøre for å kvalifisere deg til studier hos oss. Når du er blitt student på HiOA, kan du benytte deg av HiOA Karriere sitt tilbud i karriereveiledning. 56 – Studiemagasin 15/16

TILRETTELEGGINGSTJENESTEN

Dersom du har en dokumentert funksjonsnedsettelse, dysleksi, psykososiale vansker eller andre plager som medfører ulempe i studiesituasjonen, kan du ha rett på tilrettelegging. Tilretteleggingstjenesten kan bistå studenter og svare på spørsmål. www.hioa.no/tilrettelegging

KARRIEREVEILEDNING

HiOA Karriere hjelper deg med utvikling av karriereferdigheter og bevisstgjøring om egen kompetanse og egne karrieremuligheter, gir deg tips om hvordan du kan presentere deg og kompetansen din i CV og søknad og veileder deg om jobbintervju og nettverksbygging i og utenfor sosiale medier. www.hioa.no/karriere www.facebook.com/HiOA.karriere

Informasjon om tid og sted for veiledning se www.hioa.no/veiledningstilbud

grunnlag av gjennomsnittet av alle teljande karakterar. Deretter blir gjennomsnittet gonga med ti.

SJEKK SAMORDNA OPPTAK!

KVA ER SKOLEPOENG?

OFTE STILTE SPØRSMÅL ER EG KVALIFISERT FOR Å STUDERE?

Som eit utgangspunkt må du ha generell studiekompetanse. Nokre studium har tilleggskrav (spesielle opptakskrav). I heilt særskilde høve kan realkompetanse bli godkjent for søkjarar som er 25 år eller eldre og ikkje har generell studiekompetanse. EG VEIT AT EG IKKJE ER KVALIFISERT, KAN EG LIKEVEL FÅ TILBOD OM STUDIEPLASS?

Du må vere kvalifisert for å få tilbod om studieplass. Dersom du ikkje er kvalifisert seinast 1. juli, treng du ikkje å søkje. KVA VAR SNITTET?

Opptaket finn ikkje stad berre på grunnlag av snittet. Konkurransen om studieplass skjer på grunnlag av poengutrekning. Informasjon om poengutrekning finn du på samordnaopptak.no. Poenggrensene kan variere fra år til år, og du finn poenggrensene frå i fjor i studieoversikta. KORLEIS BLIR KARAKTERPOENGA REKNA UT?

Karakterpoenga blir rekna ut på

Skolepoeng er poenggrunnlaget i kvote for førstegongsvitnemål, og er oftast sett saman av karakterpoeng, realfagspoeng og språkpoeng. Har du andre tilleggspoeng, vert desse lagt til i konkurransepoengsummen din, og gjeld i ordinær kvote. KVA ER REALFAGSPOENG OG/ELLER SPRÅKPOENG?

Det kan godskrivast inntil 4 poeng for realfag eller framandspråk. Faga må vere program- eller studieretningsfag. Engelsk gir ikkje språkpoeng. GJELD KVOTE FOR FØRSTEGONGSVITNEMÅL BERRE FOR SØKJARAR SOM KJEM RETT FRÅ VIDAREGÅANDE SKOLE?

Kvoten gjeld for søkjarar som fyller 19–21 år i søknadsåret, og som har eit førstegongsvitnemål. NÅR ER SØKNADSFRISTEN?

Ordinær søknadsfrist er 15. april. Nokre søkjargrupper har søknadsfrist 1. mars. EG FINN IKKJE DET STUDIET EG ER INTERESSERT I Å SØKJE PÅ – KVA GJER EG?

Dersom du ikkje finn det aktuelle studiet på nettsidene til Samordna opptak, må du lese meir på www.hioa.no. KOR MANGE STUDIEPLASSAR ER DET?

Talet på studieplassar i 2015 og poenggrenser for 2014, finn du i studieoversikta på www.samordnaopptak.no.

På nettsidene til Samordna opptak finner du informasjon om hvordan din poengsum regnes ut. Her finner du også informasjon om hvilke opptakskrav som gjelder på hvert enkelt studium.

SLIK SØKER DU: Du kan bare søke elektronisk.

BACHELOR- OG ÅRSSTUDIER Søk opptak til våre bachelorstudier og de fleste årsstudier gjennom Samordna opptak: www.samordnaopptak.no

MASTERSTUDIER Søk opptak til våre masterstudier gjennom HiOAs søknadsweb. Søknadsfristen er 1. mars. Les mer på hioa.no/opptak

ANDRE UTDANNINGSTILBUD Praktisk-pedagogisk utdanning, etter- og videreutdanninger og enkelte halvårs- og årsstudier har opptak gjennom HiOAs søknadsweb. Søknadsfristen kan variere fra kurs til kurs, så sjekk fristen på nettet.

VIKTIGE DATOER

01.

feb

mars

Samordna opptak åpner for mottak av søknader.

Søknadsfrist for opptak på grunnlag av realkompetanse.

15.

april Ordinær søknadsfrist til Samordna opptak.

Søknadsfrist for søkere med utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden. Søknadsfrist for de fleste masterstudiene.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 57

STUDIETILBUD HiOA

STUDIEPROGRAM VED HiOA Bachelorstudier – grunnstudier, årsstudier og andre Studieprogram

Studiested

Opptakskrav

Studieprogram

ESTETISKE FAG

LÆRERUTDANNING OG SPRÅKFAG

Design og kommunikasjon i digitale medier (årsstudium på deltid)

GSK

Faglærer i formgiving, kunst og håndverk

Pilestredet

GSK+ 8*

Pilestredet

Studiested

Opptakskrav

Drama og teaterkommunikasjon (bachelor-/årsstudium)

Pilestredet

GSK

Lærerutdanning for tospråklige lærere, deltid

Pilestredet

GSK + 7*

Kunst og design - kunst og formidling

Pilestredet

GSK

Barnehagelærer (førskolelærer)

Pilestredet

GSK

Kunst og design - mote og produksjon

Pilestredet

GSK

Produktdesign

Kjeller

GSK + 1*

Barnehagelærer (førskolelærer), deltid

Pilestredet/ Sandvika

Grunnskolelærer, 1.–7. trinn HELSE- OG SOSIALFAG

Pilestredet

GSK + 8*

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Pilestredet med norsk, Pilestredet

GSK + 8*

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Pilestredet med engelsk, Pilestredet

GSK + 8*

Barnevern

Pilestredet

GSK

Barnevern, deltid

Pilestedet

GSK

Bioingeniør

Pilestredet

GSK + 2*

Ergoterapi

Pilestredet

GSK

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Pilestredet med matematikk, Pilestredet

GSK + 8*

Farmasi

Pilestredet

GSK + 2*

Idrett, friluftsliv og helse

Pilestredet

GSK

Fysioterapi

Pilestredet

GSK

Kroppsøving og idrett (årsstudium)

Pilestredet

GSK

Fysioterapi – mensendieck

Pilestredet

GSK

Tegnspråk (årsstudium)

Pilestredet

GSK

Ortopediingeniør

Pilestredet

GSK+ 3*

Tegnspråk og tolking

Pilestredet

GSK

Preshospitalt arbeid – paramedic

Pilestredet

GSK + 6*

Kjeller

GSK + 9*

Radiografi

Pilestredet

GSK

Trafikklærer (toårig kandidatstudium)

Samfunnsernæring

Kjeller

GSK

Pilestredet

GSK

Yrkesfaglærer – bygg og anleggsteknikk

Kjeller/ Hordaland/ nettbasert

GSK + 10*

Sosialt arbeid (sosionom) Sykepleie

Pilestredet / Kjeller / Sandvika

GSK

Yrkesfaglærer – design og håndverk

Kjeller

GSK + 10*

Yrkesfaglærer – elektrofag

GSK + 10*

Sykepleie, deltid

Kjeller/ Bærum

GSK

Kjeller/ Hordaland/ nettbasert

Tannteknikk

Pilestredet

GSK + 4*

Vernepleie

Kjeller

GSK

Vernepleie, deltid

Kjeller/Bærum

INGENIØR OG TEKNOLOGISKE FAG Anvendt datateknologi

Pilestredet

GSK

Yrkesfaglærer – helse- og oppvekstfag Kjeller (heltid/deltid)t Yrkesfaglærer – restaurant- og matfag

GSK + 10*

Kjeller

GSK + 10*

Yrkesfaglærer – service og samferdsel

Kjeller/ Hordaland/ nettbasert

GSK + 10*

Yrkesfaglærer – teknikk og industriell produksjon

Kjeller/ Hordaland/ Nettbasert

GSK + 10*

Forkurs til ingeniørutdanning (årsPilestredet studium) –søkes på HiOA Søknadsweb

Les mer på HiOA.no

Informasjonsteknologi

Pilestredet

GSK + 5*

Ingeniørfag – bioteknologi og kjemi

Pilestredet

GSK + 3*

SAMFUNNSFAG, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

Ingeniørfag – bygg

Pilestredet

GSK + 3*

Administrasjon og ledelse

Pilestredet

GSK

Ingeniørfag – data

Pilestredet

GSK + 3*

Facility management

Kjeller

GSK

Pilestredet

11*

Ingeniørfag – elektronikk og informasjonsteknologi

Pilestredet

GSK + 3*

Kulturledelse (årsstudium) – søkes på HiOA Søknadsweb

Ingeniørfag – energi og miljø

Pilestredet

GSK + 3*

Læringspsykologi

Kjeller

GSK

Ingeniørfag – maskin

Pilestredet

GSK + 3*

Organisasjon og ledelse (årsstudium) – søkes på HiOA Søknadsweb

Pilestredet

12*

GSK

Revisjonsfag

Pilestredet

GSK

Tre-terminsordning til ingeniørutdanning –søkes på HiOA Søknadsweb Pilestredet KULTUR- OG MEDIEFAG

Utviklingsstudier (bachelor-/årsstudium)

Pilestredet

GSK

Arkiv- og dokumentbehandling (bachelor-/årsstudium på deltid)

Pilestredet

GSK

Økonomi og administrasjon

Pilestredet

GSK

Bibliotek- og informasjonsvitenskap (bachelor-/årsstudium)

Økonomi og ledelse (årsstudium)

Pilestredet

GSK

Pilestredet

GSK

Fotojournalistikk

Pilestredet

GSK + 1*

Journalistikk

Pilestredet

GSK

Medier og kommunikasjon (bachelor-/årsstudium)

Pilestredet

GSK

58 – Studiemagasin 15/16

Mer informasjon

Flere veier til opptak

Det finnes mange veier til høyere utdanning. Mer informasjon om krav til generell studiekompetanse finner du på www.samordnaopptak.no og www.utdanning.no.

REALKOMPETANSE

Masterstudier Studieprogram

Studiested

Studieprogram

Estetiske fag - drama og teaterkommunikasjon

Pilestredet

Energi og miljø i bygg

Estetiske fag - fagdidaktikk; kunst og design

Pilestredet

Estetiske fag - kunst i samfunnet

Pilestredet

Estetiske fag - mote og samfunn

Pilestredet

Produktdesign

Kjeller

INGENIØR OG TEKNOLOGISKE FAG

ESTETISKE FAG

HELSE- OG SOSIALFAG Anestesisykepleie

Studiested

Pilestredet

Network and System Administration

Oslo

Universell utforming av IKT

Pilestredet

KULTUR- OG MEDIEFAG Bibliotek - styring og ledelse

Pilestredet

Bibliotek- og informasjonsvitenskap (heltid/deltid)

Pilestredet

Journalistikk

Pilestredet

Barnesykepleie

Pilestredet

LÆRERUTDANNING OG SPRÅKFAG

Biomedisin (heltid/deltid)

Pilestredet

Barnehagepedagogikk (heltid/deltid)

Pilestredet

Helse og empowerment

Kjelle

IKT-støttet læring

Pilestredet

Folkehelsevitenskap

Ås/Oslo

Lesing og skriving i skolen

Oslo

Fysioterapi

Pilestredet

Intensivsykepleie

Pilestredet

Multicultural and International Education in Norway

Pilestredet

Jordmorfag

Pilestredet

Education and development in the South

Pilestredet

Sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling (heltid/deltid)

Skolerettet utdanningsvitenskap

Pilestredet

Yrkespedagogikk, deltid

Kjeller

Læring i komplekse systemer (heltid/deltid)

Kjeller

Psykisk helsearbeid, deltid

Pilestredet

SAMFUNNSFAG, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

Rehabilitering og habilitering, deltid

Pilestredet

Styring og ledelse (deltid)

Pilestredet

Samfunnsernæring

Kjeller

Økonomi og administrasjon

Pilestredet

Sosialfag – barnevern (heltid/deltid)

Pilestredet

Sosialfag – familiebehandling, deltid

Pilestredet

Sosialfag – sosialt arbeid (heltid/deltid)

Pilestredet

* Spesielle opptakskrav ( i tillegg)

Doktorgradsstudier (PH.D.)

1) Opptaksprøve

Studieprogram

Studiested

2) Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) og Biologi 1 eller Fysikk 1 eller Kjemi 1

Atferdsanalyse

Pilestredet

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Pilestredet

Helsevitenskap

Pilestredet

Profesjonsstudier

Pilestredet

Sosialt arbeid og sosialpolitikk

Pilestredet

Utdanningsvitenskap for lærerutdanning

Pilestredet

3) Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1 4) Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) eller Fysikk 1 eller Kjemi 1 5) Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) 6) Fysisk opptaksprøve og ha førerkort klasse B. 7) Minimum snittkarakter 3 i norsk + dokumentert tospråklig kompentanse 8) Minimumskrav: 35 skolepoeng og minimum snittkarakteren 3 i norsk og matematikk 9) Førerkort klasse B de tre siste årene 10) Relevant fag-/svennebrev eller annen 3-årig yrkesutdanning + minimum to års relevant yrkespraksis 11) Bachelor innen kunstfaglige og kreative fagområder på 180 studiepoeng eller tilsvarende 12) 3-årig høgre utdanning eller 2-årig høgre utdanning med minst 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag

Opptakskrav master og Ph.d. Les mer på hioa.no GSK = Generell studiekompetanse

Mangler du generell studiekompetanse, kan du søke opptak til HiOA på grunnlag av relevant arbeidserfaring og praksis. Skal du kunne tas opp ut fra realkompetanse, må du tilfredsstille følgende krav: • Være 25 år eller eldre • Ikke ha generell studie kompetanse • Ha minimum 5 års relevant yrkespraksis på fulltid (deltid regnes om til heltid) • Ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk og engelsk • Være motivert for akkurat dette studieprogrammet I tillegg har noen studieprogram studiespesifikke realkompetansekrav. Les mer om dokumentasjonskrav til realkompetanse på www.hioa.no/opptak. Søknadsfrist for realkompetansesøkere er 1. mars.

YRKESFAG SOM GRUNNLAG FOR STUDIEKOMPETANSE

Du kan på ulike måter kombinere yrkesfaglig opplæring med studiekompetansefag for å få generell studiekompetanse: 1) Yrkesfag Vg1 + yrkesfag Vg2 + «Vg3 Påbygning til generell studiekompetanse» 2) Yrkesfag Vg1 + yrkesfag Vg2 + yrkesfag Vg3 + 645 årstimer studiekompetansefag * 3) Svennebrev/fagbrev + 645 årstimer studiekompetansefag * * 645 årstimer studiekompetansekrav består av 281 årstimer norsk, 140 årstimer matematikk, 84 årstimer naturfag og 140 årstimer historie.

MANGLER DU REALFAG?

Etter- og videreutdanning HiOA tilbyr over 150 etter- og videreutdanningskurs. Les mer på hioa.no/videre

1-årig forkurs For deg som ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn fra videregående skole, eller som ikke har de nødvendige eksamener i realfagene matematikk og fysikk. Tre-terminsordning Et tilbud til deg som har generell studiekompetanse, men som mangler matematikk R1 og R2 og/ eller Fysikk 1 (matematikk 3MX / 3MN og/eller fysikk 2FY). Høgskolen i Oslo og Akershus – 59

Retur: Høgskolen i Oslo og Akershus Pb. 4 St. Olavs plass, 0120 Oslo

Åpen dag

Utdanningsmesse

Finn ut hvilken forskjell du vil gjøre! Møt oss her denne våren:

12.–13.

UTDANNINGSMESSE

SKOLEBESØK

ÅPEN DAG

Oslo Spektrum, Oslo

Norges Varemesse, Lillestrøm

HiOA besøker videregående skoler i Oslo og Akershus i januar og februar.

12. mars 2015 kl 09–15 åpner vi dørene på studiested Pilestredet.

januar

Les mer på hioa.no/studier

februar

Januar– februar

12.

mars

Møt studenter og lærere, og få omvisninger på verksteder, laboratorier og øvingsposter. Få informasjon om studietilbudet og se utstillinger og teaterforestillinger. Velkommen!