viten + praksis #1/2014

HIOAMAG har fått nytt navn og nytt utseende!

Lærere mer lojale til kolleger enn elever

27 Hvorfor velger kvinner deltid?

20 Demente føler seg umyndiggjort

32 – Foreldre må slappe av mer!

22 Ny app skal bedre innvandrerkosthold

40 Straks klart for HiOAs digitale univers

FORSKNINGSMAGASIN FRA HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

TEMA: VELFERD

Sosiale ytelser fjerner ensomhet LES MER OM VELFERD PÅ SIDE 6-17

01 2014

Det er slett ikke sant at en stadig større del av befolkningen lever på trygd. Derimot er det helt riktig at gode sosiale ytelser fører til mindre ensomhet blant mottakerne. Likevel må det norske velferdssamfunnet reformeres innen 17 år.

Leder

NYTT MAGASIN OG NY KUNNSKAP

januar i år styrket Høgskolen i Oslo og Akershus sin posisjon innen forskning på velferd og arbeidsliv. Da ble Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) en del av HiOA i det nye Senter for velferdsog arbeidslivsforskning (SVA). Senteret blir ledende i Norden på sitt felt. SVA vil i fellesskap med HiOAs øvrige fakulteter og fagmiljøer bidra med forskning som kommer mange av våre utdanninger til gode gjennom et styrket kunnskapsgrunnlag. Senterleder ved SVA, Kåre Hagen, har viktige poenger når han tar for seg noen av utfordringene vårt velferdssamfunn står overfor. Han kan du lese et intervju med i dette nummeret. Når han forklarer at oppgavene vi står overfor, er så store at det er urealistisk å videreføre dagens måter å jobbe på, er det ikke bare en oppfordring til oss som forsker og utdanner innenfor ulike velferdsfag. Det bør også være en påminnelse til politikere og myndigheter. Derfor er velferd et godt og viktig tema for dette nummeret av forskningsmagasinet. Samfunnet har et stort behov for ny kunnskap for best mulig å løse utfordringer som venter oss i fremtiden, enten vårt perspektiv strekker seg til i morgen, neste år, eller med generasjonene som kommer. Landet trenger en ny kunnskapspolitikk, og jeg ser med forventning på regjeringens arbeid med struktur og finansiering i utdannings- og forskningssektoren. Institusjoner med hovedvekt på profesjonsfag må få økonomisk og faglig handlingsrom til å forske på samfunnsrelevante spørsmål. Ny kunnskap styrker utdanningene, og slik kan ny viten skape ny praksis og ny praksis skape ny viten. Magasinets nye navn «viten + praksis» symboliserer den tette koblingen mellom forskning og utvikling og praksis, som kjennetegner HiOA. Vi har høye ambisjoner både for papirmagasinet og nysatsingen på et nettmagasin. Viten pluss praksis er et regnestykke som skal gi oss et bedre samfunn, gjennom nyskaping av produkter og tjenester, og forskningsbasert praksis på områder som velferd, barn, skole og livslang læring samt teknologi for en bærekraftig samfunnsinfrastruktur.

Kari Toverud Jensen Rektor, Høgskolen i Oslo og Akershus

INNHOLD 06 En myte at ﬂere lever på trygd 08 Sjenerøse velferdsytelser kommer alle til gode

PORTRETTET

12 Forsker på Norges velferd 14 Den vanskelige velferden 16 Kommunereform for å sikre velferden 18 Øyeblikket 20 Som et fengsel uten gitter 22 Usikre på maten i Norge 24 Satser på kostholdsapp for innvandrerkvinner 26 Pensjonskapitalen bør investeres i fond 27 Deltid – en måte å takle hverdagen på? 32 Helsesøster Rabaldra 38 Stipendiatproﬁlen: Siv Skarstein 40 Nytt fra HiOA

Hele Norges helsesøster I over 20 år har Nina Misvær jobbet som helsesøster, hun har vært på «God morgen Norge» som fagekspert ﬂere ganger, og har vært en reddende engel for mange småbarnsforeldre som ikke får barna til å sove. Hun elsker å snakke om det hun brenner for. Faget sitt. LES MER om Nina Misvær på side 32–37

FORSKNINGSNYTT

BEDRE KOSTHOLD MED APP

Mange innvandrerkvinner blir forvirret når kostholdsrådene ikke stemmer overens med deres tradisjonelle matkultur. En ny app skal gi hjelp på veien.

«Magasinets nye navn 'viten + praksis' symboliserer den tette koblingen mellom forskning og utvikling og praksis, som kjennetegner HiOA.»

Innhold

TEMA: VELFERD

HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS er landets største med om lag 16 000 studenter. Høgskolen tilbyr 50 bachelorutdanninger, 25 masterutdanninger og seks doktorgradsprogrammer. I tillegg kommer en rekke etter- og videreutdanninger. Forskningsvirksomheten er organisert i programmer og satsingsområder knyttet til utdanningene og i egne sentre. Høgskolen er delt inn i ﬁre fakulteter og har sin virksomhet fordelt på to steder: studiested Pilestredet (Oslo) og studiested Kjeller (Lillestrøm). FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER

EN MYTE AT FLERE LEVER PÅ TRYGD For 20 år siden levde 20 prosent av Norges befolkning hovedsakelig på en form for trygd. Når alle trygdeytelser ses under ett, er andelen den samme i dag, konkluderer HiOA-forsker Lars Inge Terum. Sammen med Aksel Hatland ved Institutt for samfunnsforskning, har han studert trygd og sysselsetting gjennom de siste to tiårene. Andelen unge uføre øker, derimot. I tillegg er Norge et av landene i Europa med høyest andel på helserelaterte stønader. – Andelen unge uføre har økt fra 1,1 prosent til 1,3 prosent. Vi snakker om en liten andel, men det dreier seg om et par tusen mennesker, og det er alvorlig nok, sier Terum. Les også hvordan arbeidsinnvandringen har endret seg de siste årene, og hva som skjer om etterspørselen etter arbeidskraft avtar.

Gode velferdsytelser virker mot ensomhet Sjenerøse velferdsordninger fører til at ressurssvake mennesker blir passive mottakere av statlig hjelp og ender i sosial isolasjon, mener mange politikere på høyresiden. Det er det motsatte som er riktig, viser ny HiOA-forskning.

«Eldrebølgen er sammen med klimaspørsmålet det viktigste spørsmålet i vår tid. Velferdssystemet skal ta imot flere eldre mennesker enn noen gang tidligere.»

Kåre Hagen, leder for Senter for velferdsog arbeidslivsforskning

Fire institutter, tre i Pilestredet, ett på Kjeller Syv forskningsprogrammer/ satsingsområder for FoU ca. 5 200 studenter FAKULTET FOR HELSEFAG

Syv institutter, fem i Pilestredet, to på Kjeller 14 forskningsprogrammer/satsingsområder for FoU ca. 5 300 studenter FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG

FAKULTET FOR TEKNOLOGI, KUNST OG DESIGN

Fem institutter, ﬁre i Pilestredet, ett på Kjeller Syv forskningsprogrammer/satsingsområder for FoU ca. 2 300 studenter SENTER FOR PROFESJONSSTUDIER (SPS) SENTER FOR VELFERDS- OG ARBEIDSLIVSFORSKNING (SVA).

Senteret består av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Fire institutter, alle i Pilestredet Fire forskningsprogrammer/satsingsområder for FoU ca. 3 400 studenter

LES MER om temaet velferd på side 5-17

Viten + praksis produseres av Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon ved HiOA og kommer ut to ganger i året. UTGIVER: Høgskolen i Oslo og Akershus

REDAKSJON: Stig Nøra (redaktør), Jan Eriksen, Sonja Balci, Andreas Blaauw Hval REDAKSJONSRÅD: Harald Hornmoen, Frode Eika Sandnes, Helene Eide DESIGN OG LAYOUT: REDINK

FORSIDEILLUSTRASJON: Lars Fiske TRYKK: Allkopi OPPLAG: 3500 KONTAKT OG ABONNEMENT: vp@hioa.no Redaksjonen ble avsluttet 11. juni

Kort nytt

5 34% FEM HIOA-PROSJEKTER har fått bevilgning fra Forskningsrådets store forskningssatsing på velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). NOVA ﬁkk ﬁre og AFI ett prosjekt.

VISSTE DU AT... Andelen nordmenn som tar opp kortsiktige forbrukslån, gikk ned fra 50 prosent i 2006 til 34 prosent i 2012, ifølge en undersøkelse gjort av NOVA.

SITATET

«Det er paradoksalt at arbeidslinja skal stå så sterkt i et land med så høy yrkesdeltakelse, produktivitet og arbeidsmotivasjon som i Norge.» Steinar Stjernø, professor

Varetektspraksis under lupen BRUKEN AV VARETEKT har økt de siste årene. Ny forskning viser at praksisen i Norge er i strid med menneskerettighetene. – Vi må endre på mye for å få norsk rett i samsvar med menneskerettighetskonvensjonene. Dersom det ikke er sterkt nok samfunnsbehov, så har vi ikke lov til å bruke varetekt, sier Merete Havre som nylig disputerte med doktorgradsavhandlingen «Den store balansetesten - varetekt etter en proporsjonalitetsmodell». Havre er førsteamanuensis og jurist ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har gått gjennom alle kjennelser fra Høyesterett i de 15 årene som er gått etter at menneskerettighetskonvensjonene ble norsk lov i 1999. Det viser seg at barn ned til 15 år er varetektsfengslet utelukkende på grunn av gjentakelsesfare. Disse barna må også sone sammen med voksne, noe som er i strid med FNs barnekonvensjon. Hun konkluderer med at norsk praksis er i utakt med Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs barnekonvensjon på ﬂere områder. – Norge vil bli dømt i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg om kursen ikke endres, sier Havre. 4

«En forsvarlig skolehelsetjeneste krever at helsesøster er på skolen mer enn en halv dag i uken» Nina Misvær, førstelektor og helsesøster

LÆRERE BESKYTTER HVERANDRE LÆRERE MENER DE TAR HENSYN til barnas beste når de skal løse etiske konﬂikter, men i praksis er mange mer lojale overfor kolleger enn elevene. Hver dag står lærerne overfor nærmere 700 valg og etiske dilemmaer, ifølge førsteamanuensis Frøydis Oma Ohnstad ved HiOA. Skal for eksempel et barn med spesielle behov som er integrert i klassen, få mer omsorg enn resten av klassen? Og hva om en lærer oppdager at en av kollegaene krenker en elev? Ohnstad har undersøkt om lærerne i slike situasjoner tar bevisste, velbegrunnede valg. I intervjuene kommer det frem at lærerne bruker begrepet «barnas beste» som forklaring på alt de gjør. Men hva som er barnets beste og hvordan dette håndteres, blir vurdert ulikt fra lærer til lærer. – Jeg hadde trodd at lærerne ville begrunne valgene sine mer ut fra profesjonell kunnskap, sier Ohnstad. Men argumentene er ofte veldig praktiske, og lærerne bruker lite tid på å analysere hva som skjedde eller vurdere om noe er bedre å gjøre enn noe annet. Å gjøre noe til barnets beste, rommer alt mulig. Lærerne handler ut fra godhet, nærhet til og følelser for barnet. De henviser i liten grad til læreplaner, profesjonsetisk plattform eller lovverket i begrunnelsene. – Deres egen privatmoral styrer valgene, sier Ohnstad.

Illustrasjon: Lars Fiske

Tema: Velferd

tema: VELFERD

Tema: Velferd

20% Det er en myte at en stadig større andel av befolkningen lever på trygd. Det totale trygdeforbruket har ligget konstant på 20 prosent de siste 20 årene.

TEKST:

FOTO:

Kjersti Lassen

Benjamin A. Ward

ntallet personer på trygd øker, men ikke andelen trygdeårsverk, sier Lars Inge Terum, professor ved Senter for profesjonsstudier ved HiOA. Sammen med Aksel Hatland ved Institutt for samfunnsforskning har han studert trygd og sysselsetting gjennom de siste 20 årene. Der tidligere studier kun har sett på enkeltordninger, ser Terum og Hatland på de offentlige støtteordningene samlet. De har dessuten regnet om trygdebruk og sysselsetting til årsverk, for blant annet å unngå dobbeltellinger og 6

LES MER:

Terum, Lars Inge og Hatland, Aksel (2014): Sysselsetting og trygd under arbeidslinja. Søkelys på arbeidslivet 1–2 2014

ta høyde for at noen har graderte trygdeytelser eller jobber deltid. Vi blir flere. I studien har forskerne også kontrollert for at vi blir flere mennesker i Norge. – Både folketallet og trygdeforbruket har vokst. Det er riktig at det har blitt flere på trygd, men det er også blitt flere personer i Norge. Vi ser at andel årsverk med trygd har vært konstant, mens familieforsørging har avtatt, sier Terum. Forbruket av trygdeytelser som skal erstatte arbeidsinntekt, har økt med vel 100 000 års-

Tema: Velferd

verk, fra 555 000 til 657 000 årsverk. Det er omtrent i takt med befolkningsutviklingen. Sysselsettingen har imidlertid økt mye mer. Målt i årsverk har den steget med 530 000 årsverk – fra knapt 1,7 til knapt 2,3 millioner – noe som tilsvarer 34 prosent. Flere uføre. Studien til Terum og Hatland viser at det i løpet av de siste 20 årene har skjedd en forskyvning i hva slags type trygd som er vanligst å motta. – Det er flere som mottar helserelaterte ytelser, som uføretrygd, sammenlignet med arbeidsrelaterte ytelser, som dagpenger ved arbeidsledighet, sier Terum. – Norge er et av landene i Europa med høyest andel på helserelaterte stønader. Men samtidig er arbeidsledigheten svært lav. Når mennesker blir klassifisert som arbeidsuføre, i stedet for arbeidsledige påvirker det ikke bare deres egen selvforståelse, men også politikkforståelsen. Unge uføre er en gruppe som vokser, uten at forskerne vet nok om hvorfor. – Andelen unge uføre har økt fra 1,1 prosent til 1,3 prosent. Vi snakker om en liten andel, men det er snakk om et par tusen mennesker, og det er alvorlig nok, sier Terum. Det innebærer at de alltid vil tilhøre en lavinntektsgruppe. Samtidig vet vi ikke nok om hva som ligger bak denne økningen. Innvandrere fra arbeid til trygd. Arbeidsinnvandringen er et annet fenomen som påvirker statistikken. Vi har siden 2004 hatt en stor arbeidsinnvandring fra EU-landene. – Dette er folk som i betydelig grad er sysselsatte, de kom for å selge arbeidskraften sin. De har bidratt til å øke sysselsettingen i Norge, men de har også påvirket folketallet i Norge, og påvirker dermed også andelen trygdemottakere i landet. – Hva skjer med disse om etterspørselen etter arbeidskraft avtar? Tidligere perioder med arbeidsinnvandring har vist at sysselsetting avtok etter 10–15 år og forbruket av helserelaterte ytelser økte. Hva som blir langtidseffekten av arbeidsinnvandringen de siste 10 årene, vet vi lite om. Mektige aktører. Mange mener at velferdssystemet gjør folk til passive klienter. Er det grunn til bekymring? – Historisk sett har det alltid vært en bekym-

Norge er et av landene i Europa med høyest andel på helserelaterte stønader. Men samtidig er arbeidsledigheten svært lav, sier HiOA-professor Lars Inge Terum.

ring for at arbeidsfrie inntekter skal tiltrekke seg dem som kan jobbe, men som ikke vil, sier Terum. – Hvor vanskelig det skal være å motta offentlige støtte, har historisk sett svingt, og man har diskutert hvordan en skal innrette støtteordningene så de ikke skal fremstå som attraktive. Med arbeidslinja har rettighetene i økende grad blitt knyttet til plikter, sier han. – Det skal stilles vilkår, og brudd på vilkårene skal sanksjoneres. Dette gir portvaktene i NAV stor makt. Vi vet lite om hvordan denne hverdagsmakten utøves, avslutter Terum. 7

Tema: Velferd

SJENERØSE VELFERDSYTELSER KOMMER ALLE TIL GODE Jo mer sosiale ytelser en velferdsstat gir, jo mindre sannsynlig er det at ressurssvake mennesker blir sosialt isolert. I Norge er det kun 6 prosent som sier at de sjelden eller aldri har kontakt med nære venner og familie.

TEKST:

FOTO:

ILLUSTRASJON:

Kjersti Lassen

Benjamin A. Ward

Lars Fiske

entrale politikere på høyresiden har beskrevet det norske velferdssamfunnet som en ond sirkel. Vår velferdsstat pøser på med velferdsordninger som gjør folk passive, og det svekker båndene til nære venner og familie, så vel som deltakelsen i frivillige organisasjoner. Når staten overtar de oppgavene som våre nærmeste og lokalsamfunnet tradisjonelt har hatt, fortrenges sivilsamfunnet. Folk havner utenfor sosiale fellesskap og blir i ytterste konsekvens sosialt isolert. Dette er en diagnose som ofte blir brukt av kritikerne av sjenerøse velferdsordninger. Men er den riktig? Studert 21 land i Europa. Dette ønsket forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus å teste ut. De tok derfor for seg data fra 21 europeiske land for å finne ut hva tall kan fortelle om dette ideologisk betente spørsmålet. Er det slik at vi som bor i sjenerøse velferdsstater blir mer sosialt isolert enn folk som bor i land som Portugal, Spania og Bulgaria, når vi står utenfor utdanningssystemet og arbeidslivet, og i tillegg har dårlig helse? Eller er det tvert imot slik at ytelsene vi får fra velferdsstaten, gir oss en mulighet for å delta sosialt, til tross for vår ressurssvakhet? – Disse to motstående perspektivene på betydningen av velferdsstatens rolle for sosial 8

deltakelse var utgangspunktet for vår studie, forteller Therese Saltkjel, doktorgradsstipendiat ved HiOA. Forskerne har brukt individnivådata fra personer i aldersgruppen 25 til 59 år, samlet inn av European Social Survey. Alle de 21 landene som er valgt ut, er gradert etter sjenerøsiteten i sosiale ytelser. Her kommer alle de nordiske landene langt opp på lista. Forskerne har vært særlig interessert i å studere utsatte grupper. Det definerer de som personer som har en kombinasjon av dårlig helse, og enten lav utdanning eller som er utenfor arbeidslivet.

REFERANSER:

Saltkjel, Dahl & van Der Wel: Health related social exclusion in Europe: a multilevel study of the role of welfare generosity, International Journal for Equity in Health 2013. Volume 12, Number 81

«Sjenerøse ytelser fra velferdsstaten kan gi ressurssvake økonomisk mulighet til å møte venner og bekjente, og å delta mer i samfunnslivet for øvrig. »

Ser venner og familie. Denne europeiske spørreundersøkelsen, som gjennomføres jevnlig, inneholder blant annet data om sosial deltakelse. Og det var nettopp sosial deltakelse i uformelle og formelle nettverk HiOA-forskerne var ute etter å studere. Forskerne har både sett på i hvilken grad folk treffer nær familie og venner og deltar i frivillige organisasjoner eller aktiviteter i lokalmiljøet. – Vi ser helt klart ut fra disse dataene at de utsatte gruppene som bor i land med sjenerøse

Tema: Velferd

velferdsytelser, er mer sosialt inkludert i samfunnet enn ressurssvake som bor i land med et lavt nivå av sosiale ytelser, forteller Saltkjel. Mye sosial isolasjon i Øst-Europa. Land i ØstEuropa kommer spesielt dårlig ut med hensyn til deltakelse i sosiale nettverk, viser forskernes analyse. Dette er også de landene der velferdsstatens ytelser er minst sjenerøse. Ungarn er et ekstremtilfelle, hvor nær halvparten ikke har kontakt med nære venner og familie, og over 80 prosent ikke deltar i et mer formelt nettverk. Danmark og Norge, som kommer aller best

ut når det gjelder sosiale ytelser, kommer også best ut med hensyn til deltakelse. I Danmark er det om lag 9 og i Norge 6 prosent som sjelden eller aldri har kontakt med nære venner og familie. I Danmark er det tilnærmet 40 prosent som sjelden eller aldri deltar i mer formelle nettverk, mens i Norge gjelder dette for 35 prosent.

Utsatte grupper som bor i land med sjenerøse velferdsytelser, er mer sosialt inkludert i samfunnet enn ressurssvake som bor i land med et lavt nivå av sosiale ytelser, sier stipendiat Therese Saltkjel

Yrkesdeltakelsen er høyere. Van der Wel og Dahl har tidligere studert yrkesdeltakelse i sjenerøse og mindre sjenerøse velferdsstater. Her fant de at jo mer sjenerøs velferdsstaten er, jo mer sannsynlig er det at folk med lav utdan9

Tema: Velferd

«Det ser ut som om velferdsytelsene kommer alle gruppene til gode. Både ressurssvake og ressurssterke har oftere sosiale nettverk når de bor i sjenerøse velferdsstater.»

Tema: Velferd

NORGE:

DANMARK:

UNGARN:

Land i Øst-Europa kommer spesielt dårlig ut med hensyn til deltakelse i sosiale nettverk, dette er også de landene der velferdsstatens ytelser er minst sjenerøse.

Har ikkekontakt med nære venner og familie

Deltar ikke i et mer formelt nettverk.

ning eller dårlig helse er i jobb. Færre med lav utdanning og dårlig helse står utenfor arbeidslivet i Norge og Norden enn i resten av Europa. Nå mener altså forskerne de kan slå fast at det samme gjelder sosial deltakelse. Ikke forskjell mellom gruppene. Forskerne har også sammenliknet grupper med lav utdanning og dårlig helse, med dem som har høy utdanning og god helse. Noe overraskende finner de ikke at forskjellen i sosial deltakelse mellom disse gruppene henger sammen med velferdsstatens utforming. – Vi kan ikke si at de som er mest ressurssvake er særlig beskyttet mot sosial eksklusjon i disse velferdsstatene. Det ser tvert imot ut som om velferdsytelsene kommer alle gruppene til gode, både de med mye og lite ressurser, forteller Saltkjel. De ressurssvake har oftere sosiale nettverk når de bor i sjenerøse velferdssta-

ter, men det har også de mer ressurssterke. Ressurssterke med god økonomi kan kanskje få enda større fordeler av sosiale tjenester, som barnehageplass, for eksempel. De kan få frigjort enda mer tid til å delta sosialt i samfunnet. Men alle grupper drar fordel av velferdsstatens sjenerøsitet. Saltkjel mener at sjenerøse ytelser fra velferdsstaten kan gi ressurssvake økonomisk mulighet til å møte venner og bekjente, og å delta mer i samfunnslivet for øvrig. – Er du for eksempel funksjonshemmet eller har dårlig helse i Norge, har du mulighet for å få tjenester og ytelser som gjør deg i stand til å møte andre. Du har ressurser til å skaffe deg nødvendige medisiner, bil, rullestol, høreapparat, personlig assistent eller lignende. I land der velferdsytelsene ikke er så omfattende, har du ikke tilgang til slike ressurser og kan derfor bli mer sosialt isolert. 11

Tema: Velferd

TEKST:

FOTO:

Stig Nøra

Benjamin A. Ward

Den norske velferdsmodellen må forandres for å bestå. Det krever mer forskning. Kåre Hagen og hans folk er klare til å gyve løs på oppgaven.

FORSKER PÅ NORGES VELFERD

i har 17 år på oss til å forberede den norske velferdsstaten på at norgeshistoriens største fødselskull, 1946-årgangen, blir 85 år. Det skjer i 2031. Da går denne generasjonen inn i livets siste fase. Livsfasen hvor vi blir storforbrukere av helse- og omsorgstjenester, sier Kåre Hagen, professor og leder av det nyopprettede Senter for velferdsog arbeidslivsforskning (SVA) ved høgskolen. Senteret ble en realitet i år – og blir Nordens tyngste forskningsmiljø innen velferdsog arbeidslivsforskning (faktaboks). SVA vil produsere kunnskap som er relevant for utdanningen til de store velferdsyrkene, men også kunnskap som kan bidra til å løse dagens politiske utfordringer. – Eldrebølgen er sammen med klimaspørsmålet det viktigste spørsmålet i vår tid. Velferdssystemet skal ta imot flere eldre mennesker enn noen gang tidligere, sier Hagen. Velferdsteknologi blir avgjørende. Det vil kreve flere hender og hoder til å gjøre helse- og omsorgsarbeidet, men det vil ikke være nok. Hvis vi skal dekke det reelle behovet må hver tredje student utdannes til en jobb i helse- og omsorgsektoren. Det er verken ønskelig eller realistisk, forklarer Hagen. – Oppgavene vi står overfor er så store at det er helt urealistisk å videreføre dagens måter å jobbe på. Derfor må yrkesgruppene som jobber med velferdstjenester, jobbe smartere, de må jobbe på nye måter og – ikke minst – ta i bruk ny teknologi. – Derfor er det en smart idé å slå NOVA og 12

SENTER FOR VELFERDSOG ARBEIDSLIVSFORSKNING

Senter for velferdsog arbeidslivsforskning (SVA) ble etablert 1. januar 2014 og består av de to oppdragsforskningsinstituttene Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). AFIs oppgave er å utvikle forskningsbasert kunnskap om arbeidsmiljø, organisasjon og ledelse, og det er Norges nasjonale kompetansesenter for arbeidslivsforskning. NOVA er ett av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt. NOVA legger vekt på velferdsforskning og studier av livsløpet fra barndom til alderdom.

AFI sammen med høgskolen. NOVA med kunnskap om folks velferdsbehov, AFI med kunnskap om arbeidsmåter og arbeidsorganisering og høgskolen som utdanner menneskene som jobber i disse yrkene, sier han. Holder ikke med folk. Hagen er overbevist om at en bærekraftig velferdsstat må bygges på en grunnmur av velferdsteknologi. – Vi kan ikke bare pøse på med folk inn i helse- og omsorgssektoren; vi trenger økt bruk av teknologi, sier han. Slik kan også helse- og omsorgsektoren blir noe mer enn en belastning på offentlige budsjetter, og skape grunnlag for en ny eksportnæring, mener han. Eldrebølgen skyller over heller hele kloden – og markedet for velferdsteknologi vil bare øke. Norge ligger langt fremme på flere områder, både når det gjelder GPS for demente og hvordan smarthus kan hjelpe pasienter til å bli mer selvhjulpne i hjemmet, som er noe folk ønsker og i tillegg vil det avlaste offentlige tilbud. – Få vet for eksempel at rullatoren er en norsk oppfinnelse. Det er en avansert form for sparkstøtting, sier Hagen. Bruke familien mer. Helse- og omsorgssektoren må også bli flinkere til å bruke ressursene i lokalsamfunnet. Velferdssystemet kan ikke bare erstatte familien slik det har vært frem til nå, men må i større grad samarbeide med familien om omsorgstjenester. Et tettere og bedre samarbeid må også på plass mellom de ulike profesjonene. – En bærekraftig velferdsstat vil kreve nye måter å jobbe på både mellom offentlig og privat sektor, men også innad i offentlig sektor, mellom stat og kommune. – Konkurranseutsetting er et blindspor, ifølge forskning. Det sender folk i skyttergravene og blokkerer for nyskaping i denne sektoren, sier Hagen. Norge har gode muligheter. Hagen er klar på at Norge har gode muligheter til å klare omleggingen til en velferdsstat som skal håndtere en stadig eldre befolkning. Det er tradisjonelt sett en tverrpolitisk kompromissvilje omkring de store spørsmålene i norsk politikk. Pensjonsreformen er et godt eksempel. – Dette var egentlig en ganske radikal pensjonsreform som myndighetene innførte der mange menneskers pensjonsnivå ble berørt. Li-

Tema: Velferd

kevel var det få som protesterte, sier Hagen. – Norge er i en unik situasjon fordi det er mulig å eksperimentere med slike store velferdsreformer. Men det krever modige politikere, sier han. Vanskelige endringer. Det er ikke nok å fryse fast dagens norske velferdsstat; vi trenger reformer. Men det er en god del endringer som det er vanskelig å få til i Norge også – til tross for en kompromissvillig politisk tradisjon. – Alle velferdsstater blir rigide over tid. Velferdsordningene som må endres, er ofte ordninger som er opparbeidet gjennom kamp, og de som var med og kjempet frem disse ordningene, vil ikke gi slipp på dem. Det gjør reformer vanskelig, sier han. Hagen trekker frem sykelønnsordningen som et eksempel. – Hvis man hadde gått ned fra

100 prosent til 80 prosent dekning for alle, ville det utløst enorme ressurser som kunne blitt brukt til lønnssubsidier til folk som sliter med å komme i jobb. Men selv det å ta litt sykelønn fra folk som er syke i korte perioder til folk som virkelig trenger støtte, er problematisk. Et bedre utgangspunkt. Hagen er likevel optimist med tanke på velferdsstatens fremtid. Han mener solidaritetstanken står sterkt i Norge, også blant politikere. Politikerne er opptatt av de svakeste gruppene i samfunnet. – Slik sett har vi et bedre utgangspunkt enn mange andre land – hvor de politiske skillelinjene er større og dypere –- for å håndtere overgangen til et nytt velferdssamfunn, sier Hagen. – Vi trenger reformer for å skape en velferdsstat som deler ut mindre penger (som pensjon), men bedre velferdstjenester (som gode sykehjemsplasser).

KÅRE HAGEN

Kåre Hagen har vært direktør ved NOVA siden 2011. Fra 1. januar 2014 er han også senterleder ved HiOAs nye Senter for velferdsog arbeidslivsforskning (SVA). Hagen har bred erfaring både som forsker og forskningsadministrator blant annet fra UiO, Fafo og BI. Han er utdannet statsviter.

Tema: Velferd

DEN VANSKELIGE VELFERDEN For mange på uføretrygd. For høyt sykefravær. For få incentiver til å jobbe. Den nordiske velferdsmodellen er under press, økonomisk og politisk. TEKST:

FOTO:

Jan Eriksen

Sonja Balci,Benjamin A. Ward, John Hughes

i har utfordret fire sosialforskere ved HiOA til å kommentere noen problemstillinger knyttet til den norske velferdsdebatten. – Arbeidslinja har vært en overordnet føring for sosialpolitikken siden starten av 90-årene. Velferdsytelsene skal altså utformes slik at de stimulerer folk til å arbeide framfor å leve på trygd eller sosialhjelp. Hvor vellykket har dette vært, og hvordan er inntrykket så langt av den nye regjeringen? Steinar Stjernø: – Intensjonen om færre på trygd, flere i jobb, flere som betaler skatt og deltar i finansieringen av velferdsstaten, er 14

i og for seg logisk, og har nok for Arbeiderpartiet vært et alternativ til kutt. – Det er likevel paradoksalt at denne linja skal stå så sterkt i et land med så høy yrkesdeltakelse, produktivitet og arbeidsmotivasjon som i Norge. Kvinner arbeider mer hos oss, vi har stor andel eldre arbeidstakere, og Norge er blitt spart for massiv ungdomsarbeidsledighet. Veksten vi er inne i, er mer enn stor nok til å sikre opprettholdelse av dagens velferdsordninger og de krav som eldrebølgen stiller oss overfor. Ivar Lødemel: – I Norge har arbeidslinja vært sentral også før 1990. Det nye som skjedde da, hos oss og i flere andre land, var at innslaget av «pisk» ble sterkere.

På begge sider av Atlanteren skjedde det først i sosialhjelpen. I USA og i flere europeiske land har dette aktiveringsparadigmet nådd sin logiske slutt. For å bruke paradigmets språk, kan man si at målsømmen har rakna, gulrota råtna og tilbake står pisken. – At dette skyldes andre forhold enn den økonomiske krisa, illustreres godt med utviklingen i Norge som ligger et tiår bak de andre. – På tross av et velfungerende arbeidsmarked, med høy deltakelse, har vi fått et hardere velferdsklima, en hardere velferdsretorikk. Etter retorikk kommer politikk, og vi ser en dreining i retning en mer moralistisk politikk, med fokus på enkeltindividet og hvordan den enkelte forholder seg til arbeid, mer

Tema: Velferd

Professor Steinar Stjernø er tidligere rektor ved Høgskolen i Oslo og har nylig skrevet bøker om blant annet arbeidslinja i norsk sosialpolitikk.

Professor Ivar Lødemel er med i et stort internasjonalt forskningsprosjekt, «Poverty and shame», der den første boken er ute på Policy Press. På samme forlag er han redaktør for en ny bok om aktiveringspolitikk i ni land.

enn på strukturelle forhold. – Den nye regjeringen Solberg er i stor grad tilbake til 1993-retorikk, der arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere er det dominerende budskap. – NAV-reformen har preget nyhetsbildet i Norge helt siden opprettelsen i 2006. Alt skulle bli enklere og bedre for brukerne, i stedet går mange historier ut på det motsatte. Hva har gått galt? Tone Alm Andreassen: – En del av Ivar Lødemel, professor kritikken av NAV handler om det politisk bestemte regelverket NAV forvalter, men noe kan også ha sammenheng med organiseringen. Analysene fra evalueringen tyder på at både omstillingen og resultatene ble bedre i små kontor i små kommuner enn i store kontor i store kommuner. – Det ser ut til at de store kontorene strevde mer med integrasjonen, med å ha oversikt over brukermengden, mens små kontor kunne ha fordel av lokalkunnskap og kjennskap til arbeidsplassene. – Men små kontor har små fag-

Professor Espen Dahl ledet og la nylig frem et stort prosjekt om sosiale ulikheter i helse, på oppdrag for Helsedirektoratet. Han leder også et større, internasjonalt forskningsprosjekt om ulikheter i helse, økonomisk krise og velferdsstaten.

miljøer og er derfor sårbare, og størrelse er ikke det eneste som har betydning. NAV bruker mye tid på dokumentasjon, rapportering og dobbeltkontroller. – Ønske om styring og kontroll er med på å skape et byråkrati som tar ressurser bort fra det kvalitative arbeidet overfor dem som trenger hjelp. – Dagens velferdstjenester hviler på flere store reformer. Den politiske debatten gir likevel stadig inntrykk av et ønske om omkamper? Steinar Stjernø: – Bak de store reformene har det alltid stått store og brede kompromisser, jamfør pensjonsreformen, skattereformene, NAV-reformen. Slik vil det trolig fortsette. – I stedet blir det strid om de mer avgrensede spørsmålene, som familiepolitikken, likestilling versus valgfrihet, privatisering, homofiles rettigheter osv. – Det nye er at vi nå synes å stå overfor en ideologisk kampanje for reduserte ytelser, med ytelser i større grad avhengig av inntekt og antall år i arbeidslivet. Det vil gi mindre omfordeling og skape stør-

«På tross av et velfungerende arbeidsmarked med høy deltakelse, har vi fått et hardere velferdsklima, en hardere velferdsretorikk.»

Professor Tone Alm Andreassen er forskningsleder for høgskolens tverrfaglige Helse-, omsorgs- og velferdsprogram (HOV). Hun har vært en sentral forsker i Forskningsrådets evaluering av NAV-reformen og skriver nå avslutningsboka fra evalueringen.

re ulikheter. Det er greit for professorer å jobbe lenge, men kanskje verre for folk i mer fysiske yrker. Espen Dahl: – Et annet viktig perspektiv som ofte går tapt, er vissheten om at alle problemer velferdstjenestene er ment å skulle håndtere, har en sosial dimensjon. Skal du få gjort noe med ulikhetene i helse, hvor lenge i jobb, forventet levealder osv., må du få tak i dem med lavere sosial status. – Gode intensjoner fins, men det følges ikke opp i praktisk politikk. Samhandlingsreformen, den nye IA-avtalen, Raskere tilbake-programmet. Ingen av disse er verken planlagt, utarbeidet eller gjennomført med mekanismer som kan virke utjevnende. – Ordningen det ofte er mest strid om, er sykelønna. Flere tar til orde for karensdager? Steinar Stjernø: – Karensdager, slik de har i Sverige, vil gjøre noe med korttidsfraværet, som mange er enige om ikke er problemet, men vil ha mindre virkning på langtidsfraværet. Regjeringen har jo ellers lovet å ikke innføre karensdager i denne perioden. – Et spørsmål vi forskere gjerne skulle visst mer om, er om folk ser annerledes på korttidssykefravær nå enn tidligere. 15

Tema: Velferd

KOMMUNEREFORM FOR Å SIKRE VELFERDEN Hun har forsket på lokaldemokrati og kommuner i hele sin forskerkarriere. Nå leder HiOA-professor Signy Irene Vabo arbeidet som vil kunne komme til å endre kommune-Norge for alltid.

TEKST:

FOTO:

Stig Nøra

Benjamin A. Ward

enne reformen handler ikke om økonomi, men om kvalitet. Kvalitet på velferdstjenestene som kommunene skal levere. Det handler om å sikre at kommunene er store nok og har den kompetanse som skal til for å levere offentlige velferdstjenester av god nok kvalitet, sier Signy Irene Vabo, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vabo er leder for regjeringens ekspertutvalg som vurderer hva som må være på plass for å skape en bærekraftig kommunestruktur. – Kommunene er bærebjelken i den norske velferdsstaten. Det er i hovedsak våre demokratisk styrte kommuner som leverer velferden til innbyggerne, sier Vabo. – En kommunesammenslåing er helt nødvendig for å sikre velferdskommunens fremtid. Hvorfor trenger vi en kommunereform? – Kommunegrensene har ikke endret seg på over 50 år. Samtidig har det skjedd enorme forandringer når det gjelder hvilke oppgaver kommunene skal ivareta. Det har ført til at mange kommuner er for små til å levere velferdstjenestene selv, og de er blitt avhengige av interkommunale samarbeid for å ha nok kapasitet og kompetanse. Derfor er det på høy tid å gjøre noe med strukturen. – Bare det at Stortinget forutsetter interkommunalt samarbeid når kommunene får nye oppgaver, som i Samhandlingsreformen eller for å følge opp kravene i den nye folkehelseloven, er et tydelig uttrykk for at dagens kommuner er for små.

SIGNY IRENE VABO (f. 1963) er professor i statsvitenskap. Hun har publisert nasjonalt og internasjonalt innenfor områdene ﬂernivåstyring (forholdet stat - kommune), kommunal organisering, lokaldemokrati og samstyring. I de senere årene har Vabo også arbeidet med komparative velferdsstudier, med spesiell oppmerksomhet om eldreomsorgsområdet. VIDEO

vitenogpraksis.no

Kan ikke smått være godt nok? – Halvparten av norske kommuner har mindre enn 5000 innbyggere, og disse har utfordringer som bare vil forsterke seg i årene som kommer. – For eksempel vil andelen eldre over 67 år fordobles fra i dag fram til 2060, og veksten ser ut til å bli størst i små kommuner. Stadig flere syke eldre vil bo hjemme og ha behov for relativt spesialiserte tjenester som krever økende bredde og kompetanse i kommunenes fagmiljø, men også når det gjelder utviklingen av velferdsteknologi som vil kunne avhjelpe noe av det store behovet for helse- og velferdstjenester. – Undersøkelser viser at utvikling av teknologi er en kjempeutfordring i kommunesektoren, mye på grunn av at det er mange små aktører som opererer mer eller mindre hver for seg. Her har de små kommunene spesielle utfordringer. Kan ikke kommunene bare samarbeide mer? – Det er akkurat det kommunene har gjort gjennom selskaper eller andre typer samarbeid. Interkommunale samarbeid har vært løsningen når oppgavene har blitt for store for hver enkelt kommune. Interkommunalt samarbeid er en god løsning på mange områder, men på sikt er ikke dette en bærekraftig måte å organisere kommunenes kjerneoppgaver på. Denne utviklingen kan uthule lokaldemokratiet. Hvordan da? – Interkommunale samarbeid om tekniske tjenester som vann, vei og kloakk har vi lange tradisjoner for og slike vil vi fortsette å ha. De

Tema: Velferd

senere år er imidlertid tjenester på sentrale velferdsområder som barnevern, PP-tjenester, legevakt og andre helsetjenester blitt flyttet ut av lokalpolitikken og inn i interkommunale samarbeid. – Det er omfanget og økningen i interkommunale samarbeid som er problemet her. Slike samarbeid binder opp store deler av budsjettet til en rekke avtaler. Det å splitte opp tjenesteproduksjonen kan gå utover samarbeidet rundt den enkelte bruker, og systemet blir politisk utfordrende å styre.

«Kommunereformen handler ikke om økonomi, men om kvaliteten på velferdstjenestene som kommunene skal levere»

Hva sier forskningen? – Det er spesielt de små kommunene som har utfordringer med styringen av ulike typer selskaper, ifølge forskning. Det viser seg at små kommuner har blitt helt avhengige av interkommunale samarbeid for å kunne levere sentrale velferdstjenester til sine innbyggere. Og det er ikke vanskelig å se det demokratiske problemet når omfanget blir så stort at systemet blir uoversiktlig – både for kommunene og innbyggerne. En kommunereform vil kunne forenkle og bringe viktige beslutninger tilbake til kommunestyret. Hvor store må kommunene bli? – For at norske kommuner skal løse dagens og fremtidens velferdsoppgaver, har utvalget anslått minst 15.000–20.000 innbyggere for å ha den nødvendige kapasitet og kompetanse – uten å være avhengig av interkommunale samarbeid på sentrale velferdsområder. Hvilke konsekvenser får dette for lokaldemokratiet? – Jeg mener at større kommuner kan bidra til å revitalisere lokalpolitikken. Politikerne vil riktignok ikke så lett slå av en prat med velgerne ved frysedisken i lokalbutikken, men de folkevalgte representerer fortsatt innbyggerne. Folk må inviteres inn i politikken på nye måter, slik at de kan bidra i de politiske prosessene – slik noen større kommuner sørger for i dag. – Den tette og nære lokalpolitikken har både fordeler og ulemper. Det er ikke nødvendigvis demokratisk at det er en fordel å kjenne en representant i kommunestyret. I store kommuner vil politikerne dessuten få ansvaret for større og overgripende politiske områder, slik at det lokalpolitikken steller med blir enda viktigere.

–Jeg mener at større kommuner kan bidra til å revitalisere lokalpolitikken, sier HiOA-professor Signy Irene Vabo.

ØYEBLIKKET FORSKERE VED HIOA har samlet inn nesten 5000 spyttprøver fra norske og svenske testikkelkreftpasienter og fra deres mødre og fedre. Ved å analysere DNA fra disse prøvene jakter forskerne på genetiske årsaker til testikkelkreft. Det er HiOAs forskergruppe Reproduktiv helse hos menn i samarbeid med Kreftregisteret og Karolinska Institutet i Sverige som står bak forskningen. VIDEO

vitenogpraksis.no

Forskningsnytt

TEKST:

FOTO:

Sonja Balci

Benjamin A. Ward

Som et fengsel uten gitter Sykehjemsbeboere med demens opplever at de ikke blir tatt på alvor i hverdagen. De føler seg umyndiggjort, og sykehjemmet oppleves som et fengsel.

REFERANSE

Anne Kari Tolo Heggestad disputerte 15. mai med doktorgradsavhandlingen «To be taken seriously as a human being». A qualitative study on dignity in dementia care ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo. Studien til Heggestad bygger på deltagende observasjon i to sykehjemsavdelinger, og dybdeintervjuer med fem beboere med demens og åtte pårørende til beboere med demens. FAKTA

Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som vanligvis opptrer i høy alder. Vanlige symptomer er hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsforandringer og endring av atferd. I Norge har omtrent 70 000 personer en demenssykdom. Med en eldre befolkning vil også antallet med demens øke. Forskning viser at omtrent 80 prosent av beboere i sykehjem har demens. Kilde: Helsedirektoratet

VIDEO

vitenogpraksis.no

nne Kari Tolo Heggestad ved HiOA har forsket på sykehjemsbeboere som har demens, og deres pårørende. – Mine informanter ga uttrykk for at sykehjemmets rammer og rutiner bidro til en følelse av fangenskap og hjemlengsel, sier Heggestad. – En av beboerne sa for eksempel at hun følte seg som i et fengsel uten gitter. Det handlet om at det var låste dører og stengsler overalt, for eksempel inn til vaktrommet og kjøkkenet, men også at hun var helt avhengig av hjelp. De må ikke undervurderes. I denne studien ønsket hun å få frem deres stemmer. Målet var å undersøke hva de opplevde som krenkende eller truende for verdigheten, og hvordan helsepersonell kan ta vare på menneskeverdet. Heggestad fremhever at vi ikke må undervurdere personer med demens. – Jeg tror vi ofte har lett for å unnskylde det de sier. Selv om de har hukommelsessvikt, så er følelsene og opplevelsene deres reelle der og da, påpeker hun. Føler seg umyndiggjort. Både pårørende og beboere mener at det å bli tatt på alvor er det viktigste for å bevare verdigheten. Betydningen av medbestemmelse i dagliglivet er noe beboerne er mer opptatt av enn de pårørende. – De føler seg umyndiggjort, og ofte under samtalene kom de inn på hvorfor de var havnet på sykehjem. Det kom tydelig frem at

dette ikke var noe de selv hadde vært med på bestemme, sier Heggestad. – Eldre med demens er sjelden med i den beslutningsprosessen. Lettet over sykehjemsplass. Pårørende ble derimot lettet når foreldrene eller ektefellen endelig fikk en plass på sykehjemmet, innenfor disse låste dørene. Da visste de hvor foreldrene eller ektefellen befant seg. De var ikke klar over at medbestemmelse og frihet var så viktig for dem. Pårørende i undersøkelsen trekker også frem at mangel på ressurser og det at helsepersonell er mer opptatt av oppgavene fremfor pasienten, kan true beboernes verdighet. For de pårørende betyr det mye at behovene for sosial kontakt, ikke bare fysiske og medisinske behov, blir tatt vare på av pleierne. Den viktige livshistorien. For at beboere med demens skal få bevare verdigheten sin, er det viktig at de blir tatt på alvor, at de får være med og bestemme, og at de blir akseptert, oppsummerer Heggestad i sin studie. – Vi kan bli flinkere til å lytte til hva eldre med demens ønsker og hvilke behov de har, og ikke bare bestemme over hodene på dem, understreker hun. I demensomsorgen er det dessuten viktig å kjenne til den enkeltes livshistorie. – Ved å kjenne til noe av historien til den enkelte beboer og hva de har gjort før, kan vi se mennesket bak sykdommen. Da er det lettere for helsepersonell å sette seg ned med personen og ha en samtale, sier Heggestad.

Forskningsnytt

HiOA-forsker Anne Kari Tolo Heggestad (t.v.) har jobbet i demensomsorgen i mange år som sykepleier før hun begynte på høgskolen. – Vi kan bli ﬂinkere til å lytte til hva eldre med demens ønsker og hvilke behov de har, og ikke bare bestemme over hodene på dem, sier forsker Anne Kari Tolo Heggestad (beboere eller sted som er avbildet har ingen forbindelse til forskningsprosjektet).

Forskningsnytt

«Å lage matpakke krever kunnskap om ulike brødtyper og pålegg. Begrepet pålegg er for eksempel ikke et ord i mange språk.» Førsteamanuensis Laura Terragni

HiOA-forsker og sosiolog Laura Terragni har sett på matvanene til innvandrerkvinner i Norge.

Forskningsnytt

SOMAH-PROSJEKTET

Usikre på maten i Norge Ikke-vestlige innvandrere mangler ofte kunnskap om norsk mat den første tiden i Norge. Det kan gjøre dem sårbare for usunne matvaner.

FAKTA

SOMAH-prosjektet Laura Terragni er med i forskergruppen bak SOMAH-prosjektet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det treårige NFRﬁnansierte prosjektet har fått navnet SOMAH (samtaler om mat på helsestasjonen). REFERANSER

Laura Terragni, Lisa M. Garnweidner, Kjell Sverre Pettersen & Annhild Mosdøl (2014) Migration as a Turning Point in Food Habits: The Early Phase of Dietary Acculturation among Women from South Asian, African, and Middle Eastern Countries Living in Norway, Ecology of Food and Nutrition, 53:3, 273291, DOI: 10.1080/0367 0244.2013. 817402 Garnweidner, L. M., L. Terragni, K. Sverre Pettersen, and A. Mosdøl. 2012. Perceptions of the host country’s food culture among female immigrants from Africa and Asia: Aspects relevant for cultural sensitivity in nutrition communication. Journal of Nutrition Education and Behavior 44 (4): 335–342.

TEKST:

FOTO:

Sonja Balci

Benjamin A. Ward

erfor er det viktig at det blir satt i gang tiltak tidlig som kan bidra til å redusere usikkerheten, øke tilliten til den nye maten og raskt gjøre innvandrere kjent med den nye matkulturen, påpeker førsteamanuensis Laura Terragni ved Institutt for helse, ernæring og ledelse som står bak studien. – Asylmottak, skoler, barnehager og helsestasjoner er steder hvor vi kan hjelpe innvandrere til å bli bedre kjent med maten i Norge. Halalmerket mat i flere butikker kan være nyttig for muslimske innvandrere, sier Terragni. – Samfunnsernæringsstudenter kunne for eksempel veilede innvandrere til å finne seg til rette i det nye matlandskapet, legger hun til. Dette er viktig fordi tidligere forskning har vist at migrasjon til et vestlig land kan føre til et mer usunt kosthold, og at innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land oftere har overvekt og diabetes enn etnisk norske kvinner. Raske endringer i matvaner. Sammen med postdoktor Lisa Garnweidner har Terragni dybdeintervjuet 21 kvinner med ulik alder og etnisk bakgrunn om tilpasningen av kostholdet. Funnene tyder på mange umiddelbare endringer i matvaner etter at de innvandret til Norge. – Endringene skjedde ofte raskt og ikke gradvis. Usikkerheten i begynnelsen kan gjøre innvandrere mer sårbare for å få usunne matvaner, understreker hun. Mangler kunnskap. Kvinnene i studien mangler kunnskap om matvarene i butikken, ifølge Terragnis studie. – Mange fortalte at de i starten var usikre på

matlaging og innholdet i maten, og de opplevde frykt for å spise mat som var forbudt i deres religion, forklarer Terragni. Usikkerheten skyldes blant annet språket som de ikke forstår, at emballasjen og butikkene er annerledes, og at det nye landet har en annen religion og matkultur. – Kvinner fra for eksempel Somalia er vant til å handle grønnsaker og mat på markeder. I Norge kommer de plutselig til store matbutikker i kjøpesentre, og alt er veldig annerledes. I starten begrenser matforbruket seg ofte til matvarer som blir oppfattet som kjente eller sikre. Strever med matpakken. Mange innvandrerkvinner er ikke vant til å spise kald mat, som for eksempel brødskiver. En av utfordringene til kvinnene var derfor å lage den norske matpakken til barna sine. – Å lage matpakke krever kunnskap om ulike brødtyper og pålegg. Begrepet pålegg er for eksempel ikke et ord i mange språk. For noen av kvinnene i studien ble syltetøy og sjokoladepålegg løsningen, dette var pålegg de kjente til fra før. Disse påleggene inneholder mye sukker, påpeker Terragni. Hun ble overrasket over å se hvor lite kontakt innvandrerkvinnene hadde med nordmenn når det gjaldt mat. Kun en av kvinnene i studien nevnte at hun hadde vært på middag i et norsk hjem. – Kunnskapen om norsk mat blir derfor begrenset til den maten som serveres på offentlige steder. Det er synd at frykt og manglende kunnskap kan skape en barriere. Mat er en del av kulturen og kan skape fellesskap. 23

Forskningsnytt

Her får en familie veiledning på Stovner helsestasjon.

SOMAH-PROSJEKTET

Satser på kostholdsapp for innvandrerkvinner HiOA-forskere har utviklet en ny app som helsesøstre og jordmødre kan bruke når de veileder innvandrerkvinner om kosthold. Språkproblemer og forskjellige matkulturer gjør det vanskelig for helsesøstre og jordmødre å nå frem til innvandrerkvinner med kostholdsråd, ifølge forskning ved HiOA (se egen sak). Innvandrerkvinner fra ikkevestlige land har oftere overvekt og diabetes enn etnisk norske kvinner, og mye tyder på at migrasjon til et vestlig land kan føre til et mer usunt kosthold. – Derfor har vi utviklet en ny app som vi har kalt SOMAH-appen. SOMAH er forkortelsen for samtaler om mat for helsestasjonen, forklarer førstelektorstipendiat ved jordmorutdanningen på 24

HiOA, Anne Marie Lilleengen. Hun har vært prosjektleder i et EU-finansiert prosjekt kalt Equity, hvor Norge, Island, Danmark, Belgia og Portugal bidro med å finne nye måter å kommunisere på til marginale grupper. Høyt sukkerbruk. Bildene i kostholdsappen er tatt av arbeidsgruppen i SOMAH-prosjektet sammen med samfunnsernæringsstudenter ved høgskolen. På iPad-en vises bilder av blant annet matvarer med og uten nøkkelhullsmerking, måltider og ulike drikkevarer. Bildene kan jordmødre og helsesøstre bruke når de

veileder gravide innvandrerkvinner og -foreldre på helsestasjonen. Ideen er at bildene skal gjøre det lettere å kartlegge og forklare hvilke kostråd man anbefaler. – Vi har sett mye på fullkorn og sukkerbruk. Innvandrerkvinner bruker mye sukker, for eksempel i te, saft, juice og søte kaker. Matvanene til de gravide videreføres inn i familien, slik at familiemedlemmene også blir ofre for bruken av sukker, påpeker Lilleengen. Samarbeider med helsestasjoner. Stovner helsestasjon i Oslo, Fjell helsestasjon i Drammen og Asker helsestasjon er de første helsesta-

Forskningsnytt

SOMAH-appen er utviklet i nært samarbeid med HiOA og tre helsestasjoner.

sjonene som har tatt i bruk kostholdsappen, og tilbakemeldingene fra helsestasjonene er positive. – Appen er til god hjelp når vi veileder innvandrerfamilier som ikke kan så godt norsk, og når vi ikke har med oss tolk. Da kan vi sitte sammen og peke, og finne ut mer om kostholdsvanene til familiene, sier helsesøster Sylvi Kvalheim på Stovner helsestasjon. – Mitt inntrykk er at veiledningen fungerer bedre på denne måten enn for eksempel å sende med brosjyrer. Hun forteller at de kommer til å fortsette å bruke kostholdsappen både til veiledning og kartlegging. Testes videre. SOMAH-appen er tilgjengelig for alle og kan lastes ned gratis på App Store. – Denne appen kan også brukes av andre grupper i samfunnet som ønsker å få tips og ideer om anbefalte kostholdsråd, sier Lilleengen. Videre skal bildene i appen også testes i et nytt forskningsprosjekt på helsestasjoner.

Anne Marie Lilleengen har vært prosjektleder i arbeidet med å utvikle SOMAH-appen. LES MER

EU-prosjektet eQUITYtools.eu: equitytools.eu/ Blogg om SOMAHprosjektet: akkordio.net/somah/

Vanskelig å nå frem med kostholdsråd LISA GARNWEIDNER har skrevet sin doktorgradsavhandling om hvor-

dan norsk mat og råd for et sunt kosthold på helsestasjonen oppleves av innvandrerkvinner. Såkalt kultursensitiv ernæringskommunikasjon innebærer å formidle kostråd på en måte som appellerer til personer med forskjellige matkulturer. Det er ikke bare språket som er problemet. Innvandrerkvinner blir forvirret når kostholdsrådene ikke stemmer overens med deres tradisjonelle matkultur. Mors vekt og kosthold i løpet av svangerskapet kan påvirke både hennes og barnets fremtidige risiko for overvekt og diabetes. 25

Forskningsnytt

Pensjonskapitalen bør investeres i fond Dagens pensjonssystem er ikke bærekraftig over tid. Løsningen er å gå over til investeringer i fond. TEKST:

FOTO:

Stig Nøra

Benjamin A. Ward

et går frem av en ny doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hovedproblemet i årene fremover er at stadig færre yrkesaktive skal betale for stadig flere pensjonister. Selv med de endringene som er gjort gjennom pensjonsreformen, vil gapet mellom antall yrkesaktive og pensjonister bare øke. – Dette systemet er ikke bærekraftig på sikt. Problemet er at det er sårbart for endringer i befolkningsveksten, sier Joachim Thøgersen, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Klarer ikke å betale utgiftene. – Så lenge befolkningsveksten er positiv, er det ikke et problem. Men når vi føder færre barn, lever lenger og i tillegg går av med pensjon tidligere, får vi et problem, forklarer Thøgersen. Pensjonisttiden blir lenger, og regningen skal betales av en stadig minkende gruppe av yrkesaktive. Det går ikke opp. –Med dagens system vil vi ikke klare å betale pensjonsutgiftene i fremtiden, sier Thøgersen. - Da må staten enten øke skattene, redusere pensjonsutbetalingene eller bruke oljefondet. Ingen av delene er særlig aktuelt, sier han. – Skal vi bruke oljefondet vil vi måtte bruke mye mer enn hand26

lingsregelen på 4 prosent tilsier, og det vil tære på fondet. Sats på fond. Forskningen til Thøgersen viser at staten i stedet bør innføre et fondssystem. Her betaler hver enkelt inn penger når de er yrkesaktive og henter ut pensjonen når de går av – i mellomtiden har pensjonskapitalen økt i markedet. Et slikt system er upåvirket av befolkningsveksten – Noen mener det vil være sikrere å basere pensjonsutbetalingen på fortsatt økt befolkningsvekst; det hevdes at det er mer langsiktig og mer stabilt enn markedet. Men forskning viser at renten i markedet er høyere enn befolkningsveksten over tid, og det vil gi mer avkastning, sier Thøgersen. Selv om et fondsbasert system er mer utsatt for markedsmekanismene, får du altså mer igjen på å satse på markedet enn på befolkningsvekst. Et slik fondssystem vil likne det vi gjør med oljefondet i dag, og investeringene kan for eksempel være sikre statsobligasjoner. Vil også øke den økonomiske veksten. Et fondsbasert system vil også øke den økonomiske veksten, viser avhandlingen. Hovedgrunnen til det er at et fondssystem vil øke sparingen i landet, og det vil igjen øke den økonomiske veksten.

«Pensjonssystemet er ikke bærekraftig på sikt. Problemet er at det er sårbart for endringer i befolkningsveksten» Joachim Thøgersen

Mitt prosjekt

MITT PROSJEKT:

Cathrine Egeland og Ida Drange

DELTID

– en måte å mestre hverdagen på? 80 prosent av kvinnene som jobber deltid, gjør det frivillig. For mange er det et valg – slik at de kan jobbe til tross for helseproblemer.

Mitt prosjekt

et er ganske vanlig å jobbe deltid i Norge, i dag jobber 40 prosent av sysselsatte kvinner deltid. At så mange kvinner er i deltidsarbeid, og ikke minst at de gjør det frivillig, har vakt bekymring både blant politikere, likestillingsaktivister, forskere og partene i arbeidslivet. Bekymringene handler for det første om behovet for arbeidskraft, som den demografiske utviklingen ser ut til å gjøre enda større innen helse- og omsorgssektoren i årene som kommer. Skal arbeidskraftbehovet møtes, må flere jobbe mer, og da er frivillig deltid verken økonomisk eller sosialt bærekraftig, lyder budskapet. For det andre vekker frivillig deltid bekymring, for ikke å si ubehag, fordi det peker i retning av at mange kvinner i Norge bevisst eller ubevisst velger å se bort fra at det å arbeide deltid kan gjøre dem økonomisk avhengige og/eller til pensjonstapere. Dette stemmer jo dårlig overens med tanken om at vi er spesielt likestillingsorienterte i Norge. Kanskje er det ubehaget ved denne tanken som er skyld i at forskningen på deltid i Norge i all hovedsak har vært konsentrert om den ufrivillige deltiden, som mest handler om dårlig arbeids(tids)organisering. Ufrivillig frivillig deltid. Dette var bakgrunnen for at vi ønsket å undersøke den frivillige deltiden nærmere. Frivillig deltid er vanligst blant norske kvinner, og samtidig ikke utforsket nok. Undersøkelsen, som er basert på både kvalitative data og representative kvantitative data, viser at det er gode grunner til å problematisere grenseoppgangen mellom frivillig og ufrivillig (se faktaboks). De viktigste årsakene til at kvinner arbeider deltid er, ut over manglende tilgang på heltidsstillinger, hensynet til familien og helse. Å 28

«De viktigste årsakene til at kvinner arbeider deltid er, ut over manglende tilgang på heltidsstillinger, hensynet til familien og helse.»

Cathrine Egeland og Ida Drange, begge ved AFI.

Mitt prosjekt

ta hensyn til familien og til helsa fremstår som valg, som ikke tas i et kulturelt, sosialt og fysisk vakuum, og det er muligens det som er grunnen til at frivillig deltid i så liten grad tematiseres som frivillig eller villet i forskningen om kjønn og arbeidsliv. Man kan for eksempel tenke seg at en kvinne egentlig har lyst til å arbeide fulltid, men at det vil føre familien inn i en tidsklemme hvor spesielt barna blir skadelidende. Kvinnen tvinges da av tradisjonelle forventinger knyttet til morsrollen til å gjøre et lite likestillingsorientert valg. Valget hun tar, er ikke påtvunget henne «utenfra», men «innenfra», fra internaliserte kulturelt spesifikke normer. I denne forstand fremstår valget lite frivillig. Innen mye av forskningen om kjønn og arbeidsliv spiller denne forestillingen om at det «frivillige» egentlig er «ufrivillig» er viktig rolle, og kan være med og forklare den manglende forskningen på frivillig deltid. Man kan også forestille seg at en kvinne egentlig vil arbeide fulltid, men at hun på grunn av et fysisk eller psykisk slitsomt arbeid tvinges til å redusere arbeidstiden slik at hun unngår full stopp, altså sykemelding eller i verste fall uførepensjon. Helseproblemer fører til deltid. Vi skal her se litt nærmere på denne siste formen for «ufrivillig frivillig deltid», nemlig den som knytter seg til arbeidstakerens helse. I deltidsprosjektet undersøkte vi sammenhengen mellom egenvurdert helse og deltidsarbeid nærmere, og betydningen av helsen til partner og nære familiemedlemmer. Som vi har vært inne på, er det en antakelse og en bekymring at deltid er en privatisering av trygd (Nicolaisen og Bråthen 2012). I analysene våre har vi sett på fordelingen av arbeidstidsordning sett i lys av oppgitte helseproblemer eller helsebegrensninger: Andelen i deltidsjobb er 23 prosent blant personer som har kroniske helseproblemer, sammenlignet med 13 prosent blant personer uten slike problemer. Andelen i deltid er 34 prosent blant personer som er begrenset i sine daglige gjøremål på grunn av dårlig helse, psykiske problemer eller funksjonshemming, mot 13 prosent blant dem som ikke har slike plager. Både blant menn og kvinner er det en tilnærmet dobling i andelen som jobber deltid blant dem som har kroniske helseproble-

DELTIDSARBEID

I dag jobber 4 av 10 sysselsatte kvinner deltid.

Andel som jobber deltid: 23 %

34 %

13 %

Andelen i deltid er 23 prosent blant personer som har kroniske helseproblemer

Andelen i deltid er 34 prosent blant personer som er begrenset i sine daglige gjøremål på grunn av dårlig helse, psykiske problemer eller funksjonshemming

Andelen i deltid er 13 prosent blant personer uten slike problemer

Menn med helsebegrensinger

Kvinner med helsebegrensinger

16 %

47 %

Både blant menn og kvinner er det en tilnærmet dobling i andelen som jobber deltid blant den som har kroniske helseproblemer.

35 % 23 % 4%

FAKTA

Prosjektet har vært ﬁnansiert i fellesskap av Spekter og Fagforbundet. Prosjektet omfatter både kvantitative data (fra databasen NorLag, Arbeidslivsbarometeret og en ledersurvey) og kvalitative data fra fokusgruppeintervjuer blant ansatte i ulike yrkesgrupper og lederintervjuer ved tre sykehus.

Mitt prosjekt

Forskerne har intervjuet ansatte i ulike yrkesgrupper og ledere ved tre sykehus. UndersĂ¸kelsen omfatter ogsĂĽ kvantitative, representative data fra databasen NorLag, Arbeidslivsbarometeret og en ledersurvey.

Mitt prosjekt

«Mange opplever deltid som en viktig mulighet for å kunne jobbe, selv om de er plaget av helseproblemer.» mer. Fra fire til ni prosent blant menn og fra 23 til 35 prosent blant kvinner. Blant menn med helsebegrensninger er det 16 prosent som jobber deltid, og blant kvinner med helsebegrensninger er det 47 prosent som jobber deltid. Det er altså en betydelig høyere andel i deltid blant personer som har kroniske helseproblemer eller som er begrenset i daglige gjøremål på grunn av dårlig helse. Deltid gjør arbeid mulig. Flere av dem vi intervjuet, opplevde deltid som en viktig mulighet for å kunne jobbe, selv om de er plaget av helseproblemer. Utdragene under viser hvordan de selv setter ord på dette. Jeg er hofteoperert, og det er helsa som setter begrensinger, og har egentlig alltid jakta på 100, men nå er det toget gått, så ryggen og resten av kroppen er ikke med, så da er det bedre å jobbe 80 og være frisk og slippe de småsykemeldingene. Jeg har en datter på 18 og en på 15. Da de var små, jobbet jeg 50 prosent […]. Økte på etter hvert, men så begynte helsa å skrante – og da frister det ikke lenger med 100 prosent stilling. Men når du kjenner at du ikke orker noe som helst, så er 80 bra. Jeg har jobbet 80 prosent siden 2007, nå som jeg har ny hofte går det bra, men før det gikk det ikke. (Hjelpepleier/helsefagarbeider, stort sykehus) Med utgangspunkt i at mange ansatte sier at helse og behov for restitusjon mellom vaktene er begrunnelsen for sitt deltidsvalg, så skriver Nicolaisen og Bråthen (2012) at deltid også kan forstås som en mestringsstrategi for å unngå fysisk og psykisk slitasje. Deltid kan forebygge sykefravær. Ideen om deltidsvalget som «forebyggende» og som en strategi for å unngå sykefravær ble gjenkjent og anerkjent av samtlige av fokusgruppedeltakerne da vi intervjuet dem – altså også av dem som ikke selv hadde denne forklaringen på valget av deltid. Det var bred enighet blant informantene,

uansett yrkesgruppe og størrelse på sykehuset, om at deltidsarbeid var et ansvarlig og fornuftig valg fordi den ansatte da unngikk sykefraværsperioder.

IDA DRANGE

Seniorforsker, AFI Drange har en Ph.D.-grad i profesjonsstudier fra HiOA. Hun har i en årrekke forsket på arbeidsmarkedet for høyt utdannede personer med minoritetsbakgrunn. På AFI arbeider hun med ulike prosjekter på deltid og inkludering av sårbare grupper på arbeidsmarkedet.

CATHRINE EGELAND

Seniorforsker og kommende forskningssjef, AFI. Egeland har i mange år forsket på kjønn- og likestillingsspørsmål i arbeidslivet, herunder deltidsproblematikken. I tillegg publiserer Egeland om feministisk teori, akademisk organisasjonskultur og vitenskapsteori.

Valget var å begynne å trene som bare det, med 80 prosent jobb og 20 prosent trening. Jeg har en fysisk krevende jobb. Men arbeidsgiver subsidierer ikke trening for meg. Jeg fikk en pult fra NAV, men det kunne ikke sykehuset betale. Jeg måtte gjennom en lang prosess for å få en pult man kunne heve. IA ser fint ut på papiret, men det fungerer ikke i praksis, nei, det gjør ikke det. (Hjelpepleier/helsefagarbeider, stort sykehus). Jeg rekker ikke å bli lei av jobben. Jeg rekker å hente meg inn mellom hver gang jeg jobber. Det er ikke sikkert jeg ville greid det om jeg jobbet 100 prosent. Kollega: Ja, det ville passet meg bra også, kunne hente meg inn, mens med 75 er det bare mulig å få til en lang helg i måneden (Radiograf, stort sykehus). Deltid som mestringsstrategi handler om at den deltidsarbeidende tar den økonomiske byrden ved det helserelaterte fraværet. Det som av noen kalles «privatisering av trygd». På den ene siden fremstår dette som en ansvarlig strategi hvor den utslitte av hensyn til andre tar hensyn til seg selv, men samtidig må han eller hun betale en pris for dette ved å gå ned i stillingsprosent og dermed tape penger. Samtidig blir deltid som mestringsstrategi en individualisert og individualiserende strategi ved at den ikke føres ut i livet i en systematisk, felles aksjon for å bedre arbeidsvilkårene for arbeidstakere som opplever å bli slitt ut i eller av jobben. I stedet gjøres valget til et resultat av et enkeltmenneskes ansvarsfølelse knyttet til jobben eller familien. Når politikere, forskere, likestillingsaktivister og partene i arbeidslivet uttrykker bekymring for kvinners deltidsvalg, fremstår dette dermed som en provokasjon for mange fordi bekymringen tolkes som en måte å tråkke på nettopp enkeltmenneskets eget, ansvarlige valg. 31

Nina Misvær – HiOAs og hele Norges helsesøster fylte nylig 60 år.

PORTRETTET

Nina Misvær, også kjent som @Rabaldra på Twitter, opplever at hun får bruk for helsesøsterkompetansen overalt, både som mormor, lærer, forfatter, forsker og formidler.

HELSESØSTER

RABALDRA TEKST:

FOTO:

Sonja Balci

Benjamin A. Ward

Portrettet

«Foreldre må lære seg å slappe mer av. Ingen forventer seg perfekte foreldre hele tiden. » Nina Misvær

ovedinngangen i Pilestredtet 32, Andrea Arntzens hus. Det nye bygget for blant annet Institutt for sykepleie – der vårsola skinner godt denne torsdagen. Ut av døren kommer førstelektor Nina Misvær – hele Norges helsesøster og en av landets fremste søvneksperter når det gjelder barn. Mange foreldre kan takke henne for gode råd som har fått poden til å sove. Hun møter meg med et smil og en klem. Vi skal på tur. Planen er at Nina skal vise meg Vestkanttorget på Frogner i Oslo hvor hun vokste opp som barn. Vi starter å gå, og Nina begynner å fortelle. Hun prater på både innpust og utpust. Det er som å trykke på en startknapp, og diktafonen er klar til å sluke all verdens visdom. Vi går i raskt tempo gjennom gatene. Nina snakker om løst og fast, og forteller om 60-årsdagen som hun feiret med døtrene Thea og Kaja på Theatercaféen. Hun ble også feiret av kolleger da Fakultet for helsefag skulle ut på Latter. Og Nina liker å ha folk nær seg. – Gode relasjoner er så viktige, understreker hun. – En helt klar forutsetning for en god psykisk helse. Dessuten burde vi øve mye mer på å si positive ting til hverandre, har Nina funnet ut. – Det å bli sett og verdsatt er kjempeviktig, både for store og små, kolleger og livspartnere. Mormor til to. Vi har gått gjennom Vestkanttorget og står i Eckersbergs gate hvor Nina vokste opp. En gate med luksuriøse leiegårdsvillaer, hvor også forfatter og Dagblad-journalist Johan Borgen vokste opp. Barndomshjemmet til Nina var på hjørnet av gaten, i Gyldenløves 34

NINA MISVÆR

Alder: 60 år Født: Oslo Stilling: Førstelektor ved Institutt for sykepleie på Høgskolen i Oslo og Akershus Utdanning: Utdannet sykepleier i 1980 og helsesøster i 1984. Videreutdanning i folkehelse og pedagogikk. Interesseområder: Forsker blant annet på ungdoms livskvalitet og er opptatt av små barns søvn. Priser: Karl Evangs pris for fortjenstfullt helseopplysningsarbeid (1999). Kåret til Årets helsesøster av Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av helsesøstre (2005). Bøker: Helsestasjonsboka ABC for spedbarnsforeldre Håndbok for helsestasjoner 0–5 år Håndbok for skolehelsetjenesten 1.–10. klasse Den store boken om barnet Sove hele natten

gate 39, i en gul murvilla i andre etasje. I hagen står en rad med velstelte trær foran gjerdet. Ifølge Nina et helt vanlig hjem der mor var hjemmearbeidende og far drev et eget firma som solgte markiser. Nina var storesøster med to yngre brødre. – I kort gåavstand og på andre siden av Vestkanttorget bodde farmoren min som var enke. Faren min var enebarn, og jeg var det første barnebarnet. For meg var det spesielt å få vokse opp så nær farmor. Det var stor stas å besøke henne, og jeg hadde min egen seng der. Nå er Nina selv mormor til Nanna på ett år og Pelle på tre år. – Å ha et barnebarn på besøk er helt annerledes enn å være på besøk hos barnebarnet. Når for eksempel Pelle er hjemme hos meg, er han bare blid og glad og sover hele natten uten å våkne, smiler Nina, som jo er kjent som ekspert på søvn. – Når jeg er hjemme hos ham, blir det ofte litt kniving og maktkamp. «Nei, mamma skal gjøre det.» – Det er morsomt å være mormor og få brukt helsesøsterkunnskapen min igjen. Jeg har ikke jobbet i praksis siden 2005. Da fikk Nina jobb som høgskolelærer ved helsesøsterutdanningen på Kjeller, og fra 2008 har hun vært førstelektor ved sykepleierutdanningen på Bislett. – Jeg liker å jobbe med forskning og veiledning av studenter, men jeg må innrømme at jeg savner kontakten med foreldre og barn i blant, sier hun. Engasjert formidler. Den som kjenner Nina, vil besitte en rekke mer eller mindre verdifulle opplysninger om denne kvinnen. Man vet for eksempel at hun er distré. At hun bobler over av erfaringer, og er spontan og

Portrettet

«Vi trenger forskning som beviser for politikerne at det faktisk lønner seg å ha en god skolehelsetjeneste.» Nina Misvær

leken. At hun er glad i krim, kunst og reiser, og at hun samler på geniale sitater og gullkorn. At hun er god til å slappe av når hun har fri. At hun tidligere har vært au pair i Sveits og flyvertinne i SAS. Dessuten elsker hun god mat, men er ikke så glad i å lage maten selv. Og Nina har snakketøyet i orden og prater mye. Det har hun alltid gjort, sier venninnen Elsbeth Flood, som også er helsesøster. De har kjent hverandre siden de var 15 år, og hun har blant annet vært med på fødselen til yngstedatteren Kaja. Det var da Gunnar, Ninas tidligere ektemann i 30 år, hadde avsluttende eksamen på medisinstudiet.

Opptatt av barns søvnproblemer. Selv startet Nina på sykepleierstudiet da hun var 23 år, og fikk eldstedatteren Thea en måned etter at hun var ferdig. Det var tilfeldighetenes spill som gjorde at hun noen år senere, i 1983, fikk jobb som helsesøster da familien bodde på Vinstra, der Gunnar hadde distriktsturnus. Året etter tok hun helsesøsterutdanning, og jobbet deretter i over 20 år som helsesøster på helsestasjoner og skoler flere steder i landet. Siden 1985 har Nina skrevet flere brosjyrer og bøker for foreldre, samt lærebøker for helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Hun har vært fagekspert på barns helse i TV 2s «God morgen Norge». Spesielt har hun vært opptatt av barns søvnproblemer, og blir stadig intervjuet i mediene om søvnråd til fortvilte småbarnsforeldre. Videre forsker hun på ungdom med diabetes. Nina er ekstremt engasjert og har blikk for hele fagområdet, mener forskerkollega Sølvi Helseth. I bursdagstalen som hun holdt for Nina, sa hun: «Vi andre har et fagfelt, men Nina er på en måte faget sitt». Hun elsker å snakke om det hun brenner for.

poet-psykologen Helge Torvund. Hør bare på dette: «Å vinne tid er eit tapsprosjekt. Når tiden er inne, er du ute.» Nina elsker slik livsvisdom fortalt med få tegn. Både på Twitter og i intervjuer engasjerer hun seg stadig for at det må bli flere helsesøstre i skolen. Nina understreker at tilbudet i dag er langt fra godt nok. Dette holdt hun nylig et innlegg om på Barneombudets fagdag på høgskolen, foran en fullsatt sal med fagfolk og studenter fra ulike utdanninger. Hun er bekymret over at barn i vanskelige situasjoner ikke blir fanget opp tidlig nok, når de møter en låst dør hos helsesøster. – En forsvarlig skolehelsetjeneste krever at helsesøster er på skolen mer enn en halv dag i uken, poengterer hun. – Vi trenger forskning som beviser for politikerne at det faktisk lønner seg å ha en god skolehelsetjeneste, sier Nina. Hun påpeker at forebyggende helsesøsterarbeid kan gi mindre utgifter til barnevern, og har tro på at flere helsesøstre i skolen kan bidra til å hindre at så mange elever slutter på videregående. Nina mener listen over hva helsesøstre kan tilby, er lang. Alt fra veiledning om sunn livsstil til å være en støttende samtalepartner. Dessuten ivrer hun for å styrke det tverrfaglige samarbeidet med andre profesjoner, og underviser også på lærerutdanningen om skolehelsetjeneste. Og det er mange ting som står på ønskelisten til Nina. Høyt oppe står et ønske om en felles temadag om omsorgssvikt og seksuelle overgrep. – Da kunne studenter fra ulike utdanninger som har med barn å gjøre, møtes for å jobbe sammen om en case. Dette kunne bidra til at studentene står bedre rustet til å møte slike utfordringer, ivrer Nina.

@Rabaldra på Twitter. I tillegg er Nina aktiv på Twitter. Der legger hun ut alt fra forskning til gullkorn, og innimellom deler hun poesi av

Jaget etter det perfekte. Den egenskapen som Nina er aller mest fornøyd med hos seg selv, er at hun ikke alltid føler at hun må gjøre det som

Portrettet

er riktig og forventet. Hun har for eksempel aldri vært en bollebakende mor, og på skoleavslutninger og foreldremøter tok hun med seg kjøpekake eller kjeks. – Jeg erfarte jo som helsesøster at mødre ofte følte seg mislykkede, og alle trodde de var alene om akkurat det. De følte at alle andre var supermammaer, forteller Nina. – Men foreldre må lære seg å slappe mer av. Ingen forventer seg perfekte foreldre hele tiden. – Hva er du aller mest stolt av gjennom årene som har gått? – Det er døtrene mine. – Sier hun spontant, føyer Nina til og ler.

– Jeg er veldig stolt av barna mine, men jeg tar ikke æren alene. Faren deres har bidratt like mye som meg. Og når jeg sier stolt, så mener jeg absolutt ikke at vi har vært feilfrie som foreldre. – Hvorfor kaller du deg for Rabaldra på Twitter? – Når man er 60 år og erfaren i faget sitt, kan man tillate seg å lage litt støy og rabalder. Til å være født i 1954, så er jeg nok ikke en typisk snill pike. – Hvordan var det å runde 60 år? – Jeg synes det var rart, for jeg føler at jeg fremdeles er ung inni meg, sier hun. HiOAs og hele Norges helsesøster tenker at hun vil trenge flere år på å trene seg til å bli pensjonist.

Som formidler opptrer Nina Misvær også som Rabaldra på Twitter.

STIPENDIATPROFILEN:

Siv Skarstein Stadig flere ungdommer sliter med smerter. Siv Skarstein undersøker hva som kan hjelpe disse ungdommene.

Akademisk bakgrunn? Sykepleier med videreutdanning innen psykiatri, rusomsorg, veiledning og pedagogikk. I tillegg har jeg tatt Master of Public Administration på Handelshøgskolen i København. Hvordan havnet du på HiOA? Etter nærmere 30 år innen både somatisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneneste følte jeg meg moden for å videreformidle kunnskap og erfaringer til fremtidige «arvtagere» innen sykepleietjenesten. Hva forsker du på? Jeg forsker på ungdom, smerte og bruk av reseptfrie smertestillende medisiner.

FAKTA

Navn: Siv Skarstein Alder: 52 Kommer fra: Asker Doktorgradsprosjekt: Ungdom, smerte og bruk av reseptfrie smertestillende medisiner Hovedveileder: Sølvi Helseth. Biveiledere: Per Lagerløv og Lisbeth Gravdal Kvarme

TEKST OG FOTO:

Sonja Balci

Hvorfor begynte du å forske på dette? Jeg har alltid vært opptatt av ungdoms helse og livskvalitet, og hadde en idé om at ungdom som ble utsatt for betydelig stress over lengre tid utviklet en form for «smertesyndrom». Det vil si smerte som oppstår uten at den kan knyttes til konkret hendelse, sykdom eller skade. Jeg diskuterte dette med professor Sølvi Helseth som sjenerøst delte av sin kunnskap. På denne bakgrunn utformet jeg en prosjektsøknad og søkte på interne forskningsmidler. Jeg var heldig og fikk dermed anledning til å fordype meg i et felt jeg synes er utfordrende, og hvor jeg tror vi på sikt kan finne frem til gode tiltak som kan hjelpe ungdom med udiagnostisert smertesyndrom. Hva er det du prøver å finne ut? Jeg prøver å finne ut av årsaker og sammenhenger knyttet til smertesyndrom og bruk av smertestillende medisiner blant ungdom. Når vi vet mer om dette, kan vi utvikle og teste tiltak som kan gi ungdom bedre livskvalitet, reduserte smerteplager og minske uhensiktsmessig forbruk av smertestillende. Hvordan går du frem for å finne svar? Jeg startet med å lete i litteraturen for å finne mest mulig pålitelig kunnskap om ungdom, smerte og bruk av reseptfrie smertestillende. Deretter analyserte jeg data innhentet fra nærmere 400 38

ungdommer i 9. og 10. klasse. Her fant vi at 10 prosent brukte reseptfrie medikamenter daglig og 26 prosent brukte det én eller flere ganger ukentlig. Ungdommene slet med mye smerter fra flere deler av kroppen, de sov mindre og hadde lavere selvtillit enn andre på samme alder. Nå intervjuer jeg ungdom med et høyt forbruk av reseptfrie smertestillende medisiner og deres foreldre, for å få utvidet kunnskap og dypere innsikt i tematikken. Hvilke utfordringer står forskningsfeltet ditt overfor? Den store utfordringen er å utvikle hjelpetiltak som virker og kan gjennomføres i praksis. Mange unge sliter, og de burde fått hjelp langt tidligere enn hva de gjør i dag. Tidligere hjelp og lavterskeltilbud vil være positivt både fra et helse- og økonomiståsted og fra et livskvalitetsperspektiv. Store ressurser brukes nå på et fåtall unge som allerede har alvorlige symptombilder. Disse har ofte også pådratt seg kronisk psykiske og/eller fysiske helseskader. Andre forskningsinteresser? Jeg er med i forskningsgruppen for livskvalitet og smerteforskning på Institutt for sykepleie. Dette er en stor og aktiv gruppe som har flere forskningsprosjekter som både interesserer og engasjerer meg. Faglig favorittbok? For tiden leser jeg mest forskningsartikler. På mange måter synes jeg det er vanskelig å si hva som er direkte faglig, fordi mye av den skjønnlitteraturen jeg leser også gir meg ny kunnskap på en eller annen måte. Hva leser du når du ikke forsker? Finn.no og krim. Holder akkurat på med spenningsromanen «Alfabethuset» av Jussi AdlerOlsen. Hvor er du om ti år? Det tenker jeg ikke på. Jeg lever i dag, har en relativt frisk familie, en fantastisk jobb med gode kollegaer, og ikke minst lever jeg i et fredelig land. Dette er jeg takknemlig og glad for.

Demente eldre får ikke trening RUNDT 80 PROSENT av

HiOA lanserer nettmagasin Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) nøyer seg ikke med et fornyet forskningsmagasin på papir. Snart kan du oppleve HiOAs forskning i tekst, bilder, video og sosiale medier, samlet i et digitalt univers. Da den fusjonerte Høgskolen i Oslo og Akershus så dagens lys i 2011, var det et sterkt ønske om et forskningsmagasin som kunne formidle mangfoldet i forskningsog utviklingsarbeid ved Norges største statlige høgskole. Med denne utgaven fremstår magasinet med nytt navn og ny visuell profil. Det nye navnet viten + praksis er et uttrykk for det tette samspillet mellom FoU (forskning og utvikling) og praksis som kjennetegner Høgskolen i Oslo og Akershus. Digitalt i september. Om ikke lenge får nye og gamle lesere også oppleve den digitale versjonen. Den lanseres i forbindelse med Forskningstorget i Oslo 19. september i år. Høgskolen i Oslo og Akershus gjør stadig gode erfaringer med forskningsformidling i digitale kanaler, og nå er tiden inne for å bygge opp et flermedialt magasin på nett. Dette skal bli noe mer enn en «skjermversjon» av en trykksak. Målet er å skape en god leser-

opplevelse i det som blir et digitalt univers med gode artikler, bilder, videoer og sosiale medier. Også på nett vil leserne finne temaområder basert på høgskolens faglige profil. Forskningen ved AFI og NOVA som nylig slo seg sammen med HiOA, vil også være en naturlig del av magasinet fremover. Gjennom å satse på et nettmagasin kan vi nå flere lesere, og vårt håp er at stadig flere vil få nytte av forskningen. Mens vi venter på den digitale lanseringen, oppfordrer vi leserne til å følge oss i sosiale medier. Både nett og papir. Nettbaserte plattformer blir stadig viktigere i all journalistikk og kommunikasjon. HiOA har gode erfaringer med Twitter og formidlingsvideoer. Videoene er tilgjengelig på høgskolens Youtube-konto og får en naturlig plass i artiklene i nettmagasinet. Det nyeste tilskuddet er Viten + praksis på bildetjenesten Instagram, et sosialt medium som er blitt svært populært de siste årene.

FAKTA:

Det nettbaserte forskningsmagasinet får adressen www.vitenogpraksis.no. HiOAs forskning på Twitter: @hioa_forskning

eldre på sykehjem har demens. De får ikke den nødvendige treningen som kan hjelpe dem. Det mener fysioterapeut og forsker Elisabeth Wiken Telenius ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har undersøkt livskvaliteten hos 170 beboere med demens på 18 sykehjem, og har sett på sammenhengen mellom livskvalitet og fysisk funksjon. – Livet er ikke slutt selv om man kommer på sykehjem. I dag ﬁnnes det veldig få treningsmuligheter for dem som er på langtidsavdelinger. Kommunene burde få ﬂere fysioterapeuter inn i eldreomsorgen, slik at beboere på sykehjem får daglig fysisk aktivitet, og aller helst individuelt tilpasset trening. – Mange av dem som har demens, er jo faktisk ganske friske til beins, men har blitt innlagt på grunn av svikt i hjernens høyere funksjoner.

HiOA på Youtube: youtube.com/ hioaﬁlm Viten + praksis på Instagram: @Vitenogpraksis

Folk føler seg yngre enn de er Tre av ﬁre over 40 år føler seg yngre enn de er. Det viser en undersøkelse gjort av professor Astrid Bergland og hennes forskerkolleger på HiOA. - Dette er et uttrykk for hvordan vårt samfunn er preget av at ungdommelighet har høy status, sier hun.

BYGGER LEGO-LAB I ET ROM PÅ HØGSKOLENS studiested Kjeller er førsteamanuensis Birger Brevik i gang med å bygge et større demonstrasjons- og utprøvingsanlegg. Her blir en hel produksjonslinje simulert av LEGO Mindstorms. Prosessene og styringen av disse er i stor grad identiske med tilsvarende ute i industrien. Byggesett opprinnelig utviklet som leketøy har vist seg nyttig i skolenes tilnærming til teknologi og industrielle prosesser. Brevik disputerte nylig for ph.d.-graden om LEGO og læring, og han tror bruken av LEGO og tilsvarende løsninger vil løse flere av utfordringene skoler står overfor i formidling av teknologi.

Lærerstudentene blir ikke prioritert LÆRERSTUDENTENE SKAL HA praksisuker

i skolene for å lære. I stedet fungerer de som ekstrahjelp for lærere som skal løse store og små utfordringer i klasserommet. Det går frem av en spørreundersøkelse blant lærere som veileder lærerstudenter i praksis. – Det er elevenes læring som er i fokus og ikke studentenes læring. Det å veilede studentene blir en sekundæroppgave, mens jobboppgaven er det primære. Praksislærerne ser på lærerstudentene som en ekstra ressurs i klassen, sier HiOA-forsker Kirsten Thorsen som står bak undersøkelsen.

UTDANNING FORLENGER LIVET UNGDOM SOM IKKE FULLFØRER videregå-

ende opplæring, vil med stor sannsynlighet ha dårligere helse og leve et kortere liv enn de som fullfører. De som også tar høyere utdanning, har best helse og lever lengst av alle. Forskjeller i oppvekst og utdanning er trolig den viktigste faktoren bak forskjellene i helsetilstanden blant mennesker i Norge. Det kommer frem i en rapport HiOA har levert til Helsedirektoratet. – Til tross for et nett av ordninger og tjenester i offentlig regi, som er ment å skulle utjevne sosiale forskjeller, kommer de dårligst stilte fortsatt dårligst ut, sier professor Espen Dahl ved HiOA.

Bedre mattilbud kan redde flere narkomane UNDERERNÆRING ER EN VIKTIG årsak til

gatenarkomanes sviktende helse og er antagelig undervurdert som risikofaktor i narkodødsfall. Det viser en doktoravhandling av Mone Eli Sæland ved HiOA. På stadig ﬂukt fra abstinens, kreditorer og politi frister gatenarkomane en stressfylt tilværelse i ytterkantene av vårt velferdssamfunn. – Det blir liten tid til mat, og alle kroppslige funksjoner nedsettes, deriblant evnen til å oppta næring. Derfor er det nærliggende å tenke at disse menneskene står i fare for å dø av underernæring og utmattelse, i tillegg til overdoseproblematikken som alltid spøker i kulissene for tunge rusmisbrukere, sier Sæland. 50 prosent av de gatenarkomane som var med i undersøkelsen, oppga at de kjøpte det meste av maten selv, men maten var jevnt over dårligere med lite næringsstoffer og mye sukker sammenlignet med det de kan få gjennom organiserte hjelpetiltak. – Heroin utløser en genuin preferanse for søtsmak, og hele 30 prosent av energien kom fra sukker. Sukkerholdig brus var den matvaren som de gatenarkomane brukte mest, sier Sæland.

«Bare 20 prosent av sykepleierne sier at de har nok kulturell kunnskap til å gi minoritetspasienter god nok behandling og pleie.»

30%

Hele 30 prosent av energien de gatenarkomane ﬁkk i seg kom fra sukker, og særlig sukkerholdig brus.

Få konflikter mellom bydelene DET ER VANLIG at det er konflikter mellom bydelene i store byer på grunn av sosiale og økonomiske forskjeller. Sånn er det i liten grad i Oslo, tyder en ny doktorgrad på. Uten arbeidsledighet, med akseptabel bostandard og høy grad av trivsel på Oslo øst, blir ikke rikdom og overflod på Oslo vest utfordret. – Jeg tror det er fordi viktige spørsmål knyttet til arbeid, inntekt og bolig i øst i stor grad er løst og fungerer bra for tilstrekkelig mange, sier Bengt Andersen som har disputert om tematikken. Fraværet av innvandrer-relaterte konflikter gjør at Andersen reiser spørsmålet om Oslo faktisk har lyktes bra med integreringen av innvandrere.

DÅRLIGERE BEHANDLING TIL MINORITETER Sykepleiere mangler kunnskap om andre kulturer enn den norske, og arbeidserfaring bidrar ikke nødvendigvis til å øke kompetansen. – Dette kan gå ut over behandlingen pasienter med minoritetsbakgrunn får, sier HiOA-stipendiat Lise-Merete Alpers. Hun har gjennomført spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer blant sykepleiere i Oslo. For mange sykepleiere er det hverdagslige utfordringer de ikke klarer å håndtere på en god måte. Det kan være pasienter som klager over tilsynelatende bagateller, eller at flere titalls pårørende kommer inn i rommet der den syke mest av alt trenger ro. Bare 20 prosent av sykepleierne sier at de har nok kulturell kunnskap til å gi minoritetspasienter god nok behandling og pleie. Vurdering av smerte hos pasienter er spesielt vanskelig, siden minoritetspasienter ofte uttrykker smerte på en annen måte enn etnisk norske pasienter.

HVA SKJER?

Illustrasjon: Lars Fiske

Internasjonal konferanse om velferd og bærekraft 4.–6. september arrangeres ESPAnet-konferansen på HiOA. Da kommer en rekke internasjonalt ledende velferdsforskere til HiOA for å belyse forholdet mellom miljømessig bærekraft og velferdssamfunnets bærekraft.

4.–6. sept

Mindre helseforskjeller i sjenerøse velferdsstater Det har vært kjent og omdiskutert blant fagfolk at helseulikhetene er like store i de skandinaviske landene som i andre land – til tross for at de bruker mer på velferd og sosial politikk. Ny HiOA-forskning har kommet til et annet resultat – nemlig at en sjenerøs velferdsstat fører til mindre helseulikheter mellom folk med lav og høy utdanning. Forskerne har sammenliknet helseulikhetene i 18 EU-land, og det viser seg at i sjenerøse velferdsstater er det minst helseforskjeller mellom folk med lav og høy utdanning. Det er ikke bare mindre helseforskjeller, det er også færre som har dårlig helse blant dem med lav utdanning i disse landene. – Når du har høyere utdanning, spiller det liten rolle om du bor i en sjenerøs velferdsstat eller ikke. Det er først og fremst for dem med lav utdanning at velferdsstaten blir helt avgjørende for helsen, sier professor Espen Dahl ved HiOA.

FREMTIDENS UNIVERSITETER OG HØGSKOLER STRUKTUR OG FINANSIERING for økt kvalitet og relevans i forskning og høyere utdanning var tema da HiOA arrangerte Kunnskapskonferansen 14. mai. Torbjørn Hægeland som leder regjeringens ﬁnansieringsutvalg var blant innlederne. Se opptak av innleggene, presentasjonene og notater som ble utarbeidet i forbindelse med konferansen på www. kunnskapskonferansen.no

Noen sentrale spørsmål som vil stå på dagsordenen, er: Vil klimaendringer true mulighetene for å opprettholde dagens mønstre for forbruk, transport og bosetting? Må dagens produksjonsformer legges om på måter som vil gi lavere vekst og inntekter og dermed skatteevne? Vil miljøødeleggelser i andre deler av verden gi stor pågang av miljø- og klimaﬂyktninger til Norden? ESPAnet er et europeisk nettverk av velferdsforskere, og i år er det NOVA og Fakultet for samfunnsfag, begge ved HIOA, som arrangerer organisasjonens årlige konferanse. Les mer på www.nova.no/espanet2014oslo. Her ﬁnner du program og påmeldingsinformasjon.

Forsker grand prix Forsker grand prix er forskningsformidlingens grand prix. Ti stipendiater drilles i å presentere forskningen sin og kjemper om dommernes og publikums stemmer. Årets show arrangeres på Sentrum Scene i Oslo 23. september. Deltakerne skal i løpet av ﬁre minutter engasjere et stort publikum med forskningen sin. Publikum er utstyrt med mentometerknapper, og et dommerpanel med bakgrunn fra akademia, media og scenekunst avgir sine stemmer. Vinneren blir kåret til den beste forskningsformidleren i Oslo og Akershus, og representerer Oslo og Akershus i den nasjonale ﬁnalen i Oslo 28. september. HiOA stiller med stipendiat Elisabeth Wiken Telenius fra Institutt for fysioterapi. Hun forsker på sykehjemsbeboere med demens.

23.

sept

EKSPERTLISTE

Velferd Forskere som er intervjuet i forbindelse med denne utgavens tema om velferd. Se også HiOAs ekspertliste hioa.no/ekspert Tone Alm Andreassen Professor tone.almandreassen@hioa.no Tlf. +47 91158160 Espen Dahl Professor espen.dahl@hioa.no Tlf. +4795907248 Kåre Hagen Instituttleder SVA kare.hagen@nova.hioa.no Tlf. +47 952 17 508 Ivar Lødemel Professor Ivar.Lodemel@hioa.no Tlf. +47 92898973 Therese Saltkjel Stipendiat therese.saltkjel@hioa.no Tlf. +47 22453679 Steinar Stjernø Professor steinar.stjernø@hioa.no Tlf. +47 974 24 750 Lars Inge Terum Professor Larsinge.terum@hioa.no tlf. +47 91849288 Signy Irene Vabo Professor signy.vabo@hioa.no Tlf. +47 97516395

Sentrum Scene, 23. september kl. 18.00. Arrangementet er gratis. Arrangør: Universitetsalliansen OSLO (HiOA, NMBU og UiO)

KOMMER SNART PÅ NETT!

19. SEPTEMBER lanseres viten+praksis på nett! Der vil du få tilgang til alle artiklene fra papirmagasinet, i tillegg til flere artikler, videoer og bilder. Du vil også enkelt kunne finne fram til HiOA-forskeres blogger og andre sosiale medier.

@Vitenogpraksis

youtube.com/hioaﬁlm

www.vitenogpraksis.no

@hioa_forskning