2 minute read
Jeg velger meg februar
Jeg velger meg februar
Ikke fordi det skal feies og stormes, ryddes vei for endringer, men for å være midt i stormens øye – i stillstand. Novemberregn og mørke sitter fortsatt i kroppen, desember og julekaos er ennå friskt i minnet, januar med is og holke, nedbetaling av julegjeld og brutte nyttårsforsetter er akkurat forbi. Nå kommer hvilens tid.
For det er ennå lenge til sommerens deadlines, til mas om sommerkropper, perfekte ferier, og alt som skal gjøres på hytta. I stormens øye er det stille. En tid for refleksjon. Hva med å hente frem dine drømmer, våge å lytte til dem? En tid for ro; om det er under pleddet med en tekopp og et Hverdagsmagasin, foran peisen med et glass vin, eller ute i akebakken eller i langrennsløypene.
Men mest av alt er februar en tid for å oppleve andre liv, der du sitter innesnødd, kuldefast, eller i mørket; nemlig et dypdykk i bøkenes verden. Hva med nervepirrende spenning i Geir Tangens nye bok? Actionfylt Oslokrim av nykommeren Glenn Johansen? Være et vitne til finanslivets intriger med Eirik Wekre? Eller bli med inn i Ellen Vahrs historiske og sterke kvinneunivers? Muligens er tiden inne for Domestic Noir i Myriam Bjerklis nye bok, eller rett og slett ta til deg et av hennes gode råd som gjør skrivedrømmen litt virkeligere? Eller bare leve deg inn i Lisa Stokkes fascinerende musikalliv?
Februar er grålysningens tid, timen da mørket brytes opp av lys, likevel er det ingen mas om å starte dagen. Du kan fortsatt nyte roen, ventingen på det som skal komme, kjenne på hva du gleder deg til. I februar er det greit å gjøre det man vil, ikke burde.
Ofte er det gapet mellom den man er og den man vil være som gjør en ulykkelig. La februar være måneden hvor det ikke er noe gap. Krav til deg selv kan du stille i månedene som kommer, da er alt så mye lettere. Unn deg selv noen ekstra gode stunder. Stormens øye kommer bare en gang i året. Og den er kort.
