Johannes Eines

Johannes Eines

Av Johannes Eines

Jeg ble født 17. mars 1948, og vokste opp på Vestvågøy i Lofoten. I 20-årsalderen begynte jeg å skrive dikt. Mitt første dikt ble publisert i Nordlandsposten. Etter dette ble det flere dikt i ulike aviser, tidsskrift og antologier. Men da jeg kom til Oslo og begynte å jobbe som sykepleier, ble det stille.

Jeg ble AKP-er på slutten av 1970-tallet, og jeg følte at min lyrikk ikke passet inn i det revolusjonære. Jeg jobbet, var tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund, tok videreutdanning i psykiatri og intensiv og studerte pedagogikk ved UIO.

Da jeg ble pensjonist i 2010, kom ordene tilbake. I denne tiden tok jeg også utdanning ved Nydalen Kunstskole.

I 2014 kom min første illustrerte diktsamling; Sakte kjem eg der

Stort var det å få tilsendt kontrakten for utgivelse av den første boken min fra forlaget og så bli ønsket velkommen som forfatter.

Å skrive var en måte å uttrykke meg på. Diktene eller «jeg-personen» i diktene er ikke dokumentariske, men de bunner i mine egne tanker, følelser og erfaring. Mange av diktene i denne samlingen er basert på gode minner fra barndom og oppvekst, men også fra voksenliv og lengsel som i dette diktet:

Nokon

Det er nokon som ventar på at du skal komme

banke tre gonger på døra og få svar.

Det er nokon som ber namnet ditt attom fire veggar

kviskrar det om og om att livet ut.

Min andre illustrerte diktsamling; Eg lovar alt eg kan komme på no kom i 2016. Diktsamlingen åpner med diktet «1948», det året jeg selv ble født.

«Jeg-personen» blir født under dramatiske forhold. Jordmor må tilkalle legen. Det er hjemmefødsel og etterkrigstid, og det er starten på en omfattende overvåkning av radikale i Norge. Gleden er derfor stor når fødselen går bra, og det nyfødte barnet er velskapt.

Noen dikt i denne boken handler om fortvil elsen og sorgen over at et barn dør under slike omstendigheter. Og en dag skal også mor og far bli borte – for alltid.

Boken beveger seg hele tiden mot livets høst. Men det er også lyspunkter underveis som kjærligheten til naturen og en livsledsager.

I 2021 kom min tredje illustrerte diktsamling; Eg høyrer regndropar best når det er møkt. I denne diktsamlingen handler det om en liten gutt i det lille fiskeværet Hamningberg i Finnmark og hans lille familie. Handlingen foregår i perioden 1914-1918 med verdenskrig, pomorhandel og revolusjon i Russland. Ved verdenskrigen- og revolusjonens slutt dør guttens mor av tuberkulose. Alene igjen står far og sønn.

Diktsamlingen er basert på min egen familiehistorie, men også på drømmer og fantasier. Mens mor i virkeligheten dør isolert av tuberkulose i ei russebu i Hamningberg, lar jeg mor i diktene mine legge ut på ei fantasireise med toget til Vinterpalasset i St. Petersburg under Oktoberrevolusjonen på slutten av 1917.

Alle tre bøkene har jeg illustrert med mine egne malerier. Maleriene har jeg vist på mine utstillinger i Oslo.