3 minute read
Nerver i helspenn
NERVER I HELSPENN FORAN BOKLANSERINGER
Dette året har vært hektisk for meg på bokfronten. I juli 2021, kom lydboken I natt skal du dø, lest inn av Dennis Storhøi. Jeg var superspent, virkelig sånn nervepirrende spent.
Av Jeanette Semb | FOTO: Dreamstime.com
For det var min første krim dette, og den er ganske ellevill, det kan vel alle som har lest eller hørt på den, skrive under på. Og den er litt annerledes enn mange andre krimromaner, og skrevet med tanke på lydbok også. Men jammen ble Storhøi en riktig innleser, han leser boken på en sånn ironisk måte, at den i tillegg til å være en dramatisk krim, også blir morsom. Og som om man ikke vil seg selv nok vondt, kom den første boken i krimserien fra Hvaler, Det hun så, bare en uke senere. Like spent og nervøs da også. Jeg hadde vanskelig for å sove. Jeg la meg om kvelden, og sov bare noen timer, før jeg våknet opp med bankende harehjerte. Hva om ingen kom til å like krimromanen min, som jeg hadde slitt sånn med siden jeg begynte på Cappelen Damms krimforfatterskole i 2016. Jeg var livredd rett og slett. Skrekkslagen er riktig ord. Og så lurte jeg jo på hvorfor jeg ville meg selv så vondt? Og i begynnelsen var det virkelig helt dørgende stille. Selv om man vet at leserne må få tid på seg til å lese, så syns jeg det drøyde sånn. Det var en skikkelig fæl uke.
Men så kom tilbakemeldingene, og huttetu så lettet jeg ble. Jeg ble så glad. Fra fjern og nær tikket det inn gode tilbakemeldinger. Og endelig kunne jeg senke skuldrene litt. Puh!
For jammen er det nervepirrende å komme ut med en ny bok eller serie. Hver eneste gang, syns jeg det er like skummelt. Og til og med med et så stort og dyktig forlag som Cappelen Damm i ryggen, syntes jeg det var fryktelig nervepirrende da min nye serie Familien på Villa Solgry, kom ut i juni. Forlaget la virkelig inn ressurser og markedskrefter på serien, og jeg var så innmari redd for at de skulle ha jobbet forgjeves. For da den første boka var trykket, og jeg leste den, så tenkte jeg at, jo da, kanskje hadde jeg skrevet en god førstebok, men var den ikke også litt tam?
Og så kom skrekken igjen, og den dårlige nattesøvnen. De første dagene etter boklansering, er det akkurat som om jeg ikke greier å sove skikkelig. Men heldigvis har denne serien også blitt godt mottatt. Jeg puster langt bedre, og sover langt bedre nå. Et godt råd til andre forfattere som jeg bør gi meg selv, er at det kanskje ikke er så lurt å lese boka når den er trykket. For da er det jo for sent å endre noe som helst. Nervene blir nok ikke borte i fremtiden heller, og nye bøker skal lanseres. Noen ganger kan man jo undre seg om hvorfor man vil seg selv så vondt? Men så elsker jeg å skrive, og jeg elsker å formidle gode historier til leserne, så for meg er dette drømmejobben.
Foto: Dremastime.com
