noe som Roy også oppdaget. Men han var forberedt på det, og tok straks affære. -HØR, jeg snakket med din far rett før han døde. Jeg kunne ikke gjøre noe for ham annet enn det jeg gjorde. -Hva prater du om? Hva gjorde du? -Jeg hjalp ham å redde livet ditt… Jeg betalte gjelda di med penger som han hadde stjålet…Penger som gjorde at han mistet jobben og som også tok livet hans… Det er ikke første gang du har bedt ham om bistand, men denne gangen hadde heller ikke han penger til å få deg ut av knipa… Tenk om jeg hadde hatt en far som gjorde slikt for meg… Sønnens blikk ble tomt og han kikket apatisk ut i rommet. Øynene fyltes med våt væske som var i ferd med å rulle over kanten på øyelokkene. Han trakk raskt beina til seg for å reise seg og forlate rommet, men Roy tok tak i skulderen hans. -Sett deg! Sa Roy med bestemt stemme.
Vakten brølte samtidig ut at det ikke skulle være noe kroppskontakt mellom fange og besøkende. - Det letteste er å stikke, ikke sant. Ta seg noe dop for å glemme igjen… Ansiktet til sønnen var blekt. Små svetteperler gjorde seg gjeldene i hårfestet.. -Tror du ikke jeg vet hva som foregår i huet ditt nå. Tror du ikke jeg ser på øynene dine at du har tatt noe før du kom hit.. Se på meg, gutt. Jeg har vært gjennom alt. Hele spekteret av all mulig dop. Tror du det pene tøyet ditt lurer meg? Du har rotet deg inn i et miljø du ikke vil inn i. Forstår du det? Sønnen kikket stivt fremfor seg, turde ikke se Roy i øynene. -Gjelden til de andre torpedoene er betalt. Du er fri fra dem… Men du har en ny gjeld nå. Til din far og til meg. Jeg spilte ruset for å late som om jeg hadde brukt pengene på dop, og jeg måtte inn i et miljø jeg for lengst har forlatt for å betale det du skyldte. To år soner jeg for deg og det er ikke gratis.
Hører du hva jeg sier? Sønnen nikket raskt. Han forsto at personen foran ham ikke var å spøke med og at han mente alvor. Med mørk stemme avsluttet Roy samtalen idet han reiste seg opp og vinket til vakten. Han pekte mot sønnen med en arrete hånd -Jeg har gjort en god gjerning i livet mitt og det er denne. Du er mitt prosjekt nå og gjelden din er livslang. Hvis jeg noen gang finner ut at du frekventerer disse miljøene igjen… Roy smalnet øynene og pekte på en av tatove-ringene han hadde på underarmen. Den viste en lang sylskåren dolk med flammer omkring… - Vi er avhengige av hverandre nå du og jeg. Som dopet vi elsker å la renne gjennom årene våre… Ødelegger du dette for meg, så ødelegger jeg deg… Vi har begge bare et valg, og det er å leve. Leve slik din far ville ønsket…
Himmelen skal gråte blod Tekst: Anne Lise Johannessen | www.hverdagsnett.no Even Stubberud sitter på flyet på vei til Somalia. Even småprater med setenaboen og forteller at han er ingeniør tilkalt for å se på en demning, men det viser seg å ikke være sannheten. På flyet er også en terrorist som skal utleveres til Somalia. Underveis blir flyet kapret og terroristen satt fri. Pilotene blir drept. Passasjerene må stole på Even som er uvæpnet og ikke kan noe om fly. Dette er første boka som jeg leser av denne forfatteren. Det er et drøyt år siden jeg kjøpte den, men den
46
har dessverre ikke blitt prioritert før nå. Dette er en intens spennende historie som er veldig god, og følelsesladd. Det er en sånn bok som man ikke vil legge fra seg, jeg leste den ut på en dag. Språket er bra, man kjenner på hvordan folkene på flyet har det - og det er egentlig ikke så mye annet å si enn les denne!
Forfatter: Sigbjørn Mostue Forlag: Cappelen Damm Utgivelsesår: 2019 Antall sider: 372 Format: Innbundet
Hverdagsnettmagasinet 2/2021
