MYRIAM H. BJERKLI

Myriam Bjerkli har skrevet fire krimbøker, og i løpet av måneden lanseres hennes femte krim, Grønnøyd monster.

Av Anne Lise Johannessen | Foto: Privat

Lille Linerle, Stella Polaris og Djevelens yngel, er en trilogi, hvor handlingen utspiller seg på det lille stedet Kodal i Sandefjord kommune.

Kodal er et lite og ukjent sted, hvorfor akkurat der?

– I Lille linerle er det en liten jente som forsvinner og blir holdt lenge fanget. Jeg trengte derfor et sted som lå litt utenfor tettbebyggelsen, hvor det var mest sannsynlig at noe slik kunne foregå uoppdaget. I tillegg ønsket jeg meg et ganske sentralt beliggende sted med høye fjell, dype daler, skog og vann. Kodal var perfekt :)

Fortell mer om Håkon Haakonsen, politimannen i bøkene dine.

– Håkon Haakonsen er en, har jeg funnet ut etter hvert, veldig allright fyr. Han er en sindig person med ønske om å gjøre godt, og han gjør ikke forskjell på folk. For han er det like viktig å hjelpe den prostituerte Angela i Engelens fall som den feterte kjendisadvokaten i Lille linerle. Han tar ingen snarveier, har ingen alkoholproblemer og er rett og slett en hederlig, redelig politimann av «den gamle skolen.» De eneste gangene han ikke helt følger boka, er når han opplever menn som mishandler damene sine. Da blir han rasende…

Du har sagt at du ikke er så glad i politi. Hvorfor ikke?

– Tja. Jeg har absolutt ikke noe imot politi som enkeltpersoner, de fleste av dem gjør en god jobb. Likevel er det mye ved systemet som tydeligvis ikke fungerer. Vi har en rekke tidligere justismord som blir tatt opp igjen, der det virker som om de rett og slett har dømt folk for å få saken «oppklart», istedenfor å finne fellende bevis. Det er også ofte personer som allerede lever litt på utsiden de utpeker som skyldige, personer som kanskje har begrensede ressurser og i utgangspunktet få støttespillere. For eksempel Fritz Moen, Thomas Quick, Per Liland, Åge Vidar Fjeld, Fredrik Fasting Torgersen, Birgitte Tengs-saken og nå antagelig også Viggo Kristiansen i Baneheia-saken. Noe av det som går igjen i alle sakene er at det virker som om politiet. istedenfor å etterforske bredt, tidlig har sett seg ut en skyldig, og i en del av tilfellene nærmest har tilpasset bevis for å få vedkommende dømt. I tillegg er det en rekke alvorlige saker som blir liggende altfor lenge uten at de får startet vitneavhør og etterforskning, og en rekke lovbrudd som omtrent blir henlagt før anmeldelsen er undertegnet…. Bjerkli har vært en lesehest helt fra hun lærte å lese, og på ønskelista sto det alltid bøker.

Likte du også å skrive?

– Ja, jeg begynte å skrive mine egne historier da jeg var rundt ti år, og hvis jeg ikke hadde likt det, så ville jeg sluttet på dagen. Jeg har inntrykk av at mange tror at det å bli krimforfatter er en enkel vei til rikdom, men hvis penger er målet, så bør man tenke seg om mange ganger før man prøver seg som forfatter. Noen få tjener bra, men de fleste forfattere tjener ikke nok på sitt forfatterskap til å leve av det, og har derfor, akkurat som meg, annen jobb ved siden av.

Hva har du jobbet med gjennom årene?

Jeg var morgenavisbud som trettenåring, og begynte å jobbe på heltid som oppvaskhjelp da jeg var 16. Ellers så har jeg vært dagmamma, hjemmehjelp, vaskehjelp, støvsugerselger, brødpakker, brødsjåfør, frilansfotograf, journalist, messeselger og forfatter, jeg har drevet safefirma og forlag. Bjerkli er født i Tromsø, men har flyttet mye rundt. Nå bor hun i Larvik, hvor hun i tillegg til å være forfatter, også driver et forlag.

Du jobber mye. Hva gjør du for å koble av?

– Tja, jeg ser på Netflix, dokumentarer, krimserier og nyheter.

Jeg liker å lese bøker og være sammen med familie og venner. Men jeg trives med å jobbe og er nok ikke så god på å slappe av. Må man være det?

– Det var en bibliotekar som skulle bokbade meg som påsto at jeg måtte hate menn etter at han hadde lest Lille linerle.

En bibliotekar kalte deg en gang for «mannevond». Føler du at det er en tittel som passer for deg ?

– Nei, jeg er heterofil og har vært gift i over 35 år, så jeg føler vel absolutt ikke det, men det er jo en litt morsom historie. Det var en bibliotekar som skulle bokbade meg som påsto at jeg måtte hate menn etter at han hadde lest Lille linerle. Før jeg skulle bokbades, så hadde han også lest de to neste bøkene i Kodaltrilogien, og da hadde han endret mening. Jeg hatet ikke bare menn, mente han. – Jeg hatet alle… Han tar selvfølgelig helt feil. I realiteten hater jeg absolutt ingen. Følelser som hat og hevnlyst er faktisk helt fremmede for meg personlig, selv om jeg ofte skriver om slikt i bøkene mine… Bjerkli er nå klar med den frittstående boka, Grønnøyd monster, og Håkon Haakonsen er fortsatt med.

Hva kan du fortelle om handlingen?

– Det er en psykologisk thriller, solid forankret i et lokalsamfunn i Vestfold. Den er frittstående, men karakterene er kjent for dem som har lest Engelens fall.

Vibeke og Christian har giftet seg. Alt er tilsynelatende bra, men Vibeke mottar noen rare brev der noen forsøker å advare henne, og hevder at Christian drepte den forrige kona si. Noen skraper opp bilen hennes og skriver HORE!!! på den. Samtidig blir hun dårlig og kjenner seg både uvel og svimmel, kan hun være forgiftet? Er det virkelig noen som prøver å ta henne av dage? Har avsenderen av brevet rett, er Christian virkelig en skruppelløs morder?

I tillegg møter vi igjen moren til Håkon, som blir stadig mer dement. Nå hevder hun at noen på sykehjemmet er slemme mot henne, men det er vel antagelig bare fantasier? Eller …?

Vi blir stadig bedre kjent med Håkon, men hvor godt kjenner du han. Hender det at han overrasker deg?

– Ja, første gang han gikk amok ovenfor en kvinnemishandler overrasket han meg. Det så jeg ikke komme, han er jo egentlig en veldig lun og tålmodig fyr. Og at han har så mange «softe spot», i forhold til moren sin, kjæresten Sissel, i forhold til ofrene…

Jeg mener, Håkon går jo i begravelsen til stripperen Angela, det var definitivt ikke noe jeg hadde planlagt. Og at han lot ekskjæresten Sissel slippe unna med lovbrudd, det trodde jeg heller ikke han hadde i seg…

Føler du at dere to har noe til felles?

– Det er nok mer som skiller oss, men kanskje at vi begge er ganske kontrollerte personer, uten mye drama og følelsesutbrudd som prøver å følge regler og trives best med hverdager. Vi er begge litt kjedelige, kanskje? I tillegg er vi begge opptatt av de som lever litt utenfor A4, de som samfunnet ofte ser litt ned på. Vi prøver å unngå å forhåndsdømme, være seg fattig eller rik, og tror heller ikke at verden er svart/hvit, at noen er bare onde og noen bare snille. Også hater vi sladder…

Du har veldig kreative titler på bøkene dine. Hvordan kommer du på dem?

– Alle bøkene mine har hatt andre titler underveis, så de titlene jeg har endt opp med har vokst fram underveis mens jeg har skrevet. Jeg vil gjerne ha to ord, de skal kle handlingen, men ikke røpe for mye. Samtidig skal det også helst være titler som ikke er brukt tidligere. Bjerkli har også skrevet andre bøker enn krim.

Hvor mange har du skrevet totalt?

– Jeg har skrevet ni bøker alene, samt en sammen med to andre.

Hva gjorde at du valgte å satse på sjangeren krim?

– Antagelig mest fordi jeg liker å lese krim. I tillegg er det en fin måte å kunne rette fokuset på ting ved samfunnet vårt som jeg synes er viktige. Blant annet overgrep mot kvinner og barn, fattigdom, utenforskap…

Les introen til boka på side 32. Føler du på et forventningspress fra leserne når du gir ut bøker?

– Jeg har vært heldig å fått utrolig mange positive tilbakemeldinger fra lesere. Det føler jeg selvfølgelig at forplikter, jeg vil jo helst ikke skuffe dem.

Hva ønsker du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest dine bøker?

– Først og fremst ønsker jeg å underholde, at de skal få en spennende lesestund. Men hvis de i tillegg har fått noen nye tanker rundt det jeg skriver om, så er det en bonus.

Hvilken av bøkene dine er du mest fornøyd med?

Språklig sett er jeg mest fornøyd med den til enhver tid siste, siden jeg prøver å bli en litt bedre forfatter for hver bok. I tillegg så har debutboka mi, Lille linerle, en helt egen plass i hjertet mitt.

Hva er framtidsplanene dine som forfatter?

– Jeg vil fortsette å skrive en krimbok i året. I tillegg synes jeg det er gøy å prøve meg på noveller. Det er også mulig det blir flere barnebøker …