6 minute read
KATRINE WESSEL-AAS
Serieforfatteren fra Trondheim og Bærum som skriver den historiske feelgoodserien om overklassefamilien Winther.
av Anne Lise Johannnessen | Foto: Svein Finneide | Omslag: Hanne Løvdal
Kan du fortelle litt om deg selv?
– Jeg er 51 år og bor på Bekkestua i Bærum med mann og to hunder. Våre to døtre har flyttet ut for å studere. Jeg er født i Oslo, men vokste opp i Trondheim, dit hovedhandlingen i serien også er lagt. Jeg studerte media i USA, jobbet deretter i mange år som journalist i Norsk Ukeblad og magasinet Kamille, ble redaktør i bokforlag, og til slutt endte jeg opp som forfatter!
Hvorfor valgte du feelgood som sjanger?
– I og med at jeg jobbet som redaktør for historiske romanserier var veien kort til å skrive historisk feelgood selv. Sjangeren passer meg bra, jeg liker å skrive på en måte som gjør at leseren blir underholdt og sitter igjen med en god følelse. Dessuten er jeg veldig interessert i historie, og jeg liker research.
Du har jobbet som frilansjournalist, og redaktør. Er du nå forfatter på fulltid?
– Ja, det er jeg, og det er et stort privilegium! Ja visst kan forfatterlivet oppleves som ensomt fra tid til annen, men alt i alt er det sååå verdt det!
Hvor kommer litteraturinteressen fra?
– Jeg har alltid likt å lese og skrive, og var helt sikkert en pest og en plage for lærere som måtte lide seg gjennom altfor lange stiloppgaver. Oldefar og morfar var «skrivende» og utga bøker, så kanskje jeg har fått interessen inn med blodet også? Det beste og morsomste med å være forfatter er at jeg får utløp for fantasien, og muligheten til å leve meg inn i andre roller, karakterer og universer.
Hvordan er en typisk skrivedag?
– Rutiner er viktig for meg, og skrivedagen begynner som regel alltid med kaffe og PC på sengen rundt klokken syv. Jeg skriver til rundt klokken 11, for da er det tid for hundeluftetur. Etter tur og lunsj skriver jeg videre. Jeg skriver som oftest hver dag, også i helger og ferier. Å være forfatter er en livsstil der jobb og hobby sklir i hverandre.
Det kommer årlig ut to bøker om den velstående overklassefamilie Winther, og handlingen foregår i Trondheim, England og Kristiania på slutten av 1800-tallet.
Hvorfor er de stedene spesielt viktige for deg?
– Etter at jeg var ferdig med studier i utlandet hadde foreldrene mine flyttet sørover, og jeg fikk jobb i Oslo. Savnet etter Trondheim har alltid vært der, og jeg liker å se på serien om familien Winther som en kjærlighetserklæring til byen jeg vokste opp i. Noe av det samme kan sies om England. Her bodde jeg med mann og barn i litt over fire år, og vi reiste mye rundt. Derfor er det spesielt hyggelig å kunne legge deler av handlingen hit. Når det gjelder Kristiania falt det seg naturlig å skrive derfra fordi jeg allerede har skrevet en romanserie med handling fra hovedstaden. Å skrive fra steder som betyr noe for meg personlig skaper en helt spesiell nærhet til handlingen – og som jeg tror at også leseren legger merke til.
Hvordan kom du på idéen om denne familien?
– Ideen kom som et resultat av at jeg ønsket å skrive en familiekrønike, et kostymedrama, med handling lagt til nettopp Trondhjem. Sjangeren har alltid vært populær, både i bokform, på film og på TV (Downton Abbey, danske Krøniken), og forlaget og jeg tenkte at det ville være moro å gjøre noe lignende fra Norge. Slik ble idéen om den fiktive overklassefamilien Winther i Trondheim på slutten av 1890-tallet skapt.
Fortell litt om dem.
– Familien Winther tilhører byens overklasse, og britiskfødte Cecilia Winther er Trondhjems sosietetskvinne nummer én! Samfunnet er i endring, og tradisjoner står for fall, og når Christian, arvingen, gifter seg med en pelshandlerdatter fra Kristiania som er både moderne og frittalende, må Cecilia kjempe for familielykken. Familiekrøniken er en «upstairsdownstairs» på den måten at den også skildrer arbeiderklassen og dermed også skillet mellom fattig og rik.
Har du hele historien i hodet, eller blir den til etter hvert som du skriver?
– Både ja og nei. Det utgis to bøker i året, og derfor er jeg avhengig av et mer eller mindre detaljert synopsis for at jeg ikke skal stå fast – og for å bevare flyten i historien. Jeg vet alltid hvordan boken skal begynne, og hvordan den skal ende. Når det er sagt, vil det alltid dukke opp ting underveis, og som ikke nødvendigvis var plottet på forhånd. Det er det som er så spennende med å ha et helt univers «i hodet» - det kan komme mange overraskelser underveis!
Hvordan fant du på navnet Oaktree Manor?
– Oaktree Manor er navnet på Cecilia Winthers barndomshjem i England. Godset er fiktivt, selv om det helt sikkert finnes herskapshus som heter akkurat det. Navnet er inspirert av de mektige eiketrærne du finner på den pittoreske landsbygda i England.
Hvor mange bøker består serien av til nå?
Så langt har jeg skrevet ti bøker om familien Winther – inkludert en egen «julespesial», Den største gaven, med handling fra England.
Hvor mange tenker du at det skal bli totalt?
Tanken er at det skal bli til sammen 12 bøker. Det vil si at boken som kommer i slutten av juli er den nest siste i serien.
Kan du røpe litt av historien i den kommende boka ?
– I slutten av juli kommer nest siste bok i serien, og den har fått tittelen Veien vi må gå. Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen, men såpass kan jeg si at vi er tilbake i Trondheim, og at vi blir bedre kjent med to karakterer vi ikke har kommet så tett på før, nemlig Christian og Babette. Det blir også en utvikling i det til tider trøblete livet til Fredrik Winther, som måtte forlate Kristiania i hui og hast i slutten av siste bok. Som så ofte ellers vies kvinnene mye plass også i denne boken.
Noe annet du har lyst til å si?
– Det er en glede og et privilegum å få skrive så mange bøker, og bli lest av så mange! Ikke sjelden får jeg meldinger fra lesere som sier at bøkene har gitt dem lesegleden tilbake. Jeg kan ikke tenke meg en bedre tilbakemelding enn det.