9 minute read
VÆR REDAKTØR I EGET LIV
REDAKTØR I EGET LIV
Hilde Beate Berg kommer fra Grimstad, og har et spennende arbeidsliv bak seg, blant annet mer enn 20 års erfaring fra magasinbransjen.
av Anne Lise Johannessen | FOTO: Marika Mørkestøl
Hilde Beate er utdannet medieviter og har over 20 års erfaring fra ulike medier, som KK, Kamille, ELLE interiør og NRK. Hun har også en periode vært sjefredaktør for Aller Medias kvinneportefølje med ansvar for bladene KK, Henne og STYLEmag. Nå er hun utdannet mentaltrener og holder også foredrag og workshops.
Hun har skrevet boka om Snø, innendørs alpinanlegget på Lørenskog, der hun intervjuet blant andre Olav Thon, Stein Erik Hagen, Marit Bjørgen og Kjetil Andrè Aamodt.
Du har jobbet i mange magasiner. Hvordan fant du ut at det var rett vei for deg å gå, yrkesmessig?
– Det var liksom aldri noen tvil om at jeg skulle jobbe med journalistikk, det har alltid vært en del av livet mitt. Jeg har jobbet med magasiner i mange år, men har også vært innom radio, TV og nå podcast. Jeg vokste opp i en journalistfamilie, med en far som var redaktør i lokalavisa hjemme, Grimstad Adressetidende. Eldstebror overtok redaktøransvaret da faren min gikk av med pensjon, og min yngste bror jobber i naboavisa Agderposten. Jeg har alltid likt å skrive og formidle historier. Jeg var nok litt nerdete: Som liten hadde jeg for eksempel en notatbok der jeg samlet på vanskelige ord. Ble også fascinert av små fortellinger som nok i utgangspunktet engasjerte et heller smalt publikum. For eksempel fant jeg nå i påsken en påbegynt sak om en mann på femtitallet som seilte jorda rundt og ikke akkurat skrev seg inn i historiebøkene. Spørsmålet var: Hva var det som drev ham? Det er jo et spørsmål jeg fortsatt befatter meg med. Som person er jeg nysgjerrig og liker allsidigheten journalistikken har å by på. Det mest grunnleggende er nok fortellergleden, at jeg alltid har kjent en trang til å fortelle. Har liksom aldri hatt noe valg.
Er det noen spesielle episoder i karrieren din som du kan fortelle om?
– Oj, det er vanskelig å trekke ut bestemte episoder, det har vært så mye! Best husker jeg nok alle hverdagene med dyktige, fine kolleger. Beinhard jobbing og tøff konkurranse, men også mye smil, latter og galskap. Ingen tvil om at tiden i KK var et høydepunkt, der vi fikk muligheten til å utvikle et stort univers, med spesialblader som KK Living og store eventer som KK-mila, KK Treningscamp og KK Dagen. Og selvfølgelig hele den digitale transformasjonen med KK.no og sosiale medier... Utrolig takknemlig for å ha fått muligheten til å jobbe med så mye spennende! Men det er en tid for alt, og jeg er også takknemlig for å gå videre. Men storytelling vil alltid være en viktig del av meg.
Hilde Beate har jobbet som redaktør i både KK og Kamille. Som redaktør har man bl.a. ansvaret for innholdet i magasinet, og har kontakt med journalister som vil selge innhold.
Fortell litt hvordan en vanlig dag som redaktør kan være.
– Hver dag var i hvert fall ikke lik, og det var nettopp det som var så spennende. Det er et stort ansvar som følger med redaktørrollen, og selv om jeg mesteparten av tiden var nestkommanderende, er det ingen tvil om at jeg kjente på dette ansvaret hver dag. Variasjonen passet meg perfekt; å kunne jobbe både med det strategiske og de lange linjene på den ene siden, og løse alle løpende, daglige oppgaver på den andre.
Det handlet mye om å veilede utgavesjefer, ha planleggingsmøter, diskutere temaer og enkeltsaker som skulle på trykk, ta stilling til etiske spørsmål, og så hadde jeg også ansvaret for forsidetekster. I tillegg kom planlegging av alle KK-eventene, og dette tok også en stadig større del av tiden min. Så det var egentlig ingen vanlige dager, bare mange uvanlig fine, utfordrende, morsomme og til tider krevende dager.
Fikk du mange henvendelser fra frilansere?
– Både KK og Kamille er attraktive merkevarer for mange frilansere, så vi fikk mye henvendelser.
Som artikkelredaktør i Kamille var jeg i direkte kontakt med frilansere, i KK var det først og fremst utgavesjefene som hadde ansvar for innkjøp av frilansstoff. Redaksjonene var litt forskjellig organisert.
Måtte du skuffe mange?
– Å si nei til saker som ikke passer eller som ikke holder faglig kvalitet, er en del av jobben, så jeg har sikkert skuffet noen. Men som frilanser er det også en del av jobben å få nei, og da er det bare å prøve igjen. Jeg sier til journaliststudentene på Journalistskolen.no at på samme måte som vi kan se på feil som feedback, kan du se på avslag som feedback: Hva må jeg gjøre annerledes for at redaksjonen skal kjøpe saken min neste gang? Hva lærte jeg om hva redaksjonen tenker? For fasiten ligger alltid hos redaksjonen.
Hva ser dere etter i innsendte artikler?
– Det kan være så mange ting, men det aller viktigste er at det er saker som er relevant for målgruppen, som passer konseptet og som har en original vri med kommersielt potensiale. Så er det selvfølgelig en forutsetning at sakene har høy journalistisk kvalitet. Det er viktig at frilanserne før de sender inn forslag til saker, gjør jobben med å sette seg inn i bladets konsept, målgruppe og tone of voice.
Har du noen gode tips til dem som ønsker å jobbe som frilansere?
– Lær deg de journalistiske verktøyene, sett deg godt inn i bladets konsept og målgruppe, ikke gi deg og tro på deg selv. Stol på deg selv og historien du vil skrive – hold deg til vinklingen din.
Hilde Beate er en av mentorene på journalistskolen til Vivian Songe, og har jobbet der i tre år.
Hvilken rolle har du der?
– Der veileder jeg kommende frilansjournalister, holder fagwebinarer og gir feedback på ideer og saker de sender inn ukentlig. Et veldig inspirerende oppdrag der jeg får brukt erfaringene mine fra bransjen, og så lærer jeg jo så mye av kursdeltakerne! En ære å kunne bistå ivrige folk som brenner for det samme som det jeg brenner for selv: Å fortelle gode historier.
Tror du at markedet nå er litt oversvømt med frilansere?
– Det vil alltid være et marked for dyktige frilansere, og det ser vi mange gode eksempler på blant tidligere studenter som selger saker blant annet til de store avisene og bladene. Noen selger til og med saker før kurset er over. Tidligere var det store bladredaksjoner med fast ansatte journalister, i dag er det mindre redaksjoner og mer innkjøp av frilansstoff.
Du har skrevet boka Snø. Fortell litt om den.
– Det var en bok jeg var så heldig å få skrive på oppdrag. Jeg intervjuet sentrale aktører rundt det innendørs alpinanlegget i Lørenskog. Artig prosjekt, for jeg snakket jo med så mange spennende folk! Og ikke minst fikk jeg innblikk i en spennende historie: Hvordan en crazy visjon som det å bygge et alpinanlegg med tak over kan bli til virkelighet. Som journalist blir du alltid dratt mot spennende historier, og du finner dem overalt, om du ser nøye etter.
Har du planer om flere bøker?
– Ja, det har jeg nok, sier Hilde og smiler lurt.
Hilde Beate jobber også som samtalepartner, og mental trener.
Hvem er det du først og fremst kan hjelpe?
– Jeg bistår alle som ønsker å stå stødigere, bli en tryggere versjon av seg selv, få ut det beste. Min erfaring er at mentale verktøy fungerer enten du er idrettsutøver, leder, pensjonist eller student. Jeg har også hatt – og har – flere frilansjournalister som kunder, for det kan være tøft å gå fra en fast jobb med forutsigbar inntekt og trygge rammer til et mer uforutsigbart liv som frilanser. Da er det helt grunnleggende at du tror på deg selv og det du kan. Og det er det mange som sliter med for eksempel når de går fra en arena de kjenner godt til en helt ny.
Og hva slags problemer kan du hjelpe med?
– Det kan være så mange slags ting... når du kjenner at du står fast i noe, ønsker endring, ønsker å stå stødigere i deg selv, finne dine verdier og styrker. Det kan være fra de helt konkrete problemstillingene som hvordan komme i gang med dette, til hva er meningen med livet. Jeg liker å se på meg selv som en mental PT som hjelper deg mot det du ønsker deg.
Følg gjerne Hilde Beate på instagram: @hildebeateberg
Hilde Beate har dessuten utviklet et webinar, som heter Redaktør i eget liv.
Fortell litt mer om konseptet.
– Jeg brenner for å bistå mennesker med å ta ut ressursene sine og jeg brenner for storytelling. Dette webinaret kombinerer de to tingene. Det handler om hvordan du kan styrke deg selv gjennom å fortelle deg selv en mer konstruktiv historie om deg selv. Det er så lett å fortelle oss selv «sannheter» som gjør oss mindre enn vi er, at vi ikke er gode nok, at vi er håpløse og aldri kommer til å klare det, at andre er så mye bedre... Måten vi forteller vår historie på påvirker hvordan vi har det og hvordan vi presterer. Forskning viser at selv små justringer i vår historie, hva vi velger å vektlegge, kan ha en positiv effekt videre. På den måten er vi redaktører i eget liv. I webinaret får du nøkler til hvordan du kan tro mer på deg selv.
Avslutningsvis, har du noen gode tips til Hverdagsnettmagasinet?
– Jobb hardt, ikke gi deg og ha troen på at du får det til. Det er en spennende bransje der det alltid vil være marked for de gode historiene.