Myriams skrivetips

I denne spalten gir Forlegger og forfatter Myriam H. Bjerkli deg gode tips.

Kan du «drepe» noen av personene?

Har du et stort persongalleri med i boka du skriver? Det er vanskelig å følge handlingen når det er med for mange personer. Her får du Myriams tips til hvordan du kan få ned antallet.

Som forlegger hender det jeg får inn veldig innviklede manus, med til dels voldsomme persongallerier. Hvis boken ellers er god, så hender det også at vi gir dem ut, for selvfølgelig det finnes gode bøker med veldig stort persongalleri.

I for eksempel mye gammel russisk litteratur florerer det med både hovedkarakterer, litt viktige personer, mindre viktige bipersoner og helt tilfeldige forbipasserende …

Men det krever mye av forfatteren. Og ikke minst: av leseren.

Jeg anbefaler derfor nesten alltid ferske forfattere med veldig mange bikarakterer å begrense seg.

Det er vanskelig å skape mange så tydelige og gode karakterer at leseren greier å huske dem, og tilbakemeldingene fra leserne er nesten alltid at det blir kronglete og vanskelig å følge handlingen når det stadig dukker opp nye personer og navn.

I tillegg er det begrenset hvor mange personer en leser vanligvis orker å interessere seg for. Det er som en kveld på byen. Det er som regel mye hyggeligere å bli godt kjent med ti personer, enn å bli overfladisk kjent med tjue … For å ikke snakke om den eneste, ene …

Her som ellers, det finnes ingen fasit, men jeg vil uansett råde de av dere som har mange personer å hanskes med, til å ta en ekstra gjennomgang.

Trenger du virkelig ALLE?

(Lurer du kanskje allerede på om du burde ha persongalleri bakerst i boka? Det er et klart varsel om at du har i overkant mange personer med.)

Så hva skal du gjøre, dersom det vrimler av personer i den kommende boka di?

Her er noen råd til å få ned antallet:

Er noen av personene dine ganske like? Slå dem sammen …

Trenger du virkelig både tante Hannah og tante Gretha? Kan de to blonde klassevenninnene bli til en? Må det være med fire soldater som alle har tre replikker hver, eller kan du endre dem til to som har seks?

I min debutbok, Cyprianus, var det i utgangspunktet med adskillig flere klassevenner enn i det ferdige resultatet. Redaktøren min i Gyldendal anbefalte meg å «slå sammen» flere av dem, og jeg må innrømme at det var vondt. Likevel, i ettertid er det lett å se at redaktøren hadde rett. Personen som fikk overleve ble mer viktig som person, og den ferdige boka ble bedre.

– Det er som en kveld på byen. Det er som regel mye hyggeligere å bli godt kjent med ti personer, enn å bli overfladisk kjent med tjue...

Hvem kan du fjerne helt?

Har du personer med som du ikke har gitt noe navn?

Det er ofte et tegn på at de egentlig ikke er viktige «som personer», men bare er med for å utføre en eller annen handling. Kan den handlingen utføres av en av de viktige personene som allerede finnes i boka?

Er det noen av dem som bare så vidt «stikker innom» handlingen? Kanskje du da isteden kan bruke en av de andre, en karakter som allerede har større plass?

Har du personer som dukker opp med veldig stort mellomrom? De er vanskelig for leseren å huske at den personen som du skrev om på side 20 er den samme som dukker opp på side 349. Enten bør personen dukke opp oftere, eller så bør han strykes / erstattes med en annen som allerede har større plass i handlingen.

Ved å begrense persongalleriet gjør du det enklere for både deg selv og leseren, og ikke minst: du gir karakterene som «overlever» mulighet til å vise flere sider av seg selv. Da blir de ofte mer spennende å følge, leseren blir mer opptatt av hvordan det går med dem, og selve romanen blir bedre.

Lykke til!

Forlagshuset i Vestfold holder til i Larvik. De ble stiftet i 2010. Siden det har de gitt ut over 300 bøker av over 200 forskjellige forfattere. Det høres kanskje mye ut, men de får inn over 500 manus hvert år. Det betyr at nåløyet for å bli utgitt er smalt. Så hva kan DU gjøre for at nettopp ditt manus skal ha en sjanse til å bli antatt? En av tingene er å følge disse skrivetipsene.