Sissel Lie

Sissel Lie ble født i Kristiansand i 1942. Hun er en norsk forfatter, oversetter og litteraturforsker. Hun har skrevet både fagbøker og skjønnlitteratur. Hun debuterte med novellesamlingen Tigersmil i 1986, og vant da Tarjei Vesaas' debutantpris.

Av Anne Lise Johannessen. FOTO: Privat

Hva kan du fortelle oss om deg selv?

– Jeg deler livet mellom Frankrike og Norge, men Norge er fortsatt viktigst. Der bor mine to voksne døtre og fire barnebarn pluss en sibirkatt, Hercules.

Jeg har akkurat skrevet ferdig en bok der Hercules forteller om sitt liv. Hercules snill katt vill katt. Boka lanseres i september. Spennende å forestille seg hva som foregår i hodet på en katt!

Hercules har problemer med å være både vill og snill. Jeg blander inn historier om helten Hercules fra gresk mytologi. Det er matmor Mo, som forteller katten Hercules om alt som foregikk i superheltens liv. Jeg tenkte jeg skulle skrive en bok om hans dagligliv i min familie, slik jeg gjorde da katten Pusegutten levde, med de fire barnebøkene om ham på nittitallet. Men så ble det en bok for katteelskere i stedet.

Den gangen skrev jeg forøvrig også barneboka Bustehøner på bytur (1998) sammen med søsteren min, Kjersti Lie.

Hva fikk deg til å begynne å skrive bøker?

– Jeg begynte å skrive tekster i en bokgruppe jeg var med i på syttitallet. Vi ga ut en bok sammen, Hva har du tenkt å gjøre med våren (1983), hos forlaget Tiden. I arbeidet med tekstene fant vi opp en metode for tilbakemelding. Det gjaldt å være positiv og konstruktiv og huske hvor sårbar en skriver er, noe jeg hadde god nytte av da jeg begynte å skrive bøker om fagskriving. Fra gruppeboka var det ikke langt til min første bok med tekster og noveller, Tigersmil og videre til romanen Løvens hjerte (1988), begge hos Gyldendal, og siden har jeg alltid hatt vennligsinnede lesere underveis i skriveprosessen.

Hvordan var prosessen med å bli antatt av et forlag da du begynte?

– Jeg hadde ingen problemer med å bli antatt, og jeg ble tatt godt vare på med flere turnéer i USA og Canada, organisert av Norla. Løvens hjerte ble oversatt til mange språk, noen av oversettelsene var dårlige, særlig den franske, og noen var gode, særlig den engelske.

Hva gir deg inspirasjon til skrivingen?

– Det hender jeg bruker egne følelser for å skrive om noe helt annet, som da jeg savnet min eldste datter som hadde flyttet hjemmefra for å studere, og jeg skrev om en mor og en datter som ble kidnappet av indianere på 1700-tallet (Rød svane, 1994).

Jeg tar ofte utgangspunkt i et bilde eller en hendelse, som da en due falt ned gjennom pipa hjemme og dukket opp som Svart due (1997), eller tanker om elefanter begynte å forfølge meg og ble motor for romanen Ta på meg (2019). Ta på meg handler om det kompliserte forholdet mellom en mor som begynner å bli senil og hennes datter.

Hvordan er skiveprosessen din?

– Skriveprosessen har mange faser, først kaotisk og full av angst: «Dette får jeg aldri til».

Deretter er skriveprosessen full av oppdagelser og innsikter, så får teksten struktur, jeg omplasserer, stryker og føyer til. Det hender alltid spennende ting mens jeg skriver, som når jeg ville skrive om en reise gjennom Taklamakanørkenen og gikk rett på en reisebeskrivelse i bokhandelen fra 1800-tallet, skrevet av to munker. De hadde gjort den reisen jeg ville beskrive.

Eller da jeg skrev om indianere i Rød svane og hadde funnet en stamme hos irokeserne der det var kvinnene som bestemte. Oppførte du deg ikke ordentlig, ble du kastet ut av langhuset der du bodde, og var du mann og dro til møte med andre stammer, hadde du instruks hjemmefra om hva du skulle si.

På besøk hos en venninne i København traff jeg en kvinne som var en åttendedel irokeser med familie fra denne stammen. Hun hadde en bok med deres historier, akkurat det jeg trengte. Hver gang en slags magi!

Sissel Lie, på Gamle bybro i Trondheim, med Nidelva og en av bryggerekkene i bakgrunnen.

Du har skrevet både fagbøker, barnebøker og skjønnlitteratur. Fortell mer om arbeidet ditt.

– Gjennom jobben min som professor skrev jeg fagbøker parallelt med de skjønnlitterære, noen om faget mitt, litteratur, som f.eks. Mor og Medusa. Portrett av den moderne kunstneren (1999) og Kvinners surrealisme: hyener og nattsommerfugler (2011), og etter hvert også om å skrive fag, som Fri som foten (1995) og Slipp ordene løs!: skriveprosess og fagtekster (2012).

Samtidig holdt jeg skrivekurs over hele Norge. Jeg har også oversatt og gjendiktet en rekke bøker, både skjønnlitterære og faglitterære fra fransk og engelsk, blant annet Annie Ernauxs Far som kom ut på nytt i min oversettelse i fjor. Jeg har også gjendiktet poesi, gjerne sammen med Karin Gundersen. Jeg er stor tilhenger av samarbeid og har vært med på å redigere og skrive i mange utgivelser, blant annet Surrealisme. En antologi (1980) og Kvinnenes kulturhistorie 1-3 (1985-1988).