Kvinnekraft nr 4/14

Page 1

0HGOHPVEODG IRU ,QWHUHVVHJUXSSD IRU .YLQQHU PHG 6SLVHIRUVW\UUHOVHU

1U QRYHPEHU ÆUJDQJ

;,4(! 21”930./,;


INNHOLD TEKSTER

6

4 Profeten 7 Here’s to endings 13 Nestekjærlighet 14

Kjærlighet og kvinnekraft

15

Tynn tråd

21

Du gjør så godt du kan!

22

Kjærlighet ærligt talt

24

Lys i mørket og Julen

25

Vårt eget univers

IKS ARBEIDER FOR:

25

De Mi Para Ti - fra meg til deg

Å støtte og hjelpe kvinner med spiseforstyrrelser.

29

Kjærlighetens fem språk

30

Fortell meg at jeg er verdig

32

Villa SULT

34

Fra A til Trygg

Å spre informasjon om spiseforstyrrelser slik at problemene blir tatt alvorlig. Å få opprettet

16

et helhetlig og tverrfaglig behandlingstilbud i offentlig regi, hvor alle som ønsker det kan få fullverdig behandling.

INTERVJU 6 Elias

IKS har følgende typer medlemskap:

18

Ruth Lillegraven og Berit Bjerke

Hovedmedlem for kvinner som har eller har

26

Underbar kjærlighet

hatt spiseforstyrrelser: kr. 200,-

28

Svein Øverland

Familiemedlem er for alle som tilhører samme familie som hovedmedlem kr 50,Støttemedlem for alle andre privatpersoner, inkl. menn med spiseforstyrrelser: kr. 300,-

BOKANMELDELSER

26

10

Manilahallen

11

La oss snakke om det Du er viktigere enn du tror

Institusjonsmedlem for behandlere, skoler, sykehus osv.: kr. 350,Abonnementsordning for bibliotek på medlemsbladet “Kvinnekraft”: kr. 200,-

FRA IKS STYRET 33

Menn – IKS

Medlemskap: Se våre nettsider www.iks.no eller send mail til elin@iks.no All post fra IKS kommer i anonym forsendelse. Ansvarlig redaktør: Eline Matheson Gustafson Cover: Paloma Rodriguez Design og layout: Identidé AS Trykk: Aktiv Trykk AS

2 | Kvinnekraft nr. 4 2014

FAST INNHOLD 3

Redaktøren

4

Leder

5

Redaksjonen om tema

12

Hverdagsmagi

16

Sett fra utsiden

17

Galleriet

34

Lokallagsnyheter

35

IKS-Husets aktivitetskalender


REDAKTĂ˜REN

21”930./,; VN ,.,521”930./,;

-V[V! 1LUU` 4PUH 9ÂĽKHOS

KjĂŚrligheten kan føles sĂĽ sĂĽr, grusom, ulykkelig, trist, fĂŚl og lei. .M UOLJKHWHQ NDQ IÂĄOHV Vn YDNNHU KHUOLJ OHNHQ PRUVRP Ă€Q RJ EUD Den er noe vi alltid jakter pĂĽ nĂĽr vi er nedfor. Noe vi ikke jakter pĂĽ nĂĽr vi er pĂĽ topp. KjĂŚrlighet er naturens psykoterapi. Det er snart jul. For mange er dette den vanskeligste tiden pĂĽ ĂĽret, IRU PDQJH GHQ Ă€QHVWH WLGHQ Sn nUHW )RU RVV VRP VOLWHU PHG PDW RJ kropp bringer julen frem mange følelser i oss. For meg har denne tiden pĂĽ ĂĽret gĂĽtt fra ĂĽ vĂŚre den beste, til ĂĽ bli en tid jeg gru-gleder meg til. Alle tankene som gĂĽr igjennom hodet mitt før alle familieselskapene, frykten for ikke ĂĽ strekke til eller ikke ĂĽ vĂŚre mentalt tilstede der jeg burde vĂŚre. Samtidig vet jeg innerst inne at familien er glad i meg som jeg er. Akkurat slik som jeg er i dem. FamiliekjĂŚrlighet er viktig. I dette nummeret kjenner jeg meg igjen i mange av tekstene. Det speiler mine egne følelser rundt kjĂŚrlighet. Det er deilig ĂĽ vite at PDQ HU Ă HUH Sn VDPPH VWHG 3n GHQ PnWHQ InU MHJ HQ EHNUHIWHOVH DW Kvinnekraft er til nytte!

Diktet Š/\V L PÂĄUNHWÂŞ HU Vn NRUW SUHVLV RJ Ă€Q 'HQ VHWWHU RUG Sn mine egne tanker rundt jul. I teksten ÂŤKjĂŚrlighetens fem sprĂĽkÂť, stĂĽr det at alle og en hver er tildelt ett kjĂŚrlighetssprĂĽk. Hvilket sprĂĽk man har er ikke noe man kan forandre pĂĽ, det er bare sĂĽnn man er, det er det man trenger for ĂĽ føle seg elsket. Dette er noe jeg ikke har tenkt over før, men jeg er noksĂĽ sikker pĂĽ at jeg er nummer fem pĂĽ lista. Hvilket sprĂĽk er du? Uansett om du gleder deg som et lite barn til julen, eller gru-gleder GHJ VOLN VRP PHJ ÂĄQVNHU MHJ GHJ HQ Ă€Q IHLULQJ 6HQN VNXOGUHQH og prøv ĂĽ nyte tiden pĂĽ din egen mĂĽte! Ikke vĂŚr redd for ĂĽ vĂŚre god nok for alle andre, for det er du. Husk at egenkjĂŚrlighet er det viktigste! KjĂŚrligheten er en kraft som enten kan løfte oss eller ødelegge oss. Den kan føre oss fra himmel til helvete i løpet av sekunder. Men det er verdt risikoen. KjĂŚrlighet er den viktigste følelsen vi har i livet.

God jul, og gi deg selv masse kjĂŚrlighet! Jenny

Kvinnekraft nr. 4 2014 | 3


LEDER / PERSONLIGE TEKST

Hei kjære deg! Kjærlighet for meg er overalt og betyr alt. Uten kjærlighet fra nære mennesker eller kjærlighet til andre og til meg selv ville ikke livet mitt vært greit. Å jobbe med å bli glad i meg selv har vært ensbetydende med å bli i stand til å elske andre fullt og helt. Jeg jobber fortsatt med det, å være glad i meg selv og å evne å ta vare på meg selv. Jeg er den eneste jeg har og jeg vil gjerne vare så lenge som mulig. Ett år har gått nå siden jeg skrev min første leder. Et spennende år med mye arbeid og mye positiv utvikling for IKS. Vi er i ferd med å skape det fantastiske IKS-Huset i Oslo, som lokallagsleder for Oslo/ Akershus, Elin Olsen, støtter iherdig opp med å utvikle sammen med oss andre i sekretariatet og alle frivillige. Vi har opplevd mange endringer i året som har vært og fokuset nå er å ta vare på hverandre og skyndte oss langsomt. Vi har samtidig erkjent

at enkelte endringer er nødvendige. Samfunnet er i utvikling, og vi er ikke lenger kun et kvinnesymptom. Å åpne opp for menn, forsiktig og varmt, er et viktig signal til hele samfunnet vi lever i. Spiseforstyrrelsen er dessverre også mer og mer blitt et symptom på tida vi lever i. Det er et viktig politisk budskap for IKS å gjøre noen milde endringer nå og også slippe mennene til, som vi også gjør i dette Kvinnekraft! Kjærlighet er overalt og betyr alt, kjærlighet er å gjøre en forskjell. Tusen takk til alle dere fantastiske frivillige og andre medlemmer som gjør en forskjell for de som sliter rundt om i landet. Dere er så uendelig verdifulle. Jeg ønsker dere alle en fredfull og vakker jul, også håper MHJ DW MHJ VHU ÁHUH DY GHUH WLO ODQGVP¡WH RJ MXOHIHVW KHU Sn ,.6 +XVHW den 6. desember. Påmelding til helle@iks.no, her er det et tak på 35 deltakere så førstemann til mølla! Juleklem fra

Jeg vil gjerne dele de vakreste ord jeg vet om kjærlighet. Disse har IXOJW PHJ VLGHQ MHJ ÀNN ERNHQ ©3URIHWHQª WLO PLQ NRQÀUPDVMRQ 'HW var ikke mye jeg klarte å fordøye den gangen, men etterhvert som jeg ble eldre ble dette det viktigste kjærlighetens mantra for meg. La ordene varme deg gjennom julen.

Profeten (Kahlil Gibran) Når kjærligheten gjør tegn til deg, så følg han selv om hans veier er vanskelige og bratte. Og når vingene hans folder seg ut over deg, så trykk deg inn til han selv om sverdet han skjuler mellom fjærene, kan …såre deg. Og når han snakker til deg, så tro på han selv om hans stemme kan knuse dine drømmer slik nordenvinden legger haven øde. For selv når kjærligheten kroner deg, vil han også korsfeste deg. Selv når han lar deg vokse, gjør han deg også mindre. Selv når han stiger opp til dine høyder og kjærtegner dine spinkleste grener som skjelver i solen, skal han også klatre ned til dine røtter og rive i dem der de klynger seg til jorden. Som kornaks samler han deg opp i seg selv. Han tresker deg for å få deg naken. Han sikter deg for å frigjøre deg fra ditt skall. Han maler deg hvit. Han elter deg myk. Og så er du beredt for hans hellige ild så du kan bli til hellig brød under Guds hellige fest. Alt dette skal kjærligheten gjøre med deg så du lærer å kjenne ditt hjertes hem-V[V! ;OVTHZ >PKLYILYN meligheter og gjennom denne lærdommen bli en del av Livets hjerte. Men hvis du i din frykt bare søker kjærlighetens fred og kjærlighetens gleder, da er det bedre du skjuler din nakenhet og går ut av kjærlighetens dør, ut i den verden hvor årstidene ikke skifter, og hvor du skal le, men ikke all din latter, og hvor du skal gråte , men ikke alle dine tårer. Kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv og tar ingenting fra annet enn seg selv. Kjærligheten eier ikke og kan heller ikke eies; For kjærligheten er nok i seg selv. Når du elsker, skal du ikke si: “Gud er i mitt hjerte”, men heller: “Jeg er i Guds hjerte.” Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å fullføre seg selv. Men hvis du elsker og føler trang til å ha ønsker, så la dette være dine ønsker: Å svinne bort og bli som en rennende bekk som synger sin melodi om natten. Å kjenne smerten ved for mye ømhet. Å bli såret av din egen forståelse av kjærligheten. Og blø villig og med glede. Å våkne opp ved soloppgang med et bevinget hjerte og takke for en ny dag med kjærlighet; Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens ekstase; Å vende hjem om kvelden med takknemlighet; Og så å sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene.”

4 | Kvinnekraft nr. 4 2014


REDAKSJONEN OM TEMA - KJÆRLIGHET

KjĂŚrlighet for redaksjonen Jenny: Ă… Ă€QQH XW DY hva ekte kjĂŚrlighet er mĂĽ vĂŚre opp til hver enkelt av oss. Jeg tror det er viktig ikke ĂĽ la seg lure av andres tolkning av hva ekte kjĂŚrlighet er. Den følelsen kjenner du i magen, i hjertet – ja, i hele kroppen nĂĽr den inntreffer. Og det behøver ikke ĂĽ handle om kjĂŚrlighet til ĂŠn bestemt person. Det kan vĂŚre til deg selv, til et dyr, en venn eller en i familien. Smaken av kjĂŚrlighet MDNWHU QRN GH Ă HVWH Sn HQWHQ GH vet det eller ei. For min del, har ikke følelsen av ekte kjĂŚrlighet inntruffet. Enda. Elin O: Jeg velger her ĂĽ sitere en av mine favorittforfattere, Paulo Coelho: KjĂŚrligheten er en kraft som enten kan løfte oss eller ødelegge oss. Den kan føre oss fra himmel til helvete i løpet av sekunder. Men det er verdt risikoen. KjĂŚrlighet er den viktigste følelsen vi har i livet. Frøydis: Plukke, plukke prestekrage, fĂĽr jeg meg en liten venn? FĂĽr – fĂĽr ikke? Elsker – elsker ikke! Eller kanskje bitte litt likevel? I hvert fall om kjĂŚre barnGRPVPLQQHU NYDOLĂ€VHUHU VRP smĂĽ kjĂŚrlighetsbilder. Noe av det viktigste jeg har i bagasjen. Erfaringer som bekrefter hvor Ă€QW GHW YDU RJ HU n Ă€QQHV /LN venner som baner fram og følger meg videre pĂĽ nye veier. Ă…pner opp for kjĂŚrligheten, eller hvilket vers som enn venter bak neste sving.

Hilde: KjÌrlighet for meg er aksept, tillit og ro. Det er noe sterkt som holder selve livet sammen, som gir mening og gjør oss sterkere, büde nür vi er alene og nür vi er sammen. Uten kjÌrlighet til meg selv og andre, er livet vanskelig og kjennes meningsløst. Elin M: KjÌrlighet er varmen, omtanken og tilliten vi gir til oss selv og andre. Den er sü utrolig kjÌr nür den fyller hjertet, men uutholdelig nür den svinner hen. Den knytter oss mennesker sammen, og gir livet mening. KjÌrligheten er som en rose. Den visner lett uten nÌring, men er ubeskrivelig vakker i full blomst. Charlotte: I ene enden av skalaen sü ufattelig vondt. HjerteskjÌrende. Skummelt. Men akkurat i det lille øyeblikket. Der hvor jeg vüger. Vüger ü gi slipp, kjenne etter, üpne opp, gi og ta i mot. Det lille perfekte øyeblikket som gjør at jeg ser resten av skalaen. Den andre enden, sü fullstendig helbredende. Vakkert og verdt det. Marianne: KjÌrlighet føles som et enormt tema som gür i mange retninger, og egenkjÌrlighet har ikke kjentes sü tilgjengelig, men jeg tror jeg aner den positive kraften som ligger i den. Nür tanker og følelser overvelder meg, gir det en trygghet ü vite at

jeg ogsĂĽ har noen konkrete ting jeg kan gjøre som jeg vet hjelper meg. Gradvis vil det nok da bli mulig ĂĽ stĂĽ i stormene uten ĂĽ støtte seg pĂĽ en spiseforstyrrelse eller andre løsninger som ikke er sĂĽ gode pĂĽ sikt. NĂĽr jeg klarer ĂĽ vĂŚre glad i meg selv og gjøre ting som er bra for meg, føles det bedre ĂĽ vĂŚre meg i møte med andre. Det gjør meg liksom tryggere og gir meg et overskudd bĂĽde fysisk og mentalt, til ĂĽ vĂŚre til stede i eget liv og dermed ogsĂĽ virkelig ĂĽ vĂŚre noe for andre. Eline: Ă… beskrive kjĂŚrlighet? Ă… begi meg ut pĂĽ det vil by pĂĽ en stor risiko for klisjefylte fraser, for kjĂŚrligheten stikker dypere enn sprĂĽket; kjĂŚrligheten er det dypeste av det dype, den sterkeste kraften, den mest vidunderlige og euforiske følelsen - og den mest smertefulle lengselen. Og alt imellom, over og under. Jeg velger ĂĽ sitere Paulus’ første brev til korinterne ÂŤ SĂĽ blir de stĂĽende, disse tre: Tro, hĂĽp og kjĂŚrlighet. Men størst blant dem er kjĂŚrlighetenÂť. Silje: Ă… bli mor har lĂŚrt meg aller mest om hva kjĂŚrlighet egentlig er. Den populistiske fremstillingen omkring kjĂŚrlighet i samfunnet i dag, myntes kanskje fortrinnsvis pĂĽ den romantiske typen. KjĂŚrlighet gis kanskje en bestemt form, eller beskrives pĂĽ en mĂĽte som gjør at en søker pĂĽ feil sted, til feil tid, eller bare generelt for hardt? Mange illusjoner kommer som en følge det tror i alle fall jeg. KjĂŚrlighet er for meg en varme i brystet, en plutselig mening med livet, en ro og en trygghet. Ă… føle seg elsket mĂĽ vĂŚre den største glede i livet. Men før en kommer dit

hvor en kan gjenkjenne, forstĂĽ og sette pris pĂĽ det ĂĽ bli elsket mĂĽ en selvsagt først lĂŚre ĂĽ elske seg selv. Ingvild: KjĂŚrlighet for meg betyr veldig mye. Jeg tenker at mennesket ikke kan leve uten kjĂŚrlighet. SelvkjĂŚrlighet; - ĂĽ vĂŚre god mot seg selv i ord og handlinger. VĂĽge ĂĽ sette seg selv fremst, og lytte til egne behov. KjĂŚrlighet til de rundt deg; vis at du setter pris pĂĽ andre, venner og familie. KjĂŚrlighet til lidenskapen din, om det er matlaging, sport eller noe annet. Jeg tenker at kjĂŚrlighet knytter, forplikter, er ĂŚrlig. Den kan vĂŚre sterk, men ogsĂĽ veldig skjør, nettopp fordi kjĂŚrlighet er en kraftig følelse som ogsĂĽ ligger nĂŚrt opptil motsetningene; hat, sjalusi, misbruk.. Jeg tror oppriktig at den gode kjĂŚrligheten kan overvinne store hindre. Iallfall liker jeg ĂĽ ha det som min livbøye. Francisca: KjĂŚrlighet er det vakreste og vondeste VRP Ă€QQHV Det er en nødvendighet og for mange en mangel. Fra det øyeblikket man blir født skriker man av sine lungers fulle kraft etter ĂĽ bli elsker, etter ĂĽ føle nĂŚrhet, omsorg. Og selv om skrikene stilner forsvinner aldri dette behovet. Det blir umulig ĂĽ unngĂĽ klisjeer nĂĽr jeg skal skrive om dette temaet. For det er noe unikt, det er noe som er sterkere enn alt annet. Ens mors kjĂŚrlighet til sitt barn, en venninnes kjĂŚrlighet og støtte, kjĂŚrligheten fra en partner, ofte er det denne som er mest intens og altoppslukende, men jeg vil allikevel pĂĽstĂĽ at den viktigste kjĂŚrligheten og basen for ĂĽ bĂĽde kunne mota ĂĽ gi er kjĂŚrligheten til seg selv. Kvinnekraft nr. 4 2014 | 5


INTERVJU

300 repetisjoner, 0 pause:

Filmindustriens rolle i spiseforstyrrelser blant menn Foto: Thinkstock

0\H W\GHU Sn DW YL NDQ WDNNH Ă€OPLQGXVWULHQV SHUIHNW PHLVOHGH svĂŚrt bekymret for sin vekt og kroppsbygning, og at depresjon, risimuskuløse mannskropper for noe av økningen i spiseforstyrrel- koatferd (som inntak av alkohol og narkotiske stoffer) og spiseforstyrrelser kan bli konsekvensen nĂĽr de ikke klarer ĂĽ oppnĂĽ disse urealisser blant menn. tiske kroppsmĂĽlene. Spiseforstyrrelser blant menn dreier seg allikevel ikke bare om ĂĽ bygge muskler viser amerikansk forskning; bildet er Tekst: Hilde Karlsen PHU VDPPHQVDWW SURVHQW HU RSSWDWW DY n E\JJH PHU PXVNOHU Det er først og fremst unge menn – noen pĂĽ søken etter heftige prosent ønsker ĂĽ bli tynnere, og 33 prosent ønsker bĂĽde ĂĽ bygge mer kampscener - andre, mer nerdete, pĂĽ en mulighet for ĂĽ diskutere his- muskler og ĂĽ gĂĽ ned i vekt. toriske unøyaktigheter i sexscenen mellom Themistokles og ArtePLVLD VRP Ă RNNHU VHJ RP VNMHUPHQ IRU n VH Š 5LVH RI DQ (PSL- Ă˜kningen i menns usikkerhet rundt egen kropp kan vi blant annet reÂť. NĂĽr noen foreldre velger ĂĽ forby tenĂĽringen sin ĂĽ se denne typen WDNNH PHGLD IRU )LOPHU VRP GH L Š ÂŞ VHULHQ OHGHU DQ L PDUNHGVĂ€OPHU HU GHW IÂĄUVW RJ IUHPVW Sn JUXQQ DY YROG EORG RJ VH[ VFHQHU føringen av urealistiske mannlige kroppsstandarder – bare et hesteHva foreldre burde bekymre seg minst like mye for, er de mannlige hode foran videospill og klesannonser med lettkledde menn. Da den IÂĄUVWH Š ÂŞ Ă€OPHQ LQQWRN $PHULNDQVNH NLQRVDOHU L RSSVWR HW KRYHGUROOHLQQHKDYHUQHV GHĂ€QHUWH PXVNXODWXU NQDOOKDUGW WUHQLQJVSURJUDP NDOW Š7KH ZRUNRXWÂŞ L WUHQLQJVVHQWUH Vi er alle kjent med kroppspresset jenter opplever i retning av tynn- over hele USA. Store grupper hĂĽpefulle menn signerte pĂĽ treningsprohetsidealet, men diskusjoner om kroppsbilde og spiseforstyrrelser grammet, som ble utviklet for ĂĽ resultere i gladiator-kropper, og som RIWH RYHUVHU PHQQ ² HQ GHPRJUDĂ€VN JUXSSH VRP VWDGLJ K\SSLJHUH XW- KDU IÂĄOJHQGH JUXQQOHJJHQGH NRQVHSW UHSHWLVMRQHU DY XOLNH W\SHU setter seg selv for usunn atferd pĂĽ grunn usikkerhet omkring kropps- øvelser – og ingen pauser! Treningsformen er imidlertid sĂĽ intens at form og utseende. Spiseforstyrrelser blant menn dreier seg ofte om Š ÂŞ VNXHVSLOOHUQH VHOY PnWWH WUHQH VHNV WLPHU SHU GDJ IHP GDJHU L n OHYH RSS LGHDOHW VRP IRUYDOWHV DY Ă€OPHU VRP Š ÂŞ DOWVn n E\JJH XNHQ RYHU Ă€UH PnQHGHU IÂĄU GH NXQQH IRUVÂĄNH WUHQLQJHQ RJ EDUH pQ VNXHVSLOOHU $QGUHZ %LJ %HQ YDU L VWDQG WLO IDNWLVN n JMHQQRPIÂĄUH RJ IUHPIRU DOW EHKROGH HQ GHĂ€QHUW RJ PXVNXOÂĄV NURSS treningsprogrammet. Urealistiske kroppsmĂĽl ÂŤ300-kroppÂť Forskning pĂĽ menn i USA viser at gjennomsnittsmannen ønsker seg HQ V\Y WLO WROY NLORV ÂĄNQLQJ L PXVNHOPDVVH RJ HQ WUH Ă€UH SURVHQW I et intervju med amerikanske ÂŤMen’s HealthÂť innrømmet Gerard nedgang i kroppsfett. En studie viser at 18 prosent av guttene er %XWOHU DW KDQ LNNH NXQQH WUHQH IÂĄU HWW nU HWWHU Ă€OPLQJHQ DY Š ÂŞ IRUGL

6 | Kvinnekraft nr. 4 2014


INTERVJU/ PERSONLIG TEKST programmet gjorde ham så fysisk utmattet. Ironisk nok var det nettopp publikasjoner som «Men’s Health» som formidlet nybeJ\QQHU RJ OLWW ¡YHW YHUVMRQHU DY © ª WUHQLQJVSURJUDPPHW 6DPWLGLJ ÁRUHUWH GHW DY instruksjonsvideoer på YouTube, som tok for seg liknende typer treningsøkter. Gjennomsnittsguttens mål ble å oppnå en såkalt © NURSSª Hvorfor? De mannlige kroppene som pryder ÀOPOHUUHWHW InU JXWWHU WLO n WHQNH DW GH HU XWLOVWUHNNHOLJH )RUVNQLQJ YLVHU DW SURVHQW DY menn med en sunn kroppsvekt tror at de er undervektige. En amerikansk undersøkelse fant sågar at menn bekymrer seg mer for utseendet sitt, enn de gjør for sin helse, familie, relasjoner og yrkesmessige suksess. Så mye som 53 prosent av mennene sa at de minst en gang i uken følte seg usikre på utseendet sitt.

Here’s to endings Tekst: Linda

Ikke bare jenter , ZRXOG ORYH WR ZULWH ´+HUH·V WR 1HZ EHJLQQLQJV µ But I’m not quite there yet.

Foreldre, lærere og leger overser ofte spiseforstyrrelser hos gutter og menn fordi symptomene ikke er de samme som blant kvinner, viser en nyere studie i magasinet Atlantic. 'H ÁHVWH YXUGHULQJHU DY VSLVHIRUVW\UUHOVHU fokuserer på jenter som sulter seg eller fremprovoserer oppkast for å gå ned i vekt og/ eller beholde en lav kroppsvekt. Gutter vier seg imidlertid til en annen type usunn atferd – de trener som besatt og tar uregulerte stoffer som pulver, shaker eller steroider for å øke muskelmassen. Dette kan skade unge guttenes vekst og – i tilfellet steroider – føre til atferdsproblemer, sinne og depresjon. “I stedet for å gjøre noe usunt for å bli tynnere, tyr men til usunne metoder for å bli større”, uttaler Dr. Alison Arkivert, førsteamanuensis i pediatri ved Boston Children Hospital og hovedforfatter av Atlantic-studien.

I’m in this phase of cleaning up a mess, getting RXW RI VRPHWKLQJ VHOI GHVWUXFWLYH ZKHUH ,·P hurting my self less and creatively becoming more productive , ZRXOG ORYH WR ZULWH ´+HUH·V WR KDSS\ endings!” %XW WKDW·V QRW KRZ QHZ EHJLQQLQJV DUH PHW Where I am is hurting, but safe non the less, facing all the consequenses in and out of this QHYHUHQGLQJ SURFHVV DOO WKH ZKLOH DEHWWLQJ P\ consciousness

Helsepersonell er langsomt i ferd med å deÀQHUH KYRU VNLOOHW JnU PHOORP KHOVHEHYLVVW oppførsel og sykelig mat- og treningsrelatert atferd blant gutter og menn. Trolig vil det allikevel ta tid før den offentlige bevissthet fanger opp farene ved menns overdrevne fokus på å oppnå umulige fysiske mål.

Artikkelen er oversatt og tilrettelagt av Hilde Karlsen. Opprinnelig tittel på artikkelen: «The 300 Workout: How Movies Fuel Boys’ Insecurities» Vil du lese artikkelen på nett? URL: http://time.com/19908/300-rise-of-an-empirehas-men-feeling-body-image-pressure/ Foto: Thinkstock

Kvinnekraft nr. 4 2014 | 7


INTERVJU

ELIAS’ OPPLEVELSE AV KROPPSPRESS I MEDIA

Journalist Hilde Karlsen oppsøkte ROS pĂĽ hugget etter en mann som ville stĂĽ frem i Kvinnekraft og fortelle om sin spiVHIRUVW\UUHOVH 0DQQHQ KXQ Ă€NN WDN L KHWHU (OLDV RJ VOHW PHG spiseforstyrrelser allerede i 11-ĂĽrsalderen. NĂĽ snakker han ĂĽpenhjertig ut til offentligheten og Kvinnekraft.

- Ă… sulte seg ble et verktøy for ĂĽ kunne mestre situasjoner jeg ikke var vant med. Fra ĂĽ føle meg usynlig ble jeg plutselig synlig pĂĽ en positiv mĂĽte, og jeg husker fortsatt det øyeblikket jeg kastet matpakka pĂĽ skolen for aller første gang. Endelig var det noe jeg kunne mestre, noe som de fĂŚrreste ville drømme om ĂĽ gjøre, forteller han.

Tekst: Hilde Karlsen

Da Elias innsĂĽ at han var blitt for syk til ĂĽ kunne fortsette studiet han hadde begynt pĂĽ i utlandet, var hjelpeapparatet hjemme i Norge upĂĽklagelig i det han la kortene pĂĽ bordet.

Utviklingen av Elias’ spiseforstyrrelse kom i tidlig alder, og som ung gutt pĂĽ 11 ĂĽr var den løsningen pĂĽ og beste vei ut av et dĂĽrlig selvbilde. Han hadde et lite sosialt nettverk pĂĽ denne tiden, og brukte mye tid alene i skolegĂĽrden for ĂĽ unngĂĽ mobbing og utfrysning. Elias var ogsĂĽ den første av guttene i klassen som kom i puberteten, QRH VRP Ă€NN KDQ WLO n IUHPPHGJMÂĄUH VLQ HJHQ NURSS

- Heldigvis slapp jeg ü bli møtt med kommentarer som Men du er da mann? eller Dette er en jentesykdom!. Büde familie, venner, leger og psykologer gjorde en kjempeinnsats for at jeg skulle føle at jeg ble tatt pü alvor, og for første gang pü lenge innsü jeg at jeg faktisk hadde muligheten til ü leve et godt liv uten hjelp fra spiseforstyrrelsen.

8 | Kvinnekraft nr. 4 2014


INTERVJU Sykdommen ble en tredjeperson Spiseforstyrrelsen ble en identitet, og den emosjonelle belastningen med ĂĽ kvitte seg med tankene var og er fortsatt stor for Elias. - Det ble en løsning pĂĽ alle mulige problemer jeg møtte i hverdagen, og derfor var det vanskelig ĂĽ utelukke sulten som en Ă XNWPXOLJKHW -HJ NRP WLO HW SXQNW KYRU MHJ følte at jeg kvittet meg med alt jeg var og hadde vĂŚrt, og verst av alt var ĂĽ stille til veggs den ÂŤvennenÂť som spiseforstyrrelsen hadde utgitt seg for ĂĽ vĂŚre. -HJ WURU GH Ă HVWH VRP KDU HJHQHUIDULQJ YLO ha opplevd ĂĽ omtale sykdommen i tredje person. For meg var denne en ÂŤhanÂť, og MHJ PÂĄWHU ŠKDQÂŞ IRUWVDWW RIWH L DOW IUD UHĂ HNsjonen i et butikkvindu til i mitt eget speil pĂĽ badet. Forskjellen er at jeg nĂĽ kan gĂĽ videre uten ĂĽ gi etter for ÂŤhanÂť vil at jeg skal gjøre. - Filmer som ÂŤ300Âť blir en test +YD WHQNHU GX RP PnWHQ Ă€OPHU VRP pĂĽvirker menns kroppsbilde i Norge? )LOPHQ Š ÂŞ HQH RJ DOHQH LNNH HU QRN til ĂĽ velte allmenn oppfatning av det masNXOLQH NURSSVELOGHW 6HU PDQ Ă€OPHQ IRU GHW GHQ HU YLO QRN GH DOOH Ă HVWH VL DW GHWWH HU XQderholdning, enten man faller for konseptet HOOHU LNNH 3UREOHPHW OLJJHU L DW Š ÂŞ HU produsert av en industri som livnĂŚrer seg Sn VWHUHRW\SLĂ€VHULQJ DY KYRUGDQ HQ YHVWOLJ mann eller kvinne skal se ut, sier Elias. Š ÂŞ HU NXQ pQ DY PDQJH Ă€OPHU GHU mannlige skuespillere har kropper som den vanlige mannen i gata vil ha store problemer med ĂĽ kunne oppnĂĽ. - Ikke fordi ingen av oss kan, men de fĂŚrreste har rĂĽd og tid til personlig trenere og kokker som kan skreddersy en treQLQJVSODQ RJ GLHWW VRP JLU HQ NURSS Ă€OP industrien liker ĂĽ projisere. Derimot er det ingenting som stopper menn i ĂĽ sammenligne seg med det atletiske og veltrente kroppsbildet. Elias tror dette er med pĂĽ ĂĽ skape ganske VWLYH RJ KDUGH UDPPHU IRU KYD VRP HU Ă€QW EUD HOOHU ŠJRGWDWWÂŞ 2J L GH DOOHU Ă HVWH WLOfellene er disse rammene forseglet med mĂĽl som er nĂŚrmest uoppnĂĽelige.

- Kombinerer man dette med avisoverskrifter i krigstype om økt overvekt, hvilke dietter man bør følge, hvor ofte og hvordan man bør trene, fĂĽr man en cocktail av informasjon som pĂĽvirker mange av oss i en negativ retning nĂĽr det gjelder vĂĽrt eget kroppsbilde. Hvor ofte leser vi fagartikler om at vi skal vĂŚre fornøyde med kroppen vĂĽr? +DQ KDU O UW VHJ n KnQGWHUH Ă€OPHU VRP GHWte med et sĂĽpass stort kroppsfokus pĂĽ sin mĂĽte. - Det er ĂŠn fordel med ĂĽ ha hatt en spiseforstyrrelse, og det er at man ofte evner ĂĽ GLVWDQVHUH VHJ IUD GHW NURSSVSUHVVHW Ă€OPHU VRP Š ÂŞ NDQ ELGUD PHG (Q VXQQ WDQke blir over tid sterkere enn mange av de syke til sammen. Men det er ogsĂĽ like lett ĂĽ falle tilbake i de samme tankene som kretser rundt ÂŤEr jeg for stor?Âť, ÂŤEr jeg tynn nok?Âť, ÂŤEr jeg trent nok?Âť og selvfølgelig verst av alt: ÂŤHar jeg spist for mye?Âť. Personlig opplever jeg det hele som en test: Hvor frisk er jeg egentlig? For lite fokus pĂĽ menn At spiseforstyrrelser tar for liten plass i media, er det lite tvil om. - Media har bidratt til en liten økning i ĂĽpenhet rundt spiseforstyrrelser generelt, men hele problematikken er fortsatt sĂĽ tabu og skambelagt at artikler ofte er ensporede og lite nyanserte. 0HQ KDQ PHQHU GHW HU EHGUH PHG GnUOLge artikler som kan rettes opp i etterkant i form av diskusjon, motsvar og debatt, enn at det hele ties i hjel. - Spiseforstyrrelser er en usynlig - dog veldig synlig - sykdom, og bare ambivalensen rundt dette gjør at det er vanskelig ĂĽ ta tak i problematikken. Personlig kjenner jeg Ă HUH VRP YLOOH EOLWW RYHUUDVNHW RYHU n PÂĄWH en gutt eller mann med spiseforstyrrelser, og jeg er i liten tvil om at dette gjenspeiler oppfatningen generelt i samfunnet. Elias tror allikevel ikke at dette bunner i noen som helst form for mangel pĂĽ medmenneskelighet, men heller roper etter økt kunnskap. - De profesjonelle og frivillige aktørene rundt temaet sitter inne med sĂĽpass mye

informasjon at jeg føler ofte diskusjonen burde styres mer i retning av hvordan informasjon kan spres. Her gjør allerede organisasjoner som for eksempel ROS og IKS en kjempejobb, men det hadde vĂŚrt fantastisk ĂĽ se en økt opplysning rundt tematikken pĂĽ et nasjonalt nivĂĽ. +DQ VHU KHOGLJYLV DW Ă HUH RJ Ă HUH LQWHUHVsegrupper tar opp problematikken rundt menn og spiseforstyrrelser, og at interessen er økende generelt i media. - Dette gir meg et hĂĽp om at terskelen for ĂĽ stille spørsmĂĽl senkes. Dessverre er mørketallene pĂĽ hvor mange menn som sliter med dette store, og jeg tror mye skyldes i at det fortsatt er mye skam for en mann i ĂĽ kunne snakke ĂĽpent rundt dette. For mange vil nok kampen mot spiseforstyrrelsen vĂŚre nok i seg selv om man ikke skal mĂĽtte kjempe mot tabuer i tillegg. - Men det er fortsatt lett ĂĽ lese mellom linMHQH KRV Ă HUH DYLVHU DW VSLVHIRUVW\UUHOVHU HU HQ RYHUĂ DGLVN V\NGRP VRP WLO V\YHQGH RJ sist handler om mennesker som bukker under for et eksternt press. Bort fra fremmedfrykten Ă˜kt kunnskap i skolen rundt psykisk helse tror Elias at er et viktig steg i riktig retning. - Ă… tørre ĂĽ prate om hvordan vi hver og en har det ufarliggjør noe av fremmedfrykten rundt ikke bare spiseforstyrrelser, men psykisk sykdom generelt. Vi ønsker alle ĂĽ forstĂĽ verden ut fra vĂĽrt eget stĂĽsted, og vi jobber kontinuerlig med ĂĽ sortere de inntrykkene vi møter gjennom hverdagen. Hvor rikt hadde ikke livene vĂĽre blitt dersom vi alle kunne lĂŚre ĂĽ gĂĽ litt mer i hverandres sko, undrer han. Elias slĂĽr fast at det ikke er verre ĂĽ vĂŚre en spiseforstyrret mann, enn det er ĂĽ vĂŚre en spiseforstyrret kvinne. - Spiseforstyrrelser er like ille uansett kjønn, alder eller legning og ødelegger like mye uavhengig av konteksten. Men jeg tror allikevel at det er viktig ĂĽ fokusere pĂĽ at dette ogsĂĽ kan ramme menn, pĂĽ tross av at forskning tilsier det er mer utbredt blant kvinner. Det er kanskje et tankekors at ensomheten i det ĂĽ vĂŚre spiseforstyrret er enorm, og hvordan er det da for de som føler at de ikke blir trodd?

Kvinnekraft nr. 4 2014 | 9


BOKANMELDELSER

MANILAHALLEN eit dikt, eit liv Forlag: Tiden ISBN: 9788210054068 UtgivelsesĂĽr: 2014

Tekst: Frøydis Finstad Gundersen

Manilahallen er et terapirom pĂĽ Modum Bad og tittelen pĂĽ høstens diktsamling fra Ruth Lillegraven. En fortelling pĂĽ utradisjonelle verseføtter om venninnen 67-ĂĽrige Birgit alias Berit Bjerke. Trebarnsmoren VRP Ă€NN DOYRUOLJ DQRUHNVL L nUVDOGHUHQ RJ VRP GHQ IÂĄUVWH QRHQVLQQH VQDNNHW nSHQW RP V\NGRPPHQ Sn 15. L (Q KLVWRULH RP HW levd liv, med handling fra Birgits fødsel fram til i dag. )DNWD RPJMRUW WLO Ă€NVMRQ Sn OHNHQGH OHWW Q\QRUVN RJ VHOY RP LQWHQVMRnen min er ĂĽ lese objektivt og mĂĽlrettet uten tanke pĂĽ at jeg snart skal treffe de to kvinnene, faller jeg pladask allerede i Alf Prøysen-prologen, og fascinasjonen holder til siste punktum før jeg omsider kan trekke pusten. For ĂĽ summe meg og oppsummere om livets mangfold pĂĽ vondt og mest pĂĽ godt for den som leter. Selv om kroppen slĂĽr seg vrang og fundamentet slĂĽr sprekker, noe Berit kledt forfatterens kreative sprĂĽkkappe klargjør i et nøtteskall. I dikt med for meg atypiske svinger og buer som skaper en sammenhengende bølgebevegelse, og utvider den lyriske dimensjonen og det SRHWLVNH SHUVSHNWLYHW PLWW )RUGL LQQKROGHW Ă \U Vn OHWW RJ IRUPHOLJ VYHver i lufta rundt meg pĂĽ skriverommet, her jeg for n’te gang blar gjennom Pdf-manuset pĂĽ PC-skjermen. Og hvor bra blir da ikke ordene pĂĽ ordentlig papir mellom to permer! Tenker jeg, og prøver ĂĽ minnes noe n SLUNH L RJ VHWWH SHNHĂ€QJHUHQ Sn 1RH RP HQQ DOGUL Vn SXVOHWH VRP provoserer fram negativer til ĂĽ balansere den bejaende prekenen, slik at jeg oppfyller kriteriene til en nøktern nøytral anmeldelse. Men nei! Plent umulig. Jeg er bare for positivt innstilt. Nesten over grensen til nesegrus begeistret, men kan i hvert kort og forholdsvis saklig formidle at verket er inndelt i epoker av hovedpersonens liv. Baby blue, det ørvesle noret som ser dagens lys i en noksĂĽ dramatisk

10 | Kvinnekraft nr. 4 2014

fødsel, og vokser opp nĂŚr naturen i nĂŚrfamilien med barndommens kjĂŚrlighet, oppturer og nederlag. Og jeg fornemmer, en evig søken HWWHU IULKHW (Q DQJVW IRU n VSHUUHV LQQH XWHQ Ă XNWUXWHU I skyggen av en forferdelig opplevelse hun utsettes for som tolvĂĽring. 0HG VSRUHQH IUD DQRUHNVLHQ KXQ UDPPHV DY FLUND nU VHQHUH SOXVV andre sĂĽre episoder som for alltid danner arr. Men heldigvis ingen som lammer fullstendig, og med egen innsats og støtte fra kretsen rundt, greier Berit ĂĽ klatre opp igjen fra dype daler og bevare sin vidunderlige evne til forsoning. Til ĂĽ utfolde seg i vrimlevinder under en stjernesvimmelhimmel innen de rammene livet gir. Den kloke kvinnen som under sykdommen hadde det best i knokkelkontakt. NĂĽ møter hun verden med vidstrakte armer og ĂĽpent ansikt i en størrelse som passer akkurat for henne. I alle fall i mine øyne, og Berit beviser dermed pĂĽ VLWW JHQXLQH YLV DW YHLHU XW DY XIÂĄUHW Ă€QV VHOY RP XWJDQJVSXQNWHW YLUNHU kul umulig. Takk og pris! For uten det vevre levende vesenet tilstede i denne verGHQ LQJHQ Š0DQLODKDOOHQÂŞ 'HQQH Ă€QXUOLJH KLVWRULHQ VRP WURVV VLQ alvorlige undertone, er sĂĽ full av lun og litt galgenpreget humor. Av glede, og sĂĽ herlig fri for de voldsomme ordene og de opprivende oppgjørene som dessverre dominerer altfor mye i media og en god del aktuell litteratur. Et fravĂŚr jeg gir tilleggspoeng, og i sum tilbake fra Ruth Lillegraven fĂĽr det lille ekstra for. Bortimot optimal leselykke. Tro pĂĽ, hĂĽp for og kjĂŚrlighet til livet. Alle HOHPHQWHQH RJ HVVHQVHQ L nUHWV Ă€UH .. QXPUH LQNOXGHUW GHW IÂĄUVWH ÂŤDobbelt oppÂť og vel sĂĽ det! For dette er mitt liv, sier Berit pĂĽ tampen. Dermed er ringen sluttet! Med min varme anbefaling som avslutningssalutt.


BOKANMELDELSER

Tittel: Du er viktigere enn du tror: En bok om forebygging og hĂĽndtering av mobbing Forfatter: Kristin Oudmayer Forlag: Humanist Forlag 2014

Tittel: La oss snakke om det. NĂĽr unge mennesker mister livslysten Forfatter: Signe K. Narvesen ISBN: 978-82-8314-021-7 UtgivelsesĂĽr: 2014

VI HĂ…PER PĂ… DEG

LIVET ER SKJĂ˜RERE, STERKERE OG VIKTIGERE ENN DĂ˜DEN

Tekst: Helene Larsen

Tekst: Helene Larsen

.ULVWLQJ 2XGPD\HU I JD L XW ERND )RUGL MHJ IRUWMHQHU GHW" -En bok om mobbing, hĂĽp og ansvar. Det var en samling historier hun Ă€NN WLOVHQGW YLD HQ IUXVWUHUW PHOGLQJ L VRVLDOH PHGLHU 0HG LQQVHQGWH WHNVWHU KYRU GH DOOHU Ă HVWH KDGGH GHW WLO IHOOHV DW GHW YDU HQ HQNHOWSHUVRQ VRP UHGGHW GHP WRN JUHS RJ Ă€NN VWRSSHW PREELQJHQ .ULVWLQ Ă€NN MREE L 81,() HWWHU XWJLYHOVHQ RJ HU SURVMHNWOHGHU IRU SURVMHNWHW â€?Den eneâ€?: Her er oppfølgeren, for det trengs en hĂĽndbok.

�La oss snakke om det - Nür unge mennesker mister livslysten, � VHWWHU MHJ XQGHU OXSHQ -HJ OHVHU KHOH ERND Sn VLGHU Sn WR GDJHU Hvorfor? Fordi den er viktig.

Jeg har valgt ĂĽ anmelde boka fordi mange med spiseforstyrrelser har opplevd mobbing og fordi boka viser veier til ĂĽ leve med det etterpĂĽ. Den kan vĂŚre en trygghet og en støtte i ryggen samt en hjelp til ĂĽ hjelpe, seg selv og andre. I hĂĽndboka legges det vekt pĂĽ at mobbing ikke bare er skolens ansvar, men fellesskapet. At alle kan bidra og gjøre en forskjell. For sine egne eller andres barn. Du er viktigere enn du tror. Dette er ogsĂĽ en fagbok som redegjør for viktige begreper, tabuer og ringvirkninger av mobbing. Boka byr pĂĽ historier fra mobbere, mobbeofre og pĂĽrørende, bĂĽde foreldre til barn som blir mobbet og til de som mobber andre. Selv husker jeg et dikt fra jeg gikk pĂĽ skolen. Det var et svĂŚrt dĂĽrlig skrevet dikt. Men det lød: â€?Marion ble mobbet og det ble Martin og, 0HQ GH Ă€NN KMHOS DY DQGUH RJ GH EOH JODG IRU GHW Âľ 'HW KXVNHU MHJ nU HWWHUSn 'LVVH WR OLQMHQH VLWWHU G\SW L PHJ PHQV MHJ leser en mobbers historie. Han tok til slutt steget og satte hele klassen pĂĽ plass. Da sluttet mobbingen. Han var viktigere enn han trodde og ei jente vokste det siste ĂĽret pĂĽ ungdomsskolen. Slike historier ikke bare berører, men rører ved myten om at mobbere bare er slemme, for alltid. De kan ogsĂĽ endre og utvikle seg, som andre mennesker.

Hva sier ungdom som har vurdert ĂĽ ta sitt eget liv? I boka bryter Lilith, Maria, Vilde, Torstein og Karianne tausheten og deler sine HUIDULQJHU L KnS RP DW DQGUH XQJH VNDO VH DW GHW Ă€QQHV KnS WLO WURVV IRU DW OLYHW IÂĄOHV WXQJW KHU RJ Qn , WLOOHJJ PÂĄWHU YL Ă€UH IDJSHUVRQHU VRP forteller om hvordan de møter unge som har mistet lysten pĂĽ ĂĽ leve. / forfatter: Signe K. Narvesen Mange av ungdommene i boka hadde opplevd vanskelige forhold hjemme med rus. Jeg har ikke opplevd noe sĂĽnt, og følte meg syk da jeg leste boka. Veldig syk. For med meg, kommer alt innenfra. Men like fullt er jeg kornisk suicidal og kunne ønske noen sĂĽ meg IÂĄU VOLN DW MHJ LNNH IÂĄOWH PHJ Vn DQQHUOHGHV HOOHU Ă€NN KMHOS WLO n OHYH som annerledes. 'HW HU RJVn Ă€UH IDJSHUVRQHU VRP XWWDOHU VHJ RP KYRUGDQ GH PÂĄWHU XQJH VRP LNNH ÂĄQVNHU n OHYH OHQJHU , Ă HUH DY WLOIHOOHQH KDQGOHU GHW om ĂĽ fĂĽ tilbake et godt øyeblikk. Husker de nĂĽr de lo sist? Og har de husket ĂĽ spise frokost? Har de glemt det, kan det gjøres her og nĂĽ. Ungdommen blir møtt der de er. Det er utrolig viktig. Les denne boka om du eller noen du kjenner synes det er vanskelig ĂĽ snakke om ĂĽ ha det vanskelig. For det er det, ogsĂĽ i dagens samfunn. 9L KDU PDW RJ IUHG RJ WDN RYHU KRGHW OLNHYHO GÂĄU Ă HUH PHOORP ĂĽr av selvmord enn av noe annet. La oss snakke om det.

Boka er en reise mellom fag, selvopplevde hendelser, erfaring med pürørende og barna som har vokst opp, etter ü ha vÌrt ofre som barn eller medvirket i mobbing. Reisen som mobbeoffer kan kortes ned om jeg, du eller andre, lytter. Kristin Oudmayer har klart ü lage en balansert bok der hun ber oss se pü hva som egentlig skjer. Hun overdriver ikke ringvirkningene av mobbingen. Hun bare ber oss se. Jeg vil vÌre med pü reisen og levere boka videre til en skole. Fordi, en eneste leser kan gjøre en forskjell. Jeg hüper pü forandring for barn og voksne som blir mobbet. Kvinnekraft nr. 4 2014 | 11


HVERDAGSMAGI

Du har aldri elsket noen utenfor deg selv, - det er kjernen i det hele Henrik Ibsen

Foto: Charlotte Benjaminsen

12 | Kvinnekraft nr. 4 2014


PERSONLIG TEKST

Foto: Charlotte Benjaminsen

NestekjĂŚrlighet – til seg selv Tekst: Cecilie Fosse Du mĂĽ prøve vende godheten, kjĂŚrligheten og vennligheten innover mot deg selv.

Men sĂĽ slĂĽr det meg, og en ny vri pĂĽ et velkjent ordtak springer ut. Du skal vĂŚre mot deg selv slik du vil at andre skal vĂŚre mot deg.

Setningen blir hengende og dingle i luften. Jeg plukker den ned, og smaker litt pĂĽ ordene. Det er formiddag, og jeg sitter pĂĽ kontoret til min terapeut pĂĽ DPS. Vi har vĂĽr faste en-til-en samtale, slik vi har annenhver uke.

Jeg ville aldri sagt alle disse negative, dømmende og krenkende ordene til noen andre. Hvorfor skal jeg tillate meg ĂĽ si de til meg selv? Det er rett og slett ikke akseptabelt! Jeg gir meg selv en indre refs for den dĂĽrlige behandlingen jeg har gitt meg selv. Fra nĂĽ av skal det ta slutt. Jeg skal gjøre helomvending, og sette i gang en indre revolusjon. NĂĽ skal jeg jaggu meg vĂŚre sĂĽ egoistisk at jeg skal ta et aldri sĂĽ lite grafs i kjĂŚrlighetslageret mitt, og sette en del av kjĂŚrligheten til side – bare for meg selv!

Jeg kommer alltid ut fra disse møtene litt tryggere, sterkere, og med litt mer hĂĽp. Denne setningen fra i dag kommer jeg aldri til ĂĽ glemme. Den brant seg fast i hodet – heldigvis. Med ett er alt sĂĽ innlysende. All den omsorgen og kjĂŚrligheten jeg føler og deler ut til alle rundt meg – jeg har jo massevis av den i meg. Av en eller annen grunn klarer jeg bare ikke gi den til meg selv. Konsekvensen blir en konstant indre stemme som gnager. Du mĂĽ skjerpe deg. Du mĂĽ ikke tro du er noen spesiell. Du ser ikke bra ut, du tar dĂĽrlige valg, og du strekker aldri til. Du klarer ikke dette. Du HU LNNH OLNH VPDUW VRP GH DQGUH 'X HU RYHUĂ DGLVN RJ KDGGH DOOH visst om ditt sanne jeg, ville de ikke likt deg. Du prioriterer feil, du er egoistisk, og du er syk. Det er ikke hĂĽp for deg.

Jeg skal vende godheten innover, og omprogrammere den indre VWHPPHQ WLO L VWHGHW n VL 'X HU VWHUN GX MREEHU KDUGW GX HU à RWW RJ du fortjener det beste. Du er klok, du er godt likt av mange, og du er i stand til ü ta ansvar for ditt eget liv. Du har en framtid, og det er hüp for deg. Og sist, men ikke minst, det som har blitt mitt personlige mantra – Du klarer alt du vil!

Kvinnekraft nr. 4 2014 | 13


PERSONLIG TEKST

21”930./,; 6. 2=055,29(-; Tekst: Ida Møller Engebretsen – Ingen aning hadde jeg at det var kunst jeg skulle fordype meg i. Jeg oppdaget lidenskapen og kjĂŚrligheten for kreativ skapning - og tegning spesielt - for Ă€UH nU VLGHQ GD MHJ PLVWHW DOO PRWLYDVMRQ IRU n IRUWVHWte ingeniørstudiene. Jeg ble paralysert første gang jeg ble introdusert for akt, og har ikke klart ĂĽ legge det fra meg. Det er noe spektakulĂŚrt ved kvinnekroppen. Det er ikke bare sensasjonen ved ĂĽ studere former og linjer i kroppen, men kjĂŚrlighet til arbeidet Ida Møller Engebretsen (1988) studerer siste ĂĽr pĂĽ bachelor i Kunst og formidling pĂĽ Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor hun for tiden har praksis hos Kunsthall Oslo. Ida har stilt ut noen av sine tegninger pĂĽ IKS-Huset i forbindelse med Verdens slankefrie dag. Til denne Kvinnekraft-utgaven har hun valgt ut tegninger med tema ÂŤkjĂŚrlighetÂť som bakteppe. Se og nyt!

14 | Kvinnekraft nr. 4 2014

Illustrasjoner: Ida Møller Engebretsen


PERSONLIG TEKST

TYNN TRĂ…D Tekst: Helene Larsen To olabukser. Selges høystbydende. Aldri brukt. Slik er det ĂĽ ha anoreksi. Ingenting passer. Aldri. Vi vasser rundt i joggebukser og pysj. SĂĽnn er det ĂĽ ha â€?idealkroppenâ€? (les: underernĂŚrt). SĂĽnn er det ĂĽ vĂŚre under midjen. Under livet. Der nede, der ingen fĂĽr slippe til. For kroppen, den er min. SĂĽ skitten kjennes den, at den fĂĽr bare vĂŚre min, selv om jeg elsker deg. Jeg gĂĽr gjennom korridorene. Gangene er lange. Laget er kort. Bursdagslaget. Jeg fyller tretti, men orker bare syv minutter besøk. Ikke engang ĂĽpner jeg alle pakkene. Det er tungt ĂĽ leve lett, selv om jeg elsker dere. Dere som er familien min. Det passer ikke ĂĽ ha fest. Det passer ikke ĂĽ ha selskap. Det passer ikke ĂĽ ta en kaffe mocca pĂĽ kafĂŠ. Det passer ikke ĂĽ dele en brødskive over frokostbordet pĂĽ det lille bakeriet. Ingenting passer, selv om jeg er glad i vennene mine. Hvis de enda husker meg. Elsk meg i morgen, sĂĽ kanskje kommer jeg sterkere tilbake. Anoreksi er en sykdom som har levd i psykiatrien OHQJH 6WDGLJ Ă HUH InU GLDJQRVHQ JUXQQHW DW GH YLO VH slik eller sĂĽnn ut, mens den egentlige anoreksien, den det er hardest ĂĽ fĂĽ bukt med, stort sett ikke handler om hverken mat eller kroppsutseende. Jeg hater ikke bare kroppen min, men jeg trenger ĂĽ vite hvor den EHĂ€QQHU VHJ )RU KYLV GX VNDO HOVNH PHJ WLOEDNH Pn jeg ogsĂĽ vĂŚre der. Jeg skriver kontroll som stikkord i stedet for utseende. Jeg har mistet grepet pĂĽ hele livet og sitter igjen med HQ W\QQ WUnG Ă€VNHVQRUD 'HQ VRP IDQJHU PDWHQ MHJ WÂĄU ĂĽ spise. Bare den kan jeg hale og dra i, og styre skuta mot land. Jeg krabber langs gulvet, og vet at jeg bare er HQ DQRUHNWLNHU PHG OLWW Ă HUH GLDJQRVHU RJ VHUYHUH GHJ SĂĽ jeg holder det for meg selv, selv om jeg elsker deg og vil spise middag med deg pĂĽ restaurant, slik man ofte gjør før man er kjĂŚrester pĂĽ papiret. Andre sider av anoreksi kan du lese i bøker. Det er skrevet side opp og side ned. Men ingen anorektiker er like, spesielt ikke de som har tilleggsdiagnoser. Da er anoreksien et symptom og kanskje ikke fokus i behandlingen. Er anoreksien hovedsykdommen, er det den som stĂĽr i fokus. Med meg, er anoreksien underordnet. Men jeg veies og mĂĽles og mates. Jeg zoomer ut og inn av virkeligheten. Jeg kunne vĂŚrt kjĂŚreste, kone, mor. I stedet er jeg bare meg. I pysj og joggebukse. To stykk olabukser til salgs. You love Levis. Foto: Charlotte Benjaminsen

Kvinnekraft nr. 4 2014 | 15


SETT FRA UTSIDEN

Datteren Sü lenge Viola (23) kan huske har moren slitt med spiseforstyrrelser. Her intervjuer Elin selv sin datter for ü høre hvordan det har vÌrt ü vokse opp med en mor som til tider har hatt et svÌrt anstrengt forhold til mat og kropp.

Tekst: Elin Olsen Hvordan har det vĂŚrt for deg ĂĽ ha en mor med spiseforstyrrelser? - Mamma har hele tiden vĂŚrt ĂĽpen om problemene sine, noe som har vĂŚrt bĂĽde positivt og negativt. Positivt i den forstand at vi aldri har trengt ĂĽ spekulere rundt hennes dĂĽrlige perioder, negativt fordi det kanskje har ført til unødvendig mye engstelse. Har din mors spiseforstyrrelser pĂĽvirket deg pĂĽ noen mĂĽte? - Jeg har nok blitt mer bevisst rundt dette med mat og kropp. Jeg føler allikevel at jeg alltid har klart ĂĽ opprettholde et sundt forhold til det hele og at hennes problemer ikke har pĂĽvirket verken mĂĽten jeg ser pĂĽ meg selv, eller mitt forhold til mat. +YRUGDQ KDU KXQ IRUDQGUHW VHJ HWWHU DW GX Ă€NN YLWH RP VSLVHIRUVW\UUHOVHQ hennes? - Dette har vĂŚrt en del av oppveksten min pĂĽ godt og vondt. Det har til tider vĂŚrt vanskelig fordi man sĂĽ gjerne vil hjelpe, men ikke aner hvordan man skal gjøre det. Det er selvfølgelig enklere nĂĽ nĂĽr jeg har blitt voksen, men som barn kan det vĂŚre vanskelig ĂĽ sette ord pĂĽ tanker og bekymringer. Hva er du ekstra oppmerksom pĂĽ ĂĽ unngĂĽ med tanke pĂĽ at hun har en spiseforstyrrelse? Er det visse temaer du ikke prater om foran henne eller situasjoner du ikke ønsker ĂĽ inkludere henne fordi hun har en spiseforstyrrelse? - BĂĽde ja og nei. Vi er generelt en ĂĽpen familie som snakker om det meste. Selv om mamma har vĂŚrt frisk i mange ĂĽr nĂĽ, prøver vi allikevel ĂĽ ikke fokusere alt for mye pĂĽ dette med mat, størrelse og vekt, men i en IDPLOLH PHG Ă€UH VÂĄVNHQ Sn RPWUHQW VDPPH DOGHU HU GHW selvfølgelig vanskelig ĂĽ unngĂĽ temaet helt. Skulle du ønske du visste mer om spiseforstyrrelser? Og vet du eventuelt hvor du kunne henvendt deg fĂĽr ĂĽ fĂĽ vite mer? - Jeg føler egentlig at jeg har den informasjonen jeg trenger. I WLOOHJJ WLO PDPPD KDU Ă HUH DY YHQQHQH PLQH VOLWW PHG OLJQHQGH problemer. Hvis jeg derimot skulle ønske mer informasjon om temaet vet jeg hvor jeg kan henvende meg.

Foto: Colourbox

16 | Kvinnekraft nr. 4 2014


GALLERIET

Foto: Charlotte Benjaminsen

Galleriet Dette er en ny og fast spalte vi ønsker å ha med i hver utgave av Kvinnekraft, og denne siden er øremerket med bidrag fra deg der ute – våre kjære lesere! Du som har en liten fotografspire i magen - nøl ikke - send inn bilder til «Galleriet» til eline@iks.no. Vi gleder oss til å få inn bilder fra nettopp deg! Foto: Francisca

Foto: Francisca

Foto: Charlotte Benjaminsen

Foto: Francisca

Foto: Francisca

Foto: Francisca

Foto: Francisca

Foto: Charlotte Benjaminsen

Kvinnekraft nr. 4 2014 | 17


INTERVJU

INTERVJU med Ruth Lillegraven og Berit Bjerke

Berit Bjerke og Ruth Lillegraven

18 | Kvinnekraft nr. 4 2014


INTERVJU Tekst: Frøydis Finstad Gundersen • Ruth Lillegraven debuterte til strĂĽlende NULWLNNHU L PHG Š6WRUH VW\JJH GLNWÂŞ , NRP URPDQHQ Š0HOORP RVVÂŞ RJ to ĂĽr etter vendte hun tilbake til lyrikken med boka ÂŤUrdÂť som hun vant den prestisjefylte Brageprisen for. • Denne høsten er Lillegraven aktuell med boka ÂŤManilahallenÂť (som de andre bøkene utgitt pĂĽ Tiden Norsk Forlag) med fortellende langdikt om Birgit alias Berit %MHUNH VRP Ă€NN DOYRUOLJ DQRUHNVL VRP voksen trebarnsmor og som den første noensinne snakket ĂĽpent om det pĂĽ NRK L %RND EHVNULYHU OLYHW KHQQHV IUD vugga og fram til i dag. Møte med forfatter Ruth Lillegraven og kimen til Manilahallen, den levende kvinnen Berit Bjerke 2QVGDJ VHSWHPEHU Sn ,.6 KXVHW GHU klokka bikker kvart over ett og avtalt tid for møtet Eline og jeg har ventet spent Sn L Ă HUH XNHU DOOHUHGH /LWW XWnOPRGLJH hvileløst tripper vi derfor rundt, smĂĽnervøse for at gjestene vĂĽre er blitt forhindret i siste sekund. Men sĂĽ ringer endelig Elines mobiltelefon med beskjed fra Ruth om at hun og venninnen Berit bokstavelig talt er rett rundt hjørnet, midt pĂĽ Karl Johan, og der ser vi dem jo! Og sukker lettet mens vi ĂĽpner vinduet, vinker, roper ÂŤhei, her er vi, og velkommen opp!Âť Dermed er samtalen i gang. Om Manilahallen, terapirommet pĂĽ Modum Bad og tittelen pĂĽ Ruth Lillegravens nye diktsamling, der livet til Birgit er lik Berit Bjerke i virkeligheten skildres fra A til nesten Ă…, det vil si her og nĂĽ. I IKS-rommet med skribenten og hovedpersonen trygt plassert i sofaen tvers overfor oss to ÂŤhjemmehørendeÂť, men tro ikke at noen hviler tilbakelent! Nei da! Vi har nemlig mye ĂĽ snakke om. SĂĽ mange erfaringer og tanker ĂĽ dele at vi hiver oss frampĂĽ, og slik sett gĂĽr alt som smurt og helt pĂĽ skinner, tenker der og da. Problemet med all praten melder seg imidlertid nĂĽ i etterkant. Hva skal jeg velge ut og sette søkelys pĂĽ? Er uviss og nøler, men mĂĽ jo forsøke, og starter med spørsmĂĽlene jeg rablet ned underveis i manuset. Mesteparten av den prosaen og poesien jeg kjenner om spiseforstyrrelser er produsert av mennesker med personlig erfaring

som syke, pĂĽrørende eller behandlere. Hva tenker du om ĂĽ komme inn fra sidelinja? Ă… skrive om alvorlig sykdom og andres liv er noe jeg gjør jeg med respekt og ydmykhet, men uten redsel for ĂĽ feile. Jeg taler jo ikke pĂĽ vegne av alle. ÂŤManilahallenÂť er utelukkende Berits historie. Jeg har pĂĽ et vis levd livet pĂĽ nytt, smetter hovedkvinnen selv inn, og utdyper at hun har klisterhjerne og husker svĂŚrt mye fra WUH Ă€UHnUVDOGHUHQ RJ RSSRYHU )ÂĄOHOVHQH RJ tankene hun bar pĂĽ i ulike situasjoner og faser, og selv om forfatteren understreker at PLQQHQH QÂĄGYHQGLJYLV HU EOLWW Ă€OWUHUW L OÂĄSHW bokprosessen, forestiller undertegnede seg ERND OLN HQ Ă€OP VQXUUHW L UHSULVH Berits første barndomshjem kalles huset med glassverandaen, noe som umiddelbart gir meg assosiasjoner til Herbjørg Wassmos trilogi om overgrepsutsatte Tora i ÂŤHuset med den blinde glassverandaÂť. Finnes en forbindelse her? Riktignok streifet det meg at betegnelsen kunne vekke slik mistanke, men nei! Her er det ingen sammenheng. Navnet kommer av at huset virkelig hadde glassveranda, og et brukt for ĂĽ skille det fra andre hus som omtales senere. I boka sporer jeg en inderlig nĂŚrhet til og omsorg for naturen. Har miljøengasjementet blant en del forfattere inspirert deg i verket? Naturen har alltid betydd mye for meg, sier Ruth. Og for meg, skyter Berit inn. Fra jeg var liten, og nĂĽ er den oasen min. Det tette forholdet Ruth beskriver mellom meg og miljøet, er derfor helt ekte. Og rettferdigKHWVVDQVHQ OLNHVn ² MHJ Ă€NN GHQ LQQ PHG morsmjølka. Onkelen min var ihuga kommunist, og vi gikk i første mai-tog. Snakk om ĂĽ fĂĽ rene ord for pengene, tenker jeg, og forbereder meg pĂĽ skrittet inn til kjĂŚrligheten. For svar meg ĂŚrlig, sier jeg inni meg - hva legger dere i den? BĂĽndene mine til verden omkring - dyrene, blomstene, medmenneskene, litteraturen, kunsten, kort sagt livets goder, ramser Berit ĂĽpenhjertig opp, og fastslĂĽr at kjĂŚrligheten inni henne absolutt ikke forringes av fysisk sykdom. Jeg elsker liksom bare mer og

sterkere jo eldre jeg blir, og dess nĂŚrmere livets ende, døden kommer! SĂĽ da Ruth bekrefter at venninnens kjĂŚrlighetserklĂŚring er helt ĂŚrlig, kan jeg som spør og graver trygt kan lande ballen og bevege meg til andre trakter. Til diktenes sprĂĽkdrakt i klangfull nynorsk tyll med paljetter som glitrer av stjernevULPPHOKLPOHU YULPOHYLQGHU RJ Ă HUH DQGUH fengslende og vitaliserende ordperler. Tunge budskap formidlet i lekende lette fantasifulle vendinger, og jeg lurer pĂĽ KYRUGDQ Ă€QVOHSHQW ERNPnOVWDOHQGH %HULW betrakter det ĂĽ bli skildret pĂĽ dansende og syngende sidemĂĽl. Ă… fĂĽ livet gjengitt lyrisk pĂĽ nynorsk er en gave! Og apropos mĂĽlformer, er Alf Prøysens rike diktning pĂĽ dialekt ogsĂĽ viktig for meg. Evnen hans til ĂĽ fange det store i det lille og de minste blant oss, er helt unik. Første vers av ÂŤSlipsteinsvalsenÂť har derfor havnet helt pĂĽ rett hylle i prologen til Manilahallen, som jo dessuten utgis under poetens hundreĂĽrsjubileum. Noe intervjueren som nĂŚrmest ble født ved ÂŤSteinrøysa neri bakkenÂť, og i hvert fall kan skilte med Ringsaker-røtter og oppvekst i Alfs egne egner, stolt noterer, før hun fyker til neste punkt. Om formen pĂĽ strofene - symboliserer den noe? Bulende, struttende og slunkne mager? Jeg tolker konturene og fantaserer freidig, og blir nesten litt satt ut nĂĽr Ruth avkrefter mine mangslungne teorier. Jeg er veldig opptatt av form og fasong – det er viktig for meg at versene ser ut som GH JMÂĄU 'LNWHQHV JUDĂ€VNH IRUP VNDO Y UH rolig, vakker og harmonisk. Men ellers ligger det ikke masse symbolikk gjemt i formen pĂĽ diktene, nei. Og som man reder, ligger man, streifer det meg. Men tonen er fortsatt vennlig raus og ĂĽpen, sĂĽ jeg fortsetter ufortrødent med GLNWVDPOLQJHQV WLGVELOGHU DY Ă XNWVWROHU RJ gul solobrus. Referansene til og sitatene fra sanger, salmer og diverse tekster som gir meg ekstrabonus, men som kanskje ikke treffer langt yngre lesere like direkte. Et dilemma og problem for den profesjonelle forfatteren? Jeg ser at enkelte referanser kan vĂŚre ukjente for noen lesere, men fotavtrykkene

â–ş

Kvinnekraft nr. 4 2014 | 19


INTERVJU fra fortiden er ikke oppdiktete koloritter som er plantet bevisst, men mer intuitive og umiddelbare, og tatt med der jeg føler de inngĂĽr naturlig i teksten. NĂĽ er jo tidsbilder et vanlig fenomen i bøker med handling helt eller delvis i fortiden, og jeg tror ofte dette er noe lesere i ulike aldre faktisk har glede av. Dermed har jeg fĂĽtt nok et tydelig svar, og tier et øyeblikk for ĂĽ fordøye og endelig la XQJH Ă RWWH ,.6 NROOHJD (OLQH In VOLSSH WLO Og nøyaktig slik jeg ante, er eksempelvis NRKs markante, men for lengst avgĂĽtte programleder Frantz Saksvik et ukjent blad for henne. Men uten viten om hva jeg har mistet, opplever jeg heller ikke noe tap, sier hun klokt og klokkeklart. Og legger til at hun har merket seg fravĂŚret av oppgjør i boka, noe som vekker det overivrige snakketøyet mitt igjen. For alt i alt fornemmer jeg at diktene dreier seg om forsoning? -D VLHU %HULW O\QUDVNW -HJ Ă€QQHU O\NNHQ innenfor de rammene livet har skapt, og pleier ĂĽ kalle meg lettlykkelig! For øvrig har ikke hensikten med det poetiske verket vĂŚrt ĂĽ

brette ut mest mulig smerte og ondskap. Tvert LPRW V\QHV GH WR GHW KDU Y UW Ă€QW n NXQQH YLVH DW YHLHU XW DY V\NGRP RJ XIÂĄUH Ă€QV Og sammen har dere sannelig nĂĽdd mĂĽlet! bifaller jeg udelt enig i Finn SkĂĽrderuds kommentar til Berit i beste sendetid pĂĽ NRK 2 uka før møtet vĂĽrt: Du formelig strutter! Dermed bidrar Berit selv til ĂĽ sette den VNUÂĄSHOLJH O\VÂĄPĂ€QWOLJH NURSSHQ VRP dannes idet jeg leser de siste diktene, i skyggen. Fordi – og det kan ikke gjentas for ofte – gleden i og kjĂŚrligheten til verden er der for den som leter med lys og lykte, ogsĂĽ nĂĽr helsa svikter. Hvilket gullkorn! Lik et amen, slĂĽr det meg, mens blikket faller pĂĽ vegguret som ubønnhørlig tikker mot slutten pĂĽ denne berikende samtalen. Et teknisk vidunderverk og sannhetsvitne pĂĽ tidens forgjengelighet - det evige temaet i Ruths private sfĂŚre og forfatterskap. Til tross for at vi ennĂĽ ikke er i bunnen av min XHQGHOLJH IRUXQGULQJVOLVWH RJ Ă HUH RUG brenner pĂĽ tunga, mĂĽ vi derfor begynne ĂĽ

avrunde. Resten av den tilmĂĽlte halvannen timen trengs sĂĽrt til fotoshooten, for Eline vil knipse bĂĽde inne og ute pĂĽ nasjonens ettermiddagspulsende paradegate. Midt i byODUPHQ GHU GXHQH NDNOHU RJ IXJOHQH Ă DNVHU L OXIWD VRP YL Ă€UH LQQWDU L G\SH GUDJ IÂĄU YL omfavner hverandre med varme klemmer! SĂĽ rekker vi ikke mer fordi iveren vĂĽr allerede har forsinket Ruth og Berit med over et kvarter. Akkurat idet sola titter fram og den blygrĂĽ himmelen sprekker opp og blander seg med mellomblĂĽtt, mĂĽ de to derfor bare ile avgĂĽrde. Men det vesle vĂŚrskiftet tegner godt, tenker jeg oppløftet etter en uforglemmelig hendelse, og trykker Eline hardt i hĂĽnda for ĂĽ kjenne pĂĽ den felles gleden. Og vi har bestemt oss for ĂĽ holde kontakten, sĂĽ jeg tror optimistisk at veiene vĂĽre vil krysses igjen. Denne teksten er derimot GHĂ€QLWLYW Sn WDPSHQ RJ NXQ HQ VLVWH KLOVHQ kommer her fra meg pĂĽ skrive(verk)stedet: Takk Ruth og Berit for alt vĂĽgemotet og viljen dere viser! For at dere deler og gir IKS og oss alle innsikt! Lykke til med alt virke og gjøremĂĽl videre i livet!

â–Ş

20 | Kvinnekraft nr. 4 2014

Intervjuer og frivillig pü IKS, Frøydis Finstad Gundersen, tar avskjed med %HULW RJ 5XWK HWWHU HQ Q U RJ à RWW VDPWDOH L 'URQQLQJHQV JDWH


PERSONLIG TEKST

GĂĽr det an ĂĽ savne noe jeg aldri har hatt? Tekst: 6LZ 6WHQEUHQGHQ

Hun ser intenst pĂĽ meg, og besvarer spørsmĂĽlet selv i det hun fortsetter: â€?Jeg lengter etter en trygghet som ikke forsvinner og et fundament som er stødig uansett. Hvorfor kan ikke min selvfølelse bĂŚre rundt neste sving? Hva er det med meg? Jeg er sliten av alle periodene, alle plagene, alle skiftene i meg. Hvem er jeg egentlig; hun som er aktiv, trygg og klarer det meste, eller hun som synker ned i tungsinn og meningsløshet? Hun friske og sportye, eller hun som er et offer for en kropp og en psyke som ikke vil noen ting? Hvorfor kan jeg ikke bare vĂŚre sterk? Hvorfor kan ikke bare kroppen og hodet spille pĂĽ lag? Jeg har kjempet hele livet mot meg selv; fornuften forteller meg hvem jeg burde vĂŚre, men kanskje er det følelsene og kroppen min som sitter med sannheten om hvem jeg virkelig er?â€? Vi gĂĽr tilbake til barndommen og etterhvert ser hun noen sammenhenger. Hun var barn av en ung og usikker mor, pĂĽ en tid da XQJHU VNXOOH VRYH L Ă€UHWLPHUVVNLIW RJ KHOVHSHUVRQHOOHW LQVLVWHUWH pĂĽ at barn kunne bli bortskjemte av for mye kjĂŚrlighet. Hun ser at ĂĽ bli storesøster som toĂĽring, gjorde henne “selvsten-

digâ€? alt for fort; at foreldrenes fang skulle hatt plass til henne ogsü‌ Hun skjønner at fokuset pĂĽ prestasjon og det â€œĂĽ vĂŚre Ă LQNÂľ IRUWVDWW SUHJHU KHQQH Vn QnU NURSSHQ Qn NROODSVHU HU GHW dobbelt vanskelig og et skikkelig nederlag. Videre ser hun at foreldrene bĂŚrer med seg samme arv: Ă… vise følelser er svakt; vi biter heller tennene sammen, mens vi svelger tĂĽrene unna. De som grĂĽter eller er sinte eller tar seg nĂŚr av noe, overdriver og dramatiserer. Hun forteller om ensomhetsfølelsen og annerledesfølelsen; hun som sĂĽ alt og kjente alt og senset alt og ble sĂĽ lett preget. De andre som virket sĂĽ robuste og røffe. Hun som ble syk og sliten og plaget; hodepine, søvnproblemer, matintoleranse, nedstemthet, angst. De andre som bare sto pĂĽ videre. Uansett. Hele tiden. Hele livet til nĂĽ har hun søkt videre. For en liten stemme fra langt der inne har av og til hvisket, knapt hørbart: “Det er ikke noe galt PHG GHJ )RUWVHWW n OHWH (W VWHG Ă€QQHV Ă HUH VRP GHJ Âľ Vendepunktet i livet kom da hun møtte en terapeut som kunne vĂŚrt henne selv. Den terapeuten er meg‌ ‌ Med dette ønsker jeg deg en vakker kveld!

2]PUULRYHM[ LY Zr OLSKPN r OH Mr[[ LU NQLZ[LISVNNLY 0 \[]HSN[L 2]PUULRYHM[ \[NH]LY MYLTV]LY ÂĽUZRLY ]P r KLSL [PKSPNLYL PUUSLNN MYH ISVNNLU ¸3P[[ S`RRLSPN O]LY KHNš -VYMH[[LYLU H] ISVNNLU LY :P^ :[LUIYLUKLU M ZVT LY NLZ[HS[[LYHWL\[ MVYLKYHNZOVSKLY VN OVSKLY Wr TLK LU THZ[LYNYHK P OLSZL VN LTWV^LYTLU[ ]LK /ÂĽNZRVSLU P 6ZSV VN (RLYZO\Z 0 ISVNNLU ZRYP]LY O\U VT ZPUL [HURLY VN LYMHYPUNLY Y\UK[ KL[ r ZRHWL KL[ ILZ[L SP]L[ MVY ZLN ZLS] )SVNNLU LY PRRL HR[P] WLY P KHN TLU LY rWLU MVY HSSL ZVT ÂĽUZRLY r \[MVYZRL KLUUL ]PKLYL =P ÂĽUZRLY KLN LU NVK SLZLYVWWSL]LSZL VN OrWLY H[ PUUSLNNLUL ]PS I` Wr Z[ÂĽ[[L PUZWPYHZQVU VN YLĂ…LRZQVU MVY KLN

Foto: Thinkstock

Kvinnekraft nr. 4 2014 | 21


PERSONLIG TEKST

KjĂŚrlighet

¤YSPN [HS[

Maleri: Marit Angeloff

Tekst: Frøydis Finstad Gundersen

Sommerens heteste hit skylte kvinnekraftig inn over land og strand Sn NRUW RJ ODQJ EÂĄOJH +\OWH RJ KYLQWH IUD 3 3 3 SOXVV '$% Vn svetten min silte, og andres hjerter smeltet til silkemykt smør. AnWDU MHJ VRP IyU RJ EDGHW Ă€UH IHP JDQJHU GDJOLJ PHQ j OD ,O 7HPSR Gigante pĂĽ to hjul, hodekulls ut i vannet, hiphop opp pĂĽ land og sĂĽ ĂĽndsfravĂŚrende lukt hjem igjen, at jeg knapt enset verden rundt verken uten- eller innenpĂĽ. Rent logisk gjetter jeg imidlertid at Ă HUH Q\PIHU EROWUHW VHJ L VMÂĄHQ RJ VOLNNHW VRIWLV HQ PDVVH L E\HQ RJ imens nynnet samstemt pĂĽ den nyeste melodien. +YLV LNNH YLOOH OnWD QHPOLJ WHPPHOLJ VLNNHUW EDUH EOLWW HQ Ă RSS Falt som grus til havets grunn, rent ut i sanda, eller forsvunnet pĂĽ tungespissen som luftig sukkerspinn. NĂĽr den kĂĽte sangen sĂĽ iherdig holdt stangen, er den eneste naturlige forklaringen derfor at MHJ YDU GHW QHJDWLYH XQQWDNHW IUD KRYHGUHJHOHQ 'HQ UDXVH Ă HUWDOOVrøsten som responderte positivt, applauderte og koret med pĂĽ det repeterende refrenget. Den nervepirrende regla som pĂĽ nĂŚre nippet førte meg til randen. I negativ forstand var det nemlig nyss før det rablet, og jeg sprøere enn Wasa Havre knekkebrød fylt av hevnlystne tanker. Blant annet var jeg jevnlig inne pĂĽ ĂĽ returnere det etersendte syltetøysøte tvangspĂĽlegget rekommandert. Alternativt nedlegge boikott, men hadde det nyttet? Meg alene mot røkla? RĂĽtt parti, sĂĽ neppe. Knapt remis! Sannsynligvis ville Nrk kun trukket nonsjalant pĂĽ skuldrene og slengt et nedlatende blikk pĂĽ meg. En vanlig brunost uten Ă€QJHUVSLW]JHI KO RJ YHWRUHWW (UJR PnWWH MHJ SHQW Ă€QQH PHJ L n EOL

22 | Kvinnekraft nr. 4 2014

overhøvlet av det enerverende stüket. Anstrengende og anmassende som Ên og samme surrende mygg i VRYHURPPHW à HUH LQWHQVW YDUPH QHWWHU L VWUHNN )RU VRP DQW\GHW DOOHUHGH 'XHWWHQ YDU DEVROXWW LQJHQ G¥JQà XH PHQ WYHUW RP HW IRUEDXsende overlevelsesdyktig insekt med rovdyrinstinkt. Kvassere enn HQ LOOVLQW NYHNV NXO XPXOLJ EnGH n NYHUNH RJ YLIWH YHNN RJ à \ XW via den vidüpne vindusruta ville den pü død og liv heller ikke. Hvor desperat og fortvilet jeg enn prøvde hele arsenalet av unnvikende manøvrer, inkludert ü vende røret mitt døve øre, ta ondet ved rota og andre tøvete kjerringrüd. Samtlige var like fordømt forgjeves. Jeg maktet ei ta rotta pü ulyden, og mütte bare la humla suse og tonene trille fra de muntre musikantenes munn. Eller nebb, for alt jeg ikke vet om sanglerker, turtelduer, gjøker og fjør forvandlet til fem høns. Tross alt er jeg jo kun en ornitologisk novise. Men ett er skrüsikkert: En eller gang ultimo august inntraff et mirakel. Uten videre aksjon fra min side. My boy lollypop besvimte muligens under min radar? Iallfall ble radioaktiviteten utvilsomt redusert. Faktisk minnes jeg ikke sist det heseblesende rallarparet gjallet gjennom huset, og har resonnert meg fram til at büde madammen og mannen har resignert litt for høljregn og høstvind, og dempet sin jazzy you name it et par hakk siden høysesongen. Ja, regelrett lagt sjelen min i at trubadurene kun klunker spakt VSRUDGLVN L NXOLVVHQH HOOHU VWXGLRHW VLWW VRPHZKHUH Qn RJ UHJQHW med at notelinja mellom dem og meg skrüstrek radioen har fütt seg en real og helst ureparerbar knekk.


PERSONLIG TEKST For som de klossete avsnittene over forutsettes ĂĽ indikere, tør jeg knapt forestille meg det motsatte scenariet. Hvis den smiskende, smaskende svisken skal larme og dure like ufortrødent oppi hodet mitt gjennom løvog snøfall, slaps og søle og hele neste vĂĽr og ĂĽr. Ja, da vet jeg sannelig ikke hva som hender. Men sannsynligvis sprenger jeg den harmdirrende skalaen min i disharmoniske Ă€OOHU GnQHU RJ GHLVHU XWHQ WDNW RJ WRQH UHWW i dørken. Ja, i verste fall hiver jeg skruppelløst det urgamle analoge apparatet. Den tidsinnstilte bomba som uansett straks er utdatert og kun brukbar som vekkerur. Et skarve øredøvende miniverk som A-mennesket meg i mente strengt tatt ikke trenger, da jeg klokkesikkert vĂĽkner alene helt automatisk. Presis pĂĽ slaget, eller DNNXUDW UHWW IÂĄU GH Ă€UH VLIUHQH MHJ KDPUHW inn i hjernen idet jeg køyet. De biologiske klokkestrengene som viser nĂĽr jeg til enhver WLG EHĂ€QQHU PHJ HU QHPOLJ EnGH NORNHUH RJ PHU Ă€QLQQVWLOWH HQQ VWHPPHEnQGHQH RJ resten av svanehalsens indre gemakker. Alle sener, tøyler og remmer som rister, skaker og revner sĂĽ fort den falske rapen reelt eller Ă€NWLYW UHQQHU IRUWLVVLPR QHG L YUDQJVWUXSHQ For jeg gjentar: Trudelutten spilte overhodet ingen god G-nøkkelrolle i min og den tykkmagete tingestens gifteringtomme tilvĂŚrelse. Tvert om ble vi begge fordervet av duren og mollen fra køntrihymna eller hva vĂĽr herre ville døpt den uhøytidelige greia jeg for min del utelukkende gir det glatte lag, sĂĽ relasjonen oss imellom var en heller hatefull og ugjestmild affĂŚre. Om ikke gjensidig vise versa, sĂĽ i hvert fall her fra huset til den verserike hersens visa. Og ĂĽrsaken kan gjerne vĂŚre dĂĽrlig gehør eller andre genuine hørselsskavanker. Men det hjelper ikke! Knutene pĂĽ tauet kniper seg like fullt klippefast. SĂĽ vi trengte volumhvilen. For ĂĽ puste, komme til hektene og hente nye krefter, og har bĂĽde nytt og utnyttet pausa uten ĂĽ kaste perler for svin. I hĂĽp om at de harde kampene og krampetrekningene er over, ikke sløst bort en eneste kilokalori pĂĽ ĂĽ detaljkartlegge duoen med jippoens videre turnĂŠrute. Noe som nødvendiggjør et ørlite forbehold for aller først ĂĽ ta tyren ved hornene: Hvis rakkerfantene atter begynner ĂĽ snøfte høyt og rasle med snablene i fullt alvor, er strategien raskt ĂĽ røke spetakkelet rakt ut med fredspipe. Eller svare med samme mynt, og hva nĂĽ enn det betyr i sakens anledning, er mĂĽlet under enhver omstendighet ĂĽ slippe

billigst mulig unna. For selv om de suverene søvnstyringssignalene mine gjør kime-i-klokke-knappen RYHUà ¥GLJ KDU GHQ RYHUPRGQH PRQRWRQH duppeditten vÌrt en lojal og trofast venn gjennom uminnelige tider. Bare tenk pü to kvikke kvitrende fugler pü morgenkvisten! En musegrü ubevegelig pü hylla, en ürvüken eller groggy pü putekrøllen rett under, og selv om forholdet er uten pasjon og amors piler, er det mer enn en avstandsforelskelse. Snarere en daglig liten vürillusjon i all fortrolighet, uavhengig av ürstid og kringkastingens programrepertoar. Den hendige runde voluminøsløse dingsen med tynne trüdantenner er altsü ikke kun ei klokke, men et unikum og klenodium, og dessuten en potensiell gullskatt som takket vÌre det teknologiske ekspresstoget snart vil fü antikvarisk verdi.

Maleri: Marit Angeloff

Ă… ramponere rariteten er derfor synd og skam i utgangpunktet, og skrekk og gru hvilke graverende anklager jeg risikerer ved ĂĽ gĂĽ amok til angrep pĂĽ grunn av en rabagast som via atmosfĂŚren braser ubedt inn pĂĽ vĂĽr private arena. Det blir garantert støy og rabalder og antakelig knekort prosess, iallfall for oss to direkte berørte. En bedrøvelig utgang bĂĽde pĂĽ vennskapet og den statistisk sett mest fantastiske sommeren i kvinnes minne, sĂĽ følgende episode mĂĽ med rette kunne kalles en revestrek i regningen. For nĂĽr jeg enfoldig leser e-posten fra redaktøren som vennlig spør om kjĂŚrlighetens kĂĽr her ute i periferien sett med hennes kule hovedstadsbriller, popper den banale balladen plutselig og prompte opp. Den masete mjauende marekatten! Lynrapt og overrumplende strakt ut fra halvmĂĽnemørket

og framstĂĽr et øyeblikk som en kombinert maskot og provokatør, før noe besynderlig ved et blaff skjer! Tross det sure forhistoriske suset oppfører Pussy seg nemlig som motsatsen til en rasende fornĂŚrmet renraset persianer, og mer som en merkelig bastard pĂĽ søken etter forsoning med forfjamsende kjĂŚlen maling. Og det har sin forklaring i fortsettelsen av denne fjollete fabelen, som i fortellers øyne dermed omsider ogsĂĽ skĂĽrer et dyrekjøpt pikant poeng. Den pussige skapningen er nemlig en vill blanding av gresk og norsk blod, med noen gener fra gudinne Afrodite og ellers DNA fra det allestedsnĂŚrvĂŚrende stevet. SĂĽ snakk om skjebnens ironi og prakteksempel pĂĽ at livet i praksis er en uendelig rekke overraskende paradokser. Et rebusløp i alle retninger og sĂŚrlig revers, lik denne røverreisa som endevendes fall nĂĽr koden og skallet pĂĽ sangnøtta knekkes sĂĽ budskapet slik jeg tolker det trer velfortjent og klangfullt fram: Sannheten er den ĂĽpenbare kjernen i alle bĂĽnd pĂĽ kryss og tvers. BĂĽde mennesker imellom og inni hver enkelt, sĂĽ alt koker ned til kjĂŚrlighet minus to smĂĽ bokstaver. Og jeg faller litt i staver. Som Svarteper i erkjennelsens time, der jeg slukøret tusler inn i tenkeburet for ĂĽ gruble og bekjenne ugagnet og misgjerningene mine. Beklage all hets og halsbrekkende skyts, men kjĂŚre the Dubliners og Anne Kjersti Nymo Trulsen: Tilgi meg! For egentlig har jeg bare etterlevd ordene deres til punkt og prikke! Terpet hemningsløst, tatt bladet fra munnen, strødd alle kortene mine utover bordet og sĂĽ bortetter med hele mitt ektefødte antipatiske følelsesspekter. For som visa sier, og jeg nĂĽ pĂĽ PC skriver: Ă… skjule virkeligheten kan fĂĽ vidtrekkende konsekvenser. Flere og iallfall mer fatale enn ĂĽ la virkeligheten komme for dagen. Løgnen er nemlig like kinkig og langt farligere enn likningens ukjente nevner, sĂĽ motsatsen er absolutt en bedre teller. Ærlighet er kort og godt betingelsen for at brøken skal gĂĽ opp. Derfor kamerater og lesere av KK-blekka: Selv om den hjerteskjĂŚrende folkesalma som allerede mĂĽ ha vĂŚrt ei klekkelig melkeku for musikkmakerne, forhĂĽpentlig er like forgjengelig som VRPPHUVODJHUH Ă HVW KHWHU GHW LNNH OHQJHU tro, hĂĽp og kjĂŚrlighet. Heretter heter det tro, hĂĽp, kjĂŚrlighet og ĂŚrlighet, sĂĽ legg den nye erklĂŚringen pĂĽ minnet og prøv ĂĽ huske den til evig tid! Dermed ender denne visa. Kvinnekraft nr. 4 2014 | 23


DIKT

JULEN Tekst: Charlotte Benjaminsen I ĂĽr som i fjor. I ĂĽr som til neste ĂĽr. Ă…rene som har vĂŚrt og ĂĽrene som kommer. Den vil møte deg. Den vil vente. Den vil vĂŚre et minne. Julen. Jeg vet den kommer. Allikevel slĂĽr det meg hver gang. ÂŤHar det gĂĽtt ett ĂĽr alt?Âť Jeg ser meg rundt. Lys tennes. Julelys. Overalt. Inne som ute. Mennesker som løper for ĂĽ rekke over alt. Julestress kan det kalles. 0HQV QRHQ VWUHVVHU PHG DOW VRP VNDO Ă€NVHV WLO MXO V\QNHU MHJ QHG L VRIDHQ Begraver meg litt under pleddet. Urolig i kroppen. Indre stress kalles det. ÂŤHar det gĂĽtt ett ĂĽr alt?Âť Det fryser nedover ryggraden. Det er sĂĽ kaldt. Jeg er sĂĽ kald. Jeg lengter etter varme. Varmen av en klem som holder rundt meg. Varmen som forteller meg at det gĂĽr bra. Julen er ikke lengre det den en gang var. En gang var den bekymringsløs. En gang var julen magisk. En gang var alle tilstede. Med ĂĽrene endres livet. SmĂĽ endringer. Store endringer. Gode endringer. Vonde endringer. Frykt. Glede. Sorg. Latter. Nye kommer inn, andre forsvinner. Julen er en tid hvor man minnes det. Noe mangler, noe nytt har tatt plass. 5RHQ VRP HQ JDQJ YDU HU YDQVNHOLJ n Ă€QQH LJMHQ Det er ikke sĂĽ rart. Ă…r med sykdom har fĂĽtt satt sine spor. Mat er sentral i julen, mat er assosiert med julekosen. Det lille ekstra. Det lille ekstra fĂĽr det til ĂĽ rotere rundt i hjernebarken. Kroppen stivner. Forsvarsposisjon inntatt. Julekosen er ikke min venn. Stemningen dempes. Den innvendige krigen begynner. Men trenger det egentlig vĂŚre sĂĽnn? Kanskje ikke? Kanskje den varme klemmen jeg ønsket er nøkkelen? Den som forteller meg at det gĂĽr bra? Den som viser at jeg ikke er alene. At kjĂŚrligheten er større. Større en sykdom.

Lys i mørket Tekst: Charlotte Benjaminsen

Det er blitt mørkere ute. Jeg ser det. Vinden er kjølig. Kald. Den setter seg i ryggmargen. 6QDUW GDOHU GHW KYLWH VQÂĄĂ DN IUD KLPPHOHQ Verden blir kledd i hvitt. Det hvite landskapet mot mørket. Det har sin sjarm. Lys tennes. Ute som inne. 6HOY L NXOGHQ Ă€QQHV GHW HQ YDUPH I mørket et lys. 'HW HU HQ Ă€Q WDQNH En varm tanke. Likevel, julen nĂŚrmer seg. I ĂĽr som i fjor. Den vil komme. Spenningen sitter i kroppen. GĂĽr dette bra? To armer ringer rundt meg. Hjertet mitt ĂĽpner seg. SmĂĽ tĂĽrer triller. Klemmen varmer. Ensomheten føles mindre. Redselen er ikke sĂĽ skummel. â€?Det gĂĽr braâ€? blir jeg fortalt. Kanskje. Kanskje er det lys i mørket. Varme i kulden. KjĂŚrlighet i mennesker.

Foto: Thinkstock

24 | Kvinnekraft nr. 4 2014


PERSONLIGE TEKSTER

VĂ…RT EGET UNIVERS

Tekst: Marie Borgen Vi er ikke noen ying og yang. At vi utfyller hverandre, er galt ü si. Ingenting skulle tilsi at vi skulle møte hverandre, ingenting skulle tilsi at du og jeg ble et vi. Pü hver vür side av jordkloden har vi levd helt forskjellige liv. Et rødt hus med skrütak og hage. En nesten stillestüende tilvÌrelse fra skole til hjemmet til jobben. Et kaotisk liv fylt av motsetninJHU ODWWHU NULJ à \WWLQJ RJ URWO¥VKHW Du kan ikke kalle oss ying og yang, for vi fyller hverandre ikke som hünd i hanske. Vi kan krangle noe vilt, vÌre svÌrt uenige. Du irriterer deg over min ubesluttsomhet og mitt til dels naive syn pü verden. Jeg irriterer meg over din enorme stahet og evige stolthet. Mange ganger har vi tatt hverandre i hünden og nesten snudd i døra. Takk og farvel! Virkeligheten, de harde fakta forteller oss at vi er fra hver vür planet. Og to planeter møtes aldri i samme bane. Men verden er mer enn harde fakta, mül og beregninger. Inni meg oppstür stjernestøv nür du ser pü meg slik bare du gjør, stryker hünden din over haken min og kysser meg. 'HW HU VRP JDODNVHU NROOLGHUHU RJ fakta og fornuft forsvinner ut i intet et sted. Ingenting skulle tilsi at du og jeg ble et vi, et oss. Men det ble vi. Vi har laget vüre egne regler, vürt eget univers, og nü surrer vi i samme bane i vürt eget solsystem, midt pü vür egen planet, i vürt eget ville univers. Fra münen og tilbake: Jeg elsker deg.

A TI / DE MI PAR

FRA MEG

TIL DEG

rte du kan bli bo nken pü at e Ta bl . in g je m er og du var før du n verden og eløs. ing. Slik jeg rg sn fa ø Jeg lever i di pl og op n i sel. Lite en til ü gü full av leng e skrike. für meg nest ig sandkorn sl ndkorn kunn en sa t E . om st et t. Stü sk el de i ho bl vi, opplø de alt pü yt etter ü ud hø t sn ke du k re sk da ü Ville annet henda. S to sket av tidev kunne stü pü andre. Og ng ga Nesten utvi en il hver g som ikke en tett innt r pü hodet. Je Livredde, m stort. Du gi t. og pe t ik op H er . rg fa e bl vi sats n. e lit te evighe r grütt og øyeblikket i det som va er det jeg vil fange du og or ss F ky . et nd meg i min lille hü ste st si fa t itt m de u er Knuge re jeg har. D ikke mer r mest dyreba ge Jeg tren første kyss. ü høre Maleri: Paloma P Rodriguez verden enn e nn i de ne en ditt kj og st pu din eg. blikk elske m Francisca

Kvinnekraft nr. 4 2014 | 25


INTERVJU

<+,-05,9)(9

21”930./,; Tekst: Ingvild Aas Føinum

7LO GHQQH VDNHQ SUÂĄYGH MHJ n UHNUXWWHUH Ă LWWLJ EODQW YHQQHU RJ familie, i tillegg til og ÂŤstalkeÂť folk pĂĽ gaten. Med en gang jeg nevnte at det handlet om kjĂŚrlighet, dabbet responsen noe av. Âľ.M UOLJKHWÂŞ" 1HL GHW HU YDQVNHOLJ n GHĂ€QHUHÂľ +YRUGDQ Ă€QQHU PDQ RUGHQH" 6NDO GHW Y UH GHW VRP NRQD YLO høre, eller det jeg egentlig mener? ,IÂĄOJH OHNVLNRQHW HU NM UOLJKHW GHĂ€QHUW VOLN Š(W RUG PHG YDULHUW innhold som oftest brukes om sanselige forhold mellom mann og kvinne (eller to av samme kjønn), om forhold mellom familiemedlemmer (morskjĂŚrlighet, søskenkjĂŚrlighet), eller om en egenskap ved Gud. I dagligtale brukes ordet ogsĂĽ (mer eller mindre RYHUĂ DGLVN RP PHQQHVNHUV IRUKROG WLO DQGUH WLQJ KMHPVWHGHW kunsten, mat og drikke osv.).Âť Puh. 'HW HU RJVn EHVNUHYHW XOLNH GHĂ€QLVMRQHU LQQHQ SV\NRORJL RJ Ă€ORVRĂ€ og i religiøs sammenheng. Thomas $TXLQD NDWROVN Ă€ORVRI RJ WHRORJ GHĂ€QHUHU NM UOLJKHW VRP Šn YLOOH QRH – William Shakespeare godt for en annenÂť.

When I saw you, I fell in love, and you smiled because you knew

Da vil jeg utvide den litt, og si ÂŤĂĽ ville noe godt for seg selv og de rundt degÂť. EgenkjĂŚrlighet, dĂŠt er viktig det! Og i IKS er vi veldig opptatt av akkurat det. Ă… si gode ord til seg selv, gjøre gode ting, kjenne etter og følge sine behov. VĂŚr venn med deg selv, sĂĽ er du bedre rustet til ĂĽ vĂŚre god mot andre! Den første jeg spurte om ĂĽ bidra var min kjĂŚre samboer. Da jeg stilte det veldig enkle spørsmĂĽlet om hva slags beskrivelser han vil putte under overskriften KjĂŚrlighet Ă€NN MHJ QRHQ WÂĄ\VHWH VYDU som ikke egner seg pĂĽ trykk. Det var blant annet noe om hans kjĂŚrlighet til bacon... Etter litt tenketid ropte han til meg fra andre siden av baderomsdøren: â€?KjĂŚrlighet - det er nĂĽr du er glad i personen selv om hun irriterer vettet av deg!â€?. Godt sagt, - og sant. Iblant synes vi nemlig at hverandre er en dumming, og jeg fĂĽr nok daglig beskjed om at jeg er plagsom. Men sĂĽ kunne ingen av oss tenke oss at ting skulle vĂŚrt noe annerledes. KjĂŚrlighet, humor og varme gjør at man rommer hverandres personlighet, rare fakter, humør og vesen.

26 | Kvinnekraft nr. 4 2014

Foto: Ingvild Aas Føinum

Offeret mitt utendørs er ikke helt tilfeldig. Et eldre par som gĂĽr og holder hender, det er akkurat det jeg er ute etter! Siden jeg nĂŚrmest løper mot dem som en ørkenvandrer som har funnet vann, er jeg lettet over at de vil delta i reportasjen min. - Vi holder alltid hender, sier Kari (75). Hun og mannen Robert (ogsĂĽ 75) har nettopp kommet fra bursdagscruisetur i Middelhavet. Dit dro de ogsĂĽ for 3 ĂĽr tilbake, da de feiret Gullbryllup. $OWVn HU GH LQQH L VLWW nU VRP PDQQ RJ NRQH - Da vi var 17 ĂĽr møttes vi, og siden har vi holdt sammen. Robert var i det militĂŚret, og jeg husker jeg hadde en eske pĂĽ loftet hvor MHJ VDPOHW JU\WHNOXWHU NRSSHU RJ NDU HWWHUVRP MHJ Ă€NN UnG VOLN DW vi kunne bygge fremtiden sammen, forteller Kari. Robert mener de unge i dag tar for lett pĂĽ kjĂŚrligheten og parforholdet. - Et forhold er som ĂĽ drive butikk. Ingenting kommer gratis, og man mĂĽ bĂĽde gi og ta, sier han. 3DUHW HU Ă LQNH Sn NRPSURPLVVHU RJ Ă LQNH WLO n Y UH NM UOLJH RJ respektfulle mot hverandre. - Hva sĂĽ om ikke jeg skifter dekk pĂĽ bilen? Mens Robert arbeider ute kan jo jeg lage en deilig kake vi kan ha til kaffen nĂĽr han kommer inn, avslutter Kari, med et smil om munnen.


INTERVJU

Foto: Ingvild Aas Føinum

Fotografen etterspør bilde med et kyss, og det koselige ekteparet lar seg ikke be to ganger Jeg møter Lise og Stein-Are som har vĂŚrt JLIW L nU 6DPPHQ KDU GH HQ VÂĄQQ Sn nU - Noen hevet med øynene da vi giftet oss, 22 og 24 ĂĽr gamle. Det fortsatt noen som tror at unge som gifter seg er religiøse eller venter barn. Det virker som de ikke helt skjønner hvorfor noen velger ĂĽ formalisere forholdet pĂĽ denne mĂĽten, sier Lise. - Selve forholdet har jo ikke forandret seg noe etter vi ble gifte. Jeg har inntrykk av at mange, spesielt menn, er veldig redde for denne ringen. Det har vi snakket litt om i kameratgjengen. Akkurat som at alt forandrer seg og det er ingen vei tilbake, ringen blir fryktet som et slags hĂĽndjern, VLHU 6WHLQ $UH PHG HW Ă LU Det er jo svĂŚrt vanlig ĂĽ â€?bareâ€? vĂŚre samERHUH Qn EDUQ HOOHU HL 9L V\QV GHW HU Ă€QW n vĂŚre gift. Det er papirer og de symbolske

ringene pĂĽ at det er oss to, vi hører liksom VDPPHQ 8WDG HU GHW MR Ă€QW n VL DW ÂľGHWWH er mannen minâ€?, i stedet for kjĂŚresten, eller samboeren, etter mange ĂĽr sammen, sier Lise.

men utrolig tunge medisinen er TID. Tid leger mange sür. (Det som ikke leger sü veldig er stalking av din utkürede pü facebook eller ü høre pü sanger som inneKROGHU ¾,¡P VR ORVW ZLWKRXW \RX¾ ¾

Hjertesmerte. â€?Det gjør vondt i hjertet ĂĽ ha kjĂŚrlighetssorgâ€?. Ja, det er faktisk ikke bare en innbilt følelse og metafor. Flere studier og forskning har lĂŚrt oss at følelsesmessig smerte registreres pĂĽ samme sted i hjernen som fysisk smerte.

Vi som har gütt, eller gür gjennom vanskelige perioder, depresjoner eller spiseforstyrrelser vet at den eneste veien ut er gjennom. Med god støtte rundt seg, üpenhet, og ü skrive eller snakke ut om følelser og behov vil man komme gjennom tunge ting. Sü lett, men sü vanskelig. Jeg utfordrer deg til ü gi kjÌrlighet til deg selv og til noen rundt deg. Gjennom ord eller handling.

Selv har jeg hatt kjĂŚrlighetssorg mange ganger. Alt fra den ekstreme hjertesorgen jeg hadde som 13-ĂĽring, mye mulig knyttet opp mot mine stadige og raske forelskelser. Senere har jeg sikkert bĂĽde pĂĽdratt andre, og selv fĂĽtt kjĂŚrlighetssorg. BĂĽde nĂĽr det JMHOGHU EUXWWH IRUKROG XRSSQnHOLJH Ă ÂĄUWHU eller gamle vennskap som gĂĽr over. Heldigvis har jeg lĂŚrt at den eneste riktige,

5HOLJLÂĄV HOOHU HL MHJ VLWHUHU GHW Ă€QHVWH VRP stĂĽr i bibelen, nemlig fra KjĂŚrlighetens høysang I Paulus første brev til Korinterne. 13 SĂĽ blir de stĂĽende, disse tre: TRO, HĂ…P OG KJÆRLIGHET. MEN STĂ˜RST BLANT DEM ER KJÆRLIGHETEN.

Kvinnekraft nr. 4 2014 | 27


INTERVJU

- DET VERSTE ER DE SOM BĂ…DE ER KOSELIGE OG SIER DE VIL TA LIVET SITT Foto: Svein Ă˜verland

Tekst: Ingvild Aas Føinum Han er bĂĽde blitt truet, slĂĽtt og forsøkt drept av pasienter. Likevel beskriver han seg selv som en nysgjerrig mann som liker ĂĽ teste grenser. Psykolog Svein Ă˜verland brenner for ĂĽ hjelpe de som sliter.

FAKTA • Privat: nU JLIW GDWWHU Sn KXQGHQ &KDUOLH VSRUWVOLJH fritidsinteresser. • Profesjonelt: psykolog, entreprenør, forfatter, til daglig seksjonssjef ved Sentral Fagenhet for tvungen omsorg, Avdeling Brøset St. Olavs Hospital. • Kjennetegn: nysgjerrig og glad i ĂĽ teste grenser.

28 | Kvinnekraft nr. 4 2014

Hva ligger bak utdanningsvalget ditt? - Jeg ville bli hjerneforsker og skrev hovedoppgave om subliminal persepsjon (stimuli som er sü svake eller vises sü kort tid at de ligger under terskelen for vanlig bevisst oppfattelse), men kom fort til at hjernen ikke kan forstüs ut fra forskning alene. Derfor slo jeg fra meg ideen og ble barnepsykolog og siden rettspsykolog i stedet. Yrkene dekker interessen min büde for hvordan vi mennesker utvikler oss, og det unormale og ekstreme. Jeg har skjønt at du driver med litt av hvert faglig utenom den faste jobben din ogsü. Fortell! - For ü nevne noe er jeg rüdgiver for IndieFilm (Idas dagbok om selvskading), deltaker i en nasjonal gruppe som foreslür retningslinjer for helsestasjoner, og fagansvarlig for Psykisk Helsepedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Dessuten er jeg medeier i to selskap som driver med digital helse (superego.as) og (psychcon.eu), samt en privatklinikk. Ellers holder jeg pü ü lage en app mot depresjon, og har søkt om midler til ü utvikle en psykolog-simulator.


INTERVJU / PERSONLIGE TEKST Jeg liker ĂĽ utfordre grenser og tenkningen rundt terapi og psykologi, og tror hele IHOWHW YLO UHGHĂ€QHUHV L OÂĄSHW DY In nU 2J i denne prosessen mener jeg at de profesjonelle mĂĽ tilpasse seg pasientene, ikke omvendt slik det har vĂŚrt altfor lenge. Hva syns du er mest spennende ĂĽ arbeide med? Barn, voksne, familier eller fengelsinnsatte? - Den mest nyttige erfaringen min er fra en helsestasjon, der jeg traff mange ulike mennesker som tilfeldig stakk innom. Noen psykotiske, andre i kjĂŚrlighetssorg, mange med spiseforstyrrelser. Jeg lĂŚrte at ingen tilstander er like eller verre eller lettere enn andre, og at diagnoser ofte er misvisende. Likevel opptar alvorlig selvskading og personlighetsforstyrrelser mot det ekstreme meg mest. Og dernest atferdsproblemer hos utviklingshemmede, men det vanskeligste syns jeg er ĂĽ hjelpe voksne pasienter med depresjon. - Ellers bør vi psykologer generelt tenke mindre pĂĽ hva som fenger og interesserer oss mest faglig. Vi fĂĽr tross alt godt betalt, og jeg har liten sans for privatpraktiserende kolleger som velger ut klienter etter en slags audition. +YD WHQNHU GX RP DW VWDGLJ Ă HUH NDOOHU VHJ behandlere og tilbyr alskens former for terapi? Hvem kan vi stole pĂĽ, og hvordan Ă€QQHU YL IUDP L MXQJHOHQ" - SpørsmĂĽlet er ikke enkelt, men selv er jeg skeptisk til de som ikke har fullført en relevant grundig utdanning, helst kombinert med praksis under veiledning. Videre anbefaler jeg ĂĽ prøve ut behandlingsformer med forskningsbasert effekt først, selv om en troverdig tittel og mange ĂĽr pĂĽ skolebenken ikke er noen garanti for en god terapi. Igjen spiller det at vi alle er forskjellige og har ulike behov og mĂĽter ĂĽ forholde oss til omverdenen pĂĽ inn. Mitt beste rĂĽd er derfor ĂĽ lete etter en som bĂĽde er kunnskapsrik og hyggelig. Be gjerne andre om tips, og bytt om dere ikke kommer noen vei sammen. Hva innebĂŚrer privatpraksisen din pĂĽ Internett? - Den kunne jeg ha snakket mye om, men

IRUHVOnU KHOOHU HQ NLNN Sn 3RZHU3RLQW presentasjonen pĂĽ psykologivirkeligheten. blogspot.com. Vi vet nĂĽ at e-terapi virker Sn GH Ă HVWH OLGHOVHU RJ IRU PHQQHVNHU med angst og skam kan nettsamtaler vĂŚre lettere enn ĂĽ møte opp hos og prate ansikt til ansikt med en aktuell hjelper. For enkelte er bare det ĂĽ sitte pĂĽ et venterom skremmende, og da kan den virtuelle terapiverdenen vĂŚre et bra alternativ. Jeg har selv opplevd positive nett-relasjoner, RJ WHQNHU DW KYHU HQNHOW Pn Ă€QQH XW RP GHW fungerer for seg. FĂĽr du iblant fanbrev eller sinte kritikker eller trusler fra klienter? - Ja, jeg mottar mange oppløftende og Ă€QH WLOEDNHPHOGLQJHU EnGH Sn PDLO EORJJ RJ 7ZLWWHU RJ HU RJVn EOLWW WUXHW VOnWW RJ forsøkt drept av pasienter, men heldigvis ikke mange ganger. Hvordan takler du den positive og negative responsen? - Jeg venner meg aldri helt til ros, men blir veldig glad for den. Det verste er de som bĂĽde er koselige og sier de vil ta livet sitt. Da føler jeg meg sĂĽ fortvilende hjelpeløs, men slike situasjoner er ogsĂĽ en del av jobben, og jeg forsøker ĂĽ vĂŚre faglig forberedt og ĂĽ fylle pĂĽ med gode energigivende opplevelser.

Tekst: Pantora DE FEM SPRĂ…KENE ER: 1. Anerkjennende ord (for eksempel ĂĽ gi komplimenter, oppmuntring, vennlighet) 2. Tid for hverandre (for eksempel ĂĽ gĂĽ tur sammen, gĂĽ pĂĽ kino, snakk sammen, lag middag sammen, trene sammen) 3. Gaver (for eksempel et kort, en vakker stein, en notatbok, gaver der det er tanken bak som teller) 4. Tjenester (for eksempel ĂĽ gjøre husarbeid, betale regninger, vaske bilen, hente et glass vann) 5. Fysisk nĂŚrhet (for eksempel berøring, gĂĽ hĂĽnd i hĂĽnd, massere, klem, sitte i armkroken, leke-sloss) At det er forskjellige uttrykk for kjĂŚrlighet er noe de este ikke er klar over, og det kan fort føre til misforstĂĽelser og ulykkelighet. Møter en som har ÂŤgaverÂť som sitt sprĂĽk noen som har ÂŤfysisk nĂŚrhetÂť som sitt sprĂĽk, kan det fort skje at de snakker forbi hverandre. Hun overøser han med gaver, uten at det virker som han setter pris pĂĽ det, eller gir henne gaver tilbake. Han holder henne hele tiden i hĂĽnden, gir henne klemmer og massasje, uten at det virker som hun setter pris pĂĽ det, og opplever ikke at hun tar initiativ til nĂŚrhet. De gir og gir uten ĂĽ fĂĽ noe tilbake, og ingen av dem føler seg sett eller forstĂĽtt. Man gir det de selv setter pris pĂĽ ĂĽ fĂĽ, uten ĂĽ tenke pĂĽ at den andre kanskje setter pris pĂĽ noe annet. ÂŤKjĂŚrlighetens fem sprĂĽkÂť er en teori av samlivseksperten Gary Chapman, og handler først og fremst om om par. Men kjĂŚrlighet er sĂĽ mangt, og jeg mener vi ďŹ nner disse sprĂĽkene i andre forhold hvor det ogsĂĽ er kjĂŚrlighet, som nĂŚre venner, barn og familie.

Vi nÌrmer oss slutten, men før vi runder DY .DQ YL IRUYHQWH à HUH E¥NHU PHG GHJ som forfatter /medforfatter? - Jeg har vÌrt med ü gi ut to i ür, sü neste ür blir det ingen. Men selvskadeboka mi er utsolgt, sü planen er ü skrive ei ny og bedre om en stund. Mület videre er en roman om en psykolog som ikke klarer ü hjelpe pasientene sine gjennom terapi, og derfor vil drepe alle som er slemme mot dem. (OOHUV NRPPHU GHW à HUH DSSHU IUHPRYHU 'H er jo ogsü en slags smü bøker. For hva er egentlig ei bok? Ideer formet av tankekraft, som i dag kan festes til mer enn papir. Ville 25-üringen Svein vÌrt imponert over dagens utgave? - Han var en rebell og mot det meste, og ville nok syns livet mitt var litt vel mye $ PHQ ¾JUHLW QRN¾

KjĂŚrlighetens fem sprĂĽk

â–Ş

Hvilket sprĂĽk man har er ikke noe man kan forandre pĂĽ, det er bare sĂĽnn man er, det er det man trenger for ĂĽ føle seg elsket. SprĂĽket man selv har kan vĂŚre preget av hva man har sett gjennom oppveksten, feks en mor som alltid kom hjem med smĂĽ gaver, eller en far som alltid tok oppvasken etter middag slik at mor ďŹ kk hvilt seg. Man kan i midlertidig lĂŚre seg ĂĽ uttrykke et annet sprĂĽk enn hva man selv har, for ĂĽ gi den andre hva den behøver. Selv er jeg uten tvil en gave-person. Det er ikke det at jeg forventer ĂĽ fĂĽ gave, eller blir skuffet om jeg ikke fĂĽr det, men at jeg blir sĂĽ himla glad nĂĽr jeg fĂĽr det! Og siden jeg selv blir sĂĽ glad av gaver, sĂĽ vil jeg gi gaver til andre for ĂĽ gi de den samme gode følelsen som jeg fĂĽr. Det kan virke som et materialistisk sprĂĽk, men som det stĂĽr nevnt, sĂĽ er det ikke størrelsen eller selve gaven som er poenget, men tanken bak. ÂŤDen største gleden du kan ha, er ĂĽ gjøre andre glad!Âť Hva er ditt kjĂŚrlighetssprĂĽk?

Kvinnekraft nr. 4 2014 | 29


FORTELL MEG AT JEG ER VERDIG

FORTELL MEG AT JEG ER VERDIG Tekst: Embla Den herlige tida er her igjen. Ribbetida, kaketida, istida, juletida. Mamma surrer rundt og gjør huset frisk og pent. Altfor mye skrubber hun, i sin egen maskinelle vandring rundt omkring, helt til alt er skinnende rent. Inne i meg er det tomt og hult, men ogsĂĽ like rent og pent. Kontrollert, oversiktlig, stille, grĂĽtt. Jeg fryser pĂĽ hendene, knyter de sammen. Jeg har ikke styrke til ĂĽ kreve det, men skulle ønske hun kunne se pĂĽ meg og si de rette ordene. Si til meg at hun vet hvor tøff jeg er, at hun har tro pĂĽ meg. Og at alt jeg noensinne har følt, føler ogsĂĽ hun, takler ogsĂĽ hun, vet ogsĂĽ hun at jeg klarer. Alt sĂĽnt som jeg ikke vil forstĂĽ før mange ĂĽr senere - og kan pĂĽpeke pĂĽ sidelinjen av denne retrospektive beretningen om et fordums ÂŤnĂĽÂť. Jeg vil sĂĽ gjerne høre at jeg ikke er fullstendig alene. Om dette, eller om noe annet i livet. Fortell meg at jeg er verdig. Fortell meg at jeg har en misjon. Men i dette tomme intet sitter jeg. Forstyrret ja, jeg vet da det, og vet jeg mĂĽ vĂŚre av en annen art. Jeg ble ikke født inn i samme type maskineri, styres ikke av de samme ting, og drømmer ikke om det samme. Som de, og de, og de, og de. Jeg er ikke det samme. Hva er jeg? -HJ YHW DW MHJ IÂĄOHU PHJ IDQJHW PHQ DW GHW L NMHOOHUHQ Ă€QQHV HQ IURVVHQ julekakeboks med frihet. Kunne bare dette surret omkring meg stoppet, dra et sted for en liten stund, og la meg synke ned i friheten. Klokka gĂĽr, og snart er den her. Snart, snart. Klokka seks: Frihetens time. Mamma har bakt og bakt, vasket og vasket, ryddet og ryddet. Slikt hun alltid gjør - og enda litt mer enn vanlig. Alltid med ryggen til meg inne pĂĽ kjøkkenet, eller ansiktet svirrende rundt mellom blomstervaser, eller støvsugende mellom bord og stoler, med hendene oppi skitne kopper, eller bĂŚrende pĂĽ halvskitne, hullete klĂŚr. Med øyne svirrende rundt og opp og ned og under mine. Jeg gjør sĂĽ godt jeg

30 | Kvinnekraft nr. 4 2014

bare kan, og jeg kjefter pĂĽ disse mannfolkene som aldri rydder opp etter seg. Alt for ĂĽ passe pĂĽ min kjĂŚre mamma. Hun mĂĽ ikke bli for sliten, mĂĽ ikke styre slik at hun tappes fullstendig for krefter. Jeg vet hvordan det da ender. Et perfekt utgangspunkt, omsluttet av puritansk renhet - endt nedi avgrunnen i et solid mageplask. I min streben etter ĂĽ vĂŚre diplomat ender jeg opp med ĂĽ bli selve synderen. Hvorfor mĂĽ ord ramle ut av munnen min? Hvorfor? SĂĽ velmenende, men sĂĽ altfor store. Hva godt har de vel noensinne gjort? Men jeg gleder meg. Jeg gjør alltid det. Dette er mitt trygge og utrygge pĂĽ akkurat samme tid. Lange kvelder med quiz og prat, og meningsfulle diskusjoner med de kjĂŚreste jeg har. Jeg er sĂĽ heldig, sĂĽ heldig. PĂĽ toppen av verden er jeg født og oppvokst. Hvorfor har jeg sĂĽ utrolig mye rart inni meg? Der hvor det burde vĂŚrt den pureste form for lykke, eksisterer det et sant kaos. De ser meg ikke, og hører meg ikke. Jeg prøver sĂĽ hardt jeg kan og tilpasse meg. Jeg bobler slik bare en innestengt vulkan kan boble. Jeg trenger deres bekreftelse, trenger noens bekreftelse. Jeg lengter etter kaken i fryseren, antakeligvis slik en vampyr ville tørstet etter det reneste blod. Jeg puster tungt, venter og venter. Klokken pĂĽ veggen stĂĽr nĂŚrmest stille. Jeg farter rundt, surrer hit og dit. Jeg kan ikke vĂŚre for lenge pĂĽ samme sted, og klarer ikke se mamma for lenge i øynene. Hun snur seg mot meg, jeg gripes av angst, og kikker raskt bort. Jeg forsøker virke opptatt, ønsker desperat at hun skal snu seg igjen og fortsette med sitt. Hjertet hamrer slik at det gjør vondt. Hva om hun ser? “NĂĽ mĂĽ du gre hĂĽret dittâ€?, er beskjeden. Jeg svarer et stille “jaâ€? sjeleglad for at jeg, og mitt skuespill, ikke er avslørt. Ikke her, ikke nĂĽ. Avsløringen om bĂŚreposene under senga - fulle av oppkast og boks med is og kakepapir og milkshake. Pusten min, mine knyttede,


FORTELL MEG AT JEG ER VERDIG for mye, alt dette som pĂĽgikk i riktig gamle dager. Mobbing, utestengning, ordene som haglet, den hĂĽnlige latteren. Det ble for mye urettferdighet, for mange slag i ansiktet. Jeg Ă€NN DOGUL WDWW LJMHQ HL KHOOHU VOXSSHW GHW XW Jeg tror ikke pĂĽ hevn. Jeg tror pĂĽ ĂĽ vende det døve øret til. Heve meg over. Klamre meg fast til et hĂĽp om at jeg er bedre enn det de sier. Jeg vet at livet forventer mer av meg, og ønsker at jeg skal vĂŚre best. Jeg kan ikke fortelle noen hvordan jeg skammer meg, og hvordan jeg tviler. Jeg forstĂĽr ikke hvem jeg er, og vet ikke hvor jeg skal. Jeg ser at de som sendte ut ordene gĂĽr smilende videre i korte skjørt og utslĂĽtte hĂĽr. Guttene dilter etter. Det er tid for oppvĂĽkning nĂĽ, for ĂĽ vĂŚre vĂĽryr. Vi er tenĂĽringer, men jeg vĂĽkner ikke slik de andre gjør. Jeg mĂĽ ned noen kilo, bare noen til nĂĽ - sĂĽ skal de jammen fĂĽ se.

Foto: Thinkstock

VWLQNHQGH Ă€QJUH RJ VnUHQH Sn NQRNOHQH -HJ Ă€QQHU YHLHQ WLO VSHLOHW 3UÂĄYHU NOHVSODJJ etter klesplagg, speiler meg selv, vurderer og funderer. Et mislykket selv, det er det jeg ser. Uten hĂĽp, uten misjon, og uten retningssans. Frustrasjonen tar tak. Den river og sliter meg fullstendig i stykker. Jeg ser forjĂŚvlig ut. Ser for faen ikke ut. Hva pokker er vel vitsen i ĂĽ EÂĄUVWH KnUHW" (W YROGVRPW UDVHUL WDU Ă€UVSUDQJ inni brystkassen min. Jeg er sĂĽ drittlei denne kroppen, dette meg-et. Hadde jeg bare kunne byttet det ut, dette skallet omkring meg. NĂ…! Jeg slĂĽr til speilet, kliper meg i siden, kniper tenner og hender sammen. Et svakt hyl bykser ut, og deretter bryter jeg smĂĽtt sammen. Jeg tar meg igjen, reiser meg opp, gir meg selv beskjed om ĂĽ holde - for faen - kjeft. Jeg forsøker vĂŚre blid og opptre rolig nĂĽr de drar. Det klør i meg etter ĂĽ løpe ned til friKHWHQ -HJ Pn GLW Pn GLW VQDUW ² Pn Ă \WH OLWW utav meg selv og ut i det store, myke intet. Det er sĂĽ lenge siden sist gang. Jeg skjemmes, og er redd. Redd for det, men ogsĂĽ for alt annet. Redd for livet. Redd for følelsene mine. Jeg mĂĽ kjenne meg tom. MĂĽ ikke spise. MĂĽlet er null, og mindre enn null. Ingenting LNNH HQ Ă LN DY QRH XUHQW .URSSHQ Pn Y UH VODSS EHĂ€QQH VHJ L GHQQH KHUOLJH URHQ 'HW KDU EOLWW PLQ Ă XNW ERUW -HJ SOHLGH EOL Vn VOLWHQ av tristhet, sinne, sorg og ensomhet. Det ble

Jeg vet det ikke var lurt, det jeg gjorde. Jeg lot kroppen fĂĽ lov til ĂĽ smake pĂĽ noe, for sĂĽ RJ VS\WWH GHW XW LJMHQ 6YDN VRP MHJ HU Ă€NN jeg smaken pĂĽ mer. Den ekle kroppen startet ĂĽ kreve, hige, klage, hyle og brĂĽke om mer, mer, mer. Jeg lot meg selv fĂĽ lov til ĂĽ svelge. Det som ble svelget mĂĽtte reverseres. Det ble svelget med skitt, tap av kontroll, og oppvĂĽkning av følelser. Sterke følelser uten mĂĽl og mening. Minner, ensomhet, forvirring. Hatet mot den egne, fysiske meg. Jeg kunne slĂĽ meg selv gul og blĂĽ - det kunne jeg gjøre. Et svakt menneske, det er dĂŠt jeg er. Uten venner, og uten ressurser. Bare jĂŚvla meningsløs. Jeg er ikke pen, er ikke smart, er ikke verdig. Er ikke en av disse som lykkes i livet. Jeg er en taper, en av disse som dør alene. Kan jeg bare komme meg ned noen kilo til - da vil jeg kanskje bli verdig. Vil jeg ikke? Jeg kan snakke, og oppleve at jeg blir lyttet til. Hva mĂĽ til? Hvem kan vel elske meg? Hva mĂĽ jeg gjøre? Reversering av mat, opp og ut av spiserøret, har blitt dagligdags. Jeg blir enda mer tom, enda mer svak og nummen. Hjertet banker og sliter, jeg leker med egen kropp, men etterpĂĽ blir det herlig rolig. Jeg kan sove, og holde meg i søvnen - en deilig og dyp søvn. Deretter følger zombiedagene. Uten styrke til ĂĽ gĂĽ pĂĽ skole eller jobb. Livet planlegges etter matorgie og oppkast. Jeg kjenner meg sintere og sintere. Jeg sparket mamma grĂĽtende ut av senga mi en sen kveld. Sinnet jeg kjente kom fra det mørkeste, innerste dypet av meg selv. Jeg holdt pĂĽ ĂĽ eksplodere. Regelrett. Hun forsøkte nĂĽ inn, men det er for sent nĂĽ. Jeg har ramlet mer og mer inn i min egen verden. Jeg tenker ikke klart lenger, men klarer ikke heller ĂĽ bryte meg utav dette. Hva enn det er - hva enn det har blitt til.

Jeg liker ikke lenger ingentingheten. Livet kappløper fra meg, og her sitter jeg ute i ørkenen. Ă˜rkenen er nĂĽ full av ekle, smĂĽ kryp. Jeg er livredd, hele tiden. Jeg stresser, er matt, ferdig og ikke pĂĽbegynt – alt pĂĽ samme tid. Nok en istid, kaketid, ribbetid, og juletid stĂĽr for tur. Jeg kan ikke slippe kontrollen lenger. Ingenting er noe lenger, alt kjennes meningsløst. Hvorfor er jeg her? Jeg er sĂĽ sint. Jeg er sĂĽ fortvilt. Jeg klarer ikke ta livet av disse følelsene lenger. Tom kropp hjelper ikke. Noe er over, tapt og forsvunnet, kanskje for alltid. Det er synd jeg trenger deres respekt for ĂĽ respektere meg selv. Det er synd at jeg lar deres ord fĂĽ lov til ĂĽ stadfeste noe om hvem jeg er, eller hva jeg kan vĂŚre. Det er synd jeg tror jeg skaper noe godt, nĂĽr alt jeg gjør er ĂĽ ødelegge alt jeg er. Det er trist at jeg ikke føler meg elsket, eller verdig til ĂĽ bli elsket. Trist at jeg aldri mener jeg er god nok. Men jeg forstĂĽr ikke det i dette fordums ÂŤnĂĽÂť-et. Jeg er ung, jeg er forvirret, ensom, ressurssvak. Prisgitt noen som ser, noen som tar tak, noen som kan nĂĽ inn. Som gir et perspektiv jeg ennĂĽ ikke har klart ĂĽ tenke meg frem til pĂĽ egenhĂĽnd. Et perspektiv med hĂĽp og mening. Et som sier noe om det jeg vet i dag - alle disse ĂĽrene etterpĂĽ. Jeg var verdig. Jeg var ok. Jeg har akkurat like stor rett som alle andre til ĂĽ vĂŚre stolt av meg selv, til ĂĽ leve og blomstre, til ĂĽ elske og ĂĽ bli elsket. De tok feil. Jeg er menneske, og endelig har jeg lĂŚrt ĂĽ elske meg selv. Men før vissheten om dette kunne jeg ikke la noen elske meg slik de kunne ønsket. Jeg inviterte dem aldri inn til ĂĽ prøve forstĂĽ hva jeg desperat trengte, men skjøv de alle bort pĂĽ samme mĂĽte som jeg skjøv bort tankene om at jeg kunne vĂŚre verdt noe. De ville gjort sitt beste, de noen, om enn ikke alle. Men det ville kanskje ikke vĂŚrt nok. Ingenting er noensinne nok før en lĂŚrer ĂĽ elske seg selv. Før en ser at det er det ene som mĂĽ til, som mĂĽ blomstre og vokse seg sterkt og bane ut en ny vei. Veien har vĂŚrt sĂĽ lang. Fra virkeligheten da, til virkeligheten nĂĽ. SĂĽ totalt forskjellig. Jeg - sĂĽ brusende og full av følelser. SĂĽ veldig menneskelig, men ikke fortapt. Jeg trenger ikke vĂŚre ensom, jeg er verdt mer enn det. Det vet jeg nĂĽ. MĂĽtte ingen, dette ĂĽret eller noen av de neste, lete etter frihet i en frossen julekakeboks i kjelleren. - Historien til Embla Kvinnekraft nr. 4 2014 | 31


VILLA SULT

=033( :<3; Tekst: Elin Moen

Tidligere i høst ble et nytt og spennende tilbud for spiseforstyrrelser åpnet på Frogner i Oslo. Villa SULT er etablert av Finn Skårderud og Pål Georg Gundersen, og er en videreutvikling av Finn Skårderud sitt prosjekt Institutt for Spiseforstyrrelser fra 1997. Instituttet tilbyr behandling til personer som strever med spiseforstyrrelser, kropp og vekt, samt til deres pårørende. Villa SULT jobber ut ifra sin egen behandlingsmodell, «Villa SULT- modellen». Modellen har fokus på et godt samarbeid med pasienten, pårørende og andre nære, hvor de skal bli møtt av et team med respekt, kunnskap og erfaringer til å hjelpe den enkelte. Villa SULT-modellen jobber for å fremme pasientens interesse for seg selv, for andre og forholdet mellom seg selv og andre. Instituttet tilbyr samtalebasert terapi og alternativ behandling slik som rideterapi, skrivegruppe og klatring. De har også som mål å opprettholde en god dialog med kunst og kunstformidling. I tillegg har Villa SULT drop-in, åpen lunsj og seminarer som en del av deres lavterskeltilbud. Ved å dra inn kunst og kultur, fremstår Villa SULT også som et bredere tverrfaglig tilbud enn mange av de tradisjonelle behandlingstiltakene i dag. Vi i IKS ser frem mot et fremtidig samarbeid med Villa SULT. Det skal bli spennende å følge deres arbeid i kampen med spiseforstyrrelser. )RWR 7URQG $ ,VDNVHQ

32 | Kvinnekraft nr. 4 2014


FRA IKS-STRYRET

Fra IKS-styret

Tilbud for menn i IKS

To ür har gütt siden IKS-styret jobbet frem en ny strategi for organisasjonen. Strategien staket ut en tydelig retning for IKS med følgende fokus:

IKS har siden oppstarten i 1987 vÌrt en organisasjon for og med kvinner med spiseforstyrrelser. Det lü mange gode begrunnelser for denne avgjørelsen, og kvinnene som startet IKS ønsket ü skape büde en helsepolitisk arena og en arena for medlemmene til ü søke hjelp og gi seg selv hjelp til ü bli frisk. Etter dette har IKS vÌrt en kvinneorganisasjon, og vi har fütt mange tilbakemeldinger pü at IKS derfor er et trygt sted ü vÌre. Det er fremdeles slik at spiseforstyrrelser er hyppigere hos NYLQQHU FD PHQ YL KDU L DOOH nU blitt kontaktet av menn som ønsker ü ta del i vüre tilbud. Vi har snakket med dem, og sendt dem videre til andre organisasjoner, fortrinnsvis ROS.

Internt: Struktur, ledelse og kulturbygging Eksternt: Spissing av medlemstilbudene mot reelle brukerbehov og mer nettverksbygging og synlighet i media 'HQ LQWHUQH RSSU\GGLQJHQ KDU WDWW QRH OHQJUH WLG HQQ IRUYHQWHW PHQ L KDU PDQJH EULNker falt pĂĽ plass. Vi har blant annet fĂĽtt pĂĽ plass en IKS-plattform, som beskriver rammer for hvordan vi skal jobbe og samhandle, samt hva vi skal jobbe med og hvem som skal gjøre hva. Dette skaper forutsigbarhet bĂĽde for ansatte og frivillige, og danner grunnlag for en trygg og inkluderende kultur. Ny daglig leder har tatt grep og det er gledelig ĂĽ se at det strømmer inn med nye medlemmer og nye frivillige. Vi har dessverre mistet noen medOHPPHU HWWHU DW NRQWLQJHQWHQ ÂĄNWH WLO NU PHQ GH Q\H PHGOHPPHQH YL KDU InWW HU VY UW aktive. Dette gleder vi oss stort over, i og med at IKS baserer seg pĂĽ frivillighet. Styret er svĂŚrt fornøyd med innsatsen pĂĽ kontoret. Synligheten i media, bĂĽde i aviser og sosiale medier, har økt dramatisk sammenlignet med foregĂĽende ĂĽr. IKS sin Facebook-side KDU Qn RYHU DNWLYH IÂĄOJHUH 0DQJH MHQWHU EHVÂĄNHU ,.6 +XVHW EnGH Sn nSQH NYHOGHU RJ Sn WHPDNYHOGHU RJ nUHWV VRPPHUOHLU ² &DPS 0LQGIXOQHVV ² KDGGH RYHU GHOWDNHUH RJ fulle kurs hele uken!! Mange eksterne partnere ønsker ĂĽ samarbeide med oss, siste vi er i dialog med nĂĽ er Finn SkĂĽrderud og Villa Sult som vi ønsker ĂĽ knytte konstruktive bĂĽnd til. Den 5. september reiste IKS-styret til Molde pĂĽ strategisamling. Turen ble sponset av Oskar Sylte Mineralvannfabrikk. MĂĽlet var ĂĽ revidere gjeldende strategi. Konklusjonen var at strategien har vĂŚrt riktig, og at IKS mĂĽ fortsette ĂĽ jobbe i henhold til strategien. Vi gjorde med andre ord ingen korrigeringer pĂĽ kursen, og strategien som ble presentert for landsPÂĄWHW KÂĄVWHQ HU GHUIRU IRUWVDWW IÂĄUHQGH IRU RUJDQLVDVMRQHQ 6W\UHW GLVNXWHUWH LPLGOHUWLG noen utvalgte omrĂĽder ekstra grundig, blant annet hva som er IKS sitt absolutte fortrinn. Det er bred enighet om at IKS sitt fortrinn, fremfor andre tilsvarende organisasjoner, er at samtlige i IKS har personlig erfaring med spiseforstyrrelser. Videre diskuterte vi selvhjelp. IKS startet som en selvhjelpsorganisasjon, og det skal vi fortsatt vĂŚre tro mot. Dette vil gi føringer for videre prioriteringer av aktiviteter i ĂĽr og til neste ĂĽr. Sist, men ikke minst, diskuterte vi et tema som har vĂŚrt oppe fra tid til annen, nemlig om IKS skal ĂĽpne opp for menn. Ă… ĂĽpne IKS for menn har vĂŚrt en diskusjonssak pĂĽ landsmøtet i mange ĂĽr, og det er mange sterke meninger bĂĽde for og i mot. Det har derfor ikke blitt tatt noe avgjørelse pĂĽ denne saken. Heidi Gabrielle, som er styremedlem og leder for lokallaget i Tromsø, har utarbeidet et grundig notat som har dannet grunnlag for at IKS-styret nĂĽ ønsker ĂĽ legge frem forslag til vedtektsendring pĂĽ landsmøtet den 6 desember. Vi erkjenner at en slik vedtektsendring kan by pĂĽ noen utfordringer, og styret vil derfor i samarbeid med kontoret (dersom forslaget vedtas pĂĽ landsmøtet) utarbeide en grundig implementeringsplan. Under har Heidi Gabrielle skrevet mer om argumentene for ĂĽ ĂĽpne opp for menn. Les det og bruk din stemme pĂĽ landsmøtet, hĂĽper jeg ser deg der!

Vennlig hilsen Anett Styreleder

Vi har gjennom ĂĽrene blitt kritisert fra Ă HUH KROG DW YL HU GLVNULPLQHUHQGH RJ DW vi bygger opp rundt myten om at spiseforstyrrelser er et â€?jenteproblemâ€?. Alle i IKS vet at det ikke er dette vi stĂĽr for, men det er dessverre slik vi blir oppfattet. Noen av IKS sine bidragsytere stiller ogsĂĽ spørsmĂĽl ved hvorfor vi ikke ĂĽpner opp for alle, og disse er vi avhengige av for at IKS skal eksistere. De senere ĂĽr har det blitt et økt fokus pĂĽ spiseforstyrrelser i media og sosiale media, og mange pĂĽpeker problematikken rundt gutter og menn med spiseforstyrrelser. Mange har stĂĽtt frem i media og blogger - bĂĽde yngre gutter og menn - med sine spiseforstyrrelser. Dette er positivt, da det er med pĂĽ ĂĽ bryte ned de enormt store tabuene rundt at menn ogsĂĽ har spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er i takt med samfunnsmessige forandringer, og er et økende samfunnsproblem, ikke et kvinneproblem. Kanskje er tiden moden for at IKS ĂĽpner opp for menn? Vi vet at det er mange av vĂĽre medlemmer som føler trygghet i det rene kvinnemiljøet IKS har vĂŚrt i alle ĂĽr, og denne tryggheten ønsker vi ĂĽ ivareta! Det vil ikke automatisk bli ĂĽpnet for menn i alle aktiviteter, og det vil kanskje alltid vĂŚre rene kvinnegrupper i noen sammenhenger. Vi ønsker ĂĽ gĂĽ forsiktig frem, og informasjon om dette vil komme klart fram nĂĽr arbeidsprosessen er ferdig. Vennlig hilsen Heidi Gabrielle Styremedlem Kvinnekraft nr. 4 2014 | 33


LOKALLAGSNYHETER / PERSONLIG TEKST :PZ[L U`[[ MYH VZZ P 6ZSV (RLYZO\Z

:PZ[L U`[[ MYH VZZ P ;YVUKOLPT

:PZ[L U`[[ MYH VZZ P ;YVTZÂĽ

Det har vĂŚrt en hektisk og morsom høst pĂĽ IKS-Huset, mange nye frivillig har komPHW WLO RJ Ă HUH Q\H DNWLYLWHWHU HU i gang – det gleder oss stort! Flott ĂĽ oppleve engasjementet som er pĂĽ huset om dagen! Vi kan ogsĂĽ gledelig fortelle at det IUHPRYHU YLO EOL Ă HUH Q\H RJ VSHQQHQGH kurs for frivillige hos oss, sĂĽ følg med pĂĽ vĂĽre nettsider.

9L KDU KDWW HW SDU IULYLOOLJPÂĄWHU RJ KDU Ă HUH planer for tiden fremover. Én av dem er temakveld, der temaet er â€?Hvordan koble av?â€?, hvor bĂĽde mindfulness og sosiale mediers pĂĽvirkning stĂĽr pĂĽ agendaen. Mer info kommer i nyhetsbrev og pĂĽ nettsiden, sĂĽ følge med!

IKS Tromsø har i høst arrangert temakveld for pürørende, helgekurs i Mindful Eating og temakveld med Medisinsk yoga. Vi har ogsü deltatt pü markering av Verdensdag for psykisk helse med IKS-stand. Første selvhjelpsgruppen er fullført i Tromsø, og vi starter gjerne opp nye grupper. Hvis dette er noe for deg, sü ta kontakt pü tromso@iks.no Følg med pü nyhetsbrev for kommende aktiviteter!

Verdensdagen for psykisk helse er ogsĂĽ vel overstĂĽtt, - med storstilt markering; bĂĽde med standaktivitet pĂĽ dagtid, og ĂĽpent hus for alle (bĂĽde kviner og menn!) pĂĽ kvelden - et meget vellykket arrangement med fokus pĂĽ et viktig tema: Hverdagsstress og psykisk helse.

9L KDU RJVn KDWW à HUH V¥NHUH WLO VHOYKMHOSVgruppe, og hadde oppstart av ny gruppe i oktober. Og som alltid: Vil du bidra som frivillig, eller ønsker en samtale, kontakt oss pü trondheim@iks.no

9L ÂĄQVNHU DOOH HQ Ă€Q DGYHQWVWLG RJ MXO hilsen IKS Tromsø!

Vi ønsker deg en god førjulstid - og nür den tid kommer - god jul fra oss i Trondheim!

Vi ønsker deg en god førjulstid og en fredfull jul!

Fra A til Trygg Tekst: Marianne Beck Heien Det er ok ü føle seg redd Det er ok ü fü panikk Det er bare en følelse Det er bare vondt Det gür over Det slipper taket. Vit det, tenk pü det. Tenk pü følelsen av ro. Tenk pü følelsen av nür panikken slipper. Nür roen senker seg igjen, Og du merker at det gür over, At det ikke vedvarer. Det er ok. Det gür bra. Det er bare vondt, det gür over. Angst og panikk gir slipp for ro og trygghet. Ro og trygghet für plass igjen. Du lander, du blir trygg, du blir rolig. Du für oversikt. Du für puste. Trygg.

Maleri: Marit Angeloff

34 | Kvinnekraft nr. 4 2014


AKTIVITETSKALENDER

02: /\ZL[Z HR[P]P[L[ZRHSLUKLY MVY ]PU[LYLU ]rYLU VĂ…R NASJONALE STĂ˜TTETELEFON: 22 94 00 10 Ord hjelper! Se vĂĽre nettsider for ĂĽpningstider.

Ă…pen kveld Onsdager - se vĂĽre nettsidene vĂĽre for aktuelle datoer. Selvhjelpsgrupper Se vĂĽre nettsider for mer informasjon og pĂĽmelding. Frivillighet Vi har mange spennende muligheter for deg som ønsker ĂĽ bidra hos oss. Se vĂĽre nettsider for informasjon, og/eller ta kontakt med Frivillighetskoordinator Elin Olsen: elin@iks.no Vi er pĂĽ sosiale medier! Vi skriver, tvitrer og knipser om spiseforstyrrelser, psykisk helse og dagligdagse hverdagsøyeblikk pĂĽ... KWWSV ZZZ IDFHERRN FRP ,QWHUHVVHJUXSSHQ,.6 KWWSV WZLWWHU FRP ,.6BJRGQRN KWWS LQVWDJUDP FRP LNVBKXVHW Følg oss gjerne!

VĂ…RE TEMAKVELDER Spiseforstyrrelser og kosthold – sett fra en ernĂŚringsfysiologens stĂĽsted Torsdag 22. januar kl. 18.00-20.00 6HOYIÂĄOHOVH ² RP n Ă€QQH VLQ HJHQ YHL Torsdag 05. februar, kl. 18.00-20.00 Manilahallen – en bok om Birgit og hennes liv med anoreksi Torsdag 19. februar, kl. 18.00-20.00 Hva kan jeg gjøre for ĂĽ føle meg som helt i mitt eget liv? Torsdag 05.mars, kl. 18.00-21.00. NB: Merk tiden!

VĂ…RE HELGEKURS Fornemmelse for vĂŚren - kreative stier i dans og bevegelse Oppstartsdato tirsdag 03. februar, kl 18.00-19.30. med 5 pĂĽfølgende ganger til samme tidspunkt, ,.6 +XVHW L 'URQQLQJHQV JDWH .U IRU PHGOHPPHU NU IRU ikke-medlemmer. Kursholder: Kristin Nango PĂĽ dette kurset vil vi tilnĂŚrme oss dansen, kroppen og bevegelsene pĂĽ en kreativ og intuitiv mate, med fokus pĂĽ tilstedevĂŚrelsen her og nĂĽ og det kreative uttrykket. Gjennom ĂĽ utforske bevegelsene i oss og i verden rundt oss, kan vi komme nĂŚrmere RSSOHYHOVHQ DY WLOVWHGHY UHOVH RJ Ă€QQH Q\H kreative kilder og mot til ĂĽ møte forandringene i livet.

Klassisk og rolig yogakurs Lørdag 14. februar - søndag 15 februar, kl 10.00-18.00 ,.6 +XVHW L 'URQQLQJHQV JDWH .U IRU PHGOHPPHU NU LNNH PHGOHPPHU Kursholder: Lena Elin Lorentzen Yoga kan vĂŚre en kilde til ĂĽ bli kjent med GHJ VHOY RJ WLO n Ă€QQH LQGUH VW\UNH WLO n GHOWD mer i eget liv. Det vil vĂŚre fokus pĂĽ klassisk rolig yoga som passer for alle, og yoga som et verktøy for selvutvikling. NĂĽr du praktiserer med tilstedevĂŚrelse ĂĽpner du opp for økt bevissthet om deg selv. Yoga kan vĂŚre et middel til ĂĽ lĂŚre ĂĽ lytte til dine egne behov. PĂĽ dette kurset vil du fĂĽ en innføring i dette verktøyet.

Spiseforstyrrelsen - før - nü - etter Lørdag 28.mars - søndag 29.mars, kl 10.00-18.00 ,.6 +XVHW L 'URQQLQJHQV JDWH .U IRU PHGOHPPHU NU LNNH PHGOHPPHU Kursholder: Ann-Kristin Bjerge Dette er et kurs for deg som vil utforske deg selv og din problematikk sammen med andre i trygge omgivelser. Temaer som vil tas opp pü kurset er: Hva kan ürsakene til spiseforstyrrelsen vÌre? Hvordan er det ü leve med en spiseforstyrrelse, hvilken funksjon har den for deg? Hva trenger du for ü bli frisk? Hva vil det si ü vÌre frisk? Mindful Eating - et 6 ukers ettermiddagskurs Oppstartsdato tirsdag 14.april, kl 18.00-21.00 med 5 püfølgende ganger til samme tidspunkt. ,.6 +XVHW L 'URQQLQJHQV JDWH .U IRU PHGOHPPHU NU IRU LNNH PHGOHPPHU Kursholder: Ann-Kristin Bjerge Pü dette kurset vil du utforske og utfordre dine tanker, regler, følelser og handlingsmønstre som har bidratt til at du har en spiseforstyrrelse. Du vil fü mulighet til ü trene mellom møtene pü ü bli mer kjent med dine følelser, behov og kroppssignaler. Nür vi blir mer kjent og trygg pü dette blir ikke VSLVHIRUVW\UUHOVHQ OLNH YLNWLJ IRU n à \NWH XQdertrykke dette.

Velkommen til vĂĽre selvhjelpstilbud!

PĂĽrørende og partner – hvordan er det ĂĽ vĂŚre nĂŚr en med spiseforstyrrelser? Torsdag 19. mars, kl. 18.00-20.00 Introduksjon til Mindful Maling Torsdag 16. april, kl. 18.00-20.00

Maleri: Marit Angeloff

Kvinnekraft nr. 4 2014 | 35


.YLQQHNUDIW NRPPHU XW ðUH JDQJHU L ÆUHW 'X NDQ VHQGH LQQOHJJ SHU H SRVW WLO MHQQ\#LNV QR 7HPD IRU QHVWH XWJDYH DY .YLQQHNUDIW HU «HUMOR» PHG LQQOHYHULQJVIULVW IHEUXDU

,QVSLUDVMRQVRUG 0YVUP g [rSL ZLN ZLS] .SLKL 3H[[LY 6]LYSL]LSZL ;PSMYPZRUPUN :LS]PUUZPR[ .HSNLUO\TVY 4VYV :LS]PYVUP 3LRLU /\T¥Y 3L[[OL[ 6]LYZR\KK -LSSLZZRHW 9LSHZQVU [PSRU`[UPUN :VZPHS ,ULYNP <O¥`[PKLSPN .QLURQLUUIHY[ (RZLW[ <[HK]LUK[ -LSSLZUL]ULY -`Y]LYRLYP 4HNP 3`RRL -¥SLSZL -VYZ]HYZTLRHUPZTL 4HZRL ¸0JLIYLHRLY¹ =LUUZRHW :HTOVSK /HYTVUP (]ZSHWWLUKL gWLU[ 3P]ZS`Z[ 2VTLKPL :TPS ;LYHWP ;Y`NNOL[ (]Z[HUK 5¤YOL[ 3P]ZRYHM[ 5HGDNVMRQHQ UHWWHU JUDPPDWLVNH RJ VSUÆNOLJH IHLO 9L WU\NNHU DUWLNOHQH HWWHUVRP GH SDVVHU WLO GH IRUVNMHOOLJH WHPDHQH 9L PRWWDU RJVÆ JMHUQH ELOGHU WHJQLQJHU HOOHU DQGUH IRUPHU IRU LOOXVWUDVMRQHU 0HGDUEHLGHUH IRU GHWWH QXPPHUHW KDU YÈUW .YLQQHNUDIWJUXSSD

Følg oss på facebook; www.facebook.com/InteressegruppenIKS


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.