Kvinnekraft nr 1/15 by IKS_org

Medlemsblad for Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser

Nr. 1 – mars 2015 – 29. årgang

TEMA HUMOR

s. 6

s. 14

s. 18

s. 17

TEKSTER

FRA KONTORET

Latter 10

IKS – Camp

Personlig pronomen søkes

Etterlysning

› Hva skal vi hete?

Portrett | Kreativ sjel 14

›V i ønsker tekster med

Fra meg til deg

personlighet og kvalitet

Latter til gråt

med store drømmer

29 29

Humour 23

FAST INNHOLD

Gi meg en pølse, for svarte!

Redaktøren 3

Sorgenfri 26

Kontorets Hjørne

Selvironi og humor

Redaksjonen 5

Galleriet 11

INTERVJU

Blogginnlegg | Holder det å være LITT lykkelig

Linda Øye

› Galskapen i galskapen

› Hvorfor være frivillig i IKS?

Hverdagsmagi 27 IKS-Husets aktivitetskalender

Hilde Ilseth Ålstrøm 12

Lokallagsnyheter 31

BOKANMELDELSER Kjære 8 Bullshitfilteret 8 En mann ved navn Ove

Få bukt med overspising

IKS ARBEIDER FOR

Å støtte og hjelpe kvinner med spiseforstyrrelser. Å spre informasjon om spiseforstyrrelser slik at problemene blir tatt alvorlig. Å få opprettet et helhetlig og tverrfaglig behandlingstilbud i offentlig regi, hvor alle som ønsker det kan få fullverdig behandling. | IKS HAR FØLGENDE TYPER MEDLEMSKAP Hovedmedlem for kvinner og menn som har eller har hatt spiseforstyrrelser: kr. 200,- | Familiemedlem er for alle som tilhører samme familie som hovedmedlem kr 50,- | Støttemedlem for alle andre privatpersoner med spiseforstyrrelser: kr. 300,- | Institusjonsmedlem for behandlere, skoler, sykehus osv.: kr. 350,- | Abonnementsordning for bibliotek på medlemsbladet «Kvinnekraft»: kr. 200,- | MEDLEMSKAP Se våre nettsider www.iks.no eller send mail til elin@iks.no | All post fra IKS kommer i anonym forsendelse. | ANSVARLIG REDAKTØR Eline Matheson Gustafson | COVER Colorbox | DESIGN OG LAYOUT Karianne Norbeck | TRYKK Aktiv Trykk AS

REDAKTØREN

Er det greit å spøke med sin egen spiseforstyrrelse? DET FINNES ULIKE FORMER FOR HUMOR.

Tørr humor, galgenhumor, dårlig humor, barnslig humor, irriterende humor, slitsom humor, upassende humor. Jeg er ikke i tvil om hvilke kategorier som passer meg best. Irriterende, barnslig og galgen. Jeg forbinder ofte humor med lange latterkramper sammen med vennene mine. Du vet når du ler så mye at du skriker «Stopp! Jeg klarer ikke mer!» fordi du har så vondt i magen av all latteren? Tårene spruter, maskaraen renner av og muskulaturen rundt munnen verker. DET er en deilig følelse, det! Heldigvis opplever jeg dette ofte. Humor er for meg livsviktig. Og det kan være den minste, teite lille ting som jeg ler av. Jeg ler ofte av meg selv også. Jeg tar meg selv i å snakke og flire i min egen lille leilighet, rett og slett fordi jeg er så tåpelig. Er ikke det en god egenskap, da..? Vi sier så. Galgenhumor er et litt annet kapittel. Med tanke på min egen spiseforstyrrelse, har galgenhumor vært en metode for å redde meg fra ubehagelige situasjoner – eller situasjoner som kunne ha blitt ubehagelige. Å spøke om sitt eget spiseproblem er ikke så vanskelig for meg. For det er ganske ironisk at mesteparten av tankene dine går ut på mat og kroppen din. Og at du har et helt forvrengt selvbilde. At du nekter deg selv

god mat. At du faktisk vil deg selv ille. Du ville jo aldri ha nektet bestevennen din, bestemoren din eller søsteren din ferske hveteboller, ville du vel? Men å nekte seg sjæl – det er ikke noe problem! Er det mulig, tenker jeg, litt oppgitt over meg selv. Det er faktisk litt humoristisk oppi helvetet. Jeg forstår at humor kan være vanskelig for alle oss som har spiseforstyrrelser. Det er ikke alltid like lett. Og jeg ler ikke akkurat når jeg har det vondt. Spiseforstyrrelsen min forbinder jeg først og fremst med dritt. Ren og skjær dritt. Jeg hater den. Så på en annen side, er det til tider svært vanskelig å se på psykisk sykdom med en humoristisk sans. Derfor var dette nummeret av KK en liten utfordring, både for meg, men også resten av redaksjonen. Litt færre innspill har det vært – det er ikke til å stikke under en stol. Likevel er resultatet veldig, veldig bra. Tekstene du skal få lese skinner igjennom av god kvalitet, viktige temaer og noen omhandler også relevante, interessante personer. Jeg vil si tusen takk til alle bidragsytere til dette nummeret. Humor er ikke alltid like lett, og vi har alle hver vår måte å takle det på. Og takk til deg som leser. Uten deg ville det ikke vært noe blad! Stå på!

Jenny Mina Rødahl, Redaktør

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 3

KONTORETS HJØRNE

Kjære deg! Min mor er en stor humoristisk inspirator for meg, da jeg gikk inn på Facebook i dag var dette det første bildet jeg så; malt av mamma! Så selv om vi har delt mye vanskelig opp gjennom har vi jammen meg delt mye latter og mye moro. Det er ingen jeg kan le så godt sammen med som henne. Hver gang vi får en latterkule oppleves det samtidig som en befriende nærhet. Humor, latter, nærhet, varme, elsk, -hat. Sterke følelser – hånd i hånd. Jeg ler og tuller mye, noen ganger litt for mye. Jeg vet at mannen min, for eksempel, syns jeg er usigelig barnslig noen ganger. En gang lagde jeg et julekort av han hvor han satt på en julegris. (Jeg er ganske god i Photoshop). Og sendte ut til alle våre venner som har skjønne barn og sender nydelige julekort til oss og hverandre. Vi fikk mange til å le den jula der. Halfdan er en gave å tulle med, han vet at jeg elsker det så han finner seg i absolutt alt. Det er kjærlighet det! Det finns ikke noe mer befriende enn en god latter. En god latter kurerer så mye gruff, en god latter forlenger liv! Her på kontoret er det mange dager med mye alvor, vi jobber jo med så alvorlige ting. Derfor blir humor nesten enda viktigere. Innimellom kan jeg høre en herlig latterkrampeaktig lyd fra et av nabokontorene – eller jeg kan høre hjertevarmende klukkende latter når jeg sitter langt der inne på kontoret mitt og IKS-Huset er fullt av besøkende på åpen kveld. Sånne lyder er noe av det koseligste jeg vet. Det er så livgivende. (For de som ikke vet det: kontoret mitt er i enden av en lang tarm av en korridor, jeg sitter innerst i lokalet og alle kan så vidt skimte meg bak et svært 80-talls skrivebord – det er så langt unna at jeg overhodet ikke kan se hvem som vinker til meg der nede fra FrivilligStua. Vi åpner nå opp for menn på IKS, det blir et år med endring og utvikling. Dette er så spennende, og vi på IKS-Huset skal fremover jobbe mye med hvordan vi skal ta imot gutta og hvilke aktiviteter vi skal fokusere på i første rekke. Navn skal vi jo finne ut av, Kvinnekraft må få en ny heading og miljøet vårt skal jobbes med slik at IKS blir et godt sted å kontakte for alle mennesker som sliter med kropp, mat og følelser. Jeg vet vi klarer å få til stor takhøyde, raushet, trygghet og en opplevelse av inkludering for alle. Ispedd noen herlige latterkuler og masse lun humor innimellom. På landsmøtet den 18 April vil det bli presentert mye nytt og mange spennende tanker fra oss i sekretariatet og styret. Vi gleder oss til å se mange av dere der! På vegne av kontoret, Helle Borchgrevink

Helle Borchgrevink Daglig leder IKS

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

REDAKSJONEN

Hva er humor for redaksjonen? ELIN M For meg er humor små lysglimt som spriter opp hverdagen. Humor bringer med seg smil og latter. Humorens spontane gleder setter fornuft og plikter til side. Humor er befriende, engasjerende og smittende. For meg er humor noe av det viktigste i mitt liv, fordi jeg også kan glede andre med den. Humor er uerstattelig. FRØYDIS Skriv fire linjer om håp! Sa Jenny i fjor høst! Ja vel – jeg kvitterte latterlig lett. Da hun ba meg sende fire humoristiske strofer, ble jeg imidlertid brått svar skyldig. Hodet inneholder kort fortalt ingen morsomme ord. Helt sant! Vips forsvant visst min humoristiske sans! Så nå må jeg ut og lete etter lyset, og ender dette verset her. HILDE Humor for meg er styrke, mot og fellesskap: Styrke til å tørre å le av seg selv, mot til å dele sorger som gleder med nære venner eller familie, og felleskapet som bygges i disse stundene, da vi kommer hverandre enda nærmere. MARIANNE Humor er virkelig mye! Latterkrampen som gir deg vondt i magen og tårene triller, og du glemmer hva du ler av. Det lille vennlige

smilet og latteren over disken i kaffebaren. Den paniske latteren når du løper for å rekke bussen og kaster deg heseblesende inn døren foran ved sjåføren. Latteren som bryter språkbarrierer. Den ensomme humoren som løfter vekk en mørk gardin fra et tungt sinn. All gleden som deles med gode venner. Den intime og nære humoren som deles av to. Delt glede er uendelig verdifullt, men det er det også når man finner humor i ensomhet og mørke. Ja, humor er virkelig mye. SILJE Humor er livsviktig! Den som evner å se det morsomme i livet er virkelig full av rikdom. Humor er sosialt samlende – og latter vanvittig forløsende. Den «stive nordmann» har sikkert ett og annet utviklingspotensiale i så måte. Vi skulle turt å slippe oss litt mer løs, og å dele de små artige ting – om så med fremmede. Et lite smil kan forandre verden, det er jeg sikker på! CHARLOTTE Humor kommer i mange former og er så utrolig mye. For meg har humor vært en hjelp. En redningsvest å lite på. Det er ikke noe som slår bedre an enn litt latter i nye situasjoner. Humor er en fin ting å «bryte isen» med. Når stressnivået er høyt, demper latteren det ned. Humor forbinder jeg med sam-

hold. Humor og latter gjør meg godt. Ironi, selvironi, galgen og alle disse formene som humor kommer i, det letter som oftest på trykket. For meg er det ingenting som reparerer så godt som en god latter. Humor er helbredende. Hadde det ikke vært for galgenhumoren som sitter inni meg hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Det å kunne le litt av seg selv når man er på det mørkeste. I alle disse rare tankene man har, inne i sin egen lille boble av en virkelighet. Det å kunne trå litt utenfor seg selv og se hvordan galskapen herjer rundt. Det kan ofte få en på nye tanker, fordi man må le litt av seg selv oppi det hele. Jeg ser hvor «latterlig» det jeg gjør på mange måter er, men inni meg føles det helt riktig. Og akkurat i de øyeblikkene hvor jeg evner å se hele bildet, hvor jeg ser humoren i det, den fine galgenhumoren som kommer frem. Det er øyeblikk jeg setter pris på. Det er en av de gavene jeg har inni meg som jeg liker best. Humor. ELIN O Humor har alltid vært, og er fortsatt, en svært viktig del av livet mitt. Humor kan både være en overlevelsestaktikk, en avledningsmanøver, en måte å ufarliggjøre noe på, glede, befrielse og så mye, mye mer. Jeg hadde aldri vært der jeg er i livet i dag uten en god porsjon humor og selvironi.

JENNY En dag uten humor er som regel en dag der jeg er trist. Eller sur. Eller frustrert. Jeg ler heldigvis (som regel) en del i løpet av en dag. Mye takket være flotte mennesker rundt meg på jobb og blant venner. Jeg merker også at hver gang jeg er ensom og alene, ler jeg ikke så mye. Derfor tror jeg at jeg er avhengig av å ha noen rundt meg for at jeg skal kunne ha den gode humoren på plass, og at latteren skal sitte litt løsere. Skål for gode venner! INGVILD Humor er helt essensielt for meg. Hvis jeg er sliten, trist eller lei meg, bruker jeg lett humor som tåpelige tv-serier, og lettleste bøker fra kiosken. Noe som kan drive tankene vekk uten for mye fokusering. Da jeg var syk trengte jeg galgenhumoren. Det var godt å ha noe å kunne le av også! Gjøre det litt mindre skummelt, litt mindre skamfullt. Mest bruker jeg humor som et herlig utløp av gode følelser. Best er den spontane følelsen som rommer glede, hysteri og galskap til en latterkule som gir deg kramper i magen. SILJE O Så lenge det finnes latter og smil i mitt liv er jeg takknemelig, da dette for meg er lyspunkt som er strekere enn de mørkeste øyeblikk!.

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 5

INTERVJU LINDA ØYE

Gladskapen i galskapen Linda Øye (38 år) startet i romjula 2014 startet bloggen En titt over gjerdet – episoder med humoristisk vri fra perioden 1997 til 2003 da hun var innlagt på psykiatrisk sykehus. TEKST FRØYDIS | FOTO MODEL LAB

ONSDAG 7. JANUAR KL. 11 | Attentat mot

satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris. TORSDAG 8. JANUAR KL. 12 | Redaktø-

ren i Kvinnekraft spør om jeg vil intervjue Linda Øye om hennes for meg inntil da ukjente humorblogg. FREDAG 9. JANUAR KVELD | Jeg leser

denne ukas Klassekampen (KK) og fester meg ved onsdagsutgavens sukk: All ny humor er bare nytappet gammelhumor! Tre hendelser fra the big little World som tilfeldig følger rett etter hverandre og dermed henger så tett sammen for meg her nå. Blir et symbolsk springbrett for mailene mine til Linda og utskrivingen av hennes til meg i Word. Og selv om det første spørsmålet mitt om hvorfor hun begynte du å blogge om

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

humor ikke akkurat er revolusjonerende, må bare svaret frem: Jeg tror det kan skape mer åpenhet, og bidrar til at de som lurer på hva psykisk sykdom er, tør å spørre og slipper å lage seg sine egne sannheter. Humor ufarliggjør og normaliserer, og jeg liker å få folk til å smile og le. Bloggen når mennesker jeg ikke treffer som politisk nestleder i Mental Helse. Men hva med faren for å virke bagatelliserende? Eller ubehøvlet? Jeg tenker på balansen mellom spøk og alvor, ref. det nylige angrepet i Paris på satirebladet Charlie Hebdo og de påfølgende politiaksjonene, der mange mennesker til sammen ble drept. Ytringsfriheten – rammer? Alvoret ligger alltid under når jeg tuller med «hverdagen på psyk». Selvsagt var det ikke noe kjekt å være innlagt og

psykisk syk i seks år, og jeg følte ofte at jeg var fanget i evigheten og bare ble holdt kunstig i live. Jeg er opptatt av ikke å henge ut noen og gjøre andre vondt, men generelt mener jeg at spillerommet for å spøke er bredt. Kanskje bloggen kan få fram gladskapen i galskapen? Du beskriver detaljert om hvordan du i egne øyne levde på en annen planet og hadde som mål å redde menneskeheten fra undergang. Bildet gir meg assosiasjoner til science fiction-litteraturen, og er unektelig ganske latterlig. Hva tenker du om det å fortelle fra en annen virkelighet? Psykoser er nok skummelt for de fleste, også for mennesker som jobber innen psykiatrien. Hensikten min med å skrive er ikke først og fremst å forklare, men å vise hvordan virkeligheten for en psykotisk person kan være.

HVORDAN REAGERTE DE RUNDT DEG?

Søsteren min var veldig redd og usikker, og ble ikke ivaretatt verken underveis eller etterpå. For meg er det sårt det er å vite at jeg løy for henne og andre rundt meg, samtidig som jeg fortalte ærlig om den sannheten jeg befant meg i. Dette ønsker jeg å formidle. I tillegg vil jeg vise hvor viktig nettverket var for meg også mens jeg var syk. Du snakker om filmkvelder på Dale, og nevner noen titler som fokuserer på psykisk sykdom. Typisk nok, tenker jeg, og undrer på om dere pasienter ble spurt og fikk velge selv. De ansatte bestemte mest. Ifølge husreglene var voldelige filmer forbudt, og en gang ble jeg faktisk lagt i belteseng fordi jeg satt og så en action-film og ikke ville skru av TV-en klokka 23.00! Hva tenker du om humorklovner og annen «pålagt» underholdning?

› Politisk nestleder i Mental Helse › Liten prosjektstilling i Læringsnettverk for gode pasientforløp for psykisk helse og rus › Eier og driver foretaket Fra offer til Kriger (www.offertilkriger.no) › Holder foredrag og underviser noe › Drømmer om å bli en dråpe i havet!

Jeg tror ikke at det er mulig å more seg på kommando. Å være deprimert er ikke selvvalgt, og verken klovner eller andre kan fjerne lokket og få den syke til å ta seg sammen uten at hun eller han selv

er med. Tvert om mener jeg at kunstig underholdning noen ganger kan forverre situasjonen. Dialogen nærmer seg enden, og tiden er inne for å gjøre opp status med tommelen høyt opp for Linda som leverte uføretrygden tilbake til Nav i fjor, etter at etaten for flere år siden stemplet henne som varig ufør. At jeg er tilbake i jobb og dessuten har etablert og eier et eget foretak, bekrefter verdien av å håpe, understreker Linda. Jeg har også hatt en avstand til vanskene i mange år, alltid brukt humor, og nå enda mer bevisst i bloggen. Og dermed er En titt over gjerdet et levende virtuelt bevis på at humor kan være en god medisin, slår det meg idet jeg på egne og alle kjære KK-leseres vegne takker Linda for den fine e-postpraten fylt av smilefjes :-) n

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 7

BOKANMELDELSER

TITTEL KJÆRE FORFATTER LINNÉA MYHRE UTGIVER TIDEN FORLAG UTGIVELSESÅR HØSTEN 2014

TITTEL BULLSHITFILTERET FORFATTER ODA FAREMO LINDHOLM UTGIVER GYLDENDAL UTGIVELSESÅR 2014

ANMELDER HELENE

ANMELDER HILDE JOHANNE KARLSEN

Det er første gang jeg leser en hel bok samme ettermiddag som jeg får den. Linnéa Myhres Kjære er unntaket. Jeg leste fra perm til perm, knapt avbrutt av noen pauser med Pepsi Max. Boka er Linnéas andre roman. Det handler om å skrive om seg selv, og Linnéa gjør det humoristisk og godt. Jeg må trekke på smilebåndet selv i noe så alvorlig som selvmordsbrev. Boka falt i god jord. Og jeg ser for meg blomster som spirer. Som Linnéa som har fått menstruasjonen tilbake. Og kan få barn, kanskje. Men likevel kanskje ikke vil. Boka er et tjuetalls brev til venner, mamma, pappa, redaktører, produsenter, en restaurant, til kjæresten og seg selv. Boka handler om å spise og om å ikke spise, om å bli frisk i kroppen og ikke i hodet, om å alltid ha jaget inni seg, om det å prøve å bli frisk og ikke gi opp. Det er en roman om kontroll, om å spise på restaurant og om å betrakte seg selv med eget blikk. Det er en bok til ettertanke og en bok som rører i grøten i stedet for rundt. Den er rett på sak og rett til de den er skrevet til, hvert eneste brev. Likevel når hun fram til meg, som ikke får et brev i boka. Jeg sier som jeg sa da jeg leste hennes første roman, Evig søndag: La Linnéa leve. Men i motsetning til forrige bok, kan denne fint leses av anorektikere. Det handler ikke lenger om å bli tynnest mulig.

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

Før jeg sier noe mer om denne boka, synes jeg det viktig at dere vet litt om hvem jeg er. Jeg er en 35 år gammel kvinne, og selv om jeg har et barnlig sinn, er jeg altså godt voksen. Jeg har en mastergrad i sosiologi, med fordypning innen sosial ulikhet (klasse, kjønn og etnisitet) og jeg har en doktorgrad i om lag det samme. Jeg er feminist og har jobbet som forsker med fokus på kjønnsforskjeller i utdanning, yrke og karriere. Ok, så vet dere det. Jeg skal tilstå at jeg leste Bullshitfilteret med litt halvduggete brilleglass, billedlig talt. Jeg visste at det var en bok til ungdom, men jeg trodde nok den var til litt eldre ungdom – altså typ 17–19. Den viste seg imidlertid å være rettet mot ungdom helt ned i ungdomsskolealder, altså fra cirka 13 års alder. Da jeg fant ut dette, stemte min oppfatning om innholdet mye bedre med virkeligheten (bokas form og innhold kontra det aktuelle publikum). Hadde jeg hatt en 10 år gammel niese, ville jeg kjøpt denne boken til henne og hatt høytlesning med påfølgende pek-på-bildet-og-si-hva-det-er, så hun kunne fått en enkel og kunnskapsbasert start på sine kommende tenåringssår, med alle dets popkulturelle blader, uniformlikende kleskodekser og strikte idealer formidlet vi sosiale medier à la Instagram, Facebook og blogger. Jeg ville laget kakao med krem til henne og uke for uke gått gjennom kapittel for kapittel, så vi kunne lest, pekt, forklart, diskutert og kommet med ytterligere eksempler på det Oda Faremo så enkelt, men kunnskapsbasert formidler: Kvinneidealene er samfunnsskapte, de er ikke støpt i stein, de er ikke naturlige eller sannheten om hvordan jenter «er» eller skal være. Derfor trenger jenter et filter; et bullshitfilter, slik at de kan filtrere bort den bullshiten som de kunstige perfeksjonsidealene er. I bokas kapitler, som er forfattet i lettleste typer med flust av bilder, faktarammer og uthevede sitater av ymse «sterke kvinner», tar Oda Faremo for seg arenaer der perfeksjonsidealene formidles og forvaltes av ulike krefter, det være seg ukepressen, moteindustrien, sosiale medier eller reklameverdenen. Og det er mye bullshit på disse arenaene. Alt i alt er jeg ikke bergtatt av Bullshitfilteret, men jeg er heller ikke i målgruppen. Jeg opplever boka som et fornuftig tilskudd til ungdomslitteraturen, og oppfordrer særlig mødre, tanter, bestemødre og gjerne storesøstre til å kjøpe den til de yngre kvinnelige medlemmer av familietreet. Indirekte sier jeg altså at boka, etter min mening, er såpass «enkel» at den er best egner for jenter fra 10–14 års alder, pluss minus et par år. Det er noe med dens visuelle uttrykk og språk som gjør den smått infantil og litt lettbenet hva «selvhjelp» angår, og jeg tror en litt eldre kvinne som «sparringspartner» og «medleser», vil kunne gi verdifulle tilskudd ut over det boka i seg selv formidler. Når det er sagt, mener jeg boka absolutt er lesverdig også for voksne jenter som ikke er skolert i fakta om kjønn og likestilling

TITTEL EN MANN VED NAVN OVE FORFATTER FREDRIK BACMAN UTGIVER CAPPELEN DAMM UTGIVELSESÅR 2013

TITTEL FÅ BUKT MED OVERSPISING FORFATTER CHRISTOPHER G. FAIRBURN UTGIVER GYLDENDAL AKADEMISK UTGIVELSESÅR 2014

ANMELDER INGVILD AAS FØINUM

ANMELDER ODA ANTONSEN

Boken handler om Ove, en enkemann på 59 år som nettopp har blitt ufrivillig førtidspensjonert. Ove er ikke en hvilken som helst mann. Han er i grunn den eneste som det er noe greie på. Ifølge han selv. Han irriterer seg over naboene, og legger ikke skjul på å vise det i ord og handlinger. Egentlig irriterer han seg over ALT, og har bestemt seg for at han ikke vil være tilstede mer for å ta del i denne verdens elendighet. Han er deprimert, lei av rutinelivet, og sorgfull etter konas død. Han planlegger å ta livet sitt, først ved å henge seg i taket i stua. Men det viser seg å bli problemer, da naboer stadig avbryter han med hyggelige gester. Utrolig irriterende, disse blide, dumme, tjukke, uintelligente naboene. Som ikke kan rygge med henger, ikke kan klatre i en stige, eller for all del parkere syklene sine i sykkelboden. Ove, derimot. Kjører Saab. Har aldri vært syk en eneste dag fra jobb. Går inspeksjonsrunder i nabolaget hver eneste dag. Ikke fordi det har skjedd et eneste tyveri, men så har jo ikke han hoppet over en eneste inspeksjon heller da. En slags Narvestad, for de som kjenner Robert Stoltenbergs karakter fra NRK serien. Gjennom boken skifter det på å handle om nåtid, og drypp fra Oves barndom og oppvekst. Dette gjør det spennende, siden alle deler er med på å skape forståelsen for Oves person og væremåte. Livet til Ove er nemlig svart-hvitt, uten særlig nyanser. «Sånn er det, og sånn ble det. Men det var ikke sånn det skulle bli.» Det er nesten vanskelig å summere opp boken, da jeg gjerne vil gjenfortelle så mange av de morsomme historiene. Men uten å avsløre for mye skal jeg holde med å si at du kommer til å både gråte og le av denne karakteren. Samtidig kan man flere steder kjenne seg litt igjen, eller kanskje dra sammenligninger til andre «gretne gubber» man vet om. Boken har fått flere 5’ere og 6’ere på terningen, så jeg anbefaler deg å lese/høre boken på lydbok, og avgjøre selv. Selv har jeg vært gjennom den to ganger. Gleder meg til å ta fatt på Backmans andre roman; «Mormor hilser og sier unnskyld».

Boken Få bukt med overspising er andre opplag av den originale, engelske utgaven Overcoming Binge Eating av psykiater og forsker Christopher G. Fairburn gitt ut i 1995. Hele poenget med boken er å forklare enkelt og greit hva overspising er, hvordan du kan overvinne trangen til å overspise, og gjenvinne kontroll over situasjoner man ville overspist i. Boken er en evidensbasert selvhjelpsbok delt i to deler; DEL 1 beskriver hva overspising er og kunnskapen som foreligger i lidelsen, samt forskjellige behandlingsmetoder. Blant alle kapitlene er det også sitater fra pasienter som Christopher har intervjuet der de forklarer hvordan overspising kan oppleves. Det siste kapitlet omhandler behandling og forskning på forskjellige metoder. DEL 2 er en trinn-for-trinn selvhjelpsmanual. Delen starter med å beskrive motivasjonen for å endre, og hvilken tankegang du burde ha for å begynne på selvhjelsprogrammet. Her står det tips om hvordan du kan føre dagbok, hvordan du legger opp matdagen for suksess, alternativer til ting å gjøre når du føler trang til å overspise, og egne avsnitt om kroppsbilde. Helt bakerst vil du også finne vedlegg viet til personer som er overvektige, et notat til pårørende og et notat til eventuell behandler. Alt i alt er hele boken en lettlest bok som kommer til poenget. Boken passer de som lider av overspising, samt pårørende og behandlere for bredere forståelse av hva som foregår i hodet til noen som sliter med overspising. Del 1 burde leses av alle som er borti problematikken, for som nevnt i boken, så vet man for lite. Her er denne boken en god pekepinn. Føler du selv at du sliter med overspising, vil del 2 være et godt hjelpemiddel på veien mot en bedre hverdag. Selv om siste del også er lik behandling for andre spiseforstyrrelser også. En god og oversiktlig bok som alle som jobber med dette burde lese, for en bredere forståelse.

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 9

DIKT

Latter Dine lekende hender Danser lystig rundt på stolen Hopper ned i fanget mitt Rører meg Åpner meg Du med dine smilehull Vakker og vemodig Holder meg med blikket ditt Venter meg Løfter meg Alt du ikke ser Men jeg drømmer Glemmer litt Vi ler så godt på bussen Hver morgen Hver kveld

Du tror du kanskje vet av Denne brukne, visne sjel Vi ler så godt på bussen Du og jeg Du og jeg

Men drømmen kan ei vare Når mareritt forblir Jeg ler med deg på bussen Bare nå Bare litt

Og snart er tiden inne Til å si det Eller gå Og du har smil i øyne blå Så blå Så blå

TEKST SILJE LEIRVIK | FOTO SHUTTERSTOCK

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

GALLERIET

CHARLOTTE BENJAMINSEN

MARIANNE BECK HEIEN

SILJE LEIRVIK

MARIANNE BECK HEIEN

Dette er en fast spalte vi ønsker å ha med i hver utgave av Kvinnekraft, og denne siden er øremerket med bidrag fra deg der ute! Du som har en liten fotografspire i magen – nøl ikke – send inn bilder til «Galleriet» til eline@iks.no. Vi gleder oss til å få inn bilder fra nettopp deg!

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 11

INTERVJU HILDE ILSETH ÅLSTRØM

Hvorfor være frivillig i IKS? NAVN | Hilde Ilseth Ålstrøm ALDER | 33 YRKE | Bibliotekar

BESKRIV DEG SELV MED TRE ORD:

Blid, sta og engasjert. HVOR LENGE HAR DU VÆRT FRIVILLIG I IKS?

Siden 2006. HVA ER DET DU PLEIER Å GJØRE AV OPPGAVER?

Støttetelefon, og åpenkveld vertinne, også er jeg ansvarlig for IKS-biblioteket.

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

HVA SYNTES DU ER POSITIVT MED Å ENGASJERE DEG I IKS SOM FRIVILLIG?

HVORFOR BURDE ANDRE BLI FRIVILLIG I IKS?

Jeg føler at jeg gjør en forskjell. Også gir det meg en mestringsfølelse i forhold til at spiseforstyrrelse har tatt mye krefter fra meg, så gir IKS meg energi.

Fordi det er fantastiske mennesker her på IKS-huset, og mange varierende oppgaver. Det er energigivende, og man møter nye folk. Også er det morsomt.

HVA KAN VÆRE UTFORDRENDE?

HVA ER DITT RÅD TIL DEM?

Det er så veldig mange ulike medlemmer, man har ikke alltid like god kjemi med alle selv om man har et ganske likt utgangspunkt i spiseforstyrrelsen, og det kan være litt utfordrende.

Vær åpen og tålmodig, fordi det er veldig mange mennesker som har det vondt og kan være litt sinte. La folk være folk. Og ha masse humor.

PERSONLIG TEKST

Personlig pronomen søkes Jeg har en spiseforstyrrelse, men det er man som føler seg feit – man som føler seg uverdig – man som ikke klarer å spise slik andre gjør – man som sulter seg, overtrener, drikker og er vekslende manisk og depressiv. TEKST HILDE JOHANNE KARLSEN | ILLUSTRASJON SHUTTERSTOCK

«Man føler at man eser ut bare man spiser en brødskive mer enn det man har tillatt seg å gjøre.» Om man (pun intended) i det hele tatt spiser brød, da. Jeg føler at jeg mister kontrollen om jeg spiser brød. Eller var det kanskje «man» som føler det? Føler man at man mister kontrollen når man spiser brød? Ikke vet jeg. Jeg føler det i alle fall. Jeg vet ikke hvem dette «man» som så mange refererer til, er. Jeg er mer opptatt av hvordan akkurat du har det og føler det, en hvordan man har det og føler det. Hvorfor sier vi «man»? Er det for å gjemme sårbarheten vår, gjøre den upersonlig og ikke like påtrengende som den føles? Jeg liker deg nettopp på grunn av din sårbarhet. Vi er alle sårbare. Vi er alle verdig kjærlighet. Kan du ta imot? Eller tør «man» ikke?

Jeg mener man (dette «man» slipper jeg tydeligvis ikke unna, ikke en gang i min egen tekst, som jeg håpet skulle bli man-løs) burde si «jeg» når man (der er det igjen, er det mulig?!) snakker om seg selv. Jeg er interessert i dine følelser, dine erfaringer, din opplevelse av spiseforstyrrelsen – av alt som følger med denne forbitrede, matfokuserte tilstanden. Hvilke «ekstra» diagnoser den har medført for nettopp deg. Selv er jeg deprimert, har sosial angst, spesifikk angst, generalisert angst og en viss grad av agorafobi. Jeg lurer på om jeg lider av det som på engelsk kalles «cyclomania», som er en variant av bipolar lidelse, men med mye kortere og mindre intense sykluser av mani og depresjon. Det er jeg som lider av søvnløshet, jeg som veksler mellom ikke å spise, spise alt som er, tømme meg for alt som er spist. Det er

ikke «man» som gjør det, det er jeg. Jeg, i hele min fordømte, psyke tilstand. Bare meg. Men jeg kan si det. Kan du? Kan du være deg, eller er du «man»? Jeg tar meg i å tenke på Bjørn Eidsvågs sang, «Jeg ser». Det er en sang som sårbarhet. Om åpenhet, nærhet, kjærlighet. «Jeg ser du har det vondt, men jeg kan ikke gråte alle tårene for deg. Du må grine de selv, men jeg skal grine med deg.» Så personlig, så nært, så sårt. Det er «jeg» som ser, ikke man. Heldigvis. For om Bjørn Eidsvåg ikke hadde turt å være så nær, kunne han kanskje skrevet en sang som heter «Man ser»: «Man ser at du er redd. Men man kan ikke leve livet for deg. Man må leve det selv. Men man skal leve med deg.» Jeg ser du har det vondt. Jeg føler med deg. Jeg føler. Hva føler du? n

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 13

PORTRETT «BEAUTY QUEEN», MIXEDMEDIA MED OLJEPASTELL, BLEKK OG KRITT

Kreativ sjel med store drømmer Jeg har alltid likt å være kreativ, men jeg glemte hvor mye glede det ga meg i mange år.

SILJE SØNSTERUD OLSEN,26 ÅR

Med kunstterapi ved Gaustad fikk jeg erfare hvor virkningsfult det er å uttrykke seg gjennom kunst når ord ikke strekker til. Bildene jeg maler er aldri noe jeg ser, men et uttrykk for følelser og tanker. Maling og tegning har blitt en essensiell del av min hverdag – det gjør meg lykkelig.

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

EN TANKE OM HUMOR I mange år har jeg skjult tårene bak latter og smil. Min store glede i dag er oppdagelsen av hvor lett jeg finne smilet mellom tårer. Da jeg viste min sårbarhet har humor og latter, for meg, gått fra å være et forsvar til å bli et uttrykk for et øyeblikk av glede.

Sjekk ut bilden mine på instagram @siljsols

«FACES» AKRYL PÅ LERRET

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 15

DIKT

Fra meg til deg Tankene er kaotiske og mange, de flakser og flyr i flere retninger. De lander et sted, men reiser videre i hurtig tempo. Stopper ikke. De er vanskelig å få fatt på og sett tydelig. De slipper unna og flyr igjen, inn og ut av synsfeltet. De vil ut fra meg og ut til deg – til deg som sliter. Til deg som har det tøft, tung og vanskelig. De vil nå ut til deg og omfavne deg. For et lite øyeblikk lindre, og løfte deg ut av det mørket du står i. De vil svøpe deg inn, mykt, varsomt og skånsomt. Løfte deg ut av mørket og holde deg – for et øyeblikk. De vil trøste og oppmuntre. Hviske ord om håp, felleskap, varme og ro. De vil fortelle deg at du ikke er alene, at det går over. At du fortjener å ha det bra, at du er god nok. Tankene kommer fra et sted i mørke og et sted i lys, de er vonde og de er gode. De er vanskelige og de er lette. De vil fortelle deg at du ikke er alene, at det ikke er håpløst, men at det går over. Du fortjener å ha det bra, og det er mulig. Du er god nok og du tar opp akkurat den plassen du skal. Du har verdi i form av å være akkurat den du er.

TEKST MARIANNE BECK HEIEN | ILLUSTRASJON SHUTTERSTOCK

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

BLOGGINNLEGG

Kvinnekraft er så heldig å ha fått en gjesteblogger. I utvalgte Kvinnekraft-utgaver fremover ønsker vi å dele tidligere innlegg fra bloggen «Litt lykkelig hver dag». Forfatteren av bloggen er Siw Stenbrenden (f.1972), som er gestaltterapeut, foredragsholder og holder på med en mastergrad i helse- og empowerment ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I bloggen skriver hun om sine tanker og erfaringer rundt det å skape det beste livet for seg selv. Bloggen er ikke aktiv per i dag, men er åpen for alle som ønsker å utforske denne videre. Vi ønsker deg en god leseropplevelse, og håper at innleggene vil by på støtte, inspirasjon og refleksjon for deg!

FOTO SHUTTERSTOCK

Holder det å være LITT lykkelig? Ja!, er mitt krystallklare svar på det spørsmålet. Faktisk er du heldig om du kjenner glimtvis lykke og mild tilfredshet jevnt over. Veldig mange sliter i sitt eget mørke og ser ikke annet enn egne svakheter og andres angrep. Kjenner lite lyst og liv, mest uro og nedstemthet. Så, hvis du av og til får et lykkestreif over deg, og til daglig kan si at du har det greit og kanskje til og med fint eller bra, er du blant de heldige. Da er du sannsynnligvis flink til å ta gode grep for deg selv; du kjenner til hva som fungerer for deg i hverdagen, og du føler at du kan mestre og finne mening. I tillegg har du antakelig hatt det trygt og godt i oppveksten, eller du har lært deg å leve med sårene dine og det som var. Kanskje har du gått noen runder med deg selv og funnet ut at å sammenligne seg med andre er som gift for selvfølelsen.

Og at å omgi seg med mennesker som er varme og gir god energi er det motsatte. Du vet kanskje at det meste blir bedre om vi våger å snakke om det, og at ærlighet og sårbarhet gir nærhet. Du tror kan hende på det gode i andre, og vet innerst inne at det vil gå bra. Du er klar over hvilke grøfter du pleier å skli ned i, og du vet en del om hva som får deg opp igjen. Når dagene er grålige, har du erfart gang på gang at det vil gå over, og du aksepterer at livet er som en krokete skogssti, mer enn en motorvei. Kanskje har du kommet dit med deg selv at du aksepterer den du er og livet ditt; du har kan hende til og med begynt å like deg selv? Av og til kjenner du muligens på følelsen av kjærlighet og storhet, både innvendig og utover…

› Om du av og til ler høyt, så holder det. › Kan du føle godhet og raushet for deg selv og andre, er det nok. › Kjenner du i tillegg at du hører hjemme et sted, er det meste i orden. › Et lykkelig liv er en utopi. Men å ha det slik jeg har beskrevet over er nok. Og det kan trenes på, jobbes med og integreres, om du ikke er der ennå. Ha en vakker dag!

Siw Stenbrenden

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 17

PERSONLIG TEKST

FOTO SHUTTERSTOCK

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

IKS CAMP

IKS CAMP Mindfulness

– Vi gjentar suksessen! IKS gjentar suksessen fra i fjor! Vi har herved gleden av å invitere alle våre medlemmer velkommen til IKS CAMP Mindfulness 2015 på Bjerkely Folkehøyskole. TEKST SILJE S. OLSEN

Dette er første gang vi arrangerer CAMP for både kvinner og menn som har eller har hatt en spiseforstyrrelse. Å være på sommercamp i regi av IKS skal være en totalopplevelse for alle – på tvers av kjønn, alder og diagnose. Vi har stor tro på hjelp til selvhjelp, og tilbyr kurs med erfarne kursholdere som har fått svært gode tilbakemeldinger gjennom mange år. Campen er et sted å møte andre som har samme type utfordringer. Det kan gjøre det lettere å sette ord på følelsene, kjenne på dem og erfare å bli akseptert selv når det vi deler er vondt og vanskelig. Samholdet mellom deltakerne er unikt, og uken kan bli en berikende erfaring på veien ut av en spiseforstyrrelse. Vi oppmuntrer til å være rause med hverandre, støtte og motivere hverandre til å velge gode veier inn i livet. Unn deg selv å oppleve at du ikke er alene om å trøble med mat, vekt, kropp og selvfølelse – og gi deg selv et pusterom i hverdagen til å utforske deg selv i omgivelser som vektlegger respekt, anerkjennelse, trygghet og medfølelse – meld deg på årets IKS-begivenhet: CAMP Mindfulness 2015! HVA ER MINDFULNESS?

Mindfulness er å være tilstedt i øyeblikket med følelsene, tankene og sansene. Du møter verden og dine omgivelser med inderlighet, med kropp

og sinn, du er her og nå. Mindfulness er et verktøy som kan være nyttig å bruke i hverdagen for å finne indre ro, da det ofte leder til en dypere selvinnsikt og økt bevissthet om dine tanker, følelser og handlinger. Det er et nyttig verktøy som kan hjelpe deg til å bryte negative handling- og reaksjonsmønstre. Du kan bruke oppmerksomhetstrening på å takle de utfordringene som finnes i din hverdag. Kursene vi tilbyr i år gir deg mulighet til å se deg selv fra nye vinkler, utforske dine grenser og behov – også i relasjon til andre, utfordre ideene om deg selv, tørre å kjenne etter i kroppen, øke din tilstedeværelse og ikke minst – vi kan lære av hverandre!

«CAMPEN er en styrkende reise for både kropp og sjel!»

PRAKTISK INFORMASJON IKS sitt mest vellykkede konsept fra 1987 er sommerleiren. Her kan alle medlemmer delta på kurs og møte andre som også kjenner spiseforstyrrelsene fra innsiden. Vi møtes mandag 6. juli til registrering, og lunsj kl 13. Vi reiser fra hverandre fredag 10.juli. Kursdagene er like fra mandag til fredag. Vi fortsetter tradisjonen fra 2014 og holder en felles avslutning med lysseremoni, men nå legges denne til etter middag på fredag. Med lysseremonien fra ca kl 14–16 sier vi farvel til hverandre. Når du planlegger reisen til og fra Bjerkely, så husk at du er med på å lage campen denne uken, og at det å delta på avslutning viser at vi alle er viktige personer i hverandres liv.

Elin, frivillig i IKS

DAGSRYTMEN PÅ CAMP MINDFULNESS HVOR GÅR TUREN?

Vi reiser til vakre Bjerkely Folkehøyskole. Den ligger ca 2,5 time fra Oslo i et naturskjønt område preget av åkrer, skog og vann. En liten spasertur fra skolen renner Glomma, og mot øst ser man Finnskogen som strekker seg helt til Sverige. Skolen gir rom for å søke indre ro og tilstedeværelse i seg selv i en omgivelse av vakker natur. n

Kl. 07.30–08.00 Morgenøvelser for de som har lyst til det Kl. 08.00–08.45 Frokost Kl. 09.00–13.00 Hovedkurs Kl. 13.00–15.00 Lunsj Kl. 15.00–17.00 Ettermiddagsaktiviteter Kl. 18.00–19.00 Middag Kl. 21.30–22.00 Kveldsmøte med meditasjonsøvelser

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 19

IKS CAMP

HOVEDKURS NÅR FØLELSER BLIR MAT Dette er et grunnleggende og viktig kurs for folk med spiseforstyrrelser. Vi skal på dette kurset snakke sammen om hvordan vi blander sammen forholdet vårt til mat, kropp, trening og følelser. At spiseforstyrrelsen er et uttrykk for at noe har skjedd og noe skjer i livet som vi ikke helt har oversikt over. Derfor skal vi jobbe med å se på hvordan vi kan få et bedre forhold til mat. Vi skal se på ha som ligger bak spiseforstyrrelsen, hva som kan ha utløst spiseforstyrrelsen og hvordan vi er med på å opprettholde den i livet vårt. Hele tiden skal vi jobbe med hva den enkelte i gruppa ønsker å se nærmere på i sin historie. Alle har sin vei inn i spiseforstyrrelsen, og hver og en av oss har vår egen vei ut av den. Målet med kurset er at hver enkelt klarer å ta sitt første skritt på vei ut av spiseforstyrrelsen. Kurset varierer mellom undervisning, samtaler og gruppearbeid. Sammen skal vi hjelpe hverandre ved å dele og lytte til våre erfaringer. Kanskje er du ikke så annerledes likevel? KURSHOLDER | Lene Fosshaug har vært medlem i IKS siden 1989 og har

vært deltaker og ivrig kursholder i mange år, både i IKS og i flere andre fora. Hun har også vært med å utvikle kurs i IKS, uttalt seg i media og ledet sommercampen tidligere. Lene har bred erfaring i å ivareta grupper, og å jobbe med personlig utvikling og kommunikasjon i grupper.

MINDFUL MALING; ALTERNATIVT VERKTØY

MINDFUL YOGA – TILSTEDE I MEG SELV

Finn flyt med maling og kreative uttrykk, skap ditt fristed i en tøff hverdag!

På flukt fra deg selv? På tide å stanse? Gi deg selv muligheten til å bli kjent med egne behov gjennom yoga.

Sammen skal vi bruke maling for å få utløp for følelser og tanker på en skapende og ikke-dømmende måte. Hvor farger, blyanter og pensler får leke fritt over lerretet og vi får oppleve å bli en forlengelse av verktøyene, uten annet krav til prestasjon enn det å være. Vi har alle et personlig språk og uttrykk, likeledes er det individuelt hvordan vi sanser verden. Mindful Maling er et kurs hvor du blir guidet gjennom en prosess med mål om å finne din egen flyt og dine egne vakre underforliggende motiver. Det er et kurs med fokus på tilstedeværelse, lytting, utforskning og refleksjon over egen prosess. Prestasjon blir et ikke-tema, og vi finner sammen nye alternative verktøy til de dagene som er tunge. Sammen undrer vi oss over former og farger som dukker opp fra vår indre verden, og vi oppdager hvor mye vakkert som bor i hver og en av oss. Dette er et kurs for wde som ønsker å finne noen alternative verktøy på dager hvor det virkelig trengs. KURSHOLDER | Helle Borchgrevink er i dag daglig leder i IKS og har

mye erfaring med gruppeprosesser i organisasjoner og i team. Hun har opp gjennom årene også vært coach for flere trenings- og friluftsteam. Hun studerer nå Kunst og uttrykksterapi på deltid fordi hun alltid har vært glad i å tegne og male. Helle erfarer selv at estetiske uttrykk er viktige verktøy å bruke når det er behov for å komme i kontakt med muligheter og følelser på en ny måte.

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

En spiseforstyrrelse fører ofte til at vi mister kontakten med egen kropp og egne behov. Dette fordi «verktøy» som matmisbruk, selvskading, overtrening, overaktivitet eller annet regulerer følelsene. Sammen skal vi bruke mindful yoga for å gjenopprette kontakten med oss selv som en del av reisen mot en frisk tilværelse. Når er jeg sulten, når er jeg mett? Trenger jeg kjærlighet eller mat? Trenger jeg hvile eller aktivitet? Mange sliter med å finne tilbake til egne behov. Hva vil kroppen min nå, og tør jeg å stole på at det den forteller meg er korrekt – og ikke minst tør jeg gjøre det den sier? Yoga kan brukes som et konkret verktøy for å gjenopprette denne kontakten og kunne lytte innover for å kjenne tryggheten som er nødvendig for å bli friskere og frisk fra en spiseforstyrrelse. Dette kurset er for de som ønsker en pause for å lytte til seg selv! KURSHOLDER | Lena Elin Lorentzen er treningsinstruktør, yogalærer

innenfor klassisk yoga og medisinsk yoga, og utdanner seg til å bli psykolog. Hun har vært tilknyttet IKS i mange år, både som ansatt, kursholder og foredragsholder.

IKS CAMP

MINDFULNESS ER SÅ MANGT Er du lei av at koble av? Ønsker du å koble deg på? Gjennom bevisstgjøring og diskusjon får du muligheten til å bli en mer aktiv deltager i eget liv! Her skal vi bruke sang og løsning av oppgaver med innslag av humor. Skal jeg bruke popkorn eller operasjon som behandling av spiseforstyrrelsen? Hvilke situasjoner er stressfaktorer i livet mitt, og hvilke muligheter har jeg for å gjøre noe med de? Hva er en løgn - og driver jeg med selvløgn? Hvem er min største helt og hvilket karaktertrekk er det viktigste? Bli bedre kjent med deg selv - eller finn frem noe av det som har inspirert deg tidligere! Det er ikke nødvendigt at gå inn i deg selv for å få utbytte av kurset. Det bestemmer du! KURSHOLDER | Per Møller Axelsen jobber på Senter for sykelig overvekt ved Oslo Universitetssykehus, Aker. Han holder blant annet kurs i bevisstgjøring, endring og motivasjon, helsepedagogikk og kommunikasjon. Han har lang erfaring med ivaretagelse av brukere som deler fra sitt personlige liv.

Å TÅLE OG BLI TÅLT «En gang gjorde jeg så godt jeg kunne, og med en spiseforstyrrelse fikk jeg til livet.» Hvordan kan jeg leve uten den? Våger jeg å gi slipp? Våger jeg å slippe livet til? En spiseforstyrrelse handler bl.a. om følelser og tanker, som vi av ulike grunner ønsker eksempelvis å fjerne oss fra, kontrollere eller styre, holde tilbake, unngå eller fornekte. Mange opplever å miste seg selv og andre vet veldig godt hvem de vil være, noen opptrer ut fra hva de tenker andre forventer eller vil tenke om dem, og noen vet ikke hvordan de skal være den de er. Vil de andre tåle meg? Vil jeg tåle meg selv? Våger jeg å bli tålt? På dette kurset vil du kunne utforske veien inn til din oppmerksomhet. Når vi er oppmerksomme kan vi også oppdage, erfare og lære mer om oss selv. Gjennom øvelser, fantasireiser og samtaler vil du får muligheten til å utforske dine valg og handlinger, din frykt eller kjærlighet, dine egenskaper og påvirkning, muligheter og potensiale. Ved å bli bevisst hva som skjer i og med deg, hvordan du påvirker og påvirkes, kan du oppdage mer av hvem du er. Både i deg selv og i relasjon til andre. Bli med på en reise inn til din oppmerksomme verden, der du kan utforske og oppdage hvordan du vil og kan påvirke dine nye landskap. Det er ved å se deg selv, du kan oppleve å bli sett av andre.

Menn og kvinner på CAMPEN IKS CAMP Mindfulness passer for kvinner og menn fra 18 år og oppover som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og ønsker personlig utvikling. Sommercampen tilbyr en bredde av kurs slik at det passer både for deg som har en spiseforstyrrelse og er midt i behandling på din vei til å bli friskere, til deg som nettopp har erkjent at du har en spiseforstyrrelse og står på terskelen til å finne ut av hva som kan bli din vei ut av det kompliserte forholdet til mat, kropp og følelser. Hvem kan melde seg på og hvordan? Alle IKS-medlemmer som har eller har hatt en spiseforstyrrelse. Er du ikke medlem fra før, kan du tegne medlemskap i forkant av Campen (kr 200 pr år). Meld deg på nå for å sikre din plass.

PRAKTISK INFORMASJON DATO | 6.juli – 10. juli, uke 28 STED | Bjerkely Folkehøyskole, Arneberg PÅMELDING | IKS` nettsider PÅMELDINGS – OG BETALINGSFRIST | 23/6-15. Du sikrer din plass

ved innbetaling. PRIS | dobbeltrom kr 3900, enkeltrom kr 4900. KURS | Vi tilbyr fem spennende hovedkurs med dyktige og profesjonelle kursholdere, i tillegg mindfulle aktiviteter morgen og kveld. Vi publiserer fullstendig kurs- og ukesplan snart på våre nettsider. Velkommen!

KURSHOLDER | Sissel Aspevik er utdannet gestaltterapeut fra Norsk

Gestaltinstitutt Høyskole (NGI), med 2-årig etterutdanning. Hun har vært tilknyttet IKS i mange år og har lang fartstid som foredragsholder. Hun jobber i dag som terapeut og underviser i kommunikasjon.

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 21

DIKT

Latter til gråt Innlagt på Modum bad Jeg? En snart-36-år-gammel-kvinne med doktorgrad? Finn en feil, sier jeg bare. Og det tenker mange også, føler jeg. Ikke nok med at mange tenker det – noen sier det også. De sier at nå må jeg bli frisk (for faen!). Det vil si, de sier ikke «for faen», men jeg føler at det er det de tenker. (Noen ganger tenker jeg for mye.) Jeg sier – diplomatisk og engstelig for ikke å leve opp til dette «må»; til dette «frisk» – jeg sier: Jeg skal gjøre hva jeg kan, jeg skal kjempe, men jeg har hatt en spiseforstyrrelse siden jeg var 15 og det er ikke nødvendigvis slik at 3 måneder på Modum gjør meg frisk, men det kan gjøre meg friskERE. Da blir mamma oppildnet og lei seg pappa går inn i diskusjonsmodus og mormoren min sier meg et mildt alvorsord.

Hvordan kan de mene at jeg var frisk da jeg var syk? Det frisk de snakker om vet ingen av oss hva er. Jeg vet bare at det ikke er det jeg er og ikke det jeg var. (Det betyr ikke at det ikke er noe av det jeg var eller er, men det er ikke bare det.) Frisk for meg er noe ukjent. Kanskje er det derfor det er så skummelt. Skummelt fordi jeg kan bli meg. Meg, fullt og helt, ikke stykkevis og delt! Men det frister! Det er skummelt, men det frister å bli det meg’et. Så trass i alt det skumle, trass i alle kriger jeg må føre mot alle ulidelige avhengigheter. Så vil jeg bli frisk. Og når jeg er blitt det, kan endelig tillate meg selv å gråte over noe jeg hittil bare tillater meg selv å le av.

Hva er dette frisk som alle vil jeg skal bli? Jeg vet at det ikke er det jeg er, men det som uroer meg er at det virker som om de mener det er det jeg var da jeg heller ikke var frisk, da de ikke visste om at jeg var syk fordi jeg skjulte det. Men nå vet de det jo, at det har vært sånn siden jeg var 15.

TEKST HILDE JOHANNE KARLSEN | FOTO SHUTTERSTOCK/ POLINA GAZHUR

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

PERSONLIG TEKST

Humour TEKST OG FOTO MARIANNE BECK HEIEN

When I’m depressed I feel like I’m stuck in a container where no one or nothing can reach me. Isolated, incapable of getting out, unable to let anyone or -thing in. Shitty place. Nothing can grow there. Except self-hatred and shame. What I do like about being depressed, though, is the weird sense of humor I get. Even though I said nothing can grow in the container, humor finds a way. That humor is heartfelt. The least likely thing can be funny. Anything can be funny. The idea of nothing can be funny. I don’t know… That’s funny.

Bird tracks – a small, fragile, strong living creature has been here, just before me. And it turned the other way.

Dying tulips

Owls

Other things: › Discovering the dust bunnies under the couch – I´ve actually created life while I was busy trying to keep everything together and my head above water. › Thinking «I wonder if my dress is stuck in my underwear, what if people are looking at my underwear».

› Looking at the person sitting next to me on the subway, who just realized that the sub is leaving his station. › Being in the moment, 2 seconds after I slip in the snow, when I realize that I just flapped my arms like crazy, working my ass off to stay on my feet. › Going to the store to buy groceries, leaving with an orange and a lemon – because they looked pretty together.

Owls

› Looking at three people jumping up and down in front of me at a concert. › When the ticket app on my phone fails during a ticket control. › Searching for «Fuck this shit» on YouTube, getting Belle and Sebastian.

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 23

PERSONLIG TEKST

Gi meg en pølse, for svarte! TEKST CECILIE FOSSE | ILLUSTRASJON SHUTTERSTOCK

Det er en tidlig formiddag på campingplassen. Livet mitt har nettopp nådd en milepæl – jeg spiser pølse i lompe til frokost! Det smaker så godt at jeg tar en halv til. Etterpå er jeg fylt med ambivalens, men registrerer at jeg først og fremst føler meg veldig stolt. Så stolt at jeg får en ustoppelig trang til å poste det på Facebook. Rett og slett en skikkelig skrytestatus! For hver LIKE som tikker inn, føler jeg at jeg nærmest vokser en centimeter eller to. Jeg blir gående rundt med et smil om munnen resten av dagen. Nå tenker du kanskje «Eh, okei, hva er det som er så stort med det?». Jo, det skal jeg fortelle deg, men først vil jeg skryte litt til. I går spiste jeg en brødskive med masse ost på til frokost, og halvannen bit kebabpizza, med ekstra saus, til middag. To dager før det spiste jeg karbonade, potet og blomkål, med masse saus til lunsj. Dagen før det igjen, spiste jeg nesten en hel kyllingwrap til lunsj (måtte spare en symbolsk bit til senere), og to dager før det igjen,

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

spiste jeg nesten en hel porsjon lasagne til middag. Dagen før det igjen, spiste jeg to biter Peppes pizza, den ene med bernaise saus faktisk! Fyttirakkern, jeg er så stolt at jeg holder på å gå av skaftet! Jeg spiste selvfølgelig noe dagene imellom også, men det var ikke store utskeielser verdt å skryte av. Du begynner kanskje å skjønne det. YES — jeg har spiseforstyrrelser. Ikke bare har jeg det, men jeg har hatt det siden jeg var 15 år, og nå er jeg 34 år. Det vil si (tenke…regne…) 19 år, faktisk. La meg utbringe en skål for vårt trofaste forhold, spiseforstyrrelsen og meg. SKÅL! Forholdet vårt har vært intenst og turbulent, et slags elsk/hat forhold. Men vi har holdt ut sammen i 19 år, og båndet vi har knyttet er så sterkt at det føles umulig å bryte. La meg kalle min trofaste livsledsager SF, det blir litt enklere. SF kom inn i livet mitt og tok meg med storm våren 1995. Vi ble skikkelig bestiser, og hang sammen som erteris. SF hadde en tendens til å gi meg velmenende og gode

tips og råd om blant annet hvordan jeg kunne fikse bikiniformen enkelt og raskt innen sommeren. Det ble en suksess, og fra den gang har vi vært uatskillelige. Jeg har ofte tenkt på hvordan livet mitt ville vært uten SF. Da hadde jeg ikke fått oppleve den berusende tilfredsstillelsen som kommer idet uutholdelig sultfølelse sklir over i en slags resignert ikke-sult følelse. Jeg hadde heller ikke fått oppleve den euforiske lettelsesfølelsen som kommer når doskåla er full av ferdigtygde matrester, og magen avgir en slags pipende ekkolyd, og føles helt innhul av tomhet. Ei heller ville jeg opplevd den finurlige stolthetsfølelsen av å være den eneste rundt bordet med nok selvkontroll til ikke å spise så mye som en smule. Hva skulle jeg gjort uten deg, SF? Du har gitt meg selvdisiplin og selvkontroll. Du har gitt meg en mening med livet, og masse glede ved å oppleve mestring, at jeg faktisk får til noe – å ha en slank kropp! Min slanke kropp har

dog til tider fått bekymring fra omverdenen, men det har jeg bare sett på som positivt. Jeg har snudd det om til å bli et kompliment. Smart, ikke sant? Hva mer har du gitt meg, SF? Jo, jeg har fått masse oppmerksomhet og omsorg. Du har rett og slett hjulpet meg til å få dekket elementære primærbehov! Slå den! Det er ikke rart du står meg nær, SF. Likevel må jeg med tungt hjerte, si at våre veier nå må skilles, og det må bli for godt. Det blir ingen pause, det er slutt! Jeg vet det er et slag i trynet for deg, og jeg skjønner at det er uforståelig for deg, etter alle disse årene vi har hatt sammen. Du har stått ved min side fra jeg var en jentunge til jeg ble voksen, og du har i aller høyeste grad vært med på å forme meg, både fysisk og psykisk, og livet mitt generelt. Men det er dessverre sånn det må bli. Staheten du har næret oppunder i meg, har nå snudd seg, og det er ikke lengre til din fordel. Jeg har bestemt meg, og jeg er urokkelig i mitt valg. Jeg tror på en måte vi har vokst

fra hverandre, og du gjør meg ikke lenger glad og lykkelig. Tvert imot. Så med dette, SF, sier jeg takk for alt, og farvel! Tilbake til DEG. Som du kanskje skjønner, har jeg begynt å finne glede i å spise, og overvinne matfobiene mine. Takket være min «Mor Theresa» av en venninne, som på campingferien nærmest tvangsforet meg med «drittmat». Jeg klarte ikke å si nei, fordi jeg setter henne så høyt, og klarte ikke være tøff nok til å protestere i frykt for å skuffe henne. Og det hun gjorde var jævlig smart! For meg nå går det nærmest sport i å spise alt jeg har unngått i alle disse årene. Jeg spiser riktignok ikke mye, men jeg spiser, og det er jeg så jækla stolt over! High five for meg! På toppen av dette bruddet med SF, som jeg vil beskrive som et lykkelig brudd, registrerer jeg at jeg utrolig nok ikke blir feitere. Jeg har riktignok ikke veid meg på over et år, så jeg vet ikke med sikkerhet hvordan det ligger an, men klærne mine passer fortsatt fint. La meg presentere

en verdensnyhet: Man kan spise uten å bli feit! Er ikke det en god nyhet, så vet ikke jeg. Så da gjør jeg det, da. Sulterusen og spyeuforien er byttet ut med nytelsen av å kunne tygge i en saftig hamburger (med ekstra dressing), en knasende pølse i lompe (med masse sprøløk, ketchup & sennep), eller en bit kebabpizza (med ekstra saus), UTEN og etterpå få lyst til å hoppe i havet og forsvinne fra jordens overflate, i ren selvforakt. HALLELUJA! I retrospekt ser jeg at det intense og nære forholdet mellom meg og SF ikke var bra for meg. Vi var mer konkurrenter og fiender, enn venner. Jeg ser nå at det var den litt irriterende masete terapeuten min, og de granskende og småskeptiske jentene i gruppen på DPS, som var mine virkelige venner. For dem er jeg evig takknemlig! Så moralen er: Spis pølsa di! Det var så vanskelig, og ble så enkelt. Det er håp for alle – det er jeg et levende bevis på. Takk for oppmerksomheten. n

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 25

DIKT

Sorgenfri På stumpene igjen Som i går Som i går Du vet – det er reint komisk Åra går Åra går Den samme stagnasjonen Hvem er jeg? Hvor er jeg? Hvor finnes resepsjonen? Hvor gikk bookinga mi feil? Vi løfter glasset høyt Utav kjeften ramler ord. Det brøles rundt på bordet Skål! Skål! «Sålenge en har humor’n» Har en mye Er en rik Det er jo sant Forsåvidt Men du vet Men du vet På stumpene igjen Som i fjor Som i vår Langsmed veien gikk jeg feil Men jeg går Stadig Går



TEKST HILDE SILJE LEIRVIK | FOTO SHUTTERSTOCK

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

HVERDAGSMAGI

”

The fruit of your own hard work is the sweetest. DEEPIKA PADUKONE.

FOTO MATTEO BIGI

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 27

PERSONLIG TEKST

Selvironi og humor Å se seg selv fra utsiden, samtidig som man tåler og liker seg selv på innsiden. Det er befriende å kunne se på seg selv, se hva man surrer rundt med og le av det. Kanskje til og med påpeke det høyt foran andre og le av det i fellesskap. Le sammen og le med. Men er det så lett? TEKST MARIANNE BECK HEIEN | FOTO SHUTTERSTOCK

For meg har selvironi vært kjempevanskelig, for før den indre tryggheten er på plass, den opplevelsen av å tåle seg selv, kan selvironi gjøre ganske vondt. For du ler på utsiden, men det verker på innsiden. Selvironi kan faktisk fungere litt som egen mobbing av en selv. Du ler av deg selv uten å le med deg selv, ikke engang du er på din egen side. Hvorfor ikke også gjøre narr av seg selv, man er vel ikke noe å ta på alvor? Og da forsterkes kanskje de velkjente tankene om at du ikke føler deg god nok, liksom i det hele tatt.

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

Sånn har det føltes for meg, i stor grad. Lenge. Dårlig selvfølelse ble nok forsterket av at jeg ikke klarte å le helhjertet av meg selv. Jeg tålte det liksom ikke helt. Så da gnagde det heller og ble sårt når jeg gjorde det. Halvhjertet selvironi gjør vondt. Dermed har jeg heller ikke nødvendigvis vært den som var først ute med humor på egen bekostning. Det var som om det ble for komplisert å le helhjertet og fritt av meg selv. Det indre kaoset med lav selvfølelse, usikkerhet, tvil på egen verdi og frykt

for å bli gjort narr av, gjorde ektefølt og helhjertet selvironi umulig. Hvordan le av seg selv når man ikke tror på seg selv? Dette endret seg kraftig da jeg var deprimert. Verden ble så liten, tom og mørk, men selvironi krøp frem og skapte et bittelite privat frirom. Et etterlengtet fristed, og en pause fra mørket. Og befriende – jeg kunne le helhjertet av meg selv, alene i tanker og sinn, på et tidspunkt da det var vanskelig å virkelig kjenne glede. «Jeg klarer ikke å le en gang», var en tanke som kunne dra meg inn i følel-

ETTERLYSNINGER

Kjære leser! Som kjent vedtok IKS på landsmøte den 6. desember 2015 for å åpne for menn. Med dette skal IKS gjøre visse endringer i organisasjonen for å inkludere menn, og også IKS sitt tidsskrift Kvinnekraft skal endre navn. Vi henvender oss til våre lesere og ønsker navneforslag til KK. Alle forslag mottas med takk! Det blir ikke nødvendigvis plukket ut en vinner, men vi ønsker å få flest mulig navneforslag fra flere hold slik at redaksjonen, de ansatte

sen av å være unormal og feil, og enda lenger ned. Det er rett og slett utrolig vondt å sitte i en gruppe som ler, og føle at du ikke klarer å ta del i moroa. Selvironien dukket uplanlagt opp fra noe i meg. Jeg fant noe ved meg selv, min situasjon og mitt dystre syn på verden som fikk meg til å le, mens glede og humor utenfra raskt kunne bli forstyrret av at jeg rett og slett var deprimert og følte meg ødelagt og som om jeg ikke fungerte helt. Jeg fikk et privat frirom – meg og min humor på innsiden, verden på utsiden. Noen ganger er det nødvendig. Det var en merkelig tid, men den indre humoren – privat og uplanlagt – hjalp. Jeg oppdaget at jeg kunne le, selv om det kjentes som jeg druknet. Selvironi og privat humor slo rot da jeg trengte det. Delt glede er fantastisk, men ensom glede var uendelig verdifullt. Og det som slår rot, kan vokse seg større. Og da blir det enklere å le av og med seg selv, også i selskap med andre. n

på IKS og styret har flere gode alternativer å velge mellom. Det er viktig å ha i minnet at navnet skal favne en bred gruppe lesere, så navnet må være inkluderende og gi en positiv assosiasjon slik at vi kan vekke interessen hos flere, slik at KK for enda flere nye lesere. Så hvis du har et godt navneforslag til KK i tankene, send det inn til redaktør Jenny Mina Rødahl på mail jenny@iks.no På forhånd tusen takk! Hilsen redaksjonen.

VI ØNSKER TEKSTER MED PERSONLIGHET OG KVALITET Grunnlaget for Kvinnekraft ligger i navnet: bidrag direkte fra eller via dere medlemmer. For å gjøre bladet enda bedre og mer slagkraftig ønsker redaksjonen flere skribenter til utforming av: › personlige tekster som kan gi noe til andre, kunnskap og erfaringer som danner grunnlag for refleksjon og læring › artikler om forskning, behandling og annet fagstoff › intervjuer med mennesker med erfaring fra/tilknytning til fenomenet spiseforstyrrelser › anmeldelser av fag- og skjønnlitterære bøker og filmer

ikke ment som noen begrensning, men en rettesnor med sikte på å oppnå kvalitet. Vi oppfordrer alle til å ta fatt pennen, og håper å arrangere et enkelt skrivekurs i løpet av første halvår. Vi minner også om vår nye spalte «Galleriet», en side øremerket til innsendte bilder, så send gjerne inn bilder til eline@iks.no

Jo flere bidrag redaksjonen mottar, jo større blir muligheten for å lage et godt blad som fanger både dagens lesere og forhåpentlig noen nye. Punktene er derfor

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 29

AKTIVITETSKALENDER

IKS-Husets tilbudskalender

Våren 2015 VÅR NASJONALE STØTTETELEFON: 22 94 00 10 Ord hjelper! Se våre nettsider for åpningstider.

ÅPEN KVELD Hver onsdag fra kl 18–20. Se våre nettsidene våre for aktuelle datoer og mer informasjon.

SELVHJELPSGRUPPER Har du behov for å gjøre endring i livet ditt? Da kan kanskje en selvhjelpsgruppe være noe for deg. IKS arrangerer selvhjelpsgrupper over hele landet. I en selvhjelpsgruppe møter du andre i liknende situasjon som du kan dele tanker og følelser med. Vil du vite mer om det å være deltaker i en selvhjelpsgruppe, eller kanskje du kunne tenke deg å starte opp en selvhjelpsgruppe i ditt nærmiljø? Ta kontakt med Elin på tlf: 22 94 00 10 eller elin@iks.no

FRIVILLIGHET Vi har mange spennende muligheter for deg som ønsker å bidra hos oss. Se våre nettsider for informasjon, og/eller ta kontakt med Frivillighetskoordinator Elin Olsen: elin@iks.no. Frivillighetskoordinator er også tilgjengelig på IKS-Huset siste onsdagen i måneden fra 16–20 dersom du ønsker å komme innom for en prat.

VÅRE HELGEKURS SPISEFORSTYRRELSEN – FØR – NÅ – ETTER Lørdag 28.mars – søndag 29.mars, kl 10.00–18.00, IKS-Huset i Dronningens gate 25. Kr. 1000 for medlemmer Kr. 1800 ikke-medlemmer KURSHOLDER | Ann-Kristin Bjerge

Dette er et kurs for deg som vil utforske deg selv og din problematikk sammen med andre i trygge omgivelser. Temaer som vil tas opp på kurset er: Hva kan årsakene til spiseforstyrrelsen være? Hvordan er det å l eve med en spiseforstyrrelse, hvilken funksjon har den for deg? Hva trenger du for å bli frisk? Hva vil det si å være frisk?

NY PÅRØRENDEBOK

MINDFUL EATING – ET 6 UKERS ETTERMIDDAGSKURS

I samarbeid med ROS (Rådgivning Om Spiseforstyrrelser) har IKS utarbeidet en revidert utgave av boken «Spiseforstyrrelser – en håndbok for foreldre og andre pårørende». Denne boka er tiltenkt å støtte deg som pårørende, men kan absolutt være av interesse for andre som ønsker et innblikk i spiseforstyrrelser, og hvordan støtte en som sliter med spiseforstyrrelser. Bestill boken på anette.h@iks.no (gratis for IKS-medlemmer, samt de som melder seg inn, 150 kr for ikke-medlemmer).

Oppstartsdato tirsdag 14.april, kl 18.00–21.00, med 5 påfølgende ganger til samme tidspunkt. IKS-Huset i Dronningens gate 25. Kr. 2400 for medlemmer Kr. 3000 for ikke-medlemmer KURSHOLDER | Ann-Kristin Bjerge

VELKOMMEN TIL LANDSMØTE 2015 IKS-Huset inviterer frivillige og medlemmer i hele landet til landsmøte lørdag 18.april, fra kl. 10.00–18.00. Agenda og mer informasjon blir sendt ut til påmeldte og frivillige i forkant av landsmøtet. IKS dekker 1000 kr for de som kommer med fly/tog fra Nord, Midt og Vest-Norge. AU-ledere og Styret dekkes helt økonomisk. Vi inviterer til et hyggelig måltid ute i etterkant hvor IKS dekker dette delvis økonomisk. Påmeldingsfrist: 1.april til anette.h@iks.no

På dette kurset vil du utforske og utfordre dine tanker, regler, følelser og handlingsmønstre som har bidratt til at du har en spiseforstyrrelse. Du vil få mulighet til å trene mellom møtene på å bli mer kjent med dine følelser, behov og kroppssignaler. Når vi blir mer kjent og trygg på dette blir ikke spiseforstyrrelsen like viktig for å flykte/undertrykke dette.

VI ER PÅ SOSIALE MEDIER! Vi skriver, tvitrer og knipser om spiseforstyrrelser, psykisk helse og dagligdagse hverdagsøyeblikk på www.facebook.com/InteressegruppenIKS, twitter.com/IKS_godnok og instagram.com/iks_huset/ - følg oss gjerne!

KVINNEKRAFT NR. 1 2015

Velkommen til våre selvhjelpstilbud.

LOKALLAGSNYHETER

VÅRE TEMAKVELDER

SISTE NYTT FRA TROMSØ I løpet av vinteren vi det komme et tilbud om yoga for medlemmer i Tromsø. Følg med på nyhetsbrev og Facebook for mer informasjon om dette. Vi vil gjerne starte opp flere selvhjelpsgrupper både i Tromsø og resten av Nord-Norge. Regionsansvarlig veileder tar imot påmeldinger fra hele landsdelen og setter sammen grupper ved tilstrekkelig antall deltakere. For påmelding se www.iks.no, og ta gjerne kontakt på tromso@iks.no hvis du har spørsmål! Årsmøte i IKS Tromsø blir avholdt i løpet av mars 2015.

HVA KAN JEG GJØRE FOR Å FØLE MEG SOM HELT I MITT EGET LIV? Torsdag 16.april, kl. 18.00–21.00

SISTE NYTT FRA TRONDHEIM I Trondheim har fokuset de siste månedene ligget på personlige samtaler, selvhjelpsgrupper og temakvelder. I november hadde vi en temakveld om hvordan man kan koble av fra sosiale medier. Det var en vellykket kveld, med godt oppmøte. Vi har planer om en ny temakveld i løpet av mars. Mer informasjon kommer snart. Det har vært en del utskifting av de frivillige denne høsten, og vi blirderfor veldig glade hvis det er noen nye som har lyst til å bidra i tiden fremover. Det er bare å ta kontakt!

INTRODUKSJON TIL MINDFUL MALING Torsdag 28.mai, kl. 18.00–20.00

SISTE NYTT FRA OSLO/AKERSHUS

SOMATIC EXPERIENCING – INNFØRING I TRAUME BEHANDLINGSMETODE Torsdag 11. juni, kl. 18.00–20.00

Velkommen til våre temakvelder.

Det er mye aktivitet på IKS-Huset om dagen, noe som er svært hyggelig. 3. februar startet årets første selvhjelpsgruppe. Vi har gjort en del endringer fra tidligere, blant annet holdes alle gruppene nå på IKS-Huset, med veileder tilstede. Se www.iks.no for mer informasjon og påmelding. Åpen kveld er som vanlig på onsdager mellom 18 og 20. Det blir flere spennende temakvelder og kurs utover våren, blant annet temakveld for pårørende og kurs i Mindful Eating. 16. mars er det årsmøte for Oslo / Akershus lokallag. Det vil bli en gjennomgang av årsmelding og regnskap for 2014, budsjett for 2015, samt valg av nye representanter til AU (arbeidsutvalget). Har du innspill eller tanker om lokallaget generelt eller aktiviteter du skulle ønske OAL hadde, ta gjerne kontakt på: elin@iks.no Vi i Trondheim, Tromsø og Oslo/Akershus lokallag ønsker deg en lys og fin vår!

KVINNEKRAFT NR. 1 2015 | 31

KVINNEKRAFT kommer ut fire ganger i året | Du kan sende innlegg per e-post til jenny@iks.no | TEMA for neste utgave er

«Selvfølelse på tvers av kjønn – Spiseforstyrrelser rammer både menn og kvinner» | INNLEVERINGSFRIST neste KK er 5. mai | Redaksjonen retter grammatiske og språklige feil | Vi trykker artiklene ettesom de passer til de forskjellige temaene | Vi mottar gjerne bilder, tegninger eller andre former for illustrasjoner | MEDARBEIDERNE for dette nummeret har vært Kvinnekraftgruppa

INNSPIRASJONSORD Kroppspress • Kjønnsfordeling • Isolasjon • Drømmekroppen • Likestilt • Meninger • Alle • Tabu • Muligheter

• Fremtid • Vekst Styrke • Sammen • Likevendt • Skamfull • De glemte, de gjemte • Styrken i svakheten • Det sårbare individet