SUSnytt 2011 by Impress Media AS

132

informasjon

pl a

april 2011 Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

Vi blir stadig flere

s. 5

SUS skal bli Norges beste på røntgen

Hvert minutt teller ved hjerneslag

Det forskes som aldri før

s. 24

s. 6

s. 26

Ønsker du et opphold i trygge og friske omgivelser, eget rom med bad, tv og trådløst internett?

St Svithun Hotell Pasienthotellet

St. Svithun Hotell er Stavanger Universitetssjukehus sitt hotelltilbud til pasienter og pårørende. - Spør legen din om St. Svithun Hotell er et alternativ for deg.

Vi bryr oss. Du bryr deg.

Arm.Hansens v. 20 | Postboks 8100 | 4068 Stavanger | Telefon 51 51 26 00 | post@st-svithun-hotell.no www.st-svithun-hotell.no

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

2 annonse

Forbedring av pasientsikkerheten Pasient simulering er i ferd med å bli den foretrukne treningsform innenfor helseutdanning. Det skyldes en økende mengde data som viser positiv effekt på læring i forhold til tradisjonell medisinsk undervisning. Pasientsimulering har etterhvert en bred anerkjennelse som en effektiv undervisningsmetode som også ivaretar pasientsikkerhetsaspektet i større grad i ulike kliniske treningsscenarier.

Behovet for en formalisering av bruken av pasientsimulering i helseundervisningen ses stadig tydeligere. Men for at denne undervisningsmetoden skal kunne gi fullt utbytte er det nødvendig at landets helsepolitikere og ledere, basert på indikasjonene fra tilgjengelig data, beslutter å integrere pasientsimulering i helsestudienes fagplaner og pensum.

www.laerdal.com

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

april 2011 3

Vi skal møte økte krav Mange ting utvikler seg i riktig retning i Helse Stavanger HF nå, selv om det åpenbart gjenstår betydelige utfordringer for oss. Økonomien ser nå ut til å komme under stadig bedre kontroll, men det må fortsatt arbeides målrettet og hardt for å nå budsjettmålet i 2011. Dette er helt nødvendig for å kunne investere i nye sykehusbygg, renovere de byggene vi har og for å kunne kjøpe nytt medisinsk utstyr.

forskningssykehus, og vår andel av norsk medisinsk forskning øker stadig. I 2011 har vårt styre vedtatt en betydelig økning av forskningsbudsjettet, og vi vil i 2011 passere 100 ansatte med doktorgrad. Dette betyr mye for kvaliteten og fagutviklingen ved sykehuset. Pasientene skal være trygge på at vi baserer vår behandling på forskning, og forskningsfokuset vårt stimulerer hele organisasjonen til å ha fokus på fagutvikling og forbedring.

Stadig flere får helsetjenester hos oss, ventetidene reduseres gradvis og det er færre fristbrudd – men vi må enda forbedre oss mye. Ventetidene skal kortes ned og kapasiteten skal økes. Vi skal bli flinkere til å kommunisere med de som bruker oss, blant annet skal vi tilstrebe å sende ut ett enkelt brev som både inneholder bekreftelse på at man har fått vurdert søknaden som fastlegen sendte, resultatet av vurderingen og timeavtale for behandlingen. I dag er dette fordelt på flere brev som kommer til ulik tid.

Vi har høye ambisjoner for sykehuset vårt. Vi skal gi befolkningen i Sør-Rogaland et topp spesialisthelsetjenestetilbud med høy kvalitet og riktig kapasitet, vi skal drive forskning i internasjonal førstedivisjon, vi skal utdanne fremtidens helsepersonell til å møte fremtidens utfordringer og vi skal tilby god, tverrfaglig opplæring av pasienter og pårørende som skal mestre langvarig sykdom.

Vi har i 2011 et økt fokus på kvalitet og pasientsikkerhet. Vi gjennomgår og forbedrer hvordan vi sikrer høy kvalitet på våre tjenester, hvordan vi forebygger uønskede hendelser i pasientbehandlingen og hvordan vi lærer av feil slik at de ikke gjentar seg.

Sist, men ikke minst, ser vi frem til et enda tettere samarbeid med kommunene i vårt område når vi nå skal gjennomføre samhandlingsreformen. Sammen kan vi sikre at reformen gir innbyggerne i Sør-Rogaland et enda bedre helsetilbud på tvers av behandlingsnivåene, og med større fokus på å forebygge sykdom før den rammer.

Vi vil være åpne om vår kvalitet og våre resultater. Vi vil arbeide for å gjøre disse mest mulig tilgjengelige, både gjennom å publisere dem på internett – men også ved å drive forskning og kvalitetsoppfølging. Stavanger Universitetssjukehus har etablert seg som ett av landets fremste forskningssykehus. Vi er nå landets 5. største

Vennlig hilsen, Bård Lilleeng Administrerende direktør

Divisjonsdirektørene ved Stavanger Universitetssjukehus

Inger Cathrine Bryne

svein skeie

Kirurgisk divisjon. Bredt behandlingsområde innen kirurgi og ortopedi.

Medisinsk divisjon. Består av tidligere Rehabiliteringsklinikken, Medisinsk klinikk, og Klinikk for blod og kreftsykdommer.

sissel Moe Lichtenberg Kvinne og barnedivisjonen. Ansvar for fødselshjelp og kvinnesykdommer, barnesykdommer og habilitering av barn.

Hans Tore Frydnes

emma Manin

Inger Kari nerheim

Divisjon for medisinsk service. Ansvar for ambulanse, anestesi, intensivbehandling, Pasientreiser, og medisinsk utstyr.

Divisjon for intern service. Ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og ut vikling av alle sykehusets bygg og eiendommer.

Psykiatrisk divisjon. Behandler 10.000 mennesker årlig for alle typer psykiske lidelser.

Sosiale SUS: Følg Stavanger Universitetssjukehus på internett Følg oss på:

www.sus.no

http://twitter.com/#!/sus_no

http://www.facebook.com/stavanger.universitetssjukehus

ansvarlig utgiver: Stavanger Universitetssjukehus – Helse Stavanger HF ansvarlig redaktør: Gottfred Tunge

Foto: Svein Lunde, Marte Monsen Strandskog, Vibeke Hop, Marie von Krogh

prosjektleder: Marita Sørbø produksjon: Impress Media Tekst: Gottfred Tunge, Marita Sørbø, Marie Koch Singelstad, Lars Rasdal, Fredrik Feyling, AnnMari Gregersen

Trykk: Senter Grafisk AS

Distribusjon: Norpost AS opplag: 132.000

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

4 annonse

Consilio Kommunikasjon AS

Har du skjønt bæret? I følge en undersøkelse fra Norstat vet ni av ti nordmenn at blåbær har en positiv effekt på helsen. Men ikke alle vet hvorfor. Hvis du leser denne teksten kan det hende du skjønner bæret.

DEN MEST EFFEKTIVE KILDEN TIL ANTIOKSIDANTER

GIR DEG MER OVERSKUDD

Blåbær er proppfulle av antioksidanter. I Medox har vi konsentrert virkestoffene (antocyaner) fra blåbær og solbær. Universitetsmålinger viser at Medox kan være 2040 ganger sterkere enn andre antioksidanter på markedet. Det er antocyaner som sørger for effekten. Dette styrker også immunforsvaret.

Nordmenn får kun i seg ca en tredjedel av anbefalt frukt, bær og grønt. En kapsel Medox inneholder like mye antocyaner som 60 epler.

I en bruker undersøkelse over to år hos 1500 Medox brukere, svarte hele 85 prosent at de hadde fått mer energi i hverdagen. Medox har vist seg hurtig å kunne redusere oksidativt stress med 30 prosent under aktiv trening 1. Det er viktig for restitusjon.

60 EPLER?

DOKUMENTERT EFFEKT

De siste 10 årene har Medox vært underlagt kliniske studier ved universitetssykehus i Norge, EU, USA og Kina. Medox anbefales av flere hundre kiropraktorer, fysioterapeuter, en rekke helseorganisasjoner og stadig flere leger.

HOLDER DEG FRISKERE LENGER

Kliniske studier ved Ullevål Universitetssykehus og Universitetet i Oslo, konkluderer med at Medox synes å kunne forebygge og motvirke kronisk inflammatoriske sykdommer 2. Kliniske studier ved Sun YATsen University i Kina konkluderer med at Medox bedrer kolesterolbalansen og derfor antas å motvirke hjerte og karsykdommer.3

Vi tror at du skjønner bæret! Du får kjøpt Medox i landets ledende helsekostbutikker, i utvalgte apoteker, gjennom terapeuter eller på www.medox.no 1) Pilotstudie utført på toppidrettsutøvere under trening til OL 2005/2006 av medisinsk forsker Dr. Med. M. Nylander, med forskningsbakgrunn fra University of Texas og Karolinska Institutet. 2) Anthocyanins Inhibit Nuclear FactorkB Activation in Monocytes and Reduce PlasmaConcentrations of ProInflammatory Mediators in Healthy Adults 1–3 Anette Karlsen, 4 Lars Retterstøl, 6 Petter Laake,5 Ingvild Paur, 4 Siv KjølsrudBøhn, 4 Leiv Sandvik, 7 and Rune Blomhoff4* 4 Department of Nutrition, and 5 Department of Biostatistics, Institute of Basic Medical Sciences, University of Oslo, Oslo, Norway N0316 and 6 Department of Medical Genetics and 7 Research Centre, Ullevaal University Hospital, Oslo, Norway N0407. The journal of Nutrition, USA, July 2007 3) Anthocyanins supplementation improves serum LDL and HDLcholesterol concentrations associated with inhibition of cholesteryl ester transfer protein in dyslipidemic subjects. Yu Quin, Min Xia, Yuan Tao Hao, Jing Liu, Hai YingMou, Li Cao, and Wenhua Ling, University of Sun Yatsen, China. The American Journal of Clinical Nutrition, USA, July 2009.

Medpalett AS Hanaveien 4-6, 4327 Sandnes. Tlf: 48 11 99 00

Medox-ann A-magasinet Skjønt Bæret.indd 1

Friskere lenger!

Eneste antioksidant anbefalt av LHL

Bestill nå! Levering om 2–4 dager www.medox.no

09.11.10 08.44

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

april 2011 5

Opptil 25 fødsler i døgnet

De ansatte ved 7G har travle dager. Her er f.v. Agnieszka Tulko, Torill Brådland Tegle, Wenche Undheim, Anja Lerang, Stine Knutsen, Margaret Lubowa Muwanga, Tove Kjellesvik, og Anita Vågstøl med et knippe vårbarn.

Aldri før er det blitt født så mange rogalendinger som i 2010. Idet de siste nyttårsrakettene ble sendt opp, endte fødselsstatistikken ved SUS på totalt 5080 fødte barn. Babyboom Lars Rasdal tekst Svein Lunde foto Dette gjør at SUS har en av landets travleste føde- og barselsseksjoner.

– Antallet fødsler hos oss har aldri vært høyere. På det mest hektiske har vi opptil 25 fødsler i døgnet, forteller overjordmor Oddrun Hompland. Det er i løpet av årets varmeste måneder at det virkelig går hett for seg på fødeavdelingene.

– Toppsesongen er fra mai til september. Desember er måneden med færrest fødsler. Vi prøver å planlegge driften slik at alle de fødende får det så godt som mulig uansett når på året de er hos oss, sier Hompland. Fra 2005 til 2009 har sykehuset hatt en økning i antall fødsler på 17,1 prosent. Så langt i 2011 ser ikke Hompland tendenser til ny fødselsrekord. – Det er godt mulig at fjorårets fødselsrekord står seg noen år til, men det er naturligvis

altfor tidlig å konkludere med noe nå, sier overjordmoren. Med tanke på den lave gjennoms nittalderen for Rogalands be folkning ligger det likevel til rette for rekorder de kommende årene. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser nemlig at SUS per dags dato dekker et geografisk område med et befolkningsgrunnlag på om lag 330.000 mennesker. Ifølge byråets prognoser vil tallet i løpet av de 20 neste årene ha økt til 430.000.

I løpet av året er det blitt opp rettet flere nye stillinger ved Kvinne- og barnedivisjonen. – Vi har hatt knapt med hender tidligere, så vi er svært glade for at vi snart får flere jordmødre og leger og gleder oss til å kunne ønske dem velkommen til sykehuset. Målet vårt er at kvinner og barn skal så trygg og omsorgsfull behandling som mulig, sier Hompland.

Ordførerne om helse Stavanger Universitetssjukehus utfordret ordførerne i de 18 kommunene vi betjener til å svare på tre spørsmål om helse.

1. Beskriv Stavanger Universitetssjukehus med tre ord? 2. Hva betyr Stavanger Universitetssjukehus for din kommune? 3. Hva kommer til å bli de største utfordringene innen helse og omsorg i din kommune de neste årene?

Aktuelt

Bla videre for å se hva ordføreren i din kommune svarte.

Marita Sørbø tekst Marie Koch Singelstad foto

Bjørn Laugaland, Hjelmeland

Ole Tom Guse, Forsand

1. Tryggleik, service, helse.

1. Solid, stort og trygt.

2. SUS betyr utruleg mykje for kommunen vår. Her får me god hjelp, og mange har opplevd ein rask reaksjon som må opplevast før ein skjønar det når kritisk sjukdom eller ulykke har hendt.

2. Først og fremst ein trygg behandlingsstad ved ulykker og sjukdom. Men også ein omsorgsfull smertelindring og ein stab med varme hjerter for pasientar og pårørande i ein livsavsluttande fase. Den korte avstanden gjer også SUS til ein arbeidsplass for innbyggarane i Forsand.

3. Største utfordring for oss vert nok utan tvil korleis me i lag med SUS skal handtera samhandlingsreforma. Tanken er god og naudsynt, men går me for fort fram til at me får med oss naudsynte detaljar som er godt nok gjennomtenkte? Eg har NAV-reforma friskt i minne, som eg trur mange ville gjort annleis om dei kunne fått gått opp den vegen på ny.

3. Utfordringane dukkar opp i takt med at helsevesenet oppførar seg som om samhandlingsreforma skulle vore vedteken allereie. Dersom lovnadane stemmar om at det følgjer pengar med kvar pasient, så blir ikkje problema på behandling/overvåking store. For framtida vil nok utfordringa bli å få eit førebyggande arbeid som gir helsegevinstar i ettertid.

6 april 2011

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

Rask behandling reddet Hasan Ved slag er det avgjørende med rask behandling. Før jul fikk Hasan Efendic hjerneslag, og var døden nær. I dag er han nesten helt frisk. Hjerneslag Marie Koch Singelstad tekst Svein Lunde foto

Tidlig behandling av slag øker sjansen for å redusere varige skader. Seksjonsoverlege Martin Kurz ved nevrosenteret ved SUS har vært ansvarlig for sykehusets slagbehandling siden 2009. Han understreker nødvendigheten av å ringe 113 så raskt som mulig ved symptomer på hjerneslag. – Det er viktig at pasienten behandles raskest mulig, hvert minutt teller. Jo før pasienten kommer til behandling, jo bedre er sjansene for at vi kan spare pasienten for store utfall. Innen 4,5 timer kan vi gi en blodproppoppløsende væske, en slags “plumbo”, som kan løsne opp blodproppen. Dersom en stor propp sitter i begynnelsen av et stort blodkar kan vi gå inn med et kateter og fjerne den mekanisk, eller ved å gi oppløsende væske på stedet hvor proppen sitter, forteller Kurz. Innen behandling av slag pasienter har det skjedd mye i løpet av de ti siste årene. Før var slagpasienter ikke en prioritert gruppe, og behandlingen dreide seg mer om rehabilitering enn begrensing av skader. I dag kommer slagpasienter inn som hastepasienter med såkalt rød kode. Hasan Efendic fra Sand var 56 år da han fikk slag. Det kunne gått riktig galt, men takket være rask respons og behandling ble livet hans reddet. Hasan ankom SUS kort tid etter slaget inntraff, og var aktuell kandidat for blodfortynnende behandling.

Til tross for dette, ble ikke blodproppen fjernet helt. Legen så det derfor nødvendig med et inngrep for å få ut proppen. – Ofte er det nok at vi inji serer en blodproppoppløsende væske i armen. Noen pasienter har imidlertid en propp som stenger for blodforsyningen. Her strekker “plumboen” ikke alltid til, og blodproppen må fjernes mekanisk. Det var dette som skjedde hos Hasan, forklarer Kurz. Fire timer og 20 minutter etter luftambulansen landet ved SUS, var den nødvendige behandlingen avsluttet. Martin Kurz forteller at Hasan var redd og anspent da han ankom SUS. Selv husker Hasan ikke så mye fra hendelsen. – Jeg husker lite fra den dagen, men jeg husker en dame med hansker og at jeg fikk en sprøyte, forteller Hasan. Hurtig handling førte til at Hasan ikke bare reddet livet, men også fikk begrenset skadeomfanget. I dag er han i god form, han kan gå selvstendig og har god balanse. Hasan går fremdeles til kontroller ved SUS, og da går han fra ferjeleiet i Stavanger sentrum og opp til sykehuset. Han ser lyst på fremtiden, og gleder seg til å bli frisk nok til å være med på både lamming og makrellfiske med kameraten. – Vent til neste gang jeg kommer, da er jeg enda bedre, smiler Hasan til Martin Kurz.

Hjerneslag: Slik gjenkjenner du et hjerneslag: Fjes: ansiktslammelse Arm: lammelse i arm Språk: språkforstyrrelse, finner ikke ord Tale: taleforstyrrelse, utydelig tale Ring 113 ved ett eller flere symptomer.

Hasan Efendic var nær ved å dø av hjerneslag. I dag er han nesten helt frisk.

Helge Steinsvåg, Strand

Kjell Nes, Finnøy

1. Viktig, kompetanserikt, flott personale.

1. Stort, profesjonelt, nært.

2. SUS gir et veldig viktig tilbud for Strand sine innbyggere. Nærhet og nivå på beredskap gjør at akuttsituasjoner blir håndtert kjapt og effektivt. Høy kompetanse på de fleste områder gjør i tillegg at vi har et godt tilbud i nærområdet.

2. Det er vårt lokalsjukehus. Det er så nært og har så høg kvalitet at det gir oss i Finnøy kommune tryggleik om me skulle trengja både akutt og planlagt helsehjelp.

3. Tilpasning til de utfordringene som samhandlingsreformen gir oss. Kanskje spesielt i forhold til å bygge opp et tilbud som kvalitetsmessig og faglig holder samme standard som dagens tilbud.

3. Samhandlingsreforma vil ta mykje av vår merksemd i dei komande åra. Det vert utfordrande å få dette til i ein så liten kommune som vår. Me er avhengige av godt samarbeid både med nabokommunar og med sjukehuset. Finansieringa ved middeltal kan til tider slå svært skeivt ut for ein liten kommune. Me har store planar om utbygging av sjukeheimsplassar fram mot 2020. Det vert krevjande å finansiera drifta, og skaffa nok kompetent arbeidskraft. Me er og inne i ei omlegging av legevaktordninga, som vil medføra utfordringar.

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

april 2011 7

Gjenopplevde behandlingskjeden steg for steg

14:18

14:26

Hasan ankommer akuttmottaket ved SUS. Her blir EKG, blodtrykk og puls målt. Personellet på akutten registrer at Hasan har lammelser i venstre side, og at han snakker uforståelig.

For å finne ut hvor blodproppen sitter, blir Hasan sendt til CT – snittfotografering av kroppen med bruk av røntgenstråler. Ved hjelp av CT lokaliseres blodproppen, og størrelsen kartlegges.

15:20

15:30

tilbringer tiden etter Sengepost Hasan inngrepet på sengepost. Her

Luftambulansen ankommer Stavanger Universitetssjukehus med Hasan Efendic 23 minutter etter at den lettet fra Sauda. Han innkommer som kandidat for blodproppoppløsende væske.

CT-bildene viser at Hasan kan sendes tilbake til akuttrommet for å få blodpropp oppløsende væske intravenøst i armen. CT-bildene viser også at det må fortsettes med behandling på angiografilaboratoriet.

På angiografilaboratoriet trekkes blod proppen ut. Dette skjer ved at et kateter føres opp til hjernen og hjernearterien hvor blodproppen befinner seg via en blodåre. Behandlingen foregår ved hjelp av avansert medisinsk utstyr. Klokken 19.00 avsluttes den medisinske behandlingen, og Hasan blir flyttet til overvåkning.

14:45

har han god fremgang og trener ivrig, noe som fører til økende kraft i venstre arm og ben. Etter bare 7 uker på Stavanger Universitetssjukehus og på Lassa for rehabilitering, sendes Hasan hjem til sin hverdag i Sand.

Ole Olsen, Kvitsøy

Ommund Vareberg, Rennesøy

1. God kompetanse, godt samarbeid, dessverre for lite kapasitet.

1. Selvstendig, kompetanse, utviklende.

2. Det er sykehuset som våre innbyggere bruker og som gir befolkningen trygghet. Vi på Kvitsøy setter stor pris på den kompetansen som SUS representerer.

2. Et nært og godt forhold til SUS er en forutsetning for å kunne være god på primærhelsetjeneste. I tillegg er den geografiske nærheten et kjempepluss for Rennesøy.

3. Vi er fornøyd med det tilbudet og den organiseringen vi har innen helseog omsorg. Vi følger alltid med i utviklingen, og vil jobbe med utfordringene når de kommer. I 2011 er selvfølgelig samhandlingsreformen et tema.

3. Utfordringene i årene som kommer blir i stor grad knyttet til samhandlingsreformen og hvordan en løser de utfordringene lokalt. Både kompetanse og penger skal blant annet ut fra sykehusene og over i primærhelsetjenesten i kommunene. Hvordan dette arbeidet vil lykkes avhenger av et nært og godt samarbeid mellom kommuner, samt mellom kommuner og SUS. Forebygging og fokus på folkehelse er områder som kommunene virkelig nå må ta ansvar i forhold til.

8 april 2011

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

Hospitering øker I to uker har Norin Salte Undheim og Lu Zhihua hospitert ved lungeavdelingen ved SUS. De tar med seg faglig påfyll tilbake til jobbene sine i Time og Stavanger kommune.

Samhandling Marita Sørbø tekst Svein Lunde foto Norin Salte Undheim er hjelpe pleier i Time kommune, mens Lu Zhihua er sykepleier i Boganes bokollektiv. Gjennom hospiteringsordningen fikk de bytte arbeidsplass til lunge avdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus. Det bød på utfordringer, og ikke minst sterke møter med lungesyke pasienter. – Møtet med en ung tuberkulose pasient som kom sammen med hele familien og tolk – det gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg, sier Norin Salte Undheim alvorlig. Våren 2008 startet Stavanger Universitetssjukehus opp hos piteringsordning for ansatte med helseog sosialfaglig bakgrunn ved SUS og sam arbeidskommunene. Det er rettet mot pasientforløp, slik at hospitantene skal innom både poliklinikk, sengepost, Læringsog mestringssenteret, og delta på tverrfaglige møter. Norin og Lu er fulle av lovord om ordningen, som de mener flere bør benytte seg av. – Vi får være med på mye mer her enn i kommunen, det er spennende og lærerikt. Noe av det beste har vært undervisningen om respirasjonssvikt og oksygen, for jeg jobber med pasienter med hjemmerespirator til vanlig. Jeg har lært mye om hvordan jeg skal kommunisere bedre med

pasienter og pårørende, og takle etiske og faglige dilemmaer, sier Lu engasjert. I en uke var Norin og Lu på sengepost 4G, hvor de tok del i arbeidet og hverdagsrutinene. Avdel i ng ss ykepleier K a r i Hundsnes synes det er kjekt å ha hospitanter, og ser bare positive sider ved det for sykehuset. – Det er viktig for oss på syke huset å snakke med ansatte i kommunene, for vi er i dialog om pasienter hele tiden. Vi prøver å bruke lunsjpausen til å høre hvordan hospitantene har det i sine jobber til vanlig. 4G er en travel post, så de har fått løpt litt her, sier Hundsnes. Hundsnes peker også på at syke huset har et opplæringsansvar som spesialisthelsetjeneste, men hun skulle ønske at flere SUS-ansatte benyttet seg av muligheten til å hospitere i kommunene. Av 154 hospitanter er det bare 37 SUS-ansatte som har hospitert i kommunene. Fagsjef for kvalitet og sam handling, Sissel Hauge, tror holdninger er en av årsakene til at så få SUS-ansatte har hospitert i kommunene. – Jeg tror vi i spesialisthelse tjenesten nok dessverre fremdeles har litt igjen av holdningen om at kommunehelsetjenesten ikke har noe å lære oss. Ved å hospitere i kommunen får vi bedre innsikt i hvilke tilbud kommunene kan gi. Det kan i neste omgang hjelpe både oss, pasientene og pårørende til å bli tryggere når vi skriver pasienten ut til hjemmet, sier Sissel

Oddbjørg Bjerkestrand har vært innlagt ved SUS i tre uker, og sliter med tung pust. Hospitantene Norin Salte Undheim (t.v) og Lu

Tone Tvedt Nybø, Randaberg

Leif Johan Sevland, Stavanger

1. Stort, høy kompetanse og korridorpasienter.

1. Trygghet, kompetanse, ambisjoner.

2. Trygghet for innbyggere.

2. Et godt sykehustilbud er en av grunnstøttene i vårt lokalsamfunn. Gode og nære helsetjenester betyr trygghet for våre innbyggere og gjør Stavanger til et godt sted å bo. Stavanger Universitetssjukehus er identitetsbyggende fordi sykehuset utdanner for fremtiden og er en av våre største arbeidsplasser. For Stavanger-regionen er SUS en viktig del av verdiskapningen.

3. Rett kompetanse og nok ansatte. Vi må være i stand til å drive godt forebyggende folkehelsearbeid, og gi eldreomsorg med god kvalitet.

3. I Stavanger er det fortsatt mennesker med spesielle behov som venter på bolig. Det gjelder særlig unge funksjonshemmede og personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri. Vi vet at tallet på eldre med behov for pleietjenester kommer til å øke betydelig i årene som kommer. Dette er likevel mulighetenes tidsalder der vi skal legge til rette for utviklingen av velferdsteknologi og de gode løsningene.

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

april 2011 9

forståelsen Norin Salte Undheim (t.v) og Lu Zhihua har hatt noen lærerike uker ved SUS.

Jeg har lært mye om

hvordan jeg skal kommunisere bedre med pasienter og pårørende, og takle etiske og faglige dilemmaer. Lu Zhihua Hauge, som selv har hospitert i kommunehelsetjenesten. Det har vært travle dager ved SUS, men nå er Norin og Lu tilbake i jobbene sine i Time og Stavanger kommune. – Jeg har fått en økt forståelse for pasientenes situasjon, for nå har jeg vært med på en del av undersøkelsene og skjønner bedre hvilken påkjenning det er. SUS er en stor organisasjon, og det har vært spesielt å jobbe her i to uker. Jeg kommer til å se alt med andre øyne, sier Norin Salte Undheim.

Hospitering: Ordning for ansatte med helsefaglig bakgrunn ved SUS og de 18 kommunene sykehuset betjener. Formålet er å øke samhandling mellom primærhelsetjenesten (kommunene) og spesialist helsetjenesten (SUS). Det er et ledd i samhandlingsreformen som innføres 1. januar 2012. 154 har hospitert: 117 fra kommunene og 37 fra SUS.

Zhihua gjør klart forstøverapparatet med inhalasjon til henne.

Håkon Rege, Sola

Norunn Østråt Koksvik, Sandnes

1. Sentral beliggenhet, dårlig parkering, god informasjonstjeneste.

1. Høy kompetanse, tilgjengelighet, godt samarbeid.

2. Kort veg for de som skal ha tjenester på sykehuset og for de besøkende. Trygghet.

2. Det er viktig at sykehuset har høy kompetanse slik at innbyggerne våre får et riktig og godt behandlingstilbud. Videre er det av avgjørende betydning at kommunen er i god dialog med SUS både når det gjelder ulike samarbeidsprosjekter og med tanke på utskrivingsklare pasienter.

3. De største utfordringene for Sola kommune tror jeg vil være å få nok kompetanse og ansatte til å kunne gi gode tjenester til innbyggerne.

3. Det er store forventninger til kommunale tjenester i forbindelse med samhandlingsreformen. Det vil være en stor utfordring for kommunen å bygge opp og finansiere kommunale tilbud, samtidig som det kanskje innføres ulike medfinansieringsløsninger for sykehusbehandling. I tillegg har kommunen store utfordringer innen feltet rus og psykiatri.

10 april 2011

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

Mulighetsreformen Samhandling Marita Sørbø tekst Svein Lunde foto

Sissel Hauge, fagsjef for kvalitet og samhandling ved SUS.

1. januar 2012 er oppstartsdato for den langsiktige omstillingen i helsetjenesten. Det skal føre til at den kommende veksten i helsetjenesten i størst mulig grad skjer i kommunene. Sam handlingsreformen skal fremme

et koordinert, helhetlig og like verdig helsetilbud. – Vi skal tilby rett tjeneste på rett sted til rett tid, sier helseog omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Det er etablert et forpliktende samarbeid mellom Stavanger Universitetssjukehus og de 18 kommunene i sykehuset sitt foretaksområde.

– Dersom vi klarer å se på samhandlingsreformen som en mulighetsreform, tror jeg vi i stor grad vil lykkes, sier Sissel Hauge, fagsjef for kvalitet og samhandling ved SUS.

– Hva må til for at samhandlings reformen skal fungere best mulig i kommunene og ved SUS? – Vi må bli enda flinkere til å jobbe sammen om pasientene, og kompetansen må bygges opp i kommunen i tråd med kravene og oppgavene som skal løses. Kommunene oppgir at de er klare til å ta imot nye oppgaver dersom de får ressurser som står i forhold til oppgavene. Likeverd og

respekt for hverandre er viktige stikkord i denne sammenheng, sier Sissel Hauge. I 2010 og 2011 har regjeringen bevilget til sammen 206 millioner kroner til samhandlingstiltak.

Ord og uttrykk i helsetjenesten Hvem driver legevakten og hva skjer ved en poliklinikk? Her får du forklaringen på noen av uttrykkene du som pasient kan møte på. Pasientinformasjon Marita Sørbø og Elisabeth Stakkeland tekst

Pasient: En person som får helsehjelp. Utredning: Stille en korrekt diagnose og å gi retningslinjer for behandling. Helse: En tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte. Pasientforløp: Beskrivelse av pasientens kontakt med ulike deler av helsetjenesten i løpet av en sykdomsperiode. Pasientrettigheter: Lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet uansett hvor man bor i landet.

Individuell plan (IP): En plan for personer med langvarige og sammensatte behov for helsetjenester hvor planen benyttes som et verktøy for å gi et helhetlig, koordinert og individ uelt tilpasset tjenestetilbud. Brukermedvirkning: Pasienten har rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsm etoder. Med virkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Helsetjeneste: Tjenester som individer og samfunn mottar for å fremme, vedlikeholde, overvåke eller gjenopprette helse. Samhandling: Uttrykk for helseog omsorgstjenestens evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en god måte.

Primærhelsetjenesten (første linjetjenesten): Den delen av helsevesenet som er organisert i kommunene, for eksempel fastleger, hjemmetjenester og sykehjem. Spe si a lis the l se tje ne s t e n (andrelinjetjenesten): Den delen av helsevesenet som har ansvar for helseforetakene, sykehus og andre institusjoner, både somatiske og psykiatriske spesialisthelsetjenester. Inklu derer også private helsetjenester. Poliklinikk/poliklinisk behand ling: Avdeling på et sykehus som tar imot pasienter som ikke er innlagt til undersøkelser og behandling. Bemannet med sykehusets legespesialister. Legevakt: En legetjeneste som tilbys til en kommunes befolkning, først og fremst utenom vanlig kontoråpningstid hos fastlegen. Kilder: Lov om pasientrettigheter, Kunnskapssenteret.no, Legeforeningen.no, Helsedirektoratet

Terje Mjåtveit, Hå

Elfin Lea, Klepp

1. Nærhet, trygghet og dyktighet.

1. Samarbeidspartner, trygghet, likeverdighet.

2. En sikkerhet for Hå kommune sin befolkning når det gjelder å få rask hjelp ved sykdom og ulykke.

2. SUS er vår viktigste samarbeidspartner for kommune helsetjenesten. Vi opplever en klar vilje og interesse for å samarbeide med kommunen, men klarer SUS å få det helt til i praksis?

3. Utfordringen fremover vil være at kommunen og sykehuset i fellesskap klarer å gi befolkningen den rette hjelpen, til rett tid og på rett nivå. I den fremtidige samhandlingsreformen må man passe på at ingen enkeltpersoner blir avvist fordi de faller mellom det som kommunen og sykehuset har definert som sitt hjelpeansvar. Gode samarbeidsrutiner på alle plan blir viktige, og at alle har respekt for både hverandre og den enkelte sitt behov for hjelp.

3. Samhandlingsreformen er et nøkkelord. SUS presenterer at veksten på tilsatte skal skje der. Dette er i strid med reformen som forutsetter flytting av ressurser til kommunesektoren. “Store, sterke SUS” kan derfor bli en utfordring for annenlinjetjenesten. Ellers er det å få spesialisthelsetjenesten ut i kommunene et aktuelt tema framover. Viktig slik at innbyggerne i større grad kan forholde seg til flere tjenester lokalt uten å måtte oppsøke SUS.

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

april 2011 11

Trygghet i en koffert I Norge har omtrent 200 000 personer kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og tallet bare øker. Ved bruk av KOLSkoffert kan antall liggedøgn reduseres, og trygghetsfølelsen økes.

kols-koffert Marie Koch Singelstad tekst Svein Lunde foto Rosemarie Løvås bor på Varhaug sammen med mannen Rolf. Hun tilbringer likevel mye av tiden sin i Egersund. Hvorfor? Rosemarie har KOLS. Hun har problemer med å puste, og er ofte innlagt på Dalane lokalmedisinske senter. – Jeg har ikke brukket benet, jeg har KOLS. Jeg er lungesyk og vet hvor det bærer hen, forteller Rosemarie. Rosemarie er en av KOLSpasientene i Hå kommune som er aktuell for KOLS-kofferten. Håpet og målet er at hun skal få flere og bedre dager hjemme, hvor hun føler seg trygg. – Å ligge inne på sykehuset gang på gang er slitsomt. Når jeg blir skrevet ut, så heter det medisinsk sett at jeg er frisk, men jeg er jo ikke det. Ikke på langt nær. Jeg føler meg litt verre for hver gang jeg blir innlagt. Ofte sliter KOLS-pasienter med angst og depresjoner. Mariann Svanes er sykepleier og avdelingssjef ved Dalane lokalmedisinske senter, og forteller at KOLS-kofferten kan hjelpe pasienten å håndtere sykdommen hjemmefra. – Kan vi gi disse pasientene flere gode dager hjemme hvor de føler seg trygge, har god livskvalitet, og føler at de blir kvalitativt godt fulgt opp så har vi fått en stor gevinst for disse pasientene. Personellet som foretar de elektroniske visittene har faglig utdannelse og medietrening. Konsultasjonen foregår uten

avbrytelser, og pasienten får full oppmerksomhet. – Ved en samtale via kofferten er det ingen forstyrrelser, personellet setter av god tid til den enkelte pasient og de får komme med de spørsmålene de har behov for å stille. Dette er altså en kvalitetsvisitt, forteller Svanes. KOLS-kofferten er en teknologisk nyvinning som gir pasienten mulighet til å være hjemme og kommunisere med medisinske personell via direktesendte bilder og lyd. Ved hjelp av kofferten kan både surstoffmetning, puls og lungefunksjonen måles. Sammen med pasientens orientering om egen helsetilstand kan pasienten behandles via kofferten i eget hjem. Det er det danske firmaet Medisat som har utviklet KOLS-kofferten i nært samarbeid med Odense Universitetshospital. Studier fra Danmark viser at pasienter som lider av KOLS kan få redusert antall liggedøgn fra 28 til fire. Dalane lokalmedisinske senter er først ute i Norge med å ta dette utstyret i bruk. Pasienter som egner seg for denne løsningen får ta med seg kofferten hjem i en 14-dagersperiode. Under denne perioden har pasienten daglig kontakt med sykepleieren som sitter på avdelingen. Johannes Bergsåker-Aspøy er overlege og prosjektleder for KOLS-kofferten ved Dalane. Han ser mange fordeler ved denne teknologiske løsningen. I tillegg til at pasienten får en bedre hverdag, gagner kofferten også helse-Norge. – Det som tidligere ble definert som den kalde omsorgshånd,

Rosemarie Løvås kommuniserer med sykepleier Laufey Gylfadottir gjennom KOLS-kofferten.

Jeg ble fortalt at kan du koke kaffe og slå på kaffe trakteren, så kan du bruke kofferten også. Rosemarie Løvås altså teknologien, blir faktisk nå definert av pasienten som en varm omsorgshånd. Dette er på mange måter en vinn-vinn situasjon. Det er en vinn-situasjon først og fremst for pasienter og pårørende. Det er også en vinnsituasjon for helsedelen, det være seg spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Mange KOLS-pasienter kan ha aversjoner når de først får høre om kofferten. Tanken på å kommunisere med helsepersonell via moderne teknologi kan virke skremmende. Rosemarie var selv skeptisk og engstelig.

– Datamaskin? Jeg? Nei, det går ikke, tenkte jeg. Vi har ikke datamaskin i huset engang, forklarer Rosemarie. I dag snakker hun varmt om kofferten. – Jeg ble fortalt at kan du koke kaffe og slå på kaffetrakteren, så kan du bruke kofferten også. Så viste det seg at det var jo bare å trykke på en knapp! Hun kjenner helsepersonellet godt fra før, og praten går lett. – Når de kommer opp på skjer men på kofferten så er det veldig personlig. Det er så personlig at helsepersonellet sier de har

kommet inn i familien, ler Rosemarie. – Det blir veldig nært, og da blir jeg trygg.

Om KOLS: KOLS står for kronisk obstruktiv lungesykdom. Kjennetegnes av kronisk hoste, oppspytt om morgenen og tung pust. Hovedårsaken til KOLS er røyking. KOLS har høy dødelighet.

KOLS-koffert: Spesialutformet bærbar PC hvor pasient og helsepersonell kommuniserer via bilde og lyd. Måler lungefunksjon, oksygen innhold i blodet, og hjerte frekvens som overføres til helsepersonellet.

Arnfinn Vigrestad, Time

Olaug Vervik Bollestad, Gjesdal

1. Uoversiktleg, styringsutfordringar, høg kompetanse.

1. Flinke folk, kompetanse, hjelp når jeg trenger det.

2. Trygghet for innbyggjarane.

2. Trygghet for innbyggerne, hjelp når de trenger det. Nærhet til spesialisthelsetjeneste, kompetanseoverføringer til våre institusjoner og innbyggere. Alt fra smerteteam til prematurhjelp og psykiatri.

3. Samhandlingsreforma og samspelet med SUS.

3. Medisinsk sett krevende brukere, nok folk med kompetanse, finne ut av hva som ligger i samhandlingsreformen, penger nok til å makte det vi skal gjøre. Jeg tror vi er i stand til å utføre, men det må følge med ressurser.

12 april 2011

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

Pensjonist Svein Jørgensen (69) måtte stå på venteliste for å få satt inn protese i kneet. Nå er han motivert til heftig egeninnsats for å kunne droppe krykkene til sommeren.

Marthon Skårland, Bjerkreim

Terje Jørgensen jr, Eigersund

1. Trygt, nært og samarbeidsvillig.

1. En god samarbeidspartner!

2. Først og fremst som sykehuset for kommunens innbyggere. Dessuten en god arbeidsplass for noen av bjerkreimsbuene, og en god samarbeidspartner for de kommunale helsetjenestene.

2. SUS er veldig viktig for oss. Ikke minst siden vi har egen avdeling i Eigersund, hvor det banebrytende Dalane lokalmedisinske senter er lokalisert. Her får vi til stadighet besøk av ministere og stortingspolitikere som vil se hvordan samhandling kan utføres i praksis.

3. Sikre god nok kapasitet og kompetanse til å gi innbyggerne nødvendige helseog omsorgstjenester i nærmiljøet. For å få dette til blir samarbeidet med SUS enda viktigere fremover.

3. Usikkerhet knyttet til samhandlingsreformen, først og fremst knyttet til finansiering. Som mange andre kommuner får vi sterk forholdsmessig økning av antall eldre. Det vil være utfordrende å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft og på noe lenger sikt vil vi kunne få bygningsmessige utfordringer. En utfordring er å vise nødvendigheten av velferdsteknologien, som ikke er en erstatning, men tvert imot et supplement for de varme hendene.

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

april 2011 13

Svein måtte vente på kneprotese 22 år og fem operasjoner etter han falt på skitur var tiden inne for pensjonist Svein Jørgensen (69) å få satt inn protese i kneet. I likhet med tusenvis av andre pasienter i Norge måtte han stå på venteliste for å få sykehusbehandling. Ventelister Lars Rasdal tekst Svein Lunde og Marte Monsen Standskog foto – Jeg har hørt mange historier om det å stå på venteliste, men for mitt vedkommende var tiden kort og gikk veldig greit. Jeg gledet meg bare til å slippe smertene i kneet, sier Jørgensen. Under en skitur i Sirdal for 22 år siden falt Jørgensen stygt og pådro seg vridningsskade i et kne. Da startet helseproblemene. – Etter det har jeg blitt operert fem ganger, og har vært inn og ut av poliklinikker ved Stavanger Universitetssjukehus. Fysisk aktivitet som løping og skigåing måtte jeg gi opp, men med bruk av smertestillende har hverdagslivet gått veldig greit. Heldigvis har jeg klart å holde meg i arbeid til jeg ble pensjonist, sier Jørgensen, som tidligere jobbet som seniorrådgiver i offshoreindustrien. Helseproblemene ble gradvis verre med årene, og førte til slutt til at pensjonisten ikke kunne gå lenger enn 400-500 meter om gangen før smertene ble uutholdelige. I høst fikk han beskjed fra SUS om at tiden var kommet for å få kneprotese. Han ba selv om at operasjonen skulle bli utsatt til nyåret for å

kunne feire jul som vanlig med familien. I slutten av januar fikk han innkalling til operasjon tre uker etter. – Jeg visste vel ikke helt hva jeg gikk til, men hadde håp om at operasjonen ville gjøre slutt på smertene. Jeg var svært motivert til å få den unnagjort og komme raskt i gang med opptreningen, sier Jørgensen, som allerede en uke etter operasjonen oppglødd kunne fortelle om reduksjon av både smerter og krykkebruk. Det er fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut som kan sende henvisning om innleggelse, dagbehandling eller poliklinisk behandling til spesialisthelsetjenesten. Når sykehuset mottar hen visningen, blir den registrert med en mottaksdato. Nå skal det gå maksimalt 30 virkedager før henvisningen er rettighetsvurdert av syke huset (maks 10 virkedager for barn og unge under 23 år med rusproblematikk eller psykiske lidelser), og sykehuset har innhentet nødvendige opplysninger for å vurdere pa sienten s helset i lst a nd. Vurderingen kan ha tre ulike utfall: Du har rett til prioritert helsehjelp, du har behov for helsehjelp, eller du har ikke behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dersom du har rett til prioritert helsehjelp, blir du prioritert

foran andre pasienter som ikke har samme rettighets pasientstatus. Du får venteliste brev med oppgitt dato for når beh andling skal ha startet. Dersom det blir fastslått at du har behov for helsehjelp, får du beskjed om at du står på venteliste og får opplyst forventet måned for behandling. – Lovverket har klare definisjoner om hvem som har rett til prioritering: Du må ha et visst prognosetap av livslengde og livskvalitet hvis behandlingen utsettes, og du må ha forventet nytte av helsehjelp. I tillegg må forventet kostnad skal stå i rimelig forhold til effekt, forklarer spesialkonsulent Irene Mathisen i FFU (fag- og foretaksutvikling) på SUS. Hvis sykehuset ikke kan tilby be handlingen eller har kapasitets problemer kan pasienten få hjelp i et annet helseforetak i Helse Vest eller hos private behandlere som har inngått avtale med sykehuset. Stavanger Universitetssjukehus bruker nasjonale veiledere som forteller hva som skal priori teres og hva som er forsvarlig ventetid for de fleste vanlige tilstander. Sykehuset har mål om at ingen pasienter skal stå på venteliste lenger enn ett år. – Hva gjør SUS for å redusere ventelistene? – Det pågår et kontinuerlig arbeid for å øke vår utrednings- og behandlingskapasitet for å unngå uakseptabelt lange ventetider. Vi analyserer f laskehalser i systemet, arbeider for å få til mer skreddersydde og effektive utrednings- og behandlingsløp for våre pasienter. Vi vurderer hele tiden om vi kan utnytte dagens arbeidstid bedre og hvis ikke det er tilstrekkelig eventuelt utvide tilbudet med å ha poliklinikk på ettermiddags-

og kveldstid og lørdager, sier fagdirektør Sverre Uhlving. Dersom du allerede står på ventel iste ved ett behandlings sted, og ønsker å bytte, tar du kontakt med sykehuset der du står på venteliste. Alternativt kan du ta kontakt med legen din som sender ny henv isning dit du ønsker å bli behandlet, og samt idig stryker deg fra ventel isten du opprinnelig var oppført på. Du kan ikke stå på venteliste ved flere sykehus, så henvisning må bare sendes til et sykehus av gangen. Før du velger eller bytter behandlingssted, an befales det at du snakker med din fastlege, pasientrådgiver på telefon 800 41 004 eller ringer Fritt sykehusvalg på telefon 800 41 005.

Om ventelister: 60 legekontorer i Helse Stavangers nedslagsfelt sender elektroniske henvisninger Dersom en pasient med rett til prioritert helsehjelp ikke får behandling til avtalt tid, kan vedkommende kontakte Helfo (815 33 533). Sentrale lover: Lov om spesialisthelsetjenesten og Lov om pasientrettigheter Mer informasjon på www.frittsykehusvalg.no

Nils Svein Rosland (varaordfører), Sokndal

Olav Hafstad, Lund

1. Nærhet, trygghet, kompetanse.

1. Kvalitetsfokus, samhandlingsfokusert, tilstede i Dalane.

2. Høy faglig kompetanse når Sokndals innbyggere trenger sykehushjelp.

2. En trygghet for våre innbyggere som trenger helsetjeneste som ikke kan løses i kommunen eller ved Flekkefjord sykehus.

3. Samhandlingsreformen er den største utfordringen. I den ligger det krav til kapasitet, kompetanse og økonomi.

3. Oppfølging av samhandlingsreformen; Sikre et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, bygge opp et godt helsetilbud til innbyggerne for å inngå sykehusinnleggelse, styrke hjemmebaserte tjenester slik at vi kan yte bistand nærmest mulig innbyggerne. Rekruttering, folkehelse og forebygging.

14 april 2011

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

SUS i tall Nøkkeltall Marie Koch Singelstad tekst Marte Monsen Strandskog foto Stavanger Universitetssjukehus driver med pasientbehandling, forskning, utdanning av helse personell og pasientopplæring. Leger, sykepleiere, forskere, hjelpepleiere og andre ansatte

jobber daglig med helseog omsorgsarbeid. Men har du noen gang tenkt på at sykehuset er et samfunn i samfunnet? Mange detaljer må være på plass for at sykehuset skal drive den daglige driften. Trespatler og munnbind må være på plass, sykehuset må ha strøm og vann. Hvordan ser egentlig den årlige driften ut i tall?

Tall kan brukes til måling og telling. De kan brukes til å beskrive en størrelse, og som identitet. Tall kan også beskrive aktiviteten ved SUS.

25 275 ambulanseoppdrag

4630 årsverk

30 000 trespatler

6500 ansatte

2,5 millioner drikkebeger á 21 cl 203 500 munnbind 65 000 smittefrakker 120 000 m³ vann 61,5 millioner kWh

130 yrkesgrupper 4,7 milliarder i budsjett 7280 liter vegghengt hånddesinfeksjon 1067 senger 5080 fødte barn

Smerter etter fødsel, fedme og farlige bakterier Tre av doktorgradsprosjektene ved SUS handler om mødre, syke nyfødte og overvektige barn. Forskning Fredrik Feyling tekst Marte Monsen Strandskog foto Stipendiat Inger Wigand Kjærmann jobber med et prosjekt som heter “Vedvarende smerter i korsrygg og bekken 3–6 måneder etter fødsel”. Kvinnene som har vært med i spørreundersøkelsen har svart både under graviditeten og etter fødselen. Målet er å finne ut hvor mange av dem som har vedvarende smerter 3–6 måneder etter fødsel. Videre skal Wigand Kjærmann undersøke hvem som har risiko

for vedvarende plager, om bekkensmertene kan deles inn i diagnostiske/kliniske grupper og hvilken effekt kiropraktor behandling har på vedvarende ensidige bekkenplager. Kristine Kjer Byberg ved Barne klinikken jobber med prosjektet “Sammenhengen mellom fedme og allergiske sykdommer hos barn”, som er en del av “Ungdoms studien ved SUS”. Hun studerer i hvilken grad vektøkning, overvekt eller fedme i tidlige barneår er en risiko for senere astma og allergi. Stipendiat Iren Høyland Löhr fra avdeling for medisinsk mikro biologi jobber med prosjektet “Utbrudd med multiresistent

Klebsiella pneumoniae på nyfødtintensiv”. 58 barn fikk påvist den multiresistente bakterien under et utbrudd som rammet nyfødtintensivavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus vinteren

2008-2009. I samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) i Tromsø, pågår en opp følgingsstudie av barna og deres familier. Målet er å bidra til ny

kunnskap om bærerskap av multiresistente tarmbakterier og smittefaren det representerer for både sykehus og pasienters nærmiljø.

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

annonse 15

Våren i

blomst

full hos oss!

BARE FANTASIEN SETTER GRENSER ÅPENT: 10-20 (18) • ICA SUPERMARKED 9-21 (18) • VINMONOPOL 10-18 (15) • POSTKONTOR 10-20 (18) • 60 BUTIKKER OG SPISESTEDER • BANK • APOTEK • 350 GRATIS P-PLASSER

16 annonseR

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus - desember 2008

teknikk og miljø

Vaksinesenter

Kirurg

Vaksinasjon for alle reisemål, reisemedisinske råd. Salg av myggnett, myggspray, førstehjelpsutstyr. vaksinesenter@forusakutten.no

Småkirurgi som føflekker, fettkuler og inngrodd negl. Sterilisering av menn, hemorroidebehandling. Antabus implantat.

Familieterapeut

Kiropraktor

Parsamtaler, rådgivning, grensesetting hos barn/ungdom.

Behandling og forebygging av lidelser i muskler og skjelett. Gratis vurdering.

Fedon Lindberg klinikk

Bedriftshelsetjeneste

Ketoniserende slankemetode for personer med medisinsk overvekt. Ansvarlig lege Paal D. Norheim.

Kartlegging av arbeidsmiljø, oppfølging av sykefravær, konflikthåndtering, undervisning innen ergonomi, førstehjelp og kosthold. bht@forusakutten.no

Allmennlege, Barnelege og Sjømannslege Helsesjekk, akutt sykdom, offshoreattest, kroniske lidelser.

Nevrolog

Vurdering og utredning, migrene/ hodepine, MS, nevropati, Parkinson, Psykolog hjerneslag. Fulltidspraksis. Service og vedlikehold av medisinsk utstyr Utredning og •behandling av psykiske • Veiledningtraumer, ifm. innkjøp og forvaltning av medisinsk utstyr lidelser som depresjon, angstog belastningslidelser, utbrenthet, • Distribusjon av medisinsk oksygen spiseforstyrrelser samt sinnemestring.

Vi utfører alle typer tømmerarbeider

• Salg av forbruksmateriell

• Kunder: sykehus, sykehjem, legekontor og institusjoner

Henvisning ikke nødvendig Rådgivende ingeniører innen markedsområdene: Kort ventetid!

Areal og transport og konstruksjoner Telefon 51 70 71 00 08.00–20.00 www.forus-industri.no ÅpentBygg mandag-fredag Energi Telefon 5 1 7 0 9 4 9 4 Tekniske installasjoner Vann og miljø Prosjektledelse Prosjektadministrasjon

www.faber.no Tlf 51 81 87 00

FORUS - STAVANGER

Våre viktigste arbeidsområder er: ELKRAFTTEKNIKK, belysning, varmeanlegg etc. TELETEKNIKK, dataspredenett, telefon etc.RÅDGIVENDE INGENIØR VVS – ENERGI – MILJØ SIKRING, brann/innbruddsalarm, adgangskontroll, ITV, AV-anlegg INTERNTRANSPORT, heiser,kunnskapsleverandør rørpost, rulletrapper Nordens ledende innen Torgveien 15 a,iBoks 1147 Hillevåg AUTOMATISERING, etc. oss plan, design bygningsdrift, og teknikk.prosess Kontakt Telefon 51 82 08 00 ENØK, utredning,på vurderinger og 00. gjennomføring Rogaland 97 42 80 e-post stavanger@opticonsult.no TILSTANDSKONTROLLER www.opticonsult.no

løsninger for livet

Vi har prosjektert de fleste elanlegg ved Stavanger Universitetssjukehus. Nordens Nordens ledende ledende kunnskapsleverandør kunnskapsleverandør innen innen plan, Kontakt oss plan, design design og og teknikk. teknikk. Kontakt oss ii MJELDE OG Rogaland Rogaland på på 97 97 42 42 80 80 00. 00.

JOHANNESEN AS

www.ramboll.no

Rådgivende ingeniører i elektroteknikk Auglendsmyrå 6, 4016 Stavanger. Tlf: 51 88 54 00. Faks: 51 88 54 01 E-post: post@mjeldejoh.no Web: www.mjeldejoh.no

Flinke, trivelige folk, spennende www.ramboll.no www.ramboll.no

ideer og et stort produktspekter.

H Ni etDnøtteskall. L EViK Det erA Mellon får R A F T

Kruse Smith er en av de største og mest handlekraftige byggeaktørene i Agder, Telemark og Rogaland. Vår styrke er at vi evner å ta totalansvar for ulike stadig flerefrafornøyde byggeprosjekter tidlig idéfase,kunder, til utarbeiding, drift og vedlikehold. Kruse Smith finner duog i Kragerø, Arendal, Kristiansand både bedrifter privatpersoner. og Lyngdal i sør, på Forus og Haugesund i vest.

Det syns vi er kjekt. Les mer om oss på www.mellon.no, slå på tråden eller kom innom butikken vår på Mariero. VeLkommen!

Zetlitzveien 2, 4017 Stavanger Telefon 51 82 88 50 www.mellon.no

DORMA N service på hjelpemid

23 17

løsninger for livet

Lås og besLag? Vi er nøkkeLen tiL kVaLitet og serVice!

Et si

Landsdek

Mjelde og Johannesen AS er et rådgivende ingeniørfirma www.sweco.no i fagområdet elektroteknikk.

www.kruse-smith.no

LOKOMOTIV MEDIA • Foto: Dag Magne Søyland, Emile Ashley

Informasjonsavis fra Stavanger -Universitetssjukehus Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus november 2007

]^eijmh_j[h <eje0 @[Wd[jj[ BWhi[d

Forusakutten er et privat medisinsk senter MEDISINSK TEKNISK AVDELING Løsninger som forener som har følgende helsetilbud:

ger

HELSEN FORAN ALT!

Vi utfører alt i mur, puss og ﬂisearbeid Sørhaugveien 29, 4085 Hundvåg Telefon: 51 54 97 85 – Telefaks: 51 54 97 89

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

annonseR 17

Kosmetisk og medisinsk laserklinikk. Fylkets største tilbud innen laser. • Fjerning av skjemmende: hårvekst, blodkar, tatovering, hudflekker. • Arr/rynkebehandling. • Hudfornyelse. • Sprøytebehandling med Botox og Restylane

APPLY TB Stavanger

Lagårdsvn. 91 Stavanger - Tlf. 51 56 66 00 - www.rogalandlaserklinikk.no

Hillevågsveien 24, 4016 Stavanger Telefon: 51 88 60 00 www.apply.no

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

18 annonser

Sjukehusapoteket i Stavanger Sjukehusapoteka Vest

Din lokale elektriker til bolig eller næringsbygg

Sjukehusapoteket i Stavanger er en del av Sjukehusapoteka Vest, som består av sykehusapotekene i Førde, Bergen, Haugesund og Stavanger. Våre kunder er primært inneliggende pasienter, pasienter som utskrives, polikliniske pasienter og ansatte ved SUS.

Bravida er hovedleverandør av elektrotekniske tjenester på SUS, sterkstrøm og svakstrøm Vi utfører alle typer elektrotekniske installasjons- og serviceoppdrag

stavanger@bravida.no

Tlf. 02407 www.bravida.no

Vår oppgave er å levere legemidler, sykepleieartikler, ernæringsprodukter og farmasøytiske tjenester. Vi gir råd og veiledning om riktig legemiddelbruk. Vi har en stor publikumsavdeling med et rikt vareutvalg. I tillegg har vi en egen produksjonsavdeling der vi lager spesialtilpasset medisin bl.a. til barn og til kreftpasienter. Sykehusapotekenes farmasøytiske kompetanse representerer faglig trygghet for pasienter og helsepersonell.

Publikumsapoteket finner du nå i nye, fine lokaler like ved hovedinngangen. Velkommen! SJUKEHUSAPOTEKA VEST – DITT TRYGGE FØRSTEVALG

Trenger du å snakke med noen om spiseforstyrrelser? Kanskje vi kan hjelpe – Ta kontakt for mer informasjon om samtaler og kurs både for brukere og pårørende. Senter for Spiseforstyrrelser (SFS) Madlavn. 13, 4008 Stavanger - Tlf.: 51 52 99 66 e-post: sfospis@online.no www.senterforspiseforstyrrelser.no

Vi har prosjektert de fleste elanlegg ved Stavanger Universitetssjukehus Våre viktigste arbeidsområder er: ELKRAFTTEKNIKK, belysning, varmeanlegg etc. TELETEKNIKK, dataspredenett, telefon, AV-anlegg etc. SIKRING, brann/innbruddsalarm, adgangskontroll, ITV INTERNTRANSPORT, heiser, rørpost, rulletrapper AUTOMATISERING, bygningsdrift, prosess etc. ENØK, utredning, vurderinger og gjennomføring TILSTANDSKONTROLLER

MJELDE OG JOHANNESEN AS

Tlf 24 03 40 00 • www.mollerbil.no/stavanger

Rådgivende ingeniører i elektroteknikk Auglendsmyrå 6, 4016 Stavanger. Tlf: 51 88 54 00. Faks: 51 88 54 01 E-post: post@mjeldejoh.no Web: www.mjeldejoh.no

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

reload.no

annonser 19

I morgen vil alt se lysere ut...tror jeg

Å være deppa eller stressa i en periode er helt normalt. Men hvis vanskelige tanker og følelser tar overhånd, og varer i mange uker, kan det være lurt å be om hjelp. Hvis det blir vanskelig å konsentrere seg om skolearbeid, arbeid, fritidsaktiviteter, venner og familie i lange perioder, bør du snakke med noen. Gjerne en lærer, rådgiver eller fastlege. Du kan også ringe TIPS. Vi gir råd og veiledning til unge og voksne som har spørsmål om psykisk helse. Det kan være spørsmål som angår deg selv, venner eller familie. SYMPTOMER Isolerer seg Sover dårlig Angst Tristhet Konsentrasjonsvansker Forsømmer husarbeid, hygiene, jobb eller skole Ekstremt opptatt av temaer som døden, politikk eller religion Store humørsvingninger Tankene høres ut som stemmer Snakker usammenhengende Føler seg forfulgt eller styrt av andre

Vi treffes på 51 51 59 59 alle hverdager fra 08.00 - 15.00 og på Helsestasjon for ungdom, Nytorget 1, hver onsdag ettermiddag fra 15.00 - 17.00. For mer info om TIPS se: tips-info.com

SØK HJELP SÅ RASKT SOM MULIG DA ER SJANSEN STØRST FOR Å BLI FRISK

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

20 annonser

”Jeg er engstelig og redd for at barnet mitt har psykiske problemer” Slik starter ofte en samtale med Jon Anders Rennan eller noen av de andre ved TIPS-teamet. Siden 1997 har TIPS gitt råd og hjelp til foreldre, venner eller kolleger som er engstelig for at noen av deres nærmeste er i ferd med å utvikle psykiske problemer.

- Noen ganger viser det seg at mistanken er ubegrunnet, men som regel er det grunn til

Opplevelsen av dette er så ekte at det ikke nytter og si at det ikke finnes. Noen hører

bekymring, og da tilbyr vi videre utredning og hjelp.

stemmer fra innsiden. Stemmene kan være vonde, fiendtlige, nøytrale eller vennlige. Det

TIPS er et såkalt lavterskeltilbud - en mulighet for å komme direkte i kontakt med fagfolk

kan være stemmer fra ”ingensteder”, det kan være Gud som taler, noen de kjenner, eller

og få rask behandling uten henvisning fra fastlege. At det er lang ventetid på å få hjelp, er

stemmene kan komme for eksempel fra TV. Slike stemmer kan være så sterke og oppleves

en myte - de aller fleste får behandling i løpet av dager.

som så virkelige at de tar kontroll over kropp og handlinger. En variant av dette er tankeforstyrrelser, en opplevelse av at en ikke har kontroll over egne tanker, men at de styres av andre.

-Det er et større problem at folk venter for lenge før de søker hjelp

Det er lett å forstå at slike forstyrrelser gjør at den syke isolerer seg og at hun eller han kan bli fortvilet og aggressiv. Når vi bruker ordet funksjonsnedsettelse, betyr det at symptomene forstyrrer dagliglivet. En sterk depresjon følges gjerne av fysiske smerter og

Da TIPS startet, var målet å redusere tiden fra de første symptomene på en psykose viste

manglende evne til handling. Ting som å stå opp, vaske seg og gå på skolen blir menings-

seg til pasienten fikk hjelp. Folk viste lite om psykiske lidelser og symtomer og trodde det

løse eller uoverkommelige. Det er få mennesker som forstår hvor hardt en depresjon kan

var vanskelig å få hjelp. Mange var dessuten redde for å søke hjelp. Ved hjelp av

ramme.

informasjonskampanjer rettet mot folk flest og opplæring av fagfolk ville vi øke kunnskapen og bryte ned myter. I løpet av disse årene er perioden med ubehandlet psykose redusert fra 114 til 25 uker. De fleste av disse søker hjelp i løpet av en måned.

Hindre, lindre og mildne utbruddet av en psykose - Målet med arbeidet i TIPS er både å sørge for å gi rask og god hjelp, og bidra til et enda

Hva er psykose?

bedre behandlingstilbud. Forskningen som er foretatt i forbindelse med TIPS viser en rekke gode resultater, bl.a. at pasienter som kommer raskt til behandling viser færre negative

- Det finnes flere former for psykose, men noen symptomer har de felles. Vanlige kjenne-

symptomer, har bedre forløp, høyere grad av frivillig innleggelse, og at tidlig oppdagelse av

tegn er ulike sansebedrag, funksjonsnedsettelse og manglende evne til å skjønne at de er

psykose kan forhindre alvorlig selvmordsatferd. Psykiatrisk divisjon driver utstrakt

syke.

forskning på psykose er Regionalt senter for psykose i Helse Vest.

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

annonser 21

Jonny Pettersen, Robert Jørgensen og Jon Anders Rennan tar telefonen når du ringer TIPS. Gudrun Austad var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Svein Lunde Gabrielsen

En støttespiller for lærere, helseog sosialarbeidere TIPS driver også undervisningsprogrammer for elever og lærere i den vidergående skolen, for leger, helseog sosialarbeidere. Skolens rådgivere er sammen med foreldrene ofte de

På nettsiden tips-info.com kan du lese mer om arbeidet vårt og finne lenker til ulike hjelpetilbud. Det går også an å sende oss e-post dersom du har spørsmål. Bli venn med oss på Facebook og twitter dersom du ønsker nyheter om arbeidet vårt.

som først ser at noe er galt. Dårligere skoleprestasjoner, fravær og isolasjon er vanlige faresignaler. En samtale, gjerne med henvisning til fastlege eller psykolog, ordner ofte opp i en vanskelig livsfase, og TIPS kontaktes først når en har mistanke om at det er mer enn forbigående problemer. -Den samlede effekten av de ulike tiltakene er så gode at vi har studiebesøk av helsearbeidere fra hele verden som vil lære mer om hva vi gjør, forteller Rennan.

Hvor utbredt er psykiske lidelser? • Alle nordmenn kjenner en med psykiske lidelser • Hver annen nordmann har et familiemedlem med psykiske problemer • Hver tredje nordmann vil en gang få psykiske problemer • Hver fjerde nordmann har til enhver tid psykiske problemer • Hver femte nordmann har en lettere psykisk lidelse som fører til funksjonshemming • Hver femtende nordmann har en alvorlig sinnslidelse • Hver tjuende nordmann har en personlighetsforstyrrelse

51 51 59 59 hverdager 08.00 - 15.00 www.tips-info.com

SØK HJELP SÅ RASKT SOM MULIG, DA ER SJANSEN STØRST FOR Å BLI FRISK

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

NÅR NOE ER VANSKELIG Å SNAKKE OM, ER DET GODT Å VITE AT NOEN LYTTER OG FORSTÅR Å være deppa eller stressa i en periode er helt normalt. Men hvis vanskelige tanker og følelser tar overhånd, og varer i mange uker, kan det være lurt å be om hjelp. Hvis det blir vanskelig å konsentrere seg om skolearbeid, arbeid, fritidsaktiviteter, venner og familie i lange perioder, bør du snakke med noen. Gjerne en lærer, rådgiver eller fastlege. Du kan også ringe TIPS. Vi gir råd og veiledning til unge og voksne som har spørsmål om psykisk helse. Det kan være spørsmål som angår deg selv, venner eller familie. SYMPTOMER Isolerer seg Sover dårlig Angst Tristhet Konsentrasjonsvansker Forsømmer husarbeid, hygiene, jobb eller skole Ekstremt opptatt av temaer som døden, politikk eller religion Store humørsvingninger Tankene høres ut som stemmer Snakker usammenhengende Føler seg forfulgt eller styrt av andre

Vi treffes på 51 51 59 59 alle hverdager 8.00-15.00 og på Helsestasjon for ungdom, Nytorget 1, hver onsdag 15.00-17.00.

www.tips-info.com

SØK HJELP SÅ RASKT SOM MULIG DA ER SJANSEN STØRST FOR Å BLI FRISK

reload.no

22 annonser

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

annonseR 23

HELSEN FORAN ALT! Forusakutten er et privat medisinsk senter som har følgende helsetilbud: Vaksinesenter

Kirurg

Vaksinasjon for alle reisemål, reisemedisinske råd. Salg av myggnett, myggspray, førstehjelpsutstyr. vaksinesenter@forusakutten.no

Småkirurgi som føflekker, fettkuler og inngrodd negl. Sterilisering av menn, hemorroidebehandling. Antabus implantat.

Familieterapeut

Kiropraktor

Parsamtaler, rådgivning, grensesetting hos barn/ungdom.

Behandling og forebygging av lidelser i muskler og skjelett. Gratis vurdering.

Fedon Lindberg klinikk

Bedriftshelsetjeneste

Ketoniserende slankemetode for personer med medisinsk overvekt. Ansvarlig lege Paal D. Norheim.

Kartlegging av arbeidsmiljø, oppfølging av sykefravær, konflikthåndtering, undervisning innen ergonomi, førstehjelp og kosthold. bht@forusakutten.no

Allmennlege, Barnelege og Sjømannslege Helsesjekk, akutt sykdom, offshoreattest, kroniske lidelser.

Psykolog Utredning og behandling av psykiske lidelser som depresjon, traumer, angstog belastningslidelser, utbrenthet, spiseforstyrrelser samt sinnemestring.

Nevrolog Vurdering og utredning, migrene/ hodepine, MS, nevropati, Parkinson, hjerneslag. Fulltidspraksis.

Vi har gleden av og kjøre fast transport for SUS på strekningen Stavanger-Egersund.

Henvisning ikke nødvendig Kort ventetid! Åpent mandag-fredag 08.00–20.00 Telefon 5 1 7 0 9 4 9 4

FORUS - STAVANGER

Våre viktigste arbeidsområder er: ELKRAFTTEKNIKK, belysning, varmeanlegg etc. TELETEKNIKK, dataspredenett, telefon etc. SIKRING, brann/innbruddsalarm, adgangskontroll, ITV, AV-anlegg INTERNTRANSPORT, heiser, rørpost, rulletrapper AUTOMATISERING, bygningsdrift, prosess etc. ENØK, utredning, vurderinger og gjennomføring TILSTANDSKONTROLLER

BiT:

Mjelde og Johannesen AS er et rådgivende ingeniørfirma i fagområdet elektroteknikk.

Å gjøre hverandre gode

Vi har prosjektert de fleste elanlegg ved Stavanger Universitetssjukehus.

HMS Kundefokus

MJELDE OG JOHANNESEN AS Rådgivende ingeniører i elektroteknikk Auglendsmyrå 6, 4016 Stavanger. Tlf: 51 88 54 00. Faks: 51 88 54 01 E-post: post@mjeldejoh.no Web: www.mjeldejoh.no

Kompetanse

Vi utfører alle typer Dako.tømmerarbeider Your primary choice.

Kvalitet Kremmerånd

www.risa.no

Åpenhet og ærlighet

Forty-four years of raising the standards to fight cancer.

Å gjøre hverandre gode er Risa-konsernets visjon, og HMS, kundefokus, kompetanse, kvalitet, kremmerånd og åpenhet og ærlighet er de verdiene som skal legges til grunn når visjonen skal omsettes i handling. Verdiene er likeverdige og skal prege hele konsernet med alle dets medarbeidere.

Risa-konsernet

I dag er Risa-konsernet gjennom sine fem datterselskap regionens ledende entreprenørselskap. Og vi satser på videre vekst. Et naturlig steg framover vil være å markere oss på nasjonalt nivå. Den største og viktigste ressursen vår for å nå dette målet er de dyktige medarbeiderne vi har, og forankringen i en kultur preget av tillit, ansvar og entusiasme. Vi tror at vekst og framgang skapes av trygge og utviklende arbeidsforhold.

Byggmester Sagen AS, Sjøhagen 2, 4016 Stavanger Tlf.: 51823300 – www.sagen.no

www.dako.com

50092_23MAR11 Primary Choice Advert_120x180 mm.indd 1

3/23/2011 4:10:12 PM

24 april 2011

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

Hillevåg røntgen

– et nytt konsept som Hillevåg røntgen er en enhet til radiologisk avdeling ved SUS. Tilbudet er av høy faglig kvalitet med en moderne utstyrspark som skal skape et effektivt røntgentilbud til befolkningen i Rogaland. Blant nyskapningene er drop in-tilbud. Røntgen Gottfred Tunge tekst Svein Lunde foto Hverdagen ved en radiologisk avdeling på et stort sykehus er preget av lange ventetider, avbestillinger eller utsettelser av avtalte timer. Legger vi til stort arbeidspress grunnet mange øyeblikkelig hjelp-undersøkelser som må prioriteres, er det noe av årsakene til at hverdagene kan bli brokete. Samtidig gir dette reduserte muligheter for å yte god service til de polik liniske pasient gruppene som bare venter på å få en undersøkelse på dagtid. Dette ønsket røntgenavdelingen ved SUS å gjøre noe med. Ved å etablere et skjermet poliklinisk tilbud i Hillevåg, ivaretas denne store pasient gruppen på en mye bedre og mer effektiv måte. Hvordan etablere og utvikle et tilbud som faglig sett er noe av det beste man kan finne på dette området? Og hvordan etableres et slikt tilbud samtidig som man ikke er redd for å si at det første skrittet er trinn én på veien mot å bli Norges beste radiologiavdeling? – Vi er ikke smålåtne, nei, sier seksjonsradiograf Brit G. Howard.

– Men det er utrolig gøy å tenke disse tankene når du har med deg en så dyktig og inspirerende gjeng. Grunnstammen i avdelingen kommer fra det gamle sykehuset i Sandnes. Det nylig innkjøpte røntgenutstyret ble flyttet til Stavanger i forbindelse med nedleggelsen i 2005. De ansatte fulgte med på flyttelasset. – Dette ga oss en ny giv og en stå-på-vilje som var en viktig forutsetning da vi gikk i gang med å bygge opp dette tilbudet i Hillevåg, sier Brit G. Howard. I forbindelse med den off isielle åpningen i slutten av februar, som ble foretatt av stortingsrepresentant Bent Høie (H) fra Randaberg, kunne alle med selvsyn se at dette er et moderne og publikumsvennlig tilbud. – Vi har såkalt drop in-tilbud for røntgenpasienter. Det er også svært kort ventetid på ultralyd og MR-undersøkelser, men ikke drop in fordi disse må prioriteres på forhånd, sier Brit G. Howard. Moderne og nytt utstyr bidrar til at pasienter får en sikker diagnose. Videre oppfølging kommer dermed raskt i gang. Røntgenundersøkelser av lunger og skjelett, ultralyd av pasienter i alle aldersgrupper, og MR av

Leder i helseog omsorgskomiteen i Stortinget, Bent Høie fra Rogaland (H) og Randaberg, åpnet den nye avdelingen i Hillevåg.

knær, ankler, føtter, albuer, håndledd og hender, inngår i de daglige gjøremålene. – Vi er svært glade for at vi med dette tilbudet kan være med å gi pasientene en tidlig diagnose, sier Howard. Seksjonsoverlege Mehdi Behzadi smiler og nikker til Howards beskrivelser.

– Vi er på rett vei, konstaterer han. – Mye er ennå ugjort og fortsatt er det selvsagt utstyr vi kunne ønsket oss, men vi kan i hvert fall slå fast at vi har et meget godt pasienttilbud. Ledelsen ved radiologisk avdeling ved SUS og sykehusledelsen skal ha mye av æren for at Hillevåg har blitt en realitet. Det er en engasjert gjeng som jobber her til daglig som

brenner for faget. Som radiolog på et stort sykehus har vi også fordelen av at vi hele tiden jobber tett med andre legegrupper. Det gir i seg selv en trygghet samtidig som det hele tiden driver oss videre. Vi lærer stadig noe nytt. At dette blir møtt med så mange positive tilbakemeldinger både fra publikum og fra fagmiljøer, betyr at vi er på rett vei.

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

april 2011 25

også frir til publikum Mye er ennå ugjort og fortsatt er det selvsagt utstyr vi kunne ønsket oss, men vi kan i hvert fall slå fast at vi har et meget godt pasienttilbud. Seksjonsoverlege Mehdi Behzadi

Det nye ultralydapparatet bidrar til et enda bredere tilbud ved Hillevåg røntgen. Her er det seksjonsoverlege Mehdi Behzadi som bruker sin kollega seksjonsradiograf Brit G. Howard som testperson. Høie berømmet initiativet og pågangsmotet som ligger bak det nye tilbudet.

Mehdi Behzadi begynte ved sykehuset allerede i 1997. Bortsett fra ett år i privat virksomhet, har han hele tiden hatt hjertet sitt i det radiologiske miljøet ved SUS. – Hva er ønskene for den nære framtid? – Det er selvsagt å ruste opp og få inn enda bredere og bedre dekning på hele dette feltet. En helkropps MR-maskin og

CT-maskin står på ønskelisten. Sammenliknet med mange andre sykehus i Norge – faktisk også mindre sykehus – har vi åpenbart noen mangler for å kunne betjene den store befolk ningen i Rogaland. Men vi ser helheten i dette. Det aller viktigste er å utvikle et solid fagmiljø og fortsette å utvikle et godt samarbeid med alle våre

kontakter, ikke minst pasientene, sier Mehdi Behzadi. De tenker spennende tanker, og er ikke redde for å si at det private tilbudet har utfordret dem til å tenke nytt og fram tidsrettet. Fortsetter det som nå der pasienter opplever god og effektiv service samtidig som det faglige nivået holder topp

standard, blir det spennende å følge utviklingen i Hillevåg. Mehdi Behzadi understreker også at dersom de store sykehusene skal følge med i utviklingen, må det også bli utviklet fagmiljøer som kan drive opplæring. – Vi er helt avhengige av en slik oppfølging, ikke minst om vi skal yte den kvaliteten som vil være et krav. Det er en målsetting som

jeg tror bare kan skje innenfor det offentlige helse-Norge, sier Mehdi Behzadi.

26 april 2011

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

Forskning er bra

Forskningsdirektør Stein Tore Nilsen har opplevd en stor økning i antall doktograder ved SUS. 92 ansatte har nå en slik grad.

Det forskes som aldri før ved SUS. Det er bra for fagmiljøet på sykehuset, men økt kunnskap sørger også for god og moderne pasientbehandling. Forskning Ann-Mari Gregersen tekst Marie von Krogh og Marte Monsen Strandskog foto SiR ble til SUS i 2005, både på skilt, busser, i media og i folks bevissthet. Men hvorfor var det så viktig å bli et universitetssykehus? – Bakgrunnen for navneskiftet var at vi samarbeidet med det

medinsinsk odontologiske fak ultetet i Bergen om utdanning av medisinerstudenter. Nå er det også en betydeling satsing på biomedisinsk og helsefaglig forskning mellom oss, forklarer forskningsdirektør Stein Tore Nilsen og fortsetter: – Sykehusets ledende viten skapelige partner er generelt sett Universitetet i Bergen, både i form av felles forskningprosjekter og ved at personalet på SUS har

vitenskapelige stillinger der. Det samarbeides ellers også med Universitetene i Stavanger, Tromsø og Trondheim. SUS har i tillegg akademiske stillinger ved Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, Norges Naturvitenskapelige Universitet og Misjonshøgskolen. Siden helsereformen i 2002 har SUS hatt et økende fokus på forskningsaktiviteten, og har hatt flere tiltak for å oppmuntre ansatte til forskning. Det vises igjen. Fra forskningsavdelingen hvite hus i Armauer Hansens vei 2 strømmer det stadig ut oppmuntrende tall. Disse er fra 2010: • 900 medisinerstudenter har hatt undervisning på SUS

• 250 større og mindre forskningsprosjekter på gang • 140 vitenskapelige artikler publisert nasjonalt og internasjonalt • 92 ansatte har doktorgrad • 66 årsverk satt av til forskning • 20 ulike land samarbeider med SUS fordelt på 50 prosjekter • 20 større forskergrupper • 17 ansatte har professorater • 15 er førsteamanuenser • 5 prosent av all forskning i helseforetakene kommer fra SUS • 2 forskningslaboratorier, et for molekylærbiologi, et for biokjemisk forskning

blir verdifulle for pasienter og pårørende, er kunnskapen som ligger bak. – Uten forskning vil en ikke kunne gi en pasientbehandling som er i fremste rekke. En SUSansatt som er oppdatert på forskning, kan skille mellom god og dårlig forskning. Det gjør at hun også tidlig kan bruke gode og moderne metoder når pasienter skal behandles. I tillegg er det klart at et godt fagmiljø tiltrekker seg enda flere fagfolk, som igjen fører til økt kunnskap. Alt dette kommer pasientene til gode, opplyser forskningsdirektør Stein Tore Nilsen.

Alle disse tallene er imponerende i seg selv. Det som gjør at de også

Pasienter vil SUS få enda flere av fremover. I dag betjener sykehuset

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

april 2011 27

for pasientene Forskningsmessig stiller vi sterkt. For ti år siden prioriterte vi fem områder. Nå er vi over den kritiske fasen. Forskningen er bred, og dekker mange felt. Stein Tore Nilsen

330.000. Befolkningsutvikling gjør blant annet at tallet i 2020 trolig blir 400.000. – En ting er at det blir flere pasienter, men det blir også en økning i antall eldre som får behov for våre tjenester. Forskningsmessig stiller vi sterkt. For ti år siden prioriterte vi fem områder. Nå er vi over den kritiske fasen. Forskningen er bred, og dekker mange felt. Et annen og stor utfordring er at vi i Norge trenger flere leger. Nå utdanner vi 43 prosent av legene våre i utlandet. SUS bidrar i dag med undervisning innen fagene indremedisin, kirurgi, pediatri, gynekologi og psykiatri. Hvert år er 34 studenter fra det medisinskodontologiske fakultetet i Bergen hos oss, og vi har kapasitet til

å øke både antall studenter og fagene det blir undervist i, sier Stein Tore Nilsen. Forskningsdirektøren v il også vektlegge det gode sam arbeidet med Universitetet i Stavanger. Kanskje fører det til at det i fremtiden vil utdannes psykologer i Rogaland. – Samarbeidet har skutt fart de siste årene innen fagområdene helsefag, kiropraktikk og medisin. Det er etablert bi stillinger for professorer basert på en bevilgning fra universitets fondet. Nå utredes også mulighetene for psykologistudie ved Universitetet i Stavanger, avslutter Nilsen.

Skaper verdier Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland er full av lovord om SUS. – Stavanger Universitetssjukehus er en av våre best bevarte hemmeligheter, fordi det rommer så enormt mye. Overgangen fra SiR til SUS er et prosjekt med uendelige muligheter. Det er et vitenskapelig løft, samtidig som det styrker og utfyller viktige

institusjoner som Universitet i Stavanger, Ipark og Iris. Ordføreren er full av beundring over arbeidet som gjøres. – Jeg er stolt over at vi har et uni versitetssykehus med et så høyt faglig nivå, sterk gjennomføring

svilje og et stort engasjement. Det gjør SUS til en viktig del av verdiskapningen i regionen, og det er et viktig bidrag til forskning både nasjonalt og internasjonalt, sier Sevland.

28 april 2011

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

Styreleder Oddbjørg A. Starrfelt trekker fram fastlegene som viktige aktører i samhandlingsreformen.

Fastlegene har nøkkelen til bedre samhandling Godt helsestell og god pasientbehandling er et overbyggende mål for alle som jobber med helse. For Oddbjørg A. Starrfelt innebærer det forebygging og fastleger som bruker nødvendig tid til både nye og gamle pasienter. Samhandling Gottfred Tunge tekst Svein Lunde foto

– Jeg har ingen problemer med å forstå den gleden pasienter opplever når legen deres på eget initiativ ringer opp og forteller resultatet av for eksempel

en laboratorieprøve. Legene som selv tar kontakt med sine pasienter, får hver eneste gang en ny bekreftelse på at dette må de gjøre mer av. Tett oppfølging som viser at fastlegen er aktiv og tilgjengelig er viktig. Oddbjørg Starrfelt er opptatt av at hele Stavanger Universitets sjukehus skal fungere som en velsmurt maskin. Men som styreleder i Helse Stavanger har hun ofte reflektert over at denne maskinen skurrer dersom ikke alle leddene er like velsmurte. Og det første leddet som må være på

plass, er fastlegen og det ansvaret han eller hun aktivt tar ansvar for i behandlingen. – Målet må være at fastlegene bruker mer tid på hver pasient. Det vil øke kvaliteten på vurderingene, noe som vil kunne føre til færre innleggelser, mer lokal behandling og tettere oppfølging. Vi må sikre oss en finansiering som bygger opp under dette, sier Starrfelt. Måten vi tar imot folk på ved lokale helsestasjoner, vil også være en viktig faktor i fornyelsen av og endringen til å gjøre mer av

behandling og oppfølging lokalt, sier Oddbjørg A. Starrfelt. – Og da er vi over i samhandlings reformen? – Jeg er helt sikker på at innholdet og målet i samhandlingsreformen er riktig, men vi mye av dette er allerede så godt i gang at det blir en utfordring å holde motivasjonen oppe, sier Starrfelt. At dette virker og vil utvikle seg til det beste for befolkningen, er Starrfelt overbevist om. – Stokka Undervisningssykehjem er et eksempel på hvor langt og hvor effektivt man kan jobbe

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

april 2011 29

Teknikken-tomta vil gi SUS alburom Arealplanen som er utarbeidet med tanke på Stavanger Uni versitetssjukehus sine lang siktige planer for utbygging helt fram til 2025, vil kunne få dra hjelp som monner om den gamle skoletomta på Våland, tidligere Stavanger Tekniske skole, blir innlemmet i planene. Styreleder i Helse Stavanger, Oddbjørg A. Starrfelt gir også klart uttrykk for at ledige arealer som ligger sånn til rette for en videre utbygging av SUS, selvsagt vil være interessant. – Det er gitt utrykk fra eieren Stavanger kommune om at tomta er tiltenkt helsemessige formål. Sykehuset har for lengst gitt uttrykk for at tomta – enten i samspill med kommunens egne behov eller at sykehuset kjøper og overtar hele området – vil være en viktig brikke i det videre arbeidet med å utvikle SUS på Våland, sier Oddbjørg A. Starrfelt. Styrelederen er imponert av det hun ser på intermediæravdelingen ved Stokka undervisningssykehjem.

Målet må være at fastlegene bruker mer tid på

hver pasient. Det vil øke kvaliteten på vurderingene, noe som vil kunne føre til færre innleggelser, mer lokal behandling og tettere oppfølging. Oddbjørg Starrfelt

Starrfelt understreker at syke husets økonomiske resultater er viktig for gjennomføringen av arealplanene. Internt er det gjort et omfattende og langsiktig arbeid med planlegging helt fram til 2025, men i innstillingen til arealplanen som har vært oppe i styret i Helse Stavanger, blir det vist til at planarbeidet også må strekke seg lenger enn til 2025. – Vi har i et 20-års perspektiv vært tydelige på at den videre utbyggingen av SUS skjer på Våland, sier Oddbjørg A. Starrfelt. Dette er svært omfattende, det er snakk om store summer og

i tillegg er det svært mange faktorer som vil være viktige nå og på veien videre. Hun tror at de største utford ringene er knyttet til finansiering og til den knappheten det er på arealer på det nåværende sykehusområdet. – Godt samarbeid og god sam handling med Stavanger kom mune, vil være svært viktig i det videre arbeidet med utbygging av SUS på Våland. Det er vi i gang med og det er noe alle vil tjene på, mener hun. Og selv om rammetilskuddene kommer fra det offentlige og blant annet tar hensyn til befolkningsveksten og de behovene det er for god kvalitet i helsetilbudet også i vår region, er Oddbjørg A. Starrfelt også opptatt av at man må mobilisere og kjempe for å få gjennomslag for sine prioriteringer. – Folks engasjement for “sitt” sykehus er i seg selv en viktig motivasjon. Det er et engasjement som må rettes mot myndigheter sentralt og lokalt. Men det dreier seg jo ikke bare om nybygging. Like viktig er det å rehabilitere og vedlikeholde den eksisterende bygningsmassen. Utbygging og utvikling av sykehuset vårt i årene som kommer betyr mye for hele befolkningen. Derfor har i en viktig jobb å gjøre ved å følge opp planene våre og være trygge på at tilbudet vi gir er av en så god kvalitet som mulig, sier Starrfelt.

Fullfinansiering av lokalmedisinske sentra fram topp kvalitet med en kreativ miks av ulik kompetanse, sier Starrfelt. Hun nevner også Dalane lokal medisinske senter i Eigersund som et annet eksempel på topp tjenester som blir til med lokalt initiativ og lokale krefter. – Eldrebølgen, økt alder med andre sykdomsforløp, livsstils sykdommer, ja, det er bare å regne dem opp så vet vi alle som steller med helse at bildet raskt kommer ut nye utfordringer. Derfor må vi også ha en fleksibel tilnærming til nær sagt alle de utfordringene som vi vet kan komme i et større eller mindre omfang. På dette området må vi også være mye flinkere på forebygging, støtte og veiledning i hverdagen slik at plager ikke alltid ender opp hos fastlegen, men like gjerne finner en god løsning på et treningssenter eller hos en fysioterapeut, sier den engasjerte styrelederen. Godt inn i 2011 ser den rutinerte styrelederen optimistisk på utfordringene. Lang erfaring i politikken har nok lært henne

at du høster ikke rett etter at du har sådd. Ting tar tid, og ofte må det god pleie til før resultatene kommer. – Vi har tatt noen grep og gjort noen vedtak de siste årene som vi nå ser klare resultater av, sier hun meget bestemt. Ifølge styrelederen var det viktigste grepet å få inn Ingar Pettersen som administrerende direktør. – Hans erfaring og oppnådde resultater skapte realistiske forventninger til at vi ville få økonomien under kontroll – med tiltakene han lanserte og senere også iverksatte. Da Bård Lilleeng etterfulgte Ingar Pettersen som administrerende direktør i fjor høst, fikk vi en trinnløs overgang, sier Starrfelt. Bård Lilleeng har fulgt opp og tatt samlet tak i de ut fordringene som var så viktige på økonomisiden. Her er det nå rimelig god kontroll, parallelt med at kvaliteten på tjenestene er holdt på et høyt nivå, ifølge Starrfelt.

– Samtidig har SUS og styret kunnet sakte, men sikkert gli over i en fase der alle de andre oppgavene også får den oppmerksomheten de fortjener. Men uten den kontrollen det er på økonomien, ville det vært utrolig vanskelig å ta fatt i for eksempel den videre utbyggingen som det nå er svært viktig å gå inn i og begynne å realisere, sier Oddbjørg Starrfelt og lover at styret er motivert og klar til å videreutvikle Stavanger Universitetssjukehus til beste for befolkningen i Sør-Rogaland.

Oddbjørg A. Starrfelt Født: 22. juli 1948 Bosatt i Bryne i Time kommune Sivilstand: Gift med Dag, tre barn. Styreleder i Helse Stavanger siden 2008 Var stortingspolitiker for Arbeiderpartiet fra 1993 til 2005.

Borghild Tenden (V) stilte spørsmål i Stortinget om hvor vidt de lokalmedisinske sentra fullfinansieres av staten, og hvilke konsekvenser det vil få for samhandlingsreformen hvis kommunene ikke ser seg økonomisk i stand til å bygge lokalmedisinske sentra. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) svarte at kommunene ikke skal pålegges nye oppgaver uten at de blir gitt de nødvendige ressursmessige forutsetninger for dette. Strøm-Erichsen lover

at kommunene vil få tilført friske midler gjennom den generelle veksten i frie inntekter, spesifikke oppgaveoverføringer fra spesialisthelsetjenesten i tillegg til midlene knyttet til de finansielle virkemidlene i reformen. Helse- og omsorgs ministeren informerte også om at den helhetlige innrettingen på de finansielle virkemidlene i reformen vil bli lagt frem for Stortinget i stortingsmeldingen om Nasjonal Helse- og omsorgs plan (2011-2015) i vår, samt i kommuneproposisjonen for 2012.

Dalane – årets innovasjonsvirksomhet Dalane lokalmedisinske senter fikk Sykepleiens smartpris 2010 i kategorien “årets inn ovasjonsvirksomhet” for å ha utviklet en enestående senter modell som er godt tilpasset samhandlingsreformen. Under prisu tdelingen berømmet redaktør i Sykepleien, Barth Tholens, det arbeidet som er

gjort i forhold til samhandling. – Samhandling er enklere sagt enn gjort. Dalane lokal medisinske senter er i front på det praktiske arbeidet innen samhandling, sier Tholens. Han fremhever det tverrfaglige samarbeidet, med sykepleierne i front.

30 april 2011

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

Eldbjørg lever med

kroniske smerter Siden den første ryggoperasjonen i 1989 har Eldbjørg Huttunen fra Tau levd med kroniske smerter. Ingen behandling har hjulpet, og kroppen verker hver dag. – Jeg har vært helt nede, men nå er jeg på vei opp. Smertemestring Marita Sørbø tekst Svein Lunde foto Etter to ryggoperasjoner for isjias og fire operasjoner i skuldrene og tomlene for slitasjegikt, har Eldbjørg måttet innse at hun må leve med smerter resten av livet. – Smertene sitter i alle ledd, armer, beina, og spesielt i skuldrene. Det verker og er stivt. Men jeg har jo ikke noe valg, jeg må jo bare leve med det og godta at det er sånn det er. Noen år tilbake mistet Eldbjørg mannen i leukemi. Han lå syk i fire år, og da måtte Eldbjørg sette seg selv til side. Mannens sykeleie og bortgang var tøft å takle. Å være psykisk nedkjørt samtidig som hun hadde kroniske smerter, var en enorm påkjenning. – Sliter du med psyken så klarer du ikke å takle smertene. Det er så slitsomt å leve med smerter at du trenger en sterk psyke for å klare det. Fastlegen tipset Eldbjørg om et smertemestringskurs ved Stavanger Universitetssjukehus, og Eldbjørg ble nysgjerrig. Kunne det være noe for henne? Etter seks av åtte kursdager i regi Lærings- og mestringssenteret ved SUS er Eldbjørg overrasket over hvor mye hun har lært. – Her treffer jeg andre som lever med smerte og vi lærer av hverandre. Jeg har kjent meg igjen i de modellene og kurvene

LMS: Lærings- og mestringssenteret tilbyr kunnskap, informasjon og gruppeveiledning for pasienter som har kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, deres familier og venner. Målet er å øke pasienter og pårørendes kompetanse om

vi har sett på, spesielt den som handler om hvordan vi går gjennom ulike stadier med sinne, fortvilelse, angst og depresjon. Ove Bjørnson er praksisveileder på smertemestringskurset, og har selv en kronisk smertetilstand i nakken. Han tror det å komme sammen med andre med samme utfordringer kan virke positivt på egen situasjon. – Kurset handler om å mobilisere egne ressurser og krefter. Dette er lettere å gjøre sammen med andre som skjønner hva du snakker om enn å være alene med den usynlige funksjonshemmingen som kroniske smerter ofte er. Vi snakker om sorgen og konsekvensene av å måtte leve med smerter og begrensninger, samtidig som vi må lære oss å ta ansvar for våre egne liv og ikke bare være passive pasienter, sier Bjørnson. Smertemestringskurset tar for seg temaer som avspenning, mestring, selvbilde, nettverk, selvhjelp, f ysisk aktivitet, kommunikasjon og ernæring. Avspenningsteknikker er en del av Eldbjørgs daglige rutine, i tillegg til gåturer i terrenget. – Du må lære deg å slappe av i muskulaturen. Det sliter på kroppen og psyken å gå med konstante smerter. Jeg vil påstå at jeg har blitt kjempesterk psykisk av alt jeg har vært gjennom. Jeg har vært helt nede, men nå er jeg på vei opp igjen. Alt handler om grenser. Kroppen makter ikke alt. egen situasjon, og dermed kunne bedre mulighetene til å mestre hverdagen best mulig. Opplæringstilbudene ved LMS er et viktig supplement til medisinsk behandling. Det arrangeres både diagnosekurs og temakurs. Kroniske smerter preger hverdagen til Eldbjørg Huttunen, men hun holder seg oppe med daglige gåturer og avspenningsteknikker.

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

april 2011 31

Sunt og usunt sinne Sinne er en grunnfølelse vi alle har, på lik linje med glede og sorg. For noen går sinnet over til å bli et problem. Når er sinne sunt og når blir det usunt? aggresjon Marita Sørbø tekst Svein Lunde foto Sinne er en grunnfølelse, den bare er der. Akkurat som angst, tristhet, og glede. Vi trenger det sunne sinnet, det gir oss identitet. Det er et friskt tegn å være sint, men det må få utløp på en sunn måte. – Det er viktig å gi beskjed når man er sint, og å sette grenser. Det finnes ingen mal for hvordan vi håndterer sinne på en best mulig måte. Jeg går meg for eksempel en tur på Solastranden, trener, eller hører på musikk, sier Jan Terje Omdal, TMAkonsulent ved SUS. Siden 1997 har han jobbet med pasienter med aggresjonsproblematikk. – Hva skjer når vi ikke får uttrykt sinnet vårt? – Sinne er følelsen, mens aggresjon er uttrykket for selve følelsen. Sinnet må ut på en eller annen måte. Undertrykt sinne er usunt, og kan gjøre deg syk. Noen har større risiko for å utvikle et aggresjonsproblem en n and re. Traumer og tidlig rusdebut, spesielt med sentralstimulerende stoffer som amfetamin og kokain, øker sannsynligheten for å utvikle et aggresjonsproblem. I tillegg viser forskning at biologiske årsaker

som Tourettes syndrom og ADHD øker risikoen. Når sinnet og aggresjonen kommer ut av kontroll, er det viktig at helsepersonell vet hvordan det skal håndteres. Psykiatrisk divisjon ved SUS har utviklet konseptet TMA (terapeut isk mest r ing av aggresjon) gjennom 18 år. TMA-kurs er obligatorisk for alle ansatte ved Psykiatrisk divisjon, og består både av teori og praktisk trening. Trygghet og relasjoner er stikkord for å hindre at pasienter skader seg selv eller andre i aggressive situasjoner. TMAteknikkene er ikke kampsport hvor målet er å legge pasienter i bakken med makt. – Det er ikke slåssing og bending av ledd, men å ta kontroll over situasjonen til pasientens og personalets beste. Personalet må i størst mulig grad forutse hvordan det kan utvikle seg for å kunne avverge det. Det forutsetter gode relasjoner. Trygt personale gir trygge pasienter, sier Omdal. Gjennom utdanning og utvikling av opplæringsprogrammet TMA, har bruk av tvang blitt redusert med over 50 prosent fra 2008 til 2010 i psykiatrien ved SUS. Omdal tror at grunnen er en holdningsendring blant både pasienter og personale.

– Økt ansvarsbevissthet, og vi har blitt flinkere til å tenke alternative løsninger. – Vi må møte mennesker der mennesker er. Livskriser rammer ofte tilfeldig. Når alt kommer til alt, er våre pasienter ”människor som du och jag”, som det heter i en av Peter Jöbacks sanger, sier Jan Terje Omdal.

TMA: TMA: terapeutisk mestring av aggresjon. TMA er et opplæringsprogram som består av blant annet etikk og holdninger, aggresjonsforståelse, praktisk risikovurdering, kommunikasjon, og debriefing. Om lag 3000 ansatte innen helsevesenet og andre offentlige instanser har gjennomgått kurset. Hva gjør du? Har du selv et problem med sinne, eller kjenner noen som har det, ta kontakt med fastlegen din. SUS har sinnemestringskurs, mens behandlings- og kompetansesenteret Alternativ til vold tilbyr hjelp til familier. Ved ønsker om TMA-kurs, ta kontakt med Jan Terje Omdal på post.tma@sus.no Beate Veland (t.v) og Siv Meland trener på TMA-teknikkene for å kunne håndtere pasienter med aggresjonsproblematikk.

Folkeopplysning om psykisk helse Gjennom hele 2011 kan du få med deg populærvitenskapelige foredrag om psykisk helse på Sandnes Brygge. Tilbudet er gratis og åpent for alle. Psykisk Helse Marie Koch Singelstad tekst

Gjennom et samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Sandnes (BUPA), psyk iat r isk ungdomst eam Sa nd nes (PU T ), Sa nd nes distriktspsykiatrisk senter (DPS), Sandnes kommune og Mental Helse Sandnes, tilbys det publikumsforedrag siste torsdag i hver måned. Hensikten er å drive folkeopplysning om psykisk helse. – Vi tror at vi kan være med å forebygge psykiske lidelser

gjennom folkeopplysning. Folk trenger kunnskap om emnet. Vi ønsker også å bygge ned fordommene mot psykiske lidelser. Dette er viktig for at folk skal søke hjelp ved behov, sier Rolf Haaland, medlem av arrangementskomiteen og leder ved Sandnes DPS. Første foredrag gikk av stabelen torsdag 24. februar. For en fullsatt sal snakket hjelpepleier Ragna Bjelland om hvordan å komme gjennom en krise, om hva livet betyr og om hvordan man skal ta vare på det. Hun er opptatt av humor, og latteren satt løst hos publikum da

Bjelland pratet om positive og negative sider ved livet. Livsglede, forandringer, utfordringer, be geistring, respekt og trygghet var bare noen av temaene som ble belyst. – Vi gir bekymringene våre svømmetimer istedenfor å drukne dem. Vi må lære oss å kvitte oss med den negative tankegangen, sa Bjelland, før hun gikk over til hvordan man kan ta vare på hverandre for å komme gjennom kriser. Bry deg, lytt, vær sammen og bruk tid på hverandre var noen av rådene som publikum ivrig noterte ned. Rita Bjørgsvik Breivik kom tidlig og sikret seg plass på fremste rad. Hun skrøt av det varierte programmet. – Dette er et fantastisk tilbud. Jeg var litt bekymret for at tilbudet var rettet mot fagfolk, men dette er jo for alle.

Rolf Haaland forteller at det er et bevisst program som dekker et null til hundreårsperspektiv. Foredragsholderne er lokale aktører innen psykiatrien, og er hentet fra de ulike samarbeids partnerne. Haaland røper at dette er et prosjekt de regner med å fortsette med i 2012. Følgende torsdager kan du få med deg foredrag på Sandnes Brygge fra kl. 19.30–21.00: 28.04: Ut av avhengigheten. Ved avdelingsdirektør Randi Mobæk 26.05: Hvordan møte barn og unge når de sliter psykisk? Ved psykologspesialist Rune Eliassen

29.09: Stress og mestring, forutsetning for god psykisk helse. Ved rådgiver med bruker erfaring Linda Øye og psykiatrisk sykepleier Trond Grønnestad 27.10: ADHD hos barn-gleden og utfordringer i å finne den rette balansen i livet. Ved Barne-og ungdoms psykiatrisk poliklinikk 24.11: Søvn og depresjon hos nybakte mødre. Er det en sammenheng? Ved overlege PhD Signe Dørheim

32 april 2011

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

Divisjon for Intern service arrangerte skøytedag med familiene på Sørmarka Arena. Her er Tore (40) og Christoffer (8) Øverland i fin flyt.

SUS er en aktiv bedrift I løpet av tre år skal alle ansatte ved SUS bli godt kjent med konseptet Aktiv bedrift. Målet er at alle skal mosjonere minst 30 minutter daglig. Avsparket for de første avdelingene gikk i januar, og i løpet av våren skal 2500 ansatte være med. Aktivitet Ann-Mari Gregersen og Marita Sørbø tekst Vibeke Hop foto – Målet for kampanjen er å få opp hverdagsaktiviteten, enten til og fra jobb, på jobb eller utenom arbeidstiden. Det er også flott om kollegaer blir inspirert til å gjøre noe sammen. Aktiv bedrift skal vare i tre år, med en gradvis innrullering av ansatte, sier Mette Oldervoll i prosjektgruppen.

I løpet av våren vil 2500 av de SUS-ansatte være registrert i Aktiv bedrift. Prosjektgruppa opplyser at 57 prosent av de registrerte har lagt inn aktivitet på nettsidene, og avdeling for medisinsk biokjemi troner øverst på lista over de mest aktive. Hvert lag må ha et navn, og det har i alle fall ikke stått på kreativiteten hos Pasientreiser. Det er liten tvil om at de har latt seg inspirere av hvor de jobber. – Våre lag heter så f int SyketransSPORTY, Reiserypene,

og Flyfillene, sier Karianne Stoltenberg. Innen tre år skal alle på SUS være inkludert i Aktiv bedrift. Det store målet er at de ansatte synes dette er kjekt og gir så mange fordeler helsemessig, at de fortsetter med mosjoneringen også etter at kampanjen er avsluttet. – Det kan ikke sies ofte nok hvilken stor helsegevinst bare 30 minutters trim gir, understreker Mette Oldervoll.

Aktiv bedrift: Prosjekt i regi av Bedriftsidretten, hvor bedriftsledere og ansatte sammen skal ta et aktivt standpunkt til ansattes fysisk helse. Bedriftsidrettslaget og HMS-avdelingen står for organiseringen. Mange små og store firmaer i Norge er med, med SUS som et av de største. Visjon: Fysisk aktivitet - en naturlig del av hverdagen Mål: Prosjektet skal motivere ansatte ved SUS til økt fysisk aktivitet og egentrening, gjennom tilrettelegging av tilbud og fasiliteter Fordeler med 30 minutter daglig aktivitet: – Mer overskudd

– Bedre humør – Styrket immunforsvar – Bedre søvn – Mer stabil vekt – Forebygger alvorlige sykdommer som hjerte-kar og kreft – Forebygger og delvis behandler for eksempel muskjel/ skjelettlidelser, psykiske lidelser, diabetes 2, høyt blodtrykk og osteoporose Skritt-teller 10.000 skritt om dagen tilsvarer omtrent seks kilometer gange, og er et mål dersom du vil ha bedre helse. Går du fra 2000–4000 skritt er du svært inaktiv. 5000–6500 skritt gjør det litt aktiv per dag. Alt over 8000 skritt daglig gjør deg aktiv, mens 10.000 pluss viser at du har hatt en aktiv dag.

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

annonse 33

Takk for tilliten

Finn Midbøe AS har inngått en rammeavtale med Helse Stavanger HF om leveranser av rørleggertjenester de neste 4 årene. Vi takker for tilliten og ser frem til et godt samarbeid.

Midbøestandarden • Ring 05153 - vi svarer innen 30 sekunder. • Faglærte rørleggere betjener telefonen. • Ved nødssituasjoner er vi på vei til deg

Finn Midbøe AS utfører alle typer rørleggertjenester, totalmoderniserer baderom og har faste lave priser på utskiftning av sanitærutstyr. Vi har hjulpet Stavangers befolkning i over 50 år og har bygget opp en unik kompetanse. Vi lover at vi bryr oss, er der når du trenger det og at vi alltid følger opp. I morgen også. Ring 05153 og snakk med en fagmann. Vi svarer innen 30 sekunder!

innen 30 minutter. • Ved enkle prosjekter er vi der innen 3 dager. • Vi holder åpent døgnet rundt. • Vi sjekker om du er fornøyd. ALLTID.

Vi har organisert oss slik at vi har kort ventetid på rørlegger. autorisert rørlegger vvs ingeniører midboe.no

ring 05153

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

34 annonseR

Sjukehusapoteket i Stavanger Apotekene Vest

er en del av Apotekene Vest, som består av sykehusapotekene i Førde, Bergen, Haugesund og Stavanger. Våre kunder er primært inneliggende pasienter, pasienter som utskrives, polikliniske pasienter og ansatte ved SUS. Vår oppgave er å levere legemidler, sykepleieartikler, ernæringsprodukter og farmasøytiske tjenester. Vi gir råd og veiledning om riktig legemiddelbruk. Vi har en stor publikumsavdeling med et rikt vareutvalg. I tillegg har vi en egen produksjonsavdeling der vi lager spesialtilpasset medisin bl.a. til barn og til kreftpasienter. Sykehusapotekenes farmasøytiske kompetanse representerer faglig trygghet for pasienter og helsepersonell.

APOTEKENE VEST - DITT TRYGGE FØRSTEVALG

HANDLEKRAFT

Kruse Smith er en av de største og mest handlekraftige byggeaktørene i Agder, Telemark og Rogaland. Vår styrke er at vi evner å ta totalansvar for ulike byggeprosjekter fra tidlig idéfase, til utarbeiding, drift og vedlikehold. Kruse Smith finner du i Kragerø, Arendal, Kristiansand og Lyngdal i sør, på Forus og Haugesund i vest. www.kruse-smith.no

LOKOMOTIV MEDIA • Foto: Dag Magne Søyland, Emile Ashley

Sjukehusapoteket i Stavanger

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

annonser 35

NYHET!

Shape Sensation - magisk mote. Liker du å fremheve formene? Har du sans for lekkert undertøy? Da har vi gode nyheter til deg. Aldri før har samspillet mellom undertøy og dine favorittantrekk vært så raffinert. Shape Sensation fremhever dine naturlige former og gir ethvert antrekk et løft.

Naturlig utstråling

Shape Sensation gjør deg flott, feminin og sexy - fordi du er det! Behagelig kvalitet, intelligent materialkombinasjon, nyskapende snitt og forførende design. Flere modeller og farger. Fra kr.

249,-

FÅS KUN HOS SØRBØ

SHAPE SENSATION

THE ULTIMATE CURVE CREATOR

www.sorbo.no Sandnes, Langgt. 18, t 928 31 917 - Kvadrat, Inng. A, t 51960800 - Bryne, Parken Senter, t 928 36 570 Stavanger, Østervåg 10, t 928 36 676 (kun undertøy, badetøy og nattøy) - Baretti Klepp, Jærhagen t 51428485

I de beste hender på land….

Simex as er en flerfaglig spesialisert teknisk entreprenør – offshore og onshore. • Kjøling og kjølerom • Ventilasjon • Elektro • Rør • Instrumentering • HVAC • Subsea Umbilicals

….. og til havs

Vi tilbyr høy faglig kompetanse innen alle våre fagområder med fokus på god kundebehandling og enklest mulig samarbeid. I dag er vi bl.a. Vestlandets største innen teknisk service på eiendommer.

Telefon 51 57 86 00. E-post: post@simex.no

www.simex.no

us.

Med Informasjonsavis vennlig hilsen fra Stavanger Universitetssjukehus

36 annonseR

Alle blir alderslangsynte, vanligvis i

ReSTOR-behandling gir et fullt syns-

Rygg gir et fullt av synsAlle blir vanligvis i ReSTOR-behandling spekterA/S og mindre avhengighet 45Tønnes års alderslangsynte, alderen.Rygg, Dette medfører atMaskin vi spekter og mindre avhengighet av 45 års alderen. Dette medfører at vi lesebriller eller bifokale briller. mister evnen til å fokusere klart på mister evnen til å fokusere klart på lesebriller eller bifokale briller. flere avstander. flere avstander. Alle blir alderslangsynte, vanligvis i 45 års alderen. Dette medfører at vi mister evnen til å fokusere klart på flere avstander.

ReSTOR-behandling gir et fullt synsspekter og mindre avhengighet av lesebriller eller bifokale briller.

ReSTOR -behandling er et kirurgisk inngrep der øyets linse skiftes ut.

ReSTOR®-behandling er ® ReSTOR -behandling er etetkirurgisk inngrep der gir fullt AlleTlf.: blir alderslangsynte, vanligvis 51 73www.alcon.no 33 10i • ReSTOR-behandling Mobiltlf.: 900 98syns031 av 45 års alderen. Dette medfører at vi spekter og mindre avhengighet et kirurgisk inngrep www.alcon.no øyets linse skiftes ut. der Faks: 73eller 33bifokale 11 lesebriller briller. mister evnen til å fokusere klart på 51

øyets linse skiftes ut. www.acrysofrestor.com E-post: tonnes@rygg-maskin.no flere avstander.

www.alcon.no

Spør din øyelege om ReSTOR-behandling passer for deg!

Vi utfører alle typer Rådgivende ingeniør prosjekttømmerarbeider administrasjon, byggeteknikk og akustikk

Vassbotnen 1, 4313 Sandnes Byggmester Sagen AS, Sjøhagen 2, 4016 Stavanger Tlf.: 51823300 – www.sagen.no www.lna.no

Rådgivende ingeniør prosje www.alcon.no Rådgivende ingeniør Spørprosje din øyele administrasjon, byggetekni administrasjon, byggetekn og akustikk ReSTOR®-behandling er et kirurgisk inngrep der øyets linse skiftes ut.

og akustikk Rådgivende ingeniør prosjektadministrasjon, byggeteknikk og akustikk

Vassbotnen 1, 4313 Sandnes

Vassbotnen 1, 4313 Sandnes Vassbotnen 1, 4313 Sandnes www.lna.no www.lna.nowww.lna.no

LNA

LEIV NES ARKITEKTER AS SIVILARKITEKTER MNAL

TLF 51859910 E-POST post@ln-arkitekter.no NEDRE BANEGT.19

4014 STAVANGER

LNA LNA

LEIV NES ARKITEKTER AS

NEDRE BANEGT.19

LNA Reduksjon - Gjenbruk - Resirkulering

SIVILARKITEKTER MNAL

TLF 51859910 E-POST post@ln-arkitekter.no

NEDRE BANEGT.19

4014 STAVANGER

LEIV NES ARKITEKTER AS SIVILARKITEKTER MNAL

TLF 51859910 E-POST post@ln-arkitekter.no NEDRE BANEGT.19

4014 STAVANGER

I Xerox arbeider vi kontinuerlig for at våre produkter og tjenester skal bidra til et bedre og sikrere miljø, og at de skal gi mest igjen i form av verdi, kvalitet og effektivitet. ► Vårt omfattende miljøansvar har strukket seg over flere tiår, og våre oppnåelser innenfor miljøet har blitt anerkjent med en rekke utmerkelser og miljøpriser.

► Vår nyeste multifunksjonsmaskin har lavere energiforbruk enn tilsvarende produkter, og bruker biomasseplast som reduserer CO2 i produksjonen med hele 16%.

► Vi er forpliktet til å bli et avfallsfritt selskap i alt vi gjør; i produksjon, med våre produkter og i våre kontorer.

► Alt Xerox leverer til kunder kan returneres, og alt sammen blir brukt om igjen, refabrikert eller resirkulert.

Det eneste vi etterlater hos våre kunder er - DOKUMENTET! Kontakt Xerox Partner i Stavanger - tlf.: 51 53 76 70 - e-post: post@xpstavanger.no Xerox - annonse Verdivalg-konf 21 1

www.xerox.no 23.03.2009 09:26:06

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

annonseR 37

Corail - Marathon Totalprotese for hofter

Sementert acetabularkopp i veldokumentert kryssbunden polyethlen. Designprinsippene bygger på Ogee koppen.

97% overlevelse etter 15 år.

5456 pasienter Kilde: Nasjonalt Register for Leddproteser

VELKOMMEN TIL SIRDAL HØYFJELLSHOTELL! Oppussingen er ferdig og vi ønsker velkommen til oss: *

65 “NYE”ROM: Enkle, Doble, Business og Familierom

RESTAURANTEN: Vi har råvarene - du har valgene!

GARASJEN:

RYPEREIRET:

LØÅ:

Vår uformelle “after-ski”

Vår hotellbar i underetasjen

Vårt kurs/konferanse og selskapslokale med særpreg!

CHAMPAGNESTUEN: Vår lille private VIP restaurant

Sirdal Høyfjellshotell, Fidjeland Tlf: 38 37 74 00 www.hotel.as

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

38 annonser

SIGHTSEEING PREIKESTOLEN / LYSEFJORDEN Vilt og vakkert året rundt! Inntil 3 daglige avganger i høysesong. Vi har komfortable båter med soldekk og kiosk. Guiding på flere språk. Avgangene er fra Skagenkaien i Stavanger.

FIRMATUR? KICK-OFF? JUBILEUM?

Det ordner vi!

Vi skreddersyr turer for grupper og vi kan tilby båter i flere forskjellige størrelser. På vår fjordrestaurant Helleren i Lysefjorden vil dere få en uforglemmelig opplevelse! Vi ordner også andre turer og aktiviteter. Velkommen om bord!

mail@rodne.no

Gratis trening

*Forutsetter 12 måneder binding. Alle må ha samme adresse. Gjelder barn mellom 15 og 21 år. Barn 2 og evt. 3 gratis. For mer informasjon se www.arena-treningssenter.no

Kjøp 3 produkter og få det rimeligste på kjøpet! Tilbudet varer t.o.m. 4. mai. Alle Boots apotek har et stort utvalg av tjenester og produkter, fordi god helse og naturlig skjønnhet hører sammen. Velkommen! For å ﬁnne ditt nærmeste apotek gå inn på boots.no

0,25

for hele familien 1. måned*

Familietilbud kun kr. 999,- per måned*

på utvalgte solpleieprodukter!

Boots apotek Sola 51 64 72 50 Boots apotek Bryne 51 77 09 00 Boots apotek Samarit 51 60 97 60 Boots apotek Hillevåg 51 82 88 88 Boots apotek Hundvåg 51 85 63 80 Boots apotek Tananger 51 94 46 60

www.rodne.no

Spar kr. 999.Tilbudet må brukes innen 30.04.11.

3 for 2

499,-

250, -

0,-

Tlf.: 51 800 900 – 51 42 66 86

Informasjonsavis fra Stavanger Universitetssjukehus

annonseR 39

KORDAN HAR DU DET?

Illustrasjon: Per Dybvig

Psykiske lidelser er fremdeles stigmatisert. Det er lettere å ha vondt i hodet enn å «bare» ha det vondt. Men de fleste som rammes av en psykisk lidelse blir friske igjen.

Alle har en psykisk helse som kan være i god og dårlig form – tar du vare på din? Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning sprer informasjon om psykisk helse og psykiatri. På nettsidene våre finner du psykisk helselitteratur om de fleste emner. Se www.psykopp.no eller besøk oss i vårt informasjonssenter i Breigt. 21, Stavanger. Tlf: 51 93 88 00. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning E-post: post@psykopp.no

Stif Psykiatris

7’eren: design Arne Jacobsen

bordbredde 88/100 cm, lengde 178/220 cm, fås med inntil 4 innleggsplater.

Arena Jetson,sofa, Dux Hjelle

Eidsvold spisestue Tonning. Eidsvold

bordbredde 112 cm, lengde 152 cm,

fås med inntil 8 innleggsplater.

$ESIGN !LF 3TURE

www.tonning.no Telefon 57 87 26 60

DESIGN: NORWAYS SAYS

NYHET Invite

NYHET Invite Mina,design: Bruno Mathsson Bestlite Olav Eldøen

Design: Olav Eldøen

Planet: design Sven Ivar Dysthe

Piet takpendel. Mina, Bruno Mathsson Råk Hein bord, Tonning

Planet Hal LK Hjelle Jetson, Dux

Design Sven Ivar Dysthe

Egget 7eren, Rondoogspisestue Eidsvold Tonning. Arne Jacobsen

DESIGN: NORWAYS SAYS

Stilling lysestake. Hal LK Hjelle HAL Hjelle Fin julegaveidé

Godt utvalg av lamper Rondo fra Poul Henningsen.

EN OPPLEVELSE I MØBLER EN OPPLEVELSE OG INTERIØR I MØBLER OG INTERIØR

Scandic: Montana Bestlite design Hans Bratterud

Tilen

MAN TI FRED

10-

TORS

Design

for alle

10-

LØRD

10-

TLF. 51 59 97 40 Piet Hein takpendel.

”made in 1939 as a labour of love”

Design

Dux Stilling lysestake. forever

Fin julegaveidé

Godt utvalg av lamper fra Poul Henningsen.

MAN TI FRED

10-

TORS

10-