SAFE Magasinet Nr. 4 2010 by CoreTrek

SAFE

MAGASINET

Foto: Harald Pettersen/Statoil

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 4 Desember 2010

Potensial for full utbl책sing tilstede p책 Gullfaks C Pantone 430 Pantone 187

“Våre for fre

Innhold

31 5 46 3 Leder 5 Stort potensial for storulykke på Gullfaks 7 Kulturkollisjon medvirkende årsak til Gullfaksulykken? 10 40 barrierebrudd gjør ansatte redde 12 Det går rundt og rundt og rundt og rundt... 13 Sikkerhet på sokkelen - Si nei til kutt i vernetjenesten 14 Kontinuitet i vernearbeid 16 Både harde fronter og forsoning 19 Gjengjeldelse - Spørsmålet om hvilken respons overfor varsleren som er forbudt 21 Verneombudsaken i SAFE 24 Hvor nøytral er dommeren? 25 Mennesker i fokus 29 “Ny” gammel aktør på forpleiningsmarkedet 30 ”Ferskinger”, offshore og i forhandlinger, men lykkes godt 33 Irakeren som kom til Norge i grevens tid 36 Hvorfor er ISO på bånn? 38 SAFE-Ung 39 De tre nye lærlingene på Ineos på Bamble 40 Hvorfor er politikerne så redde for gass i Norge? 41 Karaktersetting, en skremmende utvikling av norsk arbeidsliv 43 Pensjonsreformen 2011 44 Varig velferd 45 Hva gjør oljearbeidere på fritida? Nepal er blitt et hjertebarn 49 Veien til Goneti 55 Rapportering fra seminar i Trier 57 Høringssvar - Økt utvinning på norsk sokkel 59 Jason har leukemi 60 Det juridiske hjørne 62 Medlemsfordeler 67 Kryssord

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.no Layout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri AS

UTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 20.02/20.03 Nr. 2 03.06/03.07 Nr. 3 20.08/30.09 Nr. 4 18.11/18.12 ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.no Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no

ISSN 1890-0577

0-0577

“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.” Terje Nustad

Leder Statoil på sikkerheten løs?

en ser at etterslepet av vedlikeholdet

arbeidstakermedvirkning i viktige pros-

Denne høst har vært preget av urolig-

stiger. Det mest skremmende er at

esser. Det skapes frustrasjoner og for-

heter og uønskede hendelser I Statoil.

etterslep av vedlikehold på sikkerhets-

bannelse når arbeidstakerne opplever

Det er alvorlig når operatørene selv

utstyr blir stilltiende akseptert.

en nærmest total neglisjering av sine

myndighetenes velsignelse. Dette er en

Aksjonærene og staten i særdeleshet

lag for Helg Lund og hans direktørstab

konsekvens av et funksjonelt regelverk

bør reagere. Derfor fremla SAFE et krav

når de til stadighet må benytte seg av

som er vankelig å håndheve, og at Ptil

ovenfor ministeren om at sikkerhets-

styringsretten, en rett som er begrenset

ikke har nødvendige ressurser. SAFE tok

relatert etterslep må innhentes snarest,

av regelverk og avtaler.

initiativ til et møte med Arbeidsminister

og at Statoil måtte fremlegge planer

Hanne Bjurstøm i november. Der ble det

som sikrer at etterslepet holdes på null.

Selv verneombudsstrukturen i selskapet

fra SAFE påpekt nødvendigheten av et

Det er uakseptabelt av Statoil å drive sin

har en ikke greid å bli enige om. Vår

mer aktivt tilsyn fra Ptil sin side. Deres

virksomhet ved bruk av ”skippertaksv-

klubb og flere med dem mener den nye

nære tillitsforhold til operatørene vil

edlikehold”, slike strategier er også

strukturen er en svekkelse, HVO-arbeid

nødvendigvis kunne gi store problemer

langt mer kostbare.

kan vanskelig kombineres med full jobb

forslag og innspill. Det må være et neder-

skal få granske seg selv med tilsyns-

ved siden av. Det er ingen fleksibilitet i

for å få subjektive og gode granskningsrapporter. Det gjenspeiles også ved

Regnskapstallene for tredje kvartal

bemanningen som tilsier slike sideaktiv-

at politiet griper inn og iverksetter sin

viste med all tydelighet konsekvensene

iteter. Konfliktnivået har kommet til et

egen granskning for hendelsen på GFC.

av manglende vedlikeholdsstyring.

nivå hvor vår klubb har bedt om Helge

Produksjonsnedgangen skyldtes i

Lunds fratreden som konsernsjef. Han

Statoil har vært igjennom flere omstill-

hovedsak nedstegninger grunnet mang-

ville heller ikke møte undertegnede til

ingsprosesser, og Helge Lund har gitt

lende vedlikehold. Helge Lund forsøkte

debatt i Dagsnytt 18 om situasjonen i

seg selv og selskapet store utfordringer

å manipulere aksjonærene og media

Statoil. Det til tross for at alt som skjer i

med et høyt risikonivå. Det er våre nye

med at dette var planlagte stanser.

et selskap som Statoil har stor interesse

lederes honnør ord, det å være risikovil-

Selvsagt var de planlagt, men helt unød-

for hele samfunnet. Han møter gjerne

lig. Bemanningen er redusert, mange

vendige hvis en hadde hatt ressurser

alle andre bare ikke en fagforeningsled-

kompetente og erfarne arbeidstakere er

til å drive et effektivt vedlikeholds-

er. Det er lite tillitsvekkende, og i sær

faset ut. De ansatte har fått 60 000,- for

program. Det er skremmende å høre

når han ikke engang evner å invitere

å være fleksible, slik at de skal kunne

noen i Ptil si at det er vanskelig å disku-

til et møte for å diskutere problem-

omplasseres hvert 3-5 år.

tere vedlikeholdsstrategier med ansatte

stillingene. ECON oppfordret Helge

i Statoil, de utviser en manglende kompe-

Lund når han ble tilsatt til å ta et ”major

tanse og forståelse for faget.

battle with the unions”. Er det det vi nå

Lojalitet og eierforhold til installasjon

ser konturene av?

og utstyr må være en viktig forutsetning

for en sikker og stabil drift. Det synes

SAFE sentralt opplever også at Helge

som om Statoils nye ledelse mangler en

Lund har samarbeidsproblem med vår

Dette i kontrast til utviklingen i andre

grunnleggende drift- og vedlikeholds-

fagforening i særdeleshet. Ja, vi stiller

bedrifter, som du kan lese om i dette

forståelse. Det kommer også frem når

kritiske spørsmål og forventer en reell

bladet I en bedrift har en nesten

rørende idyll plutselig oppstått etter

også legge føringer for organisasjonens

er også brudd på tariffavtalen, da av-

flere års konflikter. Ja, vi kan kanskje

verdigrunnlag.

vikende rutiner fra denne skal avtales.

SAFE registrer at flere selskap pålegger

Når dette skrives er det snart jul, og det

lære noe av dette også internt i SAFE? Vi har jo nettopp hatt et Landsmøte,

sine ansatte å skaffe seg en eller annen

er jo en tid for oss alle til ettertanke. Bør

der første dag opplevdes som det å pleie

type kredittkort. Det blir ofte innført

vi ikke se om vi kan legge noen konflikter

konflikt var det viktigste. Noe vi også

under påskudd at det er frivillig, men

bak oss? Jeg håper og tror at 2011 vil gi

kunne lese om i media, fordi noen velger

etter en stund blir det pålagt alle. Selv

oss i SAFE mange positive opplevelser,

å sette SAFE i en offentlig gapestokk.

om det er et personlig kort du pålegges,

slik at vi samlet kan videreutvikle

Når det hele kom ned til sak på dag to

kreves det at kortet kun skal benyttes i

organisasjonen til medlemmenes beste

ble stemningen raskt endret i positiv

forbindelse med arbeids- eller tjeneste-

og dermed bidra til at flere finner oss

retning. Vi ble enige om å fremskynde

reiser. Altså blir det ikke gitt tillatelse

interessante. Lykke til med det arbeidet

kongressen fra november til juni måned

til å benytte kortet til personlig bruk.

i 2011. Hovedårsaken er at regnskapet

Det kan igjen få konsekvenser for ditt

Jeg vil på vegne av hele SAFE-huset,

til SAFE må være godkjent og innsendt

ansettelsesforhold. Vi har allerede

både ansatte og valgte, ønske dere

til myndighetene innen 1. august. SAFE

hatt en oppsigelsessak grunnet dette.

alle en hyggelig jul og et godt nytt år.

har store interne utfordringer, hva vil

Ingen selskap kan kreve av sine ansatte

Spesielt tenker vi på de av dere som må

en egentlig med SAFE? Skal vi være

å foreta en kredittvurdering. Det kan

være på jobb, i havet eller på land, for

en kritisk og utfordrene røst i norsk

de kun gjøre av ansatte med et høyere

å holde hjulene i gang - på en sikker og

oljeindustri? Sommerens kongress må

selvstendig økonomisk ansvar. Dette

trygg måte.

Gullfaks C

Stort potensial for storulykke på Gullfaks Tekst: Mette Møllerop. Foto: Ptil,Statoil

Det slo Magne Ognedal, direktør i Petroleumstilsynet fast, på pressekonferansen fredag 19. november. Statoil måtte tåle mye kritikk etter

og at denne begrensningen i mandatet

kvinne Inger Anda.

hendelsen på Gullfaks 19. mai i år. I

kan føre til at bakenforliggende årsaker

Hun påpekte at dette ikke er spesielt

tilsynsrapporten som ble lagt fram på

knyttet til hvorfor hendelsen inntraff

for situasjonen på Gullfaks, men er en

pressekonferansen, sier Petroleumstil-

ikke blir identifisert.”

arbeidsrutine som alltid brukes. - Det er vanlig prosedyre at selskap

synet, Ptil, at de vurderer hendelsen som svært alvorlig. Hendelsen innebar

Videre stilles det flere spørsmål til sty-

sender sin egen gransking til Ptil for at

langvarig tap av en barriere. På grunn av

ring, ledelse og andre organisatoriske

vi skal vurdere denne. Det tar litt tid. I

tilfeldigheter unngikk man en under-

forhold som ikke er drøftet i særlig grad.

denne saken har det vært mye spekula-

grunnsutblåsning og/eller eksplosjon.

”Dette kan føre til at forhold som kan

sjon rundt dette.

Tilfeldigheter gjorde at hendelsen ikke

ha vært gjeldende, eksempelvis mang-

utviklet seg til en storulykke.

lende ressurser, tidspress, endringer/

Tvil om håndtering

omorganisering, stor utskifting av

Det har helt korrekt vært stilt en rekke

Brevet til Statoil

personell og mangelfull opplæring ikke

spørsmål til Ptils håndtering av saken.

I brevet som gikk fra Ptil til Statoil leg-

blir drøftet, og at viktige forbedringstil-

Anda hadde denne forklaringen til de

ges det vekt på mangler ved mandatet

tak ikke blir identifisert. Eksempler på

tilstedeværende.

for granskingen:

forhold som ikke er vurdert nærmere:

- Ved gjennomgang av Statoils gransking

• hvorfor gjennomføres ikke risiko-

oppfattet vi at det ikke var samsvar mel-

”Vi fikk bekreftet at dere også skulle

vurderinger i henhold til krav

lom deres og vår oppfatning av risiko-

vurdere hvilke barrierer som fungerte,

• hvorfor brukes ikke sentral fagkompe-

vurdering. Vi kalte inn Statoil og la vårt

og som dermed bidro til å hindre eller

tanse som skal være tilgjengelig (MPD)

syn fram. Statoil valgte å stenge ned. På

begrense faresituasjonen. Vi kan ikke se

• hvorfor er det ikke kjennskap til

grunn av interne forhold i Statoil valgte

at dette er vurdert av granskingsteamet,

sentrale arbeidsprosesser blant

vi å ikke kommentere situasjonen før

noe som vil føre til at viktig kunnskap

personell som er ansvarlige for

Statoil selv var ute med dette.

om hva som hindret hendelsen i å bli

aktiviteten

Saken har vært tidkrevende og pågått

enda mer alvorlig ikke blir kjent.

• hvorfor fanger ikke interne kontroll-

over lang tid.

systemer, inkludert ansvarlig ledelse,

- Vi har hatt en tett oppfølging. Vi har

opp de uheldige forholdene.”

ikke hatt noen sak som vi har fulgt så

Vi merker oss at granskingsgruppen i mandatet ble bedt om å vurdere

tett i så lang tid som Gullfaks.

”roller, ansvar og grensesnittet fra

Ptil stoler på selskapenes egne

hendelsen inntraff og til normalisering”.

kontrollrutiner

Tungt ”bevæpnet”

Vi vurderer at disse forholdene er like

- Vi forventer at alle selskap med prob-

Ptil stillte opp med et solid lag av ans-

relevante i perioden forut for hendelsen,

lemer gransker seg selv, sa pressetals-

varlige saksbehandlere under presse-

Fra venstre: Magne Ognedal, Finn Carlsen og Inger Anda

konferansen. Johnny Gundersen, sjef-

ville ha fått om gassen var blitt antent.

på planene før selskapet setter i gang

ingeniør og kontaktperson for Statoil,

- Sannsynligheten for en undergrunns-

en forsvarlig drift. Vi forventer at vi er

Finn Carlsen, tilsynsdirektør, Hanne

utblåsing er heller ikke godt nok disku-

løpende orientert.

Etterlid, tilsynskoordinator og Magne

tert, sa Hanne Etterlid.

Det ble påpekt fra salen at Seawell som

Ognedal, Ptils direktør, la fram Ptil sin

har borekontrakten på Gullfaks, ikke var

vurdering av Statoils egen rapport,

Læring

med i granskingsgruppen.

tilsynsrapporten, brevet som gikk fra

Hvordan jobber Statoil med systematisk

- Jeg er enig i at det er underlig, sa Finn

Ptil til Statoil og en spesifikk vurdering

læring etter disse hendelsene?

Carlsen. Det ville vært naturlig at

av situasjonen i dag. Potensialet for

Statoil har iverksatt en rekke gode

Seawell også satt i denne gruppen.

full utblåsning var til stede, sa Magne

tiltak, sa Magne Ognedal.

Ognedal. Finn Carlsen bekreftet det

- Selskapet har som mål å være ledende

Har kostet ressurser

samme, at dette var en alvorlig hendelse

på HMS. Men det er et stykke vei å gå for

Svært mye av Ptils ressurser er brukt i

med storulykkepotensial.

å komme i mål.

forbindelse med Statoil og Gullfaks. Det

Hva svikter? Er programmene gode nok,

koster.

De bakenforliggende årsaker

spurte han.

- Derfor får vi også vanskelige prioriter-

Viktigst for Ptil har vært de bakenfor-

- Det er naturlig at Statoil nå ser på de

ingsproblemer på grunn av dette. Men det

liggende årsaker til situasjonen, sam-

andre delene i selskapets produksjons-

skal vi klare. Vi må følge dette meget nøye.

men med manglende evne til å lære av

kjeder, ikke bare på Gullfaks. Ptil er nødt

tidligere hendelser.

til fortsatt å følge utviklingen på en

- Selskapets egen gransking var en viktig

grundig måte, slik vi har gjort i denne

del for å oppnå forbedring. Derfor er

omorganiseringsperioden i forbindelse

dette viktig, påpekte Hanne Etterlid.

med sammenslåingen av Hydro og Statoil.

Ptil har brukt mye ressurser tverrfaglig

Læringspotensialet ble kommentert fra

for å komme til bunns i saken. Tilsynet

salen: Læring fra tidligere hendelser ser

etterlyser selskapets vurdering av

ikke ut til å ha gode vekstvilkår.

forhistorien og problemene som sammen-

- Vi forutsetter at læring fra tidligere

slåingen av Statoil og Hydro førte til.

hendelser er med som læringsgrunnlag

- Det interessante for oss var å se på

i forhold til den videre prosessen, svarte

hvorfor de nødvendige risikovurdering-

Inger Anda.

ene ikke ble gjort, hvorfor nødvendig fagkompetanse ikke ble gjort tilgjengelig

Fra salen ble det også stilt spørsmål om

og hvorfor har ikke personellet godt nok

Ptil fortsatt har tro på trykkbalansert

kjennskap til sentrale arbeidsoperasjoner.

boring?

- Ja, svarte Inger Anda. Vi har fortsatt tro

Mangelfull vurdering av konsekvenser

på at dette er en brukbar metode.

Ptil påpeker at Statoil heller ikke har en

Når skal produksjonen starte opp igjen?

god nok vurdering av størrelsen på gass-

- Det er Statoil som sitter med nøkkelen

lekkasjen, og hvilke konsekvenser det

her, sa Ognedal. Vi sjekker kvaliteten

Fra boredekket på Gullfaks C

Gullfaks C

Kulturkollisjon medvirkende årsak til Gullfaksulykken? Tekst. Mette Møllerop. Foto og illustrasjon: Harald Pettersen/Statoil

Geologer er fortvilt over en arbeidsrotasjon som kan svekke sikkerheten og redusere den faglige kompetansen på de krevende og komplekse formasjonene som blant annet Gullfaks er en del av.

Som Snorre, så Gullfaks?

På toppen av det hele kommer kravet

mister Statoil verdifull kompetanse.

Ansatte som fram til nå har holdt sine

om høyest mulig avkastning på feltet. I

Folk blir usikre, dette er jo ikke noe

”kritiske kort” tett inntil brystet, i hvert

kjølvannet følger utsetting av vedlike-

meieri, men komplekse formasjoner ute

fall har de ikke tidligere satt ord på det,

hold og den omdiskuterte integrasjons-

under havbunnen som krever høy faglig

rister nå på hodet og bryter tausheten.

prosessen. Det er heller ikke usannsynlig

innsikt.

Fortsatt er geologene og fagfolkene

at det finnes en filosofi i ledelsen som

lojale mot ledelsen. Kritikken holdes

bygger på at fagfolk, verneapparat og

Hydrokultur

innenfor deres eget arbeidsmiljø, men

tillitsvalgte krever mer vedlikehold enn

Flere ansatte nevner Hydrokulturen som

får de fortsatt ikke gjennomslag for sine

det som er nødvendig. Sikkerhetsbe-

en av årsakene til utviklingen. Hva er

sterke, faglige argumenter, kan det nok

grepet innen vedlikehold blir kanskje

egentlig en ”Hydrokultur”?

tenkes at kortene snart deles ut.

sett på som ”fagforeningsmas”, og

- Det er mer en ”ja-kultur”. Man aksept-

- Når signalene ikke tas på alvor, når

kravet om å forlenge både opplærings-

erer i større grad ledelsens disposisjon-

vi opplever store kulturforskjeller i

perioden for ansatte som er omplassert,

er. Denne nye kulturen ble innført ved

måten Statoil og Hydro har styrt sine

og lengden på selve arbeidsperioden,

sammenslåingen av Statoil og Hydro.

prosjekter og drevet produksjonen

havner i samme kategori.

Hvem er ”man”? - Først og fremst er det ledere. I inte-

på, er ulykken på Gullfaks slett ikke overraskende, sier Hovedverneombud

Fire år for geologene

grasjonsprosessen har ikke ledelsen på

(HVO) på nettopp Gullfaks, Roy Kenneth

Det legges opp til at geologer har maks

de forskjellige innretningene hatt reell

Heggø.

fire års funksjon i stillingene sine før de

mulighet til å fremme sine syn. Det har

Var det en ”ventet” ulykke?

flyttes på, forteller Roy Heggø.

vært krav om absolutt lojalitet til pros-

- Ja, nærmest det. Når man har en kol-

- En så kort rulleringsperiode er alt for

essen.

lisjon mellom to verdisystemer, og den

kort tid for et så komplekst felt som

Hva skiller Statoil fra Hydro på dette

opprinnelige Statoilkulturen som har

Gullfaks.

punktet?

hatt det produksjonsmessige og sikker-

Hva er ledelsens argumenter for å la

- Det var mer ”bråk” i Statoil, altså ingen

hetsmessige ansvaret for Gullfaks fra

geologene rullere i 4-års intervaller?

kultur for å gi etter for ledelsen i saker

oppstart, taper kampen mot en ny kul-

- Det er vanskelig å si. Jeg vet ikke

som kunne true sikkerheten.

tur i forbindelse med sammenslåingen

hva gevinsten egentlig er i dette

Heggø påpeker at det kan være

av Statoil – Hydro, er det stor sannsyn-

rulleringsprosjektet. Kanskje er det

vanskelig å liste opp de konsekvenser

lighet for at dette må skjære seg.

utfordringene de tenker på. Uansett

denne nye kulturen har hatt for ulykker

Fra boredekket på Gullfaks. Ulykken på Gullfaks var slett ikke uventet, sier Roy Heggø, HVO på Gullfaks. Foto: Harald Pettersen/Statoil. Illustrasjonen nederst viser et snitt av trykkbalansert boring på Gullfaks C.

og hendelser som har skjedd.

plattformen var stengt en periode for å

- Her går drifta som normalt. Ingen har

- Det virker som om det i X- Hydro var en

utbedre feilene.

kome til meg og sagt at dei søv dårleg,

annen vedlikeholdsfilosofi enn i Statoil.

seier Helge Eidsvik, prosessoperatør på

Et eksempel er Troll B plattformen hvor

Advarslene var forgjeves

Gullfaks C og fagforbundet Industri

brannvannsystemet var så gjengrodd

Tillitsvalgte i Industri Energi (IE) bagatel-

Energi Statoil sin hovudkontakt på platt-

at du rett og slett ikke fikk tilstrekkelig

liserte hendelsene. I Bergens Tidende sier

forma.

vann igjennom systemet.

Helge Eidsvik som er prosessoperatør på

Eidsvik mener utblåsingsfaren på Gull-

Det viste seg at vedlikehold og testing

Gullfaks C og hovedkontakt for IE på

faks C er hauset opp som følge av sam-

ikke var gjort etter forskriftene og

plattformen, at stemningen er hauset opp.

menfallet med eksplosjonen og utslep-

49 bar / 100 lpm

46 bar MW 1,52 sg

1420 MD 1152 TVD TOC 1582 MD

16 bar (tilsvarer 10 bar ved RKB) 200 lpm

20” Leak?

1787 MD

LOT 1,57 sg

34/10-C-6 A Situasjon 20.05.2010 kl 20:30

13 3/8”

9 5/8” 2427 MD 1643 TVD

FIT 1,80 sg PP 1,73 sg

Pack-off ?

1 - Classification: Internal

PP 1,47 sg (measured) PP 1,58 sg (initial)

4573 MD 2010-05-20

4800 MD

Helge Lund og Statoilledelsen mottok bekymringsmeldinger fra vernetjenesten. Foto: Harald Pettersen/Statoil.

pet i Mexicogolfen. Han viser til at det ble målt små gassmengder i boreslammet og ikke fri gass på plattformen. Eidesvik sine uttalelser ligger langt i fra Petroleumstilsynets konkusjoner og tillitsvalgte og verneapparatet i SAFE sine vurderinger. Terje Enes, nestleder i Statoil sokkel og tidligere medlem av Arbeidsmiljøutvalget (AMU) på Gullfaks, sier at AMU tidlig i 2009 gav uttrykk for at omorganisering og nedbemanning på plattformene kunne gå ut over liv og helse. - Vi har hatt eit anna risikobilete enn Gullfaks-leiinga. Vi har heile tida åtvara mot reduksjon i produksjonspersonellet. Med reduksjon av menneskelege vurderingar forsvinn ei siste barriere mot uønskte hendingar, seier Enes til Bergens Tidende. Brev til Statoils ledelse I brev til Statoils øverste ledelse, blant annet i desember 2009 og april 2010, påpeker DOV (den organsiserte vernetjenesten) i Gullfaks viktigheten av å ha en verneombudstjeneste med kontinuitet og faglig innsikt som kan være en barriere mot uønskete situasjoner og hendelser. Det blir i denne sammenheng pekt på tidligere bekymringsmeldinger fra DOV i forbindelse med pågående boreoperasjoner.

Drillpipe fra boredekket på Gullfaks C.

40 barrierebrudd gjør ansatte redde Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop/Statoil

Historien bak Gullfaks vekker vonde minner fra ulykken på Snorre A i 2004. Det er derfor ikke snakk om overreaksjon at oljearbeiderne føler seg utrygge på arbeidsplassene sine i Nordsjøen.

- Jeg reagerer på at Statoils informas-

av Statoil og Hydro hvor to forskjellige

De vet snart ikke hva de skal gjøre.

jonsdirektør Geir Gjervan bagatelliserer

kulturer skulle smeltes sammen i et

Vet ledelsen hva de driver på med?

den usikkerheten og angsten oljearbei-

uforsvarlig raskt tempo.

- Det forsterker i hvert fall inntrykket

dere føler i sin arbeidssituasjon, sier

- Forskning viser at slike sammenslut-

av manglende stabilitet i organisas-

Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt i YS i

ninger trenger fra tre til fem år før de

jonen og i lederkorpset. Tusen ledere

Statoil.

respektive organisasjoner samhandler

skal omstilles. De ”puttes inn i sentri-

- Å si at de ansatte ikke har noen grunn

godt nok. I Statoil var det ”bånn gass”

fugen” og vet ikke hvor de kommer ut,

til bekymring i arbeidshverdagen, prov-

bokstavelig talt, fra første dag. På

eller hvordan de kommer ut. Selskapet

oserer. Når vi vet at bak potensialet for

toppen av omorganiseringsprosessen

plukker selv ut sine ledere, og det gjøres

en storulykke på Gullfaks ligger det ikke

fikk vi en nedbemanning der viktig

ved at toppledelsen setter sitt lag, neste

bare en eller to feilvurderinger, men

kompetanse ble trukket ut og satt på

nivå setter sitt lag, og så videre nedover

hele 40 regelbrudd i følge Petroleumstil-

land. Folk ble flyttet hit og dit uten

i rekkene.

synet, da bør en kunne forstå at mange

tilstrekkelig opplæring og uten mulighet

Det var på bakgrunn av den siste om-

ansatte ikke føler arbeidssituasjonen

til å vokse inn i en ny arbeidskultur.

stillingsprosessen Bjørn Asle Teige trakk seg fra utvalget som har fått navnet

komfortabel. Teige forstår ikke hvordan Statoil kan

Nok en omorganisering på gang

”Statoil 2011”.

komme i en situasjon med 40 regelbrudd

Bølgene etter siste omorganisering har

- Jeg kan ikke sitte i et utvalg hvor vi

på Gullfaks.

ennå ikke har lagt seg, likevel er en ny

ikke blir hørt, verken som ansatt eller

- Alle kan gjøre en feil, men hva er det

omstillingsprosess iverksatt.

tillitsvalgt.

som gjør at så mange brudd ikke fanges

- Vi rakk verken å trekke pusten eller

opp i tide?

bli fortrolige med nye arbeidsplasser

Lund ikke fornøyd

og arbeidsrutiner i forbindelse med

Helge Lund ble presset av Dagsrevyens

Utrygg arbeidsplass

den forrige omstillingen, før vi ble

Lisbet Skei i et innslag om Gullfaks søndag

Etter gasslekkasjen på Gullfaks 19. mai i

presentert for en ny omstillingsprosess.

kveld, 21. november. På spørsmål om

år, har tillitsvalgte i SAFE i Statoil fått en

Denne nye prosessen ble igangsatt etter

risikonivået i Nordsjøen og på Gullfaks

rekke bekymringsmeldinger fra ansatte,

sommerferien og skal være ”kjøreklar”

er akseptabelt, svarte Lund at all virk-

tillitsvalgte og verneombud.

1. januar 2011.

somhet, også Statoil sin, er risikabel.

- Folk misliker situasjonen, og det for-

Det har vært ikke vært mye bråk om

- Men det er vår oppgave å redusere den.

står vi godt. Vi er også svært bekymret.

denne?

Helge Lund mente også at de hadde hatt

Teige trekker fram sammenslåingen

- Nei, mange er trøtte og har resignert.

en positiv utvikling i forhold til sikkerhet.

De to installasjonene er begge Gullfaks C. Til venstre: Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt i YS i Statoil.

- Vi er blitt betydelig bedre på 10 år,

Statoil ikke alene

- Ja, det må også Ptil gjøre. De har fulgt

men vi er ikke gode nok ennå, det viser

Helge Lund skrev i et brev for noen uker

integrasjonsprosessen mellom Statoil

Gullfaks.

siden at ansvaret for HMS begynner og

og Hydro og godkjent den, på tross av

Er Statoil for dårlig på risikovurdering,

slutter hos ham.

foreningen SAFE sokkels advarsler som

spurte Skei.

- Så lenge han er enig i at han har ansvaret,

bygger på en faglig og erfaringsmessig

- Vi burde vært flinkere til å bruke egen

er det på tide at han også tar dette an-

vurdering for sikker og effektiv drift.

kompetanse.

svaret på alvor, sier Bjørn Asle Teige.

I klartekst betyr det at Statoil,

Hvem sitt ansvar er det?

Han brukte styringsretten for å presse

myndigheter og det politiske system går

- Det er mitt ansvar, svarte Helge Lund.

igjennom modell og bemanning for

god for de disposisjoner som forårsaket

Er du fornøyd med situasjonen?

omstillingsprosessen, og vi må peke

ulykken på Gullfaks?

- Nei selvfølgelig ikke. Situasjonen på

oppover og spørre hvordan han tenker

- Ja, det er riktig, sier Bjørn Asle Teige.

Gullfaks er alvorlig og har et høyt poten-

og prioriterer.

sial for storulykke.

Det bør kanskje Ptil gjøre og?

Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra! • • • • • •

Høy sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000 Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift

For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice til. 815 00 073

Tor Egil Løvli og Tor Stian Holte er bekymret for situasjonen for vernetjenesten.

Det går rundt og rundt og rundt og rundt… Tekst og foto: Mette Møllerop

Den gamle revyteksten høres kanskje morsom ut, men når det er snakk om Statoilledelsens evne og vilje til å lære av egne feil og stoppe omstillinger i tide, er situasjonen mer egnet til å vekke fortvilelse enn latter.

- Min vinkling i forhold til Gullfaks er

En god leder?

før dette brekkes opp og en ny runde

at vi ikke evner å lære av egne feil, sier

Hva er en god leder? Hvordan er en god

settes i gang. Forandringer rekker ikke å

HMS-sekretær i SAFE i Statoil sin sokkel-

leder i forbindelse med risikoutsatte

bli tatt opp av organisasjonen.

forening, Tor Egil Løvli.

operasjoner?

Hva mener lederne på forskjellige nivå

Du sier vi?

- En god leder forholder seg til sine

om situasjonen i Statoil?

- Ja, jeg sier vi, for det er vi som organi-

ansatte med fokus 80 prosent nedover,

- Lederne er i utgangspunktet innstilt

sasjon som ikke evner å lære av de

og 20 prosent oppover. Hos oss i Statoil

på konstruktive ordninger, men de får

feilene vi gjør. Når det er sagt handler

er det motsatt, sier Tor Egil Løvli. .

ikke lov til å ta tak i dette. Det er en

det først og fremst om ledelsens

Sentrifugeprinsippet trekkes fram av

fortvilet situasjon.

manglende evne og kanskje vilje til å

flere. Hva innebærer det?

Tor Egil Løvli viser til ledere på forskjellig

etablere en kultur der vi skal lære av de

- Lederne skal inn i sentrifugen, ikke

nivå som nå kontakter foreningen og

feil som har vært gjort tidligere i Statoil.

bare en gang, men mange ganger. Det

forteller at de er alvorlig bekymret for

Hvis vi sammenlikner hendelsen på

skjer så ofte og det går så fort, at om-

situasjonen. Dette er folk som ikke er

Snorre med det som skjedde på Gullfaks

dreiningene fra forrige runde i sentri-

organisert i SAFE, som tidligere ikke

i mai i år, er det enormt mange likhets-

fugen ikke har sluttet å dreie før en ny

har kommentert situa-sjonen i Statoil,

trekk.

omgang er satt i gang. Dette resulterer

som fortsatt er lojale og som ønsker å

Tor Egil Løvli trekker fram manglende

i at ledere har mer fokus oppover, for

være anonyme av hensyn til sine egne

ledelsesfokus og manglende ledelses-

å fendre av neste endring enn på de

lederstillinger.

engasjement som eksempler.

folkene som man er satt til å lede.

- Slike henvendelser får vi mange av

- Når du gjør funn som omfatter over 40

Er dere i Statoil sokkel redd for foran-

hver eneste uke, og det skremmer. Når

regelbrudd og manglende konsekvens-

dringer og nye omdreninger?

organisasjonen har feil fokus, er vi

analyse, risikoforståelse og planleg-

- Nei slett ikke. Vi er på ingen måte i

inne på en svært farlig kurs, slår HMS-

ging er blant disse, da er det grunn til

mot rotasjon, men vi er sterkt kritisk

sekretær Tor Egil Løvli fast.

å spørre hvor ledelsen har vært og er, i

til sentrifugering og omstillinger hvor

dette bildet. Vi kan slå fast at fokuset

støvet fra den siste omstillingen ikke

til ledelsen har vært et annet sted enn i

har lagt seg før den neste er på full rulle

operasjonen. Med hendelsen på Snorre

inn. Vi vet ikke hva slags kunnskap og

bak oss, burde dette ikke ha hendt.

arbeids- og sikkerhetskultur vi har fått,

Oddleiv Tønnessen diskuterer kontraktsituasjonen i Nordsjøen med rederiområdet, Roy Aleksandersen og Reidar Riksdal.

Sikkerhet på sokkelen - si nei til kutt i vernetjenesten Tekst: Oddleiv Tønnessen

I de siste ukene har blant annet Stavanger Aftenblad, Dagbladet, Dagens Næringsliv, NRK og TV2 hatt sterkt fokus på sikkerheten på olje -og gassinstallasjonene på sokkelen. Spesielt er Statoil kommet under lupen etter den alvorlige hendelsen på Gullfaks C hvor nå politiet er koblet inn på saken. I tillegg og parallelt med dette, har vi

Som motytelse til NOPEF/Industri

slike skjulte hendelser. Vi krever at

registrert at de tillitsvalgte i Statoil

Energi sin støtte, så er det også en

sannheten kommer frem og er spent på

tilsluttet SAFE og fagforbundet Lederne

årelang tradisjon for at nettopp Statoil

politiets etterforskning.

er svært kritisk til den nye drifts -og ved-

forfordeler forbundet med diverse

likeholdsmodellen som nå er etablert

heltidsverv, og man trenger ikke være

Vi oppfordrer alle fagforeningene om

etter sammenslåingen mellom Hydro og

rakettforsker for å forstå motivene bak

å samarbeide i alle sikkerhetsrelaterte

Statoil. Som en del av omstillingsprosessen

dette.

spørsmål slik at vi sikrer en tryggest mulig arbeidsplass for alle som arbeider

har Statoil, med støtte fra tillitsvalgte i Industri Energi, satt seg som mål å

Da avisskriveriene startet, var sentrale

på sokkelen. Oppfordringen gjelder også

endre den etablerte ordningen med

IE tillitsvalgte i Statoil raskt i media og

samarbeid om å beholde dagens ord-

heltidsvalgte hovedverneombud ute på

på egne hjemmesider, og hevdet at SAFE

ning med hovedverneombud på heltid!

feltene.

og Ledernes klagemål var urimelige og en ren fagforeningskamp når de

Ser vi litt historisk på dette så er IE sin

kjempet for å beholde den eksisterende

støtte til Statoil ikke overraksende. Da

hovedverneombudsordning. Krise-

Statoil fikk driftsansvar på sin første in-

maksimeringen hadde heller ingen rot

nretning på 80 tallet, fikk NOPEF avtaler-

i virkeligheten. Jeg er på mange måter

ett på OFS sin tariffavtale med kun et

enig i at dette er en fagforeningskamp

par medlemmer ute på pumpestasjonen

der Statoil sammen med Industri Energi

16-11. Senere registrerte vi at NOPEF i

motarbeider SAFE og Lederne i sikker-

sin tid var en avgjørende støttespiller

hetsspørsmål.

til de politiske miljøene som ville privatisere Statoil. NOPEF og LO sa ja til

Det er imidlertid blitt stille fra den

privatisering av Norges kanskje viktig-

kanten etter at det ble kjent at det

ste selskap. Det medførte at Statoil ble

bare var flaks som hindret en kjem-

børsnotert, store aksjeposter ble solgt

pekatastrofe på Gullfaks C. Sannheten

og krav om avkastning på aksjene vises

om hendelsen ble muligens holdt skjult,

nå igjen ved et dårligere vedlikehold av

og er det riktig, så er det grunn til å

olje- og gassinstallasjonene.

stille seg spørsmål om det finns flere

Tor Egil Løvli, HMS-sekretær i Statoil sokkel.

Kontinuitet i vernearbeidet Tekst og foto: Mette Møllerop

Statoil legger opp til at vervet som fristilt hovedverneombud skal rotere hvert år. Dette bryter med både utpekingsrett og virketid for verneombud, sier fagforeningene. Denne saken er så viktig for oss at vi kommer til å kjøre den så langt som nødvendig. I første omgang har Gullfaks AMU gjort et vedtak etter AML 7.2.5 som bedriften har anket til Petroleumstilsynet. Arbeidsmiljøloven kapittel 7, avsnitt 2,

ersiden som underbygger vedtaket.

praksis bryter klart med intensjonen i

punkt 5 sier følgende:

Den dokumentasjonen er oversendt fra

regelen der kontinuitet i vervet sees på

Gullfaks AMU.

som svært viktig.

”Hvis arbeidsmiljøutvalget finner det

- Vi i SAFE sokkel, i samarbeid med

påkrevet for å verne arbeidstakernes

Lederne i Statoil, har sendt et forslag

Hva sier loven?

liv eller helse, kan utvalget vedta at ar-

til tvisteprotokoll som går på at Statoil

Det er fastsatt som gjeldende rett at

beidsgiveren skal gjennomføre konkrete

bryter med lovverket i forhold til to års

funksjonstiden for verneombud er to

tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet,

virketid for verneombud, sier HMS-

år. Tilsvarende regel gjelder for HVO

innenfor rammen av bestemmelsene

sekretær Tor Egil Løvli.

(hovedverneombud) idet loven er lagt

gitt i eller i medhold av denne lov. For

opp slik at den ramser opp spesifikt det

å klarlegge om det foreligger helsefare,

I bakgrunnen ligger utpekingsretten

som er spesielt for HVO, for deretter å

kan utvalget også vedta at arbeidsgiv-

- Bedriften går alt for nær den utpe-

henvise til reglene for VO (verneombud)

eren skal utføre målinger eller under-

kingsretten som fagforeningene har i

som et supplement. Nedenfor vises

søkelser av arbeidsmiljøet. Utvalget skal

forhold til hvem som skal ha hvilke verv,

hvilke rettskilder som underbygger

sette en tidsfrist for gjennomføringen

sier Tor Egil Løvli. Fagforeningene har en

denne konklusjonen. Loven er

av vedtaket. Hvis arbeidsgiveren ikke

lovfestet rett til å peke ut verneombud

ufravikelig på dette punktet.

finner å kunne gjennomføre utvalgets

og hovedverneombud. Arbeidstakerne er

vedtak, skal spørsmålet uten ugrunnet

suverene i dette valget.

§ 1-9. Ufravikelighet (32)

opphold forelegges for Arbeidstilsynet

Med denne rotasjonen som bedriften

Loven kan ikke fravikes ved avtale til

nå legger opp til, skal vervet som fristilt

ugunst for arbeidstaker med mindre det

hovedverneombud rotere hvert år.

er særskilt fastsatt.

14 til avgjørelse.”

Et spørsmål i forhold til situasjonen på

Bedriften vil rotere verneombud på

Gullfaks i denne saken vil være: er det

samme måte som de roterer på ledere

I dette tilfellet vil det være til ugunst

en umiddelbar fare for liv og helse? Det

og ansatte, med de konsekvenser det vil

for arbeidstaker dersom HVO ordningen

mener bedriften det ikke er. De vil ikke

kunne få for sikkerheten.

endres idet HVO har behov for å fungere

følge opp dette vedtaket og anker saken

- Dette mener vi bryter med to års

over en viss minsteperiode for å kunne

inn for Petroleumstilsynet, Ptil. Ptil har

virketid for hovedverneombud og

ivareta sikkerheten på en reell måte.

bedt om dokumentasjon fra arbeidstak-

verneombud. Bedriftenes nye, ønskede

Arbeidsmiljølovens kapittel 7, avsnitt 2, punkt 5, beskriver AMU sine rettigheter i forhold til arbeid som truer arbeidstakernes liv og helse.

På slutten av avsnittet i nr. 5 som omhandler hovedverneombudet står følgende: For øvrig gjelder de regler som er fastsatt for verneombudet, tilsvarende for hovedverneombudet. Nedenstående avsnitt er hentet fra

“

kommentarutgaven til AML: Plikt til å la seg velge som verneombud Hvis arbeidstakerne motsetter seg å velge verneombud, utpeker arbeidsgiveren verneombudet, jf. § 2 nr. 5 i forskriften. Om plikt til å la seg velge

Du er nå valgt for 2 år. Det kan ta tid å

- Om vi ikke finner en løsning er vi villige til å ta denne saken så langt at vi kan få en rettslig avgjørelse på den.

komme skikkelig inn i dette arbeidet, og jo mer opplæring og erfaring du får, desto bedre jobb kan du gjøre. (Ikke fortvil om du ikke får alt til å gli med en gang.)” Ingen tvist, sier Statoil - Statoil sier at i henhold til Hovedavtalen kan vi ikke tviste på denne saken, sier Tor Egil Løvli. Hva tenker fagforeningene å gjøre da? - Etter møte med SAFE og Ledernes advokater er vi blitt enige om å sende et brev til Ptil som underbygger og støt-

som verneombud, se kommentar til § 2-3

ter opp om vedtak som Gullfaks AMU

første ledd annet punkt: I henhold til forskriften § 3 er funksjon-

Arbeidstilsynet er klinkende klare

har fattet og som er oversendt til Ptil. I

stiden for verneombudene to år. Det

I et hefte som Arbeidstilsynet har utgitt

tillegg sendes et brev til personalavde-

er nødvendig med en forholdsvis lang

og som omhandler verneombudets ret-

lingen i UPN (Undersøkelse og produk-

opplæringstid, og det er derfor hensikts-

tigheter og plikter, (“AT-437 Du er valgt

sjon i Norge) hvor vi ber om drøfting av

messig å gjenvelge verneombudene.

til verneombud”) står blant annet dette:

denne saken. Og hvis det ikke blir noen løsning?

Med den fastsatte funksjonstid på to år er man sikret en viss kontinuitet i

”Gratulerer

- Om vi ikke finner en løsning er vi villige

vervet.

Arbeidstilsynet vil gjerne gratulere deg

til å ta denne saken så langt at vi kan få

med at du er valgt til verneombud. Du

en rettslig avgjørelse på den.

Hva sier selv forskriften?

vil oppdage at det er en meningsfylt

1. a UTDRAG FRA SELVE FORSKRIFTEN:

oppgave etter hvert som du kommer

Siste ord ikke sagt

Verneombudene velges for to år av

inn i hva den innebærer. For oss i Ar-

Medlemmer, tillitsvalgte og verneombud

gangen. Dersom et verneombud slutter

beidstilsynet er du en viktig medspiller

er rasende.

i virksomheten eller går over i varig

i arbeidet for at arbeidsmiljøet stadig

- Siste ord er ikke sagt, slår Tor Egil Løvli

arbeid innen et annet verneområde,

skal bli bedre.

ettertrykkelig fast. Vi har slett ikke tenkt

opphører vervet. I så fall skal det umid-

Arbeidsgiveren har ansvaret for at ar-

å gi oss. Vi må og ta inn over oss den

delbart velges nytt verneombud, med

beidsmiljølovens krav blir oppfylt, men

status Statoil har som ”bjellesau”, og det

mindre det er valgt stedfortreder. Da

som verneombud skal du ivareta dine

legger så visst både føringer og ansvar

trer stedfortrederen inn som verneombud

arbeidskollegers interesser i saker som

på bedriften.

for den resterende del av valgperioden.

angår arbeidsmiljøet.

Både harde fronter og forsoning Tekst og foto: Mette Møllerop

SAFE sitt landsmøte gikk fra svart til hvitt. Etter at stridighetene var godt bardunert i landsmøtesalen, ble landsmøtet gjennomført på en rolig og kontruktiv måte. Stedet var Hotell Park Inn i Stavanger og

spørsmålet om ekstraordinær kongress

opptjening for fedrene

tidspunktet var 10. og 11. november.

ble heftig diskutert, og etter middagen

• SAFE skal arbeide for at flest mulig av

Christopher Navelsaker fra YS var hentet

ble det klart at både stemning og lands-

lærlingene skal få fast ansettelse etter

inn som møteleder og hadde to travle

møte ville tjene på en ”opprydning” i

endt læretid.

dager sammen med Øyvind Olsen, orga-

den situasjonen landsmøtet var kommet

• SAFE skal arbeide for mindre bruk av

nisasjonssekretær i SAFE, som bisitter.

i. Det ble gjort, og Forbundsstyret la

midlertidig ansatte og flere fast ansatte.

Landsmøtet startet med å lyse fred over

fram et forslag til vedtak som fikk støtte

• SAFE skal fortsette å satse på UNG arbeid

Ørjan Andersen sitt minne.

fra et enstemmig landsmøte.

framover og legge tingene til rette for

Som det står i landsmøtereferatet:

at unge får innpass i forskjellige fora.

Åpningstalen til SAFE-leder Terje Nustad

”Forbundstyre har et ekstraordinært møte

• Samtlige klubber skal arbeide for å få

var preget av situasjonen i SAFE, og

kl 07.30. Her blir det laget et forslag til

en ungrepresentant inn i styre sitt.

momenter i talen ble trukket fram i

Landsmøte om å framskynde den ordi-

Landsmøtet støtter forslaget enstemmig.

diskusjonen etterpå. I denne debatten

nære kongressen til før sommeren da

ble det ikke trukket noen konklusjoner.

det grunnet regnskapsmessige regler må

Tiltaksplan mot kongress 2011

Også høringsuttalelser fikk oppmerk-

vært et Landsmøte på dette tidspunkt.

Vi må bruke den kritikken som har vært

somhet i talen. Fagligpolitisk er det

Dette er også et tiltak for å få samlet

til noe konstruktivt, og skape et samlet

viktig å svare på slike høringer, ikke

Landsmøtet igjen. Forslaget får stor

SAFE igjen.

minst fordi en har mulighet til å bidra

oppslutning i salen, enstemmig.

Tiltakene som skal til for å få gjennom-

til at viktige områder blir tilstrekkelig

Forbundstyre gjør vedtak om å fram-

ført dette ble gjennomgått.

belyst. Engasjement både sentralt og

skynde kongressen til juni måned 2011.

Forslag til vedtak: Landsmøte gir sin

ute i organisasjonen er viktig i forhold

Landsmøte forsetter i en helt ny tone”

tilslutning til tiltaksplanen:

til forankring av SAFE sine synspunkter

Vedtatt enstemmig.

på viktige saksområder.

Sak fra SAFE ung, Innspill til handlings-

Det ble fra flere fra salen gitt unnskyld-

planen

ninger vedrørende den høye tempera-

En lang første dag

Vedrørende SAFE sin handlingsplan

turen som hadde utviklet seg første dag.

Tidsrammen første dag ble kraftig

punkt 8 skal det lages en protokoll med

Dette ble tatt til etterretning og et sam-

sprengt. Et forsøk på å endre dagsorden

følgende tekst:

let landsmøte gikk videre i programmet.

nomført, men da med et par timers for-

• SAFE vil kjempe for en fedrekvote på

Eksterne innledere

lengelse. Både deler av beretningen og

14 uker med full lønn og selvstendig

Bitten Nordrik, forsker i De Facto,

falt, og punktene på dagsorden ble gjen-

Til venstre: Etter hvert kom smilet fram igjen og landsmøtet sto samlet bak de fleste vedtakene. Bent Endresen, advokat i SAFE, innledet om virksomhetsoverdragelse. Til høyre: Bitten Nordrik, forsker i De Facto hadde foredrag om arbeidsmiljøundersøkelser. Diskusjon i pausen. Landanleggene representert ved Jan-Eirik Feste, Jan Erik Tellefsen og Ronny Kalstø sammen med Arild Jenssen fra Seadrill.

innledet om sin nye bok ”Psykososial

Forbundsstyret foreslår følgende endring

seg på spissing og klargjøring før for-

arbeidsmiljøkartlegging - en trojansk

i pkt 8 i handlingsplanen:

slaget skulle vedtas. Dirigenten fikk

hest?” Denne boka vil bli en del av et

Safe skal jobbe for at IA-avtalen, arbeids-

dette forslaget på bordet fra Arne

studieopplegg som vi kommer til å kjøre

miljøloven og lov om Folketrygd også skal

Kjølberg, Statoil sokkel: ”Saken om

i SAFE. Første kurs blir våren 2011, i

ivareta offshorearbeidere og pendlere.

forbundsvise midler med 0,20 kr. pr. time

mars. Bitten holdt en svært spennende

Landsmøtet støtter forslaget enstemmig.

pr. medlem til landanleggene utredes fram til kongressen 2011 og settes på

innledning, og det var tydelig at deltakerne så behovet for et slikt kurs. Flere

Forslag oversent kongressen

dagsorden på kongressen”

kontaktet Bitten etter foredraget og

En rekke forslag ble fremmet og vedtatt

Forslaget ble nestemt og et nytt forlag

diskusjonene om denne typen kartleg-

oversendt til behandling i kongressen.

ble fremmet av Terje Nustad.

ging fortsatte i pausene. Landsmøtedel-

Det gjaldt blant annet aksept av FOB-

”De forbundsvise midlene utbetales til

takerne fikk for øvrig boka i gave.

avtalen og hvilke konsekvenser den kan

landanleggene for 2010 og 2011, saken

få for andre tariffområder.

utredes videre til kongress 2011”

Tjenestepensjon

Virksomhetsoverdragelse ble fremmet

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Ny tjenestepensjon, når skal vi gå av?

som eget forslag. Også det ble utsatt. I

Stein Rune Rødne fra Storebrand så på

denne sammenheng ble det også vist til

Sak fra ESS, Oljeutvinning og gass-

muligheter og begrensninger i pensjons-

kunnskapsutdyping som kan være for-

kraftverk

verdenen. Budskapet var at alle bør

nuftig å ta med seg før en gjør vedtak.

Klubbleder i SAFE i ESS, Oddleiv

skaffe en oversikt over hvor en står i

Blant annet holdt Bent Endresen senere

Tønnesen, hadde en kort innledning,

det nye pensjonssystemet, og det er

på dagen en god innledning om nettopp

mens Terje Nustad redgjorde for for-

viktig at en skjønner konsekvensene av

virksomhetsoverdragelse. Den konkrete

slaget til forbundstyre.

de valgene en gjør her. Han oppfordret

saken som ble trukket fram i innled-

Forslagene ble holdt opp mot hverandre

unge til å tenke framtidsrettet.

ningen, var situasjonen for en rekke

og forslaget til ESS fikk flertall.

Også uførepensjonsordningen ble gjen-

ansatte innen ISO-området etter at

nomgått. Denne delen hadde Dag Tore

deres arbeidsgivere og selskap ikke fikk

OLF avtalen- erstatning for tap av

Ekeberg ansvar for.

fornyet sne kontakter. Bent Endresen sa

helseattest.

her at han ikke kan se noen forskjell på

Forslaget var opprinnelig fra ESS, men

Medlemsfordeler i YS

dette faget og andre fag som per i dag

ble trukket til fordel for forslag levert av

Ann Kristin Mobakk fra Gjensidige har

har virksomhetsoverdragelse. Han anbe-

Tor Stian Holte, Statoil sokkel:

allerede presentert YS sine medlems-

faler at det kjøres rettssak på dette.

”Under lønnsforhandlingene 2010 kom

OLF med krav om at innbetalingene til

fordeler for kursdeltakere på ett av høstens kurs. For de fleste er dette nyttig

Sak fra landanleggene - forbundsvise

OSO fondet skulle reduseres. SAFE vil

informasjon, og alle SAFE.medlemmer

midler.

ta initiativ ovenfor lederne og IE for en

vil finne forsikringsmuligheter som

Den berømte 20- øringen ble diskutert,

dialog omkring dette temaet før partene

passer til deres behov i avtalen vår.

og informasjon om historikken rundt

starter sin utredning. SAFE vil arbeide

20-øringen ble lagt fram. Flere forsøkte

for å tilpasse utbetalingene til dem som

Ordstyrer Cristopher Navelsaker viste ingen delegater ut, om noen skulle tro det. Her foregår oppklaring av avstemmingsprosedyrer. Til høyre: Arbeidsutvalget i SAFE på første benk sammen med deler av forbundsstyret.

mister helsesertifikatet på en bedre måte.”

kutert. Også valg av forfatter var trukket

En spennende vår

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

fram, og det ble vedtatt å utsette saken

Terje Nustad avsluttet landsmøtet med

til kongressen. ”Forbundstyret innhent-

disse ordene: ”Vi har en spennende tid

SAFE sin historie skal skrives

er ”prospekter” fra ulike miljøer som

foran oss. Jeg håper vi i denne tida kan

Saken ble fremmet av Seawell, men

har kompetanse og nøytral integritet til

samle oss til et ennå sterkere og større

endte også i den såkalte utsettelses-

å påta seg et slikt oppdrag. Prospektet

forbund.”

gruppen. Landsmøtet mente prosjektet

skal også inneholde kostnadsestimat”.

Forbundsstyret har vedtatt å avholde

manglet en del avgjørende informasjon.

Forslaget var stilt av Oddleiv Tønnessen.

kongressen i Stavanger fra 17. til 19. juni.

Blant annet ble kostnadsrammer dis-

Gjengjeldelse – spørsmålet om hvilken respons overfor varsleren som er forbudt Tekst: Merete Akerø

Som en oppfølger til forrige artikkel om varslingsreglene, vil jeg med denne artikkelen fokusere på hvilke konsekvenser fra arbeidsgiver som er ulovlige i etterkant av en varsling. I denne artikkelen forutsettes altså at arbeidstaker har varslet om kritikkverdige forhold på en lojal måte som beskrevet i forrige utgave av SAFE-magasinet.

Temaet gjengjeldelse, har flere dimen-

sjonene skal omfattes. De uformelle

Forarbeidene har klart formulert at

sjoner. Hovedspørsmålet er hvilke nega-

sanksjonene eksemplifiseres med

vernet stiller krav til styringsrettsut-

tive konsekvenser som faller innunder

”endringer i arbeidsoppgaver, interne

øvelsen i etterkant. Vernet har derimot

lovens gjengjeldelsesbegrep og følgelig

overføringer”. Det legges også særlig

ikke betydning dersom den påståtte

er å anse som ulovlige. Innunder dette

vekt på at arbeidsgivers reaksjoner ikke

gjengjeldelsen forankres i noe helt

hører blant annet også tidsperspektivet.

må ha ”karakter av trakassering”.

annet som i seg selv er lovlig. For eksempel vil ikke en avskjed fremstå

Videre reises bevismessige problemer idet bevisbyrden i denne sakstypen er

Det som ikke kan anses som en

som en gjengjeldelse fordi den gjelder

spesiell. Dimensjonene vil bli behandlet

gjengjeldelse er arbeidsgivers mot-

en varsler dersom den har sin egentlige

fortløpende i det følgende.

ytringer i seg selv så lenge de ikke er

begrunnelse i at arbeidstakeren er tatt

trakasserende men gitt som en instruks

på fersken i amfetaminrus på plattformen.

Hvilke forhold faller innunder begrepet

eller advarsel. Dette følger direkte av

gjengjeldelse i aml § 2-5, 1. ledd?

forarbeidene.

Lovteksten definerer ikke begrepet

Hvilke krav kan utledes av en forbudt gjengjeldelse?

nærmere, men i forarbeidene har lov-

Hvem er å regne som arbeidsgiver i hen-

Dersom man blir offer for en eller flere

giver lagt til rette for at gjengjeldelses-

hold til reglene om ”whistleblowing”?

gjengjeldelser fra arbeidsgiver, vil man

begrepet skal forstås som meget vidt.

Arbeidsgiver vil være øverste leder og

ha en lovfestet rett til erstatning for

Utgangspunktet i Ot.prp.nr. 84 (2005-

enhver som utøver hele eller deler av

økonomisk og eventuelt også for ikke-

2006) er at ”enhver ugunstig behandling

styringsretten i arbeidsgivers sted.

økonomisk tap.

som kan ses som en følge av og en reak-

Selvsagt vil gjengjeldelsesvernet ikke

sjon på varsling, skal i utgangspunktet

gjelde ved bytte av arbeidsgiver eller

Varsleren kan kreve erstatning på ob-

regnes som gjengjeldelse.

overfor kunder og kontraktsparter.

jektivt grunnlag etter aml. § 2-5, 3. ledd.

Erstatningen er ment å være et plaster Begrepet eksemplifiseres med ”opp-

Har gjengjeldelsesvernet betydning for

på såret, og er følgelig en erstatning for

sigelse, suspensjon, avskjed, ordens-

arbeidsgivers utøvelse av styringsret-

ikke-økonomisk tap.

straff” men også de mer uformelle sank-

ten overfor varsleren?

Erstatningen kan kreves uavhengig av

av varslinger som er ulovlige. Det er

giversiden som må fremlegge bevis for

arbeidsgivers skyld og kommer da i til-

på dette punkt at kampen mot Goliat

at dette ikke stemmer.

legg til en erstatning for økonomisk tap

kjempes. Forarbeidene gir imidlertid ikke en

etter de vanlige erstatningsregelene. Ifølge forarbeidene skal erstatningen

Bevisbyrdereglene er lagt opp på

nærmere anvisning på hvor mye tid som

utmåles etter en rimelighetsvurdering

følgende måte i lovteksten: ”dersom

kan tillates mellom varsling og påstått

hvor retten skal legge vekt på ”partenes

arbeidstaker legger frem opplysninger

gjengjeldelse.

forhold og omstendighetene for øvrig”.

som gir grunn til å tro at det har funnet

Det skal herunder tas hensyn til ” arten

sted en gjengjeldelse …., skal det legges

Arbeidsgivers bevisbyrde: Over 50 %

og alvorlighetsgraden av den ulovlige

til grunn at slik gjengjeldelse har funnet

sannsynlig –” Goliat”

gjengjeldelsen”, men det skal selvsagt

sted hvis ikke arbeidsgiver sannsynlig-

Straks bevisbyrden veltes over på

også trekkes inn eventuelle forhold på

gjør noe annet”.

arbeidsgiversiden, er kravene til

arbeidstakersiden.

Arbeidstakers bevisbyrde: under 50 %

bevis strengere. Dette er for å utjevne

sannsynlig –” David”

skjevheten mellom partene med hensyn til bevistilgang og maktbalanse i denne

Bevisbyrdereglene - steinslyngen til

sakstypen.

David i kampen mot Goliat

Ifølge forarbeidene skal det være

Som regel vil arbeidstaker ha lettest

tilstrekkelig at arbeidstaker beviser

tilgang til bevisene som gjelder varsling

at han har varslet samt at ”oppsigelse

Først dersom domstolene etterleverer

og korrekt organisatorisk tjenestevei.

eller annen handling kom tett på

den delte bevisbyrden i disse sakene, vil

Det som kan være vanskeligere å bevise,

varslingen i tid”. Dersom man gir retten

gjengjeldelsesvernet for varslere være å

er spørsmålet om hvorvidt arbeidstaker

grunn til å tro at det har funnet sted en

anse som en realitet og ikke et vern som

har opplevd konsekvenser i etterkant

gjengjeldelse, vil det altså være arbeids-

utelukkende ser fint ut på papiret. Safe våger å ta disse sakene inn for domstolene fordi man ønsker å bidra til at gjengjeldelsesvernet blir reelt for medlemmene men også fordi man mener det vil bidra til økt oppmerksomhet om temaet. Den økte oppmerksomheten vil igjen kunne bidra til en holdningsen-

dring og på den måten virke forebyggende. Safe ønsker å beskytte varslere for å bidra til en arbeidslivskultur hvor de kritikkverdige forhold avdekkes til fordel for alle aktører. En arbeidslivskultur med fortielse vil ingen være tjent med verken på kort eller lang sikt.

Merete Akerø var SAFE sin advokat i Odfjellsaken og forklarer her saken for tillitsvalgte i SAFE. Geir Frode Nysæther er klubbleder i SAFE i Odfjell og var bisitter under rettssaken.

Verneombudssaken i SAFE Tekst: Arbeidsutvalget i SAFE i Odfjell. Foto: Mette Møllerop

SAFE har ført saken som omhandler det “særskilte vernet” til verneombudet i Bergen tingrett. Det endte med tap og anke vurderes nå.

Saken har en prinsipiell betydning

Dyktig arbeidstaker, dyktig tillitsvalgt

de ikke ser at verneombud, tillitsvalgte

for alle verneombud, tillitsvalgte og

I saken kom det frem at verneombudets

og arbeidstakere skal ha et særskilt vern

arbeidstakere fordi den gjelder blant

P-fil er uten noen anmerkninger. Inn-

ved varsling, og at de i mangel på egen

annet gjengjeldelsevernet og grensene

kalte vitner fra begge sider fremhevet

vilje/evne til å ta saker hele veien ut,

for styringsretten. Et verneombud og

verneombudet for sitt arbeid, ingen

kritiserer en så viktig sak, bekymrer oss

tillitsvalgt har via SAFE saksøkt Odfjell

hadde noe å utsette på noe av dette.

både som fagforening og på vegne av

Drilling i en sak om trakassering og

Han ble av flere av bedriftens vitner

alle verneombud, tillitsvalgte og andre

gjengjeldelse etter varsling av verne-

fremhevet som kunnskapsrik og meget

arbeidstakere.

ombudssaker.

dyktig i sitt arbeid.

Denne saken er og spesiell, da det er på

HVO fra Statoil fremhevet verneombudet

de rene at verneombudet som saken

SAFE ser meget alvorlig på saker hvor

som et av de beste verneombud han

gjelder, var organisert i IE frem til januar

det blir begått brudd på arbeidsmiljøloven

hadde møtt.

2009. Saken har pågått i selskapet siden 2007. Saken hans var flere ganger oppe

(AML). Dette er som oftest saker som kan være tunge å vinne frem i retten

IE kritiserer

til behandling mellom IE og Odfjell, uten

med. Når saker av denne art dukker opp,

Det at Industri Energi klubben i Odfjell

løsning.

og de ikke har latt seg løse lokalt, bruker

velger å kritisere SAFE for denne saken

SAFE ressurser på å ta saken videre til

og nå bruker dette i en egen vervekam-

Vilje til løsning

neste instans som er rettssystemet.

panje, finner vi meget uspiselig!

SAFE i Odfjell har jobbet hardt for å løse

(Vervekampanjen som denne uken

denne saken på lavest mulig nivå og vi

Ansatte skal vite at bak alle saker som

er gjennomført av IE klubbens egen

har et oppriktig ønske om å skåne begge

blir fulgt opp hos SAFE ligger det en

reisesekretær på Trymmen, tilkjenne-

sider i denne vanskelige saken. Vi har

grundig juridisk vurdering utført av ad-

gir blant annet verneombudets navn,

hele tiden ment og trodd at saken skulle

vokater. SAFE følger opp medlemmene

og han omtales i negativ retning som

løses internt. Da Odfjell plutselig, uten

sine hele veien selv om det av og til

arbeidstaker, person og verneombud.

varsel, valgte å bryte avtaler som var

betyr at en må møte arbeidsgiveren sin

Representanten for IE klubben retter

inngått og ”stengte døren”, er det vår

i rettsapparatet. Rettsapparatet må for

og kritikk mot SAFE for å kjøre denne

mening at det ikke er SAFE som valgt

øvrig sees på som et legitimt sted for

saken.)

å løse denne saken i rettsapparatene

slik Odfjell skriver på INET (Odfjell sin

å løse konflikter som ikke lar seg løse internt.Denne saken endte med tap i

At IE klubben er helt enig med bedriftens

interne hjemmeside. Reds. kom.), men

Bergen tingrett. Anke er under vurdering.

syn i saker, er ikke nytt for oss. Men at

Odfjell selv.

SAFE i Odfjell er den første til å beklage

verneutstyr er til stede i passende

Saken dreier seg i korte trekk om et verne-

dette. Motivet til Odfjell når de trekker

antall, at det er lett tilgjengelig og i

ombud som varsler Odfjell og Statoil

frem ”trakassering på grunn av til-

forsvarlig stand,

om kritiske saker om bord. Sakene er

hørighet til fagforeningen SAFE” i sin

c) at arbeidstakerne får den nødvendige

ikke populære og det blir en tilspissing

kommentar på INET forstår vi ikke helt.

instruksjon, øvelse og opplæring,

mellom verneombud og Odfjells ledelse

Denne saken handler ikke om det, og

d) at arbeidet ellers er tilrettelagt slik

om bord. Saker blir meldt inn over tid,

det vet og Odfjell. Motivet til Odfjell for

at arbeidstakerne kan utføre arbeidet

og alvorligheten i noen av sakene er

trekke frem dette, får hver og en gjøre

på helse- og sikkerhetsmessig for-

meget store.

seg opp sin mening om.

svarlig måte,

Ledelsen i Odfjell om bord ser etter

e) at meldinger om arbeidsulykker mv. i

hvert på dette verneombudet som et

henhold til § 5-2 blir sendt.

problem. Verneombudet ble flere gang-

Vern Vår påstand er: verneombud og tillits-

er forbigått ved stillingsopprykk, fikk

valgte tar som en selvfølge at de har et

Som en ser i AML, fremkommer det

ikke sitt ønske oppfylt ved nedbeman-

særskilt vern. Bergen tingrett har ved

tydelig at verneombud har en ”plikt”

ningen. Han ble nedprioritert til fordel

denne dommen tilsidesatt vernet.

(skal) til å melde i fra om saker. Dette er

for andre med samme ønske som hadde

Dette støtter tydeligvis IE klubben og

noe alle verneombud må bite seg merke

betydelig kortere ansiennitet. Han ble

står sammen med ledelsen i Odfjell i

i. Som verneombud har du en PLIKT til å

trakassert og latterliggjort av ledere om

denne vurderingen.

melde i fra. Som arbeidstaker har du en

bord, det var en utbredt ryktespredning

rett til å melde i fra.

om han som person, han ble nedgradert

Fra Kap. 6 i AML” Verneombud”

Forskjellen på plikt og rett er veldig

i forbindelse med nedbemanning (som

§ 6-2. Verneombudets oppgaver

tydelig. Unnlater du plikten, bryter du

eneste i sin stillingsgruppe), flyttet fra

(1) Verneombudet skal ivareta arbeids-

loven! Med en rett har du et valg om du

avtalt arbeidssted til annet, for å nevne

takernes interesser i saker som angår

vil melde i fra.

noen av trakasseringspunktene.

arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se

Når en har et verv som verneombud og

til at virksomheten er innrettet og ved-

tillitsvalgt er en forpliktet til å ta sak-

Om dommen

likeholdt, og at arbeidet blir utført på

ene, da må det selvfølgelig ligge i bunn

Om selve dommen stiller vi et meget

en slik måte at hensynet til arbeidstak-

at en har et særskilt vern om å ikke bli

stort spørsmål ved vurderingene

ernes sikkerhet, helse og velferd er

utsatt for gjengjeldelse eller trakasser-

tingrettens dommere har gjort. Har de

ivaretatt i samsvar med bestemmelsene

ing hvis en tar opp saker.

forstått hva saken dreier seg om?

22 i denne lov.

Beviskravet på saksøkersiden i trakas-

(2) Verneombudet skal særlig påse:

Saken

seringssaker er ikke høyt. Det skal være

a) at maskiner, tekniske innretninger,

Saken som er blitt ført i Bergen tingrett,

nok å påvise at man har varslet og at det

kjemiske stoffer og arbeidsprosesser

dreier seg om det særskilte vernet

har fått en negativt etterspill.

ikke utsetter arbeidstakerne for fare,

verneombud, tillitsvalgt og arbeids-

Det ble ført skriftlige og muntlig bevis,

b) at verneinnretninger og personlig

takere har ved varsling.

har retten noterte seg dette?

Merete Akerø

Vi leser at tingretten sannsynliggjør at

hevdet at verneombudet hadde varslet

telse i kraft av sine verv. Henholdsvis

Odfjell ikke har gjort det som påstås fra

illojalt…!

i hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Derav kan denne dommen bli prinsipiell

saksøker. Til tross for at skriftlige bevis og intern

Til slutt må vi si at innkalte vitner, både

dersom den tas til høyesterett. Dette

granskning dokumenterte at det pågikk

fra saksøker og saksøktes side, frem-

bør forklare hvor ”terskelen” ligger for

trakassering mot verneombudet, er ikke

hevet verneombudets arbeid. Ingen

SAFE: styringsretten til selskapet contra

dette kommet med i dommen.

hadde noe å utsette på dette. Han ble av

vernet til tillitsvalgte og verneombudet.

flere av bedriftens vitner fremhevet som

IE klubben i Odfjell inntar posisjon

Bedriftens vitne sier at avtalen som ble

meget dyktig i sitt arbeid. HVO fra

sammen med arbeidsgiver og styrings-

inngått vedrørende ny stillingsplassering

Statoil fremhevet verneombudet som

retten. Verneombud og tillitsvalgte bør

for verneombudet bare var sagt for å

et av de beste verneombud han hadde

merke seg dette. Hvor denne saken tils-

få ro i saken. Det var aldri meningen å

møtt.

lutt ender vet ikke vi som klubb. Saken er nå til behandling i SAFE sentralt for

holde denne avtalen. Retten kommenterer dette slik:

Det var kun et vitne som hadde et

vurdering av anke til Lagmannsretten.

”Retten ser det ikke som nødvendig å

negativt syn på verneombudet, og det

Vi vil komme tilbake med mer om dette

ta nærmere stilling til hva som måtte

var et av bedriftens meldte kronvitner:

når avgjørelsen er tatt.

anses å være avtalt mellom Odfjell og

verneombudets tidligere klubbleder for

verneombud* i forbindelse med arbeid

IE klubben avd. 171.

* vi har tatt vekk navnet til saksøker og

på Heidrun, ut over å konstatere at

Hans negative syn baserte seg på

erstattet det med verneombud, da vi

retten ikke kan se at det er gjort noen

ondsinnede rykter og han fremsto i

per.d.d ikke har fått papirformatet av

avtale som innskrenker Odfjells rett

retten med egenskaper utover det

domspapirene. Vi vil legge ut dommen

etter den nevnte overenskomsten til

vanlige, i det han mente han kunne vite

når vi har fått den i papirformat fra

å disponere de ansatte mellom de for-

hva verneombudet tenkte!

Bergen tingrett

Skriftlige bevis fra verneombudet er slik

Det er trist at det skal være nødvendig

Odfjells mening om verneombudets

vi ser det ikke vektlagt, men Odfjells

å stille seg slike spørsmål når en leser

arbeid:

mening i saken er meget sterkt vektlagt.

dommen.

”Odfjell bestrider ikke at Verneombu-

Dette er bekymringsverdig i forhold til

det* har hatt plikt til å varsle og at

de krav og bevis som skal fremlegges i

varslingen har vært lojal og forsvarlig.”

slike saker.

skjellige enhetene”

Det er flott at bedriften renvasker verneombudet for illojal varsling.

SAFE er prinsipielt opptatt av at både

Dette går faktisk imot et av bedriftens

tillitsvalgte (uavhengig av fagforening)

vitner; KHMS lederen i selskapet som

og verneombud har en spesiell beskyt-

Merete Akerø

Hvor nøytral er dommeren? Tekst og foto: Mette Møllerop

En svært uvanlig domsbegrunnelse får både advokat og tilhørere i varslingssaken i Odfjell til å lure. I følge dommen er styringsretten grense-

- Motargumenter nevnes hovedsaklig

arbeidstaker som varsler, og spørsmålet

løs, sier saksøkers advokat i SAFE,

ikke, påpeker Merete Akerø. Påstandene

om hvorvidt arbeidsforholdet til et verne-

Merete Akerø.

fremstår klart mer bastante enn hva

ombud er ”forringet” i strid med loven.

- Dommen nevner ikke at det er oppstilt

bevisene ga dekning for. Det er også

visse regler som griper inn i arbeids-

betenkelig at retten synes å legge til

Hva nå, saken er en alvorlig prinsippsak

givers rett. Saklighetsnormen er ikke

grunn partsforklaringene fra ledelsen

for blant annet vernetjenesten. Hva gjør

nevnt, og dette ble det brukt mye tid

i Odfjell idet retten legger til grunn at

SAFE videre?

på i retten som et av de viktige rettslige

Odfjell er en så seriøs bedrift, at de aldri

- SAFE bruker god tid på en grundig

grunnlag i forhold til utslusingen som

ville finne på å gjengjelde varsling. På

saksbehandling i saken slik at alle

verneombudet opplevde.

den annen side legges ikke partsfor-

sider skal belyses. Både de politiske og

Et av de rettslige grunnlagene for saken

klaringen fra verneombudet til grunn

juridiske aspektene ved veien videre

er bare helt borte?

på samme måte.

skal gjennomdrøftes. Det finnes også

- Ja, faktisk. Det er ikke forkastet, som

Hva med konkrete bevis?

andre alternativ enn en anke til lag-

dommeren i gitte tilfeller kan gjøre, og

- Dommerne har vurdert bevisene feil.

mannsretten. To forskere, hvorav den

det er heller ikke tatt med.

Han overser skriftlige og muntlige

ene parallelt praktiserer som advokat

bevis, og foretar en selektiv utvelgelse

for varslere, har tatt kontakt med SAFE

Avsporing

av bevis uten å begrunne utvelgelsen.

fordi de ser saken som meget interes-

Dommeren lot seg veldig lett avspore

Dommeren har ikke brukt bevisvur-

sant. De forsker på hvorvidt varslere

underveis i rettsmøtet.

deringsreglene på korrekt måte slik

gis tilstrekkelig rettsikkerhet i dagens

- Flere ganger var saken aldeles ute på

domsbegrunnelsen foregår.

rettsystem. Det er et kjent problem at

viddene, uten at dommeren gjorde noe

man har vanskelig for å få gjennomslag

som helst for å stoppe det.

Dommen viser også en sammenblanding

i retten med slike saker som omhandler

Hva med habilitet i retten?

av reglene som omhandler vern for

varsling og gjengjeldelse. SAFE sitt øver-

- Ja det kan du gjerne spørre om. Dom-

verneombud, vern mot trakassering og

ste beslutningsorgan vil avgjøre videre

men kan føre til slike spekulasjoner.

gjengjeldelsesvernet for varslere.

skritt i saken før jul.

Er rettsinnstansen tilstrekkelig habil

- Dommerne slår disse reglene sammen

til å kikke byens egne, betydningsfulle

til en regel, uten å forstå det beten-

selskaper i kortene?

kelige i at dette er tre separate regler

Et argument for dette synet er at dom-

som også må behandles separat. Det

men er uvanlig ensidig i sin begrunnelse

er selvsagt forskjell på spørsmålet om

og bevisvurdering.

hvorvidt en bedrift har gjengjeldt en

Klubbleder Oddleiv Tønnessen og administrerende direktør i ESS, Therese Log Bergjord.

Mennesker i fokus Tekst og foto: Mette Møllerop

- For et flott kontor, og for en utsikt, utbrøt Therese Log Bergjord da hun ble tildelt kontor i ESS Support Services. Og fortsatte, alle må få glede av utsikten! Dermed fjernet den nyansatte administrerende direktøren gardinene som hindret gjennomsyn mellom gang og direktørkontor.

Åpenhet og kontakt er noen av prinsip-

rekke næringslivsledere i dag. Kanskje

- ESS har et produkt som er nyttig og

pene den nye direktøren holder fast

skiller hun seg likevel ut med sin personal-

enkelt å forstå. Det er et produkt som

ved. Et annet prinsipp er å ha fokus på

politikk og syn på mennesker.

angår folk i det daglige. Jeg hadde lyst

enkeltindividet.

Hun har utdanning innen økonomi og

til å ta den utfordringen.

- Hvert eneste menneske skal sees, vi

markedsføring fra Universitetet i

Med sin spesielle yrkesbakgrunn er

skal ikke bare forholde oss til ansatte

Stavanger og BI.

kombinasjonen olje og mat ikke et

som gruppe.

I nærmere tre år, fra 2007-2009 var hun

ukjent område. Styreverv i oljeselskapet

global salgsdirektør i Skretting, verdens

Noreco gir ekstra tyngde i forhold til

Headhunted

ledende produsent av fòr til oppdretts-

oljebransjen. Therese trekker fram Lars

Therese Log Bergjord kom inn i forplein-

fisk. Hun har sju år bak seg i lakse-

Takla, styreleder og en av dem som bygde

ingsbedriften nærmest tilfeldig.

oppdrettsnæringen. I selskapet Pan

opp Noreco, som en viktig læremester

- Jeg var i en helt annen bransje, og

Fish som etter fusjonering med Fjord

og inspirator.

direktørstillingen var ikke lyst ut. Jeg ble

Seafood og Marine Harvest nå er kjent

- Jeg jobbet sammen med Lars Takla da

ringt opp av en hodejeger som lurte på

under sistnevnte navn, var hun først

han blant annet var administrerende

om jeg hadde hørt om ESS.

ansatt som finansdirektør, deretter

direktør i Phillips og ConocoPhillips, og

Det hadde Therese ikke. Hun fikk

kommersiell direktør fra 2004 til 2007.

det ble en spennende og lærerik periode

bakgrunnsinformasjon om bedriften

Hun startet sin karriere i ConocoPhillips

i mitt yrkesliv.

og bedriftens historie, og ble tilbudt

der hun hadde flere forskjellige ledende

lederstillingen.

stillinger i en periode på 16 år.

”Røde flagg” under forhåndskartlegging

- Jeg sa ja! Jeg syns jobben virket interes-

Etter relativt kort tid i ESS er skussmålet

ESS Support Services AS eies av Compass

sant blant annet fordi det er en bedrift

fra fagforeninger og ansatte svært,

Group. I Norge har selskapet rundt 1.900

som har, og handler om mange men-

svært positivt. Det viser også igjen i bed-

ansatte, på verdensbasis snakker vi om

nesker. Det liker jeg.

riftens resultater. Sykefraværet har gått

i underkant av 400.000 ansatte i 65 land.

ned, nye kontrakter sikrer langsiktige

Det gir utfordringer for en ny direktør.

arbeidsplasser og økonomien er solid.

- Jeg visste at det var et selskap som ble

Solid bakgrunn også på et menneskelig plan

drevet profesjonelt. Jeg visste at vi har

Therese Log Bergjords utdanning og

Fra fisk til mennesker

kunder som ikke skiller på tjenester.

yrkesbakgrunn er solid, ikke ulik en

Mat er et nøkkelord. Det er også mennesker.

Som selskap må vi derfor både beherske

Oddleiv Tønnessen: -Det er viktig å legge striden i selskapet bak seg.

dette fagområdet og samtidig kunne behandle folk. Det gir en stor spennvidde, og det fenger. Du skulle inn i en bedrift som periodevis var preget av avisoverskrifter som ikke akkurat satte personalpolitikken i et godt lys. Visste du noe om de spente

“

forholdene som var mellom ledelse og fagforening i ESS? - Ja, jeg gjorde det. Jeg sjekket ut med folk rundt omkring i miljøet og fikk mange ”røde flagg” i forhold til fagbevegelsen. Særlig ble Oddleiv Tønnessen trukket fram som en vanskelig person å samarbeide med. Therese leste aviser fra den aktuelle perioden og forsto raskt at her fantes det en god del historikk. - Jeg ble klar over at det var to fag-

heten av å legge striden bak seg.

- Vi må ha åpenhet, bokstavelig talt. Vi må kunne snakke sammen. Jeg blir oppriktig overrasket over at folk ikke kommer til den det gjelder, med en gang de har noe de lurer på.

- Det som er spist, er spist. Det er viktig. Da får vi og en bedre framtid sammen. Oddleiv hadde mye kontakt med tidligere leder i OFS, Eivind Lønningen. - Han var min mentor og støttespiller. I forhold til situasjonen her på huset sa han at slik skal det ikke være. Man skal kunne være uenige, men være ærlige og forholde oss til det. Tidligere følte jeg meg lurt og utnyttet. Det jeg opplever nå, er en ny virkelighet for meg. ESS hadde store utfordringer foran seg. 80 prosent av kontraktsmassen var ute på anbud. - Dersom vi fortsatt hadde hatt det problematiske forholdet mellom ledelse og fagforening, kunne kontraktene vært satt på spill. Dette forholdet er et viktig poeng for oss når vi leverer anbud. Vi

foreninger på huset. En av dem hadde

poengterer at vi har et godt og konstruk-

et godt forhold og samarbeid med kom Oddleiv. Vi pratet i tjue minutter og

tivt samarbeid med fagbevegelsen.

ble enige om å starte med blanke ark. Vi

- Ja, det kan jeg bekrefte, fortsetter

Konflikter og løsninger

ville se framover.

Oddleiv. Vi har et felles mål, vi forteller

- Jeg er ikke konfliktorientert, slår

Oddleiv nikker og er enig.

ting til hverandre. Det er ikke lenger

Therese fast. Jeg tror at når folk kommer

- Vi var sikre på at dette skulle vi få til. Vi

”betongvegger” mellom oss. Hoved-

sammen, kan vi i fellesskap rydde vekk

bygger stein på stein. Rom ble ikke bygd

avtalen er reell, den er ikke lenger bare

ting. Vi kan bryte de kommunikasjons-

på en dag, den heller.

brukt i festtaler.

at de mest fastlåste konflikter kan løses

Tillit og etterrettelighet

Sykefravær og HMS

med dialog.

- Jeg bygger tillit på etterrettelighet. Har

Størrelsen på bemanningen er et ele-

Hva skjedde med ”SAFE og Oddleiv”-

vi slike spilleregler, vil det fungere, sier

ment i kontraktsforhandlinger. Å kutte

konflikten?

Therese.

i bemanningen kan gi vanskeligheter

- Dagen etter at jeg hadde begynt i ESS,

Oddleiv er enig og poengterer viktig-

med å holde et godt HMS-nivå. I tillegg

ledelsen, den andre hadde ikke det.

linjene som ligger der. Min erfaring er

Det er gledelig at sykefraværet har gått kraftig ned, sier Therese Log Bergjord.

følges bemanningskutt med et skarpt

Belastningsskader

blikk fra Ptil (Petroleumstilsynet), ikke

Ansatte i forpleiningsbransjen har i alle

minst når sykefraværet eskalerer.

år vært utsatt for belastningsskader i

For ESS sin del ble de nye kontraktene

forbindelse med jobbutførelse. På grunn

akseptert uten bemanningskutt.

av skadene som fører til det høye syke-

Det er gledelig, påpeker både Therese

fraværet, må derfor ESS fortsette med

og Oddleiv. Svært gledelig er det også

tilrettelegging av arbeidet og ikke slippe

at bedriften har hatt et kraftig fall i

taket i enkeltpersoner.

sykefraværet.

- Vi jobber med dette nå, sier Oddleiv.

- Sykefraværet har gått ned fra 15 pros-

Både ansatte og tillitsvalgte er bevisst

ent til ni prosent, forteller Therese.

på å finne løsninger som kan bidra til et

- Vi har alltid hatt et høyt sykefravær,

lavere sykefravær.

legger Oddleiv til. Nå er det lavere enn

Er skifte av arbeidsplass et alternativ?

det noen gang har vært.

- Du løser ikke alltid problemer ved å

Det er flere faktorer som er årsaken til

flytte på folk, sier Oddleiv. Jeg tror det er

det. Blant annet har bedriften satt inn

en riktig filosofi Therese har, å ha fokus

fagkompetanse på dette området.

på enkeltmennesket.

- Det gjorde faktisk også den tidligere ledelsen, sier Oddleiv, det skrytet skal

Ny HMS-sjef

de ha. I dag analyserer vi også hvorfor

ESS har fått en HMS-sjef, Hilde Katrine

sykefraværet går ned.

Holm, som beskrives som fantastisk!

- Ja, og vi ser at sykefravær som begrep,

Hun kan trylle og hun bruker tryllepul-

er ullent, fortsetter Therese. Det er

ver, sies det. Et eksempel som trekkes

ingen tydelig sammenheng mellom

fram, var behovet for en HMS-håndbok

kjønn, alder og lignende. Sykefraværet er

og effektueringen av denne.

faktisk jevnt fordelt mellom gruppene,

- I løpet av en natt trykket HMS-sjefen

mens enkelte installasjoner peker seg ut.

denne HMS-håndboka.

Therese tenker målrettet i forhold til

- Både økonomi og HMS er viktig, sier

sykefraværet.

Therese. Det skal i utgangspunktet ikke

- Vi må finne ut hvorfor den enkelte er

være forskjell på økonomistyring og

syk. Vi må stille spørsmålet: ”hvorfor

HMS-styring.

er du syk i dag, kjære Anne?” Alle mine

- Jeg tror vi skal bli best på dette om-

ledere skal ha dette fokuset. Når vi har

rådet, mener Oddleiv.

svarene, er det enklere å finne løsninger.

- Ja, vi skal bli best! I verdensklasse, slår

Therese fast.

“

- Når folk møtes, skjer det ting. Dialog er gull verd. Etterrettelighet er alfa og omega.

Derfor vant vi også denne prisen, leg-

oppriktig overrasket over at folk ikke

om du leverer det du har lovet, får du

ger hun til, og viser til HMS-prisen som

kommer til den det gjelder, med en gang

leve i fred.

ConocoPhillips hvert år deler ut til den

de har noe de lurer på.

Compass Group er profesjonelle. De

leverandøren som har best personlig

Alder i arbeidsstokken kan og være en

stiller ikke uventede krav. De er forutsig-

sikkerhetsinvolvering.

utfordring.

bare og enkle å forholde seg til, mener

- Våre kunder er veldig godt fornøyd

- Vi har mange eldre arbeidstakere som

Therese.

med oss, og det setter vi selvfølgelig

har overlevd et tøft arbeidsliv, sier Odd-

- Vi er i en god dialog med konsernet.

stor pris på.

leiv. Det gir oss utfordringer. Bedriften

Jeg føler at vi ”råder grunnen selv.” Det

En viss friksjon mellom Drift og HMS vil

har invitert oss til høyttenkning. Vi kan

å ha tid og rom for å utvikle bedriften

det likevel være. Begge områder trenger

ikke gjemme eldre arbeidstakere vekk,

videre, er også en viktig forutsetning for

sterke ledere, uten at det nødvendigvis

vi må invitere til deltakelse. Selv om folk

å lykkes.

er negativt.

feiler forskjellige ting, er det fullt mulig

Det menneskelige aspektet trekkes

- Det gjelder også her å finne gode

å styre en plattform. Og det gjør vi.

igjen fram. - Når folk møtes, skjer det ting. Dialog

løsninger som vi og kundene våre kan leve med.

Spennende framtid

er gull verd. Etterrettelighet er alfa og

Konkurransekraften framover, er stikk-

omega.

Kvinner – menn, en motsetning?

ordet.

- Ikke la diskusjonene ligge, ta de der og

Kvinner og menn er nok forskjellige,

- De neste fem årene blir spennende

da. Når de kommer.

med ulike måter å se ledelse og folk på,

for oss. Vi har råd til å ha et langt per-

Det er både administrerende og klubb-

påpeker Therese.

spektiv, sier Therese.

leder enige om.

- Samtidig er jo også vi mennesker for-

Therese sitter i ledelsen i OLF og ser

skjellige uavhengig av kjønn, med ulik

en del andre eksempler. Det er en del

tilnærming til problemer og løsninger.

bedrifter som sliter.

Therese ryddet for eksempel bort gar-

- Vi må bli flinkere for hvert år, og det

dinene som hang foran kontorvinduene

må skje ved hjelp av dialog og samar-

og hindret innsyn til kontoret hennes.

beid med fagbevegelsen og de ansatte.

- Vi må ha åpenhet, bokstavelig talt.

Nå er vi helt i forkant. Samtidig må vi

Vi må kunne snakke sammen. Jeg blir

slåss for lønnsomhet. Min erfaring er et

Oddleiv Tønnessen.

”Ny” gammel forpleiningsaktør i oljeindustrien Tekst og foto: Mette Møllerop

Den omdiskuterte, forhenværende direktøren i ESS Support Services, Dan Roy Erland, er ute ”og rir” igjen. Han har etablert seg på forpleiningsmarkedet med selskapet 4services a/s, og skal nå konkurrere med sitt tidligere selskap. Etter at Dan Roy Erland gikk ut av ESS

tagelse i andre selskaper med lignende

teten på forpleiningstjenestene nå skal

og Therese Log Bergjord overtok som

virksomhet.”

fastsettes.

administrerende direktør, er samar-

- Vi som kjenner Dan Roy Erland vet

Den delen av forpleiningsbransjen som

beidsforholdet mellom fagforening

veldig godt hva han står for, sier Oddleiv

ikke er knyttet opp mot norsk olje- og

og ledelse som natt og dag. Åpenhet,

Tønnessen. Når vi i dag reflekterer over

gassindustri, preges av sosial dumping.

dialog og fellesskap preger hverdagen,

det konstruktive og gode samarbeidet

Selskaper som tildeles forpleiningskon-

og resultatene både i form av et godt

vi har med dagens ledelse i ESS, så har

trakter leier inn underleverandører,

arbeidsmiljø og redusert sjukefravær,

vi ingen god følelse for denne nyetab-

useriøse aktører som ofte benytter

bekrefter utviklingen.

leringen. Det er ikke hyggelig å høre at

seg av billig, uorganisert utenlandsk

Vi er noe overrasket, medgir Oddleiv

Statoil faktisk allerede har prekvalifisert

arbeidskraft. Dette skjer både i offentlig

Tønnessen, klubbleder i SAFE i ESS.

dette selskapet.

og privat sektor og viser at norske

- Når vi ser hvilket forretningsområde

I klubbens snart 30 års historie har vi aldri

myndigheter gjennom sin lovgivning

han har planer om å operere i, betyr det

tidligere hatt en sjef som til de grader

ikke stanser slik virksomhet.

at Erlands selskap vil konkurrere på alle

har provosert og utfordret de ansattes

Vi må derfor stole på fagforeningene og

nåværende forretningsområder til ESS

lønns -og arbeidsvilkår, sier klubblederen.

vi må ikke tro at slike forhold ikke kan

Support Services i Norge. Vi vet også at

- Angrep på SAFE- klubben var nærmest

snike seg inn i vår bransje, sier Oddleiv

de allerede er prekvalifisert til å være

dagligdags, og både klubbens arbeid og

Tønnessen. Vi lever i en konkurranseut-

med i den nært forestående anbuds-

eksistens var under sterkt press. Enorme

satt næring og vi må akseptere at vi

runden som Statoil kjører på alle sine

ressurser ble brukt for å knekke oss. Hel-

kjemper i sterk konkurranse med andre

landanlegg, et anbud som skal leveres

digvis var konfrontasjonslinjen feilslått.

selskaper. Det betyr likevel ikke at vi ikke skal ta opp kampen mot eventuelle

20. desember i år. Anbudsrunden inn i siste fase

useriøse selskap som går så langt ned

Leveranser av forpleiningstjenester

Før jul kom deadline for anbudsrunden.

i pris at dette undergraver de ansattes

I Firmaregisteret er virksomheten

Selskapene som konkurrerer om kon-

lønns- og arbeidsvilkår. Statoil vet

4services a/s beskrevet slik:

traktene legger nå siste hånd på verket

selvfølgelig allerede hva våre tjenester

”Leveranse av forpleiningstjenester,

før anbudet oversendes Statoil.

koster og hvor smertegrensen går. Vi

kjøkkendrift og beslektet virksomhet på

- Vi håper at de sentrale og lokale tillits-

har derfor tro på at det kun er seriøse

fartøyer og offshore installasjoner, land-

valgte både i Statoil og andre selskaper

selskaper med solid HMS- styring som

anlegg, personalrestauranter, kontor og

som arbeider på Statoil sine landanlegg

kommer med i de siste rundene når

industriarbeidsplasser, herunder del-

krever innsyn og medvirkning når kvali-

anbudet skal avgjøres.

Til høyre: Island Welserver Til venstre: Fra venstre: Guri Lillebø Sætre, klubbleder Alf Rune Kalland og Linda Hårberg.

”Ferskinger”, offshore og i forhandlinger, men lykkes godt Tekst og foto: Mette Møllerop

Vi har hatt tariffavtale på Island Frontier fra 2006, og på Island Welserver fra 2008. Nå har også Island Constructor fått NR-avtale, forteller klubbleder i SAFEklubben i Island Offshore, Alf Rune Kalland. Samarbeidsforholdet mellom rederi

To forskjellige kulturer

forpleining, sier Alf Rune. Kanskje har

og klubb er i god utvikling, det viser

Offshore service og riggene er to for-

det noe å gjøre med at rederiet startet i

også signering av den nye avtalen for

skjellige regimer med to kulturer.

det små, undrer han.

Constructor.

Er det stor forskjell på disse to

- Da vi startet rederiet var det naturlig

- Jo, vi begynner å få ting på plass, sier

kulturene?

med egen forpleining, legger Guri til.

Alf Rune Kalland. Tonen mellom oss er

- Ja, de er radikalt forskjellige, sier Alf

De som jobber på arbeidsplasser som

god og jeg syns det også viser at vi har

Rune.

har egen forpleining, skryter av den

felles interesser i å sikre kontrakter og

- Da jeg begynte i Nordsjøen hadde vi

gode maten og servicen. Det har de for

oppdrag for båtene våre.

ikke avtale. Vi sto med lua i hånden. I

øvrig til felles med de øvrige installasjo-

Hvilke saker er det som prioriteres

dag har vi NR-avtalen, verdens beste

nene som kjører på egen forpleining.

akkurat nå?

avtale for de ansatte. Det er en ”elite”-

- Folk som reiser rundt på installasjoner

- For rederiets del har vært en vanskelig

avtale i mortsetning til offshore-

og skip og får prøvd forskjellige varianter,

tid og spesielt vanskelig for Constructor

serviceavtalen. At NR-avtalen er god,

sier at det som preger arbeidsplassene

på grunn av kontraktsituasjonen. For

er nok også en gjengs oppfatning blant

med egen forpleining, er at det alltid

vår del er det utvikling av tillitsvalgt-

fagorganiserte i rederiområdet.

er rent, og maten er den beste de har

arbeidet som er viktig. Vi mangler en

- Vi forstår at den kan virke urettferdig

smakt, sier Linda.

del erfaring, ja det gjør for så vidt begge

for offshoreserviceansatte. Ja, vi forstår

En diskusjon om kost-øre utvikler seg.

parter.

det kanskje bedre enn dere, sier Guri og

De tre faller ned på 120 kroner dagen.

Linda Hårberg, crew coordinator i red-

ser på Alf Rune.

Det er ganske høyt sammenliknet med

eriet deltar i praten sammen med Guri

Alf Rune er ikke uenig. Historisk har

resten av Nordsjøen, selv om det kan

Lillebø Sætre, crew manager.

det alltid vært slik. Blant annet har

være vanskelig å sammenlikne tall

- Tidligere hadde vi en situasjon hvor

offshoreserviceansatte en 4-4 rotasjon

når en ikke vet hva som er tatt med av

alle kjente alle, forteller Linda. I dag er

i motsetning til ansatte som går på

tjenester i det enkelte kost-øret .

en av utfordringene våre at selskapet

rederiavtalen med 2-4 rotasjon.

- Dette har i hvert fall vært et fortrinn

nærmest har eksplodert i størrelse og

for rederiet, og slik ønsker vi at det

det fører til at verken vi eller de ansatte

Egen forpleining

kjenner hverandre like godt. Det blir

Rederiet har sin egen forpleining, i mot-

nesten som voksesmerter, man vokser

setning til ganske mange andre aktører

Ansatte skal sees

så fort at man taper litt av oversikten.

i Nordsjøen.

Ålesund og Ulsteinvik har lange sjøfarts-

- Vi er ikke mange i gruppen med egen

tradisjoner og ligger godt plassert ved

fortsatt skal være, sier Guri.

havet. Mange av de ansatte er hentet fra

USA og Nordsjøen.

gjelder jo klubben og. Vi prøver og feiler, og

den sunnmørske kysten, men det har nok

I profilen skriver eierne at rederiet er

klarer oss egentlig ganske godt etter hvert.

blitt mer “utvannet” etterhvert.

en ledende leverandør til offshore-

Guri kikker spørrende på Alf Rune som

- Nå de kommer fra hele landet,

industrien, med løsninger av høy kvali-

bekrefter uttalelsen.

forteller Linda.

tet, basert på en flåte med avansert

- Jo, det går framover. Det gjør det abso-

- Men de må spise sunnmørsk mat, ler de.

service og teknologi.

lutt. Det var vanskelig å få en god avtale for Constructor, men jeg syns vi har

Både ball og svele hører med i forpleiningen.

Stort rederi

kommet styrket ut av den prosessen. Vi

Svelen ble det mulighet til å smake på

Island offshore er det største rederiet

kunne kanskje ha gjort det på en annen

underveis til Islandbesøket. Dersom

her oppe, sier Alf Rune.

måte, men når enden er god…

svelene om bord holder samme stand-

- Vi er rundt 650 ansatte, og blir dermed

ard som de på land, bør de være en

et betydelig tilskudd til næringslivet i

Informasjon begge veier

”innertier” til kaffen!

området.

Som på de fleste arbeidsplasser kan

På grunn av veksten i rederiet, har

Oppdrag og kontrakter går i bølger på

informasjonen alltid bli bedre.

personalledelsen en utfordring når det

dette markedet. I 2004 og 2005 var det

- Den er bra, sier Linda, men det er klart

gjelder kontakt med ansatte, som nevnt

tøffe tider for næringen, nå har det vært

at vi har forbedringspotensial.

tidligere. Det påvirker ansettelsespros-

noen år med oppturer.

- Ja, det går begge veier, sier Alf Rune.

edyrene.

- Dette er en bransje med store sving-

- Vi har fire møter i året hvor vi tar opp

- Vi bruker mye tid på hver enkelt når vi

ninger, og det må vi leve med, sier Alf

aktuelle saker og diskuterer problem-

ansetter folk. Det er vår motvekt til den

Rune.

stillinger, fortsetter Linda, og Rune

kraftige veksten i rederiet, sier Linda.

- Heldigvis har vi greid å holde et godt

presiserer:.

- Vi syns det var viktig at folk ikke bare

nivå hos oss siden 2005, mener Guri.

- Jeg kunne for eksempel tenke meg mer informasjon om nyansatte. Jeg ønsker

blir et nummer i rekken, supplerer Guri. Det henger nok sammen med oppstarten,

Tillitsvalgt kontra ledelse

en liste over nyansatte på NR-avtalen.

da vi var en eneste stor familie. Vi

Utfordringer vil det alltid være mel-

Ny latterbølge fra jentene.

prøver å holde samme stil og kultur-

lom ledelse og tillitsvalgte. Det ligger i

- Du trenger ingen liste. Den blir i så fall

profil fortsatt.

sakens natur at en ikke er enige om alt.

kort, for vi har ingen nyansatte. Det er

Det er imidlertid samarbeidskulturen

nemlig ingen som slutter hos oss.

Ulstein bygde båter

og miljøet i bedrift og fagforening som

Da er folk fornøyd med tilværelsen?

Rederiet startet virksomheten i 2004,

avgjør gradene på temperaturmåleren.

- Ja, de er vel det, bekrefter Alf Rune.

men Ulsteinfamilien, som eier 50 pros-

Alf Rune er grei å forhandle med, sier

ent av rederiet, har bygd båter i generas-

Guri og Linda og ler.

Konkurransefortrinn i jobbsammenheng

joner. Rederiet er for øvrig 100 prosent

- Vi har felles mål, men litt forskjellig vei

Standarden på skipene i dag er generelt

privateid. I dag har rederiet 18 skip med

til målet, sier Guri.

svært gode. Det er få negative tilbake-

en gjennomsnittsalder på mindre enn

Ja?

meldinger fra ansatte til rederi og klubb.

tre år. Skipene opererer i Brasil, Mexico,

- Vi har ikke mye erfaring i dette, og det

- Vi satser på kvalitet på skip og på

Tonen er god mellom personalledelse og klubb. Bilde Nederst: Fra kaianlegget til Island Offshore.

utstyr. Det skal være best mulig for

Mål for klubben

samarbeidet når rederiet oppdager be-

mannskapet, sier Guri.

- Vi ønsker å få dekket opp hver eneste

hovet, for å si det på den måten. Det kan

Serviceavtalen dukker opp igjen i

installasjon med tillitsvalgte. Det er ikke

av og til kanskje være i seneste laget,

diskusjonen.

gjort over natten, men det er en viktig

men vi ser jo at de lærer av erfaring.

- Det er en form for klasseskille, sier

målsetting. I tillegg trenger vi tillitsvalgte

At de primært går på en annen avtale

Alf Rune. De som går på serviceavtalen

på alle skift, påpeker Alf Rune Kalland.

enn de fleste andre, en supplyavtale i

både ønsker og drømmer om å få en

Før SAFE kom inn i bildet, var det ikke lagt

stedet for den ordinære rederiavtalen,

rederijobb. Det er fullt forståelig.

så stor vekt på behovet for tillitsvalgte.

kan være problematisk i blant.

- Men det er ikke lett å komme seg inn

- Nå er situasjonen en annen, og det er

- De operer blant annet med en ”sam-

her, når bemanningen er så stabil, sier

bra for oss alle.

letid” på pluss- og minussiden basert

Linda.

Har dere saker som er mer vanskelige

på et regnskap fra et halvt til ett år. Når

enn andre?

skipet blir stående og ”stampe i været”,

Flere fagforeninger

- Som jeg nevnte, var Constructorsaken

og de som er om bord får flere dager enn

Som på de fleste områder i Nordsjøen er

en vanskelig sak, men den er vi kommet

de skulle hatt, mens de som skulle om

det flere enn SAFE som organiserer folk.

godt i mål med. Heldigvis.

bord får det motsatte, kommer regnskapet inn. Som du forstår, det er ikke like

I Island Offshore er det helt uproblematisk. - Det går greit, bekrefter Guro og Linda.

Nye toner

enkelt å håndtere for oss.

Det er ingen store, tunge foreninger hos

- Jeg opplever i dag en helt annen tone

Men også det kan man også samarbeide

oss.

hos ledelsen i Island Offshore, sier

om?

- Ja, he, he, det er nå SAFE som vokser og

organisasjonssekretær i SAFE, Øyvind

- Ja, absolutt. Jeg opplever dessuten at de

IE som minker, ler Alf Rune.

Olsen. Rederiet er vel ikke helt innefor-

på generell basis tar samarbeidet med

- Ingen kommentar, parerer de to andre.

stått med hva samarbeidet krever av

oss i SAFE seriøst, og det ser ut til at de

Hvordan er det med engasjementet i

dem, blant annet i forhold til involvering

ønsker at det også skal ha en positiv

klubben?

av deres tillitsvalgte. Foreløpig fungerer

utvikling i framtida, sier Øyvind Olsen.

- Det er ikke så mange som engasjerer seg, sier Alf Rune. Det burde vært mer aktivitet, men vi er jo fortsatt ferske og

håper at de planene vi legger for mer aktivitet framover, vil øke engasje-

mentet hos medlemmene vår. Det er jo alltid en fare for at folk er seg sjøl nok, i hvert fall om de er fornøyd med jobb og arbeidsforhold.

Det er jo uansett en god attest til

rederiet,selv om klubben kanskje hadde ønsket litt mer ”action”?

Irakeren som kom til Norge i grevens tid Tekst og foto: Per Lars Tonstad

Året var 1968 og oljeselskapene trippet utålmodig på terskelen til Nordsjøen. Norge manglet totalt oljekompetanse. Akkurat da banket en iraker på døra til Industridepartementet i Oslo. Mannen var Farouk Al-Kasim, oljegeolo-

Deres yngste sønn var sterkt handikappet

på oljeeventyret. Norske geologer

gen fra Basra som ble en sentral mann i

og trengte lang behandling, det var den

hadde på slutten av 1950-tallet slått

oppbyggingen av den norske oljeforvalt-

direkte årsaken til at de måtte forlate

skråsikkert og selvsikkert fast at det

ningen. I Financial Times er han omtalt

Irak.

ikke var noen sjanse til å finne olje på

som Norges største verdiskaper.

-Jeg hadde noen timer å slå ihjel før

kontinentalsokkelen, det var helt uten-

-Jeg er stolt over å ha bidratt til det

nattoget gikk til Åndalsnes, og fant

kelig. Norge slo seg til ro med den klare

norske oljeeventyret, sier Al-Kasim

telefonnummeret til Industrideparte-

meldingen fra landets høyeste eksper-

beskjedent.

mentet. Jeg ble med en gang invitert til

tise på området.

-Farouk kom til Norge som manna fra

et møte, forteller Farouk.

Men det ble funnet olje i Groningen i

himmelen. Norske myndigheter var

Spørsmålene var mange og usikkerheten

Nederland i 1959. Phillips søkte plutselig

helt blanke på olje, sier Gunnar Berge,

stor, det var noe mystisk med en araber

om konsesjon for hele den norske

tidligere oljedirektør, finansminister

med oljekompetanse som plutselig

sokkelen, hele sokkelen! Nå fikk Norge

og sentral Ap-politiker i en årrekke til

dukket opp. Farouk ble bedt om å gå

voldsomt dårlig tid!

Dagbladet.

noen runder rundt kvartalet, og komme

Phillips fant den første olje på Cod-feltet

Farouk Al-Kasims liv er en eventyrlig be-

tilbake igjen. Imens glødet nok telefon-

i Nordsjøen i 1968. Farouk Al-Kasim fikk

retning om gode barneår i Basra i Irak, et

linjene til diverse etater, hvem var denne

som sitt første oppdrag å finne ut om

avgjørende møte med en norsk kvinne

araberen, kunne Norge stole å ham?

feltet var kommersielt drivverdig.

heter i Irak, flukt fra hjemlandet mot en

Høyere lønn enn statsministern

-Hold deg unna regjeringskvartalet!

usikker framtid i Norge, integrering og

Det endte med at Farouk Al-Kasim ble

Men det var ikke helt gangbart i 1968 å

karriere. I den ferske boken “Farouk Al-

tilbudt jobb, til en lønn som oversteg

ha en araber gående i regjeringskorri-

Kasim - Hemmeligheten bak det norske

statsministerens. Statsminister Per

dorene. Farouk ble derfor gjemt bort på

oljeeventyret”, fortelles hele historien.

Borten måtte spørres til råds, han ga

et kontor i Eilert Sundts gate. Skulle han

Det var tilfeldig at Farouk oppsøkte

grønt lys, så viktig var denne kompe-

ha dokumenter fra departementet, ble

Industridepartementet en dag i 1968.

tansen. Farouks lønn var likevel bare en

de sendt med bud.

Hans kone Solfrid og deres tre barn

tredjedel av den han hadde hatt som

Norge var på tå hev overfor oljeselskap-

var allerede reist til hennes hjemsted

ledende oljegeolog i Irak, der utlend-

ene, det var viktig å ikke irritere dem.

Åndalsnes. Farouk var forberedt på å

inger på hans stillingsnivå gjerne tjente

Farouk Al-Kasim mente det var naivt og

måtte kjøre drosje eller stå i en hotellre-

det dobbelte igjen.

usedvanlig snilt av Norge å logre slik for

sepsjon resten av livet. Det viktigste var

I boken om Farouk Al-Kasim påpekes

selskapene. Norsk lovgivning var solid

å få en jobb og kunne forsørge familien.

det at Norge var totalt uforberdt

på etterskudd.

i London, dramatiske politiske begiven-

I år var Farouk Al-Kasim tilbake i Irak for første gang på 33 år. Krig og okkupasjon har gjort det umulig å besøke hjemlandet. -Det er en lettelse at det går an å reise til Irak igjen, sier Farouk, som her er sammen med sin familie i Erbil i Kurdistan, Irak.

Farouks Cod-rapport ble hemmeligstem-

oljeselskapene utnyttet vertslandet.

folkets eiendom, og måtte forvaltes til

plet i departementet. Konklusjonen

De sugde ut verdifulle ressurser, uten

landets beste. Aldri i verden om Norge

hans var at “funnet uten tvil vil få en

å legge særlig mye igjen. Det tente en

skulle bli et land i rekken av oljenasjon-

enestående betydning for fremtidige

lidenskap hos oljegeologen.

er som kues av oljeselskapens profitt-

oljeaktiviteter i Norge”.

-Norge var en del av den moderne, sivili-

jag, sier Farouk. Det kaller han oljens

-Jeg var helt sikker på at dette var

serte verden, og kunne mulig akseptere

forbannelse, i Norge ville han kjempe

begynnelsen på noe stort. Vi var nær

å bli lurt av den multinasjonale olje-

for oljens velsignelse.

kjøkkenet, der oljen var skapt, det var

industrien. Et avansert land som Norge

-Farouk førte høy kompetanse og

bare snakk om tid før større funn ble

må kunne ta imot oljeselskapene på

autoritet inn i den norske oljeforvaltnin-

gjort. Jeg boblet av entusiasme, forteller

egne premisser, kontrollere dem og

gen. Han var i stand til å kommunisere

Farouk.

styre dem. Jeg ville gjøre mitt for at

med og kikke oljeselskapene i kortene.

Men Norge nølte fortsatt. Statens

det skulle skje. Om min visjon ikke ble

Han var en veldig viktig brikke i å sikre

oljeråd, med Jens Evensen som formann,

oppfylt i Irak, kanskje den kunne bli

norske interesser og enorme verdier for

holdt Farouk Al-Kasim på en god arm-

realisert i Norge, mente Farouk.

fellesskapet, sier Gunnar Berge.

lengdes avstand. Han ble aldri innkalt

-Det vi kunne oppnå her, ville ikke bare

til oljerådet, seinere skulle han formidle

være viktig for Norge, det ville kunne

Staten måtte ut i Nordsjøen

oljekunnskap på et dagsseminar for en

være en modell for hele verden, legger

Han argumenterte i utkastet sterkt for

samlet regjering.

han til. Denne visjonen ble som en be-

å opprette et statlig, operativt oljesel-

Norge hadde ingen klar oljepolitikk,

settelse, et kall, for Farouk Al-Kasim.

skap. Staten måtte ut i Nordjsøen og bore etter olje, skitne til fingrene sine,

ingen visjoner - det var som om “sannheten” fra de norske geologene hang

Oljens forbannelse

være der det skjedde! Først da ville

fast, det fantes ikke olje i Nordsjøen!

For nå ble han satt til å lage et utkast

Norge forstå hva dette dreide seg om,

-Det var svært frustrerende for meg.

til den første stortingsmeldingen om

og kunne ha kontroll over virksom-

Mine råd forsvant inn i tåkeheimen. Jeg

statens organisering av oljevirksom-

heten. Departementet sluttet seg til, og

ble holdt utenfor sjefsmøtene. Hadde

heten. Han fikk med seg den tyske

Statoil ble opprettet. Oljedirektoratet

selskapene oppdaget elefantene, de

juristen Dieter Schaubert, og de flyttet

ble også etablert, og det kom forskrifter

store feltene, under disse betingelsene,

inn på ei hytte på Hvasser for noen

som forpliktet og satte grenser for olje-

ville Norge ha blitt den store taperen,

dager. Farouk dikterte, Dieter skrev. De

selskapenes virksomhet.

hadde proviant med seg, en gang dro de

Selskapene murret, de var ikke vant til

på fisketur og fikk en torsk som de ikke

et slikt kontrollregime. Men protestene

Lærte leksa i Irak

ante hvordan de skulle tilberede, den

la seg fort, de sett likevel ved honning-

Alt snudde med Ekofisk-funnet i 1969 og

ble vel kattemat.

krukken.

1970. Da fikk myndighetene plutselig

Her ble grunnmuren for den norske

Farouk Al-Kasim var ønsket som ledende

veldig dårlig tid.

oljeforvaltningen skapt.

oljegeolog i Statoil. Men jobbmøtet

Farouk Al-Kasim ble igjen nøkkelman-

-Jeg visste hva jeg ville. Norge skulle ikke

med den mektige styreformannen Jens

nen. Han hadde med seg mye bagasje

gå i den samme fellen som andre olje-

Chr. Hauge og direktør Arve Johnsen ble

fra Irak. Der hadde han sett hvordan

land. Naturressursene var landets og

en nedtur. Hauge satt taus og demon-

34 sier Farouk.

strerte med hele sitt kroppsspråk at

gigantiske gassfeltet som ble oppdaget

Oljereserven i Troll ble berget,den viste

mannen fra Irak ikke hadde noen fram-

i 1979-80. Vesten hungret etter stabile

seg å være på hele 1,54 milliarder fat,

tid i Statoil-ledelsen, selv om han nok

leveranser av gass, ingen vestlige land

tilsvarende en verdi på nesten 1000

var Arve Johnsens kandidat.

likte å være avhengige av gassimport fra

milliarder kroner.

Men Oljedirektoratet trengte Farouk. I

det fienden Sovjetunionen. Til og med

Her demonstrerte Farouk faglig tyngde

noen år pågikk det en maktkamp mel-

daværende USA-presiden Ronald Reagen

og standhaftighet. For motstanderne,

lom Statoil og Oljedirektoratet. Statoil

engasjerte seg for å få Troll-gassen ut på

deriblant Statoil, var sterke, kommen-

ønsket friere tøyler, Oljedirektoratet

markedet.

terer Gunnar Berge.

ville likebehandle Statoil med de andre

Men i Troll finnes det også olje. Farouk

-I dag er dette en askeladdhistorie som

selskapene. Staten hadde en tendens

Al-Kasim og Oljedirektoratet visste at

andre land liker å høre om. For Troll

til å låne øre til oljeselskapene, mens

hvis selskapene først tok gassen, ville

viser at det nytter for en liten nasjon å

direktoratet virkelig måtte kjempe for

det bli umulig å utvinne oljen etterpå.

stå opp mot de mektige oljegigantene

å bli hørt. -Ja, men Statoil mener noe

Selskapene krevde bevis, de var som

med dyktig og saklig argumentasjon,

annet, kunne departementet innvende

gneldrende, sultne bikkjer etter gassen.

sier Farouk.

mot ODs faglige vurderinger.

-Vi kjempet med nebb og klør for å

Som pensjonist er han fortsatt aktiv

berge Troll-oljen... Denne kampen var

med det samme budskapet - ta kontroll

Kampen om Troll

tøff. Selskapene visste at verden ventet

over oljevirksomheten, bygg velferd

I Oljedirektoratet fikk Farouk Al-Kasim

utålmodig på den norske gassen, de ville

og utvikling med oljeinntektene! Nå

fort en annen kjepphest - å kjempe for å

realisere verdier raskt, og så satt det

er markedet hele verden, han er ei uke

øke utvinningsgraden i feltene. Det ene

noen mennesker i et statlig direktorat

i Ghana, så til Libanon, New Zealand,

elefantfunnet etter det andre ble gjort,

i Stavanger og stakk kjepper i hjulene

Colombia... Verdens oljeland vil lære

det var fantastiske tider, ingen ofret

på dem!

av den norske oljemodellen, for å styre

tanke på at det var sløsing å la 75 pros-

Oljedirektoratet vant fram, det ble fore-

unna oljens forbannelse!

ent av ressursene bli liggende igjen.

tatt nye utredninger, og ny teknologi

Den virkelige prøvesteinen ble Troll, det

med horisontal boring ble lansert.

Medlemstilbud! PER LARS TONSTAD Farouk Al-Kasim Hemmeligheten bak det norske oljeeventyret Medlemstilbud kr 349,- (veil kr 399,-) Bestill boken på: bestilling@tunforlag.no eller ordretlf. 21 31 44 33/00. Husk å oppgi medlemsnumret ditt i SAFE ved bestilling.

Tun Forlag gir i begynnelsen av desember ut biografien Farouk Al-Kasim - Hemmeligheten bak det norske oljeeventyret, en av høstens mest spennende og interessante utgivelser!

En personlig og åpenhjertig fortelling om kjærlighet, kulturer som møtes, diktatur og demokrati, integrering, politikk og norsk oljehistorie.

Hvorfor er ISO på bunn? Tekst: Johan Petter Andresen. Foto: Arkiv

På 1970 tallet, i det norske oljeeventyrets barndom, var kontraktøransatte ofte bedre lønna enn de ansatte i oljeselskapene. Jeg har flere eldre arbeidskamerater som takka nei til jobb i operatørselskap på slutten av 1970-tallet fordi lønna var lavere. Dårligst lønna på begynnelsen av 1980-tallet var forpleiningen. Men de forbunda som gikk sammen

ble liggende - og ligger - på bånn.

Akkordavtale uten akkordarbeidere

om å danne OFS evna å gjøre noe med

Naturligvis er motstanden fra kapitalen

At akkordavtalen ikke har akkordar-

sine medlemmers lønns- og arbeids-

og dens organisasjoner som NHO, NI og

beidere, skyldes at Fellesforbundets

vilkår. De som ble hengende etter var

BNL sterkere når vi ISO-arbeidere kjem-

ledelse ble enig med NHO om at vi skal

kontraktørarbeiderne med sterkest

per. De er redde for ”smitteeffekten”

underlegges en overenskomst som er

landtilknytning; de som ikke bare jobba

på lønninger generelt på land. Men ISO-

lagd for arbeidere som jobber akkord,

offshore, men som også jobba på verft

arbeidernes lønn har ikke bare utvikla

Fellesoverenskomsten for byggfag.

og landanlegg. Og av disse var det - og er

seg dårlig i forhold til våre arbeidskam-

Er det ikke genialt å sette en gruppe

det - stillasarbeiderne, industrimalerne

erater i olja, men også dårlig i forhold til

arbeidere som aldri jobber akkord på en

og isolatørene, de som nå går under

bygningsarbeiderne på land!

akkordavtale?

fellesbetegnelsen ISO-arbeidere, som

Gjennom 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet prøvde lokale tillitsvalgte i ISO-klubbene i Fellesforbundet å få forbundets forhandlingsutvalg til å kreve en annen tariffavtale. Men vi nådde ikke fram og i 1995 gikk en større gjeng ut av Fellesforbundet og over til OFS. Vi ble møtt med harde mottiltak fra både ledelsene i kontraktørbedriftene og ledelsen i Fellesforbundet.

Det gikk skeis i 1996 I 1996 gikk vi til streik for en egen tariffavtale for ISO-arbeidere i olja. De operatøransatte gikk ut i sympatistreik, men så snudde plutselig Ekofiskkomiteen og brøt rekkene. Streiken gikk på trynet. OFS mista medlemmer og innflytelse. Var løpet kjørt for godt?

Arbeidsstillingene til en ISO-arbeider kan være både anstrengende og utfordrende.

Utover 1996 og fram til i dag har Felles-

mellom ISO-arbeiderne, forpleiningen

og annerledes avtale fra i år. Det er å

forbundet rådd grunnen alene når det

og operatøransatte. Den taler for seg

håpe at dette vil føre til et positivt sa-

gjelder forhandlinger om overenskom-

sjøl. Det er ingen lett oppgave å minske

marbeid slik at ISO-arbeiderne kan få et

sten for ISO-arbeiderne. Resultatet er

dette store gapet!

skikkelig løft framover! ISO arbeiderne i SAFE vet at vi har støtte fra de andre

at vi fortsatt ligger på bunn og fortsatt har en dårligere lønnsutvikling enn

SAFE har forhandlingsrett

områdene i SAFE, og skulle det røyne på

vanlige bygningsarbeidere (Likevel er

Men i vår har det skjedd en viktig

i årene framover er vi sikre på at vi skal

det på sin plass å rose Fellesforbundet

endring som gjør at vi i SAFE kan vise

unngå den miseren som vi opplevde i

for å ha gått til streik for en heving av

muskler framover. SAFE har fått avtale-

1996. Er det lys jeg ser i enden av tun-

minstelønna, sjøl om resultatet for vår

rettighetene på FOB i YS. Formelt sett

nelen eller...?

del til slutt ble moderat.)

stiller altså SAFE og Fellesforbundet likt

Tabellen viser dagens forskjell i lønn

når det gjelder å kjempe fram en bedre

ISO m/ fagbrev FOB Tarifflønn fagbrev Rotasjonstillegg offsh.

Renholder m/fagbrev 0 år

Renholder m/fagbrev 3 år

Kokk m/fagbrev 3 Operatør år m/fagbrev 0 år

Operatør m/fagbrev 3 år

154, 50 kr 11, 61 %

Offshoretillegg

59, 22 kr

47 %

Timelønn offshore

231,65 kr

304,29 kr

324,52 kr

331,82 kr

331,30 kr

353,80 kr

Overtid offshore Årslønn uten overtid (inklusive feriepenger) Årstimeverk offshore

368,22 kr

469,66 kr

499,77 kr

510,99 kr

455,50 kr

486,50 kr

409 824 kr

498 689 kr

530 567 kr

542 584 kr

483692 kr

516551 kr

1460t (2-4)

1582t (2-3-2-4)

1460t (2-4)

”En uke over”

30 930 kr

39 451 kr

41 980 kr

Timelønn landanlegg

170,50 kr

30 kr

58 kr

Lønn sykdom

Tarifflønn u/tillegg

Full lønn i 12 mnd inkl nattillegg

Pålagte kurs i fritid

154,50 kr

469, 66 kr

499, 77 kr

510, 99 kr

Ingen

Inntil 10 G

Overtid landanlegg

271,92 kr

Årslønn landanlegg

336 567 kr

Årstimeverk landanlegg Nattillegg

Forsikring tap av helsesertifikat

42 923 kr Forskj. før og etter Forskj. før og etter

1762,5t (12/9) 58 kr

58 kr – 71 kr konferansetillegg

Full lønn i 12 mnd Full lønn i 12 mnd Full lønn i 12 mnd Full lønn i 12 mnd inkl nattillegg inkl nattillegg inkl nattillegg inkl nattillegg 455,50 kr

486,50 kr

Inntil 10 G

* Renholder og kokk er fra sokkeloverenskomsten som gjelder innleiefirmaer. Operatørselskapene har egne avtaler for sine ansatte i disse gruppene. * Offshoretillegget til forpleining tilsvarer 47% av den totale lønnen. Det vil igjen si i nærheten av 150 kroner (!)

SAFE-Ung Tekst: Bernt Hodne. Foto: Mette Møllerop

Heisan alle unge SAFERE!

ute, send inn bilder av arbeidsplassen

Jeg kan treffes på mail bernt@safe.no,

Hva har skjedd siden sist? Hva håper vi

deres, eventuelt andre bilder som har med

men merk da subjektet (Emnelinje) med

har skjedd siden sist? En ting som har

SAFE å gjøre. Dette skal være en Roll-up

SAFE-ung.

skjedd er at vi har hatt et møte i Ung-

som alle unge skal kunne samle seg

utvalget og det er stor enighet om at vi

under og vite at den er laget av unge.

må ha en ny Geilotur. Er det noen som kan tenke seg å være med?

Vi vil på slutten her benytte anledningen til å takke for et flott år med bra

Ungdomsaktiviteter

aktivitet blant de unge. Vi er kommet

Igjen har vi hatt oppe hva kan vi gjøre

langt og godt på vei og ser mange unge

Vel, det er bare å følge med på SAFE sin

for å aktivere unge, hvordan kan vi få

som vokser seg til dyktige og skolerte

hjemmeside da vi vil legge ut all info

til å møtes på litt sosiale ting. Her har

medlemmer og tillitsvalgte i SAFE. Det

der når vi har funnet eksakt dato og vet

vi kommet opp med pizzakvelder, kort-

er flott!

mer om hvor mange som kan være med.

spill, bowling, Oljemuseet og lignende.

Vi kan dog si at det vil nok bli en gang i

Problemet er hvordan vi kan gjøre dette

Geiloseminar blir fra 9-11. mars 2011.

løpet av februar/mars.

i praksis? Mange er spredt ut over det

Følg med på hjemmesiden for påmelding.

langstrakte landet vårt og vi kan dessVi gleder oss allerede!

verre ikke fly personer inn fra land og strand. Er det noen som har gode ideer

Julekalenderen Videre, nærmer vi oss jul, og hva er da mer naturlig enn å få laget en kalender. Dette var også et tema som kom fra Ungutvalget og vi er stolte av å ha fått lansert den første Julekalenderen i SAFE sin regi. Når dere nå får bladet er det muligens bare et par luker igjen å åpne, men vi håper dere har hatt stor glede av den. Vi håper dere satte dere ned, åpnet en luke for så å svare på spørsmålet. Alle svarene burde

være lette å finne på SAFE sin side eller YS sin side med underliggende linker. Roll-up konkurranse

I konkurransen om en egen Roll-up fra forrige SAFE magasin er der det kommet inn et godt forlag på layout, men vi trenger flere bilder. Til alle dere unge der

her er det bare å melde inn.

God Jul til alle sammen.

De tre nye lærlingene på Ineos i Bamble valgte SAFE Tekst: Mette Møllerop. Foto: Jan Erik Tellefsen

- Vi er glad for å få lærlingene med i

og gagner medlemmene, teller også.

få aksept for. Slike prinsipp er nemlig

klubben, forteller klubbleder i SAFE-

- Denne gangen fikk klubben alle tre

viktige for den eldre delen av arbeids-

klubben i Bamble, Jan Erik Tellefsen.

lærlingene i drift inn som SAFE-

stokken her, og vi er glad for at dette

medlemmer, forteller Jan Erik Tellefsen.

gikk i gjennom.

I størrelse er SAFE-klubben på Ineos

- Vi fikk også innmelding fra to av de

Klubben på Bamble har i dag i under-

i Bamble som en ”lillebror” å regne i

gamle operatørene etter årets lønns-

kant av 40 medlemmer, men har som

forhold til IE. Likevel er det ikke alltid

oppgjør. Her sto vi steilt på ikke å øke

mål å vokse seg større. Klubben håper at

størrelsen som gjelder. En aktiv klubb

individuelle prosenttillegg fra 50 til 80

en god faglig politikk vil bidra til at flere

med en fagpolitikk som er prinsippfast

prosent av oppgjøret. Det klarte vi å

ansatte etter hvert kommer inn i SAFE.

De to nye lærlingene som meldte seg inn i SAFE, Viktoria Tangen og Daniel Nilssen.

Mongstad

Hvorfor er politikere så redd for gass i Norge? Etter å ha opplevd Statoils Høstkonferanse og hørt på foredrag av norske

Jan-Eirik Feste

og utenlandske fagpersoner sitter jeg igjen med det inntrykket at alle, utenom norske politikere ønsker å øke bruken av gass for å få ned CO2 utslippene. Norge er i den situasjonen at vi sitter på store mengder energi i form av vannkraft og gass. Dersom vi ikke hadde hatt vannkraft, men brunkull i stedet hadde regnestykket mot å skifte ut kull til gass blitt et annet. Nå er det og snakk om å fjerne gassturbinene på plattformene i Nordsjøen, og levere strøm fra land, uten å legge fram regnestykket på det. Vi kan jo risikere at den strømmen som kommer fra brunkull i Tyskland, eller fra gasskraftverk der blir dyrere. Hvor mye ekstra energi går det da for å sende gassen til Tyskland med tilsvarende tap i strømnettet tilbake til Norge. Det er laget mange CO2 regnskap i årenes løp, men jeg ønsker alle tall med i sånne regnskap og ikke bare de som passer inn. Da må det være enklere å produsere

strøm fra varmekraftverk i Norge, slik at

til Europa. Diskusjonen om bygging og

Nei nå syns jeg at alle tall må komme på

vi kan utnytte ressursene bedre ved å få

lagring av CO2 i den forbindelse står ikke

bordet, slik at vi kan se regnestykket om

både strøm og varme samtidig. Vi kan da

i forhold til de 99 prosentene CO2 av samme

CO2 og bruk av energi i fremtiden i sin

også opprettholde arbeidsplasser langs

gassen som blir produsert i Europa. Hva

helhet og ikke stykkevis og delt.

kysten, og utnytte våre ressurser lokalt.

med et varmekraftverk i Bergen som produserer strøm og fjernvarme, og

Jan-Eirik Feste Leder SAFE Mongstad

Ta for eksempel varmekraftverket på

fjerner diskusjonen om monstermaster

Mongstad som bruker en prosent av Troll-

i Hardanger. Det er ikke langt fra Bergen

gassen, mens 99 prosent av gassen går

til Kolsnes der gassen finnes.

Terje Nustad

Karaktersetting, en skremmende utvikling av norsk arbeidsliv Tekst: Terje Nustad. Foto: Mette Møllerop

Media har satt fokus på den karakterset-

faglige kompetanse og utvikling. Dette

regelverket, brudd på Hovedavtalen og

tingen Statoil har gjort av sine ansatte.

handler om din holdningskompetanse,

den tradisjonelle lønnsfastsettelsen av

SAFE ga der uttrykk for at vi synes dette

med fokus på om du kan levere dine mål

individuelt avlønnede. Dette er en eksk-

er en skremmende utvikling, og forsøkte

og om risikovilligheten er til stede ut i

ludering av all fagforeningsvirksomhet,

å sette det inn i et større personal-

fra bedriftens behov. Dette vil lett bli

og dens innflytelse på arbeidstakernes

politisk perspektiv og dens betydning

den ansattes tvangstrøye, i et system

lønns- og arbeidsvilkår, som normalt

for fagbevegelsen. Helge Lund står I

som vil utvikle et arbeidsmiljø som er

gjøres gjennom kollektive forhandlinger

spissen for en amerikanisering av norsk

det motsatte av et inkluderende.

og avtaler.

undergrave den norske 3-partsmodellen

Det baseres ikke på objektive kriterier,

Ved innføringen av systemet ble ingen

som har utviklet vårt velferdssamfunn,

men på manipulerende spørsmål som så

fortalt om hvilke konsekvenser syste-

og som igjen har lagt grunnlaget for

blir subjektivt vurdert. Hvordan dette

met ville gi på sikt. Ingen ble fortalt at

Statoils eksistens.

skal måles, sies det intet om, for det gjør

dette var en del av et prestasjonslønns-

sjefen på egen hånd. Hvordan skal en

system, og at systemet med individuelle

Statoil sin karaktersetting av ansatte er

ansatt kunne demonstrere eller bevise

vurderinger vil få en økende betydning

en individualisering og ansvarliggjøring

sin lojalitet, dyktighet eller holdning.

for den lokale lønnsdannelsen. Det kom

av den enkelte. Statoil handlinger

Skal det baseres på å fremheve sin egen

snikende inn først 3 år senere. Statoil

baseres på en ledelsesteori der såkalt

overlegenhet og suksess? Det blir en

kupper altså lønnsdannelsen i selska-

”Strategisk HR-ledelse” er grunnleggende.

selvrapportering der ingen ansatt kan

pet, fagforeninger og de individuelt

Direktør Asbjørn Eikestad bekrefter det

etterprøve eller klage på karaktersettin-

avlønnede vil få minimal innflytelse. Det

når han uttaler at dette er et målesystem

gen. Den såkalte trynefaktoren vil spille

er vanskelig nok uansett i et individuelt

basert på selskapenes mål og verdier, hvor

en viktig rolle og være helt avgjørende.

avlønningssystem å finne troverdighet

arbeidsliv. Han bidrar med dette til å

og akseptable løsninger som kan re-

selskapet belønner de som viser best evne og vilje til å oppnå disse. Altså et helt

Systemet er 100 % ledelsesstyrt, de sit-

spekteres. Det manipulerende systemet

klart individualisert resultatorientert

ter med definisjonsmakta samtidig som

vil forsterke seg og færre og færre vil

system. Vi kjenner igjen mye av det samme

arbeidstakerne er fullstendig neglisjert

kjenne seg igjen og forstå utviklingen.

når Statoil ville individualisere ansvaret

når det gjelder innsyn eller reell påvirkn-

Dette er et system som bidrar til ”splitt

for sikkerheten i sitt kollegaprogram.

ing i alle faser. Det er bare å spørre seg:

og hersk” mellom arbeidstakerne,

- Hvem har laget spørsmålene, - Hvem

noe karaktersystemet vil forsterke.

Bare måten Statoil innførte systemet på

vurderer de, - Hvem har satt kriteriene,

Arbeidstakerne må gjøre en kritisk

er manipulerende. Rammene rundt det

- Hvem setter karakterene, - Hvem

vurdering av avlønningssystemet, er de

hele virket troverdig og så tilforlatelig

kvalitetssikrer?

ansatte virkelig tjent med dette? Ønsker vi ikke en rettferdig lønnsdannelse med

ut. Vi har da felles interesser, vi ønsker alle å bli best og levere gode resultater.

Vi ser her en total tilsidesetting av

forutsigbarhet og respekt for det arbei-

En tror det handler om den enkeltes

3-partssamarbeidet, petroleums-

det som gjøres uansett personlighet?

Det neste trekk er det som kalles sele-

sammenheng. Vurderingene som er

et inkluderende arbeidsliv som ivaretar

ksjonssystemet, som også vil bli en stor

avgjørende for om du havner i avviklings-

et helhetlig psykososialt arbeidsmiljø?

utfordring. Slike system er ofte er basert

poolen eller ”scopet” hemmeligholdes.

Nei, heller tvert i mot, mener SAFE.

på såkalte normalfordelingsprinsipp.

Det er igjen de personer som først må gå

Vi må bevare og forsvare den norske

Det vil her si at en forutsetter at ca 10 %

om en nedbemanningsprosess iverk-

3-partsmodellen for fremtiden. Uni-

av arbeidsstokken er svært dyktige, 80 %

settes. Grunnlaget for utvelgelse vil med

versitet og høyskoler må endre sine

ligger i en gjennomsnittsgruppe og

andre ord være vanskelige for tillitsvalgte

lederopplæringsteorier og forsterke

de siste 10 % er å anse som ”dårlige”.

å etterspore.

innholdet av vårt 3-partssamarbeidsystem, velferdsstatens oppbygging og

Vi har her et selekteringssystem, hvor teorien går på å utvelge de ”rette” for så

Prestasjons- og resultatvurderinger er

virkemåte. En naturlig utvikling av

å avvise de dårlige. Det er et intolerant

i følge HR Norge en forutsetning for å

vårt samfunn må fagbevegelsen og

system som ikke ivaretar mangfoldet av

kunne iverksette målrettede tiltak for

arbeidstakernes innflytelse i beslutning-

personligheter i arbeidslivet, men kun

forbedring av adferd og prestasjon,

sprosessene forsterkes, ikke svekkes.

de som er villige til full underkastelse

kompetanseutvikling eller avvikling.

og kan levere. Hva med IA-satsingen

Det er viktig å legge merke til at de

Norsk fagbevegelse må skaffe seg mer

som er et viktig område innefor nettopp

mener at det er et større spillerom for

kompetanse og komme på offensiven

3-partssamarbeidet? Statoil kan umulig

avvikling i privat enn offentlig sektor.

både sentralt som lokalt. Dette er et

være en troverdig IA-bedrift med et slikt

Det er mindre stabilitet i rammevilkår

fagforeningsfiendtlig system som fag-

personalstyringssystem. Arbeidslivets

og færrest avtalemessige reguleringer,

bevegelsen må bekjempes.

vektlegging av ansiennitet i form av

hevder de og mener at det der ”gjør det

erfaring og kunnskap sendes nå på

lettere å slippe unna med slike pros-

skraphaugen.

esser”, sitat hentet fra HR Norge. Vi må være klar over at dette er system som

De siste 10 % havner i mange tilfeller i

brer rundt seg i Norge i store selskap,

noe som kan kalles en ”avviklingspool”,

både i offentlig og privat sektor. I følge

”scope” eller en fristillingsposisjon. Safe

HR-Norge satser særlig privat sektor på

har i den anledning sett flere eksempler

prestasjonsvurderinger. Statoil er her en

på detaljerte vurderingsskjemaer, ofte

viktig kunde som legitimerer systemet

utarbeidet av psykologer, som ledere

for norsk næringsliv.

skal fylle ut i samtale med den enkelte. I mange tilfeller fremgår det av instruk-

Dersom karakterfastsetting etter det

sen at skjemaet skal fylles ut i samråd

nevnte normalfordelingsprinsippet får

med de ansatte. Lederens vurderinger

gjennomslag i norsk næringsliv, tilsier

skal imidlertid ikke vises til medar-

det at 10 % av norsk arbeidsstokk er å

beiderne, verken i møtet eller i andre

regne som ubrukelige. Snakker vi her om

Øyvind Hvalen, nå pensjonist i SAFE

Pensjonsreformen 2011 1.1.2011 skal den nye pensjonsreformen

pensjon. Skal man gamble med dette?

det gjelder oljearbeidere er pensjons-

tre i kraft. Virkningene av denne reformen

Samfunnsøkonomisk er det selvfølgelig

rettigheter og opparbeidelse veldig

vil bli dramatiske for mange. Alle som er

en fordel at folk jobber til minst 70 år, og

forskjellige. Vinnerne er operatør-

født etter 1943 vil årlig få redusert sine

deretter ikke lever alt for lenge. Da har

selskapene som har en ytelsesbasert

pensjoner fra Folketrygden. Dette fordi

staten vunnet! Et lyspunkt oppe i dette

ordning som gir 66 prosent av lønn ved

politikerne har funnet ut at framover

er at fra 2011 kan pensjonistene tjene så

65 år. Det samme vil de få ved 100 prosent

mot 2050 vil levealderen øke, og derfor

mye de vil uten at pensjonen blir redu-

uførhet. Mange underentrepenører har

må folk jobbe lengre for at utgiftene

sert. Dessverre er er det ikke alle som

en innskuddsbasert pensjonsordning

til pensjoner ikke skal bli for store. I

vil være i stand til dette, og derfor må

der arbeidsgiver betaler inn to prosent

løpet av de neste 15-20 årene må derfor

ta til takke med det de får i pensjon. En

av lønn til en stort sett aksjebasert

arbeidstakerne forberede seg på å jobbe

annen ting som også vil ramme framtid-

pensjon. Ikke godt å si hvor mye det

til minst 70 år for å oppnå full pensjon.

ige pensjonister er at de ikke vil få den

blir i pensjon den dagen den forfaller til

Nå er det slik at det nye pensjons-

samme lønnsutviklingen som de som

utbetaling. Uførepensjon er heller ikke

systemet åpner opp for at det blir gitt

er i arbeid. Dermed vil pensjonistene

med her. Det er helt nødvendig at det

muligheter for å pensjonere seg fra 62

sakke akterut for hvert år. De rødgrønne

jeg her beskriver blir informert om ute i

år. Godt det for de som har råd til det.

vil også skattlegge de med høy pensjon

havet. Tiden er overmoden for å ta opp

Ved å gå av ved 62 år blir din pensjon

hardere for å subsidiere minstepensjo-

kampen for et mer rettferdig pensjons-

dramatisk kuttet, livsvarig! Politikerne

nistene. Bra for minstepensjonistene

system. Stå på krava!!

forsvarer dette med at hvis en forventet

det, som det nok kommer til å bli langt

levealder blir 80 år, vil 62 åringene få like

flere av i framtiden. Samtidig er det slik

mye og kanskje mer enn en som jobber

at de med høye pensjoner har betalt for

til 70 år, og dermed får en langt høyere

dette gjennom et langt arbeidsliv. Når

Øyvind Hvalen

Varig velferd Av: Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant, arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Høyre

YS årlige konferanse har blitt en viktig

med på. Det dreier seg om langt mer

begivenhet i det politiske liv, ikke minst

kompliserte problemstillinger enn det.

ender opp på varig stønad og trygd. 70.000 funksjonshemmede ønsker seg

fordi organisasjonen evner å ta opp viktige og sentrale problemstillinger på

På den annen side finner vi dem som

en jobb, men opplever at systemet er

en interessant og fordomsfri måte. På

simpelthen lukker øynene, og ikke ser

rigid og holder dem utenfor.

årets konferanse brukte statsrådene

det som et problem at Norge får en

fra Arbeiderpartiet mye tid på å angripe

stadig større andel utenfor arbeidslivet.

En av nøkkelsatsningene våre fremover

Høyres politikk. Jeg vil ikke gå inn i noen

Særlig Arbeiderpartiet har gjort det til

må være utdanning. Vi må satse på mer

polemikk, men det er viktig for Høyre å

en paradegren å angripe Høyre i stedet

kunnskap i skolen, forsterket innsats

understreke at de ansattes organisas-

for å angripe den reelle utfordringen.

i basisfagene og mer tilpasset under-

joner er svært viktige bidragsytere i den

Det er trist, for det gir mer fokus på poli-

visning. Vi har også lansert en helt ny

avgjørende debatten om hvordan vi skal

tisk spill og retorikk enn på problemene

retning for yrkesfagene, hvor teorien

sikre varig velferd i Norge.

vi må løse.

tilpasses fremtidig yrkesutøvelse, ikke en fremtidig akademisk utdannelse.

Det viktigste grunnlaget for varig

Det største problemet er ikke at det

velferd i Norge er trygge arbeidsplasser

finnes mennesker som kan jobbe, men

Vi trenger også mer skreddersøm

og økt verdiskapning. Hvis ikke folk

som ikke vil. Det største problemet er

i arbeidslivet for å gi de funksjon-

jobber skapes det heller ikke verdier

at det finnes mennesker som kan jobbe,

shemmede en sjanse. Derfor har Høyre

som kan finansiere velferden. Derfor

men som ikke får muligheten. Høyre

foreslått å utstyre dem med et eget

må vi støtte opp om arbeidslinja, og

mener alle fortjener en ny sjanse.

sertifikat som gjør det klart at tilretteleggingsbehov betales av staten.

ikke stønadslinja. Når vi vet at det i Norge står nesten 800.000 mennesker i

Norsk skole sender 1 av 5 elever ut av

yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet, og

den uten å kunne lese og skrive godt

En sterkere innsats på rehabilitering etter

at tallet er økende, bør det bekymre alle

nok, og har gjort det lenge. Lesesenteret

sykdom og skade vil gjøre det mulig for

som er opptatt av varig velferd.

i Stavanger melder at 330.000 voksne

flere å gjenvinne hele sin arbeidsevne,

har svært dårlige ferdigheter i lesing

eller i hvert fall store deler av den.

Noen forsøker å gjøre debatten om

og skriving. Vi vet at over 40 prosent

utenforskapet til en debatt om dårlig

av dem som er uføretrygdet, også er

Strukturelt handler varig velferd han-

moral. Det mener jeg er en avsporing.

blant dem med de aller svakeste lese- og

dler om å skape mer, ikke skatte mer.

Selvfølgelig finnes det mennesker med

skriveferdighetene.

Det krever blant annet å få flere inn i

dårlig moral, også blant de som står

arbeidslivet. Skal vi få til det, må det

utenfor arbeidslivet. Det finnes også dem

Frafallet, særlig på yrkesfag, er

som svindler og utnytter velferdsordning-

urovekkende høyt. Elever som ønsker

ene våre. Men å si at de mange hundre

seg et yrke møter et utdanningssystem

YS inviterer hvert år til viktige debatter

tusen utenfor arbeidslivet mangler

som helst ser at de blir akademikere. De

om Norges fremtid. Det er en debatt

arbeidsmoral, det vil ikke Høyre være

mister motivasjonen og faller fra, en del

Høyre gjerne deltar i.

også skapes flere arbeidsplasser.

Meg, sammen med andre valgobservatører under det første valget til en grunnlovgivende forsamling i april 2008.

Hva gjør oljearbeidere på fritida? Nepal er blitt mitt hjertebarn Tekst: Mette Møllerop. Foto: Johan Petter Andresen, Geir Christensen, Merete Taksdal

Egentlig har jeg vært opptatt av internasjonal politikk siden jeg var 19 år. Det skyldes at jeg vokste opp i Australia og senere i Sverige, forteller Johan Petter Andresen, klubbleder i SAFE i Beerenberg. Han er neste mann ut i serien om oljearbeideres fritidsaktiviteter. Det er ikke bare Nepals politiske situasjon

I 2005 ble partiet bedt om å sende en

av Hans Husum og anestesisykepleier

som har ført til et stort engasjement hos

representant til Nepal. Meningen var å

Merete Taksdal i spissen, var det over

klubblederen i Beerenberg. Helsetilbudet

dra til de frigjorte områdene i et land

tjue såkalte medicier, helsepersonell

i landet hvor mangel på helsepersonell

som fortsatt var preget av krig.

som var med i frigjøringskrigen, og

og utstyr preget situasjonen, har vært

- Jeg dro til baseområdet Rolpa i vestre

som fikk videreutviklet sin medisinske

en viktig drivkraft bak solidaritets- og

Nepal, forteller Johan Petter. På det

kunnskap med blant annet operasjons-

hjelpearbeidet. Solidaritetsarbeid har

tidspunktet visste vi ikke at det var

kunnskap. I tillegg har det vært en

for øvrig preget ungdomstida og hele

fredsavtaler på gang, men mens jeg var

kontinuerlig opplæring av de ansatte på

hans voksne liv i Norge.

der, ble den så-kalte 12-punktsavtalen

sjukehuset.

- Da familien min reiste tilbake til

signert.

Australia fra Sverige, var vi enige om at

Nepal var et land som manglet det

Sykehuset i Gorneti

jeg skulle bo i Norge et år. Vi var redde

meste av helsetilbud på landsbygda der

Sommeren 2007 dro en gruppe på 17 nord-

for at hvis jeg dro til Australia før jeg ble

de aller fleste bor.

menn og to svensker til Nepal. Målet

20, kunne jeg havne i Vietnam. Det var

- Særlig viktig for landet var helse-

var både politiske samtaler og å besøke

ikke særlig forlokkende.

personell og utstyr. Dersom vi fikk sendt

sjukehuset i Gorneti. Gorneti modell-

I Norge ble det naturlig nok først soli-

ned helsepersonell, blant annet leger,

sjukehus er det første sjukehuset som er

daritetsarbeid for Vietnam og støtte

ville det være mulig å lære opp ”barfot-

bygd i Rolpadistriktet. (Rolpadistriktet

til frigjøringskampen mot USA. Johan

leger”, altså medisinsk personell som

ligger midtvest i Nepal), og bak dette

Petter satt som internasjonal sekretær

kan gi medisinsk hjelp fra førstehjelp-

sjukehusprosjektet ligger en enorm dug-

i komiteen fra 1971.

nivå og opp til relativt avansert medi-

nadsinnsats fra befolkningen i området,

- Etter denne perioden har jeg fulgt

sinsk hjelp. I tillegg er de veiledere og

både arbeidsmessig og økonomisk.

med på internasjonal politikk og drevet

organisatorer i utviklingen av helsestell

- Jeg har vært i Nepal flere ganger og har

solidaritetsarbeid for flere frigjørings-

i befolkningen.

etter hvert blitt bedre kjent med folkene

grupper i forskjellige land.

En av legene som reiste til Nepal, var

der, både folkegruppene og med enkelt-

Hans Husum. Husum har for øvrig

personer. Da vi var på sjukehuset som

Oppbygning av medisinsk personell i

utdannet helsepersonell i Afghanistan,

er bygd oppe i fjellene, sa nepalerne at

Nepal

Libanon, Kurdistan og Palestina. I

sjukehuset var veldig bra, men ville blitt

Johan Petter er medlem av partiet Rødt.

opplæringsprosjektet som ble drevet

enda bedre med strøm. Ja, tenkte vi. Det

Demonstrasjon i Gorahi for republikk, 2007

kan vi prøve å få til.

vannklosett som ikke er avhengig av

Mor og barn

Hjemme i Norge hadde gruppen et

kloakknett eller vann fra rørnett.

- Vårt neste prosjekt er basert på helse

informasjonsmøte om situasjonen og

- Det er et spesielt vannklosett som

for mor og barn, sier Johan Petter. Vi

prosjekttilstanden i Nepal. Under møtet

koster rundt 1000 kroner for både

underviser kvinner som er gravide i

kom en iransk flyktning bort til Johan

klosett og bygningen det står i.

hvordan de skal unngå å skade seg og

Petter og roste prosjektet.

Gruppen som jobber med støtte til

barnet før, under og etter fødselen. Det

- Jeg vil bli med, sa han. Jeg tror jeg kan

Nepal, diskuterer opplegg for støtte-

trengs, fordi rundt 90 prosent føder

brukes der nede. Hamid Sharivar som

arbeid i hele området. Det trengs, fordi

fremdeles hjemme. Kvinnene syns det er

han het, var hygieniker på landsbygda i

landet er på et utviklingsstadium som

rart å føde på sjukehus, og vi jobber med

Iran, tok utdannelse som sjukepleier og

kan sammenliknes med Norge på 1600-

å endre holdninger til dette.

etter hvert også som akupunktør. Dette

tallet. Altså en lang vei å gå…

Nå utdannes jordmødre som skal bistå

var i 2008.

- Det finnes ikke vei til sjukehuset, kun

ved fødslene og kvinnene får opplæring

en sti hvor du må bruke beina. Dette

og veiledning i kosthold og ernæring.

Vannklosett på nepalsk vis

jobbes det med nå, i regi av de lokale

- Dette er kanskje spesielt viktig i forbin-

Hamid jobbet for kost og losji i halv-

myndigheter, men ferdigstillelse av

delse med graviditet og fødsel.

annet år. I løpet av denne tida tok

denne veien ligger nok fortsatt et stykke

Hva med tungt arbeid? Det er vel ikke

han ansvar for å introdusere en type

fram i tid.

uvanlig at kvinnene jobber hardt til fødselen er i gang, og fortsetter arbeidet så snart barnet er født?

Hamid driver med akupunktur på sykehuset

- Ja, også på dette området er det viktig med kunnskap. Hvordan skal man kunne jobbe rett etter fødselen uten å få prolaps på grunn av tungt arbeid? Vi må videreføre prosjektene slik at kvinnene og familien kan leve bra og stå på egne bein. Dette gjøres ved et spennende husdyr-

prosjekt? - Ja det stemmer. Vi har finansiert geiteog dyreavl samt produksjon av høns. Overskuddet av dette arbeidet skal gå til sjukehusprosjektet. Mikrokraftverket Det var et stort ønske fra både befolkningen og sjukehusansatte å få strøm

Her er Hamid på sykehuset

på sjukehuset. - Vi vurderte mulighetene og satte i gang. Et mikrokraftverk kostet rundt en halv million kroner. Vi hadde ikke disse pengene, men vi så muligheter. Vi hadde tre kilder: å samle inn penger på gata, å henvende oss til fagforeninger for å få støtte, og å søke Utenriksdepartementet (UD) om midler. Og det gikk bra? - Ja, vi fikk midler fra UD og vi fikk midler fra fagforeninger, forbund og klubber, blant annet fra SAFE, pluss det som ble samlet inn som støtte fra folk. Til sammen ga dette oss mikrokraftverket som nesten kan sammenliknes med en revolusjon for standarden på sjukehuset.

Her er Hamid mens han underviser på sykehuset

Neste punkt på dagsorden for kraftverket er hvordan sikre vedlikeholdet. Til det trengs penger. - Sjukehuset får gratis strøm, det er et prinsipp. Bønder i området som bruker strøm må betale litt. Dette er tilstrekkelig til å sikre drift og vedlikehold av mikrokraftverket. Men vi snakker ikke om strøm i norsk forstand når det gjelder strømtilgang til bøndene? - Nei, det er snakk om lyspærer. Et sted må man begynne, og rundt 140 bønder har nå fått en lyspære. Veien mot demokrati - Nepal er et veldig spennende land. Dette er det tredje store demokrati-

oppgjøret. Det første var i 1950, nummer

ikke egna for moderne transport.

to i 1990 og det tredje begynte med

- Ulike indiske traktater hindrer Nepal

folkekrigen i 1996 og kulminerte i en

sin utvikling, dessverre. India har stor

landsomffatende streik/blokade og

innflytelse og kontroll over Nepal og

demonstrasjonsopprør i 2006 som

kan stenge all eksport og import for å

lammet hele landet i 19 dager. Den

tvinge igjennom ønskede restriksjoner.

føydale kongen er avsatt og landet er i

Johan Petter har vært i Nepal fire

dag et en demokratisk republikk, men

ganger. Første gang var i 2005, så i 2007

likevel fortsatt et slags halvføydalt land.

og 2008 og siste gang i 2010.

Hvordan landet vil se ut i framtida, kan

I 2008 var jeg der som valgobservatør i

vi vanskelig si noe om i dag.

forbindelse med Nepals første valg til

Nepal har utrolige mengder ressurser og

en grunnlovgivende forsamling. Det var

det er ingen naturgitte grunner til at det

spennende å observere. De tradisjonelle

skal være et fattig land. Nepal er avhengig

partiene var sikre på å vinne, det viste

av eksport og import, og alle handel må

deres gallup. Da opptellingen var gjort,

gå igjennom India, da Nepal ikke har noen

var maoistene de største, selv om de

kystlinje og veien over til Tibet er ennå

verken hadde penger til bestikkelser

Merete Taksdal undersøker en pasient på sykehuset, 2007

eller særlig erfaring i å drive valgkamp.

setter likevel da parlamentet ikke greier

hvilken betydning fikk mikrokraftverket.

Maoistene sitter i dag med 38 prosent av

å bli enig om en ny regjering.

Det kan tenkes at noen av SAFE sine

representantene og kan blokkere ved-

Nepal står foran store utfordringer i

medlemmer har lurt på det.

tak, men ikke regjere. Disse maoistene

forhold til det politiske grunnlaget.

- Ja, det syns jeg er på tide at de får vite.

er de samme folkene som fortsatt står

For å komme videre med økonomiske

Det er fint at vi nå kan vise at bidraget

på terroristlistene til USA og som var

reformer må man løse de politiske

gir resultater. Vi som organiserer arbei-

jaget vilt helt fram til 2006.

utfordringene først.

det og den økonomiske støtten er også veldig godt fornøyd med det arbeidet

Hvem har dannet regjering nå? - Det er en koalisjon som styrer, den

SAFE sitt bidrag

som gjøres. Vi ser at ballen ruller videre.

er for så vidt ikke ulik AP og SV, men

Mikrokraftverket ble et viktig bidrag fra

Når du setter i gang et prosjekt, får

består av 22 partier. Det blir mye ”fram

Norge og SAFE til landsbybefolkningen i

det ringvirkninger i forhold til videre

og tilbake” når det gjelder politiske

Ota i Rolpa.

utvikling, og det ser vi også her. I tillegg

avgjørelser med det store antallet

Dette intervjuet er egentlig en god

lærer vi hvor vanskelig og innfløkt det

partier. Regjeringen vedtok å gå av etter

anledning til å fortelle medlemmene om

er å kjempe for demokrati i noen av

omfattende streiker i mai 2010 som

fortsettelsen. Hvordan ble de titusen

verdens fattigste land. Det har vi ikke

maoistene tok initiativet til, men fort-

kronene som ble bevilget brukt, og

vondt av å se i vår del av verden.

Diskusjon med sykehusansatte i Gorneti, 2007

Veien til Gorneti

Innledningen er skrevet av Stian Skaalbones . Tekst og foto: Geir Christensen og Randi Nygård

Geir Christensen og Randi Nygård, aktivister i Helselag til Nepal, besøkte i sommer Nepal og Gorneti Sykehus i Rolpa. De forteller om sine inntrykk fra turen. Brutal fattigdom, høy barnedødelighet og ujevn fordeling var blant tingene som møtte dem på den nepalske landsbygda. Men mest inntrykk gjorde organiseringa blant bøndene på landsbygda og de store framskrittene de har gjort de siste åra. Reiseskildringa gir også en beskrivelse av status i prosjektene som Helselaget er med og støtter. I artikkelen vil du også finne et intervju med Chunauti Ghanti, oversykepleier på Gornetti og leder av mor-barn prosjektet i området.

Dag 1

mensveiset befolkning hadde de ingen

Men slikt var ikke å oppdrive når vi

Helselag til Nepal er i gang med sitt

sjanse. Men de påførte befolkningen

prøvde på kafeene langs veien. Så det

tredje prosjekt knyttet til Gorneti syke-

dype sår. Mange drepte landsbyboere

var bare å ta sjansen. Vi fryktet også å

hus i Rolpa. Det er et mor/barn-prosjekt

og mange voldtekter.

bare få Nepals standardrett: Daalbhat,

i Ota ”kommune” med hovedformål å

Veien er stort sett bygget med hakke og

slik vi opplevde sist. Det er ris med

redusere en dramatisk høy spedbarn-

spade, og er plaget av mye jord og stein-

poteter og linsesuppe. De serverer det

dødelighet og barseldødelighet.

ras, spesielt nå under monsuntiden. Nå

gjerne til frokost, lunsj og middag. Etter

Tre år etter siste besøk skal vi tilbake

er Martyrveien 95 km lang og minner

noen dager ble vi norske litt desperate

til sykehuset. Turen starter i provin-

mest om en dårlig kjerrevei. Vi brukte

og spurte etter kjøtt. Da fikk vi Daalbaht

shovedstaden Gohrai, 11 timers busstur

7 timer med jeep på de 95 km til Gharti

med kylling. Det var samme rett med fire

vestover fra Kathmandu. Inntil maois-

Gaun, den foreløpige endestasjonen.

biter kyllingbein(fot). Så denne gangen

tene organiserte dugnad for å bygge

Både lastebiler og busser trafikkerer ve-

prøvde vi alt annet. Hardkokte egg og

vei under borgerkrigen var det tre

ien, men sjåførene må nok planlegge litt

noe de kaller sel. Det er en slags smult-

dagsmarsjer til Gorneti i usedvanlig

mer enn vi er vant til i Norge. En reserve

ringer av rismel. Smaker faktisk godt.

ulendt terreng. I dette området hadde

mellomaksling hører med til standardut-

Vi kom ikke fram til Gharti Gaun før

maoistene hovedkvarter under borger-

styret. Folk i Rolpa er allikevel umåtelig

det mørknet og måtte overnatte før

krigen, og noen av de hardeste kampene

stolte av veien sin.

fotturen. Prisen på ”hotellet” var ikke

forskrekkelig, 18 kroner pr. seng. Men

foregikk her. Kongehæren landsatte over 10 000 soldater i området for å

Mat og diare

standarden lå litt under det vi er vant til.

knekke geriljaen. Det var en gedigen

Ettersom diaré hører med til dagens

Et 3 meter bredt bygg med den ene lang-

tabbe. I disse fjellene og med en sam-

orden, drikker vi flaskevann eller brus.

siden langs veien og den andre hvilende

Geitekollektiv

Ghorai Niese med svigermor

på 8 meter lange bambusstokker nedi

lige og hjelpsomme svar fra mange

Mikrokraftverket

skråningen under. Heldigvis var det

forundrede bondekoner.

For 3 år siden, sommeren 2007, satt vi

så mørkt at vi ikke så gjennom gulvet

Gårdene i området lignet hverandre.

med stearinlys en sedvanlig mørk som-

i det luftige bygget av råplank. I den

Et par vannbøfler, noen geiter, høner

merkveld på Gorneti og diskuterte med

ene enden var 5 senger til utleie og i

og åkerlapper i terrasser i skråningene.

sykehusledelsen om hva Helselag til

den andre enden bodde familien som

Nede ved elva dyrket de ris, høyere oppe

Nepal kunne bidra med. Vi gikk gjennom

drev stedet. Doen var bak nærmeste

var det mais om sommeren, hvete om

opplæringsprogram for barfotlegene

busk og baderommet en vannkran 100

høsten og poteter om vinteren. Der er

her, medisinsk utstyr de trengte og andre

meter unna. Alt dette til å leve med, men

det maismat om sommeren, brød om

ting som kunne bedre situasjonen?. Som

plankesengen med et gammelt skittent

høsten og poteter om vinteren etter-

gammel elektromontør kunne jeg ikke la

teppe, uten madrass og laken var litt

som avlingene blir modne. De er nesten

være å undres på om ikke mangelen

tyngre. Sjelden har jeg vært mer glad for

vegetarianere, kjøtt er luksus. Dårlig

på strøm la store begrensinger på

å ha med turistforeningens lakenpose.

avling betyr sult. Tidligere var det litt

utviklingen av sykehuset. Selv om de tok

Vi sovnet allikevel før kl 21:00 etter riste-

attåtnæringer, bestemt av hvilken kaste

røntgenbilder med pedalaggregat , så

turen og jeg holdt ut hele natten inni

den enkelte tilhører. Dalittene (lavkaste)

måtte strøm gjøre driften enklere. Det

lakenposen på tross av varmen.

lagde kniver og sigder mens høykaster

var de enige i, men det var minst 5 mil til

drev med gullsmedarbeider. Det har

noe nasjonalt strømnett, så det så de på

Dag 2. formiddag

moderne industriproduksjon tatt

som en fjern drøm. Den kvelden oppstod

Etter å ha rotert ca 500 ganger for å

knekken på. Nå koster et knivemne like

tanken om et mikrokraftverk i en av

finne sovestillingen som gjorde minst

mye som en ferdig industrikniv. Isteden

småelvene rundt sykehuset.

vont for en gammel rygg startet dagen

har det blitt vanlig å sende ut en sønn

kl 05:00, bare en halv time etter at

som fremmedarbeider til Kathmandu,

Pengene kom

Nepalerne var i gang med morgenstellet.

Malaysia eller Gulfen. Da kommer det

Ting ballet fort på seg. Brev til fagfore-

Etter frokost av sel var vi klar for det

penger hjem til nødtørftige invester-

ninger om bevilgninger gikk ut, støtte

Nepalerne regnet som en lett tur på

inger og mat hvis det kniper. Også dette

fra Utenriksdepartementet ble søkt og

3 timer opp til Gornetti.

er på vei ut. Når internasjonal økonomi

lokale krefter gikk i gang med planlegging

Litt opp i lia passerte vi den første sko-

kommer i krise er det fremmedarbeid-

og søknad om nepalske midler gikk inn.

len. Der stimlet skolebarna i ring rundt

erne som blir sendt hjem først. Og for

300 000 kroner fra norske fagforeninger

oss og glodde. Den gamle visa til Hellbil-

bøndene her betyr det nød.

var motoren som fikk det hele i gang.

lies om ”En neger på Ål stasjon” slo meg

Alt gårdsarbeidet gjøres manuelt. Ikke

Nå er utbyggingen komplett. Å få turbin

som en passende forklaring. Rare hvite

en maskin finnes.

og generator m.m. inn, var en prestasjon.

mennesker på tur.

Litt oppe i den siste lange stigningen

Stedet er for bratt til at de kunne bruke

Det er et uttall av stier, og stideler stort

mot Gorneti stod det et nytt leirhus som

helikopter, så det måtte transporteres

sett ved hver gård. Så vi stoppet, hilste

det durte fra. Mikrokraftverket surret

ved hjelp av hester og muskelkraft.

på nepalsk og spurte: Gorneti? Hygge-

og gikk.

Kraftverket startet opp i fjor, men de

Gornetti om natten

siste av de 160 bøndene som også får

se lys i vinduene og utelys fra gårdene

tikkasermoni. Det er et rødt stoff du

strøm fra kraftverket fikk ikke linjene

omkring.

får plassert i panna og er en form for æresbevisning. .

fram før i vår, noen måneder forsinket. Til og med en ”gatelykt”, riktignok litt

Oppstigningen

enklere enn våre, har de satt opp strat-

Fra kraftverket gikk det rett opp. Etter

Intervju med Chunauti Ghanti, oversyke-

egisk plassert mellom skolegården og

fem timers hard gange fra Gharti Gaun

pleier på Gornetti og leder av mor-barn

den nye skoledoen de bygger.

var vi nesten framme. Da oppdaget vi at

prosjektet. Helselag til Nepal har samlet

Foreløpig brukes strømmen mest til lys.

kameraet manglet. Tilbake nedover lia

inn penger til et mor-barn, prosjekt i Ota

Avanserte hjelpemidler som kjøleskap

for å se på rasteplassene. Etter 20 minutter

”kommune” i Rolpa.

er fremdeles utenfor det som tenkes

gav vi opp og tenkte vi fikk lete når vi

I et land hvor over seks prosent av

på her. Men sykehuset har strøm og

skulle tilbake. Så var det 40 minutter

kvinnene dør i barsel og spedbarndøde-

antakeligvis har over 1000 av innbyg-

oppstigning igjen før vi tungpustet kom

ligheten er enda høyere er dette kanskje

gerne tilgang til lys og stikkontakt. Det

opp på plassen foran Gornetti, som etter

det viktigste kvinnespørsmålet. Hvor

gir muligheter.

sigende skal ligge på 2700 meters høyde

høy er spedbarnsdødeligheten i Nepal?

i det Nepalerne kaller åsområdene.

I Ota var barnedødeligheten i 2007 25

Elektrisk lys

Tre timers gange? Ikke norske timer

prosent.

Kraftverket er driftssikkert, sier lederen

i alle fall. Enda verre ble det. En av

- Første halvår 2010 er vi kommet ned i

for kraftverkkomiteen Pravad Gharti

ungdommene spurte hvordan kameraet

15 prosent, sier Chunauti. Men prosjektet

Magar. Som vanlig i de Maoistdominerte

så ut, og forsvant. Etter en time sto han

har bare pågått i 8 måneder, så vi skal

områdene i Nepal styres kraftverket av en

smilende der og fortalte at det lå rett

komme mye lenger.

komité på 10 medlemmer. De finansierer

ovenfor kraftverket. Han så verken svett

Når det gjelder kvinnedødelighet har

en ”maskinsjef”, vedlikehold og linjetilsyn

ut, eller virket andpusten. Det var til å

de ikke noe statistikk på dette per i dag,

av en liten avgift de tar fra bøndene,

ergre seg grønn over for en som regner

men det har også blitt bedre.

mens sykehuset får gratis strøm.10 fattig-

seg som en sporty norsk fjellvandrer.

Hva gjør dere med mor/barn prosjektet

bønder, de fleste uten skolegang og

På Gorneti ble vi tatt imot som heder-

i dag?

uten en eneste maskin i gårdsdriften,

sgjester. Vi ble installert i gjestehuset

- Her på sykehuset samler vi inn data og

styrer nå et mikrokraftverk. De viser

hvor de hadde fantastiske ting som

fører statistikk. Det viktigste arbeidet

stolt fram vannstyring, voltmetre og

baderom med dusj og vanndo. Riktignok

gjøres i de ni bygdelagene Ota er opp-

annet teknisk utstyr. Pågangsmot og

av asiatisk type hvor du må sitte på

delt i. Her er det lokale helsekomiteer

lærenemhet er det ingen ting i veien

huk. De synes våre doer hvor alle sitter

med 10 medlemmer som driver det

med. Kraftverket håper jeg er en port

på samme ringen er grisete. Men for en

daglige arbeidet. Vi reiser rundt og

mot framtiden som har åpnet seg.

gammel stiv elektromontør er det å sitte

holder møter en gang i måneden i alle

Det var forunderlig, senere på kvelden

på huk nesten håpløst.

bygdelagene. Der snakker vi med både

å stå på plassen utenfor Gornetti og

Etter lunsj (sedvanlig Daal-Bhat) var det

kvinner og menn og gir råd.

Gharti gau - spisested

Gornetti Chunati Ghanti med pasient med beinbrudd

Om hva?

Har dere møtt motstand fra mennene?

talt henne til å komme hit. Vi klarte å få

- Enkle tiltak som rengjøring av

- Nei, hvorfor det? Vi snakker med både

ut barnet, men mor ville hjem med en

toaletter. Betydningen av å gi riktige

kvinnene og mennene. Mennene vil

gang. Den vanskelige fødselen gjorde at

doser medisin til barna, hensikten med

at både barn og koner skal leve. De er

barnet døde på hjemvei.

3-månderskontroll for gravide som vi

glade for alle råd og veiledning som blir

Hva er de vanligste helseplagene ellers?

har på sykehuset. Betydningen av jern-

gitt.

- Til sykehuset kommer de med alt fra

tabeletter under svangerskapet, er noen

Hvor føder kvinnene?

vondt i magen og nedover. For eksempel

eksempler.

- Det velger kvinnene selv. De fleste

er livmorprolaps svært vanlig. 80 pros-

Er det vanskelig å få kvinnene til å

føder nå på sykehuset, men en god del

ent av pasientene på sykehuset er nå

snakke?

føder fortsatt hjemme. Da får de hjelp

kvinner. Flere og flere pasienter kommer

- I starten var det vanskelig. Mye fordi

fra lederen for helsekomiteen. Dersom

til sykehuset for rådgiving. Livmor-

det er et skammelige tema å snakke om.

det oppstår vansker flyttes de hit. Vi

prolaps har jeg tidligere også hørt er

Men vi sa vi vet grunnen til at spedbarn

hadde en dødfødsel for 10-12 dager

utbredt rundt Gorneti.

og kvinner dør, og grunnen til andre

siden. Mor ønsket sterkt å føde hjemme,

Så nærmer kvelden seg og Chunauti må

helseplager. Vi kan gjøre noe med det.

men hun fikk trøbbel med å få ut barnet,

gjøre seg klar. Hun skal ut på bygdelags-

Etter et par måneder løsnet det.

så lederen for helsekomiteen fikk over-

besøk i morgen og hun overnatter i landsbyene underveis så rundturen tar over en uke. Dag 2 ettermiddagen Etterpå var det omvisning på bygdas siste stolthet: Nybygd skole med elever fra 1. til 8. klasse, i alt 300 elever. Den også bygd på dugnad av landsbyen. Den gamle skolen, 30 år gammel og den

første skolen i området, ble for liten og skal rives. De forteller at skolen har åtte lærere, tre betalt av staten og de øvrige fem av spleiselag i bygda. Lærerne får 3000 rupi i måneden (280 kroner) noe som betyr at de i tillegg må dyrke maten sin sjøl. Doene var siste byggetrinn og er også en del av helseprosjektene i landsbyene i Ota. Det å få bygd septiktanker

Gharti Gau

Gornetti Chunati Ghanti

og egne do-rom med vann og såpe betyr

til dette?

slaktet en gris. Det ble DaalBhat med

mye for helsen. 35 000 rupi (3200 kroner)

På møte med ca 10-11 medlemmer av 3

grisekjøtt. Spiselig, absolutt. Klokka

koster det å få bygd en slik do med septik-

av lagene får vi høre at driften går bra.

21:00 var vi stuptrøtte og sovnet, selv

tank. Da må bøndene selv hente sand og

De har beite nok, det er overkommelig

om sengene her heller ikke hadde

stein i elva og knuse stein til passende

arbeidsmessig og de har fått bra avlsdyr.

madrasser.

pukk. En lokal murer får 200 rupi (18

Det eneste de frykter er sykdommer

kroner) dagen for støpearbeidene og

som krever medisin. Det er dyrt å vansk-

Hjemreise og tilbakeblikk

resten er til sement, rør, slanger, kran og

elig å få tak i. De har valgt å satse på

Som vanlig frokost med DaalBhat og

”asiapotte”. Systemet er utviklet av vår

geit framfor gris fordi det for-messig er

avmarsj klokken 6:00. Da stod sykehus-

norsk/iranske sykepleier/akupunktør/

lettere. Geitene beiter sjøl, grisen krever

personalet oppstilt med tikka og blomster-

lege Hamiid som har vært gratis helsear-

mer arbeid.

kranser til hilsen.

beider på sykehuset de siste to årene.

Går alt overskuddet til helsearbeid, spør vi?

Nedover gikk bakkene det atskillig let-

Dagen avsluttes med et møte med med-

Overskuddet er det vi som bestemmer

tere enn opp. Etter knappe 4 timer var

lemmer av ”geiteavlslagene”

over, svarer de.

vi nede ved veien og etter syv timer til

- Det er litt urettferdig overfor de andre

i Jeep var vi tilbake i Gohrai og kunne

Geiteavlslagene i Ota

landsbyboerne, men det er vi som gjør

nyte livet med moderne ting som

Helselag til Nepal har finansiert opp-

jobben så det kan forsvares.

sittedo og madrass.

starten av mor/barn-prosjektet i Ota.

Får dere pengene sjøl?

Men en viktig del av tenkingen er at det

- Nei, de skal gå til sosiale tiltak for

Refleksjon

skal utvikles lokal finansiering til å over-

bygda. Men det kan for eksempel være

På turen ned kunne jeg ikke la være å

ta prosjektet. Derfor er geiteavlslagene

skolebøker, svarer de, synlig stolte over

undre på:

en viktig del. Alle de ni bygdelagene i

ansvaret de har fått.

Har bøndene i Ota noen framtid?

Ota har fått litt over 3000 kroner for å

Av lederne på sykehuset får vi bekreftet

De hører med til verdens to milliarder

starte geiteoppdrett. Som vanlig styres

framstillingen. De ni komiteene be-

fattigbønder, som i hovedsak lever av

det hele av en komité på 10 medlemmer

stemmer selv hva slags sosiale tiltak

det de klarer å dyrke sjøl. Men som i

i hver bygd. Disse har kjøpt inn 15-16

overskuddet skal gå til, men det betyr

tillegg desperat leter etter attåtnæringer

dyr som de har ansvaret for oppdrett

i praksis skole og helse. At mor/barn

for å skaffe penger til investeringer og

av. Meningen er at salg av geiter/slakt

prosjektet vil ha så god virkning at

ekstra mat. Du møter dem på ferie med

skal gi inntekter til blant annet. drift

komiteene vil bevilge penger til det i

”spesial price for you”, som tiggere eller

av helseprosjektet. Betalingen for et

framtiden, når oppstartsmidlene fra

i TV-reportasjene om hungersnød. De

geiteslakt varierer fra 800 rupi (75 kro-

Norge tar slutt, var de på sykehuset ikke

har ikke kjøpekraft og får ikke lønns-

ner) til 2500 rupi (220 kroner) avhengig

i tvil om.

arbeid så/eller fordi kapitalismen har

av kvaliteten og vekten sier de. Vet man

Så kom middagen. Da skulle vertskapet

ikke bruk for dem. Kapitalismen hiver

noe om lønna til jordmødrene i forhold

gjøre riktig stas på oss, så de hadde

dem bokstavelig talt på søppeldynga.

Gornetti Chunati Ghanti med barn som har fått lagt inn øredren

Lar de sulte hjemme eller prøve lykken

jo også lønna nede.

mer moderne landbruksdrift og gitt nye

i slummen rundt storbyene. Det eneste

Det var mot føydalherrer folkekrigen i

arbeidsplasser. Flere kraftverk i elvene?

kapitalismen interesserer seg for er

Rolpa startet. Her oppe i Ota var det skog-

Mineraler i fjellet? Medisinplanter blant

ressursene som finnes i områdene de

eierne som var utsugerne. De bodde

de mange spesielle vekstene i området?

bor. Så de store internasjonale selskap-

i Kathmandu og hadde fått området

Tanker jeg gjør meg om hvordan befolk-

ene allierer seg med lokale landeiere

som skatteland av kongen. All bruk av

ningen i Ota kan få til en modernisering

og føydalherrer for å få kloa i verdiene.

skogen var avgiftsbelagt for bøndene og

i felleskap, slik at ingen jages fra gård

Samtidig er det jo et poeng at denne

slik ble det lille overskuddet som fantes

og grunn, men alle bidrar med sitt

massen av fattigbønder er en hendig

tatt. Eiernes skogvoktere var innkrevere.

overskudd. Slik de kinesiske folkekom-

«reservearme» som kan bidra til å holde

Opprøret startet med at skogvokterne

munene la grunnlaget for Kinas økono-

lønningene nede der hvor det fins kapi-

ble jaget. Da ble selvfølgelig politiet

miske vekst.

talistisk produksjon? At reproduksjon av

mobilisert mot opprørske bønder. Som

Alternativet er skremmende. Med skog-

arbeidskraften foregår på landsbygda

svar samlet 2000 bønder seg og jaget

eierne tilbake ved makten er det slutt.

og i stor grad er familiens ansvar holder

politiet og brant ned politistasjonen.

Da går overskuddet ut av Ota igjen og

En historie som likner mer på det vi

livet vil falle tilbake til førrevolusjonære

leser om i Robin Hood enn noe vi kan

tilstander. Skog og mineralrettigheter

sammenligne med i Norge. Har du noe

vil bli solgt til utenlandske selskaper

årstall på dette?

hvis det ligger penger i det. Sulten vil

Nå driver bøndene skogen som allmen-

komme og fattigbøndene vil måtte

ning og de gamle skogeierne har ikke

velge mellom å prøve å leve med den,

turt å prøve seg.

eller flytte til byslum.

Godt organisert har fattigbøndene i

Dette handler den nepalske revolusjonen

Ota kommet godt i gang med å skape

om. Selv om Maoistene vant valget, så

seg en framtid. De har startet på fiire

har partier som forsvarer føydalherrene

grunnleggende moderniseringsoppgaver:

mandater nok til å blokkere en ny grunn-

vei, strøm, skoler og helsestell. Det som

lov. Og hele det gamle maktsystemet

gjenstår er å utvikle næringsvirksomhet.

som den avsatte kongen utviklet sitter i

Som kollektiv kan de klare det. Geitopp-

sine maktposisjoner, fra hærstaben, via

drett i stor stil for salg lenger unna enn

politiet til rettsvesen og sivilt statsapparat.

nabolandsbyene? Skrenter med gras har

I tillegg har de sterke støttespillere i

de nok av. Felles allmenningssag? Nå tas

stormaktene India og USA.

skog bare ut til lokal bruk og grovplank-

Hvordan det vil gå?

en sages med håndkraft på langs. En sag

Ingen vet, men for fattigbøndene står

kunne gitt inntekter som kunne bidra til

det om livsgrunnlaget.

Katedralen i Trier

Rapportering fra seminar i Trier

Tekst og foto: Mette Akerø

Som lykkelig mottaker av et stipend fra European Rights Association (heretter kalt ERA) satte jeg meg full av forventninger på et ”Highspeedtog” fra Amsterdam til den tyske byen Trier. Jeg var spent på de to tettpakkede kursdagene med hovedoverskriften antidiskrimineringsrett. Kurskonseptet og rammene rundt

innfallsvinkler til flittig etterfølgende

Det var veldig tydelig at den største

Det første som møtte meg da jeg ankom

bruk på SAFE-huset.

førjulsattraksjonen likevel var å finne i hjertet av Trier hvor det var satt opp

” Academy of European law” var to flotte store ”funkis”-murhus med en bro

Omgivelsene rundt akademiet og i

et stort julemarked i stemningsfulle

som innendørs bindeledd. Det ene var

sentrumsområdet ga en historisk klang

omgivelser rundt den store katedralen.

hotellet og det andre var selve akademiet

til den store opplevelsen. Trier er den

Et stemningsfullt syn som absolutt kan

med et stort bibliotek og glassvegg i

eldste byen i Tyskland og har en spen-

anbefales som en koselig førjulsaktivitet.

front. Hotel Arcadia skuffet på ingen

nende historie som vises tydelig ved de

måte med sin utsøkte mat og flotte

ulike bygninger og historiske monu-

Antidiskrimineringskurset

interiør. Hotellet kan visstnok bookes

menter. Vi fikk en guidet tur vi sent vil

Kurset var fordelt over to dager og man

for andre gjester enn kursdeltagere, og

glemme. Guiden hadde mange gode

fikk et viktig innblikk i hvordan begrepene

det lå ikke langt fra sentrumskjernen

historier på lager og blant annet en om

direkte diskriminering og indirekte

av Trier. Hotellet ga absolutt rom for å

Karl Marx som ble født i byen Trier. Han

diskriminering er å forstå. Trakassering

”tenke de store tankene” omkring den

fortalte at Marx søkte om immigrasjon

var også et tema, men dette ble

viktige agendaen.

til USA men fikk avslag. Det amerikanske

dessverre lite berørt.

avslaget han fikk er utstilt på et museum. Jeg følte meg virkelig ydmyk i forhold

Guiden vår mente at dersom Marx ble

Diskriminering på grunnlag av kjønn

til det gode systemet man her hadde

innvilget immigrasjon til Amerika ville

eller alder ble det snakket mye om og

bygget opp rundt dette kurssenteret for

hans berømte verk sannsynligvis fått en

man fikk en gjennomgang av domsav-

juridiske aktører i Europa. Ved akademiet

ganske annen klang og kunne kanskje

gjørelsene fra domstolsapparatet innen-

avvikles det i overkant av 100 kurs

blitt kalt ”Kapitalismen”.

for EU. Slik oppdatering er en meget

55 45

nyttig tilnærming til emnet idet man

årlig for dommere, advokater og andre jurister. Her gis man en meget nyttig

Vi ble fortalt under den historiske

får en bred forståelse av hvor grensene

etterutdannelse hvor man inviteres til

byvandringen at man kunne gjenfinne

trekkes på diskrimineringsrettens

et ”dypdykk” i Eu-direktiv og forståelsen

både Romerrikets storhet og dets

område.

av disse i oppdatert versjon. Både det

senere sammenbrudd i byens mange

EU-rettslige perspektivet og det men-

ruiner.

neskerettslige perspektivet gir viktige

Man bevilget også tid til å se nærmere

på diskrimineringsgrunnlaget funksjons-

hemming og rase/etnisitet. En egen

i kontakter fra arbeidsrettsfeltet i

en tolk ble som oftest for mye for en

bolk gjaldt den spesielle bevisbyrden i

Nederland og Danmark samt advokater

arbeidsgiver å påta seg ansvaret for, til

diskrimineringssaker, og man diskuterte

fra fagforeningsbevegelser i Sverige og

tross for at alt annet arbeid kunne ut-

lenge hvorvidt domstolene opererer i

Belgia. Jeg fikk delta i mange og lange

føres uten særskilt tilrettelegging. Hun

tråd med den delte bevisbyrden i disse

diskusjoner med kontaktene mine og

fremholdt Eu-direktivet hvor arbeidsgiv-

sakene. Det viste seg å være et utbredt

dette var en nyttig lærdom i seg selv.

er forpliktes til slik tilrettelegging, men

problem blant mange av deltakerne på

Slike nettverk er av stor betydning fordi

uten at dette i særlig grad gjennomføres

tvers av landegrensene å få aksept for

man gis et realistisk innblikk i hvordan

i praksis (direktivet 2000/78 art. 5).

saksøkers bevisterskel slik at bevisbyr-

rettssystemet fungerer på tvers av lande-

Hennes hovedbudskap var at de døve

den veltes over på arbeidsgiversiden.

grensene med mulighet for å tenke

ofte ikke krever sin rett fordi de som en

nytt på områder som ikke fungerer

konsekvens av manglende tilretteleg-

tilfredsstillende i eget land.

ging på mange plan i samfunnet, blir for

Under kurset ble det gitt anledning til å

isolert over tid til å ”slå i bordet”. Ofte

”mingle”, noe som for min del resulterte Siste dag ble delvis brukt til å se

begynner problemene med at det ikke

nærmere på to persongrupper som ofte

tilrettelegges i utdanningssituasjonen

opplever å bli diskriminert: personer

og fortsetter etterpå ved at det er et

med ikke-heterofil legning og Romani-

nåløye man må gjennom for å skaffe seg

folket.

det første arbeidsforholdet.

Alle foredragene ble avsluttet med tid

Deltakerne fikk videre bidra gjennom

til diskusjon hvor alle deltakerne ble

å løse en ”case” i ulike grupper og der-

gitt anledning til å bidra i form av kom-

etter fremføre løsningene. Her ble det

mentarer, provokasjoner, observasjoner

mye diskusjon frem og tilbake og det

og egne erfaringer. En av deltakerne

var veldig lærerikt å ta i bruk den nye

var døv og tilhørte ”European disability

lærdommen med det første.

forum”. Hun grep ordet flere ganger og

56 Fra julemarkedet i Trier

ga meg et rystende innblikk i de døve

Jeg reiste hjem fra kurset med fornyet

sin situasjon hva gjelder diskriminering.

inspirasjon og en klar tro på at EU griper

I dagens Europa er dette en gruppe som

tak i diskrimineringstemaet ved at det

opplever stor grad av diskriminering for-

settes på dagsordenen. Diskriminering

di man stort sett fra arbeidsgiversiden

på grunnlag av kjønn, alder og funksjon-

ikke tilrettelegger slik at de kan fungere

shemming ble særskilt satt søkelys på i

i arbeidslivet. Delegaten påpekte videre

flere sammenhenger og jeg vil som fag-

at det ofte kunne være så enkelt som at

foreningsadvokat forsøke å være våken

en dyktig arbeidstaker hadde behov for

for slike problemstillinger ved min gjen-

en tolk i møtesammenheng. Å rekvirere

nomgang av medlemmenes saker.

Høringssvar - Økt utvinning på norsk sokkel

Tekst: Terje Nustad/SAFE

Olje og Energidepartementet oppnevnte

Derfor må både myndigheter og næring

lang sikt for å stimulere til slik forskning.

i februar dette år et utvalg som skulle

ha et hovedfokus på nettopp det. Vi vet

Med forskningsmessige kvantesprang

komme med tiltak for å øke utvinningen

også at mye er gjort og forsøkt, men dette

vil dette kunne medføre til store ringvirk-

av våre petroleumsressurser fra eksiste-

arbeidet må intensiveres, samordnes

ninger og bli en lukrativ investering for

rende felt. Det var 10 personer med i

og få en avgjørende betydning for en

også å utvikle nye og andre næringsom-

utvalget og leder var selvstendig konsu-

videre utvikling av norsk sokkel. Forsk-

råder i Norge.

lent Knut Åm som har jobbet i mange år

ning må her være et stikkord. SAFE mener

i oljenæringen som direktør for Phillips.

derfor det er viktig å se på eierstrukturen

SAFE stiller også kritiske spørsmål

Merkelig nok var ikke fagbevegelsen in-

i lisensene. Hvor mange eiere skal det

vedrørende salg av lisensandeler. Det

vitert inn i utvalget. Det er en svekkelse

kunne være i en lisens, hvilke økonomiske

selskapet som blir tildelt operatørans-

av rapporten, men samtidig har ingen

muskler skal en lisenseier måtte ha, hvilke

varet må få et hovedansvar for lisensen

kommet i noen gisselrolle. Det gjør at

forskning og teknologisk utvikling kan

i hele feltets levetid. De må derfor måtte

vi alle kan gi et høringssvar på et friere

selskapene vise til, er det en helhetlig

ha et overordnet HMS-ansvar og sikre at

grunnlag, uten å ta slike hensyn. LO med

HMS-filosofi og forståelse og evne til

et så lavt risikonivå som mulig blir ivare-

IE i spissen var selvfølgelig svært von-

eventuelt å ivareta en større ulykke,

tatt i alle driftsfaser. Operatørselska-

brotne for dette og kalte hele rapporten

hvilke erfaringsmessige og fremtidsret-

pet bør derfor kunne få en fast ekstra

for et makkverk. SAFE har inntatt en helt

tede visjoner har de enkelte selskap for

prosentandel, en såkalt “Hovedeieran-

annen holdning, og mener utgangspunk-

å kunne aktivt delta i en videreutvikling

del”, som ikke kan selges eller overdras.

tet for rapporten er riktig og svært

av norsk sokkel?

Dette for å sikre at de selskap som blir

viktig for den videre utvikling av norsk

Det kan ikke være slik at mindre aktører

lisenseiere skal ha en egeninteresse i

sokkel. SAFE har sendt rapporten ut til

får eierandeler uten å kunne bidra til

langsiktige drifts- og vedlikeholdsstrat-

alle i Forbundsstyret og klubb-ledere

aktivitet og utvikling. Hver lisenseier

egier med gjennomgående høy kvalitet

og bedt om innspill til høringssvar.

bør pålegges å avsette en prosentandel

som også gjør de i stand til å kunne

Høringssvaret var satt til 15. november.

av avkastningen til forskning for økt

ivareta en eventuell større hendelse.

SAFE leverte inn sitt svar, og gledelig

utvinning. Staten må ta et overordnet

Petoro må i denne sammenheng

nok benyttet YS seg av vårt svar når de

ansvar og være en hovedbidragsyter.

videreutvikles fra å være en ”aks-

utformet sitt.

Staten har som hovedfokus å investere

jonæroppasser” til en mer oljepolitisk

avkastningen fra norsk sokkel i statens

samfunnsaktør. De må være en pådriver

Sammenslutningen av Fagorganiserte i

pensjonsfond, utland. Staten må i langt

for at samtlige tildelte lisenser skaper

Energisektoren, SAFE, takker for å kunne

større grad også vise

aktivitet innen rimelig tid og settes

komme med et høringssvar vedrørende

viktigheten og djervheten i å investere

inn i en større sammenheng. En annen

et meget viktig tema.

langt mer i fremtidsrettet forskning for

ide kan være å la de få et overordnet

å øke utvinningsgraden.

ansvar for all haleproduksjon. Det

SAFE har tidligere påpekt nettopp

betyr nødvendigvis ikke at de må ha et

viktigheten av at økt utvinning må være

Det må også utarbeides et skatte- og

operatøransvar, men at de ivaretar de

den største utfordringen på norsk sokkel.

avgiftssystem som gir incitamenter på

samfunnsmessige interessene slik at

ressurssene i størst mulig grad blir ut-

en fremtidsrettet næring må sørge for å

noe som undergraver rapportens

vunnet. Det igjen for at allerede etablert

eliminere de utslipp

egentlige mandat. SAFE vil påpeke det

infrastruktur skal kunne benyttes lengst

som er teknologisk mulig. Det kan gjøres

faktum at våre medlemmer på norsk

mulig. I en slik sammenheng må en også

i lukkede systemer eller lagres i sikre

sokkel har hatt en lønnsutvikling i hen-

se på de såkalte ”overheads-kostnader”

formasjoner. Derfor er det også viktig

hold til industrien for øvrig og i samar-

som blir påført feltene av operatøren og

at kompetansen til arbeidstakerne i alle

beid mellom partene. Vi registrerer at

som kan bidra til raskere nedstegning

ledd til en hver tid er best mulig. SAFE

noen forsøker å misbruke tall gjennom

enn nødvendig.

registrerer at den frie flyten innen EØS

statistikker, og vise til høye lønninger

Selskapenes avkastningskrav ¨må ikke

nå er i ferd med å undergrave våre egne

på nærmere en million i årslønn in-

ene og alene bestemme om et felt skal

krav til utdanning og kompetanse. Med

nenfor visse yrkesgrupper. Det er lett

stenges ned eller ikke.

dette følger også et språkproblem som

å se seg blind på slike tall og glemme

bidrar til å heve risikonivået.

de bakenforliggende årsaker. Operatørselskapene har gjennom mange år

SAFE tar imidlertid sterk avstand fra rapporten sine forslag om å åpne opp for

Rapporten setter også søkelyset på

drevet effektiviseringsprosesser, slik at

en svekkelse av HMS-standarden på

høye riggkostnader. Det er imidlertid

en sitter igjen med en organisasjon uten

norsk sokkel og innføre internasjonale

næringen selv som har bidratt til dette,

fleksibilitet. Mange evner ikke engang å

standarder. Det er ingen hinder for fri fly

med svært ustabile aktivitetsnivåer,

oppfylle lovens krav om å ha en beman-

av rigger mellom sektorgrensene, så

korte kontraktsforhold og ditto ram-

ning som kan ivareta et normalt fravær.

lenge disse tilfredsstiller de enkelte

mevilkår. Det har ført til en negativ ut-

Det arbeides i lengre perioder 2-3 og

sektorers myndighetskrav. Hvis den frie

vikling med en gammel riggflåte. Det er

ikke 2-4 av mange. Med en slik utstrakt

flyten skal baseres på minimumsregler

vel 8 år siden vi hadde nedbemanninger

overtidsbruk, vil det fort bidra til å blåse

kan denne næringen lett utvikles til å bli

av flere tusen personer. SAFE mente den

opp lønnskostnadene.

useriøs. Det er å gå baklengs inn i frem-

gang at næringen var mer tjent med et

tiden. Vi må ikke glemme at dette uan-

større forutsigbart aktivitetsnivå, mer

SAFE vil til slutt påpeke det faktum at

sett er en høyrisikonæring i alle drifts-

langsiktige kontrakter med akseptable

sykefraværet er flere ganger så lavt

faser. SAFE vil hevde at takket være våre

rammevilkår også for entreprenørene.

blant forpleiningspersonell som er fast

særnorske krav har vi utviklet en næring

Riggselskapenes rigger kunne så inngå

ansatt på riggene til oppdragsgiverne.

med få dødsfall og hendelser med alvor-

i en riggpool for hele norsk sokkel og

Dette er tjenester en hver rigg er avhen-

lige personskader. Høy HMS-standard gir

dekke det stabile behovet. Da vil en

gig av i hele dens levetid. Når dette

god avkastning både for menneskene

kunne en tenke langsiktig, være kost-

settes ut ødelegges arbeidsmiljøet og

som arbeider med i næringen, bedrift og

nadsbesparende, stabilisere aktivitet-

sykefraværet går til himmels. I perioder

samfunn. Allikevel blir vi stadig varslet

snivå og gi akseptable rammevilkår. Det

helt opp til 20 % eller mer. Når heller

om alvorlige hendelser med store fare-

vil igjen gjøre at vi ville få en moderne

ikke IA-avtale eller regelverk er tilpasset

potensialer. HMS-bevisstheten må ligge

riggflåte med en høy teknologisk stand-

landets viktigste næring, er det ikke rart

som et fundament for all aktivitet

ard. Dette vil selvsagt kreve en større

det ikke er mange som kan oppnå pens-

Det er også i denne sammenheng svært

planlegging og samhandling mellom ak-

jonsalder på en akseptabel måte.

viktig at vi får til en bærekraftig ut-

tørene, men noen har vist at det går an.

SAFE håper departementet vil nyttig-

vikling der hensynet til det ytre miljø og andre næringsinteresser blir ivaretatt.

Rapporten fokuserer på personellkost-

Næringen har et omdømmeproblem, og

nader og våre lønns- og arbeidsvilkår,

gjøre seg våre innspill.

Til venstre: Jason Til høyre: Frank Olsen

Jason har leukemi Tekst: Kreftforeningen. Foto: Massimo Leardini

Det kom som lyn fra klar himmel. Jason var en frisk, ung mann med kone og en baby på tre måneder. Han var i svært god form, og hadde deltatt i Birkebeineren både på ski og sykkel. Etter en rutineundersøkelse hos legen fikk han beskjed om at det var noe galt med blodet. Det viste seg å være kronisk myelogen leukemi, en alvorlig form for blodkreft. – Verden raste sammen. Jeg ante ikke hva

jeg er full av takknemlighet overfor alle

– Forskning, omsorg og opplysningsar-

jeg skulle gjøre. Var det en som aldri skulle

som velger å støtte Kreftforeningens

beid er områder der Kreftforeningen

få kreft, så var det jeg, forteller Jason.

arbeid, avslutter Jason.

gjør en innsats som virkelig monner. Det er noe vi her i bedriften gjerne vil være

Han bestemte seg raskt for å kjempe mot sykdommen, for seg selv og ikke

Bedrifter bidrar til kreftforskning

med på, sier han.

minst for familien. De hadde så mye

– Vi i Rørkjøp støtter kreftsaken, slik at

Hvert år mottar Kreftforeningen støtte

de gjerne ville oppleve sammen. I nært

Jason og andre skal få større mulighet

fra store og små bedrifter og organisas-

samarbeid med legene fikk han prøve

til å vinne over sykdommen. De ansatte

joner rundt om i hele Norge. De ansatte

en ny medisin som nettopp var utviklet.

opplever dette som et godt og viktig

i Rørkjøp og mange andre støtter kreft-

Den hadde meget god effekt, og har

tiltak, sier daglig leder Frank Olsen i

saken, ved å gi en julegave. I dag lever

siden holdt sykdommen i sjakk.

rørleggerkjeden Rørkjøp AS.

190 000 nordmenn som har eller har hatt

– Dette er nå åtte år siden. Jeg tar

– For kreft angår oss alle. De fleste av

kreft. Takket være kreftforskningen kan

medisinen daglig, men lever ellers helt

oss kjenner noen som har blitt rammet

stadig flere bekjempe sykdommen – og

normalt. Jeg føler at jeg er et levende be-

– både blant kolleger, familie og andre.

leve videre, slik som Jason. Det viser at

vis på at kreftforskning gir resultater, og

Det gir oss lyst til å stille opp, sier Olsen.

arbeidet mot kreft nytter.

Det juridiske hjørnet

VIKARDIREKTIVET I 2006 vedtok EU et regelsett om vikarer i

Vikarbruken er voksende i Norge

nasjonale bestemmelser som hindrer

arbeidslivet, det såkalte Vikardirektivet.

Utgangspunktet for innleie av vikarer er

fri fly av tjenester. I dette lys må man

Direktivet er innenfor det området som

i strid med det grunnleggende toparts-

se omtalen i fortalen til direktivet om

dekkes av EØS-avtalen, og forplikter

prinsippet i norsk arbeidsrett og i arbeids-

forskjellige avtalevilkår i arbeidslivet,

Norge. Norge kan her som ved andre nye

miljøloven. Vi bygger på en direkte

fleksibilitet. Fortalen slår fast prinsippet

direktiver nedlegge veto mot direktivet.

avtale mellom arbeidsgiver og arbeider,

om tidsubestemte arbeidsavtaler også

Vetoretten har til nå ikke blitt brukt.

uten et vikarbyrå i mellom. Se her aml.

i vikarforhold – at vikaren er fast ansatt

Regjeringen har bestemt at direktivet

§ 1-8 og § 14-9. Utleie av arbeidskraft

i vikarbyrået. På den annen side åpner

skal innføres (implementeres) i norsk

var tidligere forbudt med et lite unntak

fortalen for at likhetsprinsippet mellom

rett. Frist for dette er desember 2011.

for kontor, butikk og lager fram til 2000.

vikarer og fast ansatte i virksomheten

Det var her Manpower hadde sin lille

skal likebehandles, kan fravikes bare

Direktivet vekker strid

nisje. Liberaliseringen av vikarbruken

vikarene får “en passe” beskyttelse. I

Direktivet tar sikte på å bedre vikarers

fra 2000 var etter lovvedtak i Stortinget.

dette lys må en lese fortalens punkt 18

stilling i innleiebedriften. De vikarer

Senere er liberaliseringen forsøkt

om at “eventuelle restriksjoner eller for-

man i første rekke tar sikte på er

regulert ved aml § 14-12. Bestemmelsen

bud” på vikararbeid kun kan begrunnes i

arbeidstakere i ”vikarbyråer”, det vil si

fastsetter at innleie fra vikarbyråer er

“allmenne hensyn, for eksempel beskyt-

i bedrifter som har som formål å leie ut

tillatt i samme utstrekning som det er

telse av arbeidstakerne, krav til sunnhet

arbeidere. Dette framgår av artikkel 1.

tillatt med midlertidige ansettelser.

og sikkerhet ..”.

Formålet er beskrevet i artikkel 2:

Likeledes bygger norsk rett på prinsip-

Å beskytte vikaransatte, forbedre

pet om tidsubestemte avtaler. Det vil si

På den annen side vil nok art 5 “Prinsippet

kvaliteten av vikararbeid ved å sikre

at arbeidsavtalen ikke er tidsbestemt,

om likebehandling” gi vikarer en bedre

likebehandling for vikaransatte, å bidra

i motsetning til midlertidige ansettelser.

posisjon enn de har i Norge i dag. De

til å skape arbeidsplasser og å utvikle fleksible former for arbeide.

skal i prinsippet ha samme lønn som EUs vikardirektiv er fastsatt med

ansatte i den bedrift de er innleid til.

henvisning til Lisboastrategien fra

Prinsippet er ikke uten unntak, og er

Deler av formålet kan det være lett å

2000 hvor man fastsatte at EU skulle

heller ikke enkelt å praktisere. Hva med

slutte seg til; å beskytte vikaransatte

bli verdens mest konkurransedyktige

andre goder enn timelønn?

og (lønnsmessig) likebehandling. Men

økonomi. Man har ikke lykkes med å

skaper man sikrere arbeidsplasser ved å

skape en kunnskapsbasert økonomi,

Et vesentlig spørsmål er om aml § 14-12

øke bruk av innleide vikarer? Det er ikke

men har lykkes i østutvidelse med blant

står seg mot direktivet. § 14-12 forbyr

like lett å slutte seg til. Og når formålet

annet sosial dumping som resultat, med

bruk av vikarer i samme situasjoner

er å utvikle fleksible former for arbeide,

overnasjonale regler som setter til side

der virksomheten ikke vil kunne bruke

vil noen varsellamper lyse.

nasjonale regler mot sosial dumping og

midlertidig ansatte. Bestemmelsen hen-

viser til § 14-9 som tillater midlertidig

Det er altså ikke opp til departementet

ansettelse ved fravær av fast ansatte

eller til NHO å avgjøre spørsmålet. Med

ellers kun når “arbeidets karakter tilsier

de siste dommer i EF-domstolen kan det

det og arbeidet atskiller seg fra det som

stilles tvil om departementets syn. LO

ordinært utføres i virksomheten”. Det

legger til grunn at aml § 14-12 vil stå seg.

er denne begrensingen som skal holdes

Jeg er ikke så sikker. Med det store tap

opp mot fortalens punkt 18 og artikkel

det vil være for fagorganiserte arbei-

4 som tillater begrensinger i vikarbruk

dere om det blir fritt fram for arbeids-

kun begrunnet i “allmenne hensyn”

giver å leie inn fra vikarbyråer i stedet

og “krav til sunnhet og sikkerhet på

for å ansette sjøl, kan jeg ikke se at det

arbeidsplassen”. Mange stiller seg

er noen fordel å slutte seg til direktivet.

spørsmålet om ikke § 14-12 vil måtte

Dersom man ønsker å styrke vikarers

vike slik at det blir fritt fram for innleie.

stilling, kan det gjøres ved norske regler.

NHO-medlemmet Manpower er ikke i

Det er ikke nødvendig for Stortinget

tvil om at § 14-12 er i strid med direk-

å implementere direktivet. Er reglene

tivet og må vike. Departementet slår i

norske vil regjering og Stortingets forut-

sitt høringsbrev fast at § 14-12 utgjør en

setninger for reglene bli lagt til grunn.

restriksjon i henhold til direktivets art.

Det vil ikke være opp til EF-domstolen/

4. Spørsmålet blir så om § 14-12 er en

EFTA-domstolen å avgjøre grensene

lovlig restriksjon. Departementet kon-

for innleie i Norge. Det er derfor ingen

kluderer motsatt av NHO og Manpower

grunn til å la seg forføre av hensynet

og anfører at § 14-12 ikke er i strid med

til vikarene. De hensyn vil Stortingen

direktivet.

kunne oppfylle ved sin egen lovgivning. Det er ikke nødvendig av hensyn til

Problemet med departementets

vikarene å legge nok et faglig spørsmål

standpunkt er at det ikke er opp til

under EF/EFTA-domstolene.

departementet å avgjøre striden. Det er EF og EFTA-domstolene som vil avgjøre om det er NHO eller departementet som har rett. I denne sammenheng er det et poeng å merke seg at EF-domstolen i en rekke dommer de siste årene har gått langt i å sette faglige rettigheter til side.

Advokat Bent Endresen

Medlemsfordeler Foto Tom Haga

Hva får du igjen for medlemskapet?

er at alle SAFE sine tillitsvalgte skal være

Firmaets personskadeavdeling har lang

• Du blir en del av SAFE, energiansattes

godt skolerte og holdes faglig oppdaterte,

erfaring i behandling av alle typer person-

egen organisasjon.

slik at de kan imøtegå hverdagens ut-

skadesaker for skadelidte. Ta kontakt med

• Du får direkte innflytelse på dine sosiale

fordringer. Vi ønsker også at medlemmene

advokatene i SAFE for videre henvisning.

og lønnsmessige arbeidsforhold.

deltar på kurs og seminarer. En organisas-

Du kan også kontakte firmaet direkte på

• Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt

jon med faglig oppdaterte og kunnskap-

telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidham-

arbeidsforhold og juridisk telefon

srike medlemmer er en sterk organisasjon.

mer er dine kontakter i firmaet. Bistanden er i utgangspunktet gratis for med-

service i andre saker.

lemmene.

• Du får frivillig forsikringstilbud.

Innflytelse som medlem

• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.

Du får direkte innflytelse på dine sosiale

• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs og

og lønnsmessige arbeidsforhold.

Gratis juridisk telefonservice i saker av

konferanser.

SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte

“privat karakter”:

• Medlemsbladet SAFE magasinet sendes

og medlemmene til å holde møter lokalt,

SAFE har inngått avtale med Advokatfirma

automatisk til din hjemmeadresse.

slik at lønn og saker som har tariffmessig

Øverland ANS vedrørende gratis juridisk

betydning kan diskuteres, fremmes som

telefonservice for medlemmer i SAFE. Med-

Grasrotorganisasjon

forslag og derigjennom bidra til forbedring

lemmene kan ringe i kontortiden mellom

Du blir en del av energiansattes egen

av tariffavtalen. Det holdes felles tar-

kl. 08.30 – 15.30.

organisasjon hvor medlemmene utvikler

iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger

Ta kontakt på telefon 51 89 52 20.

og leder organisasjonen.

er representert. I tillegg til den tariffmes-

Ytterligere advokathjelp tilbys for

SAFE betegner seg som en “grasrotor-

sige biten, blir organisasjonen bedre kjent

kr 300 for første halvtime, deretter

ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og

med hverandre og får en god innsikt i

kr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgift

arbeidsutvalg står for den daglige driften,

de tariffmessige problemstillinger hvert

kommer i tillegg.

er det medlemmene som i siste instans

enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker

Før du ringer, ha følgende klart:

kan avgjøre kursen gjennom uravstemn-

samholdet i organisasjonen.

• medlemsnummer i SAFE (du finner det på baksiden av SAFE magasinet eller

ing. Medlemmene er dermed organisasjonens øverste myndighet. Nest øverst står

Juridisk bistand

gamle OFSA)

kongressen som velger organisasjonens

Etter anbefaling fra din klubb tilbyr

• alle dokumenter i saken.

ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom-

SAFE advokatbistand i saker knyttet til

råder og foretar nødvendige endringer av

ansettelsesforhold med videre. Har du

Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YS

SAFE sine lover og målsettinger.

spørsmål/problemer vedrørende ditt

forsikringene. Forsikringene er et tilbud og

arbeidsforhold? Kontakt klubben for

baseres på frivillighet. Ingen forsikringer

Kunnskap = styrke

bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater

er derfor inkludert i SAFE kontingenten,

Ute på arbeidsplassene har klubber og

bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.

med unntak av grunnforsikring i SAFE som

tillitsvalgte ansvaret for å ivareta med-

SAFE har en samarbeidsavtale med Ad-

gjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut i

lemmenes interesser. Disse deltar i møter,

vokatfirma Vogt & Wiig AS om behandling

SAFE arkiv.

kurser og seminarer etter behov. Vårt mål

av yrkesskadesaker for medlemmene.

www.safe.no/dokumenter/ACFA506.doc

a) abeidsløshet b) verneplikt,

www.safe.no/dokumenter/ACFA502.doc

c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn

Som medlem av SAFE har du tilgang til

e) lærlingkontrakt

bank- og forsikringsavtalen og de tilbud som er forhandlet frem mellom YS og Gjen-

Passivt medlemskap:

sidige. Les mer på om medlemsfordelene

I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan du

hos Gjensidige og YS Unique – egen konto

søke midlertidig om passivt medlemskap

for YS-medlemmer.

dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

Regler for medlemskap

a) pensjonering b) uførhet

Aktivt medlemskap:

c) attføring

Aktivt medlemskap gjelder fra du melder

d) støttemedlemskap

deg inn til den dag du melder deg ut. For å være aktiv medlem må du betale

Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.

kontingenten hver måned, hvis ikke an-

Blir du sykemeldt skal trygdekontoret

nen melding er gitt til SAFE. Dersom du

sørge for at trekket blir vedlikeholdt.

er deltidsansatt og betaler redusert (1/2)

Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed

kontingent til forening/klubb, betaler du

om dette til trygdekontoret ved oversen-

tilsvarende redusert kontingent til SAFE.

delse av inntekts- og skatte-opplysninger.

Forhold som nevnt i § 14.6 kan også in-

Den enkelte bør imidlertid påminne sin

nvilges redusert kontingent.

arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingent til SAFE fastsettes av kongressen/

Overføring av medlemskap:

landsmøte.

Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å gi SAFE og klubben din melding om at medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §14.5 kan du for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

SAFE Svarsending 7112 0096 Oslo

Jeg melder meg herved inn i SAFE BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER. Navn: Adresse: Postnummer/ Sted: Tlf.:

Fødsel- og personnr. (11 siffer):

E-mail adr.: Arbeidsgiver: Arbeidssted/arbeidsplass: Lærling f.o.m.:

t.o.m.:

Fast ansatt

Vikar

Stilling:

Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten. Jeg melder meg herved ut av forbund:

For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere. Dato:

Signatur:

Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Et rettferdig arbeidsliv!

Stav Tryk Tlf: +

Den

Med trykk på opplevelse

Stavanger Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen

Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42

www.kai-hansen.no

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 1. mars og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 4 kommer i SAFE magasinet 1-2011. Navn: Adresse:

Rolf D. Karlsen, Markveien 51 A, 9510 Alta

Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord

Odd Sigve Lundnes, Olaf Paulusvei 33, 4024 Stavanger Bjørn Vestskogen, Friggsvei 6, 3090 Hof Jørgen Baustad, Gismarvik, 5570 Aksdal

Premier for riktig løsning kryss av:

gavekort i bokhandel

gavekort i sportsbutikk

B-Blad/B-Eqonomique Returadresse Porto betalt ved innlevering P.P. Norge/Norvège

SAFE Postboks 145 Sentrum 4001 Stavanger

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 4 Desember 2010

SAFE JURIDISK

SAFE JU

Ledere

Terje Nustad Inger Staff Roy Erling Furre

• Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: terje@safe.no • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: inger@safe.no • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.no

SAFE TARIFF

Roy Alexandersen Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen

• Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10/906 54 208 • E-post: royal@safe.no • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 16/930 53 443 • E-post: bernt@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.no • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.no

SAFE ADMINISTRASJON

Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen

• Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.no • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.no • Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: anja@safe.no • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.no

SAFE informasjon

Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes

• Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.no • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 17/928 57 304 • E-post: kjell@safe.no

SAFE JURIDISK

Merete Akerø

• Advokat • E-post: merete@safe.no • 51 84 39 00

SAFE HMS

Halvor Erikstein

• Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.no

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no

Pantone 430 Pantone 187