SAFE Magasinet Nr. 2 2011 by CoreTrek

SAFE

MAGASINET

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 2 August 2011

Foto: Heidi Furre

Det vokste frem et samhold, et ønske om å vise kjærlighet og medfølelse i hele landet.

Pantone 430 Pantone 187

Innhold

14 7 28 3 22.juli 2011 5 Veien videre for SAFE 11 Vedtak fra kongressen til Handlingsplan 14 Epsilon får "ansiktsløftning" i Ølen

19 Sikkerhetsforums årskonferanse 2011 23 En tubulent vei mellom olje og miljø 25 10 år på sju minutter 28 Arbeidsplass nord 32 Fagbevegelsens nødvendige svar på terrorens grumsee bakteppe 34 Ein steingalen mann fra Oljå 40 BIS har vokst fra barnekoene 44 Hvordan skal ISO-fagene jobbe for en bedre tariffavtale i 2012? 46 Endelig landavtale i borebedriftene 47 Landavtalen gjorde susen hos Archer 49 Må satse mer på PET-teknologien 51 Flere får en ny sjanse 52 Det juridiske hjørne

56 Medlemsfordeler 59 Kryssord

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Hilde-Marit Rysst Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.no Layout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri AS

UTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 19.04/19.05 Nr. 2 20.07/20.08 Nr. 3 25.09/28.10 Nr. 4 16.11/16.12 ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.no Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no

ISSN 1890-0577

“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.” Hilde-Marit Rysst

22. juli 2011

Det er en dag som er risset inn i vår sjel

som har fått livene sine snudd opp ned,

s. 4 i magasinet kan dere lese mer om

for all fremtid. Vi vil alle huske hvor vi

både ofre, pårørende, familie og venner.

tanker vi gjør oss om fremtiden og utvikling. Men, det er Forbundsstyret som

var, når vi hørte om eksplosjonen i regjeringsbygget for første gang. Vi vil alle

Det er ikke enkelt å skape en overgang

avgjør, og det er også du som tillitsvalgt,

huske når vi hørte om skyting på Utøya.

til vårt interessefelt og våre fokusom-

verneombud, eller enkeltmedlem som

Hvor vi var da Norge mistet sin uskyld…

råder, men det må gjøres. Som flere har

påvirker, etterspør og er med på å sette

sagt i disse vonde tider, det var godt å

agendaen!

Vi gikk til sengs med viten om at mange

komme på jobb igjen, og få tankene over

unge, uskyldige, engasjerte mennesker

på noe annet. Så jeg håper dere godtar

Nå når sommeren er på hell, og tiden

var hensynsløst skutt - drept, skadet og

min overgang til andre temaer.

unektelig går mot høst, må vi glede oss over den fargesprakende naturen, nyte

skremt for resten av sitt liv. Da vi stod opp dagen etter, var det til uvirkelige

SAFE kongressen 2011 er gjennomført,

varme fra en glødende peis og hyggelig

tall og bilder, som tydeliggjorde om-

og med den noen skifter i ledelsen av

selskap, eller nyte en rolig stund med

fanget. Vi var et land i sjokk, vi var et

forbundet vårt. Fordelt på AU (ar-

bladet du nå har i handa. Jeg håper det

folk i sorg. Midt oppe i det hele var det

beidsutvalget), blant de heltidsvalgte på

inspirerer og engasjerer og gir deg påfyll

hjelpemannskaper og frivillige som, til

SAFE huset og i Forbundsstyret. Vi har

fra bransjen vi jobber i. Her er litt juss

tider med fare for eget liv, gjorde en fan-

fått en god blanding av erfaring, nys-

og litt fritid, og vil du helst skrive selv, er

tastisk innsats. Det var enkeltpersoner

gjerrighet, pågangsmot, kompetanse og

det kryssord.

som uttalte ord som vil bli stående i

kontinuitet. Alle områder av organ-

historiebøker, og det vokste frem et

isasjonen er representert, og vi trygge

I alle fall vil jeg benytte sjansen til å ønske

samhold, et ønske om å vise kjærlighet

på at vi går veien videre, sammen med

deg en god høst, husk å nyte hver en dag,

og medfølelse i hele landet. De fleste av

dere tillitsvalgte og medlemmer. Når

for ingen dager kommer om igjen! Jeg

oss har kjøpt roser eller fakler og støttet

det gjelder ryggraden i SAFE; meninger,

vil avslutte med de utrolige ordene, som

opp om forskjellige markeringer. Og vi

fokusområder og grasrotorganisasjo-

går verden rundt og inn i historien. Tar vi

har fått en understreking av om hvor

nen, så vil det fortsette, vår egenart

dem med oss videre på vår vei, er det noe

sårbart livet er, og en påminnelse om

består! Vår styrke og vårt samhold skal

godt som har kommet ut av den uhyrlige

å vise hverandre at vi bryr oss, at vi er

alltid være vårt varemerke. Vi tørr der

ondskapen som traff oss 22. juli 2011.

glade i hverandre. La disse budskapene

andre bøyer av, vi tenker langsiktig og

synke inn, og gjenta dem, la dem bli en

setter reell HMS i fokus.

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk

del av hverdagen din!

Allikevel håper vi på å kunne utvikle

hvor mye kjærlighet vi alle kan vise

oss til å bli et enda bedre forbund, for

sammen.»

På SAFE huset holdt vi ett minutts

deg og for din arbeidsplass. Vi ønsker

Helle Gannestad, overlevende fra Utøya

stillhet og deltok i lokale minnemarker-

å videreutvikle dyktige tillitsvalgte og

inger i likhet med resten av landet. Vi vil

verneombud, og vi ønsker å engasjere

Med vennlig hilsen

utrykke vår dypeste medfølelse med alle

enkeltpersoner. I artikkelen om AU på

Hilde-Marit Rysst

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.»

Foto: Heidi Furre

Helle Gannestad, overlevende fra Utøya

Den nye ledelsen i SAFE: Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig, Hilde-Marit Rysst, leder, Roy Aleksandersen, 1. nestleder.

Veien videre for SAFE Tekst og foto: Mette Møllerop

Kongressen var tøff og krevende, men ble avsluttet med tillit til nytt styre og tro på at en skulle få forbundet til å trekke i samme retning.

De tre kongressdagene i midten av juni

ger til: en av årsakene til at vi kom greit

Den styrken er bra å ha, men det er

var preget av diskusjoner og mange

i mål til slutt, var at begge sider fikk sine

viktig å få brukt den riktig, sammen, til

innlegg fra delegatene. Til tross for en

representanter. Ingen var vel hundre

beste for oss alle.

lang og opprivende periode i forkant,

prosent fornøyde, men for å si det litt

- Ja, vi får håpe det blir slik, sier Roy E.

var likevel innleggene i all hovedsak

enkelt, det var greit, dette kan vi leve

- Det er vår jobb å hjelpe forbunds-

preget av saklighet og vilje til å beholde

med. Kongressen hadde tillit til at den

styret med å ta hånd om de rette sak-

og utvikle SAFE som det viktigste for-

nye sammensetningen ville dra lasset

ene. Hilde-Marit er opptatt av at de både

bundet for oljearbeiderne. «Nå må vi

videre, sammen, på en positiv måte for

må ta signaler utenifra, og samtidig gå

se framover», kan nok stå som et felles

SAFE og medlemmene. Hilde-Marit tror

foran i aktuelle saker.

ønske fra medlemmene.

folk nå ville ha ro.

- Forbundsstyret er vårt forankrings-

- Vi fikk tillitt fra salen, sier nyvalgt

- Ingen ville gå videre med mer bråk. Jeg

punkt, sier Roy A. Vi kan ”selge” sakene

1. nestleder Roy Aleksandersen. Vi skal

håper og tror at vi vil erfare dette i or-

våre, men selger vi ikke godt nok, ja da

være limet som får organisasjonen sam-

ganisasjonen framover. Vi har fått tillitt,

må vi tåle å ikke få gjennomslag for våre

men igjen.

vi skal som Roy sier, være limet, men vi

tanker og ideer.

kan ikke lime alene. Roy A og Roy Erling Roy Aleksandersen er tidligere klubb-

Furre, er enige.

Endringer i SAFE sitt veivalg?

leder i Smedvig. Smedvig ble delt, og

- Det er helt klart. Vi kan ikke gjøre

Retning og holdepunkter for arbeidet

skiftet etter hvert navn til henholdsvis

dette alene, slår de to fast. Vi må stille

vårt står ved lag, sier Hilde-Marit.

Seadrill og Seawell. Førstnevnte, hvor

krav og be om at folk stiller opp.

- Blant annet er vi fortsatt i YS, ikke

Roy jobbet, er blitt til Archer. Han har

Roy Erling fortsetter som HMS-ansvarlig

LO, fortsatt er det viktig for oss å være

vært organisasjonssekretær i SAFE i ett

og 2. nestleder: forbundsstyret hadde

partipolitisk uavhengige, fortsatt er

drøyt år, og har lang erfaring fra rederi-

det vanskelig i forrige periode. Det var

rammene vi forholder oss til, like. Det

området. I SAFE har han sittet i gruppen

liten respekt, nå må respekten bygges

blir ingen brutale, nye veivalg. Vi skal

som jobber med alle forhold rundt

opp på nytt.

bygge videre på den grunnmuren som står der og heter SAFE.

tariffavtalene våre.

Vedtak som er fattet, må respekteres,

Brutale veivalg ønsket heller ikke kon-

Hilde-Marit Rysst, vår nye SAFE-leder

supplerer Roy A. Hilde-Marit følger opp.

gressen, slår Roy Erling fast.Når bladet

som kommer fra Statoil sokkel og fra

- Det er ikke alltid like lett når en har å

er i postkassene til medlemmene, har

vervet som nestleder i YS i Statoil, leg-

gjøre med en gjeng råsterke tillitsvalgte.

det nye forbundsstyret hatt sitt første

« Øyvind Olsen, organisasjonssekretær i SAFE, var bisitter i møteledelsen. En travel jobb som ble utført prikkfritt.

Hege Herø fra YS sentralt var møteleder, en jobb hun taklet med både ryddighet, effektivitet og humor. »

møte. Da er også de første diskusjonene

Vedtatt på kongressen 2011:

til en organisasjonsdebatt som skal

tatt av SAFE sin nye ledelse.

«SAFE må arbeide for å bli en mer dyna-

omfatte alle deler av SAFE organisasjo-

- Da har vi startet på en viktig dialog,

misk organisasjon enn det vi fremstår

nen og som skal kjøres gjennom neste

sier Hilde-Marit. Vi har hatt en gjennom-

som i dag. Vi må sikre oss at vårt fokus

kongressperiode. Produktet eller lever-

gang av ressurser i organisasjonen, vi

samsvarer med det som rører seg i bran-

ansen fra organisasjonsdebatten bør

har gjort opp status på saker og behov.

sjen og at vi treffer grasrota med våre

være et strategidokument som debat-

Vi kan begynne å legge planer for hvor vi

verdi- og veivalg. Disse veivalgene må vi

teres grundig på neste kongress i 2014.

må sette inn krefter og hvor ”går toget

gjøre som en samlet organisasjon.

Kongressen 2014 vil således være i stand til å vedta strategidokumentet som vil

på skinner”. Derfor foreslås det å iverksette en hel-

være rettesnoren fremover for SAFE.»

Vedtak etter organisasjonsdebatten

hetlig organisasjonsdebatt i SAFE, som

En rekke forslag ble oversendt for-

skal munne ut i omforente verdivalg

Klubblederforum

bundsstyret til videre behandling. .

og veivalg. Forbundsstyret tar initiativ

Kongressen var opptatt av dialog, in-

Delegater samlet på kongressen.

Deler av forbundsstyret i SAFE som satt i perioden fram til kongressen. Flere fortsetter

Hilde-Marit Rysst ble valgt til ny leder i SAFE

også i neste periode.

formasjon og forankring av forbundets

hilse på alle partene i arbeidslivet.

Nordområdene

politikk i klubbene. Det resulterte i et

- Det gjelder både arbeidsgiverne og

Et viktig og utfordrende arbeidsområde

vedtak om å opprette et klubbleder-

fagforbundskolleger, forteller Roy Erling.

er petroleumsaktivitet i nordområdene.

forum. Vedtaket var enstemmig og ga

Dette har vært debattert i organisasjo-

dermed signaler om en sterkere invol-

De to andre nikker samtykkende og ser

nen i flere år, og det ligger allerede ved-

vering fra medlemmenes side. De tre

det som en prioritert oppgave. I og med

tak som trekker opp noen prinsipielle

lederne i arbeidsutvalget til SAFE er glad

ny ledelse i SAFE, er det selvfølgelig

linjer for dette fra kongressen i 2008 og

for dette tilskuddet i organisasjonen.

formelt riktig å ta initiativ til å presen-

landsmøtet i 2009.

“

Det er et vanskelig område å manøvrere

- Det er et veldig bra tiltak. Det kan både bli en ventilering, samtidig som det kan fange opp saker som rører seg i organisasjonen, sier Roy A. - Kommunikasjon er et stikkord sier Roy Erling. Vi ønsker å forsterke og utvikle kommunikasjonen bedre. - Vi har gode arenaer i dag, sier HildeMarit, men vi har nok ikke fått brukt dem godt nok. Vedtak: Endring av/tillegg til § 3 Det opprettes et nytt, besluttende organ i SAFE: Klubbledermøte. Nytt § 3:

i, ikke bare rent oljeteknisk, men også

- Jeg mener vi må være tydelige i spørsmålene om utvikling av industri, samtidig må beredskap og oljevern tas bedre tak i.

politisk. Det er vår nye ledelse enige om. Også organisasjonen vår har mange meninger om saken, og gjenspeiler for så vidt det norske «folkesynet» på oljeboring i nordområdene. - Både landanlegg, subsea og operatører må samarbeide og ta ansvar for å utvikle en sikkerhetsmessig forsvarlig produksjon, samtidig foregår dette i en sårbar natur. - Jeg mener vi må være tydelige i spørsmålene om utvikling av industri, samtidig må beredskap og oljevern tas bedre tak i, sier Hilde-Marit.

SAFE har følgende besluttende organer:

- Ja, beredskap er ikke godt nok ivare-

Kongress

tatt, supplerer Roy Erling. Bare se på

Landsmøte

Mexico hvor beredskapen nærmest var

Klubbledermøte

tere dem som er nyvalgte, men det er

basert på improvisasjon. Vi ser at det

Forbundsstyre

like viktig å ha slike «bli bedre kjent»-

er mye upløyd mark på HMS-området,

Arbeidsutvalg

møter, for å kunne vite hva som rører

og det gjør at vi må stille krav til gode

seg, legge forholdene til rette for mer

sikkerhetsløsninger. Nordområdene

Kontakt ute

kunnskap om hverandre og dermed

kommer, det må vi forholde oss til.

Kontakten med organisasjoner ute skal

kanskje rydde unna misforståelser og

Hilde-Marit: vi må være tilstede.

styrkes. Det nye arbeidsutvalget vil ut å

uklare og feilaktige holdninger.

Roy A: ja, vi må skynde oss langsomt,

med kontinuitet, langsiktighet, kom-

for å begrense de menneskeskapte

Den dagen verneombudet stiller ube-

petanse og utstyr som nøkkelord..

klimaendringene og for å møte verdens

hagelige spørsmål eller kommer med

Roy Erling: vi må ha fokus på sikkerheten

voksende energietterspørsel uten å

kritiske krav til bedriftens ledelse, er det

til våre medlemmer. Der er vi nok mer

skade miljøet.) om disse utfordringene.

definitivt en fordel at verneombudets

tydelige enn mange andre. Vi ser reali-

Det blir nok et interessant møte med

tilknytning til klubbstyret er til stede,

tetene som klimaet og kulden gir oss. I

gode meningsutvekslinger. Elektrifi-

slik at verneombudet kan lene seg til

tillegg må vi ha oppsamlingsmuligheter

sering er blant annet et tema og en

det kollektivet som en fagforening tross

i tilfelle en utblåsing.

bekymring.

alt er.

- Det blir fort en metode for å «fjerne» Fjernstyring

CO2 fra regnskapet.

Hvilke argument bruker arbeidsgiverne

Fjernstyring kommenteres også.

- Vi ønsker uansett å være bidragsytere

for å skille de to funksjonene eller holde

- Per i dag fungerer fjernstyring og

i trepartssamarbeidet. Det er viktig for

verneombudet unna styreverv?

subsealøsninger godt ved gassutvin-

oss å være forbilder for andre land i

- Det viktigste er nok argumentet om

ning, sier Roy Erling. Dette er ennå

dette arbeidet.

at verneombudet skal representere alle, uansett fagforening. De ønsker en slag

ikke teknologisk godt nok utviklet for oljeproduksjon. Aktivitet i nordom-

Verneombud kontra tillitsvalgte

uavhengig eller frittstående verneom-

rådene gir oss også nye utfordringer

En svekkelse av tillitsvalgtrollen og

bud. I virkeligheten vil de helst ha

med tanke på helikoptersikkerhet, blant

tillitsvalgtes funksjoner seiler opp.

verneombudet i armkroken sin, utenfor

annet på grunn av de store avstandene.

- Det er en svært uheldig utvikling, sier

fagforeningens rekkevidde.»

- Dette er helt klart utfordringer som

Roy A. Vi ser at arbeidsgiverne i mange

ikke er løst ennå. Her har vi en jobb å

sammenhenger prioriterer samarbeid

Tariffområdene

gjøre, fastslår Roy A.

med vernetjenesten og overser tillitsvalgt-

Det var klar tale fra kongressen når det

Samarbeid og lagspilling nevnes.

apparatet. Dette er for øvrig en sak SAFE

gjaldt tariffoppgjørene. Delegatene

Organisasjonen må spille på lag med

har satt lys på i flere sammenhenger,

sa: jobb med ISO-området, legg vekt på

både unge og gamle. Her er nye tanker

blant annet i en artikkel i SAFE magasinet

kommende hovedoppgjør!

og lang erfaring og bredde i kunnskap

3-2009, hvor Roy Erling advarer mot å

Vi må sette oss kortsiktige og lang-

nødvendig for å få de beste løsningene.

skille verneombud fra tillitsvalgtord-

siktige mål. Dette er ikke bare en

Samtidig må man trekke inn naturver-

ningen:

arbeidsøkt fram til neste år, poengterer

norganisasjonene og lokalsamfunnene.

- «Arbeidsgiverne ønsker å skille de

Roy A og Hilde-Marit.

I nærmeste framtid skal SAFE arbeids-

to funksjonene. Det ønsker ikke vi. Vi

- For å få ryggdekning for krav, må

utvalget i møte med ZERO (Zero

ser det som en stor fordel at fagfore-

forståelse for kravene oppnås hos med-

Emission Resource Organisation er en

ningen gjennom styret, har kontroll på

lemmene våre først, sier Roy Erling.

uavhengig, ideell stiftelse som jobber

drift- og utvikling av vernetjenesten.

Kommunikasjon er stikkordet. Organ-

isasjonen må tidlig på banen med plan-

tende på sidelinja og se på at utviklin-

at endringer baseres på enighet som

legging og grundige diskusjoner.

gen går i feil retning.

fastsettes i avtaleverket.

Det må være realisme i kravene, og vi

- Vi må styrke tariffavtalene våre og

må tenke munnfuller, sier de. Et skritt

vi må bevare det vi har oppnådd, sier

Forankring

om gangen fram mot det store målet.

Hilde-Marit.

Forankring ser ut til å være en felles-

- Vi har mange trusler. Både ny teknolo-

nevner for de tre lederne. Det gjelder

Sosial dumping

gi og nye organisasjonsformer rundt

ikke bare i forhold til forbundsstyret,

Truslene om sosial dumping ligger hele

innleide kan brukes mot tariffavtalene

men også i organisasjonen, hos med-

tida og vaker i vannskorpa. Fokus på

og det vi har oppnådd gjennom mange

lemmene. Planer, valg av retning og krav

innleide og sosial dumping må være på

år. Det er viktig å sikre at begge parter

må bearbeides og tas steg for steg. Det

plass hele tida for at en ikke skal bli sit-

har nytte av endringer i arbeidslivet og

poengterer Roy A.

- Vi må konsentrere oss om en del essen-

vi er i samme båt som andre grupper

annet er det å møte virkeligheten en

sielle hovedpunkter.

i samfunnet, har vi likevel særkrav

mandags morgen.

Hilde-Marit legger til: vi må ha et bevisst

og spesielle utfordringer. Vi må finne

Krav må stilles til realisering av innhol-

forhold til bruk av de arenaene vi har.

gode løsninger, skape forståelse og

det i alle talene.

Grasrota, medlemmene våre, vet at vi

støtte for dem, både i samfunnet og

Særlig gjelder utvikling av tillitsvalgt-

har et stort mål og flere delmål, spesielt

hos arbeidsgiverne. Det samme gjelder

apparatet som vi har snakket om

på ISO-området. Her må vi bruke de

for så vidt arbeidstidsordninger. Så

tidligere i intervjuet.

egnede arenaene for å komme ut på

lenge vi har de spesielle arbeidsplas-

Systemet med tillitsvalgte må støttes

diskusjonsbanen.

sene våre med skiftarbeid og pendling,

og videreutvikles. Vi har en mengde

Kaffebarer er gode eksempler på

er våre folk i en helt annen situasjon

dyktige tillitsvalgte og vi har mange

egnede arenaer. Her er det lett å sette

enn arbeidstakere på land. I tillegg har

flinke og pågående folk som kan ut-

i gang diskusjoner, her får du ofte

vi mange forskjellige avtaler på en og

vikles om de får tid og mulighet. Her er

klare ord for pengene, altså tydelige

samme arbeidsplass, og det kan være

kompetanse og kunnskap avgjørende.

tilbakemeldinger på hva folk mener.

en utfordring, det er blant annet Gjøa et

Det trekker alle tre fram som en priorit-

Har dere en plan for kommunikasjonsut-

godt eksempel på.

ert oppgave.

vikling?

Haleproduksjon er også et område å ta

- Kursing og muligheter til gode ordnin-

- Vi har tre grupper som skal

tak i. Det er et område SAFE har brukt

ger for å gi kunnskapsløft til organisa-

tilfredsstilles, sier Roy A. De tre grup-

en god del tid på tidligere, og det ønsker

sjonen vil bli prioritert.

pene har alle forskjellige krav i forhold

også den nye ledelsen å følge opp.

- Og så må vi ut, ut i organisasjonen og

til den livsfase de er i. Vi har ungdom-

Roy A: selskapene må ikke bare få

på arbeidsplassene, ut å treffe folk!

men som ønsker å jobbe mye og tjene

skumme fløten. Man kan ikke bare

godt nå, fordi de er i etableringsfasen.

forlate feltene når det begynner å bli

Vi har 30-40 åringene som stabiliserer

teknisk utfordrende og mer kostbart

arbeidssituasjonen sin, og vi har de

å få opp oljen. Feltene skal tømmes,

eldre som ønsker seg gode pensjonsord-

ikke avsluttes når inntektene møter

ninger.

utgiftene.

Som fagforbund må man altså forholde seg til et helt arbeidsliv, nesten en

Festtaler og vakre ord

livssyklus.

Det er mye som sies i festtaler, både fra

- Pensjonsordningen er en utfordring

selskap og myndigheter, ja fra fagfor-

for oss, slår Roy Erling fast. Selv om

bund og, for den saks skyld. Noe helt

Lyttende delegater på kongressen.

Vedtak fra kongressen til Handlingsplan Tekst og foto: Mette Møllerop

Noen av endringene i SAFE sin handlingsplan:

2. Ungdom

• Samtlige klubber skal arbeide for å få

der SAFE har medlemmer. Forholdene

SAFE vil legge vekt på at organisasjonen

en UNG representant i styret sitt.

må tilrettelegges slik at arbeidstakerne kan bli omplassert innen den enkelte

skal være attraktiv også for våre yngre

bedrift.

kollegaer. En ekstra satsing på ungdom

7. Bedriftshelsetjeneste – IA avtaler

vil ha spesielt fokus framover. Spred-

SAFE skal arbeide for at bedriftshel-

ning i alder og kjønn vil også ha fokus i

setjenesten skal ha en fri og uavhengig

SAFE vil oppfordre sine medlemmer

forbindelse med valg.

stilling i selskapene og at det foreby-

til å medvirke aktivt i IA-prosessene i

ggende og beredskapsmessige helsear-

bedriftene for på den måten få større

beidet blir prioritert.

innflytelse over egen arbeidsplass og

• SAFE skal arbeide for at flest mulig av

gjennom det øke trivselen og bedre

lærlingene skal få fast ansettelse

arbeidsmiljøet.

etter endt læretid.

SAFE skal arbeide aktivt for at det

• SAFE skal arbeide for mindre bruk av

utvikles et samarbeid mellom bedrift-

midlertidig ansatte og flere fast

shelsetjenesten og organisasjonen som

SAFE skal arbeide for at IA-avtalen,

ansatte.

bygger på gjensidig tillit og forståelse.

Arbeidsmiljøloven og Lov om Folketrygd også skal ivareta offshorearbeidere og

• SAFE skal fortsette å satse på UNG arbeid framover og legge tingene til

SAFE skal arbeide aktivt for opprettelse

rette for at unge får innpass i

av hensiktsmessige sosial- og attføring-

forskjellige fora.

sutvalg og AKAN-avtaler i alle bedrifter

Det var mange unge delegater på kongressen i 2011

pendlere.

Porfirio Esquiel og Reidar Rikstad i dyp samtale i en av pausene

Aud Marie Fugelli og Olav Lindland fra Sodexo.

16. Åpning av nye områder for lete-

De som opplever at helsa er slik at de

SAFE bevilger 10.000 kroner til kampen

aktivitet

ikke lenger har mulighet til å være i

for at Monica skal tilbake i jobb på sin

SAFE skal arbeide for at det åpnes opp

arbeid, får en inntektsnedgang fram til

bedrift.

for nye og uutforskede områder for å

ordinær pensjonsalder, som i seg sjøl

demme opp for å demme opp for den

er tung nok å bære. Forslaget som nå er

nedadgående oljeproduksjonen. Om-

lagt fram fra regjeringen, innnebærer

råder som er definert som potensielt

at de i tillegg får betydelig reduksjon i

SAFE sin nye ledelse, styremedlemmer,

sårbare med hensyn til miljø og fiskeri-

størrelsen på aldrespensjonen.

utvalgs- og komitemedlemmer

Mange av våre medlemmer opplever

Arbeidsutvalg

Forslagsstiller: Johan Petter Andresen

ressurser, må også åpnes opp så snart som mulig.

at belastningen gjennom mange år har

Leder: Hilde Marit Ryst

SAFE skal stille følgende krav til dette:

svekket helsa så mye at de ikke lenger

1.Nestleder: Roy Aleksandersen

At fiskeriinteresser og andre nærings-

kan fortsette i yrkeslivet. At bedriftene

2. Nestleder. Roy Erling Furre

interesser blir ivaretatt på best mulig

har tjenestepensjonsordninger med

måte, med minst mulig negativ påvirkning.

uføredekning er avgjørende for dem. De

Organisasjonssekretær

nye reglene som nå foreslås av regjerin-

1. Organisasjonssekretær: Bernt Hodne

gen, setter disse ordningene i fare.

2. Organisasjonssekretær: Øyvind Olsen

Miljøet skal lide minst mulig av dette.

3. Organisasjonssekretær Reidun Ravndal

Der det blir identifisert påvirkning av miljøet i negativ retning, skal det stilles

SAFE krever at ytelsene til uføre skal

krav til utvikling av ny teknologi og nye

opprettholdes på dagens nivå. Forbundsstyre

arbeidsmetoder for å søke å redusere påvirkningen så mye som mulig.

4. Organisasjonssekretær Bjarte Mjåseth

Forslagsstiller: Tor Stian Holte

Områdevalgte medlemmer: Rederi. Arild Jenssen

Oppdrag som måtte komme som følge av ny aktivitet, skal komme lokalsam-

SAFE tar avstand fra

Forpleining: kai Morten Anda

funnene til gode i størst mulig grad.

avskjedigelsen av Monica Okpe som er

Brønnservice: Rolf Onarheim

Der det er mulig, skal eventuelle funn

klubbleder i transportbedriften DHL.

Operatør: Fredrik Tellefesen

som blir bygget ut, knyttes opp mot

Monica var en sentral aktør under

Konstruksjon og vedlikehold:

eksisterende infrastruktur.

tariffoppgjøret i 2010 der transportar-

Atle Forfang Rostad

beiderne vant fram med viktige krav i

Landanlegg: Ronny Kalstø

12 Uttalelse om uførepensjon

kampen for faste ansettelser i bransjen,

Kongressen i energiforbundet SAFE 2011

og mot sosial dumping.Monica er også

Kongressvalgte medlemmer

vil forsvare de uføres rett til å oppret-

kjent for å være en uredd talsperson for

Bjørn Asle Teige

tholde ytelsene på dagens nivå.

sine medlemmer i hverdagen.

Jan Inge Nesheim

Kaffe hjelper på når konsentrasjonen trenger litt pause.

Øyvind Bjørløw

Stig Arne Pedersen

Varamedlemmer

Geir Frode Nysæter

Anneke Paulsen

Katrine Hettervik

Johan Petter Andresen

Frank Brox Nyheim

Alf Inge Steinsøy Finn Vidar Lie

Varamedlemmer forbundsstyre

Valgkomite.

Terje Enes

Alf Bang Jacobsen

Kontrollkomite

Arne Kjølberg

Reidar Rikstad

Kjersti Lavold

Cliff Olaussen

Magne Birkedal

Baste Dalstveit

Bjørn Sætervik

Kjell-Ivar Nesvåg

Kjell Ove Dalseide

Roy Erling Furre og Tor Egil Løvli. Kanskje er det HMSsituasjonen i industrien som får diskusjonen i gang.

Arild Jenssen, klubbleder i SAFE i North Atlantic deltar sammen med oss på sikkerhetsgjennomgangen. « West Epsilon ved kai i Ølensvåg

Epsilon får «ansiktsløftning» i Ølen Tekst og foto: Mette Møllerop

Prat og diskusjon om vernearbeid med de ansatte og SAFE-medlemmene, og nysgjerrighet og ønske om mer kunnskap om anlegget, var målet med turen til Ølen.

Besøket startet med grundig gjennom-

verftet og har ansvaret for området og

det vanskelig kan tenkes mer helsefar-

gang av sikkerheten på verkstedområ-

arbeidsfolkene som driver vedlikehold.

lig eksponering enn røyk fra maling og

det og på selve riggen. Selv om fokuset

- De polske arbeiderne har lang erfar-

overflatebelegg.

på sikkerhetsrutiner først og fremst

ing, de er dyktige og de bryter aldri

gjelder arbeids- og sikkerhetsrutiner

sikkerhetsbestemmelsene, sier Finn.

Avansert anlegg

for folk i arbeid, skal også besøkende

Bulgarerne som er her, har større prob-

På hjemmesiden til Westcon forteller

gjennomgå et sikkerhetsprogram. Finn

lemer med sikkerheten.

leder for logistikk og anlegg, Magnus

Vidar Lie, nestleder i klubben i SAFE i

Polakkene er i flertall og teller rundt

Haugland, at selskapet har forsterket

North Atlantic, tidligere Seadrill, er pro-

1000 mann. Nordmennene som vi treffer

sjøbunnen utenfor kaianlegget i Ølensvåg,

sjektkoordinator og den som har ansvar

er ansatt på West Epsilon, men driver

samtidig som de har øket dybden i sjøen.

for vår HMS-briefing under besøket vårt.

altså nå vedlikehold om bord, i stedet

- Dette gjør at oppjekkbare rigger kan

SAFE sin yrkeshygieniker Halvor Erik-

for oljeproduksjon i Nordsjøen. I tillegg

gjennomføre alle trinn av verkstedopp-

stein ønsket Ølenbesøket blant annet

er det stort sett norsk ledende personell.

holdet mens de ligger ved kai, inkludert

for å prate vernearbeid med folk, og

Hva er konsekvensene for folk som

operasjoner som krever oppjekking.

naturlig nok blir en del av spørsmålene

bryter sikkerhetsbestemmelser?

Videre forteller de at i løpet av det

rundt sikkerhetsprogrammet knyttet

- Et eneste brudd på sikkerhetsbestem-

siste tiåret er verftet kraftig utviklet og

opp mort dette. Brann, arbeid i høyden

melsene kan i enkelte tilfeller være

framstår nå som et av de mest moderne

og fallende gjenstander får ekstra opp-

nok. Da har du ikke lenger jobb. Det er

verft av denne typen i industrien. De

merksomhet fra Halvors side.

graden av alvor som avgjør konsekven-

tekniske fasiliteter, som flytedokkene,

sene. Er det alvorlig nok, er du ute av

dypvannskaiene for borerigger og

anlegget, forteller Finn.

kranene med høy nyttelast, er eksemp-

14 Mye innleie

Finn Lie og klubbleder Arild Jenssen for-

ler på den utviklingen som har funnet

teller at vedlikeholdsarbeidet på West

Varmt arbeid – en stor bekymring

sted på anlegget. I tillegg ligger det skjer-

Epsilon i hovedsak utføres av innleid

På spørsmål fra Halvor om bruk av

met til, med lett adgang til Nordsjøen,

arbeidskraft fra østblokkland, fortrinns-

trykkluftforsynt åndedrettsvern ved

med andre ord en ideell plassering for

vis fra Polen og Bulgaria.

varmt arbeid som sliping og sveising,

rigger som trenger verksteds-opphold.

Det er hjørnesteinsbedriften i Ølen,

ble det tydelig at her var det mangelfull

Westcon ble etablert i 1981, men histo-

West Contractors AS (Westcon), som eier

praksis ved verftet. Det til tross for at

rien til verftet går tilbake til 1963. Det

Halvor Erik-

Man trenger hjelp både til små og store skader. Dette er definitivt en liten…

stein: Hva med helsefarlig eksponering fra maling og overflatebelegg?

ble startet som en familiebedrift, og er

Brann på riggen

fortsatte eid og drevet av familien. I dag

Selv om mye av riggen nå er preget av

har verftet rundt 290 ansatte.

vedlikehold med utstyr og «rot» i om-

- Det er uten tvil den viktigste bedriften

rådene, er det likevel en rigg som virker

her i området, sier Finn. Fra å være et

ren og med god orden. Når vi ankommer,

lite verft i en fjordarm på Vestlandet

har det dagen før vært en brann i noen

har det vokst fram en betydelig industri

ledninger. Dette gjør at deler av områ-

som er viktig både for stedet og for oss

det er avstengt. Brannen utløste utslipp

som er kunder.

av giftig gass, og et par mann ble dårlige

Finn Lie, prosjektkoordinator i North Atlantic og nestleder i SAFE-klubben.

da de pustet inn gassen. Rask reaksjon Flytting av rigg

fra kolleger og ambulansetransport

Epsilon har ligget på Sleipnerfeltet i en

til Haugesund sykehus gjorde at de to

periode på fem år. Nå skal riggen flyttes.

var på bedringens vei etter en dag og

- Vi skal til Gudrun og forbore alene. Da

to. En av dem som ble tilkalt, var Runar

må riggen tilpasses det å stå alene.

Stranden, sjukepleieren i North Atlantic

Det er derfor ikke bare vedlikehold

som vi hadde en artikkel om i forrige

denne gangen?

nummer av SAFE magasinet.

- Nei, man må tilpasse riggen i forhold

- Den ene mannen var svært dårlig,

til oppdraget. Vi skal ut på stein- og

forteller han, og det tok ikke lang tid før

sandbunn, og må ha annet «fottøy».

han var bevistløs. Heldigvis fungerte

I tillegg skal vi skifte en kran.

hjelpeapparatet slik det skulle, og ved

Riggen er oppjekkbar og rundt 30 av de

hjelp av blant annet surstoff og første-

totalt 185 meterne står over vann.

hjelp på stedet, gikk det bra.

Det er ikke mye medlidenhet å få fra Arild Jenssen og Halvor Erikstein for en skadet finger!

Ingen overtro om bord! Runar Stranden utfordrer skjebnen med oppslått paraply

Gammel kran

Runar Stranden orienterer Halvor om forholdene om bord.

Gammeldags shaker bĂ¸r byttes ut med nytt system, MudCube.

Ny kran

Tore Undheim, Thomas Christensen, Christofer Andresson og David Ytreland.

En er lærling, en er ferdig med fagbrev. Steffen Hovland og Jarand Jørg Mykhåland.

Johannessen.

Mens vi er på riggen, er årsaken til bran-

For overflatebehandlere og flere andre

nen ennå ikke kartlagt.

grupper, er det støy fra håndholdt luftdrevet verktøy som er det største

Runden rundt

problemet. Fortsatt brukes det såkalte

Støy og vibrasjon er påkjenninger som

nålepikkere i stort omfang. Dette er

kan føre til helseskader. Et av områdene

teknologi som ble utviklet på 1800-tallet

om bord, der boretårnet opereres, er et

og ikke er vesentlig forbedret.

av flere utsatte områder. I forbindelse

Risikonivå i norsk petroleumsvirksom-

med vedlikehold, utføres det forskjel-

het (RNNP) påviser et relativt høyt antall

lig arbeid hvor man bruker verktøy

støyskader. Dette er kroniske skader

som både har et høyt støynivå og som

som forverres med alderen. RNNP –

vibrerer. I tillegg vil selvfølgelig også

spørreundersøkelse viser at 37 prosent

bruk av sveiseutstyr og malingsarbeid gi

oppgir å være nokså ofte/meget ofte/

eksponering for kjemikalier.

alltid plaget av høyt støynivå. 5 prosent

Både Halvor Erikstein og sjukepleier Ru-

som oppgir å være ganske eller svært

nar Stranden kommenterer nålepikkene

plaget av svekket hørsel, 45 prosent

som er i bruk i området når vi er innom

av disse mener støy i arbeidsmiljøet er

på vår runde. De mangler blant annet

årsaken til svekket hørsel.

Boretårnet

spesifikasjoner når det gjelder støynivå i forhold til brukslengde, og de ansvar-

Gammeldags shaker for mud

lige på avdelingen får beskjed om at

I et lite, trangt rom med svært lav

Nålepikken som brukes mangler spesifikasjoner.

dette er ulovlig. Dette er til dels ukjent

takhøyde finner vi mudprosesseringsan-

Støyen er kraftig, det samme er vibrasjonene.

for flere av dem, og det skal det tas tak

legget. Det er gammeldagse shakere,

i umiddelbart.

lik mange andre som fortsatt er i bruk på riggene både i Nordsjøen og rundt

Støyseminar i Petroleumstilsynet

omkring i verden. Det er et system som

På et frokostseminar holdt av Petrole-

støyer, vibrerer og har eksponering av

umstilsynet, Ptil i februar i år, ble blant

kjemikalier og oljegass.

annet problematikken rundt bruk av

Halvor tipser ledelsen i SAFE-klubben

nålepikker tatt opp. Ola Kolnes, leder av

om MudCube, et innelukket system som

Ptils støysatsing, sa da:

er framtidas svar på shakerne. Statoil

- Har du oppholdt deg i 30 sekunder i

har kvalifisert systemet, og det er doku-

115 decibel tilsvarer det grenseverdien

mentert at det fungerer teknisk.

som gjelder for 12 timer. Da er det lett å

- Jeg kan vanskelig tenke seg en rigg

tenke seg at det ikke skal mye til for at

som har større nytte av MudCuben.

hørselvernet svikter.

Dessverre er selskapene veldig forsiktig

Geir Soggemoen.

med å tenke nytt. Arbeidsmiljøloven

maling? Det er også et problem at det er

ansatte. Ofte dreier det seg ikke om man-

derimot, krever at arbeidsmiljøet skal

stor forskjell på de ulike malingene som

gel på vilje, men mangel på kunnskap og

være i takt med den teknologiske

benyttes rundt omkring på en rigg?

mangel på tid til å få nødvendig oversikt

utviklingen. MudCuben er nettopp et ek-

over nytt og forbedret utstyr.

sempel på en slik teknologisk utvikling,

Alltid litt å ta tak i

- De som jobber i et helseutsatt ar-

og bør kunne begrunne ombygging.

Slike besøk som dette, viser hvor viktig

beidsmiljø, er prisgitt den kunnskapen

yrkeshygienikere, verneombud og godt

og oppfølgingen som ligger i HMS-avde-

skodde HMS-folk er for både bedrift og

lingene sier Halvor.

I SAFE magasinet 4-2009 sa Halvor Erikstein følgende om systemet: - Det er ingen tvil om at dette systemet er en stor og viktig nyvinning for et bedre arbeidsmiljø, både når det gjelder kjemisk arbeidsmiljø og i forhold til støy. At det også er mer miljøvennlig generelt, og dessuten koster mindre både i innkjøp, installering og drift, må vel og være verd å ta med seg. Hva med de gamle shakerne, har de ikke gjennomgått noen forbedringer i løpet av de årene de har eksistert? - Jo, de har det, men selv de mest moderne shakere tilfredsstiller ikke de miljøkravene vi forholder oss til i dag, poengterer Jan Kristian Vasshus, utviklingsdirektør i selskapet Cubility som produserer MudCube. Yrkeshygienikeren er bekymret Håndteringen av varmt arbeid for de verftsansatte gir stor grunn for bekymring. Det ser ikke ut til av helsefarene ved

varmt arbeid er kjent og tatt hensyn til. - Verftet trenger en full gjennomgang av sine prosedyrer for varmt arbeid og en kraftig opprustning av verneutstyret, sier Halvor, og spør videre: Finnes det overhodet utarbeidet materiell på språket til gjestearbeiderne som beskriver de ulike stoffene, som røyk fra

Takk for oss! Halvor Erikstein sammen med to av våre tre verter, Arild Jenssen og Finn Lie.

Fra venstre: Magne Oredal, Kjell Pedersen, Olav Skotheim og Hilde-Karin Østnes

Sikkerhetsforums årskonferanse 2011 Tekst og foto: Mette Mølleropn

Tak på 230 deltakere, lange ventelister, 15 innledere og en paraply som dekket temaet ”Framtidsutfordringer”.

Vi ble godt tatt i mot. Stemningen var

generere temperatur.

å utvikle de mest effektive strategier

som ved starten av en sommerfest,

Er du redd for temperatur, spurte Anda.

og tiltak for å påvirke næringen til å ta

munter, lun, trygg. Ikke helt ”alle kjen-

- Nei, det er høyt under taket i Sikker-

dette ansvaret.

ner alle”, men mange kjenner mange.

hetsforum, slo Ognedal fast.

På den andre siden av oljebransjen

Med kaffekopper, frukt og småkaker i

Paneldeltakerne smilte. Jo, man kan nok

vaker faren for storulykker. Støstad

hendene og programmet under armen,

regne med at takhøyden er tilfredsstillende

trakk fram Deepwater Horizon, og pekte

hilses og prates det i hele den store

for spørsmål og diskusjoner.

på de tydelige faresignalene vi ser når bildet suppleres med en rekke alvorlige

salen på Hall Toll i Stavanger. Har konferansen stor betydning, eller er

Alexander Kielland var en sikkerhets-

hendelser og nestenulykker på norsk

det mer som en hyggelig avslutning på

vekker

sokkel. Det har vært en vekker for svært

skoleåret hvor man inviterer kolleger,

Arbeidsdepartementet var representert

mange, sa han.

forbindelser, viktige kontakter?

i gruppen innledere med statssekretær

Det faglige innholdet borger for kval-

Jan Erik Støstad.

Er vi gode nok?

itet, men det er kanskje ikke de ”farlige”

Han startet med en beskrivelse av

Regjeringens ambisjoner er høye. Vi skal

sakene som dominerer? Kanskje er sam-

status innen oljesektoren, en temper-

være verdensledende på HMS. Er vi det,

menlikningen ikke ulik en etterlysning

aturmåling, hvor Aleksander Kielland

spurte Støstad.

fra paneldeltaker Sissel Bukkholm fra

ulykken i 1980 ble starten på et systema-

- Hvor gode er vi egentlig? Er vi ver-

Norsk Industri: - Vi trenger mer tempera-

tisk HMS-arbeid både i stort og smått.

densledende, slik vårt mål er, er vi gode

ment og farge i Sikkerhetsforum.

- Det er ingen tvil om at dette har gitt

nok i praksis? Vi kan dessverre ikke

Magne Ognedal, leder av Sikkerhets-

gode og konkrete resultater. Norge har

svare med like stor trygghet på dette

forum, ble spurt av den slagferdige og

et funksjonelt og framtidsrettet HMS-

spørsmålet som vi skulle ønske.

dyktige ordstyrer Inger Anda fra Petro-

regelverk som stiller strenge krav til

leumstilsynet om Sikkerhetsforums

styring av risiko og som på en tydelig

Flaks er ikke et godt kriterium for

medlemmer var for godt dressert.

måte plasserer ansvaret hos de som

sikkerhetsarbeid. Dersom det er årsaken

- Nei, repliserte Magne Ognedal, det er

driver virksomheten. Vi har i tillegg et

til at oljebransjen har unngått katastro-

vi ikke, men med gode diskusjoner vil

særskilt tilsyn med sektoren, som følger

fer, er dette ikke godt nok, konkluderte

det nok komme nye spørsmål som vil

næringen tett og som løpende søker

statssekretæren.

Fra diskusjonen i panelet.

Vidar Mostrøm i diskusjon med deltakere.

- Petroleumstilsynet har fulgt disse hen-

områdene hvor man har sett de største

forstå hvordan denne utviklingen på-

delsene svært nøye, og i flere saker har

katastrofene. Det bekymrer både stats-

virker risikobildet, og en tett oppfølging

tilsynets vurdering vært at hendelsen un-

rådene og Petroleumstilsynet.

for å forsikre seg om at framtidige aktører forstår forventninger om organi-

der ubetydelige endrede omstendigheter kunne resultert i en storulykke. Dette

Trekantsamarbeidet og ”myggene”

sering og deltakelse i partssamarbeidet,

kan ikke forstås på annen måte enn at vi

Langt i fra alle av de mange nye, mindre

vil være satsingsområder framover.

da har vært nær en katastrofe. Dersom

oljeaktørene som har fått hengt på seg

Viktige prinsipper i dagens norske

det skyldes flaks at vi har unngått en

klengenavnet myggene, har den nød-

modell er en sterk vektlegging av

oljekatastrofe på norsk sokkel, er Regjer-

vendige kunnskap om HMS-regelverk,

ansvaret som ligger på bedriftene, et

ingens klare budskap til næringen er at

ansvarsplassering, trepartssamarbeid

helhetlig regelverk, en aktiv og kompe-

dette ikke er godt nok.

og arbeidstakermedvirkning. Dette er

tent tilsynsmyndighet og et velfunger-

Den kraftige økningen i antall brønn-

en utfordring for både myndigheter og

ende partssamarbeid. Det funksjonelle

kontrollhendelser og gasslekkasjer

arbeidstakerorganisasjoner, og for så

regelverket er utviklingsorientert og

ble trukket fram, og spesielt bekym-

vidt for aktørene selv og.

fleksibelt, men samtidig utfordrende

ringsfullt er det at dette nettopp er de

- Å styrke kunnskapsgrunnlaget for å

både for næringen og myndighetene.

Jan-Erik Støstad, Magne Ognedal og Inger Anda

Olav Skotheim i diskusjon med Peter Alexander

Anne Vatten og Gunnar Leistad

Hansen og Odd Wilhelm Andersen.

Det sier hva som er målet, men ikke

samtidig utfordrende både for nærin-

av dere har gode rutiner på intern

hvordan du kommer deg dit. Det er

gen og myndighetene. Det sier hva som

læring. De av dere som jobber med dette

næringen selv som har ansvaret for å

er målet, men ikke hvordan du kommer

vet likevel at denne jobben aldri tar

utvikle de konkrete metodene og de

deg dit. Det er næringen selv som har

slutt. Selv uten en eneste hendelse vil

presise virkemidlene for å nå målet.

ansvaret for å utvikle de konkrete me-

det være risiko, og risiko må håndteres

todene og de presise virkemidlene for å

fortløpende for ikke å ende opp som

Alle parter har ansvar

nå målet.

en ulykke. Dette er en lav pris å betale i

Viktige prinsipper i dagens norske mod-

Helhetlig ledelse og et samspill mellom

forhold til prisen for en ulykke.

ell er en sterk vektlegging av ansvaret

organisatoriske, menneskelige og te-

som ligger på bedriftene, et helhetlig

knologiske faktorer er viktig spesielt når

Kunnskap og forskning

regelverk, en aktiv og kompetent

det gjelder risikoen for storulykker.

Jan-Erik Støstad tok også opp den

tilsynsmyndighet og et velfungerende

- Tilsynet vil også arbeide målrettet

forskningsbaserte kunnskapen som må

partssamarbeid, slår Støstad fast.

med kontinuerlig forbedring. Det eneste

være en del av grunnmuren for virksom-

- Det funksjonelle regelverket er

som er verre enn at en ulykke skjer er at

heten i petroleumsindustrien.

utviklingsorientert og fleksibelt, men

en tilsvarende ulykke skjer igjen. Mange

- Forskning og utvikling er viktig i hele

Kjell Pedersen, Olav Skotheim og Halvor Erikstein

Angela Ebbesen i diskusjon med Marianne Bjelland og Knut Thorvaldsen

arbeidslivet og innenfor all industri,

kunnskapen er viktig for å kunne innfri

Dersom en har et tidlig fokus på HMS

men det får en ekstra dimensjon innen-

målene i det funksjonelle regelverket.

i alle forsknings- og utviklingsprosjek-

for petroleumsvirksomheten. Dette skyl-

HMS koster så mye at det ødelegger

ter, vil det skape både bedre og mer

des både en kombinasjon av næringens

lønnsomheten i flere prosjekt, sies det

kostnadseffektive løsninger totalt

kompleksitet, det utpreget funksjonelle

fra enkelte bedrifter. Støstad aksepterer

sett. Kostnadene ved et høyt HMS-nivå

regleverket, den klare ansvarsplas-

ikke den type tenkning.

vil kunne holdes lavere når HMS er

seringen i regelverket og næringens

- Vi tror ikke at et sterkt HMS-regime i

integrert i prosjekter fra starten. Jeg

rammevilkår generelt. Etablering av ny

seg selv går utover lønnsomheten, men

tror dette er en viktig suksessfaktor for

kunnskap gjennom forskning og ikke

vi ser at måten vi innfrir og ivaretar

norsk sokkel fremover.

minst faktisk anvendelse av denne

kravene på kan påvirke kostnadssiden.

Jon Arne Mo, Marianne Bjelland og Øyvind Bjørløv

Aslak Sira Myhre

En turbulent vei mellom olje og miljø Tekst og foto: Mette Møllerop

Ikke lett å være sønn av en politisk og fagpolitisk industriarbeider som bygde oljeplattformer på Rosenberg når du offentlig proklamerer at du vil tette borehullene igjen med sement.

Det er gått mange år siden dette utbrud-

flyttet på av mennesker. Internasjonale

heller ikke finnes. Denne mangelen på

det, og synet på oljens velsignelser har

fjernsynsstasjoner fulgte det sju dager

kunnskap om den faktiske olja har gitt

endret seg kraftig. I dag framstår Aslak

lange slepet ut i Nordsjøen, og National

rom for en annen olje. En abstrakt olje,

Sira Myhre som en forvarer av norsk

Geographic laget et eget program om

en rent teoretisk størrelse som ikke

oljeproduksjon og med stor forståelse

Troll, ”et av verdens underverk”.

har noe å gjøre med det karbonbaserte

for oljepengenes plass i norsk økonomi.

- Hadde dette vært i Hollywood,

råstoffet hele byen min var innretta på å

Denne forståelsen skorter det en del på

hadde vi hatt en rekke filmer med Troll

få opp fra havbunnen. Denne olja finnes

for mange folk, mener Sira Myhre.

som ”hovedperson”. Alle hadde hatt

bare i debatten og har kun to egenska-

- Folk flest skjønner lite av olje, bort-

T-skjorter hvor det sto ”I built Troll”,

per; den ødelegger miljøet og skaper en

sett fra de som bor her i Stavanger.

og halvparten av de som var med på

frastøtende rikdom.” (Fra boka ”Her-

Åpningsreplikken hans på foredraget på

bygging og flytting hadde reist rundt og

skap og tjenere”, kapittel ”Oljeunge”)

Sikkerhetsforums årskonferanse i hjem-

holdt foredrag om prosjektet. I Norge

Folk flest er lei av å høre om miljøets

byen fikk en del av tilhørerne til å nikke.

er dette glemt av alle, bortsett fra av in-

dommedag. De er lei av å høre at den

Minst kjent og minst forståelse for oljen

geniører og de som bygde plattformen.

eneste løsningen på verdens klimaproblemer er å bruke mindre, når de samtidig

finner man blant folk som jobber med kultur, forsatte han.

Oljen og industrien er ikke-eksister-

ser at lite og ingenting av det de foretar

- På litteraturhuset i Oslo der jeg jobber,

ende

i det daglige gir noen forbedringer.

er folk først og fremst opptatt av å disku-

Miljøbevegelsen har en tendens til å

Mange blir i stedet provosert av å bli

tere skaut. Industri og arbeidsplasser er

redusere diskusjonen om industri til en

utpekt som miljøsyndere av folk som

ikke tema blant Oslofolk. Det er viktigere

diskusjon om miljø.

har større ressurser og langt mer makt

å diskutere hva folk skal ha på hodet sitt

”Det faktiske livet med den faktiske

enn dem selv, sier Sira Myhre.

enn hva vi skal leve av.

olja, som til og med var integrert i

”Verden står i en ressurskrise, det er for

skolehverdagen vår i Stavanger, finnes

lite mat, for lite olje og naturressurser

Troll i Hollywood

nesten ikke i det norske ordskiftet.

til å fø og produsere forbruksvarer til

Plattformen Troll skulle slepes ut fra

Drillere, petrokjemikere, oljegeologer,

hele verdens voksende befolkning. Om

Gandsfjorden. Det er det høyeste og

vaskedamer eller platearbeidere finnes

man ikke ønsker å opprettholde de

tyngste byggverket som noensinne er

ikke, akkurat som selve petroleumen

enorme skillene mellom rike og fattige,

fordrer denne krisen enorm satsing på

kontroll over de nye ressursene. Og

å gi økonomisk avkastning. Da hadde

resirkulering, rasjonering og fordeling.

metoden for å sikre at olje skapte vel-

man, ved hjelp av oljeinntektene, fått

Verden er i en energikrise fordi vi er helt

stand, fantes ikke. I tjue år brukte Norge

betalt ned den gjelda landet hadde

avhengige av olje og gass som er res-

som stat store deler av våre nasjonale

pådratt seg. Og det brakte med seg et

surser det finnes en endelig mengde av

ressurser på å bygge opp denne indus-

av de store paradoksene i den norske

på jorda. Det fordrer, helt uavhengig av

trien, å skape teknologien og å bygge

oljehistorien. Da gjelda var nedbetalt,

utslipp til atmosfæren, en massiv sats-

modeller som skulle sikre at det norske

begynte ikke oljepengene å flomme inn

ing på alternative energikilder.”

fastlandet fikk glede av olja.”

i den norske økonomien. Oljeinntektene ble nesten ikke brukt i Norge. Pengene

Kompetanse og kunnskap

”De skitne oljepengene”

ble, akkurat som olja som skapte dem,

- Vi skal bli et kunnskapssamfunn, sier

Oslo er en by uten industri, sier Sira

tabu. De kunne ikke røres, de var skitne,

politikerne. Det er feil. Vi er et kunnska-

Myhre. Likevel er oljeadministrasjonen

og de ville ødelegge norsk økonomi om

pssamfunn! Aslak Sira Myhre er entusi-

konsentrert i Oslo. Når folk ikke ser

de ble brukt. Det var for mange av dem,

astisk og pågående i sin beskrivelse av

industri i Oslo, kan man da klandre folk

etter hvert utviklet det seg en retorikk

kunnskapssamfunnet Norge.

for manglende forståelse og kunnskap

som framstilte disse oljepengene

- På noen områder, som å hente

om industri?

nærmest som falske penger, verdier

opp olje og gass fra havet, er vi ver-

- Vi mangler en link mellom humanis-

som tilfalt oss uten at vi hadde gjort

densledende. Det samme er vi innen

tiske fag og økonomi- og ingeniørfag.

noe for dem, penger som var like giftige

aluminiumsindustrien, innen bygging

Det er to sider med stadig større sprik.

som olja. Konklusjonen ble det norske

av dammer og demninger. Dette regnes

Hvor mange politikere stiller til valg

oljefondet, en konstruksjon som i stedet

ikke som ordentlig kunnskap, det er ikke

som industripolitikere? En, Kjetil Solvik

for å bringe verdiene tilbake til Norge,

det man snakker om på fredagene hos

Olsen, fra Rogaland Fremskrittsparti.

foreløpig har overført over to tusen

Skavlan. I stedet må vi finne opp et Ikea

Norsk industri er skapt av politikerne,

åtte hundre milliarder til internasjonale

eller Nokia. Hvorfor det? Vi har Statoil,

ikke av industrien selv, fortsetter Sira

børser, fond og fondsforvaltere.”

vi har Hydro og vi hadde Elkem som

Myhre.

kineserne har kjøpt. Fornebo skulle bli

- Industri og bønder er gammeldags.

et fyrtårn. Hva har det blitt, spurte Sira

Avlivningen av arbeiderklassen rammer

Myhre retorisk.

også industrien. Det investeres i Mac

Sitat fra boka:

Donalds til amerikanske bønder, ikke

”Den norske olja er ikke lett å få tak i.

i egen industri, ikke i infrastruktur her

Tvert om ligger den under bakken i et

hjemme.

værhardt, djupt hav. Teknologien for

Sitat fra boka:

å utvinne olja fantes ikke, heller ikke

”Først et godt stykke ut på åttitallet

modellen for å sikre mest mulig nasjonal

begynte den nasjonale investeringen

Halvor Erikstein

10 år på sju minutter Tekst og foto: Mette Møllerop

Er det ok å sitte i granskingsutvalg når resultatet har betydning for størrelsen på bonusen din? Det var et av spørsmålene yrkeshygieniker i SAFE, Halvor Erikstein, stilte deltakerne på årskonferansen til Sikkerhetsforum. Halvor Erikstein var en av innlederne

dette var starten på det som senere er

gangen og prøve å begrunne og belyse

på årskonferansen til Sikkerhetsforum.

blitt artikkelserien ”Oljemarerittet”. Nå

den best mulig. Jeg føler faktisk at jeg

Halvor sitter i Sikkerhetsforum sammen

i 2011 er det svært mye vitenskapelig

har fått gehør - og ikke bare på denne

med 15 andre medlemmer, hvorav åtte

dokumentasjon på at oljene er svært

arenaen, men også i mediene. Uansett

kommer fra fagbevegelsen. Også Roy Er-

nerveskadelig. Dessverre har oljesel-

handler det om å få tak i problemstill-

ling Furre, HMS-ansvarlig og 2. nestleder i

skapene fortsatt ikke ordnet opp for de

inger som jeg mener er viktige for folks

SAFE, er representert i Sikkerhetsforum.

som er skadde, så saken er fortsatt ikke

helse og arbeidsmiljø og prøve å gjøre

- Målsettingen med årskonferansene er

løst. Andre eksempler er støy, isocya-

noe med dem.”

å synliggjøre Sikkerhetsforum. Vi ønsker

nater, varmt arbeid og atferdsbasert

Tradisjonelt er det lett å tenke seg at de

å få interesse rundt det som foregår der,

sikkerhet. Disse temaene har vært gjen-

tre partene som gjerne har ulike inn-

sier Halvor Erikstein, yrkeshygieniker i

gangere i Sikkerhetsforum, og det har

fallsvinkler til problemene og repre-

SAFE og medlem i Sikkerhetsforum.

ført til at uansett hvor mye selskapene

senterer grupper med forskjellige syn

Hva ser du som ditt viktigste bidrag i

har ønsket å lukke øynene for ”uønsket

på løsninger og tiltak, vil ha problemer

forumet?

kunnskap”, har de vært nødt til å ta

med å bli enige i en del sammenhenger.

- For meg har det vært viktig å løfte

helsefarene på større alvor.

Spørsmålet om konsensus i diskusjoner og vedtak er nærliggende. Det er imid-

opp saker som er viktige for SAFE og for medlemmene våre. Et tilbakeblikk på

Halvor tror ikke Petroleumstilsynets

lertid ikke verken ja, eller nei som er

tida i Sikkerhetsforum, viser at mange

arbeid opp mot det de kaller risik-

svaret på det.

viktige saker har startet her. På slutten

outsatte grupper hadde skjedd uten

- Heller litt både og, sier Halvor. Det er

av 2002 startet turbin- og hydraulik-

Sikkerhetsforum. I en presentasjon av

sjelden vi er direkte uenige. Sakene er

koljesaken med et innlegg i Sikkerhet-

Halvor og de øvrige forummedlemmene

jo godt forberedt og presentert. Ofte

sforum og ble fulgt opp med et notat

på Sikkerhetsforums hjemmeside, sier

ender det med at vi ser videre på saker

som underbygde faglig hvorfor oljene

Halvor: “Sikkerhetsforum er den beste

og finner fram til felles vedtak.

var svært nerveskadelig og kunne være

arenaen for HMS i et trepartsperspektiv

En annen “medspiller” er mediene.

årsaken til den såkalte MS-saken (Multi-

i industrien. Jeg er veldig glad for at vi

Det skjer ganske ofte at en sak må ut i

ppel Sclerose) på Statfjord A. Dagbladet

har dette forumet. Sjøl har jeg hatt som

offentligheten før den får tilstrekkelig

tok notatet på alvor og en kan vel si at

prinsipp å ta opp en problemstilling av

oppmerksomhet.

- Jeg er overbevist om at oppmerksom-

ti år. Hvordan er det da mulig å trekke

- Jeg ville bruke mine sju minutter til å

heten rundt trøtthet og skiftarbeid

fram de viktigste på bare sju minutter?

synliggjøre saker som jeg mener er viktige.

steg betraktelig da mediene begynte å

De som har hatt Halvor på besøk som

De har ikke nødvendigvis fått noen løs-

interessere seg for saken. Uansett om en

innleder, vet at PowerPoint kan være et

ning, men de minner oss om at de fortsatt

snakker godt for saken i Sikkerhetsforum,

godt verktøy. I kombinasjon med “state-

finnes. Årskonferansen er en fin anledning

er det få saker som får gode løsninger

ments” og humor, gir Halvors presentas-

til å trekke fram disse sakene og få opp-

uten at mediene tar saken opp først.

joner både innsikt og nesten en form for

merksomhet rundt dem.

vekkelse. Denne gangen var hensikten

Du brukte også en del av din tilmålte tid til

10 års perspektiv

både å peke på saker som ikke er løst, og

å ta opp problemer rundt bonussystemer.

Det er ikke få saker som har vært

sette søkelyset på saker som har fått for

- Ja, vi har uløste forretningsetiske

behandlet i Sikkerhetsforum i løpet av

lite oppmerksomhet.

spørsmål som krever at vi nå ser på

Sikkerhetsforums medlemmer diskuterer utfordringer i oljeindustrien.

Halvor Erikstein (SAFE) og Jon Arne Mo (IE).

hvordan vi håndterer belønning og

ikke oppnår konkrete mål i skade- og

ledersjiktet trenger ekstra belønning for

straff innen sikkerhetsarbeidet.

fraværssammenheng, kan dette påvirke

å være opptatt av HMS, hvor mye ekstra

Tenker du på noe konkret?

resultatet av arbeidet ditt. Det er rett og

HMS får du da hvis du dobler beløn-

- Ja, for så vidt gjør jeg det. I mange

slett utrolig at industrien fortsatt kan

ningen? Jeg er klar over at jeg setter

sammenhenger hører vi at folk mener

operere med hemmelige bonusavtaler

problemet på spissen, men jeg tror det

selskapene pynter på statistikkene

når det i alle andre sammenhenger er

er nødvendig.

sine. Spesielt nevnes forskjellige HMS-

særdeles nøye på habilitet. Har eksem-

Har du fått reaksjoner på problemstil-

statistikker, som skade- og fraværssta-

pelvis plattformsjefen en hemmelig

lingene du reiser, i etterkant?

tistikker. Dersom det stemmer, hvordan

bonusavtale som innholder et HMS-mål,

- Mange av tilhørerne syns det var bra.

stiller det seg da med habilitet? Har

kan en vel vanskelig kalle det noe annet

Mange sier at “klart vi må tenke forret-

noen en personlig fordel av ”statis-

enn inhabilitet hvis vedkommende skal

ningsetikk om dette. Det er et tankekors

tikkpynting”?

være med å klassifisere en hendelse

i en verden som skal ha transparente

Tror du at det skjer?

som kan påvirke bonusen.

systemer at det samtidig er så mye

- Jeg har ingen bevis for det, men hvis

Er industrien nå slik at folk må ha en

skjult i HMS-systemene. Framover, i

en trekker en parallell til innkjøp og

ekstra belønning for å være opptatt av

framtida, må det være en selvfølge i all

kontraktsforhandlinger, må en i slike

HMS? Hvis det er tilfelle, vil ikke Halvor

granskningssammenheng at bonussys-

sammenhenger være veldig tydelig på

motsette seg bonusordninger, men han

temer avdekkes.

at en i hvert fall er habil. Dersom indu-

syns det er en trist utvikling.

Hva med Petroleumstilsynets rolle som

strien har et system hvor enkelte opp-

- Jeg blir nedstemt hvis det er slik at

pådriver her?

når bonus eller belønning når fravær og

ledelsen må lokkes med penger for å

- Jeg forventer at Petroleumstilsynet

skader ikke overskrider en gitt grense

yte en innsats for at kolleger ikke skal

aktivt går inn i denne problematikken.

på statistikken, så burde jo i det minste

skade seg. Vi må få en gjennomgang av

Noe annet ville være besynderlig. Jeg

denne typen bonusordning være kjent

habilitetsspørsmålet og vi må kreve full

har dessuten lyst til å legge til at både

for alle.

åpenhet om slike saker.

Statoil og andre oljeselskap har etiske

Kan belønning bli en personlig drivkraft?

Å være såkalt uhildet, har også betyd-

regelverk og etiske visjoner som helst

- Ja, det kan den selvfølgelig. Om

ning for personer som plukkes ut til å

skal etterleves. De har derfor en jobb å

belønningssystemet er hemmelig, vil

sitte i utvalg som driver med gransk-

gjøre i forhold til en eventuell “oppryd-

det uansett være et stort spørsmål om

ning av hendelser og ulykker. Også her

ning i krokene”, om de ønsker å være tro

habilitet og forhold til systemet. Kan

kan bonus og belønning dukke opp.

mot sine visjoner.

virkelig en leder være med å klassi-

Hvor uhildet er man om en sitter i en

fisere en hendelse dersom utfallet kan

gruppe og vet at konklusjonen i en sak

påvirke en bonusutbetaling? Er det

vil påvirke ens egen bonus, og i tillegg,

mulig å tenke seg at noen i en kontrakts-

ingen andre enn en selv har kjennskap

avdeling ville akseptere at enkelte satt

til dette?

med en hemmelig bonusavtale? Dersom

- Hensikten min var å sette i gang en

du vet at du selv taper bonus om du

tankeprosess. Hvis enkelte grupper i

Et viktig og utsatt område.

Til venstre: Produksjon i Bar-

Her er været godt, men bytt

entshavet har medført en rekke

årstid. Et bilde tatt i januar/

endringer. Stikkord er reise og

februar vil vise hvilke ut-

logistikk, sammen med vintervær og

fordringer en boreoperatør

det kalde klimaet. Det gir nye og helt

har. Her arbeides det over

andre utfordringer å produsere olje i

åpen sjø.

nordområdene. Også på dette bildet viser Barentshavet seg fra sin beste side, men slik er det ikke alltid.

Arbeidsplass nord Tekst: Mette Møllerop. Foto: Øyvind Bjørløw/Transocean

Hvordan vil det bli å jobbe i minus18 grader, vind og høy sjø, så langt nord i Barentshavet som til delelinja Norge/Russland?

Deler av diskusjonen om oljeproduks-

vi allerede gjort oss noen erfaringer. Vi

Det blir ikke alltid effektiv drift med

jon i Barentshavet er på mange måter

har jo hatt aktivitet vinterstid både på

slike utfordringer?

allerede foreldet.

Snøhvit og på andre felt i Barentshavet.

- Nei, det stemmer det. Det kan ramme driften, men først og fremst rammer det

Spørsmålet om hvordan framtida med oljeproduksjon i kulde, vind og sjø, må

Sikkerheten ute

mannskapet. Driftsmessig går det som

aktualiseres til en diskusjon om sikker-

Det spesielle med klimaet er at man

regel greit, men det gjør det vanskelig

het og konsekvens.

opererer under forhold som tilsier at

å skifte personell. Jeg må imidlertid ta

mannskapet ikke har lov å gå på dekk.

med at dette først og fremst en årlig

- Vi har faktisk vært i Nordområdene

- Likevel er det aktivitet og det skal

utfordring på vinterstid, det er i mye

siden 80-tallet. Ja ikke jeg da, ler Øyvind

bores, sier Øyvind. Det er ikke alltid

mindre grad en utfordring i sommer-

Bjørløw, men selskapet drev boring i

det er noe alternativ, selv om vi i størst

halvåret.

Nord på dette tidspunktet. Dette er med

mulig grad unngår situasjoner som

andre ord ingen ny situasjon for oss.

utfordrer sikkerhet og helse.

Potensielt fallende gjenstander

Øyvind Bjørløw er maskinist, ansatt i

Er det mulig med andre løsninger?

Når alt rundt deg er nediset, gir det

selskapet Transocean, jobbet på riggen

- Ved dårlig og kalt vær blir det nesten

utfordringer. På et eller annet tidspunkt

Polar Pioneer, nå overført til TO Leader,

som å ”ligge på været”, vi må rett og

vil ting som er frosset fast, begynne

som også har vært i Barentshavet, samt

slett vente på bedre og mildere vær.

å tine. Sammen med bevegelsene i

tillitsvalgt i både SAFE-klubben og for-

Dersom det skulle skje ulykker, even-

riggen og fra sjøen, kan det gi alvorlige

bundsstyremedlem i SAFE sentralt.

tuelt en utblåsning, har vi vanskelige

hendelser.

- Da oljeboringen i Nordområdene

rømningsveier. Evakueringsmulighetene

- Alt utstyr og maskineri som ikke er i

startet, var det noen av forløperne til

er ikke mange, særlig ikke vinterstid.

sirkulasjon, vil fryse. Brannhydranter er

Transocean som boret, selskaper som

Helikopter, mørketid og kulde er en

et godt eksempel.

het Ross Drilling og Polar Frontier Drilling.

kombinasjon som fører til usikkerhet.

Når er man mest utsatt for fallende

Var det vinteraktivitet da og?

Når helikopteret flyr ut, møter det for

gjenstander?

- Arbeidet foregikk for det meste i

eksempel kuldebelter som pilotene må

- Riggen er ikke statisk, det vil alltid

sommerhalvåret uten de helt verste

ta hensyn til.

være litt bevegelse i en rigg. Det gjør at

utfordringene som klimaet gir oss.

- Det medfører mye venting for oss

alt lever.

Nå er utfordringene annerledes!

og vi har sittet opptil ti dager på land

Det betyr at riggene i nordområdet er

- Ja, med helårig aktivitet får vi nye

i påvente av været. Det er selvfølgelig

mer utsatt for fallende gjenstander enn

ting å stri med, og på det området har

ikke fast rutine, men det skjer.

riggene sørpå?

Tror dere vi klarer å få brukt dette utstyret under disse forholdene? Jeg har vært med å jobbe med dette utstyret, «slipjoint» tilfrosset som en isball, i minus 18 grader.

- Ja, på vinterstid under frost og kuldeperioder er vi mer utsatt for dette. Vi må derfor tenke annerledes. Skal vi få til aktivitet, må vi ta hensyn til været. Vår jobb er jo basert på at vi jobber ute, og er det kaldt, er det ikke bare å gå inn, selv om vi har retningslinjer og regelverk å forholde oss til. Selv om vi også er på jobb under tak, er det stort sett samme temperatur som ute, men vi slipper i hvert fall vinden. Klær? Er det overhodet mulig å ha på seg nok klær til å klare jobben? - Vi må kle oss, ja! Det blir en del tøy og utstyr som skal på før vi kommer oss ut på dekk. Er det vanskelig å jobbe med så mye klær på? - Vel, vi har full pakke, det er sant, vi er godt polstret. Mye vind og kulde gir en tøff kombinasjon. Klærne og utstyret er av god kvalitet, så det holder brukbart. Samtidig har vi regelverket hvor tabellen over vind og kulde, forteller oss om vi har lov å gå ut, eller hvor lang tid en kan jobbe ute. Ytre miljø, fokus på naturens utfordringer. Det ytre miljøet krever tiltak på de indre områder. Barrierer er eksempler på slike tiltak. - Riggen har doble barrierer, altså fysiske barrierer. Alt vi gjør under arbeid på riggen skal ha barrierer. Det har

Det er på mange måter et paradoks at vinterising og det kalde klimaet ikke får den samme oppmerksomheten som de mer tradisjonelle diskusjonene om miljø. Sikkerheten gjelder ikke bare eventuelle skader i naturen, men like mye vår sikkerhet. – For oss som jobber der er trygge og sikre arbeidsplasser den nødvendige overbygningen vi må ha for å kunne være der oppe.

medført både endringer og ombygnin-

Men det må vel gjøres?

ulykke vil ta sin tid, kanskje alt for lang

ger. Vi har blant annet flyttet en del av

Ja, det må gjøres. Operatør stiller krav.

tid hvis dere skal vente på et helikopter

det utstyret som tidligere var plassert

Ptil har også sitt regelverk som skal

som må mellomlande?

på utsiden av riggen, til andre områder.

følges.

- Ja, det vil bli ekstremt utfordrende, det er det ingen tvil om. Særlig gjelder det

Et annet barriereområde er våre egne handlinger/operasjoner. Alle opera-

Lange avstander

vinterstid med kulde, vær og vind. Det er

sjoner som gir økt risiko for utslipp er

Boring helt oppe ved delelinjen mellom

mulig å ha stand-by fartøy i nærheten.

skjerpet. Et eksempel er bunkring med

Norge/Russland, vil det være mulig hele

Problemet vil være å komme fra riggen

slange. Det har ført til en nødvendig

året?

og over i fartøyet ved kulde og dårlig

kameraovervåking, i tillegg til bruk av

- Ja, det er planen. Transporten er fore-

vær.

slangevakt.

løpig en utfordring som må løses. Mest

Hva sier regelverket om slike situa-

Er barriereutvikling på alle viktige om-

sannsynlig blir det snakk om helikopter-

sjoner?

råder gjennomført hundre prosent?

transport, og helikopteret vil ha behov

- Regelverket sier at dette skal det

- En del endringer må gjøres på verk-

for mellomlandinger for å fylle drivstoff

taes særskilt hensyn. Spørsmålet blir

sted, og det tar som kjent ofte litt tid for

underveis.

hvordan vi skal gjøre det i praksis under

å komme helt i mål på dette punktet.

Det betyr at evakuering av riggen ved en

slike forhold.

Øyvind Bjørløw holder sin innledning på Sikkerhetsforums årskonferanse.

Helikoptertransporten er en annen DFU (Definert

Regelverket forteller oss

Fare Ulykkessituasjon). Om vinteren er det også

at vi skal ta særskilte

en risikofaktor med mørke. I tillegg kommer

hensyn i kaldt vær.

kulde, vær og vind som vanskeliggjør forholdene for både helikopter og piloter.

Kan det gå helt galt?

heten. I tillegg er dialog et nøkkelord.

tet i Barentshavet. Konsekvensene vil

- Ja, om det skjer noe alvorlig under

Vi må ha en løpende dialog med både

bli for store dersom eller når noe skjer

slike forhold kan det være en tapt sak,

arbeidsgiverne og myndighetene.

der oppe. Er aktivitet i Barentshavet verd dette?

for å si det litt brutalt. Løsningen er derfor å redusere boring/drift under

Forberedelser for framtida

- Ja, absolutt. Både økonomisk, men

slike forhold.

Barentshavet skal nå gå inn i en ny fase.

også arbeidsmessig for oss. Det er rett

Det er vel ikke arbeidsgiverne glade for?

For at dette skal bli en suksess, er de

og slett en kjempespennende jobb som

- Nei, det er det verste arbeidsgiveren

forberedelsene vi gjør i dag viktige, slår

er både utfordrende og krevende, men

gjør, men alternativet er verre.

Øyvind fast.

samtidig tilfredsstillende når vi opp-

Betyr det at man må ta hensyn til disse

- Vi må ha proaktive tiltak slik at vi

lever å lykkes.

omstendighetene i kontraktene?

unngår hendelser. Vi må ha et enda mer

- Ja, man må ha kontrakter som gir

utfyllende regelverk, vi må ha en tydelig

andre økonomiske rammer for trygg

og realistisk oppfatning av hvilke

boring/drift. I kontraktene må det

utfordringer en storulykke gir vinterstid

legges inn redusert aktivitet for å gi

og vi må ha relevante DFU’er (Definert

mannskapet den nødvendige sikker-

Fare Ulykkessituasjon) for helårig aktivi-

Øyvind Bjørløw i dialog med Margaret Øvrum, Statoil og Bente Nyland, Oljedirektoratet.

Fagbevegelsens nødvendige svar på terrorens grumsete bakteppe Tekst: Atle Rostad Mange menneskers verdensbilde fikk seg en knekk etter terroraksjonen den 22. Juli. Selv har jeg enda ikke klart å verken erkjenne eller forstå at en slik form for planlagt, kaldblodig, grusom og kynisk umenneskelighet kan være mulig. Ikke bare å utføre, men også å planlegge gjennom så lang tid. Sammen med tanken på hva AUF-ungdommene som var på Utøya måtte gjennomgå har umenneskeligheten i disse handlingene sjokkert oss på en måte vi nok aldri tidligere har opplevd. Forbundsstyret i SAFE har uttrykt solidaritet, medfølelse og en symbolsk økonomisk støtte til den rammede organisasjonen, samt til flere av organisasjonene som stod for en heroisk hjelpeinnsats i de kritiske timene og dagene som fulgte. Udåden, som bør kalles hva den egentlig var; nemlig et politiske massemord, har ganske sikkert også satt varige spor i oss alle. Vi vil aldri glemme det som har skjedd. Det er egentlig helt umulig å ikke forholde seg til det, selv om enkelte elementer på ytterste høyre fløy prøver så hardt de kan å avfeie det hele som én enkelt gal manns verk for uhindret få kunne fortsette i samme spor som tidligere. Etter at sjokket og apatien har lagt seg, og sorgen langsomt kan bearbeides, er det viktige neste skrittet å bestemme oss for hvordan vi skal ta lærdom av tragedien. Isolert sett ble terrorhandlingene utført av en ganske forstyrret, narsissistisk mann som tilsynelatende aldri klarte å leve opp til de høye forventningene han hadde til seg selv på ulike områder i livet. Men i lys av manifestet og de grumsete, islamofobe nettmiljøene han deltok i er det klart at ideene han handlet ut ifra ikke bare er et produkt av hans eget forskrudde, middelalderske verdensbilde. Noen av holdningene som kommer til uttrykk i manifestet (som for øvrig ikke er Breiviks egen ”produksjon”) er noe man dessverre støter på altfor ofte. Det er bare å håpe at vi ikke går mot en legitimering av standpunkter

som ”jeg tar sterk avstand fra handlingene til Breivik, men…..”, akkurat som utsagnet ”jeg er ikke rasist, men……” på absurd vis mistet noe av sin avskyvekkende klang på folkemunne rundt om i det ganske land. Etter at 69 ungdommer som stod for forsoning og nestekjærlighet ble skutt i hjel, og 8 mennesker som jobbet i regjeringskvartalet mistet livet i en eksplosjon, da kan ikke den største bekymringen være at det skal bli mindre legitimt å hakke løs på én bestemt religion på nøyaktig samme måte som tidligere. Veien videre handler også om hvilke ytringer vi skal tillate, eller rettere sagt stå uimotsagt. Hypotesen om at alle muslimer egentlig kun lever med én eneste mening her i livet (å ta over kontrollen av Europa for å gjøre det om til et Eurabia) er ikke bare en forstyrret konspirasjonsteori som feilaktig nekter å erkjenne at verdens drøyt 1 milliard muslimer er individer hvis personligheter, tanker, skikker og meninger spriker i et uendelig antall varierende retninger. Den er også et speilbilde av generaliseringen og den falske forenklingen som all fremmedfrykt livnærer seg på, og som vi dessverre ikke har våget å ta et solid nok oppgjør med. I Europa har utbredelse av farlige og sinnssyke konspirasjonsteorier tidligere ført oss rett til katastrofen. Fremdeles lever mange som opplevde Holocaust på nært hold. Den er kanskje det ultimate skrekkens eksempel på hvilke politiske konsekvenser blandingen av rasisme, fremmedfrykt og konspirasjonsteorier kan få. I fagbevegelsen kan vi ikke tillate oss å splitte folk opp i grupper basert på kulturelle skikker, livssyn, klesplagg, matvaner etc. Vi er avhengige av å stå sammen, uansett om man heter Ola, Kari, Medelsvensson, Marek eller Ahmed, spiser fisk eller svin, drikker rødvin eller Coca Cola. Uten samhold og enhet i fagbevegelsen vil kampen for et rettferdig arbeidsliv svekkes. Hvis vi for eksempel

bruker tid og krefter på å slåss mot retten til å gå med Hijab eller retten til å bygge moskeer, da taper vi tilsvarende kraft i kampen for bedre tariffavtaler, mindre urettferdighet og et godt arbeidsmiljø. Jeg har selv en klar oppfatning om hva som er viktigst her. Hvis vi sparker mot Ali, da slipper Helge Lund og Kjell Inge Røkke enda lettere unna kravene våre. Vi må ha med alle! Derfor må fagbevegelsen bygges på antirasisme og solidaritet. Vi kan selvfølgelig ikke akseptere at fri import av arbeidskraft brukes til å undergrave lover og avtaler i arbeidslivet, men hvis vi ikke prøver eller evner å inkludere og organisere våre ”nye landsmenn og kvinner”, de som allerede er her som en del av det flerkulturelle Norge og gjør et like anstendig stykke arbeid som alle andre, ja da bidrar vi også til å undergrave morgendagens arbeidsliv. Og morgendagen kommer fortere enn man aner det….. Det er grunnleggende viktig for at samfunnet skal kunne bygges videre på den samme tilliten som før at vi ikke oppkonstruerer skiller mellom folk. Vil Ahmed orke å organisere seg sammen med andre norske arbeidsfolk hvis han hele tiden får høre at religionen han identifiserer seg med egentlig er en konspirasjon mot vesten og dens verdier? Å hele tiden skulle bli tillagt en rolle i en konspirasjonsteori er ikke den beste måten å bygge tillit på, for å si det mildt. Derfor er det viktig at vi tenker på hvordan vi ordlegger oss. La oss si det høyt og tydelig: Aldri mer 22. Juli ! Solidaritet med ofrene og de pårørende er også å heve deres ideer og tanker om demokrati og åpenhet. Vi kan være stolte av hvordan våre politiske ledere til nå har taklet kjølvannet av tragedien. La oss håpe at vi kan være like stolte av oss selv og av våre egne lærdommer av den for framtiden.

Som medlem i SAFE får du rimeligere reiseforsikring

YS reise gir deg som er medlem i SAFE spesialpris på reiseforsikring for deg og din familie. YS Reise er en rimelig forsikring mot blant annet sykdom, skader eller tap av reisegods, og gjelder reiser på inntil 7 ukers varighet. Forsikringen forutsetter minst én overnatting unntatt ved ﬂyreiser eller ved offentlig transport av minst fem timers sammenhengende varighet. For mer informasjon, kontakt oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys

kr 595 per år for kun én person. kr 909 per år for deg og familien.

Ein steingalen mann fra oljå Tekst og foto: Mette Møllerop

Skulptør i stein, datatekniker i olje. Tilsynelatende er det et langt sprang mellom steinskulpturer og datautstyr, i hvert fall når det gjelder utførelse, men det finnes fellesnevnere. Kreativitet og fantasi er en av dem. Omtalen av Arnstein Skretting vekker

drillgjengen som for tida er stasjon-

kolleger. Han har blant annet utvidet

definitivt nysgjerrigheten. “En ressurs-

ert på West Epsilon. Han hører til

smykkesteiner og finere pussemateriell

person i nærmiljøet”, “dyktig fagmann”,

“smykkegjengen” som fikk omtale i

til også å omfatte stein i hundrekilos-

“artig skrue”, “humørspreder”.

forrige nummer av SAFE magasinet, men

klassen og bruk av skjærebrenner.

I arbeidslivet er han en del av Sea-

går lenger i kreative aktiviteter enn sine

Denne skulpturen skal til Stokkelandsmarken barnehage.

Installasjon p책 "Vestlandske hovedvei".

"Grunnfjellet"

Gravhauger er naboer til barndomshjemmet.

Datteren Liv er pyntet med farens vakre ringer.

Vakker stein

veldende inntrykk allerede i 1897:

Skulptur til barnehage

Anortositt, det er tingen, sier Arnstein.

"Det er disse labradorstene, som med

En av skulpturene til Arnstein skal til en

Valg av stein er ikke vanskelig å forstå.

sine bare kupper, hvorpaa der ikke

barnehage.

Når steinen er bearbeidet og polert,

findes det spor av vegetation, i al sin

- Tror du ikke den vil passe godt inn i

skinner den med en fantastisk glans, og

uhygge virker saa imponerende paa den

en barnehage, spør Arnstein? Det er

sollyset får fram fargespillet i steinen.

forbireisende og efterlader hos ham

Stokkelandsmarken barnehage som skal

Både den vakre, lyse steinen og den

et indtryk af øde og goldhed, som sent

få denne skulpturen.

mørkere grå med fargespillet i, kommer

glemmes"

Skulpturen ligner både på forskjellige

fra Hellvik. Hellvik ligger i den sørlig-

Det var også Kolderup som først

dyr og på et slags lokomotiv. På ryggen

ste delen av Jæren der jærstrendene

påpekte verdien dette geologiske feltet

har den en stripe som minner om

slutter ved Ogna og Brusand, og de

("Egersundfeltet") kunne ha for norsk

sprekken i en sparebøsse. Navn har den

mer “sørlandske” svabergene overtar.

steinindustri:

imidlertid ikke fått.

Steinbruddet har stor eksport og den

"Det er bare at forundre sig over, at fore-

- Jeg syns ikke den skal ha noe navn nå.

hvite labradorittsteinen finner du igjen

komsterne har ligget saa upaaagtede"

Ungene kan selv bestemme hva den skal

i Sverige, Tyskland og Nederland hvor

Til tross for småskala steinindustri i

hete. Man skal ikke binde opp fantasien

den blant annet brukes på motorveiene

området sist på 1800-tallet og først på

til ungene på forhånd.

til “hvit asfalt”.

1900-tallet, skulle det gå nesten 100 år

Får du bestillinger på slike skulpturer

fra Kolderups beskrivelser til industriell

fra barnehager og skoler?

Spesielt landskap

og eksportrettet steinindustri skulle

- Nei, jeg gjør ikke det. Jeg tar heller ikke

På hjemmesiden til Norges geologiske

bli en realitet. Men mens Kolderup

noe særlig betalt for å lage disse, kun

undersøkelse, NGU, skriver organisasjo-

utelukkende var opptatt av steinens

litt for materiell og utstyr, men dette er

nen om steinen fra Egersund:

tekniske kvalitet og massivitet, har den

ikke noe jeg blir rik av. Hvis du har en

“Det er vanskelig å unngå å bli fascinert

moderne steinindustrien fokusert på

samlet årlig omsetning på maks 50.000

av det nakne, småkollete landskapet

en egenskap hos anortosittene som i

kroner, kan du utgiftsføre utstyret, og

som preger kysten mellom Flekkefjord

dagens marked er helt nødvendig for

det er greit. Utover det skal dette først

og Ogna. Vi ser med en gang at her må

å sikre god pris og markedstilgang: de

og fremst være en kjekk hobby.

berggrunnen ha en helt spesiell sam-

estetiske kvaliteter grunnet blått og gyl-

mensetning for å gi opphav til et så

lent fargespill i feltspatkrystallene.

Installasjon på “Vestlandsk hovedvei”

næringsfattig jordsmonn.

Etter mange års stillstand kom anor-

På Ogna finner man Den Vestlandske

Forklaringen er at mesteparten av

tositten igjen på dagsorden på begyn-

hovedvei, en nedlagt riksvei mellom Høl-

bergartene på denne strekningen består

nelsen av 1990-tallet.

land i Ogna og Hegrestad. Også her har

av en feltspatrik størkningsbergart som

Hvert år selges rundt 5000 kubikkmeter

Arnstein satt spor etter seg. En skulptur,

i tidligere tider ble kalt for "Labra-

stein fra området. Anortositten selges

eller kanskje snarere en installasjon, er

dorsten", men som vi i dag betegner

under salgsnavnene "Labrador Antique"

plassert ved veien som et landemerke.

"Anortositt". Geologen Carl Fredrik

og "Blue Antique". Denne typen stein

- Meningen med denne steinen er å vise

Kolderup satte ord på landskapets over-

brukes også i smykkeproduksjon."

turgåerne hva som kan skjule seg inne i

Skulpturen "Grunnfjellet"

Far til Arnstein laget støtten som står ved barndomshjemmet

fjellet, forteller Arnstein.

rette linjer og murte vegkanter, uten

Veien er fra 1840, og var den første veien

omtanke for bratte bakker. Geometrisk

som ble bygd med tanke på hjulred-

rette linjer og orden ut av kaos var

skaper i Rogaland.

idealet i fransk ingeniør- og arkitek-

Rogaland Fylkeskommune og North Sea

turkunst på den tiden.

Trail beskriver historikken bak vegen: Veien var i bruk til 1941 og ble gjenåpnet

Historisk sus

som turvei i 1994. Det er flere kulturmin-

Barndomshjemmet til Arnstein er det

ner langs veien. Du finner også flere

også et historisk sus over. Ved gården,

informasjonstavler med opplysninger

rett over steingjerdet, ligger boplassene

om natur og kultur.

som perler på en snor. Sannsynligvis er

Den Vestlandske hovedveg ble bygget

de fra rundt 300 år etter Kristus og Arn-

omkring 1800-tallet som den første

stein spekulerer litt på hva det kan være.

systematisk planlagte kjøreveg mellom

- De ligger på rekke og rad, og en av dem

Oslo og Stavanger. Nest etter skipsfar-

er formet som en ganske stor ring. Kan-

ten langs kysten, ble Den Vestlandske

skje er det en slags garnison, undrer han.

Hovedveg den viktigste samferdsel-

Når og om de blir gravd ut, får han nok

såren i Rogaland. Arbeidet foregikk

svaret.

parallelt i de ulike landsdelene frem til omkring 1850. I dag er strekningen på

Steinstøtter er gammel skikk

seks kilometer over Hegrestadfjellet en

Like ved innkjørselen til tunet står en

flott turopplevelse.

stor støtte. - Denne har far min laget. Det var vanlig

En kulturhistorisk vandring

å ha slike støtter på gårdene.

Langs vegen ligger flere kulturminner,

Arnstein peker og viser at det er inngrav-

deriblant masseuttak fra vegbyggin-

ert gårds- og bruksnummer i steinen.

gen og anlegg fra forrige verdenskrig.

- Gårdene hadde ikke husnummer, og

På Hølland krysses en flott steinbru,

for at folk skulle finne fram til rett gård,

bygd i 1843. Et sted kan initialene til en

var det vanlig å ha slike støtter. Da så du

tidligere vegvokter leses på fjellveggen.

om du var kommet til rett sted.

Flere skilt langs vegen informerer om både natur og kultur.

Grunnfjellet En artig liten skulptur har fått et monu-

Det franske prinsipp

mentalt navn, “Grunnfjellet”.

Vegen her er laget etter det som gjerne

- Den fikk det navnet fordi vi trodde

kan kalles "det franske prinsipp", med

steinen var så stor. Den lå ved siden av

trappa her borte, og det var bare litt av

gjøre litt ekstra ut av ferdigstillelsen.

er viktig og de syns det er kjekt.

den som viste. Da vi endelig gravde den

Arnstein inviterer musikkorps og

Hva slags aktiviteter steller du i stand?

opp for å se om den hadde kvaliteter

gjester, ja sågar ordføreren har vært

- Vi tenner på grillen og vi lager blant

som skulpturstein, ble vi temmelig over-

med på festlighetene. Skulpturen blir

annet kanonballbane.

rasket over størrelsen.

behørig avduket og etterpå er det fest

Er det mange folk tilstede?

Kvaliteten var imidlertid god nok, og

og aktiviteter i hagen.

- Ja, massevis. Det er stappfullt av

steinen ble brukt. Ettersom den var

- Jeg syns det er viktig å bruke de

kjekke folk med godt humør.

døpt “Grunnfjellet” på forhånd, før den

anledninger vi har til å samle folk og

var “født”, ble den hetende det.

ha det kjekt sammen. Det skaper litt

På jakt etter stein

Det går gjerne både ett og to år før en

ekstra glans over en dag som ellers ville

Alltid beredt, alltid på utkikk etter gode

skulptur er ferdig. Dette er dermed en

ha vært en helt vanlig dag. I tillegg får

steinemner.

sjelden begivenhet, og da er det greit å

musikkorpset anledning til å opptre. Det

- Jeg har en fått fatt i en fin stein som

Oppslag i lokalavisen om avdukingen.

jeg ikke har begynt å forme ennå. En

sier Liv.

spennende hvitprikket stein som står

Arnstein trekker fram verkstedet på

hos en bonde i nærheten. Jeg kommer

Epsilon som han er en del av.

nok til å hente den til høsten, men hva

- Jeg kan ikke få rost den “oppfinnelsen”

den skal bli, har jeg ikke bestemt meg

nok. Alle rigger burde hatt en slik fantas-

for ennå. Karakteren til steinen spiller

tisk hobbycontainer. Det er utviklende

inn når den avgjørelsen tas.

og konstruktivt å gjøre slikt arbeid i lag

Har du noen utdanning eller bakgrunn

med andre folk. Det utvikler vennskapet

fra dette faget?

mellom arbeidskameratene.

- Nei, jeg liker bare å jobbe med stein. Min far laget ikke skulpturer, men

En kreativ familie

var glad i stein, så jeg er nok arvelig

I stua er det fullt av musikkinstru-

belastet. Kreativ jobbing er drivkraften.

menter. Piano, kontrabass, gitar, fløyte,

Jeg liker å skape noe og ser utfordringer

saksofon står framme. Alle familiemed-

og muligheter i dette materialet.

lemmene spiller, viser det seg, men noe

Inspirasjonskilder finnes likevel i form

familieorkester er det ikke snakk om.

av kurs og besøk hos andre steinkunst-

- Nei, vi har nok litt forskjellig musikk-

nere.

smak. Min attenårige sønn syns ikke noe

I Os kommune, på det lille stedet Osøyro

særlig om foreldrenes musikksmak. Han

utenfor Bergen, er det en italiensk stein-

spiller derfor i grupper som dekker hans

hugger som holder kurs både i Os og i

musikkinteresse. Det viktigste er at han

Bergen. Arnstein har en tanke, en drøm,

har glede av det han driver på med, ikke

om å bli med på et kurs i Italia sammen

at han spiller det samme som oss.

steinhoggeren fra Os.

Alle var for øvrig aktive i korpsmusikk

- Det er nok litt mer enn bare en drøm

tidligere, og her var selvfølgelig også far

nå. Planene om å delta begynner å bli

Arnstein en drivkraft.

ganske konkrete, sier Arnstein.

- Joda, jeg hadde en del med korpset å gjøre, selvfølgelig. Korps er dugnads-

Smykkelagingen også viktig

prosjekt og foreldrene må jo trø til.

Datteren til Arnstein, Liv Gjedrem

Kanskje er Varhaug et godt sted for krea-

Skretting, er innom og viser fram noen

tive aktiviteter og utvikling. I alle fall har

av smykkene faren har laget. Blant an-

de regionens mest spesielle gatenavn:

net har hun et par vakre ringer.

hvilken mann ville vel ha noe i mot å bo i

- Steinen på den ene her tok jeg med

Damebyen? Og damene? Er Herrebyen et

hjem fra et besøk i Mo i Rana. Det er

forlokkende sted å bosette seg?

flott at den ble til et smykke. Nå har jeg

- Ja, Arnstein ler. Jeg har ingen ting i mot

et håndfast, vakkert minne fra stedet,

å bo her i Damebyen. Snarere tvert i mot!

BIS har vokst fra barneskoene Tekst og foto: Mette Møllerop

I løpet av et lite år er ISO-bedriften BIS blitt en av de store på markedet. Det merker klubben godt i form av en rekke nye medlemmer.

Det er jo et luksusproblem da, sier klub-

sitte på gjerdet og vente på bedre lønns-

ikke fått noen bekreftelse på medlem-

bleder i SAFE i BIS, Lillian Bratholmen.

og arbeidsforhold lenger. Spørsmålet

stallet deres. SAFE i BIS har foreløpig

- Egentlig er det bare velstand, selv om

er hvor mye innsats som må til for å få

ingen tillitsvalgt på heltid, det avhenger

det er travelt.

resultater.

nemlig av størrelsen på klubben.

Klubben har flinke folk som snakker

Ja, er det realistisk å få et godt resultat?

- Den lokale avtalen som Fellesforbun-

varmt om SAFE og verver nye medlem-

- Vi må i hvert fall stå sammen. Vi klarer

det har forhandlet seg fram til med

mer. I tillegg har omrokeringer i kon-

ikke dette alene. Vi trenger hjelp fra

bedriften, sier at den største klubben

traktmarkedet gitt vekst i noen selskap,

organisasjonen og støtte utenifra.

har rett på heltidstillitsvalgt. Før vi får

mens andre har fått redusert både

Når du sier at kampviljen er stor, betyr

bekreftet de reelle tallene for hver av

arbeidsomfang og ansatte.

det at folk er villige til å streike?

klubbene, er vi like langt.

- Selv om en del folk har skiftet selskap,

- Ja, det er jeg sikker på. Folk vil streike

Jeg går ut i fra at du ønsker å være her

vil de aller fleste fortsatt være hos oss.

hvis det ikke skjer noe nå. Tariffopp-

på heltid?

Suksessen bak veksten ligger med andre

gjøret til neste år blir avgjørende.

- Vi ønsker å ha heltidsvalgte, men jeg

ord ikke bare i skifte av arbeidsplass?

Reidar Riksdal fra NR-området og klub-

personlig ønsker ikke å være det. Jeg

- Nei, lagt i fra. Det er like mye det arbei-

bleder i SAFE i Archer, sitter i nærheten

liker å være ute og jobbe og treffe folk.

det vi gjør som er årsaken til veksten.

og skyter inn at alle nå må trø til for

Det hadde imidlertid hadde vært greit å

Jeg kan for øvrig ta med et lite eksempel

ISO-området.

dele stillingen i to. Da kunne Unni Olden

på hva vi opplever. Et tidligere medlem

- Vi må bidra vi og. Vi som tilhører helt

som er nestleder i klubben og jeg, delt

med 30 år på baken i Fellesforbundet

andre grupper med gode tariffavtaler i

en stilling.

gikk nå over til oss. Han hadde ventet

Nordsjøen kan ikke bare se på at dette

Hva er den nærmeste målsettingen når

og ventet for å se om han fikk noen

fortsetter. Men når det er sagt, Rom ble

det gjelder medlemstall?

påskjønnelse etter 30 år som medlem.

ikke bygd på en dag.

- Målet er 400 medlemmer. Med den

I løpet av alle disse årene hadde han

- Folk er lei av å få 50 øre, sier Lillian.

veksten vi har nå, og slik det ser ut i

betalt kontingent, uten å få et brev eller

De er lei av at goder fjernes med et pen-

forhold til videre vekst, er det et realis-

en henvendelse. Han ga opp til slutt.

nestrøk. Oljeselskapene vil betale minst

tisk mål.

mulig. De skviser der de vil skvise. Forholdet til bedriften.

Arbeidsoppgaver framover

Situasjonen innenfor området er rett og

Hvem er egentlig størst?

Selv om ikke alt er som en kunne ønske

slett tragisk, mener Lillian.

Fellesforbundet mener de har den

i ISO-bransjen, er forholdet til bedriften

- Kampviljen nå er stor, folk ville ikke

største klubben, men BIS-klubben har

egentlig godt.

Bjarte Mårseth, organisasjonssekretær i SAFE

- Vi har god kontakt. I fjor hadde vi fire

Sosial dumping

i timen som hjelpearbeider. I dag med

kvartalsmøter hvor alle klubbledere er

Også BIS har problemer med sosial

fagbrev og inkludert offshoretillegg har

til stede. Her er det møteplikt og rom

dumping.

jeg 238 kroner i timen.

for å ta opp det vi er opptatt av. I juni

- Vi fikk ut tre – fire polakker som verk-

Det er 25 år siden?

startet vi opp med månedlige møter for

en snakket norsk eller engelsk. Etter at

- Ja!

hver enkelt klubb og personalleder. Der

vi ble kontaktet ble de sendt hjem, men

Folk er altså villige til å streike, sier du,

får vi tatt opp problemstillinger før de

dette er ikke engangstilfeller, dessverre.

men samarbeidet og støtten fra andre

eventuelt utvikles til saker. Å få korte

Vet dere noe om lønnsforholdene deres?

grupper er vel avgjørende for resultatet da?

veier til løsninger er positivt.

- Det er vanskelig å få kontroll over

- Ja, her ligger det utfordringer. Vi har

Her er det ingen forskjellsbehandling

deres arbeidsforhold. De er innleid via

begynt å kontakte andre arbeidsgrup-

mellom de forskjellige klubbene?

andre selskap, og vi har inntrykk av

per og vi legger planer for å videreut-

- Nei, vi blir behandlet på samme måte

at det er en del snusk rundt arbeids-

vikle samarbeidet på tvers av yrkesgrup-

alle sammen.

forholdene. Nå er for eksempel et dansk

pene, men vi har ingen garantier, vi må

firma inne i bildet, Stjernestillas. De har

appellere til solidaritet og rettferdighet.

Folk snakker om lønn og om arbeids-

ansatte som skal gå skiftplaner på 2-3,

Det er ikke gitt at operatørene vil streike

forhold

men i virkeligheten jobber de 14 -14.

sammen med dere?

Lønnsoppgjøret til neste år diskuteres

Er det lov?

- Nei, og det gjelder også forpleiningen.

nå fortløpende. Dette er medlemmene

- For en kort periode, ja, men da må de

Jeg var med og streiket for dem på

naturlig nok opptatt av.

ta en avspasering etterpå.

nittitallet. I dag er det mange nye folk

- Utover lønn, påpeker folk til stadighet

Protesterer folk?

i denne bransjen og de føler seg ikke

at de utsettes for forhold som nærm-

- Hvis en gjør det, står en uten jobb.

«ansvarlig» for å støtte oss. «Vi var ikke

est minner om mobbing. Vi kommer for

med da», sier de. Vi får se hva som skjer,

eksempel alltid sist inn på helikopteret,

Krav til neste års tariffoppgjør

men en form for støtte vil vi nok i hvert

vi er alltid de siste som får helikopter-

Som tidligere nevnt, sier medlemmene

fall få.

plass for å komme oss hjem. Vi er den

først og fremst lønn.

siste gruppen som får våre tiltrengte

- Det er pengene vi lever av. Vi vil ha et

En klubb med mange og store

kaffepauser. Vi er blitt gruppen som står

offshoretillegg på lik linje med andre

arbeidsoppgaver

med lua i handen og venter.

der ute. Det er ingen rettferdighet i at

Organisasjonssekretær Bjarte Mjåseth

Var det ikke slik før?

slike tillegg bare går til noen grupper

har fulgt BIS-klubben siden oppstart fra

- Nei, slett ikke. På åttitallet var vi «på topp».

når forholdene ute er de samme for alle.

2009 og fram til i dag.

Hvorfor har det snudd?

Hvordan har lønnsutviklingen egentlig

- Jeg ser at det har blitt mye arbeid

- Det er ikke godt å si. Det snudde på

vært?

på klubbstyret, særlig på Lillian som

nittitallet, og vi var vel ikke oppmerk-

- Da jeg begynte i 1986 hadde jeg mer

tar ansvaret for de fleste arbeidsopp-

somme nok den gangen. Vi skulle ha tatt

i lønn per time på land enn jeg har off-

gavene, men også de øvrige klubbsty-

det der og da før det kom for langt. I dag

shore i dag. Den gang hadde jeg ikke en

remedlemmene har fått mye å gjøre. De

sitter vi her som annenrangsarbeidere,

gang fagbrev, men et 17 ukers kapslings-

gjør en flott innsats for klubben, slår

og det vet vi at mange føler er tungt.

kurs. Da lå lønnen fra 180 til 260 kroner

Bjarte fast.

BIS-klubben har en veldig positiv

skudd til andre klubber.

veldrevne klubber vi har, jo mer vil det

medlemsutvikling og informasjonen

- Klubben har hjulpet SAFE-klubben i

prege helheten i området. Gode klubber

ut til medlemmene øker både i omfang

Linjebygg ved å være mentor for dem,

kan være gode forbilder og heve nivået.

og hyppighet. Det setter medlemmene

sammen med Atle Rostad som er om-

Hva med Fellesforbundet? Hvilke mu-

pris på og interessen for klubbarbei-

rådeleder for ISO-fagene i SAFE. Det har

ligheter for samarbeid ligger det her?

det og for SAFE fra arbeidstakerne og

vært viktig for medlemmene i Linjebygg,

- Det finnes muligheter, realistiske

medlemmenes side er absolutt i en god

og også viktig for oss i SAFE. ISO-områ-

muligheter tror jeg, om vi får mobilisert

utvikling.

det er som kjent et vanskelig og til tider

Fellesforbundet sitt Petroleumsfo-

BIS-klubben er også i stand til å ha over-

noe uryddig område, og jo bedre og mer

rum til å delta. Da vil det kunne gi en

Lillian fikk HMS-pris av bedriften for godt utført HMS-arbeid. Vel fortjent, sier medlemmene hennes.

grobunn for samarbeid også i et videre

lokale lønnsoppgjør på bedriften – som

Årsmøte 2011 behandlet også tariffopp-

perspektiv.

har resultert i særavtaler.

gjøret

Hva innebærer det?

Interimsstyret har ytet bistand i forbin-

Organisasjonssekretær Bjarte Mjåseth

- Vi må først og fremst etablere et

delse med å hjelpe det enkelte medlem.

holdt innlegg om det kommende tariffoppgjøret i 2012. Det ble en god dis-

samarbeid med dem som har samme yrkesfaglige bakgrunn som oss. Det

Interimsstyret har også vært delaktig å

kusjon rundt det kommende tariffopp-

er viktig for felles krav i forhold til

forme områdeutvalget Konstruksjon og

gjøret. Det ble blant annet opp at det

lønns- og arbeidsvilkår. Vi får vurdere

vedlikehold i SAFE.

var for dårlig samhold mellom fagforeningene slik at man fikk prioritert ISO-

veien videre når vi har fått oppsummert disse erfaringene, men vi håper jo på et

Medlemsutviklingen i har også vært

bredere samarbeid med Fellesforbundet.

stigende, en del av suksessfaktoren for

arbeidere sine lønns- og arbeidsvilkår.

det stigende medlemstallet er nok på

Årsmøtet var av den oppfatning at man

Fra interimsstyre til en slagkraftig

bakgrunn i at medlemmene får en mer

måtte søke samarbeid med Fellesfor-

klubb – for SAFE medlemmenes sitt

jevn informasjonsflyt en før, samtidig

bundet både på lokalt og sentralt plan,

beste

som de ovennevnte faktorer har vært

herunder utforming av krav og en felles

Tekst: Bjarte Mjåseth

svært delaktig i dette.

strategi. Området Konstruksjon og vedlikehold i SAFE har den samme holdnin-

Ved inngangen til 2009 ble det dannet

Interimsstyret sitt samarbeid med

et SAFE interimsstyre i BIS Industrier,

ledelsen i BIS Industrier og Fellesfor-

bestående av Lillian Bratholmen, Unni

bundsklubben.

SAFEs klubbstyret i BIS Industrier ser

Olden og Svenn Ingvaldsen. Interimsty-

Interimsstyret har i perioden frem til

slik ut etter avholdt valg:

ret skulle frem til det førstkommende

årsmøte hatt et godt samarbeid med

årsmøtet ivareta SAFE medlemmene i

ledelsen i BIS Industrier AS.

Arbeidsutvalg:

BIS Industrier sine lønns- og arbeids-

Dette skyldes nok at man har en om-

• Hovedtillitsvalgt Lillian Bratholmen

vilkår i bedriften.

forent enighet om at en skal løse even-

• Nestleder Unni Eva Olden

tuelle problemstillinger på lavest mulig

• Sekretær Svenn Ingvaldsen

gen til et samarbeid med Fellesforbundet.

Under årsmøte den 7.april 2011 ble

nivå. Undertegnende håper at det gode

interimsstyret avløst av et klubbstyre

samarbeidet vedvarer fremover.

Styremedlemmer – og tillitsvalgte

som består av ni tillitsvalgte, således

Interimsstyret styrket – og nå klubb-

• Henning Krøis

kan man si at interimsstyret har nå blitt

styret sin holdning til samarbeid med

• Trond Vollevik

en slagkraftig klubb.

Fellesforbundsklubben er positivt. Det

• Trond Tansø

er et ønske fra SAFE klubben og innlede

• Terje Leganger

Hva har interimsstyret utrettet

et samarbeid med Fellesforbundsklub-

• Roger Løvsjø

i perioden

ben i lokale fora – og sentrale fora.

• Eirik Johansen

Sett fra mitt ståsted så har interimsstyret gjort en meget god jobb, dette vises igjennom at interimsstyret har vært en aktiv forhandlingsmotpart i de to siste

Hvordan skal ISO-fagene jobbe for en bedre tariffavtale i 2012? Tekst og foto: Atle Rostad

Ganske lenge har SAFE ment at Felles-

dighetene som ISO-fagene opplever i

begrenset innflytelse på hvilke avtaler

overenskomsten for Byggfag (FOB) er

oljeindustrien. Det vil også være viktig å

som skal gjelde hvor.

en veldig dårlig tariffavtale for ISO-

sørge for at den berømte skilsmisseord-

fagene. Hovedforhandlingene på denne

ningen, 12/9-rotasjonen, hvor man lever

Vi bør prioritere fokus på vilkårene

avtalen, som i praksis tidligere kun har

mesteparten av livet sitt på brakke,

i avtalen som gjelder oss i stedet

vært ført og styrt av Fellesforbundet på

skrotes til fordel for 14/21 eller 12/16

for navnet på avtalen. Det har vi nå

arbeidstakersiden, har foregått på en

med utgangspunkt i 33,6 timers uke.

muligheten til, og vi jobber nå fram mot det første oppgjøret hvor SAFE har

slik måte at ISO-fagenes krav nesten aldri har blitt prioritert så lenge flertallet i FF

ISO-arbeiderne har lenge hatt den

forhandlingsrett for ISO-fagene. Vi har

sitt forhandlingsutvalg, akkordfagene

dårligste tariffavtalen i olja. Vi ligger

mange klubber i sterk vekst, men mange

i bygningsbransjen på land, enkelt kan

generelt sett bak de svarte fagene, og

ISO-arbeidere har skiftet arbeidsgiver i

overkjøre ISO-fagene. Det fikk vi også op-

milevis unna sokkeloverenskomsten,

løpet av det siste året, og flere av klubb-

pleve på en litt merkelig omvendt måte

rederi- og operatøravtalene. Dette

styrene har bare så vidt kommet i gang

i fjor, da kravet om høyere minstelønn i

er det på tide å ta et seriøst oppgjør

med arbeidet.

bygningsbransjen også førte til at ISO-ar-

med. Kravene på offshorebilaget er

beiderne i oljeindustrien fikk det samme

selvfølgelig vesentlige for å slå tilbake

Derfor arrangerer SAFE et kurs / seminar

tillegget på grunnlønna, selv om det ikke

urettferdigheten. Her kan vi for eksem-

for ISO-fagene i Stavanger onsdag 28.

var ISO-fagenes krav som sto i fokus.

pel nevne:

og torsdag 29. september. Vi håper på

Ved lønnsoppgjøret i 2010 gagnet

- Offshoretillegg på 47% av grunnlønn

gratis for SAFE-medlemmer som er

prioriteringene for en gangs skyld

- 2/4-rotasjon med full kompensasjon

ISO-arbeidere. Jo flere som er med og

timelønnsarbeiderne både på land og

- Andre ulempetillegg på linje med

engasjerer seg i saken vår, jo større er

på sjø. Hvis vi fikk inn i tariffavtalen at

sokkeloverenskomsten

sjansen for gjennomslag. Ingenting

minstelønna i FOB skal ligge på 85% av

- Retten til en oversiktlig arbeidsplan /

kommer av seg selv. For første gang

gjennomsnittslønnen i tariffområdet

rotasjon

kan ISO-fagene reise krav direkte i et

god oppslutning, særlig siden alt er

hovedoppgjør; nemlig gjennom SAFE.

(som i VO) ville det bety at grunnlønna til ISO-arbeiderne ville justeres au-

Avtaleverket har tidligere vært oppe til

Vil du lære mer om hvordan vi jobber,

tomatisk i takt med lønnsveksten i

debatt. Tidligere (særlig fra én klubb)

om ting som tariffavtale, tariffoppgjør,

byggebransjen, i tillegg til å få et hopp

har det vært reist krav om en egen

hovedavtale og arbeidsmiljølov, uten at

på 15-20 kroner i timen ved innføringen

tariffavtale for ISO-fagene. Det er ikke

du trenger å være ekspert på forhånd?

av en slik bestemmelse. Dette ville også

sikkert at det er det mest konstruktive

Og kanskje selv være med og bidra? Da

føre til et større langsiktig interessefel-

kravet i akkurat denne runden, særlig

bør du komme til Stavanger to dager i

lesskap mellom land og sjø innenfor

hvis vi skal holde på muligheten for at

slutten av september. I tillegg håper vi

gjeldende tariffavtale.

SAFE og FF skal kunne reise de samme

å få det både moro og sosialt. Vel møtt !

kravene (om FF skulle prioritere opp oss,

(Se annonseplakat for mer info)

Alene derimot, ville ikke en slik forbed-

SAFE vil uansett stille offensive krav

ring være nok til å rette opp urettfer-

for ISO-fagene). Dessuten har SAFE kun

Safe inviterer de

oransje n e ut

To dager

kjele

emin

Safe S

anger v a T S ar i

agers et to d es l i t g e r . d iterer t og alle and hovedtema v n i e f r t i e d Sa v r i beidsl ar hvo semin idere sitt ar e iso-arb g hit der de n e s g o akker g dans • vi p losjerer de ag og jem n d n d i i i m v • til gh yr opp der de • vi b ker og sen ak • vi p du: d skal l e j g n Til gje ne ke øre ne • vas ne n se te • pus PP O ØTe • og m mber! Septe e d n e 9 v 28-2 oo.com Sett a r@yah f _ e l t a lding: Påme

* Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) * Oppgjøret i 2012 * Dine krav * ISO (Isolasjon, Stillas, Overflate) * Bli kjent med ISO-området i SAFE * Et rettferdig arbeidsmiljø * Middag på byn * SAFE har forhandlingsrett Dette er noe av det som blir tatt opp på seminaret. Seminaret er satt i stand av ISO-arbeidere, og det er dere vi vil ha med. Hva ønsker du? www.safe.no

Tlf. +47 51 84 39 40

dreS

« Terje Nustad Øyvind Olsen»

Endelig landavtale i borebedrifter Tekst: Mette Møllerop Foto: Kjetil Alsvik

Landavtalen er et godt verktøy for framtida. Den vil sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for de av medlemmer som jobber på land.

leder Terje Nustad, la et godt grunnlag

“

for en framtidig landavtale ved grundige

å gå. Dermed var det opplagt at vi

Litt praktisk arbeid gjensto, blant annet

forberedelser og mye arbeid før de gikk

måtte gjøre et nytt framstøt for å ha

en sluttvederlagsavtale. Da den falt på

til forhandlingene med Norges Rederi-

noe å tilby våre nye medlemmer. En

plass, var avtalen klar til signering.

forbund tidligere i vår.

tariffavtale og forhandlingsrett for

- For framtida kan vi nå tilby medlem-

- Mange ansatte på rederikontorene

landansatte fikk derfor høy prioritet.

skap også til dem som jobber på

har ønsket å melde seg inn hos oss, men

Andre forbund hadde landavtaler?

rederikontorene, og det er vi særs godt

uten en avtale har det vært håpløst.

- Ja, det var klare eksempler på diskrimi-

fornøyd med, slår Øyvind Olsen fast med

Hva har vært rederiforbundets holdning

nering av våre medlemmer, kontra

et smil.

til landavtale?

andre forbund. Det er det ingen tvil om.

Helt i fra OFS sine dager har det vært et ønske for oss å ha en landavtale innenfor dette området, sier Øyvind Olsen, organisasjonssekretær i SAFE med rederiområdet som hovedarbeidsområde. Han, sammen med tidligere forbunds-

- Mange ansatte på rederikontorene har ønsket å melde seg inn hos oss, men uten en avtale har det vært håpløst.

- Når vi har luftet spørsmålet for dem, har det vært blankt avslag. Når det er

I mål

sagt, vi var vel heller ikke sterke nok den

De grundige forberedelsene fra Øyvind

gang til å ta en konflikt på dette.

Olsen og Terje Nustad lønte seg.

- Ja, jeg opplevde at vi fikk gitt utrykk

Folk meldte seg inn likevel

for at vi ville gå meget langt for å få

Etter hvert kom det stadig flere folk fra

denne avtalen.

land over til SAFE på tross av den mang-

Og det forsto rederiforbundet?

lende landavtalen.

- De forsto nok det, og etter litt tanke-

- De mente at vi var rett forbund for

virksomhet fikk vi skriftlig melding om

dem uansett hvordan dette kom til

at vi ville få en avtale.

Landavtalen gjorde susen hos Archer Tekst og foto: Mette Møllerop

De landansatte ville ikke vente på avtalen lenger. Uten avtale melder vi oss ut, var kravet. Tidsfristen i januar holdt. Avtalen ble signert!

Både tidligere Seadrill og Seawell,

produksjon.

litsvalgt i Stavanger. Nå sitter Tormod

nå «omdøpt» til henholdsvis North

- De landansatte hadde til da aldri tatt

Sigurd Berentsen på heltid. Det blir et

Atlantic og Archer, har sammen med de

del i de avtalene som vi andre har.

stort framskritt for oss.

respektive SAFE–klubbene like stor ære

Hvorfor?

for at landavtalen gikk i mål, forteller

- Jeg tror bedriften var redd for at bedre

Senfaseproduksjon påvirker

Reidar Rikstad, klubbleder i SAFE

lønns- og arbeidsforhold ville føre til at

- Senfasen blir for vår del ferdig nå til

i Archer.

de priste seg ut av markedet.

høsten. Det gir endringer på huset, vi

- Vi har kjempet for dette i flere år, i

De landansatte i Archer jobber hoved-

får lavere aktivitet, og må nok ta et

SAFE sammenheng helt siden starten i

sakelig i Engineering og drift. De var

tak i problemstillingene rundt lønns-

2005.

villige til å ta kampen for avtalene om

og arbeidsbetingelsene. Det gjelder

Den gang var en del landansatte

det hadde skulle bli nødvendig. For å

selvfølgelig også for våre landansatte.

medlemmer i IE, men de var uten særlig

gjøre slagordet til ISO-bransjen til sitt;

Archerklubben har inngått samarbeid

innflytelse på lønns- og arbeidsvilkår.

Nok var så absolutt nok!

med Industri Energi, IE. Det er et sam-

Klubben tok tak i de ansatte, og begynte

- Ellers liker de ikke å stikke seg fram.

arbeid de er godt fornøyd med.

å organisere dem.

Måten de har vært organisert på og

- Vi er sammen i møter med bedriften

- Det var slett ikke populært hos bed-

med bakgrunn i de lønns- og arbeids-

for å diskutere felles problemstillinger.

riften, sier Reidar. De kalte inn alle de

forholdene de har levd under, har nok

Jeg tror den enkelte ansatte tjener på

nyorganiserte, en etter en. Vi ga dem en

landansatte til dels vært en beskjeden

at vi ikke «slåss». Selv om vi «stjeler»

klar tilbakemelding! Dette er brudd på

gruppe. Ettersom heller ikke bedriften

medlemmer fra hverandre, er vi enige

spilleregler og arbeidsavtaler.

ønsker eller er glad for at landansatte

om ikke å bruke usaklige argumenter

Den type praksis er vel ganske uhørt?

organiserer seg i SAFE, gjør vi ikke noe

mot hverandre.

- Ja, det er den absolutt. Både uhørt og

stort nummer ut av dette.

Offshore øker også klubbens medlems-

mer i tråd med en totalt foreldet praksis.

Hvor er de landansatte medlemmene

tall kraftig. På spørsmål om hvorfor, har

Da vi begynte å organisere de land-

stasjonert?

Reidar følgende svar:

ansatte, var senfaseproduksjonen i sin

- Først og fremst her på Sandsli og i

- Vi løser de praktiske problemene som

spede begynnelse. Forholdene var min-

Telenorbygget. Det er ikke så mange

medlemmene ønsker at skal løse.

dre og mer oversiktlige. For bedriftene

landansatte medlemmer i Stavanger,

Så enkelt?

var det nok og knyttet en del usikkerhet

men nå, med avtaler, kommer de nok

- Ja, så enkelt! De to siste lønnsopp-

til økonomiske aspekter i en senfase-

etter. Tidligere har vi ikke hatt heltidstil-

gjørene viser nok at vi står mer på de

kravene som folk brenner for, som er

krav i forhold til lønns- og arbeidsvilkår,

gode svar å gi. Men kort sagt, avtalen er

viktige for dem. Dessuten er det et

men bedriften har hele tida ment at det

så god fordi vi har turt å ta de nødvend-

poeng at vi har klart å få denne avtalen.

ville være vanskelig å lage lønnsmatris-

ige kampene.

Den har som kjent sittet ekstremt langt

er. De argumentene kjøper vi ikke.

De landansatte hos både Archer og i de

inne. Bedriften sa et klart nei, dette vil

Lønnsmatrisene som SAFE i Archer her

øvrige bedriftene i rederiområdet er på

vi ikke. Nå, med landavtalen, gir det rom

foreslått, har en maksimum- og en mini-

samme nivå, og det er nå den virkelige

for bedre løsninger. Vi har rett og slett

mumsramme. Her skal det være plass til

kampen med å få på plass en god avtale

en enklere og mer oversiktlig vei å gå.

flere grupper, og flere stillinger.

starter for SAFE i Archer sin del.

Selskapet Smedvig ble jo splittet i to nye

- Noen stillinger er riktignok ikke lette

- Selv om enkelte stillinger er godt

selskap, Seadrill og Seawell, hvilken be-

å måle i forhold til resultat, men det

betalt, og mange er fornøyd med den

tydning har det hatt for forhandlingene

finnes fornuftige løsninger på dette og.

lønnen de har, er likevel utgangspunktet vanskelig. Å være prisgitt humøret til

om avtalen? - Vi har kjørt i tospann. Under forhand-

NR-avtalen er verdens beste avtale

sjefen din når du skal forhandle om

lingene for å få landavtalen på plass, har

Det er en påstand, men like fullt en sann-

lønn, er steinaldernivå.

også Arild Jenssen, klubbleder i Seadrill,

het som medlemmene og klubbene er

Endringer og forbedringer er nok ikke

nå North Atlantic, vært en pådriver.

glade for.

gjort i en håndvending. Gode avtaler

Sammen med de landansatte som satte

- Arbeidsgiverne er ganske sikkert ute

for de lansdansatte vil kreve tid, men

kniven på strupen?

etter å svekke avtalen. På tross av det,

grunnlaget er nå lagt.

- Ja, de stilte krav. De var lei av at dette

vårt mål er å bygge avtalen videre gjen-

- Hvis vi ser tilbake og bruker historien

dro ut.

nom forhandlinger og mekling. Det har

og Arbeidsmiljøloven, AML, som para-

- Hvis vi ikke får en avtale i løpet av

stor betydning for oss at vi stadig får

meter, ser vi at ansettelseskontraktene

januar, melder vi oss ut, var den klare

en bedre avtale. Prinsippet om mange

ikke følger dette. Vi har tatt det opp i

beskjeden vi fikk. Vi svarte både dem

bekker små er et greit utgangspunkt…

årevis og bedriften har til gjengjeld tren-

og bedriften, og var tydelige på at vi var

Kanskje ser ikke folk alltid de små skrit-

ert i årevis. Særlig gjelder det lønn med

villige til å ta en konflikt.

tene, men om 10 år vil vi samlet ha en

overtiden inkludert. Her har vi en jobb å

Det gikk som kjent greit. Saken ble løst

stor forbedring, er utgangspunktet for

gjøre!

sentralt. Samtidig var tiden også kan-

klubben.

Er folk fornøyd nå?

skje moden, mener Reidar.

- Framtida bygger på dette, å beholde

- Ja, svært godt fornøyd. Ikke minst er

Det må vel være greit for bedriften å

de godene vi har og ta små skritt fram-

de glad for at de stilte krav til oss og så

ha ordnede forhold og greie avtaler å

over.

at de fikk gjennomslag. Det er nyttig

forholde seg til?

Hvorfor er NR-avtalen blitt den beste?

lærdom, slår Reidar Rikstad fast!

- Ja, jeg syns det, og jeg regner vel med

- Det er et godt spørsmål som det tar tid

at også bedriften ser det. Det var for

å svare på. Det er derfor historien må

øvrig også vårt argument. Vi har hatt

skrives, slik at vi kan lære av den og få

Må satse mer på PET-teknologien Tekst: Eli Mette Sætre/Kreftforeningen

PET (Positronemisjonstomografi) er den mest avanserte undersøkelsesmetoden innen bildediagnostisk teknologi. Metoden benyttes hovedsakelig til utredning eller oppfølging av kreftpasienter. Kombinert med en CT eller MR-røntgen i samme undersøkelse gir den et mer presist resultat enn CT og MR alene, og vil kunne forandre behandlingsopplegget hos en kreftpasient. – Metoden er godt dokumentert, sier

fikk skanner samtidig, og det var først i

ien. Bakgrunnen for dette er nok at det

Kjell Magne Tveit, professor og leder for

2006. Det kan si noe om utviklingen her i

er en kostbar teknologi som stadig er i

avdeling for kreftbehandling ved Oslo

landet, sier Tveit.

utvikling, der dokumentasjon om posi-

universitetssykehus.

I dag er det fem skannere i bruk ved

tive helseeffekter i form av økt helbre-

– Undersøkelsen kan påvise mer

offentlige sykehus i Norge. Disse er ved

delse har vært begrenset, mener Tveit.

nøyaktig hvor i kroppen kreftcellene

Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ul-

Han legger til at det er helt nødvendig at

er, hvordan pasienten responderer på

levål universitetssykehus og Haukeland

myndighetene kommer på banen.

behandlingen og kan finne morsvulsten

universitetssykehus. Den femte er en

– Vi kan ikke basere den videre utviklin-

der man ellers bare fant spredning. I

mobil PET/CT-skanner, som driftes flere

gen på private gaver. Helsedepartemen-

tillegg kan den påvise tilbakefall hos

dager i måneden i Tromsø. Den siste

tet må følge opp og bevilge midler til

pasienter på et tidlig stadium og være

skanneren kom nylig på plass på Ullevål

denne teknologien. Nasjonalt Kunnska-

en del av planleggingen av strålebehan-

takket være stiftelsen Aktiv mot kreft og

pssenter kom i 2010 med en rapport

dling hos den enkelte pasient, forteller

private givere.

som sier at fem maskiner dekker dagens

Kjell Magne Tveit.

– Norge er et av landene i Europa som er

behov, men at utviklingen vil øke, og at

– For liten kapasitet og mangel på kom-

kommet senest på banen med PET-teknol-

det i 2020 vil være behov for nærmere

petanse har gjort at man benytter PET-

ogien. Til sammenligning er det for eksem-

14 maskiner, avhengig av hvor stor plass

skannere lite i Norge sammenlignet med

pel 30 maskiner i Danmark, sier Tveit.

teknologien vil få i strålebehandlingen,

andre land i Europa. Det trengs flere

sier Tveit.

skannere, og de vi i dag har tilgjengelig

Økende behov

må benyttes maksimalt, mener profes-

En av årsakene til den langsomme inn-

Trenger mer fagpersonell

sor Kjell Magne Tveit.

føringen av PET-teknologien er at en

Mangelen på kvalifiserte fagfolk til å

PET-skanner er svært kostbar både å

drifte skannerne er også en utfordring i

Gradvis innføring

anskaffe og drifte. En skanner koster 30

Norge. Sykehusene mangler fagpersonell

Etter at debatten om hvorvidt det burde

millioner kroner. De som i dag finnes i

med spesialkompetanse innen PET.

etableres et PET-senter i Norge kom opp

Norge er i hovedsak kjøpt inn ved hjelp

Konsekvensene av dette er at skannerne

for første gang i 2000, er undersøkelses-

av private gavemidler og forskningsmidler.

står ubrukt deler av uken, og at pasienter

metoden gradvis blitt tatt i bruk.

– Helsedepartementet har så langt ikke

dermed blir stående lenge på venteliste.

– Radiumhospitalet og Rikshospitalet

prioritert midler til å etablere teknolog-

– Det er viktig å utnytte de skannerne vi

har tilgjengelig. Det er derfor avgjørende

helse og omsorgsforetak, valgte i fjor

offentlig sykehus.

at vi spesialutdanner nok helsepersonell

å investere i en PET-skanner. Det var

– Pasientene kommer ofte til oss i

og får etablert tilstrekkelig antall still-

første gang et privat sykehus i Norge

fortvilelse, fordi de ikke er prioritert

inger. Behovet er stort. Å ha alle mask-

gikk inn og bidro med denne type

til å få denne undersøkelsen eller fordi

inene i full drift er viktig slik at vi kan

utredning og diagnostikk av kreft.

ventetiden i det offentlige er for lang,

åpne opp tilbudet for flere pasienter.

– Vi valgte å investere i en PET-skanner

sier Aasved.

Det arbeides for å få dette på plass, men

fordi det er et stort behov for denne

Etter hvert som PET-skanundersøkelsen

det vil ennå ta tid før vi kan drifte dem

type undersøkelse i Norge, noe som

er blitt mer allment kjent har etter-

fem dager i uken, sier Tveit.

betyr at mange pasienter må stå lenge

spørselen økt. Siden desember har

på venteliste eller ikke blir prioritert

Aleris gjennomført nærmere 100 under-

Må prioritere

i det hele tatt. Vi ønsker å bidra til at

søkelser og hatt over 700 henvendelser.

Sykehusene prioriterer i dag pasienter

Norge får bedre tilgang på kostbar

Deres tall viser at over halvparten av

med størst behov og som er rammet av

teknologi på et viktig helseområde og til

pasientene som har hatt PET-under-

en krefttype hvor PET-skanundersøkelser

at kreftbehandlingen i Norge får et løft,

søkelsen har fått sin behandling foran-

tidligere har vist gode resultater.

sier Grethe Aasved, administrerende

dret etterpå. Det viser hvor betydnings-

Lymfekreft, lungekreft, spiserørskreft

direktør i Aleris Helse.

full en slik undersøkelse kan være.

og tykktarms- og endetarmskreft er de

Kapasitet er ikke noe problem for det

– Det er veldig trist at teknologien som

krefttypene det er forsket mest på og

private foretaket. Der kan de undersøke

finnes i Norge i dag ikke utnyttes fullt

hvor det er påvist positive resultater.

opptil tolv pasienter hver dag, som vil si

ut. Vi håper og tror at vi snart får en

– Det er viktig å påpeke at det ikke er alle

oppimot 60 i uka.

avtale med det offentlige slik at vår

typer kreft som er like godt egnet for en

– Problemet er derimot at det ikke

kapasitet og kompetanse kan utnyttes

slik undersøkelse, forteller Tveit. Ved for

finnes noen refusjonsordning for under-

og at pasientene ikke skal behøve å

eksempel brystkreft og prostatakreft er

søkelse hos oss fordi vi ikke har noen

betale mer hos oss enn på et offentlig

nytten fortsatt ikke avklart. Det er også

avtale med det offentlige, og dermed

sykehus. Vi ønsker også å bidra med

viktig å huske på at undersøkelsen ikke

blir det for dyrt for mange pasienter,

utdanning slik at mer helsepersonell får

er en fasit for alle kreftpasienter.

forteller Aasved.

den nødvendige kompetanse og dermed

En undersøkelse koster rundt 30 000 kro-

at kapasiteten i Norge kan bli bedre ut-

Privat aktør investerte i PET-skanner

ner, sammenlignet med en egenandel

nyttet og utbygget i forhold til behovet,

Aleris, ett av Nordens ledende private

på 300 kroner ved en undersøkelse på et

sier Aasved.

PET-CT BRUKES FOR Å: - Påvise hvor i kroppen kreftcellene er, og finne nøyaktig omfang av en kreftsykdom for å kunne velge riktig behandlings metode. - Finne morsvulsten der man ellers bare fant spredning. - Måle effekten av behandling på et tidlig tidspunkt, for eventuelt å justere eller endre behandlingsopplegget. - Planlegge strålebehandlingen mer nøyaktig slik at strålingen rettes mot kreftforandringene og i minst mulig grad mot normalt vev, for å øke effekten og minske bivirkningene av behandlingen. - Finne ut om vevsforandringer etter kreftbehandling er kreftvev som må behandles ytterligere eller kun arrvev som ikke trenger behandling. - Lete etter kreftsykdom der blodprøver eller andre tester viser at det må finnes kreftsykdom i kroppen, slik at man kan gi nødvendig behandling på et tidlig tidspunkt.

Flere får en ny sjanse Tekst: Eli Mette Sætre/Kreftforeningen

15 millioner kroner ble samlet inn under Kreftforeningen innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft i 2010. Åtte forskjellige prosjekter innen utprøvende behandling er tildelt de innsamlede midlene. Utprøvende behandling er kreftbehan-

på Radiumhospitalet i Oslo. Der har de

men over flere år. Problemet er tilbake-

dling som testes ut på mennesker for

lenge hatt dårlige lokaler og for liten

fall og det faktum at sykdommen blir

første gang. Formålet ble valgt fordi

plass, og vil kunne øke kapasiteten og

vanskeligere å behandle over tid.

denne type behandling kan bidra til å

aktiviteten innen utprøvende behan-

– På bakgrunn av dette er det viktig

gi flere kreftpasienter en ny sjanse. Nye

dling dersom lokalene utbedres.

å gjøre en utprøvende studie for å undersøke om vi kan stimulere immun-

medisiner og metoder kan tilbys noen kreftpasienter i tilfeller hvor standardbe-

Takknemlig for støtten

forsvaret til å reagere på kreftcellene og

handlingen ikke lenger har noen virkning.

Arne Kolstad er en av dem som har fått

dermed utsette eller forhindre tilbake-

Mer forskning og flere kliniske studier

midler fra aksjonen. Kolstad er overlege

fall. Vi har kunnet påvise effekt av vak-

med utprøvende behandling som gir

på onkologisk avdeling ved Radium-

sinen hos hittil fem pasienter ved hjelp

effekt kan føre til at nye kreftmedisiner

hospitalet, og har jobbet med kreft-

av PET/CT-skanning, forteller Kolstad.

og behandlingsmetoder kan tas i bruk

forskning i en årrekke. Han leder flere

Han sier at støtten han har fått fra Kraft-

som en del av standardbehandlingen

studier med utprøvende behandling på

tak mot kreft-aksjonen er viktig.

raskere enn i dag. Det kan redde flere liv

nasjonal og nordisk basis.

– Jeg er utrolig takknemlig for støt-

i fremtiden

– Jeg har blant annet fått støtte til å

ten fra Kreftforeningen. Den er av

kunne fortsette arbeidet med en klinisk

avgjørende betydning for at denne stu-

Fordeling av midler

studie med en ny kreftvaksine for pasient-

dien nå kan fortsette og forhåpentligvis

Med midlene fra Krafttak mot kreft 2010

er med lymfekreft. Studien er den første

fullføres i løpet av 2012.

støtter Kreftforeningen sju studier som

av sitt slag i Norge, forteller Kolstad.

rekrutterer pasienter for utprøving av

Bakgrunnen for studien er at pasienter

REKORDRESULTAT

nye medisiner og metoder for kreftbe-

med såkalt lavgradig non-Hodgkins lym-

Resultatet av innsamlingsaksjonen

handling. Ulike former for behandling

fekreft i et langtkommet stadium ikke

Krafttak mot kreft 2011 var 16 millioner

skal testes ut, som for eksempel en

kan kureres ved hjelp av eksisterende

kroner. Det var rekord for Kreftforenin-

kreftvaksine, en form for celleterapi og

behandling.

gen både når det gjaldt beløpet som

cellegift, samt en ny metode for å øke

Best egnet for studien er pasienter

kom inn på bøssene og når det gjaldt

effekten av behandling med cellegift.

som tidligere ikke har fått cellegift, og

engasjement for kreftsaken i befolknin-

Studiene skal inkludere pasienter med

dermed har et bra immunforsvar. Lav-

gen. Pengene skal gå til forskning på

blod- og lymfekreft, lungekreft og buk-

gradig non-Hodgkins lymfekreft er en

kreftformer som få overlever.

spyttkjertelkreft.

kronisk sykdom som tradisjonelt behan-

I tillegg til disse forskningsprosjektene

dles med immunterapi, cellegiftkurer

er det gitt midler til et prosjekt for å ut-

og stråleterapi med en forventet positiv

bedre lokalene ved utprøvingsenheten

effekt. Det er vanlig å leve med sykdom-

Det juridiske hjørnet

Tvistebehandling i arbeidslivet – del 1 I arbeidslivet som i andre deler av

ing om arbeids- og lønnsvilkår eller

Fredsplikt

samfunnslivet, vil det oppstå tvister. At

andre arbeidsforhold». Således vil f.eks

Atl. § 6, pkt. 1 inneholder et forbud mot

tvister oppstår, skyldes dels de inter-

Hovedavtalen mellom YS og NHO (eller

at rettstvister søkes løst ved kampmid-

essemotsetninger som finnes mellom

andre hovedavtaler), overenskomster

ler. I bestemmelsen står det at; «en tvist

arbeidsgiver og arbeidstakere, samt

som f.eks Oljeoverenskomsten og Felle-

om en tariffavtales gyldighet, forståelse

uenigheter om forståelsen av det omfat-

soverenskomsten for Byggfag osv., samt

eller beståen, eller om krav som grunner

tende regelsett som finnes i arbeidslivet.

lokale særavtaler inngått mellom SAFEs

seg på en tariffavtale, må ikke søkes løst

At slike tvister vil oppstå, gjør det nød-

klubber og den enkelte bedrift, være

ved arbeidsnedleggelse, arbeidssteng-

vendig å ha et regelverk for løsning av

tariffavtaler i arbeidstvistlovens for-

ning eller annen arbeidskamp».

disse. Det regelverket som er laget for å

stand. Derimot vil ikke en arbeidsavtale

I en mer folkelig språkdrakt så betyr

løse slike tvister finnes i arb-eidstvistlov-

inngått mellom en enkelt arbeidstaker

forbudet mot arbeidsnedleggelse at

en (atl.) og i Hovedavtalen mellom YS og

og bedriften, være en tariffavtale.

arbeidstakerne ikke har adgang til å gå

NHO (eller i andre hoved-avtaler). Når det

Dette vil si at dersom partene er uenige

til streik for å tvinge sin oppfatning av

i arbeidslivet brukes begrepet tvister,

om andre bestemmelser enn de som

tvisten igjennom. På samme måte betyr

så skilles det mellom to forskjellige

står nedfelt i tariffavtalen, så står vi ikke

forbudet mot arbeidsstengning at arbeids-

typer tvister, «rettstvister» og «inter-

ovenfor en rettstvist i arbeidsrettslig

giver ikke gjennom «lockout» har adgang

essetvister» og det finnes ulike systemer

forstand. En slik tvist kan f.eks være

til å tvinge sin oppfatning gjennom. Annen

for løsning av disse tvistene. Nedenfor

uenighet om fortolkningen av forskrift-

arbeidskamp betyr at heller ikke andre

skal det redegjøres nærmere for de ulike

er som er gitt for arbeid offshore. Slike

aksjonsformer er lovlige for å presse gjen-

tvister og behandlingen av disse.

tvister må behandles etter andre regler

nom sin oppfatning av en tvist.

enn de som vil bli omtalt her.

Det er viktig å være klar over at

Rettstvister

forbudet gjelder for tariffperioden.

I atl. § 6, pkt. 1 defineres rettstvist som

Ut fra det som er sagt ovenfor vil en

Er tariffavtalen lovlig brakt til opphør

en «tvist om en tariffavtales gyldighet,

rettstvist være;

gjennom oppsigelse og tariffperioden er

forståelse eller beståen, eller om krav som

1) Tvist om en tariffavtales gyldighet.

utløpt, så er adgangen til arbeidskamp

grunner seg på en tariffavtale». At vi skal

Eks. foreligger det en gyldig tariffavtale?

til stede.

kunne snakke om en rettstvist, forutsetter

2) Tvist om forståelsen om av tariff-

Videre finnes det noen viktig unntak fra

således at det foreligger en tariffavtale,

avtalen. Eks. hva er riktig forståelse

den ubetingede fredsplikten i tariff-

og at partene tvistes om forståelsen av

av en bestemmelse i avtalen?

perioden. For det første, så er politiske

denne. Ofte defineres en rettstvist gjen-

3) Tvist om tariffavtalens bestående.

demonstrasjonsstreiker lovlig etter

nom spørsmålet; HVA ER RETT?

Eks. er tariffavtalen sagt opp eller

norsk rett. En politisk demonstrasjons-

For at en tvist skal kunne behandles

gjelder den videre selv om den

streik må da være en streik hvor de

som en rettstvist etter atl., er det altså

opprinnelige tariffperioden er utløpt?

streikene gir uttrykk for en politisk

en forutsetning at det foreligger en

4) Krav som grunner seg på en tariff-

meningsytring. Videre er sympatiaksjo-

tariffavtale. Det vil således være nyttig

avtale. Eks. gir tariffavtalen partene

ner tillatt. En slik aksjon må da være til

å få fastslått hva en tariffavtale er. Atl.

adgang til å avtale andre overtidssatser

støtte for en annen lovlig konflikt, og må

§ 1, pkt. 8 definerer en tariffavtale som

enn de satser som finnes i tariff-

ikke ha til formål å få gjennomført en-

«en avtale mellom en fagforening og

avtalen?

dringer i egen eksisterende tariffavtale.

en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforen-

Behandlingen av rettstvister etter

disse forhandlingene skal det settes opp

eidsavtale, så er ikke dette en sak for arb-

Hovedavtalen.

forhandlingsprotokoll.

eidsretten. En slik sak må normalt føres

Som det er nevnt ovenfor, så har

Dersom heller ikke organisasjonene

for de ordinære domstolene. Unntaket

partene en fredsplikt hva angår

blir enige om hvordan tvisten skal

fra dette er tvist om hvorvidt den enkelte

rettstvister. Spørsmålet blir da hvordan

løses, foreligger forskjellige muligheter

arbeidsavtale strider mot tariffavtalen.

løse disse tvistene. I Hovedavtalen (HA)

for videre behandling. Noen ganger

Etter atl. § 8, første ledd er søksmålsret-

mellom YS og NHO (eller i de andre hoved-

inneholder den enkelte tariffavtale

ten definert slik; «Er en tariffavtale

avtalene) finner vi regler om at partene

bestemmelser om at rettstvister skal

sluttet mellom en fagforening, dens

har forhandlingsplikt og forhandlings-

løses ved frivillig voldgift. Ved å overlate

underavdeling og medlemmer på den

rett. Det er nettopp gjennom forhan-

spørsmålet til en frivillig voldgift, er

ene side, og en arbeidsgiver eller arb-

dlingssystemet at de fleste tvister finner

partene enige om at en uavhengig

eidsgiverforening, dens underavdeling

sin løsning. Innledningsvis gjentar HA §

tredje instans skal ta endelig stilling til

og medlemmer på den annen side, er

2-2 det samme som atl. § 6, pkt. 1. Nemlig

hvordan tvisten løses.

det bare den overordnede fagforening

at det skal herske fredsplikt.

Det kan videre tenkes at organisasjo-

eller arbeidsgiverforening eller den

Deretter sier HA i § 2-3 pkt. 1 at «tvist

nene blir enige om at saken stilles i bero

enkeltstående arbeidsgiver som har

mellom bedrift og arbeidstakere skal

inntil tariffavtalen skal revideres og at

søksmålsrett».

søkes løst ved forhandlinger mellom

partene da tar sikte på å endre tar-

Dette betyr at det bare er parter i

bedrift og tillitsvalgte». Det er således

iffavtalen, slik at tvisten får sin løsning.

tariffavtalen som kan reise søksmål,

de lokale parter som i første omgang

Kan tvisten ikke løses som ovenfor,

videre må søksmålet reises mot den

skal søke å løse den uenighet som er

må saken bringes inn for Arbeidsret-

annen part i tariffavtalen. Dette betyr

oppstått på bedriften. Det skal settes

ten, dersom partene ønsker en endelig

at uorganiserte arbeidstakere ikke har

opp protokoll fra forhandlingene.

løsning på tvisten. En del tvistesaker

søksmålsrett iht. den tariffavtalen som

Kommer partene til enighet, er selvsagt

blir nok liggende, uten at de bringes inn

eventuelt måtte finnes på bedriften.

saken løst

for arbeidsretten. Det kan være ulike

Søksmålsretten er videre regulert i

Oppnås det derimot ikke enighet, skal

årsaker til at dette skjer, men ingen

Hovedavtalens § 2-4. etter denne er det

det settes opp en uenighetsprotokoll.

av partene har noen plikt til å bringe

bare YS og NHO som har søksmålsretten

I HA § 2-3 pkt. 2 finnes det en bestem-

tarifftvister inn til Arbeidsretten for

når det gjelder tvister om forståelsen

melse om at; «oppnås ikke enighet mel-

endelig avgjørelse.

av selve Hovedavtalen. Når det gjelder søksmål i anledning av annen tariff-

lom bedrift og tillitsvalgte kan forbund og landsforening, eventuelt YS og NHO,

Arbeidsretten

avtale, så vil det også være YS og NHO

bli enige om å fortsette forhandlingene

Arbeidsretten er en spesialdomstol, med

som har søksmålsretten, med mindre

etter at en ansvarlig representant fra

sete i Oslo, som er etablert nettopp for

denne er overdradd iht. atl. § 8.

hver av organisasjonene er tilkalt».

å dømme i rettstvister. Bestemmelsene

Det er ikke uvanlig at saker som kom-

Videre følger det av HA § 2-3 pkt. 4 at

om rettens kompetanse og virksomhet

mer til arbeidsretten, blir forlikt under

dersom det ikke oppnås ..» enighet

finnes i atl. §§ 7-26. Arbeidsretten viktig-

sakens gang ved at partene blir enige.

ved forhandlinger etter pkt. 1 og 2 kan

ste oppgaver er å avgjøre rettstvister,

Dersom dette ikke skjer skal Arbeidsret-

hver av partene bringe tvisten inn for

samt tvister vedrørende ansvar, tariff-

ten avsi dom etter at saken er behandlet

vedkommende forbund og landsforen-

brudd og ulovlig arbeidskamp.

og att opp til doms.

ing elle YS og NHO eller de underorga-

Dersom det oppstår en tvist om forstå-

Arbeidsrettens dommer er endelige, og

nisasjoner de bemyndiger». Også fra

elsen av den enkelte arbeidstakers arb-

kan ikke påankes.

Medlemsfordeler Foto Tom Haga

Hva får du igjen for medlemskapet?

er at alle SAFE sine tillitsvalgte skal være

Firmaets personskadeavdeling har lang

• Du blir en del av SAFE, energiansattes

godt skolerte og holdes faglig oppdaterte,

erfaring i behandling av alle typer person-

egen organisasjon.

slik at de kan imøtegå hverdagens ut-

skadesaker for skadelidte. Ta kontakt med

• Du får direkte innflytelse på dine sosiale

fordringer. Vi ønsker også at medlemmene

advokatene i SAFE for videre henvisning.

og lønnsmessige arbeidsforhold.

deltar på kurs og seminarer. En organisas-

Du kan også kontakte firmaet direkte på

• Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt

jon med faglig oppdaterte og kunnskap-

telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidham-

arbeidsforhold og juridisk telefon

srike medlemmer er en sterk organisasjon.

mer er dine kontakter i firmaet. Bistanden er i utgangspunktet gratis for med-

service i andre saker.

lemmene.

• Du får frivillig forsikringstilbud.

Innflytelse som medlem

• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.

Du får direkte innflytelse på dine sosiale

• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs og

og lønnsmessige arbeidsforhold.

Gratis juridisk telefonservice i saker av

konferanser.

SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte

“privat karakter”:

• Medlemsbladet SAFE magasinet sendes

og medlemmene til å holde møter lokalt,

SAFE har inngått avtale med Advokatfirma

automatisk til din hjemmeadresse.

slik at lønn og saker som har tariffmessig

Øverland ANS vedrørende gratis juridisk

betydning kan diskuteres, fremmes som

telefonservice for medlemmer i SAFE. Med-

Grasrotorganisasjon

forslag og derigjennom bidra til forbedring

lemmene kan ringe i kontortiden mellom

Du blir en del av energiansattes egen

av tariffavtalen. Det holdes felles tar-

kl. 08.30 – 15.30.

organisasjon hvor medlemmene utvikler

iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger

Ta kontakt på telefon 51 89 52 20.

og leder organisasjonen.

er representert. I tillegg til den tariffmes-

Ytterligere advokathjelp tilbys for

SAFE betegner seg som en “grasrotor-

sige biten, blir organisasjonen bedre kjent

kr 300 for første halvtime, deretter

ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og

med hverandre og får en god innsikt i

kr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgift

arbeidsutvalg står for den daglige driften,

de tariffmessige problemstillinger hvert

kommer i tillegg.

er det medlemmene som i siste instans

enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker

Før du ringer, ha følgende klart:

kan avgjøre kursen gjennom uravstemn-

samholdet i organisasjonen.

• medlemsnummer i SAFE (du finner det på baksiden av SAFE magasinet eller

ing. Medlemmene er dermed organisasjonens øverste myndighet. Nest øverst står kongressen som velger organisasjonens

Juridisk bistand

gamle OFSA)

Etter anbefaling fra din klubb tilbyr

• alle dokumenter i saken.

ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom-

SAFE advokatbistand i saker knyttet til

råder og foretar nødvendige endringer av

ansettelsesforhold med videre. Har du

Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YS

SAFE sine lover og målsettinger.

spørsmål/problemer vedrørende ditt

forsikringene. Forsikringene er et tilbud og

arbeidsforhold? Kontakt klubben for

baseres på frivillighet. Ingen forsikringer

Kunnskap = styrke

bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater

er derfor inkludert i SAFE kontingenten,

Ute på arbeidsplassene har klubber og

bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.

med unntak av grunnforsikring i SAFE som

tillitsvalgte ansvaret for å ivareta med-

SAFE har en samarbeidsavtale med Ad-

gjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut i

lemmenes interesser. Disse deltar i møter,

vokatfirma Vogt & Wiig AS om behandling

SAFE arkiv.

kurser og seminarer etter behov. Vårt mål

av yrkesskadesaker for medlemmene.

www.safe.no/dokumenter/ACFA506.doc

a) abeidsløshet b) verneplikt,

www.safe.no/dokumenter/ACFA502.doc

c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn

Som medlem av SAFE har du tilgang til

e) lærlingkontrakt

bank- og forsikringsavtalen og de tilbud som er forhandlet frem mellom YS og Gjen-

Passivt medlemskap:

sidige. Les mer på om medlemsfordelene

I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan du

hos Gjensidige og YS Unique – egen konto

søke midlertidig om passivt medlemskap

for YS-medlemmer.

dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

Regler for medlemskap

a) pensjonering b) uførhet

Aktivt medlemskap:

c) attføring

Aktivt medlemskap gjelder fra du melder

d) støttemedlemskap

deg inn til den dag du melder deg ut. For å være aktiv medlem må du betale

Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.

kontingenten hver måned, hvis ikke an-

Blir du sykemeldt skal trygdekontoret

nen melding er gitt til SAFE. Dersom du

sørge for at trekket blir vedlikeholdt.

er deltidsansatt og betaler redusert (1/2)

Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed

kontingent til forening/klubb, betaler du

om dette til trygdekontoret ved oversen-

tilsvarende redusert kontingent til SAFE.

delse av inntekts- og skatte-opplysninger.

Forhold som nevnt i § 14.6 kan også in-

Den enkelte bør imidlertid påminne sin

nvilges redusert kontingent.

arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingent til SAFE fastsettes av kongressen/

Overføring av medlemskap:

landsmøte.

Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å gi SAFE og klubben din melding om at medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §14.5 kan du for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

SAFE Svarsending 7112 0096 Oslo

Jeg melder meg herved inn i SAFE BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER. Navn: Adresse: Postnummer/ Sted: Tlf.:

Fødsel- og personnr. (11 siffer):

E-mail adr.: Arbeidsgiver: Arbeidssted/arbeidsplass: Lærling f.o.m.:

t.o.m.:

Fast ansatt

Vikar

Stilling:

Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten. Jeg melder meg herved ut av forbund:

For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere. Dato:

Signatur:

Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Et rettferdig arbeidsliv!

Med trykk på opplevelse

Stavanger Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen

Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42

www.kai-hansen.no

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 30. september og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 2 kommer i SAFE magasinet 3-2011. Navn: Adresse:

Øyvind Olsen, Rutilveien 3, 3770 Kragerø

Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord

Øystein Duesund, 5307 Ask Jørgen Baustad, Gismark, 5570 Aksdal Bjørn Vestskogen, Griggsvei 6, 3090 Hot Vigdis Isnes, Rutilveien 3, 3770 Kragerø

Premier for riktig løsning kryss av:

gavekort i bokhandel

gavekort i sportsbutikk

Returadresse: SAFE, Postboks 145, Sentrum, 4001 Stavanger

B Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 2 August 2011

SAFE JURIDISK

SAFE JU

Ledere

Hilde-Marit Rysst Roy Alexandersen Roy Erling Furre

• Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: hilde-marit@safe.no • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 10/906 54 208 • E-post: royal@safe.no • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.no

SAFE TARIFF

Reidun Ravndal Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen

• Org. sekretær/Tariff • E-post: reidun@safe.no • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 16/930 53 443 • E-post: bernt@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.no • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.no

SAFE ADMINISTRASJON

Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen

• Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.no • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.no • Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: anja@safe.no • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.no

SAFE informasjon

Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes

• Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.no • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 17/928 57 304 • E-post: kjell@safe.no

SAFE JURIDISK

Merete Akerø

• Advokat • E-post: merete@safe.no • 51 84 39 00

SAFE HMS

Halvor Erikstein

• Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.no

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no

Pantone 430 Pantone 187