SAFE Magasinet Nr. 3 2013

SAFE

MAGASINET

03

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 3 oktober 2013

Terroren i In Amenas har satt indre og ytre sikkerhetstiltak p책 dagsorden s. 43 Foto: Kjetil Alsvik/Staoil

Pantone 430 Pantone 187

Innhold

4 14 29

2

3 Lederen 4 «Pin kroppen din, ellers piner kroppen deg!» 10 Godt å være på jobb igjen 12 I jobb etter fylte 67 år 13 Gladmelding 14 Ytelsespensjon: Eldre er ikke dyrere 16 Eldre-ikke slik du tror 18 Ny regjering: Fjernes aldersgrensen?

19 Reagerer på at viktigheten av trepartssamarbeid ikke er nevnt 20 Fri som fuglen - men godt forankret i olja 25 Ververen på Kilo 27 Tid for et tøffere Petroleumstilsyn 29 En helt unødvendig ulykke og en helt unødvendig død 35 Spillet om ansvar 41 Kurs for tillitsvalgte i uke 46 43 In Amenas 50 Er sikkerhet forskjellig 52 Ny medisin kan motvirke spredning av brystkreft 54 Det juridiske hjørnet 59 Kryssord

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren .

Ansvarlig redaktør Hilde-Marit Rysst. Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.no Trykk Kai Hansen Trykkeri AS

UTGIVELSESPLAN: Manusfrist /Utsendelse: Nr. 1 25.02/22.03 - Nr. 2 31.05/28.06 - Nr. 3 30.08/27.09 - Nr. 4 15.11/13.12 ANNONSEPRISER S/H: 1/4 side kr. 2.600,- 1/2 side kr. 5 .200,- Hel side kr. 7.500,Rabatter: Ved bestilling av to innrykk, 10 prosent rabatt. Ved bestilling av tre, 15 prosent rabatt. Ved bestilling av fire, 20 prosent rabatt.

For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.no Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no

ISSN 1890-0577

Så er vi godt i gang, igjen!

Sommeren har, forhåpentligvis, gitt oss alle gleder og gode minner, og nå er det høst og tid for mer innekos.

For forbundet skulle man tro at det var litt

kjennskap til saken når møtet med NHO

I dette nummeret kommer det en over-

roligere tider, men den gang ei.

gjennomføres.

sikt over kurs vi kjører på SAFE-huset og

Men, så er vi jo i en bransje hvor pengene

På ISO området, er det i disse dager

de kurs vi kan tilby klubber forøvrig. Meld

ruller inn hvert minutt, og utviklingen på

lokale forhandlinger, og her er det fullt

dere på, få kompetansepåfyll og sosialt

riggsiden er mer enn formidabel. Det er

press. De lokale forhandlingene eier SAFE,

samvær med andre SAFE'ere.

ingen som snakker om solnedgang, for å si

så her er det de lokale klubbledere og til-

Både vi sentralt og forbundsstyret jobber

det sånn!

litsvalgte som styrer. Spennende!

nå aktivt med forberedelser til Landsmøte

På siste forbundsstyremøte vedtok vi at

På NR-området møter vi NR for å diskutere

5-7/11. Det avholdes på Sola og Sola

vi ønsker å forfølge pensjonssaken videre

rekrutteringsutfordringene. I møtene er ikke

Strandhotell. Det blir spennende og lære-

kollektivt, det vil si i arbeidsretten. Her

rotasjonsordningen et tema, den er tariff

rike dager, så merk av på kalenderen, hvis

ønsker vi å stå sammen som arbeidstakere,

festet. Vi fortsetter dialogen, og det er vik-

du er en av de som blir kalt inn.

vi har tro på at det er en styrke! I tillegg til

tig at arbeidstakerne er med på de løft som

9. september ble en merkedag. Da ga

at vi kjører den kollektivt, vurderer vi fort-

bransjen behøver, men på våre premisser.

folket beskjed om at vi ønsker endring,

løpende muligheten for å kjøre sivil rett.

Sikkerhet for våre medlemmer i inn - og

flertallet ønsker en borgerlig regjering, og

Dette er en sak som vi må kjøre, vi kan ikke

utland har vært på dagsorden, både når det

fire partier startet sonderinger. Nå vet vi at

godta at arbeidsgiver så enkelt kan se bort

gjelder helikopter, livbåtregelverket, hvorvidt

det satses på en samarbeidsavtale mellom

fra avtaler og «gentlemans agreement» vi

våre installasjoner og anlegg er godt nok

fire partier, men kun to vil danne regjering.

har inngått. Det tok oss mange år, mange

sikret, og sikkerhet ved utenlandsoppdrag.

Hvilke endringer det vil få for oss, får vi

lønnsoppgjør og streiker å få på plass

Vi følger tett opp, og temaene kommer

ta når de kommer. SAFE styrer etter de

pensjonsavtalene, det må ha betydning!

vi så absolutt tilbake til. (se s. 50)

samme prinsipper og faglige verdier som

Som flere av dere har fått med dere, så har

In Amenas rapporten ble fremlagt i høst,

tidligere, uavhengig av hvem som styrer

vi sendt klage til ILO. Klagen går på regje-

hvor Statoil får det glatte lag i konklusjonen.

landet. Vi ønsker god dialog, på fritt og

ringens bruk av tvungen lønnsnemd, når

Alle forstår at vi aldri kan helgardere oss

uavhengig grunnlag.

de stanset vår lovlige streik på sokkelen. Vi

mot terrorister, og at ørkenområdet er

Som Aukrust («Frontfagsmodellen's» far) sa:

har tidligere fått medhold av ILO, og for-

stort og vanskeliggjør en total oversikt.

«Norge er det første industrilandet i ver-

venter i grunnen det også denne gangen.

Allikevel konkluderer rapporten med at

den som oppdager enorme mengder olje

På tariffsiden er det fokus på kommende

Statoil kunne og burde gjort mye mer fore-

og må takle både å være en industrinasjon

hovedoppgjør. Det så lenge ut til at det

byggende arbeid, ikke minst med sikker-

og oljenasjon», og det mener jeg vi i stor

ville bli samordnet oppgjør, med bakgrunn

hetssystemene. Konsernledelsen har satt

grad har fått til. Men fokuset fra oss velgere

i endringer i pensjon fra staten. Nå ser det

i gang forbedringstiltak, og vi vet våre

nå, er mer på infrastruktur, gamlehjem,

ut til at det arbeidet ikke blir ferdig, og

representanter følger dette opp. I den na-

skoler, veier og velferdssamfunnet. Så

forbundsvise oppgjør vil være det normale.

turlige diskusjonen hvorvidt konsernleder

svaret vårt til regjeringen er kanskje mer:

Våre områdeutvalg jobber allerede med

Helge Lund burde trukket seg fra sin stil-

Utfordringen er ikke å bruke oljeformuen

å se på kommende krav, så har du meninger,

ling, all den tid han var og er hovedansvar-

til å bygge samfunnet.

send disse inn til klubben din.

lig for selskapet, krevde ikke SAFE hans

Utfordringen er å bygge samfunnet slik

Brønnserviceområdet vårt jobber iherdig

avgang. Det vi derimot hevdet, var en klar

at vi kan bruke oljeformuen!

videre med felles tariffavtaler, med bak-

forventning om at Helge Lund selv, fore-

grunn i arbeidsgivers innmelding i NOG.

tok en slik vurdering. Noe annet vil være

Nyt høsten,

Her står klubbene samlet og vi skal i møte

unaturlig, mener vi, når man faktisk er den

Med vennlig hilsen Hilde-Marit

med YS-ledelsen også, for å sikre god

som sitter med ansvaret i situasjonen.

3

«Pin kroppen din, ellers piner kroppen deg!»

Tekst og foto: Mette Møllerop

Treningsoppfordringen blir fulgt til punkt og prikke av de to seniorene i SAFE, Anton Eide, 70 år og Tor Ahlsand, 82 år.

Det er to imponerende spreke menn som

om de i utgangspunktet vegret seg for

vig. Han satt også i flere år i OFS sitt

møter opp til intervju i regi av sitt gamle

å ansette en så «gammel» mann, ble de

sentralstyre. I 1994 overlot han roret til

forbund. De to er ikke bare opptatt av

overbevist av Antons argumentasjon.

Roy Aleksandersen.

å holde seg i form, de ser på trening som

Tors fagkunnskaper og sterke fysikk

- Jeg følte ikke at jeg hadde mer å gi,

en forutsetning for å få et godt liv.

gjorde utslaget, og Tor ble ansatt 9. april

og da er det riktig tidspunkt for å gi

- Trening gir velvære, det er drivkraf-

1991, drøyt fire måneder før han fylte 60 år.

stafettpinnen videre. Roy tok den og

ten bak innsatsen på treningsfronten.

- Jeg begynte på bunn for å lære meg

han gjorde en veldig god jobb som klubb-

Du får bedre humør i tillegg til sterk

oljefaget fra grunnen av. Jeg er den eld-

leder, helt fram til han gikk inn i SAFE

fysikk. Psyke og humør henger sammen,

ste roustaboat (boredekksarbeider) som

sentralt som organisasjonssekretær og

mener Anton Eide.

noen gang har begynt å jobbe i Nord-

nå 1. nestleder.

- Er du i form, går alt lettere. I dårlig

sjøen, sier Tor.

Roy Aleksandersen skryter til gjen-

form det meste et ork, supplerer Norges

- Og jeg kan skryte av at jeg skaffet Tor

gjeld av sin tidligere kollega.

eldste konkurranseroer, Tor Ahlsand.

en jobb i en alder av 60 år, svarer Anton.

- Anton var min mentor, og det jeg lær-

- Det er ikke et mål å bli veldig gam-

Anton har en lang karriere bak seg

te av ham, ble grunnlaget for arbeidet

mel. Det er ikke derfor vi trener. Det

som klubbleder av OFS-klubben i Smed-

jeg skulle bygge videre på. Han var en

viktige er å ha det godt den tida en lever, sier Anton.

Ansatt i Smedvig De to treningskameratene traff hverandre i «Smedvighuset» på slutten av 80-tallet. Vennskapet oppsto raskt, og interessen for idrett og trening knyttet dem tettere sammen.

4

- Vi begynte å jogge sammen rundt Store Stokkavatn, og jeg var imponert over fysikken til Tor, som er 12 år eldre enn meg. Jeg var også imponert over Tors faglige kompetanse, og så at han kunne bli et verdifullt tilskudd i Smedvigrederiet.

Anton diskuterte muligheten for ansettelse med personalledelsen, og selv

Anton på sykkel, Tor for anledningen på en svært spesiell Harley Davidson som det kun finnes to av i Norge.

Skiltet nederst på side 4 henger ved ringeklokka på huset til Tor. Du trenger ikke tvile på at huseieren trener!

meget god læremester og alltid veldig

de akkurat den kompetansen som Tor

- Jeg løp opp og ned fra bunn til topp

positiv. Det er en svært viktig egenskap

hadde.

på plattformen tre ganger, og det ble en god treningsøkt. Arbeidskameratene

å ta med seg i fagforeningsarbeidet.

Tor var ikke aktiv i fagforeningsarbeid,

Trening på plattform

mine syns jeg var litt gal, ler Tor.

men satte derimot spor etter seg

For oljearbeidere som driver idrett på

Anton løp rundt og rundt på helidek-

i Smedvig.

høyt nivå, kan to ukers treningsavbrekk

ket, og la opp til både mengdetrening og

- Han var spesialist på «kran & løft»,

få konsekvenser for konkurranseformen.

intervalltrening.

og hadde sikkerhet som sitt spesialfelt.

Treningstilbudet den gang var ikke på

De trengte også vekttrening, og løs-

Smedvig traff spikeren på hodet da de

samme nivå som i dag. Fantasien hadde

ningen ble sammensveisede søyler som

ansatte Tor. I den rivende utviklingen

ingen grenser når det gjaldt å bruke det

gjorde like god nytte som «kjøpevekter».

Smedvig var inne i på den tida, trengte

som fantes på en plattform.

Det kom etter hvert treningsutstyr både

5

De er to hard hauser, Tor og Anton. Laurbærkranser på veggen bærer bud om seier.

på Statfjord C som var Antons arbeidsplass, og andre plattformer. Dermed ble det også flere som benyttet seg av treningstilbudet.

Det er vel en form for trening å være i jobb på en plattform og?

- Ja det er det absolutt. Mange er trøtte etter en 12-timers arbeidsøkt og har ikke mye overskudd igjen. For meg var det annerledes. Arbeidsplassen min var kontorstolen, og da ble trening helt nødvendig.

Men trening gir jo og overskudd?

- Ja, det er Tor et godt eksempel på.

Han var i fysisk arbeid, men opprettholdt treningsmengden han trengte likevel.

Hvor mange på ditt crew tror du trente på jobb?

- Vi var 18 stykker totalt, og 12 var jevnlig på trimrommet. For et crew er det vesentlig at fysikken totalt sett er på et godt nivå. Det kan jo skje at vi mister en mann, og da blir det større belastning på de andre.

Hardhauser i ordets beste forstand De to er hardhauser, og Tor deltar også i den såkalte Hardhausen. Her skal det gjennomføres en maraton, Birkebeineren og sykkelløpet Trondheim – Oslo i løpet

6

av et år.

- Jeg har deltatt 31 ganger i Birkebeinerløpet, og har 28 merker som utdeles når du er innenfor en bestemt tidsmargin.

Planen er å runde 30 merker.

Sykling er Antons spesialitet, mens skigåing er et av Tors områder.

Fra ro-VM hvor gull ble resultatet!

Også veteranbil er verdt å ta vare på, ved siden av motorsykkelen.

- Tor har lært meg å bruke riktig tek-

går ikke inn i kategorien idrett. Det er

kan i verste fall føre til lammelser.

nikk på ski, mens jeg er nok hvassere enn

bare en aktivitet.

- Jeg forsto ikke hva det var som skjedde med meg, forteller Anton. Jeg trente mye,

han på sykkel, og har gitt ham noen tips.

I dag legger de bak seg mellom 120 og

Sykdom og idrett

men ble bare dårligere og dårligere. En

150 ski-mil i løpet av en vintersesong.

For ti år siden fikk Anton en sykdoms-

periode lurte jeg på om jeg var overtrent

Sykling og andre idrettsaktiviteter kom-

diagnose som i utgangspunktet ville

og hadde fått en form for trøtthetsreaksjon.

mer i tillegg.

redusere hans muligheter til trening og

Jeg gikk Birkebeineren, men måtte bryte.

- Roing er min viktigste sommerakti-

friluftsaktiviteter. Sensomotorisk poly-

Da kontaktet jeg lege og fikk diagnosen.

vitet, sier Tor. I tillegg kommer trening

nevropati er en sykdom som rammer

Hvilke treningskonsekvenser fikk

med vekter og rulleski.

nervesystemet, og fører til at flere av de

sykdommen?

- Sykling er min, sier Anton, pluss

perifere nervene i kroppen, særlig i føt-

- Jeg trener hver dag, men uten

styrketrening, selvfølgelig.

tene, ikke fungerer som de skal. De leder

å presse meg. Det går ut over intervall-

Golf da? Er ikke det noe for eldre menn?

nervesignaler dårlig, og nervelednings-

trening og eventuelle harde løp, mens

De ler begge to.

hastigheten er nedsatt. Det gir blant

den jevne treningen jeg driver med nå,

- Vi driver faktisk med golf og, men det

annet følelsesløshet, nummenhet og

holder tydeligvis sykdommen i sjakk.

7

Tor samler på mye rart. Han har nok Norges største samling bærplukkere.

Faktisk er jeg bedre i dag enn da jeg fikk diagnosen. Følelsesløsheten i beina er blant annet i ferd med å gi slipp.

Savner du konkurransene?

- Nei, egentlig ikke. Jeg har aldri hatt et særlig høyt konkurranseinstinkt, i motsetning til Tor. Jeg kjenner mye mer på velværet ved å være i god form.

Anton konkurrerte imidlertid på høyt nivå tidligere. Han var på landslaget i militær femkamp, og gjorde det svært bra der.

- Jeg var blant topp fem i de fem årene jeg var på landslaget.

I Norge?

- Ja, her i Norge.

Det er allsidigheten ved femkamp som var passet Anton. Den samme allsidigheten passer også Tor godt. Selv om roing er hans beste og viktigste konkurranseidrett, har han drevet med alt mulig, fra håndball, bandy, løping, tennis, for å nevne noe i tillegg til ski- og sykkelløp.

Svømming derimot, er ingen av dem særlig glad i.

- Vi flyter ikke, ler de to. Vi går rett til bunns. Vi vet ikke hvorfor, men det hjelper ikke å fylle lungene med vann, slik svømmeinstruktørene forteller oss. Vi synker likevel.

8

Det betyr at triatlon og Norseman er uaktuelt?

- Ja, helt uaktuelt.

I femkampen inngikk svømming, sier Anton.

- Jeg måtte til pers, men jeg ble aldri noen god svømmer.

Medaljer i haugevis. Her er et lite utvalg.

Verdensmesteren Rosinen i pølsa er spart til slutt. Tor er

Håndkle fra tiden i Smedvig.

nemlig ingen hvem som helst når det gjelder idrett. Han har vært på det norske OL-landslaget i roing, blant annet deltok han i Tokio-OL i 1964 i firer med styrmann, et år hvor Norge ikke fikk noen medaljer.

- På den tida var vi de beste i landet, ja også for så vidt også i Norden.

Tor har tre kongepokaler i roing, og i aldersbestemte klasser har han 27 VMgull! For få uker siden returnerte han fra VM som var arrangert i Italia, og kom hjem med tre gull i ro-øvelsene!

Hvor mange deltar i VM? - Rundt 3.000 deltakere som representerer alle idrettsgrener. Det er et omfattende arrangement.

Også friidrettsarenaen har hatt glede av Tors deltakelse. Han har blant annet

- Ikke hiv deg på joggebølgen. Da ryker

- Du bør ha ordentlige klær som tåler

deltatt i NM i maraton og fått en heder-

hofter og knær. Gå i skogen. Tren inter-

dårlig vær. Gjerne netting innerst.

lig 3. plass. Som 52- åring sprang han

vall, prøv å trene allsidig ved å velge

Anton trekker også fram «dørstokk-

maraton på under tre timer.

både kondisjonstrening og styrketre-

mila».

Anton er ikke opptatt av løping og

ning.

- Den er hard og lang. Det er fristende

maraton.

Sykkeltrening er også god trening,

å sige ned i en stol når jobben er unna-

– Nei, jeg sykler heller Trondheim

både ergometersykkel/spinning og

gjort og middagen spist. Et godt råd er

– Oslo og tilbake igjen enn å løpe

sykling.

derfor å finne seg en treningskamerat og lage treningsavtaler. Finn faste dager,

maraton.

Det kan være kjedelig å trene sykkel

faste tidspunkt som er «hellige». Da er

Utfordringer og gode råd

hjemme, men det hjelper å kombinere

det vanskelig å droppe treningen.

Både oljearbeidere og andre som har

det med dagsrevytitting eller avis- og

Hvor mange treningsøkter bør en ha

planer om å leve et aktivt liv i fritida

boklesing.

i løpet av ei uke når målet er å være

også når alderen siger på, bør ta høyde

- Jeg laget meg et stativ som jeg satte

jevnt godt trent?

for at trening vil være en av forutsetnin-

på sykkelen, sier Anton. Det passet ak-

- Tre økter fordelt på tre dager, sier

gene for å klare dette.

kurat til en avisside, og dermed fikk jeg

Anton og Tor.

Det er lovlig sent å tenke trening når

trening og nyheter samtidig.

Og husk, ikke bare kroppen din blir

man har passert 60, men det lar seg

Utstyr og klær må ikke være tipp topp,

glad. Du blir også mer glad.

gjøre om man starter forsiktig.

men funksjonelt.

9

Godt å være på jobb igjen Tekst: Mette Møllerop. Foto: privat.

Jeg søkte om å få stå i jobb et år til, forteller Jorunn Sundstrøm. Jeg har god helse, fikk fornyet helsesertifikatet mitt, og regnet med at dette kun var en formalitet. Det ble avslag.

Jorunn Sundstrøm mistet mannen sin

Lang ansiennitet

i forhold til ventilasjon og utstyr. Jeg er

for ikke så lenge siden, og tenkte derfor

Jorunn begynte i SAS Servicepartner

slett ikke så sliten når jeg kommer hjem.

at det ville gjøre godt å være sammen

i 1984. Bedriften skiftet navn til SAS

med kolleger i en slik situasjon.

Scandinavia, deretter til Eurest, i dag

Når bransjen har ansatte som passerer

- Jeg ble temmelig paff da avslaget

kjent som ESS Support Services AS.

67 år og fortsatt har god nok helse til

kom, og lurte på hvorfor. Hadde det noe

- Jeg har vært servicearbeider og kokk på

å fortsette i jobben, bør det være en «fjær

med meg personlig å gjøre? Jeg visste jo

en rekke forskjellige rigger, hele 15 stykker.

i hatten» for bedrift og arbeidsmiljø?

om andre som hadde fått dette innvilget.

Det tyder på at du trivs godt i Nordsjøen?

- Ja, det bør jo egentlig det. Jeg er i god

Jorunn Sundstrøm kontaktet klubb-

- Ja det gjør jeg, men de siste årene ble

form og har både overskudd og arbeids-

styret i SAFE i ESS og la saken fram for

jeg litt lei av å farte rundt på så mange

lyst til å stå lenger i jobb.

klubbleder Oddleiv Tønnessen. Klubb-

forskjellige arbeidsplasser. Jeg ba om

Hvordan holder du seg i form?

lederen var enig og ville ta saken til

å få en fast plass, sendte inn søknad og

- Jeg går mye på tur, og jeg har en stor

retten.

fikk begynne på Snorre. Her har jeg vært

- Vi mente at avslaget var urettferdig

i 11 år. Snorre er en god arbeidsplass.

sammenliknet med andre, liknende saker. Vi fant flere eksempler som styrket

Sykefravær i bransjen

min sak.

Forpleiningsbransjen har tidligere vært

Hva med bedriften, hva sa den?

preget av høyt sykefravær, ansatte som

- Ledelsen slo i hvert fall klart fast at

mistet helsesertifikatet og endte opp

det ikke hadde noe med meg personlig å

hos NAV. Svært mange av disse måtte

gjøre.

godta uførepensjon på grunn av muskel-

Klubben og Jorunn, sammen med

og skjelettskader. Selv om det fortsatt

advokat Elisabeth Bjelland, fikk gehør

er høyt sykefravær i perioder, er situa-

for sine argumenter og saken ble heldig-

sjonen for denne arbeidsgruppen mye

vis løst. Nå er Jorunn tilbake på Snorre i

bedre i dag.

jobb som renholder, og trivs svært godt

- Forpleiningsjobber har uten tvil vært

med den situasjonen.

utsatt i forhold til slitasje og skader.

- Jeg kom tilbake fra min første tur nå

Både stekeos, arbeidsstillinger og tem-

nettopp, og det kjennes flott ut å være

po var utfordringer i arbeidsmiljøet. Det

tilbake i jobbsituasjon igjen.

kan være slitsomt, men det har kommet

10

seg betraktelig de senere årene både

hage som skal holdes. Det blir mer enn

med denne saken. Jeg følte meg slett

tilbake på jobb igjen.

nok fysisk aktivitet ut av det.

ikke ferdig med arbeidslivet, og hadde

- Alle ønsket meg velkommen tilbake og

Mens Jorunns mann fortsatt levde,

ikke lyst til å slutte.

var glade for at saken endte så bra.

bodde de i Spania om vinteren, og

Du visste at du måtte gå rettens vei for

Hadde dere noen form for avskjeds-

Jorunn pendlet til jobben i Nordsjøen.

å få prøvd saken din. Var det en barriere?

seremoni da du sluttet noen måneder

Sommerstid fartet de rundt med bobi-

- Ja, det var det. jeg grudde meg litt,

tidligere?

len, og hadde aktive feriedager sammen.

men visste at det måtte til. Jeg var veldig

- Ja, Jorunn ler. Vi hadde det, og nå ble

- Nå er jeg stort sett i huset her og

glad da vi slapp å møte i retten. Det var

det kommentert. De ville ha avskjedsga-

koser meg med livet og barnebarna når

for øvrig også flere av vitnene. Også for

vene tilbake, men blomstene er visne, og

jeg har friperiodene mine.

deres del er jeg glad vi fikk en løsning.

den dyre kremen jeg fikk er brukt opp…

Det ble en god latter ut av dette. Ved

Friperioder er en ting, fulltidspensjonist noe helt annet.

God mottakelse

neste korsvei får jeg nok ingen oppmerk-

- Jeg var veldig innstilt på å gå videre

Jorunn ble godt mottatt da hun kom

somhet nei…

Bestill YS Medlemskort med MasterCard nå!

NYHET: Nå med reise-/avbestillingsforsikring

11

Betaler du minimum 50 % av reisen med YS Medlemskort med MasterCard, er du og alle husstandsmedlemmer (eller inntil 3 medreisende) dekket av kortets reiseforsikring.

Ingen årsavgift God sparerente og lav kredittkortrente

Bestill nå på ysmedlemskort.no

Gebyrfrie varekjøp og nettbank Medlemsfordeler og rabatter

Kundeservice: 815 22 040

Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA.

Elisabeth Bjelland, advokat i SAFE, hadde saken for Jorunn Sundstrøm.

I jobb etter fylte 67 år Tekst og foto: Mette Møllerop

- Advokat Elisabeth Bjelland gjorde en god jobb! Jeg er veldig glad for at det ble et forlik, sier Jorunn Sundstrøm, 67 år, renholder i ESS, og stasjonert på Snorre. Heldigvis slapp vi å ta saken inn for retten.

Hovedregelen etter Arbeidsmiljøloven,

si at arbeidsreglementet til ESS var ulov-

fordi vi vant fram med vår argumenta-

AML, er at folk skal slutte når de er 70 år,

lig på dette punktet.

sjon, og for at Sundstrøm fikk jobben

forteller Elisabeth Bjelland, advokat

Kort tid før hovedforhandlingene

tilbake.

i SAFE og den som hadde saken til

skulle starte, inngikk partene et forlik.

Får dommen eventuelle ringvirknin-

Jorunn Sundstrøm.

Forliket innebærer blant annet at Sund-

ger, og hva kan vi lære av saken?

- Selv om man i Norge skal kunne stå

strøm har fått jobben sin tilbake.

- Først og fremst har vi fått opp be-

i arbeid til man er 70 år, åpner loven for

- Vi kan vel ut i fra dette legge til

visstheten rundt aldersgrenser, både

at arbeidsgiver kan kreve at man går av

grunn at ESS sluttet seg til at de ikke

i ESS og hos oss i SAFE sentralt. Vi bruker

tidligere, når visse vilkår er oppfylt.

hadde en sak det var verdt å gå i retten

nå ressurser på å heve kompetansen

I denne konkrete saken dreide det seg

med, sier Elisabeth Bjelland, og legger

hos alle på dette området. Det er ikke

om lovligheten av den bedriftsfastsatte

til: vi er svært glade for resultatet, både

sikkert at en bedrift som praktiserer en

aldersgrensen ESS hadde i sitt arbeids-

aldersgrense som er lavere enn 70 år,

reglement. Denne sa at ansatte måtte

har lov til det.

fratre når de fylte 67 år.

Har du inntrykk av at flere arbeids-

- AML, EU-direktivet og vår egen Høy-

takere ønsker å stå lenger i jobb enn til

esterett har fastsatt ganske klare vilkår

fylte 67 år?

for når slike bedriftsfastsatte avtaler

- Ja, det kan se slik ut. Svært mange

skal være lovlige.

eldre har god helse og mer overskudd

I juridisk hjørne, side 54 i dette num-

enn tidligere generasjoner, derfor er

meret av SAFE magasinet, kan du lese

problemstillingen blitt mer aktuell, sier

mer om disse vilkårene.

Bjelland.

12 SAFE tok ut stevning

Saken var berammet til uke 39, fra 25. til 27. september. Den skulle gå i Stavanger Tingrett med full hovedforhandling, sier Bjelland.

- Jeg mente at vi her hadde en solid sak med vektige argumenter for å kunne

Illustrasjonsbilde. Foto: Statoil

Klubbstyret i ESS er fornøyd Klubbstyret i ESS, ved Oddleiv Tønnessen. Redigert av Mette Møllerop

Klubbstyret i ESS var glad for å kunne sende ut melding om at Jorunn Sundstrøm hadde fått jobben sin tilbake.

I begynnelsen av september gikk mel-

- Det er vanskelig å svare konsekvent

i det politiske landskapet også «god

dingen ut til klubbens medlemmer, og

på i dag. I vår argumentasjon mente vi

latin» at samfunnet skal benytte rest-

hovedinnholdet var «Jorunn reiser ut

at vi må ha en lik behandling av våre

arbeidsevnen også til eldre arbeids-

på jobb førstkommende mandag og får

ansatte, samt at bedriftens policy med

takere. Flere partier snakker om å heve

etterbetalt lønn fra mai måned.»

aldersgrense må være allment kjent og

stillingsvernsgrensen høyere enn 70 år,

I meldingen viste klubbleder Oddleiv

forstått. Dette var ikke godt nok kjent,

slik arbeidsmiljøloven er i dag.

Tønnessen til forskjellig praksis fra ESS

og derfor tok bedriften til fornuft og

Vi får håpe at vi finner frem til fornuf-

sin side i liknende saker.

forlikte saken. Det er også slik at SAFE

tige løsninger i de kommende forhand-

- Jorunn, som er ei sprek og ar-

klubben har argumentert med at når

linger om nytt arbeidsreglement. Vårt

beidsdyktig dame med lang fartstid i

vi har dyktige og spreke medarbeidere

mål er at vi skal få lik praksis, og at det

selskapet, ønsket å arbeide utover 67

som ønsker å arbeide utover 67- års

skal være mulig å jobbe lengre en 67 år

årsgrensen som er bedriftens offisielle

grensen, må bedriften tillate det.

når den enkelte er sprek og frisk nok til å mestre de krevende arbeidsopp-

aldersgrense. SAFE klubben mente at det var ulik praksis i selskapet om å gå

Klubben skrev ikke under på arbeids-

av ved fylte 67 år, og at bedriften derfor

reglementet

ikke uten videre kunne si henne opp.

- Dette var en av årsakene til at vi, som

gavene.

eneste fagforening i selskapet, ikke Flere eksempler med annen utgang

skrev under arbeidsreglementet da

- I denne saken var det viktig å finne

dette ble revidert for noen år tilbake.

frem til eksempler der både nåværende

Den gang ble aldersgrensen satt til 67

og tidligere ansatte fikk muligheten til

år. Det kunne ikke klubben uten videre

å arbeide utover 67 år. Når alt kom til

akseptere.

alt, viste det seg at enkelte har arbeidet

I dag er det også enighet mellom fag-

helt frem til fylte 70 år. Etter hvert som

foreningene og bedriften om at arbeids-

bevisene ble lagt frem, innså bedriften

reglementet skal revideres og vi ser

at dette var en vanskelig sak å vinne frem

frem til at dette tema blir grundig

med. Vi er derfor glade for at bedriften

diskutert.

tok nytt grep og forlikte saken, og vi ønsker Jorunn god tur ut i havet igjen.

Sykefravær gir utfordringer - Bedriften har store utfordringer med

Hva nå?

sykefravær, og aldring er en av hovedår-

Innebærer avgjørelsen at aldersgrensen

sakene til bedriftens høye sykefravær.

i bedriften er endret?

Selv om det er «naturens gang», er det

13

Ytelsespensjon:

Eldre er ikke dyrere Tekst: Tora Herud. Foto: Signe Christine Urdal/seniorpolitikk.no

Bedrifter som har ytelsespensjon, bør ikke lenger argumentere med at eldre er dyre å ansette på grunn av pensjonskostnadene.

Sissel Rødevand og Fredrik Haugen

I rapporten beskrives vesentlige end-

pensjonsordningene har heller ikke

i Actecan, har utarbeidet en rapport om

ringer siden 2001 som har påvirket pre-

medregning lenger, noe som også gjør

bakgrunnen for myten om at det er dyrt

mieberegningen for eldre i forhold til

at det å ansette eldre gir langt lavere

å ansette eldre.

yngre, og gjennom typeeksempler vises

pensjonspremie enn å ha ansatte med

I rapporten går det frem at bakgrunnen

forskjeller i premie for nyansatte yngre

samme alder som har vært ansatt lenge.

for myten om den kostbare senioren

og eldre i en pensjonsordning med med-

Bakgrunnen for myten om at det er

er totalt endret siden myten oppsto.

regning av tjenestetid fra tidligere

dyrt å ansette eldre ligger i måten pen-

Veksten i premie rett før pensjonsalder

arbeidsgiver og en pensjonsordning

sjonspremie ble beregnet på før 2001,

er på langt nær så stor som før. De fleste

uten medregning av tidligere tjenestetid.

det vil si før lov om foretakspensjon kom og det ble innført såkalt lineær

pensjonsordningene har heller ikke medregning lenger, noe som også gjør

I rapporten går det fram at bakgrunnen

opptjening av pensjon, kombinert med

at det å ansette eldre gir langt lavere

for myten om den kostbare senioren

at det var vanlig med medregning.

pensjonspremie enn å ha ansatte med

er totalt endret siden myten oppsto.

samme alder som har vært ansatt lenge.

Veksten i premie rett før pensjonsalder

Lineær opptjening ble innført for

er på langt nær så stor som før. De fleste

å bøte på problemet med sterk vekst

Tungt å snu myter Senter for seniorpolitikk (SSP) har ved flere anledninger fått høre at bedrifter ikke ønsker å ansette eldre arbeidstakere fordi bedriften har en ytelsesordning, og da blir pensjonspremien så høy i forhold til å ansette yngre. Denne holdningen har vært kjent i svært lang tid, og det stilles tilsynelatende ikke spørsmål

14

ved om og eventuelt hvor mye dyrere de eldre er.

Actecan, ved Sissel Rødevand og Fredrik Haugen, har på oppdrag fra SSP utarbeidet en rapport om bakgrunnen for myten om at det er dyrt å ansette eldre.

i premiene for eldre. Med denne beregningsmetoden vokser premien de seneste årene før pensjonsalder ikke lenger eksponentielt, men har en jevnere vekst med alder og lønnsregulering.

Med lov om foretakspensjon ble det samtidig med lineær opptjening innført regler som førte til at nesten alle bedrifter valgte å fjerne reglene om medregning av tidligere rettigheter. Det er store forskjeller i premiene ved ansettelse av eldre arbeidstakere med og uten medregning.

- Eksemplene i rapporten viser at premien i det tradisjonelle systemet kunne få en vekst som gjorde premien ved 66 år fem ganger høyere enn premien ved 50 år, sier Rødevand.

Hun sier videre: «Eksemplene viser at ved overgang til lineær opptjening vil denne premieforskjellen ha blitt redusert med 60 prosent. Uten medregning av tidligere rettigheter vil premien for nyansatte eldre ikke være så mye høyere enn for nyansatte yngre at det burde ha betydning for en ansettelsesvurdering.

Samtidig er det viktig å være klar over muligheten i lov om foretakspensjon til å holde de med mindre enn 10 år igjen til opptjeningsalder ved ansettelse utenfor ytelsesordningen. For disse skal det da opprettes en innskuddsordning.

En slik løsning kan gi bedriften lavere pensjonspremie ved ansettelse av eldre arbeidstakere, men den er så vidt vi kjenner til ikke mye benyttet.»

15

Eldre - ikke slik du tror Tekst og foto: Tora Herud

- Et kjennetegn ved alder er at vi blir mer og mer ulike, sier forfatter og psykolog Linn-Heidi Lunde. I fjor kom hun med boka «Alder ingen hindring – Vekst og utvikling hele livet».

- Jeg er opptatt av aldersstereotypier

- Forskning motbeviser stereotypier

- Det er individuelt hva som skiller

og hvordan vi skal bekjempe disse, sier

Linn-Heidi Lunde mener stereotypier

en på 30 år og en på 60 år. Eldre er mer

Linn-Heidi Lunde. Hun mener betegnelser

som gjelder eldre er seiglivede og nevner

stabile enn yngre, og 70- åringer kan

som senior, middelaldrende og gammel

som eksempler:

være superspreke og ha mye overskudd.

bidrar til å sette folk i bås.

- Mindre endringsvillige

De med høyest utdanning er friskest, de

NHO-direktør Kristin Skogen Lund ut-

- Lite fleksible

er flinkere til å ta til seg rådene for god

talte på forsommeren til NRK at NHO vil

- Styrt av vaner

helse. Sårbarheten ligger i å bli rammet

stå fast på 70- årsgrensen i arbeidsmiljø-

- Lavere læringsevne

av sykdom, sier Lunde.

loven til tross for at organisasjonen

- Dårligere hukommelse

Men hun ser også en annen fare hos gruppen av eldre, og det er den betyde-

vil ha flere eldre i arbeid. «Det er store teknologiskift etc. som kanskje ikke alle

Forskning viser imidlertid det motsatte,

lige økningen i bruk av alkohol.

henger med på når de kommer inn i de

nemlig at eldre:

- 50-70- åringer med høy utdanning

aldersgruppene», sa Skogen Lund.

- Har større fleksibilitet

drikker mest, og kvinnenes alkoholbruk

- Uttalelsen er et eksempel på stereo-

- Er følelsesmessig mer stabile

øker mest. Et glass om dagen, helst

typi. Man kan lære å sette seg inn i ny

- Har mer av de positive følelsene

mindre, regnes som moderat forbruk.

Drikker du mer, øker risikoen for helse-

teknologi også når man når de 70. Jeg reagerte for eksempel da en journalist

- Mye av dette kommer arbeidslivet til

skader, sier hun.

brukte tittelen «For gammel for iPad»

nytte uten at noen er klar over det. Meny

i Bergens Tidende. Artikkelen handlet

Oasen her i Bergen er et av unntakene, de

Å avslutte et arbeidsliv

om en 72- åring som nektet å lese doku-

har mange seniorer blant sine ansatte.

- Enten en arbeidstaker er ung eller

menter til kommunestyret på iPad. Jeg

Geriater Petter Wetterberg skriver i en

eldre, er det et lederansvar å endre eller

skrev da om at eldre har et ansvar selv

bok om hukommelse, at glemsomhet i

avslutte et arbeidsliv som ikke fungerer.

for å sette seg inn i ny teknologi. I 2008

hverdagen ikke har noe med alder å gjøre.

Det handler ikke om alder men om funk-

fikk jeg e-post fra en mann som i dag

Men det kan for eksempel ta lenger tid

sjon, når noen må gå fordi de ikke duger.

er 96 år og som trolig er Norges eldste

å lære et nytt språk sent i livet enn tid-

Ledere må kunne ta den ubehagelige

iPad-bruker. Han skrev at han har dag-

ligere, sier hun, og mener at unges intel-

samtalen.

lig glede av iPaden sin, og mente at vi

ligens er mer flytende og hos eldre mer

Blant akademikere er det mange som

må bruke de teknologiske mulighetene.

krystallisert.

fortsetter i jobb som emeritus og som

16

kan ha stor produksjon.

Alder er ingen hindring for å lære noe nytt, men læringen vil gå langsommere

Advarer mot høyt alkoholforbruk

- Men en professor som likevel måtte

etter hvert, sier hun.

Men hva med arbeidsevnen, lurer vi. Blir

slutte, gjorde først opprør og deretter

den dårligere med alderen?

dro han til Danmark og fikk seg ny jobb.

Forfatter og prsykolog, Linn-Heidi Lunde

typier på bakgrunn av alderen deres.

- Alderisme kan gi seg utslag som diskriminerende handlinger. Jeg tror for eksempel ikke folk er klar over at eldre blir diskriminert i helsevesenet. Eldre får for eksempel i langt mindre grad enn yngre behandling ved Distriktspsykiatriske sentre (DPS), og en av forklaringene på dette er stereotypien om at eldre er lite endringsvillige. Min erfaring som psykolog er imidlertid at eldre er mer endringsvillige enn yngre.

Et annet eksempel er smerteklinikker, som i noen land har en øvre aldersgrense på 65 år. Det er dessuten flere stereotypier knyttet til eldre kvinner enn til eldre menn. Kanskje har dette noe med status å gjøre: Kvinner har et større press på seg når det gjelder utseende, men undersøkelser viser at eldre kvinner er rimeligfornøyd med det de ser i speilet Skjønnhet er uavhengig av alder. Det har noe med estetikk og det å se velstelt ut å gjøre.

Føler man seg frisk og sprek og oppegående, føler man seg attraktiv.

Er man sliten og syk, føler man seg deretter, men det er også uavhengig av alder.

- Alder er ingen hindring når det gjel-

17

der jobb i helsesektoren, det er mer

i privat sektor. Jeg mener at vi trenger Jeg tror 70- årsgrensen står for fall. Jeg

Alderismens farer

ulik alder og ulik kompetanse begge

gjorde en spørreundersøkelse blant

Ifølge Lunde ble begrepet ageism, eller

steder, sier Linn Heidi Lunde.

eldre rundt 70, og en av deltakerne

alderisme på norsk, første gang presen-

måtte finne en tid som ikke kolliderte

tert av den amerikanske aldersforskeren

med mastergraden hun holdt på å ta,

Robert Butler i 1969, og handler om

sier Linn-Heidi Lunde.

negative holdninger til eldre og stereo-

Ny regjering: Fjernes aldersgrensene?

Tekst: Tora Herud. Foto: Mattis Sandblad/VG

Behovet for arbeidskraft vil øke kraftig i årene som kommer. Vil Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti klare å enes om hva de må gjøre for å forlenge yrkesaktiviteten til arbeidstakere over 50 år?

Dette er hva de sa i valgkampen.

Nåværende IA- avtale som går ut ved års-

Venstre svarte:

la være å benytte oss av. FrP har fremmet

skifte og lyder slik: «Yrkesaktivitet etter

Venstre mener det er viktig å legge til

forslag i Stortinget om å fjerne alders-

fylte 50 år forlenges med seks måneder.

rette for at flere seniorer som kan og

grensen i arbeidsmiljølovens § 15-13a.

Med dette menes en økning sammenlig-

vil jobbe, kan være yrkesaktive. Mange

Ingen andre partier støttet vårt forslag.

net med 2009 i gjennomsnittlig periode

som ikke kan eller ønsker å arbeide i full

med yrkesaktivitet (for personer over

stilling, kan likevel gjøre en betydelig

Kristelig folkeparti svarer:

50 år)». Partene i arbeidslivet og regje-

innsats for eksempel i deltidsstillinger

KrF vil legge til rette for aktive seniorer

ringen forhandler om en ny avtale, og

og gjennom tilpassede arbeidsoppgaver.

og sørge for gode ordninger for over-

arbeidet startet i august. En ny regjering

Vi vil derfor innføre mer fleksible løsninger

gang mellom full yrkesaktivitet og pen-

må fortsette dette arbeidet.

blant annet å legge bedre til rette for

sjonisttilværelse. De nærmeste årene

Kort tid før valget spurte seniorpoli-

å kombinere arbeid og pensjon, gi bonus-

kommer andelen personer mellom 55

tikk.no de politiske partiene om hva de

ordninger for å stimulere til lengre

og 66 år til å øke kraftig. Vi må legge til

vil gjøre for å forlenge yrkesaktiviteten

yrkesdeltakelse og eventuelt utvide

rette for at så mange som mulig kan stå

til arbeidstakere over 50 år. Her svarene

bruken av redusert arbeidstid. Venstre

lenger i arbeid. Det er samtidig viktig

fra de fire partiene som nå forhandler

vil også ha mer fleksible arbeidstidsreg-

med gode ordninger for arbeidstakere

om regjeringssamarbeid.

ler, skattestimulans og skattefradrag

som på grunn av slitasje må trappe ned

til eldre arbeidstakere fra 62 år dersom

eller slutte tidligere enn den generelle

Høyre svarte:

de velger å arbeide i stedet for å gå av

pensjonsalderen. En god seniorpolitikk

Vi vil gå gjennom alle aldersgrensene

med pensjon før de fyller 67 år. Venstre

skal både hindre utstøting og motivere

i lovverket med sikte på å heve dem

vil også avvikle særaldersgrenser i

seniorene til å stå lenger i arbeid. KrF

eller fjerne dem helt, slik at motiverte

pensjonssystemet som ikke har faglige

vil legge til rette for at seniorene kan

og godt kvalifiserte arbeidstakere ikke

begrunnelser, og øke aldersgrensen for

stå lenger i arbeid, ved at arbeidstakere

tvinges ut av arbeidslivet. I tillegg er

arbeidsgivers automatiske oppsigelses-

over 62 år kan få tilbud om en individu-

det viktig å fortsette gjennomføringen

adgang fra 70 til 75 år.

ell nedtrappingsplan for arbeidstiden

18

frem mot pensjonsalderen. Arbeidsmiljø-

av pensjonsreformen, slik at det i størst mulig grad lønner seg å stå i jobb for

Fremskrittspartiet svarte:

loven setter i dag en grense på 70 år for

eldre arbeidstakere.

FrP er enig i at det er behov for arbeids-

når en arbeidsgiver kan si opp en med-

takere over 50 år i fremtiden. De har

arbeider på bakgrunn av alder. KrF vil heve

kompetanse og erfaring som vi ikke kan

denne aldersgrensen fra 70 til 75 år.

E­post post@idebanken.org

Stat/politisk

e myndighet

Regulering av medb og arbeidstaker estemmelse representasjon

Arbeidstakerorganisasjoner

er

Regulering av

Kollektivt avtaleog forhandlingssy stem

tvister og avtal

er

Arbeidsgiverorganisasjoner

Den norske modellenav trepartssamarbeidet Reagerer på at viktigheten ikke«Den ernorske nevnt modellen» er et begrep som brukes for å beskrive detFoto: spesielle Tekst: Liv Hilde Hansen.

YS ved hvordan arbeidslivet er

At Norge har lykkes relativt bra på det økonomiske området tilskrives ofte både et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, og kort avstand og god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Men hva er det som særpreger hvordan arbeidslivet er organisert i Norge?

Lønnsoppgjørene kan være eksempel på det. Det er partene som inngår avtaler, men konflikt i form av lock-out eller streik er ikke lovlig før en har vært gjennom tvungen mekling.

Men minst like viktig er brede høringsprosesser rundt lover og regler for arbeidslivet som skal gi både fagforbund og arbeidsgiverorganisasjoner mulighet for å bli hørt før nye lover og regler utformes.

organisert iover Norge. Begrepet Jeg er skuffet at samarbeidet mellom partene i arbeidslivet ikke er brukes for å illustrere for­ nevnt i avtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf. holdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, arbeids­ Jeg konstaterer at det går mot regje-

giver­ og arbeidstakerforenin­

ringsskifte, med en mindretallsregjering

ger samt begge siders forhold

bestående av Høyre og Fremskrittspar-

til staten. Trekantforholdet

tiet, og med Venstre og Kristelig Folke-

kan forenklet beskrives med

parti som støttepartier.

utgangspunkt i følgende modell1 (se illustrasjon over).

Det er først når den endelige regjeringsplattformen kommer på bordet vi vil se helheten, men YS er skuffet over at trepartssamarbeidet som er fundamentet i norsk arbeidsliv ikke er nevnt. At de heller ikke signaliserer viktigheten av

Forholdet mellom myndigheter, arbeidstaker og arbeidsgiver­ organisasjoner Hvordan forhold mellom partene i arbeidslivet skal reguleres er arbeidsgiver og arbeidstakers ansvar, men dette skjer innenfor et rammeverk som i tillegg til avtaler også består av lovverk. Både arbeidsmiljøloven og andre lover legger rammer for hva som kan avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I tillegg er det minimumsregler for hvordan en skal sikre de ansattes mulighet for medvirkning, samt regler for hvordan konflikter skal løses.

Forholdet mellom arbeidsgiver og ansatte God kontakt mellom eier/ledelse og de ansattes organisasjoner og tillitsvalgte er viktig for at modellen skal fungere. Dette kan skje i form av forhandlinger, drøftelser, formelle møter i styrer og utvalg eller mer uformelt. Uavhengig av form er det et mål at det foregår på alle nivåer i en bedrift der det treffes beslutninger som får konsekvenser for ansattes arbeidssituasjon. Skjematisk kan dette framstilles slik:

forhandlinger om ny IA-avtale er også skuffende.1. Detter en forenklet modell hentet fra Korsnes 2003:13 I samarbeidsavtalen mellom de fire partiene ligger det også at fedrekvoten reduseres til 10 uker. YS mener dette er feil vei å gå. Fremdeles er det mange fedre som trenger den drahjelpen det er å kunne bruke lovverket for å få mer tid sammen med barna.

Vi hilser en forsterket innsats mot svart arbeid velkommen. YS er fornøyd med at en skal utrede konsekvenser av ROTfradrag i skatten. Fradrag for rehabilitering, ombygging og tilbygg.

Vi er også fornøyd med at satsingen på kollektivtransport i storbyene forsterkes.

19

Fri som fuglen – men godt forankret i olja Tekst og foto: Mette Møllerop

Kombinasjonen frihet og utfordringer er drivkraften bak Gunnar Sætres aktiviteter i lufta.

Ikledd vinger svever han over fjell og

Da drar jeg gjerne bort der, for ørnen vet

Først vindsurfing

daler. Vindforholdene er den viktigste

best. Den kan alt om luftstrømmer og

Først var vindsurfing den store interes-

forutsetningen for flyturen med parag-

optimale forhold.

sen. Etter hvert ble den aktiviteten lagt

lider og muligheten han har for å legge

Hva «sier» ørnen når du dukker opp

på hylla til fordel for paraglideren.

bak seg lange distanser.

på dens område da?

- Jeg holdt på med dette i ti år, før jeg

Det er slett ikke uvanlig at man må

- Den gjør ikke noe av det. Du kan

ga meg og så etter nye utfordringer.

avblåse hele turen når vinden eller luft-

komme veldig nært uten at det blir noen

Er spenning og rastløshet stikkord for

strømmen ikke har riktig styrke og retning.

reaksjon. Den blir ikke redd.

disse aktivitetene?

På fagspråket kalles det termikk,

Oppfatter de deg som en litt større

- Ja, jeg er rastløs og jeg trenger ut-

og kan best beskrives som en oppad-

kollega?

fordringer. Jeg liker aktiviteter som gir

gående luftstrøm som skyldes at varm

- Ja, det er mulig. Vi er jo i grunnen det og.

meg en form for spenning, uten at det

luft stiger i forhold til kald luft omkring.

Der varmlufta begynner å stige, vil den varme bakkelufta som ligger rundt tiltrekkes, og man får en såkalt termikkutløsning.

Det begynner å blåse fra alle kanter mot stedet der termikkutløsningen har funnet sted. Ovenfor dette stedet dannes en søyle av varmluft som stiger raskt oppover. Når lufta stiger synker temperaturen og det kan dannes en blomkålsky.

Både paraglidere, seilfly og fugler bru-

20

ker termikk for å stige, og oppdager de en liten fersk blomkålsky der termikkutløsningen har begynt, kan denne brukes som «heis».

-Termikkutløsning fungerer som en «boble», forteller Gunnar Sætre. Ser jeg en ørn som ligger og svever over bakken, er dette rette stedet for paraglideren.

dermed skal gå på sikkerheten løs.

Gunnar fikk nyss om paragliding, en aktivitet som umiddelbart virket tiltrekkende på en rastløs sjel.

- I påsken 1990 var det et kurs i paragliding på et skisenter i Røldal. Der deltok jeg. Jeg hadde også en kompis som etter litt nøling plutselig bekjentgjorde at han deltok på et liknende kurs på Hovden.

Han ble bitt av basillen og var i tillegg glad i å konkurrere. Han lokket meg med i Norgescupen, og der gjorde jeg det bra.

Du er kanskje glad i konkurranser du og?

- Ja, resultatene jeg fikk ga meg blod på tann, og da var det gjort.

Gunnar ga seg med konkurranser i 1998. Da vant han hele Norgescupen og hadde flere seire i cupen. I dag har han ikke tilstrekkelig treningsgrunnlag til å konkurrere i toppen.

- Jeg har familie, og mine tre unger er alle i en alder hvor de trenger oppfølging i forhold til både skole og fritidsinteresser. Jeg tenker familien syns jeg er nok borte som det er, og paragliding er definitivt en egosport.

Shellansatt på Draugen Gunnar begynte i oljebransjen i 1984.

Først var han ansatt i Aker Elektro, deretter ble Draugen arbeidsplass fra 2001.

I Shell har han vært siden 2006.

Gunnar er instrumenttekniker, og arbeidsområdet er vedlikehold. Oljeindustriens sikkerhetsprosedyrer har han hatt god nytte av når han flyr med paraglideren.

21

22

- Det er ikke tvil om at jeg har tatt med meg holdningene til sikkerhet fra Nordsjøen til paragliding. Det går for øvrig begge veier. Sikkerhetsprosedyrene som kreves ved paragliding følges konsekvent, og den forutsigbarheten som ligger i disse er nyttig supplement i jobben ute, når man skal forutse hva som kan skje hvis regelverket brytes.

At han dessuten er verneombud, gjør at grensene for sikker jobb og sikker flyging, ligger i blodet.

Er det i det hele tatt noe tema å ta sjanser ved paragliding?

- Når det gjelder sikkerhet, så er det ikke tema for meg å ta sjanser. Jeg er fast bestemt på å komme meg helskinnet hjem til familien etter hver tur. For enkelte kan det nok skje, ikke minst når en driver med konkurranser. Da kan en fristes til å tøye grensene.

Gunnar kjenner flere som har skadet seg under konkurranse og trening.

- Det kan ende med både skader og dødsfall når holdningene til sikkerhet byttes ut med å ta sjanser. Men uansett, dette er en fantastisk sport, og en sport du kan bli gammel i.

Instruktør Over et tusen timer i lufta har det blitt til nå. Med den store gleden og interessen for sporten, falt det ganske naturlig å bidra selv som paragliderinstruktør. Nå er imidlertid kursvirksomheten lagt bort.

- Selv om det er veldig kjekt å se gleden nybegynnere har av å mestre luftstrømmene og vingespennet under flygingen, er det å holde kurs alt for

tidkrevende. Skal du ha tid igjen til familien, var det ingen vei utenom.

Fantastiske naturopplevelser Norge har mye vakker natur å by på, og naturen blir ikke mindre vakker når du ser den ovenfra og virkelig får perspektiv på landskapet under deg.

- Vi som driver med dette er heldige. Vi opplever fantastisk mye flott natur, ikke minst utenfor turistområder og allfarvei.

Gunnar har reist mye rundt i Norge og i Europa, og opplevelsene står i kø.

- Alpene er et flott sted for paragliding og der har jeg hatt flotte turer. Den lengste turen jeg har hatt, er fra et lite fjell i

seg selv at lav turbulens er farligst. Man

Har alle tre prøvd seg?

Spania. Det var verdenscup, og

må kjenne grensene, når nok er nok. Vi

- Ikke datteren min, men begge de to

i finalen fikk vi en oppgave hvor vi skulle

kaller det «airmanship». På godt norsk

guttene, Jens Christian på 14 og Bjarte

tilbakelegge 170 km distanse i lufta. Det

blir det luftvett.

på åtte, pluss kona. Katrine på ti var klar

er langt å fly ved hjelp av luftstrømmer,

Har det vært mange ulykker i de

for flyging og var med opp på fjellet.

og de fleste mente nok at det ikke var

senere åra?

Dessverre kunne vi ikke ta av på grunn

gjennomførbart innen den tidsrammen

- Jeg har ikke fulgt så nøye med de

av vindforholdene. Det var en kjempe-

vi hadde fått. Det var det imidlertid, og

siste åra, men jeg vet jo at det skjer

skuffelse for henne, men vi prøver igjen.

jeg kom i mål som nr. 29. Det var jeg godt

innimellom. De som tøyer grensene, er

fornøyd med.

ofte de uerfarne.

Trening eller avslapping

Da var det gode vindforhold?

Du sa at utstyret er blitt bedre med

Ja takk, begge deler, kan man vel egent-

- Ja, veldig gode forhold. Det går for

årene. Påvirker det sikkerheten og?

lig svare. For å henge i lufta trenger man

øvrig fortsatt gjetord om den dagen og

- Ja absolutt. Vingene er sikrere i dag.

ikke mye krefter. Derimot er det tungt

de fantastiske vindforholdene.

Samtidig gir det høyere ytelse, men uten

nok å bære med seg utstyret opp på

Utstyret som ble brukt på den tida ga

at det reduserer sikkerheten.

alskens fjelltopper for å få luft under

ikke så høye glidetall (hvor mange meter

vingene.

23

fram på en meter ned) som i dag.

Familien deltar og

- Det blir god trening av det, sier

- Vi regnet 7,5 da, mot 10 i dag.

Både kona og ungene har interesse for

Gunnar. Det kan være både langt og

Hva kan være farlig med paragliding?

paragliding. Tandemparagliding har

bratt, og selv om utstyret ikke er frykte-

- Turbulens er farlig. Det kan få skjer-

foreløpig vært brukt når de skal delta.

lig tungt, merkes det når man skal

men til å slå seg sammen. Er turbulensen

- Jeg tror nok ungene kommer til å

komme seg opp til toppen.

høyt nok oppe, klarer du å åpne skjer-

følge opp med kurs og egne paraglidere,

En annen side ved dette med trening

men. Du trenger nemlig høydeforskjell

men det gjenstår jo å se. De syns i hvert

og god form, kan være hjemveien.

for å normalisere den. Dermed sier det

fall dette er kjekt.

- Det er ikke alltid man har full kon-

troll på «endestasjonen», og da kan det

Pro 2 (PP2), da har eleven lov å starte på

i løft) for å oppnå sertifiseringen Para

bli lang vei hjem. Jeg har endt langt inne

egen hånd ved starter som instruktøren

Pro 3 (PP3), du får da status som selv-

i fjellheimen, og har vært glad for både

har godkjent.

stendig pilot som og kan starte hvor du

varme klær og hodelykt.

Etter PP2 er oppnådd har du fortsatt

vil. (Kilde: Wikipedia)

I vår startet ferden en fin dag fra Hus-

status som elev, og må gjennom ny teori-

På websidene til Norsk Luftsportsfor-

nes i Kvinnherad kommune i Hordaland.

prøve etter 60 vellykkede høydeturer

bund finner du all nødvendig informasjon.

- Og endte i Utne. Turen på fem – seks

og totalt 10 flytimer (hvorav 2 flytimer

timer hadde ikke blitt så lang hvis jeg ikke hadde vært så godt kledd. Den hadde heller ikke blitt så lang hvis visse naturlige behov hadde meldt seg før.

Her gjelder det altså å være godt forberedt.

Det ble en lang tur hjem, hvor en del av veien ble foretatt til fots og noe per buss. Heldigvis har Gunnar en grei kone.

- Hun kjørte fra Halsnøy til Odda og plukket meg opp der. Det er en liten biltur på ni mil med svingete veier… rundt halvannen time hver vei.

Ikke nok med det. I november skal Gunnar på tur til Mexico for å fly paraglider. «Gutteturen» går over to uker, og det er kun flyging på programmet.

- Jeg gleder meg som et barn til den turen!

Forståelsesfulle koner er med andre ord gull verdt.

Gode råd til nybegynnere For å begynne med paragliding kreves kurs. Paragliderklubber avholder disse kursene. Kurset består av en teoretisk

24

del og en praktisk del. Teorikurset omfatter aerodynamikk, mikrometeorologi og meteorologi, paraglider og utstyr, mennesket, lover og regler, praktisk flyging, og førstehjelp. Praktisk kurs omfatter: bakkegliding og høydeglidingsturer i mellomstadiebakker. Etter bestått kurs får man sertifiseringen Para

Hagen på Bømlo er full av frukttrær.

Det er nyttig for en kokk!

Ververen på Kilo Tekst og foto: Mette Møllerop

SAFE har flere «superververe». Olaf Kroken, med arbeidsplass på Kilo, er en av dem.

Selv om Kilo er en relativt liten platt-

50 år. Det gjør og at fagforeningsbevisst-

form, med 170 – 180 arbeidstakere, er

heten varierer.

uttellingen i form av nye medlemmer

- De unge vet knapt nok hva en fag-

derfra særdeles god.

forening er, og de nye om bord er ikke

Kilo kan betegnes som en «introduk-

særlig interessert i fagforeningshistorie.

sjonsplattform», sier Olaf Kroken.

De er mest interessert i hva de får igjen

- Plattformen har et greit arbeids-

for et medlemskap.

miljø, og det gir folk som er ute i Nord-

Det holder ikke med en tillitsvalgt som

sjøen for første gang, en god start på

har ansvar for lønns- og arbeidsforhold?

plattformsjølivet. Nye folk blir tatt godt

- Nei, det er ikke nok i dag.

i mot og får en tett oppfølging.

Olaf syns vervepremier og gaver har

Olaf er kokk, ansatt i ESS, og sitter

utartet.

i styret i ESS-klubben. Siden vervekam-

- Spiralen vi er inne i nå, med alle

panjen startet, har han vervet rundt 50

gavene nye medlemmer og ververne

medlemmer.

får, er uheldig. Det bør heller være gjen-

På spørsmål om å dele oppskriften

nomslagskraften til fagforeningen som

med SAFE magasinets lesere, ler han godt.

selger.

- Vi kan vise til forskjeller mellom

- Jeg har ingen oppskrift. Det nærmeste du kommer en oppskrift er regler for

Lang fartstid i Nordsjøen

forbundene, og det skal gjøres saklig og

hvordan man ikke skal gjøre det.

Olaf startet Nordsjøkarrieren i Dolphin

informativt. Jeg bruker også vår klub-

i 1983 før han gikk over til Norske Chalk

bleder Oddleiv Tønnessen som et pre.

Aggressiv verving er bannlyst

i -86. Den gang var han medlem i NOPEF.

Personlig ville jeg heller hatt Oddleiv

Pågående, aggressiv verving, er ingen

OFS hadde ingen høy stjerne hos selskapet

i ryggen om jeg hadde problemer med

god opplevelse.

den gang, men det har endret seg.

bedriften, enn noen andre tillitsvalgte.

- Har du to fagforeningsfolk som drar

- SAFE er et godt forbund med dyktige

I tillegg til sentral verving, har også

deg i hver sin arm for å få deg til å velge

tillitsvalgte og har opparbeidet seg res-

ESS en intern vervekampanje.

nettopp deres forbund, tror jeg ikke de

pekt og tillit hos arbeidsgiverne. I ESS

- Ved å prate med folk og bruke våre

får mange medlemmer. La folk få sjanse

har vi et veldig godt samarbeid mellom

vervebrosjyrer, gir det synlige resulta-

til å bli kjent på arbeidsplassen sin først,

klubb og bedriftsledelse. Vi finner som

ter. Den såkalte «dominoeffekten» er

før du begynner med fagforeningsverving.

regel gode løsninger som vi kan leve med.

påfallende. Jeg vervet nettopp to nye

Folk er forskjellige. Aldersmessig lig-

Å snakke negativt om konkurrerende

medlemmer, og det resulterte i at disse

ger arbeidsstokken på Kilo mellom 20 og

forbund er bannlyst.

to vervet to hver. Det er en fin måte å

25

gjøre det på, mener jeg.

Hvilke sider ved SAFE skiller seg mest fra Industri Energi, slik du ser det?

- Det viktigste for min del er den politiske uavhengigheten. Nå, når vi nettopp har hatt stortingsvalg, er problemstillingen særlig aktuell. 15 -20 av de arbeidskameratene jeg har vervet og som tidligere sto i Industri Energi, har meldt overgang til oss på grunn av dette. De mener at selv om forbundet markedsfører at de ikke støtter noe politisk parti, er de en del av LO-systemet som støtter Arbeiderpartiet og resten av den rød-grønne alliansen, både politisk og økonomisk. Man kan stemme på hvilket parti man vil, også disse partiene

fasen av livet. Vi forsikrer oss forskjellig

dende kokk på Ekofisk Kilo, en forholds-

i forhold til behov og ståsted.

vis liten innretning med pluss-minus 10

Samarbeidet med Industri Energi er

medarbeidere om bord til enhver tid.

likevel godt?

Det er i det hele tatt svært få medarbei-

ˮ

- Spiralen vi er inne i nå, med alle gavene nye medlemmer og ververne får, er uheldig

dere i ESS som er innom Kilo på Olaf sitt skift, som ikke fascineres av hans trygge og tillitsfulle fremtreden, og som ikke reiser derfra som SAFE medlem. Hele 50 nye medlemmer har han skaffet SAFE klubben siden vervekampanjen begynte, og dette er et meget sterkt resultat.

Så takk til Olaf!»

Andre superververe i SAFE I medlemsregisteret til SAFE finner vi flere superververe. Noen har vært presentert og omtalt tidligere, som Ivar

selvfølgelig, men i forbundet skal vi ikke

Thorstensen i Beerenberg, Sten Atle

ha politiske bindinger. Vi har alle slags

Jølle i SAFE sokkel, Statoil, og Frode

medlemmer med forskjellige politiske

- Ja, det er det absolutt. Noe av

Roberto Rettore i Norisol.

referanser, og det skal forbundet ta

grunnlaget for dette ligger nok på de to

SAFE er avhengig av dyktige ververe

hensyn til.

forbundslederne Sande og Rysst. De har

og takknemlig og stolt over innsatsen til

gått i spissen for å utvikle et godt sam-

forbundets medlemmer på vervefronten!

Sentrale tariffspørsmål skiller ikke

arbeidsklima, uten at det påvirker for-

Jo flere medlemmer, jo sterkere orga-

forbundene

bundenes respektive planer for verving.

nisasjon.

Tariffmessig er det mye likt mellom de

Men det går begge veier?

to forbundene. Lokalavtalene derimot,

- Ja, det gjør det. Også Industri Energi

kan være forskjellige. ESS-klubben har

har flinke ververe. Men når det er sagt,

i dag en lokalavtale med bedriften som

på Kilo har vi i dag SAFE-tillitsvalgte på

de lever godt med, og klubbenes lokal-

så godt som alle skift.

avtaler er per i dag ikke helt like.

Forsikringsavtalene skiller forbun-

Hva sa ESS-klubben om verveinnsatsen?

dene på flere områder.

«Enkelte tillitsvalgte utmerker seg

- Vi har reiseforsikring, ikke innbofor-

positivt på mange områder. Noe av det

sikring. Vi har valgt å prioritere dette,

viktigste for en fagforening er selvfølge-

blant annet fordi mange av våre nye,

lig medlemsverving, og siden vi startet

unge medlemmer ønsker å bruke tid på

vervekampanjen i SAFE, er det ingen

reiser og turer. De vil ut og se verden, og

tvil om at vår beste verver heter Olaf

velger vekk hus og fast eiendom i denne

Kroken. Han er en dyktig og hardt arbei-

26

Tid for et tøffere Petroleumstilsyn Tekst. Karl Kristensen, fagrådgiver Bellona. Foto: Roberto Di Tran/Bellona

Norges kanskje viktigste tilsynsorgan behøver ikke bare større muskler, det trenger også en større vilje til å bruke dem.

Petroleumstilsynets (Ptil) har frem til

Hva er så grunnen til at Ptils ettergiven-

økende vedlikeholdsetterslep på stadig

nå hatt en dumsnill tilsynsfilosofi som

het overfor oljeindustrien har vært så

flere plattformer, manglende kontroll

har vært med å undergrave respekten

ødeleggende? Aller viktigst er det faktum

med brønnlekkasjer, samt uholdbar

for norsk sikkerhetsregelverk og oljesel-

at denne praksis faller sammen i tid med

knebling av oljeselskapenes vernetje-

skapenes vilje til å etterleve det. Bellona

endrede rammebetingelser for norsk

neste og tillitsvalgtapparat.

håper at Ptils nye direktør Anne Myhr-

oljeindustri. En aldrende sokkel med

vold vil endre kurs på dette området,

økt haleproduksjon medfører høyere

I 2011 politianmeldte Arbeidstilsynet på

og sørge for en tilsynspraksis hvor Ptils

produksjonskostnader for mange felt.

land 67 tilfeller av brudd på regelverket.

reaksjoner på regelbrudd i større grad

Dette forsterker interessekonflikten

Tilsvarende tall for Petroleumstilsynet,

graderes etter regelbruddenes alvorlig-

mellom sikkerhetshensyn på den ene

som fyller samme funksjon offshore, er

hetsgrad. Helt avgjørende er det at Ptil

siden og ønsket om økonomisk avkast-

til sammenligning de siste årene null an-

bidrar til at straffbare regelverksbrudd

ning på den andre siden. Dette har igjen

meldelser. Betyr dette at det ikke skjer

blir gjenstand for politietterforskning

stilt ledelsen i mange norske oljeselska-

straffbare brudd på HMS-regelverket

og eventuell påtale.

per overfor moralske dilemmaer som de

på norsk sokkel? Selvsagt finner slike

ikke har hatt integritet til å håndtere.

overtredelser sted, noe som illustreres

Da Magne Ognedal fikk avløsning tid-

Statoils opptreden i forbindelse med

gjennom at politiet løpende etterforsker

ligere i år som Ptil-direktør markerte

nestenulykken på Floatel Superior i fjor

ulovligheter på sokkelen. Men etter-

det forhåpentligvis slutten på en epoke

høst er ett eksempel. Eni Norges håndte-

forskningene skyldes ikke anmeldelser

hvor Ptil opererer med en tilsynsfilosofi

ring av Scarabeo 8 er et annet eksempel

fra Ptil, som er den aktøren i Norge

som står i grell kontrast til normal norsk

på hvordan grove brudd på gjeldende

som sitter med best oversikt. Hvorfor?

forvaltningspraksis. Tillitsbasert dialog

regelverk kombinert med unnfallenhet

Fordi Ptil har som politikk at de aldri

vektlegges av alle norske tilsynsmyndig-

fra Ptil har utløst hendelser med storu-

politianmelder! En tilsynsmyndighet

heter, men bare Ptil har frem til nå sett

lykkepotensial.

som aldri politianmelder, og samtidig er

27

tilbakeholden med å benytte egne sank-

en motsetning mellom god kommunikasjon på den ene siden og oppfølging av

Over tid har Ptils ettergivenhet vært

sjonsmuligheter, vil aldri kunne skape

straffeansvaret for alvorlige regelbrudd

med på å skape en ukultur i norsk olje-

den nødvendige respekt for gjeldende

på den andre siden. Dette har ført til

industri hvor respekten for gjeldende

regelverk.

en dispensasjonskultur som fører til at

HMS-regler forvitrer. Vi har sett en rekke

viktige helse-, miljø- og sikkerhetskrav

eksempler på uakseptabel praksis som

På dette grunnlaget er det et stort para-

ikke følges opp slik de burde. Dette vet

norsk oljeindustri i dag tillater seg, og

doks at Ptil på den ene siden beskriver

Statoil og andre stadig mer kyniske

som Ptil stilltiende ser igjennom fin-

seg selv som verdensledende på HMS-

oljeselskap å utnytte.

grene med. Dette gjelder eksempelvis et

området, samtidig som tilsynets opptre-

den speiler Miljødirektoratet (tidligere

Den viktigste oppgaven til Ptils nye

Men Norges kanskje viktigste tilsyns-

SFT) for tyve år siden. Dagens Miljø-

direktør er å gjenreise Ptil som et effek-

organ behøver ikke bare større muskler,

direktorat viser at det er fullt mulig

tivt verktøy for håndhevelse av norsk

det trenger også en større vilje til

å kombinere dialogbasert tilsyn med

sikkerhetsregelverk. Bellona er klar over

å bruke dem. Bellona håper vi kommer

vilje til strafferettslig sanksjonering

at Ptil har en krevende ressurssituasjon,

til å se et nytt Ptil i tiden som kommer

av grove regelverksbrudd når dette er

ettersom tilsynets oppgaver har vokst

med både evne og vilje til å bruke de

påkrevd. Tiden hvor Miljødirektoratet

raskere enn økningen i driftsmidler. Av

virkemidlene de er oppsatt med.

opererte som en dumsnill og ettergivende

denne grunn har Bellona gjennom våre

onkel overfor industrien den var satt til

innspill til statsbudsjettet de siste årene

å føre kontroll med er over. Det må den

krevd en dobling av tilsynets budsjetter.

snart også være for Ptils sin del.

28

Tom Erik Olsen. Foto: Privat

En helt unødvendig ulykke og en helt unødvendig død Tekst og foto: Mette Møllerop

ˮ

Da bitene i puslespillet var ferdig plassert, viste bildet en total taushet.

Ingen vil ta ansvar for at stillasarbeider Tom Erik Olsen ble drept.

Politi og myndigheter kunne ha plassert ansvaret der det hørte hjemme med påfølgende straff. Operatør og underleverandører kunne ha erkjent eget ansvar for manglende kontroll med sikkerhetsbestemmelser og rutiner ved montering og demontering av stillas.

Haukeland Sykehus skulle ha tatt sin del av ansvaret for at det meste gikk galt da Tom Erik kom inn på sykehuset. I stedet ble hendelsene som til sammen tok livet av Tom Erik Olsen til sorte dominobrikker som falt, en etter en: - Arbeidslaget som egentlig skulle

- Det var mye mer latter og leven hos oss da Tom Erik levde. Vi blir nok aldri helt slik som vi var før.

- Traumeteamet som tok hånd om Tom Erik skulle føre en tube ned i luftrøret hans da det ble oppdaget at luftveiene ikke var frie. Tuben ble på et tidspunkt forskjøvet fra luftrør til spiserør. Tom Erik ble gradvis dårligere «med sirkulasjonskollaps og død som følge av dette», skriver Helsetilsynet i sin rapport.

Ansvarsbevisst og glad Tom Erik var en seriøs, livsbejaende og glad gutt, sier foreldrene hans, Elin og Jan Olsen.

- Han tok aldri sjanser, han var alt for glad i livet sitt til det.

Som fagmann var han dyktig, legger

utføre demonteringen av stillaset og derfor hadde planlagt jobben, fikk et

rene var bare foretatt i svært begrenset

broren Per Olav til, og er enig med forel-

hasteoppdrag i stedet.

omfang.

drene i at Tom Erik aldri satte livet på

- Arbeidslaget som Tom Erik var på,

- Risiko for fall og betydning av sik-

spill, verken på jobb eller i fritida.

fikk oppdraget, men de fikk ingen orien-

ringsmuligheter var ikke vurdert.

- Han var ikke typen til det.

tering om arbeidsplanen fra laget som

- To av montørene var nye på Oseberg.

Eter fire og et halvt år er det fortsatt

skulle ha utført jobben.

Den tredje, som skulle være faglig ansvar-

stillhet og oppgitthet som råder i familien.

- Arbeidstillatelsen viste til sjekklister

lig, hadde seks måneders erfaring fra

- Det var mye mer latter og leven hos

som kun omtaler risiko knyttet til for-

Oseberg. Han hadde ikke fagbrev.

oss da Tom Erik levde, sier Per Olav. Vi

hold mellom stillas og brukere/omgivel-

- Etter fallet fikk Tom Erik førstehjelp

blir nok aldri helt slik som vi var før.

ser, altså ingen sjekkliste for dem som

og ble stabilisert av helsepersonell

monterer/demonterer stillaset.

på Oseberg. Redningsteamet på SAR-

Fire og et halvt år uten resultat

- Gjennomgang av monteringsveiled-

helikopteret fraktet ham til Haukeland

Etter fire års politietterforskning hvor

ning var/er ikke vanlig praksis og ble

Universitetssykehus. Tom Erik var ved

familien og familiens advokat, Nikolai

derfor ikke gjennomgått.

bevissthet og stabil underveis og ved

Norman i advokatfirmaet Norman

- Vurdering av risiko for stillasmontø-

ankomst på sykehuset.

& Co.ANS, hadde etterlyst framdrift og

29

Jan Olsen

svar en rekke ganger, ble saken henlagt.

klusjoner, politiet henla saken etter en

med bakgrunn i arbeidsmiljøet offshore,

Henleggelsen skjer til tross for at

totalvurdering. Selv om Statoil skriver

forventer vi en mer utfyllende begrun-

Petroleumstilsynet, Ptil, gir operatøren

at saken kan indikere at erfaringsover-

nelse for henleggelsen enn bare en

Statoil og Aibel og STS som underleve-

føring fra tidligere ulykker ikke har vært

«totalvurdering».

randører, kraftig kritikk og flere pålegg

god nok, gir de fortsatt Tom Erik skylden

Verken familie eller advokat har noen

for brudd på sikkerhetsbestemmelser.

for ulykken i form av menneskelig svikt:

gang fått svar på denne forespørselen.

Ptils gransking viste en rekke avvik:

«utilsiktet feilhandling med bakgrunn

I forbindelsene med alle henvendel-

- Mangelfull risikovurdering

i utilfredsstillende risikovurdering». Ptil

sene som familien og advokaten har

- Mangelfull planlegging

avviser totalt at menneskelig svikt er

gjort til politiet, har de fått en forklaring

- Mangelfull kompetanse

årsak til ulykken.

på tidsbruken, og politiet har også selv beklaget denne.

- Mangelfull avklaring av ledelse og Politiets tidsbruk er oppsiktsvekkende

- Bjørn Kåre Dahl som leder Nordsjø-

- Mangelfulle styrende dokumenter

Etter fire års etterforskning og gjentatte

og miljøavsnittet i Rogaland Politidistrikt,

- Mangelfull ivaretakelse av påseplikt

purringer, velger altså statsadvokaten

sa blant annet til Stavanger Aftenblad

I løpet av kort tid hadde både Ptil og

å henlegge saken. Advokat Nikolai Norman

i november i fjor at han beklaget dette

oljeselskapene klare sine rapporter, riktig-

etterlyste umiddelbart en begrunnelse

overfor oss etterlatte. I følge Dahl skyl-

nok med ulike resultater. Ptils granskings-

for henleggelsen.

des tidsbruken at avsnittet har gitt fra

rapport var godkjent 8. juli 2009, to

- Vi forventet å få en begrunnelse,

seg ressurser til andre store saker.

måneder etter ulykken, mens politiet

både advokaten og vi som foreldre, sier

10.april sa førstestatsadvokat Harald

brukte fire år på saken. Ptil har oppsum-

Jan Olsen. Når politiet har brukt fire år

L. Grønlien at de har henlagt saken

mert detaljert hendelse, avvik og kon-

på å etterforske en alvorlig dødsulykke

fordi de ikke fant det hensiktsmessig

roller

30

med foretaksstraff. «Vi har ikke funnet noen enkeltpersoner vi kan straffe. Når statsadvokaten velger å henlegge saken med den begrunnelsen, så legges det til grunn at det er begått et lovbrudd.»

- Likevel er altså saken lagt bort.

Forstå det den som kan, sier Jan Olsen.

- Denne saken har utviklet seg til en farse.

Kan vi anta et ettersom saken har tatt så uendelig lang tid å etterforske, blir saken henlagt fordi det ikke lenger har noen hensikt å gi foretaksstraff?

- Ja, det er det Harald Grønlien bekrefter i et intervju med Stavanger Aftenblad Per Olav, Tom Eriks bror.

etter Granskingskonferansen i Stavanger i september. Han nevner ikke vår sak spesielt, men tar opp problemet på generelt grunnlag:

Elin Olsen

«Grønlien sa at siden 1996 har det

«Mange tror vi har ubegrenset med

blitt gitt rundt to forelegg per år. Da

ressurser. Men i sokkelavdelingen er det

har det normalt gått rundt to år og seks

seks etterforskere og to politiadvokater.

måneder fra hendelsen skjedde til at de

Så vi må bruke ressursene våre godt.»

ble ilagt forelegg.

Kombinasjonen mangel på ressurser

- Det betyr at saker som havner i ret-

i politiet til å etterforske saker på sok-

ten som regel er mellom fire og fem år

kelen, og et Petroleumstilsyn som ikke

gamle, og det er uheldig.

anmelder saker, gir dårlige odds for god

På spørsmål fra Aftenbladet om kon-

etterforskning og riktig reaksjon/straff.

sekvensene det kan få, svarer Grønlien:

- Når Ptil ikke anmelder saker til

«En ting er at bevisbildet kan bli svek-

tross for at de har mulighet til det, men

ket. Men vel så viktig er at den preven-

overlater til politiet å finne straffbare

tive virkningen av straff kan bli så svek-

forhold, er de vel vitende om at politiet

ket i noen tilfeller at det ikke er grunn

bevisst styrer sine ressurser over på

til å gå i det sporet videre. De fleste

andre saker, sier Jan Olsen.

sokkelsakene som blir etterforsket blir henlagt, enten fordi ikke noe straff-

Ptil for svake?

bart forhold er bevist eller på grunn av

I artikkelen «Tid for et tøffere Petroleums-

bevisets stilling. En stor del av sakene blir henlagt dersom foretaksstraff ikke ses på som hensiktsmessig lenger fordi saken er så gammel at straff ikke lenger vil ha preventiv virkning.

- Hvis det i utgangspunktet er en sak som hvis den hadde kommet raskt og riktig gjennom systemet ville ha hatt en preventiv virkning med straff, og så ender det med at det ikke blir straff fordi politiet har brukt to år for lang tid, så er det klart at dette er uheldig. Da forsvinner jo fort målet med det hele, sier Grønlien.»

Har politiet nok ressurser?

I samme artikkel sier Politiadvokat Tor Arvid Bruskeland at det er politiet som må ta det største ansvaret for at sakene ikke blir behandlet raskt nok, men at ressursene ofte er knappe.

ˮ

tilsyn» på side 27 i dette nummeret av SAFE magasinet, påpeker Karl Foto: Privat

- På fire år klarte de ikke å sette av tid til å oppklare feil og uklarheter i ulykkesrapporten ved hjelp av avhør av to vitner.

Kristensen, fagrådgiver i Bellona følgende: «I 2011 politianmeldte Arbeidstilsynet på land 67 tilfeller av brudd på regelverket. Tilsvarende tall for Petroleumstilsynet, som fyller samme funksjon offshore, er til sammenligning de siste årene null anmeldelser. Betyr dette at det ikke skjer straffbare brudd på HMSregelverket på norsk sokkel? Selvsagt

31

finner slike overtredelser sted, noe som illustreres gjennom at politiet løpende etterforsker ulovligheter på sokkelen.

Men etterforskningene skyldes ikke

anmeldelser fra Ptil, som er den aktøren i Norge som sitter med best oversikt.

Hvorfor? Fordi Ptil har som politikk at de aldri politianmelder!»

Foto: Privat

Hva har Arbeidsdepartementet sagt?

saker er anmeldt fra Ptils side, påpeker

forskjellige systemene. Her er det med

Cecilie Bjelland, statssekretær i Arbeids-

Olsen. Disse to dominobrikkene, at Ptil

andre ord ikke nok å være faglært.

departementet, sa til Stavanger Aften-

ikke anmelder, at politiet nedprioriterer

blad i april at «fra vår side har Ptil et

etterforskningen, gjør at Tom Erik fort-

Stillasriving

mandat om å følge opp at aktørene

satt ikke er renvasket i forhold til punk-

Jobben som skulle gjøres, var riving

i petroleumsnæringen holder et høyt

tet om de åpne låseleppene.

av et stillas. Laget som planla jobben, skulle selvfølgelig også utføre jobben.

nivå for sikkerhet og beredskap. Ptil skal ikke ha som praksis at tilsynet ikke politi-

Ny på plattformen

Laget var ledet av en formann. De kartla

anmelder, noe tilsynet heller ikke har,

Tom Erik var helt ny på Oseberg B, fortel-

og planla jobben dagen før, og skulle

men skal ta i bruk de virkemidlene og

ler hans far Jan Olsen. Han hadde også

begynne å rive stillaset neste morgen.

sanksjonsformene som tilsynet finner

ansvar for en lærling, som også var på

I stedet fikk de en hastejobb på kvelden

hensiktsmessig. Politianmeldelser er ett

Osebergplattformen for første gang.

som gjorde at de ikke var klare for stillas-

av dem. Hvis tilsynet finner ut at det er

- Når en er ny på en arbeidsplass, er

riving påfølgende morgen.

begått bevisste straffbare handlinger,

det en selvfølge for alle oss andre at vi

Tom Erik og to arbeidskamerater fikk

skal dette anmeldes. Til nå har bruken

ikke settes til å håndtere arbeidsopp-

jobben i fanget i stedet.

av de andre virkemidlene vist seg å være

drag vi ikke kjenner, uten grundig gjen-

- Ingen arbeidsplan fulgte med. Ingen

tilstrekkelige.»

nomgang både av generelle og spesifikke

beskjeder ble overlevert. Formannen

- Jeg konstaterer at når Statoil selv

prosedyrer for den aktuelle jobben.

som hadde sett på jobben mente at det

sier i sin rapport etter dødsulykken,

Tom Erik var ikke fersk i faget, han var

måtte brukes en såkalt fallblokk. Ingen

at lærdommen fra tidligere hendelser

ferdig med læretid og hadde fagbrev

ga beskjed om det heller. I stedet fikk de

ikke har vært god nok, må en i hvert fall

som stillasarbeider. Likevel er rutinene

beskjed om at det hastet med å få job-

kunne forvente en større grad av erkjen-

og prosedyrene på plattformene for-

ben gjort.

nelse fra departementets og statssekre-

skjellige, og man skal ha gått noen turer

Dette stillaset var ikke kontrollert,

tær Bjellands side i forhold til at ingen

på plattformen før man kjenner de

forteller Jan Olsen.

32

- Stillas skal i følge prosedyrer kontrolleres en gang per uke. Jeg tror at låseleppene var åpne. Det kan ikke Tom Erik ha visst, ellers hadde han ikke klatret ut for å løsne dem.

Dette bekreftet også Bjørn Røkkum, arbeidskollegaen til Tom Erik. Han og kollegaen var de eneste vitnene til ulykken, og i politiavhøret rett etterpå fastholdt de at Tom Erik ikke hadde løsnet låsene som sikret at bjelken var på plass. Den gang var de to i sjokk, og da de senere så at deres vitneforklaringer ikke var tatt hensyn til, ba de om å bli avhørt på nytt. Det fikk de ikke.

ˮ

Per Olav Olsen utdanner seg til kunstmaler i Italia.

Her har han tegnet sin bror.

I følge sykepleieren hadde Tom Erik sannsynligvis berget livet hvis han var blitt fraktet til et annet sykehus.

oppfatningen til vårt granskingsteam og står fast.»

- Når vi vet at den ukentlige kontrollen av stillaset ikke var foretatt på dette aktuelle stillaset, kan ingen vite om nettopp vind og bevegelser har vært årsak til at låsen nå var åpen, påpeker Tom Eriks far, Jan Olsen. Det er definitivt den mest logiske årsaken til de åpne låseleppene.

I punkt 6.3 i granskingsrapporten, skriver Ptil om usikkerheter rundt hendelsesforløpet: «Ved intervju har det framkommet ulike oppfatninger om «hvordan» og «hvorfor» Tom Erik falt.

Her går ikke Ptil inn på om Tom Erik

Også advokat Norman tok kontakt med

selv løsnet låsen, men beskriver forskjel-

politiet og ba dem kalle inn de to vitnene på nytt. Det fikk de aldri gehør for.

viser at menneskelig svikt var årsaken

lige alternativer for selve fallet, uten

- På fire år klarte de ikke å sette av tid

til ulykken, fastholder de likevel at Tom

å vurdere årsaken til de åpne låseleppene.

til å oppklare feil og uklarheter i ulykkes-

Erik selv har åpnet låsen: «I vår beskri-

Fortsatt blir altså Tom Erik synde-

rapporten ved hjelp av avhør av to vitner.

velse av hendelsesforløpet skriver vi at

bukken.

Til Stavanger Aftenblad fortalte Bjørn

Olsen falt ned etter at han hadde åpnet

Røkkum dette:

låsen, ikke at han var på vei ut for å åpne

Den neste dominobrikken falt

«Politiet ville at jeg skulle si at jeg

den da han falt. Et av hovedpoengene

Elin og Jan Olsen fikk telefonen om at

så at Tom Erik hadde løsnet låsen. Men

i rapporten var imidlertid den risikable

Tom Erik allerede var død, da de satt på

jeg gjorde ikke det. Da hadde han ikke

praksisen med å sikre seg i et stillas som

Værnes og ventet på flyet til Bergen.

klatret ut. Det var en rutinejobb, og vi

var under demontering.

- Vår eldste sønn Per Olav ringte og

gjorde den som den skulle gjøres. Det

Vi får informasjon gjennom intervjuer

fortalte at presten hadde vært på døra,

gir jeg meg aldri på.»

og vurderinger av skadestedet og be-

Tom Erik var død. Det var helt uforståe-

skriver ut fra dette et hendelsesforløp

lig for oss. Vi hadde fått beskjed om at

To motstridende oppfatninger

vi vurderer som mest sannsynlig, sier

han hadde falt ned 14 meter fra stillaset,

Vitneavhøret stemmer verken med

Inger Anda, pressetalsperson i Ptil til

var hardt skadet, men ved bevissthet.

Statoils konklusjon, Ptils konklusjon

Stavanger Aftenblad.

Redningsmannen, en erfaren anestesi-

eller politiets konklusjon. Statoil

Aftenbladet spør Anda om Ptil har dis-

sykepleier, fulgte Tom Erik fra plattfor-

konkluderer med menneskelig svikt.

kutert andre muligheter enn at avdøde

men til akuttmottaket ved Haukeland

I ulykkesrapporten gjentar Statoil flere

selv åpnet låsen, for eksempel gjennom

sykehus, og han har fortalt oss at han

ganger at Tom Erik selv løsnet låsen på

bevegelser i stillaset over tid. Dette be-

reagerte på det han opplevde fra traume-

stillasbjelken hvor en av de to krokene

nekter Anda: Nei sånn som vi oppfatter

teamets side.

til fallselen var festet. Selv om Ptil av-

det, er denne konklusjonen i tråd med

Hva har han fortalt?

33

-

- Han hadde full kontroll på Tom Erik

synets rapport som konkluderer med at

- Det var den siste brikken som falt,

underveis inn til Haukeland, men ble

Tom Erik ikke fikk forsvarlig førstehjelp

sier Elin og Jan Olsen. Det er ikke tilgi-

rystet over håndteringen, eller mangel

på sykehuset. Ledelsen ved sykehuset

velig at sykehus og høyt skolert helse-

på håndtering, ved Haukeland. I følge

må ta hovedansvaret.

personell gjør sånne feil. Ansvaret for

sykepleieren hadde Tom Erik sannsyn-

Til TV2 sier klinikksjef Trond K.

feilene ble ikke tatt av sykehuset før

ligvis berget livet hvis han var blitt frak-

Haugstvedt ved Haukeland universitets-

Helsedirektoratet kom med sin kritikk.

tet til et annet sykehus.

sjukehus seg enig med Helsetilsynet

Det er ikke godt nok.

i kritikken og tar den til etterretning.

Det er vel som å banne i kirka og vel

Sykehuset er enig i kritikken

«Ja, han kunne ha overlevd. Det er

så det, men går det an å spørre om det

Fire dager etter ulykken sendte sjefs-

alltid vanskelig å spå i disse sakene.

var heldig for Statoil, Aibel og STS at

legen i Statoil en bekymringsmelding til

Det kan være skader her som har vært

Haukeland veltet den siste dominobrikken?

Helsetilsynet. I forhold til Tom Eriks til-

oversett. Men i utgangspunktet så er

- Ja, det kan du si. Her sitter vi alene

stand underveis til sykehuset, ble det en

dette en pasient som vi burde ha fått

igjen uten han som kunne fortalt oss

dramatisk forverring etter ankomsten

behandlet, og som kunne vært utskre-

hva som egentlig skjedde. Nå prøver vi

på traumesenteret.

vet fra sykehuset i live. Jeg er enig med

så godt vi kan å være hans stemme.

Ti måneder senere foreligger helsetil-

foreldrene i det.»

34

-

Spillet om ansvar Tekst. Tore Tjelmeland. Foto: Mette Møllerop

Etter arbeidsulykker snakkes det ofte om at det er blitt tatt unødvendige sjanser. Og det er ingen tvil om at Tom Erik Olsen tok unødvendige sjanser. Han valgte å bli stillasbygger.

Det er ingen som tvinges til å bli stillas-

noe overraskende. Fordi det er nettopp

kommer det flere antydninger om mis-

byggere i Norge, eller ta andre farlige

dette som er hensikten med forskrif-

forholdet mellom ressurser og ansvar,

jobber. For enkeltmennesker er det

tene.

som denne;

unødvendig å ta sjansen på å jobbe

Sommeren 1973 starten Oljedirekto-

i et farlig arbeidsmiljø. Men for samfunnet,

ratet sin virksomhet. Startpunktet var

S 32 «Så vel i direktoratets oppbyggings-

oljeselskap og arbeidsgiver er det nød-

i underkant av 40 ansatte, med en gjen-

fase som senere vil en rekke sikkerhets-

vendig at noen er villig til å ta disse

nomsnittsalder på 31 år. Av disse 40 var

messige vurderinger måtte foretas på

unødvendige sjansene. For samfunnet,

det seks stykker som jobbet i kontroll-

et meget bredt faglig grunnlag. Det er

Statoil og StS tok Tom Erik Olsen en nød-

avdelingen. Avdelingen som mange år

derfor av betydning at offentlige kon-

vendig sjanse og ble stillasbygger.

seinere skulle bli Petroleumstilsynet,

trollinstitusjoners faglige kompetanse

Hovedfokuset fra dem som er avhengig

og som hadde ansvar for sikkerheten.

i nødvendig utstrekning bringes inn som

av at noen er villig til å jobbe i et farlig

I 1973 var det allerede klart at oljein-

ledd i en forsvarlig sikkerhetsmessig

arbeidsmiljø, burde være takknemlighet

dustrien kom til å bli viktig for Norges

kontroll, dog med klar avgrensning for

ispedd en god dose dårlig samvittighet

økonomiske fremtid. Det var gjort flere

formell kompetanse og forvaltningsmessig

når en ulykke inntreffer. Det er det mot-

store funn og alle de store oljeselskapene

ansvar»

satte som skjer. Et spill blir satt i gang,

i verden var ivrige etter å få slippe til.

der hensikten med spillet er å vri seg

Det var allerede stor aktivitet på Ekofisk

Oljedirektoratet ber altså om to grep

vekk fra ansvaret med å peke nedover,

der flere installasjoner var under byg-

for å kunne mestre sine oppgaver. Det

til man ender opp med å peke på han

ging og millioner av arbeidstimer var

ene grepet er økte ressurser, det andre

som var villig til å ta de nødvendige

akkumulert. Oljesektoren ekspanderte

grepet er en klar formell avgrensning av

sjansene. Dette spillet har ingen målbar

kraftig og det var en stor mangel på

ansvar. Økte ressurser fikk de. Oljedirek-

effekt på sikkerheten.

oversikt og kompetanse i denne perio-

toratets budsjett ble 20-doblet mellom

Men det har hatt en effekt på ansvars-

den. I denne situasjonen fikk Oljedirek-

1973 og 1985. Avgrensingen av ansvar

forholdene.

toratet delegert det formelle ansvaret

fikk de også til, med å lage to nye spille-

for sikkerhetskontrollen på faste instal-

regler. Til sammen fikk de et navn dere

lasjoner, fra Industridepartementet.

kjenner godt; Internkontroll. Som juristen

Brudd på forskriftene

35

Hans Petter Graver oppsummerte på

Petroleumstilsynets granskningsgruppe fant en haug med brudd på bestemmel-

Det er ingen tvil om at ansvaret ble

sene i HMS – forskriftene etter ulykken

ansett som problematisk stort internt

på Oseberg B. For de av oss som kjenner

i OD, og uproporsjonalt med de ressursene

Påstanden om at Oljedirektoratet har

historien bak disse reglene er ikke dette

de hadde. Og i den første årsrapporten

gjort seg immun mot kritikk kan…under-

denne måten i 1985;

ˮ

- Funksjonen til en funksjonsbasert regel er å flytte ansvar fra den som skriver regelen til den som må følge den.

bygges med en henvisning til den sterke

Et typisk eksempel på en funksjonsre-

den paragrafen som regulerer evakuerings-

betoningen av at sikkerheten i første

gel i det eksisterende hms – regelverket

midler;

rekke er rettighetshavers ansvar. Dette

er § 43 i innretningsforskriften, som er

er kjernen i internkontrollen som er en vesentlig del av direktoratets sikkerhetsopplegg. I tilegg til at rettighetshavers overordnede ansvar er slått fast på denne måten er regelverket slik utformet at det som oftest vil være mulig å påvise regelbrudd i etterhånd om behovet skulle være til stede. (Graver 1983:197) HMS-forskriftene er et såkalt funksjonsbasert regelverk. Funksjonen til en funksjonsbasert regel er å flytte ansvar fra den som skriver regelen til den som må følge den. Denne ansvarstransporten skjer med at det beskrives hva som skal gjøres istedenfor hvordan noe skal gjøres.

Man skulle jo tro at oljeselskapene ville komme med store protester ovenfor et sånt reguleringsregime, som overlater alt ansvar til dem. Men det gjør de ikke, i det store og hele er representanter for oljeselskapene godt fornøyd med dagens reguleringsregime. Og hvorfor det? Fordi de kan skubbe mesteparten av ansvaret videre, og det som blir igjen

36

er håndterlig. Oljeselskapene har to strategier for å skubbe vekk dette totale ansvaret de har fått.

Når det gjelder teknologi driver myndighetene med dobbeltkommunikasjon.

De skriver i forskriftene at de ikke aksepterer noe risiko, men i veiledningene til forskriftene kommer et helt annet syn på risiko frem.

Personell på innretningen skal kunne

Det aksepteres at en av 100 evakue-

nadsnivået i sektoren, etter oljeprisfal-

evakueres raskt og effektivt til et sikkert

ringer kan ende med fiasko i ekstrem sjø.

let i 1986. Da var det ingen ambisjon om

område under alle vær forhold.

Det er på denne måten teknologisk risiko

å øke sikkerhetsnivået.

blir håndtert. Oljeselskapenes ansvar

Det bærende prinsippet, som det er

I paragrafen forlanges det at alle eva-

begrenser seg til å følge de mest aner-

formulert i NORSOK standard a-001, utvik-

kueringer skal gå bra, alltid. Men ingen

kjente normative standardene. Noen av

les under mottoet: «Godt nok er godt nok».

produsenter av livbåter vil ta på seg

disse standardene er under en viss grad

Når myndighetenes krav om risikofri

oppdraget med å bygge en 100 prosent

av demokratisk kontroll, som NORSOK

aktivitet blir rettet mot mennesker og

trygg livbåt. Fordi dette oppdraget er

standardene. Men de aller fleste av de

ikke mot teknologi, åpnes andre mulig-

umulig, det ville simpelthen gitt syntax

mange tusen industrielle standardene

heter. Det vil virke absurd å stå foran en

error når det ble matet inn i ingeniørmo-

som er i bruk er langt utenfor rekkevid-

stuplivbåt og pålegge den å utføre sin

dellene. Oppdraget er ikke bare umulig,

den til norske myndigheter og fagfore-

oppgave helt trygt. Men når myndig-

det ville vært uendelig dyrt å forsøke.

ninger. I disse standardene blir det tatt

hetenes krav rettes mot mennesker er

I ingeniørene og økonomenes modeller

tunge normative vurderinger, som hva

det nettopp denne muligheten som

som er verdien av et menneskeliv, og

åpner seg. Oljeselskapene kan simpelt-

hva som er den akseptable sannsynlig-

hen repetere myndighetenes funksjons-

heten for en stor katastrofe.

krav til dem på nivået under seg, enten

er økt sikkerhet direkte koplet til økte kostnader. En plass må grensen gå, og inn kommer kost/nytte analysene. Eller ALARP prinsippet, som det heter når fokuset er sikkerhet.

For fall-livbåter kommer disse inn med en henvising til en DNV standard i veiledningene.

For utforming av fritt-fall-livbåter som nevnt i tredje ledd, bør DNV-OS-E406 brukes (Veiledning til § 43 i Innretningsforskriften)

ˮ

Jeg sa brøt, fordi regelen ikke finnes lengre.

det er arbeidere eller underleverandører.

Granskingsresultatet Derfor er det ikke rart at StatoilHydros granskningsgruppe fant ut at Tom Erik Olsen og arbeidslaget hans hadde begått en haug med brudd på StatoilHydros regelverk også. Men det som ble kalt den «utløsende årsaken» var bruddet på kravet til festepunkt. Statoil-

Strengt nok?

Hydro krevde at festepunktet skal tåle

Som er skrevet i en helt annen språk-

Kanskje er det litt strengere krav til tek-

1100 kilo, og refererte til EN – 795 (APOS

drakt enn de risikofrie formuleringene i

nologi på norsk sokkel enn i andre deler

K – 19048).

forskriftene;

av verden. Men de er ikke strengere enn

Denne standarden krever at et feste-

Som kravet til feilfunksjonsgrad i ekstrem

at oljeselskapene lever godt med det

punkt skal ha en dokumentert styrke på

sjø (DNV-OS-406:B502);

ansvaret de har fått på dette området.

1100 kilo. Dette er ikke et funksjonelt

Om de er strenge nok skal ikke jeg ha en

krav, men et helt konkret krav. Man skal

…the failure probability conditioned on

sterk mening om, siden jeg er en risiko-

bare feste fanglinen i festepunkter som

a launch in an extreme sea state. ..is set

villig stillasbygger. Men jeg vil minne

det kan knyttes et dokument til, og på

to 10–2.

om at NORSOK står for norsk sokkels

det dokumentet skal det stå at feste-

konkurranseposisjon og er et program

punktet tåler 1100 kilo.

som ble satt i gang for å redusere kost-

Og dette hadde ikke Tom Erik Olsen

37

Oseberg Feltsenter med Oseberg B i forgrunnen.

Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Tom Erik Olsen. Foto: Privat

gjort. I etterkant av denne ulykken skrev jeg en artikkel i SAFE magasinet der jeg blant annet påpekte at bruddet på denne regelen ikke kunne være årsaken til ulykken, fordi alle stillasbyggere brøt denne regelen hele tiden. Av den enkle grunn at det nesten ikke finnes festepunkter som har en dokumentert styrke på minst 1100 kilo.

Jeg sa brøt, fordi regelen ikke finnes lengre. Jeg avsluttet artikkelen min med en oppfordring til stillasbyggerne om å begynne å følge reglene hver søndag.

Det var vel mest ment som en polemisk avslutning enn en reell oppfordring.

Men noen måneder etter artikkelen kom på trykk var det et stillasbyggerlag som tok oppfordringen på alvor. De fikk

i StatoilHydro. Og problemet sett fra

regler for å kunne gjenoppta arbeidet

i oppdrag om å fylle ut et såkalt A- stan-

StatoilHydros sin side var stort. Kravet

i høyden. Etter forbausende lang tid

dardskjema før de skulle begynne å rive

om at festepunktene skal ha en doku-

kom StatoilHydro frem til en løsning på

et stillas over sjø. Dette skjemaet gikk

mentert styrke på 1100 kilo, krever nett-

problemet, nemlig en regelendring. Det

på etterlevelse av StatoilHydros prose-

opp et dokument for vært nødvendige

hadde gått så lang tid at det ikke var

dyrer og man kunne gi seg selv karakte-

festepunkt. Skulle StatoilHydro oppfylt

StatoilHydro lengre, men bare Statoil;

rer fra 1 – 6 når det gjaldt elementer

sin del av ansvarsfordelingsforpliktel-

i arbeidet, som planlegging og utførelse.

sen som deres egen regel skisserte ville

Requirement: R-25090 - Bruk av fallsi-

Når det gjaldt utførelse gav arbeidslaget

dette kreve en stor investering. En hær

kringsutstyr

seg selv karakteren null, nettopp med

av feltingeniører måtte ut på plattfor-

Forankringspunkt for fallsikringsutstyr

henvisning til kravet om festepunkt, og

mene og identifisere mulige festepunk-

vurderes fortløpende av utførende på

la ved min artikkel som et vedlegg.

ter i strukturen, enten ved testing eller

arbeidsstedet. Forankringspunktet skal

Arbeidslaget presiserte at de ikke ville

beregning måtte en verifisere at punk-

så langt som det er mulig befinne seg

ha noen personlige problemer med

tene tåler 1100 kilo og deretter lage et

over brukeren.

å rive stillaset, men da måtte i så fall

dokument som bekreftet dette. Det ble

reglene for arbeid i høyden brytes.

nok fort åpenbart at løsningen på proble-

De fjernet simpelthen kravet om at alle

Etter dette skjemaet ble levert inn tok

met ikke kunne være at StatoilHydro tok

sikringspunkter skal ha en dokumentert

det ikke lang tid før alt arbeid med fall-

det ansvaret deres egen regel krevde.

styrke på 1100 kilo, og overlot ansvaret

sele ble stoppet på denne plattformen,

Tiden gikk og mens StatoilHydro

til stillasbyggeren. Samtidig har de noen

og av en eller annen grunn, en plattform

jobbet videre med en løsning, gav de

tileggsformuleringer som ser nøye gjen-

til. En hektisk møteaktivitet begynte

seg selv dispensasjon fra sine egne

nomtenkt ut;

38

ˮ

- Det som i alle fall er helt sikkert er at etter jeg ble fortalt at jeg måtte bruke låseklips når jeg bygger med taljer, så gjør jeg det. Jeg har endret min adferd, vi kan jo kalle det atferdsmodifikasjon…

Og jeg er overbevist om at det har gjort min arbeidshverdag tryggere.

Når personellet som bruker sikringssele

sitt fordi reglene gjorde det umulig

soner i en stor organisasjon får et akutt

benytter festepunkter som de basert på

å jobbe. Han ringte meg på mitt

problem, og leiter etter den beste løs-

sin fagkompetanse og erfaring vurderer

stipendiatkontor og jeg prøvde å for-

ningen. Den som gjør arbeidshverdagen

til å tåle en høyere belastning enn det

klare situasjonen så godt som mulig, fra

lettest håndterlig. Og den lange tiden

brukerveiledningen til selen krever, vil

mitt (og stillasbyggernes) ståsted. Og så

det tok for StatoilHydro å finne ut at

det ikke være påkrevet med testing,

ringte han til en informasjonsmedarbeider

den enkle løsningen ut av den klemmen

sertifisering eller dokumentasjon av

i Statoil som kunne forklare han at

de regelfølgende stillasbyggerne satt

disse festepunktene. For festepunkter

dette var en gladnyhet. Et overvåkent

dem i, var å endre noen formuleringer

som oppleves å være i grenseland eller

arbeidslag hadde oppdaget en mangel

på et papir, styrker meg i dette synet.

utførende ikke har kompetanse til

i Statoil sitt regelverk, nemlig at Statoil

å vurdere disse, må kompetent personell

tok et ansvar for arbeidsmiljøet, og nå

Et naivt syn på sikkerhet?

involveres før disse benyttes.

hadde de rettet opp denne mangelen,

Men så naivt og positivt syn på mine

ved å skyve dette ansvaret fra seg. Jour-

medmennesker har jeg ikke, at jeg tror

Dette er ansvarstransportens endestasjon.

nalisten ringte tilbake til meg, og var litt

noen i Statoil tenker at denne regelend-

Med ord har politikerne delegert

frustrert over at hele saken hadde kokt

ringen gjorde arbeidshverdagen til stil-

ansvaret for sikkerheten til Petroleums-

ut i ingenting.

lasbyggerne tryggere.

tilsynet. Gjennom ord har Petroleums-

Akademikeren i meg ser på denne

Dersom jeg skal være sikkerhets-

tilsynet delegert dette ansvaret videre

prosessen som et godt eksempel på

apostel vil jeg hevde at det er yrket som

til oljeselskapene. Og gjennom ord har

hvordan ansvar blir vasket ut av de

er det eneste fornuftige fokusområdet.

Statoil delegert dette ansvaret videre

styrende dokumentene. Den beste

I løpet av de 30 000 årene som skal til for

til stillasbyggerne. Som med sin praksis

måten å håndtere ubehagelig ansvar på,

at en gjennomsnittlig norsk industriar-

bekrefter at de tar det. For det er denne

er ved å formulere risikofrie funksjonelle

beider skal omkomme i en arbeids-

bekreftelsen som er hovedfunksjonen

krav. Aktivisten i meg blir bare trist.

ulykke, må han ha foretatt mange hundre

til tileggsformuleringen. Dersom du

Artikkelen jeg skrev var et ærlig forsøk

millioner beslutninger som påvirker

stopper opp arbeidet ditt er du inkom-

på å beskrive hva jeg mener er et grunn-

sikkerheten. Når mennesker lever

petent og dersom du utfører arbeidet

leggende problem med dagens sikker-

i samfunn og er avhengig av hverandres

aksepterer du påstanden om at det kan

hetsarbeid, og det eneste jeg oppnådde

arbeid har vi rett og plikt til å stille krav

utføres helt trygt. Den som tier samtyk-

var å gjøre problemet enda større.

til hverandre. Men jeg mener det er et

ker.

Som samfunnsviter mener jeg at jeg

urimelig høyt krav at jeg, for eksempel,

39

er forpliktet til å ha et naivt og positivt

7. mai i det 26 547 arbeidsåret, klokken

Kanskje en god historie

syn på enkeltmennesker. Jeg tror ikke

08.55, etter å ha tatt 556 millioner 487

Omtrent samtidig som Statoil kom opp

bevegelsen mot et stadig mer funksjo-

tusen 342 beslutninger som alle hadde

med løsningen på problemet med stillas-

nelt regelverk er et resultat av strate-

gått bra, skulle vite at den neste beslut-

byggerne som ville følge reglene hadde

giske prosesser, der noen bevisst skyver

ningen jeg skulle ta ville føre til at jeg

en oljejournalist fått snusen i denne

ansvar nedover ved hjelp av språklige

omkom. Men det er altså det kravet jeg

saken. I utgangspunktet mente han at

triks. Jeg tror denne bevegelsen er et

har fått, når påstanden er at alle ulykker

dette var en god historie. Et arbeidslag

resultat av nettopp sånne hendelser

kan unngås og den universelle årsaks-

i Nordsjøen kunne ikke utføre arbeidet

som Oseberg B ulykken. Der noen per-

forklaringen etter arbeidsulykker, er

ˮ

- Og her kommer mitt gode råd for stillasfaget; Det er viktig at det finnes erfarne stillasbyggere i yrket som kan fortelle uerfarne stillasbyggere hvordan stillas skal bygges

manglende risikoforståelse.

de neste spirene. I god gang med plan-

deringene, når man har en farlig jobb.

Hovedgrunnen til at kravet er urime-

kingen, var det en kollega som stoppet

Noe som gjør fagkunnskap til en forut-

lig er jo at i år 26522 fra nå har jeg alle-

meg, og sa; du har glemt låseklips.

setning for å komme med råd som kan gjøre arbeidspraksiser tryggere.

rede vært død en god stund. Det er en 1/1000 dels sjanse for at en industri-

Men jeg hadde ikke glemt det, fordi jeg

Dersom man ikke har denne fagkunn-

arbeider dør i en arbeidsulykke i løpet

aldri hadde visst at det burde være låse-

skapen, men likevel er opptatt av sik-

av et yrkesliv. Den enkelte arbeider kan

klips. Da han forklarte meg hensikten,

kerhet, ja da må rollen være å legge til

altså ikke bruke sine egne erfaringer

forstod jeg med engang at det var lurt,

rette for at fagene kan reprodusere og

til å gjenkjenne de beslutningene som

nemlig at det var en fare for at vangene

utvikle seg. Og her kommer mitt gode

fører til dødsulykker. Og etter min yd-

spratt opp og jeg falt ned, dersom jeg

råd for stillasfaget; Det er viktig at det

myke mening er det et tegn på stort

stod helt ytterst på vangene uten låse-

finnes erfarne stillasbyggere i yrket

overmot å tro at det er mulig å skille den

klips.

som kan fortelle uerfarne stillasbyggere

uakseptable sjansen, fra den nødven-

Kanskje jeg er for negativ, og at denne

hvordan stillas skal bygges. Og for at

dige dristigheten, eller den uunngåe-

stadige insisteringen på at jeg kan utføre

noen skal bli en erfaren stillasbygger må

lige tabben, dersom man ikke har noe

mitt arbeid helt trygt, har en eller annen

de ha holdt på med det en stund og for

direkte kunnskap om det arbeidet som

slags mystisk virkning på mitt sinn,

at noen skal være i et yrke over lang tid

faktisk foregår.

som gjør at jeg tar min egen sikkerhet

må de trives i yrket. Dette gjør jo det lett

For mange år siden var jeg på jobb

mer alvorlig enn jeg ellers ville ha gjort.

å drive sikkerhetsarbeid dersom viljen

i Ølen og bygget hengestillas under

Selv om det er umulig å finne spor av en

er tilstede. Det er bare å spørre stillas-

dekk på en plattform. Jeg brukte den

samlet effekt for alle nordsjøarbeidere

byggere om hva som skal til for at de vil

metoden jeg hadde lært, nemlig å feste

i statistikken. Kanskje jeg er et mottake-

fortsette i yrket. Og de vil svare høyere

kroken på en talje et stykke forbi midten

lig unntak. Det er mulig, men det som

lønn og faste rotasjoner.

på to vanger. De festet vi i høyde med

i alle fall er helt sikkert er at etter jeg ble

Det gjør det lett å se nytten av dagens

planken på faget vi allerede hadde

fortalt at jeg måtte bruke låseklips når

sikkerhetsfokus dersom man er opptatt

bygget. Og så strammet vi opp taljene

jeg bygger med taljer, så gjør jeg det. Jeg

av å spare penger. På akkurat samme

i opphengspunktene til det spirparet

har endret min adferd, vi kan jo kalle det

tid som de effektløse endringene i de

vi allerede hadde hengt opp. Og så var

atferdsmodifikasjon… Og jeg er overbe-

innholdsløse prosedyrene ble gjennom-

det bare å planke ut for så å henge opp

vist om at det har gjort min arbeids-

ført i etterkant av ulykken på Oseberg

hverdag tryggere. Kanskje jeg etter

B, skviset Statoil ISO bransjen mer enn

hvert hadde klart å finne ut av dette

noen gang med de nye rammekontrak-

selv, men siden det er akkumulert en

tene. Og dette kunne de gjøre fordi

mengde med kunnskap og erfaring

spillet om ansvar har koplet økonomi og

i yrket, trengte jeg ikke det. Dette er

sikkerhet fra hverandre.

40

sikkerhetsarbeid på det nivå jeg tror det er lurt at det ligger på. Nemlig i yrket. Et yrke består av et utall med forskjellige praksiser. Og det er ikke mulig å skille risikovurderingene fra de faglige vur-

Kurs for tillitsvalgte i uke 46 Tekst og foto: Mette Møllerop

Fra mandag 11. til torsdag 14. november holder vi kurs for tillitsvalgte på Quality Residence på Sandnes. Vi lover deg spennende dager med mye egenaktivitet og prosjektjobbing.

Dette er et viktig kurs for alle tillits-

Pensjonskurs på Ullandhaug,

• Ny pensjonsordning - mange nye

valgte og nysgjerrige medlemmer. Er

to alternative dager

muligheter og veivalg

du opptatt av rettigheter i arbeidslivet,

26. november er kurset bereknet på dem

• Alderspensjon

hvordan de er oppnådd og hvordan de

som ønsker å vite mer om egne pen-

• AFP

fortsatt skal beholdes? Da er dette

sjonsmuligheter og eventuelt nærmer

• Tjenestepensjon

kurset for deg!

seg pensjonsalder.

• Andre pensjoner

Tilbakemeldingene fra tidligere kurs-

27. november blir kurset spesialsydd

• Overgang fra arbeidsliv til pensjonistliv

deltakere på opplegg, innhold, læring og

for tillitsvalgte som skal gi råd og veiled-

• Hva er det gode liv for meg? Verdivalg

det sosiale aspektet er veldig bra.

ning til sine medlemmer. Det er ingen

og avklaringer

ting i veien for at tillitsvalgte også kan

• Hvordan kan jeg allerede nå

delta på kurset 26. november.

forberede meg på pensjonisttil-

I tillegg er det sosialt både på dagtid og

værelsen, den kommer før eller

kveldstid. Vi går ut sammen og spiser

senere

god mat på spisteder i Sandnes. Blant

Vi inviterer deg til et spennende dags-

annet får dere oppleve VM-vinner Char-

kurs som kan bidra til å starte en positiv

les Tjessems utrolig gode mat. Det er en

og klargjørende prosess på hvilke valg-

Diskusjonsoppgaver i plenum og

opplevelse!

muligheter du har som senior.

grupper

Vi har lagt opp til en praktisk, lærerik

Innhold vil veksle mellom korte fore-

Tid: Uke 46, fra 11. til 14. november.

og positiv dag, der fokus er rettet mot

drag, refleksjon, diskusjon i plenum/

Sted: Quality Hotel Residence i Sandnes.

deg og dine muligheter.

grupper, med god anledning til å stille

Kursansvarlige: Tellef Hansen, De Facto

Du går mot en ny epoke i livet som

spørsmål.

og Mette Møllerop, SAFE.

kan både friste og skremme. På kurset

I tillegg har vi med foredragsholdere

vil du få gode muligheter til å ta et over-

Sted: Krativt næringssenter, Ipark, Ul-

fra juridisk avdeling og HMS avdeling

blikk - før noen valg må tas.

landhaug. Kursinnleder: Torhild Kalstø.

41

Varighet: 08.30 - 15.30

i SAFE, og dere møter også SAFE sin ledelse. Detaljert program sendes ut ved

KURSINNHOLD:

påmelding.

• Senkarriere etter eget ønske

Kontakt: mette@safe.no

• Holdninger

Skreddersydde kurs

Påmelding sendes: mette@safe.no

• Erfaring og kompetanse

Vi er opptatt av at medlemmene våre, og

innen 18. oktober

• Identitet

de tillitsvalgte, både skal lære det dere

selv mener dere har behov for, og det vi

Tillitsvalgtkonferanse

Det kan være praktisk å samle tillits-

tror dere har behov for.

Tekst: Arild Jensen

valgte til slike kurs. Det kan godt tenkes at opplegget blir gjentatt ved en senere

Det ene utelukker ikke det andre.

Vi kjører derfor flere typer faste kurs,

Årets tillitsmannskonferanse ble gjen-

anledning. SAFE har også mulighet til

samtidig som alle klubber har et stå-

nomført i Stavanger 18-20/9, og ble

å skreddersy kurs etter våre ønsker. Har

ende tilbud om å komme med spesialde-

svært vellykket med gode tilbakemel-

dere forslag til kurstema må dere ta

signede kursønsker.

dinger fra de tillitsvalgte som deltok.

kontakt med klubben. Det er allerede planer om å starte et kurs i arbeidsrett

Vi skreddersyr altså deres kurs!

21 tillitsvalgte stilte på konferansen. Vi

for de som har gjennomført det grunn-

Det har vi gjort flere ganger med gode

hadde valgt å gjennomføre årets konfe-

leggende kurset.

resultater. Pensjonskurs har vært holdt

ranse som et kurs i arbeidsrett.

for klubber som syns det er lettere å

Kursholdere var advokatene i SAFE. Vi

Vi oppfordrer alle tillitsvalgte og med-

samle sine medlemmer der klubben og

retter en stor takk til «advokatgjengen»

lemmer som med tiden ønsker å bli

bedriften holder til, enn å dra til Stavanger.

for et velorganisert og lærerikt opplegg.

tillitsvalgt om å delta på SAFE sine kurs.

Kurs i arbeidsrett ble nå sist holdt for

De tillitsvalgte har nå fått styrket sine

Kurs og praktisk info finner dere på

SAFE i North Atlantic med veldig godt

kunnskaper i arbeidsrett, og er bedre

hjemmesiden til SAFE: www.safe.no

resultat. På deres hjemmeside ligger

rustet til å hjelpe og veilede medlemmer

denne tilbakemeldingen:

når behovet oppstår.

42

Bjørn Atle Teige, konserntillitsvalgt i YS i Statoil.

In Amenas Tekst: Mette Møllerop. Foto: Statoil og Mette Møllerop

Litt over halv seks om morgenen 16. januar gikk en gruppe væpnede terrorister til angrep på gassanlegget i In Amenas, sørøst i Algerie. De tok rundt 700 arbeidere som gisler, et hundretall av dem var utlendinger.

Virkeligheten Statoil, BP og det alge-

anlegget mot angrepet 16. januar. Det

kompetanse og kultur må styrkes for

riske oljeselskapet Sonatrach våknet til

algeriske militæret klarte ikke å opp-

å møte sikkerhetsrisikoen forbundet

en morgen i januar, var en verden det er

dage terroristene eller forhindre dem

med aktivitet i krevende og

vanskelig å ta inn over seg for oss som

fra å nå anlegget. Sikkerhetstiltakene

komplekse omgivelser.

satt på trygg avstand i trygge deler av

ved anlegget var ikke konstruert for

verden.

å motstå eller forsinke et angrep av

Tidlig morgen

Rapporten fra granskingen av terror-

en slik størrelse, og var basert på at

Det var fortsatt mørkt ute da en gruppe

angrepet mot In Amenas er på mange

den militære beskyttelsen fungerte

ansatte fra anlegget i In Amenas og to

måter rystende lesning. Den er rystende

effektivt.

flypiloter gikk om bord i bussen som

i den forstand at vi får en repetisjon

• Verken Statoil eller joint venture-

skulle frakte dem til flyplassen og til

av det vi hørte og så via radio og tv-

selskapet kunne ha forhindret

sentrum av byen. Passasjerene kom fra

sendinger i januar, samtidig står alt nå

angrepet. Granskningsgruppen finner

sju forskjellige selskap, fire av dem var

svart på hvitt, med vurderinger og kon-

imidlertid grunn til å sette spørsmåls-

Statoilansatte. Bussen var som vanlig

klusjoner. Det ligger helt opp i dagen å

tegn ved om selskapene i for stor

fulgt av bevæpnede vakter i kjøretøy, to

stille spørsmålet, hvordan kunne man

grad baserte seg på militær beskyt-

foran, to bak.

sende ansatte til et område hvor ansva-

telse. De hadde heller ikke forestilt

Rett før bussen kom fram til første

ret for sikkerheten til ansatte og anlegg

seg at en større gruppe væpnede

sjekkpunkt, rundt 300 meter fra bolig-

var overlatt til det algeriske militæret,

angripere kunne nå anlegget.

kvarteret, ble buss og kjøretøy angrepet

Sonatrach og joint venture-selskapets

• Joint venture-selskapets beredskaps-

med skarpe skudd. Passasjerene så an-

liaison-avdeling?

organisasjon ledet den sivile krise-

gripere til fots som skjøt mot dem, og de

håndteringen, med støtte fra Sona-

så flere kjøretøy som dro mot boligkvar-

Granskningsrapporten

trach og mange andre på stedet.

teret og anlegget.

Rapporten beskriver først de faktiske

Statoils bidrag til krisehåndteringen

På innsiden av bussen kastet folk seg

hendelser, deretter stiller den spørsmå-

var effektivt og profesjonelt.

ned på gulvet da kulene traff bussen. To

let: hva kan Statoil lære for å forbedre

Granskningsgruppen har ikke funnet

av passasjerene ble skadet, blant annet

selskapets arbeid med sikkerhet og

at Statoil kunne håndtert krisen på en

den Statoilansatte Håkon Sletten fra

beredskap i framtiden?

annen måte som ville ha påvirket

Bokn i Rogaland.

Hovedkonklusjonene er følgende:

utfallet.

Vaktene besvarte skytingen. To ble

• De samlede ytre og indre sikkerhets-

• Statoil har etablert systemer for

drept, en av dem var en sikkerhetsvakt

tiltakene ved In Amenas sviktet, og

styring av sikkerhetsrisiko, men

som fikk alarmert sine kolleger i vakten

klarte ikke å beskytte dem som var på

selskapets samlede kapasitet,

på innsiden av anlegget om angrepet.

43

Foto: Statoil

De fikk aktivert sikkerhetsalarmen

i området de kommende dager. Det

som hadde kommet fra Statoils hoved-

i boligkvarteret og advart folk om faren.

kunne medføre noe skyting. Da disse

kontor i Algerie. Disse skulle ha et møte

Samtidig som skytingen mot bussen fort-

hørte skuddene, regnet de med at dette

med ledelsen på anlegget denne dagen.

satte, foregikk det flere parallelle angrep

var den omtalte øvelsen.

Som så mange andre, var de så stille

i boligkvarteret og produksjonsanlegget.

Alarmprosedyrene i boligkvarteret sa

som mulig og via tekstmeldinger fikk de

Etter halvannen times tid kunne

at folk skulle holde seg på rommene sine.

informert hverandre og omverdenen om

passasjerene, ved hjelp av det militære,

Dersom de var ute av rommet, skulle de

situasjon og hvor de var.

krype ut av et bussvindu. De kom etter

søke dekning og finne hjemmesteder.

Det viste seg etter hvert at terroris-

hvert i sikkerhet på militærbasen, og de

En av Statoils ansatte var på vei ut

tene visste hvem de var på jakt etter. De

skadde ble sendt til sykehuset inne

fra kantina. Han ble truffet av to skudd,

spurte etter konkrete navngitte ledere,

i byen. To og en halv time etter at skytin-

men var likevel i stand til å krype tilbake

og de var kun interessert i utlendingene.

gen hadde startet, var busspassasjerene

til kantina hvor han ble tatt hånd om av

De ansatte fra Algerie, ble fortalt at de

trygge. For dem som fortsatt var inne på

kolleger og deretter gjemt på et lager. De

ikke hadde noe å frykte.

anlegget, hadde marerittet bare så vidt

øvrige, så nær som to, klarte å klatre opp

begynt.

i sikkerhet. De to andre ble tatt som gisler.

Fanget

De øvrige som satt og spiste frokost hørte

I løpet av den første dagen ble gislene

skytingen, og løp for å finne dekning.

delt i to grupper. En gruppe satt i et

Angrepet inne i anlegget

åpent område i anlegget, en annen

Da skytingen begynte, var mange av de ansatte på vei til frokost i kantina. En

Tok gisler i boligkvarteret

gruppe satt mot veggen på utsiden av

mindre gruppe nyankomne hadde gjen-

Terroristene brukte morgenen til å lete

en av bygningene. Hendene deres ble

nomgått sikkerhetsinstrukser lørdagen

etter gisler i boligområdet. De fant flere

bundet med strips, og hele gruppen ble

før, og blitt fortalt at det algeriske

hundre som ble tatt. Mange folk gjemte

«låst sammen» med sprengstoff, slik at

militæret skulle holde sikkerhetsøvelser

seg på rommene sine, blant annet de

ingen skulle klare å rømme.

Skytingen fortsatte hele dagen.

Foto: Kjetil Alsvik/Statoil

44

Ansatte, både algeriske og utenlandske som hadde gjemt seg på forskjellige steder i boligkvarteret, klarte å rømme ved hjelp av soldater fra Algeries militære.

Noen ble oppdaget og bragt tilbake til de andre gislene.

En Statoilansatt gjemte seg sammen med en ansatt fra et av de øvrige oljeselskapene i et rom i anlegges nordre ende.

De rasjonerte vannet de hadde fått tak i, slik at det skulle vare ei uke. De var forberedt på å sitte helt stille i lang tid.

Flere ble skutt da de prøvde å rømme.

Mange ble drept, og mange skadd. Et gjennomgående trekk ved situasjonen

Foto: Kjetil Alsvik/Statoil

var de algeriske ansattes vilje til å hjelpe folk både med hjemmesteder, advarsler og flukt. Likevel var det 20-30 algeriske ansatte som åpent hjalp terroristene blant annet med å vise dem skjulestedene til utlendingene.

En liten gruppe gisler skulle flyttes til hovedgruppen med gisler. Disse ble også bundet med strips på hendene.

I tillegg måtte de holde granater. Gislene ble satt mot vinduene som levende skjold for terroristene. Bussen ble beskutt, men forunderlig nok, ble ingen av gislene truffet.

Fire Statoilansatte drakk morgenkaffe sammen da de hørte alarmen. De hørte lyden av smell og så lysglimt, uten å koble det til skyting. De fulgte instruksene ved brannalarm, og møtte fire terrorister som pekte på dem med maskingevær. Bundet ble de satt inn i kjøretøy og fraktet til en av de andre gruppene.

På veien ble en sikkerhetsvakt skutt i beina. Han klarte å redde seg unna, gjemte seg i to dager og overlevde.

Løse strips Terroristene forsøkte flere ganger å få startet anlegget ved hjelp av operatører fra ledelsen. De lyktes ikke med det.

Også disse ansatte ble fraktet tilbake til forskjellige gisselgrupper. En av de Statoilansatte oppdaget at stripsen han var bundet med, var løs. I et beleilig øyeblikk klarte han å rømme ved å springe sikk-sakk mellom søyler og rør.

Han kjente anlegget godt, i motsetning til terroristen som tok opp jakten, og slapp unna. Han kom i gjennom sikker-

45

Foto: Øyvind Hagen/Statoil

hetsgjerdene og ut i ørkenen. Etter hvert

av gislene var igjen ute ved kjøretøyene.

tida til Statoil i farlige land og områder.

endte han i militærleiren sammen med

To klarte seg og overlevde, En døde av

Hva tenker dere om dette?

andre som hadde klart å komme unna.

skadene.

- Dette er et arbeid som vi må gjøre

Basert på informasjon, skrives det

sammen med bedriften. Det betyr at vi

Terroristene ble mer aggressive

i rapporten, mener de at 26 gisler ble

må bli hørt, også når det gjelder hvilke

Flere gisler registrerte torsdag en

drept i denne forbindelsen, ti overlevde.

sikringstiltak som er gode nok. Dette

forandring i terroristenes humør. De

Av de ti, ble to senere drept da de gikk

er en type spørsmål som krever debatt.

oppførte seg mer aggressivt, kontaktet

mot produksjonsområdet.

Hvor skal Statoil være? Vi har valgt å ikke være i Irak og Iran. Er det andre

selskapene telefonisk og truet med å skyte alle gislene hvis de ikke fikk frigitt

Kraftig kritikk mot Statoil

steder hvor risikoen er for stor?

et hundretalls fanger fra en Al Qaida-

Rapporten er sterk kost, sier Bjørn Asle

Dette må dere kanskje ha eksperter til

tilknyttet gruppe ledet av Mokhtar

Teige, konserntillitsvalgt for YS i Statoil.

å vurdere?

Belmokhtar. Fangene var tatt i forbindel-

- Det gjelder både kritikken i forhold

- Ja, vi trenger eksperter på politisk

se med en fransk militæraksjon på Mali.

til sikkerheten for våre ansatte, og selve

risiko og krigsrisiko. Denne kompetansen

Det var denne dagen, rundt klokka 12,

historien. Hva gislene har gjennomgått

har vi ikke i Statoil. Det krymper ned

at flere gisler, inkludert Statoilansatte,

i løpet av disse dagene, er helt ufattelig.

til et retorisk spørsmål. Hvor høy risiko

ble plassert i seks forskjellige kjøretøy

Hva er det med Statoil som gjør at

skal vi ta?

for å fraktes ut av området. I minst to av

sikkerhet, til tross for fine ord og taler,

Og hva med lavest mulig risiko?

bilene var det plassert sprengstoff. En

likevel svikter på dette området?

- Hvis vi tar summen av alle risikotyper

Statoilansatt som var skutt på og skadet

- Vi er flinke på teknisk sikring, men

og de tiltak som settes inn mot denne

tidligere, ble lagt bak i et kjøretøy. Han

på andre, vesentlige områder har Statoil

«summen», da får vi i hvert fall spørsmå-

klarte å krype tilbake til kantinebygnin-

sviktet. I møter nå, drøfter vi hvordan

let: er dette nok? Blir risikoen lav nok?

gen til tross for skadene, og ble senere

vi kan sikre anlegg og områdene rundt

En av de overlevende, Bjarne Våge,

funnet og hjulpet av militæret.

anleggene, for å hindre slike katastrofer.

sa at alle barrierer i In Amenas sviktet.

De seks kjøretøyene ble beskutt fra

Vi krever en reell involvering, ellers kan

Også overvåkingen. Paul Morgan, BP-

lufta av helikopter. En rullet rundt flere

vi ikke stille oss bak planer og vedtak om

ansatt og sikkerhetssjef på anlegget, var

ganger for så å eksplodere. Fire av seks

å sende ansatte til denne typen områder.

kritisk til sikkerheten på anlegget før

kjøretøy ble totalvrak av eksplosjonene.

Er det i det hele tatt aktuelt å sende

angrepet, kommer det frem i en doku-

Til tross for dette, var det flere som

folk ned igjen til In Amenas?

mentar om angrepet som britiske Chan-

slapp unna.

- Det er det for tidlig å si noe om. Det

nel 4 har laget.

Kjøretøy nummer to ble forsøkt øde-

avhenger av hva slags sikkerhetsopp-

I dokumentaren «Siege in the Sahara»

lagt av en terrorist som bare delvis lyk-

legg og barrierer man får på plass. Når

viser det seg at Paul Morgan ville slutte

tes med å sprenge den i lufta. To andre

de er på plass, får vi ta en ny vurdering.

fordi han var misfornøyd med sikker-

gisler fra samme kjøretøy løp mot kjøre-

Det er heller ikke gitt at noen har lyst å

heten. Han ble drept av terroristene da

tøy nummer tre hvor de fant to skadde

reise ned til Algerie etter dette.

han var ute på sitt siste eskorteoppdrag.

46

Tre dager før fortalte han kolleger om

gisler. Også fra det fjerde kjøretøyet kom det et skadd gissel.

Debatt

sin frustrasjon og at utenlandske ar-

På vei mot boligkvarteret for å hente

De tillitsvalgte sitter sammen med

beidere ikke var trygge, går det frem av

hjelp, ble de beskutt av terrorister. Tre

ledelsen i Statoil for å diskutere fram-

dokumentaren.

Foto: Manfred Jarisch/Statoil

Statoil er i dag aktiv i 34 land. De mest

ansvaret for anlegg og ansatte kraftig

partementet.

urolige områdene er i Libya, Nigeria,

nedtonet.

- Vi har selvsagt forståelse for at Forsvaret ikke kan gå i detaljer rundt

Algerie, Kasakhstan, Russland, Indonesia og Turkmenistan.

Besøkte forsvarsdepartementet

den beredskapen som er etablert. Vi

In Amenas driver Statoil sammen med

I forbindelse med sikkerhetsdiskusjoner

fikk informasjon som gjør at vi generelt

BP og det algeriske statsoljeselskapet

etter terrorangrepet, dro en delegasjon

føler oss mer beroliget i forhold til våre

Sonatrach.

fra SAFE til forsvarsdepartementet

medlemmers sikkerhet enn vi gjorde før

Anlegget er i dag i delvis drift, men

i måned-skiftet januar/februar.

møtet. Vi hadde verken noe krav eller

uten Statoil-ansatte direkte til stede på

- Departementet reagerte umiddel-

ønske om å få gradert informasjon, men

anlegget.

bart på vår henvendelse og ryddet raskt

komme i dialog med det departementet

Det har vært flere som har kritisert

plass til et møte. Vi var fem stykker,

som har ansvaret på sokkelen. Den

sikkerheten gjennom de siste årene.

Hilde-Marit Rysst og Roy Erling Furre fra

dialogen var god i møtet, og vi er også

Hvorfor er de ikke blitt hørt?

ledelsen i SAFE, Stian F. Nilsen, Tor Egil

enige om å fortsette dialogen når behov

- Det er vanskelig å svare på. Statoil-

Løvli og jeg. Fra departementet møtte

måtte oppstå. Vi sitter igjen med et

ledelsen har hatt for stor tillit til Algeries

brigader Bjørn Tore Solberg og oberst-

klart inntrykk av at beredskapen er god.

forsvar, og ettersom de hadde overlatt

løytnant Ørjan Pettersen.

Systemene er på plass, utstyret er det

øvrige sikkerhetstiltak til Algerie og

Etter møtet kommenterte Hilde-Marit

beste og det trenes jevnlig ut fra ulike

eksterne sikkerhetsselskap, blir nok

Rysst diskusjonene de hadde hatt i de-

scenarioer, sa Rysst da.

Foto: Øyvind Hagen/Statoil

47

For SAFE er det også tilfredsstillende

Bjørn Asle Teige er enig i det granskings-

at terrorberedskapen i forhold til res-

rapporten sier i forhold til at Statoil

ponstid ikke er statisk, men justeres

basert seg for mye på militær beskyttelse.

i forhold til det trusselbildet man har til

- Verken Statoil eller joint venture-

enhver tid.

selskapet kunne nok ha forhindret

- Det er også et poeng at forebygging

angrepet, men som rapporten skriver,

av terror, antiterrortiltak, er eiernes

det er god grunn til å sette spørsmåls-

ansvar. Forsvarets rolle er kontraterror.

tegn ved om selskapene i for stor grad

Og det er vårt inntrykk at det samarbei-

baserte seg på militær beskyttelse. De

des godt mellom Forsvaret, politiet og

hadde heller ikke forestilt seg at en

eierne av installasjoner og anlegg.

større gruppe væpnede angripere kunne nå anlegget.

Konklusjonen etter

I tillegg til hovedkonklusjonene har

In Amenas-rapporten

også granskningsgruppen sett på Statoils

Tallene fra terrorangrepet forteller sitt.

sikkerhetsarbeid i videre forstand.

Nesten 800 personer var inne på anlegget da 32 tungt bevæpnede terrorister

Foto: Kjetil Alsvik/Statoil

Med det trusselbildet selskapet står overfor er det behov for en betydelig

angrep. Mange ble tatt som gisler under

i områdene ved Statoils anlegg», het det

styrking av sikkerheten. Statoil har ikke

aksjonen som varte i fire dager. I alt

blant annet i den delvis hemmeligstem-

hatt en helthetlig tilnærming til sikker-

40 uskyldige mennesker fra ti land ble

plede rapporten.

hetsområde.

- Det er stiller de tillitsvalgte seg bak,

drept. 17 Statoilansatte var på anlegget.

12 overlevde, fem ble drept:

Ikke godt nok

sier Bjørn Asle Teige. Hvordan dette skal

Alf Vik (43), Victor Sneberg (56), Hans

De samlede ytre og indre sikkerhetstil-

løses framover er avgjørende for hva

Martinius Bjone (55), Thomas Snekkevik

takene ved In Amenas sviktet, og klarte

vi vil anbefale våre medlemmer og kol-

(35) og Tore Bech (58).

ikke å beskytte dem som var på anlegget

leger å gjøre i forhold til et eventuelt

Det har vist seg at terrorgruppen som

mot angrepet 16. januar. Det algeriske

opphold på et utenlandsk anlegg. Det er

angrep gassanlegget i In Aménas i Algerie

militæret klarte ikke å oppdage terroris-

også avgjørende i forhold til hvordan vi

hadde forhåndslagret utstyr og våpen

tene eller forhindre dem fra å nå anlegget.

skal stille oss når ledelsen legger fram

inne på anlegget. Tidligere har flere

Sikkerhetstiltakene ved anlegget var

sine framtidige sikkerhetstiltak.

kilder opplyst at terroristene hadde folk

ikke konstruert for å motstå eller forsin-

48

på innsiden før de angrep. Utenriks-

ke et angrep av en slik størrelse, og var

minister Espen Barth Eide (Ap) bekreftet

basert på at den militære beskyttelsen

overfor VG at også UD har disse opplys-

fungerte effektivt.

ningene.

Granskningsgruppen mener det er

I en rapport fra den norske ambas-

sannsynlig at terroristene har hatt

saden i Algerie i 2011 ble det advart mot

tilgang til innsideinformasjon i planleg-

faren for terrorisme. Gassanlegget i In

gingen av angrepet, men har ikke funnet

Amenas ble nevnt spesielt. «Utlendinger

grunnlag for å hevde at innsidere deltok

bør utvise den ellers største aktsomhet

i gjennomføringen av selve angrepet.

Illustrasjonene av anlegget er hentet fra granskningsrapporten.

49

Er sikkerhet forskjellig?

Tekst og foto: Mette Møllerop

Oppfatter vi sikkerhetsbegrepet likt? Er det å være god på HMS, det samme som å være god på sikkerhet?

Hvem sin sikkerhet er egentlig viktig,

Da tenker du på politi og forsvar?

for at de kun tenker HMS og sikker

spør Hilde-Marit Rysst?

- Ja, kanskje først og fremst de, men

produksjon, ikke har fokus på sikring av

- Det er et faktum at A/S Norge mener

hvilke oppgaver de forskjellige instanser

anlegg.

Flytoget er sikringsverdig, men ikke våre

har, må jo klarlegges på et høyere nivå.

- Da tenker jeg på sikring mot terro-

oljeanlegg, verken til lands eller til havs!

Det samme gjelder hvilke barrierer som

rister, naturkatastrofer som åpenbare

Det er helt ufattelig for oss i SAFE.

fysisk er nødvendige. Det må eksperter

eksempler. I In Amenas kommer det

Operatørene selv er ansvarlig for

på denne typen sikring være med å av-

klart fram at Statoil, nærmest blindt,

å sikre anleggene fysisk mot inntren-

klare for oss.

har stolt på at algeriske militære hadde god terrorberedskap rundt anlegget, og

gere og eventuelle angripere. De er og ansvarlige for å drifte anlegget sikkert.

In Amenas har skjerpet

at dette har ligget til grunn for det indre

Dette er to forskjellige typer oppgaver

problemstillingen

sikkerhetssystemet på selve anlegget.

innen sikkerhetsområdet.

Statoil fikk mye kritikk i granskningsrap-

Det viser tydelig at Statoil har tatt for

Hilde-Marit Rysst trekker fram HMS-

porten fra terrorangrepet i In Amenas

lett på dette.

begrepet som dekker drift og sikker jobb.

- Her har vi regelverk, forskrifter, «sikker jobb» samtaler og andre større og mindre retningslinjer å forholde oss til. Vi har verneombud og tillitsvalgte som jobber med disse problemstillingene sammen med bedriftens ledelse på forskjellige nivå, og vi har den ansatte selv som også er ansvarlig for å jobbe sikkert slik at man ikke skader seg selv eller andre.

50

Ved den andre typen sikkerhet, altså sikring av anlegg, kan ikke bedrift eller ansatte for den saks skyld, sikre dette på egenhånd.

- Planene for dette må foregå på regjeringsplan og sammen med bedriften, og de nødvendige aktører som får oppgaver i denne sammenhengen må også inn i planleggingsfasen.

Foto: Kjetil Alsvik/Statoil

Som et resultat av dette, har Statoil

flytoget, ikke NSBs øvrige tog?

Norges øverste ledelse like store læ-

nå opprettet en egen avdeling for sik-

For oljeindustrien ute i havet er også

ringsutfordringer. Statoil har forstått

ring, og det er bra.

responstid et diskusjonstema og i neste

at selskapet ikke har hatt tilstrekkelig

Det som likevel bekymrer Hilde-Marit

omgang et problem.

fokus på terrorsikkerheten, og at sel-

Rysst, er prioriteringene som legges på

- Ved et angrep på en oljeplattform er

skapet manglet både kapasitet, kompe-

regjeringsplan på dette området.

responstiden alt for lang, etter vår opp-

tanse og organisering til å ivareta sik-

- Det at flytoget ses på som sikrings-

fatning. Det sier vel i grunnen sitt?

kerheten på en tilfredsstillende måte.

verdig, er selvsagt gjerne riktig og viktig.

Kan regjering og myndigheter lære

Den utfordringen må også den norske

Det er mange mennesker som bruker

noe av In Amenas?

regjeringen ta i forhold til oljesektoren,

toget hver eneste dag, og flytoget kan

- Absolutt. På samme måte som Statoil

slik at vi ikke må betale like dyrt ved

være et aktuelt mål. Men hvorfor bare

måtte lære en utrolig tung lekse, har

neste korsvei som vi gjorde i In Amenas.

51

Ny medisin kan motvirke spredning av brystkreft Av: Kreftforeningen/ Lill Thorsen

Et spesifikt enzym på kreftcellene hos flere brystkreftpasienter bidrar til at kreften sprer seg og blir motstandsdyktig mot behandling. Ved å blokkere dette enzymet kan man dermed hemme spredning.

Spredning av brystkreft til andre vik-

- Det at kreftcellene har Axl-reseptoren

som baserer seg på å blokkere effekten

tige organer i kroppen er den vanligste

på overflaten er derfor et tegn på at

av Axl-reseptoren.

årsaken til at brystkreftpasienter dør

kreftsykdommen kan være aggressiv og

- Det er viktig for oss at våre funn i

av kreftsykdommen. Dannelse av disse

motstandsdyktig mot behandling, for-

laboratoriet kommer pasientene til gode

dattersvulstene (metastaser) skyldes

klarer Lorens.

så snart som mulig og det håper vi en Axl-hemmer vil gjøre, poengterer Lorens.

at noen brystkreftceller klarer å rive seg løs fra morsvulsten i brystet. Slike

Kliniske studier

aggressive brystkreftceller krabber seg

Forskergruppen til Lorens var blant de

Tøffe kreftceller

fram til en blodåre og kommer seg ut

første som skrev om hvor viktig denne

De kreftcellene som river seg løs fra

i blodet.

Axl-reseptoren er i forbindelse med

morsvulsten i brystet og fører til spred-

I blodbanen sirkulerer disse kreftcel-

brystkreft. De har forsket på de moleky-

ning har tilegnet seg egenskaper som

lene omkring i kroppen før de slår seg

lære mekanismene som ligger til grunn

normalt bare finnes hos såkalte stam-

ned i et annet organ for så å danne

for spredning og motstandsdyktighet

celler. Forskerne kaller dette en epitelial-

en dattersvulst. Denne lange reisen

ved behandling (behandlingsresistens).

til-mesenkymal transisjon (EMT). Kreft-

er svært krevende og bare de tøffeste

Nå har forskningen kommet så langt at

celler kan skru på EMT prosessen når de

brystkreftcellene greier det. At disse

de ser at deres resultater kan føre til

blir utfordret enten av betennelsesreak-

brystkreftcellene er så tøffe gjør at vi

utvikling av nye typer medikamenter og

sjoner mot svulsten eller av behandling

har få medisiner for å behandle datter-

at disse kan prøves ut i kliniske studier

med cellegift. Kreftceller som har gjen-

svulstene per i dag.

for kreftpasienter.

nomgått EMT blir tøffe og de får økt

- Undersøkelser av svulster fra pasien-

- Axl-reseptoren er en type enzym

resistens mot behandling.

ter har vist at dødeligheten av bryst-

som er en «gammel kjenning» innen

- Vi har funnet ut at Axl-reseptoren

kreft er langt høyere når enzymet, kalt

farmakologisk industri. Vi håper derfor

styrer EMT i brystkreftcellene. Når disse

Axl, er til stede på brystkreftcellene, sier

å kunne prøve ut en medisin som hem-

kreftcellene skrur på EMT vil de begynne

professor James Lorens ved Universite-

mer Axl-reseptoren på kreftpasienter

å spre seg og bli motstandsdyktige. Det

tet i Bergen (UiB).

allerede neste år, sier Lorens.

er derfor viktig å kunne blokkere Axl-re-

Axl-enzymet er en såkalt reseptor som

Forskergruppen hans har publisert re-

septorenzymets aktivitet og hindre den

sitter på utsiden av cellen. Den fungerer

sultater om Axl-reseptoren som har gitt

i å ta kontroll, forklarer professoren.

som en antenne som tar i mot signaler

grunnlag for nye og viktige studier og

Kunnskap om Axl-reseptoren og EMT

og dermed styrer deler av cellens adferd.

analyser. Kunnskapen forskergruppen

har fått forskerne til å se nærmere på

Når Axl er til stede blir kreftcellene

har kommet fram til har ført til at flere

koplingen mellom spredning og behand-

ustyrlige og oppfører seg mer ondartet.

firma nå utvikler nye kreftmedisiner

lingsresistens.

52

- Vet vi hvilke pasienter som har Axl-

Nye medisiner som blokkerer og hem-

og Tyskland. Disse gruppene har vist at

reseptoren på kreftcellene, vet vi også

mer effekten av Axl-reseptoren vil virke

Axl-reseptoren også kan ha betydning

noe om risikoen for at de kan få spredning

kun for den pasientgruppen som har

ved andre kreftsykdommer som akutt

og at det kan være vanskelig å behandle

denne reseptoren på brystkreftcellene.

myelogen leukemi, bukspyttkjertelkreft

kreftsykdommen deres, påpeker Lorens.

Påvisning av Axl-reseptoren i svulsten

og lungekreft.

vil fungere som en merkelapp, en såkalt

- Det er veldig spennende at Axl-

Biomarkør og personlig tilpasset

biomarkør, som viser om Axl-medika-

reseptoren bidrar i bred sammenheng

behandling

menter kan ha effekt på svulsten.

til kreftutvikling og behandlingsresis-

Professor Lorens deltar sammen med

- Det er viktig at vi kan identifisere de

tens. Det betyr at Axl-hemmere kan

kreftforskere ved UiB og Haukeland

pasientene som har svulster med Axl

være et viktig våpen ved mer generell

Universitetssjukehus i et nytt senter for

og deretter kun behandler dem med en

kreftbehandling, avslutter professor

fremragende forskning, Center for Cancer

medisin som hemmer Axl, sier Lorens.

Lorens.

Dette er forskning som i framtiden

Biomarkers (CCBIO). CCBIO satser på å forbedre personlig tilpasset kreftbehand-

Betydning for andre kreftformer

kan få stor betydning for kreftpasienter

ling ved å utvikle metoder for å finne rett

Lorens og medarbeidere samarbeider

med spredning og hvor dagens behand-

behandling for den enkelte pasient.

med store kreftforskningsmiljø i USA

ling med cellegift ikke virker godt nok.

53

§

Det juridiske hjørnet

Når må ansatte etter arbeidsmiljø-

kan være første skritt i retning av en lov-

være både hensiktsmessig og konflikt-

loven (aml) fratre med alderspensjon, og

endring. Mye av årsaken til at temaet er

dempende å ha en dialog med arbeids-

hvilke muligheter har arbeidsgivere til

såpass aktuelt, er trolig bl. a. at befolk-

takerorganisasjoner før noe slikt vedtas.

å fastsette lavere bedriftsinterne alders-

ningen blir stadig eldre og generelt sett

Kravet til et «annet grunnlag» må nok

grenser enn det som følger av aml?

har en bedre helsetilstand enn tidligere

imidlertid tolkes dithen at arbeidsgivere

Det følger av aml § 15-13 a) at hovedre-

generasjoner. Dette medfører at flere

må kunne vise til at dette er skriftlig

gelen er at arbeidsforhold kan bringes

både er i form og ønsker å arbeide len-

fastsatt på en eller annen måte.

til opphør når en arbeidstaker fyller 70

gre nå enn tidligere.

Når det gjelder kravet til saklig begrun-

år. Dette forutsatt at bestemte vars-

For SAFE som skal ivareta arbeidstaker-

nelse har Høyesterett og EU-domstolen

lingsregler følges. Et krav fra en arbeids-

interesser, er dette selvsagt et viktig

fastslått at bl. a. sikkerhetsmessige

giver om at en må fratre som følge av

tema. Dette særlig i saker der den ansatte

hensyn som er påkrevd i særskilte yrker,

at en fyller 70 år, er derfor som utgangs-

ikke ønsker å slutte, og det heller ikke

kan gi grunnlag for lavere bedriftsfast-

punkt i samsvar med norsk lov og følge-

er noe ved helsetilstanden som tilsier at

satte aldersgrenser. For øvrig har rene

lig et lovlig krav. Et krav om fratredelse

dette bør skje. Vi anser det derfor viktig

sysselsettingspolitiske hensyn blitt

på grunn av alder etter aml forutsetter

at våre medlemmer og tillitsvalgte har

godtatt som en gyldig begrunnelse. En

ikke at det gis en formell oppsigelse. Det

kjennskap til regelverket når det gjelder

tenker her først og fremst eksempelvis

er tilstrekkelig at kravet fra arbeidsgiver

bedriftsfastsatte aldersgrenser.

på situasjoner og/eller bransjer der

formidles ved et alminnelig skriftlig

For kort tid siden inngikk SAFE på vegne

eldre arbeidstakere bør/må fratre for

varsel. De særaldersgrensene som følger

av et medlem en forliksavtale med ESS

å gi yngre generasjoner tilgang. Vilkåret

av egne særlover og tariffavtaler blir

Support Services AS, i en sak som gjaldt

om saklig begrunnelse er noe forskjellig

ikke gjennomgått i denne artikkelen,

nettopp lovligheten av selskapets

håndtert i Høyesterett og EU-domstolen,

herunder eksempelvis sjømannsloven

bedriftsinterne aldersgrense. Denne

noe som gir grunn til å tro at det med

for sjøfolk og aldersgrenseloven for of-

saken skulle egentlig opp for Stavanger

tiden vil skje en presisering fra lovgiver

fentlig ansatte.

tingrett 25-27. september 2013. I saken

eller Høyesterett på dette punktet.

Temaet for artikkelen er i hvilken grad

anførte SAFE at ESS Support Services AS

I denne artikkelen anses det imidlertid

arbeidsgivere lovlig kan fastsette lavere

hadde en ulovlig bedriftsintern alders-

ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn

bedriftsinterne aldersgrenser enn 70

grense på 67 år. Forliket i saken inne-

i denne problemstillingen.

år. For få år siden ble dette temaet gitt

bærer bl. a. at vårt medlem fikk jobben

I tillegg til det som er sagt ovenfor har

stor oppmerksomhet i pressen, og et par

tilbake.

Høyesterett fastsatt følgende vilkår

saker ble også prøvd for Høyesterett.

Hva sier så loven om bedriftsinterne

for at bedriftsfastsatte aldersgrenser

Det henvises i denne forbindelse særlig

aldersgrenser? Aml § 15-13 a) fastsetter

skal være lovlige: Arbeidsgiver skal ha

til den såkalte «Gjensidige-saken». I den

at lavere aldersgrense enn 70 år kan

formidlet kravet om å fratre ved denne

siste tiden har dette temaet på nytt duk-

følge «annet grunnlag», når dette er

alderen klart overfor sine ansatte,

ket opp i nyhetsbildet, og det ser ut til

«saklig begrunnet og ikke uforholdsmes-

aldersgrensen skal videre være konse-

at engasjementet omkring dette temaet

sig inngripende».

kvent håndhevet samt at det tilbys en

er stadig økende. Arbeidsdepartementet

«Annet grunnlag» kan eksempelvis være

«tilfredsstillende» pensjonsordning.

har sågar nylig satt ned et eget utvalg

et arbeidsreglement e.l. Dette kan i

I den såkalte «Gjensidige-saken» var

som skal vurdere problemstillinger og

utgangspunktet være fastsatt ensidig

det en pensjonsordning i selskapet som

lovreglene i tilknytning til dette. Dette

fra arbeidsgiver, selv om det nok vil

innebar en pensjon på 65 % av inntekst-

54

grunnlaget. Høyesterett aksepterte

for, er det flere vilkår som skal være opp-

dette som «tilfredsstillende». Det er for

fylt for at en bedriftsintern aldersgrense

så vidt ikke avklart om norske domstoler

er gyldig etter aml. I saker der dette

ville akseptert en dårligere pensjonsord-

kommer på spissen som følge av at en

ning, men det er uansett sikkert at 65 %

arbeidstaker ikke aksepterer å fratre,

og mer er tilstrekkelig.

vil gyldigheten av den bedriftsfastsatte

Når det gjelder kravet om klar formid-

aldersgrensen bero på en helhetsvur-

ling til de ansatte, innebærer dette både

dering av samtlige av de gjennomgåtte

at arbeidsgiver har formidlet at det er

vilkårene. Vi i SAFE håper på at enten

en aldersgrense i selskapet og at opp-

lovgiver eller Høyesterett vil foreta en

nåelse av denne alderen innebærer en

presisering, og gjerne en innskjerping,

plikt til å fratre. Dette kan være formid-

av lovens vilkår om ikke lenge. Inntil

let eksempelvis ved at arbeidsgiver har

videre er det imidlertid viktig at vi alle

sendt ut informasjon om dette til alle

er bevisste at ikke ethvert krav fra ar-

ansatte, informert om dette på allmøter,

beidsgiver om fratredelse på grunn av

presisert dette i ansettelseskontrakter

alder, er gyldig etter aml.

e.l. Avgjørende er at arbeidsgiver har gjort det en med rimelighet må kunne

Elisabeth Bjelland Advokat i SAFE

forvente for å gjøre sine ansatte kjent med dette.

For ordens skyld presiseres det at selv

Dersom selskapet har formidlet en al-

om en arbeidsgiver har oppfylt kravene

dersgrense på tilfredsstillende vis over-

som er gjennomgått ovenfor, må vars-

for sine ansatte, er det videre som nevnt

lingsreglene etter aml § 15-13 a) følges.

et krav at selskapet har praktisert dette

Det følger her at arbeidsgiver må gi et

konsekvent. Er det flere tilfeller på an-

skriftlig varsel minimum 6 måneder før

satte som har fått arbeidet lengre, kan

fratreden skal skje. Dette innebærer at

dette være et moment som taler mot at

dersom arbeidsgiver ikke gir varselet før

aldersgrensen ville blitt akseptert som

eksempelvis 2 måneder før den ansatte

lovlig. Hvor mange avvik som tillates er

oppnår den fastsatte aldersgrensen, har

ikke rettslig avklart. Er det imidlertid

den ansatte krav på å stå i stillingen i

såpass mange avvikende tilfeller at de

6 måneder etter at varselet er mottatt.

ansatte har fått en oppfatning av at det

For øvrig så skal arbeidsgiver før varse-

ikke gjelder et absolutt krav, taler dette

let gis «så langt det er mulig», innkalle

for at arbeidsgiver trolig ikke ville fått

arbeidstaker til en samtale med mindre

medhold av domstolene. Desto flere

den ansatte selv ikke ønsker dette.

tilfeller det er tale om og der disse

Dette er imidlertid bare en ordensregel

i tillegg er av relativt ny dato, vil tale

og det har neppe avgjørende betydning

mot at aldersgrensen vil bli akseptert

om en slik samtale ikke avholdes.

som lovlig.

Som det følger av gjennomgangen oven-

55

Oppdatering av kontaktinformasjon SAFE bestreber seg på, til en hver tid, å ha medlemsregisteret oppdatert med korrekt informasjon om det enkelte medlem.

For å få til det er vi avhengig av at du som medlem, selv sjekker din kontaktinformasjon.

Skifte av arbeidsgiver, ny bostedsadresse, ny e-postadresse, nytt mobilnummer osv. kan endres ved å gå inn på «Min side». Her vil du også finne annen nyttig informasjon gjeldende ditt medlemsforhold.

Fremgangsmøte for å komme inn på «Min side».

1. Gå inn på www.safe.no 2. På forsiden til safe.no finner du linken «Innlogging Min side»: 3. Trykk på linken og du vil få opp et påloggingsbilde:

56

NB! Innmeldingsskjema Meld deg inn i SAFE ved å gå inn på www.safe.no og trykk på linken Meld deg inn her!

57

Med trykk pĂĽ opplevelse

52

Stavanger Kontorveien 12 - 4033 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen

Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42

www.kai-hansen.no

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 20. november og merk konvolutten «Kryssord». Riktig løsning på kryssordet i nr. 3 kommer i SAFE magasinet 4 -2013.

Navn: Adresse:

Vinnere:

Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord

Vi hadde en rekke riktige løsninger på kryssordet i forrige nummer. Vi sender ut kryssord premier i posten.

Premier for riktig løsning kryss av:

gavekort i bokhandel

gavekort i sportsbutikk

Returadresse: SAFE, Postboks 145, Sentrum, 4001 Stavanger

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 3 Oktober 2013

SAFE JURIDISK

SAFE JU

JURIDISK

JU

Ledere

Hilde-Marit Rysst Roy Aleksandersen Roy Erling Furre

• Leder • Telefon 51 84 39 01/926 00 257 • E-post: hilde-marit@safe.no • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/906 54 208 • E-post: royal@safe.no • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.no

SAFE TARIFF

Reidun Ravndal Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen

• Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10 / 924 92 441 • E-post: reidun@safe.no • Org. sekretær, Tariff/ Adv.fullmektig • Telefon 51 84 39 08/930 53 443 • E-post: bernt@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.no • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.no

SAFE ADMINISTRASJON

Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde (permisjon) Unni Berg Johansen Nils Petter Rønningen

• Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.no • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.no

SAFE informasjon

Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes

• Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.no • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 16/928 57 304 • E-post: kjell@safe.no

SAFE JURIDISK

Ellen Fjermestad-Svendsen • Advokat E-post: efs@safe.no • Telefon 51 84 39 00 Elisabeth Bjelland • Advokat E-post: elisabeth@safe.no • Telefon 51 84 39 00

SAFE HMS

Halvor Erikstein

• Adm.medarbeider, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 04 • E-post: unni@safe.no • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.no

• Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.no

Pantone 430 Pantone 187

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no