Nokas sikre sider 2017 norsk til web

SIKRE Magasin 2018

SIDER

HVORDAN SKAPE TRYGGHET? Sikkerhetsutfordringene kan løses ved å tenke nytt —————————

Eksport av innovative IT- og driftstjenester —————————

Vektere som trygghetsforvaltere —————————

Lever av å gi trygghet

Foto: Johnér Bildbyrå

HVORDAN SKAPE TRYGGHET?

2

Sikkerhet basert på trygghet Av Frederik Bynander

De nordiske landene er såkalte avanserte tillitsamfunn som gir et godt grunnlag for både sikkerhet og trygghet for inn­ byggerne. Når samfunnet er basert på tillit blir imidlertid befolkningen sårbare for raske endringer og trusler fordi hele strukturen er bygget opp rundt å kunne stole på hverandre. Våre avanserte samfunn har gitt levemåter som gjør oss stadig avhengige av en velfungerende infrastruktur, og når noe går galt kan konsekvensene bli svært store. Det er imidlertid statens ansvar å planlegge for det verste. Det innebærer også å opplyse befolkningen om risiko slik at man kan ta informerte valg og vurderinger.

Sikkerheten bygges opp innenfra Men sikkerheten i samfunnet bygges ikke gjennom forsvar eller statens evne til å SIKRE SIDER

respondere. Den bygges gjennom å skape konfliktfrie samfunnsforhold og redusere befolkningens sårbarhet ovenfor natur­ krefter og svikt i infrastrukturen. Selvsagt forventes det at når uforutsette hendelser allikevel skjer, skal staten være i stand til å kunne handle på en slik måte at den reduserer de negative konsekvensene for befolkningen. Staten skal være proaktive og reaktive, men ved å være god på bare det siste, på reaksjonsevnen, skapes ikke sikkerhet i et samfunn.

Demokratiet har gitt oss velferd og vekst Finland, Danmark, Sverige og Norge er alle avanserte samfunn bygget på demo­ kratier som har sikret velferd og vekst. Jeg mener imidlertid vi har nådd et nivå der våre samfunn er truet av både forverret

sikkerhetspolitikk, uten endringer i sikte, og at mange barn og unge vokser opp uten mulighet for god utdanning og et godt fremtidig arbeidsliv. Og til slutt at våre klimaendringer vil skape store globale og regionale ubalanser som vil legge stort press på både mennesker, viktige råvarer og energi. Det er dette som er virkelig­ heten de nordiske landene må planlegge fremtiden på.

Unngå overreaksjoner og normalisering av ekstremisme Sikkerhetsstrukturene endrer seg, og betydningen av medlemskap i NATO og EU kan endres. Våre åpne, avanserte tillitsbaserte samfunn er utsatt for på­ virkningen av en rekke fiendtlige aktører, som for eksempel terrororganisasjoner og organisert kriminalitet. Vi må finne

Foto: Colourbox.com / Børge Sandnes

3

Foto: Folk och Försvar

FAKTA Frederik Bynander En av Sveriges fremste eksperter på samfunnsikkerhet og dosent og sjef for den svenske forsvarshøyskolens senter for forsvar og samfunnssikkerhet.

Styreleder for Center for Natural Hazards and Disaster Science, som er et av Regjeringens utpekte strategiske forskningsområder.

Tidligere emnesakkyndig og sjef for seksjonen strategisk planlegging ved Statsrådberedningens kanseli for krisehåndtering.

Disputerte på Statsvitenskaplige institutt i Uppsala Universitet med avhandlingen "The Rise and Fall of the Submarine Threat: Threat Politics and Submarine Intrusions in Sweden".

Har forsket på kristehåndtering, sikkerhetspolitisk analyse, lederskapsendringer og intelligensstudier.

Medlem av det kongelige svenske krigsvitenskapelige akademi og utenrikspolitiske samfunn.

strategier for å bekjempe disse aktørene uten å gå på kompromiss med vår ytringsog bevegelsesfrihet. Dette gjennom å skape en fellesskapsånd basert på felles mål og ved en politisk kamp basert på demokratiske spilleregler.

’’

Vi må stå sammen og forsvare vårt avanserte tillitsamfunn.

Frederik Bynander

Videre må våre samfunn øke kunnskapen til politiske beslutningstakere basert på realiteter som identifikasjon, analyse

og risiko slik at det blir tatt rasjonelle prioriteringer. Dette for å unngå kort­ siktige og ofte populistiske beslutninger fremfor å bidra til å investere i samfunnets overordnede sikkerhetsstrukturer.

Populistiske krefter både i og utenfor våre egne land truer disse forholdene og fører til risiko for overreaksjon fra offentligheten, men også normalisering av ekstremisme. Å finne balansen i dette er vår store demokratiske fremtidige utfordring.

Trygge samfunn Et sikkert samfunn tar tak i problemer som radikalisering og sosial segregering.

Når jobben mislykkes skal samfunns­ aktøren legge inn flere ressurser for å løse problemet. Et trygt samfunn følger trender

i samfunnet og den globale utviklingen for å identifisere svakheter og bygger sikkerhet over tid. For å trygge samfunnene våre vil vi nok i fremtiden få mer tilstedeværelse og synlighet av både politifolk, vektere og kanskje militære. Å utføre denne oppgaven på en måte som gir trygghet og en følelse av sikkerhet vil alltid være en utfordring.

Vi glemmer jo ikke at deres tilstedeværelse har en grunn.

Enkelte forskere mener til og med at tilstedeværelsen senker terskelen for utøvere av vold til å begå handlinger. Da tenker jeg at samfunnet aldri må gi opp for et tøffere sosialt klima og la mobben få plass i det sosiale rom. Vi må stå sammen og forsvare vårt avanserte tillitsamfunn.

Det har vi all grunn til. n SIKRE SIDER

HVORDAN SKAPE TRYGGHET?

4

LEDER

Foto: Nokas

Trygghet er grunnsteinen i ethvert samfunn For å gi trygghet til mennesker i hverdagen kreves ikke bare avanserte sikkerhetssystemer, men også mennesker som ser, reagerer, og hjelper til for at vi skal ha det bra. I oppgaven med å skape og gi trygghet er tilstedeværelsen av mennesker derfor uerstattelig.

Hver eneste dag er Nokasere i Norge, Sverige, Danmark og Finland med på å redde liv og sikre verdier. På den måten bidrar de til at så mange som mulig, har det så trygt som mulig. Det er noe jeg som leder av selskapet er veldig stolt å være en del av.

Et samfunn er avhengig av trygghet hvis det skal fungere, som Fredrik Bynander, dosent og sjef for den svenske forsvarshøyskolen, så treffende beskriver det i magasinets kronikk om hvordan vi skal ta vare på vårt avanserte tillitssamfunn.

I denne utgaven av Sikre Sider kan du gjennom flere av våre artikler lese om hvordan samfunnet reagerer på endrede sikkerhetsforhold med ulike tiltak for å skape og gjenskape trygghet.

Det er interessant å lese om betraktingene fra Sveriges sikkerhetspoliti og hvilke utfordringer de står ovenfor, og hvordan Jan Fischer Eriksen, direktør i Næringslivets sikkerhetsråd, bedyrer nødvendigheten av å tenke nytt og implementere sikkerhet som fag inn i flere utdanninger. På denne måten kan fremtidens utfordringer møtes med kompetanse for å utvikle gode velfungerende møteplasser der mange mennesker kan trives og være trygge i tiden fremover.

En svensk undersøkelse avdekker at de fleste mener at mer politi, lys og bruk av kameraer øker trygghetsfølelsen. Dette bekrefter den gode effekten av kombinasjonen teknologi, kompetanse og mennesker. At Thon-gruppen bevisst arbeider for å skape en rolig, trygg og fredelig atmosfære gjennom kunnskapsrike medarbeidere som et preventivt virkemiddel, viser hvordan teknologi i kombinasjon med kompetanse brukes i det daglige arbeidet og som et verktøy når sikkerhetsstrategier utvikles. Kunnskap skaper trygge møter mellom mennesker og setter sikkerhetspersonell i stand til å utøve unik kompetanse på stedet når noe oppstår. Gode beredskapsplaner for å kunne håndtere uventede og krevende situasjoner, er noe David Larsson, vår VD i Nokas Security gir flere eksempler på.

Nokas eksport av innovative driftstjenester er et godt eksempel på at bransjen kan eksportere kunnskap og tjenesteleveranser ut over landegrensene. For oss som organisasjon har vi nådd et viktig strategisk mål ved i år å være representert i Finland og kunne drive med bankvirksomhet ut fra operasjonssenteret vårt, lokalisert i Oslo.

Gjennom innovasjon og kompetanse er sikkerhetsbransjen kommet til et punkt vi så vidt kunne ane konturene av da vi startet opp for 30 år siden. Vi markerer vårt jubileum med å satse og investere inn i fremtiden ved hjelp av kunnskapsrike medarbeidere, tjenesteinnovasjon og avansert teknologi.

Jeg vil takke alle bidragsytere til magasinet og håper at du som leser Sikre Sider kan dra nytte av artiklene i ditt daglige sikkerhetsarbeid.

Heine Wang, konsernsjef

SIKRE SIDER

Nokas er et ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Selskapet ble etablert i 1987 og forventer i 2017 en omsetning på nærmere NOK 4,6 milliarder. Nokas konsernet har ca. 9000 medarbeidere fordelt på tre divisjoner: Security, Systems og Cash Handling. Vi leverer sikkerhets- og kontanthåndteringsløsninger til kunder i hele Norden. Som totalleverandør spenner våre leveranser seg fra vakttjenester, tekniske sikkerhetsløsninger, industri- og sikkerhets­ beredskap til verdi- og kontanthåndtering.

Vårt kundeløfte ”Vi bryr oss”, er forankret i våre fire kjerneverdier; Handlekraft, Samarbeid, Pålitelighet og Engasjement.

Nokas`visjon ”å bli Europas ledende totalleverandør av trygghet for mennesker og verdier”, er drivkraften i alle selskapets funksjoner, tjenester og produkter.

—— Sikre Sider er et magasin fra Nokas Group.

Ansvarlig redaktør: Heine Wang Redaksjon/utforming: Consilio Kommunikasjon AS —— post@nokas.no Les mer om oss på www.nokas.no – www.nokas.se – www.nokas.dk – www.nokas.fi – www.nokas.com Telefon: Norge +47 915 02580

Sverige +46 10-222 60 00

+46 77-550 07 00

Danmark +45 70 15 76 00

16

5

Foto: Shutterstock.com

Innhold Akademika:

Foto: Arne Røed Simonsen

Sikkerhet basert på trygghet 2 — Leder:

Trygghet er grunnsteinen i ethvert samfunn —

4

Jack Fischer Eriksen:

– Sikkerhetsutfordringene kan løses ved å tenke nytt —

6

Fagtema:

Tilstede når terroren rammer 8 — Fagtema:

Eksport av innovative IT- og driftstjenester —

6

10

Kundecase S-Group: Foto: Shutterstock.com

14

Nye EU-regler har åpnet det finske markedet —

18

12

Svensk undersøkelse:

Flere unge tror på vektere som trygghetsforvaltere —

14

Foto: Shutterstock.com

Myndighetssamfunnet:

Gir trygghet og sikkerhet gjennom utvikling og internasjonalt samarbeid —

16

Kundecase Olav Thon Gruppen:

8

Skaper en rolig og fredelig atmosfære — Fagtema:

Lever av å gi trygghet —

18 22

Foto: Nokas SIKRE SIDER

HVORDAN SKAPE TRYGGHET?

6

Sikkerhetsutfordringene kan løses ved å tenke nytt – For å forebygge terrorhandlinger og kriminalitet, må det tenkes nytt i forhold til sikkerhet og kompetanse. Det mener Jack Fisher Eriksen, direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd, NSR.

Ifølge ham belyser ikke minst det økende antallet terrorhandlinger i europeiske bysentra de siste årene, at nytenkning og økt kompetanse rundt sikring av infra­ struktur og bymiljø, er helt nødvendig.

Sikkerhet som naturlig element – Vi må tenke annerledes! er hans klare anbefaling. Det trengs større grad av samhandling mellom ulike miljøer.

Arkitekter, landskapsarkitekter, ingeniør­ er, by­plan­leggere og sikkerhetsbransjen må i større grad jobbe sammen, slik kan vi forebygge framtidige terrorhandlinger av typen vi spesielt det siste året har opplevd i handels- og bystrøk. I områder der mange mennesker skal oppholde seg samtidig, må sikkerhet i større grad inn som en vesentlig del både i ut­forming og planlegging. Vi må tenke sikkerhet før vi begynner å bygge frem­tidens tett­steder, kjøpesentre, tog­stasjoner og andre knutepunkter, oppfordrer Fischer Eriksen.

– Derfor må sikkerhetstankegangen bli en naturlig del av utdanningen til de som utformer bygg og til de som bestemmer hvordan veier og bymiljøer skal utformes.

For å få ting satt i system, må vi begynne å bygge der kompetansen bygges, sier han.

Infrastruktur «Designing Out Crime» er et sentralt begrep i det arbeidet NSR mener må prioriteres for å sikre infrastrukturer og bysentra.

– For i større grad å kunne sikre oss mot fremtidige terrorhandlinger, må vi se på bygningsstruktur og arkitektur som kriminalitetsreduserende virkemidler.

Ingeniører og landskapsarkitekter må få sikkerhetstankegangen med seg når de skal utforme veier og by miljøer slik at for SIKRE SIDER

eksempel muligheten for at et kjøretøy skal kunne ramme en større folkemasse i høy hastighet begrenses. Han viser til boken ”Between Freedom and Security”, som er et resultat av et samarbeid mellom Bergen Arkitekthøyskole (BAS), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

I boken har en rekke ulike fagfelt uttalt seg om hva slags byer vi kan og vil skape i en tid hvor begrepene sikkerhet, trusler og risiko stadig oftere blir trukket inn i byutviklingsdebatten.

– Det gjøres allerede mye bra arbeid på dette området, men det er liten tvil om at byplanleggere og andre fortsatt har for lite fokus på sikkerhet som en del av miljøutformingen. Her er store rom for forbedringer og det trekker paralleller til et annet vesentlig felt av sikkerhetsaspektet, nemlig IT-kriminalitet, sikring av IKTplattformer og bedriftenes verdier når for eksempel ansatte er på reise.

Små bedrifter kan ramme store – Også her er kompetansebehovet en kritisk faktor for sikkerheten. Ansatte i norske bedrifter reiser stadig mer, men altfor få har et bevisst forhold til alle de immaterielle verdiene de bærer med seg gjennom sine digitale avtrykk og platt­ former når de er på reise.

Ifølge sikkerhetsdirektøren er bevissthet­en blant de store bedriftene klart større på dette området enn hos de mindre. Men dersom de små og mellomstore bedriftene, som leverer til de store, ikke har samme fokus, blir også de store skadelidende.

– Hvordan råder du norske bedrifter til å jobbe med dette?

– Det handler først og fremst om fokus og kompetanse. Om å ta nødvendige forhåndsregler, ved å tenke gjennom sårbare områder, sørge for at de ansatte ikke tar med seg kritisk, sensitiv informa­ sjon eller verdier på reise.

Fokus på datakriminalitet – Hva tenker du er de største sikkerhetsut­ fordringene for næringslivet framover?

– Det er vanskelig å si noe generisk om dette. Utfordringene er forskjellige alt etter virksomhetens art, størrelse og bransje.

Men felles for alle er utfordringene knyttet til datakriminalitet. Han nevner løse­ penge­virus som et konkret eksempel.

– Blir serveren kryptert, forsvinner alt og virksomheten står aldeles ribbet tilbake.

Han trekker også fram industrispionasje, der særlig innovasjons-, forsknings- og utviklingsmiljøer er utsatt, og der trykk­et antakeligvis bare vil øke i tiden som kommer.

Piratkopiering Men en av de virkelig store utfordringene, der de kriminelle tjener store penger, ligger i det voksende piratkopieringsmarkedet.

Ifølge tall fra OECD benyttes store deler av pengene herfra til terrorfinansiering.

– Hele 4,5 milliarder kroner i året generer­es bare gjennom illegal streaming og card­sharing mot TV-bransjen i Norden. Øvrige bransjer har liknende problemer, eksempel­vis på forbruksvarer som vesker, klær og sko, men også flydeler, bildekk, skruer til oljeindustrien osv. Her ligger store sikkerhetsmessige utfordringer på flere plan. Økt kompetanse for å planlegge, begrense og reagere er vårt viktigste virkemiddel mot å begrense denne utviklingen, av­slutter Fischer Eriksen. n

Foto: Arne Røed Simonsen

7

’’

En av de virkelig store utfordringene, der de kriminelle tjener store penger, ligger i det voksende markedet for piratkopiering.

Jack Fischer Eriksen, direktør Næringslivets Sikkerhetsråd

Næringslivets Sikkerhetsråd Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er en norsk medlemsorganisasjon som har som formål å forebygge kriminalitet mot næringslivet.

Arbeidet gjøres gjennom formaliserte og aktive nettverk bestående av offentlige sikkerhetsmyndigheter og medlemmer fra næringslivet, samt rådgivning, kurs og seminarer. NSR gir råd og oppdatert informasjon om sikkerhetstiltak mot informasjonsspionasje, sabotasje, narkotika, ran, terrorisme, organisert kriminalitet, bedragerier, utpressing, korrupsjon, datakriminalitet m.v.

Jack Fischer Eriksen direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd har tidligere jobbet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og UD. Han har bakgrunn fra både politi og næringsliv. Han har tidligere også jobbet i Nordic Content Protection/Canal Digital AS/Telenor Broadcast AS, der han jobbet med å bekjempe piratering og illegal streaming. Før dette jobbet Jack i tolv år i politiet. Han har utdannelse fra Politihøgskolen, tatt Risk Management på BI, prosjektledelse hos Metier og gått på Forsvarets Høgskole.

SIKRE SIDER

HVORDAN SKAPE TRYGGHET?

8

Tilstede når terroren rammer

Da terroren inntraff i Drottninggatan i Stockholm i april i år, ble situasjonen håndtert raskt av sikkerhetspersonell som umiddelbart forsto at dette var en krise der alle måtte delta. En Nokas-medarbeider var en av de første på åstedet og sammen med kollegaer ble skadereduserende tiltak iverksatt allerede i løpet av de første farligste minuttene.

Det var like før klokken tre fredag ettermiddag den 7. april i år, at en lastebil kjørte i høy hastighet rett inn i folkemassen i Drottninggatan for deretter å kræsje inn i Åhléns City i sentrum av byen. Fire personer ble drept og 15 skadd.

Samme kveld ble en 39-åring pågrepet, mistenkt for ugjerningen. ”Bilen kjørte SIKRE SIDER

på mennesker hele veien ned mot torget”, beskrev et øyenvitne etter udåden. Folk ble av politiet tvunget til fots ut av bykjernen og over broene. All lokal- og togtrafikk inn og ut av den svenske hovedstaden ble stengt og store avsperringer satt opp omkring Drottninggatan. En drøy time etter angrepet uttalte statsminister

Stefan Löfven følgende: ”Sverige har blitt angrepet. Alt tyder på at dette er en terrorhandling.”

Umiddelbar nærhet –Vår kriseledelsesstab ble iverksatt umiddelbart opplyser David Larsson, administrerende direktør i Nokas Security i Sverige, som oppsummerer de tragiske hendelsene i sentrum av Stockholm denne dagen som et angrep Sverige nok dessverre må forberede seg på kan skje igjen.

– Vår kollega var i nærheten av terror­ åstedet sammen med mange andre. Ser vi på antall vektere i umiddelbar nærhet av

Foto: Nokas

9

– I dagens samfunn er sikkerhetspersonell tilstede overalt og denne ressursen må inkluderes av myndighetene og benyttes strategisk i den operative virksomheten når ulykken rammer, påpeker David Larsson, administrerende direktør i Nokas Security, Sverige.

var på plass fikk de ordre om å sikre strategiske områder og de var alle med å hjalp bevegelseshemmede og panikkslagne mennesker til trygghet.

– I dagens samfunn er sikkerhets­ personell tilstede overalt og denne ressursen må inkluderes av myndighetene og benyttes strategisk i den operative virk­ somheten når ulykken rammer. Politi og redningstjeneste­mannskaper kommer som regel ikke før en god stund etter, og de første minuttene er ofte helt avgjørende for utviklingen av omfanget, påpeker Larsson.

I den videre håndteringen av situasjonen, er også trent sikkerhetspersonell i et stort antall en stor ressurs når folk skal hjelpes og områder skal sikres.

Foto: Nokas

hendelsen, var de rundt 70 stykker. Det er vel verdt å merke seg, fordi sikkerhetsper­ sonell ofte befinner seg på selve åstedet fordi de er mange i antall og er på jobb døgnet rundt for ulike oppdragsgivere, forklarer Larsson videre. De utviste en adferd de kan være stolte av, da de på en og samme tid selv var rammet av terror og fungerte som redningsmenn for andre.

Spontan hjelp og organisert sikring I løpet av de første minuttene utførte sikkerhetspersonell fra ulike selskaper spontant førstehjelp, sørget for å tømme og sperre av varehuset og hjalp folk bort fra området. Straks politiet

Står sammen for å være bedre rustet I oppgaven om å bli bedre sammen går derfor diskusjonen i Sverige om hvordan vi som samfunn bedre kan stå rustet ovenfor fremtidige terrorhandlinger. – Etter mitt syn trenger vi en felles plattform slik at flere aktører kan jobbe sammen når situasjoner som denne oppstår. Det snak­ kes for eksempel om at vekterne bør tilbys tilleggsutdanning slik at de er bedre rustet når uoversiktlige hendelser oppstår, om de bør ha medisinsk utstyr i bilene osv. Felles øvelser og kommunikasjonskanaler kan være andre aktuelle tiltak som kan gjøre håndtering av situasjoner mer effektiv, fortsetter Larsson. Ønske om ekstra beskyttelse På ettermiddagen startet Nokas opp planleggingen av nattskift med ekstra be­ manning. Mange meldte seg og tilbød seg å arbeide. – Vi opplevde et enormt press fra bedrifter og privat personer som ønsket ekstra beskyttelse, forteller Larsson. I den grad denne hendelsen påvirket Nokas fikk vi bekreftet at vi var forberedt. Vi kom

raskt i beredskap, fikk kontroll på våre medarbeidere, at ingen var fysisk skadd, og fikk gjort nødvendige tiltak i kjølvannet av dette, forteller han. Lørdag morgen var alle parkeringsvaktene våre på plass, og ett­er avtale med Trafikkontoret var fokuset å skape trygghet blant befolkning­ en fremfor å bøtelegge. Øver på håndtering – Rent organisatorisk har vi beredskaps­ planer og rutiner for hva som skal skje og hvem som skal møte når slike hendelser inntreffer, sier han og eksemplifiserer med hendelsen for noen år siden, da en Nokas-ansatt valgte statsministerens bolig som åsted for å gjøre slutt på livet.

– Denne situasjonen vakte naturlig nok stor medieoppmerksomhet. I tillegg var det svært viktig for oss å ivareta de ansatte som hadde jobbet sammen med vedkommende.

Han nevner også en hendelse for et par år tilbake, da vektere på Sentralbanestasjonen i Malmø ble beskyldt for å opptre for bryskt overfor to mindreårige gutter.

– En ting er de som er direkte involvert, en annen ting er trykket fra media og andre interessenter, påpeker han. Det kan i seg selv være grunn til å sette krisestab.

Kriseberedskap En samfunnsutvikling der voldsutøvelse brer om seg og terrorhandlinger kan skje like utenfor stuedøren, har medført et økt fokus på beredskapsarbeid. Krisestaben trener jevnlig på desktop-nivå. – Vi snakker oss gjennom ulike scenarier og diskuterer hvordan vi skal løse dem. På den måten står vi bedre rustet om de reelle situasjonene skulle komme. Jeg tror mange med oss i større grad enn tidligere har fokus på kriseberedskap, avslutter David Larsson. n SIKRE SIDER

HVORDAN SKAPE TRYGGHET?

10

Eksporterer innovative IT- og driftstjenester

Flerårige investeringer i opp­ byggingen av eget IT‑system for drift og over­våking av minibanker og andre kontantautomater, gjør at Nokas kan håndtere tjenester i utlandet fra operasjonssenteret i Oslo. En avtale med S-Group medfører at Nokas skal drifte 350 minibanker i Finland.

– De nye minibankene i Finland legges inn i systemet på samme måte som de øvrige kontantautomatene og håndteres etter samme opplegg som i Norge. Så lenge mange prosesser er automatisert, er systemet meget skalerbart, påpeker Peter Wesenberg, konserndirektør i Nokas Cash Handling. I dag er rundt 20 mennesker tilknyttet driften av Cash Management Services, som Nokas har kalt denne tjenesten.

IT-basert tjenesteeksport – Satsingen i Finland er et spennende bevis på at vi har en internasjonal, skalerbar og SIKRE SIDER

operasjonell modell. Dette er ren IT-basert tjenesteeksport. I tillegg er det unikt for en aktør som Nokas å eie og drive egne minibanker, påpeker han.

Det var i 2009 at Nokas startet arbeidet med å utvikle en systemplattform som kunne drifte automater innen bank og retail. I dag driftes over 2.000 automater fra operasjonss­enteret i Oslo.

Drift og overvåking – Når vi nå skal opp med nye automater for S-Group, kan vi gjøre det uten å bemanne opp verken i Norge eller i

Finland. Ved hjelp av systemplattformen kan vi drifte og overvåke alle de nye automatene. Det er nå vi virkelig begynner å se gevinstene av systemet vi har utviklet, sier Wesenberg.

– Tradisjonelt sett er det uvanlig at et kontanthåndteringsfirma investerer så kraftig i innovasjon, sier han.

Innovativ satsing Såvel IT-tjenester, som drift og overvåking av minibanker og andre kontantauto­ mater utenlands, foregår på Nokas egen IT‑plattform i Oslo.

Foto: Nokas

11

– Hvordan er det lønnsomt å levere alt dette fra Norge?

– Vi har investert betydelige summer i kompetansebygging og utvikling av innovative systemer for automatdrift.

Høy grad av automatisering gjør oss konkurranse­dyktige, er svaret.

– Å eksportere driftstjenesten vår slik vi nå gjør overfor den finske retail-giganten, S-Group, er noe vi helt klart kommer til å gjøre mer av i tiden som kommer.

Potensialet er stort, mener Wesenberg som allerede jobber med nye potensielle eksportmuligheter.

De flere titalls millionene som er investert i oppbygningen av Nokas´ eget driftssystem, tilpasset organisasjonens spesifikke behov, er i stor grad gjort med tanke på det som nå skjer blant annet i Finland.

Rask vekst – Virksomheten tilknyttet automatdrift utgjør i dag rundt 40 prosent av omsetnin­ gen i Cash Handling divisjonen og vokser årlig med tosifrede beløp, opplyser han.

Fra å være en tradisjonell aktør innen pengetransport og telling, har Nokas med etableringen av den innovative plattformen tatt et stort og viktig skritt framover. Ikke bare står selskapet bedre rustet i møte med framtidige utfordringer, men har også muligheten til å ta skritt som før var utenkelige.

– For å få til dette er vi helt avhengige av gode, lokale samarbeidspartnere til fylling, tømming, pengetransport og installasjon. Vi jobber derfor på flere flater, understreker han.

SIKRE SIDER

HVORDAN SKAPE TRYGGHET? Foto: Nokas

12

Det var i 2009 at Nokas startet arbeidet med å utvikle en systemplattform som kunne drive automater innen bank og retail. I dag driftes over 2.000 automater fra operasjonssenteret i Oslo, forklarer Peter Wesenberg, konserndirektør i Nokas Cash Handling.

– Vi har delvis utviklet systemet selv, delvis kjøpt ulike elementer og satt dem sammen til en helhet vi er tjent med og som passer overens med de behovene vi har og ikke minst ser komme, påpeker Wesenberg, som er svært godt fornøyd med satsingen.

Tar bankenes plass – De norske bankene, som jo tradisjonelt sett har håndtert kontantbeholdninger og drevet kontantmaskiner, er ikke lenger interessert i å gjøre dette og vil helst bort fra alt som har med kontanter å gjøre. Mye er allerede outsourcet til oss, noe som gjør at vi bygger kompetanse også andre vil være tjent med i framtiden, sier han.

Betydelig avkastning Nokas egne systemer drifter allerede flere hundre minibanker for de norske bankene i tillegg til pengeautomater innen retail. Resultatene så langt bærer bud om betydelig avkastning i årene som kommer.

Nå først i Finland, der Nokas har planer om ytterligere vekst, men etter hvert står også Europa for tur.

Potensialet for at Nokas settes på det store, internasjonale kartet er absolutt til stede, noe Wesenberg bekrefter: – Vi jobber med flere scenarier. Dette er spennende. n

Nye EU-regler har åpnet det finske markedet Takket være nye EU-regler, som gir utenlandske aktører samme konkurransevilkår som finske banker, har Nokas etter flere års posisjonering inngått en betydelig avtale med finske S-Group.

Høyt kontantuttak Ifølge Peter Wesenberg, konserndirek­ tør i Nokas Cash Handling, er trolig det forestående samarbeidet med finske S-Group bare starten på alle de

SIKRE SIDER

mulighetene som nå også åpner seg på det europeiske markedet.

Finland, som blant de nordiske landene er størst i antall kontantuttak per minibank og i europeisk sam­ menheng minst i antall minibanker per innbygger, har lenge stått på ønske­ listen til Nokas. Gjennom avtalen med den finske retail-giganten får de nå til sammen 400 minibanker i landet.

Over 30 prosent cash – Mer enn hver tredje kunde hos S-Group handler med kontanter.

Det er i Finland vi finner det desidert

De som tidligere valgte å ta ut penger fra andre minibanker enn Automatias, ble straffet med et ekstra gebyr i Finland forklarer Peter Wesenberg, konserndirektør i Nokas Cash Handling.

13

Foto: Colourbox.com

største såkalte cash-is-king-segmentet, det vil si de som har et kontantforbruk over gjennomsnittet og som ønsker å bruke kontanter i en stor del av betalingene sine også i framtiden, opplyser Wesenberg.

Han forteller at Nokas i 2014 kjøpte Kontanten, som foruten 350 minibanker i Norge og 650 i Sverige også hadde 50 mini­banker i Finland. De finske auto­ matene konkurrerte med det nasjonale, bankeide selskapet Automatia, som i praksis hadde monopol på minibanktje­ nestene i landet.

– De som valgte å ta ut penger fra andre minibanker enn Automatias, ble straffet med et ekstra gebyr. Vi visste imidlertid at nye EU-regler mest sannsynlig ville stoppe disse gebyrene og begynte derfor tidlig å posisjonere oss overfor finske S-Group, sier han.

Lokale samarbeidspartnere I dag driftes over 2.000 automater innen bank og retail fra Nokas operasjonssenter i Oslo.

– Når vi nå skal opp med 350 nye automater i Finland, gjør vi det uten å oppbemanne, påpeker Wesenberg.

– Hva betyr en avtale som denne for Nokas?

– Den innebærer 100 millioner kroner i årlig omsetning med god lønnsomhet.

Men kanskje viktigst er det at denne avtalen er et spennende bevis på at vi har en operasjonell modell og en virksomhet som skalerer også inter­nasjonalt, uten at vi må ha en egen operativ virksomhet på bakken i det gjeldende landet.

I bruk til neste år De 350 nye Nokas-automatene i Finland skal etter planen være ferdig installert innen utgangen av mars neste år. S-Group er på sin side også godt fornøyd med avtalen. Økonomidirektør Jari Annala uttrykker det slik: – Nokas er en solid og pålitelig partner som har inngående ekspertise på drift av minibanker på nordisk nivå. Kontanter er fortsatt et viktig betalingsmiddel for finske forbrukere. Vi ønsker å tilby kundene fri­ heten til selv å velge betalingsmåte. Derfor utvikler vi ulike betalingsalternativer i tillegg til digitale betalingssystemer. n

S-Group S-Group består av mer enn 1600 finske virksomheter med innen handels- og tjenestenæringen og etablert over hele Finland. Grupperingen består av det finske Centrallaget for Handelslagene (SOK), 20 selvstendige regionale handelslag og åtte lokale handelslag. Virksomhetene er kooperativer og har en sterk regional forankring og deres eiere er også kunder. I S-Group kalles de eierkunder.

Sammen er de representert med butikker, varehus- og spesialforretningsvirksomhet, bransjehandel og bensinstasjoner. I tillegg er noen av handelslagene representert innen reisebransjen, restaurantvirksomhet og jernhandel.

SOK fungerer som et felleskjøp for alle handelslagene og står for den strategiske ledelsen av S-Group og for utvikling av de ulike kjedene. I tillegg har SOK handel-, turist- og serveringsvirksomhet i Baltikum og St. Petersburg.

I 2016 var S-Groups omsetning fra detaljhandelen 11 mrd euro. Gruppen utbetalte totalt 353 mill euro i bonus til sine eierkunder og investerte 511 mill euro i nye tjenester og virksomheter. Gruppen hadde ved utgangen av samme år 37 839 ansatte.

SIKRE SIDER

HVORDAN SKAPE TRYGGHET?

14

Flere unge tror på vektere

Foto: Shutterstock.com

SIKRE SIDER

som trygghetsforvaltere Foto: Nokas

David Larsson, administrerende direktør i Nokas Security, Sverige.

Svenskene mener: Dette er politioppgaver som også vektere kan utføre

69%

Overvåkning av allmenn orden og sikkerhet

6 1 %

Hindring av forstyrrelser av allmenn karakter og sikkerhet, samt inngripen

60%

Beskytte, opplyse og bistå allmennheten med ulike typer hjelp

50%

Forebygge kriminalitet og andre for­styrrelser av allmenn orden og sikkerhet

Åtte av ti svensker tror at flere politifolk i gatene vil øke folks følelse av trygghet. Én av tre tror at flere vektere vil kunne bidra til det samme, mens rundt 65 prosent setter sin lit til bedre belysning og flere overvåkningskamera.

Det viser en undersøkelse opinions- og markedsføringsselskapet YouGov gjen­ nomførte for Nokas i Sverige i august i år.

Flere frykter vold Ifølge det svenske kriminalitetsforebyg­ gende rådet, Brå, frykter stadig flere svensker at de skal bli utsatt for overfall eller mishandling. Samtidig rapporterer media om et voksende antall grove volds­ handlinger, gjerne med våpen involvert.

– Utgangspunktet for undersøkelsen var at vi ville lære mer om hva folk i Sverige mener om sikkerhetssituasjonen i landet og hvordan den best kan ivaretas.

Samfunnsutviklingen har blitt mer krevende. Voldsutøvelsen vokser, og vi opplever et voksende antall mennesker som strever med å komme seg i arbeid.

Dette er en situasjon som har utviklet seg over lang tid og er ikke et resultat av de siste års flyktningstrømmer, sier administrerende direktør i Nokas Security, David Larsson, og understreker samtidig at Nokas ser på mangfold som en ressurs.

Menneskelig nærvær viktigst Ifølge undersøkelsen mener nær 80 prosent i aldersgruppen 61-64 år at flere kameraer vil hjelpe.

– Mye taler for at flere overvåknings­ kameraer vil dempe urolighetene i de store forstedene. Samtidig er det viktig å ikke feste for stor lit til kameraene alene.

De gir best effekt når de kombineres med menneskelig nærvær, påpeker Larsson.

15

Det er blant svensker i alderen 18 til 29 år at tilliten til vekterne er høyest. Hele 40 prosent i denne gruppen mener at flere vektere vil øke tryggheten, mens det samme tallet blant svenskene generelt ligger på 32 prosent.

Dialog med politiet – At det er de unge som er mest positive til bruk av vektere, bekrefter bare trenden om at mange anser sikkerhetsselskapenes med­ arbeidere som et naturlig supplement til politiets arbeid. Vi har gjerne dialog med politiet men det overordnede ansvaret må ligge hos politiet selv, fastslår direktøren.

Ifølge ham regner politiet rundt 60 svenske forsteder som kritiske hva utrygghet og uroligheter angår.

– Stadig flere kommuner jobber med ulike tiltak for å få bukt med situasjonen, men foreløpig er det politiet alene som tar seg av det sikkerhetsmessige. Vi tenker at det burde være mulig å komme fram til hensiktsmessige samarbeidsløsninger der politi, sikkerhetsbransjen, myndigheter og frivillige organisasjoner jobber for å få bukt med de til dels store sikkerhets­ messige utfordringene flere lokalsamfunn i Sverige i dag er utsatt for. Det må en langsiktig og forpliktende innsats til, mener Larsson.

I Norden forøvrig?

– Hvordan tror du nordmenn, finner og dansker ville ha svart på den samme undersøkelsen?

– Det har jeg ingenting håndfast på, så det blir i så fall spekulasjoner fra min side.

Men jeg tror nok at svarene f.eks. i Norge ville ha fortonet seg ganske annerledes.

Problembildet som følge av innvandring og utenforskap er langt større hos oss.

– Hva skyldes det, tror du?

– Det spekuleres i om det blant annet har med Tysklands langt flere ufaglærte arbeidsplasser å gjøre, at flere kommer raskere i arbeid enn her i Sverige, der høyere utdanning er et krav i veldig mange sammenhenger. n

SIKRE SIDER

HVORDAN SKAPE TRYGGHET?

16

Gir trygghet og sikkerhet gjennom utv Foto: Säkerhetspolisen

Vi ser nå at tidsrommet mellom en idé til at gjerningsmannen faktisk utfører handlingen, kan være svært kort sier Sofia Hellqvist i kommunikasjonsenheten i Säkerhetspolisen.

Et omfattende etterretningsarbeid i kombinasjon med nasjonalt og internasjonalt samarbeid er metoden det svenske sikkerhetspolitiet benytter for å møte fremtidige sikkerhetsutfordringer og for å trygge samfunnet.

– I tillegg er vi avhengig av at befolk­ ningen har tillit til sikkerhetspolitiet slik at de tar kontakt med oss og gir oss informasjon, understreker Sofia Hellqvist i kommunikasjons­enheten i Säkerhetspolisen i Sverige.

For det svenske sikkerhetspolitiet står ovenfor en historisk utfordring der antall personer i det ekstremistiske miljøet på få år har økt fra et hundretall til omkring 3000 personer. – Noen få av

SIKRE SIDER

disse er beredt til å begå terrorhandlinger og vår oppgave er å finne de som har en intensjon og mulighet til å utføre kriminalitet, forklarer Hellqvist. Tidligere var terrorangrepene store, spektakulære og krevde omfattende planlegging. I dag oppleves at tidsrommet mellom en idé til at gjerningspersonen faktisk utfører hand­ lingen, kan være svært kort. Det skaper store utfordringer. Den største oppgaven i arbeidet med å skape trygge samfunn, er derfor å stoppe enkelt personer i å utføre terrorangrep på befolkningen. I tillegg er en rask radikal­isering en stor utfordring i samfunnet vårt og som krever samarbeid på tvers av myndighetene.

Sikkerhetspolitiet har lagt to driftsår bak seg som en egen myndighet direkte underlagt regjeringen. Motivet bak å skille sikkerhetspolitiet fra politimyndig­ heten var å gjøre ansvarsforholdene tydelig­ere. Et eget tilsynsråd med utvalgte

17

Foto: Shutterstock.com

ikling og internasjonalt samarbeid politikere ble etablert der de følger virk­ somheten på nært hold, har muligheten til å komme med spørsmål og anbefalinger.

Samfunnsoppdraget for sikkerhetspolitiet er allikevel det samme, og innebærer å beskytte Sveriges demokratiske system, nasjonens sikkerhet, borgernes rettigheter og friheter.

– Sikkerhetspolitiet samarbeider imidler­ tid i samme grad som før med landets politimyndighet i det daglige arbeidet og om spesielle arrangementer, forklarer Hellqvist. Ansatte kan jobbe i både sikkerhetspolitiet og politimyndigheten og alle livvakter som jobber hos oss har en politibasert bakgrunn. Oppsummert er vår oppgave å beskytte staten ved å hindre og avsløre forbrytelser og bekjempe terrorisme. Hun avslutter med å forklare de fem områdene det svenske sikker­ hetspolitiet jobber innenfor for å utføre denne oppgaven.

Kontraspionasje innebærer å forebygge og avsløre spionasje og annen ulovlig etterretningsvirksomhet, rettet mot enten Sverige ellers svenske interesser i utlandet. I tillegg dreier dette arbeidet seg om utenlandske interesser i landet og mot flyktninger.

Kontraterrorisme innebærer å forbygge og avsløre terrorisme som rettes mot Sverige eller utenlandske interesser i landet. I tillegg til å motvirke terrorist­ handlinger i andre land, forekomst av forgreininger av inter­nasjonale terrornett­ verk i Sverige samt støtte og finansiering av terrorvirksomhet.

Konstitusjonell beskyttelse inne­ bærer å motvirke virksomhet som gjennom trakassering, trusler, vold, tvang eller korrupsjon har til hensikt å ramme det demokratiske systemet. Sikkerhetspolitiets oppdrag er å motvirke de krefter som

forsøker å utøve uautorisert innflytelse på politisk beslutningstaking, gjennomføring av politiske beslutninger og fri debatt.

Sikkerhetsbeskyttelse innebærer å øke sikkerhetsnivået i samfunnet.

Gjennom å utføre analyser og anbefalinger til myndigheter på tiltak som berører nasjonal sikkerhet. Hvordan de kan øke sin sikkerhet og beskyttelse utgjør en stor del av denne virksomheten.

Registerkontroller og tilsyn er andre konkrete måter å se til at aktiviteter er tilstrekkelig beskyttet.

Personsikkerhet innebærer over­ våkings og sikkerhetsarbeide for den sentrale statsledelsen, kongefamilien, utenlandske statsledere ved statsbesøk og lignede hendelser. n

SIKRE SIDER

HVORDAN SKAPE TRYGGHET?

18

Foto: Nokas SIKRE SIDER

Olav Thon Gruppen:

Skaper en rolig og fredelig atmosfære Dagens sikkerhetsbilde preges av noe mer trusler og noe mer vold.

Mest sannsynlig vil framtiden kreve en mer aktiv og synlig vekterrolle.

Det er konklusjonen til sikkerhetssjef Ola Stavnsborg i Olav Thon Gruppen (OTG) som er ansvarlig for sikkerhetssituasjonen ved de i alt rundt 550 ulike eiendommene i gruppen.

– En journalist stilte meg nylig spørsmålet om massakren i Las Vegas, USA, kunne ha skjedd ved et av våre hoteller her i Norge.

Det er selvsagt noe jeg ikke kan utelukke, men det står likevel for meg som svært usannsynlig at noe liknende skulle skje her til lands. Når det er sagt, utgjør antall drap i denne grufulle hendelsen likevel bare to dager av drapsstatistikken i USA. Det setter ting i perspektiv. Hendelser som denne medfører likevel at vi skjerper både sanser og fokus.

Vekternes verdi – Vi har alltid hatt fokus på trygghet og sikkerhet for våre gjester, kunder og ansatte. Derfor har vi opp gjennom årene iverksatt flere konkrete tiltak, sier Stavnsborg og peker blant annet på viktig­ heten av vekterne.

– De er uvurderlige for oss. Deres kunnskaper og årvåkne blikk bidrar i aller høyeste grad til å ivareta tryggheten, sier sikkerhetssjefen.

Forskjell på kjøpesenter og hotell – Hvordan jobber dere med sikkerhets­ situasjonen i OTG? – Vi måler bl.a. sikkerheten ut fra antall hendelser hvert år, noe som gir oss et godt bilde over totalsituasjonen.

Utviklingstrekkene er at både vold og trusler øker, spesielt er dette tydelig ved kjøpesentrene.

SIKRE SIDER

19

HVORDAN SKAPE TRYGGHET?

20

– Er det hendelser som forekommer hyppig­ere enn andre?

– Det er helt klart rustilfellene som dominerer. Opplevelsen er at vi i økende grad må vise bort personer grunnet rusproblematikk.

Situasjonen ved hotellene er imidlertid en ganske annen: – Her er det gjennomgående rolig. Med drøye to millioner gjester per år er det bemerkelsesverdig hvor lite som skjer av hendelser, langt færre enn det jeg hadde forventet.

– Hva skyldes det, tror du?

– Først og fremst dyktige resepsjonister som er flinke til å dempe gemyttene og SIKRE SIDER

snakke folk ut av situasjoner som poten­ sielt sett kunne ha utløst uro. Dernest har nok også vårt fokus på hvilke gjester vi ønsker betydning for situasjonen.

Trygger de ansatte – OTG har rundt 3.000 overvåknings­ kameraer plassert på sine mange hoteller, kjøpesentre og næringseiendommer rundt omkring i landet. Hvorfor?

– Først og fremst for å gi større grad av trygghet til de ansatte. Jeg fikk nettopp en henvendelse fra et av våre hoteller der de ansatte jobbet alene på natta og derfor ønsket en bredere overvåking for å få bedre oversikt.

Han er opptatt av at de ansatte må ha kunnskap for å forstå, for igjen å kunne vurdere og håndtere ulike situasjoner.

– Vi holder konflikthåndteringskurs og har rutiner for hvordan hendelser skal hånd­ teres. Å kunne støtte seg på prosedyrer er i seg selv trygghetsskapende. Dessuten er det viktig å fremskaffe statistikker som sier noe om hvordan tilstanden faktisk er. Nokas Analytics er i så måte et viktig tiltak for å trygge våre ansatte. Det gjør risikovurderingene lettere.

Kunder, gjester og leietakere Stavnsborg er opptatt av å ha synlige vektere på alle OTGs kjøpesentre.

Foto: Olav Thon Gruppen

’’

For hotellgjestene våre er personalet viktig i forhold til å skape en trygg og rolig atmosfære, Ola Stavnsborg, sikkerhetssjef i Olav Thon Gruppen (OTG)

sikkerhetstiltak i tillegg til nødvendig kameraovervåking.

Sikkerhetsmessige utfordringer – Hva er de største sikkerhetsmessige utfordringene i Olav Thon-gruppen, slik du opplever det i dag?

– Å få organisasjonen til å tenke likt og opptre samstemmig. Vi har 70 firmaer i gruppen og mange forskjellige organisa­ sjonskulturer, alle med et sterkt fokus på service. Selv om service og sikkerhet stort sett er forenelige størrelser, skjer det fra tid til annen at de er på kollisjonskurs.

Sikkerhetssjefen skryter over Nokas positive innstilling til endringsforslag og forteller at han også setter stor pris på selskapets innspill om endring.

– Dette må gå begge veier. Slik blir vi stadig bedre.

Foto: Shutterstock.com

– Vekterne skaper inntrykk av ro og fred.

De er trenet for takle ulike situasjoner og opptrer profesjonelt om noe skulle inntreffe slik at det skapes så lite drama­ tikk rundt hendelsen som overhodet mulig.

– For hotellgjestene våre er personalet viktig i forhold til å skape en trygg og rolig atmosfære. Et bra låssystem er også avgjørende.

OTG-hotellene har dessuten vektere på tilkalling og vektere som hver natt går sine brannrunder for å påse at alt er i orden.

– Når det gjelder leietakere i nærings­ byggene våre, er god belysning et viktig

Utvidet ansvar Når det gjelder vekternes rolle i framtiden, har han allerede utfordret Nokas i forhold til de oppgaver en vekter skal utføre og hvilke situasjoner vekteren skal involvere seg i. Den tragiske drapssaken på Sørlandssenteret tidligere i år, der en person ble knivstukket, synliggjorde vekterens avgjørende rolle i situasjonen.

– Vekteren håndterte situasjonen på en forbilledlig måte. Ikke bare fikk han roet ned den antatte gjerningspersonen, men også kunder og butikkpersonale, - samti­ dig som han fikk tilkalt politiet. Etter mitt syn belyser denne hendelsen et behov for at vekterne må være berettiget til å kunne gripe inn i flere situasjoner enn de i dag har muligheten til. Samfunnsutviklingen krever det. Dessverre.

Omfattende samarbeidsavtale OTG er totalkunde hos Nokas, noe som innebærer at de benytter et bredt spekter av sikkerhetsselskapets tjenester. Fra og med oktober i år utvidet de avtalen til også å omhandle leveranser av kameraløsninger de neste sju årene, en avtale verdt flere hundre millioner kroner samlet sett.

Samarbeidet med Nokas startet kort tid etter at han i 2012 begynte som sikker­ hetssjef i OTG. – Tidligere var mange ulike selskaper involvert, noe som gjorde situasjonen arbeidskrevende og lite kostnadseffektiv.

Med én aktør å forholde seg til, har vi få og faste kontaktpunkter, noe som gjør ting enklere og sparer oss for masse tid. Å samle alle tjenester i ett og samme selskap har også gjort at vi sparer betydelige beløp.

– Nokas bidrar med en betydelig leveranse av vakttjenester, kameraovervåking, alarmovervåking, utrykning, kursing og verdihåndtering hos oss. Vi har også nylig tatt i bruk analyseverktøyet Nokas Analytics, noe som gjør at vi til enhver tid har oversikt over sikkerhets­ situasjonen på alle våre eiendommer, avslutter Stavnsborg. n

Olav Thon Gruppen • Driftsinntekter: Ca. 10,2 milliarder kroner (2016) • Antall årsverk: 3.243 • Gruppen består av to divisjoner: Thon Eiendom og Thon Hotels.

• Thon Eiendom består av en kjøpesenterportefølje på rundt 110 sentre hvorav 33 er forvaltet for eksterne eiere. 11 av kjøpesentrene er lokalisert i Sverige. Leieinntektene utgjør til sammen 5,3 milliarder kroner (1.1.17). Handelseiendom utgjør den største posten med 67%, kontor ligger på 14%, hoteller på 12 % og øvrige eiendommer 7 %.

• Thon Hotels: En av Norges ledende hotellkjeder med til sammen 70 hoteller. I tillegg kommer fem hoteller og to appartementshoteller i Belgia og ett i Nederland. Thon Hotels har hovedfokus på forretningsmarkedet.

21

HVORDAN SKAPE TRYGGHET? Foto: Shutterstock.com

Min jobb som tekniker i Nokas:

22

Lever av å gi trygghet

’’

For meg er det viktig å lese kunden og møte dem der de er.

Kim Rosenberg, servicetekniker

SIKRE SIDER

FAKTA

23

Navn: Kim Rosenberg Alder: 37 år Foto: Nokas

Med fagbrev som elektriker og elektronikk som fritidsinteresse, trives Kim Rosenborg som fisken i vannet i jobben sin som servicetekniker i Nokas.

– Jeg er nok litt over snittet interessert i alt som har med elektronikk å gjøre, ja, små­ humrer 37-åringen fra Nord-Jylland, som også har Nord-Jylland som virkeområde.

– Det kan bli en god del kilometer i bil enkelte dager, bekrefter han.

Radio, musikk eller lydbok er gode følgesvenner.

– Eller kolleger. På større oppdrag jobber vi gjerne flere sammen.

Liker kundekontakten Men generelt opererer han stort sett på egenhånd. Som regel får han oppdragene fra kontoret, som han uttrykker det, men enkelte kunder ringer ham også direkte, som gymnasiet ikke langt fra der han jobber: – De tar alltid direkte kontakt med meg, smiler han.

Og det er tydelig at han setter pris på akkurat det. Kim Rosenberg liker å treffe mennesker og bryr seg om kundene sine, de ulike menneskene han treffer og som han skal sørge for blir trygge gjennom arbeidet han utfører.

Trives godt i Nokas-uniform – Hva gjorde at du valgte Nokas?

– Jeg søkte ikke akkurat Nokas, men ble overført gjennom et oppkjøp Nokas gjorde av selskapet som jeg opprinnelig jobbet i.

Han understreker at stillingen er den samme og at han trives like godt med både oppgavene og jobben i Nokas-uniform.

Vi gir trygghet – Hva tenker du om begrepet «trygghet» og jobben du gjør?

Stilling i Nokas: Servicetekniker Sivilstatus: Samboer med to barn på 7 og 9 år Bosted: Aars på Nord-Jylland

– Vi er ute for å gi trygghet til kundene våre. Slik at de kan ha bedre oversikt over hva som skjer i bygg og kontorlokaler. Du kjenner spesielt på det når du kommer hjem til folk som nylig har opplevd et innbrudd og kontakter oss for å få satt opp et alarmsystem. De er tydelig merket av hendelsen, ubehaget over at vilt fremmede har tatt seg helt inn i det mest private. I slike situasjoner kjennes det ekstra godt å kunne være med å trygge og sikre stedet.

Selv føler han seg trygg i jobben som Nokas-ansatt, men innrømmer at tankene noen ganger kan vandre i feil spor.

Alt i alt trygt – Vi er jo veldig klar over hva som kan skje. Men nettopp derfor er jobben vi gjør så viktig, sier han.

– Hva legger du i «å være trygg?»

– At man kan gå fritt på gaten uten hele tiden å være på vakt og frykte at noe uforutsett skal hende.

Han opplever at Danmark alt i alt er et trygt land.

– Sammenliknet med mange andre land i verden, har vi det trygt og godt her oppe i nord. Visst kan ting skje også her, men generelt opplever jeg Danmark som et riktig godt land å bo i, også hva sikker­ hetsmessige forhold angår, sier han.

Liker å lære – Som servicetekniker jobber jeg svært selvstendig og legger i stor grad opp dagene mine selv. Noen ganger rekker jeg over 4-5 kunder på én dag, andre ganger jobber jeg flere dager i strekk hos én og samme kunde. Det kommer alt an på oppgave og omfang.

Kim Rosenberg har vært i bransjen i 14 år og kjenner godt til det meste både av utstyr, utfordringer og teknologi. Men det er alltid noe nytt å strekke seg etter.

– For å gjøre en god jobb som service­ tekniker må du like å lære nye ting. Den teknologiske utviklingen står aldri stille.

Det skjer alltid noe nytt, noe som for meg er enestående så lenge jeg interesserer meg for akkurat disse tingene, også når jeg ikke er på jobb.

Service vesentlig Han installerer hovedsakelig alarm­ systemer og videoovervåkingskameraer i kontorbygg og butikklokaler. Også systemer for adgangskontroll er han mye borti.

Er det noe som ikke fungerer i et eksiste­ rende system, noe kunden ikke forstår eller har oversikt over, er Kim på pletten for å ordne opp.

– Jeg utfører selvsagt service i eksisterende anlegg og installerer også tilleggsutstyr om det er aktuelt. Erfaringen er at flere kunder gjerne bygger ut eksisterende løsninger, forteller han. Å lese kunden – Hvordan vil du beskrive en arbeidsdag?

– Ingen arbeidsdager er like. Jeg vet heller aldri helt hvordan arbeidsdagen vil bli, selv om jeg for så vidt har oppdragene foran meg, for kundene mine er jo så forskjellige.

For meg blir det viktig å lese kunden og møte dem der de er.

Akkurat dette er en vesentlig egenskap i jobben som servicetekniker, mener han: – Å kunne håndtere mennesker på en god måte, er avgjørende.

Hva med opplæring?

– Selvsagt er det viktig at vi rent teknisk alltid er på høyden. Utstyret vi installerer skal virke, og de som har fått det installert må kunne bruke det.

– Gir du opplæring?

– Vi påser alltid at kunden får en gjen­ nomgang. Som regel går det ganske kjapt, men det er viktig å forsikre seg om at folk forstår hvordan den enkelte installasjon skal håndteres. n

SIKRE SIDER

Returadresse: Nokas AS, Træleborgodden 6, 3112 Tønsberg

NOKAS SIKRER NORDEN KONTANTER Nokas har over 1.000 kontant­ automater plassert på sentrale steder over hele Norden. Der kan du raskt og trygt ta ut kontanter – når og hvor du trenger det!