Nokas sikre sider 2016 norsk

SIKRE Kundemagasin 2017

SIDER

RISIKOSAMFUNNET ER HER HVA BETYR DET?

Janne Haaland Matlary om risikosamfunnet —————————

Saab leverer sikkerhet til verden —————————

Stadig flere studerer sikkerhet —————————

—————————

SIKRE SIDER

Foto: Getty / Søren Hald

Verdens vakreste sedler

RISIKOVURDERING

Risikosamfunnet

2

er her: Hva betyr det?

Av Janne Haaland Matlary

Det globaliserte samfunn er et risikosamfunn.

MEDIENE ER FULLE AV KRISER,

fra russisk militærmaktbruk og cyberangrep til migrasjon og terrorisme fra Midt-Østen og Afrika. Tryggheten som vi tok for gitt de siste 25 årene etter Murens fall utfordres fra mange hold. Det globaliserte samfunn er et risikosamfunn. Det interessante spørsmålet er ikke om vi skal leve med risiko – det gjør vi – men hvor mye risiko vi vil leve med. Som i næringsliv, så i sivilt og politisk liv: hva er riktig risikovurdering? med hvem som har ansvar. Regjeringen har territorielt ansvar for grensekontroll og landets sikkerhet, inkludert cybersikkerhet, men næringslivet og også den enkelte har ansvar for egen sikkerhet. De fleste slapper av altfor lett; de tenker at staten sørger for meg og er altfor åpne på nett om seg selv og sin bedrift.

Norsk etterretning har ofte påpekt at næ-

DENNE VIL VARIERE

SIKRE SIDER

ringslivet er godtroende og antar at de ikke er utsatt for spionasje og svindel, og vi ser daglig hvor lett det er å lure folk med falske eposter, infiltrasjon med malware og falske fakturaer. Senest i går forsøkte noen å lure meg med en mail som var fra Telenor, om en forfalt faktura. Men jeg oppdaget det i tide. er ikke den norske staten i stand til å beskytte oss som før, for vi er ute på nettet og legger ut informasjon som kan spores til oss. Vi må ta mer ansvar selv, og tenke sikkerhet for eiendom, penger, og oss selv og våre familier. Risikobildet preges generelt av den grenseløse verden som er muliggjort av internett, globalisert økonomi og avregulering i Europa slik at den enkelte må sørge for egen sikkerhet i mye større grad enn før. Når vi reiser i farlige land er det vi selv som må

I RISIKOSAMFUNNET

unngå farer, som kan være terrorangrep, kidnappinger og nettsvindel når noen stjeler bankkortet. Bedrifter må sikre seg fysisk – sine bygninger, sine ansatte, og sine nett på samme måte. Dette er ikke statens oppgaver, det er våre. Og vi er bakpå i forståelsen av de nye farene som vi kan kalle globaliseringens skyggesider. Mange tenker at det ikke er så farlig – inntil de møter svindelforsøk eller fysiske farer.

FARLIGE EPIDEMIER OG TERRORISME, cyberangrep og nedskyting av fly er risikoområder hvor risikoaversjonen er altfor stor. Det er fordi det som kan skje er så veldefinert, forferdelig og uakseptabelt. De færreste dør av epidemier eller terrorisme; men det er likevel uakseptabelt at dette skjer fordi det er så unormalt. Likevel er det en grense for når det bør handles. Regjeringer må bestemme hvor grensen går. I Afghanistan

Foto: iStock / Consilio

3

Foto: Privat

FAKTA Janne Haaland Matlary Professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo siden 2001. Norsk statsviter og politiker i Høyre.

Tidligere forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), forskningsdirektør ved ARENA – Senter for europaforskning. Blant hennes interesseområder innen statsvitenskapen er sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder EU, NATO, OSSE, FN, Balkan og Kaukasus, foruten menneskerettigheter og påvirkningen av normer på internasjonal politikk, samt offentlig diplomati.

og nå Syria gikk den ved terroristers ‘safe havens’, det samme gjorde den i Mali der territoriell ekspansjon ble for stor. Der terrorister får egne territorier og samfunn blir risikoen for oss uakseptabel.

MEN DET STØRSTE PROBLEMET fra Nordafrika og Midt-Østen er migrasjon, ikke terrorister. Men det er ikke lett å skille. Så lenge holkene settes på havet, overfylt av mennesker, stimulerer det menneskesmuglerne, som er ufattelig kyniske. New York Times forteller at prisen på en overfart er mer enn 2000 dollar, en enorm sum for en afrikaner.

De som kommer som migranter til Libya kan ikke bare overlates til et anarki preget av terrorister og militser. Det er totalt lovløst i Libya og livsfarlig for alle. Europa har et ansvar etter å ha fjernet Ghadaffi i 2011. Den militære operasjonen da var meget vellykket fordi den stoppet en omfat-

tende massakre fra en gal diktator, men den militære operasjonen ble ikke etterfulgt av sivile virkemidler. Verken EU eller FN ville engasjere seg. Derfor er Libya et friområde for både ISIL og andre terrorgrupper som har slått seg på menneskesmugling fordi det er så lukrativt. Fra å følge Merkels åpen grense-politikk uten øvre tak på inntak, er EU – fremdeles under hennes ledelse – i gang med en gigantisk snuoperasjon. Gjennom avtalen med Tyrkia er Europa avhengig og sårbart for en my migrasjonsstrøm som Tyrkia kan sette i gang når som helst.

Terrorister som har utgitt seg som flyktninger er vi kjent med, og de åpne grensene gjør at våre lands politimyndigheter har mye større og vanskeligere kontrolloppgaver enn før. Migrasjon og terrorisme er ofte forbundet med trafficking og annet organisert kriminalitet – det globale åpne samfunn gjør det mye lettere for bander å

operere, og med internetts muligheter for kommunikasjon kan man organisere dette med stor letthet.

KONKLUSJONEN ER at globaliserte samfunn gir svært mange muligheter og mye frihet, men denne utbyttes også av organisert kriminalitet – alt fra internettsvindel, hacking og angrep til fysiske angrep, ran og utvikling av store nettverk av kriminelle som tar varer ut av landet og selger dem i utlandet. Det nasjonale rammeverket for politi og etterretning tilpasser seg raskt, men oppgavene er mye vanskeligere enn før. Det faller også mye mer på den enkelte og på private aktører i næringslivet: vi må selv tenke sikkerhet og ta grep for å verne oss og våre verdier. n

SIKRE SIDER

RISIKOVURDERING

6

4

LEDER

Det gjennomgående temaet for årets utgave av Sikre Sider er risikovurdering.

Vurderinger som gir oss bakgrunn til å kunne ta gode for beslutninger om sikkerhetsinnsats og tiltak på stadig flere arenaer. Både bedrifter og privatpersoner foretar risikovurderinger som ender opp i et sikkerhetsnivå på de arenaene vi deltar på i hjemmet, på arbeidsplassen, flyplassen, festivalen, på fotballturneringen eller på skolen. Det er folks tillit til samfunnet som avgjør behov for grad av beskyttelse og egne tiltak som settes i verk for å skape en trygghet for seg selv og sine. Som professor i internasjonal politikk, Janne Haaland Matlary i sin kronikk uttrykker så korrekt: Det globaliserte samfunn er et risikosamfunn. Spørsmålet er hvor mye risiko vil vi leve med? I Nokas opplever vi økt etterspørsel etter sikkerhet fra flere hold og samarbeidet med offentlige sikkhetsinstanser blir stadig viktigere.

Som totalleverandør av sikkerhet har Nokas et ansvar for sikkerheten på stadig nye områder. Som Saab presiserer i artikkelen ”Leverer sikkerhet til verden” så opplever de at integreringsforsøkene øker i takt med ordrenes størrelse i deres virksomhet. De færreste vet hva som foregår i den digitale verden sier Sebastian Carlsson, Vice President Press Officer i Saab. Dette er et godt eksempel på hva slags utfordringer sikkerhetsbransjen står ovenfor og er nødt til å håndtere i tiden fremover. Nokas er ikke i tvil om at det er kompetansenivået som må økes, det er fysisk tilstedeværelse i kombinasjon med teknologi og kunnskapsbasert vurderingsevne som er strategien for å møte fremtiden. Det er derfor gledelig lesing at Universitet i København faktisk var først ut i verden med å få på plass og tilby et masterstudium i Sikkerhet. Det er profesjonalisering denne bransjen trenger!

Jeg vil takke alle som har bidratt med interessant innhold til årets utgave av Sikre Sider som på nytt setter sikkerhet på dagsorden. Et fagområde som vi alle er opptatt av på hver vår måte basert på vår egen vurdering og hvor mye risiko vi aksepterer å leve med. Vil også takke alle våre medarbeidere som hver eneste dag, døgnet rundt, bidrar til å skape et tryggere samfunn.

Heine Wang, konsernsjef

SIKRE SIDER

Nokas er et ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Selskapet ble etablert i 1987 og forventer i 2016 en omsetning på nærmere NOK 4,6 milliarder. Nokas konsernet har ca. 7900 medarbeidere fordelt på tre divisjoner: Security, Systems og Cash Handling. Vi leverer sikkerhets- og kontanthåndteringsløsninger til kunder i hele Norden. Som totalleverandør spenner våre leveranser seg fra vakttjenester, tekniske sikkerhetsløsninger, industriog sikkerhetsberedskap til verdi- og kontanthåndtering.

Vårt kundeløfte «Vi bryr oss», er forankret i våre fire kjerneverdier; Handlekraft, Samarbeid, Pålitelighet og Engasjement.

Nokas’ visjon, «Europas ledende totalleverandør av trygghet for mennesker og verdier», er drivkraften i alle selskapets funksjoner, tjenester og produkter.

—— Sikre Sider er et kundemagasin fra Nokas Group.

Ansvarlig redaktør: Heine Wang Redaksjon/utforming: Consilio Kommunikasjon AS —— post@nokas.no Les mer om oss på www.nokas.no – www.nokas.se – www.nokas.dk – www.nokas.com Telefon: Norge

Sverige

Danmark

02580 +46 10-222 60 00 +46 77-550 07 00 +45 70 15 76 00

Innhold

5

Janne Haaland Matlary:

Risikosamfunnet er her: Hva betyr det?

—

2

Saab:

14

8

Leverer sikkerhet til verden —

6

Risk Management:

Stadig flere studerer sikkerhet i Danmark 8 — Petter Falch Pedersen:

Ny teknologi kan aldri erstatte mennesket —

10

Vi er Nokas:

Mine risikovurderinger —

12

Aviation:

Den gode reisen —

14

Kontanter:

22

Verdens vakreste penger

18

Svensk og dansk seddelkunst —

20

Dansk Værdihåndtering:

Sikker og kostnadseffektiv kontanthåndtering —

21

Private Security Expert:

18

20

Økende behov for sikkerhet i samfunnet 22 — Utdanning:

Stilles stadig større krav til kompetanse —

24

Fort og festninger:

Den skandinaviske sikkerhetsarven —

26 SIKRE SIDER

RISIKOVURDERING

6

Leverer sikkerhet til verden Hundretusentall av mennesker på flukt, krig og trussel om terror har satt behovet for sikkerhet og nasjoners rett til å forsvare seg på dagsorden. Behovet for trygghet er grunnleggende, både for enkeltindivider og stater.

Svenske Saab, som med sine høyteknologiske produkter til forsvars- og sikkerhetsformål, opererer på alle kontinenter og leverer til stater og nasjoner i alle verdensdeler. Hvert år reinvesterer konsernet 25 prosent av omsetningen i forskning og utvikling for hele tiden å ligge i forkant og

slik bidra til økt sikkerhet både for individer, samfunn og land.

Høyt sikkerhetsbehov – Vi opererer i miljøer der sikkerhetsnivået er veldig høyt og har derfor et langt bredere behov for sikkerhetsmessige tiltak enn det

virksomheter generelt har, sier Sebastian Carlsson, Vice President Press Officer i Saab. ”Å kjenne seg sikker, er et grunnleggende behov og en menneskerett. Tryggheten utfordres imidlertid av mange ulike trusler gjennom krig, terrorisme, ulykker eller naturkatastrofer”, skriver konsernet i sin innledning til fjorårets årsrapport som viser en omsetning på 27 billioner svenske kroner.

Tar markedsandeler Konsernet har en bred portefølje innen forsvars- og sikkerhetssegmentet og er en av få virksomheter i verden som produserer både stridsfly og ubåter.

– Vi har en sterk posisjon, opplever jevn vekst og tar markedsandeler. At vi er mindre enn våre konkurrenter, er et konkurransefortrinn, fordi vi er mer omstillingsdyktige og fleksible. Dessuten har vi en høgteknologisk kultur å bygge på, noe som også er et konkurransefortrinn, sier Carlsson som ikke har anledning til å gå spesifikt inn på hvilke sikkerhetsmessige tiltak Saab har etablert for å verne om egen virksomhet. Han bekrefter

SAABs KJERNEVIRKSOMHET • Flyteknologi: Utvikling av avanserte og sivile fly, blant annet stridsflyet ”Gripen”.

• Våpensystemer: Integrerte stridssystemer, nettverksløsninger, panservåpen, missiler og ammunisjon.

• Styringssystemer: Systemer for ledelse og koordinering av militære operasjoner og for sivile trafikksystemer både for land, sjø og luftrom.

• Overvåkingssystemer: For spaning, luftvern og overvåking.

• Undervannssystemer: Ubåter, ubemannede farkoster, systemer for lokalisering, våpen og kommunikasjon.

Nokas blir Saabkonsernets nye samarbeidspartner Nokas er fra 1. april 2017 ny sikkerhetsleverandør til Saab AB. Nokas blir Saabkonsernets nye samarbeidspartner på vakttjenester og tekniske sikkerhetsløsninger. Avtalen gjelder i fem år og omfatter alle Saabs ca. 45 virksomhetssteder i Sverige, samt flere land internasjonalt.

Nokas er godt igang med implementeringsfasen for å være klar til å levere en komplett løsning fra april 2017.

SIKRE SIDER

– Vi er veldig stolte over å ha fått det prestisjefylte oppdraget med å levere vakthold og tekniske systemer til Saab.

Nokas bygger nå opp en samordnet kundespesifikk organisasjon for oppdraget, og kommer til å nyrekruttere minst 100 vektere og 40 sikkerhetsteknikere, sier Anders Lönnebo, adm.dir. i Nokas Security.

– Saab stiller høye krav til sikkerheten og vi er fornøyd med vårt valg av leverandør, som jeg er overbevist om at kommer til å utvikle sikkerhetstjenesten på en positiv måte. Nokas brede erfaring med store og komplekse oppdrag gjør at vi føler oss trygge med Nokas som sikkerhetsleverandør til våre anlegg rundt om i Sverige og verden, sier Torbjörn ­Nibelius, eiendomsdirektør i Saab AB.

Stort ansvar – Teknologiske framskritt krever større årvåkenhet også i forhold til det sikkerhetsmessige, sier pressesjefen.

Samtidig som Saab utvikler innovative systemer for å øke tryggheten i samfunnet, gjennomsyres virksomheten av innsikten i at en del av disse systemene ikke bare anvendes i fred, men også i konflikter. Dette innebærer, ifølge Carlsson, et stort ansvar.

– Vi er helt avhengig av kundenes tillit.

Mye av det vi jobber med er høysensitive ting og fordrer at vi for eksempel ikke kan

gå inn på hvordan vi jobber for å sikre spionasje, påpeker han.

Digital årvåkenhet Samtidig som digitale flater og sosiale medier gir fantastiske muligheter, krever det også mer i forhold til sikkerhetsaspektet.

– Næringslivet generelt har nok et sterkere fokus på sikkerhet i dag enn for bare få år tilbake, men de færreste har innsikt i hva som egentlig foregår, spesielt i den digitale verden, sier Carlsson som ikke har anledning til å gå inn på om Saab opplever forskjeller når det gjelder sikkerhetsnivået i de forskjellige verdensdelene.

– Vi ønsker å være transparente i den grad vi kan og har for eksempel vært åpne om at antall inntrengingsforsøk øker i takt med ordrenes størrelse, sier han.

– Vi merker i det hele tatt at store utviklingsprosjekter i dag utsettes for trusler som ikke engang fantes for bare noen tiår tilbake. Utviklingen har vært enorm, spesielt det siste tiåret.

Sebastian Carlsson, Vice President Press Officer i Saab.

Foto: Saab

imidlertid at de parallelt med utviklingen av ny teknologi, systemer, produkter, tjenester og løsninger, hele tiden jobber med sikkerhetsaspektet i forhold til dette.

Ved slutten av fjoråret var ordrereserven til Saab på hele 114 milliarder svenske kroner, over tre ganger større enn for bare tre år siden. En enorm vekst som tilskrives et tålmodig og fokusert arbeid med nye produkter i kombinasjon med et sterkere trykk på markeds- og salgsarbeid.

7

Sikkerhet i utvikling Sikkerhetsutfordringene vokser blant annet i takt med den digitale utviklingen.

– Så lenge vi i overveiende grad har stater og nasjoner som kunder, er det mange sikkerhetsmessige hensyn og ta, forklarer Carlsson.

Sikkert er det i alle fall at Saab kontinuerlig utvikler nye sikkerhetsrutiner i tråd med den øvrige utviklingen som ellers skjer i verden, både fysisk og digitalt. Det er de nødt til. n

OM SAAB Svensk teknologiselskap.

Hovedkontor: Linköping.

En av verdens ledende innen produksjon av høyteknologiske produkter til forsvars- og sikkerhetsformål både under vann, på land og i luften.

Selskapets største eiere er den svenske Wallenberg-familien samt det britiske forsvarsselskapet BAE Systems.

Antall ansatte: Rundt 14.000.

Grunnlagt i 1937.

I 1990 ble personbildivisjonen solgt til general Motors Corporation.

Blant datterselskapene i Saab er Saab Bofors Dynamics, som er den ene halvdelen av det tidligere svenske forvarskonsernet AB Bofors.

Saab AB er også underleverandør til Airbus og Boeing.

Foto: Stefan Kalm © Saab AB SIKRE SIDER

RISIKOVURDERING Karen Lund Petersen, førsteamanuensis ved universitetets senter for avansert sikkerhetsteori.

8

Stadig flere studerer sikkerhet i Danmark I vår fullførte rundt 30 studenter masterstudiet i sikkerhet ved Universitetet i København, et studium danskene foreløpig er alene i verden om å tilby.

– Dette studiet kombinerer Security Risk Management og Political Science, noe som er unikt, sier Karen Lund Petersen, førsteamanuensis ved universitetets senter for avansert sikkerhetsteori og arkitekten bak masterstudiet som ble etablert ved universitetet i København for tre år siden.

Trenger fagfolk – Målet er å utdanne folk som har en bedre forståelse av fagfeltet, ikke bare teoretisk, men også praktisk, fortsetter hun.

Utdannelsen dreier seg om alt fra hvordan en virksomhet rent kommunikasjonsmessig håndterer uønskede funn i for eksempel matproduksjon til hvordan bedrifter forholder seg til terrortrusler.

– En stadig mer globalisert verden endrer risikobildet. Sikkerhetsvurderinger er ikke lenger forbeholdt politi og militære. For et økende antall virksomheter både i det private og offentlige, er slike vurderinger blitt en del av driften. Da er det viktig å sørge for at disse får kompetente folk til å håndtere oppgavene, understreker Lund Petersen til Sikre Sider.

Også i Norge Studentene kommer fra hele verden, 40 prosent av dem fra Skandinavia.

– Fra Norge har vi spesielt mange søkere fra Stavanger, opplyser Lund Petersen og påpeker at Universitetet i Stavanger også tilbyr et masterstudium i sikkerhet, men at det primært henvender seg til folk som er i jobb og allerede har en utdanning innenfor andre fagfelt.

SIKRE SIDER

– Hos oss tilbyr vi en ren kandidatutdanning og har et annerledes forskningsbasert studieopplegg, understreker hun og legger til at de i år hadde rundt 350 søkere, noe som tyder på at dagens 40 studieplasser i framtiden kan bli flere.

– Absolutt. Men det viktigste nå er å sørge for at vi bygger opp et kvalitetsstudium der vi tar inn og uteksaminerer dyktige folk, noe som ikke bare tjener oss men også de virksomhetene som ansetter kandidatene våre.

Gode vurderinger Studentene som gikk ut i vår har ikke hatt problemer med å få seg jobb, og spekteret er rimelig vidt: – Noen har blitt ansatt i etterretningstjenesten, andre i avdelinger for sikkerhet og strategi i store selskaper som Carlsberg og Falck, og flere har gått inn i sikkerhetsselskaper som Nokas, forteller Lund Petersen.

Tradisjonelt har sikkerhet blitt ansett som en utgiftspost for virksomheter i det private. Dette er ifølge Lund i ferd med å snu: – Stadig flere virksomheter satser på risiko og sikkerhet, er hennes erfaring.

– Hva er de største utfordringene i sikkerhets- og risikoarbeidet i dag, slik du ser det?

– I dette arbeidet kan vi aldri vite for sikkert hva som er den riktige beslutningen.

Datamengder kan mange behandle, men det hjelper lite om man ikke vet hvordan materialet skal anvendes. Vi tilbyr kandidater som vet hva som står på spill og som er trenet i å foreta gode vurderinger.

Studiet er praktisk rettet og undervisningen basert på reelle cases.

Foto: Paolo Bona / Shutterstock.com

Også en forretnings­messig side Mange private virksomheter ansetter i dag personell med bakgrunn fra politi ­eller m ­ ilitære for å løse utfordringer innen risiko-, beredskaps- og sikkerhetsarbeid, ­ noe ­Karen Lund Petersen har forståelse for: – Det er først og fremst disse som per i

Navn:

Maja Felicia Falkentoft

Alder:

26 år

Fra:

København, Danmark

dag har erfaring både når det gjelder sikkerhetsvurderinger og risikoanalyser, men de mangler den forretningsmessige siden av bildet, og det er her vi kommer inn. Våre kandidater har begge deler, noe stadig flere virksomheter vet å verdsette. n

Bachelor: International Development and Global Studies, Universitetet i Roskilde Master: Security Risk Management, København, siste året.

Hvorfor valgte du masterstudiet i Security Risk Management?

– På presentasjonsdagen for Security Risk Management-studiet ved universitetet i København, ble det sagt at verden forandrer seg hele tiden, det samme gjør mulighetene våre til å handle i takt med den. Vi lever i en verden hvor vi, til tross for at vi har tilgang på mer informasjon enn noen gang, vet at vi ikke kan vite eller forutsi alt. Ved hjelp av studiet Security Risk Management, ble det sagt, skal det derfor utdannes personer som skal skape handlingsgrunnlag og strategier ut fra forståelsen av at verden er i konstant utvikling. Jeg var solgt! Og søkte.

Hva har studiet lært deg så langt?

– Vi jobber i en politisk bred, men også case­spesifikk kontekst. Jeg har lært å bruke min generelle kunnskap om internasjonale forhold og sikkerhetsanalyser til å analysere konkrete forhold og legge strategier for forskjellige organisasjoner i politisk usikre og ukjente omgivelser. Jeg vet ikke alt om trusselen fra IS, som folk ofte spør meg om når jeg forteller at jeg studerer sikkerhet og risiko. Men jeg har fått jobbe med klimasikkerhet, kriseberedskap, kontraterror, etterretning, krisekommunikasjon og diplomati. Jeg har hatt praksis i et privat etterretnings- og analysefirma, hvor sikkerhet og risiko var én ting, og jeg har hatt utveksling i Paris, hvor sikkerhet og risiko var noe helt annet. Men det er også

poenget. For man skal ikke komme ut herfra med én teknisk definisjon av hva sikkerhet eller av risiko er. Kort sagt får vi en utdannelse der vi kan jobbe med sikkerhet og risiko ikke bare fra et teknisk-operativt perspektiv, men også fra et politisk, internasjonalt og sosiokulturelt perspektiv. Det mener jeg er superviktig i dag, hvor stater så vel som private virksomheter i stigende grad er nødt til å forholde seg til komplekse trusler og risiko fra både klima, cyberspace og terror.

Hvor ser du for deg din fremtidige yrkeskarriere, - og hvorfor?

– Akkurat nå jobber jeg som forskningsassistent ved Centre for Advanced Security Studies her ved universitetet og ved Dansk Institut for Internationale Studier, hvor jeg er i gang med working paper om antiterrortiltak ved flyplasser. Jeg jobber også som frivillig ved Atlantsammenslutningen, som er NATOs folkeopplysningsorganisasjon i Danmark. Men skal jeg tenke framover, håper jeg å kunne bruke utdannelsen min til å gå inn i sikkerhetsrelaterte utfordringer og se på hvordan vi både politisk og organisatorisk kan svare på dem. Gjerne både innenfor de klassiske, statlige organisasjonene, men også innen det private og i internasjonale organisasjoner! Hele poenget med Security Risk Management er jo nettopp å kunne navigere bredt, innovativt, pragmatisk og på tvers. n SIKRE SIDER

9

RISIKOVURDERING

10

Foto: Nokas

SMARTHUS Helheten av overvåkning, styring, regulering og optimeringsinnredninger i en bygning.

Målet er å samkjøre og automatisere prosessene i en bygning.

Ordet smarthus er ikke et entydig definert begrep, men et samlebegrep for mer eller mindre automatiserte og intelligente funk-

SIKRE SIDER

ELLER HJEMAUTOMASJON sjoner som skal bidra til lavere energiforbruk, bedre komfort, enklere betjening og et høyere sikkerhetsnivå i hus og bygninger.

Stadig flere kommuner i Norge har i løpet av de siste årene valgt å innføre smarthusteknologi.

Det finnes flere nivåer for styring. Fra enkle installasjoner som detektorer og timere, til mer omfattende løsninger.

Generelt har Norge en del igjen i forhold til både passivhus og totale integrerte hussystemer som i større grad benyttes i for eksempel Tyskland. (Kilde: Wikipedia)

Foto: Consilio

Ny teknologi kan aldri erstatte mennesket

11

Petter Falch Pedersen, konserndirektør for kunde­ relasjoner og kommunikasjon i Nokas

– Vårt komparative fortrinn er responsapparatet. Når panelet lyser rødt, må noen komme. Vi har serviceteknikere og vektere i hele Skandinavia, på vakt døgnet rundt.

Dette sier Petter Falch Pedersen, konserndirektør for kunderelasjoner og kommunikasjon i Nokas. Han snakker om den teknologiske utviklingen innen overvåking, styring og regulering av bygninger og om Nokas sin rolle i denne.

– Vi skal ikke gå inn å konkurrere med de store, men utvikle vår spisskompetanse.

Nokas har responsapparatet, serviceteknikerne som finner og utbedrer feil i de teknologiske systemene i fremtidige smarthus og bygninger.

spisskompetanse og produkter, understreker han.

Store aktører – Det er de store aktørene som ligger i front, Samsung, IBM og Google. Samsung har for eksempel sagt at alle deres TVskjermer skal være IOT-enheter (Internet of Things) innen utgangen av 2017, det vil si at de skal kunne kommunisere, forklarer Falch Pedersen og fortsetter:

Nokas skal kople seg på Konserndirektøren følger utviklingen nøye.

– Alarmproduktverdenen er avgrenset. Vi vet hva som skjer og følger markedsutviklingen enten det dreier seg om Applekonsernets nylanseringer eller norske Lyse Energys smarthuskonsept.

– Det er fantastisk at vi nå for eksempel kan montere sensorer i sengen for å overvåke at ingen ligger der for lenge. Men noen må uansett respondere. Selv om teknologien gir oss muligheten til å overvåke og styre utallige funksjoner, vil mennesket likevel være den viktigste ressursen for sikkerhet og trygghet, fastslår han.

– Kjøleskap, varmekilder, varmtvannsberedere, alle ting skal kunne kommunisere, påpeker han og sammenlikner framtidige bygninger med dagens helautomatiserte biler.

– For bare ti år siden kunne vi selv fikse småting på bilen. I dag er det umulig. Men skjer det noe galt, må vi ha tak i folk som kan finne og utbedre feilen. Det samme gjelder i såkalte smarthus eller hjemautomasjonssystemer. Dersom teknologien ikke funker, hjelper det ikke hvor fantastisk den er.

– Hvilken posisjon tar Nokas i den teknologiske utviklingen som skjer på denne fronten?

Han er opptatt av at Nokas skal videreforedle det de er gode på og ikke la seg friste til å gå inn som aktør i den teknologiske utviklingsbiten.

– Ingen har så langt kommet fram til et overordnet system som kan styre alt i et hjem eller i en bygning, uavhengig av hvem som har levert de ulike produktene og hvilket design eller oppsett de har. Men det er nære på. Om ikke lenge får vi det bransjen har snakket om i over 30 år, et system som uavhengig av design, produkt og leverandør, styrer hele huset eller bygningen. Da skal vi være der og kople oss på med vår

Tryggere?

– Vil vi føle oss tryggere med den nye teknologien, tror du?

Ifølge Falch Pedersen er det bare snakk om tid før nye produkter lanseres på så vel privat- som bedriftsmarkedet, innovative systemer som gjør det mulig å overvåke og fjernstyre nesten hva som helst i en bygning: Dører, vinduer, lys og varme, ventilasjon, brannvarsling, lås, adgangskontroll, alarmer er bare noe av det. Likevel: – Vi er meget godt posisjonert med vårt service- og utrykningsapparat. Ingen teknologi kan erstatte et kaldt hode og et varmt hjerte! n

SMARTHUSKOMPONENTER

INTERNET OF THINGS (IOT)

Smarthus brukes ofte om ulike styringssystemer for lys, varme, branntrygging, innbruddsikring og ventilasjon i boliger.

IOT refererer til en teknologi som gjør at ting vi omgir oss med skal kunne kommunisere, f.eks: kjøleskap, TV, varmekilder og varmtvannsberedere.

Samsung sier i sitt Statement: “By 2017, all Samsung televisions will be Internet of Things (IOT) devices and in five years (2020) all Samsung hardware will be IoT ready, further accelerating the expansion of IoT devices available in the market.”

Med enkelhet kan du kontrollere alt fra lys, varme, strømforbruk, persienner, garasjeport, ytterdør, kamera, ventilasjon, lyd og bilde i boligen bare ved hjelp av noen enkle brytere eller over nettbrett/mobil. (Kilde:Wikipedia)

SIKRE SIDER

RISIKOVURDERING

Vi er Nokas!

———————————————————————————————————————————————————

12

«Mine risikovurdringer» Daglig tar vi alle risikovurderinger, bevisst og ubevisst. Vurderinger som ender opp i mange handlinger og valg. Hvilke risikovurderinger gjør du i løpet av din dag? Hvilke vurderinger er viktigst for deg og hvordan forholder du deg til de?

Brian Hansen, Driftsleder – Danmark Arbejdsmæssigt har min adfærd selvfølgelig ændret sig løbende, men det er svært at registrere og sætte ord på, men det skyldes måske, at det er naturligt for mig at følge regler og procedurer. Til gengæld er jeg som privat­person blevet ekstremt opmærksom på sikkerhed på mange områder.

F.eks. ser jeg ofte steder, hvor jeg synes, man burde sætte et hegn op omkring en bygning, i børnehaven spot­ter jeg kasser eller lign., der er stillet udenfor på en måde, der giver børnene en mulighed for at klatre over hegnet. Jeg ser mulighed for at øge sikkerheden alle vegne.

Annelise Maile Sandvold Vekter i resepsjon – Norge Som vekter i en resepsjon i oljesektoren er risiko­vurderinger noe som gjennomsyrer hele bedriften. Det legges stor vekt på HMS i alle ledd både onshore og offshore. Derfor er vår arbeidshverdag veldig trygg i forhold til andre vektere. Privat er jeg mor til en tenåringsgutt og her er det risikovurdering på et høyt plan hele tiden. Ellers er jeg bevisst på at gangen og rømningsveier hjemme ikke er blokkerte, og har gitt førsteopplæring til sønnen min med instrukser om hvor nærmeste hjertestarter er.

Jan Delff Salgskonsulent – Danmark Jeg tænker over hvilke informationer, jeg videre­giver og til hvem. Dette gælder både i fritid og jobmæssigt.

SIKRE SIDER

Sandra Pettersson Värdetransportör – Sverige Jag är extra försiktig när jag har med mig barnen vid tex köpcenter och andra platser där det rör sig mycket människor, vad det är för människor runt omkring oss. Vi har en hemlig kod hemma med barnen så de inte ska följa med andra, utan uppmanar dem att skrika högt och springa om det kommer fram någon främmande människa och vill att de ska följa med. Frågar någon vad jag jobbar med nämner jag aldrig att jag är värdetransportör utan håller mig till att jag är väktare för att inte utsätta mig eller familjen för onödiga risker.

Rikard Petersson Säkerhetstekniker larm – Sverige Jag tror i grunden gott om människor men när jag befinner mig på platser som känns osäkra blir jag mer uppmärksam, inte så att jag nervöst slänger med blacken, utan mer att jag medvetet utstrålar självförtroende samtidigt som jag vet vad som händer runt omkring. Det är på samma sätt när jag och min familj är ute och äter på restaurang, jag sitter aldrig med ryggen in mot rummet.

Jag gillar att studera människor och gillar inte att folk rör sig bakom min rygg. Jag ser också till att min telefon alltid är laddad till minst 50%, med den kan ringa efter hjälp men är den död gör den ingen nytta.

Hellen Carlbom Administratör på parkering – Sverige - Det som är viktigt för mig är att känna mej trygg när jag är ute på kvällen, om jag inte har tagit bilen. Jag ser då till att någon anhörig möter mej vid bussen eller tunnelbanan om jag kommer hem efter mörkrets inbrott.

13

Rikke Tjæreberget Objektleder – Norge Jeg er opptatt av trafikksikkerhet for jeg bruker sykkelen i jobb. Jeg leser aktivt trafikkbildet og tar ikke for gitt at folk ser meg på sykkelen.

Jeg bruker alltid hjelm! Når jeg møter personer påvirket av rus vurderer jeg alltid deres tilstand og velger å bruke stikkvest, da jeg tenker at det er en risiko for at folk jeg møter i jobben har våpen. Jeg tar en aktiv risikovurdering ved å lese kroppsspråk og ved å se an situasjonen før jeg går inn i den.

Louise Wohlert Hansen Administrativ medarbejder – Danmark Efter jeg er kommet ind i sikringsbranchen, er jeg blevet mere opmærksom på, hvor meget man egentlig bliver overvåget - både i det offentlige og i det private rum. Jeg har også selv overvejet at få installeret sikring i mit private hjem, da det er en god tryghed at have. Endvidere er jeg også blevet mere opmærksom på, hvad der sidder af sikring, de steder jeg kommer.

Björn Sköld Larmoperatör – Sverige - I arbetet på larmcentralen har jag alltid högt säker­hets­tänk när jag jobbar med våra kunder. Som båtägare åker jag aldrig utan flytväst, och när jag kör bil har jag alltid säkerhetsbältet på. I övrigt gör jag alltid omedvetna riskbedömningar i princip varje dag när jag cyklar i stockholmstrafiken.

Karina Kristiansen Driftsleder – Danmark Ved nærmere eftertanke er jeg dog kommet frem til, at der er ét sted, hvor min adfærd ubevidst nok har været lidt anderledes end andres, der har et mindre risikofyldt arbejde, og det er på de sociale medier. Her deler jeg ingen information om, hvor jeg arbejder. Derudover kan jeg mærke, at jeg i mange situationer, som f.eks. når jeg nærmer mig min arbejdsplads, meget bevidst observerer området, biler og personer, da jeg forstår vigtigheden af den adfærd i vores arbejde.

Lennart Hansen Verditransportør – Norge Risikovurdering er noe jeg alltid gjør selv om de ikke alltid er så bevisste. Alt ifra hvilket vær det er ute og hva jeg bør ha på meg av klær, til de mer de arbeidsrelaterte risikovurderingene du må gjøre som verditransportør. Planlegge rute og arbeide på en trygg og sikker måte. Jeg må ha et forhold til hva jeg skal gjøre om det skulle oppstå en uønsket situasjon.

Siden jeg ferdes så mye i trafikken så tar jeg fortløpende risikovurderinger her også.

Håvar Solberg Tekniker – Norge Jeg tar så mange vurderinger i løpet av dagen. Vurderingene ligger liksom i ryggmargen, en tar kontinuerlig mange små valg. For eksempel når en kjører bil, bruker gardintrapp, arbeider i høyden osv.

SIKRE SIDER

RISIKOVURDERING

ANTALL RAPPORTER PRODUSERT ÅRLIG BENYTTES FOR Å SE TRENDER OG TENDENSER

14

Reiserute: Oslo-Stockholm

Den gode reisen En reise betyr i dag at man forflytter seg ved hjelp av selskaper som gir deg kundeløfter om en behagelig og trygg reise. Å reise betyr at du må akseptere å overvåkes, kontrolleres, scannes og følges. Det skal kjennes trygt å være i kontrollerte omgivelser, men avhenger av at kontrollen utøves med respekt, og på en riktig måte. Først da blir det en god reise.

SIKRE SIDER

Det er tidlig om morgenen og jeg er på vei til Stockholm. Jeg hører trillekofferten min tydelig møter steingulvet der den føres raskt mot rulletrappen. Det er stille og få reisende. Det er rart å tenke på at over 250 000 mennesker er innom her daglig.

Men jeg vet godt at jeg ikke er alene. For på Oslo Sentralbanestasjon er det mer enn 400 kameraer som overvåker området, og utdannet sikkerhetspersonell følger kontinuerlig med på alt fra kontrollrommet.

Noen av passasjerene rundt meg er ikke reisende, men folk på jobb i sivilt antrekk, for å kunne være umiddelbart tilstede om noe skjer. På vei ned rulletrappen får jeg oversikt, og nå ser jeg tydelig hvem som er på jobb som sikkerhetsvakter med Nokas antrekk på denne morgenen. De som helt tydelig følger med, er i beredskap. Til å hjelpe, hvis jeg trenger hjelp. Svare på spørsmålene, om jeg spør.

Fra spor 15 går flytoget ut til Oslo Lufthavn. Allerede før jeg går inn på toget har jeg vært i kontakt med sikkerhetspersonell fra Nokas. Flytoget, selskapet som fortel-

Foto: iStock

Foto: Bård Gudim

15

’’

Etter to minutter venting får jeg bagasjen min sjekket av en sikkerhetskontrollør som ønsker meg både en god dag og en fin reise.

Mange oppgaver på kort tid, men passasjerer flest har gode rutiner. De fleste av oss har blitt reisevante.

Etter å ha sjekket inn, går jeg rett inn i den nye sikkerhetslusen, verdens første av sitt slag. De tradisjonelle sikkerhetsområdene er byttet ut med store ganger eller sluser.

Fra april 2017 vil 30 slike sluser sørge for at sikkerheten blir ivaretatt, og at opplevelsen blir mer behagelig for de reisende.

Etter to minutter venting får jeg bagasjen min sjekket av en sikkerhetskontrollør som ønsker meg både en god dag og en fin reise.

Rutinen er ikke særlig annerledes enn før, men det som oppleves bedre er plassen og selve området. Jeg har større rom til å bevege både meg og min bagasje på. Dermed blir det lettere å sortere ut PC, flytende kosmetikk i pose, ta av meg sko, samt holde orden på og vise min reiseinformasjon.

Mange oppgaver på kort tid, men passasjerer flest har gode rutiner. De fleste av oss har blitt reisevante.

Foto: Consilio

ler at jeg kan ”reise med lave skuldre” hele veien. Med det løftet tilbyr de at reisen ikke bare skal være trygg, den skal også være behagelig. Det er den også. For man reiser behagelig når man føler seg ivaretatt, og etter 19 minutter med behagelige seter, WIFI, kaffe og utsikt ankommer jeg helt flyklar til landets hovedflyplass.

I overkant av 25 millioner1 reisende er ventet kontrollert i 2017, og globaliseringstrenden gjør at man forventer at tallet kun er økende i årene fremover. Bransjen er under en ekstrem utvikling. Det er ikke bare de reisende som endrer seg, det er også i all hovedsak regelverket som både årlig, og gjerne flere ganger i året, setter nye krav. I tillegg representerer nye teknologiske løsninger muligheter for stadig økt kontroll.

Nokas har ansvaret for både sikkerhetskontrollen, samt terminalens inne- og uteområder. Det er imidlertid sikkerhetskontrollen folk flest har et forhold til. - I 2014 iverksatte vi et omfattende arbeid for å effektivisere sikkerhetskontrollen. Gjennom å utvikle mer nøyaktige handlingsforløp klarte vi gjennom standardisering å øke både kvaliteten og tidsbruken i arbeidet. Kom1 http://www2.hrgworldwide.com

Før du går inn på toget passerer du sikker­hets­ personell fra Nokas.

SIKRE SIDER

RISIKOVURDERING

16

binert med rett bemanning og ikke minst nok bemanning har vi fått det til, forklarer direktør for Nokas Aviation Security, Kjell Frode Vik når vi møtes i terminalen. - Året etter ble den gjennomsnittlige ventetiden registrert til to minutter og hele 99,97% av de reisende brukte under 15 minutter på sikkerhetskontrollen2. Med de nye slusene ser vi ytterligere muligheter for å øke kvaliteten, og ikke minst muligheter til å gi passasjerene en enda bedre start på reisen.

– Vi setter oss hele tiden nye mål om å øke prestasjonene og kvaliteten, understreker Vik, som er ansvarlig for 900 medarbeidere, utdannet og spesielt sertifisert for ulike oppgaver på flyplassen. - For mange er sikkerhetspersonellet i sikkerhetsområdet de første menneskene de reisende snakker med på sin reise, forklarer Vik. Det gir oss et stort ansvar. Vi er tilstede for å gi dem en god start på en trygg reise. Det innebærer at vi skal kontrollere og utføre sikkerhetsrutinene slik at de oppleves som positive trygghetstiltak og ikke en negativ kontrollhandling, understreker Vik. Økt kompetanse, sertifisering, opplæring og stort fokus på lederrollen fra første ledd og oppover er strategien vi benytter for å utvikle oss for å imøtekomme stadig nye krav og forventninger.

København Lufthavn og Oslo Lufthavn.

Lönnebo har akkurat kommet fra Stockholm, og skal tilbringe arbeidsdagen på Oslo Lufthavn sammen med kollega Kjell Frode Vik. I Sverige vil 600 personer, opplært og sertifisert i Nokas regi, ha ansvaret for å kontrollere passasjerene på fem ulike kontrollpunkter fordelt på fire terminaler.

I tillegg skal alt av bagasje kontrolleres av Nokas. - Det innebærer litt andre logistikkmessige utfordringer enn hva Oslo Lufthavn er vant med, der alt er samlet på ett område. Men både oppdrag og regelverk er relativt likt slik at de fleste erfaringene fra Norge kan mer eller mindre overføres direkte til Sverige, understreker Lönnebo.

- Avtalen mellom Nokas og Swedavia gjelder i første omgang for tre år med opsjon på ytterligere fire år. Vi investerer derfor langsiktig og betydelig i oppgaven både gjennom kompetanseoverføring og opplæring av våre ansatte slik at vi umiddel-

- Nokas' erfaring, holdning og evne til å skape resultater var selvsagt svært viktig i konkurransen når Swedavia valgte å tildele Nokas ansvaret med å ta over sikkerhetskontrollene ved Stockholm Arlanda Airport fra 1. januar 2017, bekrefter Anders Lönnebo, VD i Nokas Security AB. Flyplassen med cirka 24 millioner passasjerer er regnet som Nordens tredje største etter 2 https://insideflyer.no/

Huskeregel på utenlands­ reisen: Betal alltid i lokal valuta når du er i utlandet. Når du betaler med kort setter brukerstedet valutakursen. På betalingstidspunktet er det ofte problematisk å sette deg inn i betingelsene.

Som hovedregel kan du være temmelig sikker på at de alltid er dårligere enn kursen som Visa eller Mastercard tilbyr. I enkelte land kan butikker i tillegg ilegge deg et gebyr ved betaling i norske kroner.

Foto: Consilio SIKRE SIDER

bart etter årsskifte er i stand til å ta over oppgaven med et svært høyt kunnskaps- og servicenivå, understreker Lönnebo videre.

Hele Nokas verdikjede er implementert for rekruttering, opplæring, sertifisering, oppfølging og tilstedeværelse av ledelsen.

På denne måten skal vi øke kvaliteten og trygge reisen for passasjerene også i Sverige, avslutter Lönnebö.

Da er tiden vår ute for flyet til Stockholm annonseres boardingklart og jeg som passasjer må takke for praten og gå til gate E25. Vel vitende om at både meg selv, koffert og veske nøye har blitt vurdert av både maskiner og menneskeøyne. Det bryr meg svært lite, ja det gjør meg faktisk ingen ting. Jeg er glad for at de andre passasjerene har vært gjennom samme kontroll og at vi alle er blitt likt behandlet. Jeg føler meg både vel og trygg når jeg setter meg på flyet til Sverige. Til flyplassen som blir profesjonalisert med nytt sikkerhetspersonell.

Det føles allerede som en god reise. n

Foto: Consilio

SIKKERHETS­TIPS NÅR DU SKAL UT Å REISE 17

1. Vær nøye med at du har reise­ forsikring. Vær oppmerksom på at ved å betale reisen ved enkelte betalingskort så utløses automatisk forsikring for reisen.

2. Ta kontakt med legen din vedrørende vaksinasjon om du er usikker på om du trenger det.

Anders Lönnebo, VD i Nokas Security AB, og Kjell Frode Vik, direktør for Nokas Aviation Security.

3. Benytt myndighetenes tilbud om å registrere deg ved utenlandsopphold. På denne er det enklere å få tak på deg om en krisesituasjon skal oppstå.

I Sverige kan du registrere deg på www.swedenabroad.com/svensklistan, i Norge kan du registrere deg på: www.reiseregistrering.no og I Danmark på www.danskerlisten.um.dk 4. På utenriksdepartementets hjemmesider får du viktige opplysninger og reiseråd om ulike destinasjoner og reisemål.

5. Lommetyver er det overalt. Benytt pengebelte rundt livet eller halsen til å oppbevare kontanter, betalingskort og eventuelt mobiltelefon.

6. Legg igjen kontaktinformasjon hjemme. Ikke tilgjengelig på mobiltelefonen, dårlig nettverk eller tap av mobiltelefon kan være noen av årsakene til at du ikke er tilgjengelig for andre med viktige beskjeder. Legg derfor alltid igjen kontaktinformasjon til overnattingstedet. Skal du besøke flere land så legg igjen reiseplanen.

7. Sørg alltid for å ha med litt kontanter i lokal valuta. Det er mange steder i utlandet som ikke gir mulighet til å betale med kort. Små sedler og mynter er man helt avhengig av for å kunne handle på de fleste markeder rundt om i verden.

8. Merk bagasjen så unngår du at noen tar kofferten din fordi de tror den er sin. Det kan ta lang tid før uhellet oppdages.

9. Undersøk på forhånd hvordan du skal komme deg fra flyplassen til hotellet. Da slipper du å vurdere unødvendige og ofte svært ulønnsomme transportløsninger på et tidspunkt du kun ønsker å komme til hotellet.

10. Ta bilde av passet, reise­doku­ menter, vouchere og annet. Da blir det mye enklere å skaffe til veie nye om de på en eller annen mate forsvinner.

SIKRE SIDER

RISIKOVURDERING

DEN NYE NORSKE SEDDELSERIEN:

Verdens vakreste penger 18

– Penger skal ha autoritet. Et gjennomarbeidet design kommuniserer dypere konstruksjoner. Det må ligge profesjonalitet bak, også i det som ikke har med selve sikkerheten å gjøre.

Martin Gran, leder for Snøhetta Brand Design

Svaret kommer på spørsmålet om hvorfor pengesedler trenger et eget uttrykk, og det er Martin Gran, leder for Snøhetta Brand Design som uttaler seg. Nettopp han skulle vite hva han snakker om. Snøhetta står bak designforslaget som danner utgangspunkt for baksiden på de nye norske pengesedlene som etter planen lanseres med 100- og 200-sedler våren 2017.

Historie og nåtid Snøhettas pikselerte design av kystlandskapet vant bankens konkurranse sammen med designbyrået Metrics mykere og mer billedlige tilnærming til temaet, der sistnevntes design utgjør forsiden og Snøhettas baksiden. Temaet designerne ble utfordret på, var ganske enkelt ”havet”.

– Hvorfor gikk dere for et pikselert design?

– Vi ønsket å ta med oss historien inn vår moderne tid, spesielt nå som mange hevder at de analoge pengene snart kommer til å forsvinne. Pikslene gjenspeiler mosaikkens språk 3000 år før Kristus, samtidig som de er et uttrykk for vår tids høyst hverdagslige bruk av bilder bygd opp av piksler, forklarer Gran som for egen del tror at Snøhettas design vil leve en god stund og heller ikke kommer til å bli Norges Banks siste seddeldesign.

– Vi tror at de analoge pengene vil forbli. På lik linje med bøkene. De forsvant heller ikke.

Kunstneriske kroner Seddelserien har allerede høstet stor internasjonal anerkjennelse og ble blant annet SIKRE SIDER

nominert til Storbritannias mest prestisjetunge designpris, British Design Museums ”Designs of the year 2015”.

– Hva skyldes denne enorme interessen slik du ser det?

– Penger er viktig. Jeg tror det er så enkelt.

”Kall det nok en grunn til å være takknemlig for at Norge aldri sluttet seg til euroen; kall det for kunstneriske kroner”, skrev The Atlantic da seddeldesignet først ble presentert og beskrev Norges nye sedler for ”et kunstverk”. CNN mente på sin side at de nye norske sedlene vil bli en av utfordrerne til verdens vakreste kontanter og abcNEWS presenterte nyheten på følgende måte: ”Når du er et europeisk land som ikke er med i EU, kan du like godt skape en fantastisk valuta”.

Designsamarbeid Norges Bank valgte å arbeide videre med en kombinasjon av to innleverte forslag, der forsidene utvikles med utgangspunkt i forslaget fra The Metric System og Terje Tønnessen. Hvordan har det vært?

Internasjonal anerkjennelse At bokstavelig talt hele verdenspressen meldte sin interesse og kom med unison skryt, var selv ikke meritterte Snøhetta forberedt på.

– Verdens største avis, Yomiuri Shimbun, med et opplag på 8,3 millioner, sendte til og med en journalist for å lage en sak på dette, noe som resulterte i et halvsides oppslag, forteller Gran og opplyser at seddeldesignet ga 40.000 unike treff på Snøhettas nettsider bare i løpet av tre dager. Til sammenlikning fikk Operaen i Bjørvika 25.000 unike treff på ett år.

– Dette har vært et formidabelt prosjekt for oss også rent PR-messig, fastslår lederen i Snøhetta Brand Design.

– Vi er opptatt av konsepter. Det er strategiene bak det grafiske uttrykket som teller.

Ikke uttrykket i seg selv. Metrics illustrasjoner henger godt på vårt konsept som vi har kalt “Grenseløs Skjønnhet”, og som har styrt hele prosessen. Martin Gran kaller seddeldesignprosjektet som Snøhettas mest sosiale prosjekt noen sinne.

– Vi er opptatt av offentlighet i prosjektene våre, som for eksempel at folk skal kunne gå på operataket i Oslo. Men dette er mye større, for hver pengeseddel lever lenge og skifter mange hender, sier Snøhettas Martin Gran.

Basert på designutkastene omarbeider Norges Bank det grafiske uttrykket til seddelspråk ved blant annet å integrere og synliggjøre sikkerhetselementer. De ferdige sedlene vil av den grunn avvike en del fra utgangspunktet som er vist på bildene av sedlene her i artikkelen, og den endelige utformingen blir høyst sannsynlig presentert mot slutten av året. n

’’

– Vi tror at de analoge pengene vil forbli. På lik linje med bøkene. De forsvant heller ikke.

Martin Gran, Snøhetta

19

De nye sedlene er her gjengitt etter Norges Banks retningslinjer.

De må enten vises under 50% av original størrelse eller over 150%.

Oppløsningen må heller aldri være så bra at de kan forveksles med ekte sedler. Den store 50-kroners seddelen over er derfor uskarp.

De nye norske sedlene (lanseres etter planen i 2017) har fått stor internasjonal oppmerksomhet.

De norske sedlene har alle havet som tema og har en billedlig forside og en pikselert bakside.

SIKRE SIDER

RISIKOVURDERING

20

Svensk og dansk seddelkunst Den svenske Riksbanken lanserte i fjor sitt største seddel- og myntbytte noen gang. Designet er utarbeidet av kunstneren Göran Österlund med temaet ”kulturreisen”. Kjente svenske kulturpersonligheter fra 1900-tallet pryder forsidene til de de nye sedlene, der vi kjenner igjen blant annet Astrid Lindgren, Evert Taube og Greta Garbo. Baksiden av sedlene er dekorert med typiske natur- og stedsmiljøer fra den delen av Sverige som de er født i eller som har betydd mye for dem.

I Danmark presenterte Nationalbanken sin nye seddelserie i 2009, og har i likhet med Norge valgt å gå bort fra portretter og heller fokusere på landskap. Uttrykket er utarbeidet av kunstneren Karin Birgitte Lund og viser kjente danske broer og oldtidsfunn. Broer som bindeledd mellem landsdeler og broer som bindeledd mellom fortid og nåtid. Nåtiden er representert ved broene, mens fortiden er representeret ved hjelp av fem karakteristiske oldtidsfunn funnet i områdene rundt broene. n Den svenske 20-kroner seddelen av Astrid Lindgren kom på annen plass i The International Bank Notes kåring av verdens vakreste sedler i 2015.

De danske sedlene uttrykker et bindeledd mellom landsdeler, fortid og nåtid.

Foto: Danmarks Nationalbank

SIKRE SIDER

Foto: Sveriges Riksbank Foto: Nokas

21

Med to nye, topp moderne tellesentraler, innfrir Nokas Værdihåndtering i Danmark ikke utelukkende danskenes strengere krav til kontanthåndtering, men også behovet for større kapasitet.

– Markedspotensialet vårt er stort.

Med de nye tellesentralene kan vi for eksempel betjene både de mindre og store bankene som vi tidligere ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet til, fastslår direktør for Nokas Værdihåndtering i Danmark, Peter Junge. De to nye sentralene, én på Jylland og én på Sjælland, vil ifølge Junge være fullt operative ved årsskiftet. Sentralen i Jylland er allerede i drift.

Sikkerheten i høysetet – Med dette er både systemene for sikkerhetsledelse, transport og bygninger sertifisert i forhold til de nye kontanthåndteringsstandardene (DS 3999). Vi lever opp til både eksisterende og fremtidige bransjekrav, noe som betyr en tjeneste med høyere effektivitet og sikkerhet enn tidligere, framholder Junge som understreker at nettopp de strengere kravene til sikkerhet var en vesentlig grunn til at Nokas valgte å foreta disse investeringene nå.

– Vi setter sikkerheten først. Det var derfor naturlig for oss å gjøre dette, sier han.

For nåværende og fremtidige Nokaskunder er budskapet klart: – En ting er at vi kan ta imot flere og større kunder. Men viktigst er det at vi med de nye tellesentralene kan tilby en markant høyere sikkerhet i håndteringen av kontanter.

Foto: Danmarks Nationalbank

Kontantenes framtid De nye tellesentralene er også et tegn på hvordan Nokas, som et av Nordens

Foto: Nokas

Sikker og kostnadseffektiv kontanthåndtering Peter Junge, direktør for Nokas Værdihåndtering i Danmark

ledende sikkerhets- og kontanthåndteringsselskaper, vurderer betalingsmarkedet og kontantenes fremtidige plass i dette.

– Prisen på kontanthåndtering er svært konkurransedyktig sammenliknet med for eksempel butikkenes betalingsterminaler. Den er dessuten like effektiv.

Når vi samtidig vet at ”cyber crime” er et økende fenomen, mens antall ran synker, ser vi absolutt for oss at kontantene vil bestå som et alternativt betalingsmiddel også framover i tid, fastslår Junge som legger til at antall ran på verditransporter i Danmark de siste fem årene nærmest har vært lik null.

Ser mot Europa Nokas Værdihåndtering, som i dag primært betjener kunder i de nordiske landene, ser også mot Europa.

– Vi skal ikke lenger enn til Tyskland for å finne at mange markedsaktører utelukkende handler med kontanter.

Innbyggerne benytter fire ganger så mye kontanter som innbyggerne i Danmark, og går vi lengre sør, er nok tallene enda høyere, mener Junge.

Han er dessuten opptatt av kontantene som et viktig betalingsalternativ for å holde bankenes gebyrer nede.

– Jo mindre tilgjengelige kontanter, desto høyere bankkortgebyrer. Dette er en utvikling som er svært ugunstig for forbrukerne. Derfor er det viktig å holde kontantstrømmen i hevd. Etter mitt syn er det en ubetinget fordel for forbrukerne. n

SIKRE SIDER

RISIKOVURDERING

22

Økende behov for sikkerhet i samfunnet Sikre Sider har snakket med Björn Ericsson, ekspert på sikkerhetsbransjen i Sverige, om utvikling, marked og framtid. Ericsson er Private Security Expert i Almega, Sveriges ledende næringslivsorganisasjon for tjenesteytende virksomheter. Gjennom jevnlig kontakt med bransjekolleger i Norge og Danmark er han imidlertid også godt kjent med bransje og utviklingstrekk i sine naboland.

1. Hvordan vil du beskrive tilbud og utvikling i den private sikkerhetsbransjen?

– Selve den tekniske utviklingen kan vi kort og godt se på som gitt. Utstyret utvikles i et rasende tempo. Det som imidlertid er mer komplisert er lovgivningen. For loven må jo i noen grad tilpasses den tekniske utviklingen. Ut fra et svensk perspektiv tror jeg at vi før eller siden kommer til et punkt der større bruk av kameraovervåking på offentlige steder vil bli tatt i bruk.

I Sverige har private sikkerhetsvirksomheter allerede i flere tiår utført vakthold og sikring av offentlige bygg så som politihus, Riksdagen, Regjeringskanseliet, og såkalt sårbar infrastruktur som internasjonalt går under begrepet, ”Critical Infrastructure Protection”.

2. Har sikkerhetsbransjens betydning i samfunnet økt?

Ja, ikke minst geografisk sett. Sikkerhetsbransjen får stadig flere oppdrag rundt omkring i landet. Fra at man tidligere bestilte vektere til tjenestegjøring om natten, til å gå runden og sikre alarmanlegget, vokser nå behovet for trygghetsløsninger i form av trygghetsvektere som patruljerer kommuSIKRE SIDER

3. Hvordan vil du karakterisere private sikkerhetsaktørers samhandling med det offentlige og i hvilken grad vil du si de to er avhengige av hverandre?

– I Sverige er den ikke god nok. Snakker vi om samarbeidet mellom for eksempel sikkerhetsbransjen og politiet, kunne det etter mitt syn utvikles i mye større grad.

Det er akkurat som om det sitter langt inne for politimyndighetene å utvikle samhandlingen med sikkerhetsbransjen. På den annen side har vi et utmerket eksempel på et godt samarbeid mellom de to når det for eksempel gjelder vakthold under fotballkamper med høy risiko. Der jobber politifolk og spesialutdannede sikkerhetsvakter sammen, et klasseeksempel på hvordan samarbeidet kan videreutvikles til andre arenaer der politiet har hovedansvaret for sikkerheten.

4. Hva kjennetegner sikkerhetsbransjen i Sverige?

– Vi har blant annet et rigid regelverk som går helt ned til minste detalj på hva som kan og ikke kan gjøres, samt nøyaktig

Foto: Almega

Etter mitt syn har Sverige og svensk politi en jobb å gjøre når det gjelder utredning av hva som skal være politiets kjernevirksomhet. Det må være et mål at dagens velutdannede politifolk faktisk benyttes i oppdrag der de får brukt sin kompetanse til fulle.

nene på dagtid. Deres oppgave er å observere og rapportere til kommunens sikkerhetsavdeling om alt mulig som kan koples til kriminalitet. Det kan være ungdomsgrupperinger, barn ned i 11-15-årsalderen som ikke er på skolen osv. Behovet for å finne trygghetsløsninger og jobbe proaktivt har blitt mye større, noe som ikke minst skyldes opplevelsen av at politiet ikke er nært nok på.

Björn Ericsson, Private Security Expert i Almega, Sveriges ledende næringslivsorganisasjon for tjenesteytende virksomheter.

Foto: Bård Gudim

23

Foto: iStock

hvor mange timers utdanning en vekter, ordensvakt osv. skal ha for å kunne utføre en bestemt oppgave. Samtidig opplever jeg at man har tillit til sikkerhetsbransjen nettopp fordi vi overvåker sårbar infrastruktur, der vi i enkelte tilfeller bærer våpen og i noen situasjoner også utøver vakthold med begrensede fullmakter. Denne samarbeidsformen er faktisk svært uvanlig om man sammenlikner med den generelle situasjonen i Europa.

5. Hva tenker du er forskjellen mellom sikkerhetsmarkedet i Sverige, Danmark og Norge?

– Takket være den tette dialogen mellom Runar Karlsen i NHO service og Kasper Skov Mikkelsen i Sikkerhedsbranchen i

Danmark, kjenner vi hverandres forskjeller godt. Men da jeg for fem år siden foretok en utredning på nettopp dette, trodde jeg ikke at forskjellene var så store. Da var for eksempel tilliten til bransjen mye høyere her enn i våre to naboland. Men bildet har endret seg. Både Norge og Danmark har sett nærmere på vårt regelverk, og vi har utviklet en tett dialog. Jeg håper og tror at det har hjulpet både Norge og Danmark.

Derimot har jeg advart mot etableringen av et for detaljert regelverk. Det må være sluttproduktet, altså fagpersonen, som er viktig, ikke detaljene i forløpet.

faktorer for oss. Vårt oppdrag bygger på tillit, både fra private kunder og iblant også fra det offentlige. Vi har i like liten grad som politiet lov til å gjøre feil, men det hender at det skjer, og da må vi reagere. Vi må være på tå hev når det gjelder å granske oss selv utover den granskningen som myndighetene gjør av oss gjennom godkjenninger osv.

Til slutt tilføyer han: – Flyktningsituasjonen har i stor grad påvirket sikkerhetsbransjen. I løpet av 2,5 måneder utdannet vi rundt 500 nye vektere. Det er kolossalt. n

6. Hvilken rolle spiller kompetanse som suksessfaktor i sikkerhetsbransjen?

– Kompetanse og utdanning er viktige SIKRE SIDER

RISIKOVURDERING

Stilles stadig større krav til kompetanse

24

Med det nye lærlinge­pro­grammet tar Nokas et betydelig samfunns­ ansvar og blir en del av utdanningssystemet.

SIKRE SIDER

Foto: Nokas

Harald Gjengstø, organisasjons- og utviklingssjef i Nokas.

25 Foto: Consilio

I høst startet til sammen 20 lærlinger opp i den nye lærlingeordningen Nokas selv har utviklet. Flertallet er jenter, noe som er i tråd med Nokas strategi om å øke kvinneandelen i bransjen.

– Vi opplever en økende etterspørsel etter vektere med høyere sikkerhetskompetanse.

Med den nye lærlingeordningen, utformet i tråd med utdanningsmyndighetenes læreplaner, utdanner vi fagfolk i sikkerhet som ikke bare er i stand til å gå inn med lederansvar i førstelinjetjenesten, men som også har en større helhetsforståelse av hvordan organisasjoner og virksomheter drives, sier Harald Gjengstø, organisasjons- og utvik­ lingssjef i Nokas.

Kvalitet viktig Ifølge ham vil de som går ut av lærlingeprogrammet etter to år ha en bred sikkerhetsforståelse og -kompetanse og være kvalifisert til å gå inn i flere oppdrag der blant annet risikovurdering er en viktig del av jobben.

Til forskjell fra andre lærlingeordninger, hvor man i større grad benytter opplæringskontorene i fylkene, har Nokas tatt organisering og oppfølging inn i egen organisasjon for å komme tettere på kandidatene. Dette betyr at vekterne får en nærmere tilknytning til faglig leder gjennom hele utdanningsløpet. Gjengstø understreker at de nok kunne ha hatt et høyere antall lærlinger om det var antall søkere det kom an på.

– Men vi ønsker å starte forsiktig slik at vi har god kontroll og mulighet til å være tett på. Det er lærdom for oss også dette, og vi ønsker at studiet skal holde høy kvalitet, påpeker han.

I tillegg til at markedet i større grad etterspør kompetanse, er Nokas nye lærlingeordning også et svar på offentlige virksomheters krav om at deres leverandører skal ha lærlinger.

Teori og praksis Teoriundervisningen skjer i regi av Nokasskolen og praksis gjennomføres ved den lokale Nokasavdelingen lærlingen er tilknyttet. Etter to år går lærlingene ut med fagbrev i sikkerhetsfaget og inn i førstelinjetjenesten der de ifølge Gjengstø kommer til å utgjøre en betydelig forskjell.

– I vår bransje, som i samfunnet ellers, stil-

les stadig større krav til kompetanse. Vi er opptatt av å ligge i forkant ved å tilby kundene våre det de til enhver tid etterspør, sier Gjengstø.

Fortsatt har bare rundt ti prosent av vekterne i Norge fagutdanning. Gjennom fagopplæringen får bransjen tilført kompetanse samtidig som elevene bidrar med verdiskaping gjennom læretiden og er lønnsomme for bedriften.

Ledertrening Et annet kompetansetiltak han er opptatt av, og også selv står for gjennomføringen av, er lederutviklingsprogrammet i organisasjonen.

– Vi er opptatt av at våre ansatte skal være hos oss lenge. De må trives, derfor satser vi på ledertrening.

Gjengstø jobber med relasjonsledelse og mener at mye av nøkkelen til trivsel nettopp ligger i god ledelse.

– Til nå har rundt 100 ledere i førstelinjetjenesten vært gjennom programmet. Det er for tidlig å si noe om resultatene, men vi har stor tro på at en større bevissthet på relasjonsbygging mellom leder og medarbeider vil gi positive ringvirkninger.

Bygge sikkerhetskultur Å jobbe med sikkerhet, krever ikke utelukkende kompetanse i sikkerhet, men også at man lever ut egne sikkerhetsidealer. Harald Gjengstø forteller at de kontinuerlig jobber med å videreutvikle egen sikkerhetskultur.

– Sikkerhet gjennomsyrer alt vi driver med, og det er derfor ekstra viktig at vi også i eget hus har høye standarder.

Han forteller at de har stort fokus på HMS og er nøye med den interne sikkerheten. Interne revisjoner gjennomføres jevnlig for å holde et høyt fokus på dette.

– Vi bruker ulike metoder for å teste den interne sikkerheten, hele tiden for å sikre at rutinene fungerer som de skal og at vi hele tiden er på tå hev.

Mye tyder på at sikkerhetsselskapene framover blir utfordret til å løse stadig flere oppgaver som blant annet politiet så langt har vært alene om å utføre. Dette krever økt kompetanse, noe Nokas med sitt fokus på opplæring og kompetanseutvikling jobber for å imøtegå. n SIKRE SIDER

RISIKOVURDERING

26

Den skandinaviske sikkerhetsarven

Torås fort er ett av mange unike historiske forsvarsbygninger langs norskekysten. Fotograf: Jon Knudsen Photograhy

Historiske sikkerhetsrelaterte bygninger og bygningsanlegg er viktige symboler som gir oss minnesmerker om viktigheten av å ta våre på vår egen trygghet.

Dette gjelder både som individ, bedrift og samfunn.

Forsvars- og sikkerhetshistoriene til Sverige, Danmark og Norge er både svært ulike og spennende som et resultat av styresett, beliggenhet, allianser og relasjoner til omverdenen. Hvor og hvorfor de ulike SIKRE SIDER

forsvarsverkene ble etablert og hvordan de ble tatt i bruk gir oss viktige historier som er med på å danne vår nasjonale identitet.

Bevaring av historisk bygningsmasse er lovfestet både i Sverige, Danmark og Norge og representerer viktige landemerker for befolkning og destinasjoner for turister. I Norge blir historiske forsvarsverk hovedsakelig forvaltet av Forsvarsbygg, som utvikler, bygger, drifter og avhender eiendom for forsvarssektoren. Flere mindre forsvarsverk eies i tillegg av kommuner.

Der forsvarsbygget er nedlagt, har relatert bygningsmasse de siste årene på flere steder blitt solgt på det private markedet. Et

eksempel der kommunen også har valgt å inngå avtale med privatpersoner om selve forvaltningen av det historiske anlegget, er Tjøme kommunes avtale med interesse­ gruppen for Torås Fort. Interessegruppen bestående av 20 privat personer arrangerer blant annet historiske vandringer og åpner fjellanlegget for publikum. I “tunnel 21” er de i ferd med å etablere et forsvarshistorisk museum som vil stå ferdig i løpet av 2017.

Nokas bidrar både økonomisk som sponsor og står for sikringen av museet slik at de historiske gjenstandene trygges for fremtiden. Vi bryr oss og tar et samfunnsansvar for historien. n

27

Ringmuren i Visby på Gotland ble ferdig bygget i 1288 og er en av Sveriges mest besøkte severdigheter.

Slaget ved Visby i 1361 er husket som et av de blodigste slagene i nordisk historie der bondebefolkningen ble beseiret og nærmest utryddet av en profesjonell hær under ledelse av den danske kongen Valdemar Atterdag. Foto: Colourbox. (Kilde: Wikipedia)

Kastellet i København er et av de mest bevarte festningsanlegg i Nord-Europa. Kastellet forsvarte i 1807 København mot engelskmennenes angrep under bombardementet, også kjent som det andre slaget om København. Foto: Colourbox (Kilde: Wikipedia)

TORÅS FORT Torås Fort ble etablert av Forsvaret 1939 som ledd i utbyggingen av Ytre Oslofjord festning. Anlegget ble senere videreutviklet av den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Fortet ble etter krigen benyttet til utdannelses- og kursvirksomhet av Kystartilleriet før det ble lagt ned og sikret i 1999. I dag er området åpnet for publikum og fortet er et flott turmål som gir et unikt utgangspunkt for å fortelle historier vi aldri må glemme til våre nye generasjoner.

Akershus festning er fortsatt operativ og huser blant annet Statsministerens kontor etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet i 2011. Festningen er en av Oslos mest besøkte turistattraksjoner. Foto: iStockphoto (Kilde Forsvarsbygg.no) SIKRE SIDER

Returadresse: Nokas AS, Træleborgodden 6, 3112 Tønsberg

NOKAS SIKRER NORDEN KONTANTER Nokas har over 1000 kontant­ automater plassert på sentrale steder over hele Norden. Der kan du raskt og trygt ta ut kontanter – der du ferdes og når trenger det!