SAFE
MAGASINET
02
Foto: Afp/Scanpix
Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 2 Juli 2010
Deepwater Horizon: SAFE krever HMS-oppfølgning Pantone 430 Pantone 187
Innhold
26 5 48
2
3 Leder 5 Viktig lærdom på velsmurt konferanse 10 Forhandlingen på oljeoverenskomsten er avsluttet 11 Viktig seier i NR-mekling 12 Forhandlinger på Fellesoverenskomsten for byggfag er avsluttet 13 Forhandlingsresultatet 14 Sokkeloppgjøret: -Akseptabelt ut fra omstendighetene 16 Utfordringer for ISO-området 19 Lokalavtale i boks for NCA 20 En bedrift å lære av 22 Oppskrift på godt klima 25 SAFE-klubben NCA 26 Kjære Kårstøklubb med medlemmer, tillitasvalgte og styre! 28 Flott fest! 29 Kårstø 31 Vår forening på Kårstø...vårt forbund 36 Årsmøte i SAFE Ormen Lange 37 Årsmøte i ESSO Slagen 43 Katastrofen som ikke kunne skje 47 Deepwater Horizon: SAFE krever HMS-oppfølgning 48 Reddet av utprøvende behandling 52 Det juridiske hjørne 54 Medlemsfordeler 59 Kryssord
Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.no Layout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri AS
UTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 20.02/20.03 Nr. 2 03.06/03.07 Nr. 3 20.08/30.09 Nr. 4 18.11/18.12 ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.no Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no
ISSN 1890-0577
“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.” Terje Nustad
Leder
Norsk oljeindustri trenger mer enn
Selvfølgelig kan en slik katastrofe også
gang rett. Oljenæringen er en ung
noen gang et sterkt SAFE
skje i Norge, marginene er små i oljevirk-
næring som på kort tid har gjort enorme
somheten. Dette er en høyrisikonæring,
fremskritt, og som har beveget seg ut
Det er for tiden et sterkt internasjo-
men det synes ikke som BP-direktørene
på meget store havdyp. Det må settes
nalt og nasjonalt negativt fokus på
er klar over det. Jeg tror heller ikke våre
strenge krav, vi må uansett teknologi
oljenæringen. To av verdens største
direktører, politikere eller myndigheter
skynde oss langsomt, styres og være
selskap i vår industri, BP og Transocean,
egentlig vet hvilken risiko denne næringen
under kontroll. Vi ser at utviklingen her
har satt oljeindustrien i sin helhet
representerer. Vi som arbeidstakere vet
hjemme har gått motsatt vei med et
i skammekroken. Ulykken i Mexico-
det knapt, selv om vi alle får påminnel-
funksjonelt regelverk i hele petroleums-
gulfen, hvor 11 kollegaer mistet livet
ser i forbindelse med slike hendelser
næringen, og hvor tilsynsmyndigheten
og hvor enorme oljemengder pøses
som aldri skulle kunne skje. Risikoen
trekker seg mer tilbake. Norsk sokkel
ut i havet, er en miljøkatastrofe av
for at en slik katastrofe skulle kunne
amerikaniseres eller internasjonali-
dimensjoner. Nok en gang opplever vi
skje på norsk sokkel velger jeg å tro er
seres, Statoil har blitt en pådriver for
en katastrofe som aldri skulle ha skjedd.
lavere enn i Mexico-gulfen. Vi har i de
en slik internasjonalisering. De har ikke
Arrogansen og risikovilligheten er stor
siste årene hatt flere alvorlig hendelser
bare nedbemannet og ”kastet” ut alle
i den internasjonale oljenæringen. BP
som kunne ha utløst enorme skader, det
med kompetanse og erfaring over 58 år,
setter i gang med oljeboring på 1 500
være seg på sokkelen som på land. Vi
de bryter opp og svekker fagmiljøene.
meters havdyp og borer flere tusen meter
kan nevne Snorre, Mongstad, Gullfaks-C
Nå ønsker de også å nedprioritere sin
ned i havbunnen, uten nødvendige
og gasslekkasjer både på Kolsnes og
egen verneombudsordning på sokkelen.
analyser med kartlegging av risiko,
Kårstø. Vi har fått en rekke påminnelser
Selskapet som tidligere har bygget opp
konsekvenser og storulykkepotensialet.
om at landets hovednæring også er en
og vært et skoleeksempel på hvordan
Når ulykken først skjer står de maktes-
høyrisikonæring av dimensjoner, det
et sterkt verneapparat burde være. Nå
løse uten kompetanse eller plan for
har en lett for å glemme. Vi ser en rask
skal hovedverneombudene som har
hvordan de skal håndtere hendelsen.
utvikling med store nedbemanninger
hatt sine verv på heltid tilbake i jobb
Beredskapen viser seg å være nærmest
av eget personell, mange års drifts- og
og ha tillitsvervet som bigeskjeft. Det
total mangelfull. BP så ikke nødvendig-
vedlikeholdserfaring som ukritisk
samtidig som bemanningen har blitt
heten, det er jo et selskap som priori-
fases ut, store etterslep av vedlike-
så redusert at all fleksibilitet er borte.
terer sikkerheten høyt. Alle faresignal
hold også av sikkerhetsrelatert utstyr,
Hvordan skal de da ha tid til tillits-
ble totalt neglisjert, selv Transocean
beredskapsutstyr som ikke fungerer og
vervet, forventer Statoil og myndigheter
sin borekompetanse ble tilsidesatt når
spesielt ikke i de klimatiske forholdene
at dette skal gjøres i fritiden på kvelden
krisen akselererte, operatøren vet jo
i nordområdene. SAFE har som eneste
etter 12 - 16 timers arbeidsdag? Forskjel-
”best”. Hvordan kunne dette skje, og
organisasjon i en årrekke stått frem og
len på Mexico-gulfen og norsk sokkel er
kan en lignende hendelse skje på norsk
advart mot denne raske utviklingen.
blant annet sterke fagforeninger, det
sokkel? Det er spørsmål som nå vies stor
Blant annet i vårt høringssvar til 20.
er også en hovedårsak til at vi har et
oppmerksomhet her hjemme.
konsesjonsrunde. SAFE fikk også denne
lavere risikonivå på norsk sokkel. Norsk
3
oljeindustri, myndigheter og politikere
ikke var enige. OLF har ikke enerett
væskenes betydning for den enkeltes
trenger fortsatt en sterk fagbevegelse i
på alternative meninger og løsninger.
helse. Økonomiske kompensasjoner
oljenæringen. Det er vi som må stå frem
Samarbeidet i dette fora har imidlertid
får for stort fokus og ivaretar ikke våre
og være kritiske og utfordre næringen,
hatt en negativ utvikling og trenger en
interesser. Nå fikk vi nedsatt et utvalgt
spesielt når det gjelder viktige HMS-
ny giv. SAFE har derfor fått en ny fore-
med et klart mandat med tidsfrister.
spørsmål. SAFE har i lengre tid kritisert
spørsel om å delta og har sagt ja til det.
Undertegnede har aldri registrert at et
oljenæringen for feil fokus. De bygger
Vi vil selvfølgelig samarbeide om viktige
utvalg har fått så klare føringer, så nå er
opp sikkerhetssystem med hovedfokus
HMS-spørsmål. SAFE skal ikke være noen
det opp til oss på arbeidstagersiden å
på hverdagslige hendelser som å holde
gissel for oljenæringen, men en kritisk
gripe de muligheter som her ligger.
seg i rekkverk, bruk av hansker og briller
og utfordrende samarbeidspartner. Det synes også som det er store prob-
uansett arbeidsoppgave som utføres og rygge bilen inn til en parkeringsplass.
Dette er året der tariffavtalene skal ha
lemer med å komme til enighet innenfor
Alt dette med tilhørende lite tillits-
såkalte hovedforhandlinger. Det har
de direkteavtaler vi har med selskap
vekkende rapporteringssystemer som
det ikke vært siden 2006, og det preger
innen brønnservice-området. SAFE har
de fleste ikke ser nødvendigheten av.
alle tarifforhandlinger i landet. Det er
imidlertid tro på at en også her skal
Hvor er fokuset for storulykker og det
nærmest kø hos Riksmeklingsmannen,
kunne komme til enighet, selv om en må
potensial som kan ligge i slike hendel-
også for SAFE. Våre viktigste og mest
en tur til meklingsmannen.
ser, og de mer langsiktige skadevirk-
omfattende tariffavtaler på land og
ningene på menneskene som arbeider
sokkel er så godt som ferdigforhandlet.
Den store positive hendelsen i for-
i næringen? SAFE har også satt fokus
Landavtalen for de operatøransatte er
bindelse med årets oppgjør, er at YS
på de såkalte “oljemyggene”, hva skal
så godt som ferdig sentralt, men der
- Parat og SAFE klarte å bli enige om
vi egentlig med dem? Vil disse selskap-
gjenstår de lokale forhandlingene. Når
at partsforholdet til Byggfagsoveren-
ene ha noen som helst evne til å kunne
det gjaldt sokkelavtalen med OLF, tok vi
skomsten skulle overføres fra Parat til
håndtere og ta ansvar for en storulykke
brudd og meldte plassoppsigelse for å
SAFE. Det ble formelt akseptert av NHO
i en slik høyrisiko-næring? SAFE tror
komme i meklingsposisjon. Det samme
i forhandlinger i mai måned. Dette er
ikke det og registrerer at amerikanske
gjorde IE og Lederne, og med sistnevnte
en stor og tung avtale som er en del an
myndigheter har de samme bekymring-
hadde vi et konstruktivt samarbeid. Det
frontfagene som danner grunnlaget for
ene som oss, og lar kun de store selska-
i motsetning til IE som valgte å benytte
alle lønnsforhandlinger i landet. Det
pene få et gjennomgående operatør-
samtlige forhandlinger i en organisa-
er som en ”revolusjon” innen området
ansvar. Denne katastrofen viser nettopp
sjonskamp og avviste alle forsøk på
konstruksjon og vedlikehold, at SAFE
dette, og det er så alvorlig at mange
samarbeid. Meklingen skjedde 14. - 16.
nå har fått partsforhold i en av landets
spår BP sin undergang som et oljesel-
juni og ble avsluttet på morgenkvisten
største og viktigste tariffavtaler. Det
skap. Denne ulykken vil kunne koste
torsdag 17. juni. Resultatet ble bedre
mange anså som utenkelig har skjedd,
selskapet nærmere 100 milliarder dollar.
enn hva vi var tilbudt under forhand-
det er altså SAFE som nå forvalter denne
Statoil har investert ca 50 milliarder
lingene, så vi ble alle godt fornøyde.
avtalen på vegne av YS, og det er stort.
selskap havne i en lignende situasjon
Mekling ble det også for flyteriggs-
på en helt annen måte enn tidligere, men
på den internasjonale arena, og er den
avtalen med NR. Det var avsatt en dag,
med en forhåpning om et konstruktivt
norske stat og pensjonsfondet beredt til
og partene greide å komme til enighet
samarbeid på sikt. Gratulerer SAFE, ta
å ta konsekvensene?
også her på morgenkvisten fredag 25.
vare på mulighetene!
kroner i Mexico-gulfen, kan også dette
4
Nå kan vi utfordre LO og Fellesforbundet
juni. SAFE hadde tidligere tatt brudd i
SAFE ble i sin tid ekskludert fra et
forhandlingene samtidig som IE og DSO
Jeg vil på vegne av alle oss som arbeider
samarbeidsforum som skulle arbeide
kom til enighet med NR. SAFE gikk offen-
på SAFE-huset få ønske alle våre
med HMS-spørsmål, og som ble kalt
sivt ut i meklingen og fikk til et meget
medlemmer, støttespillere og sam-
Samarbeid for Sikkerhet. Vi ble eksklu-
godt resultat med tanke på utgang-
arbeidspartnere en riktig fin sommer i
dert fordi vi ikke ville underordne oss
spunktet. Det er viktig her å nevne at
samarbeidets ånd.
den konsensusbaserte oljenæringen.
SAFE i alle år har hatt en høy HMS-profil,
SAFE ville ikke la seg målbinde, vi ville
og det ble også ved dette oppgjøret
ha en frihet til å kunne si i fra når vi
satt fokus på bore- og komplettertings-
Viktig lærdom på velsmurt konferanse Tekst: Mette Møllerop. Foto: Halvor Erikstein og Mette Møllerop
To dager i mai var viet støy og vibrasjonsfarlig arbeidsmiljø. For andre gang gikk SAFE og Norsk Flygerforbund sammen om å lage en konferanse om arbeidsmiljø. Årets konferanse hadde fått tittelen ”Farlig frekvens”. De to ildsjelene, Halvor Erikstein fra
seg som byggesteiner oppå hverandre
urovekkende resultater.
SAFE og John Kristoffersen fra Norsk
og ga deltakerne det de to arrangørene
Kommunikasjonslyd og varselssignaler
Flygerforbund, hadde tidlig i forbere-
håpet på, en ny og bredere kunnskap. At
dominerte det støyskadende lydbildet,
delsene signalisert et ønske og en mål-
også svært mange av foredragsholderne
altså støybildet som man får i fly og
setting om å gi deltakerne ny og bredere
valgte å følge konferansen i mål og har
helikopter. Det verste varselssignalet lå
kunnskap om emnet.
gitt svært positive tilbakemeldinger,
på over 120 desibel.
- Vi håper at “Farlig frekvens” blir en
betyr at konferansen har truffet en bred
Flertallet av helikopterflygerne mask-
konferanse som gir ny kunnskap til
målgruppe. Fra ”superekspertene” til
erer taleoppfatningen ved å anvende
deltakerne. Vi håper konferansen vil
oss på ”grunnplanet”, er det et langt
normalt hørselvern. For å kunne ha en
synliggjøre hvor viktig det er å forebyg-
sprang, og det er en balansegang å
nødvendig kommunikasjon, kan det føre
ge støy- og vibrasjonsskader. Dette
engasjere og samtidig ikke bli faglig
til at man skrur opp lydstyrken, noe som
er helseskader som må tas mye mer
utilnærmelig.
gir støyskader. I Sverige ble det i 1996 satt begrens-
alvorlig. Nedsatt hørsel, tinnitus, hånd-/ arm vibrasjonssyndrom (HAVS) og rygg-
Flygerne startet
ninger til maks 30 minutters flytid i
skader forårsaket av helkroppsvibra-
Leder i Norsk Flygerforbund, Helge
Superpuma. Det viste seg at de fleste
sjon, er helseskader som rammer svært
Anonsen, og Roy Erling Furre, 2. nest-
ødela eller reduserte hørselen raskt ved
mange, sa de to under innledningen til
leder i SAFE, ønsket velkommen på
lengre perioder i helikopteret, og flere
konferansen.
vegne av forbundene. De ga ordet videre
helikopterflygere fikk tinnitus.
til dagens første foredragsholder, Arni
”Sammanfattande bedömning av
Rød tråd
Ingvarrson, svensk forsker og akustiker
hörselskaderisker för besättningar i
Selvskryt er ekte for det kommer fra
fra A2Zound Semkom. Han overtok fore-
Helikoptrar och övriga farkoster med
hjertet, er et kjent ordtak. Likevel er
dragsrollen alene, på vegne av sin syke
lågfrekvent buller och/eller mycket
det på sin plass å berømme Halvor
kollega PhD Per-Anders Hellstrøm.
kommunikation
Erikstein og John Kristoffersens innsats
I Sverige er man kommet et godt stykke
• Det är helt klart att flertalet helikop-
for å gi konferansen et innhold og en
på vei når det gjelder forskning på
tertyper maskerar taluppfattbarheten
sammensetning som både var logisk
lydeksponering i forsvaret. På 90-tallet
vid användning av normala hörselskydd,
og fungerte pedagogisk riktig. En rekke
startet undersøkelsen for lydekspo-
vilket därmed resulterar i ökad lys-
foredragsholdere var i ilden i to dager,
nering hvor pilotenes hørselsutvikling
sningsljudnivå = skadliga nivåer.
og det ene foredraget etter det andre la
de senere årene ble analysert. Det ga
• I Sverige införde vi 1996 begränsning
5
till maximalt 30 minuters flygtid per
De fleste av oss vet at støy ødelegger
Bensen, tolyen og etylbenzen er eksem-
dag i Superpuman. Anledningen var att
hørselen. Ikke så mange av oss har vært
pler på vanlige løsningsmidler som gir
besättningarna försämrade sin hörsel
klar over at også kjemikalier, metaller
hørselsskader. Man regner med at rundt
mycket snabbt och att flera fick tinnitus.
og legemidler påvirker hørselen. Begge
30 millioner mennesker er eksponert for
Senare efter vissa förbättringar kunde
deler skader hårcellene, og døde celler
støy, mens rundt ni millioner er
denna begränsning höjas till 1 timma
vokser ikke fram igjen, de er ødelagt for
eksponert for løsningsmidler. Selv
per dag.
alltid.
om støy i kombinasjon med løsnings-
• I dag är alla hjälmar modifierade, så att
Naturlig nok gir kombinasjonen støy og
midler er ekstra farlig for hørselen, gir
nivån inklusive kommunikation ligger
visse medikamenter dobbel risiko for
løsningsmidler alene også skader. Forøk
mellan 80 och 85 dBA. Trotts detta flyger
hørselsskader.
viser at hørselskader på grunn av løsningsmidler faktisk gir mer
flertalet med hörselskyddsproppar under hjälmarna, utom piloterna som ej
Hvilke medikamenter som påvirker
omfattende skader enn de som kun er
är tillåtna på grund av risk för att ej höra
hørselen snakker vi om?
forårsaket av støy.
varningssignaler.”
Man skiller mellom medikamenter som gir varige skader og medikamenter som
Beethoven døv på grunn av bly?
Visste du at legemidler påvirker
gir skader som forsvinner når man
En rekke metaller gir hørselsskader som
hørselen?
slutter med medikamentene.
ikke er reversible. Kjente metaller er kvikk-
Ann-Christin Johnson, PhD og dosent
Kinin og kvikksølv gir varige skader. Det
sølv, bly, mangan, trimetyntenn og arsenikk.
ved Karolinska Institutet i Stockholm,
samme gjør antibiotika som strepto-
Bly gir for eksempel skader både på
innledet om kjemikalier og legemidler
mycin og kanamycin, og visse typer
hørselsnerver og i det sentrale hørsels-
som påvirker og skader hørselen.
kreftmedisin.
systemet. I den forbindelse er det en
Når hørselen er skadet forsvinner
En del medikamenter som gir perma-
interessant tanke at Beethoven som
høye toner. Det gjør kommunikasjon
nente skader brukes kun i tredje verden,
døde av blyforgiftning, var stokk døv i
vanskelig og støyskader kan i verste fall
i utviklingsland!
tidlig alder.
føre til tinnitus.
Salisylholdige medikamenter gir skader
På spørsmål fra salen om man har bevis
Når man har fått en hørselsskade og
som forsvinner når man slutter med
for at at ototoxiske kjemikalier øker
sliter med å oppfatte ord og tale, jobber
dem. Blodtrykksmedisiner og vann-
hørselsskadene i yrkeslivet, bekreftet
hjernen med å kompensere og tolke
drivende medisiner gir også reversible
Ann-Christin Johnson det.
tale. Det er slitsomt.
skader, altså skader som forsvinner når
– Ja, jeg tror det, og undersøkelse og
man slutter å bruke medikamentene.
rapporter viser det. Det betyr at
Mange faktorer påvirker taleoppfat-
Bruker man flere legemidler samtidig,
informasjon og kunnskap er avgjørende
ningen: hørsel, alder, kognitive funk-
kan de likevel gi skader som blir
for å unngå disse skadene.
sjoner, kultur, språk, hvor våken og
permanente.
opplagt man er, for å nevne noen.
Taleundersøkelser viser og at oppfatnin-
Spørsmål fra salen knyttet til
Øret kan sende ut lyd som er mulig å
gen av tale er vanskeligere for dem med
arbeidstid
høre, og man kan allerede på baby-
”kombiskade” enn for dem som kun har
Oljearbeidere har skift og skiftlengder
stadiet ta en hørselstest ved hjelp av en
støyskader.
som avviker fra andre arbeidstakere.
mikrofon og en høyttaler.
Løsningsmidler gir skader på hørselen.
Både nattarbeid og 12-timers skift er
Halvor Erikstein og John Kristoffersen
Ann-Christin Johnson og Arni Ingvarrson
normalt, og flere lurte på om det hadde
høyt, fortalte Kolnes, og poengterte at
En ”sjalu” tinnitus
noen betydning for hørselen. Johnson
selskapene sitter med ansvaret og må
Tinnitus er i utgangspunktet ikke lett
svarte at stress er en faktor som øker
selv ta det ansvaret.
å bli kvitt eller eliminere ved hjelp av
skadefaren i forbindelse med støy og
- Industrien har god oversikt over støy-
forskjellige høreapparater. En av årsak-
kjemikalier. I den grad nattarbeid opp-
bildet på sokkelen.
ene er at tinnitus er ”sjalu”. Dersom en
leves stressende, vil det være en faktor
Fokus må nå være på gjennomføring av
legger inn en lyd i høreapparatet som
som påvirker. Det samme gjelder 12-
tekniske tiltak for å redusere støy, og
skal overspille tinnituslyden, legger den
timers arbeidsdag. Forskningen er
hørselsvern må ikke være det viktigste
seg bare opp på et høyere nivå. Skrur
basert på 8-timers dag, og risikoen for
tiltaket.
en opp lyden på høreapparatet, følger
støy- og kjemikalieskader dobles og vel
tinnitus med. Årsak til tinnitus
- Her gjelder det å være tålmodig. Ikke
Carsten Tjell, overlege dr.med. ved
juster apparatet. Vent, etter hvert vil
Petroleumstilsynet, Ptil sin oppfølging
Sørlandet Sykehus, Arendal, viste til at
tinnitus kapitulere.
av støyutsatte grupper
det ikke er så enkelt at man kan finne en
Carsten Tjell gikk igjennom en rekke
Overingeniør Ola Kolnes fra Ptil var opp-
konkret årsak til tinnitus. I virkeligheten
modeller og former for behandling som
tatt av at hørselvern ofte blir den første
er det en rekke faktorer som til sammen
brukes med godt resultat. Blant annet
barrieren mot støy, ikke den siste, som
kan utløse tilstanden.
nevnte han viktigheten av å trene seg
ville være ønskelig og naturlig.
- Mellom 10 og 15 prosent har en form for
med lyd ved hjelp av cd som en spiller
- Risiko knyttet til støyeksponering
tinnitus i Norge. I antall utgjør det drøyt
inn med riktig lyd, pluss litt ekstra
er kjent og støyforhold er kartlagt,
400.000 mennesker. To prosent av disse
styrke.
sa Kolnes. Dermed er potensialet for
har alvorlig tinnitus, det vil si 80.000. En
Det blir ikke ondt skal ondt fordrives,
støyreduserende tiltak stort.
tredjedel av disse, rundt 30.000, har en
men motsatt, godt skal i stedet
Det som mangler er handling i form av
depresjon på grunn av tinnitus.
fordrive…
gode, risikobaserte tiltak.
Selv om tinnitus er en fysisk tilstand,
så det, ved 12-timers dag.
har tinnitus enda mer et psykisk aspekt.
Lykkepiller
Urovekkende høyt
- Du kan sammenlikne det med
Også det omdiskuterte medikamentet
Statusen for støyskaderisiko er
influensa. Først er man syk ”over alt”,
”Lykkepillen” ble nevnt. Tjell spurte for-
urovekkende og risikoindikatorer viser
etter hvert syns vi mer og mer synd på
samlingen om noen reagerte på at man
ikke positiv utvikling på støynivå. Det
oss selv. Det er også en viktig utfordring
brukte insulin mot diabetes. Han spurte
indikerer at flere grupper er eksponert
for oss å få en mer kroppslig oppfattelse
videre om noen kunne forklare forskjel-
for helseskadelig støy. Flere innretninger
av tilstanden, og redusere den psykiske..
len på kjertelsvikt i buken og i hjernen? - Kanskje snakker vi om ”kjertel-
har heller ikke etablert handlingsplaner for å møte utfordringene som støy gir.
Et fantastisk instrument
kapasitet”, sa han. – da er det ikke
37,5 prosent av ansatte offshore
En gjennomgang av ørets oppbygning
lenger moralsk forkastelig å ta
rapporter at de er utsatt for
og hvordan det virker, viser et imponer-
”lykkepiller” for å ”fikse” livet!
plagsom støy. Av disse er særlig
ende instrument for hørsel.
entreprenøransatte en utsatt gruppe.
- Det overskrider langt teknikken for
Helseskader ved vibrasjon
Antall rapporterte støyskadde er stabilt
musikk og lyd, sa Tjell.
Kristian Gould,PhD, på konferansen
7
Carsten Tjell
Kristian Gould
hadde han vært Statoilansatt i to dager,
og viste til antall rapporterte skader
sa han.Ingrid Sivesind gjennomgikk
åpnet med å si at han med kort fartstid
i Norge og Sverige. I Sverige er det
lovverket og la fram forskriftenes krav
i Statoil, først og fremst snakket på vegne
mellom fem og seks ganger så mange
til helovervåking av støy- og vibrasjons-
av seg selv.
rapporterte skader.
eksponerte.
vibrasjon, og så på hvilke skader man får,
Skader offshore
Barrierebegrepet
konsekvensene av av skade, hvem er mest
Potensielt utsatte arbeidsoppgaver
Dagen ble avsluttet med stipendiat
utsatt for skaderisiko, risikovurdering
offshore er først og fremst overflate-
Tore Tjelmeland som foreleste om
og hvordan forebygge vibrasjonsskader.
arbeid. I dette arbeidsområdet finner
barrierebegrepet i forhold til hørsels-
Kanskje var det ikke så mange av oss
man vannjetting, nålepikking, meisling
vern. Som vanlig fikk tilhørerene opp-
som hadde tenkt igjennom at dette er
og sliping.
leve hans humoristiske innfallsvinkel.
et teknologiskapt problem. Trykklufts-
Arbeidsplassdesign, hansker og riktig
Hva skjer med de farlige energiene?
verktøy ble tatt i bruk av franske grue-
utstyr er tiltak som kan hjelpe noe, men
Den teknologiske utviklingen har vært
arbeidere i 1839, og med det kom også
som Gould sa, det har begrenset effekt.
brukt til å tilføre kroppen mer fartsener-
vibrasjonsskadene. Motorsagen var det
Tidsbegrensing av bruken, utskifting av
gi. Det er åpenbart at det går hurtigere,
neste. Med overgangen fra øks, økte
gammelt utstyr, er også viktig.
men det er altså ingenting som tyder på
Han tok for seg temaet hånd- og arm-
at det er sikrere.
vibrasjonsskadene. Skaden er først beskrevet av Maurice
Veien å gå
De farlige energiene er og blir en del av
Raynaud i 1862 i hans doktoravhandling
1.Skaffe et godt datagrunnlag for eksponering
det moderne samfunn og de moderne
De l’asphyxie locale et de la
2.Identifisere risikoutsatte grupper
industriarbeidsplassene. Det betyr ikke
gangrènesymétrique des extrémités.
3.Lage gode systemer for risikovurdering
at vi ikke skal forhandle om størrelsene
4.Kontrollere risiko
på dem, spesielt i situasjoner der det er
Forskjellige typer vibrasjon.
I tillegg poengterte Kristian Gould
noen som er utsatt for eksponeringen,
Det kan være et enkeltstøt, eller flere støt
behovet for kunnskap om dette området.
mens andre har nytten, men de vil aldri forsvinne.
etter hverandre. Vibrasjonsdosen måles i forflytningshastighet over en gitt tid.
Flere eksperter på vibrasjon
Hånd-arm vibrasjonssyndromet er forår-
Både Jan Ivar Kåsin, PhD fra Flymedi-
Selv om det har vært en teknologisk
saket av vibrasjon, og utløses ved kulde.
sinsk Institutt ved Universitetet i Oslo,
utvikling på plattformene, er det ingen
Det fører til at det er vanskelig å jobbe
og Ingrid Sivesind Mehlum, overlege
ting som tyder på at de har blitt mer
ute, og det setter begrensninger på
ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, så på
robuste, sa Tjelmeland, og la til, -
friluftslivet vinterstid og på kalde dager.
vibrasjonsskader i forhold til arbeids-
snarere tvert i mot.
På grunn av redusert finmotorikk, kan
oppgaver i yrkeslivet.
Han viste til NORSOK sin målsetting om
det også føre til konsekvenser for dag-
Kåsin trakk fram pilotene som sitter låst
å redusere kostnadsnivået på sokkelen
ligdagse gjøremål som å knytte
i en sittestilling og har flere ryggplager
med 40 prosent.
skolisser, kneppe knapper og lignende.
enn resten av crewet. En slik ugunstig
8
sittestilling er knyttet til vibrasjon.
Sikkerhet er dyrt
Man regner med at vibrasjonsskader
Vi er ikke konstruert for å sitte i samme
• Mange av barrierene i petroleums-
er underrapportert i Norge, sa Gould
stilling mens vi blir utsatt for vibrasjon,
sektoren er også fysiske objekter, som
BOP er som skal hindre utblåsninger
reduseres så mye som praktisk rimelig.
– tekniske barrierene virker, og gjør arbeids-
• Men disse objektene havner i akkurat
Som regel vil det være en kost-nytte
livet tryggere uten at kostnadene øker
den samme forhandlingsarenaen som
vurdering som avgjør hva som opp-
• Men historien viser at det er all grunn
alle andre fysiske objekter
fattes som praktisk rimelig, det vil
til å være skeptisk dersom man får et
• Og dette er økonomenes arena med
si. om risikoreduserende tiltak skal
tilbud som virker for godt til å være sant
forestillingen om avtagende marginal-
implementeres”(NORSOK Standard
• Er det noen som tror at effekten på
nytte. Den første kronen investert på
Z – 013: A.1.5)
dødsulykkestatistikken i trafikksek-
sikkerhet gir større gevinst enn den
toren ville være like god dersom vi
neste. Og spørsmålet ender snart opp
Gode eller dårlige beslutninger
erstattet autovern med en kjøretil-
med; hvor sikkert er sikkert nok?
Den samlete effekten på sikkerhet av
latelse som påla bilføreren å holde seg
• ”I intervallet mellom akseptabel
fokuset på den gode beslutning er null
på veien?
og uakseptabel risiko bør risikoen
• De siste 30 årene er det ikke mulig å
Tore Tjelmeland
spore en positiv utvikling av sikkerhets-
Båttur til Prekestolen
nivået i det hele tatt, dersom fokuset er
En lang og innholdsrik dag ble avslut-
arbeidsulykker på faste installasjoner
tet med båttur i Lysefjorden inn til
• Det er heller ikke noe som indikerer
Prekestolen. Det er blitt tradisjon å leie
at sikkerhetsnivået er noe høyere enn i
veteranskipet MS Sandnes til dette og
landindustrien
sørge for et flott og rikholdig sjømat-
• Det er lite som tyder på at sikkerheten
og skalldyrbord. For de av gjestene
i petroleumssektoren har blitt bedre de
som ikke har fått med seg denne turen
siste tiårene
tidligere, var opplevelsen stor. Vi reg-
• Det er de samme farlige energiene som før
istrerte flittig bruk av kamera og hørte
• det er de samme risikoakseptgrensene
duren av filmopptakerne.
som før
Kanskje frister det noen å bruke beina
• og det er den samme frekvens av
opp til Prekestolen neste gang?
dødsulykker som før
9
Resten av konferansen Farlig frekvens For godt til å være sant? • Det kan godt tenkes at noen av de ikke
kommer i SAFE magasinet 3-2010.
Forhandlingene på oljeoverenskomsten er avsluttet
Tekst og foto: Mette Møllerop
De sentrale forhandlingene på oljeoverenskomsten er avsluttet. Først ute i de lokale forhandlingene er Ineos Bamble AS, som begynner i uke 23. Deretter følger landanleggene på rekke og rad. Endelig svarfrist for de sentrale for-
Ikke gjennomslag for bemanningskrav
Forunderlige holdninger hos arbeids-
handlingene er satt til 17. 09.2010, etter
SAFE fikk ikke gjennomslag for kravet
giverne
at de lokale forhandlingene er avsluttet.
om at skiftene skal ha en minimums-
At kravene om at skiftene skal ha en
Det lokale resultatet vil bli avgjørende
bemanning/sikkerhetsbemanning og
minimumsbemanning/sikkerhetsbe-
for hva SAFE velger å gjøre. - Vi opplever
tilstrekkelig sertifisert bemanning.
manning og tilstrekkelig sertifisert
at arbeidsgiverne i begrenset grad kom
- Vi ønsker en definert sikkerhetsbe-
bemanning møter motstand hos
oss i møte under forhandlingene, sier
manning, og kommer man under
arbeidsgiverne, er forunderlig i en tid
Levard Olsen-Hagen, organisasjons-
grensen for denne bemanningen, skal
hvor sikkerheten utfordres og ofte
sekretær og forhandlingsleder i SAFE. Vi
det defineres tiltak, eventuelt skal en
taper i forhold til lettvinte og billigere
ble enige om enkelte punkter, som for
stenge ned deler av prosessen, sier
løsninger. Med hendelser, ulykker og
eksempel at forbundsvise midler økes
Olsen-Hagen.
situasjoner som har hatt mer enn nok
fra kr. 475 til kr. 500 kroner per år, per
Landansatte krever også at det til en-
sprengstoff i seg til å kunne ende som
medlem. Det gjelder alle medlemmer,
hver tid skal være tilstrekkelig serti-
storulykker, er det uforståelig at et rela-
også lærlingene.
fisert bemanning på skift for å opp-
tivt beskjedent krav som sikkerhetsbe-
Det ble også protokollført et punkt om
rettholde forsvarlig drift av anlegget.
manning får tommelen ned hos OLF.
seniorpolitikk hvor målsettingen er
- Heller ikke dette kravet fikk vi gehør
Bemanningsproblematikken på skiftene
at flest mulig skal kunne delta aktivt i
for. Det vil kunne medføre at det ikke er
har høy prioritet hos landansatte. Det
arbeidslivet. Partene forutsetter at det
tilstrekkelig bemanning på skiftene til
er derfor ingen tvil om at kravet står ved
gis mulighet for vedlikehold og utvikling
å kunne håndtere og gjennomføre for
lag, også i framtida.
av seniorarbeidernes ressurser og
eksempel sykefravær og ferie.
I mellomtida får en krysse fingre for at
kompetanse.
I klartekst betyr det at arbeidskolleger
det ikke oppstår situasjoner som setter
kan være nødt til å jobbe overtid for at
det avslåtte kravet i et grelt lys. En får
I forhold til overenskomstens bestem-
en av dem skal ha ferie, og vice versa.
håpe at tilsynsmyndighetene tar opp
melser skal kvinner og menn ”under
Flere andre prioriterte krav, som helse-
saken og vurderer bemanningsproblema-
ellers like forhold” behandles likt både
kontroller av de ansatte og regulering
tikken i forhold til de krav regelverket
lønnsmessig og faglig. Ved lønnsforhand-
av hva slags arbeid som skal utføres på
setter.
linger skal en ha en gjennomgang av
natt, møtte heller ikke forståelse hos
eventuelle kjønnsmessige lønnsforskjeller.
arbeidsgiverne.
vw
Viktige seire i NR-meklingen Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes
Etter flere timers mekling på overtid ble SAFE og Norges Rederiforbund fredag morgen enige om ny tariffavtale for flyttbare plattformer. SAFE fikk gjennomslag for viktige krav, både økonomiske og innenfor HMSområdet. Det generelle tillegget blir på 2,75
skal lokale tillitsvalgte bli konsultert.
manning er viktige temaer for våre med-
prosent, som også var tilbudet i forhand-
Valgene av kompenserende tiltak skal
lemmer, og jeg er glad for at meklingen
lingene. Det SAFE prioriterte innenfor
gjøres ut fra hensynet til helse, miljø og
ga oss utelling også på HMS-området.
den økonomiske rammen i meklingen
sikkerhet for de ansatte - foran økono-
Arbeidet med borevæsker kan i framtiden
var å få økt minimumsgarantien for de
miske hensyn.
også brukes som grunnlag for forbedringer
individuelt avlønnede fra 6.000 kroner,
SAFE og NR er også enige om at det skal
i yrkesskadeforsikringene. Det er sjeldent
som var NRs tilbud, til 10.000 kroner.
settes ned et utvalg som skal kartlegge
vi har lagt så sterke føringer på et ut-
Det lyktes.
de mulig helsemessige konsekvensene
valgsarbeid, og har nå store forventninger
SAFE har fått også gjennomslag for at
av arbeid med borevæsker. Siktemålet
til resultatene. Summen av det vi har opp-
nødvendig konferansetid kun unntaks-
med dette arbeidet er å få bedre verne-
nådd viser klart at det var riktig av oss å
vis skal overstige 15 minutter per skift-
og prosessutstyr og utvikling av mindre
ta brudd og gå til mekling i dette
bytte. Konferansetid utover disse 15
helsefarlige væsketyper for å redusere
oppgjøret, framholder Nustad.
minuttene skal utløse overtidsbetaling.
eksponeringen.
Kravet om at nattillegg skal inngå i
Det er også enighet om at alle møter
Utvalget, som har mandat til å trekke
pensjonsgrunnlaget fant ikke sin
vedrørende drift og vedlikehold som
inn nødvendige eksterne ressursmiljøer
endelige løsning. Pensjonsutvalget skal
ledelsen kaller inn til på ansattes fritid
innen HMS, skal utarbeide planer for
jobbe videre, men det er kommet inn en
skal utløse overtidsbetaling.
en systematisert kartlegging av helse-
presisering om muligheten for å trekke
- Det var svært viktig for oss å stå på våre
messige konsekvenser for arbeidstakere
inn eksterne ressurser i arbeidet. SAFE
krav på disse punktene, og vi er selvsagt
i utsatte arbeidsgrupper - på kort og
vil så raskt som mulig gjøre henvendelser
tilfreds med at vårt krav også ble
lang sikt.
til Finanstilsynet i den anledning.
resultatet av en intens mekling, sier Nustad.
For å sikre aktivitet og framdrift i ut-
Partene er videre enige om at de lokale
SAFE har i meklingen fått forsterket
valget er det avtalt at første delrapport,
parter snarest skal etablere avtaler
formuleringene om at den avtalte
inneholdende framdrifts og aktivitet-
vedrørende kompensasjon ved kortere
bemanningen skal søkes opprettholdt
splan, skal legges fram innen 31.12.2010.
kurs/PC-baserte kurs.
når uforutsett fravær grunnet sykdom
En ny delrapport får frist 1.5.2011, mens
Ordlyden i avtalene som alt er inngått
eller lignende inntreffer. Arbeidsgiver
sluttrapport med forslag til tiltaksplan
med andre organisasjoner på tariff-
skal i slike situasjoner snarest mulig
skal foreligge senest 31.12.2011.
området blir selvsagt også gjort
sende ut avløser. Ved avvik fra dette
- Både dette, og formuleringene om be-
gjeldende for SAFE.
Bjarte Mjåseth, organisasjonssekretær i SAFE
Forhandlinger på Fellesoverenskomsten for byggfag er avsluttet Tekst: SAFE. Foto: Mette Møllerop
YS/SAFE er nå part i avtalen på arbeidstakersiden. Det var meldingen som gikk ut da resultatet var klart. YS/SAFE- NHO/BNL avholdt forhand-
Det vil være viktig at en får til et sam-
YS/SAFE sitt forhandlingsutvalg bestod av:
linger på Fellesoverenskomsten for
arbeid mellom SAFE og Fellesforbundet
Christopher Navelsaker YS
byggfag den 25. mai 2010. Utgangs-
på dette tariffområdet slik at ISO-fagene
Terje Nustad SAFE
punktet for forhandlingsmøtet mellom
får et spesielt fokus på seg ved neste
Bjarte Mjåseth SAFE
YS/SAFE- NHO/BNL var å få formalisert
hovedoppgjør i 2012.
Frode Roberto Rettore SAFE i Norisol
partsforholdet i Fellesoverenskomsten
La oss (SAFE/Fellesforbundet) nå bruke
Johan Petter Andresen SAFE i Beerenberg
for byggfag fra YS/Parat til YS/SAFE.
tida godt og legge vekt på å utvikle et
Lillian Bratholmen SAFE i BIS Industrier
Dette betyr at det er YS/SAFE som er
godt samarbeid som gagner våre felles
Jonathan Lindgren SAFE i StS Gruppen
part i avtalen på arbeidstakersiden,
medlemmer innenfor ISO-fagene.
hvilket betyr at forhandlingsretten på forbundsvise forhandlinger nå ligger
Avslutningsvis vil SAFE takke YS og Parat
hos SAFE.
for et godt samarbeid i denne prosessen.
Det som ligger i forbundsvise forhandlinger er at det enkelte fagforbund selv utarbeider krav og forhandler på egen hånd med tariffmotparten om kravene. SAFE er meget stolt over å ha blitt part i denne avtalen som medfører at SAFE får innflytelse over Fellesoverenskomsten for byggfag i sentrale forhandlinger.
12
SAFE har et spesielt fokus på de såkalte ISO- fagene som er omfattet av nevnte avtale.
Det er forståelig at SAFE ønsker å komme i dialog med Fellesforbundet for å se på problematikken innenfor de såkalte ISO-fagene. ISO-fagene består av flere elementer som er allment kjent for våre felles medlemmer.
Vi er part i FOB-avtalen. Frode R. Rettore, Johan Petter Andresen og YS-leder Tore Eugen Kvalheim.
Forhandlingsresultatet
Tekst og foto: Mette Møllerop
Det ble oppnådd enighet I forhandlingene mellom YS/SAFE og NHO/BNL.
- Vi er stort sett fornøyd med resultatet.
Vi ønsker fortsatt samarbeid for
gen vår. Ansatte innen ISO-fagene, enten
Blant annet kan vi nevne heving av
ISO-gruppen
de jobber på land eller offshore, må
minstelønnssatsene som er et godt
Fellesforbundets avdeling 25 bruker
få en løsning på de dårlige lønns- og
framskritt, forteller organisasjons-
hjemmesiden sin til å sverte SAFE sitt
arbeidsvilkårene.
sekretær i SAFE og med ISO-gruppen
ISO-utvalg.
Kravet er så rettferdig som det kan
som ansvarsområde., Bjarte Mjåseth.
- Vi tror slett ikke det tjener saken og
få blitt. ISO-ansatte ønsker å ligge på
Samtidig gjenstår flere krav og uløste
medlemmene som jobber i denne ut-
samme nivå som andre grupper i denne
problemstillinger som ISO-bransjen sine
satte bransjen, sier Bjarte Mjåseth.
industrien. Et samarbeid på tvers av
lønns- og arbeidsforhold.
- Vi beklager at avdeling 25 har slike
forbundsgrenser vil kunne vise at med-
- Disse vil bli fremmet på nytt ved
holdninger. Vi vil fremdeles prøve å få til
lemmene, uansett hvilket forbund de
forhandlingene i 2012, sier Mjåseth.
et samarbeid og håper de tar utfordrin-
tilhører, mener alvor, står sammen, har tyngde og gjennomslagskraft. - Selv om minstelønnssatsene nå er hevet, er det mye som gjenstår før ISOansatte er kommet opp på et anstendig
Fra tariffkonferansen. ISO-området sin delegasjon.
lønns- og arbeidsnivå, sier Bjarte Mjåseth.
13
En god soldat hvile når han
Terje Nustad er glad for at hele lønnsmatrisen i OLF-avtalen skal
kan. Ringreven Øyvind
gjennomgås i løpet av tariffperioden.
Olsen, med medbrakt hodepute fra hotellet, vet hva en lang mekling går ut på.
Sokkeloppgjøret: -Akseptabelt ut fra omstendighetene Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes
Årets sokkeloppgjør endte opp med et generelt tillegg på 10.000 kroner for alle. – Resultatet av forhandlinger og til slutt mekling må sees i sammenheng med de andre lønnsoppgjørene i samfunnet denne våren. På denne bakgrunnen fant vi det akseptabelt, sier SAFE-leder Terje Nustad, som framhever at man fikk gjennomslag på flere viktige punkter innenfor arbeidsmiljø. Han trekker særlig fram at ansatte uten
forhandlinger hvor tillegg kan hentes.
høyere. For eksempel renholdsledere,
fast arbeidsplan som en følge av mek-
Natt/skifttillegg økes med henholdsvis
som også ligger i B og dermed måtte få
lingsresultatet nå er sikret 1,5 fridager
ti og seks kroner for de med og uten
et ekstra tillegg 1.200 kroner i måneden.
for hver dag av siste oppholdsperiode,
konferansetid, og helligdagstillegget
Det igjen førte til at kjøkkensjefer måtte
og at arbeid i friperioden skal kompen-
økes til 1580 kroner. – Økningen i skift/
få det samme. Disse virkningene hadde
seres med overtid per arbeidet time.
nattillegget må sies å være god, det er
vi unngått dersom OLF hadde oppret-
Nustad er også tilfreds med at SAFE fikk
den største økningen så lenge jeg kan
tholdt sitt tilbud om å opprette en ny
inn forpliktende formuleringer i møte-
huske, kommenterer Nustad.
lønnsgruppe C1 som de hadde i forhand-
boken om at bemanningen skal være i
- Men kravet om automatisk regulering
lingene, sier Nustad.
henhold til faste bemanningsplaner.
av skifttillegg ble borte?
Han peker på at samme problemstilling
Vikarer skal på plass så raskt som mulig,
- Ja, både SAFE og Lederne sto fast
reiser seg når boredekksarbeidere går
og i tilfeller der det fravikes fra dette
på dette kravet i meklingen, men det
opp i lønnsgruppe B, og forlater andre
skal det drøftes og avklares i forkant
gjorde dessverre ikke IE, konstaterer
yrkesgrupper som kan ha offentlige
med tillitsvalgte.
SAFE-lederen.
fagbrev.
- Kompenserende tiltak skal settes i
- Noen hevder at sokkeloppgjøret ble et
verk. Og det betyr at det skal hentes
rent forpleiningsoppgjør?
På den positive siden trekker han særlig
inn personell fra ressurspool ved første
- Renholdsoperatører med fagbrev og
fram at riggmekanikere rykker opp fra
anledning. Dette gjelder også når det
boredekksarbeidere ble vel såkalte
lønnsgruppe B til A, og at alle opprykk
er sykefravær om bord, understreker
vinnere i dette oppgjøret. Men det har
vil skje til samme lønnstrinn som den
Nustad.
lenge vært et krav i organisasjonen at
ansatte hadde i sin gamle lønnsgruppe.
Andre viktige justeringer som en følge
disse skulle løftes opp. Disputten har
av meklingsresultatet er et tillegg på
gått på hvor stort løftet skulle være. Det
- Men generelt er SAFE meget skeptisk til
4.700 for alle medlemmer som ikke
kan synes som om lønnsgruppe B var
at man gjør endringer i lønns-matrisen
er ansatt i operatørselskaper. Ope-
feil sted å plassere dem, siden det vil få
uten en forutgående, grundig
ratøransatte har for sin del lokale
konsekvenser for dem som alt lå i B og
konsekvensanalyse. Det er for sent å
14
Riksmeklingsman-
En mekling består også av vurderinger og
nens terasse kan også
valg av videre strategi i delegasjonen før
benyttes til drøftelser
neste møte med mekler og motpart.
underveis i en mekling. Her Fredrik Tellefsen, Magne Iversen og Bjørn Sætervik i diskusjon.
gjøre slike analyser når man er komt
- Meklingen var lang, og gikk seks timer
og et eksempel på at det fagligpolitiske
helt inn i nattetimene – på overtid i
på overtid. Hvordan var årets mekling?
samrøret også har innvirkninger på
en mekling. Dette må gjøres i rolige
- Tradisjonelt har det jo vært vi i SAFE
tarifforhandlinger.
former, der man har tid til å vurdere
som har blitt oppfattet som den
Det er beklagelig at IE bruker tariffor-
konsekvenser og hva som er rettferdig.
”kravstore”, og at OLF da har benyttet
handlinger til organisasjonskamp og
Vi ga uttrykk for urimelige virkninger
seg av ”minste motstands vei”. Altså
avviser alle invitasjoner til samarbeid
av endringene, men ble dessverre ikke
konsentrere seg om oss i meklingen,
med andre organisasjoner. Vi hadde
hørt, sier Nustad.
og få oss til å signere når vi er fornøyde
meget god dialog med Lederne i denne
og dermed binde opp de andre avta-
prosessen, og skulle gjerne hatt det
lepartene.
samme med IE. Håpet hadde vi, og
Han er derfor tilfreds med at SAFE
inviterte IE på vår tariffkonferanse,
maktet å få OLF til å se nødvendigheten av å se på hele lønnsmatrisen i sin
I år skjedde det motsatte. OLF strakte
men dialogen uteble når vi kom til
helhet. Partene er enige om at lønns-
seg svært langt for å tilfredsstille IE.
forhand-linger og mekling.
matrisen blir gjenstand for en helhetlig
Etter min mening nok et bevis på det
Dessverre, sier Nustad.
gjennomgang i løpet av tariffperioden.
nære samarbeidet mellom NHO/OLF på den ene siden og LO/IE på den andre,
15
Forhandlingsdelegasjonen er samlet på Forus under forhandlingene. Foto: Mette Møllerop
Utfordringer for ISO-området Tekst: Atle Forfang Rostad. Foto: Mette Møllerop
Det trengs en egen tariff for ISO-fagene. For at dette skal kunne bli en realitet, må vi ha enhet blant arbeiderne på området.
Nåværende situasjon:
tanters vilje til å slåss for minste-
alene har ført tariff-forhandlingene
Arbeidsvilkårene for ISO-fagene i norsk
lønna, uten at den i praksis berører
på FOB, er ISO-arbeiderne en
oljeindustri er i dag omfattet av Felle-
dem.
marginal gruppe. Men samtidig er
soverenskomsten for Bygg og anlegg
3. Presset mot minstelønna i bygge-
det et av de få områdene hvor FF
(FOB). Det har stort sett vært Felles-
bransjen har til tider vært enormt,
faktisk organiserer oljearbeidere.
forbundet (FF) i LO som har forvaltet
særlig i tider med uregulert
Derfor anser de oss som viktige, og
denne på vegne av arbeiderne. I YS har
arbeidsinnvandring og spekulativ
har ikke lyst til å gi slipp på oss til
forbundet Parat hatt forhandlingsretten
lønnsdumping. Siden kampen i de
for eksempel Industri Energi. I tillegg
fram til i år, hele tiden med så godt som
siste tider mest har stått om respekt
er medlemskontingenten fra denne
ingen gjennomslagskraft, men denne
for regler og etikk i bransjen, har
gruppen ganske viktig for økonomien
er nå overført til SAFE. FOB er en typisk
fokuset på minstelønn delvis falt
i FF.
landtariff, det vil si at den er opparbei-
bort. Resultatet av dette er at den
det for og med tanke på byggebransjen.
indeksjusterte verdien av minste-
Problem:
Den har i mange år vært utsatt for sterkt
lønna i bransjen har vært i fritt fall.
Gjennom disse fire punktene går det
press i forbindelse med den til tider
Nå tilsvarer den bare så vidt 70
ganske klart fram at ISO-arbeiderne
uregulerte arbeidsinnvandringen som
prosent av gjennomsnittslønna i
ikke er ordentlig representert, faktisk
både “seriøse” og “useriøse” aktører har
byggebransjen. Mange tror at det
hverken på land eller sjø. Når dette sam-
profitert på. Det har ført til at ISO-arbei-
kun er arbeidere innleid gjennom
menlignes med det øvrige lønnsnivået
derne rent tariffmessig har havnet i en
europeiske bemanningsselskaper
i energisektoren fremstår det hele som
kvadruppel skvis:
som (i beste fall) mottar minstelønn.
enda mer absurd. Ei heller har denne
1. Vi jobber offshore, men er dekket
Det mange ikke vet er at dette nivået
gruppen som er uunnværlig for vedlike-
av en tariff (FOB) som er beregnet på
også er regelen for de aller fleste ISO-
hold og konstruksjon offshore og på
byggebransjen i land.
arbeidere.
Statoils landanlegg, mange av de andre
16
2. Flertallet i forhandlingsutvalget i FF
4. ISO-arbeiderne er for tiden delt
godene som er opparbeidet gjennom
på FOB representerer akkordfagene.
mellom to forbund, FF og SAFE. Disse
offshoreavtaler på andre tariffområder.
Det vil si at ISO-fagene, som ikke har
to organiserer omtrent like mange
Først og fremst dreier dette seg om
lov til å jobbe akkord og derfor som
hver, mens nesten halvparten av
rotasjonsordningen (2-3-2-4).
regel går på minste lovlige timelønn,
arbeiderne på dette området er
ISO-arbeiderne føler seg som en gruppe,
er prisgitt akkordfagenes represen-
uorganiserte. I FF, som i mange år
men mangler representasjon. Dette ble
Vi trenger en egen tariff for ISO-fagene, sier Atle Forfang Rostad
til de grader illustrert under streiken
brytere. Det gjorde de mot bedre viten
Løsning:
som FF gikk til på FOB i april. Så godt
siden de godt var klar over at vi ikke
Det som trengs er en egen tariff for
som all fokus, retorikk og argumen-
hadde fått forhandlingsretten innad i
ISO-fagene. For at dette skal kunne bli
tasjon, både fra media og FF selv, var
YS i tide før forhandlingene var i gang.
en realitet, trengs det også enhet blant
rettet inn mot byggebransjen. Off-
Å rette skytset i feil retning på denne
arbeiderne på området. Dette kan enten
shorekravene og ISO-problematikken
måten kan ikke ha vært noe annet enn
skje ved at FF og SAFE bestemmer seg
ble tilsidesatt.
uttrykk for den frustrasjonen de føler
for å samarbeide om å opprette en ny
SAFE fikk en del kritikk fra FF fordi vi
over ikke å være ordentlig representert.
tariff. Dette vil trolig ikke FF være inter-
ikke var med på streiken. Noen gikk til
Det var en byggearbeiderstreik. Vi er
essert i siden de ikke lenger vil være det
og med så langt som å kalle oss streike-
ikke byggearbeidere.
største forbundet på den nye tariffen.
17
Da ville også LO-forbundet Industri
holde, og derfor noe lavere kontingent
ISO-arbeiderne får innsikt og kursing i
Energi meldt sin “interesse” for denne
− Det er en ganske utbredt misnøye
forholdene rundt tariff og fagorganiser-
gruppen arbeidere. Det ville det være
med FF blant ISO-arbeiderne
ing både på land og offshore, slik at de
viktig for FF å unngå. Dessuten, hadde
− Det er dessverre ganske mange
beste argumentene for å få til et realt
LO-systemet sett på denne strategien
uorganiserte i bransjen, som
løft for ISO-arbeiderne til enhver tid blir
som den beste, så har LO allerede hatt
forhåpentligvis vil organisere seg hvis
presentert der hvor folk jobber; ute på
flere tiår på å prøve å gjøre noe med
de får vite at noen står klar til å kjempe
plattformer eller på landanleggene.
saken... Det vi ser for tiden er at det kun
for dem. Rekrutteringspotensialet er
er SAFE som organiserer ISO-fagene
veldig stort, og SAFE har alle mu-
Tiden burde derfor være inne for å
som en egen gruppe.
ligheter på sikt til å bli ledende på ISO.
organisere en større ISO-konferanse
Betingelse for løsning:
Utfordringer:
og omfattende annonsering samt
SAFE framstår derfor i dagens situasjon
Den kanskje største utfordringen for
glødende engasjement blant tillitsval-
som selve løsningen på problemene
rekruttering ligger i selve nomadetil-
gte kunne dette bli et slags startskudd
til ISO-fagene. Men foreløpig organis-
værelsen til en veldig stor andel av
for det viktige tariffarbeidet vi har
erer ikke forbundet en stor nok andel
ISO-arbeidere. Mens operatører, ren-
foran oss. Tiden er overmoden for et
av ISO-arbeiderne til å kunne handle
holdspersonell, dekkspersonell, kokker,
løft. Men det ligger noen utfordringer
på egen hånd med full effekt (vi er
borearbeidere og så videre mye oftere
i veien. Da må vi være villige til å satse
like store som FF). Der har vi en jobb
går i faste rotasjoner på de samme in-
stort. Det å arrangere en stor og godt
foran oss når det gjelder rekrutter-
stallasjonene, så lever de fleste av ISO-
planlagt ISO-konferanse i 2011 ville
ing. Grunnlaget for å rekruttere burde
arbeiderne et slags konstant nomadeliv
være et signal om at SAFE er villige til
likevel være ganske godt siden SAFE
med kort mobiliseringsvarsel. Dette gir
nettopp å satse!
er de eneste som i praksis anser ISO-
dessverre mindre muligheter til indivi-
folket som en fullverdig del av off-
duell oppfølging og lokal tillitsbygging,
shoremiljøet. Dette er bare en av flere
noe vi til nå har tapt ganske kraftig på.
fordeler med SAFE. Her kan det listes
Deler av forklaringen ligger i selve
opp enda flere:
rotasjonen 2-3-2-4, nemlig at det for
− SAFE er i motsetning til FF et rent
personalkoordinatorene hos ISO-bedrif-
energiforbund
tene ofte er vanskeligere å få “kabalen
− SAFE er i motsetning til FF politisk
til å gå opp”. Men vi må også være obs
uavhengig
på at dette kan brukes bevisst mot oss
− SAFE lar innflytelse og makt komme
for å hindre den langsiktige tillitsbyg-
nedenfra, ikke ovenfra
gingen. Derfor er det nødvendig at
− SAFE har mindre byråkrati å opprett-
en større del av de SAFE-organiserte
i SAFE. Med god planlegging, tidlig
Kenneth Skjæveland og Ove Risa
Lokalavtale i boks for NCA
Tekst og foto: Mette Møllerop
- De lokale forhandlingene i NCA (Norse Cutting & Abandonment) er i havn med godt resultat, forteller leder i SAFE-klubben, Ove Risa. Det økonomiske resultatet ga klubben tre prosent i tillegg og økt tillegg på
Klubbleder i NCA, Ove Risa
nattskiftet, og det er klubben fornøyd med. Viktigst for medlemmene og de tillitsvalgte var likevel kravene som retter opp skjevheter i tariffavtalen. Disse kravene kom også i havn? - Det viktigste kravet for oss kom i havn, sier Risa. Vi ønsket en internasjonal avtale som regulerer vår arbeidsavtale når vi jobber i internasjonalt farvann, altså det vi kaller ”utenlandsavtalen”. Den er nå på plass, og det var en viktig prinsippsak for oss. Godt forhandlingsklima Forhandlingene gikk greit og hele tida med en god tone mellom partene. - Vi fikk tariffavtale for tre år siden og i disse tre årene har forhandlingene vært hold på en saklig og god måte. Det betyr gode arbeidsforhold generelt hos dere? - Ja, vi har et godt arbeidsmiljø og lite utskifting av folk. Vi trives i NCA, sier Ove Risa som har ansvaret for de 40 – 45 medlemmene i klubben.
19
Grillmat i matpausen før sommerferien starter for alvor.
En bedrift å lære av Tekst og foto: Mette Møllerop
Det vekker nysgjerrighet når tillitsvalgte berømmer ledelsen i bedriften for måten de legger arbeidsforholdene til rette på for de ansatte, når tonen og sakligheten i tarifforhandlingene preger prosess og resultat. Ikke dermed sagt at alle bedriftsledelser er vrange, men denne formen for ros er noe uvanlig. NCA var med andre ord verd et besøk.
Før besøket ble det foretatt litt forsiktig ”research”. Var alt virkelig så harmonisk som en kunne få inntrykk av? Kari Bukve har vært involvert i arbeidet med å opprette tariffavtale med SAFE, og har erfaringer fra forhandlingene med bedriftens ledelse. Også hun trekker fram kulturen i bedriften som spesielt god. - Et viktig prinsipp for klubben er en bred forankring av beslutninger i forhold til SAFE, både i for- og etterkant. Klubben gjør et godt forarbeid, og de er interessert i de faglige problemstillingene. Jeg opplever både klubbstyre og medlemmer som engasjerte. Klubbleder Ove Risa passer godt til større oppgaver, mener Kari. - Han er en saklig og jordnær type med godt blikk for gode forslag og løsninger. Klubben og bedriften har etablerte spilleregler og disse følges. Da er halve arbeidet med forhandlingene gjort.
Kari Bukve
Levard Olsen-Hagen, organisasjonssekretær i SAFE, har vært brukt som juridisk rådgiver av ledelsen i NCA i noen sammenhenger.
“
- Jeg opplevde at ledelsen prøvde å legge forholdene best mulig til rette for å få en god løsning på fordelingen mellom arbeidstid og fritid.
Kari fikk god informasjon om tilstanden
Kurs er verdifullt
- Under slike oppdrag vet vi lite om arbe-
i bedriften på forhånd. Ledelsen trakk
Kursing av ansatte er prioritert fra
idstid og regelverk og det er vanskelig å
fram det som fungerte bra, hvilke flaske-
ledelsens side.
kontrollere at avtaler følges. Nå er uten-
halser de hadde og hvilke utfordringer
- De ønsker at deres folk skal ha et høyt
landsavtalen på plass, og det er vi glade
de sto ovenfor.
faglig nivå, sier Kari.
for. Både klubben og vi i SAFE er fornøyd
- Jeg følte det var en ærlig kommuni-
En stadig større del av de ansatte reiser
med utforming og innhold og den vil
kasjon. Selv om det selvfølgelig var
på utenlandsoppdrag. Det kan være
nok gi fornuftige rammer for arbeids-
harde fronter underveis i forhandlin-
bekymringsfullt.
forholdene framover, tror Kari Bukve.
gene, var det likevel en god tone i pausene. Profesjonell ledelse er nok en dekkende betegnelse. Det er absolutt en bedrift mange kunne ha noe å lære av. Regulert arbeidstid utfordrende Bedriften har arbeidsoppdrag som kan føre til en ”rykk og napp” produksjon. Det er en utfordring å fordele arbeidstiden jevnt utover året og sørge for at de ansatte får en forutsigbar arbeidstid og fritid. - Jeg opplevde at ledelsen prøvde å legge forholdene best mulig til rette for å få en god løsning på fordelingen mellom arbeidstid og fritid.
Kenneth Skjæveland og Ove Risa
Oppskrift på godt klima Tekst og foto: Mette Møllerop
Hvorfor lykkes noen bedrifter med å skape et godt klima på arbeidsplassen, mens andre sliter og jobber konstant i motbakke? - En grei tone og en god dialog er stik-
Avtaler viktige
bekrefter arbeidsmiljøundersøkelsene
kord, sier HR Direktør Rune Tallaksen i
For NCA sin ledelse er det viktig at
på bedriften. Den siste HMS-under-
NCA (Norse Cutting & Abandonment).
de tillitsvalgte erkjenner at de har et
søkelsen ga en tilbakemelding på 4,8 av
- Vi møtes som likeverdige parter slik
ansvar. Det gir et mer reelt grunnlag for
5 mulige poeng.
Hovedavtalen beskriver det.
forståelse for begge parters situasjon
Uten sammenlikning for øvrig, kan
- Vi må ha kunnskap, sier Ove Risa og
når forhandlinger skal føres.
kanskje et bibelsitat brukes i forhold til
Kenneth Skjæveland, henholdsvis klubb-
I denne forbindelsen tenker ledelsen
arbeidsmiljø og uoverensstemmelser:
leder og styremedlem i SAFE-klubben i
først og fremst på ansvarlighet i forhold
”La ikke sola gå ned over din vrede”
NCA.
til økonomisk evne.
- Eventuelle konflikter behandles umid-
- Det er krevende å ha tilstrekkelig godt
- Klubben bør ikke stille krav som er helt
delbart, bekrefter Rune. Ingen saker
nivå på alle områder, men det forventes
urealistiske, for eksempel i forbind-
som trenger rask oppklaring ligger til
av oss.
else med utenlandsopphold som har
neste dag.
- Ja, bekrefter Rune. Vi forventer det,
stor betydning for bedriftens konkur-
Skal vi beholde en god tone, kan vi ikke
ikke minst på de områdene som gjelder
ranseevne. Vi er kolleger, vi har felles
leve med uløste konflikter, er de tillits-
vår finansielle situasjon. Selvfølgelig
interesser for å ta vare på bedriftens
valgte og ledelsen enige om.
er innsikten og bredden større for Tor
framtid, sier Rune.
Lite gjennomtrekk av folk på ar-
(Johanessen, Direktør NCA) og meg,
- Vi må ha en balanse i forhold til den
beidsplassen bekrefter også at de
vi jobber jo med dette daglig, men vi
økonomiske virkeligheten, bekrefter Tor.
ansatte er fornøyd.
mener klubben er svært godt orientert
Skal vi kunne ta vare på folk, betyr det
- Ja, folk som har sluttet av en eller an-
om bedriftens situasjon.
og at vi må ha kontroll på økonomien.
nen grunn, kommer svært ofte tilbake til
- Og vi mener vi har en ærlig dialog, leg-
Vi må ta hensyn til rotasjon, arbeidstid
bedriften, supplerer Kenneth.
ger Tor Johanessen til.
og slike områder hvis vi skal komme mål
I denne delen av oljeindustrien er det
- Ja, sier Ove. Dette er et lite og oversik-
med løsninger som er gode for begge
vel en del bedrifter som kan oppfattes
telig miljø. Vi har en oppriktig og åpen
parter.
som mindre seriøse. Er det bittert å
dialog, og her legges det ikke skjul på
- Derfor var det også viktig for oss å få
konkurrere med dem om samme ar-
noe informasjon.
en tariffavtale på plass. Det gjør arbeids-
beidskraft?
- I forhandlinger kan begge parter
forholdene mer forutsigbare, også for
- Nei, ikke i det hele tatt. Det er en tøff
snakke fritt og si det som må sies. Vi
oss, påpeker de to direktørene.
konkurranse, men på lengre sikt vil det lønne seg å kjøre et ryddig løp. De
klarer å holde personlige saker utenfor, bekrefter Tor.
Arbeidsmiljø At arbeidsmiljøet faktisk er bra,
seriøse aktørene vinner på det.
Rune Tallaksen
Gode holdninger - ikke nødvendigvis
sørge for tariffavtaler på arbeids-
- Våre underleverandører skal også ha en
gode karakterer
plassen. Vi har så god erfaring med det
anstendig lønn i forhold til avtaleverket.
- Vi ønsker folk hos oss som har en
selv, at vi syns det er viktig å formidle
Hva med konkurrentene i utlandet?
spesiell personlighet og de rette hold-
det videre.
- Vi klarer oss på grunn av konkur-
ningene. Vi mener ikke med det at de
- Ja, det blir suksess av det, bekrefter
ransedyktig teknologi.
skal være nikkedukker, tvert i mot. Vi
Ove og Kenneth.
- Vi kan leie inn folk fra England billigere
ønsker folk som er åpne, tar opp saker
- Vi får helt andre spilleregler å forholde
enn våre norske ansatte. Vårt fortrinn er
og problemer, tør å ta en diskusjon. Vi
oss til.
imidlertid evnen til å levere høy kvalitet. Det er det vi kan konkurrere på.
ønsker flinke tillitsvalgte, helst tillistvalgte som klarer å løse saker på lavest
Lønn midt på treet
- Vi stiller spørsmål ved hvordan uten-
mulig nivå, eller som bidrar til løsninger
Hvordan ligger bedriften an på lønns-
landske bedrifter organiserer arbeidet
om det er saker som ender lenger opp i
stigen?
sitt. Vi jobber minst fem ganger raskere
systemet.
- Sånn midt på treet, tror jeg, sier Tor.
her hos oss, forteller Ove og Kenneth.
Har dere det i dag?
- Sammenliknet med Aker og andre
Jobber dere overalt i verden?
- Ja uten tvil! Vi har færre saker å løse nå,
mekaniske bedrifter ligger vi omtrent
- Nei, vi har et viktig prinsipp. Vi sender
og vi har sterke, flinke tillitsvalgte og en
likt, supplerer Ove. Grunnlønnen er lik.
ikke folk til krigssoner. Land som Iran og
svært oppegående klubb.
I tillegg har vi veldig gode avtaler for
Nigeria er ikke aktuelle.
- Vi trenger vel ikke legge skjul på at vi
medlemmene våre. De kan tjene godt
var litt skeptiske da det ble dannet en
om de vil.
Omsorg er en del av miljøet
SAFE-klubb her, sier Tor. Vi hadde hørt
Tor nikker. - Ja, jeg tror ikke noen her er
Bedriften tar vare på de ansatte dersom
mye rart om SAFE… Det er imidlertid
underbetalt.
de opplever personlige, vanskelig hen-
blitt gjort til skamme. Ryddigere forhold enn vi har nå kan vi ikke ønske oss. Har dere hatt nytte av våre sentrale folk? - Ja, absolutt. Vi har hatt et veldig godt samarbeid både med Kari Bukve og Levard Olsen-Hagen. Vi bruker gjerne Levard som rådgiver i forhold til juridiske problemstillinger og vi setter stor pris på at vi får lov å ha den muligheten. På grunn av bedriftens gode erfaringer med ryddige forhold rundt avtaler og regelverk, har bedriften også fungert som rådgiver for andre bedrifter uten tariffavtaler. - Vi oppfordrer andre bedrifter til å
Rune Tallaksen, Ove Risa og Kenneth Skjæveland
Tor Johannessen
på noen punkter. Heller tvert i mot. NCA lever et bredt spekter av tjenester. - Vi har over 400 ulike ”tools”. Det omfatter både egenprodusert og innkjøpte varer fra andre. Med et bredt varespekter gir det også de ansatte varierte arbeidsoppgaver. - Det er lærerikt og mer utfordrende for oss å ha denne bredden i arbeidsoppgaver, sier de tillitsvalgte. - Du må gjøre utføre arbeidsoppgaver på forskjellige måter og finne gode løsninger på problemer. Ingen jobb er lik, og det er kjekt, sier de to. - Det er også der vi ser viktigheten av å finne de rette folkene og gjerne de som vi kan prege selv, sier Rune og Tor. Vi ønsker selvstendige folk som tenker kreativt og løser utfordrende arbeidsoppgaver på sin egen måte. Det er en delser, vonde eller utfordrende private
lemstilling de ikke legger skjul på.
og familiære saker.
- Vi har et stort fokus på det, og vi er
- Vel og merke dersom de ansatte selv
fullstendig klar over at vår bransje har
ønsker at vi skal involvere oss, sier
utfordringer i forhold til sesongbetont
Rune og Tor. Vi trenger oss ikke på, men
arbeid.
tilbudet er der.
Er de tillitsvalgte enige i det?
Om de ser at ansatte ikke trives på bed-
- Ja det kan vi skrive under på. Vi har
riften, gjør de også noe med det.
dessuten ganske krevende kunder og
- Vi må være så modige at vi tør å
må ta det med i betraktningen.
spørre ansatte som vi ikke føler trives
- Som regel løses det greit, sier Tor. Vi
hos oss, om de tror dette er den rette
er vel blitt flinkere selv også til å finne
arbeidsplassen for dem.
akseptable løsninger.
Krevende kunder
Hvem er kundene?
Arbeidsmiljøloven kan være en ut-
- Stort sett alle operatørene. Vi oppfat-
fordring for bedriften. Det er en prob-
ter ingen av våre kunder som useriøse
24
del av det som gjør et arbeidsforhold meningsfylt. Det høres ut til å være et prinsipp hos dere? - Ja, det er det, og slik ønsker vi at det fortsatt skal være. Det er både tillitsvalgte og ledelse enige om.
SAFE-klubben NCA
Tekst: Ove Risa
SAFE-klubben NCA ble startet den 19.04.2006 av Frode Wiig, Kenneth Skjæveland, Torbjørn Jøssang, Rasmus Vatne, Inge Thingnes og Jan Erik Gundersen. Rasmus Vatne ble valgt til leder av klubben og det var han som hadde all kontakt med Kari Bukve og begynte med arbeidet med å få til en tariffavtale. Det ble gjennomført et valg av styre i 2006 blant medlemmene og vi avholdt et årsmøte.
Nytt styre for NCA klubben fra 2007 ble:
pensjon. Etter årsmøtet 2009 ble styret
få en utenlandsavtale inn i tariffavtalen
Styret består av
endret til følgende:
ved forhandlingene i 2010, noe som vi greide å få til.
Leder
Rasmus R Vatne
Leder
Ove Risa
Sekretær
Ove Risa
Sekretær
Jan Erik Gundersen
Kasserer
Morten Andersen
Kasserer
Morten Andersen
Styremedlem Kenneth Skjæveland
Styremedlem Kenneth Skjæveland
1: varamann Eirik Njærheim
1. Varamann
Tor Egel Skadberg
2: varamann Inge O Thingnes
2. Varamann
Eldbjørn Seemann
Revisor
Øyvind Kaarvaag
Dette styret utarbeidet et forslag til
Revisor
John Solås
tariffavtale sammen med Kari Bukve og
Valgkomite
Eirik Njærheim
fikk den godkjent under lønnsforhand-
Valgkomite
Kenneth Skjæveland
lingene i 2008. Tariffavtalen ble godkjent av Tor Johannesen (Direktør NCA) og
Saker som vi har jobbet med i 2009 var å
Kari Bukve den 09.06.08. Saker som vi
få klubben registrert i Brønnøysundreg-
har jobbet mye med er det som har med
isteret, lønnsforhandlingene og ting
arbeid i utlandet og reise/mobiliserings-
som vi følte var for dårlige i tariffavtalen
tid. Før årsmøtet i 2009 valgte Rasmus
slik at vi kunne få endret dette ved
Vatne å ikke stille til gjenvalg som leder
forhandlingene i 2010. En annen sak som
på grunn av at han skulle gå av med
krevde mye arbeid var det som gikk på å
25
Terje Nustad, leder i SAFE.
Kjære Kårstøklubb med medlemmer, tillitsvalgte og styre! Tekst og foto: Mette Møllerop
Her er talen som ikke ble holdt. Jubileumsfesten var så full av medlemmer, stemningen så høy og taler var det nok av, så gratulasjonstalen fra en kursentusiast kommer her.
Gratulerer med 25 år til en klubb som
seg kunnskap og kompetanse som er
ledelsen. Det er en flott side ved klub-
på samme tid både er full av erfaring og
god nok til at man klare å ta vare på
ben at den går mot strømmen, og selv
full av ungdommelighet.
medlemmene og løse saker på en ryddig
om jeg kanskje tar litt hardt i nå, har
Gratulasjoner og hilsener kommer også
og gjennomtenkt måte. Det må ha noe
fagbevegelsen fått et preg av forgub-
fra ansatte og tillitsvalgte på SAFE-
med kulturen å gjøre og det har noe
bing. Det gjelder både hos oss og i LO.
huset. Alle ber meg hilse og gratulere.
med innstillingen til hver og en av dere
Selv om flere klubber i SAFE også begyn-
Vi ønsker dere lykke til i arbeidet med å
å gjøre.
ner å få inn unge, ferske tillitsvalgte i styrene sine, er nok snittalderen relativt
bygge klubben videre til nye høyder! Jeg syns det er et poeng og et pluss for
Paradoksalt nok, til tross for erfaring og
høy fortsatt. I Kårstø-klubben går man
alder, er det stadig nye unge ansikter i
heldigvis mot strømmen!
klubben at dere klarer å kombinere alder med ungdom. 25 år er en relativt lang tid for en klubb i oljebransjen. De 25 årene er godt brukt, godt utnyttet til å skaffe erfaring og kunnskap. Dette arbeidet preger klubben. Dere jobber med skolering på alle områder, jevnt og
26 trutt og målbevisst.
I hele klubbens historie, i hvert fall av det jeg kjenner til fra tiden med YSposten og fra SAFE, har klubben vært en veldig ordentlig og seriøst arbeidende klubb. Det er et påfallende trekk ved klubben at uansett ledelse, har innstillingen vært den samme: ta ansvar, skaffe
Tor Stian Holte, leder i SAFE sokkel
Benn Andreassen
Påtroppende og avtroppende leder i Kårstøklubben, Rune Rydningen og Kathrine Hettervik.
Om det er ungdommelig overskudd og nysgjerrighet som er pådriveren, er ikke
Blomster til Stein Brian Gåre.
godt å si, men Kårstøklubben har til nå vært blant de beste SAFE-klubbene når det gjelder å sende medlemmene på kurs. Rett skal være rett, de deler æren med ISO-klubbene og forpleiningen. Men uansett, det går knapt nok et SAFE-kurs av stabelen uten at Kårstøfolk deltar. Til og med på Stena sitt kurs i Trondheim i fjor dukket det opp et Kårstømedlem, sammen med forpleiningsmedlemmer fra Sodexo, selvfølgelig. De samme folkene som deltar på kurs, ser vi igjen i klubbstyret året etter. Det må være det økonomene kaller ”kost – nytte – prinsippet”. Mange har noe å lære av Kårstøklubbens innstilling på dette området. Skaff medlemmene kunnskap, og bruk dem til gode klubbformål etterpå! Med den innstillingen kan dere se framtida lyst i møte! Lykke til videre med satsing på kurs og kompetanse, på medlemsvekst og på høy klubbaktivitet!
“
I hele klubbens historie, i hvert fall av det jeg kjenner til fra tiden med YS-posten og fra SAFE, har klubben vært en veldig ordentlig og seriøst arbeidende klubb.
27
Flott fest! Tekst og foto: Mette Møllerop
ByScenen i Haugesund var definitivt et populært sted fredag 14. mai. Det var ikke mange ledige stoler å oppdrive, og medlemmene i SAFE-klubben på Kårstø har tydeligvis lært hva ordet feiring innebærer.
Pyntet og jubileumskledd møtte
Terje Ekrheim
Harald Mattis Helleland
medlemmene opp til en fest som var
Per Emil Helgesen
Karly Klubben
tilpasset ungdommen, men også en fest
Gerd Sissel Legård
Maj Mosdal
som passet godt til de ungdommelige,
Per Øyvind Opedal
Jan Nordtveit
litt (bare bitte litt) eldre medlemmene
Svein Reitan
Åsmund Arne Vestre
som var til stede.
Birger Torstein Romseland
Egil Vikingstad
Flotte bord og nydelig mat, et mange
Tine Eliassen På neste side følger historien om klub-
meter langt tapasbord, laget en fin ramme rundt festen.
Ikke tilstede:
ben på Kårstø, morsomt, spennende
Rune Rydningen, nyvalgt leder i Kårstø-
Torbjørn Arnesen
og svært levende fortalt av Stein-Brian
klubben ønsket velkommen og presen-
Hans Trygve Ersland (pensjonist)
Gåre, med vektige innspill fra Benn
terte kveldens program. Det var tale fra
Jorun Kristin Helgesen
Andreassen.
leder i SAFE, Terje Nustad, det var tale fra leder i SAFE sokkel, Tor Stian Holte, og det var taler med historisk tilbakeblikk fra et par av klubbens veteraner, Benn Andreassen og Stein-Brian Gåre. Et av høydepunktene var utdeling av gaver til jubilerende veteraner og medlemmer med lang fartstid. Ti av de totalt
28
19 som skulle feires var på scenen og tok i mot gaven, en nydelig vase. Jubilantene
De som fikk vaser på festen var: Benn Andreassen
Stein-Brian Gåre (pensjonist og gjest) Sveinung Birkeland
Stein Brian Gåre
Stein Brian Gåre og Benn Andreassen
Kårstø Tekst og foto: Mette Møllerop
- Det var takket være Stein Brian Gåre at vi fikk forening og avtale på Kårstø. Benn Andreassen slår fast et udiskutabelt faktum til tross for hoderisting fra Stein Brian. - Han vervet nye medlemmer uavlatelig, og det tok ikke lang tid før vi var en forening med tyngde og posisjon. - Vi var ikke til å spøke med! Vi var så
telle oss hva vi skulle gjøre. Så jeg ble!
Anlegget ble bygget for 21 år, og de årene er passert for lengst. Nå foregår
opptatt av å få dette i havn, at vi fikk dårlig samvittighet enkelte ganger. Vi
Årsmøte til fjells
det et oppgraderingsprosjekt som skal
kjørte hardt, vi ønsket å kapre
- Vi hadde årsmøte på fjellet. På Haukeli-
være ferdig 2013. De ansatte og med-
medlemmer.
seter. Med hjemmelaget rødvin…
lemmene har fulgt anlegget tett i alle
Et snev av ettertanke kommer på bordet.
Det var på midten mellom Bamble og
disse årene.
- Vi hadde jo litt selvransakelse innimel-
Kårstø. Det ble et trivelig årsmøte, men
- Vi har hatt et eierforhold til selskapet.
lom, det hendte vi ba om unnskyldning,
nyttig og.
Vi så på Statoil som vår baby.
sier de to og ler.
- Når sant skal sies var vi ikke alltid like
Statoil var en god verver for foreningen.
seriøse. Vi klarte en gang å få ”Groda-
Sosialt og godt miljø
- Selskapet sa at goder og fordeler for
gen” to ganger, og da vi skulle stille
Statoil og Kårstø har hatt en sosial
landansatte ikke gjaldt skiftansatte. Da
klokka en time tilbake, fikk vi en time
profil, forteller de. Det var grillfester,
ble folk forbanna og meldte seg inn hos
overtid.
juletrefester og forskjellige tilstelninger
oss, forteller Benn.
Og da klokka skulle stilles fram da?
for hele familien. De tok vare på hveran-
- Vet du hva, vi fikk ikke engang hente
- Tja, pytt, pytt… Vi fikk til mange rare
dre og sørget for at folk ikke falt ut av
rundstykker i kantinen og bære det ned
regnestykker. En gang skulle det lages
fellesskapet på jobben selv om de var
på anlegget. Det var forbudt. Det var til
avtale om revisjonsstans. Vi fikk inn en
sjuke eller skadde.
og med en kamp for å få radio i spise-
fra ledelsen som trodde han skulle i an-
- Vi hadde for eksempel en som hadde
rommet.
net møte, han var helt uforberedt og ble
brukket foten, og kona var nok lei av å ha
Stein Brian ler nå, men det var ikke mye
regelrett overkjørt. Vi fikk en historisk
ham hjemme. Hun ringte for å høre om
latter den gangen.
god avtale, forteller Stein Brian.
vi kunne bruke ham til noe. Det kunne vi.
- Etter mye om og menn fikk vi radio på
Vi skiftansatte har stått på kravene og vi
Han ble hentet, båret inn og plassert i
betingelse av at vi ikke ”misbrukte” den!
har fått gode skiftplaner, fortsetter Benn.
kontrollrommet. Det gikk bra det.
Hva nå det skulle bety?
Vi har vært privilegerte som har vært med
Statoil har alltid vært flink til å tenke
Mange sluttet, og jeg tenkte og på å
fra starten. Å få følge denne historien
familie, sier Stein Brian.
slutte. Kona ønsket at jeg skulle slutte.
har vært flott. Selv om vi har hatt store
De roser også selskapet for å ha klart å
Men staheten, vet du, ingen skulle for-
slag, har vi hatt det knallbra her.
skille sak og person.
29
- Vi krangler en dag og koser oss sam-
skiftleder, fagforeningsleder, produk-
”action” da. Ikke bare action for å ha
men neste dag. Det er en god tone her.
sjonsleder og driftsleder.
litt liv.
- Det er så god tone her at noen finner den
- Nå er jeg drift- og vedlikeholdskoordi-
sammen for godt og gifter seg. Benn ler.
nator og jeg har hoppet av skift for godt.
Tøffe slag
- Derfor er det mange som er i familie
Det er familien glad for, regner jeg med?
De gir et eksempel på hva slags tøffhet
her, legger Stein Brian til. Vi har Norges
- Det har for så vidt gått greit med fami-
de savner.
største familiebedrift.
lien, men skiftene tar knekken på deg.
- Vi hadde en revisjonsstans og hadde
- Men vi har mange skilsmisser og øde-
Mangel på nattesøvn og stadige omstil-
fått signert en avtale, forteller Stein
lagte ekteskap også. Kanskje er det på
linger er hardt for kroppen. Jeg er glad
Brian. Jeg dro hjem etter nattskiftet og
grunn av de mange sjøfolkene som
jeg har vanlig dagarbeid, sier den snart
hadde akkurat kommet i seng da tele-
begynte her og som ikke taklet fast
52 år gamle fagforeningsveteranen.
fonen ringte. Det var ledelsen. Avtalen ble trukket tilbake. Jeg hoppet ut av
arbeid på land. De var vant med å jobbe på sjøen i lange perioder, og så ha
Flinke ungdommer, men er de tøffe nok?
senga og sa at i så fall går alle fra jobben
mange uker fri hjemme. De kunne gå
- Vi må skryte av ungdommene her. De er
umiddelbart. Avtalen gikk raskt i boks.
fra lugaren til jobben og nå måtte de
flinke! Folk som ikke kjenner meg ringer
- Slike ting skjer ikke lenger. Det er et
bruke bilen hver dag, kanskje helt fra
og spør hvordan det går. De er flinke til å
annet klima nå, sier Benn.
Skudenes og Karmøy. Det har nok vært
holde kontakt, sier Stein Brian.
- Men med finanskrise og skjerping i
både uvant og slitsomt.
Holder dere to kontakten ved like?
arbeidsmiljøet kan det bli nødvendig å
- Ikke så ofte som vi burde kanskje, men
få tigeren fram igjen.
Ble 58+ pensjonist
når vi treffes, er det som det var i går.
Tror dere tigeren finnes der inne?
Stein Brian Gåre, nå 59 år, ble en såkalt
Er dere like engasjert i foreningsarbeid
De ser først litt tvilende ut, men er raskt
58+ pensjonist. Han er prosesstekniker
i dag?
på banen igjen.
og har jobbet i Statoil siden 1.april 1984.
- Nei, vi har gjort vårt. Nå ”flyter” vi på de
- Vi må bygge oss opp igjen. Skjerpe
- Jeg var først på Gullfaks, senere ble det
godene vi har oppnådd, sier Benn.
holdningene og bakke opp de tillits-
Statfjord i to-tre år, og deretter Vesle-
- Generelt syns jeg det er litt liten
valgte. Vi må få medlemmene med oss,
frikk fram til pensjonisttilværelsen. Jeg
aktivitet i foreningen. De er ikke så tøffe
så skal du nok få se at tigeren er der, ja.
fikk pensjonen med fire dagers margin.
lenger.
Har fagbevegelsen mistet noe av soli-
Jeg har bursdag 27.desember!
Stein Brian er bekymret for det.
dariteten?
Er du fornøyd med livet som pensjonist?
- Bedriften kommer med motkrav nå, slik
- Ja, det tror jeg. Mange er solidariske og
- Ja, jeg har nok å gjøre. Det var på tide
var det mindre av før. Bedriften var ikke
har gode holdninger, men slett ikke alle.
ungdommen overtok!
så profesjonell i vår tid, men det var jo
De må kjenne det på kroppen først, før
30
for så vidt ikke vi heller…
de våkner. De må kjenne angsten for liv
Varierte arbeidsoppgaver
De ”gamle” veteranene på jubileums-
og framtid, sier Stein Brian.
Også Benn Andreassen begynte 1.april
festen mente det trengtes mer action i
- Men kommer det en slik situasjon,
1984 og har jobbet på Kårstø fram til nå.
foreningen?
skjer det noe med folk. Da kommer
Han har vært operatør, arbeidsleder,
- Det må jo være en mening med
andre holdninger fram. Det tror vi på!
Vår forening på Kårstø…vårt forbund Tekst: Stein Brian Gåre. Foto: Mette Møllerop
Barnet vårt ble voksent, giftet seg, og ble 25 år!
• Vi var en del entusiaster som ble
og til en ordnet arbeidsplass på land.
bestemt at vi, ”1.april-puljen” skulle
ansatt i Statoils driftsavdeling, Nord
Jeg hadde tidligere jobbet for Petran-
utplasseres hos andre norske bedrifter
Rogaland, 1. april 1984. Resten av ”gjen-
gol, lastet supertankere i Angola. Dette
for å lære ”å gå skift”. Det var snakk
gen” kom i august samme år.
mens det hele tiden var borgerkrig i
om andre raffinerier og petrokjemiske
landet og Castro sendte sine ”fredssty-
bedrifter. Før vi ble utplassert ble vi av
• Kårstø var en stor byggeplass. I
rker” til Afrika, slik at vi som var i Angola
personalsjefen gitt en signert avtale
begynnelsen var det lite vi kunne gjøre
hadde tre væpnede grupperinger å
som fortalte at alt arbeid i vår utplas-
der. Vi gikk derfor på forskjellige kurs i
passe oss for. Hadde også jobbet for
seringstid som måtte bli utført mellom
innleide lokaler i Kopervik, på Karmøy.
Pemex, forsynt Yokatanhalvøya i Mexico
kl.16:00 og 08:00 samt alt arbeid mellom
Vi hadde arbeidstid (skoletid) fra 08:00
med bensin, diesel og fyringsolje. Nå
normal arbeidstid slutt fredag og
til 16:00.
begynte en ny tid på landjorda i Norge.
normal arbeidstid begynnelse mandag
En mann var en mann og et ord var et
skulle godtgjøres som overtid. Denne
• På et av disse kursene fikk vi høre om
ord. Jeg oppfordret alle mine kolleger
avtalen var det personalsjefen som gav
et forbund i Statoil hvor vi ble anmodet
til å melde seg inn i LO-forbundet hvor
oss. Vi fikk den skriftlig og personal-
til å melde oss inn. Det var NOPEF, et
også vår direktør skulle være medlem.
sjefen gjenomgikk den for oss, ord for
LO-forbund som tok hånd om alle og
Dette så ut til å skulle gå bra. En av mine
ord. Deretter reiste vi ut i landet for å
ivaretok alles interesser. Her skulle det
kolleger lot seg velge inn i styre og stell
lære oss ”å gå skift”.
være plass til alle, både kong Salomo og
i NOPEF. Han ble etter hvert vår lokale
Jørgen hattemaker.
klubbleder.
• Etter litt tid var måneden over og timeskjemaet skulle sendes inn til
• Dette måtte være noe for oss, mente
• Det var i begynnelsen lite eller intet
regnskapsavdelingen. Her var det mye
jeg som nettopp var kommet fra sjøen
for oss å gjøre inne på Kårstø. Det ble
overtid da det som kjent er lite skiftar-
31
“
Vi trengte en klubb. Noen som vi kunne stole på. Noen som kunne tale vår sak.
beid som går for seg mellom kl.08:00 og
Denne fortolkning var i tillegg signert av
• Vi sjekket rundt… land og strand.
vår tillitsvalgt i NOPEF.
Noen hadde forslag om OLJEARBEIDERNES FELLESSAMMENSLUTNING.
• Men, … hva var dette? Hvor var vi? i
Det ble mange diskusjoner og da vårt
Norge, i Afrika eller i Latin America? Hvor
største ønske var å være selvstendig,
ble de av? ... De vi skulle kunne stole på?
kunne vi ikke gå for OFS.
Hva så med: ”En mann er en mann og et ord er et ord”? Vår hovedtillitsvalgt var
• Noemfo, et tidligere landsomfattende
blitt lurt trill rundt. Han skulle belønnes
”storforbund” eksisterte stadig og
i ”Himmelen” eller noe sånt på et eller
hadde åtte medlemmer, alle på Statoil
annet tidspunkt senere. Stakkars mann.
Bamble (tidligere Saga Petrokjemi i Bam-
Hvem skulle han spise lunch med?
ble). Vi kontaktet gutta på Bamble. Per Hasler var deres klubbleder. Alle åtte var
kl.16:00. Det tok ikke lang tid før det kom tilbakemelding på våre overtidskrav.
• Alle mann, skift og turnusgående ut av
skift og/eller turnusgående personer.
Vi måtte glemme kravene om overtid.
NOPEF. Vi ville ikke finne oss i uærlighet,
De ville alle være med oss fra Kårstø og
Avtalen var ikke ment å være slik vi
enten dette var satt i sene av våre
bygge opp et nytt skift-forbund.
hadde forstått den.
Statoil-ledere eller nær medarbeider og tillitsvalgt. De hadde lovd ham ”Gull
• Vi fra Kårstø meldte oss inn i Noemfo,
• Vi lot det bli stille om avtalen. Fikk ta
og grønne skoger” om han bare ville
berammet nytt årsmøte og endret
det opp i ettertid. Personalsjefen var
signere en avtale med tilbakevirkende
navn og vedtekter, samt valgte oss en
en fornuftig og lett forståelig mann, så
kraft. Han fikk det ikke godt i ettertid.
forbundsformann.
dette skulle nok gå bra.
Mannen beklaget og fortalte han var blitt presset av de dagtidsansatte i
• Forbundet ble hetende (barnet skal
• Pulje 2, august-gjengen reiste ut på
NOPEF, vedlikeholds- og kantineper-
hete…) NORSK PETROLTEKNISK FOR-
”skift-lærings-turne”. Vi som hadde
sonell.
BUND, NPTF. Vi fikk nytt styre med formann PER HASLER. På Bamble fikk
vært ute i første pulje var tilbake på Kårstø. Her var det brakketilværelse
• Vi trengte en klubb. Noen som vi
vi foreningen BAMBLE PETROLTEKNISK
og enkle oppgaver i forbindelse med
kunne stole på. Noen som kunne tale
FORENING, BPTF med eget styre og stell
byggeaktivitetene. Plutselig fikk våre
vår sak. Noe lignende som de hadde
og på Kårstø fikk vi KÅRSTØ PETROLTE-
ledere det travelt med å fortelle oss
på Mongstad. Vi trengte noe for skift
KNISK FORENING, KPTF, hvor Stein-Brian
at vår forståelse av når vi kunne kreve
og turnusgående uten innblanding av
Gåre og Benn Andreassen var deler av
overtidsgodtgjørelse ikke var slik det
dagtidspersonell.
styret. Lokale kunstnere blant våre med-
32
lemmer lagde logoer slik at vi fikk våre
tidligere var blitt forklart oss. Nå hadde ledelsen gått gjennom avtalen på nytt
• En lokal klubb gikk ikke da Statoil
egne merker til å ha på utstyr, hjelm,
og i tillegg fått laget en fortolkning som
meldte seg inn i Norsk Arbeidsgiver-
brevpapir og lignende. Nå hadde vi en
sa vi ikke kunne kreve overtidsbetaling.
forening.
identitet. Vi var ikke bare prosessoper-
atører eller teknikere. Vi var medlemmer av NPTF, det eneste forbundet i Norge forbeholdt skift- og turnusgående personell innen olje, gass og petrokjemisk industri. Dette var stort. Nå måtte vi få til avtaler med Statoil. Vi var en gjeng stolte arbeidere som skulle være med
“
Paulsen. Vi kontaktet ham og han var
Vi fikk ty til konsulenthjelp. Vi måtte lage oss et våpen.
villig til å hjelpe oss, være konsulent for oss, men selvfølgelig for en bra godtgjørelse. Denne godtgjørelse måtte vi dekke med vår kontingent. Nå ble det mye møtevirksomhet på Kårstø. • Vi ønsket en avtale med Statoil,
å ”bygge Statoil inn i himmelen”. Der fantes ikke grenser for hva vi skulle
skulle berøre hadde fått invitasjon til
gjerne en blåkopi av hva NOPEF hadde.
kunne klare. Statoil…, det var oss, det…
å være med på utformingen. Ved første
Vi skulle ha vår egen avtale med vårt
kun en liten hake vi ikke måtte glemme
møte angående skiftplan trappet vi
navn på side 1: NORSK PETROLTEKNISK
oppe i det hele. Det var ikke lenger
opp og forlangte å få ha vår mann med
FORBUND, NPTF. Vi kunne ønske i den
NOPEF eller kantinepersonell som på
i komiteen. Dette ble akseptert. VÅR
ene hånda og ”poppe” i den andre for så
vegne av oss skulle signere avtaler med
ANDRE SEIER.
å se hvor vi fikk mest, men uten Statoils samtykke ble det ingen avtale. Vi kunne
vår arbeidsgiver. Nå skulle vi ta hånd om dette selv.
• Vi ba om å få en arbeidsavtale med
ikke streike, vi hadde intet våpen.
Statoil på lik linje med NOPEF, men • Vi fikk vår overtidsgodtgjørelse fra ut-
Statoil ville ikke snakke om slikt. Dette
• Vi fikk ty til konsulenthjelp. Vi måtte
stasjoneringstiden, (VÅR FØRSTE SEIER.)
ble vanskelig for oss. Vi trengte hjelp.
lage oss et våpen. Dette resulterte i følgende: Samtlige av våre medlemmer
men ellers ingen avtale av betydning. Vår arbeidsgiver satte ned ei gruppe
• Noemfo hadde tidligere hatt en
signerte et eget skriv hvor vedkom-
som skulle lage arbeidsplan for skift-
forhandlingsleder ved navn Odd
mende egenhendig gav sin foreningsled-
gående uten at noen av oss som dette
er fullmakt til å si opp vedkommendes
33
arbeidskontrakt med hans/hennes
”problemet” var det enkleste i verden
arbeidsgiver, Statoil.
å bli kvitt. Det var bare å la NPTF få sin avtale.
• Ved bruk av fullmaktene ville Statoils
• OK, nå var vi på banen. Det skulle
gasseksport til Emden stoppe opp og
”spilles” og vi måtte lære oss ”spille-
gassanlegget på Kårstø ”parkeres” til
reglene”. Nå måtte vi ta hensyn til dom-
nytt personell var lært opp. Her ville det
mer og linjemenn. Vi hadde mye å lære
ikke hjelpe med riksmeglingsmann eller
og vil for alltid være inne i en læreprosess.
tvungen lønnsnemnd da dette ikke var en ”konflikt” men en lovlig arbeidsopp-
• Vi hadde tidligere trumfet oss tilgang
sigelse blant de eneste som kjente
til Skift-Plan-Komiteen. Arbeidsplanen
gassanlegget på Kårstø og som hadde
skulle lages som en 5-skift-plan. Vi var
kunnskaper om hvordan fabrikken
seks skift som skulle rullere i planen.
skulle kjøres.
Fem skift til stadighet i vigør og det sjette skiftet på avspasering og avtjen-
“
Vi ville være medlemmer blant likestilte. SAFE har et godt apparat som vil være oss til hjelp så lenge vi selv er med og bakker det opp.
• Pål Kraby var NHO-president. Vi, NPTF,
ing av disponibeldager. For å ”brekke”
ble invitert en tur til NHO’s kontorer i
på arbeidsplanen måtte vi enten ha
harmonisert og tilpasset PRIFO. Vi skulle
Oslo. Der ble vi møtt av Pål Kraby. Vi ble
sprengskift i helga (8 timer på, 8 timer
stadig selv bestemme hvorvidt vi skulle
servert de nydeligste rekesmørbrød og
fri og så 8 timer på) eller vi kunne gå 12
ut i streik eller ei. Dette ble løsningen.
fikk spise oss gode og mette innen vi
timers skift i helga. Det siste var noe vi
Som et Prifo - forbund med eget navn,
fikk legge fram hva vi hadde på hjerte.
ønsket. Bedriften var selvfølgelig i mot
NPTF, i YS - paraplyen, hadde vi nå
Vårt ønske om en egen avtale med vår
vårt forslag og det samme var arbeidstil-
innstillingsrett og informerte bedrif-
arbeidsgiver ble lagt fram. Det ble presi-
syn og arbeidsdepartement.
ten om at vi aktet å gå 12 timers skift i
sert at vi denne gang kunne nøyes med
helgene, og slik ble det. Inne i PRIFO har
en ”blåkopi” av hva Statoil og NOPEF
• Vårt landsomfattende forbund var
vi hatt mange gode hjelpere og takk til
allerede hadde laget og dermed ikke
begynt å vokse med foreninger utenfor
alle dere som har stått på for oss. Det
hadde til hensikt å ”pløye nytt land”.
Bamble og Kårstø, men vi var stadig
er imidlertid en mann vi er tvunget til
Med andre ord hadde Statoil intet å
ikke store nok. Hadde vi utgjort 10.000
å nevne med navn; forhandlingsleder
være redd for. Kårstøs direktør, Egil Sæl,
medlemmer eller mer kunne vi brukt
John Giæver. Hans gode humør og lyse
var ikke begeistret for vårt forslag og
innstillingsretten, … så, hva nå? Medlem-
sinn hjalp oss gjennom mange tunge
spurte Kraby hva som skulle til for å bli
stallet måtte økes.
mørke stunder.
NPTF som et problem, men det gjorde
• Vi søkte oss inn i YS - paraplyen. Vi
• I Statoil var det også andre YS-forbund
ikke Pål Kraby. Sistnevnte hadde et
gikk inn i PRIFO som et eget forbund
involvert. Vi inngikk samarbeid med
stort smil til Egil Sæl i det han svarte at
med våre egne vedtekter som var blitt
disse og fikk ”YS i Statoil”. Dette var
34
kvitt problemet. Han tenkte kanskje på
med til å gjøre hverdagen lettere for
energisektoren, SAFE. ”Smak” på navnet,
et godt apparat som vil være oss til hjelp
våre tillitsvalgte.
kjenn styrken.
så lenge vi selv er med og bakker det opp.
• Så kom uroa i OFS. Ryktene om
• Det ble en del sammenslåinger og
• God sommer til dere alle som har vært
NOPEF’s fisketurer var både vonde og
sammenblandinger som var verken fuggel
med og hjulpet til med utviklingen i en
tunge, men så fikk vi kjennskap til at
eller fisk, men så en dag fikk jeg en telefon
positiv retning! Ja, la oss ønske hveran-
det var ryddet kontorplass til en eller to
med spørsmål til hvilke tanker jeg gjorde
dre god sommer samtidig som vi tar
mann inne hos YS. Vi gikk en spennende
meg dersom vi (opprinnelig NPTF) ble en
vare på hverandre i en varm samek-
tid i møte. OK, så fikk NOPEF Ekofisk-
del av SAFE. Jeg mente dette ville være
sistens i et felles forbund. La oss lage
komiteen på kroken, men den FRIE og
positivt både for oss og Statoil. Nå hadde
plass til de som står utenfor og vil inn.
FRANKE delen av OFS ble en del av YS.
vi avtale både til lands og til vanns. Vi ville
Alene er vi intet. Sammen er vi sterke.
Sammenslutningen av fagorganiserte i
være medlemmer blant likestilte. SAFE har
Sammen utgjør vi SAFE.
Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra! • • • • • •
Høy sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000 Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift
31
For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice til. 815 00 073
Årsmøte i SAFE Ormen Lange Av: Roy Erling Furre 2. nestleder i SAFE
9 april var SAFE Leder Terje Nustad og 2. nestleder Roy Erling Furre på besøk hos SAFE Klubben i Shell Ormen Lange. Vi deltok på årsmøtet som denne gangen ble holdt inne i Molde by.
Terje Nustad holdt innlegg om tarif-
internasjonalt har gått gjennom en
Selv om Ormen Lange er ett flunkende
foppgjøret 2010 og satte fokus på både
stor nedbemanningsprosess som også
nytt og høyteknologisk anlegg, så betyr
ytre og indre forhold som er drivkrefter
berørte Nyhavna.
ikke det at det er uten utfordringer. Årsmøtet satt fokus på bemanningssitu-
i tariffoppgjøret. Shell Ormen Lange er omfattet av oljeoverenskomsten for
Jan Rasmussen som er Plant Manager på
asjonen og en del forhold som fortsatt
landanlegg. Selve avtalen er et tomt
Ormen Lange orienterte også om siste
er uløst.
skall der lønn og de fleste andre forhold
nytt fra ledelsen sin side. Undertegnede sitter igjen med et in-
blir avtalt lokalt. Terje orienterte også om forhold rundt den indre uroen som
Etter valget på årsmøtet ser det nye
ntrykk av at våre medlemmer på Ormen
har vært i SAFE i siste tid.
styret slik ut:
Lange har en arbeidsplass blant de
Leder:
Lars Arne Raanes
høye Sunnmørsfjellene som de er veldig
Roy Erling Furre holdt innlegg om status
Nestleder:
Egil Vetvik
stolt av. Etter å ha vært tre ganger på
innen HMS arbeidet i næringen. Ptil
Sekretær:
Audun Herskedal
anlegget, så deler jeg det synet. Or-
og myndighetene har nå vedtatt nytt
Kasserer:
Stein Ola Olsen
men Lange er en flott og spennende
regelverk for landanleggene, som vil
Styremedlem: Torstein Eriksson
tre i kraft 1. januar 2011. Overgangen til
1 vara:
Oddvar Arnt Seljehaug
et funksjonelt regelverk, vil bli stor for
2 vara:
Silje Hjelen
både Ormen Lange og de andre landan-
3 vara:
Ørjan mellemset
leggene. Roy Erling la vekt på behovet for opplæring i det nye regelverket.
36
Klubben vår på Ormen Lange er inne i en god periode med høy aktivitet. SAFE
Klubbleder Lars Arne Raanes gjen-
Ormen Lange er nå enerådende som
nomgikk siste års aktiviteter på Ormen
fagforening på anlegget. Høy aktivitet
Lange som er preget av høy aktivitet
og lav gjennomsnittsalder gjør dette til
både innad i klubben og på anlegget.
en av våre mest spennende klubber. De
Lars Arne satt søkelys på både beman-
var også godt representert på SAFE ung
ning- og det lokale tariffoppgjøret. Shell
seminaret på Geilo i februar.
arbeidsplass.
Årsmøter i SAFE våren 2010
Årsmøte i ESSO Slagen
ble de reviderte vedtektene godkjent. Et
verdig “takk for innsatsen”-gave. Dette
SAFE i Esso avdeling Slagentangen
punkt som ble lagt til i vedtektene var
var det full enighet om.
avholdt sitt årsmøte onsdag 7. april i
at styret nå også skal bestå av en person
Jeg vil også benytte denne anledningen
kantinen på Slagentangen.Møtet ble
som representerer SAFE-UNG.
til og takke Bent Arve for alle timene han har lagt ned og den gode jobben
konstituert og gjennomgangen av årsberetningen tok til. Det ble en rask
Budsjettet for inneværende år ble
han har gjort som leder for klubben vår
gjennomgang av møter som hadde
gjennomgått. Som tilleggsforslag ble
her på Slagen. Dette i tillegg til jobben
funnet sted i løpet av 2009. Vi konsta-
det besluttet et eget punkt til profiler-
han har gjort i forbindelsen med over-
terer at vi har økt medlemstallet med
ingsartikler. Det er tross alt på tide at
gangen til SAFE, og sine verv i forbund-
11 medlemmer, som er en økning på
våre stolte medlemmer får vise frem
styret, områdeutvalg og HMS komitè.
nærmere 10 prosent. Dette må vi si oss
klubbnavnet sitt.
Vår takk går også til hans kone som har holdt fortet i alle de dagene Bent Arve
meget fornøyd med. Om det er fordi vi nå er flinkere til og tilby nyansatte
Mot slutten av møtet var det tid for
har vært bortreist eller sittet her og job-
muligheten, eller om det er diverse
årets valg. På Slagen er det som oftest
bet for oss.
vervepremier som er
slik at skiftene velger sine tillitsvalgt-
Siden Bent Arve fortsatt vil ha sin plass
årsaken er uviss.
kandidater internt, men at de blir
i forbundstyret og i styret her i klubben,
offisielt valgt på årsmøte. Så også i år.
så har vi nok ikke hørt siste ord fra den
Dessverre ser vi at vi ikke har klart og
Dermed ble mesteparten av valget en
kanten…
få til noen kursaktivitet i året som gikk,
rask affære. Vi skulle jo i år for første
men dette står heldigvis som et eget
gang velge SAFE UNG representant, og
Styret i SAFE i Esso Avdeling Slagen
forbedringspunkt på handlingsplanen
valgkomiteen stilte Jørgen Kjønnerød
består nå av følgende:
for neste år.Når det gjelder handlings-
som kandidat. Han ble klappet igjennom
Leder
Stian Nilsen
planen så ble det nevnt fra salen at noen
som SAFE i Esso avd Slagen sin første
Nestleder
Steinar Høijord
av de langsiktige målene var falt bort i
UNG-representant.
Sekretær/kasserer Ove H. Knotten Styremedlemmer Tone Helgesen
årenes løp. Det ble derfor besluttet at styret tar en gjennomgang av
Valget i år innebar også en annen
tidligere beretninger for å gå gjennom
spesiell hendelse. For første gang siden
hva som har forsvunnet og hvorfor.
klubben ble stiftet var det to kandidater
til ledervervet. Valgkomiteen kom her
Etter at regnskapet var godkjent ble
opp med Stian Nilsen i tillegg til
det tatt en skikkelig runde gjennom
sittende leder Bent Arve Iversen-Ottne.
klubbens vedtekter. Disse hadde ikke
Dette valget ble holdt skriftlig.
SAFE Ung
Jørgen Kjønnerød
blitt revidert på litt for lenge, men etter
Resultatene viste at klubben nå ville få
Referent
Stian Nilsen
en luftig diskusjon rundt enkeltpunkter
en ny leder, og styret ba derfor årsmøtet om midler til å gi avtroppende leder en
Alexander Brynhildsen
37 Bent Ødegård
Magnus Molander
Bent Arve Iversen-Ottne Stig Kirkevold
Olav Tandberg
Årsmøte i SAFE i Aker Drilling
pen. Vi vil heller sørge for at lærlingene
Nytt styre ble valgt:
På årsmøtet i Aker Drilling i uke 15 fikk
også skal få opplæring i fagforenings-
Bjørn Sætervik, leder (gjenvalgt)
klubben blant annet ny nestleder. Jan
virksomhet i tillegg til sitt fag. Dette vil
Jan Inge Nesheim, nestleder (ikke på valg)
Frode Fredriksen ble valgt da Magne
vi gjøre ved å invitere med oss lærling-
Tor Olaf Andersen, økonomiansvarlig (gjenvalgt)
Sulebust trakk seg. Fredriksen inngår i
ene på styremøter. Årsmøtet konklud-
Morten Øye (gjenvalgt)
klubbens styre og arbeidsutvalg.
erte også med at når man er 35 år, er
Lena Minde (gjenvalgt)
Nils Egil Vistnes er valgt som ny
man ikke så “ung” lenger at det trenges
Svein Eskeland (ikke på valg)
hovedtillitsvalgt på Aker Barents. Han
en egen gruppe for disse. Et nytt punkt
Trygve Holgersen (ikke på valg)
inngår også i klubbens styre.
på handlingsplanen er at vi skal styrke
Arild Widvey (ikke på valg)
Det nye styret ser da slik ut med
samarbeidet med de andre utenlandske
arbeidsutvalget uthevet:
operatørselskapene. Vår medlems-
Vara:
Leder
utvikling har vært veldig positiv det
1. Hans Erik Lie
Nestleder Jan Frode Fredriksen
siste året. Nesten alle de nyansatte har
2. Jan Vaka
Sekretær
Rita Bakkejord
meldt seg inn, og vi passerte i løpet av
3. Harald M. Lie
HTV
Barents Nils Egil Vistnes
årsmøtet 150 medlemmer! Vi er også i
4. Kåre Gundersen
HTV
Spits Remi Møvik
den heldige situasjonen at vi har kun en
Valgkomite: Henning Torgersen, Harald
forening i Esso, og med nær 100 prosent
Espeseth og Magne Bårdsen
oppslutning.
Revisorer: Øyvind Jonassen og
Sigve Medhaug
Roger Bjune
Årsmøte i SAFE i ESSO
Terje Nustad hadde innlegg om medlems-
SAFE i Esso, offshore, hadde sitt årsmøte
utvikling i SAFE, samt kommende
i Praha 26.-28. mars.
lønnsoppgjør. Han redegjorde også for
13 delegater møtte opp, samt at Terje
striden innad i forbundet, og fikk mange
Nustad var invitert. Etter at leder hadde
spørsmål fra delegatene. Vi vedtok
Årsmøte i Odfjellklubben
presentert en innholdsrik årsrapport,
enstemmig en resolusjon:
Fra SAFE i Odfjell har vi fått rapport om
Bjørn Sætervik, referent
godt gjennomført årsmøte. Klubben
fikk våre HVO’er og K-HVO presentere sine rapporter fra de respektive instal-
SAFE i Esso, sokkel, støtter ikke kravet
oppsummerer et meget godt år med
lasjonene. Det siste året har ikke vært
om ekstraordinær kongress i SAFE. AU
solid innsats fra klubb og klubbstyre.
så utfordrende som tidligere år, men
ønsker at det nåværende styret i SAFE
Årsmøtet ble holdt på Birkebeineren Ho-
saksantallet og innhold viser at vi har
sentralt blir sittende til neste valg ved
tell på Lillehammer. Vi avholdt et meget
nok å gjøre. Vår handlingsplan ble
en ordinær kongress i 2011. Dette på
positivt og bra årsmøte med mange
revidert noe, og også utvidet. Vi hadde
bakgrunn av diskusjoner ført i om-
gode diskusjoner, og konstruktive
en diskusjon rundt SAFE Ung, men fant
rådene og i forbundsstyret.
forslag ble lagt frem i sakene som var til
38
det ikke naturlig for vår forening å velge
behandling. Årsmøtet viste stor enighet
spesielle representanter i denne grup-
og positiv optimisme i forhold til valg,
vedtak og saker som var oppe. Det ble
Klubbkontingent
Budsjett
gjentatt flere ganger av delegatene at
Det ble lagt frem et forslag om økning av
Det ble konstruktive diskusjoner rundt
dette årsmøte er det beste gjennom-
klubbkontingenten (den del av kontin-
budsjettet for 2010. Justeringer ble gjort
førte årsmøte i klubben.
genten som går til klubbkassen), med et
og det endelige budsjettet ble enstem-
påfølgende forslag fra årsmøte om en
mig vedtatt.
Sterk medlemsvekst
økning på kr 25,- pr mnd.
SAFE i Odfjell har lagt bak seg ett meget
Kr 25,- ble enstemmig vedtatt.
Vervepremier
godt år med sterk medlemsvekst. Siste
Ny kontingent til klubbkassen er nå
Det ble besluttet av årsmøte at klubben
år ga klubben 145 nye medlemmer.
kr 60,- pr mnd. fra og med april 2010.
øker premiebordet/ valgene av premier
Dette er den beste årlige medlems-
for ververe. Mange gode forslag ble lagt
veksten i klubbens historie. Det er
Klubbens tidligere kontingent på kr 35,-
frem, og nytt premiebord blir presentert
DSA og DSB som har hatt den største
pr. mnd. har vært uforandret i mange år,
på hjemmesiden.
medlemsveksten målt pr. installasjon.
og har vært den laveste i bransjen.
Det er hyggelig å kunne melde at SAFE i
I følge med virksomhetsoverdragelsen på
I tillegg til det faste årsmøteprogram-
Odfjell nå er den største fagforeningen
Ekofisk og tap av ca 130-140 medlemmer,
met, hadde vi en gjennomgang av
representert på Odfjell sine egne flytere.
var det viktig at det ble en økning av klubb-
hovedoppgjøret 2010 av org.sekretær
kontingenten, til de løpende utgiftene
Øyvind Olsen, og en gjennomgang av
I samme periode har klubben øket antall
til klubbkontoret som blant annet kontor-
forsikringsordningene til Gjensidige av
tillitsvalgte fra 13 til 40 stk. derav seks
leie og oppfølgning av tillitsvalgte, Safe
Ann Christin Mobakk.
varavalgte. Her er det Eld-B som topper,
Ung og medlemmene i klubben.
med Eld-A, DSB og DSA hakket bak.
Årsmøte var og innom virksomhetsoverØkonomisk kurs støtte
dragelsen på Ekofisk og de pågående
Under kveldens middag ble klubbleder
Innkommende forslag; om at klubben
permitteringer og oppsigelser i selska-
overrakt en gave fra klubbstyret for
betaler kr 300,- pr kurs dag for delta-
pet.
godt utført arbeid siste år.
gelse på kurs i regi av SAFE sentralt.
Klubbleder rettet en takk til klubbsty-
Dette kommer i tillegg til betalingen
Valg
ret, tillitsvalgte og alle medlemmene i
SAFE sentralt gir pr kurs dag. Forslaget
Følgende sto på valg:
klubben for det arbeidet som er utført
ble enstemmig vedtatt.
1. Tore Lundgren
siden forrige årsmøte.
OBS! Her må kursdeltager selv huske
2. Gudrun Helen Lunde
39
å melde inn til klubbkontoret om delt-
3. Silje Kristensen
Økonomi
agelse på SAFE kurs for å motta støtte
4. Kjell Gjeitnes
Revisjonsrapporten konkluderer med at
fra klubbkassen.
5. Glenn Isachsen
klubben har et ryddig regnskap.
6. Tor Stein Haavik (vara)
Tim Fredrik Sæle
Valgkomiteen la frem sin innstilling om
bakgrunn i virksomhetsoverdragelsen
et medlem med stemmerett og en
gjenvalg av nevnte med unntak av Tor
til Seawell, og påfølgende overføring av
lærling som observatør. I tillegg ble det
Stein Haavik som ikke ønsket å stille til
sittende styremedlemmer til ny arbeids-
utvidet fra to til tre vararepresentater.
gjenvalg.
giver den 01.juni 2010. Nytt styre ble valgt og har denne
Alle fem ble enstemmig gjenvalgt. Valgkomiteens innstilling til tre nye
sammensetning:
Klubbstyresammensetning etter valget
vara i henhold til innkommende forslag:
Leder: Tim Fredrik Sæle
årsmøte 2010:
Hallstein Valestrand
Nestleder: Ole Kristian Håkonsund
Leder Geir Frode Nysæter (Land)
Mathias Bang
Sekretær: Guro Johanne Lønning
1.st nestleder
Øystein Røsberg
Styremedlem: Frederik Magnessen
Hans L. Merkesdal
Styremedlem: Rune Larsen
(Land)
2. nestleder
Benkeforslag på ytterligere to vara:
Styremedlem: Eirik Torsvik Monssen
Paul H. Paulsen
Styremedlem/Safe ung: Henrik Apeland
Tore Urdal
Safe ung observatør: Elisabeth Eide
Gudrun Helen Lunde (DSA)
Sekretær
Tore Lundgren
Øyvind Lorentzen
Alle ble enstemmig valgt. (Flagg avd.)
Styremedlem
Glenn Isachsen
(K-pool)
Silje Kristensen Jan Dåstøl
Nye vara valgte på årsmøte:
Vara: Jan Arne Nautnes
1. Eivind Endresen
Vara: Trygve Kuven
(DSA)
2. Hallstein Valestrand (K-pool) (SNA)
4. Øystein Røsberg
(DSA)
5. Paul H. Paulsen
(SNB)
(Eko-K)
6. Tore Urdal
(SNB)
(Eld-A)
I tillegg er Noralf Ulveset (Grane) vara
(Eld-B)
Styremedlem
Vara: Colin Grant
3. Mathias Bang
Styremedlem
Algrøy
(DSB)
Kasseer
Styremedlem
Kjell Gjeitnes
Styremedlem
40
Dani Sandvik
valgt fra 2009
(Eko-K)
Ny Vara
Eivind Endresen
(DSA)
Årsmøte i SAFE på Kollsnes
Det kom et benkeforslag mot et
Safe klubben Kollsnes hadde årsmøte
innsendt forslag, som endte med et
23. mars.
flertall for å utvide antall varavalgte til
vedtok endring av vedtekter som åpner
klubbstyret med tre stykker. Dette med
for to SAFE ung representanter i styret,
Kjell Terje Skrunes og Merete Akerø
Roy Alexandersen
Bernt Hodne
Vi er nye i SAFE
Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop og Kjetil Alsvik
I løpet av kort tid har SAFE fått fire nye medarbeidere. De fire er til dels hardt tiltrengt ”påfyll” i forhold til økt arbeidsmengde og dels erstatter de medarbeidere som har sluttet i SAFE. Det er fire spennende medarbeidere
påtalemyndigheten i Stavanger. Den
pedagogiske måter å formidle stoffet
med forskjellig bakgrunnskunnskap,
jobben fikk jeg og der var jeg i to år før
på. Det er viktig at det ikke blir for høyt-
alder og erfaring. Både enkeltvis og i
jeg søkte meg tilbake til kommunen. Litt
travende, at vi treffer akkurat passe og
sum gir de oss ressurser som vi absolutt
lite fantasifullt, syns kanskje noen, men
gir deltakerne inspirasjon til å strekke
trenger.
jeg trivdes godt i kommunen. Nå er jeg
seg etter ny kunnskap. Det blir spen-
altså her.
nende! I tillegg gleder jeg meg til å bli
Merete Akerø, ny advokat
Hvilke forventninger har du til oss?
kjent med medlemmer, tillitsvalgte og
34 år gammel advokat, skilt og alenemor
- Jeg gleder meg til å være en del av en
klubbledere. Tolke stemningen rundt
til tre viljesterke og kreative barn, et
organisasjon som ivaretar rettighetene
omkring i klubbene. Det virker som
hjerte i frelsesarmeen og snart også et
til arbeiderne. Jeg liker godt at poli-
SAFE har mange flinke ressurspersoner i
hjerte i SAFE.
tikken nå er nærmere jobben min enn
organisasjonen.
den har vært tidligere. Jeg får jobbe - Ja, Merete ler, jeg har jo ikke vært her
tettere opp mot politiske merkesaker,
mer enn en måned, men jeg trives. Her
for eksempel i forhold til diskriminering.
Kjell Terje Skrunes, ny journalist
er kjekke folk og flotte lokaler. Jeg har
Vi vet at det ligger mange slike saker
Kjell Terje begynte i SAFE for en måned
også rukket å få et inntrykk av noen
som ikke har kommet opp til overflaten.
siden. Han kom fra Haugesunds Avis, har
saker, og det ser også spennende og
Jeg har gledet meg til å representere
en lidenskap for sykkel, men bedyrer
utfordrende ut.
arbeidstakersiden. De er i bunn og
at det ikke henger sammen med noen
Merete har fire år bak seg i full jobb for
grunn den svake part selv om de har et
midtlivskrise..., har voksne barn i
frelsesarmeen. Hun er fortsatt med der,
sterkt vern.
Stavanger som han ønsker tettere
men ikke lenger som aktiv soldat.
Du har allerede debutert på kurs.
kontakt med.
- Jeg jobbet hundre prosent for
- Ja, det gledet jeg meg til og det var
frelsesarmeen før jeg tok jus, fra 1994
akkurat så kjekt som jeg trodde det ville
Kjell Terje er opprinnelig Tysværbu.
til 1998. Etter juridisk eksamen var jeg
bli. Jeg har alltid likt å undervise.
Etter diverse opphold i henholdsvis
trainee på et advokatkontor før jeg
Samarbeidet med Tellef og deg var
Haugesund og Stavanger, konstaterer
begynte hos kommuneadvokaten i
supert. Jeg gleder meg til å være med
han at Stavanger er ”hans” by.
Stavanger. I 2006 søkte jeg ny jobb hos
å utvikle arbeidsrettdelen og finne
- Jo lenger jeg var i Haugesund, desto
41
Merete debuterte som innleder på kurs. Kjell Terje fikk “sjarmøretappen” til den nye nettsiden.
gladere ble jeg i Stavanger. Det har nok
Kystartilleriet ved Oscarsborg festning,
(også en del av Madla) og nå altså nedre
også stor betydning at jeg har bodd
og er informasjonsoffiser i Sjøforsvaret
Madlamark. Ringen er sluttet, nå er jeg
og arbeidet i Stavanger i store deler av
med orlogskapteins grad. Han har 25
kommet hjem.
voksenlivet mitt.
års erfaring fra media, drøyt 20 av dem
Hva tiltrakk deg med SAFE?
fra Stavanger Aftenblad der han blant
To nye organisasjonssekretærer
- SAFE har stått for meg som frisk og
annet har vært vaktsjef, stortingskor-
Roy Aleksandresen og Bernt Hodne er
uredd. Det tiltaler meg. Det veide også
respondent, leder for næringslivsredak-
kommet inn i SAFE som organisasjons-
tungt at jeg nå har jobbet i media i 25
sjonen og nettredaktør. Han kom til
sekretærer.
år. Skulle jeg gjøre noe annet, var det på
SAFE fra Haugesunds Avis der han
Roy Aleksandersen begynte i SAFE som
tide å skifte nå. I og med at dette var en
var nyhetsredaktør og senere debatt-
valgt organisasjonssekretær i mai 2010.
nyopprettet stilling, fikk jeg muligheten
redaktør.
Han er utdannet industrirørlegger og industrimekaniker. Han har lang fartstid
til å fylle stillingen selv. Jeg får innvirkning på hva stillingen skal inneholde.
Pasjonert syklist
fra oljeindustrien, og har i en årrekke
Utover det er det for tidlig å si noe om
- Men for all del, ikke nyfrelst! Jeg er
hatt tillitsverv, blant annet som klubb-
innfrielse av forventninger.
ingen medgangssupporter, seier Kjell.
leder og som ansattes representant
En måneds erfaring har gitt ham en liten
Sykkel har alltid fascinert meg, og det er
i bedriftsstyret i Seawell AS. Roy har
smakebit, og den har vært god.
snakk om racersykkel, racersykkel med
ansvar for rederiområdet.
- Det er alltid spennende å begynne i en
bukkestyre.
Bernt Hodne begynte som valgt organi-
ny verden, og det er kjekt å starte med
Sykkelen kom i hus da Kjell Terje var
sasjonssekretær i mai 2010. Han er
en konkret oppgave, å få ta ”sjarmør-
blitt 35 år, og den ble flittig brukt fram
utdannet jurist fra Universitet i Bergen
etappen” på den nye hjemmesiden.
og tilbake fra jobb.
med spesialfag i arbeidsrett. Hoved--
1. juli trykket vi på knappen, og SAFE sin
Jakt er også en interesse.
oppgaven hans var ”Kommunens -sank-
nye side var på plass.
- Jeg tutler litt på jakt, småvilt og rype
sjonsmuligheter ved ulovlig bygging”.
Kjell Terje deltok også på meklingene
er mitt område. Jeg er dessuten glad i
Bernt har vært tillitsvalgt siden 2005, da
under tariffoppgjøret.
musikk, og synger i kor. Nå må jeg finne
som tillitsvalgt for vikarer i Eurest (i dag
- Jeg traff mange fargerike og hyggelige
meg et nytt kor i Stavanger.
ESS). Han er leder for SAFE-ung og via
mennesker og hadde noen lærerike
I tillegg til sang, sier Kjell Terje at han
dette vervet sitter han som observatør
døgn.
”kan lure noen toner ut av et orgel”.
i forbundsstyret. Han har erfaring fra
Det ble innkjøpt i en tid da hammon-
dekk på båt tilbake i 1998, og har vært i
Formell bakgrunn
orgel var på moten, og det har vært
forpleiningen på plattform siden 2000.
Fra den gamle Rogaland Distriktshøg-
brukt en del opp gjennom årene.
skole, forløperen til universitet, ble det
Blir du her i Stavanger nå?
eksamen i samfunnsfag med fordypning
- Ja, jeg er Madlapatriot. I mine første år
i personaladministrasjon. Kjell Terje
som student bodde jeg i Molkeholen på
har også utdannelse fra Befalskolen for
Madla, deretter var jeg bosatt i Gosen
42
Pressetalskvinne Inger Anda, Ptil, sammen med Christian Næss og Didrik Stonghaugen.
Katastrofen som ikke kunne skje
Tekst. Mette Møllerop. Foto: Heine Birkeland /SAFE arkiv
To kapteiner på hvert sitt skip. De lå der ute, ved Ekofisk, for å vente på at Alexander Kielland skulle flyttes.
Er det ikke ofte slik? Katastrofer skjer
89 mennesker ble reddet.
daværende pressetalsmann Per Erik
ikke, før de skjer likevel. Aldri mer
På konferansen deltok flere som
Bjørklund i Philips hadde jeg allerede
Alexander Kielland! Nei kanskje ikke
opplevde ulykken på nært hold.
litt over åtte fått bekreftet at det var
akkurat lik, men nye katastrofer
Tidligere NRK-reporter Einar Knudsen
observert titalls personer som livløse
kommer, bare med et annet navn og i en
var til stede, det samme var leder for
fløt i det frådende havet. Jeg skjønte at
annen form. Potensialet for storulykker
Kielland-fondet, Odd Kristian Reme og
vi stod ovenfor den største katastrofen
er til stede. Ørsmå marginer gjør at det
nåværende OLF-direktør Gro Brækken.
på norsk sokkel så langt: Kielland hadde
mange ganger går bra, og noen ganger
Tittelen på årets konferanse var ”Alltid
gått rundt og fløt opp-ned. I storm og
går det slett ikke bra.
beredt? Fra Kielland til Deepwater”. Det
høye bølger slåss mannskapene om
Christian Næss og Didrik Stonghaugen
er god grunn til å stille spørsmålet om
bord for livet. I dag vet vi at 123 ikke
fra Solstad Rederi AS var de første på
man alltid er beredt. Enda større grunn
klarte det.
talerstolen på Sikkerhetsforums års-
er det til å stille spørsmål ved sikker-
Jeg hadde i flere år arbeidet med olje-
konferanse etter at Petroleumsdirektør
heten. Er den god nok til at ulykker ikke
stoff for NRK – og hadde dekket Bravo-
Magne Ognedal hadde ønsket velkom-
skjer, eller at ulykkespotensialet er så
utblåsningen, flere helikopterulykker
men. Det var de to kapteinene som lå
lavt at det er usannsynlig at en ulykke
og brannen på Statfjord A, for å nevne
der med hvert sitt skip, ”Normand
skjer?
noen. Ulykker var noe vi journalister levde med. Tilsynelatende – og likevel
Skipper” og ”Normand Engineer” og tenkte at dette kunne ikke skje, dette
Ubesvarte spørsmål, må de være
uforståelig var tragediene prisen å
skjedde ikke. Fortellingene deres var
ubesvarte?
betale for virksomheten ute i havet.
sterke. De fortalte om menneskene som
Einar Knudsen spurte i sin innledning:
Men at en plattform skulle gå rundt?
fløt i det iskalde vannet, som forsvant
Hva lærte vi av Kielland-ulykken? Eller
DET var utenkelig.
ut av syne forbi båtene som ikke rakk
kanskje rettere – Hva burde vi ha lært?
I kjølvannet av Kielland – bokstavelig
å ta dem opp. Strømmen og vinden var
Hvilke konsekvenser fikk katastrofen?
talt – kom spørsmålene: Hvordan kunne
for sterk.
Og hva lærte vi av det som kom senere
dette skje? Hvorfor gikk det bare 20
– Piper Alpha – helikopterulykkene –
minutter fra de første unormale lydene
Alltid beredt?
nesten-ulykken på Snorre i 2004?
hørtes om bord til plattformen lå med
I år er 30 år siden Alexander Kielland
Videre sa han: ” Vi visste mer enn det
beina i været? Hvorfor sviktet livsviktige
havarerte. 27. mars 1980 mistet 123 livet.
jeg rapporterte i denne sendingen. Fra
deler av redningssystemene? Hvem
43
“
Flere foredragsholdere understreket hvor viktig det er at næringen nå bruker erfaringene fra Deepwater Horizon til å styrke sikkerheten,...
hadde skylden? Hvorfor måtte 123
i kjølvannet av andre ulykker - innskjerpet
fokus er på utblåsingen og skadevirk-
mennesker miste livet – og de rester-
kravene og kom med strengere pålegg
ningene av den. Oppslag som ” fire
ende av de totalt 212 om bord slite med
og forskrifter, tok det lenger tid før
sørstater erklærer unntakstilstand –
ulykken resten av livet? Mange av disse
industrien tok alvoret innover seg. Mye
turistene rømmer Florida” preger første-
spørsmålene står for mange den dag i
av dette skyldtes at ikke minst at de
sidene. Vi leser at ”den ødelagte brønnen
dag fremdeles ubesvarte.
internasjonale selskapene i mange år
fra Deepwater Horizon, der 11 mennesker
Granskningskommisjonens rapport ga
hadde utlendinger i ledelsen som ikke
omkom, kan lekke i månedsvis
noen av de tekniske svarene, men den
helt forstod de norske verdiene og den
og skape store skader for livet både i
sa lite om hvilke konsekvenser olje-
norske kulturen. De sa de rette tingene
havet og på land”. De omkomne, og alle
nasjonen Norge burde trekke. DE kom
i både interne og eksterne møter, men i
pårørende, er redusert til en bisetning.
etter hvert, på tross av og ikke på grunn
praksis var det ofte store sprik mellom
Media skriver at ”president Barack
av granskningskommisjonens rapport.”
det de gjorde og det de sa. Ofte var
Obama vil forlenge forbudet mot olje-
dette – og fremdeles er det kanskje også
boring på dypt vann med seks måneder,
”Norge som petroleumsnasjon lærte mye
slik – at en forsvarlig sikkerhet koster
mens en kommisjon gransker årsakene
av Kielland-ulykken. I sikkerhetsmessig
penger. Bunnlinjen ble avgjørende for
til utslippet i Mexicogolfen.”. Kommis-
sammenheng kan vi snakke om før og
om tiltak – enten på utstyrsforbedring,
jonen skal altså granske årsakene til
etter. Ulykken ble ”vekkeren og varsleren”.
opplæring eller forberedende kontroll-
UTSLIPPET – ikke hvorfor mennesker
Vi tok steget bort fra cowboymentali-
tiltak - skulle settes i verk eller ikke. ”Det
omkom. Medias fokus er på foruren-
teten på 70-tallet. Vi ble enige om at dette
går nok bra”, var ofte omkvedet.”
sning, ikke på tap av menneskeliv. For meg er det et tankekors.”
aldri skulle skje igjen.” Sa Einar Knudsen.
44
Litt lenger ut i foredraget sitt slo han
Hva med Deepwater Horizon
likevel fast:
”Media rapporterer fortløpende – men
”11 mennesker omkom på Deepwater
”Fremdeles skjer det alvorlige ulykker på
det må gjerne, kynisk sett, være en
Horizon, sa Magne Ognedal i sin inn-
sokkelen – og kanskje like bekymringsfullt:
ulykke med en eller flere omkomne
ledning. Mange ble skadet. De miljø-
Nesteulykkene med stor-ulykkepotensiale.
før vi ser de store oppslagene og den
messige konsekvensene vet vi foreløpig
Hendelsen på Snorre 28.november 2004
kritiske journalistikken. Hvis det da
ikke omfanget av. Det gjelder også med
satte en støkk i mange – da var vi en
ikke gjelder oljesøl.
hensyn til tap av økonomiske verdier,
hårsbredd fra en ny storulykke.”
Ser vi på mediarapporteringen i forbin-
omdømme og eventuelle politiske
”Mens myndighetene etter Kielland – og
delse med ulykken i Mexicogulfen er alt
konsekvenser. I sum vil alt dette kunne
påvirke framtiden for bransjen.”Ptil har
Regelverket som verktøykasse
Tekst fra artikkel av Leo Gerard, leder
nedsatt en egen prosjektgruppe som nå
- Det har vært en utfordring å sikre at
i USW:
følger Deepwater-hendelsen tett.
bransjen har et helhetlig fokus på HMS.
Safety Awards That Endanger Workers’
- Det er viktig at vi nå evaluerer infor-
Arbeidsmiljøforholdt har ikke blitt fulgt
Lives
masjonen etter hvert som den kommer
opp i næringen i tråd med regelverks-
…Some BP executives actually experi-
fram, vurderer om dette er relevant for
kravene, sa Furre og viste til støy,
enced a little of that burn on April 20. A
norske forhold og implementerer even-
kjemikalier, arbeidstid, skiftarbeid og
group of BP bigwigs was aboard Deep-
tuelle forbedringspunkt, sa Ognedal.
tretthet. Bonussystem og konsulent-
water Horizon in the Gulf of Mexico
Flere foredragsholdere understreket
systemer fra DuPont har medført
when it exploded. They’d traveled
hvor viktig det er at næringen nå bruker
ensidig fokus på småskader og adferd
out to the oil rig to celebrate a safety
erfaringene fra Deepwater Horizon til å
og holdninger hos de ansatte.
milestone. Workers on the rig had gone
styrke sikkerheten, blant andre tidligere
Det gjenstår å se om endringene i regel-
seven years without a lost-time accident
Statoil-direktør Harald Norvik.
verk og tilsyn fører til nytt helhetlig
–well, seven years without reporting
- God sikkerhet er grunnleggende og
fokus i næringen der også storulykker
one, anyway. Corporations routinely
fundamentalt for denne næringen. Hele
og arbeidsmiljø får fokus.
subtly and overtly discourage workers
industrien må nå ta ett skritt tilbake
Har vi lært noe fra BP Texas?
from reporting injuries. For example,
og vurdere hva det var som sviktet, sier
Dersom de samme sikkerhetssystemene
companies grant cash awards for des-
Norvik.
og strategiene fortsatt brukes, er det en
ignated time periods during which no
fallitterklæring.
injury reports are filed and force mishap
Kardemomme? - Regelverket må sikre oss vern mot storulykker, sa Roy Erling Furre i sin innledning om regelverket. - Vi må unngå at regelverket blir en ”kardemommelov” som medfører at aktørene ensidig bruker sine internasjonale konsulentbaserte systemer uten å ta høyde for særnorske krav. Hvilket sikkerhetsnivå skal vi ha, spurte han, og trakk fram viktigheten av at regelverket utjevner styrkeforholdet mellom partene slik at vi får en reell og meningsfull arbeidstakermedvirkning.
“
victims to wear distinctive clothing like orange vests so they get the blame –and
BP mottok advarsler om at det var problemer med sikkerhetsutstyret på boreplattformen Deepwater Horizon flere uker før eksplosjonen
not the corporation –for injury reports that cost entire crews their cash awards. The BP executives escaped Deepwater Horizon with their lives. Eleven roustabouts and roughnecks on that day of safety celebration did not.
45
Se følgende link for hele artikkelen: http://blogs.alternet.org/speak-
easy/2010/05/21/safety-awards-thatendanger-workers’-lives/
“
- Det er ingenting som inntil videre viser at vi har satt hensynet til profitt over hensynet til sikkerhet
og det er både svært risikabelt og
Prosjektgruppe i Ptil
uakseptabelt, sier eksperter.
”Ptil etablerte 7. mai 2010 en prosjektgruppe på bakgrunn av katastrofen på
Uakseptabelt
Deepwater Horizon i Mexicogolfen. Det
En av ekspertene som har uttalt seg, er
overordnete målet med arbeidet er å
professor ved University of Texas, Tad
systematisere og vurdere erfaringer og
Patzek. Patzek er ekspert på oljeboring
granskinger etter storulykken, slik at
og sa i klartekst til BBC at det som har
disse kan bidra til læring og forbedring
skjedd er helt uakseptabelt.
på norsk sokkel.
- Hvis man ser det minste tegn på at
Gruppen skal vurdere årsakene til
sikkerhetsventilen ikke fungerer or-
ulykken opp mot krav i norsk regelverk,
dentlig, er man nødt til å reparere det.
for på den måten å identifisere om-
Advarsel til BP
Under høringen i Kongressen har direk-
råder for forbedring. Informasjonen fra
BP mottok advarsler om at det var prob-
tør i BP, Tony Hayward, hele tida benek-
ulykken skal også vurderes i forhold
lemer med sikkerhetsutstyret på bore-
tet at selskapet sparer på sikkerheten.
til eventuelle tiltak overfor aktørene i
plattformen Deepwater Horizon flere
- Det er ingenting som inntil videre viser
norsk petroleumsvirksomhet.
uker før eksplosjonen i Mexicogolfen
at vi har satt hensynet til profitt over
20. april. Tyrone Benton, som arbeidet
hensynet til sikkerhet, sa Hayward til de
Ferdigstillelse
på plattformen, bekreftet dett i et
amerikanske politikerne.
Resultatet av prosjektet vil oppsum-
intervju med BBC.
Politikerne derimot sier at det ser ut
meres i en intern rapport. Konklus-
til at BP har tatt en rekke økonomisk
jonene fra denne skal aktivt formidles
Defekt kontrollmekanisme
betingede snarveier som økte faren for
til offentligheten.
Ifølge Benton oppdaget arbeiderne flere
en katastrofal ulykke.
Det vil ventelig ta lang tid før USAs
uker før eksplosjonen at det var et prob-
Også BP sin partner, Anadarko Petroleum
granskinger av ulykken er tilgjengelige.
lem med en av kontrollmekanismene i
som eier 25 prosent av Deepwater Horizon,
Tidsrammen for Ptils prosjekt er derfor
den avgjørende sikkerhetsanordningen,
mener det nå finnes en rekke bevis på
ikke klart definert. Det er imidlertid
en såkalt «blowout preventer», som er
at katastrofen kunne vært unngått. I en
sannsynlig at det totale arbeidet vil ta
designet for å forsegle oljeboringen hvis
pressemelding signert selskapets direk-
rundt ett år. Delrapporter vil kanskje
noe går galt.
tør, Jim Hackett, legger de ikke skjul på
kunne ferdigstilles og publiseres
- Vi så en lekkasje i kontrollmekanismen
at feil beslutninger og handlinger i BP
underveis.”
som vi informerte om, sier Benton.
sin ledelse er årsaken til dette.
46
Istedenfor å stoppe boringen, skiftet BP bare til et sekundært kontrollsystem,
Deepwater Horizon: SAFE krever HMS-oppfølging Tekst: Halvor Eristein. Foto: Afp/Scanpix
Oljen som forurenser havet etter ”Deepwater Horizon”-ulykken i Mexicogulfen inneholder også kjemiske forbindelser som er helseskadelig for mennesker. SAFE krever tett oppfølging av mannskaper som har arbeidet på ulykkesstedet. Fra folk om bord på fartøyer som ligger
vanskelig det har vært å nå fram for
Hva ønsker SAFE?
over brønnen har vi fått meldinger om at
kjemikalieskadde norske oljearbeidere,
Vi har tatt opp saken i Petroleumstil-
de opplever at luften er tett av hydro-
vil dokumentering av eksponering være
synets Sikkerhetsforum og uttrykt stor
karboner. De har følt seg dårlig og at
helt avgjørende i en framtidig prosess
bekymring for arbeidsmiljøet om bord på
dette har vedvart utover i friperioden.
for godkjenning av yrkessykdom.
de norske båtene. Vi mener det er feil å
Med en råoljefilm så langt øye rekker, vanntemperatur på over 25 grader og lufttemperatur på godt over 30, er det ikke rart at mannskap blir kraftig eksponert.
Ved vurdering av luftforurensning er det viktig å skille mellom målinger som utføres for overvåkning av brann- og eksplosjonsfare, og målinger som gjøres
bare være opptatt av tekniske forhold omkring denne utblåsningen. Det er viktig at man skaffer seg kunnskap om helserisikoen i en slik aksjon. Vi har også vært i kontakt med Nærings- og Handelsdeparte-
Råolje består at en kompleks blanding
for å kartlegge helsefare. Brann- og
av forskjellige hydrokarboner. For mange
eksplosjonsfare måles i volumprosent
er giftigheten for mennesker fortsatt
(volum%), mens arbeidsmiljøeksponer-
Saken har også vært tatt i Styringsgruppen
ukjent. Det er god grunn til å frykte
ing angis i parts. pr. million (ppm). Kort
til ”Petroleumsvirksomhetens kjemikalie-
alvorlige helseskader for de som må opp-
sagt betyr det at eksplosjonsgrenser
prosjekt”. Her har vi foreslått at det etab-
holde seg i dette miljøet i uker i strekk.
måles i hundredeler, mens helserisiko
leres et eget prosjekt for oppfølging av
Kjemikalier i blanding kan i tillegg for-
måles i milliondeler. 1 volumprosent
kjemikalieeksponeringen i Mexicogulfen,
sterke helserisikoen til de enkelte stoffene.
(1%) er det samme samme 10000 ppm.
og at prosjektet ledes av professor Gunnar
Det betyr at selv om det nesten ikke
Skarping og hans ekspertteam.
I arbeidsmiljøsammenheng vurderes kjemisk helserisiko etter 40 timers arbeidsuke og 8 timers arbeidsdag. Hva vil
er utslag på en gassmåler, kan det samtidig være helsefarlig nivå i luften.
mentet og med Sjøfartsdirektoratet.
De kan utføre analyser som gir fullstendig sammensetning av forurensingen i luften.
da være forsvarlig eksponering 24 timer
For å illustrere forskjellen på prosent og
De kan også analysere blod og urin og
i døgnet over uker? Det vet vi svært lite
ppm kan vi ta avlesning av en oksy-
finne kjemiske komponenter som kan
om. Er det mulig at folk kan pådra seg
genmåler. Luften skal normal innholde
gi helseeffekter. Dette kalles biologisk
varige skader? Det er stor bekymring
20,9% oksygen. Hvis vi måler 20,0% er
monitorering, og vil sannsynligvis være
for at oljeeksponering kan gi skader
oksygenet byttet ut med 0,9% av noe
svært velegnet til dokumentasjon av
på nervesystemet, gi økt kreftrisiko og
annet. 0,9% tilsvarer 9000 ppm. Det er
virkninger av eksponering man er blitt
påføre folk sykdom som så langt ikke
svært få kjemiske forbindelser som har
utsatt for . Det vil ikke minst være viktig
er anerkjent som å være forårsaket
administrativ norm over 100 ppm.
at prøver blir lagret for analysering med
at kjemisk påvirking. Når vi vet hvor
47
nyutviklete metoder i framtiden.
Reddet av utprøvende behandling Tekst: Marte Gråberg/Kreftforeningen
Gleden ved å se barn og barnebarn vokse opp fikk advokat og leder i Lymfekreftforeningen Klaus Døscher gjennom ti tøffe år, i kampen mot lymfekreften. 1997 var et av de travleste årene
var blitt hissig, og tilbakefallene - med
teren Nina. Etter at Døscher var ferdig
noensinne for Klaus Døscher, som job-
påfølgende kraftig behandling - kom
med ny høydosebehandling, kunne man
bet i et stort advokatfirma i Oslo. I 1998
hyppigere. Høsten 2004, etter en ny røff
våren 2005 starte med benmargstrans-
begynte han å føle seg slapp og utslitt.
runde, ble det klart at behandlingen
plantasjonen. Den nye benmargen
– Jeg kunne ikke skjønne hvorfor, men
ikke lengre fungerte og at Ullevål uni-
skulle forhåpentligvis ta knekken på
tenkte at jeg hadde møtt veggen på
versitetssykehus ikke hadde mer å tilby.
resten av kreftcellene og slå seg ned i
grunn av for mye jobbing, forteller han.
– Da skjønte jeg at jeg nærmet meg
kroppen hans. Døscher var nummer fem
Han hadde gått og kjent på noen vok-
stupet, forteller Døscher..
i Norge som fikk denne behandlingen. Transplantasjonen var vellykket, men
sende, hovne kuler på halsen. Legene gav ham diagnosen lymfekreft, typen
Utprøvende kreftbehandling
han var likevel ikke utenfor livsfare.
non-Hodgkins lymfom. Han var kraftig
Gjennom nære venner fikk Døscher høre
I februar 2006 kollapset lungene til
angrepet, og det skulle vise seg å bli en
om en behandling ved et kreftsykehus i
Døscher.
hard kamp for å overleve.
Houston i USA. Behandlingen gikk ut på
– Det føltes som en blanding av å
Døscher ble lagt inn på sykehus med en
å tilføre pasienten stamceller fra donor.
drukne og å bli kvalt. Årene fra 2003 til
gang, og videre fulgte mange måneder
Denne behandlingen er regnet som ut-
2007 var på grensen av hva et menneske
og år med kraftig behandling og flere
prøvende. Fra Ullevål universitetssyke-
kunne tåle, i hvert fall hva jeg kunne
tilbakefall. Livet hans ble snudd på
hus fikk Døscher en forkortet, oversatt
tåle, forteller han.
hodet. Han skjønte raskt at det ikke ville
versjon av sin journal som ble sendt til
Etter stadige tilbakefall av kreftsykdom-
fungere å fortsette i jobben i advokat-
legene i Houston. Tilbakemeldingen fra
men med påfølgende lungekollaps og
firmaet. Han sluttet i firmaet og startet
professoren i USA var at behandlingen
hjertekollaps, klarte han å mobilisere
for seg selv.
kunne kurere Døscher..
styrke til å overleve. En metafor har
– Jeg vil dele opp de ti årene jeg har
– Jeg ble sjokkert – kunne denne kroniske
fulgt Døscher gjennom hele sykdoms-
kjempet mot kreften i to deler: den
og aggressive kreften jeg hadde kureres?
forløpet.
første frem til 2003 med tøff behandling,
Før jeg fikk vurdert å reise dit, ville tilfel-
– Jeg så for meg døden som et stort
og den andre delen fra høsten 2003 hvor
dighetene at det to-tre måneder senere
mørkt hull, og meg selv liggende på
jeg flere ganger var nær ved å dø, sier
ble startet samme type utprøvende be-
kanten. Ved siden av er det en stige som
Døscher.
handling på Radiumhospitalet, og jeg var
fører opp mot lyset. Skritt for skritt har
Høsten 2003 lå Døscher på Ullevål uni-
en passende kandidat, forteller Døscher.
jeg dratt meg opp denne stigen, til tross
versitetssykehus igjen. Nytt tilbakefall
Hans to søstre ble utredet som donorer,
for store stormkast. Nå er jeg ute av
og høydosebehandling. Lymfekreften
og man fant en lovende match hos søs-
hullet.
48
Tanker om døden I begynnelsen tenkte Døscher mye på døden. Han var realist og visste at den fort kunne bli utfallet av sykdommen. Det at tanker om døden kom, følte ikke Døscher som et tegn på at han hadde gitt opp. – Dersom man tør å tenke på døden som et mulig utfall, tror jeg man tar bort noe av angsten for å dø. For meg handlet det om å mobilisere krefter til å si at ja; døden er et mulig utfall, men ikke for meg. Etter det kan man begynne å jobbe seg opp igjen, sier han. – Vanskelig for pårørende For familien til Døscher var sykdomstiden veldig tung og belastende. Den yngste sønnen var bare 12 år da Døscher fikk påvist lymfekreft. – I mange tilfeller kan det være tøffest for de pårørende. Det er ikke de som er syke, så mange føler nok at de ikke kan kreve sympati. Men det de går gjennom med den langvarige situasjonen med håp, redsel og mange tilbakefall, er vanskelig. Klaus Døscher har hele veien vært åpen og snakket om sykdommen med familien sin – også når det var snakk om dårlige odds og liten sjanse for å overleve. Mens han var syk i 1999 etablerte Døscher sitt eget advokatfirma.. Mange
49
ganger har firmaet ligget med brukket
inn i nye kontorer, fikk Døscher en tel-
risiko for nye tilbakefall. Denne nyheten
rygg. At han har klart å holde liv i det
efon fra legen sin på Radiumhospitalet
var en lettelse å motta. Han stirret noen
tross sykdommen, er en av de tingene
som kunne fortelle at tre år hadde gått
minutter ut i rommet, før han ringte
han er mest stolt over.
siden siste tilbakefall. Det vil si at han
kona Margaret for å fortelle de gode
Etter at han i august 2008 hadde flyttet
nå kunne regne seg selv som utenfor
nyhetene.
– Det var en fantastisk telefon å motta!
på at jeg virkelig overlevde. Når de ser
Familien er viktigst
Jeg kjente at skuldrene senket seg. En-
hvordan det gikk med meg, håper jeg de
Klaus Døscher verdsetter all tid han
delig, etter ti års kamp, kunne jeg sette
kan få troen på at det går an å overleve
får med kona Margaret og parets tre
strek og begynne å legge sykdommen
til tross for dårlige odds, sier Døscher.
barn. Det nyeste tilskuddet i familien, barnebarnet Marius Emil, får den stolte
bak meg. Naturen som inspirasjonskilde
bestefar til å lyse opp.
spektivet på livet og troen på at han
Døscher selv har selv fått enorm
– Det er fantastisk å være bestefar. Vi
faktisk kan bli gammel. I dag gleder han
inspirasjon fra naturen. Turer i skog
prøver å tilbringe så mye tid sammen
seg over å være bestefar til lille Marius
og fjell har gjort at han har kunnet
som mulig, smiler han.
Emil som snart er to år.
samle styrke til å fortsette kampen mot
Han begynte gradvis å få tilbake per-
sykdommen.
Krafttak mot kreft
Oppstart av Lymfekreftforeningen
– Jeg ble veldig inspirert av boken dron-
Kreftforeningens årlige innsamlingsaks-
Etter mange år som kreftpasient og
ning Sonja skrev om hennes favoritturer
jon hadde i år ”Utprøvende behandling”
etter alt han har gjennomgått, følte
i Norge, så jeg måtte besøke fjellet Slo-
som tema. Pengene som ble samlet
Døscher at han satt inne med mye erfar-
gen på Vestlandet. Det er litt flaut, men
inn skal utlyses i løpet av høsten. En
ing. Sammen med en gruppe andre var
etter turen skrev jeg et brev til dron-
økning i antall forskningsprosjekter på
han med på å starte opp Lymfekreftfore-
ningen. Jeg ble kanskje litt vel inspirert
utprøvende behandling vil føre til at nye
ningen i 2007. Det er en forening som
der, ler han.
kreftmedisiner og behandlingsmetoder
representerer pasienter og pårørende
Etter ”friskmeldingen” har Døscher
som viser effekt, raskere tas i bruk som
og er tilsluttet Kreftforeningen.
funnet mye å bedrive tiden med. Han
en del av standard behandling. På kort
I Lymfekreftforeningen forsøker
føler et behov for å bruke tiden godt. I
sikt kan dette gi flere kreftpasienter en
Døscher å videreformidle håpet. Han
tillegg til arbeidet som advokat og leder
ny sjanse. På lang sikt vil dette kunne
ønsker at fortellingen om hva han har
i Lymfekreftforeningen, får han også tid
komme alle kreftpasienter til gode,
gått igjennom og overlevd, skal gi andre
til å synge i et mannskor.
uansett alder.
inspirasjon.
– For meg er det å synge en ren terapi
Les mer på www.krafttakmotkreft.no
– Jeg har ved flere anledninger møtt
– det fyller meg med en utrolig glede,
mennesker som, etter å har hørt min
forteller han.
historie, må kjenne på meg for å tro
44 < kreftforeningen.no
Har du spørsmål om kreft? Ring Kreftlinjen på telefon 800 48 210 Du kan også kontakte oss på: > e-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no > SMS til 1980 merket Kreftlinjen > eDialog 24 på www.kreftforeningen.no > FAQ / ofte stilte spørsmål
Kreftlinjen er åpen for alle og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Den er et tilbud til alle som har spørsmål om kreft. Kreftlinjen bemannes av helsepersonell som har taushetsplikt.
Kreftlinjens åpningstider: > mandag, tirsdag og onsdag: kl. 0900–2000 > torsdag og fredag: kl. 0900–1500
45
§
Det juridiske hjørnet
Arbeidsgivers snevre adgang til å foreta lønnstrekk i etterkant av feilutbetaling Juridisk avdeling har nylig bidratt til å
”Trekk i lønn og feriepenger kan ikke
Det er straffbart å foreta uberettiget
løse en sak for en gruppe medlemmer og
gjøres unntatt:
lønnstrekk jf. aml. §19-1 både i tilfel-
samme tema tas herved opp på generelt
a. Når det på forhånd er fastsatt ved
ler hvor arbeidsgiver gjør dette med
grunnlag.
skriftlig avtale.”
vitende og vilje (jf. ordlyden ”forsettlig”)
Juridisk problem:
En muntlig avtale vil følgelig ikke binde
Arbeidsgiver varsler at de har foretatt
arbeidstaker. Regelen forstås videre slik
en feilutbetaling og vil med bakgrunn i
at avtalen må inngås med den enkelte
Arbeidsgivers krav på det feilutbetalte
standard ansettelseskontrakt, hvor man
arbeidstaker. Det kan følgelig ikke
beløp
har tatt et generelt forbehold om at det
inngås tariffavtaler om utvidet adgang
Med hjemmel i Condictio Indebiti-
kan foretas lønnstrekk, motregne det
til trekk i lønn.
regelen, har arbeidsgiver adgang til
og i tilfeller hvor arbeidsgiver handler i uaktsomhet.
å fremme tilbakesøkingskrav overfor
feilutbetalte beløp i sin helhet på neste Spørsmålet blir da hvorvidt arbeidsgiver
arbeidstaker for feilutbetalte beløp. Det
i standard ansettelseskontrakt kan
må imidlertid da fremmes et krav mot
Gjeldende rett:
utvide sin adgang til å motregne dersom
den enkelte arbeidstaker. Et tilbakesøk-
I norsk rett er arbeidsgiver gitt en
det tas forbehold om slik adgang i
ingskrav har ikke i seg selv tvangskraft
meget begrenset adgang til å motregne
forbindelse med en feilutbetaling.
dersom det bestrides fra arbeidstakers
lønning.
side. Det vil si at arbeidsgiver ikke kan
eventuelle krav i arbeidstakers lønn idet man forutsetter at arbeidstakers lønn
Det er lovstridig å påberope en generell
tvangsinndrive beløpet uten at man på
medgår til det alminnelige livsopphold.
avtale med den enkelte arbeidstaker
vanlig måte tar rettslige skritt. Dersom
Arbeidstaker beskyttes mot arbeidsgi-
hvor arbeidsgiver gis en videre adgang
det er omstridt hvorvidt utbetalingen var
vere kan trekke det man fra tid til annen
til å foreta lønnstrekk enn loven gir
feilaktig, har arbeidstaker anledning til
måtte mene å ha krav på fra den enkelte
adgang til. Det er utelukkende en
formelt å bestride kravet om inn-drivelse.
arbeidstaker.
helt konkret avtale med den enkelte
Arbeidsgiver henvises da til å gå rettens
52
arbeidstaker i det enkelte tilfellet som
vei for å avgjøre hvorvidt beløpet var en
Arbeidsmiljøloven § 14-15, 2. ledd,
vil kunne danne grunnlag for slikt
feilutbetaling eller en utbetaling som
bokstav c hjemler lønnstrekk i henhold
lønnstrekk. Det vil si at arbeidstaker
arbeidstaker hadde krav på.
til avtale mellom arbeidsgiver og den
må gi sitt skriftlige samtykke for det
enkelte arbeidstaker.
enkelte lønnstrekk.
Dersom arbeidsgiver har et krav mot en arbeidstaker og saken må løses i
rettsystemet, foretas det en rimelighetsvurdering. Retten vektlegger blant annet hvorvidt det har tatt lang tid før kravet er fremmet fra arbeidsgivers side og hvorvidt arbeidstaker i god tro har innrettet seg deretter.
RÅD TIL MEDLEMMENE: Ta kontakt med tillitsvalgte dersom arbeidsgiver varsler et lønnstrekk. Vær tidlig ute! Videresend nødvendig dokumentasjon raskt: kopi av lønnslipp, all korrespondanse og din redegjørelse for saksforholdet.
47
Medlemsfordeler Foto Tom Haga
Hva får du igjen for medlemskapet?
er at alle SAFE sine tillitsvalgte skal være
Firmaets personskadeavdeling har lang
• Du blir en del av SAFE, energiansattes
godt skolerte og holdes faglig oppdaterte,
erfaring i behandling av alle typer person-
egen organisasjon.
slik at de kan imøtegå hverdagens ut-
skadesaker for skadelidte. Ta kontakt med
• Du får direkte innflytelse på dine sosiale
fordringer. Vi ønsker også at medlemmene
advokatene i SAFE for videre henvisning.
og lønnsmessige arbeidsforhold.
deltar på kurs og seminarer. En organisas-
Du kan også kontakte firmaet direkte på
• Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt
jon med faglig oppdaterte og kunnskap-
telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidham-
arbeidsforhold og juridisk telefon
srike medlemmer er en sterk organisasjon.
mer er dine kontakter i firmaet. Bistanden er i utgangspunktet gratis for med-
service i andre saker.
lemmene.
• Du får frivillig forsikringstilbud.
Innflytelse som medlem
• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.
Du får direkte innflytelse på dine sosiale
• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs og
og lønnsmessige arbeidsforhold.
Gratis juridisk telefonservice i saker av
konferanser.
SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte
“privat karakter”:
• Medlemsbladet SAFE magasinet sendes
og medlemmene til å holde møter lokalt,
SAFE har inngått avtale med Advokatfirma
automatisk til din hjemmeadresse.
slik at lønn og saker som har tariffmessig
Øverland ANS vedrørende gratis juridisk
betydning kan diskuteres, fremmes som
telefonservice for medlemmer i SAFE. Med-
Grasrotorganisasjon
forslag og derigjennom bidra til forbedring
lemmene kan ringe i kontortiden mellom
Du blir en del av energiansattes egen
av tariffavtalen. Det holdes felles tar-
kl. 08.30 – 15.30.
organisasjon hvor medlemmene utvikler
iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger
Ta kontakt på telefon 51 89 52 20.
og leder organisasjonen.
er representert. I tillegg til den tariffmes-
Ytterligere advokathjelp tilbys for
SAFE betegner seg som en “grasrotor-
sige biten, blir organisasjonen bedre kjent
kr 300 for første halvtime, deretter
ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og
med hverandre og får en god innsikt i
kr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgift
arbeidsutvalg står for den daglige driften,
de tariffmessige problemstillinger hvert
kommer i tillegg.
er det medlemmene som i siste instans
enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker
Før du ringer, ha følgende klart:
kan avgjøre kursen gjennom uravstemn-
samholdet i organisasjonen.
• medlemsnummer i SAFE (du finner det på baksiden av SAFE magasinet eller
ing. Medlemmene er dermed organisasjonens øverste myndighet. Nest øverst står
Juridisk bistand
gamle OFSA)
kongressen som velger organisasjonens
Etter anbefaling fra din klubb tilbyr
• alle dokumenter i saken.
48
ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom-
SAFE advokatbistand i saker knyttet til
råder og foretar nødvendige endringer av
ansettelsesforhold med videre. Har du
Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YS
SAFE sine lover og målsettinger.
spørsmål/problemer vedrørende ditt
forsikringene. Forsikringene er et tilbud og
arbeidsforhold? Kontakt klubben for
baseres på frivillighet. Ingen forsikringer
Kunnskap = styrke
bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater
er derfor inkludert i SAFE kontingenten,
Ute på arbeidsplassene har klubber og
bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.
med unntak av grunnforsikring i SAFE som
tillitsvalgte ansvaret for å ivareta med-
SAFE har en samarbeidsavtale med Ad-
gjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut i
lemmenes interesser. Disse deltar i møter,
vokatfirma Vogt & Wiig AS om behandling
SAFE arkiv.
kurser og seminarer etter behov. Vårt mål
av yrkesskadesaker for medlemmene.
www.safe.no/dokumenter/ACFA506.doc
a) abeidsløshet b) verneplikt,
www.safe.no/dokumenter/ACFA502.doc
c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn
Som medlem av SAFE har du tilgang til
e) lærlingkontrakt
bank- og forsikringsavtalen og de tilbud som er forhandlet frem mellom YS og Gjen-
Passivt medlemskap:
sidige. Les mer på om medlemsfordelene
I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan du
hos Gjensidige og YS Unique – egen konto
søke midlertidig om passivt medlemskap
for YS-medlemmer.
dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:
Regler for medlemskap
a) pensjonering b) uførhet
Aktivt medlemskap:
c) attføring
Aktivt medlemskap gjelder fra du melder
d) støttemedlemskap
deg inn til den dag du melder deg ut. For å være aktiv medlem må du betale
Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.
kontingenten hver måned, hvis ikke an-
Blir du sykemeldt skal trygdekontoret
nen melding er gitt til SAFE. Dersom du
sørge for at trekket blir vedlikeholdt.
er deltidsansatt og betaler redusert (1/2)
Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed
kontingent til forening/klubb, betaler du
om dette til trygdekontoret ved oversen-
tilsvarende redusert kontingent til SAFE.
delse av inntekts- og skatte-opplysninger.
Forhold som nevnt i § 14.6 kan også in-
Den enkelte bør imidlertid påminne sin
nvilges redusert kontingent.
arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingent til SAFE fastsettes av kongressen/
Overføring av medlemskap:
landsmøte.
Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å gi SAFE og klubben din melding om at medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §14.5 kan du for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:
49
SAFE Svarsending 7112 0096 Oslo
Jeg melder meg herved inn i SAFE BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER. Navn: Adresse: Postnummer/ Sted: Tlf.:
Fødsel- og personnr. (11 siffer):
E-mail adr.: Arbeidsgiver: Arbeidssted/arbeidsplass: Lærling f.o.m.:
t.o.m.:
Fast ansatt
Vikar
Stilling:
Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten. Jeg melder meg herved ut av forbund:
For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere. Dato:
Signatur:
Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.
SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Et rettferdig arbeidsliv!
Med trykk på opplevelse
Stavanger Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen
Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42
www.kai-hansen.no
Kryssord
Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 15. august og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 2 kommer i SAFE magasinet 3-2010 Navn: Adresse:
Marie Austbø, 5570 Aksdal
Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord
Øystein Duesund, 5307 Ask Vigdis Isnes, Rutilveien 3, 3770 Kragerø Jørgen Baustad, Gismarvik, 5570 Aksdal, Tor Henning Sæstad, Løyningsveien 5D, 4370 Egersund Bjørn Vestskogen, Friggs vei 6, 3090 Hof
Premiere for riktig løsning kryss av:
gavekort i bokhandel
gavekort i sportsbutikk
B-Blad/B-Eqonomique Returadresse Porto betalt ved innlevering P.P. Norge/Norvège
SAFE Postboks 145 Sentrum 4001 Stavanger
Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 2 Juli 2010
AFE JURIDISK
AFE JU
Ledere
Terje Nustad Inger Staff Roy Erling Furre
• Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: terje@safe.no • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: inger@safe.no • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.no
SAFE TARIFF
Roy Alexandersen Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen
• Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10/906 54 208 • E-post: royal@safe.no • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 16/930 53 443 • E-post: bernt@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.no • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.no
SAFE ADMINISTRASJON
Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen
• Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.no • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.no • Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: anja@safe.no • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.no
SAFE informasjon
Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes
• Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.no • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 17/928 57 304 • E-post: kjell@safe.no
SAFE JURIDISK
Bent Endresen Merete Akerø
• Advokat • E-post: bent@safe.no • 51 84 39 00 • Advokat • E-post: merete@safe.no • 51 84 39 00
SAFE HMS
Halvor Erikstein
• Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.no
SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no
Pantone 430 Pantone 187