MK
magasin Utgave 1 // 2012
SVETT I STANGEN Dorthe Iselin Austevoll trener poledance.
Av elever ved Laksevåg VGS.
BESTEMØDRE OG KAKEMENN
Bestemødre tar over julebaksten i 2. klasse på Follese Skole.
FRA LAKSEVÅG TIL TV2
Gikk på Laksevåg VGS som 16 åring, jobber idag i TV 2. 1
“
Plutselig må man bare løpe ut døren for å få med seg hva som skjer.
Leder Gled deg til et spennende magasin med bredt innhold!
P 2
FO har nå vart i fem uker, og skolemagasin gruppen som består av elever fra 1 og 2 klasse, Media og Kommunikasjon ved Laksevåg vgs, har jobbet på spreng for å bli ferdig med dette fantastiske magasinet. Dette nummeret av MK magasin, finner vi mange fine og varierte saker. Vi skal blant annet få bli bedre kjent med Dorthe Iselin Austevoll fra artikkelen «Svett i Stangen» hun er instruktør i den meget omtalte idretten poledance. Du vil få et innblikk av hvordan det er å jobbe i Tv2 med det spennende intervjuet «Fra Laksevåg til Nøstet», hvor Øyvind Løland og John Christian Lundstadsveen intervjues.
tivalen. Anette Ottesen lederen av denne festivalen forteller hva vi kan vente oss eller forvente av Medie Lax Festivalen, i intervjuet «FestivalSprell» på side 16. Hva vet du egentlig om rektoren vår, Jens-Petter Storheim? I portrettintervjuet med rektor får vi vite at Jens-Petter ikke bare er en lesehest på kontoret, men også vintersportentusiast! Og som ungdom var ikke jobben hans å bli rektor, han hadde nemlig en drøm om å bli lokomotivfører!
Ikke alle bestemødre er hjemme og strikker ullgensere i julestria, i 2. klasse på Follese Skole tar bestemødrene over julebaksten, i arAhmed Al Musharaf kom til tikkelen «bestemødre og Kakemenn. Norge som 10 åring med et mål, det Anette Arefjord (16) måtte plutselig bli voksen så alt for fort, i intervjuet var å bli brannmann. Brannmenn er et hardt og farlig yrke hvor man «Alenemamma Anette» får du vite kan være nødt til å risikere sitt eget mer om det! Vi håper DU vil lese vårt liv for å redde andres. Han forteller magasin, og vil få en fortreffelig oposs om hvordan han vil jobbe og trene plevelse med det! for å få den kompetasen og styrken til å bli en ektebrannmann, les på s. 37 for å få høre Ahmed fulle historie. Laksevåg arrangerer Medie lax fes- - Didrik Wolff Vatle
Innhold JOBB.................................. Fra Laksevåg til TV 2 på Nøstet................................................ 16 PORTRETT...................... Hva gjør rektor glad eller sint?.................................................... 17 PÅVIRKNING.................. Hvordan Facebook kan påvirke ungdommens skolearbeid....... 18 JULEBAKST..................... Bestemødre tar over julebaksten i 2. klasse på Follese Skole..... 19 Fem i farten................ Hva synes du om en leksefri skole?............................................ 20 FEM på kanten........... Bergens syn på vinter................................................................... 21 8 i korridoren........... Hvorfor de valgte de fagene i PFO............................................. 22 Festivalsprell.......... Hva å forvente av Lax Mediefestival........................................... 22 Mor som 16 åring..... Oj, jeg er gravid!.......................................................................... 22 Falske masker........... Dårlig selvtillit uten sminke?...................................................... 22 Svett i stangen........ Dorthe Iselin Austevoll trener poledance.................................. 22 KOMMENTAR................. Ungdom og kroppsøving........................................................... 22 Lekser er viktig!..........................................................................22 anmeldelse................. Hysterisk og rørende film basert på en sann historie................ 24 Blodig møte med nok en Twilight-film...................................... 25
Ansvarlig redaktør: Finn Rune Engelsen Redaksjonen: Kristine Hylseng // Ingrid Sandvin // Thea Finnevråten Jansen // Helena Håkonsund// Didrik Wolff Vatle // Susanne Jørgensen // Mads Njøten // Pia Rytter // Jakob Jøsok // Jakob Keim // Veronica Bergstrøm // Iris Engen Skadal Adresse: Gravdalsv. 22 b, PB 24 Ytre Laksevåg, 5848 BERGEN Tlf: 55 34 98 50 Faks: 55 34 98 99 e-post: post.lav@post.hfk.no
3
<<
ELSKER VINTER; Rektor tar gjerne en tur ut for å se på det fine vinterværet inniblant.
DIDRIK WOLFF VATLE MADS NJØTEN (FOTO) // didrik.vatle@gmail.com
«Kite»rektoren Jens-Petter Storheim er rektor ved Laksevåg videregående, er født i Bergen men oppvokst i Halden. På jobb er Jens-Petter travel rektor, men på fritiden er han en livlig friluftsnyter og vintersportelsker.
- Hva er det som gjør deg glad og sint? - Glad, hvis vi tenker litt jobbrelatert. Når jeg lykkes med jobben, det gjør meg glad. Når jeg får være ute i friluft, gå på tur i fjellet med venner og familie, det får meg i ganske så godt humør! - Sint, hvis vi kan tenke litt jobbrelatert igjen. Hvis noen ikke oppfører seg pent ovenfor andre på skolen, for eksempel ved å mobbe andre, det gjør meg direkte forbannet. Eller når folk baksnakker andre, som ofte skjer på sosiale medier som facebook, som også påvirker humøret mitt. Vintersport entusiast Jens-Petter er veldig glad i vintersport. Han forteller at han liker å utfordre kroppen sin, han pleier å dra til Hardangervidda på vinteren med noen kompiser der står han på ski og «kiter.» Kiting er en ganske sjelden sport som mange kanskje ikke vet så mye om. Det er en vintersport der en står på et «snowboard» mens en blir dratt etter en fallskjerm. Jens-Petter sier videre at han elsker snø, og håper at snøen blir liggende lenge i år og utover neste år! Fra elektriker til rektor Vår rektor, Jens-Petter er utdannet elektriker og praktisert i flere år, men så skjed-
de det noe. - Det var dårlige tider i arbeidsmarkedet jeg jobbet i, jeg fant ut at jeg måtte få meg en ny jobb ellers, så kunne jeg ende opp som arbeidsledig. Da jeg fikk tilbud i 1990 om å bli elektro lærer ved Bergen lærlingskole, kunne jeg ikke gjøre annet enn å si ja, men hadde ikke planer om å bli værende i skolen mer enn tre måneder! Jeg trivdes så godt med å jobbe i skolen, at jeg endret synspunkt og ble værende.
“
Baksnakking gjør meg direkte forbanna!
Studerer fortsatt Jens-Petter er negativ til en leksefriskole. - Jeg har ikke sansen for kampanjen som vil ha leksene bort, men vi kan diskutere hvor mye lekser det skal være, hvor mye og hva du kan lære. Ingen må tro at du kan bli god og komme deg videre om du bare er på de seks timene du har på en vanlig skoledag, du må jobbe hjemme også for å komme deg videre! Mange vil innse at skole er noe man ikke blir ferdig med,
uansett om du har fått den jobben du har. Jeg for eksempel går fortsatt på skole, jeg studerer skoleledelse. Vi ser ofte rektor går rundt på skolen, som oftest i kantinen eller nede i A- bygget, han forteller at han nesten ikke sitter på kontoret sitt, han er for det meste på møter rundt omkring. - Jeg skulle gjerne vært mer i klasserommene og på verkstedene, men jeg har dessverre det så travelt at det er sjelden jeg får tid til slikt, sier Jens-Petter. Lokomotivfører? - Er det å være rektor ditt drømmeyrke? - Det er litt vanskelig å svare på. Da jeg var liten var det ikke mitt drømmeyrke for å si det sånn. Jeg hadde virkelig ingen plan om å jobbe i skole. Da jeg gikk på ungdomskolen hadde jeg en drøm om å bli lokomotivfører, så det var vel egentlig mitt drømmeyrke den gang! Så til det store spørsmålet, hvordan trives rektor på Laksevåg videregående skole? - Jeg trives veldig bra her på Laksevåg vgs. Det er masse greie og flinke lærere som ønsker mye for elevene sine. Ser vi bort fra småhendelser, så er elevene ved Laksevåg veldig greie og flinke elever. Så jeg stortrives på denne skolen!
<< Hjernen bak festivalen: Annette
JAKOB JØSOK // jakob4d@hotmail.com
Ottesen Alle foto: Didrik Wolff Vatle.
SUSANNE JØRGENSEN// susanne.jento@gmail.com
Festivalsprell Laksevåg Videregående skal for første gang arrangere en storslått festival i vinter. Det er elevene selv som må ordne den, sette den sammen og skape en magisk og hyggelig festival.
Hva er planlagt hittil? Hittil så har vi planlagt å ha en 2 dagers festival i hovedsakelig a-bygget, på fredagen skal vi ha program som begynner med debatt og seminar og vi inviterer gjester som skal holde foredrag. Disse gjestene er ikke helt i boks enda, men vi har vært og snakket med litt forskjellige folk innenfor mediebransjen, det være fra film til produksjoner, magasiner, medieviter litt sånn forskjellig snask for oss mediefolk. Vi har lyst å så invitere skoler til å komme og delta, klasser fra andre medielinjer f.eks. Nordahl Grieg og Akademiet. Også vil vi da selvfølgelig ha så mange herfra til å delta, så vi kommer til å snakke sammen med allmenn og høre om noen av disse programmene er interessant for de, etter det så vill vi ha en vernissasje, det betyr en utstillingsåpning. Da har vi forhåpentligvis inn utrolige masse bidrag og velger ut de beste bidragene til å være med på en utstilling som vil dekke aulaen og da vil det være foto, grafisk design, litt lyd, litt journalistikk, film osv. Kan du fortelle hva som står på programmet? Lørdagen på dagtid vil vi ha åpent hus der vi vill kunne gå inn og kikke på kursworkshop og annet. Det vil også være en Amandus kafé som er drevet av elever
også stenger vi dørene i sånn 3-4 tiden så har vi lydsjekk og kjører et gallashow på kveldstid som kommer til å være fullt av fantastiske ting som dansing, musikk og vi vil gi ut våre Gull-laxer som vi har 13 av.
“
Det blir mye dansing og gøy musikk.
minnerike dager med fantastiske tilbud, der de fokuserer på å synliggjøre det gode miljøet og den interessante og trygge utdanningen denne skolen kan tilby. Daniel Jacobsen som konkurranse leder kan fortelle oss at det blir hyggelig, med mange interessante og gøye konkurranser man bare ikke kan gå glipp av. – Det blir mye dansing og gøy musikk. Vi skal få dem til og føle seg trygg, og bli kjent med mange nye folk.
Kommer det noen kjendiser? Det får vi da håpe, det er bare å smøre seg med tålmodighet å vente til programmet blir sluppet. Har dere noen sponsorer? Vi må få godkjent alle sponsorer av rektor så det er en prosess vi er med i, men vi har allerede vært i kontakt med leverandører av mat og medieprodukter som har vist mye interesse av å hjelpe oss. Noe man ikke kan gå glipp av Den store festivalen er en fantastisk måte og gi et godt innblikk på skolen. Som en stor markering, steller de i stand noen
Konkurranse leder: Daniel Jacobsen (18)
Spennende og lærerike kurs Johan Ulvdal er med i kursgruppen fordi han vil vise andre hvor spennende media linjen er. - Vi kommer til og vise dem hvordan linjen er, ha kurs om lyd og photoshop og andre spennende ting. Å gå på denne linjen er mye mer spennende enn det andre tror. Vi lærer mye vi kan jobbe med på skolen, og ikke minst på fritiden. Kristian Brynjulfsen som også er med i Kursgruppen kan fortelle at disse kursene hører med i festivalen, og er noe de gjerne vil formidle videre. – Jeg valgte kursgruppe fordi jeg synes det er spennende og lære det videre, og det er også noe jeg gjerne ville hatt kurs i selv for andre.
“
Vi kommer til å vise dem hvordan linjen er, ha kurs om lyd og photoshop og andre spennende ting.
Kjente band og dansing Vilde Landro er med i Bandkontakt og er veldig interessert i Band og musikk. - Jeg ville være med og plukke bandet, kjæresten min spiller i band. Derfor er jeg med på mangen konserter og har booket mange steder der de kan spille. For eksempel steder der de pleier og ha live musikk. Jeg ville også være med fordi jeg vil velge bandene. For eksempel sånn som John Olav Nilsen og Lars Vaular og sånn. Kjæresten min skal heldigvis ikke spille, for det hadde blitt kleint. Jeg ville ikke spilt foran skolen selv i hvertfall når jeg kjenner alle her. Nicholay Brekke er også med i Bankontakten fordi han spiller selv, og er svært interessert i musikk. - Dette var en obligatorisk ting, jeg måtte ta et valg og har spilt masse i band selv. Jeg har erfaring med dette. Det er en gruppe med folk som skal organisere band som skal spille på Laxfestivalen. Vi er en gruppe med mange som skal ordne til at folk kommer og spiller på festivalen. Vi diskuterer hvilke band som skal spille på festivalen. Det er veldig naturlig for meg og velge dette siden jeg har drevet med det selv, og spiller da i ett band jeg også.
<< Fra toppen: Johan Ulvedal, Kristian
Brynjulfsen, Vilde Landro & Nicholay Brekke Alle foto: Didrik Wolff Vatle.
Gode matbiter og hyggelige stunder Stine Hagen har valgt Cafegruppen fordi hun liker å selge ting og å lage mat. - Jeg synes dette var det letteste, og det andre interesserer meg ikke noe særlig. Vi selger kaker, pizza snurrer, hot dog, lasagne tror jeg. Vi vil at folk skal være mett og ikke gå rundt sulten. Og vist de vil ha en god bit kan de komme rett opp en tur og få seg noe godt til å mette magen. Sebastian Olsen har vert med på Cafegruppen før og ville gjerne prøve det igjen. - Er ikke så mye stress med jobben egentlig, bare lage mat og selge den. Vi selger den maten ungdommer best liker, som kaker, pizza, brus, kanskje litt sund mat og som for eksempel kylling, salat og andre godsaker. Noe som er godt. Jeg valgte det fordi det første jeg tenkte var å jobbe på cafe hørtes mer greit ut for meg. De andre gruppene er ikke så veldig interessante synes jeg. Det vi vil oppnå med denne festivalen er at det skal kommer flere på laksevåg, flere studenter her og ha en fin hygge stund sammen med andre folk.
^^ Cafegruppen: Stine Hagen og Sebastian Olsen. Alle foto: Didrik Wolff Vatle.
<<
Godt med hjelp: Thomas Erik Børslien får god hjelp av farmor. Alle foto: Kristine Hylseng
INGRID SANDVIN // ingrid.sandvin@gmail.com
Bestemødre og kakemenn Julemusikken spiller i bakgrunnen og bestemødre flyr rundt i røde forklær, med kjevle i hånd. Barna baker for harde livet, og støynivået øker stadig.
Barna i 2. trinn på Follese skole kommer løpende inn på skolekjøkkenet med hendene fulle av kopper, kakeformer og kjevler. Noen gir bestemor en klem, mens andre setter seg ned og knyter forkleet på seg. Lærer Else-Marie Christensen klapper en rytme, og elevene forsøker å gjengi rytmen. Stille. Elevene sitter med øynene vendt mot læreren som gir en beskjed. Så fort læreren er ferdig og snakke, stiger lydnivået omtrent på sekundet. Bestemødrene løper fra barn til barn, og hver enkelt får utdelt en klatt med kakemann-deig. - Kakemenn er de beste julekakene! Bortsett fra de vi har bakt hjemme, da. De er med sukker, nøtter og sjokoladebiter. De heter nesten noe som ligner på sjokoladetøfler, forteller Halvor Berntsen (7) mens han ler og dulter i sidemannen.
Halvor og sidekameraten sitter og diskuterer hva de ønsker seg til jul. Etter litt frem og tilbake, blir de to blonde guttene enige om at en ninjadrage med fire hoder, er det som står høyest på ønskelista i år. De to guttene på bakerste rad snakker om når de skal møtes for å ake i dag. Snø er noe de begge har ventet lenge på, og det er gøy og få lov til å ake på skolen, forteller Halvor. Når jeg spør angående julenissen, stopper Halvor helt opp med det han holder på med. Så plutselig kommer det: - Jeg er så rampete, og jeg tuller så mye! Så jeg tror ikke helt på at julenissen kommer til meg i år. Men jeg håper han gjør det! Forteller han, mens han stryker det lange håret bort fra ansiktet. BESTEMOR ER MED Litt lenger borte, sitter Andreas Ja-
kobsen (7 ½) og trykker ut kakemenn sammen med bestemor. Når alle kakene er ferdig trykket ut, legger bestemor dem på et brett. Andreas prøver å kjevle ut en ny og fin deig, men da kommer bestemor og sier «Mer mel på bordet!». Det er tydelig at det er erfarne bakere i dette skolekjøkkenet. - Det er gøy med jul, men jeg håper på litt snø! Og masse gaver og pinnekjøtt, sier Andreas mens han smiler hintende til sin bestemor. Det er ikke bare Andreas som har med seg bestemor i dag. Anna Plassen (7) har tatt med seg farmor på skolen. Anna sier at det er andre gangen hun baker julekaker på skolen i år. Hun får ikke helt til å kjevle ut deigen, så da krøller hun den sammen. Da dukker det opp ei dame i blå genser, som har med seg en pose med mel.
“
Jeg er så rampete, og jeg tuller så mye!
<<
På vei i ovnen: Guttene sitter i ro og baker, mens bestemor må løpe frem og tilbake for å steke brett etter brett med kakemenn.
Farmor forteller at Anna alltid tar en telefon når det er bakedager. Farmor og Anna ler lystig, samtidig som den erfarne bakeren gir barnebarnet noen tips for at deigen ikke skal krølle seg. GLEDER SEG TIL GAVER At det er gaver som står i sentrum for de små denne måneden, er helt tydelig. Alt fra lego, leker og ninjadrager er det som står på ønskelistene i år. Gavene er det barna gleder seg mest til. På skolen har de hatt et juleverksted, hvor elevene har fått mulighet til å lage julegaver de selv kan gi. Dette har Leah Gunnlaugsson (7) tenkt på. - Vi har laget piggsvin og bjeller, disse har jeg tenkt å gi i julegave. Det er to snille gutter i klassen som skal få dem, forteller hun. Leah ønsker seg rullesko til jul. Hun forteller at det er ganske vanskelig å stå på, og kanskje litt farlig, så det er ikke helt sikkert at julenissen har rul-
lesko med til henne. Men at julenissen kommer, det er det ingen tvil om! - Det beste med jul, bortsett fra gavene da, det er å møte julenissen. Han har alltid så mange pakker i sekken sin, sier Live Bergsvik (7) mens hun holder den ustekte kakemannen etter hodet. Det sitter en liten kar og beundrer
“
Nå er jo vi lærere nesten arbeidsledige, vi
de ustekte kakemennene sine, før de tar turen i ovnen. Han får spørsmålet om hva han ønsker seg til jul, men dette var ikke enkelt. Han grubler lenge, før han kommer til enighet med seg selv. Nintendo DS-spill, er det Håkon Stølen (7 ½) ønsker seg i år.
- Jeg gleder meg til pinnekjøttet, jeg. Og ribbe! Det elsker jeg, sier Håkon raskt, før han flyr avgårde mot vasken. UTDØENDE TRADISJON Kakemennene hever seg i ovnen, og kakaoen står på kok. Den deilige lukten av jul sprer seg rundt i hele kjøkkenet. Nå har bestemødrene fått hver sin vaskefille, og gjør noe av det de kan best; rydde opp etter grisete barnebarn. Elevene har slått seg til ro med et julehefte, hvor de kan fargelegge så mye de bare orker. - Vi er jo nesten arbeidsledige vi nå. Bestemødrene gjør en så god innsats med å hjelpe til her på kjøkkenet, forteller lærer Else-Marie. Det er ikke mange skoler som holder på denne tradisjonen lenger, før var det ganske vanlig, sier Else-Marie. Hun føyer til at det er veldig kjekt for både elever og lærere å ha bestemødre og mødre på besøk som hjelper til med baking.
<<
<<
<<
Jobber konsentrert: Alle elevene arbeider flittig og godt med julebaksten.
Knyter forkleet: Halvor Berntsen (7) gjør seg klar til årets julebakst.
Gøy med baking: Andreas Jakobsen (7 ½ ) gleder seg til å smake på de nystekte kakemennene.
<< Svinger seg i stangen: Steg dans og
HELENA HÅKONSUND helenahh_95@hotmail.com
trening tilbyr treningsformen poledance. Dorthe Iselin Austevoll (21) instruerer i poledance. Alle foto: Helena Håkonsund
Svett i stangen Poledance er tung styrketrening, men det er fortsatt mange som forbinder det med stripping. Steg dans og trening er eneste i Bergen som tilbyr poledance.
Et lite stearinlys blafrer rolig og ensomt for seg selv på bordet. Den kalde vinterluften er en kontrast til den varme salen inne. De sølvgrå polestengene er klare til å gripes tak i. Poledance er kombinasjon av scenekunst, dans og gymnastikk. Det handler om vise sin feminine og elegante side, samtidig som at det også er tung styrketrening. - Poledance er kjempegod trening hvor man ser stor fremgang på kroppen over kort tid. Man blir sterkere etter hver treningsøkt og får mye bedre selvtillit, forteller Dorthe Iselin Austevoll (21). KREVENDE Alle instruktørene på Steg må ta instruktørkurs for å lære seg å undervise i poledance. Dorthe Iselin er en av instruktørene på treningsstudioet. Hun forteller at jobben er krevende, men også veldig spennende. Siden det er mange forskjellige folk som melder seg på kursene, krever dette mye av instruktørene. Jobben kan være utfordrende noen ganger, fordi folk lærer på forskjellige måter. For noen ligger poledance i blodet, mens for andre er
øvelsene vanskeligere å gjennomføre. Den moderne, lave musikken spilles i bakgrunnen, mens Dorthe Iselin går rundt og viser, bare iført en singlet og kort shorts. - Grunnen til at vi bare går med shorts og singlet er fordi vi er nødt å henge fast i stengene når vi utfører øvelsene, forklarer Dorthe.
“
Det eneste mamma sa var at så lenge jeg ikke ble ansatt på Dreams, gikk det fint.”
REAKSJONER Den unge instruktøren var med venninnen sin på et kurs for prøve poledance. Da var hun 18 år og fant ut at poledance var en treningsform som passet utmerket for henne. Siden den gangen har hun drevet med poledance i nesten to og et halvt år. Da hun begynte, kom reaksjonen fra familien. De fleste reagerte fint, mener Dorthe.
// FAKTA Poledance er en form for scenekunst, som er kombinasjon av dans og turn. Steg dans og trening er eneste i Norge som tilbyr poledance og polefitness. Steg dans og trenings treningsstudio tilbyr ikke bare poledance, men også teasedance, zumba, ,magedans og hiphop. Kilder: Bergenpole.com og wikipedia.org
<<
Elegant og femenin: Poledance gjør at man bygger en sterk kropp, samtidig som man får bedre selvtillit.
“
Før var poledance et tabu, nå skjønner folk at det er trening.”
- Det eneste mamma sa var at så lenge jeg ikke ble ansatt på Dreams, gikk det fint, sier hun og ler. FORDOMMER På grunn av at øvelsene blir utført på polestenger, som ligner på stenger som brukes i sammenheng med stripping, oppstår det fordommer mot poledance. Folk mangler kunnskaper om hva poledance går ut på og har faktisk ikke peiling på hvor tungt det er, forteller Dorthe. Instruktøren er selv elektriker og jobber i et firma der det jobber mange menn. Kollegaene gjør noen ganger narr av henne fordi hun trener poledance. Men når de får sett hvor tunge øvelsene er, får de rett og slett et lite sjokk. Den unge instruktøren ler når hun snakker om episoder hvor kollegaene hennes prøver poledance, men får det ikke til. Selv om det er god trening for kroppen, er det fortsatt noen som synes
poledance er rart og annerledes. Det er ofte grunnen til fordommene. - Jeg opplever at det faktisk er flest unge som er fordomsfulle overfor poledance. Voksne er mer modne og skjønner gjerne at dette dreier seg om trening, legger Dorthe til. TABU Annette Høisæter (20) er også en av personene som instruerer i poledance på Steg og Dans. Hun er utdannet personlig trener. Annette har et ulikt syn på fordommene enn Dorthe, og forteller at hun mener voksne reagerer sterkest. Noen ganger kan det være litt spesielt å møte opp i middagsbesøk, fordi fordommene rundt poledance oppstår, forklarer instruktøren. - Synspunktene har forandret seg. Før var poledance et tabu, men nå skjønner folk at det er trening – ikke stripping, påpeker Annette.
GANGSPERR I salen er det stilt opp mange polestenger, men ikke alle av dem brukes. Tre stenger er opptatt. Kurset som Dorthe instruerer i, er for viderekommende og man kan se allerede at de tre jentene begynner å få teken på det. Svetten pipler fra pannene til jentene. Noen ganger hører man svake “au” i salen. Annette forteller at det er litt vondt i begynnelsen når man starter å trene poledance, men etter hvert blir huden herdet. Man blir rett og slett vant til å svette i stangen. I poledance trener man mange forskjellige muskelgrupper, men det er i grunnen overkroppen som får gjennomgå mest. - Jeg lover deg, gangsperren dukker opp på plasser du ikke visste du hadde muskler engang!
JOBBER FOR SIN DRØM: Ahmed har en drøm om å bli brannmann, han vil jobbe for å oppnå denne drømmen.
DIDRIK WOLFF VATLE MADS NJØTEN (FOTO) // Didrik.vatle@gmail.com
Brannmann Ahmed Ahmed Al Musharraf (16) fra Landås studerer bygg ved Laksevåg vgs. Han kom til Norge fra Irak som 10 åring med et mål, det var å bli brannmann. Men veien dit er ikke bare bare, Ahmed har allerede nesten mistet fingen på sin vei mot brannmanndrømmen.
- Drømmeyrket mitt er å bli brannmann, jeg har ønsket å bli det så lenge jeg kan huske! Ahmed går bygg og anlegg på Laksevåg videregående skole for å bli brannmann. Han skal først studere to år på bygg, etter det skal han ta påbygg og fagbrev. Dette vil gi han den kompetansen han trenger for å oppnå målet sitt. Harde treningsøkter For å bli brannmann må man gjennom en del harde fysiske tester. Disse testene består blant annet av push-ups med fullt verneutstyr og 18 kg vekt på ryggen. - Tror du du vil bestå disse testene? - Ja, jeg tror jeg kommer meg ganske greit gjennom disse testene. Jeg trener jevnlig på et treningssenter som heter «Crossfit». Det er ikke som andre vanlige treningssentre, på Crossfit trener vi i korte men harde økter. Jeg spiller også fotball for å opprettholde kondisjonen min. Jeg trener så å si hver eneste dag for å oppnå dette.
Bit tennene sammen gutt! Byggfaget er ett yrke hvor det er lett å skade seg. Man ser ofte på nett og i aviser om de mange ulykkene som skjer på byggefelter. Ahmed forteller oss at han har opplevd
“
Jeg kommer meg nok fint gjennom de fysiske testene! Ahmed (16)
ett par småskader på sin 4 måneder lange karriere som elev på Bygg og Anlegg. - En gang skadet jeg fingen min ganske stygt. Jeg var uforsiktig og sagde den min med sagen. Da læreren min så såret reagerte han ikke på den måten jeg hadde forventet, han sa «det er bare ett lite skrubbsår bit tenne sammen gutt!».
Må risikere sitt eget liv - Hvordan ser du for deg du vil være som brannmann? Jeg ser for meg at jeg kommer der og er ganske sjef, jeg har aldri vært redd for litt varme og det skal jeg heller ikke være nå, jeg kommer til å slukke branner og redde liv til mangfoldige mennesker. Brannmenn må i flere sammenhenger risikere sine egne liv i forsøket på å redde andres. Dette er kjent for Ahmed men han lar seg ikke skremme av dette. - Jeg vil komme til å risikere livet mitt for andre, det er jo det som er jobben min ikke sant? I en akutt situasjon må jeg først og fremst tenke på å redde andre, deretter kan jeg tenke på å redde meg selv. Når Ahmed er ferdig utdannet ved Laksevåg vgs skal han i førstegangstjeneste i Garden, men regner med at vi kan se han i brannmann uniformen innen fem år.
VERONICA BERGSTRØM // vmethlie@gmail.com
Alle foto: Veronica Bergstrøm
Facebook påvirker Hvordan påvirker nettsteder som Facebook ungdommens skolearbeid? Hvordan prioriteres skolearbeidet ved siden av Facebook?
Dagens ungdom bruker mye tid på Internett. Populært er nettsamfunnet Facebook som ble opprettet i 2004 av Mark Zuckerberg. I dag fins det millioner av norske brukere av nettverket. På Facebook handler det om å holde kontakt med venner, oppdatere sin profil og følge med på hva andre venner gjør. I tillegg fins det mange andre aktiviteter på nettverket, blant annet spill og fansider. Nå som PCer tas i bruk i norske skoler, er det lett for å surfe på Internett, når du egentlig har skolearbeid du skal jobbe med.
MYE TID PÅ NETTSTEDET Rikke Olsen opprettet sin Facebook i 2008. På den tiden brukte hun ikke Facebook-profilen sin like mye som hun gjør nå. Rikke går andre året på videregående, og bruker pc hver dag på skolen og hjemme. Hun kan fortelle at hun er innom Facebook flere ganger daglig. Hun har også Iphone, som gjør det enkelt å logge inn på Facebook når hun ikke har en pc tilgjengelig. - Jeg er sikkert innom Facebook minst ti ganger daglig. Noen ganger er jeg pålogget over lang tid, mens andre ganger
logger jeg bare på for å sjekke om det har skjedd noe nytt siden sist jeg var innom. MULTITASKING Akkurat hvor lang tid hun bruker på nettsiden daglig, kan hun ikke svare på. Det spørs hva annet hun gjør på dagen. Men hun tipper at hun til sammen bruker rundt tre til fire timer på Facebook om dagen. Facebook er ofte oppe mens andre ting blir gjort. Det blir også ofte skolearbeid, chatting og andre aktiviteter på Facebook samtidig. FRISTENDE
“
Jeg er sikkert innom Facebook minst ti ganger daglig
PÅVIRKER: Rikke Olsen sier at Facebook påvirker skolearbeidet.
Rikke kan fortelle at Facebook påvirker hennes skolearbeid. Det er fristende å sjekke inn på Facebook etter sittet lenge med hardt skolearbeid. - Jeg merker at skolearbeidet ikke blir gjort noe spesielt effektivt når jeg holder på slik. I tillegg har jeg også merket at jeg blir mer ukonsentrert. Jeg ender opp med å fokusere på andre ting enn det som er viktig, altså skolearbeidet. Noen ganger vurderer jeg å slette Facebookprofilen min, slik at jeg kan fokusere mer på skole, trening og andre ting. Men jeg er sikker på at jeg hadde endt opp med å lage en ny Facebook tilslutt uansett. IKKE DEN ENESTE Rikke er ikke den eneste. Hun forteller at det hender ofte at hun ser Facebook og andre nettsider på resten av klassekameratenes PC skjermer. Hun forteller at det kan gi mindre motivasjon til å gjøre skolearbeidet. Fordi hun mener at mange ungdom føler de må være oppdatert på hva som skjer, og være sosiale gjennom slike nettsider.
- Jeg tror egentlig ikke at ungdom har godt av å sitte så mye på PC i skoletiden som vi gjør nå. Det er lett for å bli distrahert og finne på andre ting enn hva du egentlig skal. I tillegg merker jeg selv at jeg fort blir trøtt og sliten av å sitte og glo på en PC skjerm hele dagen. RISIKERER ANMERKNING Det finnes flere ulemper med å sitte på Facebook i timen. Ikke bare kan det påvirke skolearbeidet, men det kan også påvirke elevenes karakterutskrift. Flere skoler tillater ikke Facebook i skoletimene. Dermed er det fort gjort å få en anmerkning, om du blir tatt i og være på Facebook.
2
<< Alenemor: Anette (16) oppdrar sin baby som ble født i september alene.
PIA RYTTER pia-rytter@hotmail.com
Foto: Susanne Jørgensen
Alenemamma Anette Anette Arefjord fødte sin datter Linnea som 15 åring, og oppdrar barnet på egenhånd. Hun forteller oss om hvordan det er å bli gravid i så tidlig alder, og hvordan hennes måte å takle dette på er.
Hva var din første reaksjon, da du fant ut at du var gravid? -Først ble jeg veldig sjokket, og det gikk ikke helt inn på meg. Jeg forstod ikke at det var virkelig med det første. Men så gikk det noen dager, og jeg bestemte meg for å fortelle det til mamma, det var vell først da det gikk opp for meg. Og det var da jeg bestemte meg for å gjøre det beste utav situasjonen. Hun ble selvsagt skuffet, men ikke sur. Hun sa at det hadde bare gjort alt verre av å blir sur og kjefte. Den som ble mest skuffet og kanskje litt sur var vell pappa. Men pappa er pappa, han er som alle andre pappaer. Resten av familien har bare vært helt utrolig støttende, kunne ikke bedt om mer! HVERDAGEN Det kan bli litt vanskelig til tider å ha et barn, for den unge 16-åringen som må stå opp midt på natten, når hun trenger bleieskift og mat. Å være alene med henne hele dagen mens mamma og pappa er på jobb kan bli en utfordring av og til, og da blir det heldigvis mye enklere når de kommer. Det er selvsagt ikke vanskelig hele tiden, da. Men Anette får god tid til å være med vennene sine, som er en stor støtte for henne. ANSVAR FOR BARNET Anette merket fort at hun oppfører seg
mye mer voksen rundt Linnea, og er mer obs på ting når hun er rundt henne, pga alt ansvaret hun har ovenfor ungen, men hun er fortsatt den samme gamle når hun er med venner.
“
Fremmede tok kontakt, og ville være med meg.
GAMLE VENNER KOM TILBAKE
Heldigvis er det ingen som har komt med negative kommentarer til henne enda, men hun forstår at enkelte reagerer. -Alle har forskjellige meninger, men jeg bryr meg egentlig ikke hvis noen hadde sagt noe stygt til meg. Når en ung jente offentliggjør at hun er gravid skjer det ofte at hun mister mange venner, og en del trekker seg litt unna, men i denne situasjonen har det skjedd det stikk motsatte. FREMMEDE TOK KONTAKT - Fremmede kontaktet meg og ville være med meg.. Det er jo selvfølgelig koselig at de vil støtte meg og bli kjent med meg men det kan bli litt mye til tider. Det var også venner jeg har mistet kontakt med for lenge siden som begynte å ta
kontakten igjen etter jeg ble gravid. Det var mange som ikke klarte å tro på Anette da hun fortalte det til venninnene sine. Hun var på ferie, og måtte fortelle det over telefon, og da er det litt forståelsesfullt at det ikke virket så troverdig. BARNEFAREN Anette forteller at barnefaren ikke har noe med de å gjøre lengre. Hans første reaksjon til nyheten var at han ikke trodde noe på det hun fortalte. - Han var på ferie, og det var på vei til å bli slutt. Men måtte si det likevel. Når han kom hjem og jeg møtte han og sa det, så hadde han ikke reaksjon, Han ville bare vekk fra meg akkurat da, men så var vi mye av og på etter det. Tror han ble veldig redd og sjokkert, og det skjønner jeg veldig godt. Men nå snakker jeg ikke noe særlig med han lengre, og han har bare møtt Linnea 2 ganger. IKKE SÅ VANSKELIG Selv om Anette er alenemama, takler hun situasjonen på en fantastisk måte, og prøver å holde seg så positiv som mulig. Hun får støtte fra familie og venner når hun trenger det, og håndterer hverdagen veldig bra. Det er veldig mange som får barn i ung alder. Ikke alle takler det på samme måte, men for Anette er det ikke så vanskelig
3
MYE LEKSER: Elever klager over for mye lekser i hverdagen og i helgene. Foto: Kristine Hylseng
KRISTINE HYLSENG // khylseng@gmail.com
>>
Lekser er viktig! Er lekser egentlig nødvendig, eller kan man lære nok ved og kun gå på skolen og følge med i timene?
I det siste har det blitt mye omtalt i mediene om lekser virkelig er nødvendig på skolen. Flere elever rundt om i kommunene sender klager til Jens Stoltenberg, skriver debattinnlegg til VG og BT og klager på lange skoledager med mye lekser og helgearbeid. Er dagens ungdommer bare blitt late, eller har de alt for mye lekser? Og vil en leksefri skole forbedre læringen blant videregående elever? ’’Lekser gir ikke elever med lavt utdannede foreldre bedre skoleresultater. Lekser hjelper kun elever med høyt utdannede foreldre. Skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser’’, skriver Aftenposten. Rød Ungdom er for en leksefri skole og mener framtidens skole vil bli leksefri. Kristian Brynjulfsen (17) er
medlem av Rød Ungdom og er enig med det Aftenposten skriver: - I følge studier som er blitt gjort på SSB. no viser det helt klart at elever med høyt utdannede foreldre gjør det bedre på sko-
“
Jeg ser på lekser som et viktig virkemiddel for elevene.
len og får høye karakterer. Vi i Rød Ungdom er ikke i mot lekser fordi det er kjedelig, tvert i mot. Vi mener lekser gir klasseskille og dette er noe vi vil endre på, forteller Kristian. Det positive med å ha
en leksefri skole er at man får mer fritid og blir engasjert på skolen. Etter en lang dag fra åtte til tre er det greit å ha fritid og legge skolearbeidet igjen på skolen. Kristian forteller også om studier som er blitt gjort i Nederland og Danmark. Der ble to skoler, en med lekser og en uten, satt opp mot hverandre for å se hvem som fikk best resultater. Det viste seg at elevene uten lekser hadde bedre resultater enn de med lekser. De viste seg også at de som hadde lekser, hadde større sjanse for å droppe ut og at elevene ble umotiverte, slappe og trøtte. ET VIKTIG VIRKEMIDDEL Assisterende rektor, Tove Føsund, ved Laksevåg videregående skole er uenig med det Kristian og Rød Ungdom står
5 I FARTEN
- Hva synes du om en leksefri skole?
“
Kar-Kristian
Jeg skulle ønske de tenkte litt lengre. Vi har så få skoletimer, men så mye å lære.
Hatletvedt 17, Askøy - Det er tåpelig. Elevene må selv ta ansvar for sin læring, og derfor jobbe litt ekstra hjemme for å lære enda mer.
Stian Davies 17, Strusshamn - Så lenge vi ikke har en heldagsskole, er lekser nødvendig. Det er viktig å være forberedt til timene på skolen, og lekser gjør det lettere å henge med i stoffet.
for. Hun mener lekser er et viktig pedagogisk virkemiddel, rett og slett fordi du får repetisjon: - Ideelt sett starter man med å forberede seg før timen så man vet hvilket tema som skal opp. Da kommer du forberedt til timen dagen etter, også lærer man mer og gjør oppgaver. Når du kommer hjem har du lekser i stoffet, og lærer litt til. Senere får man kanskje en prøve, og dette gjør til slutt at vi lærer og forstår det man holder på med. Jeg ser på lekser som et virkemiddel for elevene og at man rett og slett får repetert. Det er en av de viktigste måtene vi lærer på, forteller Tove. BOIKOTTE LEKSER Rød Ungdom oppfordret i fjor høst ungdommer og elever til å boikotte lekser og skulke skolen for å gå i leksestreik. Føsund mener dette er lettvin måte å gjøre det på: - Jeg skulle ønske de tenkte litt lengre. Vi har så få skoletimer, men så mye å lære. Hvordan skal vi få lære hvis de ikke har lekser og repeterer stoffet?, sier Føsund engasjert. Hun forteller også at det ikke er rett å kutte ut lekser for da setter vi alle litt tilbake. For ville elevene lært mindre uten lekser?
STUDIER Det er ingen studier som viser helt konkret at lekser ikke hjelper for elevene. Rød Ungdom skriver: ‘’… dere har ingen forskning til å bygge opp argumentene deres’’. Stemmer dette? Forsker for SSB. no, Marte Rønning, har gjort flere undersøkelser angående lekser både i innland og utland. Hun fant ut at lekser ikke har så stor effekt på nordmenn som i USA og Australia. Forskerne finner heller ikke stor sammenheng mellom bruk av lekser og skoleresultater i Norge. MIN MENING Jeg tror Føsund har et poeng. Vi elever trenger å repetere stoffet vi jobber med, noen kanskje mer enn andre. Jeg er for lekser og tror det hjelper oss veldig med å lære å forstå. Men jeg syntes også det går en grense på hvor mye lekser en elev skal ha i uken fordi det ofte kan bli for mye. Å få muligheten til å begynne eller gjøre leksene i timen syntes jeg kunne hvert et godt alternativ for elevene.
John H. Myntevik 19, Askøy - Jeg er veldig i mot en leksefri skole. Vi må jobbe mot en heldagsskole, der alle kan få lik hjelp. Vi må utjevne forskjeller i skolen.
Mathilde Helgesen 12, Bergen - Det hadde vært fint å ha en leksefri skole. Vi har så mye skole, så noen timer ekstra på skolen, hadde vært bedre enn lekser.
Benedicte Knudtsen 17, Laksevåg - Leksefri hadde vært topp! Lekser tar mye tid, og er egentlig bare stress.
anmeldelse
Vampyrlig moro OM FILMEN
SÅ STARTER KONFLIKTENE. Rensmee vekker oppmerksomheten til mange med hennes halvmenneskelige sinn og overnaturlige evner. Jacob, som er Bellas beste venn har funnet sin skjebne med datteren hennes. Bella reagerer med bråsinne men for en varulv som har funnet sin sjelevenn er ikke dette enkelt.
Originaltittel: The Twilight-saga: Breaking Dawn Part 2 Nasjonalitet: USA Sjanger: Fantasy, drama, thriller, romantikk, eventyr Regi: Bill Condon Skuespillere: Kristen Stewart, Robert Pat- EN REAL KAMP finner også sted i filmen. Voulturiene har også vekket intertinson, Taylor Lautner esse for den lille jenta og siden vampyrbarn ikke er lovlig i vampyrland, stiller I DEN FJERDE OG SISTE FILMEN Cullen-familien til kamp mot de farlige møter vi Bella som nå spiller for vampy- Voulturiene. Kampen er filmens høydeprlaget. Bella har forandret seg fra å være unkt hvor hodene ruller og spørsmålet en alminnelig og usikker jente til en selvs- om liv og død stilles til seerne. ikker og vakker vampyr med en utrolig selvkontroll. Hun er nå blitt Mrs. Cullen FILMEN ER FULLSPEKKET av roog Edward, Bella og deres nye datter Re- mantikk som er på grensen til klissete og nesmee er blitt en lykkelig familie. effektene hakket overdrevet i noen scener.
Men likevel er det ikke tvil om at dette er en underholdningsfilm som definitivt vil falle i smak hos fansen. REGISSØR BILL CONDON har gjort avslutningen på Twilight-sagaen verdig og jeg må innrømme at jeg felte et par tårer da jeg innså at det hele var over. AV // Helena Hamre Håkonsund
Hysterisk og rørende OM FILMEN Originaltittel: De urørlige (Intouchables) Nasjonalitet: Fransk Sjanger: Biografi/drama/komedie Regi: Eric Toledano, Olivier Nakache Skuespillere: François Cluzet, Omar Sy «DE URØRLIGE» er fortellingen om et tilsynelatende fullstendig umulig vennskap fortalt med rå humor, ironi og stor hjertevarme. Franske filmer har lite handling og mye dialog sier du? Tvert i mot. Denne filmen inneholder både fart og spenning. RULLESTOLAVHENGIGE Philippe, som er styrtrik og bor i luksuriøse omgivelser, er på jakt etter en ny
pleieassistent. Inn kommer småkriminelle Driss fra de triste gater i Paris, for å få underskrevet et papir som viser at han har søkt på jobben. Han er ute etter å sikre seg trygdepenger. Dette skiller han med en gang ut fra de andre søkerne. Til alles store overraskelse og Philippes nysgjerrighet, ansetter han den gatesmarte unggutten. Herfra får vi se hvordan et fantastisk vennskap utvikler seg. Nå begynner filmen ordentlig! ARROGANTE OG SMÅLIGE kommentarer er stikkord i filmen. Humoren gjennom filmen består av erting, og Driss behandler Philippe på ingen måte som en rullestolbruker. «Svart fattig/rik hvit», er et gjennomgående tema i filmen. De to mennene viser hele tiden en dyp respekt for hverandre. Kjærligheten og varmen
blir formidlet på en fantastisk måte. Den er hysterisk morsom til tider, og kommer med nye og rørende momenter som får tårene til å presse seg frem. FAVORITTFILM nummer 1! En film fylt med god humor og en vakker historie om et kameratskap som på overflaten ikke ville hatt noe til felles. AV // Ingrid Sandvin
Medier og kommunikasjon p책 Laksev책g vgs!