B ELLA LIND E O G VA NJA SA ND GR EN
MIN EG EN KJØKKENHAGE dyrke • høste • spise
FORLAG
3
Mer fra Iris forlag: Rett fra jorda – håndbok i selvforsyning (2016) Livet med bier – en håndbok i birøkting (2016) Glutenfri magi – deilige kaker og desserter (2016)
Originalens tittel: Lilla grönsakslandet. Odla, skörda, äta © Alfabeta Bokförlag AB, Stockholm Copyright © 2015 tekst: Bella Linde og Vanja Sandgren Copyright © 2015 foto: Bella Linde Omslagsfoto: Monica Løvdahl Illustrasjoner: Gunnar Palmgren Norsk utgave © Iris forlag / Punktum forlagstjenester, 2016 Oversatt av Ruben Solér / Punktum forlagstjenester Sats: Punktum forlagstjenester Trykk: Livonia Print Printed in Latvia ISBN 978-82-93359-06-7
4
Velkommen til Barnas kjøkkenhage Har du lyst til å begynne å dyrke? Vil du dyrke din egen mat? Gratulerer! Nå tar du steget inn i en verden hvor alt er mulig. Livet i grønnsaksbedet er morsomt, spennende og nesten magisk. Tenk at noen små frø og knoller kan forvandles til noe du kan spise. Og så er det du som får dette til å skje! Grønnsaksbedet ditt kan se ut akkurat som du selv vil. Du kan for eksempel dyrke på friland, i pallekarmer eller i krukker. Det du trenger er jord, litt frø, noen planter og potetknoller, samt en god porsjon tålmodighet. Etterpå handler det mest om å vanne, gjødsle, luke og å vente og se. Av og til vil du ikke lykkes med alt du dyrker, og det er ikke så gøy. Heldigvis betyr det at du bare må prøve igjen. Og én ting er sikkert: Når du tar opp din første sprø gulrot, når du setter tennene i en solmoden tomat eller spiser mos laget av poteter du har dyrket selv … Da kommer du til å føle deg både stolt og veldig rik.
Innhold Dyrking – slik funker det 6 Hestebønne 10 Grønnkål 13 Jordbær 16 Løk 19 Mais 22 Gulrot 25 Potet 28 Rabarbra 31 Rødbete 34 Salat 37
Sukkerert 40 Spagettigresskar 43 Squash 46 Tomat 49 Krukker og redskap 52 Såing og planting 55 Bygg opp grønnsaksbedet 58 Vekselbruk holder jorden i form 61 Gjødsel gir næring 63 Blomster, bier & andre helter 66 Uvelkomne gjester 69 5
DYRKING – SLIK FUNKER DET
Mold: Planterester som har blitt brutt ned av marker, smådyr og mikroorganismer.
Jord Du må ha jord for å dyrke. I jorden samles surstoff, vann og næring som plantene bruker for å vokse. Jord er en blanding av finmalt stein og mold. Steinene har blitt knust og malt i stykker av vær og vind. Molden er formoldede deler av dyr og planter. Molden gjør at jorden blir luftig, mer næringsrik og kan holde på vann. Sol Planter trenger sol for å vokse. De fleste vil ha masse sollys, mens andre klarer seg bra i halvskygge. Planter som får for lite sol, blir lange og ranglete fordi de strekker seg i jakten på lys. Vann Planter må ha vann, ellers tørker de ut og dør. Røttene suger til seg fuktighet og trekker den opp til planten. Samtidig følger det med næringsstoffer fra jorden. Om du vanner for mye, kan jorden få oksygenmangel. Da kveles røttene, og de råtner. Sånn passe er best!
Sollys Oksygen Karbondioksid
Vann 6
DYRKING – SLIK FUNKER DET
Fotosyntesen En plante er som en energi- og surstoffabrikk. Den forvandler sollys, vann og karbondioksid til energi den bruker for å vokse. Som takk slipper den ut surstoff som mennesker og dyr bruker for å puste. Denne prosessen kalles fotosyntese.
Fra frø til plante 1. Frø. Ett frø inneholder all kraften som trengs for å få fram en plante. 2. Spire. Et frø havner i jorden og begynner å gro. Fukten og varmen gjør at kraften våkner til liv. 3. Skudd. Når frøet har spiret, skyter det et lite skudd opp av jorden. Skuddet har ett eller to hjerteblader som strekker seg mot lyset. Samtidig utvikles røtter i jorden. 4. Stikling. Etter noen dager har skuddet fått ordentlige blader og kalles da en stikling. 5. Plante. Når stiklingen har fått flere blader, kan den bruke sol, vann og karbondioksid til å vokse videre. Planten utvikles ved hjelp av fotosyntesen.
Hjerteblader = de før ste små bladene som titter opp av jorden.
DYRKING – SLIK FUNKER DET
7
Er en grønnsak en frukt? Grønnsaker som gresskar, squash, agurk og tomat er egentlig frukter. Frukten skapes når en blomst be fruktes. Når fruktene har modnet på plantene sine, er de klare for å høstes. Da kalles de plutselig for grønnsaker!
Fra blomst til frukt til frø 1. Blomster er vekster som er klare for å skape frukt. Men først må de befruktes, omtrent som når en kvinne blir gravid. 2. De fleste blomsterarter har hanner og hunner i seg. Noen har enten bare hann- eller hunnblomster. Hannblomstene har støvbærere med pollenkorn. Hunnblomstene har fruktemne som tar imot pollenkornene. 3. Når hannens pollen flyttes til hunnens pistill, blir hunnen befruktet. Pollen flyttes med vinden, eller ved hjelp av insekter som tar med seg pollen når de flyr fra blomst til blomst. 4. Når blomsten er befruktet, utvikles frukten. Vann, næring, sol og karbon fra karbondioksid i luften gjør at frukten vokser og blir stor og smakfull. 5. Modne frukter og grønnsaker inneholder kjerner eller frø som kan brukes til å dyrke nye planter.
Fruktemne
Pollen som føres til fruktemnet av f.eks. en bie, faller nedi og befrukter frøemnene.
Pollen
Pollenkontroll Hjelp til med polline ringen! Rister du litt på en plante som blomst rer, løsner pollenet fra støvbæreren, og lander forhåpentligvis på pistillen. Du kan også overføre pollen mellom to blomster av samme art med en liten pensel.
8
DYRKING – SLIK FUNKER DET
Kronblad
Støvbærere
Frøemner Stilk
Visste du at: En ettårig plante lever kun én sesong. De fleste grønnsaksvekster og sommerblomster er ett årige. De må sås på nytt neste år. En del vekster er toårige, for eksempel gulrot og rødbete. De utvikler røtter det første året og blomstrer året etter. Det er ikke ofte man ser blomstrende gulrøtter, da de ofte blir spist det første året. En del vekster kommer igjen år etter år. De kalles flerårige. Busker, bær vekster og rabarbra er eksempler på flerårige planter.
•
•
•
Samle frø til neste år – slik gjør du det Når plantene dine har vokst, blomstret og gitt frukt, kan du samle frø til neste år. Når du har høstet frøene, skal de tørke ordentlig før de legges i små konvolutter eller papirposer. Merk posene og forvar dem tørt og svalt. På grønnsaker som tomat, squash, gresskar, bønner, erter og mais, sitter frøet i selve frukten. Når grønnsakene er modne, skraper du ut frøene og skyller dem, før de legges til tørk på avispapir i en uke. På noen planter samler du frø fra blomstene. Når veksten har blomstret, skapes det frø. Når frøene er så modne at de nesten faller av, er det på tide å sanke dem. Sett en liten pose over blomsten, knip rundt stilken med fingrene, og brekk den av. Da havner frøene i posen av seg selv. Vekster som gulrot og rødbete blomstrer først andre året. La en plante av hver sort stå igjen i jorden gjennom vinteren. Neste sommer blomst rer de og skaper frø, og da kan du sanke de nye frøene.
• •
DYRKING – SLIK FUNKER DET
9
HESTEBØNNE Hestebønnen er en tøff type som tåler både kulde og blåst. Den vokser som en busk og får hvitsvarte eller røde blomster. Etter blomstring utvikles lange belger, der bønnene ligger. Heste bønner dyrkes av fjorårets bønner. Du kan så dem tidlig på våren. Hestebønner er bra mat, fulle av proteiner som bygger opp kroppen. Protein = muskler og en sterk kropp. Slik dyrker du hestebønner: 1. Så rett i grønnsaksbedet. Trykk bønnene cirka 5 centimeter ned i jorden med 15 centimeter mellom hver bønne. 2. Vann skikkelig. 3. Sett merkepinner ved radene der du satte bønnene. 4. Når de første bladene har kommet opp, trenger bønnene noe å klatre på. Lag et nett av grener, eller stikk noen grove pinner ved siden av plantene. 5. Gjødsle med litt stallgjødsel en gang før sankthans. 6. Hestebønner trenger mye vann, så se til at jorden holder seg fuktig. Vann på jorden, ikke på selve planten. 7. Når bønnene har blomstret, begynner belgene å utvikles. Knip av plantetoppene, så blir belgene kraftigere. Tar du bort toppene, kan plantene også slippe bladlus. 8. Høst når belgene er cirka 15 centimeter lange og bønnene inni fremdeles er små. Disse bønnene kan du koke lett og spise med hele belgen. Om du venter, blir bønnene større. Store belger kan ikke spises, så da må du pille ut bønnene og koke dem.
Aldri spis hestebønner rå! De inneholder stoffet lektin som gjør at du får vondt i ma gen. Lektinet forsvinner når du koker bønnene.
Såing: Midten av mai. Grotid: 5–15 dager. Høstes: Midten av juli– september.
JAN
FEB
MARS
APR
MAI SÅING
10
HESTEBØNNE
JUNI
JULI
AUG
SEPT
HØSTING
OKT
NOV
DES
Sådybde: 5 centimeter. Planteavstand: 15 centimeter. Plassering: Sol. Stell: Stallgjødsel før sankthans. Luk ugress. Bind opp vekststøtte. Vann: Ofte og mye. Vekstvenner: Potet, agurk, blomkål, hvitkål, krydder, dill, spinat. Uvenner: Bladlus.
Plass i pallekarm Det er plass til 18 planter med hestebønner i en pallekarm. Les om dyrking i pallekarm på side 58–59.
Balkongliv! Hestebønner kan dyrkes i krukke på balkon 20 gen. Krukken trenger ikke være så dyp, det cm holder med 20 centimeter. Hestebønnen vil ha sol til halvskygge, og jorden må ikke tørke ut. HESTEBØNNE
11
OPPSKRIFT SMØRSTEKTE HESTEBØNNER, 4 porsjoner Du trenger: ½ kilo ferske hestebønner 1 liter vann 1 teskje salt ½ hvitløkfedd 1 spiseskje smør ½ kryddermål salt Slik gjør du: 1. Bryt opp belgene og pill bønnene ut av skallet. 2. Kok opp vann med 1 teskje salt i. Legg bønnene oppi og la dem koke i 3 minutter.
12
HESTEBØNNE
3. Hell bønnene over i et dørslag så det varme vannet renner av. 4. Skyll bønnene kjapt i kaldt vann. 5. Skrell av det tynne skallet på bønnene. 6. Smelt smør i en kasserolle. 7. Press hvitløk og bland det i smøret med ½ kryddermål salt. 8. Legg bønnene i smørblandingen og rør rundt. Klart!
GRØNNKÅL Grønnkålen er grønnsaksbedets kuleste vekst. Den er fin og krusete og lett å dyrke. Og best av alt: Den kan stå igjen i jorden og gi avling gjennom vinteren! Grønnkålen er sunn også, den inneholder C-vitamin som gjør deg pigg, og fiber som er godt for magen. Slik dyrker du grønnkål: 1. Fordyrk innendørs i krukke. Så 2–3 frø i hver krukke med 1 centimeters dybde. 2. Vann for å fukte jorden. Bruk en sprutflaske, så blir det mer som en dusj. En hard stråle kan dytte frøene rundt. 3. Sett en merkepinne i krukken og dekk med plast, da blir det som et veksthus. Lag noen hull i plasten så det ikke blir innestengt. Sett krukken på en skål og plasser den lyst til. Vann i skålen, da kan vannet suges opp nedenifra. Se til at jorden alltid er fuktig. 4. Etter 5–15 dager titter det første grønne opp. Når plantene har vokst seg til, må de pottes om, altså flyttes til krukker med mer jord hvor de kan vokse seg til. Én plante i hver krukke. Vann regelmessig. 5. Når planten er stabil, settes den ut i grønnsaksbedet. Løft planten forsiktig ut av krukken og sett den i en grop i jorden. Fyll på med jord og trykk det til rundt planten så den står stødig. Vann. Spesielt viktig i starten! 6. Når knoppene har vokst seg til, kan du gi grønnkålen støtte gjennom å dytte opp litt jord inntil planten. 7. Gjødsle med neslevann noen ganger gjennom sesongen. Legg et desimetertykt lag gressklipp rundt plantene iblant. Da får de næring samtidig som fukten hindres fra å fordunste. å JAN
FEB
HØSTING
MARS
APR SÅING
MAI
JUNI
JULI
UTPLANTING
AUG
SEPT
Les om fordyrking på side 56. Såing: Innendørs i krukke: April. Ut i grønnsaksbedet: Juni. Grotid: 5–15 dager. Høstes: September– februar.
OKT
NOV
DES
HØSTING
GRØNNKÅL
13
Balkongliv! Det går fint å 30 cm dyrke grønnkål på balkongen. Sett planten i en krukke som er minst 30 centimeter dyp, og minst like bred. Vann nøye, jorden må ikke tørke ut.
8. Når knoppene har blitt utviklet, er det på tide å høste. Skjær av de største bladene nedenifra og opp, blad for blad, så mange du trenger. La stammen stå igjen. Fortsett å høste hele vinteren.
Les om å potte om planter på side 55. Les om neslevann på side 63. Les om dyrking i pallekarm på side 58–59.
Plass i pallekarm En pallekarm rommer 2–3 grønnkålsplanter.
( )
14
GRØNNKÅL
Sådybde: 1 centimeter. Planteavstand: 50 centimeter. Plassering: Sol til halvskygge. Stell: Gjødsle med neslevann, vann på jorden og ikke på plantene. Dekk jorden med ferskt gressklipp. Luk ugress. Vann: Vann mye i starten. Når bladene er store, trengs ikke like mye vann, da bladene hindrer vannet i å fordunste fra jorden. Vekstvenner: Tagetes. Uvenner: Kålsommerfugler, kålfluer, snegler.
OPPSKRIFT STUET GRØNNKÅL, 4 porsjoner Du trenger: 4 kraftige grønnkålsstilker 1 spiseskje smør 2 desiliter kremfløte ½ teskje salt Slik gjør du: 1. Skyll grønnkålen. Ta vekk den kraftige stilken og strimle bladene. 2. Smelt smøret i en kasserolle. 3. Legg i grønnkålen og fres raskt sammen med smøret. Grønnkålen må ikke bli brun.
4. Hell i fløten. 5. Smak til med salt. 6. La kålen småkoke under lokk på svak varme i 45 minutter. Rør om noen ganger så stuingen ikke fester seg i kasserollebunnen. Godt til kjøttkaker.
GRØNNKÅL
15