Min egen kjøkkenhage by Iris forlag

B ELLA LIND E O G VA NJA SA ND GR EN

MIN EG EN KJØKKENHAGE dyrke • høste • spise

FORLAG

Mer fra Iris forlag: Rett fra jorda – håndbok i selvforsyning (2016) Livet med bier – en håndbok i birøkting (2016) Glutenfri magi – deilige kaker og desserter (2016)

Originalens tittel: Lilla grönsakslandet. Odla, skörda, äta © Alfabeta Bokförlag AB, Stockholm Copyright © 2015 tekst: Bella Linde og Vanja Sandgren Copyright © 2015 foto: Bella Linde Omslagsfoto: Monica Løvdahl Illustrasjoner: Gunnar Palmgren Norsk utgave © Iris forlag / Punktum forlagstjenester, 2016 Oversatt av Ruben Solér / Punktum forlagstjenester Sats: Punktum forlagstjenester Trykk: Livonia Print Printed in Latvia ISBN 978-82-93359-06-7

Velkommen til Barnas kjøkkenhage Har du lyst til å begynne å dyrke? Vil du dyrke din egen mat? Gratulerer! Nå tar du steget inn i en verden hvor alt er mulig. Livet i grønnsaksbedet er morsomt, spennende og nesten magisk. Tenk at noen små frø og knoller kan forvandles til noe du kan spise. Og så er det du som får dette til å skje! Grønnsaksbedet ditt kan se ut akkurat som du selv vil. Du kan for eksempel dyrke på friland, i pallekarmer eller i krukker. Det du trenger er jord, litt frø, noen planter og potetknoller, samt en god porsjon tålmodighet. Etterpå handler det mest om å vanne, gjødsle, luke og å vente og se. Av og til vil du ikke lykkes med alt du dyrker, og det er ikke så gøy. Heldigvis betyr det at du bare må prøve igjen. Og én ting er sikkert: Når du tar opp din første sprø gulrot, når du setter tennene i en solmoden tomat eller spiser mos laget av poteter du har dyrket selv … Da kommer du til å føle deg både stolt og veldig rik.

Innhold Dyrking – slik funker det 6 Hestebønne 10 Grønnkål 13 Jordbær 16 Løk 19 Mais 22 Gulrot 25 Potet 28 Rabarbra 31 Rødbete 34 Salat 37

Sukkerert 40 Spagettigresskar 43 Squash 46 Tomat 49 Krukker og redskap 52 Såing og planting 55 Bygg opp grønnsaksbedet 58 Vekselbruk holder jorden i form 61 Gjødsel gir næring 63 Blomster, bier & andre helter 66 Uvelkomne gjester 69 5

DYRKING – SLIK FUNKER DET

Mold: Planterester som har blitt brutt ned av marker, smådyr og mikroorganismer.

Jord Du må ha jord for å dyrke. I jorden samles surstoff, vann og næring som plantene bruker for å vokse. Jord er en blanding av finmalt stein og mold. Steinene har blitt knust og malt i stykker av vær og vind. Molden er formoldede deler av dyr og planter. Molden gjør at jorden blir luftig, mer næringsrik og kan holde på vann. Sol Planter trenger sol for å vokse. De fleste vil ha masse sollys, mens andre klarer seg bra i halvskygge. Planter som får for lite sol, blir lange og ranglete fordi de strekker seg i jakten på lys. Vann Planter må ha vann, ellers tørker de ut og dør. Røttene suger til seg fuktighet og trekker den opp til planten. Samtidig følger det med næringsstoffer fra jorden. Om du vanner for mye, kan jorden få oksygenmangel. Da kveles røttene, og de råtner. Sånn passe er best!

Sollys Oksygen Karbondioksid

Vann 6

DYRKING – SLIK FUNKER DET

Fotosyntesen En plante er som en energi- og surstoffabrikk. Den forvandler sollys, vann og karbondioksid til energi den bruker for å vokse. Som takk slipper den ut surstoff som mennesker og dyr bruker for å puste. Denne prosessen kalles fotosyntese.

Fra frø til plante 1. Frø. Ett frø inneholder all kraften som trengs for å få fram en plante. 2. Spire. Et frø havner i jorden og begynner å gro. Fukten og varmen gjør at kraften våkner til liv. 3. Skudd. Når frøet har spiret, skyter det et lite skudd opp av jorden. Skuddet har ett eller to hjerteblader som strekker seg mot lyset. Samtidig utvikles røtter i jorden. 4. Stikling. Etter noen dager har skuddet fått ordentlige blader og kalles da en stikling. 5. Plante. Når stiklingen har fått flere blader, kan den bruke sol, vann og karbondioksid til å vokse videre. Planten utvikles ved hjelp av fotosyntesen.

Hjerteblader = de før ste små bladene som titter opp av jorden.

DYRKING – SLIK FUNKER DET

Er en grønnsak en frukt? Grønnsaker som gresskar, squash, agurk og tomat er egentlig frukter. Frukten skapes når en blomst be fruktes. Når fruktene har modnet på plantene sine, er de klare for å høstes. Da kalles de plutselig for grønnsaker!

Fra blomst til frukt til frø 1. Blomster er vekster som er klare for å skape frukt. Men først må de befruktes, omtrent som når en kvinne blir gravid. 2. De fleste blomsterarter har hanner og hunner i seg. Noen har enten bare hann- eller hunnblomster. Hannblomstene har støvbærere med pollenkorn. Hunnblomstene har fruktemne som tar imot pollenkornene. 3. Når hannens pollen flyttes til hunnens pistill, blir hunnen befruktet. Pollen flyttes med vinden, eller ved hjelp av insekter som tar med seg pollen når de flyr fra blomst til blomst. 4. Når blomsten er befruktet, utvikles frukten. Vann, næring, sol og karbon fra karbondioksid i luften gjør at frukten vokser og blir stor og smakfull. 5. Modne frukter og grønnsaker inneholder kjerner eller frø som kan brukes til å dyrke nye planter.

Fruktemne

Pollen som føres til fruktemnet av f.eks. en bie, faller nedi og befrukter frøemnene.

Pollen

Pollenkontroll Hjelp til med polline ringen! Rister du litt på en plante som blomst rer, løsner pollenet fra støvbæreren, og lander forhåpentligvis på pistillen. Du kan også overføre pollen mellom to blomster av samme art med en liten pensel.

DYRKING – SLIK FUNKER DET

Kronblad

Støvbærere

Frøemner Stilk

Visste du at: En ettårig plante lever kun én sesong. De fleste grønnsaksvekster og sommerblomster er ett årige. De må sås på nytt neste år. En del vekster er toårige, for eksempel gulrot og rødbete. De utvikler røtter det første året og blomstrer året etter. Det er ikke ofte man ser blomstrende gulrøtter, da de ofte blir spist det første året. En del vekster kommer igjen år etter år. De kalles flerårige. Busker, bær vekster og rabarbra er eksempler på flerårige planter.

•

Samle frø til neste år – slik gjør du det Når plantene dine har vokst, blomstret og gitt frukt, kan du samle frø til neste år. Når du har høstet frøene, skal de tørke ordentlig før de legges i små konvolutter eller papirposer. Merk posene og forvar dem tørt og svalt. På grønnsaker som tomat, squash, gresskar, bønner, erter og mais, sitter frøet i selve frukten. Når grønnsakene er modne, skraper du ut frøene og skyller dem, før de legges til tørk på avispapir i en uke. På noen planter samler du frø fra blomstene. Når veksten har blomstret, skapes det frø. Når frøene er så modne at de nesten faller av, er det på tide å sanke dem. Sett en liten pose over blomsten, knip rundt stilken med fingrene, og brekk den av. Da havner frøene i posen av seg selv. Vekster som gulrot og rødbete blomstrer først andre året. La en plante av hver sort stå igjen i jorden gjennom vinteren. Neste sommer blomst rer de og skaper frø, og da kan du sanke de nye frøene.

• •

DYRKING – SLIK FUNKER DET

HESTEBØNNE Hestebønnen er en tøff type som tåler både kulde og blåst. Den vokser som en busk og får hvitsvarte eller røde blomster. Etter blomstring utvikles lange belger, der bønnene ligger. Heste bønner dyrkes av fjorårets bønner. Du kan så dem tidlig på våren. Hestebønner er bra mat, fulle av proteiner som bygger opp kroppen. Protein = muskler og en sterk kropp. Slik dyrker du hestebønner: 1. Så rett i grønnsaksbedet. Trykk bønnene cirka 5 centimeter ned i jorden med 15 centimeter mellom hver bønne. 2. Vann skikkelig. 3. Sett merkepinner ved radene der du satte bønnene. 4. Når de første bladene har kommet opp, trenger bønnene noe å klatre på. Lag et nett av grener, eller stikk noen grove pinner ved siden av plantene. 5. Gjødsle med litt stallgjødsel en gang før sankthans. 6. Hestebønner trenger mye vann, så se til at jorden holder seg fuktig. Vann på jorden, ikke på selve planten. 7. Når bønnene har blomstret, begynner belgene å utvikles. Knip av plantetoppene, så blir belgene kraftigere. Tar du bort toppene, kan plantene også slippe bladlus. 8. Høst når belgene er cirka 15 centimeter lange og bønnene inni fremdeles er små. Disse bønnene kan du koke lett og spise med hele belgen. Om du venter, blir bønnene større. Store belger kan ikke spises, så da må du pille ut bønnene og koke dem.

Aldri spis hestebønner rå! De inneholder stoffet lektin som gjør at du får vondt i ma gen. Lektinet forsvinner når du koker bønnene.

Såing: Midten av mai. Grotid: 5–15 dager. Høstes: Midten av juli– september.

JAN

FEB

MARS

APR

MAI SÅING

HESTEBØNNE

JUNI

JULI

AUG

SEPT

HØSTING

OKT

NOV

DES

Sådybde: 5 centimeter. Planteavstand: 15 centimeter. Plassering: Sol. Stell: Stallgjødsel før sankthans. Luk ugress. Bind opp vekststøtte. Vann: Ofte og mye. Vekstvenner: Potet, agurk, blomkål, hvitkål, krydder, dill, spinat. Uvenner: Bladlus.

Plass i pallekarm Det er plass til 18 planter med hestebønner i en pallekarm. Les om dyrking i pallekarm på side 58–59.

Balkongliv! Hestebønner kan dyrkes i krukke på balkon 20 gen. Krukken trenger ikke være så dyp, det cm holder med 20 centimeter. Hestebønnen vil ha sol til halvskygge, og jorden må ikke tørke ut. HESTEBØNNE

OPPSKRIFT SMØRSTEKTE HESTEBØNNER, 4 porsjoner Du trenger: ½ kilo ferske hestebønner 1 liter vann 1 teskje salt ½ hvitløkfedd 1 spiseskje smør ½ kryddermål salt Slik gjør du: 1. Bryt opp belgene og pill bønnene ut av skallet. 2. Kok opp vann med 1 teskje salt i. Legg bønnene oppi og la dem koke i 3 minutter.

HESTEBØNNE

3. Hell bønnene over i et dørslag så det varme vannet renner av. 4. Skyll bønnene kjapt i kaldt vann. 5. Skrell av det tynne skallet på bønnene. 6. Smelt smør i en kasserolle. 7. Press hvitløk og bland det i smøret med ½ kryddermål salt. 8. Legg bønnene i smørblandingen og rør rundt. Klart!

GRØNNKÅL Grønnkålen er grønnsaksbedets kuleste vekst. Den er fin og krusete og lett å dyrke. Og best av alt: Den kan stå igjen i jorden og gi avling gjennom vinteren! Grønnkålen er sunn også, den inneholder C-vitamin som gjør deg pigg, og fiber som er godt for magen. Slik dyrker du grønnkål: 1. Fordyrk innendørs i krukke. Så 2–3 frø i hver krukke med 1 centimeters dybde. 2. Vann for å fukte jorden. Bruk en sprutflaske, så blir det mer som en dusj. En hard stråle kan dytte frøene rundt. 3. Sett en merkepinne i krukken og dekk med plast, da blir det som et veksthus. Lag noen hull i plasten så det ikke blir innestengt. Sett krukken på en skål og plasser den lyst til. Vann i skålen, da kan vannet suges opp nedenifra. Se til at jorden alltid er fuktig. 4. Etter 5–15 dager titter det første grønne opp. Når plantene har vokst seg til, må de pottes om, altså flyttes til krukker med mer jord hvor de kan vokse seg til. Én plante i hver krukke. Vann regelmessig. 5. Når planten er stabil, settes den ut i grønnsaksbedet. Løft planten forsiktig ut av krukken og sett den i en grop i jorden. Fyll på med jord og trykk det til rundt planten så den står stødig. Vann. Spesielt viktig i starten! 6. Når knoppene har vokst seg til, kan du gi grønnkålen støtte gjennom å dytte opp litt jord inntil planten. 7. Gjødsle med neslevann noen ganger gjennom sesongen. Legg et desimetertykt lag gressklipp rundt plantene iblant. Da får de næring samtidig som fukten hindres fra å fordunste. å JAN

FEB

HØSTING

MARS

APR SÅING

MAI

JUNI

JULI

UTPLANTING

AUG

SEPT

Les om fordyrking på side 56. Såing: Innendørs i krukke: April. Ut i grønnsaksbedet: Juni. Grotid: 5–15 dager. Høstes: September– februar.

OKT

NOV

DES

HØSTING

GRØNNKÅL

Balkongliv! Det går fint å 30 cm dyrke grønnkål på balkongen. Sett planten i en krukke som er minst 30 centimeter dyp, og minst like bred. Vann nøye, jorden må ikke tørke ut.

8. Når knoppene har blitt utviklet, er det på tide å høste. Skjær av de største bladene nedenifra og opp, blad for blad, så mange du trenger. La stammen stå igjen. Fortsett å høste hele vinteren.

Les om å potte om planter på side 55. Les om neslevann på side 63. Les om dyrking i pallekarm på side 58–59.

Plass i pallekarm En pallekarm rommer 2–3 grønnkålsplanter.

( )

GRØNNKÅL

Sådybde: 1 centimeter. Planteavstand: 50 centimeter. Plassering: Sol til halvskygge. Stell: Gjødsle med neslevann, vann på jorden og ikke på plantene. Dekk jorden med ferskt gressklipp. Luk ugress. Vann: Vann mye i starten. Når bladene er store, trengs ikke like mye vann, da bladene hindrer vannet i å fordunste fra jorden. Vekstvenner: Tagetes. Uvenner: Kålsommerfugler, kålfluer, snegler.

OPPSKRIFT STUET GRØNNKÅL, 4 porsjoner Du trenger: 4 kraftige grønnkålsstilker 1 spiseskje smør 2 desiliter kremfløte ½ teskje salt Slik gjør du: 1. Skyll grønnkålen. Ta vekk den kraftige stilken og strimle bladene. 2. Smelt smøret i en kasserolle. 3. Legg i grønnkålen og fres raskt sammen med smøret. Grønnkålen må ikke bli brun.

4. Hell i fløten. 5. Smak til med salt. 6. La kålen småkoke under lokk på svak varme i 45 minutter. Rør om noen ganger så stuingen ikke fester seg i kasserollebunnen. Godt til kjøttkaker.

GRØNNKÅL

JORDBÆR Jordbæret er søtt og pent å se på. Det er sunt og gir deg jern og Cvitamin. Aller best er det å plukke ferske jordbær rett fra planten. Slik dyrker du jordbær: 1. Jordbær dyrkes av ferdige planter fra hagebutikken. Du kan også få planter av noen som dyrker allerede. Spør naboer og venner. 2. Grav groper for plantene, cirka 40 centimeter mellom hver. Sett planten ned i gropen, fyll på med jord og klapp på plass. Vann. 3. Legg litt halm på jorden. Da slipper jordbærene å ligge rett på jorden når de dukker opp. Dessuten holder halmen jorden varm og fuktig. 4. Vann hver dag i begynnelsen. 5. Etter noen uker blomstrer plantene, og da kommer det snart jordbær. 6. Når jordbærene har vokst fram, skal du sjekke hver dag om de er modne. Plukk dem med en gang, ellers er det fare for at de råtner, eller at en fugl spiser dem. Ta med en liten bit av stilken når du plukker, da holder de seg lenger. 7. Jordbærplanter gir størst avling på andre og tredje året, så vær tålmodig. En liten avling kan det allikevel bli allerede det første året. 8. Gjødsle med litt stallgjødsel etter høstingen, da henter plantene kraft til neste år. Etter høstingen trenger du ikke vanne.

Balkongliv! 20 Du kan dyrke cm jordbær i krukke på balkongen. Krukken trenger ikke være så dyp, det holder med 20 centimeter.

Utplanting: Midten av mai. Høstes: Juli.

JAN

FEB

MARS

APR

MAI

JUNI

UTPLANTING

JORDBÆR

JULI HØSTING

AUG

SEPT

OKT

NOV

DES

Plass i pallekarm Det er plass til 6 jordbærplanter i en pallekarm. Les om dyrking i pallekarm på side 58–59.

Få mange planter av én! En jordbærplante gir deg nye planter. Plantene sender ut utløpere som roter seg. På sensommeren klipper du av noen utløpere og setter plantene på nye steder. En jordbærplante holder i tre år, derfor er det lurt hele tiden å plante nye. Utplanting: Sett plantene så de står stødig. Planteavstand: 40 centimeter. Plassering: Sol. Stell: Legg gressklipp på jorden. Luk ugress. Vann: Regelmessig og mye, jorden skal aldri tørke ut. Vekstvenner: Løk, tagetes. Uvenner: Fugler, snegler, bladlus.

JORDBÆR

OPPSKRIFT JORDBÆRSYLTETØY Du trenger: 2 liter jordbær 6 desiliter sukker Slik gjør du: 1. Rens jordbærene og skyll om det trengs. Napp av stilken. 2. Rør sammen bær og sukker i en kasserolle, og la det stå i 1 time. 3. Varm opp på svak varme under lokk, rist på kjelen iblant. 4. Kok så bærene sakte under lokk i

JORDBÆR

5. 6. 7. 8.

irka 10 minutter. Rør med en trec sleiv så syltetøyet ikke koker fast i kjelebunnen. Ta kjelen av platen og la den stå en stund. Ta bort skummet på toppen med en stor skje. Hell syltetøyet på glass, la det kjølne. Syltetøyet kan forvares en kortere tid i kjøleskap. Om du koker mye, er det best å ha det i små pakker du legger i fryseren, og ta ut når du trenger. Syltetøyet blir ganske flytende og er topp til pannekaker!

LØK Løken er en skarp type, og helt super når du lager mat. Løken høyner smaken på det meste. Før løken er ferdig i jorden, kan du skjære litt av de grønne bladene som stikker opp, de er gode å drysse over poteter eller salat. Løk inneholder C-vitamin, og fiber som er godt for magen. Slik dyrker du løk: 1. Når jorden er oppvarmet og risikoen for frost er over, er det på tide å plante setteløk i grønnsaksbedet. Jorden skal være minst 10 grader varm. 2. Sett løken med 10 centimeters mellomrom. Plant ganske grunt, toppen av setteløken skal skimtes over jorden. Klapp til jorden rundt setteløken litt, så den står stødig. Vann. 3. Vann regelmessig. Løken vil gjerne ha rikelig med vann, ellers kan den få en bitter smak. På tørre somre er det ekstra viktig å ha kontroll på vanningen. 4. Allerede i juli kan du høste ferske småløker. Ta dem forsiktig opp av jorden. Ikke ta alle, men la noen være igjen til sensommeren, så får du enda større løker. 5. Ved sommerens slutt er løken helt ferdig og stor. Da tørker bladene og legger seg ned. Da skal du knekke dem så alt ligger mot jorden. Etter noen dager kan du ta opp løken.

JAN

FEB

MARS

APR

MAI

JUNI

UTPLANTING

JULI

AUG

Utplanting: Midten av mai. Høsting: Juli– september.

SEPT

OKT

NOV

DES

HØSTING

LØK

Balkongliv! Du kan dyrke løk i en eske på balkongen. Jorden må være minst 20 centimeter dyp. Les om neslevann på side 63. Les om dyrking i pallekarm på side 58–59. Plass i pallekarm Det er plass til 36 løkplanter i en pallekarm.

20 cm

Setteløk er lettest! Du kan dyrke løk fra frø, men det tar lang tid og krever at du har god kontroll på temperaturen i rommet hvor krukkene står. Det er lettere å dyrke løk av setteløk fra hagebutikken, da kan du være sikrere på å lykkes med avlingene.

Settedybde for setteløk: 3–4 centimeter. Planteavstand: 10 centimeter. Plassering: Sol. Stell: Gjødsle med kompost. Luk ugress. Dusj med neslevann mot løkfluer. Vann: Regelmessig. Vekstvenner: Gulrot, salat, tomat, kål, jordbær. Uvenner: Løkflue.

LØK

OPPSKRIFT LØKSUPPE, 4 porsjoner Du trenger: 4 store gule løk, eller 6 små 1 liter vann Smør 1 teskje strøsukker 1 terning grønnsaksbuljong 2 teskjeer timian Salt Pepper Slik gjør du: 1. Skrell og skiv opp løken. Tips! Skrell løken under rennende vann, så slipper du tårer.

2. Stek løken i smør og sukker i en kasserolle, cirka 5 minutter. 3. Hell i vann, smuldre i grønnsaksbuljong og timian. 4. Småkok under lokk i 15 minutter, suppen skal bli gyllenbrun. Rør rundt så løken ikke fester seg til kasserollebunnen. 5. Smak til med salt og pepper. Godt sammen med et skinkesmørbrød!

LØK

MAIS Mais vaier som en feststang i grønnsaksbedet. Mais er søtt og godt og finnes i flere farger enn gult. Maiskornene vokser på en kolbe som igjen vokser i bladverket på en kraftig stilk. Slik dyrker du mais: 1. Fordyrk innendørs i krukke. Sett 2 frø i hver lille krukke med jord. Dytt frøene cirka 4 centimeter ned i jorden. 2. Vann så jorden er fuktig. 3. Merk krukkene og dekk med plast med hull i. Sett krukkene på en skål i vinduskarmen. Vann i skålen så vannet kan suges opp nedenifra. Hold jorden fuktig hele tiden. 4. Etter to uker kommer det små, grønne skudd. Om det har kommet to små planter, napper du ut den minste så det bare er én igjen. 5. Når plantene blir større, må de pottes om, altså flyttes til krukker med mer jord hvor de kan vokse seg til. 6. Når risikoen for frost er over og jorden er varm, skal maisen ut i grønnsaksbedet. Mais pollineres med vinden, og derfor må plantene stå samlet i en firkant så ikke alt pollenet blåser i vei til ingen nytte. 7. Tipp plantene ut av krukkene, og sett dem i groper i jorden med 20–30 centimeters mellomrom. Fyll på jord og klapp til med hånden rundt plantene så de står støtt. Vann. 8. Vann regelmessig og mye, ekstra viktig om det er en tørr sommer. 9. Når maisen er 30 centimeter høy, vil den ha et 10 centimeter å

Maisplanten kan bli hele seks meter høy!

Såing: Innendørs i krukke: Mai. Ut i grønnsaksbedet: Juni. Grotid: 6–10 dager. Høstes: August– september.

JAN

FEB

MARS

APR

MAI

JUNI

JULI

SÅING UTPLANTING

MAIS

AUG

SEPT

HØSTING

OKT

NOV

DES

tykt lag kompost oppå jorden. Legg også på gressklipp noen ganger gjennom sesongen. 10. Maisen kan ha behov for støtte så den ikke detter over ende. Dytt litt jord rundt stilkene, så står den stødigere. 11. Maisens hannblomster sitter i toppen på planten, hunnblomstene sitter i de små aksene lenger ned på stilken. Du kan hjelpe til med pollineringen ved å riste litt på planten så pollenet faller ned fra hannblomsten til hunnblomsten. 12. Etter pollineringen begynner utviklingen av bladdekte mais kolber i akset. Når de silkeaktige skjeggtrådene har visnet, er maisen klar. Kolbene skal være lubne, og når du trykker på et maiskorn, skal det komme ut en tyktflytende, melkehvit væske. Skjær av maiskolbene inntil stilken med en kniv.

Balkongliv – nei! Mais kan ikke dyrkes på balkongen.

Les om pollinering på side 8. Les om å potte om planter på side 55. Les om dyrking i pallekarm på side 58–59.

Plass i pallekarm En pallekarm har plass til 12 maisplanter. Sådybde: 4 centimeter. Planteavstand: 20–30 centimeter. Plassering: Sol. Stell: Legg på kompost. Dekk jorden med ferskt gressklipp. Luk ugress forsiktig! Røttene ligger nære overflaten og er veldig skjøre. Vann: Regelmessig og mye. Ekstra viktig om det er en tørr sommer. Vekstvenner: Squash, bønner, salat. Uvenner: Ingen spesielle.

MAIS

OPPSKRIFT KOKT MAIS, 4 porsjoner Du trenger: 4 maiskolber Smør 1 teskje salt Slik gjør du: 1. Ta bort bladene og det silkeaktige skjegget fra maiskolbene.

MAIS

2. Hell vann og salt i en kasserolle. Kok opp. 3. Legg maiskolbene forsiktig oppi og la dem småkoke i 7 minutter. 4. Hell av vannet og la maiskolbene kjølne. Spis med en klatt smør.

GULROT Gulroten er sprø og søt og gjør deg pigg. Dessuten er den mettende. Og det beste av alt, i hvert fall om du leker detektiv, er at gulrot inneholder karoten. I kroppen forvandles karoten til A-vitamin, som er bra for synet. Bra syn = supert når du skal spionere på noen! Slik dyrker du gulrot: 1. Så rett i grønnsaksbedet. Legg frøene i vann natten før du skal plante, da framskynder du grotiden. 2. Lag 1 centimeter dype rader i jorden, og legg frøene i med 4 centimeters mellomrom. Dekk til med jord. Vann. For å være sikker på at frøene faktisk gror, kan du så flere frø på samme sted. Senere tar du bort planter som vokser for tett. 3. Sett merkepinner ved radene så du husker hvor og hva du har sådd. 4. Når de grønne bladene har dukket opp, må du tynne. Det betyr at du tar bort planter som vokser for tett. Det skal være minst 4 centimeter mellom hver plante, ellers kan ikke gulrøttene gro ordentlig. Det grønne som tynnes vekk, kan du bruke som krydder i en salat. 5. Vann regelmessig, gulrøtter vil ha jevn fuktighet for ikke å sprekke. Men ikke vann for mye, da vokser de grønne bladene i stedet for gulrøttene. Store gulrotblader = små gulrøtter. 6. Høst alt etter som gulrøttene er klare. Hvis du vil ha store gulrøtter, lar du dem stå lenger i jorden.

JAN

FEB

MARS

APR

MAI

JUNI

SÅING

JULI

AUG

Tynne = ta vekk planter som vokser for tett.

Såing: Mai–juni. Grotid: 10–16 dager. Høstes: August– oktober.

SEPT

OKT

NOV

DES

HØSTING

GULROT

Kompisplantene! Gulrøtter og løk hjelper hverandre. Begge grønn sakene har kraftige dufter som jager vekk den andres uvenner.

Balkongliv! 30 Du kan dyrke cm gulrøtter i en krukke på bal kongen. Krukken må være minst 30 centimeter dyp for at gulrøttene skal kun ne utvikle seg. Gulrøtter vil ha jevn fuktighet, så vann lite, men regelmessig.

Plass i pallekarm Det er plass til 72 gulrot planter i en pallekarm. Les om dyrking i pallekarm på side 58–59. Sådybde: 1 centimeter. Planteavstand: 4 centimeter. Plassering: Sol. Stell: Smuldre opp jorden, og tynn ut. Luk ugress. Legg litt jord over gulrøttene om de stikker opp før det er på tide å høste. Vann: Vil ha jevn fuktighet. Vekstvenner: Løk. Uvenner: Gulrotflue.

GULROT