e n a
e t t
e j h
e d r
1. Sjekk at kranen er luk ket. Dryss to spiseskjeer bokashistrø i bunnen av bøtta.
2. Tøm matavfall i bokashibøtta én gang per dag. Unngå flytende mat som suppe og drikke. Ellers går alt i bøtta.
4. Dryss over to spise skjeer bokashistrø per liter matavfall. Strø litt ekstra på særlig protein rike biter (kjøtt, fisk etc.).
3. Bruk stapperen som følger med, til å presse matavfallet sammen. Mer plass og mindre luft er bra.
5. Sett lokket godt på. Press gjerne ut overflødig luft av bøtta ved å trykke ned med flat hånd midt på lokket.
6. Åpne kranen og tapp ut bokashi væske hver tredje–femte dag. Mengden væske varierer mye, noen bøtter er helt «tørre».
8. Kontakt med jord a) Etter 2 uker kan du grave den fermenterte bokashien rett i jorden. Bland godt og dekk til med mini mum 10–15 centimeter jord. Etter tre–seks uker i jorden er bokashien omdannet til næringsrik kompostjord.
7. Fermentering: Når bøtta er full, skal den stå uåpnet i minimum to uker og fermentere. Du starter nå på 1 med den andre bøtta. Husk å tappe ut bokashi væske hver tredje–femte dag også under fermenteringen.
ELLER Kontakt med jord b) Du kan også lage bokashijord i en plastkasse, en tykk plastsekk eller kompostbinge med litt jord: ha jord i bunnen av beholderen, tøm i fermentert bokashi og bland med mer jord, dekk til med jord på toppen. Like mengder bokashi og jord totalt blir bra.
Anette Hjerde
Bokashi kjøkkenkompost for alle
FORLAG
6
innhold Den beste jorden lager du selv
8
I. Dette er bokashi kjøkkenkompost 15 Kompostjord: svart gull i hagen
20
ti grunner til å lage jord med bokashi
25
Bokashivæsken 39 Sara Bäckmo: Bokashi i Saras kjøkkenhage
46
II. BOKASHI I PRAKSIS: SLIK GJØR DU Første trinn: Bokashi på kjøkkenet
59
Andre trinn: To uker fermentering inne
71
Tredje trinn: Kontakt med jord – Slik lager du jordfabrikk
75
Bokashi i byen
93
Bokashi og skadedyr
100
Bokashi på vinteren
103
Bokashi nord for polarsirkelen
109
Gjør-det-selv-bokashi 119
III: Å DYRKE MED BOKASHI
123
Jenny Harlén: Mikrobene I bøtta og i jorden
126
Bokashijorden: Hvordan bruke den?
137
Hageavfall, gressklipp og bokashi: Dropp hagekomposten! 141 Mer om jordforbedring: Bokashi og biokull 147 Seriedyrking: Den lange vekstsesongen
153
Bokashi storkjøkkenkompost: Bybonden i Oslo
163
BOKASHI I SKOLER OG BARNEHAGER
175
Tomater elsker bokashi
179
Tilskuddsordninger for bokashi
184
Les mer
186
7
8
Den beste jorden lager du selv
Min bokashi-historie starter i kjøkkenhagen. Den handler om skapertrang og arbeidslyst. Lysten til å lage noe og til å være ute. Det var vel mest derfor jeg bygde kjøkkenhagen: Jeg ville være ute. Og jeg trengte å grave i jorden. Snart var jeg hekta på å jobbe med jord, på å så og dyrke små planter som blir store grønnsaker som ungene vanner, plukker og spiser. Og som vi har på skiva og på middagsbordet. Viktig og riktig, og veldig godt! Men det er ikke noe jordsmonn å snakke om her vi bor, det var lite å grave i. Jeg måtte kjøpe jord eller lage jord, helst lite av det første og mye av det siste. Og når det kommer til jord, er jeg kresen: Jeg vil ha jord som er næringsrik og levende, stappfull av marker og mikroorganismer, og dessuten miljøvennlig. Den skal holde godt på fuktighet, næring og energi, og fremstillingen av den skal ikke skade jorden. Altså den store jorden. En hageglad venninne og nabo fra Sverige lagde sånn jord hjemme, av familiens matavfall. Hun hadde tatt med seg bokashi bøtter og -strø fra gamlelandet. Ivrig viste hun frem det fermenterte matavfallet, og jorden. Fantastisk jord. Men jeg dro på det. Vi har riktignok en del matavfall fra matlaging og halvspiste
8
9
Når det kommer til jord, er jeg kresen: Jeg vil ha jord som er næringsrik og levende, stappfull av marker og mikroorganismer, og dessuten miljøvennlig.
9
atpakker hjemme hos oss, men vi har liten tid. Ikke har vi stor m plass heller. Jeg dyrker økologisk i pallekarmer, gjerne flere avlinger per pallekarm på en sesong. Slik får jeg mye ut av liten plass; men jorden jeg dyrker, må ha påfyll ofte når jeg holder på sånn. Den må ha næring og organisk materiale. – Det er med jord som med mat, sa min svenske venninne: hjemmelaget er best. Du burde lage kompostjord med bokashi. Jeg kunne veldig lite om kompostering da jeg begynte å dyrke. Men jeg hadde hørt at varmkompostering var krevende, særlig på vinteren, at det tok kjempelang tid og ofte luktet vondt. Dessuten hadde jeg lært at forbrenningsprosessen avga drivhusgasser, CO2 og metan. Ingenting av dette fristet. – Det er derfor du burde begynne med bokashi, sa min svenske venninne. – Med bokashi slipper du alt det der. Det lukter ikke vondt, det er lett, går fort og det slipper ikke ut drivhusgasser. Hun var frelst. Jeg var tvilende, men vi begynte med bokashi. Nå håndterer vi ikke lenger matavfall hjemme hos oss – vi lager jord! Matavfallet er en ressurs. Og bokashi er blitt en veldig viktig del av livet i kjøkkenhagen: Eventyret er UTE!
10
*** I september 2015 startet jeg bloggen og -nettbutikken bokashi norge.no sammen med to venner på Nesodden: Bybonden Andreas Capjon (se s. 165) og Sonja Lubiana. På bokashibloggen skriver jeg om livet med bokashi på kjøkkenet og i kjøkkenhagen, og fra nettbutikken sender vi bokashiutstyr og -strø til hele Norge.
10
11
Bokashi. Kjøkkenkompost for alle er en håndbok i bokashi og en samling bokashi-historier. De tre trinnene i en bokashiprosess er beskrevet i separate kapitler, og til slutt i hvert av dem finnes en samling med «Vanlige spørsmål». Boken er bygd opp slik at bokashi-brukere kan slå opp på den delen av bokashiprosessen de er usikre på, og finne informasjonen de trenger der. Den som leser boken fra perm til perm, vil se at en del viktige poenger og praksiser er beskrevet flere steder i boken.
11
12
13
I. Dette er bokashi Med bokashi kjøkkenkompost kan du lage jord av alt matavfall; enkelt, raskt og uten vond lukt. Du trenger to lufttette bøtter, bokashistrø og litt jord.
14
kjøkkenkompost
Bokashi kjøkkenkompost er lettvint og rask omdanning av matavfall til næringsrik jord ved hjelp av to lufttette bøtter og et bokashistrø med naturlige mikroorganismer. I bøttene fermenteres matavfallet. Fermenteringen forhindrer vond lukt og forråtnelse i bøtta, og gjør at omdanningen til jord går svært raskt når det fermenterte matavfallet kommer i kontakt med jord. Omdanningen tar bare noen uker under optimale forhold. Bokashi krever ingen sortering av matavfallet (alt går i bøtta!), heller ingen røring eller annen oppfølging, slik tradisjonell varmkompostering gjør. Bokashi tar liten plass og passer like fint i en leilighet i byen som i hus med hage. En gang om dagen legger du dagens matavfall i en lufttett bokashibøtte, strør på to spiseskjeer bokashistrø per liter matavfall og setter lokket på. Når bøtta er full, skal den stå med lokket på og fermentere i to uker innendørs, mens du begynner å fylle bøtte nummer to. Etter to ukers fermentering skal innholdet i den første bøtta blandes med jord for å bli til jord: enten i en kasse med litt jord i – ute eller inne – eller ved at bokashien graves rett i jorden.
15
16
Å fermentere betyr «å gjære» eller «å syrne» og innebærer i dagligtalen at noe blir delvis nedbrutt eller omdannet ved hjelp av mikroorganismer i et oksygenfattig miljø. Hos forskningsinstituttet Nofima finner vi definisjonen «en styrt endring ved hjelp av mikroorganismer». Mange vil kjenne både ordet og prosessen fra fermentering av grønnsaker og andre matvarer, en gammel teknikk som nå opplever en renessanse i moderne kjøkken. Det antas at japanske bønder har benyttet fermentering med mikroorganismer til å lage gjødsel i landbruket så tidlig som på 1700–1800-tallet. Bokashi som metode for å lage jord av matavfall med mikrobesammensetningen Effektive mikroorganismer® (EM), er derimot relativt ny: den ble utviklet av den japanske bio logen og professoren Dr. Teruo Higa på 1970- og 80-tallet. Det var han som identifiserte den bestemte kombinasjonen av mikrobegrupper som altså går under det beskyttede merkenavnet EM (Effektive mikroorganismer®). Grunnproduktet – EM-konsentratet – heter EM-1. Det må aktiveres for å kunne gjøre nytte. Én måte å aktivere det på, er å lage bokashistrø. Bokashistrø består av en bærer (ofte hvetekli) som er innsatt med EM-1, sukkerrørmelasse og vann gjennom en gjæringsprosess på fire til seks uker under riktige trykk- og temperaturforhold. Når bokashistrøet kommer i kontakt med litt fuktig matavfall, begynner mikrobene å jobbe; og det fortsetter de med i lang, lang tid etter at de er kommet i jorden.