INNHOLD INTRO
5
ROAN
7
EN UTENFORSTÅENDES OPPLEVELSE AV ROANS MANGE STEDER OG SKATTER
17
FOLK
27
PROSJEKT INTRO
37
1. AKUPUNKTUR ARKITEKTUR
39
2. DIGITALE FORBINDELSER
51
3. KUNNSKAPSSTIER
59
REFERANSER
79
4
5
ROAN: VIND INNOVASJON NATUR
Foto: Joar Hauknes
URGENT URBANITY ARKITEKTER RINTALA EGGERTSSON ARKITEKTER
Roan vind-, innovasjon- og naturpark ønsker å etablere alternative scenarioer for verdiskaping rundt vindkraft i Roan kommune. Rapporten tar utgangspunkt i den eksisterende vindparken på Bessakerfjellet og utfordrer til videreutvikling av konseptet for å øke de positive innvirkningene det har for Roans innbyggere - innenfor og utenfor anlegget. Denne studien er bestilt av Roan Kommune, sammen med TrønderEnergi og Innovasjon Norge. Kvantitative og kvalitative forskningsmetoder ble benyttet i denne studien. De kvantitative dataene ble samlet inn fra studier og rapporter som har blitt laget om området for myndighetene og utbyggeren av vindparken. De kvalitative forskningsdata besto av intervjuer og samtaler med beboere, lokale myndigheter, bedrifter. Resultatene fra intervjuene viste et blandet akseptnivå for vindkraft. Mange ga uttrykk for at de føler seg ekskludert fra prosessen, og kritiserer mangel på kommunikasjon fra kommune og utbygger. Men de som hadde god kunnskap om emnet var mest positive. Vi tror denne sammenhengen viser at økt bevisstgjøring rundt vindkraft også vil gi større aksept. Likevel er de fleste positive til prosjektet, og anser det som et riktig sted fremover for Roan. Alle innspill har blitt vurdert og har i stor grad bidratt til innholdet i rapporten. Rapporten analyserer perspektivet fra brukere, eiere, myndigheter og andre interessenter for å skape et sterkt og saklig grunnlag for de tre prosjektforslagene: Akupunktur Arkitektur, Digitale Forbindelser og Kunnskapsstier. Rapporten er organisert i seksjoner som spenner fra analyse til forslag, og må leses som en helhet - en overordnet plan som tar i betraktning temaer som innovasjon, teknologi, arkitektur, natur, biologisk mangfold og kulturell- og sosial samhandling. Forslagene kan tilpasses de økonomiske, sosiale og politiske forhold som er til stede, men som også skal kunne brukes sammen. Hvert prosjekt beskrives på et overordnet nivå og inneholder informasjon om beliggenhet, situasjon, målsetning og alternative metoder for gjennomføring. Dette støttes gjennom en liste av referanseprosjekter og mulige samarbeidspartnere. Denne rapporten er første skritt mot realiseringen av prosjektene.
6
7
Situasjon Europavei Fylkesvei Vei Trondheim- Roan
NAMSOS
Flyplass Hurtigrutehavn Hurtigrutetrasé Togstasjon
ROAN
Roan (Sør-Trøndelag) Kommune Nr. 1632 Innbyggertall (2007): 1026 Areal: 373 km² Administrasjonssenter: Roan Ordfører: Jan Helge Grydeland (Sp) Bedrifter (3.kv. 2007): 184
Roan kommune er en kystkommune som ligger på den nordlige halvdelen av Fosen-halvøya i Sør-Trøndelag fylke . Kommunen har et landareal på 373 km2 og grenser til Åfjord kommune i sør, Namdalseid kommune i øst, Osen kommune i nord.
ROAN
Bosetning Bosetningene i Roan kommune finner man hovedsaklig ved kysten. Flertallet av innbyggerne er konsentrert rundt to mindre tettsteder; Roan, hvor kommunesenteret ligger, og Bessaker, et tidligere fast anløpssted for Hurtigruta. ¨Folketallet har gått en del tilbake etter andre verdenskrig: i tiårsperioden 1996–2006 med 7,7 %, mot en nedgang på 3,4 % for Fosen som helhet. Øyene er for det meste fraflyttet, bortsett fra Brandsøya, som har broforbindelse med fastlandet.¨26
2000 STOKKØYA
1500 1000
ÅRNES
500 0 LEVANGER
1960
ØRLAND
1970
SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2012)
HITRA STJØRDAL TRONDHEIM
KRISTIANSUND
Avstand : Trondheim Namsos Steinkjer MOLDE
0
10
20
( 14 mil) ( 13 mil) ( 14 mil) 60 km
1980
1990
2000
Natur Roan har en lang kyst med mange fjorder, halvøyer og øyer. Naturen er variert, med bratte fjellsider og små fjordarmer hvor det ofte ligger små grender. Forholdet mellom sjø og land har gitt Roan navnet “perlen i havgapet”. Tar man bussen fra Åfjord kommune ut til Roan får man et godt inntrykk av Roans naturlandskap. I indre strøk finner man lave fjell og flate områder med spredte gårdsbruk langs veien. I det man nærmer seg sjøen blir landskapet mer kuppert, preget av større og mindre nakne fjelltopper hvor høyeste punkt er Dåapma (644 m.o.h.) på grensen til Nord-Trøndelag. Det er en del kalk- og marmorfjell i den sørlige del av kommunen, hvor det har vært hentet ut marmor til Nidarosdomen. Næringsliv Primærnæringene, jordbruk og fiske, er de dominerende i kommunen med i underkant av halvparten av arbeidstakerne. Jordbruket er i mange gårder sterkt automatisert , det samme gjelder for oppdrettsanlegg til havs. Fiskenæringen er kommunens største private sysselsetter. Den er lokomotivet i økonomien og har stor betydning for kommunens identitet. Blant bedriftene finner man Kråkøy Slakteri som driver innen produksjon av matfisk og skalldyr i hav- og kystbasert fiskeoppdrett. Nielssen Hønseri er en annen viktig aktør i lokalsamfunnet som har utmerket seg i regionen for etableringen av arbeidsplasser. I 2011 ble Nielssen Hønseri tildelt utviklingsprisen av Fosen Regionråd og er per
8
9 Situasjon
butikk serveringssted havn drivstoff bil barne- og ungdomskole kontor
Kommunegrense Roan Kommune
OSEN
i dag hovedleverandør av egg fra frittgående høner til alle Rema 1000 sine butikker i Midt-Norge. I oktober 2011 ble Roan næringsforening stiftet for å styrke samarbeid mellom bedrifter i kommunen. Blant medlemmene finner man Bessaker Liv og Røre AS, Bjørnør AS, Roan Maskin AS, Rørlegger Frits Rikardsen AS og Øverdal og Bye AS.
Vindkraftanlegg A Aktiviteter
BESSAKER
industri hytteområde havn VÆRØYA
HOFSTAD
UTRO
YTTERØYA
ROAN HONGSAND industri butikk kafé hotell båthavn hytteområde havn KIRAN
Turisme “Turismen i kommunen er hovedsaklig relatert til båtliv og havfiske, og domineres av tyskere og svensker. I tillegg kommer det en del besøkende fra Østlandet og Trøndelag. Beliggenheten ved Atlanterhavet oppleves som eksostisk, spesielt for tilreisende fra utlandet som ofte trakter etter kystperler med særegen og uberørt natur der de kan utøve friluftslivsaktiviteter i fred og ro. Det er til sammen fem overnattingssteder i Roan kommune, og her er det fullt belegg i hele sommerhalvåret, både i helgene, og på ukedagene. Kommunen ønsker å satse mer på turisme, og har store uutnyttede ressurser. Attraksjonene knyttet til kysten vil klart være viktigst for fremtidig utvikling av turisme og reiseliv. Kommunen planlegger bl.a. å anlegge nye småbåthavner og møteplasser tilrettelagt for bading, grilling og lek. Utro bygdetun og Roan kirke er blant de viktigste turistattraksjonene i kommunen. Hurtigruta passerer ca. 6 km fra Roanskysten, og skipsleia går rett forbi Kjeøya.“ 3
BESSAKERFJELLET VINDPARK
kommunesenter helsesenter butikk serveringssted drivstoff bil + båt kirke barne- og ungdomskole
STRAUM butikk drivstoff bil + båt
NORDKJØRIN
hytteområde
Hytter Det er ikke helt enkelt å komme seg til Roan for å oppleve det vakre kystlandskapet. Hovedveiene kjører gjennom Roan kommune, men ikke til kysten, noe som har gjemt Roan i mange år. Likevel har antall fritidsboliger og hytter økt dramatisk i de siste årene. Fraflyttingen i Roan har vært markant, og ledige hus er blitt gjort om til fritidsboliger, mens noen områder på Kiran, Joskjør, Hongsan, Nesvalen, Utro og Vika er blitt populære hyttefelt. Det er viktig at kommunen har klare retningslinjer for områdene og utformingen av hytter. Det er vår oppfatning at mange hytter i dag ikke glir inn i landskapet på en harmonisk måte og dermed ødelegger den visuelle opplevelsen av landskapet.
STOKKØYA
0 ÅRNES
2
4
10 km
10
11 Bosetning
Strand
Bebyggelse A
Osen
Stedsnavn
Samferdsel ¨Roan har veiforbindelse (Rv. 715) gjennom Åfjord sørover til resten av Fosen og Trondheim, og gjennom Osen til Rv. 17 som fører til Namsos og Steinkjer.¨ 26 Veikvaliteten er ikke optimal og dette er en viktig sak for folk i Roan, der de fleste kjører privatbil daglig. Veien til og fra Roan kan være smal, svingete og med dårlig vær, også farlig. Hver vinter er det problemer med lastebiler som blir sittende fast på grunn av snø og is. Lokale aktører har foreslått noen veiplaner, blant annet en bru over Bergfjord og en ny forbindelse fra FV 715 til FV 14, for å redusere kjøretid mellom Åfjord og Roan
Vik Bessaker
Sumstad Roan Nesvalen
Hofstad
Straum
Hongsand Kiran
Stokksund
Offentlige institusjoner Kommunehuset, helsesenteret, brannvesen og den såkalte «Fosenkatedralen» ligger i samme området - sentralt i Roan. Fosen-katedralen er fra 1702 og er interessant som turistmål. Kommunehuset har lenge vært et ¨innadvendt og lukket¨ sted, hvor innbyggerne ikke føler seg velkommen og som mange har et negativt syn på. Dette begynt å endre seg og det er avgjørende at kommunen åpner seg mer opp og blir et møte- og informasjonspunkt for lokale og besøkende. Det finnes tre grunnskoler i kommunen:Sør Roan barne- og ungdomsskole, Brandsfjord barne- og ungdomsskole og Vis-Bessaker barneskole, og 3 barnehager: Tusseladden barnehage, Brandsfjord barnehage og Vis-Bessaker Barnehage.
Havn Stor liten
Bosetning
Vann & havn Bilvei Hovedvei Vei Lokalvei
1
2
3
Bilvei
Tursti
4
5
Tursi
1 2 3 4 5
Markert Umerket Bessaker - Hofstad Einarsdal - Nordskjøring Nordskjøring - Håvikvatna - Imsen Grovadalen - Torsteinvatnet - Momyrstua Dåapma
0
2,5
5
15 km
Friluft “Nærheten til havet preger turmulighetene i Roan kommune. De mest populære områdene for utøvelse av friluftsaktiviteter i kommunen ligger langs kysten, hvor også de fleste hyttene og turistbedriftene er lokalisert. Hovedaktivitetene her er båtliv og sjøfiske. Friluftsaktiviteter som fiske, jakt, fjellvandring og bærplukking er vanlige i de indre delene av kommunen. Fjellområdene er varierte, med alt fra gress og mosedekte heier til skogkledte åser, bratt fjellterreng og innlandsfjell. Utfartsområdene i Roan kommune er inndelt geografisk på følgende måte: Vik-Bessaker, Roan- Utro, Hongsand-Nesvalen, øyene Almenningen og Været, Kiran-Skjøra, Straum-Sumstad og HofstadLonin. Det er for det meste lokalbefolkningen som bruker områdene til turgåing, selv om de i sommerhalvåret også besøkes av turister. Dette
12
13 Offentlige tjenester Administrasjon Helse Skole Kirke
gjelder spesielt områdene som har beliggenhet ved kysten. I kommunen er det etablert en kjentmannsordning med premiering til alle turgåere som besøker postene. I tillegg til kjentmannspostene er det utplassert trimbokser rundt om i kommunen, der lokale idrettslag foretar årlig premietrekning for de som har skrevet seg inn i navnebøkene. For hele Fosen-regionen er det etablert en tilsvarende kjentmannsordning med tre poster i hver kommune.” 3
Virksomheter Dagligvare Overnatting Fiskeindustri Helse Bygg og anlegg Offentlige tjenester
Virksomheter Vindkraft Igangsatt 2008 Konsesjon gitt Konsesjon gitt, men påklagd Stoppet eller avslått
Rørsvassheia
Bessakerfjellet
Blåheia
Bessakerfjellet II
Roan
Harbaksfjellet
Vindkraftverk
“En undersøkelse som TNS Gallup gjennomførte for Enova høsten 2009, viser at folk er langt mer positive til etablering av vindkraftparker i sitt nærområde enn man kan få inntrykk av gjennom mediene. På landsbasis er 7 av 10 nordmenn positive til vindkraftutbygging, men undersøkelsen viser også at folk som bor i kommuner der vindkraften allerede er bygget ut er mer positive til vindkraft enn landsgjennomsnittet. De mest positive er de som kan se vindturbinene fra egen bolig.” 8
Aktiviteter Museum Utsiktspunkt Bading Jakt og fiske Bær og sopp
Kvenndalsfjellet Aktiviteter
0
2,5
5
Vindkraft Kommunen har en lang kyst med gode vindforhold som egner seg for vindkraftproduksjon og mange kraftselskaper har vist interesse for å bygge vindparker her. Vindkraft er ofte omtalt i lokale medier og er en kontroversiell sak blant politikere og innbyggere, men for tiden er kommunen positiv og ønsker seg utbygging, så fremt alle berørte parter kommer til enighet. I 2008 var det første vindkraftanlegget på Bessakerfjellet ferdigstilt, med 25 turbiner og total installert effekt på 58 MW, tilsvarende nok strøm til 9.000 hustander. I tillegg ble det søkt konsesjon om utbygging av Blæheia- , Roan- og Bessakerfjellet II vindkraftverk. Konsesjonssøknaden for Blåheia ble avslått, mens den på Roan ble innvilget, for deretter å bli påklagd. Dette prosjektet har fått mye oppmerksomhet på grunn av plasseringen og størrelsen. Prosjektet består av 110 vindmøller med inntil 330 MW installert effekt, tilsvarende ca. 45.000 husstander. Bessakerfjellet II har fått konsesjon som en utvidelse av eksisterende anlegg på Bessakerfjellet. Den består av 4-5 vindturbiner med installert effekt på inntil 10 MW, og en produksjon på om lag 25 GWh per år. Prosjektet er blitt godt mottatt av innbyggerne og miljøvernorganisasjoner siden den utnytter eksisterende infrastruktur og derfor reduserer inngrepet i naturen.
15 km
Vindkraft genererer også faste inntekter til kommunen gjennom
14
15
eiendomsskatt, i tillegg til at grunneiere får leieinntekter på eiendomen. Det skapes også, direkte og indirekte, lokale arbeidsplasser under byggefasen og i driftsfasen av vindparken. På Bessakerfjellet har det blitt skapt permanente arbeidsplasser for drift og vedlikehold som utgjør mellom 3 til 4 årsverk. Konklusjon Analyse og kartlegging har gitt oss en bedre forståelse av hvordan kommunen er organisert. Den viser bl.a. tilgjengelighet, interessepunkter og hvilke områder som har høyest konsentrasjon av aktivitet. Områdene langs kysten og bilveiene er de mest aktive - det er her bosetninger og arbeidsplasser er lokalisert. Som i tidligere tider spiller sjøen en avgjørende rolle for samfunnets identitet, økonomi og fritid. Innlandsområdene er preget av villmark. De brukes som jaktområder, og i nyere tid som hyttefelt. Resultatet av analysen har blitt brukt aktivt i utviklingen av prosjektene, og spilt en viktig rolle i vurderinger og prioriteringer vi har gjort i forhold til plasseringer av foreslåtte prosjekt, bruk av eksisterende infrastruktur og identifisering av interessante områder i landskapet.
Programmatisk kart
0
2
4
10 km
16
17
EN UTENFORSTÅENDES OPPLEVELSE AV ROANS MANGE STEDER OG SKATTER
18
19 Bessakerfjellet: utsikt mot vinden Nord for Hofstad finner man Bessakerfjellet, et fjellandskap som reiser seg mer enn 250m over havet fra Brandsfjorden i sør, og trapper så gradvis ned mot nord og vest, mot Bessaker. Her er det kort vei fra fjord til fjell og det finnes markerte stier som gjør det enkelt å finne veien. På toppen av fjellet er landskapet småkupert, preget av berg, mose, og små innsjøer. Fjelltoppene er treløse, noe som gir en 360 graders panoramautsikt. Spesielt imponerende er utsikten mot det store havet. På toppen finner vi også 25 fritt plasserte vindmøller, en 12 kilometer lang vei og en hytte. Vindparken er en av Roans mest omtalte saker, men også et møtepunkt for lokalbefolkning og turister som tar turen for å oppleve de store konstruksjonene. Etter at Møllestua åpnet som et ubemannet publikumsbygg, har antall besøkende til fjellet økt betraktelig, og i intervjuene kom det frem at dette har gjort folk mindre skeptiske til vindkraft.
BESSAKERFJELLET
Bessaker - Vik : kultur i natur På veien ned fra Bessakerfjellet finner man to vakre blågrønne innsjøer som speiler de omkringliggende fjellene og inviterer til bading og lek i det stille vannet. Vik og Bessaker ligger begge langs kysten. Bessaker-området har en lang tradisjon som handelsted, og er fra gammelt av kjent som en av de beste havnene i distriktet. Nå er en ny dypvannskai på plass og drømmen om å bli en fast hurtigrutehavn lever blant innbyggerne. På Vik ligger et av verdens største lakseklekkerier og kan sees som tanker og diverse anlegg langs sjøen. Veien fører så videre til Bessaker hvor en malt varde markerer starten på et tydelig definert sentrumsområdet med torg og havn. Her arrangeres årlig Bessaker fiskefestival, kommunenes største kulturfestival og er et møtepunkt for folk fra fjern og nær. Kroen kan tilby en flott terrasse med herlig mat og utsikt over båthavna og vindmøllene i bakgrunn.
BESSAKER
20
21 Allmeningen og Været: ut mot havet Øygruppen Allmeningen og Været spiller en viktig rolle i Roans historie. Her pleide fiskere å bo mens de var ute på sjøen, skjermet mellom øyene, og var et naturlig møte- og handelspunkt. Her finner man rorbuer, som nå brukes som fritidsboliger, og Jonbrygga, en tidligere butikk som er blitt gjort om til museum. Øyene er lave og preget av et skrint berglandskap med lite vegetasjon. På tross av det harde klimaet er det mulig å finne dyrket mark og sauer som springer rundt. Hver sommer arrangeres det en stor fest for gamle og unge, i tilknytting til Utrodagene, som tiltrekker folk fra hele kommunen. Festen varer hele natta og båten kjører tilbake til Roan neste morgen klokken 8.
ALLMENNINGEN & VÆRET
Utro, Eian, Norstian og Grønningen : gammelt og nytt Like nord for Roan sentrum kjører man langs Nielssen Hønseri, en av kommunens største arbeidsgivere og produsent av egg man får kjøpt på Rema 1000 i Trøndelag. Landskapet er kupert, med lave fjell rundt flater av jordbruksareal. Bygdetunet ligger et stykke videre og er en av kommunens mest besøkte kulturminner. Tunet brukes ofte til spesielle arrangement, blant annet til gudstjeneste under Utrodagene. Den nordligste delen er utviklet til et hytteområde med mange lite attraktive og dårlig tilpassede hytter som ødelegger det visulle inntrykket av landskapet.
UTRO
22
23 Roan: knutepunkt Roan ligger i et flatt landskap ved sjøen, hvor veiene fra Utro og Hongsand krysser hverandre. Her finner man kommunens administrasjonssentrum bestående av kommunehuset, helsesenteret og Fosen-katedralen, som er det høyeste bygget i kommunen. På andre siden av veien finner man en dagligvarebutikk, et bilverksted med bensinstasjon, samt spredte gårdsbruk og andre bosetninger. Stedet kan sies å mangle en klar organisering og preges i stor grad av biltrafikk. Det ligger også et stort potensial i kontakten med vannet som for tiden ikke er utnyttet.
ROAN
Nesvalen - Hongsand - Kråkøya : lokomotiv Veien til Nes forbinder fjell og hav. Den går fra bratte fjellsider til rolig sjøvann og er en opplevelse i seg selv. Nesvalen ligger vakkert til med utsikt både mot Bergfjorden og skipsleia. Her er det etablert rorbuutleie og krovirksomhet. Før man kommer til Hongsand, finner man Sør- Roan skole, en møteplass for barn og unge også utenfor vanlig skoletid. Hongsand ligger med utsikt over fjord og hav. Her finnes det hvite strender og mulighet for bading. Hongsand er også blitt et viktig knutepunkt og det har blitt etablert butikk, kafé, overnatting og båtutleie her. Det er mye aktivitet på Hongsand, som i stor grad kommer av fiskevirksomheten i området. På andre siden av øya, forbundet til fastlandet med en molo, ligger Kråkøya. Her finner man Roans største bedrift, Kråkøy slakteri, hvor flere enn 30 personer har sin arbeidsplass. Lastebiler kommer og går hele dagen, mens nye bygninger reiser seg fra bakken og fylles med mennesker og fisk.
KROKØYA
24
25 Kiran : langs kysten Etter Hongsand går en bygdevei frem til Kiran, et tydelig avgrenset, flatt kulturlandskap mellom hav i vest og sør, og fjellandskap i øst. Først finner man gårdsbruk og noe spredt bebyggelse i det vakre landskapet. Hvis man er heldig ser man elg og reinsdyr mellom husene, som følger vaktsomt med på det som skjer rundt. Veien legger seg så ut mot sjøen og følger kystlinjen. Det imponerende landskapet ligger øde, fritt for bosetninger og biltrafikk. Her finner man rolige steder hvor lyden av bølger og den spektakulære utsikten mot Skjørafjorden legger beslag på oppmerksomheten. Her kan man sykle, sitte, tenke, fiske og bli ett med naturen, alene eller sammen med noen man er glad i.
KIRAN
Nordsjørin : paradis langs elva Veien ser ut til å slutte her, hvor bratte fjell og vilter bekk møter stille sjø, og skogkledd terreng går over i dyrket mark. Det er nok her de fleste turistene snur og vender tilbake uten å vite at paradis ligger rundt neste sving, klemt inne mellom store fjell. De som velger å kjøre videre vil oppdage at bekk og vei plutselig møtes og fortsetter side om side, innover mot Brattbakken. Bruer, gressenger, fosser og trær avgrenser bekkens løp. Her kan man gå ned og dyppe tærne i krystallklart vann.
NORDSJØRIN
26
27
FOLK + INTERVJUER Det har vært viktig å etablere en arena hvor vi kunne bli kjent med innbyggerne i Roan. Med sin førstehåndskunnskap om stedet har de et utgangspunkt vi ikke har, og gjennom å diskutere deres erfaringer og oppfatninger av Roan, ønsket vi å få et innblikk i deres hverdag og ikke minst deres holdninger overfor vindkraft i hjemkommunen. Prosessen ble påbegynt sommeren 2011 som intervjuer og åpnet med tiden opp for mer direkte og uformell kontakt, noe som vi tror har gitt oss et godt innblikk i livet på Roan og dermed en bedre forståelse for stedet. For å få et bredest mulig perspektiv har vi intervjuet folk av ulik alder, geografisk tilknytning og yrkestilhørighet. Mesteparten av intervjuene ble gjort hjemme hos informanten, men noe ble også gjennomført via e-post. På de neste sidene har vi inkludert et representativt utvalg fra disse samtalene. Informantene er anonymisert for å sikre en åpen og ærlig diskusjon om et lite sted hvor alle kjenner alle.
28 Vindmøller Glad for at ting skjer i Roan. Det er viktig at nye bedrifter tør å satse og skape liv og næring i kommunen. Vindmøller på Bessaker Det er flere som kommer seg opp en tur og nyter utsikten etter at vindmøllene kom på plass. Og det er ikke bare folk fra Bessaker som kommer på besøk, folk fra andre deler av kommunen tar turen opp, det samme gjør folk fra Osen og Åfjord. Møllestua har vært en suksess. Barn og unge Vi kommer ikke opp dit så ofte, men de har vært der et par ganger på skolebeøk. De var jo inne i en vindmølle og fikk høre litt om den fra noen folk fra Trønder Energi. Om møllene Nei, kan veldig lite om møllene. Jeg vet at de produserer grønn energi og at det er en inntektskilde for kommunen, men kan veldig lite om det tekniske. Det skaper også et par arbeidsplasser her i Kommunen, og det er positivt. Møllestua Det er fint at det finnes et sted å være når man kommer seg opp dit. Det funker godt når man vil spise lunsj og det er kaldt ute. Andre mulige tilbud Det hadde gått an å tilrettelegge for sykler. Forskjellige type sykkelveger for barn, ungdommer og andre . Bessakerfjellet 2 Positivt for kommunen. Det er også bra at de nye møllene legges ved siden av det eksisterende anlegget. Det er best at de står samlet på en plass og ikke spredt rundt omkring.
29 Alder 50 +
Alder 20 -
Bosted: Bessaker
Bosted: Hongsand
Yrke: Fiskeoppdrett
Yrke: Fiske
Sivilstatus Gift
Sivilstatus Ugift
Vindmøller Det er positivt, vi får brukt litt av vår fine natur og det kan kombineres med nye turmuligheter. Det blir lettere og komme seg opp til toppene ved bruk av anleggsveien. Vindmøller på Bessaker Jeg var der oppe sist sommer og så meg rundt - et spektakulært syn. Om møllene Vet ikke spesielt mye mer enn at de produserer strøm av vind og har en positiv virkning på økonomien i Roan, tror jeg hørte at det var ca 20mill i året. Møllestua Jeg var der en dag og spiste vafler. Kjempepositivt at vi har en slik plass, der vi får virkelig sett ¨perlen i havgapet¨ fra fjellet. Det hadde vært bedre med litt mer informasjon og kanskje litt mer aktivitet på møllestua. Andre mulige tilbud Turdag med matsalg og aktiviteter. Natursti og lignende. Bessakerfjellet 2 Det har jeg ikke hørt om, men det er positivt det. Det finnes allerede en bra vei så det er sikkert mye lettere og sette opp nye møller. Om Roan Jeg liker den friske lufta, trivelige folk og de fine omgivelsene. Det kunne ha vært et bedre tilbud for barn og eldre her i Roan, ellers er egentlig alt ganske bra. Bo i Roan Ja, tror nok at jeg har kommet for å bli.
30 Vindmøller Det er fine greier. Dette trenger vi her på Roan, grønn energi. Hvis ikke møllene, hva da? Kjerne- eller gasskraft? Vindmøller på Bessaker Folk flest på Bessaker er for vindmøllene. Folk kommer seg ut og opplever det fine landskapet. Utsikten derfra er kjempefin. Når jeg får besøk, prøver jeg alltid å ta med gjestene mine opp dit for å vise dem utsikten. Selv kommer jeg i påsken eller om sommeren. Barn og unge Barna liker seg godt i vindparken. De springer rundt og leker. Om møllene Bra for kommunen. Det er ekstrainntekter som vi trenger, særlig med tanke på gjelden kommunen har i forbindelse med Bessakerhavna. På det teksniske vet jeg veldig lite. Tror jeg leste et eller annet sted hvor mye kraft man får ut av hver mølle, men husker ikke. Møllestua Kjempegreier. Godt å komme innom og spise matpakken og nyte utsikten. Den brukes ofte av forskjellige organisasjoner til ulike arrangementer. Et bra tilbud. Andre mulige tilbud Møllestua kunnne vært litt større og den burde hatt vann. Det er tungt å bære vannflasker hvis det ikke er lov å kjøre bilen opp hit. Den mangler noen enkle ting for at den fungerer optimalt. Man kunne hatt benker, griller og slikt andre steder i parken. Og flere tilbud til barn. Lekeplass, leir eller noe for å underholde dem. Det samme gjelder for eldre. Vanskelig å komme seg dit uten bil. Veien fra Bessaker er bratt. Bessakerfjellet 2 Vindmøllene er allerede her, og det er bra det med grønn energi.
31 Alder 60 +
Alder 60 +
Bosted: Bessaker
Bosted: Roan
Yrke: Helse
Yrke: Bygg og Anlegg
Sivilstatus Gift
Sivilstatus Gift
Vindmøller Kjempefint med vindmøller. Vi har masse vind her vi, så jeg har vært for hele tiden. Det er viktig at nye ting skjer, og særlig store ting. Man blir vant til at det er altfor stille. Vindmøller på Bessaker Har vært oppe et par ganger. Første gang ved åpningen og et par ganger til med noen som var på besøk. Gøy å vise dem fram til andre som ikke er vant til å se dem. Barn og unge Barna syns det er stas møllene. Mesteparten av barna i kommunen sitter hjemme foran PC´en hele dagen og kommer seg aldri ut, det er viktig at man kan tilby noe interessant for dem, som natur og teknologi. Om møllene Folk i kommunen har vært veldig engasjert angående vindparker, men nei, vet lite om det tekniske. Det burde vært skilter eller tilgjengelig informasjon om vindparken. Møllestua Den er en fin møtteplass og jeg tror det er flere som tar seg en tur opp etter den kom på plass, men man kunne ha gjort mye mer. Andre mulige tilbud Man kunne ha hatt overnatting og serveringssted der oppe. Man kunne ha prøvd å gjøre den til et turistmål i seg selv. Å tilby en naturopplevelse med for eksempel utsiktstårn, selvbetjente hytter, informasjonsskilter, paviljonger, osv. Bessakerfjellet 2 Gleder meg til å se dem. Dette betyr mye for en liten kommune som Roan, og kan skape et teknologisk miljø. Industri endrer seg og det er bra å tenke framtidig.
32 Vindmøller Jeg er positiv til vindkraftprosjektene i Roan. De kan bidra til at kommunen får bedre økonomi og blir mindre avhengig av rammetilskudd fra staten. De skaper også nye arbeidsplasser, som igjen fører til tilflytting, økte skatteinntekter, flere barn og dermed økt elevgrunnlag i skolene. I det hele tatt mange positive ringvirkningner. Vindmøller på Bessaker Det er fint. Entreprenørene har gjort en god jobb med å rydde og ordne opp etter anleggsarbeidet. Området er også populært for besøkende. Barn og unge Det er delte meninger om vindkraft på skolen. Noen synes det er positivt, mens andre er motstandere av videre utbygging. Om møllene Detaljer om hvordan møllene fungerer kan jeg ikke. Betydning for kommunen gjennom økte inntekter(eiendomsskatt) og arbeidsplasser. Møllestua Møllestua er et positivt tiltak og har bidratt til økte besøkstall i vindparken. Møllestua benyttes også til ulike møter, både av bedrifter og organisasjoner. Andre mulige tilbud Naturstier med ulike temaer knyttet opp mot dyreliv, flora, fornybar energi. Skilt langs veiene hvor det er spesielle geologiske formasjoner i fjellet, naturfenomener, flora. Og til slutt: BWBF: Bessakerfjellet Windmill Blues Festival: et årlig arrangement i juni-august. Bessakerfjellet 2 Har hørt om det. På Skomakerfjellet. Synes det er helt OK.
33 Alder 50 +
Alder 20 -
Bosted: Brandsfjord
Bosted: Nesvalen
Yrke: Lærer
Yrke: Elev
Sivilstatus Gift
Sivilstatus Ugift
Vindmøller Det er veldig bra det kommer vindkraft til Roan. Det har jo aldri vært så mye folk på bessakerfjellet som etter at vindmølleparken kom opp. Vindmøller på Bessaker Det er en fin park, jeg har besøkt den og det ble veldig mye finere etter at det lille huset som er der oppe ble satt opp. Barn og unge De snakker ikke så mye om møllene, men det jeg hører er at de fleste barna er negative. Om møllene Jeg vet litt hvordan de fungerer osv. At det også er et sosialt møtepunkt er det ingen tvil om. Roan får jo masse penger for strømmen, så dette kan bli bra. Møllestua Møllestua er veldig bra. Jeg tror ikke det er noe mer som kan forandres der oppe. Andre mulige tilbud Synest det kunne vært en aktivitetsdag i måneden i vindmølleparken med forskjellige aktiviteter osv. Bessakerfjellet 2 Nei, det har jeg ikke hørt om. Tror det er lønnsomt. Det er jo ikke noen stor forskjell på 24-25 vindmøller og 27-28 vindmøller. Om Roan Det beste med Roan er naturen. Det dårligste i Roan er veiene. Bo i Roan Ja noen år i hvert fall, men ikke for resten av livet. ww
34
35
BRU Kom KERE Lok mune Inn al næ rin b g Tu ygg ere ris te r
37 Idrett Friluft
tur ek kit port r A ns i Tra nolog Tek r tu Kul jo n vas Inno r Natu s n Ku t esign Grafisk d Landskap
PROSJEKT INTRO
r fte dri r e B eve El skere For
P R OG V RA i n dk M raf t
S am ar Øko beid nom i Peda gogik k Identit etsska ping Bærekraft Framtid
S EID ARB M une SA Komm Roan i rEnerg Trønde n Norge Innovasjo Kysten er Klar Kreativ Trøndelag Sør Trøndelag Fylkeskommun e Statens vegvese n Roan Nærin gsfore Nab ning okom Urg mun ent er Urb NV a ni t E y/R NT inta SIN NU la E gge HI T rtss ST EF on A rkite k
Verdiskapning Vitenskap ing nsutvikl Samfun A TEM
Bra
nd
Kir sfj an ord Int ern ett STE D
en en os for e F urist sk sti ke T nta ors Fa n N out l De ve Ab kke Mo Bysy o Osl dberg Tan
um Stra nd gsa Hon jellet f ker aker ssa n ss Be Be Roa
På de neste sidene foreslår vi tre ulike tiltak som bruker vindkraft som en katalysator for videre utvikling i Roan - hvor bærekraft, innovasjon, kunnskap og naturopplevelse skal være de sentrale bærebjelkene. Vi har valgt å kalle disse tiltakene Akupunktur Arkitektur, Digitale Forbindelser og KunnskapsStier. Prosjektene er laget for å fungere som en masterplan og rommer et bredt spekter av temaer som spenn er fra arkitektur til IT. De hører sammen og danner en helhet. Samtidig er det et viktig poeng at de også skal kunne eksistere enkeltvis. De er alle enkeltkomponenter i et overordnet konsept som er ment å fremme Roan kommune som et sted for framtidstro og innovasjon. For å oppnå målsetningene som formuleres i denne rapporten, er det viktig at prosjektene forankres i lokalmiljøet. Dette gjøres gjennom brukermedvirkning, kunnskapsvtveksling og bruk av lokale ressurser. Tverrfagligheten i prosjektene vil også skape bånd til miljøer utenfor kommunegrensen - viktig for å sikre nødvendig kvalitet og kompetanse. Vi presenterer sterke og tydelige konsepter som lett skal kunne igangsettes og vekke engasjement lokalt. De tillater også utvidelse og videreutvikling. Denne fleksibiliteten gir konseptene en robustheten som er en klar styrke i realiseringen. Tiltakene er ment å etablere Roan kommune som et livskraftig og vitalt lokalsamfunn som er attraktivt for gamle og nye innbyggere, samt andre tilreisende. Vi ser mange muligheter i Roan og mye å spille på. Disse kvalitetene har dannet grunnlaget for Akupunktur Arkitektur, Digitale Forbindelser og KunnskapsStier.
RE TNE PAR
ter
e ing
2.2 IDENTITESPARAPLY
2. 2 INFOBANK
2- DIGITA LE FORBIN DELSER
1- A KUP U NK TU R
ARK
ITEK TUR
n
APSSTIER 3.KUNNSK OPOST 3.1 INF KEL E SYK D G Y 3.2 B -BIL IND V 3 3.
36
Vindpark som generator
Roan vi scenari Rappor fjellet o innvirkn get. De Energi o Bå denne s rapport geren a og sam av pros Re kraft, m var ogs stgjørin Ma seg eks fra kom og anse vurdert Ra og andr tre pros Kunnsk Ra til forsl betrakt mangfo De økonom skal kun Hv masjon for gjen og muli De prosjek
38
39
1. AKUPUNKTUR ARKITEKTUR
Konsept
Inngripende arkitektur
Akunpunktur arkitektur
Paviljonger Portal Vann Vei Fjell 0
Foto: Healthy balance Acupuncture
2,5
5
Mulig plassering
15 km
Akupunktur Arkitektur er tenkt som bygde strukturer i terrenget, paviljonger, som skal fremstå intimt knyttet til sine omgivelser. Deres innhold vil i stor grad fylles av den konteksten de står i. Vi ønsker at de skal være utformet med stor følsomhet, men at de også kan formidle det uventede. Utgangspunktet for konseptet var Roan Vindkraftverk, og paviljongene var opprinnelig tenkt her. Etter at dette prosjektet ble stanset har vi flyttet oppmerksomheten over på Roan kommune som helhet. Allikevel ønsker vi et særlig fokus på Roan som vindkraftkommune. Derfor vil den aller første paviljongen realiseres på Bessakerfjellet, i samspill med de møllene som finnes her og de som eventuelt vil komme. Arkitektur kan brukes som effektiv iscenesetter av natur-, såvel som kulturlandskap. Slik vindmøllene på Bessakerfjellet virker sammen med topografi, vær og vegetasjon, er landskapet i Roan et møte mellom natur på den ene siden og kultur og teknologi på den andre. Dette møtet har estetisk verdi, like mye som det kan sies å ha produksjonsverdi. For oss er dette et landskap med stor skjønnhet, der natur og kultur virker sammen på en estetisk kraftfull og økologisk bærekraftig måte. Vi ønsker ikke passive strukturer som romantiserer natur. Vi ser for oss at paviljongene tematiserer samfunn, teknologi og bærekraft. Dette kan gjøres på flere måter: plassering er selvsagt viktig, i tillegg ser vi for oss at Akupunktur Arkitektur skal fungere sammen med de andre prosjektideene vi lanserer i denne rapporten. Disse kommer vi nærmere inn på under overskriftene Digitale Forbindelser og KunnskapsStier. Vi ser for oss en kombinasjon av paviljonger som plasseres strategisk i forhold til bosetning, infrastruktur og omgivelser. Vi foreslår paviljonger i tre forskjellige situasjoner: langs kysten, ved veien og på fjellet. Med dette forsøker vi å tilby en variert opplevelse og en tydelig fortelling og sammenheng mellom arkitektur, natur og samfunn. VANN Paviljongene langs sjøen forholder seg til vannet, og bruker dette som sitt hovedtema. Forholdene langs sjøen er spesielle. Det er et hovedsakelig flatt landskap - forblåst og vått. Men det er også et sted for båtliv, strandliv og bading om sommeren og vandring i fjæra hele året. Som overordnet formkonsept lanserer vi plattformen. Plattformen er eksponert, men livet ved vannet skjer stort sett i stille vær og man er sjelden langt fra hus. Plattformen kan etablere gulv på glatte steiner
40
41 Paviljonger Portal Vann Vei Fjell Eksisterende bilvei Eksisterende tursti
eller flyte på vannet og gjøre områder tilgengelige for mennesker som ellers har vanskelig for å bevege seg slike steder. VEI Paviljongene langs veien plasseres nær bosetningsområder og forholder seg primært til syklister og bilister. Langs veien foreslår vi veggen som formkonsept. For å fange oppmerksomheten til de som er i bevegelse er det nødvendig med noe som reiser seg over bakken. Veggen kan fungere som iscenesetter for dem i fart, ved å dekke til og åpne opp. Veggen skaper ly for den reisende mot vind og vær i det hun tar seg en rast langs veien, etablerer rom for ulike servicefunksjoner og gir mulighet til å henge opp og vise frem informasjon.
Konsept
0
Paviljonger
2,5
5
15 km
FJELL TAK
VEI VEGG
VANN PLATFORM Landskap
Konsept
FJELL På fjellet er man i særlig kontakt med naturen: berg, lyng, vind, fugler og himmel. Man er virkelig en del av landskapet. Paviljongene her skal forsterke denne opplevelsen: det lille mennesket i den store naturen. De skal tilby beskyttelse for dem på tur, overrasket av regnet. Disse pavilongene vil bli beskyttende, små huler i landskapet. Her ser vi for oss elementer som forholder seg til berget og himmelen, som bruker materialene som finnes i omgivelsene og tilpasser seg terrenget på best mulig måte. De plasseres langs markerte stier, tilbyr informasjon om stedet og viser vei til neste stopp. For dette landskapet foreslår vi taket som hovedkonsept. Taket er det enkleste element for å danne et beskyttet rom mot regn og snø. Den definerer det lille rommet under seg i kontrast til det store, vidstrakte rommet utenfor. Vårt håp er at disse prosjektene vil gi posistiv oppmerksomhet til Roan og økt tilhørighet for dem som allerede bor der. De skal være tilgjengelige rom for opplevelse og opplysning og forsterkere av kontakten mellom natur, menneske og teknologi. Det er derfor viktig at paviljongene utføres som et samarbeid mellom dyktige arkitekter og - så langt som mulig - lokale aktører, i tillegg til andre samarbeidspartnere. Her kan også Roans befolkning delta i planlegging og realisering, noe som vil gi forsterket eierskap til prosjektene. Deres kvalitet og lokale tilknytning ser vi som avgjørende for suksessen og for å oppfylle målet om å skape lokal identitet og gjøre seg bemerket utad.
42
43
Vi foreslår de følgende punktene for realisering av Akupunktur arkitektur: - Alle paviljongene må være unike elementer som tilpasser seg omgivelsene de befinner seg i. - Alle må bruke holdbare og bærekraftige materialer som tåler naturkreftene og helst har en lokal tilknytning. - Prosjektene bør tenkes universelt utformet. - Prosjektene utføres av Urgent Urbanity arkitekter og Rintala Eggerstson med andre dyktige norske og utenlandske arkitekter. Et intenasjonalt engasjement vil gi Roan viktige impulser utenfra og sikre et variert uttrykk.
Teknologi-paviljong på Bessakerfjellet 2
Rastepaviljong langs veien
Multifunksjonell plattform på vannet
44
45
REFERANSER RUTA DEL PEREGRINO, MEXICO ¨La Ruta del Peregrino er en 117 kilometer pilegrimsferd hvor over to millioner mennesker reiser langs år. Pilegrimene kommer hit fra hele Mexico hver påske og går i ei ukes tid. Ruten starter med en vandring gjennom fjellkjeden Jalisco, i byen Ameca og ender ved byen Talpa de Allende med besøket til Rosario Jomfrue. Jalisco kommune har støttet gjennomføringen av infrastruktur for pilegrimene, og det har blitt bygget servicebygg, strukturer som gir bekyttelse for vær og vind, utsiktspunkter og hellige bygninger for å gjøre veien tryggere og mer permanent, og bidra til økonomisk utvikling i de lokalsamfunnene som pilegrimsruten reiser gjennom. Mål: - Forbedre den menneskelige ånd! - Øke bevisstheten om miljøet og / klimaendringer - Svare på vår økende behov for rent vann, strøm, husly, helse, utdanning - Gi meningsfulle raste- og hvileplasser for pilegrimer - Øke bevisstheten om området, bedre økonomiske muligheter for lokalbefolkningen Prosjektene ble gitt som oppdrag til en gruppe kjente meksikanske og internasjonale arkitekter for å sikre variasjon og kvalitet.¨ 18
Prosjekter
46
47
META meta-chile.cl/en Pezo von Ellrichshausen (PvE), pezo.cl
Prosjekter
META, CHILE ¨After the devastating earthquake in Chile, on February 27th 2010, an international group of ten architects joined for a common project to contribute to the reconstruction of cultural infrastructure. This project is called META ,a name that not only designates the humanitarian purpose “after” the catastrophic event but also the will to work in a humanistic enterprise that goes “beyond” the circumstances. In conjunction with the long term discussions on planning and economic development of damaged areas, META has been thought of as an addition of ten independent pavilions along the Región del Bío Bío coastline. These new buildings are meant to operate as strategic pieces for the restitution of the local identities. Understanding the catastrophic devastation as an erasure event —a natural tabula rasa— every META pavilion will be placed on a both singular and autonomous site. Therefore its formal integrity will be defined by its own internal principles. Architecture, in its pure and tangible form, will be (as in original times) the ultimate device to articulate human and natural landscapes. META project is organized by Casapoli and has been supported by the Chilean Government through the InnovaChile-CORFO Program.¨ 17
48
49
Statens vegvesen nasjonaleturistveger.no NAL nal.no
Prosjekter
TURISTVEG PROSJEKTER, NORGE ¨Nasjonale turistveger er atten utvalgte strekninger gjennom det vakreste og mest varierte av norsk natur. Utsiktspunkter og rasteplasser med nyskapende, funksjonell arkitektur legger til rette for gode naturopplevelser. Boken tar oss med på Nasjonale turistveger og forteller om hvordan attraksjonen er blitt til og hvordan den skal bli. En vel verdt omveg langs norsk natur, design og arkitektur. Turistvegarbeidet startet i 1994. Nasjonale turistveger skal markedsføres som en samlet attraksjon fra høsten 2011. De atten strekningene forventes å oppnå fullverdig turistvegkvalitet innen 2020. Det langsiktige målet er å styrke bosetting og næringsliv i distriktene. Foruten flere departementer berører turistvegsatsingen 9 fylker, 60 kommuner, flere landsdekkende organisasjoner, regionale reiselivsorganisasjoner, bygdelag og ildsjeler.¨ 16
50
51
2. DIGITALE FORBINDELSER
Nettverk
Roan - Roan
TenkeBank
Roan - Norge IdentitetsParaply
Roan - World
Digitale forbindelser Roan Kommune Grunnskole Vindkraftverk Digitale forbindelser 0
Foto: Technische Universität Darmstadt
2,5
5
15 km
Roan Kommune: kunnskapssenter
Vårt andre forslag fokuserer på bruk av teknologi og digitale løsninger for å styrke informasjonsutveksling og identitetsbygging i Roan. Et økt fokus på vindkraft og en kompetanseøkning innen feltet kan bidra til å gjøre teknologi til en sentral motor i Roans utvikling. Digitale forbindelser har som mål å bringe folk tettere sammen ved å fremme kunnskapsutveksling gjennom bruk av digitale verktøy. Digitale forbindelser innebærer to hovedfokus: 1. InfoBank er en digital plattform for informasjonsutveksling og -formidling. InfoBank fokuserer på å presentere informasjon så pedagogisk og interaktivt som mulig slik at den kan forståes, benyttes og deles av alle. Konseptet er tett knyttet til utdanning, og undersøker mulighetene for å lære og ta i bruk kunnskap fra det høyteknologiske miljøet rundt vindkraft. 2. Identitetsparaply handler om å etablere Roan som merkervare. I dag er verden bygd opp slik at det å markere seg i mylderet blir sentralt for hevde seg. I dette er en tydelig og markant bruk av språklige- og visuelle virkemidler svært viktig. Identitetsparaply skal tydeliggjøre Roans felles mål og være en grafisk profil som brukes konsekvent av de foretak Roan ønsker å profilere seg med, som en fremtidsrettet og skapende kommune. Initiativet begynte med profilen for vindkraftverk på Bessakerfjellet hvor vi foreslo det nye navnet ¨Roan vind-, innovasjon- og naturpark¨, og ble etterhvert utvidet til hele kommunen slik at alt kunne stå sammen under en felles paraply.
52
53
2.1 INFOBANK KUNNSKAPSDEPARTAMENTET regjeringen.no/nb/dep/ kd.html?id=586 TRØNDER ENERGI tronderenergi.no NVE nve.no SINTEF sintef.no
400
BESSAKERFJELLET
=
NTNU ntnu.no HIST hist.no DNV dnv.no TANDBERG tandberg.no ATMEL NORWAY atmel.no
Forbindelser og informasjon
Digitale løsninger har gitt oss nesten ubegrenset tilgang til informasjon og åpnet nye muligheter for å komme i kontakt med folk, bli kjent med nye kulturer og utveksle informasjon med hverandre. Geografiske grenser har blitt mindre viktige og kommunikasjonsårer er forenklet. Vi er blitt verdensborgere. InfoBank handler om å bygge en nettbasert plattform for å samle inn relevant lokal, nasjonal og internasjonal kunnskap om aktuelle saker og gjøre det tilgjengelig, forståelig og attraktivt for innbyggere og andre. Nettverket bruker Roan Kommunes nettside som knutepunkt og organiserer dataen fra ulike kilder i henhold til tema og brukere, med andre ord et nett-basert bibliotek hvor man kan søke, finne, utforske og bidra med informasjon. Prosjektet kan knytte Roan opp mot spennende aktører og miljøer i Norge og utlandet som kan bidra til å en bedre utdanningskvalitet, skape nye arbeidsplasser, og tiltrekke unge til kommunen. Vindkraft er utgangspunktet, og målet er å gi økt forståelse for vindkraft gjennom å formidle kunnskap på en pedagogisk og tilgengelig måte. Vårt håp er at dette vil skape entusiasme rundt teknologi generelt og vindkraft spesielt, og at dette igjen vil inspirere de unge i Roan. Prosjektet skal presentere vindkraft på en lettfattelig måte som kan inspirere, interessere og samtidig forklare utbygging av vindkraft på Roan for innbyggerne. Vi ser for oss et nettbasert vitensenter som formidler vindkraftteknologi på en interaktiv måte,og som kan brukes i skolesammenheng. Her ser vi også for oss at temagrunnlaget kan utvides til andre naturvitenskaplige emner og utvikles i samarbeid med forskjellige teknologiske organisasjoner, f.eks. ENOVA, NTNU og Sintef. Prosjektet kan delfinansiereres gjennom kunnskapsdepartementet og i samarbeid med andre vindkraftkommuner.
Roan er kysten, l skolen g Roan har alle sam mannska
Så, hva s mindre o intelligen
SKOLER Vi foresl større gr For å gjø all inform hold og i Nettside serte.
Vår forsl og som t SKOLER
54
55
2.3 IDENTITETSPARAPLY MUSTASJ DESIGNLABORATORIUM mustasj.no BLEED bleed.no HK h-k.no
ROAN BYGDESYKKEL
ROAN VIND-BIL
ROAN EGG
ROAN FISK
Identitet - Branding
ROAN VIND-, INNOVASJON- OG NATURPARK Roan som varemerke
ROAN INFOBANK
...
Identiteten er det som gjør oss unik, den gir oss et ansikt og et navn som skiller oss fra andre og fremmer hvem vi er og hva vi står for. En tydelig og sterk identitet er en nøkkel til å samle folk under en felles visjon, gi dem eierskapsforhold til noe og lede dem mot et felles mål. I dette prosjeket ser vi på mulighetene til å forene organisasjoner og virksomheter under en felles markør som umiddelbart assosieres med Roan og de verdier Roan ønsker å stå for. En av kommunens store utfordringer er synlighet, og et felles varemerke ville gjort det enklere å profilere kommunen. Ved bruk av tydelige visuelle virkemidler kan man umiddelbart etablere Roan i publikums bevissthet, slik man ønsker at Roan skal fremstå. Prosjektet begynte som et navnforslag til vindkraftverk på Bessakerfjellet hvor vi hadde en visjon om å utvide det eksisterende programmet og invitere folk til å oppleve vindkraft på en ny måte. Ved å døpe parken og innføre nye aktiviteter siktet vi mot å gjøre den til noe mer enn bare et kraftverk - et sted som ikke bare legger beslag på arealer, men som er med på å skape opplevelser. Konseptet har etterhvert blitt utviklet og kombinert med visjonen kommunen har om å profilere seg som Norges mest bærekraftige og nyskapende kommune. Således ser vi at en felles kommunal profil kunne føre til størst effekt, og føre til et bedre lokalsamarbeid som kan hjelpe organisasjoner å framstå sterkere. I tillegg vil dette styrke kontakten mellom kommune og næringsliv og øke sjansen for å knytte nye kontakter og starte nye prosjekter. Tiltaket foreslår i første omgang etablering av en grafisk profil bestående av: logo, typografi, fargepalett, ideogrammer og bakgrunner. Den blir en veiledende mal for hvordan nettsider, plakater, skilter, m.m. produseres. Forslaget kan utarbeides av profesjonelle aktører i samarbeid med kommune og lokale bedrifter som er interessert i å markedsføre seg og finne fram til en felles profil.
56
57
REFERANSER NATUR OG UNGDOM ¨Natur og Ungdom startet høsten 2011 en fadderkampanje for vindkraft. I samarbeid med flere vindkraftparker vil skoleklasser kunne adoptere eksisterende vindturbiner. Målet med kampanjen er å nå ut til skoleelever på ungdomstrinnet med positiv oppmerksomhet rundt vindkraft. Skoleklassene som deltar i kampanjen vil motta en presentasjon av den aktuelle vindkraftparken, generell informasjon om fornybar energi og vindkraft, en vindkraft-quiz, samt en stor diplom til å henge opp i klasserommet. I tillegg vil skoleklassene få bilder og oppdateringer en gang i halvåret om hvor mye ren energi deres vindturbin har produsert.¨ 25
NATUR OG UNGDOM nu.no
VITENSENTERET ¨Naturvitenskap og teknologi er en viktig del av vår kultur. Tanker, ideer, verdensbilde og materielle produkter med naturvitenskapelig og teknologisk opphav påvirker alles hverdag i stigende grad.
VITENSENTERET vitensenteret.com
MÅL: - Vitensenteret skal formidle sentral kunnskap om naturvitenskap og teknologi på en interaktiv, engasjerende måte til et bredt publikum. Vitensenteret skal motivere barn og unge til å velge naturvitenskapelig og teknisk utdanning, fag og yrker og inspirere til innovasjon og gründervirksomhet. - Vitensenteret skal være et populærvitenskapelig fyrtårn og et utstillingsvindu for institusjoner og bedrifter i Midt-Norge. Vitensenteret skal i samarbeid med NTNU (Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket) etablere et nytt Kunnskapssenter på Kalvskinnet innen 2014. - Vitensenteret i Trondheim skal være blant de fremste opplevelsessentrene for teknologi og naturvitenskap i Skandinavia!¨ 19
NORSK VINDKRAFTFORENING vindkraft.no
STORE NORSKE LEKSIKON snl.no/ FIRST SCANDINAVIA firstscandinavia.org
KREATIVE TRØNDELAG kreativtrondelag.no kreativetrondelag.no/Profilen/ TRØNDER ENERGi tronderenergi.no tronderenergi.no/mediabank.aspx
KREATIVE TRØNDELAG ¨Grafiske profilen har et hovedformål – å synligjøre ambisjonen. Den skal bidra til å gi informasjonsmateriellet om Trøndelag et helhetlig preg og sikre at ambisjonen blir raskt gjenkjent og identifisert. Kreative Trøndelag er en ambisjon med et klart og tydelig mål – Trøndelag skal bli fremtidens mest spennende region i Europa. I utgangspunktet kan alle bedrifter, organisasjoner, lag og institusjoner som vil bidra til å synliggjøre Trøndelags ambisjon bruke profilen, så lenge retningslinjene for den grafiske profilen blir fulgt. Kreative Trøndelags grafiske verktøykasse består av 6 ulike elementer som sammen vil ivareta kommunikasjonen av ambisjonen «Kreative Trøndelag»: logo eller signatur, typografien, fargepalett, ideogrammene, elementene og bakgrunner.¨ 13
TRØNDER ENERGI ¨TrønderEnergi sitt “nye merke” skal bidra til å differensiere oss tydeligere fra våre konkurrenter gjennom å benytte egenskaper som oppleves som ekte trøndersk. Vi er eid av trøndere og det er noe som gjenspeiler personligheten i vår nye identitet. Trøndersk identitet representerer egenskaper som verdsettes høyt også på nasjonalt nivå. Det betyr at vår identitet også vil fungere godt utenfor Midt-Norge Mediabanken er laget med utgangspunkt i at alle som bruker den skal kunne gjøre dette i tråd med de føringer som er lagt til grunn. Mediabanken skal benyttes av alle som på en eller annen måte skal uttrykke seg på vegne av TrønderEnergi og våre selskaper – på denne måten bygger vi sammen et sterkt merke, tuftet på de føringer som er lagt til grunn og vedtatt i konsernledelsen.¨ 14
58
59
3. KUNNSKAPSSTIER FANTASTISK FOSEN fantastiske-fosen.no INNOVASJON NORGE innovasjonnorge.no KYSTEN ER KLAR kystenerklar.no UT.NO ut.no Plassering El-bilstasjoner Sykkelstativer 30 km 5 km 0
2,5
5
DEN NORSKE TURISTFORENING turistforeningen.no
15 km
NORSK ØKOTURISME ecotourismnorway.no
I det tredje prosjektet fokuserer vi på måtene folk forflytter seg i landskapet og hvordan turen kan gjøres om til en oppdagelsesreise. Kunnskapsstier tar for seg hvordan fornybar energi og formidling av kunnskap kan endre måten vi beveger oss på og måten vi oppfatter ulike steder. Vi foreslår tre strategiske prosjekter tilpasset forskjellige behov, brukere og opplevelser for å skape et konsept som er i tråd med en bærekraftig utvikling, samt fokuserer på økt respekt for våre omgivelser: InfoPost, vil gjøre dette gjennom formidling av kunnskap, Bygdesyklene tilbyr en alternativ måte å bevege seg på over kortere avstander og Vind-bilene skal konkretisere hvordan vind gjøres om til samfunnsnyttig energi. Prosjektene er utformet for å fungere som en helhet, men kan også gjennomføres enkeltvis. De kan enkelt knyttes til de som er presentert i Akupunktur Arkitektur og Digitale Forbindelser, og i mange tilfeller kan de ha felles samarbeidspartnere.
Ideer
Botanis - Skilte formas
Sykkels - Tilrett til/fra - Lage -
Sykker bil, kan - Plass er slik og vind - Koble
- Quiz m (hvorda
- El - bi Mål Park´n´Ride
60
61
3.1 INFOPOST InfoPost skal gjøre at vi kan oppleve, verdsette og forstå våre omgivelser på en dypere måte. Kunnskapen som fomidles til den reisende gjennom InfoPost skal påvirke opplevelsen av det aktuelle stedet, men også reisen videre. Roan er full av overraskelser og fantastisk landskap: over fjellet, langs veien og ut på sjøen - det finnes alltid noe å se på og lære om. Alle stedene har noe å fortelle oss, enten det er historiske hendelser eller myter, men for den besøkende til Roan er det vanskelig å finne fram til disse fortellingene: det finnes veldig lite tilgjengelig informasjon på stedet. Heller ikke på nettet er det enkelt å finne fram til hva man kan se, oppleve og lære i Roan. Kan vi transformere vanlige turer til oppdagelsesreiser? Kunnskap gir mer respekt og økt forståelse. Identitet og tilhørighet styrkes gjennom felles fortellinger. Prosjektet vil derfor bruke digitale og fysiske medier for å presentere aktuell informasjon om de forskjellige stedene man finner langs bilveier, tur- og sykkelstier. Fysisk foreslår vi skilter med informasjon som kan settes opp på strategiske punkter langs ferdselsårene. Skiltene kan inneholde detaljert informasjon om området og plassere det i sin kontekst. I tillegg ser vi for oss strekkoder som ved bruk av smart-telefoner henviser videre til en valgt nettside med utvidet informasjon. Skiltene vil også plasseres på de paviljonger som beskrives i Akupunktur Arkitektur, og den digitale informasjonen hentes ut fra InfoBank. Dette kan være informasjon om overnatting, attraksjoner og turforslag med tilleggsinformasjon om historie, lokal næring og vindkraft. Prosjektet kan etableres på fylkesnivå eller i samarbeid med nabokommuner/Fosen-området.
Kunnskapsstier
62
63
3.2 BYGDESYKKEL
Markert tursti Gangsti Rasteplass Toalett Informasjon Paviljong
Bessakerfjellet vindpark
Møtepunkt Utsiktspunkt Enkel servering
1
1
Bessakerfjellet II vindpark
2 4
Sykkelstasjon på Bessaker
4
3 5
3 5
Bessakerfjellet vindpark - fra servicevei til opplevelsesvei
2
0
200
400
1000 m
Eksisterende situasjon: servicevei + møllestua
Fra Bygdesykkel...
I storbyer rundtom i verden har bruk av sykkel økt de siste årene etter at det har blitt satset målrettet på tilrettelegging fra det offentlige. Bysyklene er allerede velkjente innslag i byer som Trondheim og Oslo. Kan en tilsvarende satsning gjøres i Roan? Bygdesykler er et prosjekt som tilbyr en alternativ, lavterskel måte å bevege seg på i nærområdene og oppleve landskapet, samt et viktig tiltak for en helse- og miljømessig bærekraftig livsstil. Sykkelen er en viktig del av transportkjeden, og den brukes til korte og lange turer. Den krever lite vedlikehold og med riktig tilleggsutstyr kan den brukes mesteparten av året. Den gir tilgang til områder hvor bilen ikke kommer frem og gir en helt annen nærhet til naturen. Vi foreslår automatiserte sykkelstasjoner på strategiske plasser, hvor de kan brukes både i jobbsammenheng og til turistformål. Utfra noen enkle analyser om antall mulige brukere, type bruk og aktiviteter i nærområder, foreslår vi 3 til 4 stasjoner: En på Roan ved Kommunehuset, en på Bessaker ved Grendahuset og en på Hongsand ved daglivarebutikken. Enda en stasjon kunne etableres på Bessakerfjellet vindpark, hvor den 12 kilometer lange serviceveien kan tilby en spektakulær sykkeltrasé. Tiltaket vil transformere veien til et aktivitetsanlegg for innbyggere og turister som vil kunne nyte den fantastiske utsikten fra toppen. Prosjektet kan basere seg på en reklamefinansiert ordning, hvor stativer og sykler bærer reklamer for lokale, nasjonale og internasjonale bedrifter og organisasjoner. Dette har blitt gjort før i en rekke europeiske byer. Oslo var først i verden, hvor det har vist seg å være en suksess. På mindre steder har ordningen blitt brukt som en viktig del av satsing på øko-turisme. Det er allikevel viktig å ha et tydelig og konsekvent visuelt uttrykk for sykler og anlegg, i tråd med “merkevaren” Roan og det vi kaller IdentitetsParaplyen. Reklamen må alltid tilpasses denne.
64
65
3.3 VIND -BIL
Vind-Billadestasjon ved Kommunehuset.
...til Vind-Bil
Utvikling
El-bil fremstår som et naturlig element i den prosessen som ble startet med vindkraftsatsing i Kommunen og som etablerer Roan som en bærekraftige og nyskapende kommune. Vind-Bil tar tak i en aktuell problemstilling for bygde-Norge, hvor det å forflytte seg stort sett innebærer bruk av privatbil. Vi foreslår bruk av transportteknologier koblet til fornybar energi og utforsker muligheten for at diskusjonen om grønn energi ikke bare handler om vindmøller, men også de alternativene som finnes på andre områder. El-bilprosjektet kan bli et forbildetiltak for Kommunen, den viser ansvar og vilje til å redusere klimagassutsilppene og inspirere andre til å velge miljøvennlige løsninger. Ladestasjonene kan plasseres på strategiske punkter hvor det er stor pågang, og et større nettverk kan utvikles i samarbeid med nabokommuner, energiselskaper og lokale bedrifter. Biler eid og brukt av Kommunen, Trønder Energi og Enercon kan bli de første som inngår i programmet. Vind-Bilene skal profilere vindkraft. Gjennom sitt visuelle uttrykk kan de konkretisere omgjøringsprosessen fra vind til strøm, og påpeke at det er ren vindkraft som driver dem. Både bilene og ladestasjonene bør formidle dette tydelig, slik at folk blir oppmerksom på vindkraftens rolle, ikke bare i naturlandskapet, men også i samfunnet. Tiltaket kan finansieres både gjennom statlig og privat støtte, men også reklame og utleie. Som med bygdesyklene må det gjøres i tråd med den grafiske profilen.
66
OSLO BYSYKKEL ¨Oslo Bysykkel er et samarbeid mellom Clear Channel Norway AS og Oslo Kommune. Oslo Bysykkel skal være tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av ordningen. Da bysykkelordningen er reklamefinansiert, koster ikke etablering og driften av Oslo Bysykkel kommunen noe som helst. Reklamen på syklene og i stativene skal gi de nødvendige inntekter for å løse pålagte oppgaver¨ 24
67
OSLO BYSYKKEL oslobysykkel.no
VELORBIS velorbis.com
CLEAR CHANNEL adshel.no
IKEA IKEA.com
VELIB velib.paris.fr BICING bicing.cat
VELIB, PARIS ¨Vélib er et selvbetjent sykkelsystem i Paris og i 30 omkringliggende byer. Tjenesten består av et nettverk av 1.800 stasjoner, tilgjengelig 24 timer i døgnet hele året og har en operasjonsradius på 300m. Hver stasjon er sammensatt av en sentral terminal og sykkelstativ. Vélib ‘sykler er unisex og passer for alle, 14 år og oppover! Mer enn 20.000 sykler er tilgjengelige i Paris.¨ 23
IKEA & VELORBIS ¨IKEA har teamet opp med Velorbis for å tilby en spennende ny tjeneste til sine danske kunder: sykkeltilhengere. Ordningen skal holde IKEAvarehusene med en flåte av gratis trailersykler, noe som gir danskene en miljøvennlig måte å frakte sine hvitevarer hjem. IKEA startet programmet da de fant at omtrent 20% av sine danske kunder sykler til butikkene, selv om de fleste av dem bor utenfor byen. For et depositum kan de låne en tilhenger utstyrt med sykkel, som gjør frakting av moderate innkjøp til en bris. Syklene er vakkert bygget. IKEAs lyse blå og gul logo gjør mye godt markedsføringsmessig, ettersom de er i realiteten er mobile reklameplakater. Initiativet er et pilotprosjekt som kan spre seg til andre byer hvis det viser seg å fungere.¨ 22
68
MOVE ABOUT ¨Move About ble stiftet i 2007 med en visjon om å tilby morsom, praktisk og kostnadseffektiv personlig mobilitet som bruker minst mulig energi, produksjonsressurser og offentlig rom. Mot det målet har vi utviklet et system som muliggjør bildeling med elektrisk bil. Move About drifter en offentlig flåte med elbiler som er åpne til privatpersoner og bedrifter som trenger miljøvennlig moblitet i korte perioder. Move About leverer også bildelingstjenester til bedrifter som ønsker dedikerte elbiler for sine ansatte og partnere.¨ 20
69
MOVE ABOUT moveabout.no
TRONDHEIM KOMMUNE trondheim.kommune.no/elbil
STATSKRAFT statkraft.no/pressesenter/pressemeldinger-2009/2009/forst-i-verden-med-elektriske-bybiler.aspx
TRANSNOVA transnova.no
BUDDY ELECTRIC buddyelectric.no GRØNNBIL gronnbil.no ZERO zero.no
STATKRAFT + MOVE ABOUT Statkraft er med på laget gjennom sponsing av bilene, som har gjort det mulig å lansere tjenesten. - Vi er størst i Europa innen fornybar energi, og hadde nok gjerne sett at Norge hadde satset enda mer både på produksjon og utnyttelse av fornybar kraft. Derfor er det en glede å kunne bidra til at dette prosjektet gjennomføres, sier leder for Marketing i Statkraft, Grete Ingeborg Nykkelmo. Statkraft er med på laget gjennom sponsing av bilene, som har gjort det mulig å lansere tjenesten. - Vi er størst i Europa innen fornybar energi, og hadde nok gjerne sett at Norge hadde satset enda mer både på produksjon og utnyttelse av fornybar kraft. Derfor er det en glede å kunne bidra til at dette prosjektet gjennomføres, sier leder for Marketing i Statkraft, Grete Ingeborg Nykkelmo.¨ 21
TRONDHEIM KOMMUNE Trondheim ønsker å være en foregangskommune når det gjelder bruk av elektriske kjøretøy. Med en av landets største el-bilflåter (27 biler), har kommunen skaffet mye erfaring og kunnskap om el-bil, bidratt til å bygge opp service- og verksted med spisskompetanse på el-bil, og sørger nå for utbygging av en rekke nye ladepunkt tilgjengelig for publikum. Hvorfor satser kommunen på elbil? Det er mange gode grunner for at det offentlige skal bruke miljøvennlige kjøretøy. Her har vi listet en del av dem: - Det offentlige har særskilt ansvar for å gå foran i å redusere klimagassutslippene - Fordommer/Barrier mot el-bil er naturlig å ha; ved å gå foran, bygger vi kunnskap og erfaring som er nyttig for andre, og vi tror dette kan inspirere/påvirke andre til velge el. - Vi kan bruke el-bil til de fleste formål i kommunen; 90% av alle biler i kommunal bruk i Norge kjører mindre enn 10 mil pr. dag; slik rekkevidde dekkes av en rekke biler på det norske markedet - El-bil er svært energieffektiv (ca. 4x mer energieffektiv enn en fossilbil) - El-bil kan bruke fornybar energi - El-bil er supert for bymiljøet med null eksosustlipp av helseskadelige luftforurensninger og minimal støy - Stillegående biler = godt arbeidsmiljø for de som kjører mye i arbeidshverdagen - Redusert vedlikehold og reduserte bilskader (erfaringer viser at folk får bedre ansvarsfølelse) - Relativt høy investeringskostnad, men svært lave drivstoffkostnader (mellom 74 og 86 øre pr. mil)¨ 15
70
71
72
73
ARKITEKTUR NÅ NORSK ARKITEKTUR POLITIKK ¨Regjeringen vil løfte arkitekturen. Det er behov for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Bygninger, byer og tettsteder møter nye utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon. Dette har medført behov for ny kunnskap og kompetanse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Arkitekturfeltet er komplekst og sektorovergripende
Foto: Siri Juell Rasmussen
Foto: Dag Jenssen
Stokkøya. Pir II
Seljord Utsiktstårn. Rintala Eggertsson Arkitekter
Foto: Pasi Aalto
Foto: Helen & Hard
Naust i Aure, TYIN Tegnestue Arkitekter
Preikestolhytta. Helen & Hard
REGJERINGENS VISJON ¨God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet, og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal uttrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitekturpolitikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser.¨ Velvære og helse påvirkes av det bygde miljøet ved at arkitekturen skaper rammer, muligheter og begrensinger for personlig og sosialt liv. Arkitekturens former, farger og symboler utløser tanker og følelser som har betydning for velvære og for psykisk og fysisk helse. Funksjonelt kan arkitekturen legge til rette for sosial omgang, skape møtesteder og treffpunkter. Steder med god arkitektonisk kvalitet stimulerer til kontakt og fellesskap, og kan bidra til å styrke folks følelse av tilhørighet og trygghet, kontroll og stedsidentitet. Boligområder kan legge til rette for rekreasjon, lek og avkobling og spesielt skape gode oppvekstbetingelser for barn og unge. Dette har di- rekte og indirekte positiv innvirkning på psykisk og fysisk helse. Det samme gjelder for barnehager og skoler der forskjellige arkitektoniske løsninger kan stimulere til ulik grad av samhandling og sosial kontakt. Kommunene har som plan- og bygningsmyndighet store muligheter til å påvirke arkitekturen lokalt. Samfunns- og arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å styre utviklingen, og kommunene har stor frihet til å definere lokal byggeskikk og den fysiske utformingen av våre omgivelser. Regjeringen skal fortsatt ha fokus på attraktive steder og velfungerende, trygge og identitetsskapende lokasamfunn i hele landet. NORSK ARKITEKTUR SKAL VÆRE SYNLIG INTERNSJONALT Norsk arkitektur: et positivt bilde Norsk arkitektur og norske arkitekter skal bidra til å skape et tydelig og positivt bilde av Norge som en moderne og innovativ nasjon. Slike bilder kan skapes gjennom å vise frem nyskapende arbeider med høy arkitektonisk kvalitet. Markedsføring av norsk arkitektur. Profilering av norsk arkitektur internasjonalt skal gis
økt prioritet. Arkitektur er et globalisert fagfelt som bygger på lange tradisjoner, med tilgang til felles forbilder, ideologier og etter hvert stor tilgang på globalisert teknologi. Norges bidrag til dette feltet må forankres i verdier og områder der Norge er et foregangsland, knyttet til blant annet sosial velferd, demokratiske prosesser, ansvarlig forvaltning av naturressurser, bærekraft og teknologi. Det høye kvalitetsnivået norsk arkitektur representerer må synliggjøres. Internasjonal profilering av norsk arkitektur skjer gjennom utstillinger, foredrag, messer, festivaler, besøksprogram, pressearbeid og nettbasert informasjon. Profileringen skal reflektere nye utviklingstrekk i det norske samfunnet, der arkitekturen bidrar med å skape ringvirkninger som fremmer norsk næringsliv, forskning, innovasjon, teknologi og kultur, og stimulerer til eksport av norsk ekspertise. Det er et stort internasjonalt marked for arkitekttjenester, et marked som hittil bare i liten grad er utnyttet av norske aktører.¨ INNGREP I LANDSKAPET Minimalisere negative inngrep i landskap. Det er et mål å minimalisere negative inngrep i landskapet og beslag av dyrket mark. Istandsetting og rehabilitering av forringede områder prioriteres. MIJLØVENNLIGE BYGNINGER Det er en målsetting at bygninger skal være til minst mulig belastning på omgivelsene. I dag er det både teknisk og økonomisk mulig å konstruere bygg med et vesentlig lavere energiforbruk. Det er ferdigstilt noen prosjekter med passivhusstandard i Norge, hvor energibehovet bare er en fjerdedel av det gjennomsnittlige behovet, og flere er under oppføring. Ved å supplere med ny fornybar energi som solfangere, solceller, varmepumper eller biobrensel kan vi utvikle bygg som er selvforsynte med energi (nullenergihus), eller som til og med produserer mer energi enn de bruker (aktivhus). Sammen med et bevisst valg av komponenter og materialer, i kombinasjon med god lokalisering i forhold til arbeidsplasser og transportsystemer, er det mulig å utvikle en tilnærmet klimanøytral arkitektur.¨ 4
74
75
ENOVA “Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge gjennom økonomisk støtte og rådgivning. Vårt oppdrag er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energiløsninger. Vi samarbeider tett med markedsaktører i privat næringsliv og offentlig virksomhet for å redusere bruken av energi og øke produksjonen fra fornybare energikilder.” “Vi vil inspirere til å gjøre det enklere å velge fremtidsrettede energiløsninger for både private og profesjonelle aktører.”
Foto: Scanpix
Foto: Hafslund
VISJON “Vi skal være drivkraften i det omfattende arbeidet med å skape et energieffektivt og fornybart Norge. Dette vil vi gjøre gjennom en langsiktig satsning på å utvikle markedene for effektive og miljøvennlige energiløsninger. Løsninger som vil bidra til å styrke forsyningssikkerheten, øke andelen av fornybar energi og på den måten redusere utslippene av klimagasser. Vi skal jobbe fram energieffektive løsninger og økt bruk av fornybare ressurser i kraftproduksjonen. Av resultater vi ønsker å oppnå kan følgende nevnes: Prøve nytt, samle erfaring og spre kunnskap Teknologiutvikling og innovasjon vil forme morgendagen. Ved å fremme utvikling, introduksjon og tilrettelegging av nye teknologier og moderne løsninger, er det mulig å øke produksjonen av fornybar energi. Gjennom et økt fokus på de mulighetene som ligger i nye teknologier for drastisk reduksjon av kostnader, tror vi oppegående aktører vil la seg friste til å gå nye veier. For å komme dit er det imidlertid viktig med målrettet kvalifisering av de ulike teknologiene, tiltakene og metodene. For å komme enda lenger er det helt avgjørende å bygge videre på de erfaringene og resultatene hvert enkelt prosjekt oppnår, og spre denne kunnskapen vidt og bredt. Et velfungerende marked er nøkkelen til varig endringer Et velfungerende marked for effektive og miljøvennlige løsninger må bygges på sunne økonomiske forutsetninger. Ved å stimulere etterspørselen for framtidsrettede energiløsninger, vil tilbyderleddet tvinges til utvikling, innovasjon, kompetanseøkning og kvalitetssikring. Noe som vil øke tilbudet av løsninger for å senke strømforbruket og samtidig redusere produksjons- og prosesskostnader. På den måten kan flere ta løsningene i bruk – på stadig nye områder - til en synkende pris.
Som et pluss vil både volum og erfaring øke proporsjonalt med innovasjon, omlegging og energibesparelse. Innsikt, forståelse og nytte kan endre nordmenns adferd Dyptgripende adferdsendring skjer ofte på bakgrunn av ny, grunnleggende forståelse. Ved å spre kunnskap om dagens mange muligheter til å ta i bruk effektive, miljøvennlige energiløsninger - og de positive resultatene hver enkelt kan oppnå - vil det være mulig å motivere til en smartere adferd. Vi tror at ved å gjøre oppdatert og riktig kunnskap tilgjengelig – blant annet ved å synliggjøre gode eksempler og erfaringer – vil også nordmenn kunne påvirkes til en varig holdnings- og adferdsendring når det kommer til eget strømforbruk. MÅL Vårt hovedformål er å utløse miljøvennlig omlegging av bruk og produksjon av energi i Norge. Dette tror vi må skje gjennom en langsiktig satsing. På den ene siden må markedet for effektive og miljøvennlige energiløsninger utvikles. På den andre siden må vi inspirere det norske folk og landets virksomheter til å ta løsningene som tilbys i bruk. For å gjøre denne enorme oppgaven mer håndterlig har vi derfor brutt ned vårt hovedmål i seks delmål. I tre av disse fokuserer vi på hva vi skal oppnå. Disse dekker områdene hvor det lar seg gjøre å kvantifisere resultatene. De tre siste målene handler om hvordan vi skal jobbe for å nå de første. Disse målene er ikke nødvendigvis like enkle å måle i kilowatt. Mål 1: Mer effektiv energibruk Våre programmer og aktiviteter innen industri, bygg og bolig skal stimulere markedet til å introdusere nye energieffektive løsninger og ta dem i bruk. De siste årene har våre byggeprogrammer blitt revidert og fokuset er nå i større grad rettet mot innovatørene i markedet, med fokus på blant annet passivhus. Mål 2: Økt bruk av alternative kilder Bakgrunnen for dette målet er på den ene siden å øke forsyningssikkerheten ved å redusere etterspørselen, og på den andre å redusere de direkte utslippene av klimagasser gjennom å konvertere til renere energikilder fra de forurensende fossile.
Mål 3: Økt produksjon fra fornybare energikilder Helt siden vi ble etablert har vi hatt spesifikke mål for henholdsvis økt produksjon av fornybar kraft og bedre tilgang på vannbåren varme produsert fra fornybare kilder. For hele perioden fra 2001 og til utgangen av 2010 har vi støttet prosjketer som har skapt mer enn 2 TWh fornybar kraft og varmeprosjekter med et samlet energiresultat på cirka 6 TWh. Mål 4: Introduksjon og utvikling av nye teknologier og løsninger En viktig forutsetning for å kunne utnytte ressursene som ligger i fornybar kraftproduksjon, er at teknologien som gjør det mulig blir konkurransedyktig. Vi har derfor et eget tilbud rettet mot demonstrasjon av ny teknologi. Gjennom støtte og rådgivning til demonstrasjon av ny teknologi og forbildebygg, fremmes introduksjon og utvikling av nye teknologier, både innen produksjon og effektivisering. Mål 5: Skape velfungerende markeder for effektive energiløsninger. En hovedutfordring er å gjøre rasjonelle og miljøvennlige energiløsningene til de foretrukne i markedet. Vi ønsker å løfte nisjeprodukter til å bli konkurransedyktige og foretrukne produkter, uten behov for vår støtte. Mål 6: Øke kunnskapen i samfunnet Vi jobber systematisk og målrettet med kommunikasjonstiltak for å påvirke holdningene og på den måten endre nordmenns adferd. Vi skal gi råd, øke bevisstheten omkring miljøvennlige energiløsninger, peke på muligheter og utløse tiltak, gjennom vår landsdekkende informasjonsog rådgivningstjeneste som betjener et bredt publikum på telefon, e-post og nettprat.¨ 12
76
77
TRANSNOVA
INNOVASJON NORGE
¨Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslipp fra transportsektoren Transnova er et organ etablert av Samferdselsdepartementet, og lagt til Statens vegvesen med årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Vårt hovedmål er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge. Transnova gir støtte til prosjekter og tiltak som bidrar til å erstatte fossile drivstoff med alternative drivstoff eller energibærere som gir lavere eller ingen CO2-utslipp. Transnova støtter også prosjekter og tiltak som bidrar til overgang til mer miljøvennlige transportformer og til å redusere det totale transportomfanget. Prosjektene som støttes skal i hovedsak være i en pilot-/demonstrasjonsfase, redusere ulike typer løsningsbarrierer og bidra til læring, erfaringsoverføring og kompetansebygging.
“Vi bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål. Formålet til Innovasjon Norge er at vi ved hjelp av innovasjon, internasjonalisering og profilering, skal bidra til å skape lønnsomme bedrifter av regionale og lokale ressurser og fortrinn.
VIRKEMIDLER - Økonomisk støtte til demonstrasjons– og pilotprosjekter. For informasjon om muligheter for støtte, se Søk støtte - Informasjonstiltak - Kunnskapsoppbygging og kompetanseutvikling - Nettverksbygging
VISJON OG STRATEGI At vi skal ”gi lokale ideer globale muligheter” er et uttrykk for vår fremste ambisjon. Med kunnskap om teknologi, kompetanse og marked skal vi hjelpe våre kunder med å utvikle sine ideer og realisere det potensialet de har både i Norge og internasjonalt. Den viktigste funksjonen til strategien for et tydeligere Innovasjon Norge er å legge plattformen for å levere bedre og nå våre mål. Foto: Transnova
Foto Tore Andre Baardsen
MANGE ARBEIDSOMRÅDER – HELHETLIG TILNÆRMING Innovasjon Norge har et bredt arbeidsfelt. Til daglig jobber vi med en rekke forskjellige oppgaver, initiativer, programmer, tiltak og arrangementer. Til sammen danner dette en helhet. Det dreier seg om å gjøre norsk næringsliv bedre. Vi har allikevel tre hovedarbeidsområder - Entreprenørskap: sikre at nye bedrifter kan overleve og utvikle seg - Vekst i bedrifter: bidra til at bedriftene kan vokse og bli konkurransedyktige - Innovasjonsmiljøer: bidra til økt verdiskaping og konkurransekraft ved å skape gode miljøer for innovasjon. Disse tre arbeidsområdene er delvis overlappende. Innenfor alle de tre arbeidsområdene skal vi tenke internasjonalisering, og vi skal legge spesiell vekt på den ressurs kvinner og unge representerer. SYV SEKTORER SKAL PRIORITERES. Disse sektorene er valgt ut fra en overordnet vurdering av samfunnets framtidige behov eller norsk næringslivs naturlige fortrinn. Sektorene prioriteres forskjellig i de ulike delene av landet. Innovasjon Norge skal ha den kunnskapen som er nødvendig for å vurdere hvilke muligheter de ulike sektorer har lokalt og nasjonalt.
Foto: Transnova
Foto: Innovasjon Norge
Innovasjon Norges syv prioriterte sektorer er: Helse, Energi og miljø, Landbruk, Sjømat, Maritim, olje og gass, Reiseliv¨ 11
78
79
KILDER SKRIFITLIGE 1 Stusdal, V. 2006. Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avdeling for landbruk og bygdeutvikling
13
Kreativ Trøndelag. Profilen. Tilgang: http://www.kreativetrondelag.no/ Profilen 14
Trønder Energi. Mediabank. Tilgang: http://www.tronderenergi.no/ mediabank.aspx
2
Waagaard, I (NVE), Christophersen, E og Slungård, I (Enova). 2008. Mulighetsstudie for landbasert vindkraft 2015 og 2025. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Enova
Trondheim Kommune. El bil. Tilgang: http://www.trondheim.kommune. no/elbil/
3
Riise, E. 2007. Roan vindkraftverk – friluftsliv, turisme og reiseliv. Ask Rådgivning
16
Statens Vegvesen. Nasjonale Turistveger. Tilgang: http://www.nasjonaleturistveger.no/no
4
17
. 2009. Kultur- og kirkedepartementet. Arkitektur.nå. Norsk Arkitekturpolitikk.
15
Meta - Chile. Projects. Tilgang: http://www.meta-chile.cl/
18
5
Sarepta Energi AS. 2008. Roan vindkraftverk. Roan kommune, SørTrøndelag. Konsesjonssøknad med konsekvensutredninger og forslag til reguleringsplan.
Open Architecture. Projects. Ruta del peregrino. Tilgang: http://openarchitecturenetwork.org/projects/dlygad2_nominee-rutaperegrino. (egen oversettelse) 19
6
Rambøll & AMBIO. 2008. Miljørapport /konsekvensutredning. Bessakerfjellet II vindpark. Roan kommune Sør-Trøndelag fylke. Trønder Energi.
Vitensenteret. Strategisk plan og handlingsplan for ViT 2011 - 2013 Tilgang: http://vitensenteret.com/strategi 20
Move About. Om Move About. Tilgang: http://www.moveabout.no/om
7
Førde, E, Holmelin E, Klavenes, G og Riise, E. 2010. Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging. Ask Rådgiving
8
Sarastuen, K. 2010. Energihistorier 2003-2011. Bessakerfjellet vindpark: Snudde skepsis til lokal jubel. Enova
21
Statkraft. Først i verden med elektriske bybiler. Tilgang: statkraft.no/ pressesenter/pressemeldinger-2009/2009/forst-i-verden-med-elektriskebybiler.aspx 22
INTERNETT 9 Roan Kommune. Om Roan. Tilgang: http://www.kreativetrondelag.no/ Profilen
Copenhagensize.com. IKEA Idea With Velorbis Bikes. Tilgang: http:// www.copenhagenize.com/2008/06/ikea-idea-with-velorbis-bikes.html. (egen oversettelse) 23
Velib¨. How it works. Tilgang: http://en.velib.paris.fr/How-it-works.
10
Roan næringsforening. Medlemsbedrifter. Tilgang: http://roanutvikling.no/medlemsbedrifter
24
Oslo Bysykkel. Informasjon om bysykler. Tilgang: http://oslobysykkel. no/oslo_bysykkel.asp
11
Innovasjon Norge. Om oss. Tilgang: http://www.innovasjonnorge.no/ Om-Oss/ 12
25
Natur og ungdom. Energi. Fornybar Energi. Tilgang: http://arkiv.nu.no/ saker/energi/fornybar/vindfadder/art-110613vil_du_bli_vindfadder.html
Enova. Om oss. Tilgang: http://www.enova.no/om-enova 26
Store Norsk Leksikon. Roan. Tilgang: http://snl.no/Roan
80
81
Takk til alle bidragsytere, samarbeidspartnere og støttespillere.
UTGIVER ROAN KOMMUNEt & TRØNDERENERGI MED ØKONOMISK STØTTET FRA TRØNDER ENERGI INNOVASJON NORGE ROAN KOMMUNE PROSJEKTLEDER URGENT URBANITY ARKITEKTER v/ MARIO VAHOS MORENO PROSJEKTGRUPPE URGENT URBANITY ARKITEKTER v/ MARIO VAHOS, KATA PALICZ & JON DANIELSEN AARHUS RINTALA EGGERTSSON ARKITEKTER v/ SAMI RINTALA & DAGUR EGGERTSSON TEKSTREDIGERING JON DANIELSEN AARHUS GRAFISK DESIGN URGENT URBANITY ARKITEKTER
82