PETROMAGASINET.NO
Magasin for industri, energi, olje og gass
Utgave 5. 2013 | Løssalg kr. 49,-
Nå kommer Harstad Ett år etter at Statoil besluttet å legge Drift Nord til byen, er optimismen og aktiviteten på topp. Side 11
38 | Ny rapport: Varsler offshore boom i nord 37 | Rekruttering: Offshore økte 6,5 prosent
SIDE
05 | 2013
11 Status Harstad På forhånd mente mange at nøkkelen til å innfri Harstads oljeambisjoner var at Statoil etablerte sin nordnorske organisasjon i byen. Hva er status etter det første året med Drift Nord? Er de på vei?
SIDE
6
Endringer innen jobbmarkedet og det siste innen teknologi og dingser
Kommer oljeeventyret?
SIDE
8
Kontraktsbulletin
SIDE
11
Ett år med Drift Nord er omme. Kommer oppturen Harstad har ventet på?
SIDE
Hektisk og spennende
SIDE
28
Oljesøl i is er miljøskrekkscenarioet ved petroleumsvirksomhet i Arktis. Har vi teknologien som kreves for å møte utfordringene?
Hvordan blir fremtiden på nordnorsk sokkel? Rystad Energy ser i krystallkulen.
På tur nå?
Olje ut av is
24
Rekordhøy aktivitet i Barentshavet. Hva er status i byen som har blitt petroleumsindustrien brohode mot Arktis?
SIDE
33
SIDE
35
SIDE
38
De siste hendelser på sokkelen
Letebulletin De siste hendelser på sokkelen
Hvor skal de menneskelige ressursene komme fra?
Fremdeles er det etterspørsel på folk. Men hvor trykker skoen hardest? Er det behov for nyutdannede? Og hvordan får man jobb offshore?
ISSN 1893-3033 Industri Kompetanse as: Lagaardsveien 77-81, 4010 Stavanger, +47 908 07 711 | Redaksjon: redaksjon@petro.no | Ansvarlig Redaktør: Bjørn Tore Bjørvik, bt@petro.no, +47 901 87 415 | Grafisk avdeling: grafisk@petro.no, jarle@petro.no, lena@petro.no | Art Director: Jean Jahren, jean@petro. no, +47 994 39 204 Salg & marked: Petro Media News as, solve@petro.no, +47 975 22 479 | Trykk: Kai Hansen trykkeri | Forsideill: Shutterstock Forbehold & rettigheter: PetroMagasinet utgis på basis av redaktørplakatens rettningslinjer. Artikler, foto eller illustrasjoner i dette magasin må ikke kopieres, reproduseres eller på annen måte utnyttes kommersielt uten skriftlig godkjenning fra Industri Kompetanse as. www.petromagasinet.no
PetroMagasinet
Jobb og fritid
LEDER
««Derfor er det risikosport å legge kun bedriftsøkonomiske vurderinger til grunn når utbyggingskonsepter velges.
Verdiskaping – for hvem? I denne utgaven av Petromagasinet kan du lese om hvordan optimismen har tatt Harstad etter at Statoils Drift Nord etablerte seg i byen, og hva som er status i Hammerfest et drøyt tiår etter at Stortinget besluttet å si ja til utbyggingen av Snøhvit-feltet. Begge sakene er gode eksempler på hvordan petroleumsindustriens inntog i en ny region i første omgang skaper optimisme og stimulerer næringslivet, for så å generere en økonomisk opptur som gir grunnlag for positiv samfunnsutvikling. Ikke ulikt den utviklingen man har sett lengre sør, hvor fattige Stavanger-regionen med petroleumsindustriens hjelp ble et økonomisk kraftsentrum - og helt i tråd med intensjonene ”de ti oljebud” Stortinget vedtok i 1971: ”At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.”
enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning.” Hva slags ”samfunnspolitiske hensyn” som skulle gi grunnlag for et annet konseptvalg her, er det vanskelig å få øye på.
Allerede ved begynnelsen av den norske oljeæraen skjønte man at denne positive effekten på samfunnsutviklingen er nøyaktig det som er hensikten med å ha en petroleumsindustri i Norge, det er det som gir industrien legitimitet.
En slik løsning gir bedre lønnsomhet for bedriften Statoil, investorer som Deutsche Bank Trust, JP Morgan og de andre finansielle investorene, men er det den beste løsningen for bedriftens største aksjonær? Staten eier 67 prosent av aksjene direkte, og ytterligere 3,17 prosent gjennom Folketrygdfondet. Er det rimelig at den som eier over 70 prosent av en bedrift skal sitte stille og godta en løsning som skader eierens øvrige interesser?
Den legitimiteten er helt avgjørende for petroleumsvirksomhet i nord. Ingen kan med hånden på hjertet tro det er uproblematisk å innføre et nytt risikomoment i den sårbare arktiske naturen og for fiskerinæringen. Opinionen, både i nord og i landet for øvrig, er delt omtrent på midten i spørsmålet om dette skal tillates eller ei. Gir man ikke noe igjen til lokalsamfunnene, vil flertallet kjapt bikke i petroleumsmotstandernes favør. Derfor er det risikosport å legge kun bedriftsøkonomiske vurderinger til grunn når utbyggingskonsepter velges. Statoils første konseptvalg for Johan Castberg, med ilandføring av olje til Veidnes ved Honningsvåg, indikerte at selskapet hadde tatt denne virkeligheten innover seg: Rørledning til land er, målt i miljørisiko, helt klart et bedre alternativ enn omlasting på åpent hav. Samtidig vil en oljeterminal på Veidnes skape positive ringvirkninger i en region som ikke har så mange andre bein å stå på utenom fiskeriene. Valget var også i tråd med det sjette av de nevnte oljebud: ”At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge med unntak av det
Nå har leteboringen rundt Johan Castberg ikke gitt de resultatene man trodde på da ilandføring på Veidnes ble annonsert. Prosjektet og konseptvalget vurderes på ny, og Statoil mener endringene i petroleumsskatten går utover lønnsomheten i prosjektet. Rystad Energy har regnet på det, og slår fast at rørledning til land blir dyrere enn en FPSO-løsning (Floating Production Storage and Offloading vessel – produksjonsskip med lager og omlasting til bøyelastere), selv med de skattefordeler ilandføring i tiltakssonen gir.
Ilandføring på Veidnes gir størst verdiskaping på land. (Illustrasjon: Statoil)
Ilandføring på Veidnes øker Johan Castbergs muligheter til å fungere som hub for andre oljeutbygginger i området, er det miljømessig beste valget – og gir direkte verdiskaping på land. Et slikt valg gir petroleumsindustrien og prosjektet legitimitet, mens en FPSO-løsning er et signal om at rene bedriftsøkonomiske hensyn prioriteres høyere enn både miljø og samfunnsutvikling. Det er en sikker oppskrift på å få opinionen mot seg. Kan det være at det bedriftsøkonomiske riktige valget, blir det dyreste til slutt?
Bjørn Tore Bjørsvik, Redaktør
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
5
JOBB & FRITID MEDIA
Kommersiell 3D-scanner
Tidligere stortingsrepresentant Tord Lien (FrP) tar over sjefsstolen i Olje- og energidepartementet etter Ola Borten Moe. Lien har tidligere hatt to perioder på Stortinget. Fra 2005 til 2009 var han medlem i energiog miljøkomiteen, mens han fra 2009 til 2013 var nestleder i kirke- utdannings- og forskningskomiteen. Han har også vært formann i Trondheim FrP fra 1999 til 2003 og 2007 til 2009.
Lisensdirektør i Petoro Kjell Morisbak Lund er ny lisensdirektør i Petoro. Han har jobbet i Statoil siden 1996, og var fra 2012 av HMS-direktør innen forretningsområdet MPR som har ansvar for markedsføring, prosessvirksomhet og fornybar energi. Før han begynte i Statoil var han i tre år forsker innen marine konstruksjoner i SINTEF. Han er utdannet sivilingeniør innen marinteknologi fra tidligere NTH (nå NTNU) i Trondheim.
Michelsen ny Tanzaniasjef for Statoil Øystein Michelsen tar over etter fungerende landssjef for Statoil Tanzania, Knut Henrik Dalland. Michelsen er i dag konserndirektør i Utvikling og Produksjon Norge, en stilling han har hatt siden 2008. Han begynte i Norsk Hydro i 1981 og kom til Statoil under fusjonen i 2007. Michelsen har mastergrad i fysikk fra NTNU, og har bakgrunn fra en rekke drifts- og lederstillinger.
Ny OD-direktør for nordområdene Oljedirektoratet har ansatt Ingrid Sølvberg som ny direktør for Norskehavet og Barentshavet. Sølvberg kommer fra stillingen som kommersiell leder i Centrica, og har tidligere hatt en rekke fag- og lederstillinger i Statoil innen anleggstekniske og strategiske områder. Hun er utdannet sivilingeniør innen marinteknologi ved NTH.
6
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
❚❚Av: Marius Sørland Eltervåg Dette endret seg da MakerBot slapp løs Digitizer på markedet. Dette er en liten 3D-scanner som får plass på skrivebordet ditt, og som er i stand til å konvertere nøkler, skulpturer eller annet dill du måtte ha liggende til digitale, tredimensjonale bildefiler. Scanneren er ikke fri for begrensninger. Objektet du vil kopiere kan ikke ha en diameter eller høyde på mer enn åtte tommer, og den maksimale vekten er på tre kilo. Det er også viktig at lysforholdene i rommet den står i er gode. Når du har funnet et objekt som tilfredsstiller kravene, plasserer du det enkelt og greit på printerens roterende skive. Et spesialutviklet kamera og to lasere scanner deretter objektet mens skiven roterer sakte 360 grader. Hele prosessen varer i omtrent 12 minutter. Makerbot har vært greie nok til å holde seg unna proprietære filformater, og du sitter dermed igjen med standard 3D-filer som kan redigeres videre
TEKNOLOGI
JOBBER
Tord Lien er ny Olje- og energiminister
Man kan med jevne mellomrom lese om en og annen produsent som har kommet opp med en ny 3D-printer – eller scanner. Det hører imidlertid til sjeldenhetene at det er snakk om produkter som er tiltenkt det kommersielle markedet.
SCANNER I 3D: Digitizer lager 3D-filer av fysiske objekter. (Foto: Makerbot) i AutoCAD eller andre velkjente 3D-modelleringsprogrammer, og spare mye forarbeid om du for eksempel skal videreutvikle et eksisterende produkt. Filene skal også være kompatible med eksisterende 3D-printere, om du er blant de privilegierte som har tilgang til slikt. Makerbot Digitizer gikk ut på markedet i slutten av oktober. Dersom du har tenkt å skaffe deg et eksemplar kan du være forberedt på å punge ut rundt 10 000 kroner.
Din nye bestevenn Romo ser ved første øyekast ut som en liten beltevogn uten overbygg, men ved å koble den til en iPhone transformeres skjermen din på mystisk vis til et vennlig fjes, og du sitter igjen med en programmerbar robot. Roboten tar i bruk en god porsjon av teknologien i telefonen din for å kunne reagere med omgivelsene. For eksempel er den kilen, noe du vil merke om du trykker på berøringsskjermen, mens nærhetssensoren kan avgjøre hvor langt unna du er, og aksellerometeret merker når du plukker den opp – alt med passende reaksjoner programmert inn, selvsagt. Ved hjelp av beltene kan Romo bevege seg overalt der det ikke er større hindringer, noe
som kombinert med kameraet i telefonen vil kunne gi deg en pen samling blinkskudd neste gang du inviterer til lystig lag i stua. Den kan for øvrig fjernstyres fra en iPhone, iPad eller datamaskin. Du kan ellers bruke den tilhørende appen til å lære Romo en rekke forskjellige egenskaper – for eksempel til å alltid bli strålende fornøyd når den ser deg. Dersom du befinner deg på den øvre delen av datakyndighetskalaen er det kanskje litt uinteressant å velge reaksjoner ut fra en app-meny, men det er ingen grunn til å fortvile: Folket i Romotive har gjort hele kodeverktøyet
JOBB & FRITID MEDIA
De sørkoreanske erkerivalene LG og Samsung har siden tidenes morgen knivet om å være først ut med ny teknologi og nye konsepter. Nå er det formen på mobiltelefonen din som står i fokus hos de to produsentene.
❚❚
Av: Marius Sørland Eltervåg
Fordelene med en kurvet telefon er foreløpig ikke helt avklart, men det kan tenkes at det gir noe bedre grep enn tradisjonelle utforminger. Samsung har også lagt inn et par bevegelseskommandoer, slik at du for eksempel kan sjekke hva klokken er ved vippe på den 7,9 millimeter tykke telefonen mens den ligger på bordflaten.
Tradisjonen tro har man gitt gass for å overgå konkurrenten, og LG presenterte derfor også et bøyd batteri og et bakdeksel som reparerer seg selv (!) dersom du får riper i det. … og sånn går no dagan.
Ny CFO i Songa Jan Rune Steinsland er ansatt som ny CFO i Songa. Han har internasjonal erfaring fra en rekke lederstillinger. Fra 2006 har han hatt stillingen som finansdirektør i Ocean Rig, og før det var han CFO i Acta Holding ASA i seks år. Fra 1988 til 2000 hadde han flere lederstillinger i ExxonMobil. Han har en mastergrad i business administration og er autorisert europeisk finansanalytiker.
Samsung startet galskapen da de i midten av oktober slapp den kurvede mobiltelefonen Galaxy Round ut av skapet. Nå har det riktignok blitt lansert kurvede telefoner før, men da har skjermen vært flat, noe som ikke er tilfelle denne gang.
LG fulgte selvsagt opp med en variant i sin egen G-serie: G Flex. Også her får du bøyd skjerm og bøyde deksler.
JOBBER
Nå skal telefonen bøyes
GDF Suez hentet tungvekter NYSKAPENDE: LG G Flex er ikke bare bøyd, den har også et selvreparerende bakdeksel. (Foto: LG) Maskinvaren i de to telefonene er det lite å si på. Samsung-modellen kommer med en batterikapasitet på solide 2800 mAh, 3 GB arbeidsminne (RAM) og en firekjernet prosessor klokket til 2,3 GHz. LG-varianten har på sin side fått Qualcomms råsterke systembrikke Snapdragon 800 under panseret.
Maria Moræus Hanssen er ansatt som ny direktør for GDF Suez Norge. Hanssen er utdannet reservoaringeniør fra NTH og petroleumsøkonom fra det franske petroleumsinstituttet. Hun begynte i Norsk Hydro i 1992, og fortsatte i Statoil etter sammenslåingen i 2007. Hun har hatt stilling som letesjef, ansvarlig for nye feltutbygginger, plattformsjef og senior vice president for gassforsyning- og infrastruktur. Hun har også vært investeringsdirektør i Aker ASA.
SURF-sjef i DeepOcean til roboten tilgjengelig for allmennheten slik at det bare er å sette på kaffe og kode inn de kommandoene du måtte ønske.
DeepOcean AS har hyret John Baxter som direktør for selskapets SURF-avdeling. Han kommer fra stillingen som viseadministrerende direktør for oppkjøp i DOF Subsea Norway AS, og har 24 års kontraktørerfaring fra olje- og gassbransjen. Han er har en master i bedriftsøkonomi og administrasjon (MBA) og en bachelor i maskinteknikk.
Romo er kompatibel med alle iPhone-modellene fra iPhone 4 til iPhone 5S/5C, i tillegg til iPod Touch av fjerde og femte generasjon. Prisen ligger på rundt 149 dollar, som tilsvarer rundt 900 kroner
SELSKAP: Romo gir telefonen din sosiale antenner. (Foto: Romotive)
FØRST UTE: Samsung slapp løs Galaxy Round i Asia i oktober. (Foto: Samsung) På norsk betyr dette at begge telefonene er i stand til å kjøre alt du måtte komme over av både spill og nytteprogrammer uten å krangle. Om – og i så fall når, de to telefonene dukker opp på det europeiske markedet er foreløpig ikke kjent. De er i første omgang planlagt for sørkoreanske butikker, der de vil få en lanseringspris på mellom 5000 og 6000 kroner.
Direktør i GDF Suez Maria Moræus Hanssen er ansatt som ny direktør for GDF Suez Norge. Hanssen er utdannet reservoaringeniør og petroleumsøkonom. Hun begynte i Norsk Hydro i 1992, og fortsatte i Statoil etter sammenslåingen i 2007. Hun har hatt stilling som letesjef, ansvarlig for nye feltutbygginger, plattformsjef og senior vice president for gassforsyning- og infrastruktur. Hun har også vært investeringsdirektør i Aker.
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
7
RYSTAD ENERGY
Slik blir oljefremtiden i Nord-Norge
Veidnes-ledningen utgår, mens FPSOer blir feltsentre på Johan Castberg, Gotha, Hoop, og i Barentshavet sørøst. Feltsenteret Norvarg/Ensis bygges ut med semi og rørledning til Hammerfest LNG og Tog II. I Norskehavet Nord vil Norne får ny eller oppgradert FPSO, mens Nordland 6 gjenåpnes og får en subseautbygging med rør til Lofoten. Dette mener Rystad Energy er det mest sannsynlige framtidsscenarioet for nordnorsk sokkel i 2030. Analytikerne i selskapet har utarbeidet en rapport for PetroArctic, ProBarents, Innovasjon Norge og Kunnskapsparken Nord. Basert på analysene i denne rapporten, har Rystad Energy utarbeidet tre scenarioer for olje- og gassrelatert industri i Nord-Norge i 2030: Basisscenario (”mest sannsynlig”), Oppsidescenario (øvre grense for hva som er realistisk innen 2030) og Nedsidescenario (nedre grense for aktivitet med dagens prognoser). Predikasjonene i Basisscenarioet vil ventelig sende øyenbryn i været over hele oljenorge: Hansson, Hauge og Honningsvåg vil gremmes, mens Hammerfest, Harstad og Helgeland vil smile. - Dere tror altså ikke på Veidnes-ledningen? - Nei, ikke i Basisscenarioet vårt for regionen, svarer Jarand Rystad, Managing Partner i Rystad Energy. - Dette er evaluert utfra de funnene som er gjort, eller rettere sagt ikke gjort, rundt Johan Castberg. Her var planen riktignok en ilandføring til Veidnes i ved Honningsvåg, men da så man for seg tilleggsressurser. Så langt har dette ikke slått til, tilleggsressursene har uteblitt, sier Rystad til Petromagasinet. - Vi har gjort studier av tidligere utbygde felt på norsk sokkel, og vurdert ressursbaser og avstand til land som drivende faktorer for hvilke løsninger som har blitt valgt. Når vi sammenligner tallene, faller Johan Castberg i et område hvor det er mest regningssvarende med en FPSO (Floating Production, Storage and Offloading vessel – produksjonsskip med lagringskapasitet).
8
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
Tror ennå på Veidnes Petro Arctic-direktør Kjell Giæver er ennå optimist på vegne av Finnmark, Honningsvåg og Veidnesalternativet. - Petro Arctic mener noe annet enn Rystad Energy om hva konklusjonen på Veidnes blir, sier Giæver til Petromagasinet. - Så på vegne av landsdelen, Honningsvåg og våre medlemmer, er vi optimister på vegne av en terminal på Veidnes, sier han. Årsaken til optimismen ligger delvis i den nye rapporten fra Rystad Energy som viser en oppgang i antatte ressurser for Barentshavet på nærmere 2 milliarder fat oljeekvivalenter (foe). - For bare ett år siden var de antatte ressursene rundt 18 milliarder foe, nå er de over 20, så vi har stor tro på at man kommer til å finne mer olje i Barentshavet vest, nok til at en terminal på Veidnes blir realisert, sier Giæver. Ellers mener Giæver rapporten har mye spennende å by på. - Rapporten sier at Barentshavet blir det nye Nordsjøen, og vi kan forvente åtte nye feltsenter på nordnorsk sokkel. Dette er musikk i våre ører, smiler han.
POSITIV: Petro Arctic-direktør Kjell Giæver tror fremdeles på Veidnes -terminalen (Foto:
Rystad mener dette ikke burde komme som en bombe på noen, og at man har fått flere indikasjoner på dette underveis. - En annen ting er at det nye skatteregimet i mindre grad stimulerer investeringer versus operasjonskostnader, så felt som før kunne blitt utbygd med rør, vil nå kunne bli bygget ut med mindre kapitalintensive løsninger selv om det betyr høyere operasjonskostnader, slår han fast. Dette kan skje selv om anleggene ligger i tiltakssonen og får Snøhvit-betingelser på avskrivingene, slår han fast. - Men, legger han til. - Ressursgrunnlaget på Johan Castberg er stort nok til at utbyggingen er med også i Nedsidescenarioet, og i Oppsidescenarioet er tilleggsressursene påvist og det går rør til land. Samordning på Hoop, men ikke på Gotha I det videre Basiscenarioet for nordnorsk sokkel har Rystad vurdert det som relativt
- Vi finner det også svært interessant at Rystad mener et Tog II på Melkøya er et mer reelt alternativ enn et gassrør sørover. Samtidig vil en ny linje (Tog 2) på Melkøya også være et viktig skritt i en felles infrastrukturløsning mellom LNG og rørgass.
sikkert at Aasta Hansteen, Skarv, Goliat og Snøhvit fortsatt i drift og at det bygges oljevernbase i Lofoten. Noe usikkert er det om Norne-feltet får en ny-, eller oppgraderer eksisterende FPSO, og hva som vil skje med Lundins Gotha og OMV Wisting i Hoop-området. I førstnevnte tilfelle tror Rystad på et Lundin-operert feltsenter (FPSO) heller enn en samordnet løsning med Gotha knyttet inn mot Johan Castberg. - Det kunne latt seg gjøre med en samordning, men dette er to forskjellige operatører med forskjellige agendaer og som vil kjøre hvert sitt løp. Derfor har vi mer tro på at Gotha blir eget feltsenter og hub for nærliggende felt, sier Rystad.
RYSTAD ENERGY
««Ressursgrunnlaget på Johan Castberg er stort nok til at utbyggingen
er med også i Nedsidescenarioet, og i Oppsidescenarioet er tilleggsressursene påvist og det går rør til land. Jarand Rystad
- På Hoop, derimot, er en samordning mye mer naturlig selv om det er forventet mer gass lengst nord dersom det blir funn i lisensene nord for Wisting. Man har enda flere tekniske utfordringer, og avstanden til land er en utfordring i forbindelse med søk og redning, sier han. Også her er en FPSO den sannsynlige løsningen. Av samme grunner er en FPSO den naturlige løsningen for et feltsenter i sørøstlig del av norsk Barentshav. Tog II tilbake på skinnene? Mange har trodd et rør som kobler Barentshav-gass mot ledningsnettet i Norskehavet og sørover ville tvinge seg fram, men der er
ikke RystadEnergy enig. I Basisscenarioet, dog blant de mer usikre prosjektene, tror de Hammerfest LNGs Tog II vil bli bygget, da de ikke ser nok ressurser til et langt rør ned til Norskehavet. - Drevet av en kombinasjon av Totals Norvarg og funn lengre øst i Lopparyggen øst-området, hvor blant annet Statoil har en agenda (Ensis, red.), tror vi det vil komme et feltsenter i form av en semi, sier Rystad. - Med et rør ned til Hammerfest LNG, vil dette støtte opp om et Tog II. Og et Tog II på Melkøya, vil også løse utfordringene med
assosiert gass fra feltene i Barentshavet vest; Johan Castberg, Gotha, Goliat og eventuelt Hoop. I tidsperspektivet frem til 2030 ser Rystad nå kun begrensede utbygginger i Norskehavet nordøst. I det området Oljedirektoratets (OD) seismikk identifiserte som mest prospektivt, tidligere åpne områder i nordre del av Norland 6, tror man på et subsea-felt med oljerør til Lofoten – uten å ta stilling til hvor et et slikt landfall vil ende. n
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
9
STATUS HARSTAD Harstadpakken i fremtiden ha et transportsystem som binder sammen bebyggelse og virksomheter på langs og på tvers på en god måte for alle trafikanter.
ᏢᏢFrem til 2018 skal det brukes 1,2 milliard kroner på å bedre samferdselen i Harstad. ᏢᏢGjennomgående gang og sykkelveinett til 370 millioner, avlastningstunnel gjennom Harstadåsen til 320 millioner samt etablering av sanntidssystem for kollektivtrafikken (140 milllioner) er blant de største enkeltpostene i Harstadpakken. ᏢᏢStaten skal bidra med 250 millioner kroner, Troms fylkeskommune med 60 millioner og 930 millioner skal betales av brukerne gjennom avgifter. Nedbetalingstiden er 15 år. ᏢᏢHovedmålene for Harstadpakken: ›› Harstad sentrum skal i fremtiden ha et transportsystem som gir et godt bomiljø og gjør det trivelig å gå, sykle eller oppholde seg i sentrum. Innfartsåren fra sør skal
ᏢᏢHarstadpakken skal blant annet: ›› redusere trafikken på riksveg 83 i sentrum med 40 prosent ›› redusere trafikken i øvre bydel med 20 prosent ›› gjøre det mulig å ferdes på et sammenhengende gang- og sykkelvegnett ›› sikre full framkommelighet, forutsigbar reisetid og regularitet for de viktigste bussrutene ›› sørge for at biltrafikken er sikret god framkommelighet på riksveg 83 ›› sikre framkommeligheten på veger fra de største bolig- og næringsområdene som krysser riksveg 83 (Statens vegvesen).
««Jeg opplever at Statoil er genuint
opptatt av å skape en ny fremtid i nord Jørgen Bratting, prosjektleder ved Kunnskapsparken i Harstad
POSITIV : - Det positive som skjer i Harstad er et bilde på på ringvirkninger som kommer hele landsdelen tilgode, mener Jørgen Bratting ved Kunnskapsparken i Harstad
Opptur HARSTAD
- Etableringen av Drift Nord har gitt Harstad en psykologisk boost. Den tydelige beslutningen og det positive signalet ga innbyggere og næringsliv større tro på seg selv og fremtiden.
❚❚Tekst: Jonas Ellingsen Slik kommenterer prosjektleder Jørgen Bratting ved Kunnskapsparken i Harstad oppturen etter Helge Lunds kunngjøring 22. mars i fjor: Da annonserte Statoilsjefen at Drift Nord legges til Harstad – noe som langt på vei etablerer byen som et sentrum for oljevirksomhetens videre ekspansjon i nord.
10
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
Og Brattings karakteristikk stemmer godt med den stemningen Petromagasinet fornemmer da vi besøker byen: Positiviteten og stå-på viljen er tilstede i fullt monn. Det er lett å glemme at byen har vært gjennom sine tøffe år med nedbygging av arbeidsplasser i Forsvaret og en skrantende verkstedindustri. Så sent som i 2005 gikk hjørnesteinsbedriften Kaarbø-verkstedet konkurs. I dag kan man få et inntrykk av at dette var noe som skjedde for lenge siden...
Nå peker pilene oppover. Olje- og gassindustrien ser mot nord, og en fjerdedel av alle leteoppdragene i Statoil skjer nå med utganspunkt i Harstad. Det gjør at etablerte aktører som Aibel og Weatherford også vil være i byen. De neste årene vil innbyggertallet øke kraftig som følge av at flere hundre nye arbeidsplasser skal fylles. Vertskommunen Harstad tøyer de økonomiske rammene når de investerer i
STATUS HARSTAD
På full fart opp Harstad er blant de ti kommunene som har klatret mest på NHO’s kommunebarometer de siste årene I dag rangeres Harstad som nr. 163 blant landets 430 kommuner. - Hadde det ikke vært for den høye gjelden i kommunen ville plasseringen blitt langt høyere, sier seniorøkonom Einar Jakobsen til Harstad Tidende. I følge økonomen scorer byen godt med hensyn til befolkningsvekst og alderssammensetning. Det største spranget skjer imidlertid på feltet kompetanse, der Harstad har klatret 260 plasser de siste fem årene.
FRITID: Et gjennomgående gang og sykkelveinett er blant tiltakene som skal høyne trivselen i Harstad.
««Jevnlig møter jeg ansatte i selskapet som er svært
entusiastiske i forhold til å være med å skape ny vekst og utvikling i landsdelen Jørgen Bratting
ny infrastruktur som skal håndtere veksten fremover. Gjennom «Harstadpakken» spleiser stat, fylke og ikke minst trafikantene selv på en milliardinvestering for å få bedre transportløsninger og høyere trivsel i og rundt bykjernen. I privat regi er flere næringsbygg, kjøpesentere og leiligheter under planlegging. - Joda. Det skjer helt klart mange positive ting i Harstad for tiden. Men det er viktig å løfte blikket og se dette i en større sammenheng, sier Bratting. Han legger frem et syn vi møter flere steder i Harstad: De nordnorske byene er hver for seg for små til polarisering. Det er viktig å tenke helhet og samarbeid, slik at det samlede utbyttet for Nord-Norge blir størst mulig. - Det positive som skjer i Harstad nå er et bilde på ringvirkninger som skal komme hele landsdelen tilgode de neste årene, sier Jørgen Bratting. I jobben som prosjektleder hjelper han personer og bedrifter med å utvikle og kommersialisere ideer – både for det nasjonale og internasjonale marked. Tidligere ledet han Oljedirektoratets avdeling i Harstad og har fulgt utviklingen i byen gjennom flere år.
Han snakker mer enn gjerne om «Statoileffekten» og oljeselskapet rolle som samfunnsbygger. - Jeg opplever at Statoil er genuint opptatt av å skape en ny fremtid i nord. I 2006 hadde selskapet vært i Harstad i 30 år, og rundt dette tidspunktet kunne man se at selskapet fikk et langt tydeligere fokus på å skape ringvirkninger og arbeidsplasser lokalt. De gikk dypere inn på problemstillinger, så på muligheten og lyttet til innspill. V&M strategien og leverandørutviklingsprosjektene er resultater av dette, sier Bratting. Han medgir at Statoil naturligvis har alt å tjene på å levere på dette punkt i forhold til føringene i oljemeldingen, men opplever engasjementet som ekte. - Jevnlig møter jeg ansatte i selskapet som er svært entusiastiske i forhold til å være med å skape ny vekst og utvikling i landsdelen. Og jeg skjønner dem godt, for de er med på noe helt unikt. Statoil er et selskap med kraft til å endre og bygge opp samfunn, slår prosjektlederen fast. n
Tromsø og Finnmark ligger helt på topp i en undersøkelse i regi av NHO som viser forventet sysselsetting i 2014. - Det er spesielt bedriftseiere innen sjømat, olje og reiseliv som forventer økning i antall ansatte. Så noe skjer i nord, og spesielt i vekstsentrene langs kysten, sier Jakobsen. - Jeg tror vi kommer til å se Hammerfesteffekten i Harstad om kort tid, sier NHO’s regiondirektør Trond Skotsvold, med klar adresse til den den nordnorske kommunen som har klatret mest på NHO’s lister. Regiondirektøren minner forøvrig om potensialet i landet nest største eksportnæring: Sjømatindustrien. Skal Norge vokse innen sjømat , er de tre nordligste fylkene sentrale. Det er her arealene ligger, sier han.
Harstad tøyer lånegrensen Harstad kommune har tøyd lånegrensen for å blir en attraktiv kommune for innbyggere og næringsliv. Kommunen har i dag en gjeld på 2,2 milliarder kroner: Gjelden vil trolig fortsette å vokse noen år. Årlig innbetaling til renter og avdrag utgjør ca 50 millioner, mens låneopptaket ligger på ca 150-200 millioner kroner pr år. Rådmann Hugo Thode Hansen medgir at det er utfordrende å balansere kravene fra en i by i vekst med nedbetaling av gjeld. - Vi har god kontroll nå, men det er åpenbart at vi må bremse ned etterhvert. Med en gjennomsnittlig avdragstid på 45 år er ikke belastningen på 45 år er ikke belastningen på den daglige driften så stor, men gjelda vil følge oss i lang tid. Det blir mindre penger til velferdsgoder og investeringer i fremtiden, sier rådmannen.
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
11
Offshore Completion Systems Offshore Completion Systems
Convention #09 Completion crews often labour to create a deepwater experience.
We call our workplace ‘The North Sea From the the reservoir reservoir to to the the From wellhead we we bring bring the the teams teams wellhead and the the technology technology together together for for and today’s northern northern area area challenges. challenges, today’s with our expansion into modern offices in Harstad.
Well Integrity and Control
www.weatherford.com This is our workplace and we know what OffshoreCompletions @weatherford.com it takes. Our expertise and capabilities are
STATUS HARSTAD
- En fantastisk reise
Slik beskriver lokasjonsleder Jan-Are Gudbrandsen de tre årene som har gått siden Aibel etablerte seg i Harstad.
❚❚Tekst: Jonas Ellingsen Fra starten høsten 2010 og frem til i dag har det vært en rivende utvikling. I denne perioden har staben økt fra et titalls medarbeidere til 110 fast ansatte. Til enhver tid er det også mellom 10-20 innleide medarbeidere på huset, og det åpne kontorlandskapet vi møter hos Aibel i Harstad summer av aktivitet og liv. Hurtig vekst har ofte sin pris. Jakten på den rette kompetansen har til tider vært en utfordring, medgir lokasjonslederen. - Utdanning er en ting. Men å finne nok medarbeidere med kombinasjonen av teoretisk bakgrunn og erfaring som vi etterspør er ikke lett. I mange tilfeller blir løsningen å satse på dyktige studenter som vi skolerer videre. Vi har blant annet rekruttert mange medarbeidere blant studentene på universitetet i Tromsø og på høyskolen i Narvik. Resultatet er at vi har en rekke unge nordlendinger blant våre ansatte. Det er utelukkende positivt, sier Gudbrandsen.
VEKST: Kari Yttergård er teknisk koordinator ved Aibels travle avdeling i Harstad. Kontraktene med Statoil og Shell har så langt gitt 110 faste arbeidsplasser ved avdelingen. Foto: Jonas Ellingsen
Selv er han svært fornøyd med å være tilbake hjembyen Harstad etter flere år i jobb andre steder, blant annet som Statoil-ansatt i Stavanger. - Klart det er artig å oppleve at byen blomstrer og har slik medvind som nå. Det skjer veldig mye spennende for tiden, og det er givende å være en del av dette miljøet, sier Gudbrandsen. De viktigste oppgavene til Aibel Harstad er vedlikehold og modifikasjoner på Statoils produksjonsskip på Nornefeltet samt oppgraderinger for Shell på Draugen-plattformen. Bakgrunnen for Aibels satsing i Harstad er nettopp V&M-kontrakten med Statoil. Oljeselskapet krever at at 70 prosent av de som jobber med kontrakten skal være lokalisert nært Statoils driftsanlegg. Gudbrandsen ser ingen mørke skyer på himmelen for videre vekst og utvikling i Nord-Norge. Men han peker på at økt poliarisering mellom byene i nord kan skape utfordringer. - Vi har ikke folk nok eller store nok byer i landsdelen til å drive med rivalisering. Skal vi lykkes i nord må se helheten, samarbeide og dra veksel på hverandres
EKS-HYDRO: Aibels avdeling ligger i det tidligere Hydro-bygget på Kanebogen rett utenfor Harstad. V&M kontrakten for Statoil på Norne krever nærhet til oljeselskapets driftsanlegg. Foto: Jonas Ellingsen
fortrinn. Da må miljøene i Harstad og Bodø kunne glede seg over at Aker Solutions etablerer seg i Tromsø, sier han.
Vi vil miste noe vesentlig dersom næringsstrukturen i Nord-Norge blir for ensidig, mener Jan-Are Gudbrandsen. n
Lokasjonslederen tror heller ikke det vil være bra med et ensidig oljefokus i nord. - Mangfold har vært styrken i landsdelen. Vi har mange ressurser og flere ulike og kompetente fagmiljø. Slik bør det fortsette.
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
13
Borekurs
Brønnteknikk VG2 • Lånekasse-godkjent • Eksamensgaranti • Fleksibel undervisning Nye kurs starter i januar. Les mer på www.offshoreutdanning.no.
STATUS HARSTAD
VOKSER: Statoilbygget på Medkila utenfor Harstad blir snart for for lite. Innen 2020 vil det være 550 ansatte ved avdelingen.
Statoil drar veksten i Harstad De neste syv årene skal Statoil ansette 200 nye medarbeidere i Harstad. Etableringen av Drift Nord i mars har allerede gitt i oljebyen i nord et solid løft.
❚❚Tekst: Jonas Ellingsen De første nye medarbeiderne er allerede på plass ved Statoils avdeling på Medkila, noen kilometer utenfor Harstad sentrum. I følge informasjonssjef Eskil Eriksen har det vært god respons på rekrutteringskampanjen som i første omgang tar sikte på å skaffe 35 nye ansatte. - Det vi søker nå er geofysikere, geologer og ingeniører som skal knyttes til leting på Norne og Aasta Hansteen. I industrien er det stor rift om disse arbeidstakerne. Her snakker vi om et globalt arbeidsmarked, der vi også er nødt til å se utenlands for å sikre oss den kompetansen vi trenger. 23 nasjoner er allerede representert blant våre ansatte her i Harstad, sier Eriksen, Historisk sett har Statoil vært en attraktiv arbeidsgiver. I forbindelse med rekrutteringen til Harstad er det ingen ulempe at bransjens øyne er rettet mot nord. - Mange ønsker å ta del i det som nå skjer, sier Eriksen, som ikke legger skjul på
hvorfor han byttet arbeidssted fra Stavanger til Nord-Norge. - Det er her de spennende prosjektene er, medgir han.
Nord-Norge"hjelper Statoil lokale bedrifter til å kvalifisere seg som leverandører til petroleumsindustrien.
Innen 2020 skal det være 550 Statoil-ansatte i Harstad. Den planlagte veksten medfører at avdelingen på Medkila blir for liten om få år. En rekke aktører har meldt seg for å huse Statoil (se egen sak). Selskapet hadde på et tidspunkt åtte alternativer til vurdering, men nå er feltet snevret inn. Enten oppgraderer vi eksisterende avdeling eller så flytter inn i nytt bygg. Lander vi på nybygg, står valget mellom Mercurtomta, Harstad Teknologipark eller Harstad Skipsindustri. Hvilket prosjekt vi lander på blir avgjort i løpet av året, sier Eskil Eriksen til Petromagasinet.
– Vi kobler lokale leverandører med våre hovedleverandører i et nettverk, men nøkkelen til suksess er at hovedleverandørene etablerer seg i nord, understreker informasjonssjefen.
Stadig nye funn har på få år gitt tre oljeprovinser i nord. Aktivitetsnivået har vokst hurtig, og selv om etablerte aktører trekker nordover gir aktivitetene også stadig mer å gjøre for lokale leverandører. Gjennom prosjektet "Leverandørutvikling i
I følge "Levert-rapporten" fra Kunnskapsparken i Bodø omsatte nordnorsk leverandørindustri varer og tjenester for 4,5 milliarder kroner i 2012. - Det er en økning på 20 prosent fra 2011, og sier sitt om hvilke ringvirkninger som kan skapes i nord. Her har vi nok bare sett begynnelsen, mener Eskil Eriksen, og peker på at 2013 ser ut å bli et nytt rekordår. Ifølge samme undersøkelse foreventes nordnorske leverandørindustrien å øke leveransene med nesten 1 milliard kroner i år.
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
15
STATUS HARSTAD
««Den maritime kompentansen dannet
grunnlaget for oljesatsingen i Harstad. Erik Dotzler Taule, Hamek
RIVES: Går alt etter planene må den gamle skipshallen vike plass for et nytt kontorbygg som skal huse egne og eksterne leietakere. Senteret er med på listen når Statoil vurderer nye lokaler.
Ny puls i hjertet av Harstad
Landsdelens største tørrdokk tar form like sør for Harstad sentrum. Kombinert med den maritime kompetansen som finnes i regionen, tar Harstad Skipsindustri sikte på å utføre kompliserte oppdrag for supplybåter og store skip såvel som service på oljerigger.
❚❚Tekst: Jonas Ellingsen Det er dokka ved det tidligere Kaarbøverkstedet som nå oppgraderes for den nye oljeveksten i nord. En gang i tiden hadde 700 ansatte sitt levebrød fra bedriften. Verkstedet var hjørnesteinsbedrift og livsnerve i byen. Nå slår pulsen igjen med friske takter på 75 mål store området i utkanten av sentrum. Lite ventetid - Den maritime kompentansen dannet grunnlaget for oljesatsingen i Harstad. I dag fremstår Harstad og regionen med en svært kompetent og komplett maritim industriklynge. Vi har det meste vi trenger inne rekkevidde og det gir oss et stort fortrinn: Vi kan ta kompliserte oppdrag på kort varsel. Vi blir alene om et slikt tilbud i nord, da nærmeste reelle konkurrent blir på Vestlandet.
16
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
Det sier daglig leder i Harstad Skipsindustri, Ola Karlsen og styreleder i datterbedriften Hamek, Erik Dotzler Taule.. Etter at Kaarbø-verkstedet ble lagt ned i 2005 ble det en periode med stillstand, og det var lenge uklart hvem som satt med ansvar for å rydde opp i forurensningene etter flere år med verkstedindustri. Nå er ansvaret fordelt og ryddearbeidene i full gang.
I tillegg vil oppdraget utløse tre ganger så mange sysselsatte i andre tjenestesegment. Dernest kommer muligheten for oppdrag når riggen er i produksjon, sier Taule. Han slår fast at riggene representerer det et enormt potensial for sysselsetting, der en enkelt rigg kan generere rundt 300 årsverk i regionen.
Lukrative rigger Den nye tørrdokken skal stå ferdig i mars 2014, og bedriften med 90 ansatte har da mulighetet for å ta imot store offshorefartøy. Men ambisjonene stopper ikke der. Planene omfatter også en dypvannskai for å kunne ta imot store rigger for vedlikehold og service.
Må mudres - I dag befinner det seg åtte rigger innenfor vårt område, og etterhvert som leteaktiviteten øker vil det komme flere. Hvis ingen aktører i nord møter riggselskapene og deres behov, vil oppdragene gå sørover. I Harstad har vi 37 av de 40 tjenestene som er nødvendig for å gjøre service på en rigg. De tre siste er spesialiserte tjenester, men de kan vi hente inn, sier han.
- En periodisk kontroll av en rigg tar 30 dager og krever rundt 400 arbeidstakere.
En liten men viktig detalj gjenstår før bedriften kan ta lukrative oppdrag for
STATUS HARSTAD riggselskapene. Havbunnen utenfor kaiområdene må mudres opp, og grunnen eies av det offentlige. Arbeidet opp mot politikerene har så lang ikke gitt resultat, og hverken staten eller Troms Fylke har så langt sett det som sitt ansvar å bruke 30 millioner kroner på å utdype havna. Nybygg Harstad Skipsindustri lar ikke dette stoppe den planlagte utviklingen av selskapet og området. Bedriften har snart ISO-sertifisering på plass, og på kort sikt skal staben økes til 120 ansatte. Et mer langsiktig mål er 300 ansatte. Lykkes bedriften med sine planer vil det være behov for mange nye fagarbeidere og prosjektledere. Og en slik satsing krever plass. Harstad Skipsindustri vil også føre opp et kontorbygg som kan romme f lere hundre ansatte. Den gamle og ruvende skipshallen, populært kalt "brunosten" må rives for å gi plass til nybygget, som både skal romme egne prosjekter og eksterne leietakere. - Vi ønsker å bygge opp et engineering-miljø basert på maritime kompetansearbeidsplasser. Prosjektet er pr dags dato inkludert i Statoils planer for nye lokaler, der oljeselskapet
TØRRDOKK: Fortsatt fylt med sjø, men i mars 2014 åpner den nye tørrdokken i Harstad med en prislapp på 120 millioner. - Satsingen omfatter også ny dypvannskai som gjør det mulig å ta imot oljerigger, forklarer Knut Bjørklund.
vil ta en avgjørelse før årsskiftet. - Vi bygger når vi har leietakere, sier Ola Karlsen. Begge skriver under på at Statoil-effekten og opprettelsen av Drift Nord har gitt Harstad et løft uten sidestykke.
- Signaleffekten er utrolig sterk. Etableringen fungerer som magnet som drar kompetanse og nye bedrifter til byen. Vi er en del av et miljø som vokser seg stadig større og det gir oss en ny tyngde utad, sier Karlsen og Taule. n
We improve recoveries wellbore.no
STATUS HARSTAD
««Det er en merkbar positivitet i Harstad, og
det er ingen tvil om at Statoil og Drift Nord er et lokomotiv for mye av det som nå skjer Stig Kjærvik
- Imponert over grunderånden Direktøren for Harstadregionens Næringsforening er imponert over viljen til satsing og nyskaping i egen by.
❚❚Tekst: Jonas Ellingsen - Kanskje er det mangelen på subsidier og kunstig åndedrett som er årsaken? Mens mye av veksten i Bodø og Tromsø skyldes flere offentlige arbeidsplasser, har Harstad en annen bakgrunn. Til tross for nedbygging av Forsvaret og nedgang i skipsverftsindustrien har byen hatt en positiv utvikling og stabilt innbyggertall. Her har man ikke latt seg stoppe av motgang slår Stig Kjærvik fast. Mer enn olje Direktøren har bare et par måneder bak seg i den nye jobben, men stortrives allerede i det hektiske og satsende bedriftsmiljøet i oljebyen. - Det er en merkbar positivitet i Harstad, og det er ingen tvil om at Statoil og Drift Nord er et lokomotiv for mye av det som nå skjer. Men mulighetene er ikke bare knyttet til petroleumsindustrien. Vi har mineraler, sjømat og andre naturressurser. Klimaendringene vil medføre økt trafikk gjennom
18
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
TROR: - Harstad og resten av landsdelen har de beste årene foran seg, mener Stig Kjærvik. (Foto: Oddleif Andreassen)
Nordvestpassasjen, med flere skip i vår nærhet. Det bør vi utnytte. Jeg er blant optimistene som tror landsdelen har de beste årene foran seg, sier direktøren. Helheten viktig Med en bakgrunn som blant annet omfatter 10 år som selvstendig næringsdrivende, 15
år som regionsjef for Eltek i Midt- og NordNorge og åtte år som regionsjef for Maskinentreprenørenes forbund i Nord-Norge, har Kjærvik nær kjennskap til landsdelens næringsliv. Nå jobber han på heltid for å skaffe lokalt næringsliv de beste betingelsene for utvikling og videre vekst. I dette perspektivet har Kjærvik fokus på samferdsel såvel som høyere utdanningstilbud i regionen og grunnleggende infrastruktur som barnehager, skoler og boligtomter. Alt henger sammen. Det vil være trist om vi skapte arbeidsplasser for så å oppleve at ingen vil flytte hit på grunn av dårlige kommunale tilbud, sier han. Samferdsel Kjærvik er særlig opptatt av gode kommunikasjonslinjer, både internt i Harstadregionen, i Midtre Hålogaland med sine 127.000 innbyggere og mot resten av verden. Han trekker frem Harstadpakken, nye E10, Hålogalandsbrua, tunnel under Kåringen og oppgradering av Ofotbanen som viktige prosjekter.
Møter kompetansebehov Fra i år kan Høgskolen i Harstad tilby forkurs for ingeniører - Det gleder oss at vi har fått i stand dette tilbudet sammen med Høgskolen i Narvik, og at vi slik kan bidra til å møte nye kompetansebehov som melder seg f.eks. med økt oljerelatert virksomhet her i Harstad, sier rektor Bodil Olsvik ved Høgskolen i Harstad. – Dette markerer samtidig nok en utvidelse i det allerede gode samarbeidet som er etablert mellom våre to institusjoner, tilføyer hun. UTDANNING: Det nye forkurset ved Høgskolen i Harstad møter behovet til lokalt næringsliv.
- Skal vi kunne håndtere veksten og nye oppdrag må vi utvide arbeidsmarkedet og sørge for at folk kommer seg raskt rundt i regionen. Vi bør ha rask kommunikasjon og samarbeid mot verkstedbedriftene i Lofoten, Vesterålen og Grovfjord. To spors jernbane vil gi oss en grønn korridor mot EU. På ønskelista står naturligvis også utdyping av havneområdet ved dokka og at Harstad får status som stamnett-havn. Vi kan ikke la mulighetene til å betjene riggmarkedet gå fra oss på grunn av noen meter med mudder, sier Kjærvik.
Tydelig og synlig Som medlem av sekretariatet i Vegforum Nord ser han til sin glede at bevilgningene til samferdsel i nord beveger seg oppover. Da Nasjonal transportplan ble lagt frem i 2008 hadde Nord-Norge en andel på tre prosent. I den nyeste planen har andelen økt til 16 prosent. - Det handler om å stå samlet om de viktige kravene, være tydelig på hva vi vil og være synlig på de politiske arenaene der beslutningene tas, avslutter direktøren. n
We are the poWer tool company wellbore.no
Forkurset er tiltenkt og beregnet for studenter som ikke har tilstrekkelig bakgrunn fra videregående skole. Disse kan i løpet av ett år skaffe seg nødvendig grunnlag og faglig god bakgrunn for å kunne gjennomføre Bachelor i ingeniørfag og maritim høgskoleutdanning. - Et etterlengtet tilbud som blant annet gjør det lettere for lokalt næringsliv å etterutdanne sine ansatte, sier en fornøyd direktør i Harstadregionens næringsforening, Stig Kjærvik.
STATUS HARSTAD
FUTURISTISK: Nordlysparken får ikke Statoil som leietaker, men det endrer ikke planene. Bygget som skal romme forretningssenter, flerbrukshall for fysisk aktivitet og et eventuelt kjøpesenter skal stå ferdig i 2017.
Byggeboom i Harstad
Flere store næringsbygg er på tegnebrettet i Harstad. Spenningen knytter seg til hvem som eventuelt får Statoil som leietaker.
❚❚Tekst: Jonas Ellingsen Statoil har nå utpekt tre alternativ dersom selskapet går for nybygg: Nordicgruppens eiendom ved Mercur, prosjektet til Harstad Skipsindustri og Harstad Teknologipark. Dermed ser Statoil bort fra fra Nordlysparken, et spenstig prosjekt som planlegges oppført på et 500 mål stort område utenfor byen, med blant annet Coop og Barlindhaug eiendom på eiersiden. Prosjektleder for Nordlysparken, Raymond Olsen sier Statoils avgjørelse ikke endrer på deres planer. Anlegget skal stå ferdig i 2017, og skal inneholde et forretningssenter og en flerbrukshall for fysisk aktivitet. Ønsket er også et stort handlesenter. - Vi respekterer fullt ut at de har valgt oss bort. Det viktigste for Harstad er at de bygger nytt. Det betyr fortsatt vekst for
20
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
FUTURISTISK 2: Nordlysparken fra siden
We make you save operational costs wellbore.no
STATUS HARSTAD
Harstad vedkommende i årene fremover, sier Olsen. Teknologipark – Harstad Teknologipark kan bli landsdelens mest spennende møteplass for teknologi- og petroleumsrelaterte næringer, sier Trond Slettbakk, adm. direktør i Kunnskapsparken Nord. Kunnskapsparken Nord og SIVA går nå sammen om å utvikle et splitter nytt innovasjonssenter i Harstad Teknologipark på Stangnes, noen få kilometer sør for Harstad sentrum. Tomta er klar, og initiativtakerne kan nå legge fram et svært spenstig prosjekt. På 9000 m2 fordelt på to byggetrinn, planlegges det et innovasjonssenter som rommer små og store teknologibedrifter. Det skal legges til rette for møteplasser og fellesfunksjoner, som kantine, minglearealer og møterom. Innovasjonssenteret skal også huse sentrale aktører som jobber for å utvikle det nordnorske næringslivet.
BYÅPNER: Sjøkanten senter vil lage et maritimt miljø med adkomst for båter og uteservering mot sjøen.
– SIVA ønsker å legge til rette for sterke næringsklynger. Vi ser at slike miljøer fremmer nyskaping, og bidrar til en betydelig vekst i næringslivet, sier utviklingssjef Lise Bartnes Aalberg i SIVA, og legger til: – Vi ser at Harstad-regionen har et betydelig potensial i å samle og utvikle sitt teknologimiljø. Derfor er vi glad for at både Harstad kommune og Troms fylkeskommune er viktige bidragsytere til dette viktige prosjektet, sier hun.
SATSER: Salto satser på flere butikker og 200 nye parkeringsplasser midt i byen.
Trond Slettbakk viser til at Statoil nå vurderer sin fremtidige lokalisering i Harstad. – Dersom Statoil velger å lokalisere seg i Harstad Teknologipark, vil dette være en sterk drivkraft for det planlagte innovasjonssenteret. Dette vil igjen styrke grunnlaget for en svært spennende petroleumsog teknologiklynge i landsdelen, mener Slettbakk. Kjøpesentre Tre kjøpesentre med en samlet prislapp på nærmere milliarden er også på planstadiet i Harstad. Samtlige tre prosjekter, Amfi Kanebogen, Sjøkanten senter og Salto er oppgraderinger av eksisterende sentere. Mens trenden har vært å flytte butikker ut fra sentrum, satser Salto på å utvide Bysenteret midt i sentrum ved å inkludere et nytt kvartal. Her skal blant annet en nabogård rives og erstattes av et moderne kjøpesenter.
22
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
TEKNOLOGIKLEKKERI: Harstad Teknologipark tar mål av seg til å bli landsdelens mest spennende møteplass for teknologi- og petroleumsrelaterte næringer.
FINNMARK
SYNLIGE: Tre til fire rigger i Barentshavet merkes i økt aktivitetsnivå også på Polarbase (Foto: Bjørn Tore Bjørsvik)
Hektisk i Hammerfest
Aktivitetsnivået i Barentshavet er på sitt høyeste siden Snøhvit-utbyggingen, og dermed er aktivitetsnivået i landets nordligste petroleumsklynge, Hammerfest, på et ”all time high:”
❚❚Tekst: Bjørn Tore Bjørsvik - Hvordan er det å være ordfører i Hammerfest akkurat nå? - Det er spennende, men hektisk, sier Alf E. Jakobsen, ordfører i Hammerfest til Petromagasinet. - Samtidig som det skytes seismikk, øker den øvrige leteaktiviteten. Samtidig er Snøhvit-anlegget i full drift, og om kort tid kommer Goliat i sving, smiler han.
8-10 undersøkelser er planlagt, viser tall fra OD. Selv om eventuelle utbygginger fra denne leteaktiviteten ligger noe fram i tid, merker byen allerede effekten av den økte interessen. I tillegg til at Polarbase og Hammerfest havn har økt omsetningen på grunn av seismikkbåtene og leteriggene, har 8-10 standby- og andre støttefartøy gått i skytteltrafikk mellom Polarbase, prospektene og Goliat hele året.
- Og det kommer til å fortsette.
Og Jakobsen tror den pågående leteaktiviteten vil fortsette å gi positive resultater.
Letingen skaper verdier Så langt i år (per 30. oktober, red.) er ni letebrønner påbegynt, mens tre produksjonsbrønner er boret på Goliat, viser tall fra Petro.no`s ”Leteuken” og Oljedirektoratet (OD).
- Jeg er veldig optimistisk i forhold til Statoils områder rundt Hoop, sier han, med henvisning til OMVs Wisting Central –funn i den sørlige delen av nevnte område, men er også fornøyd med at Lundin traff blink med sin Gotha-brønn. Svært fornøyd.
Samtidig er det skutt, og skytes fremdeles, store mengder seismikk. Hittil i år er 32 undersøkelser påbegynt i Barentshavet Sør, to i Barentshavet Nord, mens ytterligere
- Har nådd kritisk masse - Det som skjer i området nå er positivt både for Nord-Norge og Finnmark generelt - og for Hammerfest spesielt, sier han.
24
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
- Vi har klart å utvikle et, det jeg ubeskjedent nok mener er et sterkt petroleumsmiljø i og rundt byen. Med stort og smått er vi oppe i 90 bedrifter innenfor det som vi kan kalle oljerelatert virksomhet; base og heliport, vi har fått riggkai og kai for større båter. Og snart skal vi forhåpentligvis i gang med å mudre opp innløpet til innsiden av Polarbase for å ytterligere øke kapasiteten. Det ser ut for at Hammerfest nå har nådd kritisk masse, hva aktiviteter angår, sier han, men advarer mot å tro ting nå vil gå av seg selv. - Mye arbeid gjenstår, men det gjør det lettere å få inn nye bedrifter og ny aktivitet; det ene drar det andre med seg. Nytt næringsareal For å møte veksten, jobber kommunen kontinuerlig for å frigjøre nytt næringsareal, forteller Jakobsen. - Vi har fått frigjort er nytt område på Strømsnes rett over bukta for Polarbase. Området er på rundt 1.500 mål. Mellom 1.000 og 1.100 av dette går til næring/industri, resten til bolig, forteller han.
FINNMARK - Videre har kommunen hånd om et område like ved basen som skal utvikles for næring gjennom å fylle i sjøen på utsiden av basen, samt et boligområde hvor beboerne synes det begynner å bli nok støy, som vi vurderer å overta i tillegg kommer Rypklubben på Hammerfest-siden av Polarbase, som skal utvikles. Men, advarer han: - Samtidig må vi passe på at vi ikke havner der at vi bare har olje og gass! Reiseliv og turisme er i ferd med å ta seg opp igjen, etter å ha lidd litt under petroleumssatsingen, blant annet er et nytt hotell underveis, sier han, og legger til, nærmest for seg selv: -Det vil også hjelpe oljeindustrien… Oppgraderer transportinfrastruktur Økt aktivitet i petroleumsvirksomheten, betyr økt press på transportinfrastrukturen. Dette gjøres det noe med. - Kommunen har flere store prosjekter på gang, forteller Jakobsen. - Vi er stort sett ferdig med oppgraderingen gjennom sentrum, bygger parkeringshus ved Rica og bygger opp strandpromenaden. Videre håp er i første halvdel 2016 å være i gang med tunnel så det blir forbikjøringsvei fra Fuglenes til Rypefjord, mens vegvesenet ruster opp Riksveg 94 fra Skaidi til Hammerfest. Samtidig vurderes en eventuell gjenåpning av hurtigbåttilbudet mellom Hammerfest og Alta. Helikoptertrafikken opp 303 prosent Som basebyen for Barentshavet merkes det fort når aktivitetsnivået går opp, og Hammerfest Lufthavn er under press: Både på grunn av stor trafikk, men også på regularitet, grunnet ugunstige vindforhold. Heliporten ved Hammerfest lufthavn hadde til og med september en økning på 302,9 prosent, sammen lignet med tilsvarende periode i 2012. I rene tall vil det si 12.247 passasjerer på ut- og innreise med helikopter de første ni månedene, viser Avinors tall. For september alene var tallet 2.164. To helikopter har gått i fast trafikk offshore fra basen, og hadde ved begynnelsen av oktober gjort 600 turer ut og tilbake i år (opp 228 prosent), 101 bare i september (274 prosent økning fra september -12). - Ny flyplass er fortsatt underveis, og vi har to alternativer. Av disse er Grøtnes rett over kommunengrensa motKvalsund kommet lengst, mens man nå starter med værmålinger på Forsølhøgda, sier Jakobsen, og påpeker at de vindproblemene man har på dagens flyplass vil være omtrent de samme på Forsøl.
26
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
HELTISK: Det er spennende, men hektisk, sier Alf E. Jakobsen, ordfører i Hammerfest (Foto: Bjørn Tore Bjørsvik)
««Folkeøkningen går jevnt
og trutt, og vi er nå oppe i 10.200, og mesteparten av tilflytterne er mellom 20-40, hvilket er bra for byen. Alf E. Jakobsen
- Men hva helikoptre angår, har Avinor rustet opp hangarene. Så vi drifter det vi har inntil videre, men behovet er tydelig. Vi har stor trafikk, 80.000 passasjerer i første halvår, og Transportøkonomisk Institutt (TØI) har beregnet at vi glatt kommer opp i 250.000 årlig i løpet av få år. Attraktiv by Hammerfest har de siste årene gjort mye for å øke bolysten; man tilrettelegger for boliger, bygger ut skoler og barnehager, har på plass nytt kulturhus, for å nevne noe. - Vi innser at for å tiltrekke kompetansen, må det være noe her for resten av familien også, sier Jakobsen. Og man lykkes: - Folkeøkningen går jevnt og trutt, og vi er nå oppe i 10.200, og mesteparten av tilflytterne er mellom 20-40, hvilket er bra for byen. - Du har tidligere nevnt utfordringer med å skaffe personell til skoler og andre kommunale tjenester. Hvordan er det nå? - I anleggsfasen på Snøhvit, merket vi konkurransen fra Statoil, men folk kommer tilbake, og skoler og andre tjenester får vi stort sett til, sier han. Snøhvit og Goliat har forøvrig gunstig effekt på ungdommen.
- Statoil og Melkøya tar imot godt med lærlinger, hvilket har fenget ungdommen. Og med Goliat underveis, ser man plutselig karrieremuligheter, hvilket øker ungdommens interesse for skolen. Dette merkes på karakterer og frammøte: Tidligere hadde vi problemer med å fylle plassene på teknisk, industriell produksjon (TIP) og kjemi og prosess, men dette er nå blant de mest søkte linjene nå – og ungdommen fullfører med gode resultater! De VET det er muligheter. Samarbeider med naboene Selv om Hammerfest har fått det bra til, har man skjønt at videre suksess avhenger av at hele regionen lykkes. - Vi har et formalisert samarbeid med Nordkapp-, Måsøy-, og Hasvik- kommuner, og har samarbeid med Kvalsund blant annet om næringsarealer og samferdsel. Videre ønsker vi å få til dagpendling mellom kommunene, så folk skal kunne jobbe Hammerfest, men bo i - og skaffe skatteinntekter til - sin egen kommune, sier Jakobsen. - Sammen med nabokommunene har vi også en felles styringsgruppe når det gjelder Goliat-utbyggingen, for å få aktivitet også i de andre kommunene. Samtidig har Hammerfest meldt seg til tjeneste rundt ilandføringen av Johan Castberg på Veidnes, for å dele de erfaringer vi har gjort oss, sier Jakobsen, som ennå tror Castberg blir ført til Veidnes, og at det blir et lønnsomt prosjekt. - Og når bransjen drar lengre øst, så vil det komme åpninger for både Vadsø og Kirkenes… n
BEREDSKAP: ARKTIS
OPPSAMLING: Flammehemmende lenser drar sammen oljesølet. Lensene kan brukes i kombinasjon med både mekaniske oppsamlingssystemer og In Situ-brenning.
Førstehjelpspakke for Arktis
Ifølge US Geological Survey (USGS) befinner 13 prosent av jordens uoppdagede petroleumsressurser og 30 prosent av naturgassen seg i Arktis – mesteparten under havbunnen. Dette gjør Arktis til et av de mest lovende, potensielle områdene for energiutvinning i fremtiden.
❚❚Journalist: Marius Sørland Eltervåg Nå er det imidlertid ikke slik at det bare er å slepe opp en rigg og bore i vei. En av de viktigste problemstillingene knyttet til arktisk petroleumsutvinning er hvordan man skal gardere seg mot miljøkatastrofer. Dette er i korte trekk bakgrunnen for at ni oljeselskaper lanserte ”Arctic Oil Spill Response Technology – Joint Industry Programme (heretter JIP), under Arctic Frontiers Conference i Tromsø i 2012. Det overordnede målet i programmet er å få på plass en komplett verktøykasse for oljevernberedskap. Joseph Mullin, som leder
28
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
det faglige arbeidet i JIP-organisasjonen, forteller at mye av arbeidet går på å videreutvikle og kombinere allerede eksisterende løsninger.
forskjellige emner det skal forske videre på. Før 2016 er omme skal det publiseres totalt 18 forskjellige rapporter. Den første puljen – 6 rapporter – ble frigitt nå i høst.
- Flere av metodene vi har med i programmet har allerede vært i bruk av oljebransjen i flere tiår. Vårt mål med JIP-en er å forstå de miljømessige utfordringene og videreutvikle teknologien, slik at vi til slutt sitter igjen med en komplett og fungerende verktøykasse for oljevernberedskap i arktiske områder, forteller Mullin til PetroMagasinet.
- Vi har et omfattende program, som inkluderer laboratoriearbeid, feltarbeid og datainnsamling, med et overordnet mål om å demonstrere forbedring i oljevernberedskapen.
På arbeidslisten sin har JIP-en satt opp ti forskjellige prosjekter fordelt på seks
På spørsmål om hva som er den største utfordringen med arktiske områder sammenlignet med varmere strøk, svarer Mullin – ikke helt overraskende – is. Samtidig understreker han at tilstedeværelse av is også kan være positivt.
BEREDSKAP: ARKTIS
Miljøvernprogram Dette er Arctic Oil Spill Response Technology – Joint Industry Programme: ᏢᏢMedlemmer av International Petroleum Industry Environmental Conservation Association (IPIECA), Oil Spill Working Group (OSWG), Industry Technical Advisory Committee (ITAC) og American Petroleum Institute (API) Emergency Preparedness and Response Program Group (EP&RPG) gikk i 2009 sammen og stiftet en komité som skulle vurdere olje- og gassindustriens tidligere arbeid med oljevernberedskap i isbelagte områder, samt kartlegge industriens behov for teknologiutvikling og forskning i fremtiden. ᏢᏢDet var i denne komiteen man innså behovet for å ta forskningen ett hakk videre ved å etablere et felles industriprogram (Joint Industry Programme – JIP). Det overordnede målet med prosjektet er å sette sammen en komplett verktøykasse for oljevernberedskap i Arktis. ᏢᏢIndustriprogrammet er støttet av ni internasjonale olje- og gass-selskaper. BP, Chevron, Conoco Phillips, Eni, Exxonmobil, North Caspian Operating Company (NCOC), Shell, Statoil og Total. Det har aldri tidligere vært gjennomført et så stort program på området.
enorme områder, mens fly med sofistikert utstyr for overvåkning av forurensing allerede patruljerer arktiske områder med skipstrafikk. Luftbasert overvåkning egner seg imidlertid best i områder som har små til moderate mengder is og forholdsvis god sikt, mens fullstendig islagte områder krever andre metoder. Her kan man for eksempel bruke en AUV (Autonomous Underwater Vessel), altså et ubemannet undervannsfartøy utstyrt med sensorer for å avsløre oljesøl nedenfra og opp. Det finnes også overflatepenetrerende radarer som kan taues fysisk over isen, og oppdage olje som befinner seg under snø eller inni is. En annen effektiv metode er å bruke spesialtrente hunder, som kan lukte seg frem til olje. Vil ha komplett overvåkning I JIP-programmet jobbes det systematisk med å sammenligne de forskjellige sensorene og metodene som finnes i dag, og det jobbes også med å utvikle nye, eksperimentelle sensorer. Et eksempel er en såkalt FMCW (Frequency Modulated Continuous Wave)-radar som bruker et lignende prinsipp som ved seismikkskyting. Her sender man en signalbølge ned mot isen fra et lavtflygende helikopter, som ut fra de reflekterte dataene vil registrere mistenkelige avvik. Den langsiktige målsetningen er å sette sammen en fjernmålingspakke som er i stand til å oppdage oljesøl under alle forhold man kan støte på i Arktis.
- I noen tilfeller vil isen spille på lag med beredskapsutstyret. Den vil for eksempel kunne fungere som en naturlig lense som samler oljen i et tettere område, mens kolliderende is kan bidra til å sette fart på oljens nedbrytningsprosess, sier Mullin. Det nærmer seg to år siden programmet ble lansert, og Mullin ser frem til fortsettelsen. - Det er nå den morsomme delen med labtester, prosjektering og praktiske forsøk begynner, sier han.
så tidlig som mulig. Det er også viktig å få lest av hvor mye oljen har spredt seg, tykkelsen på utslippet og andre data som vil være avgjørende for hvilke tiltak man iverksetter for å rydde opp. Det er allerede utviklet en rekke forskjellige sensorer til dette formålet, hver og én med sine spesifikke styrker og svakheter. JIPprosjektet har som mål å systematisk teste og sammenligne de forskjellige sensorene under kontrollerte forhold.
Beredskapspakken JIP-organisasjonen har diskutert, valgt og valgt bort en rekke forskjellige løsninger for oppsamling av oljesøl, og sitter igjen med en solid samling som skal analyseres, testes og videreutvikles. Her er de viktigste:
Arktiske områder byr på en rekke utfordringer, der is er det mest opplagte problemet. Her må man ha på plass sensorer som ikke bare registrerer oljesøl i vannflaten, men oppå, under og inni isen. Alle områder er like viktige, og det trengs derfor en pakke som har oversikt fra alle vinkler.
Fjerndeteksjon og -måling I en beredskapspakke for oljeutslipp er det én komponent som er spesielt kritisk, og det er utstyret man har for å oppdage utslippet
Satelitter, undervannssensorer og hunder Hvor man kan plassere sensorer og radarer ser ikke ut til å ha noen definerbare grenser. Satelitter kan holde et øye med
Mekanisk oppsamling Mekanisk oppsamling av oljesøl er regnet som det vanligste, og oftest foretrukne, tiltaket i mange regioner, da denne metoden innebærer at man får gjenvunnet oljen. Her brukes oftest en eller flere lenser i kombinasjon med en skimmer for å få opp oljen. Mens de fleste mekaniske oppsamlingssystemer er utviklet for bruk i åpent hav, er det i senere tid utviklet flere typer skimmere spesielt for oppsamling av olje i is. Disse skimmerne bruker vanligvis en beltebørste for å skille ut oljen, og kan være utstyrt med oppvarmingsapparater, isdelere og avanserte systemer som kan pumpe opp tyktflytende blandinger av is, olje og vann. Kombinasjonen av lenser og skimmere fungerer best der iskonsentrasjonen er på 30 prosent eller mindre. I områder der man har en konsentrasjon på 60 prosent eller mer, vil isen i seg selv ofte fungere som en lense, og kan dermed bidra til å gjøre oljesølet lettere >> å få opp. PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
29
BEREDSKAP: ARKTIS
Verktøykassen: JIP konsentrerer seg hovedsakelig om fire forskjellige basisverktøy. Målet er å bygge videre på eksisterende kunnskap og erfaringer rundt disse, og integrere dem i en komplett beredskapspakke for Arktis.
Det er kritisk at man oppdager et utslipp så tidlig som mulig. Sensorer og radarer kan plasseres på alt fra satelitter til ubemannede undervannsfartøy for å få et blikk både over og under isen.
In Situ-brenning er en effektiv måte å bli kvitt oljesøl på, og gjør det mulig å bli kvitt opp mot 95 prosent av oljeutslippet på kort tid.
Oljeutslippet kan tilsettes dispergeringsmidler som splitter opp oljeflakene og setter fart på den naturlige nedbrytningen.
In situ-brenning (ISB) In situ-brenning (ISB) er en velutprøvd og effektiv metode for fjerning av oljeutslipp som ligger i havoverflaten. Som navnet antyder innebærer in situ-brenning at man setter fyr på oljen mens den fremdeles ligger i havoverflaten, og forbrenner den. Under optimale forhold kan man på denne måten bli kvitt over 90 prosent av oljen på kort tid. Metoden er tatt i bruk jevnlig siden 1950tallet, blant annet i opprydningsarbeidet etter Deep Horizon-ulykken i Mexicogolfen i 2010.
Oljelaget som skal brennes av må også ha en viss tykkelse. Minstegrensen er satt til mellom 1 og 10 millimeter, litt avhengig av forholdene man står overfor.
En av fordelene med in situ-brenning er at det kreves lite utstyr for å ta metoden i bruk. Bryter man det ned til basisen er det i praksis kun tre elementer som må være på plass: Olje, oksygen og en antenningskilde. Olje og oksygen har man av opplagte årsaker nok av i situasjonene der in situ-burning vil være aktuelt, og antenningskilden kan være alt fra en propanfakkel til poser med brennbart materiale som antennes fra et fartøy eller helikopter.
Metoder for avgrensning I praksis er det selvsagt ikke slik at man bare lokaliserer utslippet og slenger en fakkel på sjøen. Det er en rekke faktorer som skal tas hensyn til med tanke på både sikkerhet og for å forsikre seg om at man får forbrent så mye som mulig av oljen.
Det er imidlertid ikke alltid mulig å bruke lenser i arktiske områder, spesielt ikke der det er høy konsentrasjon av pakk- og drivis. Her har man et annet verktøy – såkalte ”kjemiske gjetere”. Dette er kjemikalier som sprøytes langs yttergrensen av oljeutslippet, og presser oljeflakene sammen. Dette gjør oljelaget konsentrert nok til at man kan svi det av.
Det kanskje viktigste punktet før man setter fyr på et oljeutslipp er å dra oljen sammen i et begrenset område. Dette sørger for at man
Selv om is i seg selv er den største utfordringen når det kommer til oljeberedskap i arktis, kan den i noen tilfeller bidra til å
30
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
I den første rapport-puljen fra JIP-en bekreftes det at det allerede finnes teknologi for å gjennomføre kontrollert ISB av oljesøl under et bredt spekter av isforhold, og at det finnes en betydelig mengde vitenskapelig og teknisk kunnskap på feltet. ISB regnes derfor som en av de viktigste teknikkene for fjerning av oljesøl i arktiske områder.
har mer kontroll over brannen, samtidig som forbrenningsprosessen går raskere da oljelaget blir mer kompakt. En effektiv måte å begrense området på er å bruke lenser laget av flammehemmende materialer. Denne metoden innebærer at et skip tauer lensene gjennom utslippsområdet, og drar med seg råoljen som ligger på toppen. En 150 meter lang lense er tilstrekkelig til å svi av mellom 50 og 100 kubikkmeter råolje på under to timer.
BEREDSKAP: ARKTIS 1
Fjerndeteksjon: 1 Satelitter kan overvåke store områder av gangen, og egner seg best der det er forholdsvis lav iskonsentrasjon.
2
3 4
Mekanisk oppsamling er den foretrukne responsmetoden mange steder. Det er utviklet flere forskjellige løsninger spesielt for arktiske områder.
5
2 Lavtflygende helikoptre kan utstyres med elektronikk som avslører oljesøl ved å sende radiobølger ned i isen og lese av eventuelle avvik fra retursignalet. 3 Fly med utstyr for overvåkning av forurensing kan scanne store områder på kort tid. 4 En overflatepenetrerende radar kan taues over isen for å oppdage som er begravd under snøen eller fanget i isen. Spesialtrente hunder kan også brukes til dette.
6 7
5 Fly, helikoptre og satelitter vil ha problemer med å oppdage olje som flyter under isen. Her kan man bruke ubemannede undervannsfartøy.
In situ-brenning: 6 Oljehemmende lenser holder oljen på plass mens man brenner den opp. Is kan i noen tilfeller fungere som naturlige lenser.
8
7 Helikoptre er en av mange metoder som brukes for å sette fyr på oljen.
9
8 Kjemiske gjetere slippes ut langs yttergrensen av oljeutslippet og presser oljen sammen.
Dispergering: 9 Fly og helikoptre kan brukes for å spre dispergeringsmidler effektivt over store områder. Båter kan utstyres med systemer som sprayer dispergeringsmidlene direkte på overflaten, eller som pumper dem ut under vann.
ytre faktorer. For eksempel vil vind og sterke bølger bryte opp oljelaget i mindre flak, som igjen blir små dråper før de til slutt blir mat for bakterier i sjøen.
MEKANISK: Det er utviklet flere forskjellige mekaniske lenser som er i stand til å opp oljesøl i arktiske strøk
Ved et stort oljeutslipp er det urealistisk at naturen rydder opp før det allerede har fått store konsekvenser for miljøet, og da kan bruk av dispergeringsstoffer være redningen. Dette foregår i praksis ved at oljen blir tilsatt en kjemisk blanding som bryter opp oljelaget – litt samme prinsipp som når du bruker håndsåpe - slik at bakteriene kan gjøre jobben raskere.
gjøre jobben enklere. I delvis islagte områder vil den kunne fungere som en naturlig barriere, og med riktig vindretning eller bruk av kjemiske gjetere vil oljen samles mot denne, slik at ISB kan iverksettes.
For få ytterligere fart på prosessen kan man tilsette naturlige næringssalter som får bakteriene til å blomstre opp i antall. Man forsterker altså hæren som skal ta seg av den allerede svekkede fienden.
Dispergering I likhet med de fleste andre naturressurser har også råolje en nedbrytningsprosess, men hvor lang tid denne tar avhenger av mange
Det er flere faktorer som i mange tilfeller vil kunne gjøre dispergering til det mest aktuelle tiltaket ved et oljeutslipp. Det viktigste punktet er lav responstid og høy effektivitet.
Dispergeringsmidlene kan slippes fra både skip, helikopter og fly, og kan derfor tilsettes over store områder på kort tid. Aktuelt for Arktis Et av forskningsområdene JIP har lagt mye vekt på er hvordan dispergeringsmidler vil fungere i arktiske farvann, der temperaturen ligger vesentlig lavere enn andre steder man har brukt metoden. De foreløpige rapportene mer enn antyder at det er liten grunn til bekymring. Bakteriene i arktiske områder har tilpasset seg de lave temperaturene, og vil begynne å fortære dispergert olje iløpet av få dager. Under enkelte omstendigheter vil kjemikaliene faktisk være mer effektive enn under varmere forhold, og tilstedeværelse av is kan bidra til å øke tidsvinduet man har til å få på plass midlene. n
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
31
5000 NÅ FÅR SMARTE BEDRIFTER HELT NYE MULIGHETER:
KLOKE HODER. MIDT I STAVANGER!
Endelig vokser Stavanger igjen – og det på et litt uventet sted. I Hillevåg, 3 korte kilometer fra Breiavannet, bygges nå STAVANGER SØR, en næringspark som oljebyen aldri før har sett maken til. STAVANGER SØR er planlagt med én ting for øye, det er å gi kunnskapsbedrifter optimale mulighetene for vekst. For resultatet blir ofte det beste når man starter med blanke ark: Moderne bygninger, smarte energiløsninger, et uslåelig kollektivtilbud, gode parkeringsmuligheter, et bredt utvalg av servicetilbud og svært kort vei til sentrum. STAVANGER SØR vil totalt få 11 moderne bygg som til sammen vil romme omlag 5000 nye arbeidsplasser. Byggene skreddersys for kunnskapsbedrifter som ønsker fritt spillerom og muligheter til å vokse.
BYGG 3 ”KUL KOMBINASJON” • 2.500 m2 verkstedslokaler i kombinasjon med arbeidsplasser med sjøutsikt! • Parkering i kjeller • Lave energikostnader • Smarte løsninger
BYGG 11 ”KREATIVT KRAFTSENTER” • Nær kollektivaksen i Hillevåg • Parkering i kjeller • Lave energikostnader • Smarte løsninger
NÅ ER DE TO FØRSTE BYGGENE KLAR FOR UTLEIE! Velkommen til et verdiskapende felleskap! De to første byggene er allerede prosjektert og klar for visning. Vær blant de første som utnytter mulighetene STAVANGER SØR vil gi. Scan QR-kodene og få mer informasjon om byggene. Interessert? Kontakt Erlend Stangeland, prosjektleder, på telefon 913 73 931 eller mail: erst@stavangersør.no
Les mer på www.stavangersør.no
KONTRAKTSBULLETIN
Kontraktsbulletin Subsea 7 -kontrakter for NOK 3,5 milliarder: Subsea 7 ble i oktober tildelt to kontrakter med en samlet verdi på NOK 3,5 milliarder av Petrobras. Kontraktene gjelder operasjoner med PLSV-fartøyene «Seven Mar» og «Seven Condor» på dagrate basis i tre år, med oppstart mot slutten av 2013 for «Seven Mar» og i tredje kvartal 2014 for «Seven Condor». Kontraktene omfatter prosjektledelse, engineering og installasjon av rørledninger, kontrollkabler og utstyr levert av Petrobras. Innkjøp for NOK 25 milliarder: Aker Solutions gjorde innkjøp for NOK 25,31 milliarder i 2012. MMO-avdelingen sto for 5,726 milliarder av dette. I 2011 var tallene henholdsvis 19,041 milliarder og 4,344 milliarder. Det selskapet kjøpte mest av i 2011 var blant annet ingeniørtjenester, rørledningssystemer- og verktøy, anleggog betongkonstruksjonstjenester. Ifølge tall fra Rystad Energy vil MMO-markedet i Norge og verden for øvrig vokse kraftig frem mot 2017. I Norge vil markedet øke med cirka seks prosent innen en femårsperiode, eller fra 19 milliarder kroner i 2012 til 25 milliarder kroner i 2017. Fjerner Murchison: Aker Solutions har sikret seg kontrakten for den første fasen av avvikling av Murchison -plattformen i britisk sektor av Nordsjøen. Kontrakten ble vunnet av selskapets Aberdeen-avdeling, som forventer å opprette 150 nye stillinger som følge av tildelingen. Under den treårige kontrakten , tildelt av CNR International (UK ), skal Aker stå for administrasjon, engineering, design , innkjøp og offshoreoperasjoner i forbindelse med fjerningen. PG med Aasta Hansteen-kontrakt: PG Oil & Gas er tildelt kontrakt av Hyundai Heavy Industries for levering prosessutstyr til Aasta Hansteen. Ordren består i design, engineering, bygging, testing og levering av en stor, kontainerisert kjemikalieinjeksjons- modul (CIP). Snøhvit og de 14 rammer: GE Oil & Gas har tildelt Rosenberg WorleyParsons i Stavanger kontrakten for bygging av 14 subsea-rammer til Statoils CO2-injeksjonsprosjekt på Snøhvit. Kontrakten har en verdi på NOK 62 millioner, omfatter ingeniørtjenester, innkjøp, produksjon og sammenstilling av strukturene, og er en underleveranse til kontrakten GE Oil & Gas landet i juni for å levere subsea produksjons- og injeksjonsutstyr til Snøhvit CO2 injeksjonsprosjektet for NOK 900 millioner. Rammeavtale til Atlas Service Group: Statoil har tildelt en rammeavtale innen bore- og brønnteknologi til Atlas Service Group. Kontrakten er på fem år og dekker Statoils virksomhet i Norge, men kan også benyttes globalt. Oppstart av kontrakten vil skje i januar 2014. Den nåværende femårskontrakten har en mulighet for å bli utvidet med ytterligere fem år.
Agility Group har landet kontrakt for Snorre A. (Foto: Statoil)
Ross Offshore med Statoil-avtale: Ross Offshore AS er tildelt en kontrakt for boring, brønn, leting og petroleumsteknologitjenester av Statoil. Kontrakten gjelder for fem år, med 2+2+1 års opsjon, trer i kraft 1. januar 2014, og er gitt som en del av en allianse med Ross Engineering AS og Oilspec AS. Den inkluderer også tjenester innen E&P, og områder som; geologi, geofysikk, reservoarteknologi, produksjonsteknologi og petrofysikk .
400 millioner, og omfatter leveranse av Kongsbergs «Full Picture» løsninger, som inkluderer dynamisk posisjonering (DP), automasjon, navigasjon, hydroakustisk posisjonering og riser management systemer. Disse skal installeres på ni avanserte drillingenheter, en boligenhet, og ett multifunksjons konstruksjonsfartøy. I tillegg skal det leveres «Full Picture» løsninger inkludert integrerte automasjonssystemer, til fire LNG-fartøyer.
Stigerørskontrakt til Technip: Technip har inngått en kontrakt om produksjon og installasjon av fleksible stigerør for Statoil. Rørene skal brukes til å fornye eksisterende infrastruktur på Statoil-opererte felt. Kontrakten innebærer i utgangspunktet produksjon av 10 fleksible stigerør med tilhørende hjelpeutstyr. I tillegg er det lagt inn opsjon på ytterligere 15 fleksible stigerør, samt produksjonsledninger. Frist for opsjonen er satt til 2017.
NOK 700 millioners avtale for Viking-søstre: Kristiansand-baserte Viking Supply Ships har signert langtidskontrakt for fire ankerhåndteringsfartøy (AHTS). Kontrakten, inngått med et ikke navngitt ”stort oljeselskap,” gjelder for boresesongene 2014 og 2015 og inneholde opsjoner for boresesongene 2016 og 2017. Den gjelder fartøyene ”Loke Viking,” ”Magne Viking,” ”Brage Viking,” og ”Balder Viking.” Kontraktens fastperiode, inkludert mobilisering, er oppgitt til USD 120 millioner (NOK 706 millioner), og forventet oppstart for kontrakten er april/ mai 2014.
Agility Group med Snorre A-kontrakt: Selskapet har inngått en kontrakt med Statoil til en verdi på cirka NOK 240 millioner. Kontrakten gjelder oppgraderinger av kontrollsystemene for kompressorer og generatorer på Snorre A-plattformen, og har en verdi på 240 millioner kroner. Bilfinger med ISO-kontrakt på Gudrun: Statoil har tildelt Bilfinger Industrier ISO-rammekontrakt på vedlikehold av Gudrun-plattformen. Avtalen har en varighet på fire år, med opsjon på to pluss to år. Kongsberg leverer til Asia: Kongsberg er valgt som leverandør på til sammen 11 avanserte offshoreenheter og fire LNG-fartøy. Offshoreenhetene og fartøyene skal bygges på Samsung Heavy Industries (SHI) og Hyundai Heavy Industries (HHI) i Korea, samt Cosco Shipyard i Kina. Kontraktene har en totalverdi på over NOK
EPCI til GE Oil & Gas: GE Oil & Gas blir leverandør for Ocean Installer i Gina Krog-prosjektet. For NOK 100 millioner skal GE levere utstyr som skal kople Sleipner A-installasjonen til en ny produksjonsplattform og flytende lagringsenhet etter at disse er satt opp på Gina Krogh-feltet. Avtalen omfatter utstyr og offshore-installasjoner, med ytterligere 30 millioner som opsjon - denne gjelder tilkoblinger til det nærliggende Eirinfeltet Østensjø får milliardkontrakt: Deep Ocean har hyret et offshore konstruksjonsskip fra Østensjø rederi for fem og et halvt år, med opsjon på fire år til. Verdien er NOK 1,4 milliarder, og fartøyet skal leveres fra Kleven-verftet i Ulsteinvik i mars 2016. n
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
33
PETROJOBB.NO – FORDI NORSK OLJE OG GASS FORTJENER OPPMERKSOMHETEN
www.petrojobb.no
Skal du ansette? Endelig en stillingsportal med fokus på rekruttering for norsk olje og gass ssaG
erohsffO
Skreddersydd for enklest mulig håndtering
Gode integrasjonsmuligheter for kundens bruk av egne CRM-systemer
Fordelsavtale til storkunder for stillingspublisering og annonsering
Automatisk linking til fakta om felt, rigg og aktiviteter fra oljefakta.no
Enkel krysspublisering av ledige stillinger på sosiale medier
Lett forståelig statistikk viser antall sett og lastet ned din annonse.
Yrke- og stillingskategorier tilpasset bransjens behov for fagdisipliner
Unik profilering til bransjens aktive og passive arbeidssøkere
Stillingsprofilering på samarbeidende olje, gass og industrinettsider.
ylppuS
erohsnO
petrojobb.no
RIGG & LETING
Letebulletin: Letehøsten så langt bydd på både oppturer og nedturer. Her er noen av de viktigste. ᏢBarentshavet Ꮲ Håp for Hoop: Andre operatører får ha oss unnskyldt, men den kanskje viktigste nyheten på letefronten i høst var at OMV fikk bekreftet en ny oljeprovins gjennom funnet i 7324/8-1 Wisting Central. Funnet er estimert til mellom 63 og 163 millioner fat (10-26 Sm3) olje, og bekrefter olje i letemodell av tidlig- og mellomjura alder. Brønnen påtraff en 50-60 meters oljekolonne i Realgrunnen-undergruppen, hvilket øker forventningene til Statoils kommende boringer i Apollo- og Atlantis-prospektene i PL 615 neste år, også de i Hoop. Funnbrønnen på 373 meters havdyp i PL 537 ble boret av semien ”Leiv Eiriksson.” Riggen gikk siden videre og boret undersøkelsesbrønn 7324/7-1 Wisting Alternative i samme utvinningstillatelse. Brønnen ble boret til et vertikalt dyp på 2.454 meter under havflaten, og avsluttet i Kobbeformasjonen av mellomtrias alder, men var tørr. Hva dette betyr for oljeprovinsen som helhet, er det for tidlig å spå noe om OMV er operatør i PL 537 med 25 prosent. Partnerne er Idemitsu (20), Petoro (20), Spring Energy (20) og Statoil (15). Gotha traff blink: En kanskje vel så stor opptur var det at Lundin i september og litt lengre sør i Barentshavet traff blink med sin Gotha-brønn i PL 492. Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er mellom 63 og 145 millioner fat olje og 8 til 15 milliarder standard kubikkmeter gass. Resultatene bekrefter for første gang en letemodell av perm alder i norsk del av Barentshavet. Under testen av Røyeformasjonen var daglig produksjonsrate 4.300 fat olje og 222.300 standard kubikkmeter (Sm3) gass gjennom en 44/64 tommers dyse; den første vellykkede testen i permiske kalksteinsbergarter på norsk sokkel. Brønnen ble boret til et vertikalt dyp på 2.515 meter og avsluttet i Røyeformasjonen av perm alder av semien ”Transocean Arctic.” Havdypet er 342 meter. Lundin Norway AS er operatør i lisens 492 med 40 prosent eierandel. Partnerne er Det Norske oljeselskap ASA (40) og Noreco Norway AS (20). Gass i Iskrystall: Av og til er selv funn litt skuffende, som i september da Statoil med semien ”West Hercules” og brønn 7219/8-2 Iskrystall påviste en gasskolonne på omtrent 200 meter. Statoil funnet til mellom 6 og 25 millioner fat
SKUFFENDE: «West Hercules» fant mindre enn ventet i iskrystall. (Fotokreditering setter i parantes)
oljeekvivalenter, mens håpet var et oljefunn på størrelse med Skrugard. Brønnen i PL 608 ble boret til et vertikalt dyp på 3.382 meter under havflaten, og ble avsluttet i Fruholmenformasjonen av sentrias alder. Havdypet er 344 meter. Riggen er nå tilbake til lisens 532 og borer operatørens Skavl-prospekt. Statoil er operatør for produksjonslisens 608 med en eierandel på 50 prosent. Lisenspartnerne er Eni Norge AS (30) og Petoro AS (20). Bønna bomma: Eni måtte også tåle skuffelse i oktober da det ble klart at Bønna var tørr. Letebrønnen 7016/2-1 lengst vest i Barentshavet skulle gjøre gassfunnet som skulle utløse en gassevakueringsløsning for området, og det ble snakket – dog aldri av Eni – om mer enn én milliard fat oljeekvivalenter. Brønnen ble boret til et vertikalt dyp av 4.025 meter under boredekket og avsluttet i øvre paleocen av semien ”Scarabeo 8.” Havdypet er 1.366 meter. Andelshavere
i lisens 529 er Eni (operatør -30 prosent), DONG E&P (20), OMV (20), Wintershall (20) og Repsol (10).
ᏢNorskehavet Ꮲ Sverdrup var tørr: Mange ble skuffet da RWE Dea Norge AS avsluttet boringen av undersøkelsesbrønn 6608/2-1S i lisens 330 uten å ha funnet olje. Primært letemål var olje i mellomjura (Fangstgruppen), sekundært i senkritt (Shetlandgruppen) og tidligjura alder (Båtgruppen). Området heter Utgard High, en geologisk provins lisenspartner Marathon har ment inneholdt opptil 1,4 milliarder fat olje, mens Sverdrup var ”high impact.” Brønnen ble boret til et vertikalt dyp på 5.574 meter under havflaten, og avsluttet i tidlig kritt. Havdypet er 303 meter. RWE Dea er operatør i PL 330 (40) med partnerne Marathon Oil Norge AS (30) og Lundin Norway AS (30).
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
35
RIGG & LETING Onyx South for liten: Shell fant bare små mengder gass i norskehavsbrønnen 6406/9-3 Onyx South, hvilket kan bety kroken på døra for Linnorm-utbyggingen. I Ile-formasjonen ble det påtruffet en tynn gasskolonne, men for lite til å ha økonomisk interesse. Brønnen ble boret ned til en vertikal dybde på 5.095 meter under havflaten av ”Transocean Barents,” og avsluttet i Tiljeformasjonen i nedre jura. Havdypet er på 298 meter. Partnerne i PL 255 er Shell (operatør, 30 prosent eierandel), Petoro (30), Statoil (20) og Total (20). Olje i Svale Nord: Statoil fant i september olje i undersøkelsesbrønn 6608/10-15 Svale Nord i PL 128. Brønnen ble boret av semien «Songa Trym», og påviste en 45 meter høy oljekolonne i Åre-formasjonen og en 45 meter oljekolonne i Melke-formasjonen. Foreløpig anslått volum for funnet er mellom 6 og 19 millioner fat utvinnbar olje, som kan bli produsert fra Norne. Statoil er operatør i PL 128 med 63,95455 prosent. Partnerne er Petoro AS (24,54546) og Eni (11,5). Sidesteg på Snilehorn: Statoil spuddet 6407/86 Snilehorn i lisens 348 i september og nå er semien «Songa Trym» i gang med sidesteget 6407/8-6A. Resultatet av første brønn blir ikke kjent før i desember, men man håper på mer olje til Hyme. Statoil er operatør av PL 348 med 35 prosent eierandel. Lisenspartnere er GDF Suez E&P (20), E.ON (17,5), Core Energy (17,5), Faroe Petroleum (7,5) og VNG (2,5).
ᏢNordsjøen Ꮲ Mye er underveis i Nordsjøen i høst, men mye har vært tørt. Tørt på Amol og Asha East: Wintershalls 16/1-19 S Amol og 16/1-20 A Asha East er begge bekreftet tørre. Undersøkelsesbrønn 16/1-19 S traff en halv meter tett sandstein/leirstein i Åsgardformasjonen og oppsprukket grunnfjell med olje i sprekkene; tørr. Undersøkelsesbrønn 16/1-20 A traff 600 meter sandstein med spor av olje i flere intervaller i Åsgard-, Draupne-, Heatherog Huginformasjonen, men var tørr. Brønnene ble boret til henholdsvis 1.964 og 3.075 meter under havflaten av semien «Borgland Dolphin» på 113 meters havdyp. Wintershall er operatør med 40 prosent, partnere Bridge (20), VNG (20) og E.ON (20). Skarfjell Appraisal South spuddet: Wintershall og «Transocean Arctic» borer nå avgrensningsbrønn 35/9-10 Skarfjell Appraisal South i lisens 418. Primærmålet er Intra Heather sandstein som forventes å inneholde olje med samme egenskaper som de tidligere borede brønnene Skarfjell og Grosbeak. I sidesteget forventes det i tillegg gass. TD er satt til 3.194 meter. Wintershall er operatør med 35 prosent eierandel. Øvrige eiere er Capricorn (20), Bayerngas (20), Edison (15) og RWE Dea (10).
36
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
Brattholmen var tørr: Repsol og jackupen ”Maersk Giant” boret tørt på 4/4-1 Brattholmen. Brønnen ble boret til et vertikalt dyp av 1969 meter under havflaten og ble avsluttet i Torformasjonen i øvre kritt. Lisenspartnere i PL541 er Repsol (operatør – 50 prosent), Edison (35), Skagen 44 (7,5) og Concedo (7,5). Cerberus bommet: Statoil, operatør for lisens 104, boret tørt med letebrønn 30/9-25 Cerberus. Det ble påtruffet kun spor av petroleum i Tarbert-, Heather- og Draupneformasjonen. Brønnen ble boret til TVD på 3.220 meter under havflaten av ”Ocean Vanguard” og avsluttet i Nessformasjonen i midtre jura. Havdypet er 100 meter. Partnere er Statoil (49,3 prosent), Petoro (33,6), Total (14,7) og ConocoPhilips (2,4).
tene, bekrefter de Norskehavets status som gassprovins: Av de bekreftede funnene var 2 gass, 2 gass/kondensat og 2 olje. Best i Barentshavet: I Barentshavet var 3 av totalt 9 brønner tørre, hvilket gir en funnrate på 66,7 prosent. Funnresultatene så langt i år viser at havområdet har høy prospektivitet, og slår beina under gamle fordommer om at Barentshavet primært er en gassprovins. Av de 6 funnene hittil i år er 3 gass, mens 3 er olje, hvorav to av de mest lovende oljefunnene på norsk sokkel i år; Lundins Gotha og OMVs Wisting Central. Wintershall treffer best: Tre operatører stikker seg ut i form av antall borede brønner. Statoil (18), Lundin (11) og Wintershall (6). Av disse tre, har Wintershall den beste funnraten. På sine seks avsluttede brønner, har operatøren funnet olje i 2, gass i 1 og gass/kondensat i 1. Dette gir en funnrate på hele 66,7 prosent.
SUKSESS: Leiv Eiriksson bekreftet oljeprovinsen Hoop i Barentshavet. (Foto: Ocean Rig)
Treffer på halvparten av letebrønnene: Fram til 29. oktober var 50 leteboringer avsluttet på norsk sokkel i år; av dem er 22 klassifisert som tørre. Av de 50 brønnene som er sluttført (36 wildcats + 14 appraisals, i resten av artikkelen samlet under begrepet ”letebrønner,” red.), er 30 i Nordsjøen, 11 i Norskehavet og 9 i Barentshavet. Omtrent halvparten av disse er funn. For å være mer nøyaktig er 18 klassifisert som oljefunn, 6 som gassfunn, 2 gass/kondensat, 1 olje/ gass, 1 ”shows” (spor av hydrokarboner men ikke tørr), mens det ennå ikke er rapportert noe resultat fra én (Statoils Snilehorn i Norskehavet). I tillegg er dessverre slik at Shells Onyx South, som kunne vært avgjørende for en utbygging Linnorm, er klassifisert som gassfunn, men med ”ikke-kommersielle volumer.” Flest tørre i Nordsjøen: Brorparten (15) av de tørre brønnene ble boret i Nordsjøen, i likhet med den som bare påviste hydrokarboner (”shows”). Det betyr at av 30 brønner i Nordsjøen var 16 ikke-kommersielle, hvilket gir en funnrate så langt på 46,7 prosent. Samtidig var 12 av brønnene i Nordsjøen oljefunn, 1 var olje/ gass og 1 gass. Mest gass i Norskehavet: I Norskehavet var 4 av totalt 11 brønner klassifisert som tørre, én mangler resultat (Snilehorn), mens resten var funn. Om Snilehorn er tørr, gir det en funnrate på 54,5 prosent, om den er funn blir funnraten 63,6 prosent. Ser man på de faktiske resulta-
Statoil borer selvfølgelig mest med sine 18 avsluttede brønner hittil i år. Av disse har fem vært tørre, 7 traff olje, 1 traff gass, 1 gass/ kondensat, 1 påviste hydrokarboner men i usikre volumer (”shows”), mens resultatet for Snilehorn som sagt ikke er offentliggjort i skrivende stund. Regner man ”shows” som ”tørr,” gir dette en funnrate på 61,1 prosent – om også Snilehorn er tørr. Er Snilehorn et funn, blir funnraten 66,7 prosent, akkurat som Wintershall. Lundin har en klar strategi om å gå etter olje, hvilket gjenspeiles i resultatene i år. Av de 11 brønnene, har hele 7 truffet olje, mens 4 var tørre. Nå lyver statistikken litt, da 5 av Lundins oljefunn er gjort i avgrensningsbrønner rundt Johan Sverdrup, men en funnrate på 63,6 prosent er uansett imponerende. Opptil 65 brønner i år: Så langt er 51 brønner påbegynt i år; 32 i Nordsjøen, 10 i Norskehavet og 9 i Barentshavet. Før året er omme vil ytterligere brønner komme til. Basert på tall fra ”Leteuken,” vil ytterligere 5-8 brønner (avhengig av funn, vær og andre faktorer) bli påbegynt i Nordsjøen, 2-4 i Norskehavet og 1-2 i Barentshavet. Statoil borer mest: De samme tre operatørene som topper ”avsluttet” –statistikken, topper naturlig nok også ”påbegynt” –statistikken; Statoil, Lundin og Wintershall. Statoil er klart størst, med 21 påbegynte brønner hittil i år. Nummer to på listen er Lundin, som så langt har spuddet 12 brønner i 2013. Tredjeplassen på listen innehas som nevnt av Wintershall, som har satt boret i bakken på 5 brønner i år. n
REKRUTTERING
REKRUTTERING
Jobb i olje- og gassindustrien Fra 2010 til 2011 økte sysselsettingen i petroleumsnæringene og petroleumsrelaterte næringer med 6,5 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Selv om mye av virksomheten i petroleumsnæringene og de petroleumsrelaterte næringene er konsentrert til sokkelen og deler av Vestlandet, har nesten alle landets kommuner sysselsatte i disse næringene: 420 av 430 kommuner. Sola og Stavanger
38
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
var de kommunene med høyest andel sysselsatte knyttet til petroleumsnæringene, med omtrent 14 prosent. Stord i Hordaland var den kommunen med høyest andel sysselsatte knyttet til petroleumsrelaterte næringer, med en andel på 16 prosent.
Fremdeles er det etterspørsel på folk. Men hvor trykker skoen hardest? Er det behov for nyutdannede? Og hvordan får man jobb offshore? Det er ikke enkle svar på disse spørsmålene, men Petromagasinet har prøvd å finne svarene.
REKRUTTERING
REKRUTTERINGSBEHOVET TIL OLJE- OG GASSINDUSTRIEN ER STORT, SÆRLIG TIL NYE RIGGER. (Foto: Shutterstock)
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
39
REKRUTTERING Fakta om rekruttering: ᏢᏢIfølge Norsk olje og gass er det ikke spesielt utfordrende å få tak i nyutdannede kandidater, men geologer, geofysikere og ingeniører med lang erfaring (10-15 år) fra norsk sokkel er svært attraktive i arbeidsmarkedet. ᏢᏢLeverandørbedriftene er de som har fått store kontrakter den siste tiden, og trenger dermed gjerne hundrevis av nye ingeniører. Det gjør situasjonen mer prekær i den delen av bransjen, enn hos operatørene som har et mer stabilt kompetansebehov. ᏢᏢOlje- og gassindustrien vil i mange år fremover ha et stort behov for kreative og dyktige fagfolk. Næringen har også en demografisk utfordring, ved at snittalderen på teknologiutdannet arbeidskraft blir høyere. ᏢᏢBeregninger foretatt av Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at etterspørselen etter realfagsutdannede vil øke i tiden som kommer. Kilder: SSB, Norskoljeoggass.no.
Rekrutteringsbehov i hele arbeidskjeden Det er kamp om de kloke hodene offshore. Ifølge informasjonssjef Thina Hagen i Norsk olje og gass er det behov for folk med fagbrev, ingeniører og sivilingeniører.
««Det er et jevnt og trutt trøkk og jevnt
❚❚Av: Toril Hole Halvorsen
og trutt ansettelser. Det gjelder hele løpet, alt fra fagbrev, ingeniører og sivilingeniører
Fra 2010 til 2011 økte sysselsettingen i petroleumsnæringene og petroleumsrelaterte næringer med 4.489 personer, eller 6,5 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en langt sterkere vekst enn året før. - Det er et jevnt og trutt trøkk og jevnt og trutt ansettelser. Det gjelder hele løpet, alt fra fagbrev, ingeniører og sivilingeniører, forteller informasjonssjef Thina Hagen i Norsk olje og gass. Angående behovet for fagarbeidere venter de ifølge henne fremdeles på riggutvalget. - Det presset som skal begynne å komme har enda ikke kommet, sier hun. Fagbrev viktig Ifølge Hagen er det mindre krevende nå enn for noen år tilbake å få tak i nyutdannede,
Thina Hagen, Norsk Olje og Gass
THINA HAGEN: i Norsk olje og gass. (Foto: Norsk olje og gass)
men ungdom må fortsatt velge yrkesfag, og bedrifter må satse på lærlinger.
- Det er viktig at ungdom tar yrkesfaglig utdanning og fagbrev. Det finnes mange spennende jobber og muligheter, sier hun. Hagen forteller at det er spesielt etterspørsel etter folk innen to fagområder. - Det er kjemi og prosess, og boring og brønn.
Samtidig er det ifølge henne mer krevende å få tak i folk med fem til ti års erfaring. - Ingeniørene er det fremdeles en knapphet på mange steder, det samme gjelder geofaglig kompetanse og petroleumsteknologisk kompetanse. Hva med rekruttering til produksjonsplattformer? Tidligere har det vært høy gjennomsnittsalder. Er det slik fremdeles? - Det er både og. Det har ikke endret seg dramatisk, men det går greit å få tak i folk, sier hun. n PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
41
REKRUTTERING
««Jeg bruker LinkedIn mye. Når
jeg legger ut en jobbannonse får jeg en liste over profiler som kvalifiserer til stillingen.
Christian Scheen
HR-RÅDGIVER: Christian Scheen i Aker Solutions anbefaler folk å være synlige. (Foto: Toril Hole Halvorsen)
Ser etter tyngre fagkompetanse Aker Solutions ansetter til en rekke stillinger for tiden, men ser spesielt etter folk med noen års erfaring. – Spesialister og ledere er spesielt attraktive, sier Eirik Johannes Leer, rekrutteringssjef i Aker Solutions. HR-rådgiver Christian Scheen anbefaler folk å være synlige.
❚❚Av: Toril Hole Halvorsen Aker Solutions startet som et lite verksted i Oslo for mer enn 170 år siden. I 2012 hadde selskapet en omsetning på cirka 45 milliarder kroner. I dag har Aker Solutions 28.000 ansatte i mer enn 30 land, og selskapet fortsetter å ekspandere. I september hadde Aker Solutions en rekrutteringskampanje, som var rettet mot erfarne ingeniører. Ifølge rekrutteringssjef Eirik Johannes Leer i Aker Solutions fikk de inn mer enn 5.000 søknader. - Kampanjen var rettet mot erfarne ingeniører, og vi brukte ulike kanaler for å nå denne målgruppen. Vi fikk inn over 5.000 søknader til 200 stillinger, og er nå midt i ansettelsesprosessen, sier han. Leer er klar på hva som er viktig hos en kandidat, og hva de ser etter. - I Aker Solutions ser vi etter riktig erfaring og kompetanse i forhold til den aktuelle stillingen. Men våre ansatte må også identifisere seg med våre seks kjerneverdier. Disse representerer personlige egenskaper, som er vel så viktig som formell kompetanse for å
42
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
kunne lykkes i stillingen, sier Leer. Hva slags folk trenger dere nå? Hvem ansetter dere og til hvilke stillinger? EIRIK JOHANNES LEER. (Foto: Aker Solutions)
- Vi ansetter til en rekke ulike stillinger, men ser spesielt etter tyngre fagkompetanse, det vil si folk med noen års erfaring. Spesialister og ledere er spesielt attraktive, sier han Er det ett eller flere fagområder der det er mer etterspørsel på folk enn andre? - Aker Solutions rekrutterer innen alle fagområder, men aller mest ingeniører. Det er sterkest vekst innenfor subsea, som er ett av våre største forretningsområder. Omtrent tre av fire av våre ledige stillinger er innenfor tekniske disipliner, sier han. - Vær synlige Christian Scheen, HR-rådgiver i Aker Solutions, holdt et foredrag om rekruttering til selskapet under ONS Norway i august. Der fortalte han blant annet at Aker Solutions
rekrutterte 3.500 personer i fjor, og at de tidligere i år hadde en rekrutteringskampanje som ga selskapet 11.000 søknader til 150 stillinger. - Så, hvordan rekrutterer vi?, spør Scheen. - Vi deltar på karrieremesser, vi nettverksbygger, vi har praksisplasser og godt samarbeid med universitetene. Og vi har talentprogram, sier han. Og hva gjør Scheen når han rekrutterer? - Jeg bruker LinkedIn mye. Når jeg legger ut en jobbannonse får jeg en liste over profiler som kvalifiserer til stillingen. Når profilen er oppdatert og du har anbefalinger, havner du høyere oppe på den listen, og det vil være lettere for meg å finne deg. Jeg leser ofte anbefalingene også, og det hjelper meg å se nettverket ditt, sier han. Ifølge Scheen er det også lurt å være synlige. - Mange er anonyme - hvorfor det? Det er en nettverksside, som virker veldig bra når dere er synlige, forteller Scheen. - Vær synlige og ting kan skje.
n
REKRUTTERING
Hva kreves for å jobbe offshore? Petromagasinet har snakket med daværende HR Manager Bjørg Ueland i Songa Offshore om rekrutteringen av offshorearbeidere, og utfordringene i prosessen.
❚❚Av: Dan Arvid Bjørsvik Hva er kravet til søkere som ønsker å jobbe offshore? - I de lavere stillingene er kravet at søkeren har et industrielt fagbrev. Mange av de som har en drøm om å jobbe i Nordsjøen søker på disse stillingene. Dem er det mange av. Jo lenger opp man kommer i hierarkiet, spesielt innenfor boring, dess mer riggspesifikk erfaring kreves det.
««Sist jeg sjekket hadde
vi 14-15.000 søkere i databasen, men langt ifra alle er relevante Bjørg Ueland, Songa Offshore
Hva slags utfordringer opplever Songa Offshore i prosessen? - Vår utfordring nå er at vi trenger 700 offshorearbeidere i 2014 og 2015. De jobbene er ikke tilgjengelige akkurat nå. Sist jeg sjekket hadde vi 14-15.000 søkere i databasen, men langt ifra alle er relevante. - Det renner jevnlig inn med søkere. Utfordringen er at vi vet at vi trenger mange søkere, men at jobbene ikke er ledige for øyeblikket. Hva skal til for at søkerne skal lykkes? - Vi har mange unge og flinke som har en drøm om å jobbe i oljebransjen. Det jeg kan anbefale er at de først og fremst skaffer seg et fagbrev. Mange tror at det holder å ta kurs hos Nortrain. Glem det. Hos oss er minstekravet at man har fagbrev. - Hvis målet er å finne jobb i oljebransjen, så er fagene stillas og overflate, eller ISOfag, en mulig vei å gå. Servicebransjen trenger folk, og der kan det være lettere å få den industrielle erfaringen vi etterlyser. Hvis vi ansetter en drift- og vedlikeholdsarbeider, så ser vi om de har fagbrev og offshoreerfaring.
- Hvis man først kommer seg inn, står på, og innfrir minimumskravet, så er mulighetene mange. Da er det også rom for faglig støtte til å komme seg videre og få den nødvendige kompetansen som man trenger. Denne støtten gir vi gjennom egne kurs. Hvilke søkere er det vanskeligst å få tak i? - De med lang riggerfaring. Det er mange som ser på olje og gass som én stor familie, men det er forskjellige nisjer her. Vi representerer rigg. En mekaniker som har vært på Ekofisk-feltet og som har mekanisk riggerfaring, er vanskeligere å finne enn en mekaniker med offshoreerfaring. Riggfolk med erfaring har spisskompetansen vi ser etter. Det er disse det er for få av. - Å få tak i en boresjef med fem-seks års erfaring er ikke så lett. En person som det har som regel begynt på bunn og jobbet seg oppover. Dette er tidkrevende. Kan du gi et eksempel på hvordan dere har håndtert rekrutteringen? - I et fast-track-program tok vi uerfarne mennesker og satte dem i et fast-tracktrainee-program, som gikk over to og et halvt år. Dette var i samarbeid med Stavanger offshore tekniske fagskole. De gir den formelle kompetansen, kombinert med at de reiser ut i praksis. Vi har ni stykker som er i det programmet nå. Vi inngikk dette samarbeid med SOTS fordi praksis inngår i utdanningen. Målet vårt er å utdanne assisterende drillere, og samtidig korte ned utdanningsløpet ned med noen år. Man hører stadig at det har vært etterlyst mer praksis eller erfaring fra søkere: Hvordan finner man kvalifiserte søkere når nyutdannede ikke en gang kommer inn i arbeidsmarkedet? - Det er dette som er hemskoen. For å komme inn i offshore-stillinger her, så er det krav om offshoreerfaring. Hvordan skal man få det hvis ingen tar dem inn? Det er her jeg mener inngangen er ISO-fag. Søkere bør også være fleksible og finne seg i å jobbe på land for å få industriell erfaring. n
10 tips til å få jobb offshore: ᏢᏢDu trenger: Minimum for alle som skal jobbe offshore er godkjent helseattest samt Grunnleggende sikkerhets- og beredskapskurs (GSK). ᏢᏢUtdannelse: Fagbrev eller relevant høyere utdanning innenfor ingeniøreller realfaglige disipliner er krav for de fleste stillinger offshore. ᏢᏢErfaring: Erfaring er også krav for de fleste stillinger offshore. Erfaring fra industri kan også veie opp for manglende utdannelse. ᏢᏢOppdatert CV: Få med all utdanning, kurs, sertifikater, arbeidserfaring, referanser og anbefalingsbrev fra tidligere lærere og arbeidsgivere. Husk at søknad og CV er ditt første møte med en potensiell arbeidsgiver. ᏢᏢGode språkkunnskaper: De fleste stillinger krever at du har gode kunnskaper i både engelsk og norsk/ skandinavisk; både muntlig og skriftlig. Mange firma er internasjonale hvor det er flere nasjonaliteter ansatt. Det betyr for mange selskap at arbeidsspråket vil være engelsk. ᏢᏢVær synlig: Oppdater LinkedIn med anbefalinger og siste informasjon om egen utdanning og erfaring, og ikke vær anonym. ᏢᏢSøk på stillinger: Man får ikke jobb uten å søke. Selv om noen stillinger krever fagbrev eller en spesiell utdannelse kan relevant yrkeserfaring veie opp for dette. Jo flere stillinger du søker på desto større er sjansen for å bli innkalt til jobbintervju. ᏢᏢVær fleksibel: Du bør finne deg i å jobbe på land for å få industriell erfaring, før du kan jobbe offshore. Fagene stillas og overflate, eller ISOfag, er en mulig vei å gå. Catering er eksempel på et annet alternativ. ᏢᏢHold deg unna dyre kurs: Både Songa Offshore og Industri Energi advarer mot useriøse og dyre kurs som lover fast jobb etterpå. Selv om mange får arbeid er det også personer som har tatt mange kurs og likevel ikke har fått seg jobb i oljeindustrien. Du bør derfor vurdere dine muligheter før du bruker tid og penger på kurs. ᏢᏢPersonlige egenskaper: Mange selskap leter etter effektive, hardt arbeidende kvinner og menn som er vant til å ta i et tak, og som arbeider godt både selvstendig og i team. Initiativtakere og strukturerte arbeidstakere er ettertraktet. Kreativitet, arbeidstakere med høyt fokus på HMS og resultatorienterte holdninger er også etterspurt. Kilder: Norsk olje og gass, Industri Energi, Petrojobb.no, Songa Offshore, Aker Solutions, Sotskurs. no, Gründerskolen Alumni, Offshoreutdanning.no.
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
43
Making a difference
I DeepOcean er det folkene som utgjør forskjellen. Vi er stolte av den lidenskap, iver og engasjement våre kollegaer viser i forhold til subsea-operasjoner. Våre prosjektteam består av lærevillige nyutdannede og høyt kvalifiserte erfarne kollegaer. Her hos oss er veien kort mellom planleggingsarbeid og offshore-operasjoner. Å være en del av vårt team er spennende, utfordrende og gøy – og er grunnen til at DeepOcean tiltrekker seg de beste talentene i bransjen. Bli med oss – du også!
www.colours.no
SURVEY AND SEABED MAPPING // SUBSEA INSTALLATION // SUBSEA INTERVENTION INSPECTION MAINTENANCE AND REPAIR // SURF // DECOMMISSIONING
www.deepoceangroup.com
REKRUTTERING
- Kommer ikke offshore uten industribakgrunn Rekrutteringsbehovet til olje- og gassindustrien er stort, særlig til nye rigger. Men man kommer ikke langt uten riktig utdanning eller erfaring.
❚❚Av: Toril Hole Halvorsen
dem til å jobbe med blant annet drilling, subsea og som boresjefer.
Martin Steen, informasjonssjef i fagforbundet Industri Energi, forteller Petromagasinet at det er størst rekrutteringsbehov til nye rigger. Forbundssekretær Øyvind Hopland i Industri Energi er enig i at rekrutteringsbehovet er størst innen rigg og boring.
- Det er det som er flaskehalsen, sier han. Økt opplæring - Vi diskuterer med NR (Norges Rederiforbund, journ. anm.) og Safe om hvordan bedriftene skal takle situasjonen, sier Hopland.
- Innen drilling vil det komme flyterigger hvor det er behov for godt og vel 3.000 folk, i tillegg til forpleining, forteller Hopland.
Det betyr blant annet økt opplæring - men det gjelder først og fremst folk med erfaring fra blant annet leverandørindustrien og supplyfartøy.
- Jeg kan ikke se noe annet sted hvor det er et så stort behov, sier han. Det har lenge vært klart at det er et rekrutteringsbehov til nye rigger. Tidligere i år fortalte personalsjef Anja Danielsen i Transocean til Petromagasinet at markedet var sprengt, og at de kunne forvente å miste flere folk til nybygg. Men, må man ha erfaring for å få jobb? - Alle kan ikke begynne uten erfaring. Men det stilles krav til yrke og yrkesbakgrunn innen blant annet boring og brønn eller forpleining, sier informasjonssjef Martin Steen i Industri Energi. - Man må ha et fag, sier han. Ifølge Steen er det viktig med opplæring i den faglige jobben, ikke minst i forhold til HMS og sikkerhet.
JOBB FOR DE ERFARNE: Nå er det et stort rekrutteringsbehov fremover, men man må ha den nødvendige erfaringen for å få jobb ifølge informasjonssjef Martin Steen i fagforbundet Industri Energi. (Foto: Industri Energi)
- Stort rekrutteringsbehov - Det har tidligere vært rift om å få jobbe offshore på plattformer. Det er gunstig lønn, spesielt på grunn av offshoretillegget. Man kan jobbe hardt i en periode - og det er ettertraktet, sier han. - Tidligere kunne man rekruttere de med mest erfaring. Nå er det et stort rekrutteringsbehov fremover, men man må ha den erfaringen man trenger for å få jobb. Ifølge Hopland jobbes det med å prøve og utvikle folk som har erfaring, og opplære
Hva bør folk gjøre, som ønsker seg jobb offshore, men som ikke har noe særlig relevant utdannelse eller erfaring? - De må holde seg klart unna useriøse kursaktører som koster over 100.000 kroner og lover fast jobb, sier Hopland. - Man kommer ikke offshore uten industribakgrunn, og helst offshoreerfaring, sier han. Aktuelle kandidater kan være folk fra båter. - Mange selskap vil rekruttere fra skipsfart – flerbruksfartøy og supplybåter. Det rekrutteres også fra andre leverandørbedrifter og vedlikeholds og modifikasjonsselskap. Det er det mest naturlige området å rekruttere fra umiddelbart, avslutter han. n PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
45
NESTE NUMMER: 6 | MARS 2014 I neste nummer av Petromagasinet 5. mars 2014:
V&M bonanza
Ifølge Store norske leksikon betyr bonanza, ”spesielt rike malmpartier i en gruve,” og det er ingen dårlig beskrivelse på den situasjonen som oppstår på det norske vedlikehold- og modifikasjonsmarkedet neste år, med rammekontrakter for over NOK 20 milliarder som skal fornyes. Dette er hovedtema i neste utgave av Petromagasinet. Tema nummer 2 er hvor de menneskelige ressursene til disse utfører arbeidet under disse kontraktene skal komme fra; kort sagt: Bemanning og rekruttering.
Malm Orstad AS was established in 1946. Malm Orstad is an independent subcontractor and specialised company in the mechanical sector for the offshore and onshore industry internationally. Our main areas are: engineering, machining and assembly. We offer our customers a complete package solution to simplify the projects.
Find out more about us on our website!
www.malmorstad.no
Lokomotivmedia. Foto: Stig H책vard Dirdal
Our personnel take great pride when presenting a finished product to one of our customers. Our engineers combine theoretical understanding and practical knowhow to make solving the most complex problems a daily event. Once a solution is identified, our engineers work closely with our Production Department in a process that extends all the way from initial concept to finished product.
Returadresse: Industri Kompetanse as Lagaardsveien 77-81 N-4010 Stavanger, Norway ISSN 1893-3033
ENGINEERING LAMBDA PRODUCTS
SURFACE TREATMENT
ARCHITECTURAL OUTFITTING
SCAFFOLDING
OFFSHORE
MAINTENANCE
ROPE ACCESS
INSULATION
ONSHORE
PASSIVE FIRE PROTECTION MODIFICATIONS
PROJECT MANAGEMENT
WE MAKE YOUR BUSINESS
By taking care of everything else, we ensure that our clients can concentrate on what they do best: their core business. Bilfinger (formerly BIS) is one of Norway’s leading service providers to the oil and gas industry. To find out what we can do for your business, and job opportunities: www.industrier.bilfinger.com
WORK