PÅ SPISSEN | 06-2013

OKTOBER-UTGAVEN

MAGASINET

06|13

HEVER TEMPERATUREN PÅ SAMFUNNSDEBATTEN

Ny regjering:

ERNA, GI LANDET EN INDUSTRIMINISTER!

NY TEKNOLOGI ÅPNER FOR NY INDUSTRI – LA TEKNOLOGI OG INDUSTRI FÅ EN EGEN STATSRÅD

Duellen: Veum møter Haltbrekken Hovedsak: Milliardene råtner på rot Profilen: Dag Terje Andersen

14 20 30

PETROLEUM HANDLER OM ARBEID, VELFERD OG MILJØ Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse, arbeidsplasser, verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det om milliarder i inntekter til fellesskapet og pensjonsfondet. Og det handler om fiskeri, turisme og miljø.

Industri Energi vil arbeide for at ringvirkningene fra petro­ leumsvirksomheten for befolkningen i nærområdene

INDUSTRI ENERGI

blir størst mulig og med be­tydelige lokale gevinster i form av varierte arbeidsplasser, skatte­inntekter, utdan­ ningsmuligheter og lokal velferd.

Industri Energi vil presse på for verdens strengeste krav til oljeutvinningen. Uansett hvor. Det handler om sikkerhet for de ansatte og trygghet for miljø, fiskeri og livet i havet.

Design: jean jahren © industri energi - 2013

Oljeutvinning skal foregå på en forsvarlig måte.

Forsvar­ l ig aktivitet vil gi viktige kompetanse­ arbeidsplasser, et bredere næringsgrunnlag og flere bein å stå på for kommende generasjoner og for enda flere lokalsamfunn langs kysten vår.

HASTVERK: - Jeg hadde egentlig fem år på meg, men det var før Tofte gikk overende. Nå skulle jeg helst ha levert i går, sier Ole Petter Løbben. Blir Treklyngen en realitet, vil den gi nytt håp for norsk skogbruk og treforedlingsindustrien.

OKTOBER

Magasinet

(Foto: Ola Sæther)

SKOGSEKTOREN ER PREGET AV FRAGMENTERINGENS TYRANNI RAGNHILD BORCHGREVINK, VIKEN SKOG

PåSpissen utgave 6, oktober 2013

Innhold Hovedsaken:

Bedriften:

Ola Tronrud har kjøpt en flyplass og et militæranlegg for å bygge en nasjonal næringspark for industrien.

Duellen:

20

14 18

Kronikk:

Nye muligheter i skogsektoren

Bioøkonomien gir store muligheter, mener seniorforsker Riitta Hänninen i det finske Skogforskningsinstituttet.

Papirfabrikkene faller én etter én. Nå ordner Viken Skog opp i egne rekker og skaper framtidens industri.

Profilen:

Skogsarbeideren

Krigen om skogen

Felle eller bevare? Skogeierstyreleder Olav Veum og Naturvernforbundets Lars Haltbrekken møtes til duell.

Milliardverdier råtner på rot

30

Stortingspresident Dag Terje Andersen holder fremdeles motorsagkurs i parkeringskjelleren under Løvebakken.

Hvis jeg var statsminister:

Marius Holm

35

I vår nye spalte utfordrer vi kjente og mindre kjente fagfolk på hva de ville gjort hvis de var statsminister. Først ut: Zero-sjefen.

[ INNHOLD ]

08

Visjonæren

3

Hundre prosent

NORSKE

Typisk norsk 100% GARANTERT KVALITET

Satisfaction guaranteed

PRODUKTER

N AT

Made in Norway

U R LIG V I S

“Aspirasjon”

Fornøydhetsgrad

100%

betyr lutfinnsuging

TØFF BRUK: Mens konkurrenter i Europa lager aspirasjonsdetektorer for støvfrie miljøer, har Elotec satset på norske fjøs. (Foto: Elotec)

Fabrikken

Brannsikkerhet: 100.000: Oppdal-bedriften har utviklet, solgt og installert brannalarmer i over 100.000 bygg til nå. (Foto: Elotec)

Elotec as: Hva: Totalleverandør av sikkerhetsløsninger til næring, industri, landbruk, bygård, verneverdige bygg og bolig Hvor: Hovedkontor i Oppdal, avdelinger i Trondheim og Oslo. Også kontorer i Finland og Tyskland Ansatte: 44 ansatte totalt, 35 i Norge Eiere: BImazu AS (79,61 prosent), A.o.k AS (19,66 prosent), Øien Bjørn Tore (0,74 prosent) Omsetning: 65,3 millioner kroner

[ KOLONNETITTEL ]

Resultat etter skatt 2012: 4,6 millioner kroner

4

Forskningsbasert suksess Elotec har brukt fem millioner kroner i året på forskning og utvikling de siste 20 årene. Det har brakt Jan Klevens aspirasjonsdetektorteknologi ut av norske fjøs til det store europeiske markedet.

Tekst: Alf Inge Molde - For fire år siden fikk vi dokumentert fra forsikringsbransjen at vi har avverget branner for 2,5 milliarder kroner i Norge. Jeg mener at det vi holder på med er virkelig samfunnsnyttig, sier grunnlegger og hovedaksjonær i Oppdal-selskapet, Jan Kleven.

Forretningsideen kom tidlig på 1990-tallet, da han jobbet som elektriker i hjemkommunen. Etter mange runder med brannalarmprodusenter og forsikringsselskaper fant han ut at det ikke var noen brannvarslingssystemer på markedet som kunne håndtere det tøffe miljøet med korrosive gasser, støv, fukt, under- og overtrykk som finnes i norske landbruksbygninger.

Dermed tok han saken i egne hender. Løsningen fant han hjemme på kjøkkenbordet.

- Aspirasjonsdetektoren trekker luft inn i to ganger 100 meter rør perforert med hull eller i kombinasjon med en tynn slange. Detektoren separerer unødige gasser og kondens for å nøyaktig kunne analysere branngasser.

Dette gjør at man kan påvise røyk selv i ekstremt støvete omgivelser, sier Kleven, og legger til at de også produserer og leverer brannvarslingssentralene som er lovpålagt i driftsbygninger.

Siden oppstarten i 1992 har selskapet hvor Kleven sammen med sine to barn i dag kontrollerer over 99 prosent av aksjene solgt anlegg til rundt 75 prosent av landets gårdsbruk. De første 10 til 15 årene holdt selskapet seg strengt til landbruksmarkedet. Landbruket står fremdeles for 40

prosent av leveransene, mens de neste 40 prosentene går til industri, hoteller, bygårder og kirker.

De siste 20 prosentene er eksport til Finland og Tyskland.

Nå snuser Kleven også på det amerikanske markedet.

Produktporteføljen er også utvidet, og omfatter i dag både brannalarmer til bolig, nødlys, innbruddsalarmer og kameraovervåkning.

Kleven anslår at 70 prosent av elektronikken og komponentene han bruker er produsert i Norge. Bedriften bygger på to patenter, og sjefen selv mener det er viktig å ta hånd om en del innomhus. Likevel erkjenner han at flere jobber settes ut til utenlandske aktører, og at han i dag har partnere i 17 land.

På det europeiske markedet er det i dag sju andre aktører som produserer aspirasjonsdetektorer. Men Elotec er alene i Skandinavia og de eneste som leverer systemer som også tåler tøffe miljøer. De andre satser kun på it-bransjen og støvfrie miljøer. Det gir det lille norske selskapet store muligheter på det europeiske markedet. Kleven erkjenner at han har en forsker i magen og mener forskningsinnsatsen har vært essensiell.

- Vi har et uttrykk internt, og det er at problemer er ”gullegg”. De må vi virkelig ta vare på, for det er å løse slike vi lever av, sier Kleven, som gleder seg over at sønnen og datteren viser interesse for livsverket og nå gjør seg klar til å kunne videreføre bedriften etter at han selv med tiden går av med pensjon. n

PÅ S P I S S E N

Opptatt av samfunnets virkelige verdier

Hogne Hongset

Utgiver: Industri Kompetanse AS Lagaardsveien 77-81, 4010 Stavanger Tlf: +47 90 80 77 11

Ansvarlig Redaktør: Hogne Hongset hogne@påspissen.no Tlf: +47 918 36 363

Redaktør:

Herman Berg herman@påspissen.no Tel: +47 982 16 668

Redaksjon:

Råtner på rot Mange land satser mye på treforedling. I Norge er det for tiden mye tre - og lite foredling. Millioner av kubikkmeter skog råtner på rot.

Alf.inge@påspissen.no

Silje Aspholm Hole, SIVA Jørn A. Sund-Henriksen, Norges Rederiforbund Asle Skredderberget, forfatter og rådgiver Petter Haugan, SINTEF Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Roar Flåthen, tidl. LO-leder Harald Kjelstad, tidl. SIVA-sjef

Grafisk avdeling: jarle@petro.no

Art Director:

Jean Jahren jean@petro.no Tel: +47 994 39 204 Forsidefoto: Gorm Kallestad/ NTB Scanpix Trykk: Kai Hansen www.påspissen.no

Rettigheter:

PåSpissen utgis på basis av redaktørplakatens retningslinjer.

Artikler, foto eller illustrasjoner i dette magasin må ikke kopieres, reproduseres eller på annen måte utnyttes kommersielt uten skriftlig godkjenning fra Industri Kompetanse AS.

Leder: Hogne Hongset Det beklagelige faktum er at vi foredler bare en svært liten del av den fantastiske ressursen skogen vår er. Med det resultat at milliarder på milliarder av kroner forsvinner i råtningsmekanismenes nedbrytende sluk. Det er dårlig butikk for landet.

For de fleste av oss er trær og skog noe som blir til ved, og til materialer til hus. Dessuten er skogen et godt sted for naturopplevelser og rekreasjon. Men skogen er - kanskje? - vårt neste oljeeventyr, les: industrieventyr.

Og skogen er fornybar. Så til de grader fornybar at landet er i ferd med å gro igjen.

I inn-og utland, dessverre helst i utlandet, har små og større smartinger gjennom årene sett at skog er en råvare som kan bli til så mye mer, så utrolig mye mer. Noen av smartingene finnes heldigvis her på berget. Neste gang du spiser Crème brûlée er vaniljen som gir den gode smaken kanskje hentet fra det grantreet som hindret utsikten din for et år siden. Det treet ble i tilfelle felt, ribbet og skrelt for bark og greiner på noen få og brutale sekunder av en rå skogsmaskin av stål og hydraulikk. Den ligner lite på stortingspresident Dag Terje Andersen, landets mest kjente tømmerhogger. Han kan du for øvrig møte i denne utgavens profilintervju, side 30.

Grana som forsvant endte hos Borregaard i Sarpsborg. Derfra fant vaniljen veien tilbake og inn i desserten din. Og så er det altså så mye, mye mer. Det er nesten ufattelig hva som kan

lages av et tre som skygger for utsikten. Les mer om det i hovedsaken.

Men, det er et men her. Det er sørgelig lite som har skjedd for å modernisere norsk treforedling de siste tiårene, utenom Borregaard og et par andre lyspunkter. Resultatet har vi sett. For et par valg siden var det Union i Skien, nå var det Tofte som ble nedlagt. Er det på tide å definere skogen over fra landbruk til industri? På alvor? Ref etterlysningen nedenfor.

Etterlysning: En industriminister Våre tøffeste konkurrentland satser nå tungt på utvikling av framtidens industri. De ser en ny industribølge utvikle seg i grensesonen mellom aktive forsknings-og teknologimiljøer og produserende industri. Her i landet er det mange år siden vi avviklet Industridepartementet. Den nye regjeringssjefen Erna Solberg har gjentatte ganger uttrykt bekymring for den industrien som ikke er oljesmurt. Det er positivt og lover godt, og her er en gratis ide, Erna: La industrien få en egen statsråd, med ansvar også for ny teknologi og næringsrettet forskning i tillegg. Gjerne i et Næringsdepartement med utvidet ansvar.

La oss få en teknologistrategi – og en industriminister!

Hogne Hongset

[ LEDER ]

Redaksjonsråd:

5

Industripolitikk:

VI TRENGER

EN PLAN Leserbrev Ytringsfrihet

På disse sidene

kan du få dine meninger på trykk. Vi ønsker spisse innlegg om viktige saker.

Ta kontakt med oss! redaksjonen@påspissen.no

Vi mangler en overordnet plan for hvordan norske myndigheter, industri og utdanningsinstitusjoner skal møte den nye utviklingen. Den ferske stortingsmeldingen om næringspolitikken inneholder ikke noe konkret.

Tekst: Jon Fixdal, prosjektleder i Teknologirådet

næringsutvikling innen avansert industriell produksjon.

Ytterligere 11 sentre er under planlegging.

Norske myndigheter kan gjøre mye for å fremme utviklingen av fremtidens industri. Det er gjort interessante enkelttiltak, som etablering av NORMAN (et senter for forskningsdrevet innovasjon på produksjonsprosesser), men vi trenger en klarere nasjonal strategi nedfelt i en omfattende plan.

• Etableringen av «The Avanced Manufacturing Partnership» (AMP) er også viktig. AMP skal stimulere samarbeid mellom industri, universiteter og nasjonale myndigheter om strategiske investeringer i ny teknologi for å skape arbeidsplasser og styrke konkurransekraften til amerikanske virksomheter.

Verktøyene er her Teknologirådet lanserte i august rapporten «Made in Norway?» om fremtidens avanserte industriproduksjon. Her drøfter vi de store mulighetene som ligger i å utnytte avansert produksjonsteknologi som moderne roboter, 3D-printere og digitale verktøy.

Samtidig viser vi hvordan satsinger som gjøres i USA og andre land bør kunne være til inspirasjon for norske myndigheter.

Planen innebærer dessuten etablering av et fond for å støtte lokale høyskoler i arbeidet med å utdanne industriarbeidere innen avansert industri, skattelette til industrivirksomheter for å stimulere til innovasjon og investeringer, og tiltak rettet mot små og mellomstore bedrifter for at de skal kunne gjennomføre nyansettelser og vokse.

[ LESERBREV ]

Amerikansk storsatsning I årets «State of the Union»-tale løftet president Obama industripolitikk langt opp på den politiske dagsorden.

Han vil gjøre USA til en magnet for nye jobber og ny industri, og har utviklet en omfattende plan for å stimulere utviklingen av industriell produksjon i USA.

6

Den amerikanske satsingen har flere elementer: • Etableringen av «The National Additive Manufacturing Innovation Institute» i 2012 var et viktig første skritt. Dette er et nasjonalt kompetansesenter for å styrke anvendelse av 3D-printing i USA. Medlemmene er fra både industri og forskning. I 2013 etableres 3 liknende sentre, som alle skal fremme kompetanse og

Europa med flere initiativ Amerikanske myndigheter er ikke alene om å være tett på utviklingen som driver industriell produksjon fremover, og på hvilke muligheter og utfordringer den gir. I Tyskland har man blant annet gjennomført prosjektet «Industrie 4.0» som utreder mulighetene som ligger i den økende digitaliseringen av produksjonssfæren.

Den danske Produktivitetskommisjonen ser på hvordan økt automatisering kan styrke konkurransekraften til dansk industri. I England gjennomføres foresightprosjektet «The Future of Manufacturing» for å undersøke hvilke forhold som driver utviklingen innen industriell produksjon.

Teknologirevolusjon tilpasset Norge Bekymringen er stor for den økende todelingen av norsk økonomi. Vi trenger en sterk og konkurransedyktig

Forskning:

Styrk innovasjon og næringsrettet forskning

Her er en utfordring til en ny næringsminister: Styrk den næringsrettede forskningen. Min anbefaling er å satse på ordninger som vi vet fungerer.

fastlandsindustri. Derfor er det så positivt at fremtidens automatiserte og fleksible industrielle bør passe norsk industri godt. Vår høyt utdannede befolkning gir et godt grunnlag for en kvalifisert arbeidsstokk. Automatiserte produksjonsprosesser reduserer lønnskostnadenes andel av de totale produksjonskostnadene, og det høye norske kostnadsnivået blir en mindre ulempe. Industriens konkurransekraft kan styrkes.

Nye produksjonsteknologier baner veien for både en mer fleksibel, kundetilpasset produksjon, og for nye typer virksomheter og forretningsmodeller. Ikke minst gir den store muligheter for at små, høyteknologiske bedrifter kan bli verdensledende på sine felt.

Må ta grep Vår vurdering er derfor at norske myndigheter kan lære mye hva som gjøres i USA, Tyskland, England og Danmark. En analyse av «best practice» bør kombineres med en bred kartlegging av norsk industri generelt. Hvor er vi gode, hvor kan vi forbedre oss? Hva kan vi lære av avanserte produksjons¬bedrifter som Ekornes, OZO Hotwater og Kværneland?

Et foresightprosjekt som analyserer forventet utvikling innen industriell produksjon vil kunne gi viktige innspill til langsiktig planlegging.

Stimulering av økt samarbeid mellom forskning, industri og myndigheter vil være viktig for læring og vekst. Et digitalt kompetanseløft vil være avgjørende for at norske industriarbeidere skal kunne spille på lag med de mest avanserte produksjonsteknologiene.

Vi må gripe sjansen nå, hvis vi skal hevde oss i den internasjonale konkurransen. n

Økt evne til innovasjon er avgjørende for å opprettholde konkurranseevne og velferdsnivå i Norge. Dette krever en sterk satsing på kunnskap og forskning. Norsk industri er utsatt for sterk internasjonal konkurranse. Samtidig står vi overfor betydelige samfunnsutfordringer. Disse utfordringene kan bare løses gjennom målrettet forskning, innovasjon og nyskaping.

Dette er særlig viktig i et land med høyt kostnadsnivå. Norsk lønnsnivå er 60 prosent høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene. For å lykkes i en sterk internasjonal konkurranse må innholdet av kunnskap i norske produkter og tjenester være høyere enn hos dem vi konkurrerer med. Vi kan ikke være billigst, vi må være bedre enn de vi konkurrerer med.

Jeg er særlig opptatt av anvendt, næringsrettet forskning, innrettet direkte mot å skape konkrete innovasjoner i næringslivet. Denne forskningen må styrkes, men utviklingen har gått feil vei. I de to siste statsbudsjettene har det vært realnedgang i bevilgningene til næringsrettet forskning.

Enkelte politikere peker på statistikken, og hevder at norsk næringsliv er for lite interessert i forskning. Dette stemmer ikke med vår erfaring. Norske bedrifter ønsker å satse på forskning og innovasjon, og det finnes en rekke svært gode prosjekter som kan bidra til verdiskaping. Problemet er at insentivene er for svake, slik at mange bedrifter ikke ser seg i stand til å satse.

Min klare anbefaling til en ny næringsminister og et nytt Storting er å satse på tiltak som vi vet fungerer.

Det er bedriftenes evne til å satse

på innovasjon som må strykes, og vi vet mye om hvilke virkemidler som fungerer. La meg spesielt peke på tre ordninger.

Den første er Norges forskningsråds program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Programmet finansierer prosjekter som gir høy verdiskaping for de bedriftene som deltar og for samfunnet. Prosjektene organiseres i konsortier hvor bedrifter og forskningsmiljøer samarbeider om resultatene, og finansieres i spleiselag mellom bedriftene og Forskningsrådet. I SINTEF vet vi at det står en rekke svært gode BIAprosjekter i kø, som ikke blir realisert fordi pengene mangler. Virkemidlet er velprøvd, det fungerer, men rammene er for små.

SkatteFUNN er en annen ubyråkratisk ordning som virker. Den gir skattefradrag for investeringer i forskning, og bidrar til at en rekke små- og mellomstore bedrifter gjennomfører innovasjons-prosjekter.

Dette er ordninger som styrker evne til å investere i forskning i eksisterende bedrifter. Et annet felt som må styrkes er vår evne til å kommersialisere ideer og forskningsresultater, slik at vi skaper nye produkter og virksomheter.

Her kan vi oppnå mye med å forsterkeog effektivisere Forskningsrådets FORNY-program, som støtter utprøving av nye produkter gjennom verifikasjon og prototyper.

På lengre sikt må det gjøres mye for å styrke norsk forskning. Ikke minst ved å investere i nye laboratorier og utstyr.

Men her har den nye næringsministeren fått råd om tre eksisterende og gode ordninger. De kan forsterkes allerede i statsbudsjettet for 2014. n

[ LESERBREV ]

Tekst: Unni Steinsmo, konsernsjef i SINTEF

7

BYGGER NASJONAL INDUSTRIPARK PÅ RINGERIKE Han har kjøpt en flyplass og et militæranlegg for å bygge en nasjonal næringspark for industrien. Likevel angrer maskinentreprenøren på at han har vært for forsiktig.

Tronrud Engineering ›› Ansatte:

103

››Hvor: Eggemoen, Ringerike

[ BEDRIFTEN ]

›› Eier og daglig leder: Ola Tronrud 100 prosent. Startet bedriften i kjelleren i 1977 (Jordan var første kunde).

8

›› Virksomhetsområder: Leveranse av spesialmaskiner til industri i inn- og utland. ›› Omsetning: NOK 142,6 mill. (ned fra NOK 347,6 mill. i 2009) ›› Marked: Hele verden

OLA TRONRUD ER ET OPPKOMME AV IDEER OG PÅGANGSMOT OG MED EN IMPONERENDE GJENNOMFØRINGSEVNE. HAN ER UNIK I NORSK MÅLESTOKK.

SJEFEN: Ringerike-gründer Ola Tronrud foran “En drengedrøm”, som er laget på digital vev av kunstneren Lise Frölund (2010). Verket måler 3 x 6 meter.

[ BEDRIFTEN ]

ALF BJØRSETH, REC-GRÜNDER

9

PÅ GULVET: Konsernsjefen liker godt å være med på diskusjoner og bli satt i arbeid i fabrikklokalene.

Tekst: Herman Berg Foto: Ola Sæther

Transportplan, noe som vil forkorte reisetiden til Norges viktigste flyplass, Oslo Lufthavn.

- Hva jeg angrer mest på? At jeg til tider har vært for forsiktig. Men nå begynner det å komme seg, smiler Ola Tronrud (61). Han leder Tronrud Engineering, et annerledes industrikonsern på Eggemoen utenfor Hønefoss.

Tronrud har skaffet seg 2.400 mål tomt gjennom to oppkjøp (i 2000 og 2005). Hvordan han har finansiert dette, vil han ikke ut med, utover at det i en periode var svært lukrativt å være leverandør til solindustrien. Militærområdet skaffet han seg via Atle Brynestad etter at han først ikke hadde fått gjennomslag hos Forsvarsbygg og kommunen.

Tronrud leverer spesialdesignede maskiner og automatløsninger til en rekke bransjer. Men det langsiktige målet er langt råere enn en lønnsom bedrift med 100 årsverk.

[ BEDRIFTEN ]

Ola Tronrud drømmer om Ringerike som senter for innovasjon og industriutvikling for hele regionen. Det skal bli et næringsområde som kan være en motor i utviklingen av fastlandsindustrien i Norge. En fullskala næringspark for høyteknologi, industri og luftfart. Prosjektet har fått navnet “Eggemoen Aviation and Technology Park”. Det er privatfinansiert, uten én krone i offentlige tilskudd.

10

Tilgangen til egen flyplass er et stort konkurransefortrinn.

Infrastrukturen i området vil på sikt også kunne representere ytterligere fordeler for det lokale næringslivet.

Eggemoen ligger kun 55 km nordvest for Oslo, og man jobber hardt for å få på plass ny E16 og jernbane mot Oslo.

Bedre vei i retning Gardermoen er allerede med i Norsk

- Det sies at vi skal satse på høyteknologi her til lands. Hvis vi ikke har produksjonsindustri, hvordan skal vi greie det?

Det er ekstremt viktig med privateid industri med lokalt fokus. Da skatter virksomheten ganske mye hver år og skaper verdier for å bygge ut den lokale industrien ytterligere, mener han.

REC-gründer Alf Bjørseth, som gjennom Norsk Titanium AS har etablert seg på Eggemoen, gir dette skussmålet: - Ola Tronrud er et oppkomme av ideer og pågangsmot og med en imponerende gjennomføringsevne. Han er unik i norsk målestokk, og miljøet han har skapt på Eggemoen vil på sikt tiltrekke seg ytterligere aktører og bli et nav i en spennende industriutvikling i regionen og Norge. Norsk industri trenger flere som Ola.

- Anslagsvis 80-90 prosent av kapasiteten vår gikk til solindustrien. At REC la ned all produksjon i Norge kom brått på oss. Da forsvant servicen og ettermarkedet. Vi er definitivt på jakt etter nye oppdrag, medgir gründeren.

De har vært der før. Det holdt på å gå overende da Tronrud mot slutten av forrige århundre satset knallhardt på mobilpaneler til Ericsson i en periode med ekstremt leveringspress av designmobiler. Produksjonen ble over natten flyttet fra Ringerike til Kina.

- Ola hadde over lengre tid en god dialog med REC-gründer Alf Bjørseth. Timingen for gjennombruddet i solindustrien var perfekt, minnes mangeårig Tronrud-medarbeider Arne Ramsland. Bjørseth kom inn med en ordre i år 2000 kun kort tid etter at virksomheten hadde fått den nedslående beskjeden fra Ericsson. REC-gründeren ville ha to wafermaskiner innen 9-12 måneder.

- Noen ganger har man bare flaks med timingen, sier Ramsland.

Etter noen års samarbeid fikk Tronrud en kjempeordre til RECs gigantfabrikk i Singapore, med tolv wafer-linjer og åtte celle-sorterere. Ordreverdien var på over en halv milliard kroner, og overskuddet ble investert på Eggemoen.

Fokus på innovasjon Tronrud Engineering dreier seg likevel om langt mer enn mobil-paneler og solindustri. Ola viser oss rundt i det digre industribygget som er tegnet av Snøhetta. Det slår oss hvor rent det er overalt.

METALLPRINTEREN: Sverre Wim Berg Størseth styrer 3D-maskinen.

Her viser han en hoftekule i titan.

VERDENSVEVEN: Vibeke Vestby er gründeren bak den digitale veven som har vekket oppsikt langt utenfor Norges grenser.

- Det har med planlegging og systemer å gjøre, sier Ola Tronrud med et skjevt flir og griper tak i en maskin som for å demonstrere at han fortsatt har håndlaget.

I kjelleren passerer vi en myntmaskin som sørger for høyglanspolerte medaljer med inskripsjoner etter spesifikasjoner fra Den Internasjonale Olympiske Komité. Hver gang det er OL dukker behovet opp.

På messaninen treffer vi nyutdannede Sverre Wim Berg Størseth (22). Han er ansvarlig for 3D-maskinen som printer produkter av titan, aluminium og stål. Maskinen, til en verdi

[ BEDRIFTEN ]

Truende skyer Hovedutfordringen nå er imidlertid omstillingen. I fjor ble det røde tall i regnskapet for første gang siden starten i kjeller’n te’n Ola for 36 år siden. Omsetningen har falt fra toppåret 2009 da det var 347 millioner kroner. I 2012 endte omsetningen på rundt 143 millioner kroner.

11

av fem millioner kroner, lager titanproteser som kjeveben og hoftekuler, i tillegg til produkter for olje, gass og annen mekanisk industri.

- 3D-maskinen hjelper oss med å lage deler som er sterkere og lettere enn dem som finnes i dag. Poenget er å tenke helt nye bruksområder, forklarer Berg Størseth.

Verdensveven Et annet viktig produkt er den digitale veven. Det er en

av tetteringer i titan. I et annet prosjekt tester de en ny metode for å øke utvinningsgraden av olje.

Arne Ramsland mener nøkkelen til videre suksess ligger hos Ola Tronrud.

- Han går aldri på kollisjonskurs med kvalitet, han har mekanisk forståelse og en enorm stayerevne. Det er en iboende egenskap som gjør at han ikke gir seg, sier Ramsland som ble ansatt nummer 7 i 1986.

Tronruds bankforbindelse gjennom 20 år, banksjef Steinar Haugli i Sparebank 1 Ringerike, forteller at gründeren nyter stor tillit i det lokale næringslivet.

- Jeg anser Ola for å være regionens mest spennende næringslivsleder. Han er levende opptatt av verdiskaping og veldig visjonær. Dessuten er han hel ved, man kan stole på Ola, sier banksjefen.

Og Alf Bjørseth er ikke i tvil. Han hevder selskapet er et av verdens beste på automasjon: - Tronrud har vist at de kan omstille seg tidligere og vil greie det igjen. Gode problemløsere og nye, effektive automasjonsløsninger vil alltid være etterspurt, selv om etterspørselen kan ha både topper og bølgedaler.

Taktikk og selvledelse Likevel er det ikke alltid like lett å stikke hodet frem.

Det kunne sannsynligvis vært skrevet en hel bok om oppkjøpet av området på Eggemoen. Folk har definitivt lagt merke til at en lokal gründer har brukt 70.000 arbeidstimer på å bygge en ny rullebane på 2.100 meter, samtidig som han har hogd ned 1000 mål med skog og blitt pålagt å bygge infrastruktur som vei, eget vann- og kloakkanlegg med pumpestasjon, som han selvsagt gjorde på egen hånd.

LANG RULLEBANE: 70.000 arbeidstimer har gått med på å heve/senke rullebanen med flere meter slik at toleransen nå er på +/- 2 centimeter på hele banens bredde.

verdensvev i ordets rette forstand, 220 stykker er eksportert til verdens kontinenter (med unntak av Latin-Amerika).

- Veven har sin egen IP-adresse, som gjør at eventuelle kundeproblemer kan feilsøkes fra Eggemoen.

(Foto: Tronrud Engineering)

Det forklarer Vibeke Vestby, som også er Tronruds kone.

Vestbys vevede Nike-sko er et synlig bevis for at veven er blitt et eksportprodukt.

Fra prototypen ble laget i 1991 gikk det fire år før veven var klar for verdensmarkedet. I 2012 lanserte de andre generasjon Thread-Controller number 2 (TC-2), en optimalisering av TC-1. Salgsapparatet er nå styrket, med fokus på sørøsta-Asia og India.

[ BEDRIFTEN ]

På leting etter etter gullegget Men det må mye mer til enn medaljeproduksjon, 3D-printing og en digital vev for at Tronrud skal holde omsetningen oppe.

12

Tronrud søker hele tiden nye muligheter. Oljeindustrien er et interessant marked. Tronrud Engineering er medlem av næringsklyngen Subsea Valley, et samarbeid med over 180 andre virksomheter i Akershus og Buskerud. Med Eggemoen-nabo Norsk Titanium er det startet prøveproduksjon

Gründeren og maskinentreprenøren Ola Tronrud har likevel ingen planer om å bli en ny Bjørn Kjos og drømmer heller ikke om å etablere en kommersiell konkurrent til Torp og Rygge. Flyplassen er nå ferdig opparbeidet og klar til å tas i bruk. Imidlertid må de rette tillatelsene på plass for å ta i bruk hele rullebanen.

Av kolleger får vi vite at han ikke er noen politisk taktikker; til det snakker han for mye rett fra levra. Dessuten forventer Tronrud en stor grad av selvledelse fra sine ansatte. Han medgir også at nedbemanning og feilansettelser er det vanskeligste han vet.

Han sier rett ut at han er for dårlig med å engasjere seg politisk og synes det går med altfor mange timer til byråkratisk arbeid.

- De er utrolig gode til å kreve, det er utfordrende. Jeg forsøker ikke tenke på det. Jeg må fokusere på de positive tingene, ellers blir jeg altfor sliten, sier Tronrud.

- Jeg mener politikerne ikke helt forstår hvor viktig det er med privat initiativ i Norge. Så gjenstår det å se hva den nye regjeringen kan gjøre. n

Kan bli 50% mer effektiv Energieffektiviteten i svensk industri kan økes med 50 prosent frem til år 2050.

Det eksisterer i dag tekniske løsninger, og mange tiltak er allerede lønnsomme – i det minste på systemnivå. Likevel skjer det altfor lite, men det finnes måter å nå målet på.

IVAs eksisterende prosjekt, «Ett energieffektivt samhälle», slapp i august en rapport som slår fast at svensk industri historisk har vært gode på å øke produktiviteten og effektivisere bruken av energi. Å kunne ta neste steg og energieffektivisere med 50 prosent til 2050 er fullt mulig.

Energieffektivisering er dog ikke det samme som redusert energibruk. I absolutte tall vil 50-prosentmålet tvert i mot innebære at industriens energiforbruk vil kunne øke fra 148 TWh til ca. 165TWh. Dette ettersom Sverige i løpet av disse drøyt 35 årene forhåpentligvis har en vekst som øker den totale produksjonen.

Et mål som øker energibruken kan oppfattes som provoserende. Men å bruke mer energi er ikke negativt så lenge man drar nytte av energien, at den brukes effektivt og miljøeffektene blir håndtert. Energieffektivisering må i stedet måles i relative termer; totalt energiforbruk pr. verdiskapning. Målet må være å kunne produsere store volum, men effektivt og med mindre energiforbruk pr. produsert enhet.

Energi skiller seg i denne sammenheng ikke fra andre komponenter. Metaller, tid, kjemikalier og energi er alle eksempler på elementer som foredles gjennom produksjon. Jo mer effektivt dette gjøres, jo bedre for virksomheten, jobben, samfunnet og miljøet. I beste fall er vi i Sverige så effektive sammenliknet med omverdenen at vi trenger å ansette flere, benytte flere råvarer og forbruke mer energi totalt sett – fordi hver enhet produserer så mye mer effektivt.

Et sentralt spørsmål i arbeidet har vært hvorfor ikke lønnsom energieffektivisering alltid skjer i industrien. En viktig konklusjon er at den øverste ledelsens engasjement er en grunnleggende forutsetning.

Flere hinder har blitt funnet: Konkurranse om begrensede ressurser internt i selskapet, så vel tid som penger og kjernevirksomhet prioriteres Kunnskapen om energieffektivisering er utilstrekkelig De økonomiske beregninger som benyttes tar ikke hensyn til livssykluskostnader Ingen ytre krav stilles for få økt energieffektivitet i industriens prosesser

IVA-rapporten identifiserer til sammen12 konkrete punkter som bedrifter, politikere og myndigheter kan vedta for at det skal være mulig å oppnå en 50-prosent energieffektivisering frem til 2050. Fokus er på å fjerne de hindrene som er blitt identifisert.

Noen av disse forslagene rettet til politikere og myndigheter er: Støtt kunnskapsoppbygging og utbytte fra erfaring Rett et spesielt fokus på små og mellomstore bedrifter Forsterk kundestyrken, for eksempel gjennom merking og økodesign, noe som stimulerer bedriftene til å utvikle ytelse og design Sats på fremtiden gjennom FoU og økt kompetanse innen universitetenes utdanningstilbud

Men økt energieffektivitet nås som en del av en helhet.

Større skritt krever ofte betydelige investeringer i industrien. Derfor er industriens konkurransekraft og det generelle investeringsklimaet avgjørende for sluttresultatet.

Svensk industri

[ KRONIKK ]

Tekst: Maria Sunér Fleming, Lars Bergman, Björn O. Nilsson og Jan Nordling, IVA (Kungliga IngeniörsVetenskapsAkademien)

ET MÅL SOM ØKER ENERGIBRUKEN KAN OPPFATTES SOM PROVOSERENDE. MEN Å BRUKE MER ENERGI ER IKKE NEGATIVT SÅ LENGE MAN DRAR NYTTE AV ENERGIEN

13

[ DUELLEN ]

O la v Lars Vs

14

STAMMEFEIDE: De er enige om at trær skal felles.

Men ikke når. Lars Haltbrekken (til høyre) vil ha lengre veksttid og mer vern. Olav Veum mener at skogeierne allerede har tatt sjumilssteg i skogen for å komme naturvernerne i møte

Lars Haltbrekken versus Olav Veum:

KRIGEN OM SKOGEN

Felle eller bevare? Frivillig vern eller prosentuell tvang?

Står vi overfor undergang eller overgang? Vi lot Naturvernforbundets Lars Haltbrekken og Skogeierforbundets Olav Veum duellere. Ikke under gran, men innerst på Grand.

De to lederne har ikke møttes før, men på Grand Café i Oslo finner de fort fram til både likheter og uenigheter.

PåSpissen: – Hva kan dere enes om?

Olav Veum: – Naturvernforbundet og vi burde være mer enig om to ting: skogens betydning i klimasammenheng, og trevirke som basis for en rekke miljøvennlige produkter.

En skog i aktiv bruk er det beste klimatiltaket vi har.

Lars Haltbrekken: – Vi er for frivillig skogvern, men skogeierne ønsker utelukkende det. I gitte tilfeller er det behov for statlig vern. Vi har sagt at målet innen 2020 må være å verne 10 prosent av den produktive skogen i Norge. Det trur æ også at Skogeierforbundet kan godta.

Veum: – I mitt perspektiv er den største faren at vi er i ferd med å gro ned. Vi har en ressurs som har lagt på seg til det tredoble i løpet av hundre år. Det er mer ved og mer gammelskog enn vi noen gang har hatt. Jeg er bekymra for at vi ikke klarer å ta vare på dette nyttige og miljøvennlige råstoffet. Problemet er ikke overutnytting, men at vi i oljestatens skygge tar unna bare halvparten av tilveksten.

Den store kystplanen Haltbrekken: – Skogeiernes bekymring stopper ikke planene deres om en storstilt planting av gran og ulike fremmede treslag langs norskekysten. Dette kystskogbruket vil være et svært inngrep i naturen. Det opptar mange, både i og utafor forbundet vårt. Det vil endre kystlandskapet helt, og bidra til fortrenge naturlig hjemmehørende

arter. Vi sliter i deler av landet med sitkagranplantinga som var på Vestlandet for noen tiår siden. Mine foreldre har hytte på Hitra, og vi ser der hvor mye sitkaen fortsatt sprer seg. De nye planene bør skrinlegges.

Veum: – Vi må skille litt her. Det er et klimatiltak å få til bruk av slike arealer ved kysten. Hadde vi ventet i noen hundre år og latt naturen jobbe alene, ville gran ha vært et naturlig treslag over hele Vestlandet. Der er det fantastiske vekstforhold, med et klima ikke helt ulikt vestkysten i USA. Knølen på knausen PåSpissen: – Haltbrekken og hans medlemmer har neppe ansvar for at lønnsomheten i skogbruket nå er omvendt av tilveksten, takket være feilprioriteringer og ensidighet.

Er dere skogeiere en knøl på hver knaus?

Veum: – Vi har alltid opplevd svingninger i foredlingsindustri. Ta for eksempel mastetømmer til seilskip. Det var en stor næring som brått forsvant, ved innføring av motorskip. Det er bølgedaler. Men min påstand er at vi har fantastiske muligheter over tid. Nå er et marked svekket, og vi har ikke fått teknologi på plass for det nye. Vi har hatt ensretting mot papirproduksjon. Det vil fremdeles være et marked for papir i mange år, men vi ser både en markedssvikt på grunn av lavkonjunktur samt nedgang som resultat av overgang til digitale medier. Paradokset er at skogbruksnæringa vokser globalt. Det er et stort marked for cellulose, biodrivstoff og trelast. Markedet vil vokse betydelig. Vi skal passere 9 milliarder mennesker på kloden innen 2050, sier prognosene. Fra 1950 og fram til i dag har vi brukt like mye naturressurser som vi gjorde fra tidenes morgen til da. Det er ganske skremmende.

Olav Veum: ›› Stilling: Styreleder i Norges Skogeierforbund siden 2012. ›› Eier: 11 500 mål skog og utmark, der rundt 4000 mål er produktivt. Det meste ligger under gården Brokke i Fyresdal.

Av det samlede arealet er 3600 mål frivillig vernet, og avgitt til Storsteinfjell naturreservat. ›› Skogsbakgrunn: Skogøkonom fra Ås, tidligere skogbrukssjef og næringssjef i hjemkommunen Fyresdal. ›› Motorsag: Stihl.

Lars Haltenbrekken: ›› Stilling: Leder av Norges Naturvernforbund siden 2005. ›› Eier: Har hytte på selveid tomt på Krokskogen, ”med noen få trær”.

Kona Silje Schei Tveitdal, partisekretær i SV og tidligere leder i Natur og Ungdom, har odel på 100 mål skog i Froland på Sørlandet. ›› Skogsbakgrunn: Hadde sommerjobb på Tofte Cellulose. Og hugget og stablet uendelige mengder ved gjennom oppveksten. ›› Motorsag: På hytta.Fargen er gul.

[ DUELLEN ]

Tekst: Lars Aarønæs Foto: Ola Sæther

15

LARS, JEG INVITERER DEG HER OG NÅ: VI MÅ JOBBE FOR ØKT BRUK AV MILJØVENNLIGE PRODUKTER FRA SKOGEN I BYGG OG TRANSPORT, TO AV DE STØRSTE MILJØVERSTINGENE. OLAV VEUM

Derfor ønsker vi at miljøsida virkelig går om bord i å fremme skog som et fornybart råstoff. Lars, jeg inviterer deg her og nå: Vi må jobbe for økt bruk av miljøvennlige produkter fra skogen i bygg og transport, to av de største miljøverstingene.

Den nye veden i byen Haltbrekken: – Det lyder bra. Men det er utrolig viktig for balansen klimamessig at mest mulig av energien i tømmerstokken utnyttes. Hjemme fyrer vi for eksempel med pellets. Et godt miljøprodukt og en utmerket ”by-ved” for oss uten god plass til vedlagring. Drivstoffabrikken på Follum var ikke veldig bra i klimaperspektiv, fordi det ble brukt nytt trevirke. Borregaard derimot, de tar avfallet fra celluloseproduksjonen og lager bioetanol.

Det er sånn man må tenke.

Veum: – Mulighetene ligger også i bioraffinering. Energi er bare en av masse nye ting du trenger. Tilsetninger med vaniljesmak lages på Borregaard. De er verdens eneste produsent. Hundrevis av ulike produkter som vi ikke forbinder med trevirke, kan faktisk lages av tre. Det finnes eksempler innenfor mat og nanoteknologi. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke trefiber til andre ting, men når. Også innenfor tradisjonelle næringer er det nytenking. I Bergen bygges nå et 14 etasjes trehus. I 1998 var det ennå forbudt ved lov å bygge mer enn to etasjer, på grunn av brannvern.

PåSpissen: – Naturvernerne vil ha en lov om meldeplikt for hogst?

Haltbrekken: – Skal du bygge en vei eller gjøre andre arealinngrep, da må det meldes. Andre skal ha anledning til å si fra om hva de mener. Skogeierne har ikke den plikten, med unntak av Oslomarka. De er den eneste sektoren som slipper å melde fra om hva de skal gjøre. Vi vil at styresmaktene og frivillige organisasjoner skal kunne få vurdere all hogst bedre.

Skog er midlertidig Veum: – Vi er pålagt strenge regler for både planlegging og drift allerede, vi. Det Lars ønsker, er meldeplikt for å hogge et tre der du skal plante et nytt. Det mener vi blir både feil og tungvint. Det er tross alt kun snakk om å endre tilstanden i et område midlertidig.

[ DUELLEN ]

Haltbrekken: – Det er nå over ganske mange år, da.

16

Veum: – Perspektivet er at det treet jeg planter, det er det kanskje dattera mi eller mitt eventuelle barnebarn som skal felle. Skogbruk er en utendørsidrett. Når du er i skogen er det ingen, sjøl ikke du, som kan si at ”dette skal bli akkurat slik som jeg har tenkt”.

Haltbrekken: – Vi må se på CO2-regnskapet, og tilbakebetalingstida for klimagassutslippene.

Veum: – Vi kan ikke se på øyeblikksbilder av skogen. De forskningsrapportene du refererer til har ikke tatt inn over seg at det blir satt inn ny produksjon som kan fange opp det som slippes ut. Nordiske skoger er ikke Amazonas, det er ikke enten jungel eller ørken. Vi er ferdig med det fortidige skogbruket som var feil, og som for eksempel skapte Rørosvidda.

Nytten av den brente vidda Haltbrekken: – Akkurat det skaffa jo meg et fantastisk område å feire påske i. Vi leier et gårdsbruk ved Røros, i et uendelig skiterreng. Så er det et paradoks i skogrike Norge at det i dette området bygges hytter der arbeidskrafta er utenlandsk og tømmeret fra Baltikum. Det generelle norske kostnadsnivået gjør at det lønner seg for oss å drive med den typen meningsløse ting. Det er som når vi sender fisk til filetering i Kina.

Veum: – Ja, kjære vene. Sender ikke folk skjorter til Østen for å få dem vasket også? Dette betyr at klimakostnaden ved å frakte varer og få utført tjenester er for lav. Her er miljøsida og vi skogbrukere enige.

Osteklokke eller milliard?

PåSpissen: – Er dere også enige om hvordan skog og skogbruksnæring skal se ut 20 år fram i tid?

Haltbrekken: – Vi har foreslått én milliard til miljøtiltak i skogen. I 2033 bør en av følgene være at vi vernet mer for å ta vare på en del av det enorme karbonlagret i skogen, at vi har fått økt omløpstid, slik at trærne kan stå noen år ekstra. Det gir bedre byggematerialer og større CO-fangst.

Skogeierne gikk motsatt vei for noen år siden, og hogde umoden skog. Om tjue år er kystskogplanene lagt i skuffen. Vi driver heller ikke med utplanting av fremmede treslag.

Veum: – Det er osteklokkementalitet å si ”la stå”.

Hjemme i Fyresdal er jeg den heldige eier av et stabbur som ble bygd rundt år 1300. Grunnen til at det ikke råtna og forsvant allerede for 650 år siden, er at det var i bruk. Noen har hatt nytte av det, hele tida. Slik ser jeg på skogen også. Om 20 år håper jeg på en god allianse med både miljøvern og industri. Vi har etablert lønnsomme markeder med ennå ukjente produkter, basert på landjordas mest klimavennlige ressurs. Dermed har vi greid å ta unna mer av den enorme tilveksten. n

[ DUELLEN ]

EGET ANSVAR: Olav Veum legger ikke skylda på andre enn sine egne - og konjunkturene - når landet nå er i ferd med å gro igjen. Lars Haltbrekken tror at flere pellets og bedre utnyttelse av restene i skogbruket vil gi et penere CO2-regnskap.

Og landskap.

17

NYE MULIGHETER I SKOGSEKTOREN

I nedgangstider for tradisjonelle produkter er skogsbasert bioøkonomi en viktig mulighet for skogsindustrien og hele skogsektoren til å utvikle og eksportere nye produkter, tjenester og forretningsmodeller.

Kommentar: Riitta Hänninen, seniorforsker, Skogsforskningsinstituttet i Finland

Riitta Hänninen

Globale trender endrer skogene og skogindustrien.

Nedgang i bruk av trykking og skrivepapir i rike OECDland har ført til nedleggelser av sagbruk i Europa og Nord-Amerika. Årsaken til nedgangen i papirforbruket er overgang til digitale media. Dette vil fortsette i fremtiden, og det er sannsynlig at digitale media vil føre til en nedgang i vekstraten for papirforbruk også i fremvoksende markeder.

Regioner med lave kostnader erstatter tradisjonelle produsenter i de globale papirmarkedene.

Tremasse- og papirproduksjonen stiger raskt i fremvoksende økonomier som Kina, India og LatinAmerika. Også Russland har store planer om å øke produksjonskapasiteten. Volumet av løvtremasse fra hurtigvoksende plantasjer i Sør-Amerika og Asia vokser raskt.

[ KRONIKK ]

Europeiske firmaer har reagert på utviklingen med kostnadseffektivitetsprogrammer, konsolidering og andre tiltak. En rekke produksjonsenheter har blitt lagt ned for å redusere overforsyning og bedre prisutviklingen for trykke- og skrivepapir. I henhold til RISI kan den europeiske etterspørselen og produksjonen av papir fortsette å falle med hele 45 prosent frem mot 2028.

18

I Finland har produksjonskapasiteten for trykke- og skrivepapir falt med cirka 20 prosent siden toppnivået i 2007, og ytterligere kapasitetsreduksjoner er sannsynlige. Finske firmaers nye investeringer i tremasse- og papir er rettet mot fremvoksende markeder som LatinAmerika og Asia. I papirindustrien finnes det imidlertid andre tradisjonelle produkter enn trykke- og skrivepapir som har gode markedsutsikter. Blant disse finner vi kartong, papirlommetørkler og sulfatmasse fra nåletrær.

I Finland er skogsektoren svær t viktig. En femtedel av Finlands eksportinntekter kommer fra

skogindustriene. De indirekte effektene sektoren har på den totale nasjonaløkonomien er også store.

Tremasse- og papirindustrien utgjør mer enn halvparten av bearbeidelsesverdien fra skogindustriene, og resten kommer fra treproduktindustrien. Treproduktindustrien spiller en viktig rolle som en kilde til inntekter og arbeidsplasser, spesielt på regionalt nivå.

Utsiktene for den globale etterspørselsen etter treprodukter er lovende På lengre sikt vil etterspørselen etter byggematerialer vokse i takt med verdens befolkningsøkning og urbanisering. Tilveksten av nye middelklasser i fremvoksende markeder, som f.eks. Kina, endrer forbruket mer i retning av bearbeidelsesverdi og designede produkter. Oppussing og ombygging er områder som er i vekst i Europa. I tillegg vil EUs mål om å redusere drivhusgassutslippene støtte bruken av treverk i byggebransjen.

Treproduktindustrien i Finland har slitt med dårlig lønnsomhet, og produksjonsvolumene har falt dramatisk siden toppårene på 2000-tallet. Finanskrisen er bare delvis skyld i det. Fremtidens utfordring blir å finne ut hvordan konkurransedyktigheten i markedene kan forbedres. Et nasjonalt program for trebygging er opprettet. Målene er å øke bruken av trebygg og bruken av treverk i byggebransjen. I fremtiden vil industriens konkurransedyktighet i stor grad avhenge av dens tiltak for å øke spesialisering og produktutvikling.

Selv om omstruktureringsperioden for den finske og europeiske skogindustrien er utfordrende i et historisk perspektiv, finnes det mange globale trender som skaper nye muligheter for virksomheter som er basert på skogbruk.

Globale befolkningsøkning og inntektsvekst vil gi økt etterspørsel etter produkter og tjenester basert på skogbruk. Politiske mål om å erstatte produkter basert på fossilt brensel med fornybare biobaserte

UTSIKTENE FOR DEN GLOBALE ETTERSPØRSELEN ETTER TREPRODUKTER ER LOVENDE

produkter og brensler skaper økt etterspørsel etter produkter basert på skogsbiomasse.

Bioøkonomi anses å sikre Europa en smart, miljøvennlig vekst, og kan hjelpe Europa med overgangen til et mer ressurseffektivt lavkarbonsamfunn. I den finske nasjonalstrategien for bioøkonomi (under utarbeidelse) spiller skoger og skogsektoren en viktig rolle. Raske teknologiske utviklinger med nyskapende tjenester og grønn teknologi er alle viktige pådrivere for den fremtidige skogsektoren.

I Finland har fokuset vært på bioenergi fra skogbruk til produksjon av varme og strøm, og til å lage biobrensler i bioraffinierier. Drivkraften bak dette er EUs politiske mål om at 20 % av energikildene må være basert på fornybare kilder innen 2020. Finland har egne mål om å øke den nåværende andelen fornybare kilder på 28,5 % til 38 %. Det tilsvarende målet for biobrensler er 20 %. I henhold til beslutninger som er blitt tatt, skal to skogsbaserte bioraffinerier settes i drift i nær fremtid, og det er planer om minst fire til.

De mange bruksområdene for skoger krever sosial aksept

Kundenes behov for skogprodukter har endret seg stort og er under press i forhold til miljøvernshensyn og klimaendringer. Flere endringene vil komme og skogene vil bli brukt på en mer allsidig måte. De fleste interessenter representerer forskjellige industriområder og organisasjoner som er involvert i politisk beslutningstaking relatert til skogene. Dette kompliserer beslutningsprosesser og strategiutvikling, og fremhever behovet for sosial aksept for bruken av skogene. Den europeiske skogsektorens styrke har vært bærekraftighet, men fremtiden krever også mer nyskaping og risikotaking. Globalt sett vil skoger være en knapp naturressurs, og dette vil øke den fremtidige verdien på skogene i Norden og Europa. n

EN FEMDEL AV EKSPORTEN: Hver femte krone fra den finske eksportindustrien, stammer fra skogsektoren. Men selv om den tradisjonelle skogindustrien sliter, ser framtiden lys ut, mener Riitta Hänninen. (Foto: Shutterstock)

[ KRONIKK ]

Skogsindustrifirmaene i Europa har reagert på de globale endringene med å utvikle nye produkter med bearbeidelsesverdi. Fokuset har vært på bioraffinerier, biokjemikalier og intelligente innpakningsprodukter fra skogbruk. Biofibre (mikro- og nanocellulose) basert på tremasse skaper nye muligheter. Etterspørselen etter biofibre øker i takt med etterspørselen etter miljøvennlige og bærekraftige materialer. Biokompositter gir nye muligheter for bruk av trefiber i utviklingen av nye materialer til forskjellige formål, f.eks. innen møbler, innredning, anleggsvirksomhet og utendørsbygg. Finske firmaer har også vært aktive på dette området. I fremtiden vil bioprodukter utvikles i samarbeid med en rekke industrier. Dette betyr at skogindustriens verdikjeder vil utvides, og vil føre til store endringer i den tradisjonelle skogindustrien.

19

MILLIARDENE RÅTNER PÅ ROT

[ HOVEDSAKEN: SKOGINDUSTRIEN ]

Det var ikke mangel på stein som gjorde at steinalderen tok slutt. Nå råtner det milliardverdier foran øynene våre. Vi ser dem bare ikke, fordi trærne står i veien.

20

Nøkkeltall: ›› Sysselsatte (2010): 25.000 totalt ›› I skogbruket: 6.000 ›› I treindustrien: 14.000 ›› I treforedling: 5.000 ›› Omsetning totalt (2010): 44 milliarder kroner ›› Tilsvarer: 5,8 prosent av omsetningen i norsk industri

VOKSER OG VOKSER: Hvert år hugges det elleve millioner kubikkmeter skog i Norge. Tilveksten er imidlertid på 23,8 millioner kubikkmeter i den produktive skogen.

(Foto: Ove Bergesen/Samfoto)

[ HOVEDSAKEN: SKOGINDUSTRIEN ]

Kilde: Arbeidsgruppen for treforedlingsindustrien (2012)

21

VI FIKK BESKJED OM AT TØMMERET VAR FOR DYRT, MEN KLARTE IKKE Å TA DET INNOVER OSS. NÅ HAR VI EN VERDIKJEDE SOM HAR BRUTT SAMMEN. VI HAR FEILET RAGNHILD BORCHGREVINK, VIKEN SKOG

Tekst: Alf Inge Molde En kjent norsk virksomhet bruker granstokker til å lage vaniljeis, næringsmidler, betongbroer, batterier, solbriller og drivstoff. En annen er grådigere og vil ta for seg rubbel og bit med ambisjoner om kjøp av tre til fem millioner kubikkmeter skog årlig.

man ikke merket den fulle effekten av at de to tradisjonsrike bedriftene forsvant. Södra Cell Tofte i Oslofjorden, som hadde et årlig forbruk på 1,9 millioner kubikkmeter, kunne nemlig øke inntaket av norsk skog.

Men i august var det slutt også for dem. De svenske eierne konkluderte med at det var mer lønnsomt å stenge ned enn å selge unna.

Og det er nok tre å ta av.

Løbben har dårlig tid.

Skog: Totalt skogareal: 121 822 (i km2)

10,8 milliarder for å være nøyaktig. Så mange trær står det i de norske skoger, som dekker en tredel av landarealet vårt. Ser man bort fra det som regnes som uproduktiv skog, utgjør tømmeret et volum på 822,5 millioner kubikkmeter. Og det øker stadig. Bare i løpet av de siste 20 årene har barskogvolumet økt med 45 prosent.

Samtidig har lauvskogvolumet nesten doblet seg, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

For mens volumet av tømmer i produktiv skog øker med 23,8 millioner kubikkmeter i året, hugger vi bare 11 millioner kubikkmeter; 8,5 millioner til industrielt formål og 2,5 millioner til ved.

Produktivt skog:

86 567

Uproduktivt skog:

35 255

Totalt volum av tømmer 885,1 [ HOVEDSAKEN: SKOGINDUSTRIEN ]

(i millioner m3)

22

Gjennom flere hundre år har skogen dannet grunnlaget for store familierikdommer, plankeadelige titler og tusenvis av arbeidsplasser. Men steinalderen tok som kjent ikke slutt på grunn av mangel på stein. Er den samme skjebnen i ferd med å innhente skogsindustrien?

En ny industriklynge spirer Utenfor de store vinduene i møterommet i femte etasje på gamle Follum papirfabrikk i Hønefoss er en stor gravemaskin i ferd med å skrelle taket av en av de eldste driftsbygningene. Etter at produksjonen stengte ned 30. mars i fjor, kjøpte Viken Skog hele området og mer til. 139 års industrihistorie var dermed over. Nå har noen få, utvalgte sjeler fått i oppgave å skape neste kapittel i norsk treforedlingshistorie.

- Jeg hadde egentlig fem år på meg, men det var før Tofte gikk overende. Nå skulle jeg helst ha levert i går, sier Ole Petter Løbben.

Produktivt skogareal:

822,5 Uproduktivt skogareal:

62,6

Han legger ikke skjul på at forventningene og presset utenfra tynger. Som prosjektleder for Treklyngen AS har han i oppgave å skru sammen en avansert industriklynge basert på tre fra bunnen av.

Rundt ham har den ene treforedlingsfabrikken etter den andre gått under. Union i Skien gikk overende i 2005. I april 2012 slo emballasjefabrikken Peterson i Moss seg konkurs, og måneden etter Follum. Ennå har

Mer enn planker Med økonomisk vekst, etterspørsel etter nye boliger over det ganske land og en befolkning med verdensrekord oppussing i har markedet for sagbruksprodukter holdt seg jevnt i Norge. Målt i råverdi står sagbrukene for rundt 70 prosent av inntektene til landets skogeiere, og er derfor klart viktigst.

Men et tre er mer enn planker. I et sagbruk brukes bare stammen, og bare 50 prosent av stammen igjen blir til planker. For at skogsindustrien skal være lønnsom, må mest mulig ende opp som innbringende produkter. Takket være spissingen av den tidligere giganten Norske Skog, har ”andre produkter” så å si vært ensbetydende med papir i Norge i mange, mange år.

Norske Skogs fusjon med Follum fabrikker og oppkjøpet av 50 prosent av aksjene i Union i 1989 markerte starten på en voldsom ekspansjonsperiode for det som startet som Nordenfjeldske Treforedling i 1962. Ferden ut av de norske skoger gikk til i Golbey i Frankrike, hvor selskapets første utenlandske fabrikk startet opp i 1992.

Samtidig ble stadig nye fabrikker i land som Østerrike, Den tsjekkiske republikk, Nederland, Tyskland og Østerrike lagt til porteføljen. Ekspansjonen og oppkjøpene kom samtidig som en høykonjunktur i markedet, som varte fram til 2002. Veksten var eventyrlig.

Fallet Internasjonalisering var prioritet nummer én, koste hva det koste ville. Fra 1998 begynte selskapet å kjøpe opp de første fabrikkene utenfor Europa, og det hele kulminerte i det som var det største norske oppkjøpet i utlandet, uansett bransje, i år 2000. Norske Skog la hele 21 milliarder kroner på bordet for New Zealand-baserte Fletcher Challenge Paper, som hadde fabrikker i Østerrike, New Zealand, Chile og Brasil.

Nå var Norske Skog verdens nest største avispapirprodusent og tredje største på magasinpapir. Trykkpapir sto for 95 prosent av inntektene. Med fabrikker i 14 land

og på alle kontinenter unntatt Afrika og Nord-Amerika hadde selskapet i 2001 en omsetning på 30,3 milliarder kroner og nettoresultat på 2,66 milliarder kroner.

Så kom nedturen.

I perioden 2004 til 2007 tapte Norske Skog 3,9 milliarder kroner. De neste fire årene ble enda verre, med et samlet tap på 9,2 milliarder kroner. Høye lån, ensidig satsning i et fallende marked og motbør på børsen resulterte i massenedleggelser og nedsalg verden over.

Norge var intet unntak. I dag har Norske Skog to fabrikker igjen i Norge; Saugbrugs i Halden og Norske Skog Skogn i Levanger.

Mai 2012 la et utvalg ledet av Rikke Lind fram en rapport som så på rammevilkårene og mulighetene for treforedlingsindustrien. De 29 sidene skisserer en sterkt konkurranseutsatt bransje som sliter med høye kostnader, ensidig produktportefølje, dårlige rammevilkår enn nabolandene og et sviktende marked.

- Det er rimelig å anta at norsk treforedlingsindustri kan stå overfør markedsutfordringer også i årene fremover, selv om den globale etterspørselen skulle øke, skrives det.

Kalenderen viser tidlig september i det hun tar imot PåSpissen i hovedkontoret på Hvervenmoen ved Hønefoss.

Bygget i massivtre, naturligvis. Rundt henne summer det.

Hvert år kjøper de 100 ansatte inn to millioner kubikkmeter skog fra de 11.400 andelseierne sine og andre skogeiere. Etter at Tofte ble lagt ned for et par-tre uker siden, har veien til foredling blitt lang og dyr. De nye kundene holder til i Sverige og Tyskland.

Totalt er det rundt 120.000 skogeiere i Norge. Viken Skog er det største av landets åtte skogeierandelslag. Ifølge Statistisk sentralbyrå kunne bare 22.900 skogeiere rapportere om overskudd på driften i 2011. Men de tjener ikke mye. Fire av fem av dem med overskudd tjente mindre enn 50.000 kroner på skogen. Åtte prosent tjente mer enn 100.000. Snittet var på 37.000 kroner. De aller fleste har derfor andre jobber på dagtid.

- Skogsektoren er preget av fragmenteringens tyranni, sier Borchgrevink. - I snitt eier skogeierne 540 mål skog.

Det er litt mer enn Frognerparken. Historisk sett har alle

DÅRLIG TID: Gamle Follum papirfabrikk rives. Ole Petter Løbben har få år på å skape en helt ny industriklynge basert på norsk skog. (Foto: Ola Sæther)

bestemt selv når og hvor de skal hugge, de har ikke egne hugstmaskiner og lastebiler lenger, de lar være å hugge i sommerhalvåret og når prisene er lave, og i skogeiersamvirkene har alle like mye de skulle ha sagt – stor som liten, sier hun.

Hvis vi legger til at industrien, forskningen og bransjeorganisasjonene er like fragmentert, så er det ingen som tar et helhetlig ansvar i skogens verdikjede, fortsetter Borchgrevink.

- Når det gjelder Viken Skog, har vi nær 100 prosent outsourcing. Vi har skogplaner og IT innomhus, ellers leier vi inn alt. Dermed er det vanskelig for oss å oppnå stordriftsfordeler for å gavne skogeierne.

- For å si det rett ut ligger rammebetingelsene for skogbruk 50 eller 100 år tilbake i tid. Regelverket fremmer ingen stimulanser til et aktivt skogbruk. Vi må ut av denne hest-og-slede-tankegangen. Skogbruk har ikke evnet å fornye seg, satser ikke på forskning og utvikling, og heller ikke tilstrekkelig på effektivisering, sier hun.

Tilvekst og hogst (i millioner m3)

25,1 Produktiv skog: 23,8 Uproduktiv skog: 1,3 Årlig hogst: 8,5 til industri + 2,5 til vedhogst

[ HOVEDSAKEN: SKOGINDUSTRIEN ]

Fragmenteringens tyranni - Vi fikk beskjed om at tømmeret var for dyrt, men klarte ikke å ta det innover oss. Nå har vi en verdikjede som har brutt sammen. Vi har feilet, erkjenner Ragnhild Borchgrevink, administrerende direktør i skogeiersamvirket Viken Skog.

23

DET ER EN REKKE PRODUKTER VI KAN LAGE SOM DET ER ET ØKENDE MARKED FOR OG SKOG ER EN FORNYBAR OG BÆREKRAFTIG RESSURS SOM KAN ERSTATTE OLJEN OG PETROKJEMIEN OLAV A VEUM, STYRELEDER I NORGES SKOGEIERFORBUND,

Våkne, erkjenne, analysere En undersøkelse få år tilbake viste at det viktigste for skogeierne var følelsen av å eie skog. Nummer to var avkastning på skogen. En tilsvarende undersøkelse i sommer viste at de to punktene nå har byttet plass, men følelser er fremdeles en viktig faktor.

1,15

milliarder kroner på skogfondkontoen ved inngang til 2012 Ved hogst er skogeier pålagt å sette mellom 4 og 40 prosent av tømmerverdien inn på en egen skogfondkonto. Disse pengene skal brukes til investeringer som ungskogpleie, planting og vedlikehold.

Øvrige tall (nasjonalt)

22 900 r

24

k

[ HOVEDSAKEN: SKOGINDUSTRIEN ]

Personlige skogeiere med overskudd i 2011

37 000 kr.

Snittinntekt i 2011:

540 mål

Gjennomsnittseiendom

600 m3

Snittvolum hugget per eiendom

produksjonen går til eksport. Da spiller det høye norske kostnadsnivået og en sterk valuta en stor rolle, sier Veum.

Slikt kan det være vanskelig å bygge industri på.

Han er enig med Borchgrevink i at det må gjøres grep for å få ned kostnadene i hele verdikjeden, men advarer mot presse ned innkjøpsprisene til industrien på bekostning av skogeierne.

- Vi må samle troppene og bli proffere i verdikjedetenkningen. Ser vi ikke helheten, blir det mindre avkastning.

Man har ikke en vanlig industriell prosess fordi man ikke har ansett seg selv som en industri. Nå må vi våkne, erkjenne og analysere, sier Viken-sjefen.

- Rotnettoen, altså hva skogeierne sitter igjen med etter foryngelse av skogen, hugging, transport og salgskostnader, kan være en del av forklaringen på hvorfor vi i Norge utnytter en mindre del av ressursene i skogen enn for eksempel Sverige, sier Veum.

Styret i Viken Skog har uttalte ambisjoner om å kutte kostnadene per kubikkmeter skog med 100 kroner i løpet av de neste tre årene. Det tilsvarer bortimot en tredjedel.

Hundreårig syklus - Borchgrevink beskriver situasjonen som ”fragmenteringens tyranni”, og mener skogeierne ikke evner å tenke industrielt nok. Hva tenker du om det?

I sommer startet omorganiseringen. 20 til 30 prosent av stillingene kuttes, og nå skal én avdeling stå for innkjøp av skog og én for produksjon. Under produksjon skal også transport inn, og Borchgrevink vurderer å etablere sitt eget driftsapparat og transportapparat.

Hvor stort det eventuelt blir, vet hun ennå ikke. Men både svenske og finske skogeiere opererer på denne måten – med suksess.

- Det er én måte å se det på. Faktum er at skogen er eid av ganske mange eiere, og mange av dem er middels og små. Jeg mener imidlertid at det er en styrke at mange eier skog. Det skiller seg også vesentlig fra annen bioproduksjon, for eksempel jordbruk. Skogbruk har ikke en ettårig syklus, men hundreårig. Da er det klart at skogeierne gjør en viss grad av markedstilpasning.

Samtidig har hun klare forventninger til myndighetene når det kommer til infrastruktur og rammevilkår for å bedre situasjonen for skognæringen.

- I Norge virker det som det er lettere politisk å få bygget en designbro med det ypperste av ingeniørkunst og bredbånd til hver avkrok enn det er å utbedre flaskehalser på riksvei sju på strekningen Oslo - Bergen. De som driver vareproduksjon i Norge, driver mot alle odds, mener Borchgrevink.

Det skogindustrielle gapet - Vi befinner oss i det jeg har valgt å kalle det skogindustrielle gapet, og det kan se mørkt ut. Jeg mener imidlertid at framtiden er lys. Det er en rekke produkter vi kan lage som det er et økende marked for og skog er en fornybar og bærekraftig ressurs som kan erstatte oljen og petrokjemien, sier styreleder i Norges Skogeierforbund, Olav A. Veum.

Han forklarer den kraftig nedadgående trenden innen treforedling, og da særlig innen papir, med to faktorer; strukturell dropp innen papirmedia og generell markedssvikt etter finanskrisen. - Næringen vår er totalt konkurranseutsatt. Over 90 prosent av

- Når produktet er fremodlet over 80-90 år, er det et viktig prinsipp at det er skogeier selv som bestemmer når den skal hugges. Men jeg er veldig enig i at det er et forbedringspotensial og at vi kan bli proffere . Det står mye moden og overmoden skog i Norge som absolutt bør hugges, sier han.

- Tenker industrielt At skogeierne generelt ikke tenker industrielt, er han ikke enig i, og minner om at andelslagene er vitne om nettopp det. Veum påpeker også at svenske skogeiere i snitt ikke har større eiendommer enn i Norge, og at man selv ved en halvering av antall skogeiere i Norge ikke ville fått mer enn 1000 mål i snitt – noe som ikke er nok til et heltidsbruk.

Med myndighetenes hjelp har imidlertid skogpolitikken fått en vesentlig positiv dreining de siste seks månedene, mener Veum. Ett konkret grep er å tillate vogntog på 60 tonn slik som i Sverige. Lenge var den norske grensen på 50 tonn, før den ble satt opp til 56 tonn for et par år siden. For en transportintensiv bransje som skognæringen betyr dette innsparinger på mange titalls millioner kroner.

Viken Skog: ›› Hva: Skogeiersamvirke for 11.400 skogeiere ›› Hvor: Buskerud, Vestfold, Siljan i Telemark, meste av Akershus, deler av Oslo, Østfold og Oppland ›› Hovedkontor: Hønefoss ›› Etablert: 1. januar 2006. Bygget på Viken Skogeierforening stiftet desember 1999 ›› Omsetning: Rundt 1 milliard kroner årlig ›› Kjøper inn: Rundt to millioner kubikkmeter tømmer. Tilsvarende én tredel av skogeiersamvirkets totale tømmerkjøp og mellom 25 og 30 prosent av landets avvirkning.

OPPVÅKNING: Administrerende direktør i Viken Skog, Ragnhild Borchgrevink, mener tiden nå er inne for å våkne, erkjenne og analysere. - Vi må samle troppene og bli proffere i verdikjedetenkningen. Ser vi ikke helheten, blir det mindre avkastning, sier hun.

(Foto: Ola Sæther)

[ HOVEDSAKEN: SKOGINDUSTRIEN ]

Kilde: Viken Skog

25

VI SATSER IKKE PÅ COMMODITIES SOM PAPIR, PRODUKTER SOM ANDRE KAN PRODUSERE LIKE GODT SOM OSS. VI SATSER HELLER PÅ NISJEPRODUKTER MED HØY VERDI. TONE HORVEI BREDAL, BORREGAARD

- Dette er en god start for å sikre ambisjonen om at skognæringen skal bli en nasjonal strategisk viktig næring, men innsatsen må styrkes og videreføres, sier Veum, som forventer at ambisjonene om en sterk skognæring følges opp av en ny regjering.

I revidert nasjonalbudsjett for 2012 kom det inn en tiltakspakke på 100 millioner kroner til treforedlingsindustrien, og i år la regjeringen fram en ny tiltakspakke på til sammen 750 millioner kroner som skal hjelpe bransjen og bedre konkurranseevnen.

Treklyngen AS: ›› Hva: Datterselskap av Viken Skog. Vil ha verdiskaping på hele treet og samle hele verdikjeden under ett tak ›› Hvor: 1700 mål nær Hønefoss, inkludert tomten til gamle Follum papirfabrikk ›› Oppstart: 2012 ›› Ventet forbruk: Tre til fem millioner kubikkmeter tømmer ›› Tidsramme: Tre til fem år for oppstart ›› Ventede investeringer: Opp mot 20 milliarder kroner Kilde: Treklyngen AS

[ HOVEDSAKEN: SKOGINDUSTRIEN ]

Oljefondet storeier i Sverige og Finland:

26

Ved utgangen av 2012 hadde Statens Pensjonsfond Utland – Oljefondet – investert totalt 11,8 milliarder kroner i svensk og finsk skogindustri.

Ifølge Nationen var de største investeringene gjort i Svenska Cellulosa (6,2 milliarder) og de to finske selskapene UPM-Kymmene (2,7 milliarder) og Stora Enso (2,5 milliarder).

I tillegg hadde fondet investert 1,4 milliarder kroner i det irske emballasjeselskapet Smurfit Kappa, skriver avisen.

Milliardbutikk i trekjemi Men det er ikke alle som sliter. I 2011 leverte Borregaard i Sarpsborg et resultat før skatt på 455 millioner kroner, og fulgte opp med resultat før skatt på 415 millioner kroner i fjor. Den 124 år gamle høyteknologibedriften bruker også skogen som råmateriale. Men der andre har sett skog til fyring og papirprodukter, ser Borregaard vaniljeis, næringsmidler, kosmetikk, jordforbedringsmidler, betongbroer, batterier, solbriller og drivstoff – for å nevne noe.

- For oss er tømmer hovedsakelig kjemi, forteller kommunikasjonssjef Tone Horvei Bredal.

blant annet innen farmasøytisk industri, maling, lakk, bilpleiemidler og som drivstoff Lignin er tømmerets bindemidler, og brukes blant annet i betong, som tekstilfargestoff, plantevernmidler, batterier, kjemiske produkter og som bindemiddel i dyrefór og briketter. Lignin er også råvare for aromastoffet vanillin, som primært brukes innen næringsmidler, men også som parfyme og råstoff i farmasøytisk industri.

Hvert år kjøper Borregaard inn rundt én million kubikkmeter med granstokker. Noe kommer fra Sverige, men fordi transportkostnadene er store ønsker selskapet å kjøpe mest mulig norsk. De 76 forskerne ved hovedkvarteret i Sarpsborg jobber kontinuerlig med å finne nye produkter og nye anvendelser, og det er takket være dem selskapet klarer å ligge i front.

Det er ingen av konkurrentene som har den samme miksen av produkter, foreller Horvei Bredal, men Domsjö i Sverige produserer både lignin, etanol og tekstilcellulose.

Hovedkonkurrenten innen lignin er imidlertid Tembec, som holder til i Frankrike og Canada. Innen spesialcellulose konkurrerer Borregaard mot to amerikanske konsern; Rayonier og Buckeye.

Også her har de ansatte hatt sine opp- og nedturer. De siste årene har også vært utfordrende, etter at Stein Erik Hagen-styrte Orkla 14. september 2011 annonserte at den tidligere industrigiganten ville ut av all syklisk virksomhet og rendyrke selskapet som et merkevareselskap.

Orkla lette kloden over etter nye eiere, parallelt med at man også jobbet mot børsnotering. Minst to norske miljøer luktet på å kjøpe hele eller deler av selskapet, men partene kom ikke til enighet. Mangel på tilstrekkelig med kapital skal ha vært en viktig faktor. Høsten 2012 ble selskapet notert på Oslo Børs.

To piloter - Hva forsker dere på nå?

Hver femte krone fra nye produkter - Vi satser ikke på commodities som papir, produkter som andre kan produsere like godt som oss. Vi satser heller på nisjeprodukter med høy verdi og er verdens mest avanserte bioraffineri. Det betyr at innovasjon og forskning er en viktig del av det vi gjør. I fjor utgjorde produkter som ikke eksisterte for fem år siden 18 prosent av omsetningen vår, sier Horvei Bredal.

Pilotanlegg nummer to knytter seg til ny bruk av mikrofibrillær cellulose, et produkt med et bredt spekter av anvendelser - for eksempel innen bygningsindustri, maling og kompositter.

Borregaards hovedprodukter består av spesialcellulose, lignin, bioetanol og vanillin. Cellulosen, som er fibrene i tømmeret, blir til et bredt spekter av produkter innen bygnings- og oljeindustrien, næringsmidler, kosmetikk, filtre, hygieneprodukter, tabletter, maling, lakk og trykksverte. Av sukkeret i tømmeret har selskapet laget andregenerasjons bioetanol siden 1938. Dette brukes

- Vi jobber for tiden med to piloter. Den ene kalles BALI, og er et bioraffineripilotanlegg som bruker biomasse som halm, strå og annet landbruks- og skogsavfall som råstoff, forteller Horvei Bredal.

Teknologien går ut på å omdanne cellulosefibrene i biomassen til sukker som kan brukes til å lage bioetanol, mens andre komponenter blir til avanserte biokjemikalier.

- En ledestjerne - Borregaard viser hvilket potensial norsk skog har, og er helt klart en ledestjerne. Jeg skulle imidlertid ønske at de hadde større vekstambisjoner, sier Ole Petter Løbbben.

Og i motsetning til Borregaard, som bare bruker granstokker, har Løbben i oppgave å skru sammen en klynge av selskaper som skal bruke rubbel og bit av treet. Klyngen skal ha tre ben å stå på; konstruksjonsmaterialer, massevirke som skal brukes til celluloseproduksjon og energibærere i form av alt fra pellets til flydrivstoff.

Da Follum stengte ned i fjor, mistet 360 personer jobben.

Og det mangler ikke på idéer. Ifølge Løbben blir han hjemsøkt av Petter Smart-er med gode idéer, og store internasjonale konserner med store forsknings- og utviklingsavdelinger som leter etter den perfekte lokasjon med tilgang på råstoff er også på banen. I dag er det tre, fire personer som jobber deltid og heltid med prosjektet.

Det er altfor få.

Investeringer for 20 milliarder kroner År fem etter overtakelsen av tomten, altså i 2017, skal den første nye fabrikken være på plass. Men den planen ble altså lagt før Tofte gikk overende. Nå har man enda mer

hastverk. Per i dag er det to konsepter som har kommet langt i prosessen. Løbben understreker at det foreløpig er for tidlig å gå ut med hvem de er og hva de vil.

- Det ene konseptet blir nok gjort kjent i år, det virker som de har dårlig tid. Nummer to jobber med analyser nå, og jeg tror også det vil gå veldig fort. Ett av konseptene har ikke stort volumpotensial, rundt 50.000 kubikkmeter i året. Til sammenligning kjøper et stort norsk sagbruk inn mellom 200.000 og 300.000 kubikkmeter i året. Det andre konseptet vil bruke 250.000 kubikkmeter av det sagbrukene ikke vil ha, sier Løbben.

Treklyngen burde ha nok av plass å utfolde seg på. Hele området er på 1.700 mål. Totalt regner man med investeringer på 20 milliarder kroner.

- Det gjelder å utvikle prosjekter som er lønnsomme nok. Landbasert industri er ikke veldig populært blant investorer i Norge, men internasjonalt er det altså

TØMMERMAGI: For Borregaard er tømmer hovedsakelig kjemi, som kan brukes til alt fra vaniljeis til betongbroer. Langsiktig satsning på forskning og utvikling er årsaken til hundremillionerkroners overskudd de siste årene.

(Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix)

[ HOVEDSAKEN: SKOGINDUSTRIEN ]

- Om fem til ti år er dette en realitet. Vi har ambisjoner om å kjøpe inn mellom tre og fem millioner kubikkmeter skog i året. Hvor mange arbeidsplasser hele klyngen vil ha, vet vi ikke i dag. Men en komplett Treklynge trenger ikke å passere 1000 arbeidsplasser, sier Løbben.

27

SPØR DE MED KAPITAL HVOR DE VIL PLASSERE PENGENE SINE. TROR DU DET ER I OFFSHOREINDUSTRIEN ELLER I TREFOREDLINGSINDUSTRIEN? TORGER REVE, BI-PROFESSOR

aktører som seg ser seg om etter områder de kan investere i, sier Løbben.

Skogeiere: Nasjonalt:

129 101 Skogeiendommer 47 000 Eiendommer hvor det ble hugget for salg siste ti år 15 000 Eiendommer i 2012 hvor det ble hugget for salg

[ HOVEDSAKEN: SKOGINDUSTRIEN ]

Toppkommunen Hedmark:

28

- Ikke luftslott Midt i valgkampen gikk Per Olaf Lundteigen ut og stemplet Treklyngen som et luftslott hvis ikke rammebetingelsene endres. Ifølge Senterparti-politikeren vil det ikke være mulig å finansiere planene med privat kapital alene.

Arbeiderpartiets Martin Kolberg har ifølge Ringerikes Blad også tatt til orde for at staten bør gå inn som deleier, uten å få støtte fra høyresiden. Løbben skjønner ikke helt hva Lundteigen sikter til.

- Hvem er staten? EØS-reglene setter strenge regler for hva staten kan gjøre. Vi trenger heller ikke de store summene nå. Det kommer først når anleggene skal bygges ut. Men klart, det hjelper å ha staten som medinvestor. De private etterspør det, og tenker nok at hvis staten går inn, da er det en villet fabrikk, sier han.

- Men Treklyngen er ikke mer luftslott enn andre som forsøker å bygge industri i Norge generelt. Tvert om er vi den mest konkrete og seriøse aktøren vi har når det kommer til å fornye treforedlingsindustrien i Norge, fortsetter Løbben og legger til at Viken Skog, som eier Treklyngen, har stukket hodet godt ut av vinduet med dette prosjektet.

- Vi drøftet det noe, men ingen foreslo å ta treforedling med. Det var dumt, for etterpå gikk det virkelig galt for dem. Men jeg har tatt næringen for meg tidligere, og da kom den usedvanlig dårlig ut. Treforedlingen synes rammet av det samme som mange innen tradisjonell industri, nemlig kostnadsnivået, sier Reve.

- Finner vi ikke de rette partnerne, lykkes vi ikke. Noen vil sikkert godte seg over det også, sier Løbben.

Satsningen på papir har også vært feilslått, og mangel på forskningsmiljøer har ikke gjort saken bedre, mener han.

- Kan være for sent ute En av Norges fremste eksperter på næringsliv og klynger, BI-professor Torger Reve, håper at Treklyngen lykkes i å modernisere treforedlingsindustrien. Han tror imidlertid at det kan bli vanskelig, og frykter at næringen er for sent ute.

- Da jeg gjorde den første studien i 1992, fant jeg én professor innen treforedling. Han var til gjengjeld snart pensjonist. I andre næringer har vi hatt en gjeng med sultne forskere som har drevet ting fram. Det er også helt nødvendig i verdens dyreste land. Vi må satse på høyverdige nisjer, ikke commodities som alle andre kan gjøre billigere. Utenom Borregaard har treforedling vært drevet altfor tradisjonelt, og de har ikke tenkt nettverk og teknologi, sier Reve.

- Follum er midt i smørøyet og vi har et utmerket råmateriale, men næringen kan ha blitt sluppet for langt ned, sier Reve.

- Hva mener du?

10 831 Skogeiendommer 63 % Eiendommer som hugget tømmer for salg siste ti år 25 % Eiendommer som hugget tømmer for salg i 2012 Kilde: SSB og Norges Skogeierforbund

FOR SENT: BI-professor Torger Reve frykter at skognæringen er sluppet for langt ned til igjen å kunne vokse. (Foto: BI)

- Spør de med kapital hvor de vil plassere pengene sine.

Tror du det er i offshoreindustrien eller i treforedlingsindustrien? Treforedling har vært i krise i så mange år at man har mistet kloke hoder og ungdommen til andre næringer, sier Reve.

I fjor ga Reve sammen kollega Amir Sasson ut boka ”Et kunnskapsbasert Norge”. Her analyserer forfatterne alle de store næringene i Norge. Treforedlingsindustrien er ikke nevnt med ett ord.

- Sitter ikke og venter - Vi sitter ikke stille og venter. Vi vil fornye næringen vår, og det gjør vi både i skogbruket og i industrien. Så langt har vi brukt 120 millioner kroner på Treklyngen, og vi er ikke ferdige. Vi har tro på at den private kapitalen vil komme på plass hvis prosjektene er gode nok, og vi opplever at hele spekteret i det politiske miljøet er i ferd med å våkne, sier Ragnhild Borchgrevink - Det er en framtid i skogindustrien, sier Viken-sjefen.

n

INVESTERINGSOBJEKT SØKES: Investinor har brukt sommeren på å kartlegge norsk treforedlingsnæring. Her er administrerende direktør Geir Ove Kjesbu (t.h.) på besøk hos Borregaard. (Foto: Investinor)

Har penger, mangler prosjekt Tekst: Alf Inge Molde - Vi er forsiktig optimister, sier administrerende direktør i Investinor, Geir Ove Kjesbu, til PåSpissen.

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 la regjeringen før sommeren fram en tiltakspakke til skognæringen på 750 millioner kroner. Pakken inneholdt blant annet 75 millioner kroner i øremerkede midler til Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, 60 millioner kroner til opprustning av skogsbilveger og kaier, 15 millioner til trebasert innovasjonsprogram, 90 millioner kroner til utbedring av flaskehalser og 10 millioner til beregning av kapasiteten på fylkesveiene.

To tredeler av totalsummen ble imidlertid tildelt det statlige investeringsselskapet Investinor. Kjesbu forteller at selskapet har brukt sommeren til å analysere bransjen, og erkjenner at de ikke hadde de store forhåndskunnskapene.

- Det finnes gode prosjekter, men vi ser at tradisjonell virksomhet har vanskelig for å nå opp når det gjelder innovasjon og nyskaping, sier Kjesbu.

For Investinor kan ikke investere i hva som helst. De viktigste kriteriene er at det skal være lønnsomme prosjekter, at det har internasjonalt potensial og at det er eksportrettet. Prosjektene må også være nytenkende. Sist, men ikke minst, er det krav om private

medinvestorer. Investinor kan ikke eie mer enn 49 prosent av aksjene i et selskap.

- Vi vet at det er utfordrende å få med private investorer. De er det veldig få av.

Men det er noen store industrikonsern som kan være aktuelle, og vi har en entusiastisk stab. Derfor velger vi å si at vi er forsiktig optimister, sier han.

- I løpet av denne måneden håper vi også å få ansatt en ny direktør som skal jobbe med denne næringen spesielt, så da må vi finne de gode prosjektene. Jeg oppfordre bransjen til å være proaktiv.

- Kan man risikere at pengene blir stående på bok?

- Jeg håper ikke det. Det er mye som kan bli stort innen denne næringen, da tenker jeg for eksempel på biobrensel og drivstoff. Men det er ikke nok med en god idé som man tror kan fly. Vi har klare forventninger om vekst, sier Kjesbu, og er tydelig på at Investinor kommer til å selge seg ut av prosjektet når vekstperioden er over.

- Dere er altså ikke en langsiktig eier?

- Jo, det vil jeg si at vi er. Vi kan være med i både fem, åtte og 15 år, det defineres ulikt i de ulike prosjektene. Vi kan planlegge å være med i lang tid, men ikke til evig tid, sier Kjesbu.

[ HOVEDSAKEN: SKOGINDUSTRIEN ]

Investinor fikk før sommeren 500 millioner kroner øremerket skogsindustrien over revidert statsbudsjett. Men uten private medinvestorer blir pengene stående på bok.

29

[ PROFIL ]

30

UNDRER: Tidligere multistatsråd Dag Terje Andersen sitter noen ganger og undrer seg over ting hans etterfølgere åpenbart må vite, men ikke sier. Slikt er det vanskelig å ta replikk på fra stortingspresidentens stol. Men er temaet skau, da tar han ordet.

i k es t k l a sse

Profil Fl

in

n

Andersen Motorsagpresident

Stortingspresident Dag Terje Andersen har nylig holdt kurs. Kurset het ”Vedlikehold av motorsag, muntlig, trinn 1”. Det ble holdt i Stortingets garasje, dypt under Løvebakken. Ekstra betryggende var det at deltakerne bare fikk undervisning i teoridelen.

De stortingsansatte ser nå fram til en praksisdag i skauen, om presidenten skulle få bedre tid etter at det nye tinget har konstituert seg. Den gjenvalgte Vestfold-representanten vil ikke mene noe om hvorvidt han fortsatt presiderer da. Der er han forsiktig. Akkurat som med redskapen.

Tenna i leggen – Jeg kapper ikke uten verneklær. Jeg har så vidt hatt motorsaga i leggen, og veit hva den kan gjøra. På kurset hadde vi litt om farene ved felling og sånn. Stell og vedlikehold og filing er også vesentlig.

Her oppe i dagen, omgitt av presidentkontorets utsøkte og nylakkerte trepanel, er det mer vesentlig at vi får diskutert krisa i norsk skogbruk. Den er av typen akutt. Tofte stenger for godt. Lønnsomhet er umulig. Det finnes ikke en skogsteig igjen som gir utsikt til penger i skogeierens kasse.

Kanskje er Andersens kurs en snikproletarisering av godt betalte stortingsansatte. På fritida kan de iallfall brukes til litt trefelling, så ikke landet gror helt igjen. Utsikt får man fortsatt litt betalt for.

Mannen bak 100 000 Tidligere tømmerhogger Andersen fra Svarstad i Lardal har bidratt til gjengroingen. Han personlig

har satt over 100 000 granplanter i jorda. Tenk så mange aviser og tjukke, fine saksframlegg det kunne ha blitt, om ikke for eksempel hele Stortinget nå sitter og er utstyrt med lesebrett.

- Du undergraver skogbruket, du også?

– Det kan du si. Men nå kan jeg ta med meg Østlands-Posten overalt. Noen ganger er jeg hjemme, noen ganger her. Jeg trenger ikke å flytte abonnementet i ferien, jeg kan lese avisa når jeg er på reise. Dessuten er det fint å slippe tunge dokumenter. Ipaden har jeg stort sett med meg.

Poenget er at jeg kan ikke gå og tru at skogbrukets framtid ligger i at nordmenn skal være nostalgiske. Jeg er glad hvis folk bruker papir i stedet for mye annet. Men den digitale kommunikasjonen er kommet for å bli.

Redd for Facebook-bikk Ikke minst for Dag Terje Andersen. Han har 4998 venner på Facebook. Bikker han 5000, da blir profilen hans ei side du bare kan bruke ”liker”-knappen på.

– Mange står på vent og vil bli venn. Men jeg vil ikke ha ei enveisside. De få gangene jeg skriver noe, ser jeg at det er mange som responderer. Etter 22. juli 2011 var det sånn at jeg via Facebook klarte å følge med på utviklinga til folk jeg kjente, til pårørende og andre. Det var fint å kunne holde seg litt oppdatert. Så får det være at du ellers får for mye

informasjon om hva folk hadde til middag i dag.

Det går an å bla forbi.

Rikingene som forsvant Dagens publikum enser ikke at edelt metall og grønne skoger har vært én og samme sak i Norge.

Uten trær å brenne hadde verken sølvet på Kongsberg eller kobberet på Røros blitt tatt ut. Noen hundreår nærmere oss, ved utløpet av de store elvene, oppsto en overklasse så rik og mektig at den fikk sitt eget navn: Plankeadelen. Andersen jobba sjøl hos Fritzøe, eid av Treschowene i Larvik.

Slike gammelmodige navn forteller fortsatt at det var store penger i verdikjeden fra skog til elv til sag.

Disse faktorene sørget for opprinnelsen til Borregaard, Hafslund og Løvenskiold. For eksempel.

Sannheten er at det meste av norsk skog nå er på mange og små hender. Åtte av ti skogeiere får ikke mer ut av teigene sine enn vel 30 000 kroner i året.

Og mindre truer det med å bli.

Et kirkvaagsk øyeblikk Stortingspresidenten fra Ap er innehaver av Eidsvold Værks skogpris. Den går til slike som har gjort en spesiell innsats for å fremme skogbruket. Tidlig i september, under valgkampen, var han igjen ute i slikt ærend. En entusiastisk forhåndsomtale på Mjøsen skogs hjemmeside forklarte hva Andersen skulle utsettes for: «Under skogbesøket i Biri vil adm. dir. Erik A. Dahl i Mjøsen Skog vise fram moderne skogsdrift, orientere om hvordan vi har

[ PROFIL ]

Tekst: Lars Aarønæs Foto: Ola Sæther

31

– Jeg trur pris er det viktige her, hvis du tar utgangspunkt i skaueieren. Kanskje hovedforklaringa særlig er prisen på slip. Når gevinsten på råvaren har falt, og mange har bare en liten skau som de ikke er avhengig av å ta ut for økonomiens del, da er det klart at det er lite interessant å drive.

- Den jobben du sjøl praktiserte, sist i 2002, er overlatt til maskinene. Samtidig er biomassen større enn noen gang.

Det må da være noe mer å hente?

– Spørsmålet er videreforedling. Da jeg jobba som skogsarbeider, da jobba jeg i et internasjonalt yrke. Altså i den forstand at dette er en verdensomspennende, konkurranseutsatt bransje. I denne bransjen slår konjunkturer direkte inn. Det har omtrent ikke vært subsidier noen gang. Det er en veldig spesiell bransje, der Norge har hevdet seg i hundrevis av år.

- Inntil vi sovna i skoa. Vedselgeren min leverer nå tørr og fin bjørkeved fra Litauen. Den er billigere enn norsk for både meg og ham?

– Etter at Øst-Europa åpna seg har vi fått mye mer virke inn på markedet enn det som var tilgjengelig tidligere. På brukersida er for eksempel avispapirmarkedet blitt mindre og mindre. Det er blitt satsa litt ensidig på cellulose og avispapir. Særlig Norske Skog, som var et veldig mangfoldig selskap, retta seg inn mot avispapir. Så falt verdensmarkedet. Det har hatt stor betydning.

Den langsiktige gevinsten – Plutselig betyr ikke denne næringa særlig mye for noen?

Stortingets 62. president, som i prinsippet har alt annet å tenke på enn dette, retter seg opp i stolen.

– Jo. Uansett hva jeg har drevet med politisk, har jeg vært opptatt av næringspolitikk i bred forstand. Deriblant skauen. Dette er en viktig bransje, fordi den har eksistert og bidratt til velferdsutvikling i Norge i lang tid. Vi bør sørge for at den eksisterer i framtida. Det vi investerer i nå, det er noe som kan høstes om mange tiår. Mange aksjespekulanter burde lært noe av dem som putter ei plante i bakken og sørger for at neste generasjon kan høste kapital og avkastning om 60-70 år. Jeg liker langsiktigheten i det.

– Ulempen er at vi knapt ser lenger enn til neste kvartalstall, noen av oss?

[ PROFIL ]

NUMMER TO: I kongeriket rangerer han bare etter kongen, skogsarbeideren fra Lågendal. Presidenten påpeker at han også på hjemmebane anser andreplassen som sin.

32

effektivisert og sørget for en digital verdikjede der det er høyteknologi i alle ledd.» Og: «Han besøker en moderne skogsdrift og vil med egne øyne se hvilken rivende teknologisk utvikling det praktiske skogbruket har vært igjennom siden han selv jobbet som skogsarbeider.»

Det er nok sant. Likevel er dette som å høre Trond Kirkvaags parodier på Filmavisen. Begeistringen er endeløs.

Virkeligheten er trøstesløs.

Det store spørsmålet – Noe har sviktet på veien. Er problemet at de 120 000 skogeierne ikke har skjønt sitt eget beste?

– Det skal mye til at vi ikke har bruk for trefiber. Hva det skal brukes til? Det kommer sikkert til å endre seg i løpet av den tida planta bruker på å vokse seg ferdig. Skurdelen kommer vi nok bestandig til å få bruk for, helt tre er mangfoldig. Enda mer spennende er slipdelen. Der kommer nok produkter som vi ikke har fantasi til å forestille oss i dag.

Norwegian Ap-wood - Noen må tenke dem ut?

– Det er fullt mulig å omstille seg. Jeg har bidratt til Arbeiderpartiets rapport om bransjen. Arbeidsgruppas «Woods of Norway» kom i april. Den ble godt mottatt. Vi forholder oss til hele verdikjeden, alt fra planting og ungskogpleie til

Dag Terje Andersen:: ›› Født 27. mai 1957, i Frogn i Akershus.

MANGE AKSJESPEKULANTER BURDE LÆRT NOE AV DEM SOM PUTTER EI PLANTE I BAKKEN OG SØRGER FOR AT NESTE GENERASJON KAN HØSTE KAPITAL OG AVKASTNING

›› Gift, to voksne barn. Begynte yrkeskarrrieren på Larvik smelteverk. Skogsarbeider hos Treschow-Fritzøe 1979-92 og i 2002.

DAG TERJE ANDERSEN

- Hvor ligger den store lønnsomheten?

– Vi kan ikke konkurrere på pris. Det er kompetanse som gjelder. For det første skal vi gjøre det mulig for de beste ingeniørene og de beste forskerne å møtes og utvikle kunnskapene sine. Det skal de gjøre sammen med bedrifter og ledelse rundt om i Norge. Jeg ser blant annet på Borregaard. De får til en god del nye ting med råvarene.

Som politiker vil jeg først og fremst legge forholda til rette for at de beste ingeniørene, sammen med de beste industrialistene og de beste forskerne kan jobbe videre med det spørsmålet. Det er naturlig å tenke seg neste generasjons drivstoff, for eksempel.

- Hvem satser vi på: NTNU eller landbruksuniversitetet på Ås?

– Svaret er ja. Styrken ligger i å kombinere flere miljøers kunnskap. Særlig på slip er det behov for å finne anvendelser som er kommersielt bærekraftige, som ikke krever subsidier. Det kan være en overgangsfase der du kan stimulere til omskaping, nyskaping og forskning. Men over tid må det være økonomisk lønnsomt.

Verner egenvernet – Verner vi for mye eller for lite?

– Jeg synes det frivillige skauvernet fungerer veldig bra.

Jeg er litt skeptisk til å snakke om prosentvis vern. Det er ikke prosentene vi skal verne. Vi skal verne unik natur, unike biotoper. Grunnleggende for meg er at mennesket er en aktiv del av naturen. Vi er ikke en utenforstående og en observatør. Sammenhengen når jeg har planta nytt er at andre først har vært der og hogd. Jeg vil ha inn forståelsen om at det mest klimavennlige vi kan ha er et aktivt skaubruk, ikke et verna. Vern er noe vi skal ha når det er nødvendig av hensyn til biologisk mangfold.

Favorittene – Enhver sosialdemokratisk taler tyr til Hans Børli: Går det i ditt parti an å la være å like skogdikteren?

– Det trur jeg neppe. Det går kanskje an for noen som ikke kjenner noe særlig te’n. Han snakker om de store spørsmål, med skauen som bakgrunn. Han skriver ikke nødvendigvis særlig romantisk heller. For øvrig er en av de største nålevende forfattera Roy Jacobsen. ”Seierherrene” er en fantastisk skildring av utviklinga i det norske velferdssamfunnet. Den begynner på Hæljelandskysten og ender

oppi Groruddalen. Det mener jeg fremdeles er den beste romanen jeg har lest.

Nest kongen - Tenker du ofte på at du, som stortingets øverste leder, er nest etter kongen?

– Jeg blir minna på det veldig ofte. Da pleier jeg å si at akkurat dét er som å være hjemme. Der har jeg vært nummer to bestandig. Når han Andersen er ute og rusler glømmer han det. Men når jeg er i rollen min, da er jeg veldig bevisst at jobben skal gjøres på en ordentlig måte.

- Hvor kjedelig er det å sitte og presidere over stortingsdebatter med sju personer i salen?

– Det gir meg faktisk mye å sitte og lede møter. Veldig ofte gir de første to timene i salen utrolig fin oversikt over aktuelle politiske saker. Gjerne er det en statsråd eller komitéleder som slik leverer hovedlinjene i den politiske debatten. Men så er det slik at jeg har vært statsråd sjøl, en god del steder. Det hender derfor at jeg sitter og tenker: ”Hvorfor sier du det?”. Eller: ”Nei, det var jo ikke slik det var”.

›› Stortingspresident (Ap) siden 2009. Gjenvalgt på Stortinget 2013-2017. ›› Arbeids- og inkluderingsminister 2008. ›› Nærings- og handelsminister 2006-2008. ›› Fungerende statsråd i Fiskeri- og kystdepartementet 2006-2007 ›› Fast på Stortinget 19972001, og 2005-2013. ›› Landbruksminister i 1996-1997 ›› Vara til Stortinget 1985–1993 og 2001–2005. ›› Har vært innenlandssjef i Norsk Folkehjelp.

Selektiv taletrang - Det koster å tie stille?

›› Ymse:

– I løpet av disse fire åra har jeg greid å ikke misbruke klubba og denne posisjonen til å si noe politisk. Men det har hendt jeg har hatt noen kommentarer. Presidenten på tinget og ordføreren i en kommune vet at det korrekte da er å overlate klubba til en annen, forlate ordførerplassen for resten av debatten og innta talerstolen.

– Og det har du gjort i samband med …?

– Skaubruk!

– Skal vi skrive at du er den eneste skogsarbeideren Stortinget har hatt?

›› Dag Terje Andersen er fortellerstemmen på filmen www.dennorskemodellen.no. ›› Han har to Husqvarna motorsager, begge kjøpt hos den lokale forhandleren i Lardal. ›› To av hans mest kjente sitater: «Det er viktig for politiske dyr å huske på at de egentlig stammer fra menneskene».

«Det skal ingen ta fra Carl I. Hagen, at når han uttaler seg om ferie, så uttaler han seg om noe han har greie på.»

– Det kan du ikke, det har vært flere før meg som var arbeidstakere i skauen. Og skaueiere er det jo mange av på tinget. Alf Martin Bjørnø fra Brunlanes jobba i Treschow-Witzøe som meg. Han satt for Ap i tre perioder, fram til 1985. Det var ei tid mange skogsarbeidere i politikken, for vi fikk god tillitsmannsskolering i Skog og Land.

- Motorsagkurset her på huset fortsetter?

– Forhåpentlig. På det punktet har jeg mer inne.

n

[ PROFIL ]

sånne ting som er viktig for å få små skaueiere til å drive.

For eksempel gjennomsnittsligning av verdien, bruken av skogavgiftsfondet, bedre veier for transport.

›› Bor i Vestfold-kommunen Lardal (vel 2400 innbyggere), øverst i Lågendalen. Følg Numedalslågen med fingeren opp fra Larvik, så finner du fram. Lardal grenser til Buskerud. Andersen er tidligere ordfører i kommunen.

33

Naturressurser for framtida Aldri før har Norge hatt et så høyt utvinningstempo som vi har i dag. Aldri før har det blitt tildelt så mange letelisenser til oljeindustrien som i dag. Er dette virkelig en bærekraftig forvaltning av naturressursene våre?

Tekst: Silje Lundberg, leder for Natur og Ungdom

Leserbrev Ytringsfrihet

På disse sidene

kan du få dine meninger på trykk. Vi ønsker spisse innlegg om viktige saker.

Ta kontakt med oss!

[ LESERBREV ]

redaksjonen@påspissen.no

34

FØRE VAR: Ingen kan garantere at det aldri vil skje et større oljeutslipp i Norge, skriver Silje Lundberg.

(Foto: Natur og Ungdom)

I perioden fra 2001 til 2005 fikk olje- og gassnæringa 72 letekonsesjoner fra den borgerlige regjeringa. I løpet av de siste to stortingsperiodene har tallet vokst til svimlende 470 nye letetillatelser. Det høye aktivitetsnivået medfører flere utfordringer for landet vårt, og dersom vi virkelig ønsker å forvalte naturressursene våre på en bærekraftig måte er vi pent nødt til å forholde oss til de utfordringene det er i ferd med å skape, både innenfor klima, natur og økonomi.

La oss starte med klima. Vi vet at verden nå står overfor store utfordringer knyttet til våre klimagassutslipp.

Samtidig vet vi at inntektene fra olje- og gassnæringen ha bygd opp det Norge vi kjenner i dag, med gode velferdsordninger og en økonomisk situasjon som så langt har skånet oss fra den krisen som har rammet Europa gjennom en årrekke. Men på tross av dette er vi nødt til å se konsekvensene av det produktet vi i stor grad har bygd velferdssamfunnet vårt på.

I Norge kommer hovedandelen av klimagassutslippene fra nettopp olje- og gassektoren. Dette er utslipp vi i stor grad kan redusere gjennom elektrifisering av felt, som igjen vil føre til en bedre arbeidshverdag for oljearbeiderne med bedre HMS-vilkår. Samtidig vet vi at utslippene som kommer fra den norske oljen og gassen når den brennes er 10 ganger så høy som våre CO2-utslipp her hjemme. I løpet av 40 år med norsk oljevirksomhet har den norske oljen og gassen ført med seg 15 milliarder tonn med CO2-utslipp, dette er tall som tilsvarer 284 ganger Norges årlige utslipp. Når vi da vet at mennesker over hele verden trues på livet av klimaendringene burde det også resultere i at vi lar noe av vår olje og gass bli liggende. At noen områder skånes, og at vi tar vår del av ansvaret for å løse klimaproblemet, også på hjemmebane.

Så over til naturhensyn. I Norge har vi aldri hatt en blowout eller en større oljeulykke knyttet til olje- og gassnæringen som har ført til at olje har nådd land. Eller, ikke bare heldig; for vi har vanvittige dyktige mennesker som jobber på plattformene langs norskekysten. De kan sakene sine, og jeg har den dypeste respekt for dem. Likevel er det ingen som kan si at de kan garantere at det aldri vil skje et større oljeutslipp i Norge.

De hendelsene vi så langt har opplevd har ikke vært i nærheten av de store utslippene som skjer på verdensbasis, men likevel skjer uhell. Den risikoen kan vi aldri garantere oss mot. Derfor har vi også et ansvar for å ta vare på de mest verdifulle områdene våre. At vi ikke utsetter dem for den risikoen som olje og gassutvinning innebærer.

Lofoten, Vesterålen og Senja, Møreblokkene og Skagerrak er blant disse områdene. Og det er områder som er rik på helt andre naturressurser enn olje og gass. Fisk, sjøfugl og sjøpattedyr er blant de ressursene som også krever en bærekraftig forvaltning for framtida. Som vi må evne å prioritere framover, selv om inntektene fra oljenæringa er vanvittig.

For det er store inntekter knyttet til denne eventyrlige næringen. Men det finnes også økonomiske argumenter for å løfte blikket ut av oljetåka. Gjennom de siste månedene har stadig flere økonomer tatt til orde for at vi er helt avhengige av å redusere utvinningstempo på norsk sokkel, og at vi er nødt til å ta todelingen av den norske økonomien på alvor. Ikke bare er vi i ferd med å gjøre samfunnet vårt svært avhengig av én næring, men den næringen er også i ferd med å utkonkurrere den øvrige industrien i Norge, og de øvrige næringene. Dersom denne todelingen av økonomien fortsetter kan vi risikere å miste viktig kompetanse og arbeidsplasser fordi bedrifter flagger ut, nettopp på grunn av det høye kostnadsnivået som de oljerelaterte næringene er med på å presse opp til stadig nye høyder. Måten vi møter denne utfordringen på kan ikke være at vi godtar at bedrifter og industri legges ned i Norge og flyttes til utlandet, bare fordi det er billigere for selskapene. Den eneste måten vi kan styre det på, på en god og framtidsrettet måte, er nettopp de politiske rammene for det høye aktivitetsnivået og utvinningstempo.

Naturressurser er så langt mer enn olje og gass. Naturressurser er også verdifull natur, fiskeri, fornybar energi og mye mer. Dersom vi virkelig skal kunne ha en bærekraftig forvaltning av disse ressursene i Norge er vi nødt til å få kontroll over utvinningstempo, og redusere det. Dersom vi nå går inn i en fireårsperiode hvor antallet letelisenser på nytt nærmest tredobler seg, er jeg redd vi mister så langt mer enn hva vi tjener. n

IST

SIDEN S

MARIUS HOLM

OM VALGET

1. Rune Krutå, leder for Mosjøen Kjemiske Arbeiderforening (MKAF)

(FOTO: Privat)

Jeg er misfornøyd med at det ikke fortsatt ble en rødgrønn regjering, ut fra at de har levert over to perioder nå. De har etter min mening levert både på arbeidslivsog industripolitikken, som er de viktigste områdene for meg.

Men nå ble det tap for de rødgrønne. Da må det evalueres internt hvorfor vi fikk et så klart tap. Jeg tror det er viktig at partiene lytter til hva grasrotfolket sier, og ikke foretar en evaluering internt i partiledelsene. Fram mot neste valg må vi vite hva som ikke var bra nok!

2. Generalsekretær Per Morten Hoff, IKT-Norge IKT-Norge ser med spenning frem til ny regjering. Folket har valgt og vi tar alltid i mot den regjeringen som folket har valgt med (FOTO: IKT-Norge) applaus. Vi har hatt et meget godt samarbeid med den rødgrønne regjeringen og de har tatt store skritt når det gjelder digitalisering. Vi har fått en digitaliseringsstrategi, vi har fått Digital Agenda og vi har fått en ny og god næringsmelding.

Nå blir det viktig at den nye regjeringen følger opp dette og ikke minst at de greier å levere når det gjelder gjennomføring.

IKT blir svært viktig for å kunne realisere valgløftene, enten det nå er snakk om skattelette, eller mere velferd. Skal regjeringen få penger til nye tiltak er effektivisering av offentlig sektor en av de aller største mulighetene for betydelige innsparinger.

En av de store utfordringene som en ny regjering står overfor er å synliggjøre at en annen farge faktisk betyr en forskjell. IKT-Norge har tillatt seg å spille inn forslag til ny organisering av store prosjekter. Denne modellen bør være uavhengig av politisk farge, men endringer er som regel enklere å gjennomføre i forbindelse med politiske skifter.

3. Daglig leder Thor Arve Øveraasen, Øveraasen AS Nå må regjeringen få bygget ut R 33 for å legge forholdene til rette for bedre, raskere og sikrere transportmuligheter inn og ut av (FOTO: Gjøvik –Toten området. Her finnes Georg Mathisen) det et blomstrende og dynamisk næringsliv som står for 80 % av verdiskapningen i Oppland. Det vil ta 25 år før R 4 er ferdig utbygget og i mellomtiden kveles næringslivet i området av håpløs infrastruktur. Politiker gjør noe- NÅ!

La næringslivet få gode og forutsigbare rammevilkår. Det er kun medlemmer av Innlandsutvalget, teoretikere med Sosial Demokratisk Mastergrad, som tror staten kan løse alle utfordringer Innlandet står overfor. Næringslivet trenger friere rammer og ikke en overregulerende statsmakt!

Men hva skjer med norsk økonomi hvis oljeprisen faller, og investeringene plutselig stopper opp?

Da kan vi få vår egen finanskrise, og den kan bli ganske brutal. Derfor må vi sikre et konkurransedyktig, produktivt og variert næringsliv, som ikke gjør norsk økonomi avhengig av at verden velger å ødelegge klimaet med å ta opp alt vi finner av fossilt karbon.

1) Begrens nye olje- og gassinvesteringer til et nivå som ikke overskygger alt annet næringsliv gjennom skattesystem og arealpolitikk.

2) Tilrettelegg for vekst i grønne arbeidsplasser i norsk prosessindustri. Konkurranseevnen til norsk industri innen metall, sement, kjemi og treforedling ligger i gunstige, fornybare energiressurser, energieffektiv produksjon og konstant innovasjon og teknologiutvikling.

Sett konkrete miljøkrav til industrisektoren i kombinasjon med gode energibetingelser og bevilgning til storskala teknologiprosjekter.

3) Gjenoppliv «månelandingen».

Norsk leverandørindustri står klar til å bygge renseanlegg, men vil ikke være klare særlig lenge, om det ikke er noe å gjøre. Mongstadprosjektet må snarest erstattes av et nytt og bedre CCS-prosjekt 4) La norsk offshorekompetanse få bli en del av fornybar-eventyret. Lag fullskala-anlegg med ny teknologi i samarbeid med naboland i Nordsjøen. Norske leverandører ville gjort offshorevind billigere og bedre om de prøvde. Men de har ikke tid så lenge det koker over i oljenæringa.

[ SAGT ]

3

ZERO-SJEF

…ville jeg sørget for at Norge fikk flere bein å stå på enn olje og gass. Norge klarer seg godt gjennom den økonomiske krisen fordi det investeres over 200 milliarder kroner på ett år i olje- og gassnæringen. I tillegg eksporterer leverandørindustrien mer enn noensinne til utenlandske oljeinvesteringer.

35

Returadresse: Industri Kompetanse as, Lagaardsveien 77-81 N-4010 Stavanger, Norway

ABONNÈR

BLI FAST LESER AV PÅSPISSEN Likte du dette magasinet, kan du tegne abonnement på vår nettside.

Magasinet

H og n

e H on gset

r Figu s V r Figu

www.påspissen.no

Profil F l i n k est i

kl

a

ss

en

100% G AR

Typisk no rsk ANTERT KVALIT ET

Satisfaction

guaranteed

M a de Norwain y Fornø