Portefølje
Jenny Fausa Torvik
utvalgte arbeider 2017 - 2023
6 Ressursbruket
38 Hanging cliff house
42 Produksjonskvartalet
18 Et brukshus på Kalvøya
48 Helhetsplaner 52 Trevareboden 26 Real Scale Timber Structure 32 Urnes verdensarvsenter
Navn Jenny Fausa Torvik
Fødselsdato 05.10.1996
Grad Master i arkitektur, NTNU
E-post Jenny.torvik@gmail.com
Tlf +47 930 67 637
4
Hei!
Jeg heter Jenny og er nylig uteksaminert arkitekt fra NTNU. Studietiden inkluderer et praktikantår, hvorav halve ble tilbrakt i Norge hos ARC arkitekter og halve i Danmark hos CF møller. I tillegg utvekslet jeg til Lisboa ved Universidade Autónoma de Lisboa.
Som person er jeg smilende og omgjengelig, og glad å jobbe både i team og selvstendig. Mine kjerneverdier som arkitekt er ressursbruk, biobaserte materialer og deres tektonikk. Mitt største interessefelt er bygninger med høy grad av offentlighet og kompleksitet.
Sammen med Sigrid Lyche Strandvoll utviklet vi diplomoppgaven Ressursbruket som en kritikk mot dagens byggebransje. Ressursbruket handler om ressursforvaltning, hvor en betongbygning i Finnmark fra 1970-tallet blir transformert gjennom en økologisk tilnærming. Her samlokaliseres verksteder, håndverksundervisning og kontoratelier og lokale ressurser forvaltes ansvarlig, samtidig som både bygningen og kunnskapen bygges opp over tid.
Jeg vil tørre å påstå at jeg er en optimistisk idealist som håper at jeg kan være en av dem som tør å være modig nok til å stå for en forandring.
Jeg er kvikk med teknologien og håndterer diverse softwareprodukter som Rhino, Archicad, InDesign, Photoshop, Illustrator og AutoCAD. Har også vært innom Revit i løpet av mitt praktikantopphold.
5
Ressursbruket
Hva Diplomoppgave
Hvor Berlevåg, Finnmark
Når 2023, vår
Med Sigrid Lyche Strandvoll
Fra forlatt fiskebruk til et bruk som omfavner og forvalter flere lokale naturressurser. Oppgaven tar for seg transformasjon av en industribygning fra 1970-tallet i Berlevåg på Varangerhalvøya; en betongruin som søker nye lag for å igjen kunne
tas i bruk. Ressursbruket samlokaliserer verksteder for småskala produksjon, undervisnings- og kontorlokaler. Slik kan taus kunnskap videreføres og hode og hånd knyttes tettere sammen.
Et ressursatlas er utarbeidet som en metode for å kartlegge de lokale ressursene. Videre utforskes det vi kaller radikale tektonikker i takt med en langsomhetsplan, der menneskets bruk av klodens ressurser skal tas fullstendig på alvor.
Kan vi transformere betongkonstruksjoner i verdens arktiske ytterpunkter ved bruk av lokale, biobaserte materialer, på tross av knappere ressurstilgang?
Foto Betongbygningen på Fjærtoftbruket, Berlevåg
6
Betongruin + tilførte naturressurser
Hovedkonseptet er å transformere den eksisterende betongbygningen gjennom å ta inn, omfavne og forvalte de lokale naturressursene i selve bygningen.
Ulike klimasoner og grad av isolering
For å kunne ta i bruk bygningen etableres ulike klimasoner i ulike deler av bygningen. Grovverkstedene i de to første etasjene er vindtettet og tilføres et ildsted, mens finverkstedene i øvrige etasjer isoleres ytterligere.
Lag med ulik grad av bestandighet
Elementene som tilføres varierer fra å være holdbare, bestandige i kontrast mot de mer fleksible, flyktige.
7
Konsepter
Ressursatlaset er utviklet som en metode og et verktøy for å kartlegge hvilke ressurser som finnes med utgangspunkt i det lokale. Gjennom å kartlegge ressursenes tilgjengelighet, egenskaper, fornybarhet og bruksområder gir ressursatlaset grunnlaget for å gå videre med hvilke natur- og gjenbruksmaterialer en kan ta utgangspunkt i i prosjektering. Metoden er universell, men stedet og dermed ressursene tilgjengelig vil variere.
Som et resultat av ressursatlaset, ønsker vi å vise hvordan en kan bruke naturog gjenbruksmaterialer til å lage arkitektoniske bygningselementer uten giftstoffer og med lavt energiforbruk. Vi kaller disse arkitektoniske svarene radikale tektonikker.
8
Modellbilder Materialprøver tester potensialet for leire og skjell i Ressursatlas
9 Snitt 1:200 0 1 5
10
Modellbilder Over: vestfasade mot offentlig bygulv. Under: finverksted i fjerde etasje
Rekkverk og snøgjerder gjenbrukt kamstål Ø12 Vekstlag 400 mm Seperasjonsduk Pukk 50 mm, lokal stein Tettesjikt
Trykkfast plate, fall 1:50, blåskjellkompositt
Eksisterende betongdekke
Skiferstein 15 mm, 5 % avrenning Forboret hull til kamstål Stampejordelement Kalkpuss, 50 mm, overflatebehandles med silikatmaling
Kantstein 15 mm
Eksisterende parapet
Eksisterende betongstein
3-lags glass Trekarm fastmontert vindu, 50x30 mm
Utforing tre 180x40 mm, for senere innsetting av isolasjon
Stiplet linje viser mulig fremtidig isolasjon
Skiferstein, 5 % avrenning
Kalkpuss for artikulasjon av åpning, 70 mm Kalkpuss, 50 mm, overflatebehandles silikatmaling
Eksisterende betongstein
Eksisterende betongdekke, poleres Eksisterende ringmur, plasstøpt betong Pukk 600 mm, lokal stein
Eksisterende betongstein Kalkpuss 50 mm, overflatebehandling silikatmaling
Skiferstein 5 % avrenning
Grus 50 mm, lokal stein Skiferheller 50 mm Drensrør 60 mm
Grunnfjell
11 Detaljer Gesims, vindusinsetting og fundament 0 0,2 0,5
INNE UTE INNE INNE UTE UTE
12 Snittperspektiv 1:200 0 1 5
13
Dekket mellom 1. og 2. etg åpnes og det skapes en siktakse mot landskapet i sør
StorgatatilrestenavBerlevåg
Lager Trandamperi
Sosialt uteområde
Notbøteri
Nothjella
Hovedinngang
Gammel bestyrerbolig
Ressursbank
Støttemur i naturstein
Sosialt uteområde Sykkel- og sparkparkering
Inngang folk
Skjermet bygulv
Grovverksted 1
Masseovn
Åpent verksted til shops og undervisning
Fremtidig museum
Havnepromenaden til torget
14
Stampejordkjerne
Stampejordkjerne til workundervisning
Lagring av ressurser
Inngang økonomi
Lagring av ressurser
Tilbareført strandlinje
Naturstein benyttes til tørrmurer i bygningen og landskapet
Lagring av ressurser
Grovverksted 2
Uteområde for arbeid
Fremtidig ustilling
Offentlig trapp til takterrassen
Produksjonslinja
Kaikanten ytterst i havna
Varer fra sjøen
Utomhusplan 1:400
15 0 2 10
+ 1 + 2 + 3 + 4
Til friluftsområde på Trønderneset
Varer fra veien
FASE 0 Bremse forfall
0.A Reetablere kaianlegg og rydde + ta inn ressurser
0.B Utbedre fundamentet og skape bygulvet
0.C Tette og isolere tak
0.D Tette åpninger med vindu eller stampejord
0.E Pusse utsiden
FASE 1 Skape brukbar bygning
1.A Skjære ut betongvegger og dekker som skal fjernes
1.B Nye åpninger med vindusinnsetting i fasade
1.C Bygge opp stampekjerne med vann, avløp og el
1.D Nye vertikaler
1.E Ventilasjon og oppvarming
1.F Nytt skall på tilbygget: materialtesting
FASE 2 Øke kvalitet
2.A Isolere innvendig etter ønske og behov: 3. og 4. etg + rom i stampejordkjernen
2.B Romdelere og møblering
2.C Styrke landskapsgrepet
FASE X Elastisitet over tid
X Den ukjente fremtiden
X Bygningen har en tilpasningsdyktighet som gjør den robust for å møte fremtidige behov
X Tiltak baseres på erfaringer av materialtesting
Langsomhetsplan Metoden sikrer en dynamisk bruk av bygningen over tid
16
17
Offentlig verksted for undervisning
1. etasje
Modellbilde
i
Et brukshus på Kalvøya
Hva Selvprogrammert masteremne
Hvor Kalvøya, Smøla
Når 2022, høst
Med Sigrid Lyche Strandvoll
Oppgaven utforsker tre som konstruksjonsmateriale, med fokus på håndverket og sammenføyningene
Gjennom en mer lokal, lavteknologisk og
håndverksrettet tilnærming til det å bygge ble ‘et brukshus på kalvøya - ly for sau og mennesker’ skapt.
Den lange rammekonstruksjon i tre består av syv rammer med sperretak og er inspirert av den lokale stavlina, som er fordelaktig mot Smølas sterke vinder.
Prosjekteringen tar utgangspunkt i lokale, biobaserte, naturlige byggematerialer, og lar landskapet og klimaet være viktige designparametre.
Hvordan kan vi bygge på en måte som bringer oss nærmere naturen og skaper bevisstgjørelse rundt bruken av naturressursene, samtidig som vi utforsker trekonstruksjoner og skaper vakker og holdbar arkitektur?
18
Modellbilde 1:50 viser brukshusets relasjon til den eksisterende ruinen
Primær- og sekundærkonstruksjon
Primærkonstruksjonen dannes av en kraftigere og en lettere del, som kombinerer mer tradisjonelle norske trerammer med et moderne uttrykk.
Skråavstiving i tverr- og lengderetning
Bunnsviller, staver og stavlinenes sammenføyes uten bruk av treplugg eller metall. Her legges skråavstivere liksom stavlinekonstruksjonen som gir styrke og robusthet.
Det tunge taket
En lettere takstol sammenføyes ved bruk av treplugger. Hovedstavene er trukket inn fra fasaden, og beten løftes for en større romfølelse i hovedrommet. Kledning festes i den lettere sekundærkonstruksjonen. Et tungt tak i skifer gjør konstruksjonen motstandsdyktig mot vind.
Konsepter
20 Oppriss åpen/lukket sett fra vest Modellbilde av situasjonsmodell 1:200
21 Teknisk snitt 1:50 arbeidsrommet 0 1 2
Teknisk plan 1:50
22
0 1 2
Arbeidsbenk
Sikt til storhavet
Ildsted i stampejord
Isolert del med mulighet for overnatting
Støpejernsovn Overdekt uterom
Arbeidsbenk med lagring under
Innerom og potensielt ly for sauer
Sikt til bergvegg
Arbeidssone slakting
Arbeidssone ute
Overdekt uterom og ly for sauer
Rammer og gulvmaterialet definerer sone: naturlig vegetasjon, stampejord- og tregulv
23
24 Modellbilde Snittmodell konstruksjon 1:20
25 Aksonometri Møtet mellom stav, toppsvill og takstol 1:10
Real scale timber structure
Hva Selvprogrammert kunnskapsemne
Hvor Japan
Når 2022, høst
Med Sigrid Lyche Strandvoll
Studieturen var en del kunnskapsinnhentingen til det selvprogrammerte masteremnet og en del av prosjektet ‘Real Scale Timber Structure’ gjort i samarbeid med Sasakawa Foundation og University of Tokyo. Norge og Japan er begge kjent for sin rike
trearkitektur, og gjennom reisen ønsket vi derfor å studere japansk trearkitektur, deres relasjon til matierialer og natur. Studieturen resulterte i fire bøker, hvor en av de tok for seg fire case studier.
Case studiene tok for seg trekonstruksjonens anatomi i det tradisjonelle gårdshuset kalt minka, et tehuskompleks med et nybykk av Tomoaki Uno, Todai-ji-tempelet og en tradisjonell keramikkforhandler og bolig i Kyoto.
Hva kan vi lære av japansk trearkitektur og filosofi og hvordan kan det sammenlignes med norsk tradisjonell trearkitektur?
26
Foto Sikt til det formelle terommet i en minka
Tresammenføyning, minka
‘Farmhouse of the Tsunashima family’ er et tradisjonelt gårdshus i Edo Open Air Museum, og består av et konstruksjonssystem som kalles wagoyagumi. Istedenfor skråavstivere gjør trejointen konstruksjonen stiv, og en unngår å bruke metall. Systemet kan demonteres og gjenbrukes.
Stråtak, minka
Gårdshusets karakteristiske, bratte og tykke stråtak, kalt yosemune, sørger for avrenning, isolering og tåler store snømengder. Strå sankes lokalt, og takutstikket er forlenget for å beskytte puss på ytterveggen mot nedbør og for å skape en overgang mellom inne- og uterom.
Bracketing-prinsipp, Todai-ji vestportal
Den 30 meter høye vestportalen til Todai-jis tempelkompleks er konstruert gjennom bracketing-metoden, og er ment for å bære de store takutstikkene. Metoden er typisk for japansk tempel- og helligdomarkitektur.
Bracketing-detalj, Todai-ji vestportal
Tresammenføyningen, kalt tokyō, sørger for avstiving og for å absorbere energi under skjelvinger, og er dermed mer motstandsdyktig mot de hyppige jordskjelvene.
Detaljer Utdrag fra tresammenføyning-studier
27
idoko/ dagligrom med sunket ildsted
nando/ soverom
doma/ jordgulv
rom
28 Plan 1:100 dagligrrom og gårdsarbeid under samme tak 0 1 3
zashiki/ terom/formelt
zashiki/ terom/formelt rom
hiroma/ stort familierom
hovedinngang
29
Snitt 1:100 Foto
0 1 3
Naturmaterialer benyttet i minka
daikokubashira/ hellig bjelke
30 Utomhusplan 1:100 0 1 3 doma toilet entrance toilet driver’s waiting room tool storage main entrance gate entrance servive entrance chairman’s C C toilet driver’s waiting room D
Tokugawa-Cho Guesthouse restaurert av Tomoaki Uno
31
chairman’s room corridor corridor mizuya mizuya host’s entrance guest’s entrance Japanese room tokonoma tokonoma tea room tea room engawa (north) engawa (south) guest toilet guest washroom EV service entrance kitchen doma/ earth floored area idoko/ living room w. sunken hearth
Urnes verdensarvsenter
Hva Åpen konkurranse
Hvor Urnes, Luster
Når 2021, høst
Med Maren Heier, Ada Lindvik
Å bo i fjordbygdene har alltid betydd å måtte forholde seg til bratt terreng, også når man skal bygge. Å løse utfordringene rundt terrengvariasjonene på en tomt uten å destruere det eksisterende landskapet er en mer bærekraftig strategi som respekterer at naturen var her
før oss, og fortsatt kommer til å være her etter oss. Dette er spesielt viktig i et område som er regnet som et av verdens mest verdifulle naturområder.
Konkurransen ble arrangert av Fortidsminneforeningen i hensikt med å finne en bærekraftig løsning for turismen hvor stavkirken, naturen og kulturlandskapet fortsatt får spille hovedrollene.
Oppgaven bygger på en undersøkelse av områdets klyngetun og bruk av tørrmurer. Forslaget til Urnes verdensarvsenter baserer seg derfor på følgende konsepter: Tunet som typologi, stein som materiale og å beholde naturen i fokus.
32
Render Foajé med utsikt over Lustrafjorden
Urnes verdensarvsenter
Bær- og urtehave
Eplehave
Konsept En vandring gjennom haver på vei til Urnes stavkirke
33
Staudehave
Samlingspunkt rundt tre
Utomhusplan 1:500
34
0 3 10 parkering/snuplass gangvei staudehave
urtehave foajé
lager
åpent tomtegrense
eplehave
video/ konferanse
til utstilling i U1/ mesanin med kontorer wc/gard
35 parkering/snuplass gangvei kafé lager wc for turister avfall åpent uterom til urnes stavkirke utkikspunkt
36 Oppriss Adkomstsituasjon fra nord 1:200 0 1 5
37 Uttrykket søker å kontrastere det tunge og det lette
Hanging cliff house
Hva 3houses, boligprosjektering
Hvor Vikna, Namdalen
Når 2021, høst
Med Selvstendig
Et familiehjem for et kunstnerpar og deres to voksne sønner. Vikna er det nordligste punktet i Trøndelag på kysten, og huser hjem til tusenvis av øyer. Miljøet er preget av kystklima, med milde vintre og sommere, og ikke minst sine tidvis harde vinder.
Oppgaven er fiktiv, mens tomten er reel. Tomten er plassert i et eksponert, bratt terreng omgitt av vakker vegetasjon bestående av steinknauser og -hyller, mark og store, velvokste trær.
Krav for oppgaven var at boligen skulle bestå av tre soverom, et alelier og garasje med plass til to biler.
Oppgaven søker å favne elementene på tomten. Nærheten til fjellveggen og trærne har vært førende i oppgaven, og resulterte i ‘hanging cliff house’. Konstruksjonen er av tre og er boltet i stålpunkter inn i fjellveggen.
38
Modellbilde 1:200
39 Konsept
Tre varsomt inn, ta inn landskapet og føle fjellveggens nærvær
40 Modellbilde 1:200
41 Plan 1:100 0 1 3 sov sov peisstue kjøkken overdekt uteplass bad gang sov/opphold dagligrom sov/opphold gang wc kott atelier tomtegrense sjøutsikt byggegrense eksisterende trær til carport atelier arbeidsbenk/lager overdekt uterom (-1) overdekt uterom (-1) eksisterende trær sjøutsikt uterom uterom
Produksjonskvartalet
Hva Komplekse bygg
Hvor Nyhavna, Trondheim
Når 2020, vår
Med Oda Renli, Karine Espedalen
Nyhavna - et tidligere industriområde som nå er regulert tilsentrumsformål i Trondheim. Vi ønsket å utfordre dagens bybilde som preges av hovedsaklig handel, kontor og bolig til fordel for industrien som
Vår visjon var å beholde det produksjonsrettede aspektet på Nyhavna istedenfor å skyve det lenger ut i periferien. Vi ønsket å legge til rette for produktiv aktivitet i et fremtidig urbant byrom.
I denne oppgaven la vi fokuset på å dekke et spekter av behov og gi felles fasiliteter, spesielt dekke behovet for atelier og sosialt inkluderende byrom.
Den tilførte bygningen er en massivtrekonstruksjon.
Hvordan kan vi skape kortere avstand mellom produksjon og forbruker og større innblikk i hva
42
Illustrasjon Møtet mellom verksted i lagerhall, gårdsrommets bygulv og bokaler
Beholde nyhavnas karakter
På tomten står det en eksisterende lagerhall som mellomlagrer armeringsstål. Omtrent halvparten beholdes, som gir rom for ny bebyggelse mot øst. Slik ivaretas siluetten av nyhavna og derav historien.
Aktivisere uteområder
Ved å gi byrommene rundt strukturen forskjellig karakter og funksjon stimuleres det til eksponering av bokalene og produksjonsarealet i gårdsrommet. I tillegg trekkes vannet inn for å skape et møte med elementet i enden av kulturaksen.
Produktiv by med mangfold i typologier
Visjon er å beholde det produksjonsrettede aspektet som allerede kjennetegner Nyhavna, og på den måten legge til rette for produktiv aktivitet i et fremtidig urbant byrom.
Bolig + lokale = Bokal
Bokalene har mesanin med boligkarakter og dobbelthøyt areal for arbeid. I prosjektet er det utviklet en rekke varianter av denne typologien, alle med hensikt om å legge til rette for produksjon og skapning.
43 HANDEL+ KONTOR + BOLIG + INDUSTRI DEN PRODUKTIVE BY Konsepter
Grunnplan 1:500
44
Båthavn og klimakant
Havnepromenade
Verkstedhall
Lagring gard + kontor
Indre havn
0 3 10
Allmenning
Kjøkken Kafé
Arbeidssone ute
Kantine/konferanse/samling
Kafé uteområde
Amfi
Buffersone
Transittgata
Overdekt uteområde
Arbeidssone Bokal Bokal Bokal Bokal
Buffersone
Logistikk og varelevering
45
kontor
Bokal Bokal Bokal
Bokal
Fellesbokal for øvrige etasjer
46 Snitt 1:100 av verksted i lagerhallene 0 1 3
47
‘Boks i boks’-prinsippet ble brukt for å løse avsug og klimatiserte soner
Helhetsplaner
Hva Helhetsplaner
Hvor NTNU / Lisbjerg
Når 2021, vår
Med Samarbeidsparter, CF møller
I løpet av praktikantåret hos CF møller tok jeg del i to store prosjekter: NTNUs campussamling og forskjønnelse av Randersvej i Lisbjerg, Danmark. Prosjektene bestod av en rekke grundige analyser som resulterte i to helhetsplaner.
NTNUs fagmiljø i Trondheim samles fra spredte lokasjoner til én samlet campus i området rundt Gløshaugen. Målet med arbeidet var å gi overordnede rammer som legger til rette for gode synergier, økt tverrfaglighet og sterkere fagmiljø.
Forskjønnelse av Randersvej var en stor leveranse i form av en booklet som presenterte visjon, verdier og temaer, analyser, helhetsplanen, designprinsipper, nærmiljøer og byggeøkonomi.
Begge helhetsplanene fokuserer i stor grad på volumenes virkning i omgivelsene og miljøet mellom bygningene.
Nytt veisnitt Grønnere karakter og sykkeltrasé i Randersvej © CF Møller
48
49 Plan Forskjønnelse av Randersvej © CF Møller
Mykt campus
I dag er det en blanding av hard og myk trafikk på campusplatået. Det vil bli bedre skilnad mellom hard og myk trafikk og klar prioritering av de bløte trafikantene i framtiden.
Kantsoner
Fasadene som ligger på yttersiden av platået framstår som lukkede og avvisende. Visjonen er å åpne og aktivere kantsoner som viser livet bak fasadern og tillater at det blir en del av ansiktet mot byen.
50
Konsept Strategier for Gløshaugplatået © CF Møller
51
Plan Nye KAMD-klyngen, Gløshaugplatået og Lerkendal © CF Møller
Trevareboden
Hva Oppdrag fra Trevarefabrikken
Hvor Henningsvær, Lofoten
Når 2018, høst
Med Henrik Sunde, Lukas Hardoy, Nanna Wensaas, Nora Tyldum, Martin Vilhelmsson, Simon Brendmoe, Eline Bye
En gjeng studenter tegnet mat- og utsalgsboder for trevarefesten i Henningsvær. Vi leverte en områdeplan med oversikt hvor utsalgsbodene og andre tjenester skulle plasseres i henhold til resten av bebyggelsen og landskapet rundt.
Konstruksjonen er inspirert av tradisjonelle fiskehjeller. Det var også et poeng å finne materialer og sammenføyninger som gjorde at materialene kunne ombrukes og i tillegg tåle hardt vær.
52
Foto Trevarefest med trevareboden mot bergveggen
én bod, to hjeller SNITT
luke som kan åpnes en plate (spon/kryssfiner) festes med henglser i ås sperrer 48x98mm åser 48x48mm
polycarbonat som takdekke. festet i åsene
disse hjellene er beregnet for steinbruddet i nordvest og sørveggen til fabrikken. Disse er nemlig redusert i totaldybde ved å fjerne en del av trekanten i bakkant av konstruksjonen.
sperrekonstruksjonen/hjellene festes inn i et bunnplatå. dette kan feks være paller om man har det fra før av. Inni platået kan et legges vekter (stein/ sand/betong) for å holde konstruksjoen nede ved kraftig storm. Dette platået vil også være funksjonelt ved at førstemann i køen tydeligjøres når man må trå opp på platået.
det er prosjektert for benker 900mm høye, 600mm dype. disse må konstrueres selv og tilpasses bruken med eventuelt kjøleskap, hyller, skap o.l.
Snitt 1:50
53
900 1111 3332 600
3754
0 1 2
54
Foto Trevareboden i forgrunn
55
Foto Trevareboden sett fra innsiden
Takk for at du tok deg tid til å se min portefølje!