Portefølje - Jenny Fausa Torvik

Portefølje

Jenny Fausa Torvik

utvalgte arbeider 2017 - 2023

6 Ressursbruket

38 Hanging cliff house

42 Produksjonskvartalet

18 Et brukshus på Kalvøya

Navn Jenny Fausa Torvik

Fødselsdato 05.10.1996

Grad Master i arkitektur, NTNU

E-post Jenny.torvik@gmail.com

Tlf +47 930 67 637

Jeg heter Jenny og er nylig uteksaminert arkitekt fra NTNU. Studietiden inkluderer et praktikantår, hvorav halve ble tilbrakt i Norge hos ARC arkitekter og halve i Danmark hos CF møller. I tillegg utvekslet jeg til Lisboa ved Universidade Autónoma de Lisboa.

Som person er jeg smilende og omgjengelig, og glad å jobbe både i team og selvstendig. Mine kjerneverdier som arkitekt er ressursbruk, biobaserte materialer og deres tektonikk. Mitt største interessefelt er bygninger med høy grad av offentlighet og kompleksitet.

Sammen med Sigrid Lyche Strandvoll utviklet vi diplomoppgaven Ressursbruket som en kritikk mot dagens byggebransje. Ressursbruket handler om ressursforvaltning, hvor en betongbygning i Finnmark fra 1970-tallet blir transformert gjennom en økologisk tilnærming. Her samlokaliseres verksteder, håndverksundervisning og kontoratelier og lokale ressurser forvaltes ansvarlig, samtidig som både bygningen og kunnskapen bygges opp over tid.

Jeg vil tørre å påstå at jeg er en optimistisk idealist som håper at jeg kan være en av dem som tør å være modig nok til å stå for en forandring.

Jeg er kvikk med teknologien og håndterer diverse softwareprodukter som Rhino, Archicad, InDesign, Photoshop, Illustrator og AutoCAD. Har også vært innom Revit i løpet av mitt praktikantopphold.

Ressursbruket

Hva Diplomoppgave

Hvor Berlevåg, Finnmark

Når 2023, vår

Med Sigrid Lyche Strandvoll

Fra forlatt fiskebruk til et bruk som omfavner og forvalter flere lokale naturressurser. Oppgaven tar for seg transformasjon av en industribygning fra 1970-tallet i Berlevåg på Varangerhalvøya; en betongruin som søker nye lag for å igjen kunne

tas i bruk. Ressursbruket samlokaliserer verksteder for småskala produksjon, undervisnings- og kontorlokaler. Slik kan taus kunnskap videreføres og hode og hånd knyttes tettere sammen.

Et ressursatlas er utarbeidet som en metode for å kartlegge de lokale ressursene. Videre utforskes det vi kaller radikale tektonikker i takt med en langsomhetsplan, der menneskets bruk av klodens ressurser skal tas fullstendig på alvor.

Kan vi transformere betongkonstruksjoner i verdens arktiske ytterpunkter ved bruk av lokale, biobaserte materialer, på tross av knappere ressurstilgang?

Foto Betongbygningen på Fjærtoftbruket, Berlevåg

Betongruin + tilførte naturressurser

Hovedkonseptet er å transformere den eksisterende betongbygningen gjennom å ta inn, omfavne og forvalte de lokale naturressursene i selve bygningen.

Ulike klimasoner og grad av isolering

For å kunne ta i bruk bygningen etableres ulike klimasoner i ulike deler av bygningen. Grovverkstedene i de to første etasjene er vindtettet og tilføres et ildsted, mens finverkstedene i øvrige etasjer isoleres ytterligere.

Lag med ulik grad av bestandighet

Elementene som tilføres varierer fra å være holdbare, bestandige i kontrast mot de mer fleksible, flyktige.

Konsepter

Ressursatlaset er utviklet som en metode og et verktøy for å kartlegge hvilke ressurser som finnes med utgangspunkt i det lokale. Gjennom å kartlegge ressursenes tilgjengelighet, egenskaper, fornybarhet og bruksområder gir ressursatlaset grunnlaget for å gå videre med hvilke natur- og gjenbruksmaterialer en kan ta utgangspunkt i i prosjektering. Metoden er universell, men stedet og dermed ressursene tilgjengelig vil variere.

Som et resultat av ressursatlaset, ønsker vi å vise hvordan en kan bruke naturog gjenbruksmaterialer til å lage arkitektoniske bygningselementer uten giftstoffer og med lavt energiforbruk. Vi kaller disse arkitektoniske svarene radikale tektonikker.

Modellbilder Materialprøver tester potensialet for leire og skjell i Ressursatlas

Modellbilder Over: vestfasade mot offentlig bygulv. Under: finverksted i fjerde etasje

Rekkverk og snøgjerder gjenbrukt kamstål Ø12 Vekstlag 400 mm Seperasjonsduk Pukk 50 mm, lokal stein Tettesjikt

Trykkfast plate, fall 1:50, blåskjellkompositt

Eksisterende betongdekke

Skiferstein 15 mm, 5 % avrenning Forboret hull til kamstål Stampejordelement Kalkpuss, 50 mm, overflatebehandles med silikatmaling

Kantstein 15 mm

Eksisterende parapet

Eksisterende betongstein

3-lags glass Trekarm fastmontert vindu, 50x30 mm

Utforing tre 180x40 mm, for senere innsetting av isolasjon

Stiplet linje viser mulig fremtidig isolasjon

Skiferstein, 5 % avrenning

Kalkpuss for artikulasjon av åpning, 70 mm Kalkpuss, 50 mm, overflatebehandles silikatmaling

Eksisterende betongstein

Eksisterende betongdekke, poleres Eksisterende ringmur, plasstøpt betong Pukk 600 mm, lokal stein

Eksisterende betongstein Kalkpuss 50 mm, overflatebehandling silikatmaling

Skiferstein 5 % avrenning

Grus 50 mm, lokal stein Skiferheller 50 mm Drensrør 60 mm

Grunnfjell

Dekket mellom 1. og 2. etg åpnes og det skapes en siktakse mot landskapet i sør

StorgatatilrestenavBerlevåg

Lager Trandamperi

Sosialt uteområde

Notbøteri

Nothjella

Hovedinngang

Gammel bestyrerbolig

Ressursbank

Støttemur i naturstein

Sosialt uteområde Sykkel- og sparkparkering

Inngang folk

Skjermet bygulv

Grovverksted 1

Masseovn

Åpent verksted til shops og undervisning

Fremtidig museum

Havnepromenaden til torget

Stampejordkjerne

Stampejordkjerne til workundervisning

Lagring av ressurser

Inngang økonomi

Lagring av ressurser

Tilbareført strandlinje

Naturstein benyttes til tørrmurer i bygningen og landskapet

Lagring av ressurser

Grovverksted 2

Uteområde for arbeid

Fremtidig ustilling

Offentlig trapp til takterrassen

Produksjonslinja

Kaikanten ytterst i havna

Varer fra sjøen

Utomhusplan 1:400

FASE 0 Bremse forfall

0.A Reetablere kaianlegg og rydde + ta inn ressurser

0.B Utbedre fundamentet og skape bygulvet

0.C Tette og isolere tak

0.D Tette åpninger med vindu eller stampejord

0.E Pusse utsiden

FASE 1 Skape brukbar bygning

1.A Skjære ut betongvegger og dekker som skal fjernes

1.B Nye åpninger med vindusinnsetting i fasade

1.C Bygge opp stampekjerne med vann, avløp og el

1.D Nye vertikaler

1.E Ventilasjon og oppvarming

1.F Nytt skall på tilbygget: materialtesting

FASE 2 Øke kvalitet

2.A Isolere innvendig etter ønske og behov: 3. og 4. etg + rom i stampejordkjernen

2.B Romdelere og møblering

2.C Styrke landskapsgrepet

FASE X Elastisitet over tid

X Den ukjente fremtiden

X Bygningen har en tilpasningsdyktighet som gjør den robust for å møte fremtidige behov

X Tiltak baseres på erfaringer av materialtesting

Langsomhetsplan Metoden sikrer en dynamisk bruk av bygningen over tid

Et brukshus på Kalvøya

Hva Selvprogrammert masteremne

Hvor Kalvøya, Smøla

Når 2022, høst

Med Sigrid Lyche Strandvoll

Oppgaven utforsker tre som konstruksjonsmateriale, med fokus på håndverket og sammenføyningene

Gjennom en mer lokal, lavteknologisk og

håndverksrettet tilnærming til det å bygge ble ‘et brukshus på kalvøya - ly for sau og mennesker’ skapt.

Den lange rammekonstruksjon i tre består av syv rammer med sperretak og er inspirert av den lokale stavlina, som er fordelaktig mot Smølas sterke vinder.

Prosjekteringen tar utgangspunkt i lokale, biobaserte, naturlige byggematerialer, og lar landskapet og klimaet være viktige designparametre.

Hvordan kan vi bygge på en måte som bringer oss nærmere naturen og skaper bevisstgjørelse rundt bruken av naturressursene, samtidig som vi utforsker trekonstruksjoner og skaper vakker og holdbar arkitektur?

Modellbilde 1:50 viser brukshusets relasjon til den eksisterende ruinen

Primær- og sekundærkonstruksjon

Primærkonstruksjonen dannes av en kraftigere og en lettere del, som kombinerer mer tradisjonelle norske trerammer med et moderne uttrykk.

Skråavstiving i tverr- og lengderetning

Bunnsviller, staver og stavlinenes sammenføyes uten bruk av treplugg eller metall. Her legges skråavstivere liksom stavlinekonstruksjonen som gir styrke og robusthet.

Det tunge taket

En lettere takstol sammenføyes ved bruk av treplugger. Hovedstavene er trukket inn fra fasaden, og beten løftes for en større romfølelse i hovedrommet. Kledning festes i den lettere sekundærkonstruksjonen. Et tungt tak i skifer gjør konstruksjonen motstandsdyktig mot vind.

Teknisk plan 1:50

Arbeidsbenk

Sikt til storhavet

Ildsted i stampejord

Isolert del med mulighet for overnatting

Støpejernsovn Overdekt uterom

Arbeidsbenk med lagring under

Innerom og potensielt ly for sauer

Sikt til bergvegg

Arbeidssone slakting

Arbeidssone ute

Overdekt uterom og ly for sauer

Rammer og gulvmaterialet definerer sone: naturlig vegetasjon, stampejord- og tregulv

Real scale timber structure

Hva Selvprogrammert kunnskapsemne

Hvor Japan

Når 2022, høst

Med Sigrid Lyche Strandvoll

Studieturen var en del kunnskapsinnhentingen til det selvprogrammerte masteremnet og en del av prosjektet ‘Real Scale Timber Structure’ gjort i samarbeid med Sasakawa Foundation og University of Tokyo. Norge og Japan er begge kjent for sin rike

trearkitektur, og gjennom reisen ønsket vi derfor å studere japansk trearkitektur, deres relasjon til matierialer og natur. Studieturen resulterte i fire bøker, hvor en av de tok for seg fire case studier.

Case studiene tok for seg trekonstruksjonens anatomi i det tradisjonelle gårdshuset kalt minka, et tehuskompleks med et nybykk av Tomoaki Uno, Todai-ji-tempelet og en tradisjonell keramikkforhandler og bolig i Kyoto.

Hva kan vi lære av japansk trearkitektur og filosofi og hvordan kan det sammenlignes med norsk tradisjonell trearkitektur?

Foto Sikt til det formelle terommet i en minka

Tresammenføyning, minka

‘Farmhouse of the Tsunashima family’ er et tradisjonelt gårdshus i Edo Open Air Museum, og består av et konstruksjonssystem som kalles wagoyagumi. Istedenfor skråavstivere gjør trejointen konstruksjonen stiv, og en unngår å bruke metall. Systemet kan demonteres og gjenbrukes.

Stråtak, minka

Gårdshusets karakteristiske, bratte og tykke stråtak, kalt yosemune, sørger for avrenning, isolering og tåler store snømengder. Strå sankes lokalt, og takutstikket er forlenget for å beskytte puss på ytterveggen mot nedbør og for å skape en overgang mellom inne- og uterom.

Bracketing-prinsipp, Todai-ji vestportal

Den 30 meter høye vestportalen til Todai-jis tempelkompleks er konstruert gjennom bracketing-metoden, og er ment for å bære de store takutstikkene. Metoden er typisk for japansk tempel- og helligdomarkitektur.

Bracketing-detalj, Todai-ji vestportal

Tresammenføyningen, kalt tokyō, sørger for avstiving og for å absorbere energi under skjelvinger, og er dermed mer motstandsdyktig mot de hyppige jordskjelvene.

Detaljer Utdrag fra tresammenføyning-studier

idoko/ dagligrom med sunket ildsted

nando/ soverom

doma/ jordgulv

rom

zashiki/ terom/formelt

zashiki/ terom/formelt rom

hiroma/ stort familierom

hovedinngang

Snitt 1:100 Foto

Naturmaterialer benyttet i minka

daikokubashira/ hellig bjelke

Tokugawa-Cho Guesthouse restaurert av Tomoaki Uno

Urnes verdensarvsenter

Hva Åpen konkurranse

Hvor Urnes, Luster

Når 2021, høst

Med Maren Heier, Ada Lindvik

Å bo i fjordbygdene har alltid betydd å måtte forholde seg til bratt terreng, også når man skal bygge. Å løse utfordringene rundt terrengvariasjonene på en tomt uten å destruere det eksisterende landskapet er en mer bærekraftig strategi som respekterer at naturen var her

før oss, og fortsatt kommer til å være her etter oss. Dette er spesielt viktig i et område som er regnet som et av verdens mest verdifulle naturområder.

Konkurransen ble arrangert av Fortidsminneforeningen i hensikt med å finne en bærekraftig løsning for turismen hvor stavkirken, naturen og kulturlandskapet fortsatt får spille hovedrollene.

Oppgaven bygger på en undersøkelse av områdets klyngetun og bruk av tørrmurer. Forslaget til Urnes verdensarvsenter baserer seg derfor på følgende konsepter: Tunet som typologi, stein som materiale og å beholde naturen i fokus.

Render Foajé med utsikt over Lustrafjorden

Urnes verdensarvsenter

Bær- og urtehave

Eplehave

Konsept En vandring gjennom haver på vei til Urnes stavkirke

Staudehave

Samlingspunkt rundt tre

Utomhusplan 1:500

Hanging cliff house

Hva 3houses, boligprosjektering

Hvor Vikna, Namdalen

Når 2021, høst

Med Selvstendig

Et familiehjem for et kunstnerpar og deres to voksne sønner. Vikna er det nordligste punktet i Trøndelag på kysten, og huser hjem til tusenvis av øyer. Miljøet er preget av kystklima, med milde vintre og sommere, og ikke minst sine tidvis harde vinder.

Oppgaven er fiktiv, mens tomten er reel. Tomten er plassert i et eksponert, bratt terreng omgitt av vakker vegetasjon bestående av steinknauser og -hyller, mark og store, velvokste trær.

Krav for oppgaven var at boligen skulle bestå av tre soverom, et alelier og garasje med plass til to biler.

Oppgaven søker å favne elementene på tomten. Nærheten til fjellveggen og trærne har vært førende i oppgaven, og resulterte i ‘hanging cliff house’. Konstruksjonen er av tre og er boltet i stålpunkter inn i fjellveggen.

Produksjonskvartalet

Hva Komplekse bygg

Hvor Nyhavna, Trondheim

Når 2020, vår

Med Oda Renli, Karine Espedalen

Nyhavna - et tidligere industriområde som nå er regulert tilsentrumsformål i Trondheim. Vi ønsket å utfordre dagens bybilde som preges av hovedsaklig handel, kontor og bolig til fordel for industrien som

Vår visjon var å beholde det produksjonsrettede aspektet på Nyhavna istedenfor å skyve det lenger ut i periferien. Vi ønsket å legge til rette for produktiv aktivitet i et fremtidig urbant byrom.

I denne oppgaven la vi fokuset på å dekke et spekter av behov og gi felles fasiliteter, spesielt dekke behovet for atelier og sosialt inkluderende byrom.

Den tilførte bygningen er en massivtrekonstruksjon.

Hvordan kan vi skape kortere avstand mellom produksjon og forbruker og større innblikk i hva

Illustrasjon Møtet mellom verksted i lagerhall, gårdsrommets bygulv og bokaler

Beholde nyhavnas karakter

På tomten står det en eksisterende lagerhall som mellomlagrer armeringsstål. Omtrent halvparten beholdes, som gir rom for ny bebyggelse mot øst. Slik ivaretas siluetten av nyhavna og derav historien.

Aktivisere uteområder

Ved å gi byrommene rundt strukturen forskjellig karakter og funksjon stimuleres det til eksponering av bokalene og produksjonsarealet i gårdsrommet. I tillegg trekkes vannet inn for å skape et møte med elementet i enden av kulturaksen.

Produktiv by med mangfold i typologier

Visjon er å beholde det produksjonsrettede aspektet som allerede kjennetegner Nyhavna, og på den måten legge til rette for produktiv aktivitet i et fremtidig urbant byrom.

Bolig + lokale = Bokal

Bokalene har mesanin med boligkarakter og dobbelthøyt areal for arbeid. I prosjektet er det utviklet en rekke varianter av denne typologien, alle med hensikt om å legge til rette for produksjon og skapning.

Grunnplan 1:500

Båthavn og klimakant

Havnepromenade

Verkstedhall

Lagring gard + kontor

Indre havn

Allmenning

Kjøkken Kafé

Arbeidssone ute

Kantine/konferanse/samling

Kafé uteområde

Amfi

Buffersone

Transittgata

Overdekt uteområde

Arbeidssone Bokal Bokal Bokal Bokal

Buffersone

Logistikk og varelevering

Bokal Bokal Bokal

Bokal

Fellesbokal for øvrige etasjer

‘Boks i boks’-prinsippet ble brukt for å løse avsug og klimatiserte soner

Helhetsplaner

Hva Helhetsplaner

Hvor NTNU / Lisbjerg

Når 2021, vår

Med Samarbeidsparter, CF møller

I løpet av praktikantåret hos CF møller tok jeg del i to store prosjekter: NTNUs campussamling og forskjønnelse av Randersvej i Lisbjerg, Danmark. Prosjektene bestod av en rekke grundige analyser som resulterte i to helhetsplaner.

NTNUs fagmiljø i Trondheim samles fra spredte lokasjoner til én samlet campus i området rundt Gløshaugen. Målet med arbeidet var å gi overordnede rammer som legger til rette for gode synergier, økt tverrfaglighet og sterkere fagmiljø.

Forskjønnelse av Randersvej var en stor leveranse i form av en booklet som presenterte visjon, verdier og temaer, analyser, helhetsplanen, designprinsipper, nærmiljøer og byggeøkonomi.

Begge helhetsplanene fokuserer i stor grad på volumenes virkning i omgivelsene og miljøet mellom bygningene.

Nytt veisnitt Grønnere karakter og sykkeltrasé i Randersvej © CF Møller

Mykt campus

I dag er det en blanding av hard og myk trafikk på campusplatået. Det vil bli bedre skilnad mellom hard og myk trafikk og klar prioritering av de bløte trafikantene i framtiden.

Kantsoner

Fasadene som ligger på yttersiden av platået framstår som lukkede og avvisende. Visjonen er å åpne og aktivere kantsoner som viser livet bak fasadern og tillater at det blir en del av ansiktet mot byen.

Konsept Strategier for Gløshaugplatået © CF Møller

Plan Nye KAMD-klyngen, Gløshaugplatået og Lerkendal © CF Møller

Trevareboden

Hva Oppdrag fra Trevarefabrikken

Hvor Henningsvær, Lofoten

Når 2018, høst

Med Henrik Sunde, Lukas Hardoy, Nanna Wensaas, Nora Tyldum, Martin Vilhelmsson, Simon Brendmoe, Eline Bye

En gjeng studenter tegnet mat- og utsalgsboder for trevarefesten i Henningsvær. Vi leverte en områdeplan med oversikt hvor utsalgsbodene og andre tjenester skulle plasseres i henhold til resten av bebyggelsen og landskapet rundt.

Konstruksjonen er inspirert av tradisjonelle fiskehjeller. Det var også et poeng å finne materialer og sammenføyninger som gjorde at materialene kunne ombrukes og i tillegg tåle hardt vær.

Foto Trevarefest med trevareboden mot bergveggen

én bod, to hjeller SNITT

luke som kan åpnes en plate (spon/kryssfiner) festes med henglser i ås sperrer 48x98mm åser 48x48mm

polycarbonat som takdekke. festet i åsene

disse hjellene er beregnet for steinbruddet i nordvest og sørveggen til fabrikken. Disse er nemlig redusert i totaldybde ved å fjerne en del av trekanten i bakkant av konstruksjonen.

sperrekonstruksjonen/hjellene festes inn i et bunnplatå. dette kan feks være paller om man har det fra før av. Inni platået kan et legges vekter (stein/ sand/betong) for å holde konstruksjoen nede ved kraftig storm. Dette platået vil også være funksjonelt ved at førstemann i køen tydeligjøres når man må trå opp på platået.

det er prosjektert for benker 900mm høye, 600mm dype. disse må konstrueres selv og tilpasses bruken med eventuelt kjøleskap, hyller, skap o.l.

Snitt 1:50

Foto Trevareboden i forgrunn

Foto Trevareboden sett fra innsiden

Takk for at du tok deg tid til å se min portefølje!