Bygg21 2018

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

SAMMEN SETTER VI STANDARDEN

Bygg21 effektiviserer den norske bygge- og eiendomsbransjen

– En imponerende dugnad sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

I

Bygg21s 10 kvalitetsprinsipper SIDE 9

I

Råd for kvalitet og økt bærekraft SIDE 6-7

I

Planprosessen: Tillit er avgjørende SIDE 14

I

Vil du vinne Gullhammeren?

SIDE 3

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Dette er Bygg21 Bygg21 er et samarbeid mellom bygg- og eiendomsnæringen og statlige myndigheter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet finansierer og gir mandat til Bygg21s arbeid.

Bygg21 er organisert med eget styre, et strategisk råd og seks arbeidsgrupper. Sekretariatet er lokalisert hos DiBK. Styret er gjenoppnevnt for perioden 2017–2019.

Arbeidsgrupper I 2017 og 2018 vil seks ulike arbeidsgrupper avdekke potensialet innenfor seks mulighetsområder.

Gruppe 1 Næringens rolle i plan- og byggeprosesser Gruppe 2 Kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling

Gruppe 3 Kvalitet og bærekraft

Gruppe 4 Samhandlig i byggeprosjekter

Gruppe 5 Industrialisering av byggeprosjekter

Gruppe 6 Kompetanse som konkurransefortrinn

*Mørke felt angir grupper som skal levere sine anbefalinger og løsninger i 2018 (gruppe 1, 2 og 3).

Du er velkommen til å delta i arbeidet for en bygg- og eiendomsnæring som hører hjemme i det 21. århundre.

WWW.BYGG21.NO

Kraften i Beste praksis

B

ygg21 er en unik konstruksjon, tuftet på noe av det beste i norsk demokrati hvor staten ikke går inn og styrer eller dikterer, men bidrar til å legge til rette for de som skal gjøre jobben. Bygg21 har et tydelig mandat fra regjeringen om å finne ut hvordan bygg- og eiendomsbransjen kan redusere kostnadene sine, og samtidig levere enda bedre og mer bærekraftige bygg og områder der folk kan bo, arbeide og drive med fritidsaktiviteter.

Et slikt arbeid kunne fort endt med at det ble nedsatt et eller flere ekspertutvalg som klekket ut en haug med smarte løsninger, og fortalte hva og hvordan bransjens aktører skulle ha jobbet. Alle som har erfart en slik tilnærming, vet at det ikke fungerer.

Bygg21 har valgt den motsatte arbeidsformen. Vi har stor tilgang til løsninger og Beste praksis som ennå ikke er tatt i bruk. De er skapt og skapes daglig av bransjen selv. Samtidig er næringen innovativ og på konstant jakt etter nye metoder og løsninger, - ikke minst digitale muligheter.

Bygg21s oppgave er å finne dem og gjøre dem til felles-eie og iverksette ulike tiltak for at flest mulig skal ta dem i bruk.

I

I Norge fungerer de fleste av oss best når vi får gjøre det Bygg21 jakter på balansen vi har funnet på selv (eller i det minste tror vi har oppfunmellom friheten til å velge net på egenhånd). Selv om vi er omgitt av mange lover og regler som skal bidra til å regulere fellesskapets interesser, selv og næringens behov for har vi stor frihet til å velge. Dette gir oss eierskap og gjør å utvikle seg industrielt. oss mer ansvarlige.

Bygg21 jakter på balansen mellom friheten til å velge selv og næringens behov for å utvikle seg industrielt. Tross vår egenart må vi på en mer systematisk måte gjenbruke Beste praksis, selv om denne er hentet fra konkurrentene og andre. Bygg21 jakter derfor ikke på feil og mangler, men på det positive motstykket. Hva er Beste praksis på områder der det kan være nødvendig og lønnsomt å bli enda bedre?

Jeg hører ofte folk si at det er bra vi gjør feil, så vi lærer. Og ja, det kan absolutt være noe å lære av feiltrinn. I det minste lærer vi enda mer om hva vi ikke skal gjøre. Problemet er at læring ved prøving og feiling er den mest kostbare måten å lære på.

I Bygg21 tror vi at veien til de beste løsningene blir atskillig kortere og mer lønnsomme for alle når vi lærer av hverandre. Min erfaring etter mange tiår i bygg- og eiendomsbransjen, er at alle – store eller små – er gode på noe, men ingen er gode på alt. Derfor er det så viktig å dele Beste praksis gjennom åpenhet, tillit og samarbeid. Den som gir - den får.

Gjennom arbeidet med Bygg21 er jeg så heldig å treffe mange forskjellige mennesker og virksomheter - ikke minst gjennom utdeling av Bygg21s hammer for beste praksis. Det som stadig slår meg er hvilken kraft det ligger i å anerkjenne og dele gode erfaringer. Ikke bare fordi verdifull kompetanse blir felles-eie, men også fordi det skaper ekstra stolthet og motivasjon – de aller viktigste faktorene for å skape gode resultater.

Jeg gleder meg allerede til å se og høre vinnerne av Gullhammeren 2018 som skal kåres på Det Norske Byggemøtet 17. oktober i år!

I

Sverre Tiltnes Direktør Bygg21

Alle innrammede artikler er annonser.

ØMERKE ILJ T M

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i september 2018.

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Sverre Tiltnes sverre@bygg21.no Tlf.: +47 90 75 88 67 www.bygg21.no

Dronningens gate 12 | 1530 Moss www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

59

1

prosjektleder: Bent Omdal, bent@markedsmedia.no

omslagsfoto: Vidar Ruud, NPK, Scanpix

salg: Torgeir Dahl, Linnea Henriksen, Othilia Karlsen

tekst: Kjell Jørgen Holbye

trykk:

Polaris Trykk

repro:

Stibo Media, Sverige

grafisk form: Jessica Nystrøm

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

2

9

Trykksak

Vil du vinne Gullhammeren 2018?

Digibygg

Byggherrer

Rådgivende ingeniører Har dere vært med på et effektivt byggeprosjekt? Der det ble tatt i bruk arbeidsmetoder, løsninger, verktøy eller materialer som gjorde at bygget ble enda bedre, billigere og mer bærekraftig? Bli med i konkurransen om Gullhammeren 2018!

Entreprenører Har dere gjort noe smart? Tatt i bruk løsninger, arbeidsmetoder, verktøy eller materialer som bidro til at et byggeprosjekt ble enda bedre, billigere og mer bærekraftig? Bli med i konkurransen om Gullhammeren 2018!

Leverandører Har dere noen kunder som har gjort noe smart? Tatt i bruk materialer, løsninger, verktøy eller arbeidsmetoder som bidro til at et byggeprosjekt ble bedre, billigere og mer bærekraftig? Bli med i konkurransen om Gullhammeren 2018!

Kommuner Har dere gjort noe som alle ble fornøyde med? Behandlet en plan- eller byggesak hvor samarbeidet med utbygger gikk som smurt, så prosjekt ble enda bedre, billigere og mer bærekraftig? Bli med i konkurransen om Gullhammeren 2018!

Påmelding til konkurransen:

http://www.byggreisdeg.no/det-norske-byggemotet-2018/gullhammeren-2018/ eller post@bygg21.no For flere opplysninger, kontakt kommunikasjonsrådgiver Jon Gangdal på: 90987909

Statsbygg skal bruke de beste digitale verktøyene på markedet for gjennomføring av nybygg og rehabiliteringsprosjekter.

Dette betyr en felles digital modell, i tillegg til at det vil utvikles konsepter som inneholder avansert bruk av sensorer, big data, fjernstyring og roboter i drift av eksisterende bygg.

Med Digibygg skal Statsbygg bygge billigere og raskere, og utvikle konsepter for mer effektiv drift.

Ill.: Bartosz Kosowski

Har dere gjort noe lurt? Fått igjennom en plan- eller bygningssak hvor alt gikk som smurt?

Hvor samarbeidet med kommunen fungerte godt, så byggeprosjekt ble enda bedre, billigere og mer bærekraftig?

Bli med i konkurransen om Gullhammeren 2018!

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Bygg21s strategiske råd Dette er Bygg21s strategiske råd: Strategisk råd består i dag av 21 ledere fra ulike deler av byggebransjen. Rådet skal drøfte og prioritere hvilke strategiske grep og tiltak som vil føre til at målene i Bygg21s strategi «Sammen bygger vi fremtiden» blir nådd. Strategisk råd skal diskutere temaene som Bygg21s styre ønsker råd om, men kan også gi selvstendige innspill og tilbakemeldinger til Bygg21s styre. Rådets bidrag vil, etter behandling i styret, bli en del av veiledningen og føringene som blir gitt til Bygg21s underutvalg og arbeidsgrupper.

Bygg21s strategiske råd skal representere hele byggenæringens verdikjede på en kraftfull og effektiv måte.

Strategisk råd består av: Daniel Siraj, konserndirektør, OBOS Anne Bruun-Olsen, adm. dir., Cushman & Wakefield Realkapital Bengt Herning, direktør, Virke Byggevarehandel Birger Bergesen, seksjonssjef, NVE Cathrine Vigander, partner, Element Arkitektur Eirik Gjelsvik, konsernsjef, Backegruppen Erik Winther, leder forretningsutvikling, Standard Norge Ellen Therese Rasmussen, nyutdannet ingeniør, UnionConsult Frank Ivar Andersen, daglig leder, Byggmesterfobrundet Per Skau, forbundssekretær, Fellesforbundet Hanne Rønneberg, konserndirektør, SINTEF Jon Karlsen, adm. dir., Glava isolasjon Jon Valen-Senstad, konsernsjef, GK Norge Katharina Bramslev, daglig leder, Grønn Byggallianse – GBA Liv Kari Skudal Hansteen, adm. dir., RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening Marius Nygaard, professor, Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) Mona Ingebrigtsen, adm. dir., Oslo Areal Morten Grongstad, konsernsjef, AF Gruppen Morten Lie, direktør, DiBK – Direktoratet for byggkvalitet Ole-Petter Thunes, adm. dir., Rambøll Rune Knutsen, spesialrådgiver, Stavanger Kommune Thor Olaf Askjer, adm. dir., Norsk Eiendom Tom Kristiansen, adm. dir., Rema etablering Tonje Frydenlund, adm. dir., Snøhetta arkitekter Tore Strandskog, direktør næringspolitikk, Nelfo Torger Reve, professor, BI Øystein Thorud, adm. dir., Avantor

Mandatet Bygg21 har som målsetting å realisere potensialet for en mer kostnadseffektiv bygg- og eiendomsnæring. Målet er 20 prosent lavere kostnadsnivå innen 2020. Samtidig skal man legge til rette for at næringen bedre kan løse utfordringer innen bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling.

4

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland er imponert over Bygg21s arbeid.

Bygg21 – en imponerende dugnad «Sammen bygger vi fremtiden.» Bygg 21s strategi er mer aktuell enn noen gang.

Bygg- og eiendomsbransjen er en av Norges mest betydningsfulle næringer, med over 230 000 ansatte og en omsetning på flere hundre milliarder kroner. Å kjøpe eller bygge seg bolig er de fleste norske familiers største investering. Bygg og eiendom utgjør også en veldig stor andel av hele samfunnets verdier. Bransjen er samtidig landets største distriktsnæring, og leverer noe av det viktigste vi trenger i et land som vårt: Gode og varme boliger, trivelige kontorer, næringslokaler og ikke minst inne- og uteområder der vi skal tilbringe fritiden vår.

Mange av oss tar dette som en selvfølge. Vi vet lite om alt som ligger bak et godt og bærekraftig bygg. Det er mange som er involvert fra den første ideen om et boligområde eller et forretningsbygg tar form, til vi kan ta byggene i bruk. Arkitekter, ingeniører, jurister ved kommunens plan- og bygningskontorer, naboer og advokater er med. Politikere, fylkesmenn, rådgivende ingeniører, entreprenører, byggmestere, snekkere, murere, elektrikere, rørleggere, flisleggere, malere og en rekke andre håndverkere har viktige roller.

En av hovedutfordringene er å få alle aktørene til å samarbeide på en måte som gjør at både brukernes, aktørenes og fellesskapets interesser blir ivaretatt. Ofte oppstår det kostbare konflikter fordi ulike syn ikke er avstemt tidlig nok. Her kommer Bygg21 inn i bildet, i kraft av å være en uavhengig rådgiver for å effektivisere næringen i møte med myndighetene.

Som kommunal- og moderniseringsminister følger jeg Bygg21 tett. Jeg ser at prosjektet i seg selv er et godt eksempel på at det er mulig å bygge et konstruktivt samarbeid mellom myndigheter og kommersielle aktører til felles beste. Bygg21 er blitt en imponerende dugnad, her skaper dere forbedringer gjennom å fremheve de gode løsningene, og ved å gjøre såkalt «beste praksis» til felles eie.

Vi vet at mange av løsningene ikke må finnes opp, de eksisterer allerede i dag. Utfordringen er at de ennå ikke er tatt i bruk av mange nok. Norsk byggenæring har veldig gode forutsetninger for å bli verdensledende på kvalitet, kostnadseffektivitet og bærekraft. Et av nøkkelgrepene er digitalisering. Det handler først og fremst om å dele og bruke det som allerede er tilgjengelig av kunnskap, teknikk og annen kompetanse.

Med det Bygg21 har levert til nå av konkrete forslag til forbedringer, er jeg optimistisk på vegne av både næringen og fellesskapet. Det er innbyggerne som skal nyte godt av Bygg21s arbeid, i form av enda bedre, billigere og mer bærekraftige boliger, næringsbygg og områder.

Bygg21 leverer på sin strategi - sammen bygger vi fremtiden.

I

En av hovedutfordringene er å få alle aktørene til å samarbeide på en måte som gjør at både brukernes, aktørenes og fellesskapets interesser blir ivaretatt.

I

Monica Mæland Kommunal- og moderniseringsminister

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Anna Barnwell er markedssjef for bygg og energisystem i Enova.

– Utviklingen må gå raskere Enova har i løpet av de siste årene gjort det de mener er flere nødvendige endringer i støttetilbudet til eiendomsnæringen.

Responsen fra bransjen har vært så god at statsforetaket ser lyst på utviklingen framover.

– Det har skjedd svært mye positivt i næringen de siste årene, og det bygges stadig nye og innovative bygg som er helt i verdenstoppen i energi- og klimavennlighet.

Men Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det betyr at vi har dårlig tid.

Da må enda flere ta i bruk den smarteste teknologien, og teknologiutviklingen må gå raskere. Det er det vi ønsker å oppnå med de endringene vi nå har gjort, sier Anna Barnwell, som er markedssjef for bygg og energisystem i Enova.

De direkte klimagassutslippene fra bygg vil være lik null når forbudet mot å varme opp med fossil olje trer i kraft i 2020. Likevel er Enova tydelig på at næringen både vil og må spille en viktig rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet: – Omstillingen vil øke behovet for fornybar kraft i Norge, noe vi for eksempel vil se gjennom elektrifiseringen av veitransporten. Da blir det viktigere enn noen gang at vi forvalter energien klokt også i byggmarkedet. Da er det helt nødvendig at flere tar i bruk den smarteste teknologien som finnes på markedet, sier Barnwell.

Ny gulrot På senhøsten i fjor kom Enova med et helt nytt tilbud til dem som skal bygge nytt.

Mens det tidligere bare var mulig å få støtte for å ta i bruk helt ny teknologi eller sette sammen teknologi på nye måter, ble det gjennom det nye tilbudet Kommersiell

utprøving av innovativ byggteknologi, også mulig å få støtte for å ta i bruk den beste tilgjengelige teknologien på markedet.

– Hovedutfordringen er ikke at de gode løsningene ikke finnes, men at de i for liten grad blir tatt i bruk. Dermed tar det også for lang tid før de etablerer seg i markedet. Derfor var det viktig å senke terskelen for hvor mange ganger en teknologi kan få støtte, forklarer Barnwell.

”Ved å stimulere flere til å ta i bruk de beste løsningene blir det bedre kvalitet på energioppgraderingene. Samtidig vil det bidra til at de beste løsningene vinner frem i markedet og etter hvert kan utkonkurrere det som i dag er standard hyllevare.”

Gjennom det nye tilbudet tilbyr man en økonomisk gulrot til de aktørene som tør å ta teknologien i bruk, og dermed gir sitt bidrag til markedsutviklingen. Enova presiserer at de fremdeles bare støtter teknologier som er lite utprøvd. Hvor lenge de støtter hver enkelt teknologi blir en skjønnsmessig vurdering.

Mens Kommersiell utprøving er et helt nytt programtilbud fra Enova, ivaretas de gamle støttetilbudene til nybygg gjennom det nye støtteprogrammet Introduksjon av ny teknologi i bygg og områder.

– Dette er vårt tilbud til spydspissene som ønsker å teste ut helt nye løsninger. Vi har gleden av å samarbeide med en rekke slike aktører som tør å ta den økonomiske risikoen det er å være først ute med å ta i bruk ny energi- og klimateknologi. Vi skal fortsette å være en støttespiller og risikoavlaster for dem, slik at vi sammen kan drive fram helt nødvendig innovasjon og flytte fronten for hva som er mulig å oppnå, sier markedssjefen i Enova.

Vil endre markedsstandarden Før sommeren åpnet Enova også et helt nytt støttetilbud for dem som skal oppgradere eksisterende bygg. Enova er tydelig på at de fra nå av kun vil støtte dem som tar i bruk den beste teknologien som er tilgjengelig på markedet.

– Ved å stimulere flere til å ta i bruk de beste løsningene blir det bedre kvalitet på energioppgraderingene. Samtidig vil det bidra til at de beste løsningene vinner frem i markedet og etter hvert kan utkonkurrere det som i dag er standard hyllevare. På den måten vil markedsstandarden for rehabilitering og oppgradering endres, sier Barnwell.

I praksis betyr endringene at Enova har justert listen over hvilke tiltak som kan få støtte og kravene som stilles. Det betyr at noen av prosjektene Enova ville ha støttet tidligere ikke vil få støtte nå, mens andre prosjekter kan forvente mer i støtte.

er en bransje som blir stadig mer opptatt av bærekraft, og hvor flere og flere aktører blir opptatt av hvordan de skal omstille seg og øke konkurransekraften på veien mot lavutslippssamfunnet. Med alle disse spydspissene med på laget, har vi god tro på at vi sammen kan bane vei for de endringene vi er avhengige av.

Enovas støttetilbud: • Introduksjon av ny teknologi i bygg og områder • Kommersiell utprøving av innovativ byggteknologi • Beste tilgjengelige teknologi i eksisterende bygg • Helhetlig kartlegging av bygg • Innovative løsninger for energitjenestemarkedet • Konseptutredning for innovative løsninger i bygg, områder og energisystem • Varmesentraler Les mer på enova.no

God respons Barnwell forteller at de nye tilbudene i all hovedsak har blitt godt mottatt i markedet.

– Vi opplever at vi blir møtt med stor forståelse for at de endringene vi gjør er nødvendige for å få økt innovasjonstakten og sikre at vi får mest mulig effekt ut av de pengene vi bruker i denne sektoren. Dette

5

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Råd for kvalitet og økt bærekraft

6

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Med det grønne skiftet i full gang og stadig sterkere fokus på kostnadsreduksjoner i byggebransjen har Bygg21s arbeidsgruppe for kvalitet og bærekraft hatt en stor oppgave.

– Vår arbeidsgruppe har dekket et bredt felt, og det har resultert i at vi har utarbeidet tre rapporter, sier Katharina Bramslev, leder av Grønn Byggallianse og gruppeleder.

H

ensynet til miljøet blir mindre og mindre en privatsak.

Det grønne skiftet blir nå sett i en større sammenheng – fra grønne tekniske særløsninger til måten vi alle må jobbe og leve på fremover, sier Bramslev.

– Bygg skal både ivareta brukernes behov og helse – og de skal ha minst mulig klimapåvirkning. Dette har vi prøvd å adressere i våre ti kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder, i tillegg til at vi har sett spesielt på byggsektorens klimapåvirkning, sier hun.

Gruppen har hatt en bred sammensetning med deltakere med forskjellige bakgrunn, blant annet en overlege og to økonomer i tillegg til ingeniør, arkitekt, megler og eiendomsutviklere.

– Det har vært en veldig spennende og lærerik prosess, der vi har hatt mulighet for å se mandatet fra mange ulike perspektiver, sier Bramslev, som selv er utdannet byggingeniør.

Bramslev er levende opptatt av at bygg danner rammene for menneskers liv, både privat og på jobb.

– Bygg21 har en ambisjon om 20 prosent reduksjon i byggekostnadene. Vi tror det er mulig, men det må ikke gå på bekostning av helse og trivsel for brukerne. Det må heller ikke gå på bekostning av byggets livssykluskostnader og vi må klare det samtidig som vi når våre nasjonale og internasjonale miljømål. Vi har sett det som vår oppgave å peke på hvilke kvaliteter som må ivaretas selv om vi skal redusere kostnadene, sier hun.

– Du kan gjerne si at vi har vært en vaktbikkje for umistelige verdier, legger hun til med et smil.

Bygg21 stiller seg bak de ti kvalitetsprinsippene, som rent tematisk er ment å være overgripende for både Tek og sertifiseringssystemer som BREEAM-NOR. – Vi har vært opptatt av at våre ti prinsipper skulle ivareta alle aspekter ved kvalitetsbegrepet, sier Bramslev.

Det innebærer at alt fra sosiale relasjoner til energiutnyttelse er med på listen.

– Dessuten har vi vært opptatt av å se på hele byggets, - eller områdets levetid. Vi har tilstrebet å se bygg og områder i et mest mulig helhetlig perspektiv.

I

Katharina Bramslev leder av Grønn Byggallianse og gruppeleder.

Bramslev mener kvalitetsprinsippene og kunnskapsbasen som rapporten representerer, med henvisning til en rekke eksempler og forskning som underbygger hvert prinsipp, vil være til stor nytte. Hun håper at så mange som mulig vil ta dem i bruk på et tidlig stadium i planleggingsprosessen.

Bygg21 har en ambisjon om 20 % reduksjon i byggekostnadene.

– De ti prinsippene danner til sammen et veldig godt utgangspunkt for å sikre at helt sentrale kvaliteter kommer med i planlegging og prosjektering, sier hun.

– De er ment både til inspirasjon og som et grunnlag for å fremme en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til prosjektet, sier Bramslev.

10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder i kort oppsummering: • Gode bygg og områder • Stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser • Gir gode lysforhold og utsyn • Gir god luftkvalitet og lav støybelastning • Ivaretar sikkerhet • Ivaretar god tilgjengelighet til og på stedet • Har lang levetid • Gir smart utnyttelse av arealene • Utnytter energien godt • Er bygget med god ressursutnyttelse og lave klimagassutslipp • Har lave drifts- og vedlikeholdskostnader

Arbeidsgruppen har bestått av: Katharina Th. Bramslev, Grønn Byggallianse (gruppeleder) Morten Haveraaen, Statsbygg Tor Erik Danielsen, Arbeidstilsynet Christian Lorange, Arealstatistikk Stein Solvik, JM Norge Kristin Kongsrud, SEB Tom Brinch-Mortsensen, Moment Eiendom AS Cathrine Vigander, Element Arkitekter

7

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Åtte grønne OBOSetasjer i massivtre Våronnveien 17 – leilighetsbygg i massivtre. Ill.: Helen & Hard.

Det åtte etasjer høye OBOS-bygget Våronnveien 17 på Manglerud i Oslo er et eksempel på gode kvalitets- og bærekraftprinsipper i praksis.

Med dette FutureBuilt-prosjektet vil OBOS bidra til bærekraftig byutvikling. Leilighetsbygget på åtte etasjer skal bygges i massivtre – og svarer på Bygg21s kvalitetsprinsipper på de fleste områder.

Å

bygge grønt er å ta samfunnsansvar, sier arkitekt Hans Dahl, som er prosjektutvikler i OBOS. – Vi ønsker å være med på å bevege bransjen, og et av de overordnede målene med Våronnveien er å redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent, sier han.

Prosjektet reflekterer dette både i materialvalg, energiløsninger og transportmuligheter. Bygget skal oppføres i massivtre, ha passivhusstandard og hente energi fra både solcellepaneler og jordvarme. Det er videre planlagt mer enn tre sykkelparkeringsplasser per leilighet. Kollektivtransport er tilgjengelig et steinkast unna via Manglerud T-banestasjon. Det skal ikke bygges parkeringskjeller, men to ladepunkter for el-bil inngår i prosjektet, sammen med bildelingsordning i regi av Avis.

– Tre er naturens eget byggemateriale og binder CO2, noe som gir en positiv klimaeffekt og godt inneklima, sier Dahl.

Tre er også et fleksibelt og godt mate-

8

riale å bygge i og gir stor arkitektonisk frihet, sier han.

– Dessuten kan det gi raskere bygging, ved at vi bestiller prefabrikkerte elementer. Tre er også et lett materiale, og er særlig velegnet når grunnforholdene er dårlige. Transporten blir dessuten billigere

Våronnveien fra vanlige leilighetskomplekser. – I dette prosjektet har vi lett etter smarte måter å bo på, sier Dahl. Små leiligheter med smarte løsninger i kombinasjon med fellesarealer som gjestehybel, bibliotek/selskapslokaler og vaskeri vil fremme sosial omgang. I første etasje er det satt av plass

Tre er naturens eget byggemateriale og binder CO2, noe som gir en positiv klimaeffekt og godt inneklima og skaper mindre utslipp, sier han.

– Når det gjelder transport, vil løsningene både være gode for beboerne, samtidig som de vil belaste miljøet minimalt.

Men det er ikke bare materialvalg, energiløsninger og transporttilbud som skiller

til et fellesareal der beboerne kan avgjøre bruken.

– Vi ser at fellesarealer som skaper sosial kontakt og gir beboerne tilbud de ellers ikke ville hatt, tar av sørover i Europa. Dette er et tiltak både for å tilby mer, og for å skape et tilbud for de som kanskje

føler på ensomheten i den moderne byen, sier Dahl.

Halvparten av leilighetene i prosjektet vil ha lysinnfall fra to vinkler, mens de øvrige får gode lysforhold gjennom store og sjenerøse vindusflater. Lydisolering og brannsikkerhet blir utredet.

– En del kan være skeptiske til brannsikkerheten i et bygg av tre på åtte etasjer. Men massivtre beholder bæreevnen sin lenge. Våre eksperter mener at med sprinkling av alle etasjer vil dette hensynet være ivaretatt med såpass små boenheter. Lydisolering mellom etasjene er en utfordring som vi jobber med for å løse på en god måte, samtidig som vi bevarer mest mulig av trekonstruksjonene. I bymiljø vil det naturlig nok være en viss støypåvirkning fra trafikk, men det vil gjennomføres tilstrekkelig tiltak slik at boligene kommer inn under eksisterende regelverk, sier Dahl.

Håper vi får tegninger av bygget, gjerne med «synlig» konstruksjon i reisverk.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Dette er de 10 kvalitetsprinsippene: Gode bygg og områder:

1

Stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser Gode bygg og områder stimulerer til kontakt med andre mennesker. De legger til rette for både fysisk og sosial aktivitet, og gir oss opplevelser, enten som hendelser eller sanseinntrykk. En viktig trivselsfaktor er at sansene stimuleres av variasjon i omgivelsene, slik som temperatur, lukt, farger, former og lyder. Uten slik stimuli reduseres livskvaliteten.

2

3

Gir gode lysforhold og utsyn Tilgang til dagslys og utsyn fremmer helse, trivsel, læring og produktivitet.

Lysforhold handler om samspillet mellom dagslys og kunstig belysning. God dagslyskvalitet innebærer mer enn målbar dagslysfaktor. Redusert og manglende tilgang på dagslys kan skade helsen. Utsyn er muligheten til å se utover fra en bygning eller lukket område, og skaffe seg oversikt i omgivelsene. Utsyn er ikke det samme som utsikt. Et eksempel kan være utsyn til noe som kan gi en god følelse, eksempelvis vegetasjon. Utsyn mot natur, grøntarealer og vegetasjon er godt for helsen.

Gir god luftkvalitet og lav støybelastning God luftkvalitet betyr tilstrekkelig tilgang til ren luft og regulerbar temperatur. Forskning viser at kreativitet og produktivitet øker med en romsligere komfortramme.

Mulighet til å påvirke eget inneklima har stor positiv effekt på hvordan vi opplever innemiljøet. Lav støybelastning og gode akustiske forhold er også viktig for helsen.

4

Ivaretar sikkerhet Bygg og områder må være tilrettelagt for å hindre brann, brannspredning, skadeverk, tyveri og ulykker. Sikkerhet for gående og syklister må også ivaretas. Følelse av trygghet og sikkerhet er avhengig av at man greier å balansere forebyggende og beskyttende tiltak mot inntrykk av åpenhet og vennlighet.

5

8

Utnytter energien godt

9

Bygget med god ressursutnyttelse og lave klimagassutslipp

Ivaretar god tilgjengelighet til, - og på stedet

Stadig flere skal dele på en begrenset tilgang til råvarer og vann. Det krever mer bruk av fornybare ressurser, mindre avfall og sløsing med drikkevann, og økt gjenbruk og gjenvinning. Det er et stort potensial for å redusere klimagassutslipp både under produksjon og transport av materialer til bygget og i byggeprosessen.

Bygg og områder skal kunne brukes uavhengig av funksjonsnivå, og ha miljøvennlig adkomst både til fots, på sykkel og med kollektivtransport. Lokalisering og tilrettelegging i og rundt bygget er avgjørende.

6

7

Har lang levetid Bygg og områder må være fleksible og kunne tilpasses store og små behovsendringer, slik at de kan utnyttes i hele sin funksjonelle levetid. Konstruksjoner og materialer må tåle påkjenning både fra normal bruk og forventede endringer i klimaet uten å miste funksjon eller estetikk.

Gir smart utnyttelse av arealene Bygg og områder må være arealeffektive. Økt tilfytting til byer og tettsteder vil kreve at vi bygger tett og arealeffektivt. Fortetting må gjøres med hensyn til øvrige kvaliteter.

Bygg må være energieffektive og ha et jevnt effektbehov. Områder bør ha tilgang til lokale energisystemer og god interaksjon med overordnede energisystemer.

10

Gir lave drifts- og vedlikeholdskostnader Gode bygg har driftssikre tekniske systemer og er laget av robuste materialer som er lette å rengjøre og vedlikeholde. Sammen med høy energieffektivitet bidrar dette til lavere driftskostnader og lengre levetid.

Redusert og manglende tilgang på dagslys kan skade helsen.

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Bygningsdesign i endring!

I takt med økt viten om viktigheten av dagslys for menneskets helse, øker fokus på dagslys ved utforming av bygninger.

Tekst: Arnkell J. Petersen og Kristian Fredrik Nikolaisen

En visualisering av dagslystilgang på en fasade. Grønn farge angir gode forhold, lysegrønn krevende forhold og grå områder med lite dagslystilgang.

Dagslys har lenge vært i fokus ved design av bygninger, både som naturlig arbeidslys og som en estetisk kvalitet. I et lengre perspektiv er det imidlertid effekten dagslys har på vår helse, som er den viktigste kvaliteten. Studier har vist at kroppen trenger periodisk eksponering for dagslys og mørke av en bestemt varighet og intensitet for at vi skal kunne kalibrere vår innebygde klokke. Uten dagslys vil kroppens hormonproduksjon og rytme av søvn og våkenhet forstyrres og vår helse påvirkes negativt.

Myndighetene har lenge stilt krav til dagslys, men det har vært en stilltiende aksept for å se bort fra kravene idet myndighetene ikke har fulgt opp disse. Videre er reguleringsplaner med høy utnyttelse og kompakte bygningsvolumer uten mu-

10

lighet for å sikre gode dagslysforhold en gjenganger.

I takt med økt bevissthet om de helsemessige effektene er det nå skjerpet fokus på gode dagslysforhold i bygninger. Parallelt har det vært en utvikling av verktøy som kan beregne og illustrere hvordan bygningsdesign påvirker dagslyset innendørs. Denne økte forståelsen og tilgangen på verktøy bør påvirke valgene vi tar. Både i det store perspektivet mht. bygningsform, høyde og tetthet, og i detaljer som fargevalg og utforming av vinduer. Dagslys bør ikke lenger håndteres med enkle upresise studier og tommelfingerregler.

I dag kan vi allerede i første del av planleggingsfasen enkelt visualisere hvor mye dagslys en bygning har tilgjengelig basert

på skyggeforhold, farger innen- og utendørs, samt dybde på rom. Videre kan vi kjøre avanserte studier som viser hvilke bygningskropper som kan innfri kravene på best mulig måte. Slik kan vi forstå hvilke konsekvenser valgene som tas i tidligfase har å si for dagslyset i det ferdige bygget. Etter denne første fasen kan mer detaljerte dagslysstudier benyttes til å optimere fasadens utforming og kvaliteter, for best mulig dagslysforhold inne i bygget. I nyere tid har det kommet BIMbaserte 3D-verktøy som gjør slike studier mye mindre ressurskrevende og lettere kommuniserbare enn før. Alt ligger derfor til rette for videre fokus på optimalisering av dagslysforhold.

Dagslysdesign er en tverrfaglig prosess, som må inkludere både arkitekter, inte-

riørarkitekter, byggherre og fagpersoner med dagslys som spesialfelt. Prosessen må starte allerede ved første volumstudie av en tomt, og er ikke i havn før bygget nærmer seg ferdigstillelse.

Med dagens kunnskapsbase og tilgang på verktøy er det ingen grunn til ikke å ta fatt i denne utfordringen, og bygge bygg som ivaretar brukernes helse. Det er allerede i dag vi definerer fremtidens bygg.

”Det er allerede i dag vi definerer fremtidens bygg.”

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Satser på å heldigitalisere bransjen

Bruk av digitale hjelpemidler på byggeplass. Foto: Rendra AS

Med støtte fra Norges Forskningsråd skal Backe Entreprenør sammen med SINTEF, LEAN Communication og Handelshøyskolen BI utvikle en digital plattform for byggebransjen. – Byggenæringen er lei av å bli betraktet som dårligst i klassen, sier prosjektleder og strategi- og utviklingsdirektør Mårten Skällenäs i Backe.

– Byggebransjen har noen av de råeste produktene, men vi sliter fortsatt med for lav produktivitet, økende kostnader og utstrakt bruk av gammeldagse, analoge prosesser. Så langt har utviklingen i boligprisene reddet situasjonen, sier Skällenäs, som mener det er nødvendig å ruste bransjen for en endret markedssituasjon.

geprosess ut? Det er spørsmålet prosjektet ønsker å besvare. Basert på denne prosessbeskrivelsen er målet å bygge en digital plattform – den digitale tvillingbyen – som vil ha som oppgave å sikre optimal dataflyt mellom aktører og systemer. Dataene skal kunne benyttes av alle involverte.

Samarbeid er nøkkelen – Vi tror at tettere samarbeid mellom aktørene i et prosjekt er en nøkkel til høyere effektivitet. I dag er aktørene ofte spredt over hele landet, og ofte opptatt av å fremme egne interesser. Resultatet er for dårlig koordinering og samhandling i prosjektene – det er det vi vil gjøre noe med, sier Skällenäs.

– Vi tar sikte på å etablere en heldigital prosjektmodell med tilhørende IT-plattform som kan benyttes av alle i bransjen, sier han.

Prosjektet er inndelt i flere faser, og strekker seg over fire år. Første skritt er en detaljert beskrivelse av hele byggeprosessen, fra salgsprosess til overlevering og drift. Hvordan ser en heldigital byg-

”Målet er at alle skal kunne klikke seg inn og få opp en replika av bygget. Alle faggrupper kan da hente relevante data fra den samme modellen, i et system som fremmer kommunikasjon mellom alle aktører.”

Systemer må snakke sammen I dag er det en rekke forskjellige fagsystemer som fungerer parallelt, uten å kommunisere godt med hverandre, sier Skällenäs, som minner om at så mange som 50 leverandører kan være involvert i ett og samme prosjekt.

– Målet er at alle skal kunne klikke seg

inn og få opp en replika av bygget. Alle faggrupper kan da hente relevante data fra den samme modellen, i et system som fremmer kommunikasjon mellom alle aktører, sier han.

Prosjektets tredje fase handler om implementering, og vil fokusere på hvordan organisasjoner skal ta i bruk det nye verktøyet.

– Dette er et prosjekt som vil komme hele bransjen til gode. For mange vil det kanskje være uvant å tenke så stor grad av samarbeid, men vi ønsker å dele resultatet av dette arbeidet med hele bransjen, til beste for alle, slår Skällenäs fast.

Klart i 2022 Med start i mai 2018 tar prosjektet sikte på å kunne presentere resultatet i 2022. Med full støtte fra toppledelsen i Backe skal Skällenäs styre mot en heldigitalisert byggefremtid på heltid de neste fire årene.

– Det er spennende og føles bra. Jeg trives godt med å tenke litt utenfor boksen og gleder meg til å gjennomføre dette prosjektet sammen med mange dyktige folk, avslutter Skällenäs.

Mårten Skällenäs er prosjektleder og strategi- og utviklingsdirektør i Backe AS.

11

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Styret i Bygg21. Fra venstre bak: Sissel Leire, Stig Bech, Siri Hunnes Blakstad, Jon-Olav Sigvartsen, Harald Vaagaasar, Sverre Tiltnes. Foran: Netten Østberg, Arne Giske.

Har levert etter planen Halvveis ut i prosjektperioden har Bygg21 levert tre av seks planlagte rapporter.

En entusiastisk styreleder Sissel Leire i Bygg21 er fornøyd med progresjonen, og tror at arbeidet er i ferd med å bevege hele næringen.

B

ygg21s fokus på beste praksis og de seks arbeidsgruppenes kompetente arbeid med viktige aspekter ved bransjens fremtid er i ferd med å skape resultater, sier Leire, som blant mange gode innspill trekker frem fasenormen for plan- og byggesaksprosessen som et av de viktigste bidragene så langt.

– Det er utrolig viktig at alle aktørene i næringen blir bevisste på hvilken rolle de spiller i en større sammenheng. Det handler om bevissthet og respekt for andre aktørers legitime behov og interesser, men også om et samlende blikk i en fragmentert næring med mange små aktører, sier Leire.

– En felles forståelse av roller, mål og visjoner vil bidra til at vi når det overordnede målet om 20 prosent kostnadsreduksjon innen 2020, sier hun.

– I dag kan en regulerings- eller omreguleringsfase gå over mange år, og det kan påløpe enorme kostnader i tidligfasen. Et grep som skaper en raskere og mer målrettet planlegging er i seg selv svært verdifullt.

Arbeidet i Bygg21 er preget av entusiasme, både i styret, i arbeidsgruppene og i

12

det daglige arbeidet. Leire tror den positive energien kan bidra til at det midlertidige organet kan få gjennomslag.

– Bygg21 representerer en ny struktur i næringen, et nytt nivå som fungerer som nøytral rådgiver overfor det offentlige, private utbyggere, bransjeorganisasjoner og myndigheter. Vårt mål er å presentere en faglig forankret, nøytral plattform som kommer alle næringsaktører til gode og skaper samfunnsnytte, sier hun.

av Bygg21-hammere skal videreutvikles til Bygg21s gullhammer, som skal deles ut første gang høsten 2018. Arbeidsgruppenes rapporter om bærekraft, kvalitet, planprosess og et samlet kunnskapsgrunnlag for næringen foreligger, og kompetanse, digitalisering, industrialisering og samhandling vil være tema for de neste tre rapportene fra Bygg21.

– De tre arbeidsgruppene som har avlevert sine rapporter har jobbet frem et vik-

Det handler i stor grad om relasjonskompetanse.

– Vi får frem en bevegelse og forbedring basert på kunnskap fra næringen selv – det er en del av forklaringen på at vi er på god vei til å lykkes, legger hun til.

Styrelederen er stolt av det omfattende arbeidet som er utført siden oppstarten av Bygg21 i 2016. Fokus på beste praksis i form

tig grunnlag for det videre arbeidet. En fokusert og ensartet planprosess på tvers av kommunegrenser, med felles målformuleringer og samarbeid i tidligfasen vil som sagt være viktig. At vi fremover vil være i stand til å måle produktivitet, kostnadsutvikling og kundetilfredshet vil gi oss et helt nytt grunnlag å jobbe

ut fra – og jeg tror våre ti prinsipper for kvalitet og bærekraft vil vise seg å være et svært nyttig og ikke minst inspirerende grunnlag å jobbe ut fra. Til sammen ligger vi godt an til å nå målsetningen, sier Leire.

Leire ser ett overordnet fellestrekk som hun mener er helt avgjørende.

– Det handler i stor grad om relasjonskompetanse. Samarbeid, felles løsninger, vilje til å dele og gjøre hverandre bedre.

Dette er sentrale trender som også vil få stor betydning for vår bransje, sier Leire.

Det viser seg også i bransjens vilje til å stille opp i den dugnaden Bygg21 er. Styrelederen kan ikke få fullrost næringen nok.

– Engasjementet har vært overveldende, og mange har vært villige til å være med på dugnaden. Det er jeg veldig glad for. Nå gjelder det å spre kunnskapen og resultatene til hele byggebransjen, i alle ledd og over hele landet. Det er en spennende oppgave som jeg virkelig ser frem til, sier Leire.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Hva er oppnådd, og hva blir viktig fremover?

Vi har stilt styremedlemmene i Bygg21 to spørsmål: Hva har Bygg21 oppnådd til nå? Hva blir det viktigste å konsentere seg om fremover?

Dette er det de svarte: Stig Bech, partner i BAHR Bygg21 har satt effektivitet og samhandling innen bygg- og eiendomsnæringen på agendaen på en konstruktiv måte. Med basis i en søken etter beste praksis på en serie sentrale bransjeområder, har man igangsatt en bred dugnad med bred oppslutning fra næringens aktører. I dugnaden har kompetent sammensatte arbeidsgrupper fremmet forslag om råd til Bygg21s styre. Dette gir både troverdighet og legitimitet i de råd arbeidet resulterer i. Så langt har Bygg21 levert råd til sin oppdragsgiver KMD innenfor temaer som planprosesser, kvalitetsnormer og måling av kostnadseffektivitet. Rådene er konkret formulert og har vært godt mottatt av både oppdragsgiver og i markedet. Vi har den siste tiden sett at rådene også benyttes som ledd i overordnet dialog rundt planprosesser og metoder for å fremme blant annet kvalitetsanbefalinger tilknyttet miljø.

Oppgaven fremover blir aktivt å formidle de råd som allerede er gitt. Bygg21 deltar nå på de viktigste arenaer for samhandling i bygg- og eiendomsnæringen, og i prosesser der offentlige aktører er involvert. Samtidig gjenstår det viktige arbeidet med forslagene til råd som kommer fra de tre siste arbeidsgruppene – dette arbeidet vil pågå utover høsten.

Harald Vaagaasar Nikolaisen, Adm. dir.

Statsbygg Bygg 21 har oppnådd å engasjere og mobi-

lisere store deler av bransjen i dette viktige utviklingsarbeidet. Sentrale og kompetente ressurspersoner har lagt ned et stort arbeid i våre arbeidsgrupper og i strategisk råd. Det er en samlet retning og glød i forbedringsarbeidet. Dette har resultert i gode konkrete anbefalinger til tiltak innenfor de identifiserte satsningsområdene som vil løfte bransjen og bidra til å nå Bygg 21 sine mål.

Det viktigste fremover blir å sette rådene fra arbeidsgruppene ut i livet, og fortsette å dele erfaringer og sette fokus på de gode historiene slik at beste praksis blir standard praksis!

Arne Giske, konsernsjef Veidekke

Bygg21 har først og fremst satt effektivitet og samhandling i bygg- og eiendomsbransjen på dagsorden, og engasjert store deler av bransjen til en dugnad for å finne gode løsninger. Godt sammensatte arbeidsgrupper på prioriterte områder har gitt gode svar og råd til styret i Bygg21, som igjen har resultert i rapporter og konkrete råd til KMD. Så langt er det levert råd innenfor tre områder, og disse har blitt godt mottatt.

Det viktigste blir nå å ferdigstille arbeidet i de tre siste arbeidsgruppene og formulere konkrete råd til KMD på disse områdene. Samtidig er det en viktig oppgave å være en pådriver for at rådene blir tatt til følge, og at de kommer til bruk og gjennomføring og således bidrar til reduserte kostnader.

Netten Østberg, fagdirektør Plan og Arkitektur, Asplan Viak Vi har lyktes i å knytte kontakt mellom ulike aktører i næringen. Disse jobber nå sammen for å finne gode forbilder å strekke seg etter og formulere råd om hvordan vi skal planlegge og bygge bedre i fremtiden.

I møte mellom ulike perspektiver og interesser ligger nøkkelen til endring og forbedring. Derfor er bred deltakelse og forankring viktig. Engasjementet er stort og viljen til å komme frem til konkrete, felles løsninger er tydelig og gjennomgående.

Selv om engasjementet er stort blant alle de som er engasjert i Bygg21 er det fortsatt mange flere som må med. Fremover blir det viktig å tilpasse råd og metodikk til ulike typer bedrifter, plansaker og byggeprosjekter.

Informasjon og deling av erfaringer blir en hovedoppgave for oss alle.

Jon-Olav E. Sigvartsen, Tømrermester, JOS-BYGG AS

I tiden fremover er den største oppgaven å få spredd arbeidet til hele næringen, slik at det gode arbeidet kommer til nytte også for alle dem som ikke er direkte involvert i Bygg21s arbeid. I tillegg er det viktig at myndighetene lytter og handler i tråd med de rådene vi har gitt. Siden over 40 prosent av verdiskapningen i norsk næringsliv skjer i bedrifter med færre enn 100 ansatte, er det like om å gjøre at vi når fram til små og mellomstore bedrifter. Norgeshuskjeden, som jeg selv er en del av, består av mer enn 100 slike bedrifter. Her har ledelsen besluttet å ta i bruk Bygg21s veileder «steg for steg» – veien til gode reguleringsplaner. Jeg er sikker på at mange andre vil gjøre det samme. Vi har i flere år hatt en massiv satsning på digitalisering. Det er en viktig sak for Bygg21.

Om våre myndigheter gjør alle sine plan- og byggesaksprosesser digitale, vil vi helt sikkert få raskere innovasjon også på mange andre områder!

Siri Hunnes Blakstad, Sintef

Jeg opplever at Bygg21 har klart å samle en hel næring med ekstremt store forskjeller, alt fra de små virksomhetene til landets største, dette på tvers av alle fagområder og deler av bygg- og eiendomsnæringen. Vi har klart å komme frem til konkrete råd som det er mulig for myndighetene og for næringen å realisere. Jeg opplever også at prosessene vi har gjennomført allerede har gitt næringen et løft mot mer kostnadseffektivitet og økt kvalitet.

Jeg er glad for at vi har fått til «dugnad» i næringen. Bygg 21 lykkes kun dersom det blir endring hos næringens små og store aktører. Jeg er spesielt opptatt av hvordan bygninger kan bidra til verdiskaping hos eiere og brukere. Derfor er jeg veldig glad for at vi har fått på plass «Gode bygg og områder – for helsa, miljøet og lommeboka».

Vi må levere på målene om kostnadsreduksjon og en bærekraftig endring i næringen. Det er krevende å endre praksis, så vi trenger alle på laget!

Oslo • Trondheim • Bergen • Göteborg

#godtmiljø www.brekkestrand.no ansvarlig • løsningsorientert • engasjert Nydalen Vy

13

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Arbeidsgruppen har bestått av: Thor Olaf Askjer, Norsk Eiendom Stian Berger Røsland, Selmer Christine Grape, Grape Architects Harald Martin Gjøvaag, Selvaag Bolig ASA Aina Tjosås, Os kommune Gro Sandkjær Hanssen, OsloMet

Gode planprosesser vil bidra til effektivisering av norsk bygge- og eiendomsnæring.

Vil ha tillit og felles visjon – Norsk steds- og byutvikling er helt grunnleggende for utvikling av samfunnet. Bedre planprosesser vil ha stor betydning for alle parter, både økonomisk og kvalitetsmessig. Det sier Thor Olaf Askjer, direktør i Norsk Eiendom.

A

skjer har ledet arbeidsgrupen som har levert rapporten En god start – beste praksis for plan- og byggeprosjekter på vegne av Bygg21. I rapporten gir gruppen tre råd, som alle er ment å skape felles forståelse og et lavere konfliktnivå i planprosessene i norske kommuner.

– I dag er planprosessene for lange, og det er ikke til å komme fra at konfliktnivået er for høyt. Ofte blir resultatet et slags minste felles multiplum av partenes interesser, og vår mening er at minste felles multiplum sjelden er den beste løsningen, sier Askjer.

– Dette handler om norsk sted- og byutvikling, og det er altfor viktig til at vi kan ha prosesser som er preget av konkurranse og konflikt mellom partene. Det er helt nødvendig at samspillet mellom partene forbedres, og vi mener blant annet at det bør innføres en felles gjennomføringsmodell over hele landet, sier han.

Gruppens første råd til politikere og planmyndigheter er derfor å innføre en felles fasenorm for reguleringsplanarbeid. Den innebærer at utbygger og kommunen inngår et forpliktende samarbeid der en felles forståelse av prosessen ligger til grunn.

– Fasenormen er basert på en prosjekttenkning der roller defineres tydelig, grensesnittene beskrives og delleveransene blir tydelig definert. Perspektivene til alle invol-

14

verte – utbygger, kommune, innbyggere og samfunnet må ivaretas.

– Vi foreslår en fasenorm i fire faser, med beslutningspunkter mellom hver fase. Helt sentralt står behovet for en felles forståelse mellom partene tidlig i prosjektet.

– Vi mener at utbyggere i større grad enn i dag må ta hensyn til samfunnets og allmennhetens behov. En god og felles forståelse av behov for infrastruktur som veier, torg og plasser, og ikke minst hvordan disse skal finansieres, vil gi et riktigere bilde av tomteverdier, og dermed riktigere investeringer, sier Askjer.

Bygninger og grupper av bygninger skal tilføre verdi til omgivelsene, mener han.

– En holdning som sier «mitt prosjekt – vår by» vil gjøre planarbeidet lettere og skape raskere og bedre planer, sier Askjer.

saker er tema for gruppens råd nummer to. Utbyggingsprosjekter medfører alltid et behov for infrastruktur, og utbygger må erkjenne et ansvar for finansieringen av denne, mener Askjer.

– Likevel er det viktig at det også på dette punktet innføres standardiserte modeller som gjør at utbygger kan ta høyde for det riktige investeringsnivået, sier Askjer.

– I dag hender det ikke sjelden at kommuner finansierer infrastruktur «på den andre siden av byen» gjennom bidrag til infrastrukturtiltak. Kommunene tar seg friheter innenfor dagens regelverk.

Utbyggere må være med å betale, men også her bør det være forutsigbarhet, sier Askjer.

– Igjen handler det om en felles forståelse og samhandling til beste for fellesskapet, sier han.

Samtidig understreker arbeidsgruppen at det må innføres et strammere regime knyttet til frister og gjennomføring fra offentlige myndigheters side.

– Dagens frister i Plan- og bygningsloven er altfor lette å omgå, og planprosesser i mange kommuner blir altfor langtrukne og ikke minst uforutsigbare. Her er det helt nødvendig å stramme inn, slik at alle parter kan forholde seg til et forutsigbart forløp, sier Askjer.

Balansert byrdefordeling i utbyggings-

På ett punkt er gruppen fullstendig klar.

Det må innføres mva-fritak for alle aktører som bygger infrastruktur.

– I dag har kommunene fritak for mva, mens private utbyggere er mva-pliktige for det samme arbeidet. Dette er en skjevhet som må rettes opp, slår Askjer fast. – Dagens refusjonsordninger er meget kompliserte, og slår ulikt ut. Slik kan det ikke være, sier han.

Som siste råd har gruppen gått inn for en

heldigitalisering av plan- og byggesaksarbeidet. Med en standard fasenorm i bunnen for planprosessene i norske kommuner, er digitalisering en naturlig vei å gå, mener Askjer.

– En digitalisering av plan- og byggesaksarbeidet vil ikke bare representere en rasjonalisering og forenkling, men en markert kvalitetsforbedring. Maskiner kan håndtere mer informasjon enn menneskehjernen, og i ethvert prosjekt er det tusen detaljer å ta hensyn til – fra ledninger i grunnen til siktlinjer, påpeker han.

– Et digitalisert planleggingsverktøy vil gjøre informasjon tilgjengelig og sikre at alle nødvendige hensyn blir tatt. Det vil frigi tid til å arbeide med det viktigste – kvalitet og utforming, til beste for alle, sier Askjer.

– Til syvende og sist handler det om god samfunnsplanlegging, avslutter han.

I

Thor Olaf Askjer direktør i Norsk Eindom.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Rekordrask byggesaksbehandling

Nannestad kommunes byggesaksavdeling har mottatt Bygg21s Beste praksis-hammer. (Illustrasjonsfoto)

Beste praksis-prisen for byggesaksbehandling Rask behandling, få feil, tilgjengelighet og serviceinnstilling er blant kvalitetene som ga Nannestad kommunes byggesaksavdeling Bygg21s Beste praksis-pris for 2017. – Utstrakt samarbeid, digitalisering og delegert vedtaksmyndighet er viktig for resultatet, sier virksomhetsleder Caroline Salberg.

S

om en av de raskest voksende kommunene i Akershus har Nannestad stor aktivitet i byggesektoren. I 2016 behandlet avdelingen 355 byggesaker med bare to og en halv stillinger. Alle innenfor fristen.

– Det er flere grunner til at vi klarer å være såpass effektive, sier Salberg.

– Først og fremst vil jeg peke på det tette samarbeidet mellom alle avdelingene i virksomheten. Vi møtes hver uke, og det er nyttig med andres blikk på de utfordrende sakene.

Dessuten begynner effektiv byggesaksbehandling med planverket, og vår planavdeling er svært opptatt av at det skal inneholde klare og tydelige bestemmelser, sier Salberg.

– Et godt samarbeid mellom plan- og byggesaksavdelingene er en forutsetning, understreker hun. Samarbeidet starter allerede i kommunens dokumentsenter, der byggesøknader er prioritert og journalføres før andre dokumenter.

– Fristene er relativt korte, og løper fra kommunen har mottatt søknaden. Hver dag teller, sier Salberg.

Avdelingen har to hovedmål, kan Salberg fortelle. Det viktigste er selvsagt å overholde frister og å følge alle lover og regler til punkt og prikke. Mål nummer to er å yte optimal service overfor utbyggere så vel som innbyggere.

– Godt rykte og høy kvalitet på arbeidet er en hyggelig bonus som bidrar til å gjøre dette til en trivelig jobb, sier Salberg.

En av de viktigste verktøyene i Salbergs verktøykasse er tillitsbasert ledelse. Hver enkelt av de fire saksbehandlerne i byggesaksavdelingen har fullmakt til å fatte vedtak i ordinære byggesaker, en nødvendighet for å behandle det store antallet saker innen fristen. For å sikre kontroll har avdelingen utarbeidet tydelige maler og

sjekklister, som arkiveres sammen med hver sak. På den måten kan alle prosesser ettergås ved behov.

– Ved klagesaker, dispensasjonssøknader og lignende er leder alltid involvert, understreker Salberg.

– I tillegg er alle saksbehandlere alltid tilgjengelige på telefon, vi opererer ikke med te-

Godt rykte og høy kvalitet på arbeidet er en hyggelig bonus som bidrar til å gjøre dette til en trivelig jobb. lefontider. Dessuten foregår det meste av kommunikasjon på e-post, igjen for å spare tid.

Bruk av digitale kart er også med på å effektivisere arbeidet, og sjekkpunkter og eventuelle problemstillinger lagres direkte i det elektroniske kartet. Dessuten kan kommunen motta BIM-filer, og selve saksbehandlingen foregår også digitalt.

– Hele avdelingen er papirløs, og det bidrar til effektivitet, sier Salberg.

Hun er glad for at avdelingens arbeid blir anerkjent.

– Det er stor stas å motta Bygg21s Beste praksis-pris. Vi kunne aldri fått til dette uten et godt arbeidsmiljø og ekstremt dyktige medarbeidere, sier hun.

– Byggesaksavdelingen i Nannestad er et eksempel til etterfølgelse. Det sier Jon-Olav Sigvartsen, styreleder og eier av entreprenørfirmaet Norgeshus JOS-BYGG og styremedlem i Bygg21.

J

OS-BYGG er en aktiv utbygger på Romerike, og har en rekke byggeprosjekter i kommunene i regionen. Kort og effektiv saksbehandlingstid, løsningsfokus og en utpreget serviceinnstilling preger Nannestad kommune, noe som bidrar til effektivitet og produktivitet, sier Sigvartsen.

– Jeg har gjort en beregning på saksbehandlingstid på innsendte byggesøknader til Nannestad kommune over tre år. Den ligger på gjennomsnittlig 7–10 dager, sier Sigvartsen. – Og da er dialog om eventuelle mangler og tilleggsdokumentasjon inkludert, legger han til. – Mens mange andre kommuner sitter på søknadene helt til fristens utløp før de går i dialog om mangler, noe som fører til nye frister, er Nannestad på ballen med en gang. Det som er 7–10 dager der, blir fort til 7–10 uker andre steder, sier den erfarne entreprenøren. – Smidig og rask saksbehandling er viktig for å opprettholde en effektiv og god drift. Lang behandlingstid bidrar til å svekke effektiviteten, slår han fast.

Sigvartsen trekker også frem utstedelse av ferdigstillingsattest eller midlertidig brukstillatelse som et viktig moment. Mens mange kommuner bruker flere uker på å utstede slike, er det sjelden Nannestad bruker mer enn 2–3 dager. Det sparer penger for alle parter.

– Det er mange grunner til at rask ferdigstillingsattest er viktig, ikke minst for private kunder. Byggelånet konverteres ikke til boliglån før attesten foreligger, og det kan være til dels betydelig renteforskjell her, som går rett på byggekostnadene, sier Sigvartsen.

– Om alle byggesaksavdelinger hadde fungert like godt, ville det spart samfunnet for enorme verdier. Med innføring av digital byggesaksbehandling og samarbeidsholdningen og tankegangen, som for eksempel ligger bak Bygg21s nye fasenorm for plan- og byggesaker, burde alle kommuner kunne få til det samme, avslutter Sigvartsen.

I

Jon-Olav Sigvartsen

15

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Vi bygger Innla

Åker E6 ved Hamar blir den største handelsparken mellom Oslo og Trondheim med ca. 100.000 kvm bygningsmasse. Handelsparken ligger i hjertet av Innlandet godt synlig ved «hovedpulsåren» E til hovedstaden. Ikea, Obs og øvrig handelstilbud ligger i umiddelbar nærhet, i tillegg til at Hamar sentrum bare er noen minutter unna. Åker E6 skal bygges som en framtidsrettet handelspark me åpne nye varehus i Åker E6 i 2019. Ill: Plan1 & Ferskvann Reklamebyrå AS

Tema Eiendom AS er Innlandets største eiendomsselskap med eiendommer fordelt i 12 kommuner rundt Mjøsa. Selskapet forvalter 280 000 kvm næringseiendom fordelt på 90 eiendommer og 700 leietakere. Tema Eiendom har ca 300 000 kvm byggeklare tomter og jobber nå med en rekke spennende og framtidsrettede byggeprosjekter med tydelig miljøprofil i Innlandet.

16

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

andet Parkgata 6 bygges som BREEAM – NOR kontorbygg over 8000 kvm midt i Gjøvik med panoramautsikt over byen og Mjøsa. Lokalisert i umiddelbar nærhet til både skysstasjon og jernbanestasjon blir dette et miljøvennlig og moderne kontorbygg for framtiden. Ill: Jaf Arkitektkontor AS

Vårt planlagte prosjekt i Strandvegen 12 i Brumunddal vil få flott eksponering mot E6 og utsikt mot Mjøsa vis a vis Mjøstårnet. Her planlegges ca 10 000 kvm med ulike næringslokaler.

Ill: Jaf Arkitektkontor AS

E6, som i 2020 vil stå ferdig som en moderne firefelts motorveg hele veien fra Mjøsbrua ed vekt på miljøvennlige og bærekraftige løsninger. Biltema og Byggmakker vil begge

Ringvegen 16 i Gjøvik bygges nå både som BREEAM – NOR bygg og passivhus. Dette nye kontorbygget vil stå ferdig sentralt lokalisert i Gjøvik sitt mest travle område for kapitalvarer vinteren 2019. Ill: Jaf Arkitektkontor AS

www.temaeiendom.no ORDRE:

8486 Utkast

KUNDE:

TEMA Eiendom

PROSJEKTLEDER:

Stian H. Løvlien

SKISSE:

Fasadeprofilering Ringvegen 16

© REKLAMARE AS Denne tegningen er reklamare as sin eiendom og må ikke helt eller delvis kopieres, plagieres eller forevises våre konkurenter uten tillatelse ulovlig bruk vil bli påtalt jmf. Lov nr . 47 av 16.06.72

17

Gullhammeren 2018 Har du gjort noe smart?

Bli med i jakten på Beste praksis og Gullhammeren 2018

G

ullhammeren 2018 er en konkurranse som skal bidra til økt oppmerksomhet rundt de som gjør det godt og utvikler norsk bygg- og eiendomsnæring. Konkurransen skal fremme personer, bedrifter og prosjekter som benytter seg av arbeidsprosesser som kan bidra til en mer effektiv, lønnsom og grønnere bygg- og eiendomsnæring.

Vi er på jakt etter de som har funnet nye måter å jobbe på eller som allerede jobber på en måte som kan være «beste praksis» innenfor alle deler av plan- og byggeprosessen.

Vinneren får tildelt Gullhammeren av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, under Det Norske Byggemøtet 17.oktober. Hun sier blant annet: – Vi vet at løsningene ikke må finnes opp, de finnes allerede i dag. Utfordringen er selvfølgelig at de ikke blir brukt av mange nok i hele næringen. Norsk byggenæring har veldig gode forutsetninger for å bli verdensledende på mange områder, som miljø, kvalitet og bærekraft, og digitalisering. Det handler om at dere deler den kunnskapen som bor i næringen allerede nå. Når dere løfter sammen, løfter dere hele næringen.

Påmelding til konkurransen: http://www.byggreisdeg.no/det-norske-byggemotet-2018/gullhammeren-2018/ eller post@bygg21.no For flere opplysninger, kontakt kommunikasjonsrådgiver Jon Gangdal på: 90987909

18

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Bli med på Det Norske Byggemøtet 2018, 17. oktober!

Den nye møteplassen for bygge- og eiendomsbransjen.

Veileder for kandidater til å motta Bygg21s hammer og Gullhammeren 2018: Forslagsstiller:

(Navn på den som melder inn prosjektet)

Kandidat:

(Navn på den som bør være kandidat)

Prosjekt/aktivitet/virksomhet:

(Kort beskrivelse av prosjektet/aktiviteten/virksomheten som fortjener å motta utmerkelsen)

Vi er på jakt etter de som har funnet nye måter å jobbe på eller som allerede jobber på en måte som kan være «beste praksis» innenfor alle deler av plan- og byggeprosessen.

D

et Norske Byggemøtet arrangeres i år for andre gang. Her vil du oppleve norske og internasjonale foredragsholdere som skal fortelle deg status om nivået i Norge og resten av verden med spesielt fokus på arbeidsprosesser og bærekraftig utvikling. Det Norske Byggemøtet skal bidra til økt samspill mellom bransjene i byggenæringen og dermed bidra til en mer konkurransekraftig norsk bygg, anlegg og eiendomsnæring.

Det Norske Byggemøtet er en møteplass for kommu-

ner, organisasjoner, bedrifter og bedriftsledere som både ønsker og har tro på at økt samarbeid mellom de ulike aktørene i byggeprosessen kan øke produk-

tiviteten og styrke konkurransekraften. Vi skal inspirere samtlige ansatte på tvers av bransjer, motivere til dialog og bidra til at vi sammen utvikler verdens mest bærekraftige byggeindustri.

På årets konferanse vil vi gi deg et program med nasjonale og internasjonale foredragsholdere, som skal gi deg innblikk i hvem som ligger i tet av utviklingen og hvordan disse aktørene jobber. Vi er spesielt glad for samarbeidet med Bygg21 og at vi sammen har utviklet konkurransen om Gullhammeren.

Det Norske Byggemøtet er utviklet av Bygg Reis deg og arrangeres årlig som en egen møteplass.

Gå inn på www.byggreisdeg.no for å melde deg på det Norske Byggemøtet.

Søknadsfrist: 10/9 2018 Velkommen!

Begrunnelse:

(Hva er det ved prosjektet/aktiviteten/virksomheten som gjør at Bygg21 bør fremheve dette som Beste praksis innen et eller flere av sine satsingsområder: • Plan- og byggesaksprosessen • Kvalitet og bærekraft • Samhandling • Industrialisering • Kompetanse Hvilke arbeidsmetoder/materialer og/eller verktøy var avgjørende for resultatet?

Hvilken tankegang lå til grunn for at dere tok dette i brukt?)

Resultater:

Hvilke resultater ga det å jobbe på denne måten?

Eksempelvis: Mer fornøyde kunder, kortere byggetid, bedre lønnsomhet, mindre utslipp og avfall, bedre kvalitet, høyere trivsel, læring etc.)

Konsekvenser:

(Hvordan vil dere bruke dette videre? Er det overførbart til andre prosjekter/aktiviteter/virksomheter?)

Innsending:

Skriv inn dette (lenke til ByggReisDeg) Eller send det på epost til: post@bygg21.no Siste frist for innsending: 10. september 2018

19

Arbeidsgruppen har bestått av: Kari Sandberg:

Kari Sandberg (leder), EBA Svein Bjørberg, Multiconsult Kjell Kvarekvål, JM Norge Jan Alexander Langlo, SINTEF Anders Nohre-Walldén, NGBC Steinar Todsen, Statistisk Sentralbyrå Hallgeir Schanche, Veidekke

– Det vi kan måle, kan vi forbedre Felles kunnskapsgrunnlag danner grunnlag for effektiviseringsarbeidet. (Illustrasjonsfoto)

– Bygg21s mål om 20 prosent reduksjon i kostnadene innen 2020 er ambisiøst, men oppnåelig, tror Kari Sandberg, til daglig administrerende direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg. Hun har ledet arbeidsgruppen som har hatt som mål å gi råd om etableringen av et felles kunnskapsgrunnlag for produktivitet og kostnadsutvikling i norsk byggebransje.

– Uten et kunnskapsgrunnlag vi kan enes om, vil vi aldri vite om vi lykkes, sier hun.

N

å foreligger rapporten enkelt og presist – nødvendig kunnskap om bygg- og eiendomsnæringens utvikling. Arbeidsgruppen har utarbeidet tre målformuleringer som skal lede frem til en norsk bransjestatistikk som alle kan bli enige om. Men aller først, hvorfor er det så viktig med et slikt kunnskapsgrunnlag?

– Selv om produktiviteten i næringen er mye bedre enn mange vil ha det til, varierer den veldig fra bedrift til bedrift og fra prosjekt til prosjekt. Det betyr at det er stort rom for forbedringer, men uten et skikkelig statistikkgrunnlag som alle kan samle seg om, kan det lett bli mye synsing og suboptimalisering, sier Sandberg.

– Hvis vi ikke klarer å måle utviklingen over tid, vil det være svært vanskelig å få til nødvendige forbedringer, både når det gjelder kostnader, kvalitet og kundetilfredshet, mener Sandberg, som kan fortelle om et spennende arbeid i gruppen.

– Vi har brukt mye tid på å tenke bredt, til å kartlegge hvilke kilder som finnes, og hvordan dette løses i andre land. Stemningen har beveget seg frem og tilbake mellom entusiasme og frustrasjon, smiler hun.

– Men vi har jo sett at det er mange muligheter, og vi mener at våre råd vil kunne ha stor betydning for den fremtidige utviklingen, sier hun.

20

Gruppens første råd er at det etableres en sammenslutning av etablerte aktører som årlig utarbeider og sammenstiller bygg- og eiendomsnæringens utvikling innen produktivitet, kostnader, kundetilfredshet og feil i byggenæringens leveranser. Norsk Eiendom, EBA, DiBK og Finans Norge er invitert til å være med for å etablere kildegrunnlaget.

– Så langt har de tre første takket ja til å være med, men vi har fått signaler om at Finans Norge vil bli med etterhvert, siden de sitter på betydelige informasjonsressurser i form av skadestatistikk, sier Sandberg.

– Sammenslutningen er allerede i gang, og vi vil presentere de første tallene innenfor kostnadsutvikling, produktivitet og kundetilfredshet allerede på Det Norske Byggemøtet i oktober 2018, sier Sandberg. Arealstatistikk, Prognosesenteret og SSB skal gjennomføre det praktiske analysearbeidet med utgangspunkt i tilgjengelig kildemateriale.

– Vi har tilstrebet en sammensetning der både næringen, fagkompetanse og akademia er representert, sier hun.

Råd to angår kildegrunnlaget for statistikken. Her anbefaler gruppen at kildeutvalget begrenses til eksisterende kilder, blant annet fra SSB, OBOS og Eiendom Norge. Slik ønsker Bygg21 å skape et kildegrunnlag alle kan stille seg bak.

– Det finnes gode kilder som vil være formålstjenlige. Ved å krysskoble og analysere tallene, tror vi at det er en god løsning å samle oss om et felles, begrenset kildemateriale, og i rapporten lister vi disse helt spesifikt, sier Sandberg.

– Andre statistikker, for eksempel på bransjenivå, kan antakelig også bidra til å kaste lys over utviklingen, men vi mener det er viktig å ha et definert kildesett «i bunn», sier hun.

Vårt råd nummer tre, er at det utgis en årlig rapport som «synliggjør verdien av målstyrte forbedringer i næringens virksomheter og i rammebetingelser satt av myndigheter og finansnæringen». Den rapporten blir altså presentert i oktober 2018.

– Det er avgjørende at vi ikke mister målet av syne. Målet er forbedringer i produktivitet, kvalitet og kundetilfredshet, sier Sandberg.

– Derfor er det viktig at vi knytter statistikken opp mot formulerte mål og også setter dem i sammenheng med eventuelle endringer i myndighetsstyrte rammebetingelser. På den måten vil statistikken også kunne si noe om hva som virker og hva som eventuelt ikke gjør det, sier hun.

Sandberg er optimistisk med tanke på næringens evne til samarbeid om forbedringstiltak. Hun opplever at samarbeids-

klimaet er vesentlig forbedret, og at aktørene i stor grad stiller seg bak ønsket om en dugnad som på sikt vil komme både næringen og samfunnet til gode.

– Det er allerede stort fokus på effektivisering og tettere samarbeid, for eksempel i prosjekteringsfasen. Næringen er fragmentert og uensartet, men holdningen til forbedringsarbeidet gir meg store forhåpninger. Dette er en utvikling vi ganske sikkert vil se resultater av – og vi vil være i stand til å fange dem opp! sier hun.

I

Kari Sandberg administrerende direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Illustrasjon: estudio Herreros/Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

Norsk vakuumteknologi i det nye Munchmuseet I 2020 åpnes det nye Munchmuseet i Bjørvika for publikum hvor vi kan oppleve norsk verdensarv i unike omgivelser. Det er ikke bare i de storstilte galleriene vi ser norsk nyskaping og historie; verdensledende norsk miljøteknologi er tatt i bruk i byggets sanitærsystem.

Det spanske arkitektfirmaet Herreros Arquitectos vant konkurransen om å få designe signalbygget på 26.000 kvadratmeter fordelt over 16 etasjer. Museet skal huse kunstsamlinger fra Munch, Stenersen, Amaldus Nielsen og Ravensberg i tillegg til internasjonale utstillinger.

Beskytte verdensarv Norske og internasjonale kulturskatter må beskyttes på best mulig måte. Selv om risikoen er uhyre liten, kunne ikke kunden risikere noen vannlekkasjer, uttaler Nicolai Håbesland, Sivilingeniør VVS i Multiconsult. Sammen med tre andre aktører har Multiconsult prosjekteringen for bygget.

Vann- og avløpsrørene fra de planlagte toalettrommene kunne ikke gå i gulvet over utstillingen pga risiko for lekkasje, sier han. Derfor opprettet vi kontakt med Jets™, og det viste seg at planløsningen kunne forbli uendret med hjelp av deres vakuumløsning.

Vakuumløsningen Ved hjelp av Jets™ vakuumteknologi kan rørføring løftes til himling i stedet for å legges i gulvet, forklarer Magnus Holstad, Salgssjef for byggsegmentet i Jets Vacuum AS. Vi er stolte over å levere en teknisk løsning til dette moderne og fremtidsrettede bygget, og dermed bidra til å unngå kostnader og ubeleiligheter med å flytte på toalettrommene, sier han.

Miljø Jets™ vakuumtoaletter benytter bare en liter vann per spyling. Selv om vannsparing i seg selv ikke var en avgjørende faktor på dette prosjektet, skal man tenke på at alt vann må behandles – både inn og ut av et bygg, og dette krever energi, i følge Holstad. Det nye Munchmuseet bygges som et passivhus med høyt fokus på energisparing og reduksjon av CO2-utslipp.

Det er et forbildeprosjekt i FutureBuilt og mottar støtte fra Enova.

Reduserer vannforbruk og kloakkvolum Noen vil kanskje si at vannbesparelsen blir en overflødig bonus i Oslo eller i Norge generelt. Da er det viktig å være klar over at det kan hentes ut betydelige besparelser i energibruk, håndteringskostnader og avløp, forteller Holstad.

Selvsagt er fokus på vannforbruk størst i land med begrenset tilgang på drikkevann, men selv her hjemme, og kanskje spesielt etter denne tørre sommeren, kan vi se at redusert vannforbruk er en sentral faktor i samfunnets totale ressursforvaltning, understreker han.

Magnus Holstad, salgssjef bygg, Jets Vacuum AS

Om Jets Vacuum AS: • Norsk bedrift stiftet i 1986 • Leverer komplette, kildeseparerende avløpssystemer med gråvannsrensing • Har utviklet en vakuumteknologi som transporterer toalettavfall med luft • Toalettene er svært fleksible og benyttes m.a. i skip, tog, hytter, hus og

Fremtid og klima Vi bruker enorme energimengder på å rense vann til drikkevannskvalitet, - for så å bruke dette dyrebare vannet til å spyle ned i toalettet! I tillegg må alt vannet vi forbruker både håndteres og renses etter at det går ut i det allerede belastede avløpsnettet.

Det er klart at mindre vann og avløpsvolum gir store energibesparelser, forklarer Holstad. Med vakuumtoaletter reduseres vannforbruket med inntil 90%, uten at det på noen måte går ut over komforten, avslutter han med et smil.

mobile løsninger.

• Toalettene reduserer vannforbruket med 90% Les mer på www.jetsgroup.com

21

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

REMA 1000s nye standard butikk er utviklet i samarbeid med Snøhetta.

Norges mest fremtidsrettede dagligvarebutikk Fornybar energi, energigjenvinning og energisparing er stikkord når REMA 1000 satser på klimavennlige og bærekraftige butikker. Dagligvarekjedens miljøbutikk bruker opptil 50 prosent mindre energi og er laget i samarbeid med verdensberømte Snøhetta.

Den første miljøbutikken åpnet på Lillehammer i 2015. Siden den gang har nærmere 30 lignende butikker åpnet over hele landet. Målet har vært å utvikle en butikk som forbruker mindre energi og dermed har både lavere klimabelastning og lavere kostnader. Den har et sterkt arkitektonisk uttrykk som passer inn i hele Norge og varierer alt etter som hvor butikken ligger i landet.

Dagligvarekjedens standardbutikk er en videreutvikling av det som ved åpningen i 2013 ble omtalt som Norges mest energigjerrige butikk – REMA 1000 Kroppanmarka i Trondheim. Butikken ble utviklet i samarbeid med Sintef og fikk i 2014 Trondheim kommunes Energisparepris.

være gjenkjennelig og ikke minst trivelig å handle i. Målet var en god balanse mellom økonomiske, estetiske, praktiske og bærekraftige forhold. I tillegg til Snøhetta har Sintef Energiforskning bidratt i utviklingen.

REMA 1000 er en lavpriskjede og effektiv butikkdrift sto derfor sentralt i utviklingen av miljøbutikken. I tillegg til å være energigjerrig og effektiv, skulle den

En rekke miljøelementer sørger for at butikken benytter mindre energi. Takbelegget Noxite fjerner luftforurensing av NOx-gasser og det er benyttet energigjer-

22

Eivind Madsen har vært Kjøpmann i REMA 1000 i mange år. I 2017 åpnet han ny butikk på Søreide i Bergen og han er godt fornøyd med den nye miljøbutikken.

– Butikken har et godt design som legger til rette for effektiv drift, og det er gode løsninger for blant annet varelevering, avfallshåndtering og renhold.

Dette er en kompakt og praktisk butikk som letter hverdagen for en kjøpmann, sier han.

rige LED-lys både utendørs og inne. Store vinduer bidrar til gode lysforhold og en redusert takhøyde sparer energi. Gjenvunnen varme fra kuldeinstallasjoner dekker oppvarmingsbehovet gjennom det meste av året og i kjøle- og frysedisker benyttes kun naturlige og miljøvennlige kuldemedier uten freon. Miljøbutikken er utstyrt med driftsovervåking som gir oversikt og kontroll på energiforbruket og det er lagt opp til effektiv varelevering og kildesortering.

Madsen merker energiløsningene godt i regnskapet.

– Vi har hatt en betydelig reduksjon i strømregningen siden vi tok den nye butikken i bruk. Kundene skryter av en enkel og oversiktlig butikk som det er lett å finne frem i. Dette er kort og godt en veldesignet salgsmaskin som virker mye større enn den er.

Eivind Madsen.

Norges mest komplette juridiske entreprisemiljø

Kontakt:

Advokatfirma DLA Piper Norway DA Bryggegata 6, Tlf: +47 24 13 15 00

DLA Piper har et av landets største og ledende fagmiljøer innen entrepriserett med 20 rendyrkede entrepriseadvokater.

dlapiper.com

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Eksempler på «beste praksis» Her er noen av de prosjektene som allerede har fått sin utmerkelse for «beste praksis» av Bygg21: Hvem: Nannestad kommune Kategori: Plan- og byggeprosesser Beskrivelse: Nannestad kommunes byggesaksavdeling har etablert beste praksis når de svarer alle byggesøknader innenfor fristen på tre uker etter at søknad er mottatt. Gjennom tidlig dialog mellom kom-

munen og utbygger, gjensidig respekt og en løsningsorientert kultur, blir fristen holdt i alle byggesaker selv om noen kan være uklare eller mangelfullt dokumentert.

Byggesaksbehandlingen i Nannestad-kom-

munen setter standard for andre med gode interne rutiner, god tilgjengelighet og god kommunikasjon og samhandling på tvers av områder.

Hvem: Sykehuset i Vestfold HF Tønsbergprosjektet Kategori: Samhandling Beskrivelse: Sykehuset i Vestfold HF har i Tønsbergprosjektet tatt aktive grep og satt seg ambisiøse mål som byggherre for å forbedre informasjonslogistikk og digital samhandling i prosjektet. Tønsbergprosjektet har etablert Beste praksis gjennom

å utfordre leverandørene til å ta i bruk standarder som RFID eller SGTIN. Dette er metoder for å lagre og hente produktdata ved hjelp av små enheter og nummer. Da vil alle kunne følge produkter og løsninger i hele prosessen, fra planlegging, prosjek-

tering og bygging til drift. Effektiv bruk av BIM ligger i bunn for prosjektet. Tønsbergprosjektet setter standard for andre med sin åpne kommunikasjon og sitt fokus på driftsrelaterte løsninger.

Hvem: Omsorgsbygg Oslo KF Kategori: Kvalitet og bærekraft Beskrivelse: Omsorgsbygg Oslo KF praktiserer godt samspill og bærekraft i sine prosjekter. Omsorgsbygg praktiserer samspill og miljø på en uredd, systematisk og konsekvent måte.

Leverandørenes kompetanse tillegges større vekt enn pris. På den måten mener

Omsorgsbygg at de har fått prisene ned.

Omsorgsbygg bruker totalentreprise med samspill, Best Value Procurement og andre tidligfase samspillsmodeller på en målrettet og formålstjenlig måte. Høye miljøambisjoner og systematisk bruk av BREEAM-NOR har kvalifisert for landets

første Excellent sertifiserte sykehjem på Ullern. Omsorgsbygg Oslo KF setter standard for samspill og miljø i måten de praktiserer bærekraft og godt samspill. Omsorgsbygg deler og bruker beste praksis for offentlig innkjøp.

Hvem: AS Backe Kategori: Industrialisering av byggeprosesser Beskrivelse: Backe har tatt grep for å digitalisere sin virksomhet med mål om bedre effektivitet, kostnadsreduksjoner og bedre kvalitet gjennom en heldigital byggeprosess. Med en erkjennelse av at det vil ta noe tid å nå dette målet, har Backe oppmuntret sine ansatte til å komme med enkle digitale forbedringer relatert til behovene ute i prosjektene.

Det er ofte forslagene til forbedringer fra «de som har skoene på» som står seg best

over tid og som enklest lar seg implementere.

Enkel bruk av QR-kode er et tiltak som kan bidra til en mer effektiv hverdag på byggeplass. I stedet for å logge seg inn på prosjekthotell for riktige tegninger og beskrivelser, er løsningen at man scanner en QR-kode med en vanlig mobiltelefon eller nettbrett. På denne måten får man tilgang til siste revisjon av tegningene på prosjektets webhotell hvor som helst på

byggeplass. Alle aktørene i prosjektet kan bruke samme løsning. Forslaget er tatt frem av anleggsledelsen, og spres nå internt i Backe- gruppen. Backe setter standard for praktisk og enkel digitalisering med lav brukerterskel og kort implementeringstid. Løsningen kan enkelt benyttes av andre aktører i bransjen siden den ikke krever noen spesiell programvare eller ITinvesteringer. Backe bruker og deler beste praksis for enkel og praktisk digitalisering.

Hvem: Hans Thomas Holm, Statsbygg Kategori: Samhandling Beskrivelse: Ny kunst- og designhøyskole er en samlokalisering av seks ulike steder i Bergen. Byggets 15.000 kvm ble ferdigstilt 2017. Fra dag én har prosjektet brukt beste praksis Lean for ledelse, prosjektering, bygging og systematisk ferdigstillelse. Hele prosjektet er planlagt bakover. Ledelsen har sørget for jevn flyt av riktig informasjon til riktig tid. Prosjekteringsgrupen har annenhver uke delt status og fremdrift for

24

prosjekteringens enkeltdeler og arbeidet inn mot samme BIM-modell. Dette har sikret jevn og helhetlig flyt. På byggeplassen har man hatt tilgang til fullstendig prosjektunderlag via BIM-kiosker. Bygget er ferdigstilt i steg. Test og opplæring av tekniske systemer startet 15 mnd. før byggets ferdigstillelse. Brukere ble gitt fortløpende opplæring i bruk av tekniske anlegg. Aktiv bruk av dynamisk og involverende plan-

legging har gitt transparens, konsistens, disiplin og lojalitet til prosjektet.

Bruken av Lean har hevet kvaliteten på prosjektunderlaget. Statsbyggs driftsorganisasjon har kunnet ta over bygget fra første dag. Prosjektsjef Hans Thomas Holm i Statsbygg, har på kunsthøyskolen i Bergen, satt standard for Beste praksis-prosess og bruk av Lean i byggeprosjekter. Statsbygg deler og bruker beste praksis Lean.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Nye Lia barnehage på Ellingsrudåsen. Foto: kristin Svorte.

Å bygge stille og miljøvennlig: Lia barnehage I Harald Sohlbergs vei, et steinkast fra Ellingsrudåsen t-banestasjon, ligger nye Lia barnehage – en miljøvennlig perle i nærmiljøet med plass til 130 barn og 33 ansatte.

– Dette er et miljøprosjekt, slår prosjektleder Flemming Idsøe i Omsorgsbygg fast.

– I byggeperioden har vi vært opptatt av å redusere både utslipp og støybelastning for nærmiljøet. God planlegging har vært avgjørende, sier Idsøe.

Blant tiltakene som har vært gjennomført er et system for håndtering av overflatevann som er mindre plasskrevende enn vanlig. Det har i sin tur ført til mindre graving og derved mindre transportbehov ut og inn på byggeplass. Fjell har blitt sprengt vekk i stedet for å pigges.

Tomgangskjøring har vært forbudt i anleggsperioden, og byggeplassen har vært fossilfri.

– Bruk av elektrisk drift, bergvarme og biodiesel har redusert den lokale forurensningen betydelig. Det har hele veien dreid seg om å redusere påvirkningen på nærmiljøet, sier Idsøe.

Nå står barnehagen ferdig, og det er blitt et miljøbygg med sterke kvaliteter.

Miljøtenkningen har gjennomsyret prosjektet fra dag én, og dette skal være et bygg det er godt å være i og godt å jobbe i, sier Idsøe.

– Vi har blant annet valgt å bygge med en takhøyde på godt over tre meter. Det skaper en god romfølelse, og gjør også at ventilasjonen blir mer effektiv. Det gir bedre inneklima og sparer både energi og penger, sier Idsøe.

I tillegg er det lagt vekt på store vindusflater, som både gir godt dagslys og reduserer behovet for kunstig belysning.

Igjen er energi og penger spart.

– Lia barnehage er bygd som plusshus, og bygget produserer mer energi enn det bruker, forteller Idsøe. Solcellepaneler produserer strøm til drift av barnehagen, og overskuddsenergi selges til Hafslund.

Siden prisen for overskuddstrøm er lav, er det installert batteribanker i barnehagen for å kunne utnytte mer egenprodusert energi.

– Solcellene lader batteriene også

utenom åpningstid, slik at barn og voksne kommer til fulladede batterier når dagen begynner. Hele 70 prosent av energibehovet dekkes av vår egen produksjon gjennom hele året, sier Idsøe.

– I tillegg pumper vi overskuddsvarme på sommeren ned i tre jordbrønner. Varmen herfra hentes opp igjen på vinteren.

For Omsorgsbygg er Lia barnehage et godt prosjekt hvor grensene er tøyd. Det får barn og voksne i barnehagen nyte godt av.

– For vår del tar vi med erfaringene herfra videre til andre prosjekter, slik at vi bidrar til at Oslo blir en grønnere og bedre by, sier Idsøe.

Flemming Idsøe, prosjektleder i Omsorgsbygg

”Vi har blant annet valgt å bygge med en takhøyde på godt over tre meter. Det skaper en god romfølelse, og gjør også at ventilasjonen blir mer effektiv.”

25

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Vi kan brannsikkert tre

Valle Wood, Oslo - Thermo-D Furu

Naturlig, giftfri og miljøvennlig brannimpregnering - pH- nøytral brannimpregnering - Gjennomimpregnert til B-s1,d0 på de fleste treslag - CE-sertifisert og godkjent for produkt og prosess - Samme hygroskopiske egenskaper som vanlig kledning

Thermo-D Furu

Kryssfinér

Ta kontakt for et godt tilbud! bare3.no - post@bare3.no - 401 96 401 26

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Nelfo moderniserer Norge.

Nelfo: – fremtiden er elektrisk I en utvikling der bygg blir stadig mer avanserte og «smartere», får teknisk entreprise en økende betydning. – Mer og mer av verdien i bygget ligger i teknisk entreprise, og det er avgjørende at teknisk entreprenør kommer tidlig inn i prosjektene, sier Tore Strandskog, direktør næringspolitikk i Nelfo.

De tekniske kravene til moderne bygg har økt enormt de siste årene, og denne utviklingen fortsetter. Nye funksjonaliteter og økte krav til for eksempel energieffektivitet og klimapåvirkning krever en ny innfallsvinkel til planlegging og prosjektering.

– Teknisk entreprenør bør være med helt fra starten av, slik at de tekniske løsningene og funksjonalitetene i bygget blir en integrert del av prosjektet. På den måten vil vi kunne redusere kostnadene, ikke bare til selve byggeriet, men også knyttet til drift og vedlikehold, sier Strandskog.

– Fra å stå for om lag 25 prosent av byggets kostnad, har teknisk entreprise økt til å omfatte nær 50 prosent. Dette er en utvikling som bør få konsekvenser i prosjekteringsfasen, sier han.

Nelfo organiserer ca. 1600 bedrifter innenfor elektro, it, ekom, automatisering, systemintegrasjon og heis. Sektoren har en sentral rolle når nye krav og funksjonaliteter skal innføres.

– Nelfo er en fremoverlent og innovativ organisasjon, noe vårt motto gjenspeiler: Vi moderniserer Norge. Vi ønsker å spille en hovedrolle i den moderniseringsprosessen

næringen står midt oppi, understreker han.

Et eksempel på nytenking er å knytte transport og energibruk sammen i bygg.

– Vi vet at store deler av bilflåten vil bestå av el-biler om ganske få år, og samtidig vet vi at dette er biler som kommer til å stå parkert store deler av døgnet. Vi kan integrere bilbatteriene i byggets energikretsløp, ved å produsere lokal energi med solcellepaneler som så kan lagres i batteriene til bilene som er parkert i bygget. Dette er energi som kan bidra til å ta av for forbrukstoppene, og i siste instans kan energi også sendes ut på nettet, sier han.

– Norge nyter godt av et betydelig strømoverskudd, og det gjør at vi har frihet til å tenke nytt. Digitalisering, som er en sentral del av utviklingen i alle samfunnsprosesser, går hånd i hånd med elektrisk kraft. Vårt overskudd kan komme til å spille en viktig rolle i utviklingen av byggenæringen, sier Strandskog.

og byplanlegging – dette er alle områder der samfunnet kan gjøre store fremskritt.

Nøkkelen er digitalisering og ny teknologi.

– Når det er sagt, er det ingen motsetning mellom digitalisering og pris, understreker Strandskog.

– I dag bygger vi passivhus billigere enn man tidligere bygde ordinære bygg. Økt produktivitet og kompetanse er nøkkelen, og veien går via digitalisering, sier han.

Ved siden av å være en arbeidsgiverorganisasjon for næringen, driver Nelfo utstrakt kursing av medlemsbedrifter og er involvert i utviklingen av norske standarder på sine områder.

– Fremtiden er nok elektrisk, men kompetanse er den andre nøkkelen. Vi i Nelfo er klare til å være med å dra lasset, sier Strandskog.

Tore Strandskog, direktør næringspolitikk i Nelfo.

Om Nelfo: Nelfo er en landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som representerer bedrifter innen elektro, it, ekom, automatisering, systemintegrasjon og heis.

Nelfo har ca. 1 600 medlemsbedrifter med til sammen ca. 26 000 årsverk, og med en samlet omsetning på om lag 41 milliarder

I fremtiden kan vi ikke se på pris alene når samfunnet skal planlegges og videreutvikles, ifølge den offensive Nelfodirektøren. Smart City-konsepter, trafikk-

kroner.

Les mer på www.nelfo.no

27

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Tre arbeidsgrupper skal snart levere sine rapporter. (Illustrasjonsfoto)

Halve jobben gjenstår

Arbeidsgruppen har bestått av:

Så langt har tre av seks arbeidsgrupper i Bygg21 levert sine rapporter til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Nå står samhandling, industrialisering og kompetanse for tur i arbeidet som har som mål å redusere kostnadene i norsk bygg- og eiendomsbransje med 20 prosent innen 2020.

U

ansett hvilke systemer eller verktøy vi bruker for å skape en mest mulig effektiv og forutsigbar byggeprosess, vil den enkeltes holdning og kulturelle ballast være mest avgjørende for om prosjektet blir vellykket. Det sier Karsten Hjertholm, partner i Stor-Oslo Eiendom og leder for arbeidsgruppen som skal se nærmere på betydningen av samhandling i byggeprosjekter. Oppgaven til gruppen er å finne et svar på det krevende spørsmålet om hvordan bransjen kan redusere kostnadene og oppnå bedre resultater gjennom bedre samhandling. Hjertholm tror potensialet er stort.

– Min erfaring er at bygg- og anleggsbransjen har mye å gå på når det gjelder å utvikle samhandling basert på tillit og en felles oppfatning av hva som tjener prosjektet. Fortsatt er det altfor mange som prioriterer egne interesser, sier han. – Hvis vi våger å vise hverandre tillit, vil alle oppnå bedre resultater, sier Hjertholm. Løsningene vil han og arbeidsgruppen presentere i sin rapport.

Hva kan norsk byggenæring lære om industrialisering av andre industrier – som bilindustrien, møbelprodusenter eller oljenæringen? Det er spørsmålet arbeidsgrup-

28

pen som blir ledet av Tonje Frydenlund, landskapsarkitekt og daglig leder i Snøhetta, stiller. Gruppen har som mandat å finne de gode svarene på hvordan industrialisering av byggeprosjekter kan bidra til å senke kostnadene og øke effektiviteten. Den erfarne lederen tror kostnadsreduksjoner vil komme både bransjen og samfunnet til gode, og at det ikke er noen motsetning mellom industrialisering og høy kvalitet.

– Vi må greie å ha flere tanker i hodet samtidig, og ikke fremstille det som om det bare er ett mål vi skal nå. Vi skal redusere kostnader, men samtidig holde fast ved vesentlige verdier som fornuftige arbeidsvilkår, helse, miljø og sikkerhet, kvalitet og bærekraft, understreker hun.

Den siste arbeidsgruppen har som oppgave å konkretisere kompetanse som konkurransefortrinn i norsk bygg- og anleggsbransje. Bård Frydenlund er konserndirektør i AF Gruppen og leder arbeidsgruppen.

– Det er ikke bare fag som teller. Også det at ulike personligheter kan utfylle hverandre er avgjørende for den samlede kompetansen, sier Frydenlund.

– Du kan ha to personer med samme

Samhandling i byggeprosjekter Karsten Hjertholm, Stor-Oslo Eiendom (leder) Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Odd-Erik Bunde, Bunde Bygg Kjell Andre Honerud, Føyen Torkildsen Sigmund Aslesen, Veidekke Entreprenør AS Arve Solheim, Mesterhus Leif Tore Hanssen, Tromsø kommune Industrialisering av byggeprosjekter

fagbakgrunn, en som er veldig god til å planlegge og en som er en typisk gjennomfører. Det er det perfekte tospannet – så lenge de respekterer hverandres ulikheter, sier han.

Han mener at kompetanse er en av nøklene til økt effektivitet og kostnadsreduksjon.

– Bransjen er blitt påvirket av ufaglært arbeidskraft og kundens prisfokus.

Hvis alle byggherrer stiller krav til seriøsitet og kompetanse, vil det føre til økt rekruttering av den riktige kompetansen i bransjen, sier Bård Frydenlund.

I

Karsten Hjertholm Stor-Oslo Eiendom, Samhandling i byggeprosjekter

I

Tonje Frydenlund, Snøhetta (leder) Jon Erik Lunøe, OBOS Anita Moum, SINTEF Byggforsk Sverre Kirkevold, Block Watne Øystein Olav Ylvisåker, Oslo S Utvikling AS Jøns Sjøgren, Boligprodusentenes Forening Øyvind Skarholt, Byggeindustriens Forening Anders W. Haugen, Veidekke Entreprenør AS Kompetanse som konkurransefortrinn Bård Frydenlund, AF Gruppen (leder) Steinar Fretheim, DiBK Steinar Krogstad, Fellesforbundet Halvard Kilde, Metier OEC Steinar Holm, GK Gruppen Michael Bors, Statsbygg Trine Dyrstad Pettersen, Byggevareindustriens forening

Tonje Frydenlund Snøhetta, Industrialisering av byggeprosjekter

I

Bård Frydenlund AF Gruppen, Kompetanse som konkurransefortrinn

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Produksjon av ytterveggselementer i tørre omgivelser.

Effektiv bygging med egen elementfabrikk Digitalisering, rasjonalisering og industrialisering er mer enn honnørord hos Hersleth Entreprenør i Vestby. Bedriften, som leverer prosjekter til både privat og offentlig sektor, satser på å ligge helt i front av utviklingen, og driver blant annet egen produksjon av elementer i egen fabrikk i Rygge i Østfold.

– Vi legger stor vekt på å utvikle rasjonelle byggeprosesser, og det gir etter hvert resultater, sier Reinert Hersleth, andre generasjons leder av familiebedriften som ble kåret til «årets bedrift» i Vestby i 2017.

– Det innebærer blant annet at vi modellerer prosjektene i BIM, slik at folkene på byggeplass får ut digitale tegninger i 3D på iPad. Dessuten benytter vi LEAN i alle prosjekter, og er nettopp blitt ISO-sertifisert, sier Hersleth.

Rasjonaliseringsgevinster følger også av egen produksjon av ferdigbygde bygningselementer ved bedriftens fabrikk i Rygge. Såkalte varmelementer produseres etter spesifikasjoner tilpasset hvert enkelt prosjekt. Fabrikken har to produksjonslinjer som lager ferdige vegger komplett med kledning, vinduer og beslag, isolasjon, damsperre og lekter, som transporteres til byggeplass for montering.

Elementer brukes i både nærings- og boligprosjekter hvor man ser en gevinst med å bruke denne byggemetoden, og planlegges nå også brukt i større grad i leilighetsprosjekter og kombinasjonsbygg med både næring og bolig som er under utvikling.

– Bruken av ferdige elementer gir flere fordeler, og produksjonsmåten stiller større krav til prosjektering og logistikk.

Dette er områder det uansett er viktig å ha fokus på uavhengig av byggemetode, og det er et stort forbedringspotensial her.

Bruk av elementer tvinger oss til å sette enda større fokus på disse områdene noe som alene gir gode effekter, sier Hersleth.

– For å skape enda større rasjonaliseringsgevinster, ser Hersleth nå på mu-

”Vi tror at dette vil gi ytterligere gevinst i form av en mer rasjonell byggeprosess på byggeplassen.”

Hersleth Entreprenør er også involvert i eiendomsutvikling hvor utvikling av eiendom gjøres i rene utviklingsselskaper ved siden av Hersleth Entreprenør, og har i dag tilsammen ca. 1200 boenheter igjen å bygge i porteføljen med godkjente og regulerte boligområder, samtidig som at man jobber med ytterligere ca. 1100 boliger i andre fremtidige bolig- og næringsprosjekter.

Dette er Hersleth Entreprenør: • Familieeid entreprenørbedrift

Reinert Hersleth, Adm. Direktør i Hersleth Entreprenør AS.

etablert i 1992 • Omsetter for ca. 425 millioner i 2018 • 80 ansatte, hvorav ca 40 fagarbeidere

ligheten å ta i bruk ferdige ytterveggselementer i kombinasjon med massivtre i bærende konstruksjoner i større leilighetsprosjekter. Vi tror at dette vil gi ytterligere gevinst i form av en mer rasjonell byggeprosess på byggeplassen. Så kommer klima- og miljøgevinster i tillegg, sier Hersleth, som håper å kunne benytte denne byggemetoden i kommende prosjekter.

• Nedslagsfelt fra Oslo Syd til svenskegrensa • Har jobbet med blant annet kirker, politistasjoner, hoteller, industribygg og boligprosjekter • Involvert i eiendomsutvikling Les mer på www.hersleth.no

29

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Daniel Kjørberg Siraj:

Fra dugnad til grunnleggende endring – Nå er det avgjørende at bransjen tar i bruk arbeidet som er gjort i Bygg21 så langt.

Det sier Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i OBOS og leder av Bygg21s strategiske råd.

D

et er viktig at norsk byggenæring nå drar nytte av det omfattende kompetansearbeidet som er levert av arbeidsgruppene i Bygg21-regi, og at det kan bidra til handling. Vi må gå fra dugnad til grunnleggende endring i bransjen. Det er stort potensial for forbedring og effektivisering, og vi bør gripe den muligheten Bygg21 gir oss til å virkeliggjøre dette potensialet, sier Siraj.

Han understreker at det skjer mye positivt innovasjonsarbeid i næringen, og ser det i sammenheng med den generelle utviklingen i resten av samfunnet.

– Digitaliseringen er kommet langt i resten av samfunnet, og vi er kommet til det punktet der kunder og andre stakeholdere forventer det samme av byggenæringen. Samtidig må det understrekes at næringen aldri har vært mer produktiv enn den er nå, sier Siraj. Han mener at politisk detaljstyring og skiftende rammevilkår er et av problemene som hindrer bransjen i å oppnå maksimal effektiviseringsgevinst.

– Politikerne detaljstyrer norsk byggeri med nye regler hver tredje år. Andre bransjer, for eksempel industrien, har ikke tilsvarende rigide rammevilkår, påpeker han.

OBOS-direktøren peker på selskapets utbyggingsprosjekt på Ulven i Oslo som et eksempel på innovasjon i praksis. Her har OBOS klart å presse kostnadene med opptil 20 prosent, med god planlegging, samhandling på tvers og klare målsetninger om å bygge billigere og mer effektivt – uten at det går på bekostning av kvalitet. I samme område planlegges også Construction City, et klyngemiljø der OBOS, AF-gruppen og deler av virksomheten til Multiconsult, GK og Norsk gjenvinning, skal samlokaliseres for å skape synergi og innovasjon. I tillegg har man fått med seg DnB, Sintef og Startup Lab som klyngepartnere, og flere aktører banker på døren.

– Her skal vi virkeliggjøre mye av prinsippene vi snakker om i Bygg 21, noe som kommer til å bli utrolig viktig for verdiskapingen i dette miljøet, sier Siraj.

Bygg21s suksess vil bero på om innholdet i rapportene blir fulgt opp av aktørene i bransjen og offentlige myndigheter. Han peker på delrapporten om forbedrede planprosesser som den mest nyttige så langt, og håper den vil føre til konkrete endringer.

– Smidigere, hurtigere og mer oversiktlige planprosesser, med bedre samarbeid mellom partene i prosjektet, vil ha store og synlige, positive konsekvenser, slår han fast.

– Både fasenormen og rapporten om kvalitet og bærekraft inneholder mye som er veldig viktig, men aktører vil nok fortsatt ha egne faseprosesser og programmer for kvalitets- og bærekraftarbeid, sier han.

– Men dette er selvsagt prinsipper det blir viktig å ha med seg.

Han imøteser rapporten om industrialisering i næringen med stor interesse.

– Å tenke industrielt er avgjørende for effektivisering, men vil medføre noen kompromisser. Skal vi bygge enklere og rimeligere, og med en stor grad av industrialiserte løsninger, vil det måtte medføre noe mindre variasjon i byggeriet. Her vil forskjellige aktører ha ulik innfallsvinkel og synspunkter, men det er noe vi er helt nødt til å akseptere, sier Siraj.

– Både byggherrer og myndigheter må ta et valg. Jeg bor selv i et standardisert hus.

Det er svært praktisk og holder høy kvalitet, men er kanskje ikke det aller mest spenstige rent arkitektonisk, sier han.

– Denne typen dilemmaer må vi ta konkret stilling til.

– Jeg ser en klar tendens til at aktører bygger større tillit til hverandre. Det er helt avgjørende for å få til de gode og tette samarbeidsrelasjonene som skal til for å virkeliggjøre visjonen om effektivisering – både i planlegging, prosjektering og praktisk byggeri, sier han.

– Selv har jeg stor glede av å delta i det sterke kompetansefellesskapet i Bygg21s strategiske råd, der jeg får utvekslet synspunkter med gode bransjekollegaer. Vi får argumenter på bordet – litt tyggemotstand er bare bra, sier OBOS-direktøren.

Både byggherrer og myndigheter må ta et valg.

Alt i alt mener Siraj at bransjen er preget av stor vilje til å samarbeide om morgendagens løsninger. Dypest sett handler mye om tillit, mener han.

Prodecon AS er et konsulentselskap som leverer tjenester til offentlig og private byggherrer.

Vi tilbyr ledelse, styring og rådgivning i bygge-, anleggs- og eiendomsprosjekter i alle faser fra utvikling via planlegging og gjennomføring til idriftsetting.

Vi tror på systematisk jobbing og har stor gjennomføringsevne.

Vi ivaretar oppdragsgivers interesser og forretningsmål, samt grunnleggende entusiasme og engasjement for prosjektarbeid.

Dette skaper vellykkede prosjekter med gode resultater.

Strandveien 12, Lysaker

30

Illustrasjon: Rift/NSW

Illustrasjon: Rift/NSW

Himmelhøye miljøambisjoner KLP satser stort med sitt eiendomsprosjekt ved Oslo S. Målet er å bli et internasjonalt forbildeprosjekt innen miljø og bærekraft.

Eskild Rolstad er utviklingsdirektør i KLP Eiendom. Han sitter i et møte­ rom blant tegninger og illustrasjoner og er veldig engasjert. Engasjert fordi han har ansvaret for KLP Eiendoms hittil største eiendoms­ prosjekt, som skal erstatte det stengte og nedlagte postens brevsentral ved siden av Oslo S med noe helt nytt, åpent, og tilgjengelig. ­ Himmelen er målet. Dette blir et fantastisk, hypermoderne prosjekt hvor vi tar tak i Bygg 21 sine ti kvali­ tetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder. Vi ønsker å bygge fos­ silfritt samtidig som det skal være kostnadseffektivt både å bygge og drifte. Selvfølgelig skal det brukes løsninger som skaper et attraktivt arbeidsmiljø som oppmuntrer og inspirerer til en helsefremmende livsstil for brukerne av bygget.

Vi i KLP tenker langsiktig og skal bygge noe med livsløpsstandard som er like attraktivt for brukere og besøkende om 40 år. Dette blir det beste stedet å bo for en bedrift i Oslo, sier Rolstad.

Det er et ganske hårete mål?

Ja, og vi mener at vi kan få det til fordi vi har ligget i front på denne utviklingen siden 2006. Da bygget

vi Miljøbygget i Trondheim som satte en helt ny standard for energi­ bruk. Noen år senere fortsatte vi med Fornebu S kjøpesenter som oppnådde klassifiseringen BREEAM Outstanding. Det er verdens mest miljøvennlige kjøpesenter, sier Rolstad. Åpner området I dag er bygningsmassen en forlatt koloss som utnytter 100 prosent av tomten. KLP Eiendom ønsker å gjøre noe med dette i det snart ferdige planforslaget. ­ Selv om dette knutepunktet er et område hvor det er politisk vedtatt å bygge høyt, ønsker vi å gi plass tilbake til publikum. Innendørs med hypermoderne kontorplasser, kafeer og opplevelser, utendørs med møteplasser og bindeledd til nabo­ lagene Grønland og Vaterland.

Vi ønsker å åpne opp Akerselva slik at den kommer til sin rett, samtidig som nye, grønne landskapselement­ er vil gjøre det enklere for gående og syklende å komme fra Schwei­ gaardsgate og ned til Bjørvika og fjorden. Denne forbindelsen finnes ikke i dag, sier Rolstad.

Bygg som passer inn I reguleringsfasen har arkitekt­ gruppen bestått av Kristin Jarmund arkitekter, C.F. Møller arkitekter og Rodeo arkitekter. Bygget trapper seg innover i høyden, med store, grønne terrasser. Disse takhagene gir utsikt og oppholdssoner og bidrar til å trekke bylivet opp i høyden, samtidig som de grønne takflatene og uterom­ mene blir del av byggets uttrykk. ­ Vi er opptatt av å gi KLP­prosjek­ tet en tidløshet i det arkitektoniske uttrykket, som kan passe inn med både Postbygget, Plaza og andre planlagte bygg som i fremtiden vil prege bysilhuetten i Oslo, sier Kristin Jarmund.

Internasjonal topp På toppen av bygningen ønsker KLP å etablere noe som er i allmenn­ hetens interesse, og som kan være en internasjonal arena for viktige spørsmål innen teknologi, digital­ isering og bærekraft. ­ Vi er allerede i dialog med aktører som har formidlingsevne, agenda og tyngde til å kunne bidra med dette, sier Rolstad.

Fakta om Biskop Gunneruds gate 14B Areal: 100.000 kvm Byggestart: Starte riving i 2020 Ferdig: Ferdigstillelse fra 2024 Om KLP Eiendom: KLP Eiendom AS er et heleid datterselskap av KLP, og forvalter egne eiendommer med en markedsverdi på cirka 65 milliarder kroner. Selskapet er en av Skandinavias største aktører innen forvaltning, utvikling og drift av eiendom. Eiendomsporteføljen består av kjøpesentre, hoteller og kontorbygg i tillegg til tomter og prosjekter.

Om KLP: Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er Norges største livsforsikringsselskap. ­Selskapet­leverer­og­forvalter­offentlig­ ­tjenestepensjon­til­de­fleste­av­landets­ kommuner,­helseforetak­og­offentlige­ bedrifter. KLP er et gjensidig eid selskap.

Derfor­er­KLPs­kunder­på­offentlig­ tjenestepensjon også KLPs eiere.

Illustrasjon: Kristin Jarmund arkitekter, C.F. Møller arkitekter og Rodeo arkitekter.

31

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Figur som illustrerer en digitalisert verdikjede i byggenæringen fra planlegging til bygging, drift og gjenvinning. Stopp-punktene illustrerer manglende digital samhandling

Spar minst 20 % av byggekostnadene Bedre planlegging og digitale bestillinger har potensial til å effektivisere norske byggeplasser og spare minst 20 prosent av byggekostnadene. – Fra leverandørsiden er alle systemer nå klare til å tas i bruk, sier prosjektleder Helge Kokslien i Virke Byggevarehandel.

Kokslien leder Virkes arbeidsgruppe for standarder og digitalisering i byggevarehandelen (Handelens Digitale Arbeidsgruppe) og viser til erfaringer fra Sverige for å underbygge påstanden.

– I Sverige er bransjen kommet vesentlig lenger enn her i Norge på dette feltet, og erfaringene derfra viser at det er store summer å spare, sier Kokslien.

Kort fortalt handler det om å gjøre vareleverandørene i stand til å levere rett vare til rett tid – og på rett sted på byggeplass.

I dag viser studier at en gips-leveranse flyttes opptil seks–sju ganger på byggeplass før den tas i bruk, med tilhørende brekkasje, svinn og unødig tidsbruk. På samme måte bruker håndverkere gjerne halvparten av arbeidstiden til å lete etter, vente på eller hente materialer. At presise leveranser just-in-time vil kutte kostnader, er hevet over tvil.

– Ineffektive byggeplasser er et for lite fokusert område i norsk byggenæring. Ifølge Bygg21 vil de ti største norske entreprenørene kunne spare 3,5

32

milliarder årlig på digitale bestillinger og bedre planlegging av vareleveranser, sier Kokslien.

– I tillegg ligger det et stort potensial i drifts- og dokumentasjonsfasen, siden hver enkelt artikkel som leveres kan oppdatere BIM-modellen (digitale tvilling) med GTIN-nummer på varer som er levert bygget. Dersom vareleverandørene mottar bestillinger på bakgrunn av krav til egenskaper, kan vareleverandørene også bidra med å velge de komponentene som best møter kravene, sier Kokslien.

Hva betyr just-in-time-leveranser i praksis? Kokslien trekker frem et tenkt leilighetsbygg som eksempel.

– Med god planlegging og tilstrekkelige data fra bestiller kan en vareleverandør levere alt som inngår i en leilighet sampakket i riktig rom, nøyaktig når det er bruk for varene. Håndverkerne vil da ha alt de trenger for å gjøre jobben – uten å måtte vente, hente eller flytte på materialene, sier Kokslien.

Besparelser av denne størrelsesorden burde være mer enn stor nok motivasjon til å legge om til digital bestilling, men Kokslien kan fortelle at norske entreprenører foreløpig ligger bakpå.

– Selv om mange er kommet langt med digitalisering internt, ser vi at det er forbausende få som benytter muligheten til å skape forbedringer i byggeplasslogistikken.

– Faktisk har flere av de små entreprenørene kommet lengere enn de store, og er allerede i gang med digitale bestillinger via bl.a. kalkulasjonsvertøyet SmartKalk.

Sammen med blant annet BEAst og svenske entreprenører er det utviklet en felles nordisk standard for digital samhandling mellom byggeplass og vareleverandører, NeB Supply.

– Systemet er klart til å tas i bruk.

Dette er varehandelens bidrag til å øke effektiviteten i byggebransjen, sier Kokslien.

– Målet er at entreprenørene skal kunne planlegge varebestillingene bedre og sende digitale bestillinger med informasjon om hvor og når varene skal brukes på byggeplass.

Digitalisering gir også helt nye muligheter for å etterkomme krav innen miljø, sporbarhet og bærekraft, og vil sikre en bedre sirkulær økonomi, sier Kokslien.

Virke Byggevarehandel har utarbeidet rapporten «Digital samhandling med entreprenører, byggmestre, boligprodusenter og byggevareindustrien» som belyser problemstillinger, og peker på veien videre for å nå digitale målsetninger. Rapporten er tilgjengelig på Virke Byggevarehandel sin hjemmeside eller http://bit. ly/2tx9GWX.

Helge Kokslien, prosjektleder Virke Byggevarehandel.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

UTVIKLER BYEN OG BYGGEBRANSJEN

Kan en kommune med drøyt 20 000 innbyggere bidra til å endre vanene våre i en mer miljøvennlig retning?

Elverum kommune har bestemt seg for å prøve: Ved smarte, miljøvennlige bygg og å tilrettelegge for en mer miljøvennlig livsstil for innbyggerne. Kompetansen de tilegner seg, skal deles.

De senere årene har Elverum kommune fokusert på å skape oppvekstbygg som utfordrer kjent byggeteknikk, og utvikle den i en mer miljøvennlig retning.

Målet er å skape merverdi lokalt og nasjonalt.

Mens Lillemoen skole i massivtre med trefiberisolasjon, henter energi fra grunnvannet og sola, er Hanstad skole i massivtre tvers gjennom med 34 cm. tykke trevegger som yttervegg uten annen isolasjon Begge bygg spiller på lag med naturen i regionen: Elverum har store skogsområder og god tilgang på grunnvannsreservoar.

Fra det 6,5 grader varme vannet i grunnen, hentes vann på rundt 3 grader via varmevekslere som varmer opp Lillemoen.

Norges mest innovative?

Prosjektet på Hanstad er kalt Norges mest innovative skolebygg, og klasseromsfløyen som ble bygget i første omgang utfordrer virkelig dagens byggemåter. Kommunen søkte om dispensasjon fra byggeforskrifter, med ønske om å tilrettelegge for samfunnets ønske og behov om mer miljøvennlige bygg.

- Vi vil bidra til at nasjonale miljøambisjoner og byggforskrifter møtes mer smidig på områder som materialbruk, energi og luftskifte, sier enhetsleder i kommunens eiendomsavdeling Hans Erik Skari.

Fire klasserom ble tatt i bruk på Hanstad i 2017, og elever og lærere er strålende fornøyd blant annet med inneklima i rommene. Dette forskes det også på i samarbeid kommunelege - et prosjekt som er finansiert av Regionalt forskningsfond.

- Våre erfaringer gjøres verdifulle for flere ved aktiv deltakelse i forskningsprosjekter og samarbeid med andre kommuner. Ved å bruke lokale ressurser som tre, vann og sol, stimulerer vi også lokal næringsutvikling og øker kommunens attraktivitet som bosted, mener Skari.

Ydalir - en klimanøytral bydel Selve kronen på kommunens verk blir Ydalir barnehage og skole: To forbildebygg i tre som nå reises sentralt i Elverums nye bydel Ydalir. En klimanøytral bydel som er pilotprosjekt i NTNU og SINTEF Byggforsks forskningssenter ZEN (Zero Emission Neighbourhood).

Her kommer virkelig dette med å tilrettelegge for en mer miljøvennlig hverdag inn. I planleggingsarbeidet er det lagt vekt på samspill mellom bygg og folk, mellom barnehage og skole og de forskjellige aktørene som må til for å bygge skolen.

Handler om mer enn sertifiseringer - Ydalir barnehage og skole sikter mot miljøsertifiseringen BREEAM Very Good, og skolen har passivhusstandard. Men ZEN handler om mer enn sertifiseringer. Skal vi få til klimanøytrale nabolag, må det bygges og tilrettelegges for å endre handlingsmønstre, sier Heidi Erikstad, prosjektleder for Ydalir i Elverum kommune.

I Ydalir skal utslipp av skadelige klimagasser minimeres.

Samtidig skal det produseres grønn energi, ved for eksempel solenergi, som en kompensasjon for utslippene som ikke kan unngås. Ideen er at disse møtes i et nullpunkt i løpet av byggenes levetid – derav navnet Zero Emission.

For å få det til, har prosjektgruppa blant annet sett på hvordan en kan få ned bilkjøring til og fra barnehagen og skolen. Det vil ikke bli ansattparkering, og det er for eksempel jobbet med Hedmark Trafikk for å planlegge et bedre kollektivtilbud.

Verktøyene er tilrettelegging, kunnskapsdeling, og viljen til å tenke nytt. Med dette får man godt miljø på kjøpet.

Massivtre: Ydalir skole skal stå ferdig til skolestart 2019 Illustrasjon: Ola Roald as arkitektur

www.ydalirbydel.no

www.ydalirbydel.no 33

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

SØRKEDALSVEIEN 8, OSLO

MUNCH BRYGGE, OSLO

VÅLERENGA STADION, OSLO

SKÅRER SYD, LØRENSKOG

SØLVPARKEN, KONGSBERG

MEGLERGÅRDEN, BEKKESTUA

FRYSJAPARKEN, OSLO

MEIERIKVARTALET, LILLESTRØM

STOR-OSLO EIENDOM BIDRAR TIL BYGG21-DUGNADEN Bygg21-dugnaden er et viktig løft for bransjen vår. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt spesifikke oppdrag som styret i Bygg21 har omgjort til mål for seks ulike arbeidsgrupper. Stor-Oslo Eiendom er stolte over å kunne bidra i dette arbeidet ved å lede arbeidsgruppen ”Samhandling i byggeprosjekter”.

Stor-Oslo Eiendom utvikler og bygger i hele østlandsområdet. Siden 2001 har Stor-Oslo Eiendom vokst jevnt og trutt. Vi har 34 ansatte med bred og komplementær kompetanse innen eiendom og økonomi. I 2018 står vi bedre rustet enn noen gang, med eiendomsutvikling som vår klare kjernekompetanse. Sammen med våre investorer utvikler vi nå en stor portefølje med eiendommer konsentrert rundt logistikk, bolig og næring.

www.soeiendom.no

Det skal være enkelt å bygge miljøvennlig Energisparende produkter, effektiv produksjon og naturlige materialer gjør det enkelt å bygge etter forskriftene, med hensyn til miljøet. www.nordan.no

34

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

GRUNDIGE OG LANGSIKTIGE, SIDEN 1923 I grensesnittet mellom juridiske og kommersielle muligheter og problemstillinger,

finner vi løsninger hvor klientens interesser alltid står i sentrum.

I tillegg til å være en strategisk rådgiver, er vårt mål å bidra til trygghet og kvalitet i vurderingene som gir raske og gode forretningsbeslutninger.

Vår avdeling for fast eiendom har betydelig juridisk kompetanse innen eiendomsutvikling og eiendomstransaksjoner. Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester til ulike eiendomsaktører, og er samlet blant landets største avdelinger innenfor fagfeltet.

Til beste for våre klienter.

Kluge er et av Norges ledende advokatfirmaer og har kontorer i Stavanger, Oslo, Bergen og Hamar. Våre mer enn 100 advokater har tung faglig kompetanse innenfor de sentrale forretningsområdene i næringslivet. Kluges klienter er i første rekke store og mellomstore private næringslivsbedrifter, i tillegg bistår vi offentlige etater på en rekke oppdrag.

Stavanger | Oslo | Bergen | Hamar

Vi arbeider for bærekraft og kvalitet

35

OASEN SENTER, FYLLINGSDALEN BERGEN

TREKANTEN SENTER,ASKER

TREKANTEN SENTER,ASKER

VI UTVIKLER URBANE MILJØER Når vi i Citycon utvikler sentre, handler det om mer enn shopping. For oss betyr det å skape aktiviteter, service og tjenester. Vi utvikler steder og inkluderer like naturlig boliger, kontorer eller hoteller som en del av løsningen. Vi gjør det fordi et Citycon-senter skal være et sted for opplevelser, et sted for å møtes, et sted å jobbe og et sted å bo – og naturligvis et sted å shoppe.

Les mer om våre utviklingsprosjekter på www.citycon.no eller ta kontakt med leasing@citycon.no

Besøk oss på www.citycon.com