Bygg 21 2019 by D Z I G N

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

SAMMEN SETTER VI STANDARDEN

Bygg21 lever videre

Hvor er din signatur? SE SIDE 48

Etterlyser høyere ambisjonsnivå SIDE 36

Hvordan bruke byggelig.no SIDE 44

Slik bruker du Bygg21s veiledere SIDE 19

Dette er Beste Praksis SIDE 18

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Dette er Bygg21 Bygg21 er et samarbeid mellom byggog eiendomsnæringen og statlige myndigheter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet finansierer og gir mandat til Bygg21s arbeid. Bygg21 er organisert med eget styre, et strategisk råd og seks arbeidsgrupper. Sekretariatet er lokalisert hos DiBK. Styret er gjenoppnevnt for perioden 2017–2019.

Nå er det din (signa)tur!

Arbeidsgrupper I 2017 og 2018 har seks ulike arbeidsgrupper avdekket potensialet innenfor seks mulighetsområder.

Gruppe 1 Næringens rolle i planog byggeprosesser Gruppe 2 Kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling

Gruppe 3 Kvalitet og bærekraft

Gruppe 4 Samhandlig i byggeprosjekter

Gruppe 5 Industrialisering av byggeprosjekter

Gruppe 6 Kompetanse som konkurransefortrinn

agasinet du nå holder i hånden er en oppsummering av Bygg21dugnaden og hva vi har oppdaget av utfordringer og muligheter i byggeog eiendomsnæringen de siste fem årene. Og ikke minst: hva det er viktig å ta med videre for å møte utfordringene og utnytte mulighetene på en enda bedre måte. Etter et godt analysearbeid, sammenfattet i strategien Sammen bygger vi fremtiden, har Bygg21 tatt utgangspunkt i at Beste Praksis for en mer effektiv og bærekraftig næring allerede finnes. Vi må dele og bruke Beste Praksis i stedet for å starte fra scratch hver gang. Fra denne erkjennelsen var det kort vei til å organisere Bygg21 som en dugnad for å finne den praksisen som får ned kostnadene slik at vi kan bygge bærekraftige bygg til fornuftige priser. Derfor er alle rådene og anbefalingene som Bygg21 gir, blitt så handlingsorienterte at alle som har et ønske om å bli bedre, kan ta dem i bruk – på sin måte. Nå er det din tur! Idet dette Magasinet går i trykken, har allerede 129 virksomheter signert på Bygg21-signaturen, mens halvparten så mange har pågående signeringsprosesser internt. Vi nærmer oss dermed 200 signaturer. Dine kunder, ansatte, næringen og hele samfunnet trenger at alle som vil bli enda bedre, viser at de forplikter seg til å sette Beste Praksis ut i livet.

God (signa)tur!

WWW.BYGG21.NO Alle innrammede artikler er annonser.

Vi nærmer oss dermed 200 signaturer.

Sverre Tiltnes Direktør Bygg21

ØMERKE ILJ T M

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i oktober 2019.

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Sverre Tiltnes sverre@bygg21.no Tlf.: +47 90 75 88 67 www.bygg21signaturen.no

Hundskinnv. 96 | 1711 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible

1 Trykksak

prosjektleder: Bent Omdal, bent@markedsmedia.no

grafisk form: Jessica Nystrøm

salg: Torgeir Dahl tekst: Kjell Jørgen Holbye

trykk:

Polaris Trykk

repro:

Stibo Media, Sverige

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

- ByggSøk stenger for nye søknader fra 1. oktober 2020, og vi oppfordrer byggenæringen til å ta i bruk de nye søknadsløsningene nå, sier fagdirektør Kari Befring Bjørnstad i Direktoratet for byggkvalitet.

Nye løsninger tar over for ByggSøk Fra 1. oktober 2020 stenger Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) ByggSøk — direktoratets egen portal for digital byggesøknad. – DiBK har gitt flere aktører konsesjon for å utvikle digitale byggesøknadstjenester, og disse løsningene er blitt så gode for profesjonelle søkere at det ikke lenger er nødvendig å

– Det ligger store besparelser både for samfunnet og næringslivet i å ta i bruk digitale løsninger på dette feltet. I tråd med regjeringens digitaliseringspolitikk har DiBK utviklet tjenesteplattformen Fellestjenester BYGG på Altinn, og lagt til rette for at leverandørene kan utvikle gode løsninger for næringslivet, sier Bjørnstad.

opprettholde ByggSøk, sier fagdirektør Kari Befring Bjørnstad. Per i dag er det totalt fem leverandører, i tillegg til Oslo kommune, som tilbyr ulike løsninger for digitale byggesøknader, og Bjørnstad er svært fornøyd med utviklingen. VI LYKKES MED DIGITALISERING

– Det har hele tiden vært direktoratets mål å overlate selve tjenesteleveransen i forbindelse med digitale byggesøknader til eksterne aktører. Vår oppgave er å legge til rette for utviklingen, og det at vi nå kan planlegge stenging av ByggSøk viser at vi har lykkes med vår satsing, sier Bjørnstad. – Samtidig er det viktig for oss å varsle byggenæringen om at ByggSøk blir stengt, slik at bedriftene rekker å orientere seg i markedet og gjøre gode valg av tjenesteleverandører, sier hun.

Disse leverandørene tilbyr nye søknadsløsninger knyttet til Fellestjenester BYGG

• Ambita/Norconsult: byggesøknaden.no • Arkitektbedriftene: MAKS (inkludert i abonnement på kvalitetssystem) • Holte: Holte ByggSøk • Norkart: Elektronisk nabovarsel • Oslo kommune: Nabovarsling, signering av ansvarsretter

SØKNADER KAN FLYTTES FRA BYGGSØK

Søknader som er lagret i ByggSøk vil være tilgjengelige fram til 13. desember 2021, noe som gir god tid til flytting av prosjekter over til andre søknadsløsninger, slik det blir lagt til rette for av DiBK. – Det vil også være mulig å flytte en søknad fra en søknadsløsning i markedet til en annen. Hensikten med digital byggesøknad er å forenkle prosessene, og det er dessuten viktig at bedriftene får full frihet til å velge den løsningen som passer dem best, understreker hun. STORE BESPARELSER FOR BYGGENÆRINGEN

• Rørentreprenørene: RørWeb

Foreløpig er det ingen leverandører som er klar med søknadstjenester for enkle søknader som kan sendes fra privatpersoner, men ByggSøk vil ikke stenge søknader for privatpersoner før nye, gode løsninger er på plass for alle brukere.

De nye søknadsløsningene er tilpasset ulike målgrupper, og gjør det enklere å gjøre ting riktig nå man lager en byggesøknad. Søknadene kontrolleres opp mot regelverket før de sendes for å sikre at søknaden er mest mulig komplett — noe som gir raskere saksbehandling i kommunen og mindre feil. Gjenbruk av informasjon vil også forenkle arbeidet med å lage byggesøknaden, sier Bjørnstad.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H). Foto: Torbjørn Tandberg.

Monica Mæland:

Viktig at råd og anbefalinger blir tatt i bruk Da Kommunal- og moderniseringsdepartementet tok initiativet til opprettelsen av Bygg21 i 2012, var bakgrunnen bekymring for den vedvarende og sterke økningen i boligpriser og byggekostnader. – Bygg21 har langt på vei lykkes, sier Kommunalog moderniseringsminister Monica Mæland i dette intervjuet.

va var bakgrunnen for opprettelsen av Bygg21? Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen er en av Norges største næringer med sine mer enn 250.000 ansatte over hele landet. Byggekostnader og kvalitet på bygg er viktig både for folk som skal kjøpe bolig og for verdiskapningen i landet. Bygg21 ble opprettet i 2012 med formål å oppnå forbedringer. Den vedvarende sterke økningen i boligpriser og byggekostnader ga grunn til bekymring. Også manglende kvalitet og byggefeil bekymret. Bygg21 er et samarbeidsprogram mellom statlige myndigheter og byggenæringen som skal bidra til å økt produktivitet, redusere byggekostnader og øke bærekraft. Det er også viktig at næringen blir mer kunnskapsbasert og konkurransedyktig. Hva mener statsråden om de resultater Bygg21 har oppnådd – sett i forhold til målet om 20 prosent kostnadsreduksjon i byggog eiendomsbransjen frem mot 2020? Har prosjektet levert etter forutsetningene, og hva slags betydning kan resultatene ha for den norske bransjen? Jeg oppfatter at Bygg21 langt på vei har lykkes. Styret mente det var realistisk at næringen kunne senke kostnadene med 20 prosent innen utgangen av 2020. Om dette lar seg gjennomføre, vet vi ikke per nå. Bygg 21 har pekt på gode forbedringstiltak i byggeprosessen, samt bedre samhandling mellom

de ulike aktørene i byggeprosessen og med myndighetene. Bygg21 legger vekt på digitalisering for å gjøre bygging mer effektivt og rimeligere man skal skaffe seg bolig. Bygg21 har blitt anerkjent i næringen og har god støtte hos sentrale næringsaktører. Det er f.eks. gledelig at Byggenæringens Landsforening (BNL) vil følge opp. Bygg21 har vist at det er mye å hente på å utnytte beste praksis i bedriftene. Vi vet nå mer om hvor skoen trykker og hva som skal til. Nå gjelder det å ta denne kunnskapen i bruk. Det derfor godt å se at

gjennom en imponerende dugnad hvor svært mange i næringen har deltatt. Først i arbeidet med strategien «sammen bygger vi framtiden», og siden ved at over hundre dyktige fagfolk fra alle deler av byggeog eiendomsnæringen har deltatt i utformingen av gode råd og anbefalinger basert på beste praksis. Dette viser stor vilje til å bidra til utvikling. – Jeg håper at dette engasjementet omsettes til praktisk handling i egen virksomhet. Jeg er imponert over den måten næringen har bidratt på. Så nå gjelder det å ta kunnskapen i bruk!

Jeg er imponert over den måten næringen har bidratt på. Så nå gjelder det å ta kunnskapen i bruk! enkelte virksomheter, både utførende og byggherrer, tar resultatene og rådene inn i sin daglige drift. Arbeidet i Bygg21 har i stor grad blitt gjennomført av bransjen selv – både bedrifter og organisasjoner har hatt viktige roller. Hva viser et dugnadsprosjekt som Bygg21 om bransjens egen evne til omstilling? Anbefalingene fra Bygg21 har blitt til

Er det særlige deler av arbeidet som vil få betydning? Hva er de viktigste områdene for å oppnå en mer effektiv praksis i bransjen? Det er stort spenn i de tema og problemstillinger som Bygg21 har reist. Bygg21 har gitt gode råd til de involverte for bedre samspill ved å beskrive beste praksis i planlegging og byggeprosjekter. Det er etablert

samarbeid for å få fram statistikk, informasjon om resultater og fremme debatt om næringens prestasjoner. Det er for eksempel laget veiledere på områder som kvalitet og bærekraft, industrialisering av byggeprosjekter og for det å sikre riktig kompetanse. Samlet kan dette gi et stort løft som vil bety noe for folk flest og for næringen. Jeg har god tro på at næringen selv vil følge opp og ta i bruk de anbefalinger som er kommet. Bygg21 har også gitt myndighetene noen råd. Disse gjelder blant annet forbedring og forenkling av planprosesser. Dette arbeider vi med, og jeg har allerede iverksatt tiltak. Innsigelser er et eksempel – her har vi styrket fylkesmannens samordningsrolle og manet til forsiktighet med bruk av innsigelser. Planprosessene tar for lang tid, og byråkratiet skal reduseres. Vi vil gjøre hverdagen enklere for folk. Hva skal til for at bransjen kan videreføre de resultatene som er oppnådd? Nå ved avslutningen av Bygg21 er det viktig at råd og anbefalinger blir tatt i bruk. Bygg 21 har utviklet en egen egen applikasjon – Byggelig – som gjør praktiske råd i planog byggeprosessene lett tilgjengelig på telefon og nettbrett ute på byggeplassene. Jeg oppfordrer lederne i næringen til å jobbe for en konkurransedyktig og bærekraftig byggeog eiendomsnæring. Det vil være en vinn-vinn-situasjon for samfunnet, næringen og for folk flest.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Energien fra sola som skinner på solcellene på taket på Fjell skole lagres i termosen, og brukes om vinteren til oppvarming av bygningene.

BRUK AV SOLENERGI NÅR SOLA IKKE SKINNER På Fjell skole i Drammen lagres solenergi nettopp i fjell. En innovativ GeoTermos ligger lagret i bakken og sørger for at solenergi fra sommerhalvåret varmer bygningene midt på kaldeste vinteren.

– Omtrent halvparten av energibruken i norske bygg går med til varme. Siden GeoTermosen skal levere varme uten klimagassutslipp, og uten å belaste nettet i de periodene der energibehovet er størst, som på kalde dager, vil den være en viktig del av klimaomstillingen, sier Andersen.

Fra det flunkende nye bygget Fjell Arena i Drammen ser vi ned på de solcellebelagte takene på nye Fjell skole som er åpningsklar ved nyttår. De blinker når sola trenger seg fram gjennom skyene og skinner ned på dem. – Du vet hva som skjer med disse solcellene på taket om vinteren, de dekkes av snø og dermed produseres det ikke mer energi, og det er da vi har behov for mye energi, sier teknisk leder i kommunenes eiendomsforvalter Drammen eiendom KF, Geir Andersen. Men det har Andersen sammen med gode rådgivere funnet en løsning på. Under parkeringsplassen like ved skolen ligger det nemlig en 50 meter dyp lagringsenhet som de kaller GeoTermos, som holder på solvarmen til vinterbruk.

DRAMMEN BYR PÅ KLIMAVENNLIGE LØSNINGER

Kort forklart: GeoTermos er konstruert av 100 brønner tett i tett for å hindre varmetap, og er et termisk batteri. Varmen som produseres om sommeren lagres i termosen, og brukes om vinteren til oppvarming av bygningene. Daglig leder i Drammen eiendom KF, Gjermund Riise Brekke, forteller at ambisjonen med GeoTermos er å ikke bruke mer energi til varmeformål enn det som produseres og utveksles i byggene på Fjell; det vil si skole, flerbrukshall og kulturhuset Fjell Arena. – Drammen har tidligere markert seg med å finne gode energivennlige løsninger for å få ned CO2-utslipp. Vi fikk Norges første passivhusskole i 2010, så Norges første nesten-nullenergiskole i 2014 og fikk Nordisk energi-kommunepris for sin områdeutvikling i 2011, sier Riise Brekke, som mener det er utrolig viktig å være med på utviklingen for å få ned klimagassutslippene.

TERMOSEN ER SOM ET MILJØVENNLIG BATTERI

GeoTermosen er laget etter en modell i Canada, men er den første i sitt slag. Løsningen inngår som del av forskningsprosjektet RockStore, og er støttet av Enova. I dag mangler det gode klimavennlige løsninger for å kunne lagre overskuddsvarme, som fra solcellepaneler om sommeren, til senere tidspunkt, og det er derfor GeoTermos er en så viktig nyankommer. I motsetning til et El-batteri, har ikke GeoTermosen bygd i fjellgrunnen negative konsekvenser for miljøet. Den har energilagring som er dobbelt så stor som verdens største EL-batteri.

Det unike med GeoTermosen er at den benytter egenprodusert energi, og løsningen kan derfor benyttes over alt. Teknisk sjef, Geir Andersen (t.v), i Drammen eiendom KF og daglig leder, Gjermund Riise Brekke (t.h), mener overføringsverdien er stor til andre kommuner og områdeutviklere.

KAN BRUKES AV ANDRE KOMMUNER OG OMRÅDEUTVIKLERE

Vi har gått inn i det tekniske rommet hvor Andersen forklarer hvordan det hele er satt sammen og fungerer, som varmepumpa som bruker CO2 som kjølemedier. Tradisjonelle kjølemedier har 2000 ganger større drivhuseffekt. Riise Brekke sier med et smil at de tekniske detaljene sikkert kan virke litt kompliserte, og minner på noe av det viktigste i prosjektet: – Det unike er at det ikke benyttes overskuddsvarme fra for eksempel avfallsbrenning eller tilsvarende, men egenprodusert energi, og løsningen kan derfor benyttes overalt. GeoTermosen er også arealeffektiv siden den lagres i fjell, og kan egne seg for utbyggingsprosjekter i byer og tettsteder. Overføringsverdien er stor, ikke bare til andre kommuner i Norge, men også til områdeutviklere og internasjonalt.

Sverre Tiltnes:

Tror på at 20%-målet blir nådd Administrerende direktør Sverre Tiltnes i Bygg21 vil snart overlate til andre aktører å forvalte beste praksis i årene fremover.

1. januar 2020 eksisterer ikke Bygg21 lenger. Men direktør Sverre Tiltnes mener at arven etter effektiviserings- og kostnadsreduksjonsprogrammet i byggenæringen blir en bransjestandard som mange allerede er i ferd med å forplikte seg til å ta i bruk.

vis 400 virksomheter som representerer det mangfoldet som denne næringen utgjør, signerer på at de slutter seg til bruk av beste praksis, har vi satt i gang en ball som ingen klarer å stoppe. Da har det blitt en bransjestandard, fastslår Sverre Tiltnes. I skrivende stund har over 130 virksomheter allerede forpliktet seg med sin underskrift på Bygg21-signaturen (se egen sak). Har funnet Beste praksis overalt Tiltnes og Bygg21 har funnet beste praksis i hele næringen. – Det er flinke virksomheter som utvikler beste praksis. Det har vært en avgjørende suksessfaktor at vi skjønte at beste praksis kan man finne overalt. Det handler ikke om en liten elite i vår verdikjede, sier han, og trekker frem et eksempel: – En anleggsleder i Backe-gruppen fant ut at han ville forvalte tegningsmateriale med QR-koder for å sikre at alle brukte siste tegning til enhver tid. På den måten unngikk en mange feil og misforståelser. Det førte til at Backe-gruppen fikk en Beste Praksis-pris. – Man kan finne Beste praksis i store systemer eller små, og man kan finne det ved en tilfeldighet, sier Tiltnes. Mange hundre bidragsytere Han mener Bygg21 har lykkes med å samle og definere beste praksis på de områdene som har betydning for å effektivisere og fremme bærekraft. – Vi får mye anerkjennelse for det vi har tatt frem, og også det at vi har klart å ta det

frem på en måte som gjør at det kan brukes. Nøkkelen har vært at Bygg21 har kjørt en åpen og involverende dugnad med over 100 involverte personer som har blitt invitert inn: Alt fra brukerrepresentanter fra Stavanger kommune til handelsbedrifter, forskere og byggevareindustri. I tanke- og strategiprosessen har det vært ytterligere ca. 300 personer med. – Vi har hatt seks oppdrag med hver sin arbeidsgruppe, der alle deltakerne ble håndplukket. Vi plukket etter beste skjønn, men det er så mange flinke folk i næringen så vi kunne sikkert ha plukket andre. Alle sammen har representert sin sektor på en god måte, og gjennom dette har vi kjørt involverende prosesser med godt besøkte workshops, møter, frokostmøter etc. – og samlet den beste praksisen som skulle kunne få ned kostnadsnivået med 20 prosent, sier Tiltnes. De som har deltatt, har slett ikke oppført seg som mørke verdensmestere, sier Tiltnes. Her har ingen vært «høye på seg selv». – Alle sammen har lagt igjen kjepphestene sine og gått inn i formålet, uten unntak, og sagt at de kom klokere ut fordi de har sittet sammen med leverandører, kunder, forskere og brukere. De beste har blitt enda bedre av å være med i dugnaden. Det har vært kjempegøy, fastslår Tiltnes. Spørsmålet nå er om Beste Praksis som Bygg21 har avdekket, blir tatt i bruk. – Det er litt tidlig å si. Det er først nå vi jobber mye med implementering. Men underveis tror jeg alle som har vært med i arbeidet og kjenner Bygg21, tar seg en

tenkepause og tenker; hva kan jeg gjøre annerledes? Jeg tror det er underordnet om man kopierer Bygg21, men viktig at man lar seg inspirere av det vi har gjort på reguleringsplan, bærekraft, samhandling, industrialisering og kompetanse som konkurransefortrinn. Så lenge virksomhetene henter inspirasjon har vi vært med på å prege dette i positiv retning. Men dette er veldig vanskelig å måle, sier Tiltnes. Krevende prosess Men selv om prosessen har vært god, har den også vært til dels krevende, forteller Tiltnes. – Det vanskeligste er nok når beste praksis krever en endring. Når den endringen rører ved forretningsposisjoner og interesser, blir det vanskelig. Til gjengjeld er det nettopp da man rører ved det som er viktig å gjøre noe med for å styrke egen konkurransekraft, sier Tiltnes. Arbeidet med beste praksis er tilgjengelig på bygg21.no og i brukerappen Byggelig. – Det er resultatet vårt. Alt som kan brukes i praksis er samlet i Byggelig og på nettsiden bygg21.no. Byggelig er en inspirasjon og en sjekkliste: Ting du må gjøre, ting du bør gjøre og ikke minst når du må gjøre det, sier Tiltnes og viser til Møre og Romsdal fylkeskommune som bygger skoler: – De følger prinsippene om tidlig involvering, tidlig målsetting og tydelige mål. Når de gjør det vi har anvist, faller kostnaden med 25 prosent per kvm., for akkurat samme leveranse. Da tjener entreprenørene og leverandørene i disse prosjektene mer pen-

ger og er mer fornøyde. Nå jobber Bygg21 for å få flest mulig virksomheter i næringen til å skrive under på Bygg21-signaturen. – Det å dedikere seg til beste praksis for en effektiv og bærekraftig næring og verdiskapning tror jeg kler alle virksomheter. Det er litt «kleint» ikke å stå bak dette. I en slik signatur ligger også en handling, og jeg tror at ansatte, kunder og samarbeidspartnere vil sette stor pris på å se at din virksomhet har signert. Omdømmeeffekten er en sterk drivkraft til å signere, men aktørene vil se at handling gir økt lønnsomhet og konkurransekraft, bedre kvalitet og at man får ut effekten, sier Tiltnes. Har tilført en selvtillit Med den oppslutning som er om Bygg21 nå, tror Tiltnes det er realistisk at 20 prosentmålet kan bli nådd. – Vi er på vei mot målet. All endring tar tid. Vi sa 20 prosent i 2020 og det var realistisk, men man må ta inn over seg at organisasjoner skal endre seg. Det samlede kostnadsnivået vil nok ikke ha gått ned 20 prosent ved utgangen av 2020, men de som har tatt i bruk beste praksis, har fått ut effekten. Hadde det ikke vært for Bygg21, hadde det vært mange seminarer om effektivitet, og stadig flere bekymringer om kostnadsutviklingen. Nå har vi fått et redskap for å stå imot internasjonal konkurranse, sier Tiltnes. – Det er en selvtillit som har grodd frem, som ikke hadde vært der uten Bygg21, legger han til.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Best på prosjektledelse Kompetent prosjektledelse er blant de viktigste tiltakene for

– Vi ønsker å gå tidlig inn i prosjekter. Lang planleggings-horisont

å sikre lønnsomhet og effektivitet i komplekse prosjekter.

og gode, integrerte prosesser reduserer risiko og gir gode

Metier OEC er dedikert til prosjektledelse og tilbyr det

kostnadsoverslag, sier han.

bredeste og dypeste prosjektfaglige miljøet i Norge.

– Det er i tidligfasen grunnlaget legges for et vellykket prosjekt, slår Kilde fast.

– Vi har bidratt i Bygg21s arbeid med å identifisere effektiviseringspotensial i norsk byggeog eiendomsbransje, og jeg er ikke i tvil om at sterkere fokus på prosjektledelse er blant tiltakene som har størst potensial Halvard S. Kilde

for kostnadsreduksjoner, sier CEO i Metier OEC, Halvard S. Kilde.

– Prosjektledelse er et komplekst fag, og krever både gode verktøy og ikke minst erfaring, som vi kan tilby markedet, sier han.

Metier OEC er en del av det internasjonale RPS Group, med over 5000 medarbeidere i alle verdensdeler. I Norge har Kilde ca. 250 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo og kontorer i Ålesund, Kristiansand og Stavanger. – Vi ser god prosjektledelse som er viktig bidrag til samfunnsutviklingen. Profesjonell prosjektledelse er avgjørende for å velge riktig løsning og redusere risiko, med tilsvarende reduksjon av kostnader knyttet til overskridelser, feil og mangler. Bedre samspill i prosjekter blir av mange aktører identifisert som et område med betydelig effektiviseringspotensial, et område vi kan mye om, sier Kilde.

Med kunder innen privat og offentlig sektor har Metier OEC

– Det er ikke noe alternativ til å satse på spisskompetanse hvis

omfattende erfaring fra blant annet helsesektoren, bygg og

man skal gjøre noe vanskelig. Våre konsulenter og prosjektledere

anleggs-, justis-, bank og finans-, samferdsel-, industri- og

er høyst kompetente fagfolk med metoder, teknikker og verktøy

energisektoren. At effektiv og god prosjektledelse gir målbare

som skaper ryddighet og resultater. Svak prosjektledelse

resultater, viser blant annet selskapets samarbeid med Nye Veier,

koster Norge store summer hvert eneste år — midler som

der tidlig involvering og grundig prosjektledelse ga innsparinger i

kunne benyttes mye bedre på andre måter. Derfor ser vi på vår

størrelsesorden 4–5 milliarder på utbyggingen av E6 Moelv–Øyer.

virksomhet som svært samfunnsnyttig.

– Vi tilbyr blant annet en prosess for verdioptimalisering i tidligfase, der det hentes inn ulik kompetanse fra flere aktører i

– Der er vi ganske tydelige, slår han fast.

verdikjeden, mens Metier OEC leder prosessen, sier Kilde.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Sissel Leire er styreleder i Bygg21.

Takker for godt samarbeid Hun er ikke vemodig over at Bygg21 går mot slutten, styreleder Sissel Leire. – Nå skal vi overlevere gode oppskrifter på bærekraft og kostnadseffektivitet til markedet. Arbeidet i Bygg21 har vært en reise preget av gode relasjoner og positivt samarbeidsklima – og det er da vi får resultater, sier Sissel Leire.

et var ikke gitt at næringen ville stille seg bak Bygg21 da Kommunal- og moderniseringsdepartementet opprettet Bygg21 i 2012. Men bransjen stilte til dugnad, og Leire har opplevd samarbeidet som både stimulerende, givende og gøy. – Arbeidet har vært preget av åpenhet, positiv friksjon og fremfor alt dugnadsånd. Vi har hatt det morsomt sammen, og aktørene har deltatt med sine beste innsikter, uten å være redd for bedriftshemmeligheter. Bygg21-arbeidet har foregått i en veldig positiv samarbeidsånd, sier hun.

tøyet, som tar utgangspunkt i fasenormen Neste steg, gir alle tilgang til beste praksis – i alle faser av et prosjekt. Nettsiden er optimalisert for smarttelefon, og gode råd og tips er tilgjengelig i alle sammenhenger – i møter og på byggeplass. – Byggelig.no gjør meg til en bedre aktør i egen næring, erklærer Leire. – Det er et praktisk og anvendelig verktøy som løfter ut essensen av rapportene

Byggelig.no gjør meg til en bedre aktør i egen næring.

Leire beskriver seg selv som mer enn middels opptatt av relasjoner, og dugnadsprosjektet har levert på den siden. Likevel var det det faglige innholdet som gjorde at hun takket ja til å bli styrets leder. – Selv om det har vært en fase preget av gode menneskemøter og åpent samarbeid, har det faglige vært i sentrum. Vi fikk et tungt mandat fra departementet, og det har hele tiden vært faglig fokus i arbeidet, understreker hun.

og veilederne som er glimrende, men som vi jo vet at ikke blir lest av alle. Byggelig. no er allment tilgjengelig, gratis og et fantastisk verktøy som jeg oppfordrer alle til å benytte, sier hun.

Som det aller viktigste resultatet av Bygg21 peker styrelederen på byggelig.no. Verk-

Hun peker også på «Ti kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder» når hun

skal løfte frem enkeltresultater, noe hun gjør heller motvillig. – Bygg21 står for en totalitet, og alle områdene vi har jobbet med – fra kompetanse til BIM – er viktige brikker i arbeidet med å effektivisere næringen innenfor en bærekraftig ramme. Resultatene viser at vi har mye å gå på, og ikke minst at bærekraft og effektivisering ikke er motsetninger, men går hånd i hånd. Det er en viktig innsikt å

ta med videre, sier Leire. – Relasjonskompetanse står mitt hjerte nær, og er noe vi jobber mye med i Kruse Smith. Vi har jobbet med dette uavhengig av Bygg21, men Bygg21-arbeidet har bekreftet at det er et svært sentralt område, sier hun. – Bygg21 har bidratt til å rydde opp i be-

grepene. Også på områder der vi har gjort en aktiv innsats i Kruse Smith, har Bygg21 hjulpet oss til å se ting klarere. Vi kommer til å ta med oss disse innsiktene videre og bygge på dem. Bygg21 speiler næringen der vi står i dag, men vi må selvsagt fortsatt være i bevegelse, sier Leire. Likevel vil ikke Leire overdrive betydningen for bransjen. Mye arbeid gjenstår, og det må foregå uten Bygg21 som rammeverk. – Bygg21 har fungert som et samlingspunkt for en næring som var svært fragmentert, og som sto enda lenger fra hverandre enn vi gjør i dag. Vi fant en retning for samhandling og samarbeid, og etablerte en retning som jeg håper næringen vil kunne videreføre. Vår næring har mange ulike aktører, og Bygg21 har synliggjort behovet for at alle aktørene er en del av den samme verdikjeden og har sine viktige roller å spille. Håpet er at vi om ti år kan se oss tilbake og si at dette var et viktig startpunkt, sier hun. – Som styreleder vil jeg takke KMD og våre politikere som hadde tro på at næringen ville bruke bevilgningene fornuftig, og jeg mener vi har levert. Men det betyr ikke at vi kan hvile på våre laurbær. Det er nå det begynner.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

VERDENS MEST BÆREKRAFTIGE KONTORBYGG SPARER 25 MILLIONER LITER VANN I ÅRET

Bilde: Nigel Young/Foster + Partners

Finansmediagiganten Bloombergs nye europeiske hovedkvarter har satt en ny standard for hva et bærekraftig kontorbygg kan være. Med et kompromissløst fokus på bygningens miljøavtrykk, har Bloomberg oppnådd en rekordhøy poengsum fra BREEAM, verdens ledende sertifiseringssystem for miljøsertifisering av bygg. Et resultat som kårer Bloomberg-bygget til verdens mest bærekraftige kontorbygg. Det anerkjente arkitektkontoret Foster + Partners

Vacuum AS valgt for byggets sanitæranlegg.

byggeprosjekt. Vakuumavløp er ikke avhengig av

fikk utfordringen med å realisere Michael R.

I forretningsbygg går så mye som 60% av totalt

tyngdekraften, og dette, kombinert med mindre

Bloombergs ambisjoner. Grunnleggeren av

vannforbruk til toaletter og urinaler. Med det

rørdiameter, gir svært god fleksibilitet i plassering

nyhets- og markedsdatabyrået Bloomberg LP,

innovative, norskutviklede vakuumsystemet

og installasjon.

var opptatt av å prioritere bærekraft helt fra

reduserer en dette med opptil 90%. I et bygg

starten. Han hadde en klar visjon om hva han

med over 4,000 ansatte og over 500 toaletter

ønsket å oppnå, og uttalte:

og urinaler, vil dette være nok til å redusere

– Vi mener miljøvennlige løsninger er like bra for firmaet som de er for planeten. Fra første dag var målet å presse grensene for bærekraftige kontorbygg, og dermed skape et sted som gleder og inspirerer våre ansatte.

miljøavtrykket betraktelig.

«OUTSTANDING» MILJØKLASSIFISERING

Under vurderingen utført av BREEAM, ble vakuumløsningen fremhevet og gitt ekstra poeng for innovasjon. Bygget fikk karakteren

AVANSERTE LØSNINGER FOR VANNSPARING

«Outstanding» med 99.1% prosentpoeng — den

Visjonen om å presse de bærekraftige løsningene

høyeste poengsummen tildelt et større kontorbygg

til det ytterste gjorde derimot at Bloomberg-bygget

noensinne.

tok i bruk enda flere avanserte løsninger for

Bloomberg-bygget er et landemerke; ikke bare

NORSKUTVIKLET VAKUUMSYSTEM SENTRALT I LONDON

vannsparing: Oppsamling av regnvann fra taket,

på grunn av sin særegne arkitektur i Londons

Et innovativt og komplekst vannsparingssystem

vann tappet fra kjøletårn, samt gjenbruk av vann

finansdistrikt, men som en ny standard for

er sentralt i byggets bærekraftige strategi, og

fra håndvasker og dusjer. Resultatet av dette er at

bærekraftige kontorbygg over hele verden.

kombinerer vakuumteknologi, gjenbruk av gråvann

i dette gigantbygget, med sine 102,000 m2 med

og oppsamling, behandling og gjenbruk av

kontorer og næringslokaler, skylles ikke én eneste

regnvann. Flere konsept ble vurdert og testet

dråpe med vann fra hovedvannledningen i do.

i utviklingsfasen, og etter en prosess med sterk konkurranse, ble vakuumløsningen fra Jets

I tillegg til drastiske kutt i vannforbruket har vakuumsystemet flere fordeler for slike

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Alle tillitsvalgte Styret

Sissel Leire Styreleder Bygg21

Stig Bech Bygg21 styre Nestleder

Netten Østberg Arkitekt Asplan Viak

Erfaring: Bachelor i økonomi. Executive MBA fra BI. Flere lederstillinger i familiekonsernet Kruse Smith siden 2000. Er nå arbeidende styreleder i Kruse Smith Entreprenør.

Erfaring: Bank, finans, eiendomstransaksjoner, forvaltning og kontrakter. Administrerende direktør Solon Eiendom.

Erfaring: Arkitektkontor, undervisning, planlegging og byutvikling. Fagdirektør Plan og arkitektur i Asplan Viak.

Arne Giske Veidekke Erfaring: ABB, Skiforeningen, Eiendom. Konsernsjef i Veidekke.

Harald V. Nikolaisen Sivilingeniør Statsbygg Erfaring: Jernbaneverket, Norsk Hydro, Dovre og Statoil. I dag Adm.dir. i Statsbygg.

Strategisk råd Jon-Olav E. Sigvartsen Tømrermester JOS-Bygg AS

Siri Hunnes Blakstad Forretningsutvikler i SINTEF Byggforsk

Erfaring: Daglig leder for eget tømrer/utbyggerselskap i 16 år.

Erfaring: Professor på NTNU, forskningssjef i SINTEF og eiendomsutvikling. Direktør for Arkitektur, utvikling og analyse i ÅF Engineering.

Cathrine Vigander Partner Element Arkitektur

Frank Ivar Andersen Daglig leder Byggmesterforbundet

Hanne Rønneberg Konserndirektør Sintef byggforsk.

Erfaring: Rørlegger 1975. Bas, prosjektleder og leder av rørleggerbedrifter. Daglig leder Byggmesterforbundet.

Erfaring: Sivilingeniør. Mange års erfaring fra byggenæringen; tolv år fra ledelse i Skanska. De siste åtte år som konserndirektør i SINTEF.

Eirik Gjelsvik Konsernsjef BackeGruppen

Erik Winther Leder, Forretningsutvikling Standard Norge

Ellen Therese Rasmussen Ing. Bygningsfysikk og Miljø, UnionConsult

Katharina Bramslev Daglig leder Grønn Byggallianse — GBA

Liv Kari Skudal Hansteen Adm.dir. RIF — Rådgivende Ingeniørers Forening

Erfaring: Siviløkonom fra BI. Lederstillinger i Norzink, SelvaagBygg, BackeGruppen.

Erfaring: Master of Science og Cand. merc. fra Handelshøjskolen i Kbh. Leder i Rokade, KPMG, Jernia, PWC Consulting og IKEA.

Erfaring: Elektriker. Studier i fornybar energi i bygg på universitetet. Rådgivende ingeniør innen bygningsfysikk, energi og miljø.

Erfaring: Sivilingeniør bygg, eksamen i Grønn Vekst fra BI 2016. Rådgivende ingeniør i 27 år, egen virksomhet, NGBC og Grønn Byggallianse. Diverse tillitsverv.

Erfaring: Arkitekt og byplanlegger fra NTNU, tilleggsutdannelse ledelse. Adm.dir i RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening.

Erfaring: Arkitektfirmaer, undervisning og styrearbeid. Utdannet ved Kunstakademiets arkitektskole, København. Prisbelønnet og bokaktuell.

Daniel Siraj Leder av strategisk råd Daniel Siraj Konsernsjef OBOS Erfaring: Utdannet jurist. Politiske verv for KrF, byrådssekretær for næring og byutvikling i Oslo kommune. Flere lederstillinger i OBOS. Konsernsjef i OBOS siden 2014.

Jon Karlsen JK Ledelse

Anne Bruun-Olsen Adm.dir. Cushman & Wakefield Realkapital

Bengt Herning Direktør Virke Byggevarehandel

Erfaring: Siviløkonom fra NHH, finans og strategisk analyse. Nevi/DNB Finans. Leder/partner Cushman & Wakefield Realkapital (tidligere DTZ).

Erfaring: Tømrermester. Construction Technology, Texas. Kvalitetsleder Teknologisk Institutt. Import av byggevarer. Direktør Virke Bygg & Anlegg/Byggevarehandel.

Mads Mysen Gunnar Karlsen AS

Egil Skavang Adm.dir Arkitektbedriftene Erfaring: Tømrermester og ingeniør bygningssteknikk. Div. etterutdanning i Norge og utlandet. Jobbet i Skanska, Selmer og Holteprosjekt. Ledet nasjonalt forbedringsprogram for byggsektoren.

Erfaring: Sivilingeniør maskin. Lederjobber Hydro, Peterson Emballasje og Elkem. Elleve år som leder i GLAVA.

Marius Nygaard Professor AHO Erfaring: Arkitekt. 30 års erfaring fra planlegging og prosjektering av by-områder, boliganlegg og enkeltbygg. Professor ved AHO fra 2009.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Strategisk råd

Per Skau Forbundssekretær Fellesforbundet Erfaring: Tømrer. Lengst erfaring fra fagbevegelsen nasjonalt og internasjonalt og fra politisk arbeid. Ansvar for byggsektoren i Fellesforbundet.

Mona Ingebrigtsen Adm. Dir. Oslo Areal

Morten Grongstad Konsernsjef AF Gruppen

Morten Lie KMD

Ole-Petter Thunes Adm. Dir. Rambøll

Erfaring: Sivilingeniør bygg, bedriftsøkonom og master i strategisk ledelse. 25 år i eiendomsbransjen, særlig med utvikling av kontoreiendommer.

Erfaring: Fornebu Utvikling og Orkla Eiendom. Konsernsjef i AF Gruppen.

Utførende, rådgiver og byggherre i privat og offentligsektor. Leder Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Sivilingeniør NTNU og bedriftsøkonom fra BI. Ledet Siv. Ing. Johan Thunes AS, senere Opticonsult, kjøpt av Sweco 2008. Adm.dir. Rambøll 2009.

Tonje Frydenlund Daglig leder Snøhetta

Tom Kristiansen Adm. Dir. REMA etablering

Thor Olaf Askjer Adm.dir Norsk Eiendom

Erfaring: Landskapsarkitekt. 16 år i Snøhetta, de siste årene som daglig leder.

Erfaring: Hæren krigsskole, Norges Markedshøyskole og 20 år i REMA.

Erfaring: Bygningsingeniør. Tidligere Adm.dir. i JM Norge AS. Leder for foreningen Norsk Eiendom siden 2009.

Rune Knutsen Spesialrådgiver skole Stavanger Kommune Utdannet spesialpedagog. Lærer og rektor. 15 år som spesialrådgiver i Stavanger kommune, blant annet som pedagogisk veileder for bygging og rehabilitering av skoler.

Tore Strandskog Dir. Næringspolitikk Nelfo

Torger Reve Professor BI

Erfaring: Cand. mag. statsvitenskap og historie. Jobbet som lærer, journalist, informasjonsrådgiver og lobbyist. Næringspolitisk direktør i Nelfo.

Erfaring: Professor i strategi og industriell konkurranseevne ved NHH og BI. Adm.dir. ved Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning og tidligere styreleder i NRK.

«Gjennom arbeidet med Bygg21 har jeg fått økt innsikt i næringen og hvor sammensatt den er både i produksjonslinjer og i organisasjonsliv. Fra å se dette som et problem har jeg innsett at vi må se det som en styrke. Forutsetningen er at vi møtes og deler både oppgaver og erfaringer.» Øystein Thorup Adm.dir. Avantor

Per Arne Horne Direktør i DiBK

Birger Bergesen Seniorrådgiver NVE

Netten Østberg, styremedlem i Bygg21 og fagdirektør for arkitektur i AsplanViak

Erfaring: Jurist. DNB Næringseiendom og Orkla Eiendom.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Arbeidsgruppene

«Enkle grep – raskere fra behov til bygg» 1.6.2016 er Bygg21s anbefalinger til effektivt myndighetssamspill. En arbeidsgruppe under ledelse av Christian Joys utarbeidet underlaget. Christian Joys Sivilingeniør Probiz Erfaring: Forsker TØI, utbyggingsdirektør Oslo kommune. Leder for Avantor og utbygging i Nydalen. Arthur Wøhni Kommunaldirektør Bærum Kommune Erfaring: Jordskiftekandidat fra NMBU. Planlegger og byplansjef i flere kommuner, nå Bærum. Ingrid Skaanes Sørensen Advokat / Assosiert partner Advokatfirmaet Kluge Erfaring: Plan- og bygningsrett som spesialfag. Oslo byplankontor. Dommer Oslo byrett. Partner. Carl Henrik Borchsenius Sivilingeniør Norsk Eiendom Erfaring: Rådgivende og ledende stillinger Østfoldforskning, Sweco, Norsk Leca og Entra Eiendom. Nå næringspolitisk rådgiver. Nancy Jøssang Sivilarkitekt Opus Bergen AS Erfaring: Administrerende direktør i Opus Bergen AS og Opus Arkitektur AS. Aasne Haug Sivilarkitekt Asplan Viak Erfaring: Byplanlegging og konsulentvirksomhet. Gruppeleder for Plan og urbanisme og rådgiver for både private offentlige aktører.

Arbeidsgruppe 1

Næringens rolle i planog byggeprosesser Thor Olaf Askjer (leder) Administrerende direktør Norsk Eiendom Stian Berger Røsland Advokat i Advokatfirmaet Selmer Erfaring: Byrådsleder, byråd og bystyremedlem i Oslo. Christine Grape Arkitekt/daglig leder Grape Architects Erfaring: Daglig leder i Grape Architects, integrert energidesign i bygg, NGBC og BREEAM-NOR. Sensor ved Institutt for byggekunst NTNU, styreverv NHO. Harald Martin Gjøvaag Arkitekt Selvaag Bolig ASA Erfaring: Utdannet ved Arkitekthøgskolen i Oslo, etablert flere arkitektfirmaer og pilotprosjekter.

I dag utviklingssjef hos Selvaag Bolig ASA.

Katharina Bramslev (leder) Daglig leder Grønn Byggallianse

Konsernsjef i BundeGruppen i 15 år.

Aina Tjosås Kommunalsjef Os kommune Erfaring: Byggingeniør fra HiB, master i stedsutvikling fra UiT. Utvikling av boligprosjekt, utforming av regelverk og standardisering i Husbanken.

Morten Haveraaen Seniorrådgiver Statsbygg Erfaring: NMBU, Jernbaneverket, Oslo kommune, Kommunal- og regionaldepartementet. Landskapsarkitekt og dr.scient i samfunnsplanlegging.

Kjell Andre Honerud Advokat Føyen Torkildsen Erfaring: Jobbet 20 år med byggog anleggsbransjen.

Gro Sandkjær Hanssen Forsker NIBR-HiOA

Tor Erik Danielsen Overlege Arbeidstilsynet Erfaring: Doktorgrad og spesialist i arbeidsmedisin, bedriftslege, sykehuslege og forsker. Nå overlege i Arbeidstilsynet i Oslo.

Erfaring: PhD i statsvitenskap. Professor II NMBU. Forsker NIBRHiOA siden 2003 innen planlegging og byutvikling.

Arbeidsgruppe 2

Kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling Kari Sandberg (leder) Administrerende direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Svein Bjørberg Ingeniør/sivilingeniør Multiconsult Erfaring: Rehabilitering, bygningsforvaltning og byggskader siden 1975. Professor ved NTNU og HiØ. Kjell Kvarekvål Siviløkonom JM Norge Erfaring: Bank, olje & gass og boligutvikling. Markedskommunikasjon. Hallgeir Schanche Ingeniør/sivilingeniør Veidekke Erfaring: Anleggsleder, prosjektleder og avdelingsleder. Leder Veidekkes stab og støttefunksjoner for bygg. Jan Alexander Langlo Sivilingeniør SINTEF Erfaring: Prosjekt- og kvalitetsledelse, produksjon. Forskningsleder ved SINTEF Teknologi og samfunn.

Kristin Kongsrud Markedsøkonom SEB Erfaring: Head of commercial real estate, SEB Norway. Tidligere DNB. Christian Lorange Partner, siviløkonom Arealstatistikk Erfaring: Utdannet i Neuchâtel (Sveits). Finansanalytiker. Partner og daglig leder i Arealstatistikk AS. Tom Brinck-Mortensen Daglig leder og partner Moment Eiendom AS Erfaring: Sjøkrigsskolen, Master of Management BI, KPMG, Forsvarets overkommando og Sjøforsvarets forsyningskommando. Cathrine Vigander Arkitekt, partner Element Arkitekter Erfaring: Utdannelse fra kunstakademiets arkitektskole i København. Arkitektfirmaer, undervisning, styrearbeid, prisbelønnet og bokaktuell. Stein Solvik Kvalitetssjef JM Norge Erfaring: Sivilingeniør og sivilmarkedsfører. Jobber med utvikling av tekniske løsninger, verktøy og prosesser.

Steinar Todsen Samfunnsøkonom Statistisk Sentralbyrå Erfaring: Seniorrådgiver i seksjon for nasjonalregnskap Statistisk Sentralbyrå siden 1989.

Arbeidsgruppe 4

Anders Nohre-Walldén Sivilingeniør NGBC Erfaring: Salg, markedsføring og kommunikasjon, IBM, Asplan Viak og BREEAMNOR. Utviklingssjef NGBC.

Ragnhild Kvålshaugen Dr. Oecon strategi Handelshøyskolen BI Erfaring: NKI, SINTEF Teknologi og samfunn. I dag gaveprofessorat i effektive byggeprosesser ved Handelshøyskolen BI.

Arbeidsgruppe 3 Kvalitet og bærekraft

Samhandling i byggeprosjekter Karsten Hjertholm (leder) Partner i Stor-Oslo Eiendom

Odd-Erik Bunde Konsernsjef Bunde Bygg Erfaring: Eiendomsmeglerstudiet på BI og deretter eiendomsmegler.

Sigmund Aslesen Forsknings- og utviklingssjef Veidekke Entreprenør AS Erfaring: Hovedfag sosiologi, Vit. ass. BI og flere mastergrader fra universiteter i Oslo og London. Samfunnsforsker i FAFO. Arve Solheim Sivilingeniør Mesterhus Erfaring: 30 år som eksportsjef, teknisk sjef, kjedeleder, konserndirektør Bolig og nå kvalitetssjef Mesterhus. Leif Tore Hanssen Eiendomssjef Tromsø Erfaring: Sivilingeniør og MBA. Adm.dir. Element Nord. Teknisk sjef, driftssjef UNN HF og Statsbygg Nord. Eiendomssjef i Norges Arktiske Studentsamskipnad. Øyvind Mork, Asplan Viak og styreleder i RIF Trygve A. Toften, direktør Moelven Modus AS

Arbeidsgruppe 5

Industrialisering av byggeprosjekter Tonje Frydenlund (leder) Managing director Snøhetta Jon Erik Lunøe Sivilingeniør OBOS Erfaring: Norconsult, OBOS Prosjekt, FN, NCC, Selvaagbygg m.fl. Nå daglig leder Ulven AS, heleid av OBOS.

Arbeidsgruppe 6

Kompetanse som konkurransefortrinn Bård Frydenlund (leder) Konserndirektør AF Gruppen Steinar Fretheim Fagdirektør DiBk Erfaring: Ingeniør byggog anlegg, 25 år i operativ byggenæring. Prosjektledelse og bedriftsledelse. Nå fagdirektør DiBK for kompetanse og næring. Steinar Krogstad Nestleder Fellesforbundet Erfaring: Utdannet tømrer. Jernbeton, Astrup Høyer, Aker Entreprenør og Veidekke. Tillitsvalgt fra 2011. Halvard Kilde Sivilingeniør, Metier OEC Erfaring: Rådgiver og leder for prosjektorienterte virksomheter og forbedringsprogrammer for større organisasjoner innen byggog anlegg, IKT og energi-sektoren. I dag CEO i Metier OEC.

Anita Moum Sjefsforsker – siv.ark ph.d SINTEF Byggforsk Erfaring: Stipendiat NTNU, utbygging av flyplassen i München, bruk av BIM, forskningsleder SINTEF. Jøns Sjøgren Markedssjef Boligprodusentenes Forening Erfaring: Siviløkonom fra BI. Jobber med boligpolitikk, digitalisering og internasjonal standardisering.

Jan Myhre Prosjektdirektør Statsbygg Bakgrunn: Elektriker, elektroingeniør, bedriftsøkonom og pedagog. Prosjektdirektør Digibygg i Statsbygg.

Sverre Kirkevold Bygningsingeniør Block Watne Erfaring: Utdannet tømrer.

Trine Dyrstad Pettersen Teknisk sjef, Byggevareindustriens forening Erfaring: Sivilingeniør og dr. grad fra NTH energibruk i bygninger. Amanuensis fra Høgskolen i Narvik, forskningssjef fra SINTEF, teknisk sjef i Mesterhus.

Øystein Olav Ylvisåker Sivilingeniør Oslo S Utvikling AS Erfaring: Moderne Bygg, Selmer Furuholmen/Skanska, Eeg Henrik-

\HESSELBERGTAK 12

Øyvind Skarholt Adm.dir,, Byggevareindustriens Forening Erfaring: Luftkrigsskolen, tilleggsutdanning på BI og NHH. Logistikk, innkjøp og økonomi i Løvenskiold Vækerø/MAXBO og Selvaagbygg. Anders W. Haugen Avdelingsleder Veidekke Entreprenør AS Erfaring: Sivilingeniør fra NTNU og MBA i økonomistyring fra NHH.

Steinar Holm Konserndirektør GK Gruppen Erfaring: Tekniker i energiteknikk og MBA. Lederstillinger i Johnson Controls, Bravida, AF Energi & Miljøteknikk. Nå konserndirektør eksisterende bygg i GK. Styreleder VKE.

\HESSELBERGTAK

Hesselbergtak 2019

sen/NCC, Gunnar M Backe. Jobber i dag med utbygging av Bjørvika i Oslo. Ansvar for prosjektutvikling, prosjektering og produksjon.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Construction City - en ny måte å samle bransjen Hvordan få byggebransjen til å samarbeide for å finne framtidsrettede, bærekraftige løsninger? OBOS, AF Gruppen og Betonmast har tatt initiativet til Construction City som skal samle Norges største fastlandsnæring. Camilla Krogh, daglig leder for Ulven AS og Construction City Eiendom, viser fram bilder av Construction City. Foreløpig eksisterer bygget, som er like stort som 12 fotballbaner og skal ligge i Oslos nye bydel, Ulven, bare på papiret, men om et og et halvt år begynner byggingen som skal romme Norges største fastlandsnæring, altså byggenæringen. – I midten av konstruksjonen har vi det vi kaller et hjerterom. Det er en stor glasshall over 10 etasjer som skal være en myldreplass. Ut fra hjerterommet går det seks kontorfløyer. Til sammen er det rom for 5000 arbeidsplasser, forklarer Krogh.

Samarbeid gir økt konkurransekraft Tradisjonelt har bedriftene i bransjen holdt ideene sine for seg selv og jobbet isolert med tanken om at det gjør dem mer konkurransedyktige. Construction City ønsker å endre denne kulturen, skape samhandling og kunnskapsdeling. I hjerterommet skal ikke bare samarbeidspartnere møtes, men også konkurrenter, for å dele ideer og jobbe frem prosjekter som driver bransjen fremover.

Benedicte Økland, daglig leder i Construction City Cluster, mener Bygg21 har gjort en viktig jobb med å bygge relasjoner og skape engasjement som ikke var der tidligere. – Byggebransjen har vært fragmentert og konservativ, og å endre en kultur er ikke gjort over natta. Men Bygg21 har vært en god start på å samle bransjen, få forskjellige til å snakke sammen, også flere som i utgangspunktet var skeptiske, sier Økland. Construction City ønsker å bygge videre på dette, og bl.a. øke evne og vilje til felles forskning, felles prosjekter og felles kompetanseheving.

Illustrasjon: Link Arkitektur/Axxion Ute kommer det til å tilrettelegges for gående, sparkende og syklende. Det vil være parker og cafeer, arealer der en kan drive med fysisk utfoldelse og fritidsaktiviteter.

Stor fleksibilitet og halvparten av materialene ombruk Et av hovedmålene i prosjektet er å planlegge for høy fleksibilitet i bygget, slik at det kan endres uten store fysiske ombygginger for å unngå store miljøbelastninger. Construction City skal både romme store og små leietakere, med kort og lang leie. Det krever stor fleksibilitet og smart utnyttelse av arealene. Foto: Morten Bendiksen

Henter inspirasjon fra Bygg21 Krogh forteller hvordan de på flere områder arbeider etter prinsippene beskrevet i Bygg21s veileder «Ti kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder». Hun vil spesielt trekke fram hvordan de har jobbet med punktet «stimulere til kontakt, aktivitet og opplevelser». – Hjerterommet er kanskje det tydeligste eksempel på det. Et annet eksempel er at vi har lagt opp til at bygget har innbydende trapper i fellesarealet for å komme seg til kontorene, istedenfor at de tar heisen. Dette stimulerer til både fysisk og sosial aktivitet.

– Vi planlegger for mye sambruk og fellesfunksjoner i bygget. Vi skal bygge med god ressursutnyttelse og lave klimagassutslipp. Vi har satt oss et mål om at minst 50% av materialbruken er ombruk, gjenbruk og oppbruk, sier Krogh. OBOS viser til forskning som viser at selskaper som organiserer seg i næringsklynger vokser mer, skaper flere verdier og er mer innovative. – Vi kan ikke bare snakke om dette i det vide og brede, vi må se konkrete resultater. Bygg21s arbeid med anbefalinger og beste praksis er en god begynnelse. Vi ønsker å ta dette arbeidet til neste nivå med felles metodikk, avslutter Økland.

Stig Bech er nestleder i styret i Bygg21 og administrerende direktør i Solon Eiendom.

Bygg21 er ferdig med dugnaden:

Nå er det praktisk bruk som skal gi resultater! Bygg21 har vært en dugnad der bransjens beste folk har bidratt med tid og kompetanse. Da er det all grunn til å være stolt av innsatsen, synes Stig Bech, nytiltrådt administrerende direktør i Solon Eiendom.

rbeidet i Bygg21 har dreid seg om å samle inn og systematisere beste praksis. For å få til dette må man ha med seg de beste i alle fagkategorier og alle organer. Det har Bygg21 hatt, sier Bech. – Det er ikke bare de store aktørene som har bidratt. I Norge har vi svært mange aktører av ulik størrelse som hører med blant de dyktigste og mest innovative. Bygg21 har vært en viktig arena som har samlet hele bransjen, legger han til. Den erfarne eiendomsadvokaten som i en årrekke var partner i BAHR har – ved siden av jussen – vært særlig opptatt av bærekraft, både miljømessig, økonomisk og sosialt, blant annet gjennom Grønn Byggallianse og NGBC. Bærekraft er et gjennomgangstema i alle sider i byggog eiendomsbransjen mener han. – En hovedoppgave for Bygg21 var å arbeide for en mer kostnadseffektiv byggog eiendomsbransje, samtidig som bærekraft også skulle vektlegges. I dag ser vi hvordan miljøog kostnadsfokus virker i samme retning. Stadig flere aktører krever for eksempel miljøsertifisering av nye bygg for å investere, leie eller finansiere. Det å bygge og dokumentere bærekraftig kvalitet har på mange måter gått fra å være forbundet med idealisme og «soft values» til å handle om konkrete økonomiske verdier. God miljøstandard gir god økonomi, ikke minst hva gjelder den fremtidige verdien av bygget som leieobjekt, salgsobjekt og panteobjekt. Det er en nedsidesikring, sier en entusiastisk Bech.

Bech er også opptatt av det sosiale aspektet i eiendomsbransjen – Bygge- og eiendomsvirksomhet handler i stor grad om å skape gode steder, der folk kan bo og jobbe i trygge og sosiale omgivelser. I et samfunn der flere og flere opplever seg selv som ensomme, er det å skape gode sosiale rom som legger til rette for samhandling og menneskemøter stadig viktigere. Byggene er våre konkrete omgivelser. Gode bygg og utearealer legger til rette for møter mellom mennesker. Det morsomme er at det heller ikke her er noen

samhandling i planog byggesaksbehandlingen. Bedre balanse mellom aktørene og tidlig samhandling vil kunne utgjøre en stor forskjell, både hva gjelder kvalitet og økonomi, mener han. Dette inneholder også et ønske om at plansaker tidligst mulig svinges innom politikerne, slik Bygg21 har foreslått. Det vi er på jakt etter er forutsigbarhet. Aller viktigst er at alle er innstilt på konstruktivt samarbeide – typisk i samsvar med prinsippene Bygg21 har forklart i rapporten «Enklere planprosesser – Steg for steg …». Utbyggerne må også bidra. Man

Det er i praktisk bruk resultatene vil vise seg. Bransjen må dra nytte av ny teknologi og øke samhandling og verdiskaping. motsetning mellom arbeid med sosial bærekraft og økonomi. Snarere tvert i mot: Gode miljøer skaper attraktive områder som også andre ønsker å bo i, og sikrer verdier både for utbyggere og kjøpere. Dette er en av grunnene til at Solon Eiendom nå også satser på større byutviklingsprosjekter der vi kan forme bygg og utearealer i tråd med våre tanker om sosial bærekraft, sier han. I tillegg til bærekraft har Bech naturlig nok engasjert seg spesielt i arbeidet for bedre

må ikke tenke for mye «forhandling». Forhandling er litt gammelmodig – typisk der utbygger drar til med litt høyere bygg enn han tror han kan få og kommunen møter med urimelig byrdefulle rekkefølgekrav. Bech er generelt opptatt av rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner. Vi må ha styring, men samtidig ser vi at kommunene i flere tilfeller går for langt i å pålegge utbygger oppgaver som ikke har lovmessig sammenheng med utbyggingsprosjektene. Her er det viktig at vi finner en

bedre balanse, sier den erfarne advokaten. – To dommer i Oslo Tingrett nylig har gått i kommunenes disfavør. Dommene er anket, men jeg har tro på at lagmannsretten vil komme til samme resultat. Det er bare rimelig at utbygger tar ansvar for en del infrastruktur som har tilknytning til prosjektet, men man må passe på at det er god balanse i fordelingen mellom offentlig og privat side, sier han. Bygg21 har laget appen BYGGELIG, der man samler Bygg21s anbefalinger på en praktisk og tilgjengelig måte. Jeg har selv testet produktet, og synes det er blitt veldig bra. Appen gir brukeren rask tilgang til Bygg21s råd – fra planfasen til avvikling. – Byggelig er et utrolig nyttig verktøy som jeg kommer til å bruke mye. Her finner man alt man trenger, og appen oppdateres fortløpende av NTNU, Grønn byggallianse og Norsk Eiendom, sier Bech. Solon-direktøren er optimistisk med tanke på videreføringen av initiativene og arbeidet som er nedlagt i Bygg21. Kostnadene må ned, og tidspunktet for bransjedugnaden var riktig, mener han. Nå gjelder det at så mange som mulig tar rådene i bruk. – Det er i praktisk bruk resultatene vil vise seg. Bransjen må dra nytte av ny teknologi og øke samhandling og verdiskaping. Bygg21 har gitt verdifulle råd – nå er det opp til bransjen å ta dem i bruk på bred basis. Vi må internalisere resultatene, avslutter han.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Godt grunnlag for bedre samarbeid Bygg21 har skapt et godt grunnlag for bedret samarbeid, men bransjen har en lang vei å gå, mener næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Nelfo. – Det er mye som tyder på at konfliktnivået i praksis er økende, og det er viktig at vi adresserer, sier han. – Det er ingen tvil om at det finnes en genuin vilje til samhandling på toppledernivå, noe det gode grunnlaget fra Bygg21 viser. Problemet er bare at det ikke avspeiler seg i daglig praksis, sier Strandskog. Svak planlegging, uklare kontrakter og bonusmotiverte prosjektledere med begrenset forståelse for de tekniske fagenes egenart og behov er blant synderne, mener han. – Vi opplever stadig oftere at det oppstår konflikter i forbindelse med sluttoppgjør. Da har avvikene hopet seg opp, og det er ofte lite penger igjen. Resultatet er ofte at små og mellomstore bedrifter må gjennom lange og ressurskrevende prosesser for å få betalt. Det er det mange som ikke har rygg til å tåle, konstaterer Nelfo-direktøren.

Tore Strandskog Direktør næringspolitikk

I Danmark er det kostnadene knyttet til konflikthåndtering beregnet til 3,5 milliarder — tilsvarende 14 prosent av bransjens samlede overskudd etter skatt. Strandskog tror bildet er det samme i Norge. – Det dreier seg om store tap, også samfunnsøkonomisk sett, sier han. – Våre undersøkelser viser at det ofte dreier seg om uklare kontrakter. 50 prosent av våre medlemmer rapporterer for eksempel at de trenger jurist for å forstå kontrakter, og 70

prosent melder om avvik fra standardkontraktene. Det kan virke som om noen spekulerer i uklare kontrakter, sier Strandskog. Sammen med andre bransjeaktører ønsker Nelfo å iverksette tiltak for å forbedre situasjonen, blant annet gjennom kursing av medlemmer i kontraktsrett. Strandskog tror også at det nylig opprettede meglingsinstituttet i regi av Advokatforeningen kan ha positiv virkning. – Mye er vunnet om avvik kan håndteres fortløpende og ikke samles opp i en sekkepost som skal gjøres opp til slutt i prosjektet. Det eksponerer de tekniske leverandørene for en risiko som er uakseptabel i det lange løp, mener han. Styrking av prosjektering og prosjektledelse er også på listen over tiltak Nelfo-direktøren ønsker seg. Mer robuste prosjektplaner vil redusere avvik og skape større forutsigbarhet, mener han. Dessuten bør byggherrer ta et større ansvar for helheten i prosjektgjennomføringen. – Det er åpenbart i byggherrenes interesse at prosjekter blir gjennomført i tråd med planene og uten konflikt. Derfor bør byggherrer involvere seg mer og skaffe seg økt prosjektkompetanse. Alt i alt er Strandskog likevel optimistisk. – Bygg21 har lagt et ypperlig grunnlag. Nå er det opp til bransjen å operasjonalisere resultatene, og jeg tror vi har gode muligheter for å lykkes. Når alt kommer til alt, handler det om det vi i gamle dager kalte folkeskikk. Vi må behandle hverandre med respekt. Vi sitter i samme båt, og nå må vi benytte oss av det momentumet som er skapt gjennom det gode arbeidet i Bygg21, avslutter han.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Ombruk; fra Aker Brygge til Lillestrøm Torv Hvert år kastes to milliarder tonn bygningsmaterialer, og Norge alene produserer 11,7 millioner tonn. Vi har lenge oversett en av verdens antagelig største uutnyttede ressurser; avfall – som for øyeblikket håndteres som et problem. Men, dette er en betydelig forretningsmulighet, som også er bra for miljøet. Vi kobler ressursbehovet i rehabiliteringen av Lillestrøm Torv med avfallsutfordringen på Aker Brygge. Brukbare bygningskomponenter kartlegges, demonteres, planlegges, tilpasses og settes opp igjen på Lillestrøm Torv.

Levetid og rehabilitering – nøkler til bærekraft Vi må forlenge levetiden på eksisterende bygg og rehabilitere slik at bygget lar seg gjenbruke!

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Gjenbruk; rådhusruin, parkeringshus og moderne arkitektkontor DNB Næringseiendom og Mad Arkitektkontor tryller toppen av parkeringsgarasjen fra 80-tallet om til fremtidsrettede og moderne kontorlokaler. Åpenhet faglig, sosialt og romslig har vært premisser for transformasjonen. Parkeringshuset er bygget på ruiner fra Bergens første rådhus. De nyoppussede lokalene på 550 kvadratmeter, med utsikt over hele Bergen sentrum, har skapt stor begeistring.

Ill.: Oslo.works

Bærekraftig utvikling har lenge hatt fokus på miljø. Vi i DNB har siden 1990-tallet jobbet systematisk med å redusere energiforbruket og Co2fotavtrykket for våre bygg. Vi må huske at de fleste bygg som skal eksistere i nullutslippssamfunnet 2050, allerede er bygget. Det er derfor helt nødvendig å fokusere på å løfte miljøkvaliteten på eksisterende bygg, gjennom grønn energi, gjenvinningssystemer og grønn transport.

Gjenbruk og gjenvinning Gro K. Boge Administrerende direktør DNB Næringseiendom

Gjennom langsiktig og målrettet arbeid har DNB Næringseiendom kuttet energiforbruket med 38 GWh over en 10 års periode. Bærekraft er viktig for miljøet, samtidig som det gir lønnsomhet for både brukere og eier. Med riktig fokus og dedikasjon fra alle parter, kommer resultatene, sier en fornøyd Gro Boge i DNB Næringseiendom. Resultatene fra de siste 10 års energi- og miljøarbeid er svært hyggelig for alle parter. Reduksjonen tilsvarer over 30 millioner kr. årlig. For hele perioden er det altså snakk om flere hundre millioner kroner i besparelser for våre kunder.

Når vi bygger må vi sørge for gjenbruk og gjenvinning av bygningsmaterialer. – Vi er stolte over en sorteringsgrad på over 9099 prosent i prosjekter. Dette kommer ikke av seg selv. Det jobbes hver dag med å finne gode løsninger for bærekraft og miljø – samt til det beste for våre kunder. Vi har mange eksempler på godt gjennomførte prosjekter. Denne gangen trekker vi frem 2 spesielle prosjekter, det første fører oss langt tilbake i tid.

På den ene siden jobber vi med energieffektivisering, og på den andre siden jobber vi med gjenbruk av materialer og komponenter.

Dette er ekte sirkulasjonsøkonomi Vårt største fokus fremover vil være å redusere C02avtrykket og løfte miljøstandarden, og vi er på god vei sier en svært fornøyd administrerende direktør i DNB Næringseiendom, Gro Boge avslutningsvis.

”

Bærekraftig utvikling handler om at prosjektet må være økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig.

Fokus på eksisterende bygg og energiledelse Gjennom strukturert og langsiktig arbeid har prosjektet utviklet seg fra et enøk-prosjekt til et bærekraftsprosjekt, der energieffektivisering har blitt supplert med effektutjevning, avfallssortering, reduksjon i vannforbruk, smartere ombygging og utnyttelse av lokaler med fokus på gjenbruk.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Dette er beste praksis Her er Bygg21s rapporter og veiledere med råd og anbefalinger som vil hjelpe deg til å planlegge og gjennomføre enda mer effektive byggeprosesser. Bygg21s rapporter og veiledere presenterer konkrete råd og tiltak for hvordan vi kan løse noen av den norske byggeog eiendomsbransjens største utfordringer, innenfor områdene planog byggesak, produktivitet, kvalitet og bærekraft, samhandling, industrialisering og kompetanse.

2018 Bygg21 Mariboes gate 13 0183 Oslo

En god start – beste praksis for planog byggeprosesser

Bygg21 Mariboes gate 13 0183 Oslo

Etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Versjon 0, 2018

2018

Steg for steg – veien til gode reguleringsplaner

Utbyggingsavtaler – byrdefordeling i ubalanse

Kapittel 2018

Bygg21 Mariboes gate 13 0183 Oslo

Etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

En god start – beste praksis for planog byggesaksprosesser Beskriver hvor viktig det er å definere et utbyggingsprosjekt som en felles arena som skal bli til beste for både utbygger og samfunnet.

Veileder

Steg for steg – veien til gode reguleringsplaner En enkel arbeidsmodell som gjør planprosesser mer effektive og forutsigbare for både utbyggere og myndigheter.

2018 Bygg21 Mariboes gate 13 0183 Oslo

10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder

Veileder

Utbyggingsavtaler – byrdefordeling i ubalanse En kritisk gjennomgang av dagens praksis med utbyggingsavtaler, og hvordan lovverket fastslår at det skal være.

2019

2018 Bygg21 Mariboes gate 13 0183 Oslo

Bygg- og eiendomssektorens betydning for klimagassutslipp

Bygg21 Mariboes gate 13 0183 Oslo

Etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Enkelt og presist – nødvendig kunnskap om byggog eiendomsnæringens utvikling

Rapport

Kapittel 2018

Undertittel

Enkelt og presist – nødvendig kunnskap om byggog eiendomsnæringens utvikling

Bygg21 Mariboes gate 13 0183 Oslo

Slik kan du bruke veilederen En veileder gir i seg selv ingen fasit. Det er måten du bruker

Samhandling i byggeprosjekter

den på som avgjør om du skal få til de endringer av holdninger,

Etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hovedrapport

Bygg21

Kvalitet og Bærekraft

Rapport

Enkelt og presist – nødvendig kunnskap om byggog eiendomsnæringens utvikling Anbefaler at det etableres et nytt statistikkgrunnlag som gjør det mulig å få et bedre bilde av næringens produktivitet og kostnadsutvikling.

veileder operativ på, er å begynne å bruke den i et helt konkret prosjekt. Da kan dere for eksempel gjøre følgende:

Vedlegg

Bygg21

Rapport

Gode bygg og områder – for helsa, miljøet og lommeboka Begrunner og forteller hvordan det er mulig å bygge både billigere, bedre og mer bærekraftig ved å sette prosjektet i et helhetlig perspektiv.

2019

2019 Bygg21 Mariboes gate 13 0183 Oslo

tankegang og arbeidsmåter som er nødvendig for å bli enda bedre til å gjennomføre byggeprosjekter. Den beste måten å gjøre en

Undertittel

Gode bygg og områder – for helsa, miljøet og lommeboka

Bygg21 Mariboes gate 13 0183 Oslo

Vi bygger best – med åpenhet og tillit

Industrialisering av byggeprosjekter

• De sentrale aktørene i prosjektet setter seg inn i veilederen og gjør seg opp en mening om hva man selv kan bidra med får å oppnå god samhandling og effektive prosesser.

Etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Hver aktør presenterer dette i egnet fora for eksempel i oppstartsmøte.

• På møtet diskuterer dere i tillegg følgende spørsmål

Etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

og skriver ned svarene: • Står det noe i denne veilederen som vi ikke har tenkt på eller tatt høyde for? • Hvordan stemmer disse med måten vi vanligvis gjennomfører prosjekter på? • Hva må vi endre av holdninger, tankegang og arbeidsmåter? • Hva blir det aller viktigste vi må huske på i gjennomføringen av prosjektet? • Samle svarene i et kortfattet, punktvis dokument som kan være grunnlag for felles spilleregler. • Bruke disse som sjekkliste på samhandlingsmøter (se punkt 3 i veilederen) for å evaluere samarbeidet, og som en viktig del av introduksjonen av prosjektet for nye aktører. Nye aktører må også sette seg inn i veilederen og gjøre seg opp en mening om hva de kan bidra med. • Evaluer til slutt prosjektet opp mot eget dokument og mot tiltakene i veilederen. • Ta med erfaringene til neste prosjekt.

Veileder

10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder En praktisk veileder for å vurdere og prioritere alle utbyggingsprosjekter i et helhetlig, kvalitetsmessig og bærekraftig perspektiv.

Veileder

Bygge- og eiendomssektorens betydning for klimagassutslipp En gjennomgang av næringens reelle andeler av klimagassutslipp, og hvordan det er mulig å redusere dem både under bygging og drift.

Rapport

Samhandling i byggeprosjekter Forteller hvorfor bedre samhandling gir bedre byggeprosjekter, og hvilke råd, tiltak og anbefalinger det lønner seg å å følge for å oppnå det.

Veileder

Samhandling: Vi bygger best – med åpenhet og tillit En enkel oppskrift på hvordan alle aktører i et byggeprosjekt kan oppnå bedre flyt og økt lønnsomhet gjennom åpenhet, tillit og samhandling.

Rapport

Industrialisering av byggeprosjekter Beskriver hva det vil si å tenke industrielt under planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter, og hvilke hjelpemidler som finnes.

Innhold

2019 Bygg21 Mariboes gate 13 0183 Oslo

Tenk nytt – bruk kjente løsninger

2019 Bygg21 Mariboes gate 13 0183 Oslo

Slik kan du bruke veilederen En veileder gir i seg selv ingen fasit. Det er måten du bruker

Veien til en kompetansedrevet næring – kompetanse som konkurransefortrinn

den på som avgjør om du skal få til de endringer av holdninger,

tankegang og arbeidsmåter som er nødvendig for å bli enda bedre til å gjennomføre byggeprosjekter. Den beste måten å gjøre en veileder operativ på, er å begynne å bruke den i et helt konkret prosjekt. Da kan dere for eksempel gjøre følgende:

2019 Bygg21 Mariboes gate 13 0183 Oslo

Flinke folk på riktig plass til rett tid

Enkle grep Raskere fra behov til bygg

• De sentrale aktørene i prosjektet setter seg inn i veilederen og gjør seg opp en mening om hva de selv kan bidra med for å

Etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

oppnå en god og effektiv byggeprosess.

Etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Hver aktør presenterer dette i egnet fora for eksempel i oppstartsmøte.

• På møtet diskuterer dere i tillegg følgende spørsmål og skriver

Etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

ned svarene: • Står det noe i denne veilederen som vi ikke har tenkt på eller tatt høyde for? • Hvilke av de foreslåtte tiltakene kan bli viktige i vårt prosjekt? • Hvordan stemmer disse med måten vi vanligvis gjennomfører prosjekter på? • Hva må vi endre av holdninger, tankegang og arbeidsmåter? • Hva blir det aller viktigste vi må huske på i gjennomføringen av prosjektet? • Samle svarene i et kortfattet, punktvis dokument som kan være grunnlag for felles spilleregler. • Bruke disse som sjekkliste på samhandlingsmøter for å evaluere samarbeidet, og som en viktig del av introduksjonen av prosjektet for nye aktører. Nye aktører må også sette seg inn i veilederen og gjøre seg opp en mening om hva de kan bidra med. • Evaluer til slutt prosjektet opp mot eget dokument og mot tiltakene i veilederen. • Ta med erfaringene til neste prosjekt.

Veileder:

Industrialisering: Tenk nytt – bruk kjente løsninger Alt som trengs av digitale verktøy for å gjennomføre en mer effektiv byggeprosess, finnes allerede. Denne veilederen viser hvordan du tar dem i bruk.

Rapport

Kompetanse som konkurransefortrinn Beskriver hvor nødvendig det er å definere et byggeprosjekts kompetansebehov, og at ikke minst byggherren har tilstrekkelig kompetanse.

Veileder

Kompetanse: Flinke folk på riktig plass til rett tid En av nøklene til suksess er å få på plass riktig kompetanse til rett tid, og å finne leverandører som best kan bidra til å nå prosjektets mål.

Rapport

Enkle grep – raskere fra behov til bygg Beskriver utfordringene som ligger i grensesnittet mellom det offentlige og næringen, og har foreslått løsninger som vil bidra til mer effektiv planog byggesaksbehandling.

Les mer om veilederne på de neste sidene.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Slik kan du bruke veilederne En veileder gir i seg selv ingen fasit. Det er måten du bruker den på som avgjør om du skal få til de endringer av holdninger, tankegang og arbeidsmåter som er nødvendig for å bli enda bedre til å gjennomføre byggeprosjekter.

Den beste måten å gjøre en veileder operativ på, er å begynne å bruke den i et helt konkret prosjekt. Da kan dere for eksempel gjøre følgende: • De sentrale aktørene i prosjektet setter seg inn i veilederen og gjør seg opp en mening om hva man selv kan bidra med får å oppnå god samhandling og effektive prosesser. • Hver aktør presenterer dette i egnet forum f.eks. i oppstartsmøte. • På møtet diskuterer dere i tillegg følgende spørsmål og skriver ned svarene: • Står det noe i denne veilederen som vi ikke har tenkt på eller tatt høyde for? • Hvilke av de foreslåtte tiltakene kan bli viktige i vårt prosjekt? • Hvordan stemmer disse med måten vi

vanligvis gjennomfører prosjekter på? • Hva må vi endre av holdninger, tankegang og arbeidsmåter? • Hva blir det aller viktigste vi må huske på i gjennomføringen av prosjektet? • Samle svarene i et kortfattet, punktvis dokument som kan være grunnlag for felles spilleregler. • Bruke disse som sjekkliste på samhandlingsmøter (se punkt 3 i veilederen) for å evaluere samarbeidet, og som en viktig del av introduksjonen av prosjektet for nye aktører. Nye aktører må også sette seg inn i veilederen og gjøre seg opp en mening om hva de kan bidra med. • Evaluer til slutt prosjektet opp mot eget dokument og mot tiltakene i veilederen. • Ta med erfaringene til neste prosjekt.

En nyttig øvelse

En nyttig snarvei

Bygg21-signaturen er en annen vei inn i Bygg21s mange råd og anbefalinger. Mange bedrifter har brukt de 10 punktene som du må igjennom for å bli med i det gode selskap som har tegnet seg for Bygg21-signaturen som en mulighet til å gå igjennom egen praksis, og måle den opp mot Beste Praksis i bransjen. Gå til www. Bygg21signaturen.no.

Gjennom www.byggelig.no finner du en snarvei til Bygg21s veiledere. Den er laget med samme struktur som fasenormen, og leder deg direkte til den fasen byggeprosjektet er inne i, slik at dere fortløpende kan sjekke om dere er på rett vei og har husket på alt som må planlegges, bestilles og utføres i den aktuelle fasen.

NORGESHUS – LEDENDE PÅ DIGITALISERING AV BYGGEPROSESSEN I Norgeshus har vi i mange år jobbet kontinuerlig med utvikling av forhandlernes og kjedens IT-plattform. Vi ser at dette gir oss betydelige konkurransefortrinn i form av bedre kontroll samt store effektiviseringsgevinster. Da vi for ti år siden satte denne digitaliserings-

mange fronter for å komplettere sirkelen

prosessen på dagsorden, var BIM noe vi

ytterligere. Vår målsetting er at vi i løpet av

snakket om i prosjekteringsfasen, og det

2020 vil ha en løsning som fungerer optimalt.

var for oss et nyttig verktøy for å samhandle mellom prosjekterende. I de senere år har

Med gode digitale plattformer kommer vi et

vi konsentrert arbeidet mot at den digitale

godt stykke på vei, men vi er helt avhengige

tvillingen skal følge prosjektet gjennom hele

av endringsvilje og folk. Gjennom Norgeshus-

prosessen.

metoden,

vår

egen

spesialtilpassede

utgave av LEAN, jobber vi kontinuerlig med Formålet med denne digitaliseringen er at alt

forbedringsarbeid, der vårt mål er å engasjere

av data skal kunne overføres sømløst mellom

alle våre 1500 medarbeidere til å tenke

både aktører og faser i et byggeprosjekt, men

forbedringer i sin arbeidshverdag. Vi vet at

det er først når dette fungerer i alle faser vi

fornøyde

kan hente ut de største gevinstene. Dette

tendens til å vise endringsvilje og vi jobber

vil gi en mer effektiv prosess som gir større

derfor systematisk med å legge til rette for

besparelser, som igjen vil gi både billigere og

å skape et godt arbeidsmiljø. Dette vil igjen

bedre boliger.

bidra til at vi når vår strategiske målsettning

Som sirkelen og de grønne pilene viser,

om å være «best på folk», noe vi ser på

har vi nå kommet langt i prosjekteringsog

som en viktig forutsetning for å lykkes med

salgsfasen av en bolig, men vi jobber på

digitaliseringsprosessen.

medarbeidere

har

større

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Det handler om mennesker Advokat Harald Fosse i Grette har jobbet med entreprisekontrakter i byggebransjen i en årrekke. Når Grette nå har forpliktet seg til å følge Bygg21, er det særlig anbefalingene innenfor kompetanse og samhandling Grette vil fokusere på. – Det er disse faktorene som vi mener er viktigst for byggeprosessen, sier den erfarne advokaten. Og dette handler om mennesker, tilføyer han. – Egentlig henger kompetanse og samhandling nært sammen. Det handler i siste omgang om å få de riktige menneskene til å interagere på en måte som er til fordel for prosjektet — og i større sammenheng for hele samfunnet, sier Fosse. De siste årene har han sett en dreining mot samhandlingskontrakter, der byggherre og entreprenør går sammen i prosjektutviklingsfasen for å avdekke risikoer og belyse prosjektet best mulig. Målet er å skape en omforent virkelighetsforståelse og et felles mål med prosjektet. Men også samhandlingskontrakter har utfordringer knyttet til seg, sier Fosse. – Det skal ikke stikkes under stol at samspillmodeller stiller større krav til oppfølging og involvering fra byggherres side om de skal fungere etter intensjonen. Det er avgjørende at byggherren har tilstrekkelig ressurser til å følge opp prosjektledelsen og derved sikre egne interesser i prosjektet, sier han. Grette-advokaten peker på det menneskelige aspektet ved prosjektsamarbeid som helt avgjørende. – Partene i en kontrakt vil nesten alltid være juridiske personer, men samspillet foregår alltid mellom mennesker.

Foto: Kristin Svorte

Derfor er det avgjørende at deltakerne i prosjektet har insentiver til å samarbeide, snarere enn å forfølge sine særinteresser. Vi jobber mye med å utforme kontrakter som har til hensikt å sikre dette best mulig, sier Fosse. Dessuten er han opptatt av de aktørene som faller utenfor samspillet. – 70–80 prosent av entreprisekostnadene blir vanligvis utført av underleverandører, og de er som oftest ikke inkludert i samspillstrukturen. Deltakerne i en samspillkontrakt vil ha en felles interesse i å skyve risiko og kostnader ut av «samspillboblen». Det er følgelig alltid en fare for at konfliktene skyves ned til underleverandørleddet, påpeker han. En løsning er å involvere underleverandørene i samspillmodellen, men per i dag kan dette kompliseres av reglene for offentlige anskaffelser, forteller Grette. – Uansett vil det alltid være aktører som faller utenfor, og det er viktig å hensynta dette i prosjektgjennomføringen for å unngå og begrense konflikt, sier han. Med over 30 advokater i byggog anleggsavdelingen, er Grette et av landets største miljøer for entrepriserett innenfor bygg og anlegg. Med stort fokus på riktig kompetanse, jobber advokatene i team tilpasset det enkelte prosjekt. – Våre kunder krever presise, hurtige og gode råd. Vi har organisert oss i team som møter kundenes krav til kvalitet og hurtighet. Vi legger stor vekt på samarbeid med kunden under utførelsen av våre oppdrag. Store og komplekse prosjekter krever sammensatt kompetanse, og våre team settes sammen for å stemme overens med behovene i prosjektet. Det er kostbart å benytte våre tjenester, og det er om å gjøre å få mest mulig igjen for investeringen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Arkitektkontor med tradisjon for bærekraft Oslos Byråd for byutvikling, Hanna Elise Marcussen, har kåret byggeprosjektet Nordre gate 20–22 på Grünerløkka som sin miljøfavoritt. Bak står Alliance arkitekturstudio AS, Norges første arkitektkontor som ble medlem i UN Global Compact. Stål, betong og mur er blitt byttet ut med massivtre i Nordre gate 20–22 på Grünerløkka i Oslo. Foreløpig står bygget bak et gjerde merket «veiarbeid», men i løpet av høsten 2019 skal bygården romme 38 leiligheter, en av disse en fellesleilighet for alle beboerne. Her er det sykkelparkering, men ikke plass for bil. Grøntarealer på tak og tomt sørger for å håndtere overvannet, ettersom problemer med store nedbørsmengder blir større på grunn av klimaendringer. Beboerne kan også dyrke egne grønnsaker. – Vi er et middels stort arkitektkontor med sterk bærekraftsprofil, og var det første norske arkitektkontoret

som ble medlem av UN Global Compact i 2007. Våre ansatte ønsker en ytterlige forsterket innsats på bærekraft og sirkulær økonomi i prosjektene våre, sier partner i Alliance, Tarjei Halvor Torgersen. United Nations Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft. Fossilfritt med grønt tak Andre meritter med prosjektet i Nordre gate er at det er fossilfritt, det har vært brukt anleggsmaskiner som går på biodiesel. Det har en utestue laget av gjenbruksmaterialer, og oppvarmingen skjer ved

300 meter dype geobrønner. Det er kjent som Oslos første infillprosjekt i massivtre. Innfill betyr å bygge mellom to eksisterende bygg i tett by. Nordre gate er et godt eksempel på hvordan Alliance jobber. – Vi er et ungt og endringsvillig kontor, selv om vi har holdt på en stund. Vi strekker oss etter å implementere det som er beste praksis i tråd med Bygg 21. Vi tror og håper at det som nå er beste praksis vil bli den rådende bransjestandarden, sier Torgersen.

Bruker Bygg21 sine veiledere i strategi Alliance har fulgt med på Bygg21 og forløperen Byggkostnadsprogrammet siden det startet. Nå jobber kontoret med å revidere sin strategi og visjon og prosjektrutiner. Til det bruker de Bygg21 sine veiledere. – Vi ser at det er behov for sterkere styringssystem for prosjektprosessene. Som arkitektkontor ønsker vi å komme inn i prosjekter så tidlig som mulig. Reguleringsfasen er den viktigste fordi så mange premisser legges der og en har størst mulighet til å påvirke. Torgersen innrømmer at det er utfordrende å få utbyggerne til å tenke bærekraftig, fordi det er snakk om store investeringer og høye krav til utnyttelse. Samtidig merker han at bransjen er i endring.

Aker Brygge restaurant. Foto: Terje Skåre Partnerne i Alliance arkitekturstudio AS, fra venstre til høyre: Tarjei Halvor Torgersen, Angelica Kveen, Asger Hedegaard Christensen, Peter Constantineanu

Også i teten med Breeam Alliance har også tegnet et av de første kontorbyggene som har fått Breeamsertifiseringen «Excellent», første byggetrinn i 2020park. Sertifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier, blant annet energi, helse og forurensing. – Breeam er et godt verktøy for å sikre ansvarlighet, samt at det gjør det lettere å måle og kommunisere resultatoppnåelsen. Vi merker at stadig flere utbyggere ønsker å ha prosjekter som Breeam-sertifiseres. Bygg21 skaper tillit i byggenæringen Noe han synes er det aller viktigste med Bygg21 er vektleggingen av samhandling. – Evnen til samhandling og til tillit, det er det som gjør Norge så sterkt. Byggenæringen har kanskje ikke vært så god til samhandling, vi har sittet litt på hver vår tue. Men Byggkostnads-programmet har fått næringen til å jobbe mer sammen mot de beste løsningene, et arbeid Bygg21 fortsetter, sier Torgersen. Til slutt påpeker han at noe av det viktigste i byggeprosjekter framover vil være å øke brukermedvirkningen.

allark.no 21

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Fasenormen «NESTE STEG» Hvorfor trenger vi et felles rammeverk? Et bygg kan bygges på hundre forskjellige måter, men hvordan gjøre det mest effektivt? Fasenormen Neste steg er designet for å gi svar på det spørsmålet.

en byggeprosess skal mange ulike parter samarbeide om å lage et produkt. Samtidig ønsker aktørene å jobbe hver for seg, på sine egne premisser. Mangelfull og dårlig samhandling kan derfor hemme produktiviteten. Norsk og utenlandsk forskning dokumenterer at verdibasert samhandling gir bedre bygg og lavere kostnader. Problemet er at disse rammeverkene er ulike, og skaper kommunikasjonsutfordringer i prosjektering og på byggeplassen. Bygg21 har utarbeidet et felles rammeverk og språk for byggeprosesser i Norge. Vi har kalt det «Neste Steg». Hva er «Neste Steg»? «Neste Steg» er et rammeverk som beskriver byggeprosessen over tid, i åtte steg – fra oppstart til avvikling. Hensikten er å utvikle en felles norm for faseinndeling av byggeprosjekter, og slik utvikle et effektivt, felles språk for norsk byggebransje. Mellom

stegene er det ulike beslutninger som må tas, basert på fullstendig og riktig informasjon. Disse beslutningene avgjør om vi skal gå videre eller om det er behov for å utføre mer arbeid. Videre synliggjør «Neste Steg» prosjektenes ulike interessenter, og viktige

Hensikten er at den brukes som en felles referanse av alle som som samarbeider i et prosjekt. «Neste Steg» og de tilhørende begrepene kan brukes når man diskuterer oppgaver, ansvar og roller i prosjektgjennomføring. Målet er å gjøre det lettere å

«Neste Steg» er et rammeverk som beskriver byggeprosessen over tid. hensyn å ta i forhold til eier-, bruker-, det utførende- og det offentlige perspektivet. Hvordan bruke «Neste Steg»? «Neste Steg» skal benyttes for å beskrive bedriftens prosjektmodell og gjennomføring.

avklare hvilke ressurser og hvilken kompetanse som skal fases inn til hvilken tid. Rammeverket er ment som en veiledning, ingen fasit. Standard Norge er i gang med å gjøre Neste Steg til Norsk Standard.

STEGENE

Visste du at… HAMSTO bruker fasenormen Neste Steg i revisjon av internsystemene.

Fordeler med «Neste Steg» «Neste Steg» tvinger oss til å tenke langsiktig sammen. Byggeprosessen beskrives fra «vugge til grav», ved å se på prosessen fra behovet oppstår til bygget avvikles. Den store fordelen er at vi får et felles språk. Partene vet dermed hvordan de skal kommunisere, involvere seg og utføre oppgavene. Dersom alle forholder seg til felles beslutninger og definerte roller, vil det redusere antall misforståelser og øke produktiviteten. Aktører fases inn på riktig tidspunkt, premisser bli klarere, og leveranser kommer til rett tid. Da oppnår vi bedre samspill, lønnsomhet og resultater – og færre feil. Aktiv bruk av Neste Steg vil spare tid og penger.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

BLUEPROOF GOES GREEN Morgendagens bygg krever smartere utnyttelse av takarealene. Protan BlueProof Green kombinerer kontrollert vannfordrøyning med grønt miljø. Overvannet håndteres sikkert, og du kan få en hage på taket, eller bruke plassen til blomster og bier eller solenergi. Det lønner seg å investere i taket! Sikker overvannshåndtering

m2 Ekstra uteareal - økt verdi $

Besøk oss på BYGG REIS DEG 2019 STAND C02-23

Lav livssykluskost

Se alle fordelene med multifunksjonelle tak på protan.no/bluegreenroof

Innovative løsninger siden 1939 protan.no/bluegreenroof

INNOVATIVE ROOFING SOLUTIONS SINCE 1939

Nominert til INNOVASJONSPRISEN Bygg Reis Deg 2019

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Steg for steg – veien til gode reguleringsplaner Plan- og byggeprosesser handler om steds- og samfunnsutvikling. Det krever et bredt perspektiv som tar hensyn til utbyggers økonomi og lokalsamfunnets ønske om verdiskapning og bærekraftig stedsutvikling. Mange opplever prosessen som et uforutsigbart og langdrygt spill med store verdier i potten.

ngen er tjent med dårlige og ofte urealiserbare planvedtak. Der hvor det skjærer seg er årsaken ofte at utbygger ikke har tilstrekkelig forståelse for kommunens rolle og samfunnets vilkår, eller at kommunen har sviktende forståelse og respekt for utbyggers økonomi og kommersielle utfordringer. Andre ganger har ikke partene tilstrekkelig kompetanse. Når planarbeidet foregår lite planmessig, med stadig nye innspill og påfølgende omkamper vil det føres til tiltakende uenighet og splid – og til slutt et helt urimelig forbruk av tid og ressurser. Reguleringsarbeid er lagspill Veilederen Steg for steg – veien til gode reguleringslaner er en beste praksis oppskrift

for å få til et lagspill i reguleringsplanarbeidet hvor medspillere med forskjellig ståsted i det kommunen planmyndighet, og offentlige og private utbyggere kan oppnå et godt resultat sammen. Bruk av Steg for steg vil føre til bedre planer på halve tiden. Veilederen er formet som en fasenorm, som kan brukes over hele landet. En god plan er avhengig av gjensidig anerkjennelse og forståelse, og at kommunen og utbygger blir enige om felles mål i oppstartmøtet. Bygg21 anbefaler partene å prosjektorganisere arbeidet. OsloMet vil forvalte og utvikle fasenormen for reguleringsplaner videre. Standard Norge jobber med å la den blir gjeldende Norsk standard.

Gode rammer for planlegging Bygg21s rapporter Enkle grep – raskere fra behov til bygg (2016) og Næringens rolle i planog byggeprosesser (2018) utfordrer næringen såvel som myndighetene til å forbedre dagens praksis. Eksempelvis må statlige og lokale rammer og vilkår klargjøres tidligst mulig. Respekten for kommuneplanens betydning og rammer må styrkes. Regelverket er godt, men har for stort tolkningsrom for viktige områder. Arbeidet for at alle planog byggesaker utvikles og behandles digitalt må intensiveres. Bygg21 har foreslått at dagens fire plannivåer må reduseres til to. Listen er grundig og lang. Behovet for større forutsigbarhet er stort.

Utbyggingsavtaler

Visste du at… Selvaag Bolig tar i bruk Bygg21s veileder «Steg for steg – veien til gode reguleringsplaner» som en ny interninstruks på reguleringsplaner.

Bygg21s rapport Utbyggingsavtaler – byrdefordeling i ubalanse avdekker stort sprik i opplevd fordeling av kostnadene ved utbygging mellom kommunene og utbygger. Lovens rammer kan bli brutt som følge av manglende kompetanse eller for stort tolkningsrom. Rapporten utfordrer utbyggere så vel som kommune og stat til å gjøre utbyggingsavtalene rimelige og forholdsmessige ved å bruke beste praksis, - og er i seg selv en grundig gjennomgang av jussen rundt utbyggingsavtaler.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Munkelia miljøbarnehage er også et miljøprosjekt. Foto: Omsorgsbugg

Miljøbarnehage i massivtre med eget markrom I august 2019 åpnet Munkerud miljøbarnehage i Nordstrand bydel. – Dette er en ekstraordinær barnehage som er bygget i massivtre, med en oppsiktsvekkende lav energiramme, samtidig som den er det første prosjektet i byggebransjen som er anskaffet ved hjelp av «Best Value Procurement»-metoden, forteller prosjektleder Hans Vidar Olsen i Omsorgsbygg Oslo KF. Det er Control AS som ble valgt som totalentreprenør for byggingen i P.A. Holms

av solceller og energibrønner vil gjøre at den nye barnehagen kan klassifiseres

vei 18 på Nordstrand. Barnehagen er bygget med seks avdelinger, og har plass til

som et plusshus, det vil si at bygget produserer mer enn det forbruker i et

maksimalt 108 barn og ca. 22 ansatte. Den ble tatt i bruk 1. august 2019.

livsløpsperspektiv.

– Helt fra starten har vi hatt miljø i fokus. I utlysningen ble det derfor etterspurt

Prosjektet har hatt fokus på miljøet, og energieffektivitet er satt i høysetet i den

tilbydere som kunne bidra til at miljøstrategien til både Oslo kommune og

nye barnehagen. Det er lagt opp til at også driften og pedagogikken vil understøtte

Omsorgsbygg kunne nås. Control AS ga et tilbud med massivtre og hvor

miljøtemaet. I tillegg er det bygget et eget temarom for kompostering, hvor 50 000

leveransen besto av prefabrikkerte elementer, sier Olsen.

meitemark vil bidra til kompostering av hagekompost og matavfall. Jorden som produseres vil bli benyttet i barnehagens eget drivhus og plantekasser.

– Massivtreelementene ble satt sammen på forhånd og montert sammen på byggeplass, noe som betydde redusert transport og ikke minst bedre trafikk-

– Konseptet fra Control AS er at det er viktig at barna får kontakt med naturlige

sikkerhet og mindre støy for naboene. Massivtre er et materiale som skaper godt

prosesser og en forståelse av naturlige kretsløp. Dette blir et spennende tilbud

inneklima, både i byggeperioden og ferdig bygg, sier Olsen.

som forhåpentlig vil gi ungene verdifull miljø-ballast, sier Hans Vidar Olsen.

– Massivtre har den egenskapen at det kan lagre både varme, kulde og luftfuktighet, og i Munkerud barnehage er det levert en kombinasjon av naturlig

Munkerud barnehage er det første byggeprosjektet i Norge som er anskaffet ved

og mekanisk ventilasjon for å skape et optimalt innemiljø, sier han.

hjelp av Best Value Procurement-metoden. Omsorgsbygg har gjennomført denne typen anskaffelser i to pilotprosjekter.

Som det første prosjektet i Norge ble det i Munkerud barnehage valgt lignaturdekke. Elementene er bygd i tre, og ivaretar isolering og akustikk, ved siden av å hindre

– Best Value Procurement-metoden innebærer at det er enklere for tilbydere

brannspredning.

å gi tilbud, samtidig som den legger til rette for tidlig avdekking av risikoer i

– Dette er ytterligere et element som vil bidra til et naturlig og behagelig innemiljø, understreker Olsen.

prosjektet. Dessuten legger den til rette for mer innovasjon enn tradisjonelle anskaffelsesmetoder. Erfaringene har vært gode, og vi kommer til å se nærmere på denne metoden også fremover, sier Hans Vidar Olsen.

Kravet om håndtering av overvann på egen tomt er ivaretatt med et vannsamlingsanlegg på taket. Regnvannet samles i en stor tank som er plassert ute under terreng, og vil benyttes til kjøling av bygget om sommeren. En kombinasjon

Kvalitet og bærekraft 10 kvalitetsprinsipper for gode bygg og områder

ygge- og eiendomsnæringen skaper rammer om folks liv, men bygg og områder er ikke alltid utformet ut fra en helhetlig kvalitetsvurdering. Bygg skal tilfredsstille krav og behov fra eiere, brukere og samfunnet. De skal samtidig være i tråd med Norges miljø- og klimaforpliktelser på en kostnadseffektiv måte – grønn konkurransekraft. For å lykkes med det grønne skiftet må brukerne stille krav til bærekraftige kvaliteter i byggene de leier eller kjøper. I dag er ikke markedet modent, og brukerne vet ikke nødvendigvis hvordan de skal etterspørre de riktige kvalitetene. Utviklere og myndigheter må derfor gå foran for å akselerere utviklingen. Stadig flere byggherrer ønsker dette. Det viser blant annet tilslutningen til miljøsertifiseringssystemet BREEAM-NOR. Utfordringen er at de har manglet en helhetlig oppskrift på hvordan de skal bygge bærekraftig. Dette er bakgrunnen for at Bygg21 har utviklet veilederen 10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder, og som er presentert både i en rapport og en veileder som allerede er i bruk mange steder av både bygningsmyndigheter, eiendomsutviklere, boligbyggere og kundene deres. . For å sikre bygg og områder som er bærekraftige, helsefremmende og som fremmer god livskvalitet for brukerne, bør alle prinsippene være tilstede i et visst omfang i alle prosjekter. Her er en kortversjon av de 10 kvalitetsprinsippene. Mer utførlige beskrivelser, og ikke minst en rekke gode eksempler, finner du både i rapporten og veilederen om kvalitet og bærekraft.

Visste du at… Grønn Byggallianse bruker 10 kvalitetsprinsipper for å velge og anerkjenne månedens prosjekt.

Gode bygg og områder ...

Stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser De legger til rette for både fysisk og sosial aktivitet og gir oss opplevelser, enten som hendelser eller sanseinntrykk som temperatur, lukt, farger, former og lyder.

2 3 4 5

Gir gode lysforhold og utsyn Tilgang til dagslys og utsyn fremmer helse, trivsel, læring og produktivitet. Utsyn er ikke det samme som utsikt. Å se natur, grøntarealer og vegetasjon i nærheten kan være like godt for helsa som å se langt.

Har lang levetid

Gir smart utnyttelse av arealene Økt tilflytting til byer og tettsteder vil kreve fortetting. Det må gjøres med hensyn til øvrige kvaliteter.

Utnytter energien godt

Bygget med god ressursutnyttelse og lave klimagassutslipp

Gir god luftkvalitet og lav støybelastning God luftkvalitet betyr ren luft og regulerbar temperatur. Kreativitet, produktivitet og trivsel øker med muligheten til å regulere temperatur og luftfuktighet. Lav støybelastning og gode akustiske forhold er også viktig for helsa.

Ivaretar god tilgjengelighet til, - og på stedet Bygg og områder skal kunne brukes uavhengig av funksjonsnivå, og ha miljøvennlig adkomst både til fots, på sykkel og med kollektivtransport.

Bygg må være energieffektive og ha et jevnt effektbehov. Områder bør ha tilgang til lokale energisystemer som er avstemt med overordnede energisystemer.

Stadig flere skal dele på en begrenset tilgang til råvarer og vann. Det krever mer bruk av fornybare og gjenbrukte ressurser. Klimagassutslipp kan reduseres sterkt både under produksjon og transport.

Ivaretar sikkerhet Bygg og områder må være tilrettelagt for å hindre brann, brannspredning, skadeverk, tyveri og ulykker, og være sikre for gående og syklister. Forebyggende og beskyttende tiltak må balanseres mot inntrykk av åpenhet og vennlighet.

Bygg og områder må være solide og fleksible, og kunne tilpasses store og små behovsendringer, slik at de kan utnyttes i hele sin funksjonelle levetid.

Gir lave drifts- og vedlikeholdskostnader Gode bygg har driftssikre og energieffektive tekniske systemer, og er laget av robuste materialer som er lette å rengjøre og vedlikeholde. Bygg21 har overlatt forvaltningen og videreutviklingen av de 10 kvalitetsprinsippene til Grønn Byggallianse som gjerne bistår myndigheter og utbyggere med hvordan de kan bruke dem i det daglige arbeidet med utvikling av utbyggings- og reguleringsplaner.

Foto: Marte Garmann Johnsen

I Pilestredet park har det vært full sanering av skadelige stoffer før utbygging, 98 prosent av rivningsmassene er gjenbrukt, 75 prosent gjenbruk av byggavfall, og det er 30 prosent gjenbruksmaterialer i landskapsanlegg og byggkonstruksjoner. Byggene ligger i et rolig område med lite støy. Området er bilfritt, og grønne lunger renser luften. Utsyn og dagslys er ivaretatt i leilighetene.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Direktør Virke byggevarehandel

Aslaug Koksvik

Aslaug.Koksvik@virke.no

Digitalt innkjøp - Et stort økonomisk potensial

Digitalt innkjøp er fremtiden! Digital bestilling, ordrebekreftelse, pakksed-

En forutsetning for bærekraftig vekst

mellom produsent, grossist, butikk og byggeplass. Digital samhandling

bærekraft hvor vi som bransje kan bidra mest formålstjenlig. Alene

del og faktura sikrer at det ikke oppstår feilleveranser og misforståelser

fører til mer effektive arbeidsprosesser og forbedret lønnsomhet. Dette jobber Handelens Digitale Arbeidsgruppe (HDA) med kontinuerlig. Virke Byggevarehandel og HDA står bak NeB Supply Material som er en åpen standard for digital handel.

Byggevarehandelens miljøforum ser på utfordringer innen

kan en fort gå seg vill i en jungel av initiativ og tiltak. Sammen kan

vi belyse klima- og miljøløsninger og skape gode diskusjoner rundt hva som er de viktigste miljøsakene for byggevarehandelen, og hvordan bransjen kan skape bærekraftig vekst.

Bygg21 gir følgende råd: Kjøp digitalt med NeB Supply Material standarden

Byggevarehandelens miljøforum har fokus på å løfte bransjens kunnskapsnivå med tanke på bærekraft. Miljøforumet har fokus på bl.a:

HDA er et samarbeidsforum i Virke for digitalisering av handel i

byggenæringen. Deltakerne i gruppen er dedikerte og kompetente,

• Plast og emballasje

• Innkjøp

• Avfall

• Sirkulær økonomi

• Energi

• Transport og logistikk

og viser et stort engasjement på vegne av bransjen.

Styret i Virke Byggevarehandel består av deltakere fra:

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Statsbygg: en motor for fornyelse og effektivisering

UiB, Fakultet for kunst, musikk og design. Illustrasjon: ARK arkitekter.

Heldigitaliserte prosjekter og utstrakt bruk av industrielle metoder. Det er blant tiltakene Statsbygg gjennomfører for å redusere byggekostnadene, forteller administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen. Med 120 pågående byggeprosjekter og en driftsportefølje på 2300 bygninger i inn- og utland er Statsbygg en av Norges desidert viktigste aktører i byggeog eiendomsbransjen. Nå tar giganten grep for å øke effektiviteten ytterligere — og tar i bruk både digital teknologi og industrielle metoder for å oppnå kostnadsreduksjoner som monner. – Vi har tatt en beslutning om at alle våre prosjekter skal være heldigitale, og det er tatt inn i alle kontrakter som en del av vår kommersielle strategi, forteller Nikolaisen. Mindre feil og avvik og bedre samhandling i prosjektene skal gi betydelige innsparinger i årene som kommer. – Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig,men vi tror at vi bare skraper i overflaten når det gjelder potensialet for innsparinger, sier Nikolaisen. – Samtidig ser vi at digital samhandling ikke bare sparer kostnader, men også skaper kvalitet. Det er årsaken til at dette fra nå av vil være et ufravikelig krav til våre leverandører og samarbeidspartnere, sier han. Nikolaisen og Statsbygg tror ikke at kravet om digitalisering vil skape en høy terskel for

samarbeidspartnerne. Faktisk kan erfaringene så langt tyde på det motsatte, forteller Statsbygg-direktøren. – Tilbakemeldingen vi får fra våre leverandører, er at marginene går opp og lønnsomheten øker. Dette er en vinn-vinn-situasjon som vil komme hele bransjen til gode, sier han. – Det er selvsagt en viss terskel for de minste aktørene, men teknologien er nå så tilgjengelig at det ikke bør være noe stort problem.

Vi føler en sterk forpliktelse til å være en motor i teknologiutvikling og utviklingen av kompetanse i alle ledd

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

TAR I BRUK PREFABRIKKERING Bruk av prefabrikkerte elementer i byggeprosessen er et annet satsingsområde for Statsbygg, og her er kostnadsbesparelsene mer konkrete. Blant annet har to nybygde fengsler blitt bygd som modulfengsler med prefabrikkerte elementer, og resultatene er oppløftende. – I disse prosjektene kan vi dokumentere besparelser på minst 20 prosent, uten at det har gått på bekostning av kvalitet og utførelse. Fengsler er kompliserte bygg med høye krav til funksjonalitet, og vi jobber svært tett med funksjonsbehovene. Vi kommer helt klart til å overføre denne tenkningen til andre typer bygg, sier Nikolaisen.

Og om noen skulle være bekymret for at utstrakt bruk av prefabrikkerte elementer skal gå ut over estetikk og stedstilpasning, er erfaringene så langt alt annet enn illevarslende. I et nylig prosjekt på Svalbard bygget Statsbygg 60 leiligheter på rekordfart – basert på moduler. Både byggetid og kvalitet ble ivaretatt i det barske klimaet. – Det at et bygg settes opp med moduler, betyr ikke at det er synlig fra utsiden. Det er mange elementer i et bygg — for eksempel bærestrukturer — som ikke påvirker utseendet. Og i Kunst- og designhøgskolen i Bergen er fasaden prefabrikkert på fabrikk. Det trenger ikke å være noen motsetning mellom estetikk og modularitet, bare prosjektene tenkes nøye gjennom, fastslår Nikolaisen. Som statens byggherre er Statsbygg en viktig aktør i norsk byggeog eiendomsnæring. Det forplikter, mener Nikolaisen. – Vi føler en sterk forpliktelse til å være en motor i teknologiutvikling og utviklingen av kompetanse i alle ledd, sier Nikolaisen. – Bransjen beveger seg veldig fort, og det er bestillerkompetanse og innovative anskaffelsesprosesser som vil bevege oss videre. Her har Bygg21 gjort et viktig arbeid, og vi er absolutt dedikert til å følge rådene og rapportene som er et resultat av dette arbeidet, sier han. – Vi kan ikke gjøre det alene, men i samarbeid med resten av bransjen har vi et stort potensial for effektivisering.

Bygging av nytt Nasjonalmuseum. Foto: Ken Opprann

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Det er forskjell på utveksling av informasjon (øverst) og kommunikasjon. Førstnevnte (SMS, epost og lignende en-veis beskjeder) fører ofte til misforståelser og feil. Kommunikasjon er en to-veis prosess med samtidig utkvittering av at alle budskap er mottatt og forstått. (Illustrasjon fra veilederen)

Ved runde bord kan alle se og høre hverandre, og får i tillegg en følelse av likeverdighet – uavhengig av posisjon i byggeprosjektet. Det er et godt utgangspunkt for å bygge åpenhet og tillit mellom alle parter. (Illustrasjon fra veilederen)

Samhandling:

Vi bygger best – med åpenhet og tillit I byggeprosjekter finnes det to grunnleggende mekanismer som regulerer forholdet mellom aktørene. Den ene er kontrakten som forteller hvordan de formelle forhold skal håndteres. Den andre er hvordan aktørene samhandler i praksis.

jernen av samhandling i et byggeprosjekt er at det til enhver tid – og parallelt – foregår flere juridiske, forretningsmessige, organisatoriske og sosiale prosesser som påvirker tilliten og gjennomføringsevnen i prosjektet. Disse prosessene kan bidra til å forsterke hverandre – enten positivt eller negativt. Bygg21s veileder for samhandling Vi bygger best – med åpenhet og tillit viser hva som er god samhandling, og hvordan man kan få det til i praksis. Den er relevant for både private og offentlige aktører som arbeider med alle typer byggeog eiendomsprosjekter og gjelder i alle faser av byggeprosessen. Den retter seg særlig mot prosjekteiere og prosjektledere som alltid setter standard for hvordan et byggeprosjekt utvikler seg i kraft av sine roller. Felles og egne interesser Menneskets evne til samhandling er en forutsetning for at vi i det hele tatt kan reise et bygg. Den kompetansen og kapasiteten hver og en av oss besitter, er ikke tilstrekkelig. Derfor må vi etablere et samarbeid med mange aktører. Samtidig er vi opptatt av å få mest mulig ut av prosjektet for vår egen del; «What’s

in it for me?» Hvordan kan denne drivkraften være forenlig med menneskets kollektive bevissthet? Det ene utelukker heldigvis ikke det andre. Men skal vi nå frem med vår egeninteresse er det erfaringsmessig dårlig butikk å la det skje på bekostning av felleskapet. Istedenfor å motarbeide hverandre for å få det største kakestykket, er det mer lønnsomt for alle parter å bruke kreftene på å gjøre kaka større ved å gjennomføre prosjektet mest mulig rasjonelt og effektivt. For å få til dette må partene ha respekt for hverandres risiko, muligheter og særinteresser, og være åpne og ærlige. Nøkkelordet er tillit, et begrep som er viet mye plass i Bygg21s rapport og veileder om samhandling. Prioriter og etterspør relasjonskompetanse Bygg21s dypdykk etter beste praksis i byggeog eiendomsbransjen har vist at relasjonskompetanse er helt avgjørende for å få god flyt gjennom hele byggeprosessen, særlig hos ledere på alle nivåer. Relasjonskompetanse er kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger som bidrar til god samhandling. Likevel er dette noe som i liten grad blir etterspurt, prioritert og evaluert. I veilederen om samhandling finner du noen enkle råd

om hvordan du kan gjøre krav og relasjonskompetanse gjeldende ved både rekruttering og innkjøp. En enkel oppskrift Bygg21 har definert en enkel oppskrift på hva som erfaringsmessig skaper god samhandling i byggeprosjekter. . Definer tydelige mål som alle parter 1 jobber for å nå 2. Sett sammen et kompetent og godt fungerende prosjektteam 3. Etabler faste samhandlingsarenaer 4. Gjennomfør felles usikkerhetsstyring for prosjektet 5. Lag gjennomtenkte planer og definer klare grensesnitt 6. Sørg for presis, rettidig og løsnings orientert kommunikasjon I veilederen kan du lese om hva dette innebærer av helt konkrete tiltak og handlinger. Kontrakter og vedlegg Denne oppskriften kan brukes uavhengig av kontraktsform, og bør innføres i ethvert byggeprosjekt. Bygg21 anbefaler likevel at alle parter bruker standardkontrakter,

og at eventuelle endringer og tilføyelser skal være saklig begrunnet og balanserte. Standard kontraktene representerer kjente spilleregler som i seg selv fremmer samhandling mellom aktørene. Flere virksomheter har allerede begynt å bruke Bygg21s samhandlingsveileder som vedlegg til kontrakter. Det betyr i praksis at alle parter som omfattes av kontrakten forplikter seg til å følge prinsippene for god samhandling, og at relasjonskompetanse tillegges like stor vekt som andre ferdigheter.

Visste du at… StorOslo Eiendom bruker veilederen «Vi bygger best – med åpenhet og tillit» som vedlegg til kontraktene de inngår med entreprenører

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

— Tillit er nøkkelen

Stor-Oslo Eiendom og partner Karsten Hjertholm har deltatt aktivt i Bygg21arbeidet, og var blant de første til å signere Bygg21s signeringskampanje. Miljø og bærekraft står høyt i kurs hos eiendomsutvikleren. Det gjør også bedre samhandling. Det gjør også bedre samhandling.

Hjertholm ledet Bygg21s arbeidsgruppe «Samhandling i byggeprosjekter», som leverte sin rapport i begynnelsen av 2019. Ikke overraskende mener Hjertholm at tillit og smidig samhandling er avgjørende for å oppnå effektivisering av bransjen. – Tillit er avgjørende for god samhandling, og all verdens gode verktøy og metoder vil ikke ha ønsket effekt om vi ikke klarer å skape en tillitskultur i bransjen, sier Hjertholm. Han mener bransjen fremdeles har en lang vei å gå. – Det er ingen som er uenige i at god samhandling og lønnsomhet henger sammen, men vi ser gang på gang at dette ikke omsettes i praksis. I Stor-Oslo Eiendom jobber vi ganske aktivt med å bygge sterke og tillitsfulle relasjoner med andre aktører i våre prosjekter. Både folk og organisasjoner er forskjellige, men min erfaring er at det er verdt å ta dette feltet seriøst, sier Hjertholm. Fortsatt er det altfor mange aktører som hegner om sine egne interesser i stedet for å fokusere på prosjektets beste. Det er en holdning som står i veien for effektivitet, mener eiendomsutvikleren. – Vi har gode erfaringer med samspillsentreprisekontrakter, med åpne bøker. Det skaper en helt annen dynamikk i prosjektgjennomføringen, sier Hjertholm.

Med en administrerende direktør som er medlem av FNs eiendomspanel og jobber spesifikt for smarte bærekraftige byer (U4SSC), er bærekraft også sentralt for Stor-Oslo Eiendom. BREEAM NOR-sertifisering av næringsbygg er blitt standard, og selskapet tar nå skrittet og sertifiserer sitt første boligprosjekt. Stor-Oslo Eiendom var tidlig ut med å forplikte seg til Grønn Bygg Allianse sine Ti strakstiltak for grønne bygg. Bærekraft har blitt en viktig komponent for fremtidens byggebransje, mener Hjertholm. – Både økonomisk, sosialt og ikke minst i forhold til klima og miljø, må vi ha bærekraft i sentrum. Bærekraft henger sammen med kvalitet, og bidrar også til smidig og planmessig prosjektgjennomføring. Det er et fokus som gjør oss bedre, slår han fast. Når det gjelder målet om 20 prosent kostnadsreduksjon i norsk byggebransje, er Hjertholm betinget optimist. Så lenge ikke kostnadsreduksjoner betyr 20 prosent ekstra margin for kun byggherren, men at alle får sin del av kaka, mener han at det er et realistisk mål — på sikt. Felles anstrengelser må gi felles belønning. Det er den eneste måten å nå målet på.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Industrialisering

Tenk nytt – bruk kjente løsninger

Figur til venstre; usynkronisert og kostbar prosess. Figur til høyre; synkronisert prosess - beste praksis.

Industrialisering består av fem dimensjoner som samlet leder til en effektiv byggeprosess med full kontroll på både kostnader og kvalitet.

«Det ordner seg i finstøpen», sa tidligere tiders bygningsarbeidere hvis grunnmuren ikke var helt i lodd eller vater. I dag er omkvedet når det oppstår mispass mellom tegninger, prosjektering og praktisk gjennomføring: «Det fikser vi på byggeplassen …».

iveren etter å komme i gang med å reise bygget, er det lett å ta forhastede beslutninger. Det koster dyrt i byggeprosjekter som tradisjonelt er en serie med manuelle operasjoner som skal utføres av mange forskjellige aktører med forskjellig bakgrunn og ulike ferdigheter, ofte med til dels motstridende interesser. Industrialisering handler først og fremst om å få så god flyt gjennom hele byggeprosessen, at alle aktører blir nødt til å tenke helhetlig og jobbe sammen som et team. I gamle dager, med færre spesifikasjon er av tekniske løsninger og lave krav til dokumentasjon, gikk det an å holde noen lunde oversikt over byggeprosessen med manuelle systemer. I dag er byggeprosjekter atskillig mer komplekse. Informasjons mengden som skal håndteres og deles, er enorm. Det er også mange flere involverte parter, både selskaper og personer, ofte med høy grad av spesialisering. Det stiller større krav til kompetanse hos de sentrale aktørene for at de skal kunne ta de rette beslutningene om hvilke prosesser, verktøy og produksjonsmetoder som er opti male for å nå prosjektets mål.

Planlegging er avgjørende Veilederen Tenk nytt – bruk kjente løsninger viser hvordan det er mulig å få full kontroll på hele byggeprosessen allerede fra start. Prinsippet er det samme for både små og store byggeprosjekter: Industrialisering handler ikke bare om å ta i bruk digitale hjelpemidler, men like mye om hvordan du planlegger og organiserer prosjektet. Selv et så anvendelig og lett tilgjengelig verktøy som BIM gir ikke full uttelling om det ikke blir tatt i bruk fra start og oppdatert underveis. Med god planlegging og et helhetlig blikk på byggeprosessen, blir det også mye enklere å se hvor det lønner seg å standardisere løsninger og å automatisere hele eller deler av produksjonen. De tre viktigste stikkordene for planleggingen er: tidlig, tidlig, tidlig. Mange har allerede hatt suksess med å håndtere den økende informasjonsmengden ved å ta i bruk digitale verktøy, metoder og prosesser. LEAN-prinsip pene og in volverende planlegging har hatt samme effekt og bidratt til en mer industrialisert tankegang hvor man under veis deler all informasjon med dem det er relevant for. I

praksis innebærer dette hyppig avsjekk av leveranser og status gjennom hele prosjektperioden. Industrien viser vei Byggebransjen har mye å lære av industrien. For at en eller flere råvarer skal bli et ferdig produkt, må hele produksjons prosessen planlegges til minste detalj. Derfor har vi valgt å bruke prinsippene fra industriproduksjon til å illustrere hvordan det er mulig å få tilsvarende flyt i byggeprosjekter. Industrialisering av byggeprosjekter er i praksis å planlegge og gjennomføre en prosess som mest mulig gjentar bruk av standard iserte løsninger, industrielle metoder og digitale verktøy. Hensikten er å sikre høy produktivitet og kvalitet gjennom effektive innkjøp, rask produksjon og god dokumentasjon. Om du kjenner deg mer igjen i sirkelen til venstre enn den til høyre, vil det helt sikkert være mye å tjene på å følge prinsippene for industriell tankegang. Fem dimensjoner Etter å ha gått igjennom en rekke studier

av industrielle prosesser, også innen andre bransjer, har Bygg21 tatt utgangspunkt i fem dimensjoner for industrialisering som SINTEF utarbeidet i 2017. Virksomheter som har greid å industrialisere hele eller deler av byggeprosessen, har erfart at arbeidet må bygge på disse dimensjonene. Det er også en forutsetning at vurderingene av og beslutningene om hvordan de skal brukes, blir truffet helt i starten av prosjektet. De fem dimensjonene og hvordan de henger sammen, er nærmere forklart i denne veilederen. Dette dashbordet synliggjør effekten av større og mindre grad av industrialisering Dette «dashbordet» viser hvor en virksomhet er på veien mot en mer industrialisert byggeprosess. Ved å dra opp spaken på en av dimensjonene, vil du ofte oppleve at det blir enklere å la de andre følge etter. Det første steget En byggeprosess er en sammenhengende og delvis parallell kjede av beslutninger og handlinger. «Alt henger sammen med alt.» Derfor vil det å begynne med å utvikle en eller to av dimensjonene erfaringsmessig

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Byggherren må stille krav Erfaring med industrialiserte byggepro sjekter tilsier at byggherre og prosjekteier må ha tilstrekkelig kompetanse på området for å kunne stille konkrete krav til dem som skal gjennomføre byggeprosessen på en måte som oppfyller prosjektets forretningsmessige mål og samtidig tilfredsstiller brukerens behov.

Dette «kontrollbordet» viser hvor en virksomhet er på veien mot en mer industrialisert byggeprosess. Ved å dra opp spaken på en av dimensjonene, vil du ofte oppleve at det blir enklere å la de andre følge etter.

Det innebærer at også arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandører må ha den nødvendige kompetanse til å tenke industrielt både under planlegging, prosjektering og produksjon av bygget. Dette vil også stimulere leverandørene til å utvikle nye, innovative produkter, løsninger og konsepter. Følgende avklaringer må gjøres:

Av byggherren:

En byggeprosess er en sammenhengende og delvis parallell kjede av beslutninger og handlinger. «Alt henger sammen med alt.»

• Definere og tydeliggjøre prosjektets mål • Sette av tilstrekkelig tid til å planlegge godt så tidlig som mulig • Stille konkrete krav om industrialiserte prosesser og løsninger • Bruke gjennomføringsmodeller som stimulerer leverandørene til å tenke industrielt • Legge til rette for økonomiske insentiver som omfatter alle de viktigste aktørene for å bidra til best mulig overordnet sluttresultat – felles eierskap • Etablere en tydelig IT-strategi • Stille krav om bruk av digitale løsninger basert på åpne standarder som oppfyller prosjektets mål, og som kan brukes aktivt i byggets bruk- og driftsfase • Legge til rette for tverrfaglige samarbeid og prosesser - brukermedvirkning

Av rådgivere og entreprenører:

dra med seg behovet for å utvikle flere. Prinsippet er det samme som å gå: du må ta det første steget for å tiltrekke deg muligheten for det neste, og det neste … og så videre. Før dere vet ordet av det er dere på god vei inn i nye og enda mer effektive og lønnsomme arbeidsmetoder. Anbefalingene som blir gitt i denne veilederen baserer seg på to av rådene med tilhørende tiltak som ble gitt i rapporten Industrialisering av byggeprosjekter, og som ble adressert til næringen.

Råd 2: Digitaliser alle materialkjøp ved bruk av eksisterende åpne, felles, standardiserte løsninger.

Tiltak 2: Bruk åpne standarder (GS1) for unik vareidentifisering og lokalisering på byggeplassen.

Tiltak 1: Byggherrene må stille krav til at alle aktører i prosjektet bruker åpne, etablerte standarder for produktsøk, kjøp og leveranser.

Forutsetningen for å kunne for å kunne få til dette er at byggherren har etablert en prosjektstrategi med klare mål om hvorfor prosjektet settes i gang og hva som er målet med prosjektet. Dette gjelder for alle typer prosjekter, uavhengig av størrelse, kom pleksitet og kontraktstyper.

Råd 1: Industrialiser Byggeprosessen Tiltak 1: Tenk og planlegg industrielt fra start – krev at det tas i bruk industrielle metoder og verktøy. Tiltak 2: Organiser prosjektet slik at alle viktige beslutninger og aktører kommer tidlig inn i prosessen. Tiltak 3: Bruk og berik BIM gjennom alle faser av byggeprosessen. Etabler en «Digital tvilling» å bygge etter og bruke i byggets driftsfase.

Visste du at…

Mest Bygg fra Ål i Hallingdal ble digitale nesten over natta takket være et oppdrag for Statsbygg med å bygge ny trafikkstasjon på Gol.

Gausdal Landhandel gjør digitale bestillinger til seg selv - på vegne av byggherrer og entreprenører som ennå ikke har begynt med det.

• Delta i arbeidet med å definere og tydeliggjøre prosjektets mål • Forstå hverandres fag, ansvar og utfordringer • Sette av tilstrekkelig tid til planlegging og tidlig involvering • Etablere en samhandlingsplattform som legger til rette for samtidig prosjektering og planlegging i hele verdikjeden – tverrfaglige prosesser – samlokalisering • Bruke en felles BIM-modell og utnytte potensialet av denne • Legge til rette for digitale bestillinger og produktidentifikasjon for bedret logistikk og dokumentasjon

I veilederen Tenk nytt – bruk kjente løsninger får du vite enda mer detaljert hvordan du kan organisere de fem dimensjonene så de spiller sammen. Da vil du sannsynligvis også oppdage hvor det erfaringsmessig er lettest «å hoppe over gjerdet» som hindrer dere i å tre inn i en ny industrialisert verden, der det er mulig å bruke digitale hjelpemidler systematisk og planmessig, og frigjøre store ressurser som brukes til å bygge bedre, billigere og mer bærekraftig.

Uansett hvor avanserte de digitale hjelpemidlene blir – eller kanskje nettopp da – er det menneskene som skal betjene dem det til syvende og sist kommer an på.

Kompetanse

Flinke folk på riktig plass til rett tid Kompetent styring er en forutsetning for å sikre at et byggeprosjekt når sine forretningsmessige mål og at de får en kvalitet som brukerne er fornøyd med. Det finnes mye god kompetanse i bransjen, men den blir ikke alltid brukt og evaluert på riktig måte.

n av årsakene er at byggherrer, prosjekteiere og andre oppdragsgivere ikke alltid selv har den nødvendige kompetanse til å identifisere prosjektets kompetansebehov, og til å skaffe og involvere kompetente medarbeidere og leverandører på riktig måte og til riktig tid. Flere undersøkelser både i Norge og utlandet, viser at manglende fokus fra toppledelsen eller prosjekteier gir risiko for at planlagte gevinster ikke realiseres. Uansett hvor gode verktøy vi har til disposisjon, er det menneskene som skal bruke dem, som er mest avgjørende for om et byggeprosjekt ender i suksess eller fiasko. Men hvordan få tak i de beste i bransjen, og få dem inn på riktig sted til riktig tid? Bygg21s svar er tredelt: Den som setter i gang et byggeprosjekt må selv være kompetent for å vite hva slags kompetanse prosjektet trenger, og for å ivareta forretningsmessige interesser og brukernes behov gjennom hele prosjektet. Alle nøkkelpersoner må med på laget lenge før de skal begynne på selve arbeidet. Jo tidligere, desto bedre. Leverandører må velges ut fra hvem som best kan bidra til at prosjektet når sine mål.

Et ensidig fokus på laveste pris hos mange byggherrer og bestillere gjør at mange går glipp av gode løsninger, prosesser og god kompetanse som kan eliminere mange av problemene som diskuteres flittig i ulike bransjefora.

ver som skal ivareta interessene til hovedaktørene i et byggeprosjekt:

Veilederen Flinke folk på riktig plass til rett tid for kompetanse i byggeprosjekter bygger på det første rådet i Bygg21s rapport «Kompetanse som konkurransefortrinn», der det heter: Alle byggherrer, prosjekteiere og oppdragsgivere må kunne identifisere, etterspørre og skaffe riktig kompetanse til rett tid. Veilederen er rettet mot både private og offentlige aktører som arbeider med alle typer byggeog eiendomsprosjekter. Den viser hvordan du kan analysere behovet og sikre deg riktig kompetanse hos alle aktører gjennom hele planleggings-, prosjekteringsog byggeprosessen.

• Brukerperspektiv – de som skal kjøpe, leie og/eller bruke bygget • Utøvende perspektiv – de som skal prosjektere og produsere bygget • Offentlige perspektiv – myndighetene som stiller krav

Verktøyet er en kompetansemodell som er spesielt laget for byggeprosjekter. Modellen følger Bygg21s fasenorm «Neste steg» som beskriver gangen i en byggeprosess gjennom åtte faser og steg. Veilederen legger også til grunn fasenormens fire perspekti-

Eierperspektiv – byggherre, investor og utviklere som har den forretningsmessige risiko gjennom prosjektet

Det er først når du kobler disse perspektivene til de forskjellige fasene i et byggeprosjekt, at du ser hvor viktig det er å definere både roller, ansvar og kompetanse både under planleggingen og underveis. Bygg21s kompetansemodell Bygg21 har utviklet en kompetansemodell som består av tre hovedtiltak som er lette å tilpasse til både byggherrers og entreprenørers egne prosjektmodeller. Om du ikke er fortrolig med alle rollene og begrepene som blir brukt her, kan du gå til veilederen og se hvordan Bygg21 har definert dem. Det er ikke sikkert at det alltid passer å

bruke begrepene slik de er brukt her. Da kan dere tilpasse dem til deres hverdag. Det viktigste er at alle som deltar i et prosjekt har samme forståelse av ord og begreper, roller og ansvar. Og ikke minst: Samme oppfatning av prosjektets mål, og hva som skal til for å nå dem. Bygg21s kompetansemodell viser blant annet hvordan særlig prosjekteiers og prosjektleders roller, ansvar og oppgaver endrer seg underveis gjennom byggeprosessen, men kravene til relasjonskompetanse, innovasjonskompetanse og fag- og bestillerkompetanse ligger fast gjennom hele prosessen.

Visste du at… Fagskolen Oslo og Akershus utdanner noen av Norges beste BIM-teknikere.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Bygg21s kompetansemodell viser hvordan kravene til forskjellige aktørers kompetanse, roller og ansvar forflytter seg igjennom de forskjellige fasene av et byggeprosjekt, mens noe ligger fast gjennom hele prosessen.

Godkjenning av utenlandske fagarbeidere Kompetente håndverkere blir viktigere og viktigere. Likevel er det et betydelig antall utenlandske fagarbeidere i bransjen man ikke kjenner kompetansen til, på grunn av manglende og/ eller uetterrettelig dokumentasjon. Dette kan føre til ytterligere fremvekst av useriøse aktører, dårligere kvalitet i prosjektene og redusert rekruttering til bransjen. Selv om vi de siste årene har sett en liten økning i søkertallet til yrkesfag på videregående skoler, så er andelen for liten til å dekke det fremtidige behovet. Frafallet er fortsatt for stort, og andelen som fullfører på normert tid er fortsatt relativt lav. Om aktivitetsnivået i bransjen holder seg på dagens nivå eller skulle øke noe, vil gapet mellom kjent og ukjent kompetanse bli større. Det er positivt at det nå satses på yrkesfag. Om det skulle bli en varig trend med økt rekruttering av norske fagarbeidere til næringen, er det likevel urealistisk at dette vil dekke næringens fremtidige behov for faglært arbeidskraft. Heller ikke «faglig oppgradering» gjennom modulbasert videreutdanning av norske og utenlandske håndverkere med dokumentert grunnkompetanse, vil kunne dekke hele behovet. Bygg21s andre råd om kompetanse i byggeprosjekter er derfor:

• 1 NOKUT må videreutvikles til å dekke næringens behov for godkjenning av utenlandsk fagutdanning. • NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) sorterer under Kunnskapsdepartementet og har ansvaret for godkjenning av utenlandske fagarbeidene innen alle yrkesgrupper. Organet har allerede stilt seg positiv til å gjennomføre det som er nødvendig av Bygg21s forslag til tiltak: • NOKUT må styrkes og utvikles slik at de har nødvendig kompetanse, kapasitet og rammebetingelser til å vurdere utenlandske fagbrev innen rimelige tidsfrister (Maks 14 dager). • NOKUT-ordningen må bygges ut slik at de kan behandle flere kvalifikasjonsområder og land enn i dag, og som er mest relevante for næringen. • NOKUT-godkjenning av utenlandske fagbrev må gjøres obligatorisk for alle når det stilles krav til fagbrev. • Kommunikasjonen og kjennskapen til NOKUT i bransjen må styrkes – det må være et kvalitetsstempel å være NOKUT-godkjent. • Byggherrer må etterspørre NOKUT-godkjente fagarbeidere til sine prosjekter.

Som en konsekvens av dette bør utenlandske fagarbeidere som ikke har fagbrev som tilsvarer norsk fagutdanning, også få anledning til å delta i den «Modulstrukturert opplæring for fagene innen byggog anleggsteknikk»

Hvordan avdekke kompetansebehov? Her er et eksempel på en sjekkliste fra veilederen Flinke folk på riktig plass til rett tid. Den forteller hva byggherren og/eller entreprenøren bør stille av spørsmål for å avdekke sine kompetansebehov. Som du ser, starter spørsmålsrekken med hva bygget skal levere av egenskaper og kvaliteter, i likhet med den industrielle tankegangen. • Hva er brukernes behov og forventninger til bygget? • Hva er størrelsen på prosjektet? • Hvem er prosjektets interessenter? • Hva er resultatmålene for prosjektet? • Hvilke effekter skal det gi for prosjektets deltakere? • Hvilken forretningsverdi og lønnsomhet har prosjektet? • Har vi avdekket usikkerhet som krever spesiell kompetanse? • Hvordan skiller prosjektet seg fra andre prosjekter vi er vant til å gjennomføre?

• Hvilken gjennomførings- og kontraktstrategi har prosjektet? • Hvor (teknisk) komplekst er prosjektet? • Er det behov for nytenking/innovasjon? • Hvilken varighet har prosjektet og hvor høy vil intensiteten være? • Hva må leveres i hver enkelt fase for å nå målene? • Hvilke beslutninger blir de mest kritiske?

Basert på svarene på disse spørsmålene må byggherren eller entreprenøren stille seg de to mest fundamentale spørsmålene: • Hvilken kompetanse trenger prosjektet for å levere dette? • Hvor og hvordan får jeg tak de beste folkene og leverandørene?

Bygg21s kompetanseveileder gir mange svar på disse to spørsmålene. Sannsynligvis finner du også mange svar ved å gå systematisk gjennom dine egne erfaringer med rekruttering av medarbeidere og kontrahering av leverandører.

Bygg21s kompetanseveileder gir mange svar på disse to spørsmålene. 35

BNL-sjef Jon Sandnes er en av bransjens sentrale aktører som brenner for å fremme Bygg21s Beste Praksis til alle deler av byggeog eiendomsnæringen.

Etterlyser høyere ambisjonsnivå Arbeidet som er gjennomført i Bygg21 er et godt utgangspunkt for betydelige kostnadsreduksjoner i norsk byggebransje, mener administrerende direktør i BNL, Jon Sandnes. Han etterlyser større ambisjoner fra offentlige oppdragsgivere for å stimulere bransjen til å ta ut potensialet.

yggenæringen er Norges største fastlandsnæring, og omsetter for 570 milliarder årlig. Det betyr 300 millioner per arbeidstime per år – og det betyr også at Bygg21s mål om 20 prosent kostnadsreduksjon tilsvarer 115 milliarder. Det er et hårete mål, men jeg er optimistisk, sier Sandnes. – Bransjens dyktigste folk har samlet beste praksis gjennom fem år, og resultatet er både nyttig og opplysende. Nå må bransjen stimuleres til å ta det i bruk, fastslår han. – Vi må huske at hvert eneste oppdrag begynner med at en bedrift vinner et anbud. Derfor vil det være avgjørende at bestillere både i offentlig og privat sektor bidrar til å pushe bransjen til å ta i bruk beste praksis – og det begynner med å stille krav og heve ambisjonsnivået, sier han.

komplekst vev av kompetanser i en tett og sammensatt verdikjede, i siste instans har ansvaret for å virkeliggjøre politikernes og innbyggernes krav til morgendagens samfunn. For at det skal være mulig, er det flere grunnleggende forutsetninger som må oppfylles, sier BNL-direktøren. – For det første er vi avhengig av et anstendig og seriøst arbeidsliv. De som kom-

For hvem skal egentlig levere på de høye forventningene samfunnet har til smarte byer, bærekraftig stedsutvikling, trivelige møteplasser, effektiv vare- og persontransport persontransportmuligheter, gode boliger og det grønne skiftet? Sandnes minner om at det er byggebransjen som gjennom et

mer til bordet, må være de som følger spillereglene. For det andre må vi som samfunn sikre at det vi skal bygge, bygges av fagfolk. Derfor er kompetansebygging i form av en velfungerende lærlingeordning og effektiv rekruttering til bransjen helt avgjørende for at vi skal kunne lykkes, sier Sandnes.

– I dag lider vi under en kritisk mangel på fagfolk, og det er en stor utfordring. I verdikjeden som organiseres gjennom BNL er det per i dag 24 forskjellige fag- og svennebrev, i tillegg til folk med bachelorog masterutdannelse. Alle disse fagområdene er nødvendige og må integreres i den ekstremt komplekse verdikjeden som er

Bygg21 er et eksempel på at bransjen har møtt hverandre åpent og delt beste praksis. i sving for å bygge et bygg, en vei eller en jern- banestrekning. For å skape økt effektivitet og redusere kostnadene – og samtidig imøtekomme samfunnets forventninger om økt kvalitet – må samspillet mellom aktører og fag bli bedre enn det er i dag, mener Sandnes.

– Dette er årsaken til at digitalisering og industrialisering er megatrendene som vil prege fremtidens byggebransje. Åpenhet og transparens i organiseringen av arbeidet er nødvendig, og digitalisering er et helt nødvendig verktøy for å få det til, sier Sandnes. Han mener at alle byggeprosjekter bør kreve en digital tvilling, der fagområdene kan begynne å spille sammen tidlig i prosjektet. – Ved å involvere flere fag tidligere i prosessen kan prosjekter justeres og kvalitetssikres – før byggestart. Det krever åpenhet og samspill, men vil ha gode effekter på både kostnadsnivå og kvalitet, sier Sandnes. – Bygg21 er et eksempel på at bransjen har møtt hverandre åpent og delt beste praksis. Det viser en delingskultur i praksis, og veilederne og rådene fra noen av Norges sterkeste kompetansemiljøer er tilgjengelig både på papir og digitalt. Jeg vil gjerne gi honnør til alle som har bidratt i arbeidet, og til Sverre Tiltnes for god ledelse. Nå har bransjen et sett gode råd tilgengelig – nå skal vi ta dem i bruk, sier Sandnes.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Kari Sandberg. Administrerende direktør i EBA.

Frank Ivar Andersen. Daglig leder i Byggmesterforbundet.

Thor Olaf Askjer. Administrerende direktør i Norsk Eiendom.

Liv Kari Skudal. Administrerende direktør i RIF.

Bengt Herning. Bransjedirektør i Virke.

Dette sier foreningene Hva har Bygg21 oppnådd så langt? Hvordan vil de som forening jobbe videre med Bygg21? Vi har stilt spørsmålet til et knippe av de viktigste foreningsaktørene i bransjen. Administrerende direktør i EBA, Kari Sandberg Bygg21 har lykkes med å involvere mange personer i hele bransjen. De har fått med seg toppledere, ledere og prosjektledere. De har langt på vei lykkes med å forankre arbeidet, de har hatt fokus på forbedringer og beste praksis og de har hatt positiv inngang til mange krevende tema. De har bidratt til deling og vært aktive med gode frokostmøter og seminarer, og vært en «god hjelper» for å få veiledere og informasjon ut til bedrifter, virksomheter, organisasjoner og myndigheter. Jeg tror mange vil ta råd og veiledere i bruk, men disse «mange» har også et ansvar for å både videreføre og videreutvikle det arbeidet som er gjort. Vi ønsker å bidra aktivt til å spre informasjon om det arbeidet som er gjort og bidra til at våre medlemmer blir kjent med innholdet fra arbeidet i regi av Bygg21. Vi har deltatt aktivt i arbeidet underveis – både lokalt og sentralt, og håper vi fortsetter med å spre kunnskap om beste praksis og Bygg21veiledere fremover på de arenaer der dette er naturlig. Hva og hvordan vi som forening best kan bidra til å anvende kunnskapen i næringen vil også bli diskutert i EBAs styre, og flere lokalavdelinger i EBA har presentert arbeidet Bygg21 har bidratt til på regionale medlemsmøter. Daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen «Etter en litt trå start, klarte Bygg21 å spisse seg inn mot utredning av seks temaområder. Det har vært veldig positivt, og Bygg21 har fått stort engasjement fra sektorer og næringer. For oss har arbeidet med bedre og raskere reguleringsplanprosesser vært det viktigste. Her har Bygg21 pekt på mange forbedringspunkter både fra offentlig og privat side, og det er viktig. Det ligger store forbedrings-

muligheter her, og vi må først og fremst få til en raskere planprosess. For oss som utførende er også behovet for kvalifisert arbeidskraft stort, og den store arbeidsinnvandringen har kanskje vært en liten sovepute. Bygg21 har kommet med flere gode forslag knyttet til både økt rekruttering til yrkesfagene, og også kompetanseheving hos folk som allerede jobber i bransjen. Det er positivt og viktig, og jeg synes de foreslåtte løsningene er gode. Utfordringen nå er å ta dette videre. Det er det bare næringen og myndighetene som i fellesskap kan løse, og vi kommer helt klart til å medvirke innenfor de områdene som er aktuelle for vår næring.» Administrerende direktør i Norsk Eiendom, Thor Olaf Askjer «Bygg21 har satt kvalitet og byggekostnader høyere og tydeligere på agendaen. Hele næringen har lagt ned et betydelig dugnadsarbeid. Det er gode tradisjoner i Norge for å være med på dugnad. Når dugnaden er godt forberedt, kan det oppnås uante resultater. Bygg21s styre og administrasjon har lagt til rette for dugnadsarbeidet på en forbilledlig måte. Derfor sitter vi i dag med en imponerende samling av dokumentasjon av beste praksis. Det er også inspirerende å observere at Kommunal- og moderniseringsdepartementet følge arbeidet nøye. Nå ser vi frem til at departementet følger de rådene Bygg21 har gitt om å gjøre flere av verktøyene til nasjonale standarder. Resultatet av det store dugnadsarbeidet i Bygg21 gir hele næringen et solid faktagrunnlag for hvordan de beste i bransjen opplever små og store barrierer, og hvilke anbefalinger som gis for å forsere disse. Norsk Eiendom har vært en vesentlig bidragsyter til bedre planog byggeprosesser i Bygg21-arbeidet. Gjennom dette arbeidet har Norsk Eiendom fått en enda bedre platt-

form for å arbeide for bedre steds- og byutvikling. Den kostnadsutvikling vi har opplevd de senere årene er ikke bærekraftig. Norsk Eiendom vil arbeide for økt kvalitet og lavere kostnader. For å lykkes med dette er vi nødt til å ha høye ambisjoner kombinert med stor utholdenhet.» Administrerende direktør i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen «Bygg21 har bidratt til å sette fokus på viktigheten av kompetanse, samarbeid, tillit og bruk av standardkontrakter. Vi i RIF er stolte over å ha blitt tildelt Bygg21s pris for «Beste praksis». RIF vil fortsette dette arbeidet der vi deler landets beste kompetanse gjennom nettverkssamlinger, kurs, rapporter og veiledere, og der anbefalingene fra Bygg21 vil være både grunnleggende og førende.» Bransjedirektør i Virke, Bengt Herning «Bygg21 har klart å dokumentere et stort forbedringspotensial i byggenæringen. De har pekt på og dokumentert en rekke løsninger som allerede finnes, og som er tatt i bruk i altfor liten grad. Dette er lavthengende frukter for aktører som ønsker å forbedre seg. Videre har Bygg21 tatt frem en rekke eksempler på forbedringsområder og beste praksis, og dokumentert disse mot våre politiske myndigheter. Virke vil arbeide videre med å vedlikeholde og forbedre de standardene (NeB Supply Material) som benyttes i elektronisk vareflyt, dvs. bestilling, ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura. Det er etablert et forvaltningsregime rundt standardene gjennom Handelens digitale arbeidsgruppe (HDA) og Standardiseringsutvalget, samt tett samarbeid med BEAst i Sverige og Raakienustieto i Finland. Virke har også etablert Handelens Miljøforum som har en tett kontakt inn mot digi-

Elisabeth Leikanger. Daglig leder i NKF bygg og eiendom.

NKF vil fortsette det gode arbeidet med å bidra til beste praksis i byggevirksomheten når det gjelder. • regulering • byggesaksbehandling • bruk av NKFs maler i den kommunale byggevirksomheten • ta i bruk og bidra til standardiseringen av stegmodellen

tal sporing og dokumentasjon av produkter. Dette forumet vil også vokse og ivareta en digitalisert byggenæring i det grønne skiftet.» Daglig leder i NKF bygg og eiendom, Elisabeth Leikanger «Bygg21 har satt fokus på byggevirksomheten i Norge fra idé til ferdig bygg, og behovet for god samhandling mellom myndigheter, bestillere og leverandører. Bygg21 har lansert en egen stegmodell med beslutningspunkter som Standard Norge har satt i gang en prosess for at skal bli Norsk Standard. Denne omhandler også behovet for gode prosesser for regulering og byggesaksbehandling. Dette er spesielt interessant for NKFs faglige forum or byggesak og for regulering. Bygg21 har oppnådd å sette fokus på standardisering og serieproduksjon der det er fornuftig. Alle bygg må ikke være spesielle og tilpasset. Skreddersydde bygg koster mye. Dette er speilet aktuelt i forhold til kommunale formålsbygg. Kommunene bygger barnehager, skoler, sykehjem og omsorgsboliger for 35 mrd kr i året. Hvorfor må alle kommuner starte med «blanke ark» hver gang de skal bygge? Kommunene er i sum landets desidert største yggeiere og byggherrer. Bygg21 har derfor støttet NKF i utvikling av maler for kravspesifikasjoner for kommunale standardbygg. Dette vil kunne bidra til bedre bestillinger og leveranser av gode bygg med mindre feil og mangler. Malene lanseres 12. desember 2019. Bygg21 har oppnådd å sette fokus på behovet for godt samarbeid i byggeprosjektene. Altfor mange prosjekter preges av dårlig samarbeidsklima. Det reduserer effektiviteten i prosjektene. Det foregår nå mange initiativer for å finne ut hvordan man kan bedre forholdene. Bygg21 har sin del av æren for det.”

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

www.diakonhjemmethage.no

Diakonhjemmet bygger nå en felles energisentral der geovarme og gjenbruk av overskuddsvarme fra sykehuset skal gjøre nye energigjerrige bygg tilnærmet selvforsynt med energi til varme /kjøling.

En rørgate til fremtiden Målet med den sentrale energisentralen er å bygge et helhetlig energisystem for både eksisterende og nye bygg som utnytter energioverskudd og fordeler dette på en best mulig måte. Det betyr at man – som supplement til fjernvarme – blant annet skal bruke isvannsmaskiner som varmepumper om vinteren, supplere energiopptak fra brønnpark med tørrkjølere på milde dager i fyringssesongen, og supplere kjøling fra isvannsmaskiner med frikjøling mot brønnpark om sommeren. Prosjektet gjøres i samarbeid med EVOTEC og SIHH, og har mottatt utredningsstøtte fra ENOVA. Skal bygge et helt nytt nabolag En kort gåtur ovenfor Majorstuen ligger Steinerud, det historiske området som har vært utgangspunktet for Diakonhjemmets

2 38

virksomhet i snart 130 år. I løpet av de neste årene vil utbyggingsprosjektet Diakonhjemmet hage ta form på dette stedet. Første byggetrinn er allerede i gang - 124 Omsorg+-leiligheter - som skal stå ferdig i september 2020. Under dette bygget er det 46 geovarme-brønner på 300 meter som i disse dager kobles til energisentralen. Her har vi klart å øke miljøambisjonene i samarbeid med Oslo kommune. Diakonhjemmet hage er et enormt løft som handler om både utbygging og utvikling - vi ønsker å utvikle bærekraftig omsorg – sosialt, økonomisk og økologisk. Fra før har vi på den 130 mål store eiendommen sykehus, apotek, VID vitenskapelige høyskole, boliger, barnehager, og omsorgstjenester (se faktaboks). Alle de kommende byggene skal miljøsertifiseres etter BREEAM-NOR standard, i tillegg skal hele utbyggingen skal bære-

kraftsertifiseres etter BREEAM Communities – og dette er Norges største utbyggingsprosjekt som sertifiseres etter denne standarden. Arbeidet med energisentralen er en direkte oppfølging av denne sertifiseringen. Gjennom sårbarhets- og mulighetsanalyser ser vi ikke bare på energiforbruk og CO2-utslipp. Det jobbes med blant annet tiltak mot ensomhet hos eldre, smarte avfallsløsninger, grønne korridorer og økologisk mangfold. Ser på energipotensial i inneklima I samarbeid med SINTEF og Arbeidstilsynet er vi i gang med å se på utfordringer knyttet til inneklima og lav luftfuktighet. Målet er et sunnere og mer komfortabelt inneklima enn hva som er vanlig ved norske helseinstitusjoner. Ved hjelp av det man kaller verdibalansert ventilasjon,

er målet å finne fram til den gunstigste sammensetning av partikler, gasser, karbondioksyd og fuktighet. Kravene i Tek17 er i dag ikke sesongjusterte – kravene er de samme enten det er 30 pluss eller 20 minus utendørs. Samtidig vet vi at kald luft blir tørr når den varmes opp – men kravene til ventilasjon er de samme. Klarer dette prosjektet å få fakta på bordet slik at ventilasjonsforskriftene endres – vil dette kunne føre til både store helsegevinster, men også svært store reduksjoner i energibruken. Sykehus og helseinstitusjoner bruker svært mye energi pr kvadratmeter. Våre simuleringer indikerer at byggets totale energiforbruk vil gå ned med over 15 % hvis vi senker antall luftutvekslinger ned til de mengdene som er anbefalt for ny Europeisk norm.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Dette er Diakonhjemmet: • • •

• • •

Det norske Diakonhjem er en privat, ideell stiftelse innenfor Den norske kirke. Diakonhjemmet eier, driver og utvikler tjenester innenfor helse, omsorg og utdanning. Stiftelsen består i dag av: Diakonhjemmet Sykehus. VID vitenskapelige høgskole (56,4 %). Diakonhjemmet Sykehusapotek. Diakonhjemmet Omsorg. Antall ansatte: 2600 årsverk, og VID har ca 5000 studenter på studiesteder i fire byer. Diakonhjemmet som konsern har en omsetning på 2,7 mrd. kroner (2018). Diakonhjemmet er en ideell stiftelse. Det betyr at det ikke tas utbytte fra våre aksjeselskap, men overskudd i virksomhetene skal pløyes tilbake for å utvikle nye tilbud og tjenester.

Bygger et nytt nabolag Overskuddsvarme fra sykehuset fraktes i disse rørene og brukes til oppvarming av omsorgsleilighetene som bygges i bakgrunnen. Fra venstre: Carsten Fredrik Rønning, Diakonhjemmet eiendom; Johan Haugset, fra SIHH AS; og Jon R. Solsrud fra Diakonhjemmet eiendom.

Utbyggingsprosjektet Diakonhjemmet hage på Steinerud i Oslo er på ca 100.000 kvadratmeter, og består av mange deler. Det er summen av alle disse delene – og samvirket mellom dem – som gjør dette prosjektet unikt. Her er en oversikt over de ulike feltene og hva slags formål de skal reguleres for: Felt A: Boligbebyggelse: 255 boliger og barnehage. Felt B: Institusjon (sykehjem) Felt C: Institusjon: Diakonhjemmet Omsorg+. Byggearbeider startet september 2018 - ferdig sept. 2020. Felt D: T-banestasjon, bolig/forretning/undervisning (høyskole)/institusjon (pasienthotell)/annen offentlig eller privat tjenesteyting (helse, trening)/kontor/bevertning /idrettsanlegg (flerbrukshall) Felt E: Forretning/undervisning (skole, høyskole)/ annen offentlig eller privat tjenesyting (helse, trening)/ kontor/bevertning /idrettsanlegg (flerbrukshall) Felt F: Parkområde Reguleringssaken er til politisk godkjenning i Oslo kommune.

Klimaregnskap

Slik vil det se ut - første byggetrinn i Diakonhjemmet hage - 124 Omsorg+-leiligheter som skal stå ferdig i september 2020. I planene for den videre utbyggingen finner vi blant annet 160 studentboliger, videregående Illustrasjon: Lund & Slaatto skole, sykehjem, næringsbygg, flerbrukshall, barnehage, og 255 boliger for salg.

Utbyggingsprosjektet Diakonhjemmet hage skal miljøsertifiseres etter BREEAM Community. Det foreløpige klimaregnskapet ser slik ut - simulert i SIMIEN og sammenlignet med dagens krav i TEK17:

Energiforbruk reduseres med

60% CO2-utslipp reduseres med

72%

3 39

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Beste praksishammeren Siden 2018 har Bygg21 delt ut beste praksis-hammere til aktĂ¸rer og prosjekter som kan vise til beste praksis innenfor ett eller flere omrĂĽder. Her presenterer vi alle de 38 prisvinnerne. 40

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Seniorrådgiver Arne Malonæs (t.v.) overrakte prisen til Sykehuset i Vestfold og Tønsbergsprosjektets prosjektleder for digital samhandling, Inge Aarseth. Foto: Kristin Svorte

Sykehuset i Vestfold HF, Tønsbergprosjektet I Tønsbergprosjektet har Sykehuset i Vestfold HF tatt aktive grep og satt seg ambisiøse mål som byggherre, for å forbedre informasjonslogistikk og digital samhandling i prosjektet. Tønsbergprosjektet har etablert Beste Praksis gjennom å utfordre leverandørene til å ta i bruk standarder som RFID eller SGTIN, metoder for å lagre og hente produktdata ved hjelp av små enheter og nummer. Da vil alle kunne følge produkter og løsninger i hele prosessen, fra planlegging, prosjektering og bygging til drift. Effektiv bruk av BIM ligger i bunn for prosjektet. Tønsbergprosjektet setter Standarden for andre med sin åpne kommunikasjon og sitt fokus på driftsrelaterte løsninger.

Overingeniørene Trond Haugan (fra venstre) og Rune Simensen i Drammen Eiendom KF tok imot prisen for Beste Praksis fra styreleder i Bygg21, Sissel Leire, og statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Bjørnar Laabak, i juni. Foto: Kristin Svorte.

Kjetil Hardtvedt og Elisabeth Mo Wroldsen i byggesaksavdelingen i Nannestad Kommune ble overrasket da de mottok det betongstøpte Beste Praksis-trofeet og diplom under et frokostmøte i kommunehuset i Nannestad. Foto: Bygg21

Nannestad kommune, byggesaksavdelingen Nannestad kommunes byggesaksavdeling har etablert beste praksis idet de svarer på alle byggesøknader innen fristen på tre uker etter mottak av søknad. Gjennom tidlig dialog mellom kommunen og utbygger, gjensidig respekt og en løsningsorientert kultur blir fristen overholdt i alle byggesaker, selv om noen kan være uklare eller mangelfullt dokumentert. Byggesaksbehandlingen i Nannestad kommune setter standarden for andre med gode interne rutiner, god tilgjengelighet og god kommunikasjon og samhandling på tvers av områder.

Styreleder i Bygg21, Sissel Leire, deler ut diplom til Per Morten Johansen i Omsorgsbygg Oslo KF.

Drammen Eiendom KF

Omsorgsbygg Oslo KF

Drammen Eiendom KF er en av landet mest innovative virksomheter for bærekraftige energi- og miljøløsninger. Avdeling drift og vedlikehold har vært en drivende kraft for Beste Praksis - gode bygg med teknikk som fungerer. Løsninger tilpasset eksisterende og nye bygg har redusert energibruken mer enn 50 prosent. Byggene er behovsstyrt for å gi optimalt inneklima og lavt sykefravær. Drifts- og vedlikeholdsenheten overvåker og dokumenterer byggene selv. Digitale løsninger og dyktige operatører har redusert driftskostnadene til et minimum. Drammen Eiendom setter standard for hvordan andre bør bruke teknikk og løsninger som fungerer for brukere, eier og ytre miljø.

Omsorgsbygg Oslo KF praktiserer godt samspill og bærekraft i sine prosjekter. Omsorgsbygg praktiserer samspill og miljø på en uredd, systematisk og konsekvent måte. Leverandørenes kompetanse tillegges større vekt enn prisen. På den måten mener Omsorgsbygg at de har fått prisene ned. Omsorgsbygg bruker totalentreprise med samspill, Best Value Procurement og andre tidligfase samspillsmodeller på en målrettet og formålstjenlig måte. Høye miljøambisjoner og systematisk bruk av BREEAM-NOR har kvalifisert dem for landets første excellent-sertifiserte sykehjem på Ullern. Omsorgsbygg Oslo KF setter standard for samspill og miljø i måten de praktiserer bærekraft og godt samspill. Omsorgsbygg deler og bruker Beste Praksis for offentlige innkjøp.

På bildet (f.v.) Olav Espegard, prosjektleder Mest Bygg; Solveig Vestenfor, ordfører Ål kommune; Even Haug, daglig leder Mest Bygg.

Mest Bygg AS Gol Trafikkstasjon ble valgt som det første av Statsbyggs Digibygg-prosjekter, hvor man ønsket å teste ut flere digitale metoder og verktøy for å få til en mer industrialisert byggeprosess. Mest Bygg tok utfordringen med å gjennomføre prosjektet med fokus på bruk av digitale verktøy og metoder. Dette har de gjort på en forbilledlig måte og vært aktive og fremoverlent for å lære seg nye ting. Det er gjennomført utstrakt bruk av BIM i prosjektet, lagt til rette for en papirløs byggeplass, brukt digitale HMS-tavler, SHA (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø)-simulator for tilgang til byggeplass, droneskanning, robot for hulltaging, RFID (Radio Frequency Identification)-merking av kabler og noe bygningsmateriell og skanning av bygget, med mer. Erfaringene fra prosjektet har vært så positive at Mest Bygg nå har tatt denne måten å jobbe på over i andre prosjekter, og driftsmodellen deres har blitt helt forandret.

På bildet fra venstre: Per Stubberud Lieng, økonomisjef i Gausdal Landhandleri; Audun Løhre, daglig leder i Gausdal Landhandleri; Arne Malonæs, Bygg21; Aleksander Bjaaland, adm.dir. Holte; Harald Rosingaunet, produktdirektør Holte. Foto: Gisle Johnsen, GDF Media

Gausdal Landhandleri AS og Holte AS Digital byggevarehandel er nøkkelen til økt lønnsomhet og en mer digital byggeprosess. Gausdal Landhandleri og Holte har tatt initiativ for bedre samhandling i forbindelse med elektroniske bestillinger rett fra byggmesternes og entreprenørenes systemer. Prosjektet har fokusert på å få opp graden av digital byggevarehandel gjennom bruk av eksisterende løsninger og åpne standarder, noe som er helt sentralt for å kunne få til god spredning i bransjen. Prosjektet har etablert en enkel tilgang til «mine priser», hvor man kan gå rett fra kalkyle til bestilling og få kontroll på bestillinger, ordrebekreftelser, elektronisk varemottak og ha full kontroll på fakturaer.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Geir Torsæter i Statsbygg (t.v) og Fredrik Nilsen i OBAS Vest.

(f.v.) Asle Randen (Backe Entreprenør), Tobias Eriksson (Backe Entreprenør) og Sverre Tiltnes (Bygg21). Foto: Byggeindustrien

Fredrik Nilsen, OBAS Vest og Geir Torsæter, Statsbygg

AS Backe

Prosjektlederne Geir Torsæter hos OBAS Vest og Fredrik Nilsen hos Statsbygg har sammen utviklet fremragende samspill ved rehabilitering av Universitetet i Bergen – De naturhistoriske samlinger. Bygget ble oppført i 1865 og senere påbygget to fløyer. Målet har vært å rehabilitere den fredede bygningen i størst mulig grad til opprinnelig stand. Det har vært et komplekst prosjekt, og teknisk utfordrende å løse. Totalentreprenør OBAS Vest og viktige underleverandører ble derfor tidlig koblet inn i prosjektet som er gjennomført i tett samarbeid mellom Statsbygg, OBAS Vest og Universitet i Bergen. Alle prosjektets deltagere flyttet sammen på prosjektkontoret på byggeplassen. Samlokalisering er med på å skape gode prosesser.

Enkel bruk av QR-kode er et tiltak som kan bidra til en mer effektiv hverdag på byggeplass. I stedet for å logge seg inn på prosjekthotell for riktige tegninger og beskrivelser er løsningen at man skanner en QR-kode med en vanlig mobiltelefon eller nettbrett. På denne måten får man tilgang til siste revisjon av tegningene på prosjektets webhotell hvor som helst på byggeplass. Alle aktørene i prosjektet kan bruke samme løsning. Forslaget er tatt frem av anleggsledelsen og spres nå internt i Backe-gruppen.

Kathinka Lien Augustine (t.v.) og Lars Henrik Manengen i StorOslo Eiendom sammen med Sverre Tiltnes i

Elevene ved Fagskolen Oslo og Akershus finner Beste Praksis både i små og store byggeoperasjoner.

Bygg21. Foto: Bygg21

Stor-Oslo Eiendom

Fagskolen Oslo Akershus, BIM og Byggfag

Stor-Oslo Eiendom setter standard for god samhandling gjennom Meierikvartalet på Lillestrøm. Stor-Oslo Eiendom er første utbygger som har tatt Bygg21s veileder «Vi bygger best – med åpenhet og tillit» inn som eget kontraktsvedlegg. Stor-Oslo Eiendom jobber systematisk for å øke samhandling og åpenhet gjennom blant annet dialog, felles usikkerhetsstyring, samhandlingsarenaer og samlokalisering. Totalentreprenør og arkitekt gir gode tilbakemeldinger om godt samarbeidsklima og god fremdrift. Stor-Oslo Eiendom bruker og deler beste praksis for god samhandling på en måte som setter standard for hele næringen.

Fagskolen Oslo Akershus tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på fag/svennebrev, autorisasjon eller minst fem års praksis. Fagskolen Oslo Akershus avdeling Byggfag var første skole som tilbød utdanning som BIM-tekniker. I BIM-teknikerstudiet får studentene opplæring i de nyeste programmene og metodene for digital modellering, samhandling og koordinering av byggeprosesser. Studiet gir en kompetanse som er anerkjent og ettertraktet i bransjen, som for alvor har begynt å ta i bruk nye planleggings- og gjennomføringsteknikker. Avdelingen har satt standard for utdanning av BIM-teknikere og beste praksis i bruk av BIM.

Kirsten Welschemeyer.

(f.v.). Knut Vala, Knut Mathisen og Geir Paulsen – alle GS1 Norway.

Kirsten Welschemeyer, MAD Architects Stavanger

GS1 Norway

En god reguleringsplan er avhengig av realistiske mål, godt samspill mellom kommunen og utbygger og ikke minst planfaglig kompetanse. Kirsten Welschemeyer har som utøvende arkitekt og leder av planog prosjektteam dokumentert fremragende planfaglig kompetanse og prosessegenskaper. Hun er etterspurt og brukt av utbyggere så vel som av kommunene.

Bygg- og eiendomsnæringen har et betydelig potensial for økt effektivitet i produktsøk, handel, logistikk, dokumentasjon og drift. GS1 Norway har etablert bygg og eiendom som prioritert sektor, og samarbeider aktivt med næringen for å forbedre og effektivisere disse prosessene. GS1 har tatt initiativ og organisert seg slik at næringen skal kunne ta i bruk de globale og åpne standardene GTIN (Global Trade Item Number) og RFID (Radio Frequency Identification) på en praktisk og formålstjenlig måte. Flere prosjekter jobber nå med å legge til rette for bruk av GTIN og RFID. Sykehuset i Vestfold, Tønsbergprosjektet og Statsbygg gjennom DigiBygg er noen av de som jobber praktisk med dette.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Alle vinnerne: Gullhammer: Fagskolen Oslo Akershus Gullhammer kompetanse For utdanning tilpasset byggenæringens mest sentrale utfordringer. OBAS og Statsbygg Gullhammer samspill For god samhandling gjennom prosjektet Universitetsmuseet i Bergen. Fornøyde beboere i Vindmøllebakken i Stavanger.

Gaining by Sharing Gaining by Sharing er en modell utviklet av Helen & Hard, Indigo Vekst og Gaia Trondheim for realisering av bærekraftig bofelleskap – der første prosjekt er gjennomført av Vindmøllebakken Utbygging. Vindmøllebakken er et første pilotprosjekt og plassert sentralt i Stavanger. Det unike med prosjektet er at det sosiale aspektet har fått stor plass. Beboere eier egen leilighet, og har tilgang til fellesarealer som takterrasser, gjesterom, felleskjøkken, allrom, veksthus m.m. Arkitekturen og løsningene inviterer til samvær og beboere gir gode tilbakemeldinger på det sosiale fellesskapet.

Omsorgsbygg Oslo KF Gullhammer kvalitet og bærekraft For helhetlig miljøfokus som har resultert i et ekstraordinært godt klimaregnskap og fornøyde brukere. Kristin Welschmeyer, MAD Stavanger Gullhammer Plan- og byggeprosess For beste planfaglige kompetanse. Sykehuset Vestfold HF, Tønsbergprosjektet Gullhammer industrialisering For å forbedre informasjonslogistikk og digital samhandling i prosjektet, sin åpne og inviterende kommunikasjon og fokus på driftsrelaterte behov og løsninger.

Beste praksis-hammere: Alta kommune og Universitetet i Tromsø Smart Construction Cluster Senter for næringsliv og utdanning for å se bygget før bygging. Tilgjengelig 24/7. Samarbeid med Oulu (Finlands teknologihovedstad) som har arbeidet med BIM/3D–visualisering over tid.

Sverre Tiltnes (t.v.) delte ut prisen til Per Olaf Brækkan, som mottok prisen på vegne av Møre og Romsdal fylkeskommune.

Bygg- og eigedomsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune Nye Romsdalen videregående skole setter standard for skolebygg. Bygg- og eigedomsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune er forbilde for byggherrer med kompetanse og evne til å utvikle tydelige mål for prosjektenes deltakere og leverandører. Fylkeskommunen har som investor satt prosjektets mål i program- og konseptfase, og sørget for god risikostyring fra dag én ved at prosjektets innovasjoner er utredet i forkant. Romsdal videregående skole er bygd med gjennomgående bruk av massivtre, «lowtech» energi- og ventilasjonsløsninger og 32 energibrønner. Prosjektet ble gjennomført som totalentreprise med to måneders samspillfase i forkant.

Backe For QR-kodet tegning som sikrer bruk av rett tegning. BetonmastHæhre og Multiconsult For papirløs produksjon og omfattende bruk av BIM-modell i planlegging og produksjon. Byggeindustrien For å ha tatt pulsen på byggenæringen over mange år. Byggmesterforbundet For arbeid for et seriøst arbeidsliv. Drammen Eiendom KF avd. Drift. For redusert energibruk med mer enn 50% gjennom bruk av teknikk og løsninger som fungerer for brukere, eier og ytre miljø. Gausdal Landhandleri AS og Holte AS For digitale bestillinger og sporbare leveranser. Kompetanseheving hos byggmestere. GS1 Norge For tilpasning av GS1-standardene for bruk i byggeog eiendomsnæringen. JM Norge AS For Industrialisert boligproduksjon.

Tor-Arne Bellika i Smart Construction Cluster (f.v.) med statssekretær Torleif Fluer Vikre i KMD og Sverre Tiltnes fra Bygg21. Foto: Bygg21

Fellesskapet Alta kommune, Universitetet i Tromsø og lokale byggeog IT-virksomheter v/ Smart Construction Cluster Visualiserings- og Samhandlingssenteret på UiT, Campus Alta. Universitetet i Tromsø, Alta kommune og byggeog IT-bedrifter i Alta, godt støttet av Smart Construction Cluster, har gått sammen for å realisere et Visualiserings- og Samhandlingssenter på UiT, Campus Alta. Verdiskapingspotensialet i byggeprosjekter ligger i samhandlingen mellom involverte aktører i byggeprosessen. God kommunikasjon og bruk av digitale verktøy gir presis planlegging, ønsket og forutsigbar kvalitet og færre feil og forsinkelser. Samhandling og presis informasjonsflyt vil gi brukerne bedre bygg og byggeier lavere driftskostnader over tid. Det nye senteret vil styrke byggeog IT-virksomhetene lokalt og regionalt.

Kunsthøyskolen i Bergen For Lean-basert ledelse. Ferdig ved overlevering Kruse Smith For digital prosjektgjennomgang VDC, BIM, etc. Mest Bygg AS For å gå fra analog til digital drift gjennom prosjektet Gol Trafikkstasjon – Digibygg.

Moholt 50/50, Moholt studentby For et komplekst prosjekt som ble bygd kostnads- og miljøeffektivt, i rekordfart og med godt arbeidsmiljø. Morten Lie For gode bidrag til byggeog eiendomsnæringen. Møre og Romsdal fylkeskommune, Byggog eigedomsavdelinga For å sette standard for byggherrenes eget behov for kompetanse og evne til å utvikle bærekraftige bygg for bruker, eiers økonomi og ytre miljø. Nannestad kommune byggesaksavdelingen Alle byggesaker behandlet innenfor frist. Også ufullstendige. Gode rutiner, bruk av IKT, tilgjengelighet, dialog og løsningsorientert kultur. NKF Bygg og eiendom For standard kravspesifikasjon for kommunale boliger. OBOS Ulven AS For å ha oppnådd 20% redusert entreprisekost. Åpent og målrettet samspill med leverandører i tidlig fase. Omsorgsbygg Oslo KF For offentlige innkjøp basert på leverandørens kompetanse, høye miljøkrav og godt samspill. NCC For å introdusere massivtre i bygging av kontorbygg (største segment næringsbygg). Bekostet en rekke nødvendige utredninger. Os kommune, avd. for samfunnsutvikling For god relasjonskompetanse og samhandling. Implementering av Bygg21 fasenorm Steg for steg. Oslo kommune, avdeling for byggeprosjekter For å være første kommune til å ta i bruk byggesøknader på Altinn via Fellestjenester Bygg. RIF State of the Nation For gode bidrag gjennom rapportering av status over tid. Snøhetta, Montessori ungdomsskole For tverrfaglig prosess og workshopbasert arbeidsmetode. Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet For industrialisering og standardisering av fengselsbygg. Stor-Oslo Eiendom For å ha tatt i bruk veileder for god samhandling. Undervisningsbygg Oslo KF Undervisningsbygg har fokusert på flere forhold for å bli en bedre og mer profesjonell byggherre de senere årene. Vindmøllebakken / Gaining by Sharing Gaining by sharing setter standard for et bærekraftig konsept som er attraktivt for både utbyggere og beboere. Virke For standard for digital samhandling mellom byggevareleverandør, entreprenør og byggherre.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Vil du ha Byggelig i lomma?

Byggelig.no –

Slik gjør du det:

1 Har du Android med Google Chrome-nettleser? Åpne nettleseren og gå til byggelig.no Eller har du iPhone med Safari-nettleser? Åpne nettleseren og gå til byggelig.no

På byggelig.no får du Bygg21s råd og løsninger tilpasset der du er i din planog byggeprosess. Rådene er for deg som er prosjektleder hos utbygger eller entreprenør, men er også relevante for deg som er prosjektleder hos rådgiver, arkitekt og underentreprenør.

ed byggelig.no har bransjen fått et enkelt og likevel omfattende verktøy som identifiserer beste praksis i hver av fasene i fasenormen «Neste steg». Byggelig. no er ikke ment å skulle erstatte eksisterende systemer, men gir brukere et knippe enkle og oversiktlige råd som beskriver beste praksis i alle faser fra prosjektering til avvikling.

iPhone: Klikk på «dele»-ikonet Android: Klikk på Meny

3 Klikk på «Legg til på Hjem-skjerm», navngi appen og klikk «Legg til»

Det er enkelt og nyttig å bruke Byggelig. no. Siden – som er optimalisert for bruk på smarttelefonen – har en knapp for hvert av fasenormens åtte trinn. Når man trykker på knappen som tilsvarer der man er i byggeprosessen, kommer råd til både utbygger og entreprenør. Trinnene begynner med regulering og slutter med avvikling, og sidene dekker alle faser i byggeprosessen. Her finner man nyttig informasjon enten man jobber med reguleringsplan eller detaljprosjektering.

– Byggelig.no er designet for å være enkel i bruk, og tilgjengelig for alle. Med byggelig.no på smarttelefonen har alle et komplett sett av råd og tips knyttet til alle fasene av et byggeprosjekt. Vi tror og håper at dette vil være et verktøy som tas i bruk i hele næringen, sier Sverre Tiltnes i Bygg21. – Byggelig.no inneholder tips om beste praksis som Bygg21 og bransjens beste hoder har brukt nærmere fem år på å komme frem til. Dette handler om å gjøre beste praksis tilgjengelig for alle i bransjen.

Rådene er konkrete og enkle, og inneholder lenker til relevante regler, veiledere og andre hjelpemidler. Rådene er todelte: Dette MÅ du ha på plass – og dette BØR du ha på plass.

Som vinner av Gullhammeren i kategorien Kompetanse bruker

Med byggelig.no på smarttelefonen har alle et komplett sett av råd og tips knyttet til alle fasene av et byggeprosjekt.

Som vinner av Gullhammeren i kategorien Kompetanse bruker Fagskolen Oslo Akershus Fagskolen Oslo Akershus Bygg 21s veiledere i sin opplæring av Bygg 21s veiledere ifremtidens sin opplæring av fremtidens bygningsarbeidere. bygningsarbeidere.

fremtidsrettet - engasjerende - samhandlende www.fagskolen-oslo.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

– gode råd og tips rett i lomma! I Byggelig klikker du på relevant knapp, og rådene dukker opp.

Husk å laste ned byggelig-appen på byggelig.no

Vi tar hånd om all teknikk i bygget

I GK spiller vi hverandre gode, løfter det beste i hverandre frem, og utvikler vår kompetanse. I kombinasjonen av faglig spiss og bredde finner vi smarte løsninger som gir våkne elever i klasserom, friske barn i barnehager, trygge pasienter i sykehus og produktive medarbeidere i energieffektive næringsbygg. Les mer på www.gk.no

Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner som leverer smarte løsninger innen ventilasjon, kulde, byggautomasjon, elektro, rør og sikkerhet - for et bedre miljø!

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Produksjon av ytterveggselementer i tørre omgivelser.

Effektiv bygging med egen elementfabrikk Digitalisering, rasjonalisering og industrialisering er mer enn honnørord hos Hersleth Entreprenør i Vestby. Bedriften, som leverer prosjekter til både privat og offentlig sektor, satser på å ligge helt i front av utviklingen, og driver blant annet egen produksjon av elementer i egen fabrikk i Rygge i Østfold. – Vi legger stor vekt på å utvikle rasjonelle byggeprosesser, og det gir etter hvert resultater, sier Reinert Hersleth, andre generasjons leder av familiebedriften som ble kåret til «Årets bedrift» i Vestby i 2017. – Det innebærer blant annet at vi modellerer prosjektene i BIM, slik at folkene på byggeplass får ut digitale tegninger i 3D på iPad. Dessuten benytter vi LEAN i alle prosjekter, og er ISO-sertifisert, sier Hersleth. Rasjonaliseringsgevinster følger også av egen produksjon av ferdigbygde bygningselementer ved bedriftens fabrikk i Rygge. Såkalt varme elementer produseres etter spesifikasjoner tilpasset hvert enkelt prosjekt. Fabrikken har 2 produksjonslinjer som lager ferdige vegger komplett med kledning, vinduer og beslag, isolasjon, damsperre og lekter som transporteres til byggeplass for montering. Elementer brukes i både nærings- og boligprosjekter hvor man ser en gevinst ved å bruke denne byggemetoden, og planlegges nå også brukt i større grad i leilighetsprosjekter og kombinasjonsbygg med både næring og bolig som er under utvikling. – Bruken av ferdige elementer gir flere

fordeler, og produksjonsmåten stiller større krav til prosjektering og logistikk. Dette er områder det uansett er viktig å ha fokus på uavhengig av byggemetode, og det er et stort forbedringspotensial i bransjen her. Bruk av elementer tvinger oss til å sette enda større fokus på disse områdene, noe som alene gir gode effekter, sier Hersleth. For å skape enda større rasjonaliseringsgevinster ser Hersleth nå på muligheten for å ta i bruk ferdige yttervegselementer i kombinasjon med massivtre i bærende

”Bruken av ferdige elementer gir flere fordeler, og produksjonsmåten stiller større krav til prosjektering og logistikk.”

endom gjøres i rene utviklingsselskaper ved siden av Hersleth Entreprenør, og har i dag tilsammen ca 30 000m2 næring og ca 1 200 boenheter igjen å bygge i porteføljen med godkjente og regulerte områder, samtidig som at man jobber med ytterligere ca 1300 boliger i andre fremtidige boligprosjekter.

Dette er Hersleth Entreprenør: • Familieeid entreprenørbedrift etablert i 1992 • Omsatte for ca. 445 millioner i 2018 • 85 ansatte, hvorav ca 40 fagarbeidere

konstruksjoner i større leilighetsprosjekter. Vi tror at dette vil gi ytterligere gevinst i form av en mer rasjonell byggeprosess på byggeplassen. Så kommer klima- og miljøgevinster i tillegg, sier Hersleth, som planlegger å kunne benytte denne byggemetoden i kommende prosjekter.

• Nedslagsfelt fra Oslo Syd til svenskegrensa • Har jobbet med blant annet kirker, politistasjoner, hoteller, industribygg og boligprosjekter • Involvert i eiendomsutvikling Les mer på www.hersleth.no

Hersleth Entreprenør er også involvert i eiendomsutvikling hvor utvikling av ei-

Reinert Hersleth, Adm. Direktør i Hersleth Entreprenør AS.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Lanserer løsning for digitale byggesøknader Med Byggesøknaden.no har Ambita og Norconsult Informasjonssystemer (NOIS) lansert en enkel, rimelig og effektiv måte å levere byggesøknader digitalt for profesjonelle brukere. – Vår nettbaserte løsning gir kunden støtte i søknadsprosessen og tillater deg å søke etter relevant informasjon og varsle naboer digitalt. Alt er samlet på ett sted, og utformet for å være enkelt i bruk, sier Dag Øyvind Lien i Ambita. Dag Øyvind Lien

– I dag inneholder 60 prosent av omkring 80 000 årlige byggesøknader feil eller mangler som er både kostnads- og tidkrevende å rette opp i, sier Lien. – På Byggesøknaden.no får brukeren tilgang til relevant informasjon, og faren for feil blir markant redusert, sier han.

Matrikkeldata, kartdata, situasjonskart og kommunekart der det er tilgjengelig, er blant datagrunnlaget som tilbys i løsningen, i tillegg til all grunnbokinformasjon som servitutter, tinglysninger og rettigheter på eiendommen. Dette er data Ambita har lisensiert fra Kartverket og kan benytte i sine systemer.

digitalt via Altinn med alle relevante vedlegg. Besparelsen i porto og arbeidstid er betydelig. – I dag støtter Byggesøknad.no både rammesøknader og ettrinnssøknader. Hele søknadsforløpet støttes i et digitalt søknadssystem, sier Lien. – Løsningen kan brukes i alle kommuner, som vil motta søknaden som epost eller i noen tilfeller rett i saksbehandlersystemet. I fremtiden håper vi å kunne søke på bakgrunn i heldigitale BIM-modeller, men det ligger litt inn i fremtiden, sier Lien.

Foto: Julia Marie Naglestad

– Byggesøknaden.no er designet for å digitalisere saksgangen, forklarer Lien. – Data som er tilgjengelig i våre systemer blir lagt inn der de er relevante i søknaden, og valideres av systemet før søknaden blir sendt til kommunen. Slik unngår vi feil og sikrer en raskere og mer smidig søknadsprosess. – Kunder som har brukt systemet er svært fornøyde og kaller det helt genialt. Digital byggesøknad sparer arbeid på begge sider av prosessen, og gir samtidig høyere kvalitet på søknaden, sier Lien.

Ambita og NOIS er blant aktørene som har fått konsesjon fra direktoratet for byggkvalitet til å utvikle og tilby løsninger for digitale byggesøknader. Når ByggSøk stenger høsten 2020, vil Byggesøknaden.no være et enda bedre alternativ. Allerede nå kan prosjekter porteres til systemet. Byggesøknaden.no er priset per søknad — per prosjekt, og en typisk søknad ligger i spennet mellom 400–900 kroner. – Og alt blir lagret hos oss, slik at prosjektdata er tilgjengelig for alltid, sier Lien. – Dessuten blir det opprettet en hendelseslogg for hvert prosjekt, slik at prosjektet alltid er oppdatert med hensyn til vedtak og lignende. Her får man alt på ett sted til en meget konkurransedyktig pris, avslutter Lien.

Byggesøknaden.no startet med digital nabovarsling, som allerede er godt etablert i markedet. Her går nabovarslene ut

Vil du være med og skape beste praksis? Så langt har over 100 virksomheter forpliktet seg til å bidra til beste praksis gjennom Bygg21-signaturen.

«Vi har alle et ansvar for å utvikle norsk byggeog eiendomssektor slik at hensyn til miljø og bærekraft skal bli det selvfølgelige valget. Bygg21s ti kvalitetsprinsipper for gode bygg og områder hjelper oss et godt stykke på vei. Nå er det viktig at alle aktører i bransjen slutter seg til prinsippene.» KatharIna Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse

«Vi i Asplan Viak er opptatt av forbedret bærekraft og produktivitet i næringen, og vi er stolte av å støtte opp om Bygg21 i kunnskapsbasert og samarbeidsorientert utvikling.» Elisabeth Heggelund Tørstad, adm. direktør i Asplan Viak

Bygg21 har bidratt med å finne og dele Beste praksis i den norske byggeog eiendomsnæringen. Når prosjektet avsluttes i desember 2019, er det lagt et godt og bredt grunnlag for en positiv utvikling av næringen i årene som kommer.

et er jobbet med områdene: Plan og byggesak, Produktivitet og kostnadsutvikling, Kvalitet og bærekraft, Samhandling i byggeprosjekter, Industrialisering av byggeprosjekter og Kompetanse som konkurransefortrinn. Gjennom åpne samlinger og arbeidsmøter i perioden, kan vi konkludere med at det er mer enn 500 personer som totalt har vært involvert i prosjektet og dugnaden. Nå handler det om å få tatt rådene og veiledningene i praktisk bruk hos så mange virksomheter som mulig, derfor har vi startet en signeringskampanje. Ved å slutte seg til signeringskampanjen kan virksomhetene bekrefte og vise at de er blant de beste i bransjen som vil være med på utviklingen. Resultatene er til fri bruk for alle gjennom rapporter og veiledere, og Byggelig.no.

Ved å slutte deg til Bygg21-signaturen får du: • Godt omdømme ved å vise at du tilhører det gode selskap av bedrifter som har forpliktet seg til å videreutvikle Beste Prak-

sis i byggeog eiendomsbransjen. • God anledning til å gå systematisk igjennom egen praksis og sammenligne den med de beste i bransjen, og få helt konkrete råd og anbefalinger om hva du bør forbedre. • God samvittighet ved at du bidrar til å videreføre en kjempedugnad som har samlet hele bransjen til et stort, felles løft for å bli enda mer effektiv og konkurransedyktig. Signeringen kan gjøres elektronisk på www.bygg21signaturen.no.

«Rett kompetanse i alle ledd er en forutsetning for effektive prosjekteringsog byggeprosesser. Bygg21s kompetansemodell viser hvor avgjørende kompetanse er for å lykkes for å nå prosjektenes mål. Det handler ikke bare om fagkompetanse. Like viktig er kommunikasjon-, relasjon- og innovasjonskompetanse. Ensidig fokus på pris og ikke på kompetanse i anskaffelser og gjennomføring, vil derfor være kontraproduktivt.» Liv Kari Skudal Hansteen, adm. direktør i RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening)

«Noen måter å bygge på er rett og slett bedre enn andre. Vi opplever at Bygg21 har utviklet gode løsninger for byggenæringen og laget referanser til standardisering på områder som er viktige for hele næringen.» Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge

«Beste praksis utviklet av Bygg21 vil hjelpe oss i arbeidet med å industrialisere mer, få ned kostnadene og bygge kvalitetsboliger til fornuftige priser.» Daniel Siraj, konsernsjef i Obos

«Bygg21s anbefalinger har blitt til gjennom en kjempedugnad der over 100 dyktige fagfolk fra alle deler av byggeog eiendomsnæringen har deltatt. Det er gledelig at 100 bedrifter allerede har gått foran ved å støtte opp om dette arbeidet. Jeg håper samtlige virksomhetsledere i næringen som ennå ikke har gjort det, er sitt ansvar bevisst og signerer.» Monica Mæland, kommunalog moderniseringsminister.

«Beste praksis utviklet av Bygg21 vil hjelpe oss i arbeidet med å industrialisere mer, få ned kostnadene og bygge kvalitetsboliger til fornuftige priser.» Daniel Siraj, konsernsjef i Obos

«Gjennom arbeidet i Bygg21, har alle deler av næringen gitt sine praktiske råd om hva som skal til for å få en mer kostnadseffektiv gjennomføring av byggeprosjekter. Vi i Statsbygg har på flere områder sett effekten av å planlegge bedre og tenke mer industrielt. Målet om å få til en 20% kostnadsreduksjon er absolutt innenfor rekkevidde.» Harald V. Nikolaisen, adm. direktør i Statsbygg

Disse har signert Pr. 8. oktober 2019.

Advokatfirmaet Føyen Torkildsen Advokatfirmaet Grette AS Advokatfirmaet Seland Orwall AF Gruppen Alliance arkitekturstudio AS Angvik Utvikling APX systems AS Arkitektbedriftene i Norge Asplan Viak Backe BIM Verdi as BMF Eiendom AS BNL – Byggenæringens Landsforening Bright Performance AS buildingSMART Norge BundeGruppen Bygg of Norway Byggevareindustriens Forening Byggmester Helle AS Byggmesterforbundet Catenda Caverion Norge AS Co in Utvikling AS Cobuilder AS Construction City Cluster AS Construction City Eiendom AS COWI Cushman & Wakefield Realkapital Dark Arkitekter Diabas Entreprenør as Drammen Kommune Eindomsutvikling AS Elverum kommune Entreprenørforenigen bygg og anlegg Fagskolen Oslo Akershus Fellesforbundet Ferd Eiendom AS Fritzøe Eiendom Fræna kommune Gaining by Sharing Gausdal Landhandleri AS Gevir Group Glava AS Glavatech AS Glendrange Eiendom as Grape Architects AS Grønn Byggallianse GS1 Norway Hammerø & Storvik Prosjekt AS / HAMSTO Hamsto Hanba AS Heidrun Hus As Helen & Hard Hesselbergtak AS Holte as Hovedorganisasjonen Virke/Bygg & Anlegg Hundholmen Byutvikling AS Hunton Fiber AS Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Isola JM Norge Jos-bygg AS Jærentreprenør Kosbergs Arkitektkontor Kristiansund kommune Kruse Smith AS

LINDAL GRUPPEN AS Lindal Treindustri As LINK arkitektur Logiq AS Lyngstad Bygg AS Mallin Eiendom AS Mest Bygg AS Metier OEC MJ Rådgivning Mobile Worker AS Moelven Modus Moelven Wood AS Molde Næringseiendom Multiconsult Mustad Eiendom Møre og Romsdal fylkeskommune Nelfo Neptune Properties Norddal kommune Norgips Norge AS Norsk Betongforening Norsk Byggtjeneste Norsk Eiendom Norske Boligbyggelags Landsforbund Novium Eiendom AS NTI AS NTNU, Insitutt for byggog miljøteknikk NTNU, Institutt for maskinteknikk og produksjon OBOS Eiendom AS Optimera As Oslo Areal As Oslo S Utvikling AS OWL AS Produktif Norway as Prosjektflyt Protan Paal Kahrs Eiendom AS Rambøll RIF - Rådgivende Ingeniørers Forening Rutheim AS Saint-Gobain Byggevarer AS SBI Design AS Silvinova AS SINTEF Community Smart Construction Cluster Smart Elektro AS Solon Eiendom ASA Standard Norge Statsbygg Stavanger kommune Stor-Oslo Eiendom AS Storebrand Eiendom Strand hage service Systemair AS Sønnico AS Talde Prosjektstyring as Ticon Eiendom AS Trefokus AS Undervisningsbygg Oslo KF Usbl Varig Technologies AS Veidekke Vixel AS XL-BYGG Dale Malo Aase Utvikling AS

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Satser på digital byggevarehandel Byggevarebransjen ligger etter med digitaliseringen. Det prøver Gausdal Landhandleri å gjøre noe med.

Det begynte for over åtti år siden. Nå er Gausdal Landhandleri en vesentlig aktør i byggevaremarkedet på Østlandet. Dagens Gausdal Landhandleri består av 19 varehus, sysselsetter cirka 350 faste ansatte og omsatte i 2018 for 1,5 milliarder kroner. Ligger etter Verden digitaliseres i stadig større grad, men i byggevarebransjen har det inntil nå gått trått. – Bransjen som helhet har lenge ligget etter. Det er flere enkeltstående initiativ til deler av prosessen, men ingen har kunnet tilby løsninger som tar for seg hele byggeprosessen, sier økonomisjef Per Stubberud Lieng. Gausdal Landhandleri startet opp som et lokalt landhandleri, men vokste etter hvert til å bli en leverandør av byggevarer til proff- og privatmarkedet. Mot slutten av 2000-tiåret kunne bedriften konstatere at veksten var blitt så stor at den truet eksisterende rutiner og prosesser. Løsningen var å digitalisere vareflyten. Resultatet er at bedriften i dag har en heldigitalisert logistikk som sikrer sporbarhet av varer — fra lager og hele veien ut til byggeplass.

som kommer direkte fra kundens systemer. Dette er en stor fordel som gjør at BIMmodeller kan oppdateres med faktisk leverte varer. En komplett modell vil da kunne følge bygget gjennom hele livsløpet, understreker han. Bestillinger kan deles opp og leveres til rett tid i prosjektet, og alle komponenter som skal inn på byggeplass, er sporbare og dokumenterbare. Det er en stor fordel for eksempel for å møte miljøkrav. Dessuten kan man oppnå færre leveringer, og ikke minst korrekte mengder. Det igjen reduserer avfall og svinn. – Det ligger et stort potensial i å øke lønnsomheten med mer effektiv drift. Allerede nå bekrefter flere kunder som har tatt i bruk løsningen, at de har fått effekt av det. Interessen er stor, noe som bekrefter at bransjen er moden for å ta i bruk digitale løsninger i større grad. For oss er dette bare starten, og vi jobber med flere muligheter for å videreutvikle det, sier Per Stubberud Lieng.

Kjent teknologi – Egentlig har vi ikke gjort annet enn å ta i bruk teknologi som for lengst er tatt i bruk i andre bransjer, som for eksempel dagligvare. Vi har tatt i bruk eksisterende teknologi og standarder, sier Per Stubberud Lieng. Lieng viser til veilederen «Tenk nytt — bruk kjente løsninger» fra Bygg21 og til standardene fra GS1, Virke og Norsk Byggtjeneste. – Det tror jeg at kunden merker, og vi er ikke redde for å si at vi i dag har bransjens beste transport- og logistikkløsninger, legger han til. Enklere og mer effektivt Digitaliseringen i egen bedrift ble inspirasjon til nye løsninger som skal gjøre hverdagen enklere og mer effektiv for kunden. I tillegg til selskapets egen løsning GausProff, hvor kunden selv kan bestille og få oversikt, har Gausdal Landhandleri sammen med Holte og Logiq samarbeidet om prosjektet Digital Byggevarehandel. Igjen er utgangspunktet anbefalingen fra Bygg21 om å bruke eksisterende teknologi, standarder og løsninger. Når systemene og leddene i verdikjeden ikke arbeider sammen digitalt, så fører det til mange manuelle operasjoner. Ofte må den samme oppgaven gjøres flere ganger. Bruddet i informasjonsflyten går ut over effektiviteten og kontrollen. Rett fra kundens system Digital Byggevarehandel tar tak i dette bruddet. Sammen med Holte AS og Logiq AS har landhandleriet utviklet løsninger for å bestille digitalt — fra kundenes egne prosjektsystemer. Løsningen gjør at informasjonen kan gjenbrukes hele veien gjennom prosjektet. Den åpner også for varemottak på byggeplass – I dag anslår vi at bare to prosent av handelen med byggevarer går elektronisk. Vi vil jobbe for at dette tallet blir større, sier Per Stubberud Lieng. Til riktig tid – Våre systemer følger bransjestandarder for vareregistre og andre åpne standarder fra blant andre Norsk byggtjeneste, GS1 og Virke. Det gjør at vi kan levere på ordrer

Per Stubberud Lieng (til venstre) og Håvar Tangen Moen forteller at dagens digitale løsninger bare er begynnelsen.

Fakta Guasdal Landhandleri • • • • • • • •

Etablert i 1938. Byggevareleverandør til proff- og privatmarkedet. 19 varehus. Hovedkontor på Lillehammer. Leveranser på hele Østlandet gjennom egen distribusjon. Omsetning i 2018: 1,5 milliarder kroner. 362 årsverk i 2018. gaus.no/gausproff.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Usbl ønsker rimeligere og bærekraftige boliger — med mer deling – Boligutvikling er komplekst, men en felles bransjenorm tjener alle parter, sier Johan Bruun, administrerende direktør i Usbl. Han mener Bygg21s veiledere og beste praksis er en god vei mot dette. I den luftige og lyse kantina til boligbyggelaget Usbl, som holder til på toppen av Arbeidersamfunnets plass 1 i Oslo sentrum, står det plakater som oppfordrer til å redusere matavfall. Og kampanjen har funket så langt. – Matavfallet vårt er nå nede i 0,7 til 1,5 kg pr. dag på bare de 140 medarbeidere som sitter i Oslo. Dette skal ytterligere ned, sier administrerende direktør, Johan Bruun.

Miljøfyrtårn i 2018 Arbeidet med å redusere matavfallet er et ledd i at hovedkontoret til Usbl i 2018 startet jobben med å bli et Miljøfyrtårn. De ble godkjent i desember. – Vi ønsker å bli tydeligere på at vi imøtekommer kravet og forventningene til bærekraft og miljø, som stadig øker både fra kunder og samarbeidspartnere, sier Bruun. Usbl signerte Bygg21-signaturen like etter at den ble lansert på Arendalsuka. Bruun synes Bygg21 fortjener honnør for å ha skapt et bedre samarbeid i bransjen, og for å ha åpnet for at man kan spille hverandre gode.

Fakta Usbl

Bygg21 leder til forutsigbarhet og samarbeid – Boligutvikling er komplekst med prosesser som tar tid. Å gjøre bransjen mer effektiv og forutsigbar er utrolig viktig for alle parter, sier Bruun.

Usbl er et av Norges største boligbyggelag som ble stiftet i

Han trekker fram viktigheten av veilederne fra Bygg21, og at de vil føre

1948. De bygger og forvalter boliger med et særskilt fokus på

til mer forutsigbarhet partene imellom. Veilederne gir en bransjenorm

miljø og bærekraft. Usbl har i dag over 100 000 medlemmer. I

hvor både boligutviklere og offentlige beslutningsmyndigheter vet hvor

tillegg til en rekke andre fordeler har de forkjøpsrett på 90 000

de har hverandre, og hvilke krav og forventninger man kan stille. Det vil

boliger i de mest sentrale områdene i Norge.

føre til mer forutsigbare og raske prosesser, og redusere både risiko og tid i utviklingsprosessene. Noe som igjen vil føre til et mer velfungerende boligmarked med billigere boliger, understreker Bruun – Bygg21-arbeidet treffer oss i aller høyeste grad. Usbl består opprinnelig av åtte fusjonerte boligbyggelag, og vi har jobbet mye internt med å få fram beste praksis, sier Bruun.

Usbl er langsiktige

Delingstjenester og nye boligmodeller

I fjor tilsluttet Usbl seg Grønn Byggallianses 10 strakstiltak, som er et veikart for eiendomsutviklere fram mot 2050. Tiltakene innebærer blant annet å kun

Usbl vil stimulere til både gjenbruk og flerbruk, og er derfor bærekraftspartner med BUA; en nasjonal forening som gjør det enkelt for kommuner, lag og foreninger å drive utlån av sport- og fritidsutstyr. De håper at flere borettslag

kjøpe bygningsprodukter uten innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, lage planer for hvordan materialer kan demonteres og rebrukes for å redusere avfall, samt å fjerne fossil oppvarming.

og sameier avsetter areal hvor beboerne kan dele sportsutstyr. Snart vil Usbl stå bak det første nybyggprosjektet hvor en «sportsbu» er blitt regulert inn i kommunens planer.

– Usbl er ingen døgnflue. Vi skal forvalte boligene vi bygger inn i framtida, og har dermed et langsiktig perspektiv når vi utvikler boligene. Vi ønsker å strekke oss langt for å bygge gode boliger både for de som skal bo der og for

Et annet nytt initiativ er et pilotprosjekt som skal hjelpe unge mennesker som

miljøet, sier Johan Bruun.

ikke har nok egenkapital inn i boligmarkedet. De får leie i en periode samtidig som de får opsjon på å kjøpe lenger fram i tid. Egenkapitalen får de opparbeidet seg gjennom prisstigning. I tillegg tilbyr Usbl blant annet løsninger for bildeling i samarbeid med Bertel O. Steen, som er tilpasset borettslag og sameier.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Arkitektur skaper verdier Bygg21 har arbeidet godt med dokumentasjon av beste praksis og de omforente gode løsningene, og har bidratt til kunnskap og kompetanse i byggenæringen, mener administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene. – Vi og flere av våre medlemmer har deltatt i Bygg21 med stort engasjement, og er glade for gode resultater. Nå er det viktig at FoU-arbeidet fortsetter, sier Skavang. Han forteller at Arkitektbedriftene for tiden arbeider aktivt med å belyse bærekraft i arkitekturen, blant annet gjennom aktivt å evaluere prosjekter. – Vi er opptatt av hvordan arkitektene kan bidra til å nå bærekraftmålene, og har blant annet opprettet et prosjekt der vi får frem de gode eksemplene på at arkitektur fremmer bærekraft, sier han. Frem til nå har bærekraft i stor grad vært knyttet til klima- og miljø, og nå er vi opptatt av å få frem hele bærekraftperspektivet. – Vi løfter nå frem den sosiale og samfunnsøkonomiske dimensjonen i bærekraft, og leter aktivt etter prosjekter som vi drøfter på alle tre områdene, sier Skavang. – Målet er å formidle de sosiale, miljømessige og økonomiske verdiene som god arkitektur skaper for oppdragsgiver, bruker og samfunnet som helhet.

Foto: Ivar Kvaal

På www.arkitekturskaperverdi.no, eller gjennom Arkitektbedriftenes hjemmesider, presenteres til

enhver tid ulike prosjekter i alt fra sykehjem og veier, til skoler og fengsler. Prosjektene drøftes i lys av hvordan de på hver sin måte gir samfunnsmessig bærekraftig verdi. Lederen for Arkitektbedriftene er også opptatt av arkitektenes rolle i prosjektgjennomføring. – Arkitektene kan gjøre enda mer for å prosjektere de effektive og byggbare løsningene, og vi kan bidra mer til å skape gode og friksjonsfrie prosjektprosesser, tror Skavang. – Det er her de virkelige store innsparingsmulighetene ligger. Økt samarbeid og mindre friksjon, konflikt, feil og mangler — det er nøkkelord for en rekke pågående prosjekter hvor norske arkitekter engasjerer seg. Målet er å bidra til den omstillingen som er nødvendig for en bærekraftig og effektiv byggenæring i fremtiden. – Fos oss blir det viktig å ta Bygg21-arbeidet med som et utgangspunkt for den videre forskningsog utviklingsinnsatsen som må skje fremover, sier Skavang.

Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter

Når det ikke er rom for forvekslinger På samme måte som det er viktig at en nyfødt kommer til riktige foreldre, er det viktig at riktig produkt kommer frem til rett sted til rett tid. GTIN (Global Trade Item Number) er en global standard som i Norge forvaltes ac GS1 Norway. GTIN knytter opp et unikt nummer til strekkoden, noe som gjør entydig identiﬁsering av ethvert produkt enkelt. Et produkt kan aldri forveksles med et annet. Dette gjør det enkelt å bestille, selge og håndtere produkter i hele verdikjeden – og gir trygghet for at riktig produkt kommer dit det skal, når det skal. Alltid!

Skann QR-koden eller ﬁnn ut mer på www.gs1.no/bygg

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

REMA 1000s miljøbutikker er utviklet i samarbeid med SINTEF og Snøhetta. Her fra Røyslimoen.

Tar ansvar i hele verdikjeden Samfunnsansvar og bærekraft er sentrale verdier for REMA 1000, og dagligvarekjeden kan vise til en lang rekke tiltak. – Som dagligvarekjede har vi et ansvar fra jord til bord — og vi jobber aktivt med å redusere fotavtrykket i alle ledd i verdikjeden, sier administrerende direktør i REMA 1000 i Norge, Trond Bentestuen. I REMA 1000 er samfunnsansvar — eller ansvar som de enkelt og greit kaller det — definert som selskapets arbeid innenfor miljø, helse, arbeidsliv og ansvarlig handel. I bunnen for tenkningen ligger FNs bærekraftmål og en ambisjon om å gjøre mer enn det som er forventet. – Verdikjeden i en moderne dagligvarekjede strekker seg fra produksjonsleddet til kunden som forbruker, og selv om vi er små i global sammenheng, har vi tro på at våre tiltak har betydning og kan gjøre en forskjell, sier Bentestuen. Dagligvarekjeden kan vise til imponerende tall. Siden 2013 er klimagassutslippene redusert med 47 prosent, og de har åpnet mer enn 30 miljøbutikker som bruker 50% mindre energi. Satsing på energieffektivisering, tog i stedet for bil der det er mulig og fornybar energi står for mye av reduksjonen. – Reduksjonen på 33 648 tonn CO2-ekvivalenter tilsvarer utslippet fra 13 459 biler eller 6730 ganger rundt jorda med fly. Målet vårt er å kutte utslippene raskere enn vi er pålagt å gjøre. Vi satt oss et mål om halvering av utslipp innen 2030, og er nå i ferd med å nå dette ti år før målsatt tid, sier Bentestuen. – Energieffektivitet i verdikjeden fra produsent til forbruker bidrar ikke bare i kampen mot global oppvarming, men er også sunn bedriftsøkonomisk tenkning. Lavere energiforbruk betyr også lavere kostnader, påpeker Bentestuen. Sentralt i arbeidet er etableringen av REMA 1000s miljøbutikker, et butikkonsept utviklet i samarbeid med Snøhetta Arkitekter og Sintef. Et sterkt arkitektonisk uttrykk er kombinert med energieffektive løsninger og tilrettelegging for effektiv drift. En rekke elementer sørger for at butikkene forbruker mindre energi. Blant annet blir størstedelen av oppvarmingsbehovet dekket av varme avgitt fra kuldeinstallasjonene, og det benyttes naturlige kuldemedier uten freon. LED-belysning er også med på å redusere energiforbruket.

– Bygg21 og arbeidet der har vært en katalysator for mye av arbeidet vårt med grønne bygg, og vi jobber stadig for å oppnå forbedring. Byggebransjen har begynt å tenke grønt, og det er en utvikling vi virkelig heier på, sier Bentestuen.

Foto: Aeroview AS

Det er ikke bare dagligvarekjedens butikker som bygges miljøvennlig. REMA Distribusjons nye lager i Sandnes som åpnet i 2018, har Norges smarteste energisystem der innovasjon sikrer at fornybar energi som produseres på taket blir lagret og benyttet på en effektiv måte. Bygget produserer energi tilsvarende årsbehovet til 40 eneboliger, noe dagligvarekjeden utvikler videre når de bygger nytt på Østlandet. - Til den nye distribunalen på Vinterbro som åpner i 2020 bygger vi videre på energisystemet og investerer i Norges største enkeltkjøp av solceller. Ikke bare gjør det vår egen drift mer miljøvennlig og kostnadseffektiv. Det bidrar også til å kutte kostnadene for solkraft i Norge gjennom innovasjon og kraftverksteknologi, sier Bentestuen.

for kylling i Orkanger. Anlegget vil bli banebrytende innen energiløsninger og nye løsninger, sier leder i REMA 1000-eide Norsk Kylling, Kjell Stokbakken. – Norsk Kylling har som mål å bli verdens beste næringsmiddelverdikjede, og skal være ledende på alle deler av verdikjeden på kvalitet, dyrevelferd og effektivitet, sier han. Blant miljøtiltakene knyttet til det nye anlegget var blant annet Norges største jordflyttingsprosjekt, der all matjord på lokasjonen ble flyttet — og i dag benyttes til kornproduksjon. Den avanserte energiløsningen er basert på en kombinasjon av fjernvarme, solceller, nedkjøling med sjøvann og energilagring. Fjernvarmen er basert på spillvarme fra annen industri på Orkanger. – Vi står for utbygging av fjernvarmeanlegget til industriområdet, slik at det i fremtiden også kan benyttes av andre aktører, sier Stokbakken. – Målet vårt er at vi gjennom synergier og sirkulærøkonomisk samarbeid med etablerte og kommende bedrifter i området skal oppnå mindre utslipp enn før vi flyttet inn. Vi regner med å spare bruk av primærenergi tilsvarende 1500 husholdninger med alle tiltakene kombinert, sier han. - Jeg må si at det er en glede å jobbe med en eier som muliggjør denne satsingen med så fremtidsrettede løsninger, legger han til. God kildesortering, energiovervåking og -styring, miljøvennlige kjølegasser og LED-belysninger er tiltak som skal plassere REMA 1000 i tet hva gjelder miljøvennlige butikker. – Heldigvis har vi utrolig motiverte og dyktige kjøpmenn som ser verdien av bærekraft både i et miljøperspektiv og som en mulighet til å øke effektivitet og lønnsomhet i egne butikker, sier Trond Bentestuen - Vi vil vise at vi går foran og gjennomfører tiltak, samtidig som vi har hårete mål. REMA 1000 skal bygge de mest effektive og miljøvennlige dagligvarebutikkene i Norge — og jobbe for å gjøre hele verdikjeden mer bærekraftig, sier Bentestuen.

Også i produksjonsleddet tar kjeden grep. 11. juni 2019 ble grunnsteinen lagt til et helt nytt slakteri og foredlingsanlegg

ferskvann.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Nyhet! Bachelor i byggeplassledelse Nå kan du ta Bachelor i byggeplassledelse ved Høyskolen for yrkesfag For informasjon om studiet, kontakt trond.bjorge@fagskolen-innlandet.no eller se høfy.no

Adresse: Teknologiveien 12 • 2815 Gjøvik

Bygg bærekraftig – Tenk Tre Tre - Fremtiden er fornybar

Byggeprosjekter

Bygge med tre

Sjekk mulighetene og lær mer om tre: www.trefokus.no/treveilederen www.tenktre.no

Kvalitet og miljø

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

– Da har vi fått tilstrekkelig oversikt over

kostnadene som følger med.

prosjektet til at byggherren kan velge mellom

Prosjektformen tillater også bedre utnyttelse av

en insentivstruktur med overskuddsdeling

digitale ressurser, og gir mulighet til å ta i bruk

eller en mer tradisjonell fastprismodell. Vi gir

teknologien på en bedre måte, forteller Berg. Med

byggherren fullt innsyn i prosjektet, og dersom

prosjektdeltakerne samlet i Big Room bygges det

samspillsmodellen blir valgt, arbeider vi med

opp en virtuell byggeplass i form av en BIM-modell.

åpne bøker, sier Berg.

Et høyt detaljnivå i BIM-modellen muliggjør nøye

– Vi foretrekker klart denne entreprisemodellen,

planlegging og optimaliserte løsninger, som vil

siden den sikrer større gjensidig engasjement og

kunne bidra til bedre flyt og effektivitet ute

samarbeid med prosjektet i sentrum, sier han.

på byggeplass, forteller Berg.

I større prosjekter arbeider Bundebygg på

– Vi har også tro på å skape en bedre arbeidsplass

tilsvarende måte mot leverandører. Da er det

ved å øke kvinneandelen i byggebransjen, noe vi

entreprenøren som velger entrepriseform etter

jobber aktivt med i BundeBygg. Ved å tilstrebe en

20 prosent et realistisk mål

at leverandørleddet har meldt interesse for

varig kjønnsbalanse på ulike stillingsnivåer tror jeg

samspillkontrakter.

vi vil oppnå en økt lønnsomhet for selskapet og det

Gjennom bedre samspill, felles mål, digitalisering og utstrakt bruk av

– Teamarbeidet som er et resultat av slike

BIM i planleggingen, tror administrerende direktør Ole Kristian Berg i

samspillkontrakter er forløsende for prosjekter.

– Bygg21s mål om 20 prosent er et voksent tall.

Bundebygg AS at målet om 20 prosent kostnadsreduksjoner er innen

Kommunikasjonen går lettere, og medlemmene i

Men i lys av hva vi har oppnådd, inkludert planog

rekkevidde. Tiltakene vi gjennomfører viser at det er mye å spare,

arbeidsgruppen møter hverandre med gjensidig

byggeprosesser, mener jeg faktisk at det er riktig og

sier Berg.

respekt. Ideer luftes i større grad, uten at folk er redde

realistisk, avslutter Berg.

Bundebygg har tatt inn Bygg21s veileder for god samhandling som en del av kontraktsvilkårene i ett stort samspillsprosjekt vi jobber med nå, sier administrerende direktør Ole Kristian Berg. Foto: John Petter Reinertsen

enkelte byggeprosjektet, påpeker han.

for å bli «skutt ned», sier Berg. Samspillentreprise, digitale modeller og nøye planlegging har allerede gitt resultater

– Dessuten skaper modellen en felles sikkerhets-

for Berg og Bundebygg AS. Det er byggherren som velger entrepriseform etter

vurdering og øker sjansen for at avviksrisiko

gjennomført forprosjekt, men før detaljplanlegging og byggestart.

blir avdekket tidlig. Det sparer oss for feil og de

Vi arbeider for bærekraft og kvalitet ELEMENT ARKITEKTER AS element.no facebook.com/elementarkitekter

MALLIN EIENDOM

Vi bygger din foretrukne bolig

soloneiendom.no