3 minute read

Havvind Samhandling skaper ny industri

De neste 25 årene planlegges det en omfattende utbygging av offshore havvind i norske farvann. Foreløpig er det lagt ut to konsesjonsområder, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. I Agder samles kreftene for å innta sentrale posisjoner innen teknologi- og leverandørutvikling, konstruksjon, drift, vedlikehold og beredskap.

Markedet kommer til å bli enormt, og det er i år slaget skal stå. Innen utgangen av 2023 skal konsesjonene for både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord fordeles. Satsingen gir leverandørindustrien i Agder store muligheter innen havvind, både innenfor etablert bunnfast teknologi og ny flytende teknologi. Havvind vil også kunne gi Agder basestasjoner for utbygging, drift, vedlikehold og beredskap, samt ilandføring av fornybar kraft som kan bety mye for norsk fastlandsindustri.

Som leder av samarbeidsprosjektet «Fremtidens Havvind», og med bakgrunn fra olje- og gassindustrien, står Rune Klausen i spissen for havvindsatsingen i regionen:

– Agder har lenge hatt en ledende leverandørindustri innen olje og gass. Vi er i verdensklasse når det kommer til flytende installasjoner, forankring, kraner og tunge løft. Nå skal vi utnytte denne posisjonen innenfor havvind-næringen. Men da må vi samle kreftene. Det gjelder både politisk, kommersielt, og ikke minst innen kompetanse.

Nytt kompetansesenter

Nylig ble det klart at «Nasjonalt kompetansesenter for havvind» skal opprettes i Kristiansand, og det er «Fremtidens Havvind» som skal stå for etableringen av senteret. – Dette er begynnelsen på noe som kan bli stort. Det er viktig å markere seg tidlig, så vi kan ta en posisjon, sier Klausen.

Etableringen er samtidig et bevis på at samarbeid skaper resultater. Sparebanken

Sør bidrar alene med ti millioner kroner hvert år i tre år fremover, og regjeringen har satt av fem millioner kroner til kompetansebygging innen havvind i Agderregionen i 2023-budsjettet. "Fremtidens Havvind" har blitt finansiert av Agder Fylkeskommune, kompetansefondene i regionen og kommunene Kristiansand, Lin- desnes, Lyngdal og Farsund.

– Vi er også i dialog med andre aktører om finansiering, smiler Klausen.

Verdensklasse

– Da det begynte å bli en del snakk om havvind, var spørsmålet, hva gjør vi nå? Vi skjønte at det ville komme ambisjoner på dette området i Norge, men vi lå langt bak andre land, som for eksempel Danmark, Nederland og Storbritannia. Til tross for dette, gikk det tregt fra regjeringshold, og vi måtte presse på fordi industrien vår trenger å være forberedt på det som skal komme. Derfor tegnet vi opp en egen verdikjede for havvind, og delte den opp i 18 ulike arbeidspakker som vi presenterte for relevante bedrifter. De ulike arbeidspakkene viser mulighetene innenfor verdikjeden til havvind, og som bedriftene kunne utforske nærmere Dette var begynnelsen, sier Rune Klausen.

Samarbeid innen bærekraft og grønn teknologi har stort fokus om dagen, og mye tyder på at klimaet for samarbeid er spesielt godt i Agder. Her gjenbrukes nemlig også gamle nettverk.

– Jeg kommer fra næringslivet. Hvis du går noen år tilbake i tid, ble GCE Node startet som en næringsklynge som stort sett bestod av olje- og gassaktører, blant annet fra leverandørindustrien. Da jeg jobbet i oljesektoren selv, var jeg medlem i dette samarbeidet. Og det vi lærte i den prosessen er at også konkurrenter i næringslivet kan samarbeide.

– Vi viste at det var mulig å løse problemer sammen, og nå gjenbruker vi dette nettverket i en ny sammenheng, sier Klausen.

Politisk engasjement – privat risiko I mai 2022 kom en henvendelse fra statsministerens kontor. Det viste seg at Jonas Gahr Støre ville komme til Sørlandet for å lære mer om havvind. Utfordringen var å få presentert aktiviteter fra hele regionen på kortest mulig tid.

– Da gjennomførte vi en såkalt «speed pitching» av ulike havneområder og hele den regionale leverandørindustrien. Hva er det denne regionen har – og hva kan vi bygge opp? Det ble tydelig at vi kan bygge opp et kompetansesenter. Vi kan bygge opp et senter for konstruksjon, montasje og så videre. Og vi kan bygge opp et driftssenter med vedlikehold, kontrollsystemer, beredskap og det hele. Vi har allerede kompetanse til alt dette, men da må vi gå i takt, sier en engasjert Klausen.

– En sterk leverandørindustri ligger til grunn for denne satsingen.

Politisk engasjement på alle nivåer er viktig for å posisjonere en region på et nytt og viktig næringsområde.

Klausen fremhever også samarbeidet med lokale politikere.

– Vi trenger engasjerte ordførere, og kontakten med kommunene har vært veldig god. Vi står sammen om å promotere hele Agder, men man må ha utholdenhet. Dette tar tid. Så det er forretningsutvikling i praksis på mange måter, der hvor alle er med.

Ikke desto mindre er Klausen tydelig på næringslivets rolle i havvindsatsingen.

– Husk at det er de private bedriftene, i partnerskap, som har noe å tilby. En kommune kan ikke tilby. De kan heie, de kan legge forholdene til rette, de kan regulere, de kan gjøre alle de tingene der. Men det er partnerskapene av bedrifter som faktisk skal ut og gjøre avtaler. Det er de som må bære den kommersielle risikoen, ikke politikerne.

Få ting i havn En annen kritisk faktor for havvindsatsingen er havneområder. Og havneområder finnes, men både behov og lokale muligheter måtte kartlegges.

– Vi tok for oss hele kysten fra Arendal til Farsund, sier Klausen.

– Hvor dypt er det? Hvor mye kaifront finnes fra før? Er tomten privat eller offentlig eid osv. Det ble raskt klart at havnen i

Arendal måtte prioriteres til batterisatsingen som bygges opp der. Havnene i Lindesnes, Lyngdal og Farsund er godt egnet til konstruksjon og montasje av havvindturbiner, og havnene i Kristiansand, Lindesnes og Farsund kan tilby områder til drift, vedlikehold og beredskap. På Kongsgård i Kristiansand ligger allerede mye til rette for en driftsbase.

This article is from: