Hele bilaget er utgitt av Nordland fylkeskommune.
Det skjer en grønn industrirevolusjon i nord. En revolusjon av det veldig positive slaget. I sentrum av endringene står industrietableringer, innovasjon og endringsvilje i næringslivet i Nordland. Vi bygger på en lang industrikultur som alltid har tatt ansvar, og som nå tar svært viktige grep når alle deler av samfunnet endrer tankesettet til sirkulær økonomi og bærekraft.
Nordland har mange fortrinn som vi gjerne kan løfte fram. Industrien i Nordland har alltid vært bygget opp rundt ren kraftproduksjon. De samme industristedene har en levende kultur for å utvikle seg, tilpasse seg markedene og har alltid ligget helt i front i omstillinger.
Når de internasjonale industrikonsernene satser i Nordland, er det blant annet fordi vi har vist stabilitet og utviklingsvilje. Og når Freyr velger å bygge battericellefabrikk i Rana, så er det blant annet fordi vi har et stabilt politisk regime, og fordi vi har kraftoverskudd, selv i et Europa som har et svært ustabilt kraftmarked for tiden.
Det planlegges hydrogenproduksjon i Glomfjord og Narvik og biogass på Sømna. Det bygges og utvikles næringer i Mosjøen, Mo i Rana, Glomfjord og Narvik, bare for å nevne noen av de større prosjektene. Vi skaper tusenvis av nye arbeidsplasser. Det er altså i nord det skjer hvis du ønsker å ta del i den globale, grønne endringen som pågår.
Nordland fylkeskommune har som en av mange roller, et ansvar for å legge til rette for
Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til:
Kommunikasjonstjenesten
Epost: info@nfk.no
Tlf.: +47 756 50 123
www.nfk.no
næringsetableringene. Vi skal skape forutsigbarhet for nye bedrifter og nye arbeidsplasser. Vi jobber hardt for å skape et enda mer attraktivt Nordlandssamfunn.
Vi har sammen med kommunene gjennomført nødvendige samfunnsanalyser. Gjennom disse viser vi hvordan næringsutviklingen vil stille krav til at vi utvikler transportsystemene, at vi lager relevante utdanninger og at vi skaper gode offentlige tjenester for alle som kommer flyttende til det beste fylket i hele verden, Nordland.
Nordland er i dag et av landets ledende fylker innenfor marin sektor, og er en viktig leverandør av sjømat til verdens befolkning. Denne sektoren har særlige forutsetninger for videre regional vekst og innovasjon, med basis i rent hav, fornybare ressurser og en bærekraftig næringsutvikling.
Vi tar hele Nordland i bruk og bygger et Nordland for fremtiden, på ren vilje og i ren optimisme. Pure north – det er her det skjer.
Fylkesrådet i Nordland
”Det er altså i nord det skjer hvis du ønsker å ta del i den globale, grønne endringen som pågår.”
– Målet for omstillingsprogrammet er at næringslivet skal velge Nesna, en utrolig vakker kommune i hjertet av Helgeland, forteller Reve.
– Det handler om å være en god vertskapskommune, og det har Nesna kommune tatt på alvor. Og nye næringslivsaktører vil raskt oppdage at det allerede finnes en avansert og fremgangsrik næringsklynge her, sier han, og sikter til bedrifter som Pharmaq Fishteq som blant annet har utviklet en unik vaksinerobot til bruk i oppdrettsnæringen, og Goodtech, en av Norges største bedrifter innenfor automasjon. Selskapet driver en FoU-avdeling på Nesna.
Nesna Havvind Havvind seiler opp som den kanskje viktigste løsningen på fremtidens energibehov, og
utgjør en betydelig mulighet for leverandørindustrien langs norskekysten. Nesna havvind er et konsortium med initiativtaker Westcon i spissen, og med Celsa Nordic, Nexans Norway og Helgeland betong som deltakere. Dr. Tech Olav Olsen AS er rådgiver i prosjektet som går ut på å produsere fundamenter for havvindmøller i betong.
– Betongfundamenter kan bygges med lavere CO2-utslipp enn stål, og Dr. Tech. Olav Olsen har utviklet en såkalt vippekrybbe som gjør det enkelt å montere havvindturbinen i fundamentet, forteller Reve.
– Betongmodulene kan enkelt monteres ved hjelp av en vippekrybbe som «klikker» sammen fundamentet som skal produseres her på Nesna. Etter at turbinen er montert i betongfundamentet kan enheten slepes til stedet der den skal stå, sier Reve.
– Nesna kommune står i en viktig omstillingsprosess som er preget av fremtidstro og optimisme, forteller Bjarte Reve. Han leder kommunens omstillingsprogram som skal legge til rette for økt aktivitet innenfor havvind, havbruk og reiseliv.Nesna kan by på store naturopplevelser.
– Dette er flytende havvindmøller som forankres i havbunnen med sugeanker tilpasset de store dypene i Nordsjøen, legger han til.
Nesna har gode forutsetninger for denne typen satsing, både i form av en leverandørindustri med vilje til å satse, og egnet produksjonssted med brådyp rett utenfor kaikanten. Reve forteller at prosjektet nå er i kapitalinnhentingsfasen for utvikling av selve anlegget.
– Europa skriker etter energi, og dette er en teknologi med enormt potensial, fastslår han. Ikke bare vil produksjonen ha lavt CO2-avtrykk, men selve produksjonsmetoden er effektiv og senker kostnaden per vindmølle med 30–50 prosent.
– Slik energimarkedet er nå, vil dette initiativet kunne bidra med ny kraftpro-
Hele bilaget er utgitt av Nordland fylkeskommune.
duksjon. Nordland fylkeskommune har uttrykt sterk støtte til prosjektet, noe vi er veldig glade for, sier Bjarte Reve.
Satser på havbruksutdanning Havbruk er det andre hovedsatsingsområdet for omstillingsprogrammet på Nesna. Her vil programmet bygge videre på de lange tradisjonene Nesna har som opplæringskommune.
– Lærerutdanningen her på Nesna har hundre år lang historie, og at den nå har gjenoppstått ved Nord Universitet på Nesna er en stor inspirasjon for lokalsamfunnet, sier Reve. Han forteller at Nordlandsforskning i en analyse gjennomført i 2021 har konkludert med at kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i havbruksnæringen fremover, og omstillings-
programmet tar mål av seg til å gjøre noe med situasjonen.
– Vi tar sikte på å etablere et undervisningstilbud som vil lede frem til fagbrev innenfor havbruk, kanskje også høyere grader, sier Reve.
– I den sammenheng skal vi også søke om en undervisningskonsesjon for lakseoppdrett i samarbeid med en eller flere lokale lakseoppdrettere. Det vil gi et glimrende utgangspunkt for et godt undervisningstilbud som vil kunne levere kompetanse inn i en næring som er svært viktig langs kysten, sier han.
Reiseliv
Den siste søylen i omstillingsprogrammet på Nesna, er satsing på reiseliv. Med beliggenheten i hjertet av Helgeland, og
et øyrike, ligger forholdene godt til rette, mener Reve.
– Dette er blant verdens vakreste turistdestinasjoner, med rike muligheter til jakt, fiske og friluftsliv, i tillegg til at vi har sterke lokale kulturtradisjoner, som for eksempel dunsanking, sier Reve.
– Det er allerede et godt tilbud av små reiselivsbedrifter i kommunen, men det er avgjort plass til flere, sier Reve.
– Med omstillingsmidler i ryggen og sterk støtte fra et levende og engasjert lokalsamfunn, er det store muligheter her, sier han.
Bodø/Glimt har store ambisjoner for sitt planlagte stadion. Hele 75% av ikke-bærende materialer skal være gjenbruk.
Sosial bærekraft står sterkt i Bodø/ Glimt. Fotballinteresserte vil kjenne
Når et flunkende nytt stadion om få år står ferdig, skal det handle om mer enn underholdning og fotball.
−Det handler også om nærhet og stemning, og dette vil vi dra med oss inn i et prosjekt som vil være til inspirasjon på mange måter. Det sier leder for Utviklingsavdelingen i FK Bodø/Glimt, Benedicte Halvorsen.
Bodø/Glimt startet i 2019 Action Nowprogrammet som bygger på FNs bærekraftmål.
−Gjennom dette har vi forpliktet oss til å bidra til en positiv utvikling av miljøet og samfunnet rundt oss, sier Halvorsen.
− Vi i Glimt omtaler klubben som en møteplass og kommunikasjonsplattform for fremtidens bærekraftige løsninger. Vi har ikke én bærekraftsansvarlig, men 84. Fordi vi har 84 ansatte.
Verdens mest bærekraftige
fotballarena
Bodø/Glimt bygger sitt engasjement på tre pilarer som alle oppfordrer til handling: Økt kunnskap om FNs bærekraftmål hos befolkning og næringsliv, bidra til å bygge sterke lokalsamfunn gjennom å kombinere forretningsutvikling med bærekraft, og sist, men ikke minst: oppfordre til Action Now.
−Denne forpliktelsen var det en selvfølge å ta med seg inn i arbeidet med nytt stadion, sier Halvorsen. Ambisjonen er intet mindre enn verdens mest bærekraftige fotballarena. Dersom anlegget blir så stort som først tenkt, kan gjenbrukskonseptet spare miljøet for over 3000 tonn CO2.
Bærekraftig betong og
energieffektivt bygg
Samtidig som søknadsprosessen nå går
sin gang med høringsrunder og detaljregulering, bearbeides prosjektet videre. Det settes store ressurser inn på planlegging av arenaen som har prosjektnavnet Bodø Storstue. Alle byggematerialer til overflater og interiør vil preges av utstrakt gjenbruk. Konseptet gjelder ikke bærende konstruksjoner, eller elementer som kan gå ut over sikkerhet. En søknad til konseptutredning for ombruk i Bodø Storstue ble godkjent av Enova i fjor, og klubben forbereder nå videre søknadsprosess.
−Vi har flere prosjekter som fokuserer på klima- og miljøtiltak: Utvikling av mer bærekraftig betong, bruk av ombruksmateriell på 75% av ikke-bærende flater i arenaen, reduksjon av materialbruk i bærende konstruksjoner, samt energisystemet vårt.
En dør behøver ikke å være en dør I samarbeid med IRIS Produksjon er det lagt omfattende planer for å samle på materialer som kan brukes
− Vi er inne i en utrolig spennende prosess, sier Halvorsen. Hva kan gamle materialer eller elementer brukes til? En dør trenger ikke å være en dør for alltid. Et gammelt vindu kan brukes på et sted der det ikke er behov for isolerende effekt. Det handler bare om å finne nye bruksområder. Det er spennende å snu på både tankegang og konkrete ting for å finne nye løsninger.
Hjerte for sosiale dimensjoner
Det sosiale bærekraftperspektivet vil også være med videre inn i det nye prosjektet. Bodø/Glimts samfunnsavdeling har i dag to ansatte, og står for en rekke aktiviteter som inkluderer ulike grupper i samfunnet. Halvorsen nevner blant annet «Gatelag» for mennesker med ulike utfordringer, et lag for rusavhengige der ambisjonen er
rusfrie timer og et stjerneligalag for barn med funksjonsnedsettelser.
− Både som klubb og som enkeltpersoner ønsker vi å framstå som gode rollemodeller innenfor alle aspekter ved bærekraft, sier Benedicte Halvorsen, og nevner avslutningsvis en av klubbens stjernespillere: Amahl Pellegrino: − Han er med og tar kampen mot rasisme. Han har hjerte for sosiale dimensjoner.
– Vårt mål er å være på pallen i alt vi gjør, og med det skape aktivitet til det beste for hele regionen, sier Eirik Frantzen, administrerende direktør i Nordkraft.
beidsplasser, sier Frantzen, og viser til noe av det de har på gang:
Sammen om mer småkraft
I høst gikk Nordkraft sammen med HitecVision inn på eiersiden i småkraftselskapet Cadre. Etter dette forvalter Cadre hele 335 GWh, og selskapet rustes nå for å investere i både ny og eksisterende småkraft i hele Norge. Målet er å ta en ledende rolle i den videre utviklingen av den norske småkraftbransjen. – Behovet for rask utbygging av mer fornybar energi er åpenbart. Både energikrise og globale klimaendringer minner oss om dette hver dag. For Nordkraft er denne muligheten unik. Vi kan sammen med Cadre vokse innen Energidrift, vårt konsept for drift av kraftverk for andre, og vi kan sammen med HitecVision utvikle større verdier enn hver for oss, sier han.
– Sammen med Aker Horizons har vi etablert Aker Narvik, hvor vi utvikler en rekke attraktive industritomter i regionen. Til høsten er den første tomta, i Kvanndal nord for Narvik, klar med tilhørende infrastruktur, sier han.
For Aker Narvik er neste steg å forberede og utvikle tomtene og modne de enkelte prosjektene sammen med partnere og myndigheter for å kunne ta investeringsbeslutninger.
– Med dette samarbeidet lever forretningsideen videre. Samtidig tilføres det ressurser, kapital og industriell kapasitet for den videre utviklingen for ei lys fremtid i nord, sier Eirik Frantzen.
Dette er Nordkraft
Elektrifisering og digitalisering av samfunnet generelt gjør at energibransjen er inne i en periode med store endringer. Dette krever sterke og solide kompetansemiljøer med fokus på løpende drift, investeringer og utvikling. Nordkraft har tatt konsekvensen av dette, og jobber på flere plan for en lys fremtid i nord.
– Vi står godt rustet i den historiske fasen vi er inne i, når vi er samlet i ett konsern i store deler av regionen, sier Frantzen. De siste par årene har Nordkraft fusjonert med Hålogaland Kraft, Trollfjord og Andøy Energi. Det nye konsernet har med det styrket alle sentrale forretningsområder, trygget arbeidsplassene og sørget for økt forutsigbar avkastning og utbytte for eierne, i hovedsak kommunene i regionen.
Det grønne skiftet er i gang – Å bli større betyr også at vi kan gjøre mer selv – med gode prosjekter, digitalisering og teknisk mer avanserte løsninger. I tillegg øker vi kapasiteten og kan jobbe på tvers i regionen når det er nødvendig. Dette vil også styrke beredskapen og dermed forsyningssikkerheten, sier han.
Nærmere 300 ansatte sørger for lys i pæra til 52 000 nettkunder og produserer fornybar energi tilsvarende forbruket til 105 000 husholdninger. Med basis i en felles industriell plattform, skal konsernet utvikle virksomheten ytterligere.
– Det grønne skiftet er i gang. Det skal legges til rette for ny industri og annen virksomhet. Det krever kapital, kompetanse, attraktive samfunn og nye ar-
Regionale fortrinn ved å flytte industrien til energien Nord-Norge har stort kraftoverskudd og mangler arbeidsplasser. Som en del av en langsiktig strategi om å gjøre lokal råvare til globalt grønt produkt startet Nordkraft i 2018 arbeidet med å tilrettelegge store tomter nært knutepunkter i sentralnettet. Målet var å bringe industrien til energien i stedet for å eksportere nordnorsk kraft som ble til arbeidsplasser i nabolandene.
Aktuelle typer kraftkrevende industri er batteri, hydrogen, ammoniakk og grønt stål. Da Aker Horizons lanserte sin strategiske satsing i Narvik i fjor, var det for å etablere grønne verdikjeder for kraftkrevende industri.
• Utvikling, produksjon og distribusjon av fornybar energi
• Over 110 års historie
• 260 ansatte
• Omsetter for ca. 1 milliard
• Ca 52 000 nettkunder
Tietoevry Banking i Mo i Rana er et av Nordens største spesialiserte kompetansemiljø til bank- og finanssektoren.
Financial Crime Prevention, Defence Centre
Forsvarsenteret til Tietoevry for bekjempelse av finansiell kriminalitet opplever sterk vekst. Selskapet har gjennom de siste 25 årene bygd opp et av Nord- Europas sterkeste fagmiljøer innenfor svindeldeteksjon, og som en nøkkelrolle i dette arbeidet er det 70 eksperter som jobber med analyse, etterforskning og oppfølging av svindelsaker.
Et av våre fremste fortrinn er egenutviklet programvare som bygger på maskinlæring og kunstig intelligens, for å detektere mistenkelige transaksjoner.
Tjenestene er i kontinuerlig utvikling, og samarbeidet mellom utviklere, fagspesialister og kunder har vært viktig for å skape tjenester som kan konkurrere med globale aktører. Økonomisk kriminalitet er et stort samfunnsproblem, og enheten på Mo jobber 24/7 for å sikre våre kunders verdier. Hvert år avdekkes det rundt 100 000 svindelsaker, og de ulike sikkerhetstjenestene hindrer årlig at milliardverdier kanaliseres til kriminelle nettverk.
Svindeljegerne fra Mo ser helheten i arbeidet for å bekjempe økonomisk kriminalitet og styrker derfor kompetansen rundt anti-hvitvask og digital identitet. Det jobbes med en rekke
spennende og innovative løsninger som ytterligere øker tryggheten i betalingsverdikjeden og samfunnet som helhet.
Customer Support Services
Tietoevry Kundesenter i Mo i Rana har siden 1991 utviklet erfaring med å hjelpe norske og utenlandske banker med henvendelser fra bankens kunder. Det kan være i forbindelse med tap av bankkort, glemt pin-kode, utfordringer med bruk av BankID, pålogging til nettbank, usikkerhet i forbindelse med mulig svindel eller utfordringer med å navigere i de digitale løsningene som nettbank/mobilbank.
Kundesenterets over 70 ansatte er spesialiserte innenfor bank- og kortområdet, og tilfredsstiller nødvendige krav fra finansmyndigheter, samt Visa og Mastercard. Vårt fokus er å hjelpe kundene når de trenger det, og gi kundene tryggheten de trenger for å komme seg videre i prosessen.
Våre ansatte leverer tjenester med høy kvalitet og svarer bankenes sluttkunder på norsk, svensk og engelsk hele døgnet, alle dager i året. DNB, Handelsbanken, Obos, Nordea og KLP er noen eksempler på banker vi har i vår kundeportefølje.
Kortproduksjon og personalisering
Norges største leverandør av betalingskort er lokalisert i Mo i Rana og utgjør med våre personaliseringssentre i Finland og Latvia Nordens største leverandør. Bankkort er blitt høyteknologi, og det er siden 1993 bygd spesialkompetanse innen personalisering, innkjøp, salg, Business Management og IT for å nevne noen. Vi leverer til bank og finans nasjonalt og internasjonalt, privat og offentlig sektor med produkter som Visa og Mastercard betalingskort, wearables. medlemskort og ID- og adgangskort, som for eksempel HMS-kortet.
Bærekraftig utvikling
Innen utgangen av 2023 vil over halvparten av betalingskortene i Norden være byttet ut fra PVC til resirkulert PVC, PETG, havplast og PLA. Gevinsten ved å bytte til resirkulerte materialer og PLA vil være opp til 75% reduksjon av Co2-utslipp.
I Mo i Rana er vi bevisst vårt samfunnsansvar og ser på globale initiativ for resirkulering av materialer i kort, som plast, kobber og gull. Visa og Mastercard fokuserer på bærekraftige løsninger, og Tietoevry jobber for å bidra i et nordisk perspektiv.
Tietoevry Mo i Rana
• Etablert i 1991
• 290 ansatte i Mo i Rana
• Kompetansemiljø innen bankrelaterte tjenester og nordens største leverandør av kort.
Alle de seks kommunene i Lofoten er enige om å utvikle et lavutslippssamfunn: verdens reneste øyrike.
Vårt foretrukne verktøy er samarbeid, sier Laura Johanne Olsen, programleder for «Lofoten – De grønne øyene 2030» i Lofotrådet.
Og noe må ha virket, for alle de seks lofotkommunene har vedtatt mer enn 100 felles mål. Et overordnet mål er at framtidas Lofoten skal drives på fornybar energi. Det skal være attraktivt å bo i Lofoten, og regionen skal ha et bærekraftig og livskraftig næringsliv. Kort sagt: Denne regionale vekststrategien har som mål å utvikle lavutslippssamfunnet Lofoten, verdens reneste øyrike.
– Vi ønsker å være en veiviser inn i det grønne skiftet. I 2030 er målet at man skal kunne reise til Lofoten og forflytte seg internt i Lofoten med lave klimagassutslipp og minimal slitasje på naturen, sier Olsen.
Nullutslippsreisen i Lofoten
Nullutslippsreisen handler om at man skal
kunne ankomme Lofoten med for eksempel elfly til Røst. Videre skal du kunne reise mellom øyene og videre til for eksempel Værøy med hydrogenferge, og det skal være tilrettelagt for elbiler og lading. Torghatten er allerede tildelt kontrakt på Vestfjordsambandet med fergene fra Værøy, Moskenes og Bodø, og skal serve fergesambandet med hydrogenferger fra 2025.
– Vi har kystruten som inkluderer hurtigruta og det nye rederiet Havila som begge har ambisjoner om utslippsfri fremdrift på sikt. Målet er å kunne lade på strøm i Lofotens havner. I Svolvær havn, for eksempel, er det et prosjekt på gang med Vågan havnevesen og Plug (ladeselskap for strøm i havn), som sammen med Hurtigruten jobber for landstrøm og ladestasjon på kaia i Svolvær. Derfra ønskes gjestene en utslippsfri reise videre. I tillegg ønsker vi å tilby besøkende et lavutslipps kystfiske med hybride eller elektriske sjarker, som er våre typiske fiskebåter, forteller Olsen engasjert.
Zero Kyst har allerede båter på gang som ombygges på Ballstad Slip i Lofoten til hybride lavutslippsbåter, og etter hvert nullutslippsbåter.
– Vi jobber for at Norges første nullutslipps sjøvær, gjennom hele lofotfiskesesongen, realiseres av ett eller flere fiskefartøy med hjemmehavn Lofoten innen utgangen av 2026. Det er altså fra kai til felt og inn igjen, uten bruk av fossil energi, sier hun.
Samarbeid med bransjene
– Nullutslippsreisen er ambisiøs, og vi klarer ikke dette alene, sier Olsen, og forklarer:
– Veikartet er delt inn i seks programområder, utarbeidet i forskjellige arbeidsgrupper. Målsetningene er formulert og satt sammen med privat næringsliv og relevante aktører i de aktuelle sektorene. Ett av de seks områdene er lavutslipps luftfart. Det er en internasjonal bransje som vi er avhengig av å jobbe sammen med.
Sammen med energiklyngen Energi i nord og Bodø lufthavnutvikling har de et forprosjekt med midler fra Arktis 2030, som skal se på tilrettelegging av infrastruktur til utslippsfri regional luftfart i Nord-Norge, med Lofoten som en pilot.
– Våre mål for luftfart er eksempelvis koordinert med målene til Widerøe og Avinor. I forhold til luftfart er våre mål eksempelvis koordinert med målene til blant andre Widerøe og Avinor. Målsetningene våre skal nås sammen med bransjen, sier hun.
Bærekraftig arealforvaltning
Et annet område i planen er jobben med arealforvaltning.
– Bærekraftig arealforvaltning er ett av de overordnede målene våre. For å nå det, kreves et regionalt areal- og naturregnskap. Vi kan ikke fortsette å bygge på uberørt natur, sier Olsen, og fortsetter:
– Det er helt nødvendig at vi vet hva vi har av areal og naturtyper i hyllene våre, hvis vi skal nå målet om bærekraftig are -
alforvaltning. Dette er et pionerarbeid som Miljødirektoratet, NVE og SSB er interesserte i. Det er flere som må legge dette regnskapet på bordet etter hvert, så det er et prosjekt som har vekket stor interesse. Det er krevende arbeid, og med midler fra Nordland fylkeskommune ansetter vi nå en prosjektleder. I løpet av våren er vi til sammen sju ansatte i Lofotrådet som jobber målrettet for lavutslippssamfunnet Lofoten.
Tilrettelegging og samarbeid – Vi har mange fine målsetninger som vi jobber konkret og praktisk med for å nå. Men vi er helt i starten, så det er snakk om skisser, forprosjekt og pilotprosjekter som skal ta oss de første stegene videre inn i det grønne skiftet. Vi har begynt å gå, men vi kjenner ikke veien, sier Olsen. Med seks kommuner og et helt øyrike i prosjektet, er veien lang og samarbeidet bredt. Samarbeid er nøkkelen, både mellom kommunene, mellom privat og of-
fentlig sektor og mellom innbyggere og næringsliv.
– Vi skal legge til rette for at enkeltaktører som ønsker å gå i front, skal bli motivert og stimulert til det, og vi skal sammen bygge en plattform og en arena for regional grønn samhandling, avslutter Laura Johanne Olsen.
”De seks lofotkommunene har vedtatt hele 100 felles mål. I 2030 er målet at man skal kunne reise i hele Lofoten med lave klimagassutslipp og uten slitasje på naturen.”
I naturskjønne omgivelser ved innfallsporten til Sjunkhatten nasjonalpark i Fauske kommune, har stiftelsen Valnesfjord Helsesportsenter drevet med rehabilitering av barn, ungdom og voksne i 40 år.
– Med spisskompetanse på spesialisert medisinsk rehabilitering på spesialisthelsetjenestenivå, er tilpasset fysisk aktivitet et av våre viktigste virkemidler. Fokuset er på ressurser og muligheter hos den enkelte pasient. Vi tilrettelegger for at alle skal oppleve mestring både inne og ute, uansett funksjonsnivå, sier Kjell Jacobsen, direktør ved Valnesfjord Helsesportsenter.
Pågangsmot og optimisme
Da helsesportssenteret sto ferdig i 1982, hadde Lions, gjennom røde Fjær-aksjonen, en stor del av æren for etableringen. – I forbindelse med en innsamlingsaksjon syklet CP-rammede Kjell Østerkløft og blinde Gunnar Eriksen fra Lindesnes til Nordkapp på tandemsykkel til inntekt for aksjonen og senteret. Visjonære tanker, pågangsmot og optimisme er en stor del av vår historie, forteller Jacobsen. Valnesfjord Helsesportssenter har hatt noen fantastiske ildsjeler. Den første direktøren, Leif Harald Paulsen etablerte, sammen med daværende styreleder Håkon M. Pettersen, helsesportsenteret som en institusjon med en egen identitet knyttet til helsesport. Denne identiteten har utviklet seg videre, og Valnesfjord Helsesportssenter fremstår i dag som en
faglig spydspiss innen rehabilitering.
Mestring på alle plan
Valnesfjord Helsesportssenter tilbyr mange ulike typer opphold for barn og ungdom, både diagnosespesifikke, og diagnoseuavhengige opphold. Felles for alle opphold er fokus på mestring av aktiviteter, sosiale ferdigheter og familie. Gjennom årenes løp har mangt et barn med nedsatt funksjon vært innom helsesportssenteret, og lært seg ferdigheter som sykling, ski, svømming osv.
– Dette er ferdigheter som de fleste tar for gitt, men for et barn med nedsatt funksjon kan dette være ferdigheter som er viktig i sosialt samspill med andre barn. Videre har vi et tett og godt samarbeid med NAV om aktivitetshjelpemidler, og tilbyr spesifikke opphold hvor utprøving og tilrettelegging av aktivitetshjelpemidler er hovedfokuset, sier Jacobsen.
Elisabeth Johannessen, klinikksjef ved Valnesfjord Helsesportssenter, forteller at satsningen på barn og unge har gitt institusjonen en landsdekkende funksjon på rehabilitering av barn og ungdom.
– I tillegg er vi vertskap for nasjonal kompetansetjeneste for barn og ungdom
med funksjonsnedsettelser, sier hun, og legger til at de også tilbyr rehabilitering for voksne pasienter på en rekke områder.
Klare verdier – gode resultater
Valnesfjord Helsesportssenter sine verdier er respekt, likeverd og samhandling. Disse har de med seg inn i arbeidet med rehabiliteringen.
− Fokuset vårt er på ressurser og muligheter hos den enkelte pasient. Vi har lang tradisjon for tverrfaglig arbeid, med mål om økt aktivitet og deltakelse, sier Johannessen.
Valnesfjord Helsesportsenter har siden 2010 vært akkreditert gjennom CARF, som er en internasjonal standard for rehabilitering. CARF er en omfattende faglig standard og et kvalitetsstempel. Det er i alt 7 rehabiliteringsinstitusjoner i Norge som har denne godkjenningen.
– Brukermedvirkning er en sentral del av tjenestetilbudet vårt. En vellykket rehabiliteringsprosess krever sterk medvirkning fra pasienten. Vi inkluderer pasientene våre som likeverdige og aktive deltakere under hele rehabiliteringsforløpet, sier klinikksjefen.
Valnesfjord helsesportsenter leverer spesialisthelsetjenester gjennom ytel-
seseavtaler med Helse Nord RHF. Pasientene henvises fra sykehus eller fastlege og vurdering av rett til helsehjelp skjer ved den regionale vurderingsenheten på UNN I Tromsø.
Dette er Valnesfjord
Helsesportssenter
• Privat, non profit og ideell stiftelse med tilbud innen habilitering og rehabilitering
• 110 fast ansatte
• Seks tverrfaglige behandlingsteam med inntil 11 profesjoner/faggrupper.
• Legespesialister i fysikalsk medisin, nevrologi og ortopedi, samt psykologspesialist
• Egen skoleavdeling i samarbeid med Mellomåsen skolesenter
Du? Her er noen tall – 10 000 øyer, 150 karriereveier, ett liv
Langstrakt geografi krever gode løsninger. Med brillesettet HoloLens kan vi gi pasienter behandling der de er. HoloLens er bare en av måtene vi nyttiggjør oss av moderne teknologi på. Det gjør arbeidssituasjonen vår mer fleksibel og variert.
Vi på Helgeland bor ikke i verdens villeste natur for å sitte i bil på vei til jobb eller behandling, vi vil bruke tiden til å leve.
Vil du realisere drømmelivet på Helgeland? Kanskje finner både du og din partner jobb hos oss?
Sjekk mulighetene her:
Hele bilaget er utgitt av Nordland fylkeskommune.
Hvordan startet dette, spør vi kjøkkensjef Halvar Ellingsen. 36-åringen nøler ikke et sekund før han svarer:
− Med sinne og frustrasjon.
Norgesmester på jakt etter kompromissløs hverdag
Han var i Oslo på tiende året og hadde jobbet på flere av landets beste restauranter, for eksempel. Han kunne smykke seg med norgesmestertittel, og han hadde vært på kokkelandslaget. Men det måtte være noe mer. Noe som gav mer enn mat på bordet. Noe autentisk, noe kompromissløst. Halvar ville hjem
− Jeg var så lei av å høre om bærekraft og lokalmat. Jeg var lei av å lage ishavsrøye med nypotet fra Israel, og kalle det lokalmat. Det måtte være mulig å gjøre det helt lokalt.
Smaksmeny for 30 gjester daglig
Visjonen ble til Kvitnes gård. Flere eiere har i fellesskap skapt et sted der gårdsbonden, vertene, restaurantsjefen, servitører og kokker brenner for det samme: Du skal dra derfra som en ambassadør for det unike spiskammeret som finnes nord for polarsirkelen.
Derfor smaksmeny. Derfor bare 30 gjester per dag. Derfor 15 meter fra gulrotåkeren til bordet. Og grønt året rundt fra egen produksjon. Om sommeren friskt direkte fra åkeren, om vinteren syltet og fermentert slik man gjorde før. Gamle teknikker blir
brukt i nye sammenhenger.
− Jeg gjorde det. Flyttet hjem. Det var så mange råvarer jeg hadde lyst til å vise fram. Nordnorske grønnsaker, kjøtt og fisk. Jeg ville sanke selv i den nordnorske faunaen.
Ullgris, nordlandsfe og grønnsakshage Kvitnes gård åpnet i 2020. Crewet passer inn i konseptet. Restaurantsjef Cathrine er både birøkter og gartner. Den ene kokken er en ivrig fridykker, og henter gjerne opp tang og kråkeboller. Rundt på gården finner vi villsau, noen eksemplarer av den gamle kurasen nordlandsfe, ullgriser, moskusender geiter, vaktler og trønderkanin. De får det beste stell, og ender sine dager på gårdsslakteri i nærheten. Alle råvarer brukes med den største respekt, som i gamle dager. Bærekraft handler også om ikke å la noe gå til spille. Matsvinn? Ikke her. Og skulle det mangle noen ingredienser, er de å få tak i fra andre nærliggende gårdsprodusenter i regionen.
Bevisste og bærekraftige valg
I dag har Kvitnes gård, som ligger i en bygd med rundt 400 innbyggere, 20 ansatte. De bidrar til liv i bygda og barn i barnehagen. De bidrar også til liv i bygdas gamle tradisjoner. − Vi skal fortsette å speile Nord-Norge, og bruke tid på å dyrke. Våre ansatte skal være med på hele løpet, og ta bevisste og bærekraftige valg. Kvitnes gård skal være et eksempel på hvor langt det går an å strekke de forslitte begrepene: lokalmat og bærekraft.
Kjøkkensjefen er ikke lenger sint og frustrert. Han lever drømmen.
Du stikker ikke innom Kvitnes gård fordi du plutselig ble sulten. Du planlegger å besøke stedet fordi hver eneste smak er en opplevelse du tar med deg som en gave.
Hele bilaget er utgitt av Nordland fylkeskommune.
Med god tilgang på billig kraft, ledige tomter, jernbane og isfri havn forbereder Narvik seg for en ny tid.
viktigste stedet i nord for blant annet mottak av allierte styrker, sier han.
Med sin beliggenhet tar Narvik en naturlig posisjon i det grønne skiftet. Batterifabrikk og produksjon av hydrogen, ammoniakk og grønt stål er blant satsingene som planlegges. Det neste tiåret planlegges det investeringer for flere titalls milliarder kroner, og flere hundre arbeidsplasser kan bli skapt.
– Vi opplever hver måned at flere selskap innen mange ulike bransjer tar kontakt med ønske om å etablere seg i Narvik, forteller ordfører Rune Edvardsen.
Aker har varslet investeringer på minst 50 milliarder kroner over en 1015 års periode, noe som vil være en av de største industriinvesteringene i Norge noen gang. Teco 2030 har allerede ansatt de første i lokalene der det skal bygges en gigafabrikk for produk-
sjon av hydrogenbaserte brenselceller. I tillegg skjer det mye spennende innen reiseliv, teknologi, transport og logistikk og gruvedrift.
Rik industri- og bergverkshistorie
Ofotbanen er en viktig livsnerve for varestrømmene til og fra Nord-Norge.
– Hvert døgn ruller det mange fullastede malmtog fra de nordsvenske fjellene og ned til isfri havn i Narvik, sier Edvardsen.
Om lag 80 prosent av dagligvarer, post og forbruksartikler til Nord-Norge nord for Tysfjord kommer med Ofotbanen, mens de samme togene fylles med blant annet fersk fisk sørover.
– Den sentrale beliggenheten vår blir også bekreftet når NATO og forsvarssjefene i Norden peker på Narvik som det
Narvik kommune rigges nå for vekst – Vi skal være en attraktiv og inspirerende kommune å bo og leve i. Vi skal levere gode tjenester til dagens innbyggere og til de mange som kommer til å flytte hit de neste årene, sier ordføreren, og forteller entusiastisk om investeringer i helsehus, i nye skolebygg og om vekst og utvikling i hele kommunen. Det jobbes med utvikling av nye boligområder og næringsareal, og nye tiltak som skal bidra til bo- og blilyst. De offentlige velferdstilbudene er viktige, og om knapt to år flytter også universitetssykehuset i Narvik inn i et flunkende nytt sykehusbygg. Totalt investeres det godt over tre milliarder kroner i nye bygg som skal romme gode helsetjenester og mange spennende arbeidsplasser.
Opplevelser og Alpin-VM Narvik kommune er en sentral del av en bærekraftig reiselivsregion som byr på et utrolig mangfold av severdigheter og opplevelser mellom dype arktiske fjorder og stupbratte fjell. Vi snakker om et nesten ubegrenset utvalg av opplevelser. – Vi er Norges kandidat til å arrangere VM i alpint i 2029. Det spektakulære alpinanlegget i Narvikfjellet er landsdelens største, og byr på alt fra mørketidskjøring under nordlyset i desember, til den fantastiske vårskikjøringen i mai, sier Edvardsen.
De siste årene er det investert over en milliard kroner i Narvikfjellet. Snart står det et nytt hotell klart, og like ved siden av skal det bygges 30 fritidsleiligheter.
– Det satses stort innen det allerede etablerte næringslivet, og nye bedrifter med omfattende planer for sine etableringer setter kommuneorganisasjonen på prøve, forteller han.
Kommunen til tjeneste
– Vi skal levere gode tjenester og legge forholdene til rette for effektiv saksbehandling. Vi streber etter å etterleve en tydelig ja-holdning, sier rådmann Lars Skjønnås.
Det siste året har kommunen satt inn flere ressurser for å arbeide med regulering, planlegging og byggesak. Hele kommunens tiltaksapparat er mobilisert for å legge til rette for nye etableringer og flere arbeidsplasser. Kommunalt ansatte og de kommunale selskapene Narvik Havn, Narvikgården og Futurum skal være nytenkende, stolte og rause i dette arbeidet.
– Vi har arbeidet målrettet i mange år. Nå skjer det, og Narvik kommune står til tjeneste, sier ordfører Rune Edvardsen og rådmann Lars Skjønnås.
Narvik havn er Europas nordligste intermodale havn, og en av to havner i Norge som er definert som kjernehavn av EU. – Herfra har man CO 2-fri tilgang til hele den landfaste delen av verden, sier havnedirektør Børge Edvardsen Klingan.
Den isfrie dypvannshavnen, som er Norges største havn målt i tonnasje, har siden 1903 vært utskipningshavn for jernmalm, noe som har satt den ettertrykkelig på kartet som en av Norges viktigste havner. Og siden den gang har muligheten for sømløs overgang mellom skips- og jernbanetransport vært en av havnens fordeler, samtidig som E6 og E10 går rett forbi havneområdet.
– I tillegg til jernmalm er det verdt å merke seg at halvparten av all fisk som transporteres med jernbane i Norge, starter sin reise her i Narvik, sier Klingan.
– Narvik er en moderne og svært velutstyrt intermodal havn, med kapasitet og infrastruktur til å ta imot alle typer gods, forteller Klingan. Havneanlegget består av en rekke kaianlegg tilpasset forskjellige typer fartøy og gods, og har dypvannstilgang
direkte ut i Atlanterhavet. Og havnen er rustet for videre vekst på Nordkalotten.
– I dag har vi et stort potensial for økt konteinertrafikk mellom jernbane og skip, og kan tilby en grønn logistikkjede og god og veletablert infrastruktur her på havna, sier Klingan.
– Vi ser en økende tendens til at kapitalen for etablering av grønn industri trekker nordover, og det skal investeres enorme summer i Nordland og Nord-Sverige de neste tiårene. Narvik havn er et transportknutepunkt i hjertet av det som kommer til å bli et veldig sterkt vekstområde, sier han.
Mens tradisjonelle logistikkruter som oftest går i retning nord–sør, åpner Narvik havn opp for øst–vest-aksen. Fra Narvik går det elektriske tog både sørover til Oslo og
Europa, men også østover til Asia. Togtrafikken i begge retninger er elektrisk og klimavennlig.
– Ofotbanen er unik i norsk sammenheng ved at den bare har én prosent av skinnegangen i Norge, samtidig som den står for 60 prosent av fraktvolumet målt i vekt, sier Klingan.
– Det inkluderer over 200 000 tonn sjømat og 22 millioner tonn jernmalm til en samlet verdi av over 50 milliarder kroner – og vi forventer vekst fremover, fra både Nord-Finland og Nord-Sverige, der det bl.a. er store malmforekomster.
Med et sterkt økende transportbehov er det i løpet av kort tid nødvendig med dobbeltspor på Ofotbanen og Malmbanan, mener Klingan.
– Nord-Norge og Nordkalotten står overfor en eventyrlig vekst innenfor både kraftforedlende industri, havvind og havbruk. Allerede i dag er det slik at Ofotbanen er en ekstremt viktig transportvei til regionen nord for polarsirkelen. Hvis du kjøper en handlekurv her, vil syv av ti ting i kurven ha blitt transportert gjennom Sverige og over Ofotbanen, sier Klingan.
– I dag beslaglegger transport av passasjerer, gods og jernmalm størsteparten av kapasiteten, og en kapasitetsutvidelse er helt nødvendig for å føre frem ytterligere gods, og særlig tidskritisk gods som sjømat.
– Dessuten er den geopolitiske situasjonen i endring, med Finland og Sverige som fullverdige NATO-medlemmer om
kort tid. Det gjør logistikknutepunktet Narvik enda mer aktuelt, og behovet for fleksibel og hurtig transport øker. Dette underbygger også nødvendigheten av dobbeltspor i løpet av kort tid, sier han.
– Narvik havn er rustet til en spennende fremtid der klimavennlig jernbane- og skipstransport vil bli en enda viktigere faktor i det grønne skiftet, hvor våre nordlige landsdeler i Norge, Sverige og Finland vil få økt betydning kommersielt og forsvarsmessig. Narvik havn er og vil fortsette å være en nøkkel til bærekraftig og fremtidsrettet transport i nord, avslutter Klingan.
Helgeland Kraft fortsetter jobben med å gjøre kraftbransjen mer åpen for samfunnet, og nå ønsker de å få med hele fornybarnæringen.
Etter suksessen med Øvre Forsland Kraftverk som attraksjon og turmål, skal fornybarsenteret Arven stå klart i 2025.
Torkil Nersund, styreleder i Arven og konserndirektør i Helgeland Kraft, forteller at Arven blir et kunnskaps- og opplevelsessenter for fornybar energi, som de håper skal få nasjonal status.
– Vi skal jobbe med å gjøre kraftbransjen, og hele fornybarbransjen mer åpen i måten vi kommuniserer ut til samfunnet på. Drømmen er at det skal fungere som et hjerte i hele Norge, og at vi kan produsere innhold som skal vises på flere arenaer i landet. God kommunikasjon rundt det nye fornybarsamfunnet er svært viktig, og vi mener det er en av nøklene for å lykkes med det grønne skiftet, sier han.
Turisme og læringseffekt
Nersund var sentral i utviklingen av Øvre Forsland. Byggingen var et innovativt og nytenkende skritt i retning av å gjøre kraftbransjen mer åpen for samfunnet.
– Det er erfaringene fra Øvre Fors-
land vi har spunnet videre på, sier han. Helt siden 2015 har Øvre Forsland Kraftverk vært et populært turmål, med opp mot 10 000 besøkende pr år. Med flott arkitektur, og tilrettelegging for besøkende i form av blant annet bålplasser, sitteplasser ved vannet og rasteplasser langs veien, er det mange som har gått de 6,5 kilometerne til kraftverket. Resultatet ble at kraftproduksjon og turisme ikke bare kunne sameksistere, men de klarte å forsterke både turopplevelsen og læringseffekten for de besøkende.
– Internt var målet å bygge Norges vakreste vannkraftanlegg, men etter hvert har vi blitt omtalt i inn- og utland som både Norges og verdens vakreste, sier Nersund.
Arven bygges i tilknytning til Øvre Forsland, men skal etableres nærme Kystriksvegen.
– Det vil gi større tilgjengelighet enn
kraftverket. Å gå 13 kilometer er ikke for alle. Tanken er at det skal være en kommunikasjonsarena tilknyttet det grønne skiftet. Det er de samme arkitektene som har tegnet både kraftverket og Arven. Det kommer til å bli et fantastisk flott sted, sier Nersund.
Daglig leder i Arven, Lilliann Sørensen, forteller at det blir kul og interaktiv formidling utendørs der naturressursene er, sånn at opplevelsene kan forsterkes. I tillegg vil det bli laget masse kult digitalt innhold, der historien rundt industrialiseringen av Norge og kraftutbyggingen skal være sentral.
– Vi vil vise hvordan vi tror fremtiden kan se ut. Vi må rekruttere til fornybarbransjen, men også prøve å gjøre det litt mer spennende for barn og unge. Vi skal bruke ny teknologi som vi tror fenger de unge på en lettere måte. For eksempel VR-briller, spill, interaktive skjermer og filmer. Vi skal bli flinkere til å lytte til hva folkene som bor i samfunnene våre
vil, og inspirere de unge til å bidra til å finne gode løsninger for fremtiden. Det skal også være innhold tilpasset turister, sier hun.
Museum med fremtidsfokus
Det som skal skille Arven fra et tradisjonelt museum, er at hovedfokus blir på fremtiden. Hvordan fremtidens energisystem og samfunn ser ut, er stadig i endring, og viktige valg må tas.
– Vi trenger de unges tanker og meninger om hvordan de ønsker at dette samfunnet skal være. Fornybar energi blir en helt essensiell nøkkel for å løse verdens klimautfordringer, og her er vi i Nordland i verdenstoppen, med ny grønn industri og teknologi på trappene, sier Sørensen, som mener at deres over 100 års erfaring med å utnytte de fornybare ressursene sine, har mange gode historier å fortelle.
Vil ha med flere
Styreleder Nersund ønsker at Arven skal
ha med alle som ønsker å redde verden «litt».
– Alle som tenker at de er en del av det grønnet skiftet, er velkommen. Vi håper hele den grønne næringen med hydrogen, batteri og annen grønn industri vil være med på og stå bak denne satsningen. Et samlende punkt og en arena for samhandling er bra for alle. Salten Kraftsamband, Nordkraft og Mo Industripark er med på eiersiden allerede. Vi har store ambisjoner, og har fått med flere kraftaktører og industriaktører som har lyst til å være med på å realisere dette. Fylkeskommunen er også veldig interessert, avslutter Torkil Nersund.
Hele bilaget er utgitt av Nordland fylkeskommune.
Øvre Forsland Kraftverk har blitt nominert til mange priser. Det gikk helt til topps i Architizers 2016 A+ Awards i New York kategorien arkitektur og bærekraft. Dette er verdens største kåring innenfor spektakulær arkitektur.
Øvre Forsland kraftverk ligger i Forslandsdalen, Leirfjord kommune. Opp gjennom Forslandsvassdraget vandrer du i storslått helgelandsnatur, gamle kulturminner og ingeniørkunst fra siste 100 år.
”Vi skal bruke ny teknologi som vi tror fenger de unge på en lettere måte.”Foto: Helgeland Kraft Foto: Arven
Mange besøkende har dratt fra Isqueens visningssenter fulle av inntrykk.
– Vi tror laksen smaker enda bedre når du har sett hvordan den har det i sine naturlige omgivelser.
Det er Kurt Svendsen, daglig leder og andre generasjons oppdretter som sier dette. Selskapet ble startet av hans far og har nå også med tredje generasjon i driften av selskapet.
Selskapet har gjennom tidene vært en god opplæringsplattform for mange av dagens kjente skikkelser i norsk oppdrett. Frem til 2008 var det skoleundervisning i tillegg til konvensjonelt oppdrett på Ure.
Visningssenter og ribturer
En av selskapets fem konsesjoner er for visning.
− Kulturen i selskapet og nærhet til våre lokaliteter, omkranset av fantastiske omgivelser er en ideell utstillingsarena, sier Svendsen, og legger til at det er en stor glede å ta imot besøkende.
− Gjestene våre blir guidet gjennom visningssenteret og opplever hvordan laksen har det i merdene våre. Turen ut er en fantastisk opplevelse omkranset av ekte lofotnatur som nytes best ved bruk av en åpen rib. På land er det også gode muligheter til å se fisken vår via VR-briller eller ta en tur innom fôrsentralen der vi fôrer fisken på våre lokaliteter.
Smakssmie
Isqueen tar kunnskapsheving på alvor, både i og utenfor bransjen. En ting er turister som ønsker å se hvordan oppdrett i Norge foregår, men tilbudet på Ure er like godt tilpasset lokale næringsaktører som ønsker et innblikk i Norges nest største næring.
− Her legger vi vekt på å få fram bredden i bransjen, sier Svendsen som også ønsker studenter velkommen til å se på nært hold hva oppdrett går ut på.
Selskapet satser i disse dager stort på å legge opp til en helhetlig visning på Ure i Lofoten.
− Vi ønsker at våre gjester skal ha mulighet til å se hele prosessen, fra innlegg av rognkorn til ferdig bearbeidet produkt som kan nytes ute på Ure. Vi har i dag god mulighet til å ta imot store grupper på visning både på sjø og land, inkludert smaksprøver og overnatting på en av våre mange rorbuer, sier Svendsen.
Det jobbes nå for fullt for å få på plass en smakssmie og et nytt visningssenter slik at gjestene får nyte smaksprøver kombinert med muligheten til å se prosessen, fra filét til ferdig produkt.
− Vi ønsker rett og slett å ta dem med
på reisen fra det lille rognkornet til en strålende smaksopplevelse, sier han.
Storsmolt og konferansevirksomhet Isqueen har ambisjoner om å vokse på flere arenaer. Blant annet er ønsket å etablere mulighet for at gjester som kommer skal kunne få en heldags opplevelse inkludert mulighet for konferanse, bespisning, overnatting og visning.
− Vi har også ønske om å etablere storsmoltanlegg, og det vil naturligvis være en del av visningstilbudet der vi vil rette dette inn mot akvakulturnæringen. Ved utvidelse vil vi kunne øke tilvekst på vår settefisk gjennom økt produksjon i landfasen, sier Svendsen, og fortsetter:
− I tillegg har vi flere planer der vi venter på ulike godkjenninger og svar fra politikerne. Målet vårt er å fortsette veksten, og vi har spennende tider foran oss.
Tenke lokalt – handle lokalt
For Isqueen er det viktig å bidra til ringvirkninger i regionen.
− Vi ønsker å være en bedrift som fremmer gode arbeidsplasser, både direkte gjennom Isqueen og Polarsmolt, men også indirekte arbeidsplasser i det
lokale næringslivet. En stor del av vår omsetning går tilbake til lokalt næringsliv gjennom våre transaksjoner. Ved å handle lokalt kan vi også være med å bidra til et godt fritidstilbud til både våre ansatte og andre som bor i regionen. Dette anser vi som essensielt da alle våre anlegg ligger her i Lofoten, avslutter Kurt Svendsen.
Kom gjerne på besøk og bruk QR koden for mer info
Dette er Isqueen:
• Lakseoppdrett i Lofoten
• 7 lokaliteter og 30 ansatte
• 5 konsesjoner
• Produserer opp til 4 millioner settefisk i året
• Årlig produksjon av laks på 5000-6000 tonn
Hele bilaget er utgitt av Nordland fylkeskommune.
Fra Horvnes bruker ASCO Base Sandessjøen 30 000 –35 000 arbeidstimer i året på å støtte oljeindustrien til havs.
Basen på Horvnes ble etablert i 2009, og har gjennom ervervelse av nye kontrakter vokst fra omtrent 10 ansatte i 2010 til dagens 32.
– Fra Horvnes leverer vi forsyningstjenester til feltene Norne, Aasta Hansteen (Equinor) og Skarv (Aker BP). I tillegg leverer vi forsyningstjenester til boreoperasjoner til de nevnte selskapene, samt en rekke andre operatørselskapene som borer på Halten Nordland, sier Ståle Edvardsen, leder for strategi og forretningsutvikling i ASCO Norge. Fra Basen i Sandnessjøen forsynes alt materiell som skal til produksjonsinnretningene og boreriggene, alt fra pro-
Arbeidsliv
Mineral, kraft, havbruk, reiseliv og kulturnæring
Kulturliv
Hamsunsenteret og Árranlulesamisk senter. Verdens beste kulturskole
Friluftsliv
Nyt livet ute i fjæra, på fjorden og til fjells. Utendørs klatrevegger og ny klatrehall
Folkeliv
Multikultur. Lulesamisk område. Mer enn 30 nasjoner
viant og arbeidsklær til boreutstyr og foringsrør.
Piloterer ILMS – løsning ASCO Norge AS satser hardt på utvikling av digitale løsninger som skal forbedre logistikkflyt, redusere unødig ressursbruk og skape miljøgevinster for kundene sine.
– ASCO Base Sandnessjøen er den første basen til å pilotere vår ILMS – løsning, sier Edvartsen.
ILMS (Integrated Logistics Management System) er et logistikkstyringssystem som utvikles av ASCO Norge og som rulles ut på basene og skal bidra til mer
strømlinjeformede operasjoner og redusere unødig ressursbruk.
Ambisiøse miljøplaner
– Vi har et høyt fokus på å redusere CO2 - fotavtrykket for både egen og kunders aktivitet, sier Edvartsen.
Med sine ambisiøse miljøplaner har ASCO Norge som mål å være en utslippsfri virksomhet innen 2040.
– På vår vei dit skal vi innen 2024 ha redusert CO2 utslipp med 30% sammenlignet med 2019 tall. Vi skal videre redusere elektristetssløsing, og redusere reiseaktivitet som følge av nye og bedre digitale løsninger, avslutter Ståle Edvardsen.
Dette er ASCO Base Sandnessjøen
• ASCO Base Sandnessjøen er en del av basenettverket til ASCO Norge AS
• Lokalisert på Horvnes i Sandnessjøen og betjener alle tre felt i drift som forsynes fra Sandnessjøen
• 32 ansatte
• Disponerer 3 dypvannskaier, ca. 40 mål utendørs baseområde og 5300 m² lager og kontorarealer
• Har drevet forsyningsvirksomet i Sandnessjøen siden 2010
“
Det grønne skiftet starter i Hamarøy. Vi står i ei spennende industriutvikling rundt produksjon av ultraren kvarts. Her blir det flere arbeidsplasser. Samtidig har vi også et variert næringsliv med mange andre jobber. Vi ønsker oss flere innbyggere!
Livet er mer enn jobb, og i Hamarøy får du mer. Mer tid. Mer plass. Mer av alt.
Ordfører Britt Kristoffersen på toppen av Hamarøyskaftet
0% av fisken vår går til det amerikanske premium-markedet.
I dag er vi stolte over å kunne si at vi er, og alltid har vært, i tet på bærekraftig fiskeoppdrett, sier Alf-Gøran Knutsen, CEO Kvarøy Fiskeoppdrett.
Nå er det tredje generasjon som driver det snart 50 år gamle fiskeoppdrettet.
– Vi sier familiebedrift, men det har blitt ganske stort. Vi har 65 ansatte i konsernet, inkludert et titalls ansatte som er
lokalisert i USA. Vi har fem konsesjoner, og driver også med genetikk og smolt, for å nevne noe, sier Knutsen.
Merkevaren i USA heter Kvarøy Arctic, og er tilgjengelig i store deler av landet.
Satser på bærekraft Som fremoverlent fiskeoppdrett har Kvarøy Fiskeoppdrett gjort mange tiltak.
– Der landstrøm ikke er mulig, har vi gått over til batteridrift. Vi har også gått over til hybriddrift av båtene våre, sier Knutsen.
Kvarøy fiskeoppdrett leverte også sin første bærekraftsrapport for 2021.
– Det er et fantastisk verktøy for å måle aktivitet, og vi ser tydelig hvor vi kan gjøre forbedringer, sier Knutsen.
– Hele verdikjeden, hele vår tidslinje og alle våre «hemmeligheter», ligger i rapporten som blant annet anslår at vi har levert omtrent 107 000 sunne måltider pr dag i 2021, sier Knutsen. Kvarøy fiskeoppdrett bruker ikke kobber i nøtene sine, og har tatt konsekvensen av at de jevnlig må vaskes i stedet. Det gjøres med undervannsroboter. De bruker heller ikke kjemikalier for å få finere farge, manipulere vekst, smak eller utseende. Lakselus er en annen utfordring, og de bruker rognkjeks som våpen mot lakselusen.
Utvikler eget fór Knutsen mener at det på grunn av råvarene generelt er for høyt CO2-avtrykk på fôret i næringen.
– Vi har vårt eget spesialutviklede fór som har et lavere avtrykk enn standardfôret, utviklet i samarbeid med BioMar. Det er 30-40% dyrere enn standardfór, og er mye av grunnen til at vi har høye produksjonskostnader. Men med kunder som er villige til å betale for innsatsen vi gjør,
er det noe vi gjør med glede. Vi produserer nok blant verdens dyreste laks. Vi kan ikke konkurrere på pris, men kundene våre i USA verdsetter det vi gjør, og betaler gjerne ekstra for det, sier Knutsen.
Forut for sin tid
Fra Indre Kvarøy, midt på polarsirkelen, har familiebedriften Kvarøy Fiskeoppdrett satset på bærekraftig drift i lang tid. Nå leverer de over 100 000 måltider daglig, mesteparten til USA. 9
Ifølge Knutsen var det kundene i USA som bidro til tidlig fokus på bærekraft. − Våre kunder ble pushet av forbrukerne. Vi valgte den stien, og har bygd videre på det vi kan gjøre noe med. Når kundene er villige til å betale er det enklere å legge penger i det. Det er både artig og krevende å drive framoverlent. Vi har turt å prøve, og innimellom vært nødt til å snu, sier Knudsen. Kvarøy fiskeoppdrett har en målsetting om 100% foredling i Norge. I disse dager åpner 1814 Salmon sin nye filetlinje for laks i Eidsvoll kommune, der Kvarøy Salmon sammen med Fram Seafood AS og investeringsselskapet Nyhamn AS står for eierskapet. Prislappen er rundt 100 millioner kroner, og det planlegges for 60 arbeidsplasser. Her skal laks videreforedles før den sendes til USA.
− Med dette tar vi ned avtrykket vårt enda mer. Det er også viktig for oss å skape flere lokale arbeidsplasser i Norge, avslutter Alf-Gøran Knutsen.
Polar Kraft er en av de største strømselskapene i Nord-Norge, og med sterke eiere i ryggen er de stolte bidragsytere til lokalsamfunnene i landsdelen.
– Det er ingen grunn til å filialisere energibransjen når vi har alt vi trenger i nord. Vi har råvarene, kompetansen, kundene og eierne. Alt ligger til rette for at vi kan fortsette å bygge Polar Kraft, sier salgssjef Frank Sundermeier.
– Vi er en ren strømleverandør til privat- og bedriftsmarkedet, mens våre industrielle eiere i nord har både produksjon og nett. Vi snakker da om våre eiere Salten Kraftsamband (SKS), Lofotkraft og Nordkraft. Til sammen besitter vi en enorm kompetanse, sier Sundermeier.
Vi ser til at det er lys i husene i nord. Vi har lokale ansatte som bor, vi betaler skatt, og vi har barn i skole og barnehage.
Bidrar lokalt
– Vi føler vi har et ekstra ansvar for Nordland, ettersom vi er etablert her, og fikk vår første kundegruppe her. Vi er opptatt av å bidra i lokalsamfunnene på mange måter, sier Sundermeier.
Med lokale kontorer på Fauske, i Bodø, på Sortland, i Svolvær, Narvik, Ballangen, Harstad, Stokmarknes og Andøy, sørger Polar Kraft sammen med sine eiere for høykompetente arbeidsplasser i hele Nordland.
– Vi ser til at det er lys i husene i nord. Vi har lokale ansatte som bor, vi betaler skatt, og vi har barn i skole og barnehage.
Polar Kraft er utviklet for å ta vare på det lokale, verdiskapning i form av arbeidsplasser, eierskap og engasjement lokalt. – Selve fundamentet i Polar Kraft er lokal tilstedeværelse, og ved å være til stede opplever kundene at vi er mer tilgjengelig og en samarbeidspartner for lokalt engasjement. – Vi ønsker å ta opp kampen i et hardt konkurranseutsatt marked
og være en motvekt til andre aktører i bransjen som velger å gå den andre veien, sier han.
Jobber for bolyst
Polar Kraft er stolt av regionen. På alle stedene vi er etablert, ønsker Polar Kraft å være en bidragsyter til lokal idrett, kultur, og frivillighet, sier Sundermeier.
Vi ønsker at det skal være lys på idrettsarenaene og i skiløypa. Det skal være danselærer på ballettskolen, og det skal være mulig å arrangere festivaler.
– Vi ønsker at det skal være lys på idrettsarenaene og i skiløypa. Det skal være danselærer på ballettskolen, og det skal være mulig å arrangere festivaler. Det koster nødvendigvis litt penger, og man trenger en trygghet i at økonomien holder mål. På dette området bidrar vi vesentlig i dag. Det er dette som skaper bolyst i lokalmiljøet, og derfor vi som lokale leverandører blir valgt blant innbyggerne i Nordland i tillegg til konkurransedyktige priser.
Kultur og idrett
Mot større satsninger som for eksempel idrettsarenaer eller festivaler, har Polar Kraft gått sammen med sine eiere for å få til en sterkere finansiering av enkeltprosjekter.
− Sammen blir vi veldig sterke, og vi ser at vi kan gjøre en forskjell, sier Sundermeier og fortsetter:
– I tillegg har vi større prosjekter og samarbeid, som sykkelrittet Arctic Race of Norway der vi bidrar vesentlig og påvirker slik at elbiler er transportmidlet som følger rittet. Polar Kraft er også en medspiller og samarbeidspartner for å sikre finansiering mot å få alpin-VM i 2029 til Narvik, selvsagt med et grønt fokus. Vi skal sette spor etter oss og vet at det er nå veien legges og vi må bidra!.
På lag med fiskeri Store deler av fiskeribransjen i nord har valgt Polar
Kraft som strømleverandør. −Denne bransjen ønsker forutsigbarhet og stabilt gode priser, og så lenge vi kan tilby det, ønsker også de å handle lokalt. Med de kompetente eierne i ryggen forteller Sundermeier at de gjerne får påfyll når det gjelder prisanalyser, strømanalyser, trender og strømhandel, og ellers alt som ligger rundt tjenesten som blir levert fra Polar Kraft.
– I tillegg har vi likviditeten som trengs. Næringslivet ønsker forutsigbarhet, og det kan vi tilby gjennom ulike produkter. Til tross for at vi har hovedkundegrunnlaget i nord, har vi også store avtaler sør for Dovrefjell. Store boligbyggerlag på Østlandet og konkret Oslo har valgt Polar Kraft som sin leverandør. Dette gjelder også store boligbyggelag på Vestlandet, forteller han stolt.
Stor vekst
Siden 2007 har Sundermeier vært en del av laget som har skapt en kundevekst fra rundt 30 000 kunder til ca. 90 000 kunder i dag.
– Det å tilby fornybar energi går aldri av mote. Med dagens ustabile / varierte priser blir det en større oppmerksomhet rundt bransjen vår. Polar Kraft har produkter/konsepter som skiller seg ut fra resten av strømbransjen, og som gjør at kundene velger oss på bakgrunn av flere faktorer enn bare pris. Jeg har en spennende jobb, jeg møter masse trivelige mennesker, og vi snakker om ting som faktisk betyr noe, sier han, og skryter av eierne som gir dem mulighet til å satse, og være en konkurransedyktig nord-norsk aktør i det store nasjonale strømmarkedet.
– De har satset på Polar Kraft som en del av sine forretningsområder. Vi må bare applaudere dem, avslutter han.
Hele bilaget er utgitt av Nordland fylkeskommune.
Helgeland Kraft har startet 2023 med å utvide antall datterselskap fra tre til fire.
– Det er nødvendig for å kunne ta en tydeligere posisjon i et marked som krever stadig mer av oss. Mulighetsrommet på Helgeland i det grønne skiftet er unikt, og det skal også vi utnytte, sier konsernsjef i Helgeland Kraft, Eivind Mikalsen
Etter nye krav til bransjen ble Helgeland Kraft i 2018 organisert som et konsern, med de tre datterselskapene Linea AS, Helgeland Kraft Vannkraft AS og Helgeland Kraft Strøm AS. Nå er også et fjerde datterselskap på plass – Et selskap som i hovedsak skal beskjeftige seg med et marked som drives av det grønne skiftet.
70 år med industrihistorie
– Det er voldsom interesse for Helgeland som lokasjon for grønne industrier. Det som driver det er selvsagt at vi ligger i et attraktivt prisområde. Regionen Helgeland har også en ubenyttet kraftreserve i tillegg til at vi har
en over 70 år lang industrihistorie med jernverksdrift i Rana og aluminiumsdrift i Mosjøen. Det er klart at alle disse faktorene gjør oss ettertraktet, sier Eivind Mikalsen, som sammen med resten av organisasjonen har en klar formening om hva som må være Helgeland Kraft sine fokusområder i tida framover.
– Vi har en visjon om å være en aktiv verdiskaper på Helgeland. Våre verdier sier at vi skal gjøre det med sterkt fokus på bærekraft, noe som vi har vist at vi er i stand til å gjennomføre. Med det økte trykket fra industriaktører som ønsker å etablere seg på Helgeland, så vi tidlig at vi ikke hadde det optimale instrumentet for å håndtere henvendelsene fra en ny og grønnere industri. Dermed kom tanken om et nytt, dedikert datterselskap, sier Mikalsen.
Endret bruk
Direktør for Forretningsutvikling, Frode Valla, er klar på at Helgeland Kraft som organisasjon vil møte en god del
utfordringer i tida som kommer.
– Men det er vi forberedt på. Også forbruksmønsteret vil endre seg i årene som kommer. Vi ser stadig flere smartløsninger i forbindelse med strømstyring, solceller på taket vil bli mer utbredt og det er ikke utenkelig med vindmøller på tunet hos folk i nærmeste framtid. Endret bruk stiller høyere krav til oss som leverandør og da må vi rigge oss for det, sier Valla.
Ønsker å bidra til bolyst
Eivind Mikalsen mener Helgeland som region har utrolig gode forutsetninger for utvikling, men peker også på at vi som lokalsamfunn må utvikle oss i takt med økt bosetting. Her ønsker Helgeland Kraft å være en viktig bidragsyter.
– Vi sier at vi skal være en aktiv verdiskaper. I det ligger blant annet å utvikle oss som organisasjon slik at vi kan bli en enda mer attraktiv arbeidsgiver. Dette må skje i samspill med kommunene på Helgeland. Klarer vi
sammen å stimulere til bolyst kommer vi til å lykkes. Helgeland Kraft er i alle fall mer enn klare til å bidra til den jobben, sier Mikalsen.
Elektrifisering
Selv om Helgeland per i dag er et område med ekstra kraftressurser, vil de raskt forbrukes og uten tilstrekkelig nettkapasitet klarer man aldri å utnytte det potensialet som ligger der.
– Det er ingen tvil om at nettkapasiteten er den store utfordringen nå. Vi skal elektrifisere store deler av samfunnet, samtidig som kraftkrevende industri ønsker å etablere seg her. Nettselskapet vårt, Linea, har ikke vært rigget til å ta seg av alt som kommer, men det jobber vi for å oppnå, og vi er på veldig god vei. Vi har selvsagt en intern vekststrategi, men vi må kontinuerlig evaluere om vi er skrudd sammen på best mulig måte, sier Eivind Mikalsen som er veldig klar på at Helgeland
Kraft ønsker å være en katalysator for utvikling.
– Selv om vi kommer til å se en aktivitet på et nivå vi aldri har sett før, er vår ambisjon å være i framkant. Det er ingen tvil om at det kommer til å kreve mye av oss, men den utfordringen tar vi. Vi skal være høykompetente i forhold til jobben som kreves og vi må tørre å ha høye ambisjoner, sier Mikalsen som får støtte fra Frode Valla.
– Nettarbeidet som nødvendigvis må gjøres krever blant annet en konsesjonsbehandling. Her må vi være pådrivere og få til en god dialog. Vi ser utrolige mange spennende muligheter i det grønne skiftet og vi er absolutt optimistiske med tanke på videre vekst for både oss og regionen Helgeland, sier Valla.
Helgeland Kraft:
• Eies av 14 kommuner på hele Helgeland.
• Konsernet har 265 ansatte, og produserer 1400 GWh i året.
• Virksomhetsområdene vannkraft, nett og strømsalg ble organisert som egne forretningsområder i 2018.
• I 2023 Etablerte de et fjerde virksomhetsområde med fokus
bygging av havvindpark utenfor kysten.
Med den farten utbygging av energikrevende industri i Nordland har akkurat nå, går vi mot et varslet kraftunderskudd om tre till syv år. Det handler om oppskalering av eksisterende prosessindustri, kombinert med nye, kraftintensive etableringer innenfor elektrifisering, batteri- og hydrogenproduksjon.
Velegnet infrastruktur
− Næringslivet på Helgeland er godt rigget for utbygging av flytende havvind, sier Thomas Borgen, klyngeleder i Ocean Cluster Helgeland. Borgen representerer 44 bedrifter med rundt 2000 ansatte, og en samlet årsomsetning på cirka seks milliarder kroner.
Klyngen har nylig spilt inn til NVE at regionens infrastruktur og leverandører står klar dersom områder i havet utenfor Helgeland åpnes for bygging av havvindparker. De mener også at det haster.
Leverandørindustrien står klar
− Vår region har en høyst kompetent leverandørindustri som er fullt ut i stand til å levere store deler av de varer og tjenester en utbygging krever, noe som også vil bidra til å holde kostnadene nede, sier Borgen. Han ser også store muligheter for samarbeid med andre næringer, for eksempel havbruk til havs.
Utvikle «marine næringsparker»
− Regjeringen har uttalt at produksjon av laks og ørret skal femdobles innen 2050. Realisering av denne veksten vil kreve mer energi i havrommet og langs kysten. Vi har stor tro på konseptet «marine næringsparker der ulike næringer kan dele en felles infrastruktur langs kysten og til havs. Gjennom havvind kan man også være selvforsynt med fornybar energi, sier klyngelederen, og viser til at Fiskeridirektoratet nylig anbefalte å utrede et område utenfor Helgeland for havbruk til havs. I nettopp disse områdene som omfatter deler av Trænabanken og Sklinnabanken,
mener en samlet industri på Helgeland at det vil være formålstjenlig på alle måter å åpne opp for bygging av havvindparker.
”Gjennom havvind kan man også være selvforsynt med fornybar energi.”
Ved å samle vannrør i en avgrenset sone trenger hytta minimalt med oppvarming når den ikke er i bruk. Det er bare ett av de miljøsmarte tiltakene i Saltdalshyttas nye hytte, Lillebror.
− Lillebror er en smart liten hytte med lure løsninger som vi tror er et frempek på fremtidig hyttebygging, sier Monica Blom Thorsen, markeds- og kommunikasjonssjef i Saltdalshytta.
Små inngrep i naturen
Saltdalshytta har tatt konsekvensen av at naturinngrepene har økt parallelt med at gjennomsnittshytta har doblet størrelse i løpet av de siste 50 årene.
– Hyttene har gradvis endret seg, vokst litt og blitt mer komfortable. Sti har blitt byttet ut med vei, og rommene har økt i både antall og størrelse. Vi mener at tiden er inne for å tenke litt annerledes, sier Thorsen.
– Nå ser vi at flere er åpne for å gå tilbake dit vi startet. Til det enkle og til det vi tror naturen kan takle over tid.
Stålpilarer og samlede vannrør Et av tilvalgene som gir mindre utslipp er stålpilarer. Det gir langt mindre utslipp enn hytter med grunnmur, og naturen kan i mye større grad bevares som den er.
– De 58 kvadratmeterne er maksimalt utnyttet for å skape en hytte som tar lite plass i terrenget, men som likevel har masse hjerterom, sier Thorsen.
Alt av vannrør er samlet i samme avgrensede sone i hytta, slik at hytta kun trenger minimalt med oppvarming når den ikke er i bruk. Den leveres med mer isola-
sjon enn minstekravet, og det er benyttet 3-lags glass i vinduene. Kombinert med solceller på taket er resultatet lave strømkostnader. Hytta har et oppvarmingsbehov på rundt 3.700 kwh (basert på klimaet i Lillehammer og 50 bruksdøgn pr. år). Gjennomsnittshytta i Norge har et strømforbruk pr. år på 8.000 kwh, og ofte mer enn det. – Lillebror kan selvsagt også bestilles uten tilkobling til vann eller strøm, sier hun.
Minimalistisk og spennende
Lillebror har tatt med seg moderne komfort og smarte løsninger.
– Med en gang man kommer inn i hytta, merker man følelsen av et minimalistisk og spennende design. Det er lagt stor vekt på å skape et praktisk og harmonisk interiøruttrykk, sier Thorsen.
Sprekkpanel og listverk kan leveres ubehandlet eller ferdig behandlet med beis eller olje. Velger man furugulv, kan også dette være ubehandlet eller oljet.
– Det er mange valgmuligheter.
Lillebror har potensial til å bli både lun og unik. Velger du interiør med dempede farger, ullstoff og elementer i stein og glass, kan du tilføre det lille ekstra som gjør hytta til en liten oase i nærhet til naturen, avslutter Monica Blom Thorsen.
Dette er Saltdalshytta
• Produsent av kvalitetshytter tilpasset norsk klima
• Oppstart i 1979
• Bygd over 8000 hytter
• Hyttene produseres ved
Rusånes Fabrikker i Saltdalen i Nordland
• Tilbyr hytter i ulike størrelser og ferdigstillelsesgrader
• En del av Mestergruppen
Helgeland har mye å by på: Oksskolten, Nord-Norges høyeste fjell og et utall grotter, øyer og fjorder. For ikke å snakke om et fantastisk øyrike. Aller ytterst ligger Træna, 33 nautiske mil ut i havgapet.
Iindustribyen Mo i Rana er reiseliv og destinasjonsutvikling en av tre prioriterte næringsområder. −Nøkkelen er å se hele regionen og alt Helgeland har å by på, mener Cecilie Nordvik, prosjektleder for det interkommunale reiselivsprosjektet nord på Helgeland.
– Vi som skal utvikle og ta imot besøkende i regionen, har et stort forvaltningsansvar. Vi har en eksklusiv tilgang til en luksus som de fleste i verden bare kan drømme om. Det er noe med sporløs ferdsel. Min bestefar sa til meg at det eneste som skal ligge igjen når man har vært et sted, er «ingenting» og "takk", sier Nordvik.
Norges «Maldivene»
Tomma er en perle, sier Nordvik.
Øya ligger en fergetur fra Nesna, og byr
på både kritthvite strender og høye fjell. Det er fjelltopper fra 217 til 922 meter, og det er ca. 116 fastboende som sørger for blant annet kajakkutleie.
– Med grotter, holmer, skjær og bortgjemte strender, vil Tomma vise seg fra sin aller beste side fra kajakk, sier hun, og legger til:
– Og i tillegg tilbys en av Helgelands mest spektakulære overnattingsmuligheter på Tomma. Havhusene. Det er rett og slett et hus på flytebrygge, med jacuzzi og panoramavinduer. Båt ut til flåta er inkludert.
Lengst ut i havgapet finner man Træna, en av Norges minste kommuner.
– House by the Sea, er også en helt fantastisk overnattingsmulighet. Både tårnene og hytta har utsikt til Trænstaven, nordlys, midnattsol og bølger. Det er helt
fantastisk, både i finvær og uvær. Med Trænafestivalen, øyhopping, toppturer, klatring og fiske, er også Træna en øy vi skal ta godt vare på.
Toppturer på rekke og rad
– Vi har en fantastisk og variert natur, og vi ser at naturbaserte opplevelser vil få stor etterspørsel fremover. Vi har allerede mange gode tilbud, men vi har et stort potensial for å utvikle de vi allerede har, og nye tilbud, sier Nordvik, og nevner kombinasjonen av natur og komfort.
– Dykking av internasjonal klasse, for eksempel. Gjerne i grotter, og der har Visit Plura veldig bra tilbud til både proffe og amatører med alt fra snorkel til «hardcore» dykking. Det er mange som reiser til Plura for bading, badstu og mat. En av våre dykkeperler, sier Nordvik.
Rabothytta er kåret til Norges råeste turistforeningshytte, og ligger 1200 meter over havet i foten av Okstindan, og helt inntil brekanten. Både til Oksskolten og Okstindbreen er det guidete turer.
– Oksskolten, Nord-Norges tak, og Okstindbreen er noen av produktene som vi gleder oss til å utvikle videre, sier hun, og forteller om en av Nord-Norges beste restauranter som ligger i nærheten. Til Elise fra Marius er en gourmetrestaurant som folk kjører svært langt for å spise på. Der er det lokale råvårer og helt fantastisk mat.
Kan også anbefale Rødøyløven med middag og overnatting på Klokkegården etterpå, eller Lovundfjellet med Lovund hotell som restaurant- og overnattingsalternativ.
– Et lite tips: kom i september, det er kanskje den beste måneden for disse turene.
Sporløs ferdsel
Det interkommunale reiselivsprosjektet har blitt godt mottatt i regionen.
− Vi henvendte oss til en rekke kommuner nord på Helgeland som alle har sagt ja til å være med i prosjektet: Hemnes, Nesna, Rødøy og Træna og Lurøy kommune. Alle sa ja, og prosessen har vært fantastisk, forteller Nordvik begeistret. Hun har kjørt forprosjektet, og er nå midt i masterplanprosessen.
− Vi ser frem til å få en helhetlig strategi og plan for regionen. Målet er å kunne lose besøkende trygt og bærekraftig gjennom regionen. Kanskje arbeidsferier kan være noe i fremtiden? Da kan besøkende gjøre stedet de besøker bedre enn det var da de kom dit.
Vi er i gang med masterplanen, med en systematikk og struktur etter Innovasjon
Norges mal. Merket for bærekraftig reisemål er et stort mål.
Nordvik er klar over at med forholdsvis store avstander kan dette være utfordrende.
− Men vi ser blant annet på hvordan vi kan samarbeide med andre næringer for å elektrifisere transportløsninger. Regionen er allerede ganske tilgjengelig, mener Nordvik, med tog, hurtigbåter og ferge, hurtigrute og fly. Og et ok busstilbud. Og med ny stor flyplass som skal stå ferdig i 2025 vil regionen være enda mer tilgjengelig. Det vil bety mye for industri, reiseliv og bolyst.
Store inntrykk med små avtrykk
− Vi som skal utvikle, og ta imot folk og besøkende i regionen, har et stort ansvar. Vi må ikke glemme det ansvaret, sier Nordvik, og understreker viktigheten av
samarbeidet mellom kommunene. Både de som er med i prosjektet nå, men også andre kommuner i regionen.
– Vi lever i en fantastisk del av verden, og det skal den være for fremtidige gene -
”Målet er å kunne lose besøkende trygt og bærekraftig gjennom regionen.”rasjoner også. Sporløs ferdsel. Store inntrykk med små avtrykk. Det eneste som skal ligge igjen når man har vært et sted, er «ingenting» og «takk». Som bestefar sa, avslutter Cecilie Nordvik. Cicilie Nordvik
–Her føler jeg meg hjemme, sier Ksenia Abelsen, flere titalls meter under bakkenivå inne i fjellsidene i Dunderlandsdalen.
Den nyutdannede landmåleren kapret drømmejobben hos Rana Gruber.
Det er minus fem grader inne i gruva. Det ville ha vært stummende mørkt her om det ikke var for de sterke lysene i gruvetaket. Lampene lyser opp de betongkledde tunnelveggene som Rana Gruber har sprengt ut inne i de jernmalmrike fjellsidene til Ørtfjell i Dunderlandsdalen i Mo i Rana.
– I starten syntes jeg det var litt skummelt å tenke på at jeg var så langt under bakken. Men nå liker jeg det. Det er trygt. Her føler jeg meg hjemme, sier Ksenia Abelsen (27), med gul hjelm på hodet og en ti kilos sekk med landmålerutstyr på ryggen.
Ved hjelp av et stort landmålerkamera skanner hun først tunnelene som skal drives ut, før betong legges på. Etter at betongen er sprøytet på veggene, regner hun ut tykkelsen på betongsikringen. Deretter kan et nytt parti fjell kan skytes ut.
Innen 2025 – mer enn 200 år etter at gruvevirksomheten startet opp her skal Rana Gruber bli verdens første CO2frie jernmalmgruve.
Elektrifiserer gruvedriften
–Vi har gruvedrift på et landområde som er like stort som 4 500 fotballbaner. Totalt har vi rundt 120 kjøretøy, alt fra små lette personbiler, til skiftbusser og tunge spesialmaskiner. Nå skal hele bil og maskinparken byttes ut, fra dieseldrift til elektrisk drift, sier Gunnar Moe (63), administrerende direktør i Rana Gruber.
Allerede er elektriske skiftbusser og elbiler tatt i bruk. I starten av dette året leveres de første av 16 tunge spesialmaskiner. Det er lastere, dumpere og borerigger som brukes til å drive ut jernmalm fra den underjordiske gruven og dagbruddet.
–Rana Gruber har allerede i dag en av industriens laveste klimautslipp, men vi vil bli enda bedre. Vi skal bli helt utslippsfrie. Vi har gode, lange kraftavtaler. I god tid innen 2025 skal Rana Gruber ha en klimanøytral drift når vi utvinner mineraler som inngår i batterier eller turbinblader til havvind, sier Moe.
Mo i Rana er et dynamisk senter i Nordland. Det er en by i vekst og med stadig tilflytning, der folk jobber med gruvedrift, med Freyrs batterifabrikk som er under etablering, på høyskolen, industriproduksjon og med fornybar kraft – for å nevne noe. Det bygges ny flyplass og ny europavei, og fra før har byen både jernbane og havn.
For å rekruttere nye medarbeidere tilbyr Rana Gruber også stor grad av fleksibilitet i jobbhverdagen for å tiltrekke seg fagfolk fra hele landet.
–Vi skal kutte 14 000 tonn CO2utslipp i året for å bli utslippsfrie. Skal vi klare det, må vi rekruttere riktig kompetanse og de beste folkene, sier Moe.
For Kristin Hestnes (43), som har en doktorgrad i mineralproduksjon, var muligheten til å kunne jobbe fra Tønsberg, hvor hun bor, en viktig faktor for å takke ja til jobben. Hun har tidligere hatt lederstillinger i de fleste gruveselskaper i Norge.
–Gjennom karrieren har jeg reist og pendlet mye. Med to barn har det vært utfordrende. Nå jobber jeg fra hjemmekontor i Tønsberg tre uker i måneden, og er den fjerde uke på jobb i Mo. Det funker for meg, familien og for arbeidsgiver, sier hun.
Bygger fremtidens gruve
Kristin Hestnes regnes som en av nestorene i norsk bergindustri, og er i dag gruveplansjef i Rana Gruber.
–Min oppgave er å bygge fremtidens gruve. Vi skal ha fokus på kvalitet i alle ledd, fra utvikling og etablering av underjordsgruver og dagbrudd, rassikring, til kvalitetssikring av råmalm, bergsikkerhet og luftkvalitet for de som jobber der – alt som skal til for at vi innen 2025 har på plass utslippsfri produksjon, forteller hun.
–Rana Gruber har satt seg hårete mål, og jeg liker det. Vi er et børsnotert selskap og det gir en ekstra dimensjon til arbeidet. I alt vi gjør, skal vi ta hensyn til naturen. Vi skal ikke ta mer ut fra fjellet enn vi trenger, og det vi tar ut, skal ha riktig kvalitet.
Når Hestnes er på jobb i Mo i Rana, bruker hun fjellene på fritiden.
– Jeg har tre damer fra andre steder i Rana Gruber som jeg går fjellturer sammen med etter jobb. Naturen er helt magisk.
Tilbake i gruvetunnelen, langt inne i fjellet, pakker Ksenia Abelsen sammen landmålerutstyret. Nå venter noen timer foran pc-en der dagens bilder skal analyseres.
– Jobben er variert. Halve dagen er jeg inne i gruva og på dagbruddet, og andre halvde
Hele bilaget er utgitt av Nordland fylkeskommune.
– Vi skal kutte 14 000 tonn CO2-utslipp i året. Skal vi klare det, må vi rekruttere riktig kompetanse og de beste folkene, sier Gunnar Moe, administrerende direktør i Rana Gruber.
len er foran pc-en. Når jeg ikke er i gruva, flyr jeg med droner over dagbruddet, og lager 3Dmodeller og beregninger utfra bildene som er tatt, forteller hun.
Abelsen flyttet til Mo i Rana som 15åring. Som ungdom jobbet hun hos Rana Gruber hver eneste sommer. Straks hun var ferdig med studiene, flyttet hun tilbake til Mo i Rana og håpet på jobb i gruvene.
–For et år siden fikk jeg en mail fra Rana Gruber der det sto: «Er du fortsatt interessert?
Nå har vi ledig jobb som landmåler.» Jeg sa: «Ja! Jeg kommer med en gang!» Og siden har jeg vært her.
● Gruveselskap som utvinner jernmalm.
● Rundt 300 ansatte.
● Årlig produksjonskapasitet på 1,8 millioner tonn ferdigprodukt. Henter ut malm fra fjellsidene i Dunderlandsdalen gjennom dype gruveganger og gjennom åpne dagbrudd.
● Malmen fraktes med jernbane 35 km til gruveselskapets oppredningsverk, der den blir oppredet til jernmalmkonsentrat. Dette konsentratet blir fraktet ut i verden med store skip fra havnen i Mo i Rana.
● Skal bli verdens første CO2-frie jernmalmprodusent innen 2025.
● Omsatte for 1,7 milliarder kroner i 2021.
● Notert på Oslo Børs.
● Administrasjonssenter i Rana kommune på Helgeland i Nordland.
– Rana Gruber har satt seg hårete mål, og jeg liker det, sier Kristin Hestnes, gruveplansjef i Rana Gruber.
● Rundt 26 000 innbyggere
● Har flyplass, jernbane, E6 og havn
● Andre store arbeidsgivere:
‒ Batterifabrikken Freyr
‒ Celsa Armeringsstål
‒ Elkem
‒ Nasjonalbiblioteket
‒ NRKs lisensavdeling
‒ Statens Innkrevingssentral
“Rana Gruber har allerede i dag en av industriens laveste klimautslipp, men vi vil bli enda bedre.”
INorges grønne industrihovedstad, Mo i Rana, er de glade i å starte med industriens Adam og Eva når de skal fortelle om nye etableringer. Versjon 1.0, sier de, og forteller historien om en kar som kom seilende inn Ranfjorden en gang på 1800-tallet. Etter den tid har de vært gode på å tilpasse seg nye tider. Når verden rundt har krevd endringer, har de hengt med. De kaller det Ranas industrielle DNA.
− Nå snakker vi om Rana 5.0. Og det er ikke tilfeldig at en etablering som denne er mulig i Rana, mener Marius Meisfjord Jøsevold og hentyder til sin egen arbeidsplass, Freyr, der han som ansatt nummer seks i Norge tok fatt på store oppgaver som Head of Community contact i 2020.
− Vi har skiftkulturen og en forståelse for de utfordringer og muligheter industrielle arbeidsplasser gir.
− I starten var det mange som ikke trodde på tanken om en storsatsing som denne i Rana, sier Jøsevold.
Tre år senere har han fått nærmere 300 kollegaer, 65 av dem på Mo. Pilotdriften starter allerede i mars, med et femtitalls mennesker i arbeid på 13000 kvadratmeter. Innen utgangen av 2024 skal Giga Arctic stå ferdig. De første stålstrukturene strekker seg allerede mot samme svimlende høyder som selve produksjonen er ventet å gjøre. Et betydelig volum ut 2030 er allerede forhåndsolgt. Kundegrunnlaget er i første omgang energisystemer med behov for stasjonær lagring.
Batterifabrikken Giga Arctic bygges innenfor industriparken på Mo, der det bygges på hele 80.000 kvadratmeter grunnflate. Samlet blir anlegget på rundt 130.000 kvadratmeter. For Mo i Rana betyr dette både vokseglede og voksesmerter.
− Vi har blant annet tatt en rekke initiativ sammen med eiendomsbransjen, forteller Jøsevold. I dag er det
prosjektert mer enn 1000 boligenheter, og Freyr har gått inn som garantist for utleieinntekter i samarbeid med flere utbyggere.
Freyr har engelsk som arbeidsspråk, med tanke på at det er ansatte fra mange ulike nasjonaliteter, og det skal også åpnes internasjonal skole.
Også på fagskolenivå er behovet for batterikompetanse tatt på alvor. Nylig ble åpningen av Batterifagskolen markert på Polarsirkelen videregående skole, en samlingsbasert modul-utdanning som passer for folk som er i jobb. Bakgrunnen for etableringen av det nye utdanningstilbudet er den sterke veksten i batteriindustrien, og utviklingen av batterifagskolen har skjedd i et samarbeid mellom fagskolene i Innlandet, Nordland, Rogaland, Vestland og Viken.
− Det er ikke tilfeldig at det første kullet møtte til samling i Mo i Rana, sier Jøsevold. Vi er en kompetansedrevet næring der både lærlingen, fagarbeideren og ingeniøren trenger spesialkompetanse.
− Dette blir vår del av en global innsats mot klimaendringer, sier Marius Meisfjord Jøsevold. Vi erkjenner at vi ikke kan fortsette som i dag. Å bidra til vekst i industri som kan bidra til kutt i utslipp, er både givende og viktig,
De sa at det ikke kom til å skje. Men nå skjer det.
”Dette blir vår del av en global innsats mot klimaendringer.”
Proklær AS har satset på innovative og praktiske arbeidsklær, og personlig verneutstyr. Nå etablerer de seg i Nord-Norge.
– Vi vil gi de nordnorske arbeiderne den beste beskyttelsen fra topp til tå, sier Gediminas Paulauskas, daglig leder i Proklær AS.
Gjennom søsterselskapet Revixit og eier Linjeproff AS, har de funnet et behov i markedet når det gjelder arbeidsklær og verneutstyr i NordNorge.
– Vi har et stort lager, leverer raskt, og god kundeservice er noe vi setter høyt, sier han.
Kvalitetsprodukter
– Vi leverer produkter av høy kvalitet, som såklart oppfyller europeiske standarder, sier Paulauskas, og legger til viktigheten av god HMS. Det handler om å forstå kundens behov, og tilby nødvendig verneutstyr som gir både beskyttelse og komfort gjennom arbeidsdagen.
– Det skal være komfort, stil og kvalitet. Vi har klær for ulike bransjer, sier han.
Revixit AS er Nord-Norges eneste aktør for sluttbehandling av elektriske kabler.
– La oss beholde verdiene våre i nord, skape nye arbeidsplasser og samtidig ta et tak for miljøet, sier Tove Albrigtsen, daglig leder i Revixit.
De har allerede samarbeid med flere avfallsselskaper og akvakulturnæringen, og har fremdeles stor kapasitet til å ta imot mengder av elektriske kabler fra både næringsliv og private.
– Vi håper at nord-norske bedrifter ser verdien i å bruke en lokal aktør. Det er så mange verdier i kablene at vi kan skape arbeidsplasser av å behandle dem, sier Albrigtsen.
Ønsker å skape arbeidsplasser
Revixit ønsker å gjenvinne alle komponentene i kablene for videre bruk: plast, metall og fett. Metallprisene øker,
og det er dyrt å utvinne. Fra Revixit går metallet til smelteverk ute i Europa. Plasten fra kabelen skal de kunne benytte til nye produkter. Energien til produksjonen er egenprodusert strøm fra solceller. De har allerede utviklet en mer miljøvennlig måte å separere fettet fra kabelen på, enn det tradisjonelt krittet. Metoden gjør at fettet kan brukes på nytt i nye kabler.
– Gjenbruk i stedet for forbrenning gir store utslag i et miljøregnskap, sier hun.
Høye ambisjoner
Siden oppstart har idéene strømmet på, og Albrigtsen forteller at de har en håndfull med pågående forskningsprosjekt.
Blant annet når det gjelder plasten
Lang erfaring
Da Proklær ble etablert i 2020, ble bedriften bygget opp av en sammenslutning av fagfolk med ulike erfaringer.
– Vi har 20 års erfaring med personlig verneutstyr i Skandinavia og Nord-Europa. I tillegg har vi 10 års erfaring i det norske telekommunikasjonsbyggemarkedet, sier Paulauskas. Med partnere i Europa og Asia holder de seg oppdaterte på nye materialer og designløsninger som kommer på markedet.
– Sammen med kundene våre kan vi også skape nye produkter som tilfredsstiller akkurat deres ønsker og behov, sier han.
Planlegger butikk i Bodø
Per dags dato har Proklær to fysiske butikker i tillegg til nettbutikk.
– Vi har fysisk butikk på Kløfta på Østlandet, og på Rødskjær, som ligger utenfor Harstad, sier
Paulauskas.
Han legger ikke skjul på at de håper å åpne butikk i Bodø også.
– Vi er eid av Linjeproff AS, og deres lokaler over hele landet gjør at alt ligger til rette for at vi kan vokse. Det spørs om at det ikke blir Bodø neste, avslutter Gediminas Paulauskas.
Dette er Proklær AS:
• Etablert i 2020, sammensatt av fagfolk med ulik erfaring
• Tilbyr innovativt, praktisk og sikkert verneutstyr med europeiske standarder
• Nettbutikk, samt fysisk butikk på Kløfta og i Harstad
• Egne merkevarer som Rewelly, G-SAFETY, Monte og Cannygo.
• Forhandler de produkter fra Snickers, MASCOT, Helly Hansen Workwear, Petzl, ATG, UVEX, Guide, Zekler, L.Brador, Portwest og Stihl.
som kommer fra de elektriske kablene. Blanding av PVC- og PE-plast gjør gjenbruk utfordrende.
– Vi er nå i gang med del tre i forskningen, der vi ser på mulige produkter. Vi har sett litt på 3D printing, røper hun.
– I tillegg forsker vi på kreosotstolper, og hvordan vi skal få kreosoten ut av treverket, og hvordan vi kan utnytte mineralene som ligger i kretskortene i elektriske apparater. Tradisjonelt blir de knust, men vi har lyst til å ta vare på og gjenbruke mineralene som det i dag er mangel på i verden.
– Jeg har en veldig spennende jobb. Det å kunne være innovativ og skape bedre løsninger, er utrolig givende, avslutter Tove Albrigtsen.
Dette er Revixit:
• Etablert på Rødskjær utenfor Harstad i 2021
• Forsker på metoder for gjenbruk av produksjonsavfall
• Et av selskapene i Linjeproff Konsernet
Funfacts:
• Gjenbruk av et tonn plast sparer miljøet for 1,5 tonn CO2.
• Gjenbruk av et tonn kobber sparer miljøet for 20 tonn CO2
på
Vi møter Frode på trilletur med lille Jon (1) på snødekte veier i borettslaget i utkanten av industribyen, der den lille familien har etablert seg. Blandingshunden Vinni er med, fornøyd med å få seg en luftetur. For jaktturene, klatreturene og dagene i elva med fiskestang blir det færre av på denne tiden av året.
− Men det skal bli stas å komme seg mer ut. Vi gleder oss veldig til å møte våren her nord, og bli kjent med Helgelandskysten og alle mulighetene som finnes i regionen, sier
Sivilingeniør Frode Østby (34) flyttet til Mo i Rana sammen med samboer, barn og hund. − Utrolig spennende å få være med på batterieventyret fra starten av.
rier i verden, visste han at dette ville han være med på fra starten. Med en master i energi, prosess – og strømningsteknikk, med fordypning og masteroppgave om nettopp lithiumbatteri, var fagfeltet midt i blinken.
Åpen for nye utfordringer
Frode har allerede jobbet ett år i Freyr, med arbeidssted Trondheim. I høst var han i to uker hos teknologipartneren 24M i Boston, og et godt etablert team er allerede i gang på den nye arbeidsplassen.
han. Samboeren Johanna Marie Moe (33) er på jobb i Rana kommune, og enn så lenge venter familien på barnehageplass.
Vi være der det skjer
Det var ikke naturen og turmulighetene som gjorde at Molde-familien flyttet nordover etter endte studier i Trondheim.
− Tilgang til natur har vi stort sett overalt i Norge, sier Frode, og forteller at da Freyr-grunder Tom Einar Jensen møtte opp på NTNU og fortalte de blivende sivilingeniørene om ambisjonene til Freyr og markedssituasjonen for lithiumbatte-
− Det hørtes ut som noe som kunne bli til noe stort. Noe en kunne lykkes med. Alt vi til nå har spådd om behov for batterier, har vært feil. Behovet er så mye, mye større. Og med et energiskifte på gang, ville jeg være med på dette fra starten av. Alternativet hadde vært å få et skrivebord i et hjørne i en godt etablert bedrift, med en smal oppgave, ler han. Dessuten var familien åpen for å teste ut det å flytte vekk fra alt det kjente, familie og nettverk, for å prøve noe helt nytt.
− Hvorfor ikke? Det verst tenkelige som kan skje er at vi selger og flytter igjen. Det er lav risiko for at ikke det skulle gå, i en by i så stor vekst som Mo i Rana.
− Det blir en spennende læringsprosess med bratt læringskurve. Dette er en unik mulighet for en som er nyutdannet. Her kommer jeg til å være involvert i mye forskjellig, sier Frode, som har tittelen testingeniør. Hans oppgave vil i første rekke være å få på plass fasiliteter, utstyr og driftsprosedyrer som kan benyttes til testing av batterier. Når produksjonen starter opp, vil han teste batterier som en del av produktutviklingsprosess og kvalitetskontroll, samt testing for å sertifisere battericellene etter en rekke internasjonale standarder.
− Hobbyer og fritidsaktiviteter kan en få til overalt, men jobber der en får være tett på det aller nyeste innenfor energilagring i Norge, vokser ikke på trær. Derfor ble det Mo i Rana.
WELDERMATE
Industrial robot welder that improves HSEQ in Söderberg smelters.
GREEN ANCHORS
Production at MOMEK in Mo i Rana lowers CO2 footprint compared to Asia.
GREEN ENERGY
Joint venture BTF AS building Norways largest battery factory.
#joinmomek
WE ARE SHAPING THE INDUSTRY OF THE FUTURE
SUSTAINABILITY IN INNOVATION AND OPERATION
Metall, batteri, karbonfangst, hydrogen. Dette er industrisatsinger som ofte nevnes når det snakkes om det grønne skiftet. I Mo Industripark jobber de med alt dette. Og med produksjon av laksesmolt.
Mo Industripark er kanskje for øyeblikket mest kjent for å være stedet for en av de største industrisatsingene i Norge i moderne tid, når Freyr Battery skal bygge opp en verdikjede for batterifabrikker her. Men dette er langt fra det eneste som pågår i parken. For eksempel brukes overskuddsvarme fra smelteverk til å produsere 5,5 millioner laksesmolt i året (!). Men la oss ta det fra begynnelsen.
Fornybar energi – og gjenbruk av fornybar energi
I Norge har vi bygget opp industri i hele landet ved hjelp av fornybar energi. Mo Industripark, som er bygget opp på AS Norsk Jernverk, er ikke noe unntak. Og god tilgang til kraft gjør det fortsatt svært attraktivt å starte opp ny industri i Norge. Ikke minst i Nordland, hvor kraftprisen har vært betydelig lavere enn resten av landet. Men lave kraftpriser i seg selv er ikke nok, ifølge administrerende direktør i Mo Industripark, Arve Ulriksen.
– Lave kraftpriser er selvsagt viktig for å bygge industri, men den industrielle kulturen vi har her i Mo i Rana er også avgjørende. I tillegg har vi et stort økosystem med blant annet høykompetentente verkstedbedrifter og godt utbygd infrastruktur. Mo Industripark er en «one stop shop» for eksisterende og nye industrietableringer, sier Ulriksen.
– Det beste eksemplet på hva vi kan få til her, er etableringen av Freyr Battery. De planlegger nå faktisk byggingen av en verdikjede for battericeller i Mo Industripark, som blir en av de største norske industrisatsingene i moderne tid. Freyr Batterys «Giga Arctic» er under bygging med en prislapp på 17 milliarder kroner, sier han.
Ulriksen trekker også frem betydningen av sirkulærøkonomi, gjenvinning
og energieffektivisering.
– Selv om industrien drives av fornybar energi, satser vi selvsagt tungt på energigjenvinning. I dag gjenvinner vi mer enn 400 GWh i året. Målet er å nå 620 GWh – som tilsvarer et Altakraftverk, fortsetter Ulriksen.
Hydrogen: Mer enn bare drivstoff Å bruke energi og ressurser flest mulig ganger skaper både innovasjon og arbeidsplasser. De fleste har nok hørt om CO2-fangst og lagring. At man fanger opp CO2 og lagrer det et sted, for eksempel under havbunnen. Men ikke like mange er klar over at fanget CO2 også kan brukes til å lage nye produkter.
– CO2-fangst gir oss mange muligheter. Vi er opptatt av å se på hvordan fanget CO2 kan brukes industrielt her i parken, såkalt CCU – Carbon Capture and Utilisation, sier direktør for marked og eiendom, Jan Gabor.
Karbonfangst og -bruk kan dette kalles på norsk. Kombinert med eksempelvis grønt hydrogen, kan CO2 omdannes til nye produkter.
– Både syntetisk drivstoff og proteiner er muligheter vi ser på innen området karbonfangst og -bruk. Vi har kommet svært langt i å legge til rette for dette i industriparken forteller Gabor. Aker Carbon Capture har startet pilotfangst av CO2 fra Elkem Rana og SMA Minerals, verdens første test av fangst fra et ferrosilisiumverk. Det er også unikt med fangst fra to ulike utslippspunkter samtidig, sier Gabor entusiastisk.
Det er mange som tror at hydrogen først og fremst kan brukes til hydrogenbiler eller -ferger. Det er langt fra sannheten. Grønt hydrogen kan også fortrenge fossil energi i industrien.
– I dag brukes fossilt brensel eller COgass som energikilder for å varme opp stålemner som skal valses til armerings-
stål. Det er en prosess som slipper ut CO2. Hos oss samarbeider Statkraft og Celsa Armeringsstål om å bytte dette ut med hydrogen, produsert lokalt med fornybar energi isteden, sier Gabor.
Det er her Hydrogen Hub Mo kommer inn. Planen er å produsere hydrogen, for så å bruke dette lokalt i nye industrielle prosesser. Dermed skaper også hydrogenproduksjonen enda flere lokale arbeidsplasser.
– Med CO2-fangst og hydrogenproduksjon er det lagt godt til rette for bruk av CO2 til for eksempel såkalt «synthetic fuels», altså kunstig framstilt «syntetisk drivstoff», av grønt hydrogen og fanget CO2. Dette er særlig aktuelt for luftfart og skip, forteller Gabor.
Sirkulærøkonomi:
Fremtidens modell
Mo Industripark har i årevis jobbet med energigjenvinning, sirkulærøkonomi og med tiltak som reduserer utslipp til vann og luft. Dette sikrer industriparken store fortrinn, ikke minst når det fremover vil stilles stadig strengere krav til industri og utslippskutt.
– Når vi jobber med denne typen problemstillinger, gjør vi det på vegne av de som er etablert her. Men samtidig blir vi også attraktive for andre bedrifter som trenger et sted å etablere seg, sier Gabor.
I arbeidet tas det i bruk ny teknologi som gjør det mulig å produsere med reduserte utslipp. I tillegg utnyttes bistrømmer fra produksjonen, som overskuddsvarme fra smelteovner. Denne varmen benyttes både til fjernvarme i hus, gater og badeland. Men også til produksjon av laksesmolt.
Prosessvann som er benyttet til å kjøle ned smelteovnene hos Elkem Rana varmes opp, og dette varme vannet benyttes til å produsere 5,5 millioner laksesmolt midt inne i industriparken.
Kvarøy Smolt investerer 125 millioner i oppgradering og effektivisering av anlegget i disse dager. Planen er å doble produksjonen – uten å bruke verken mer vann eller strøm.
Denne måten å tenke på er ikke ny i Mo Industripark. I parken går det COgass i store rør inn til ulike bedrifter. Denne gassen brukes blant annet til oppvarming av stål før valsing. Men faktisk er CO-gassen i seg selv nettopp et biprodukt fra produksjon av manganlegeringer hos Ferroglobe Mangan. Et annet eksempel er alt vannet i parken, som selvsagt går gjennom kraftverk både på vei inn og ut av industriparken.
Forskning og kompetanse
En grønnere industri vil ha behov for flere kompetansearbeidsplasser. Elektrifisering av industriprosesser, etablering av den nye battericellefabrikken og karbonfangst, er alle prosjekter som krever kompetanse.
– Nye teknologier krever et sterkt kompetansemiljø. Derfor har vi også jobbet tett sammen med Sintef, Kunnskapsparken Helgeland, Nordland fylkeskommune og industribedrifter i MIP om å etablere lokal forskerkompetanse. Sammen med blant andre Sintef Helgeland, Nordlandsforskning og Senter for industriell forretningsutvikling er vi nå i ferd med å etablere et sterkt forskningsmiljø på Helgeland. Målet er at det skal bidra til fortsatt vekst, og til å tiltrekke oss enda mer kompetanse i fremtiden, avslutter Gabor.
Dette er Nordlandsbuss:
• Tilbyder av persontransport i hele det nord-norske markedet
• Sertifisert Miljøfyrtårn
• Omsetning på 330 millioner kroner.
• 400 ansatte og 250 kjøretøy
• En del av konsernet Saltens
Gruppen (Persontrafikk, logistikktjenester og miljøtjenester)
-SIKKERHET OG KVALITET I ALLE LEDD
Staven Grus AS er et familieeid entreprenørfirma i Øksnes kommune i vakre Vesterålen. Siden 1983 har masser blitt tatt ut fra fast fjell i Staven. Etter at Stavøy overtok driften av pukkverket i 2003, har både omsetning, maskinpark og arbeidsstokk vokst jevnt og trutt.
I 2003 hadde firmaet fire ansatte: de fire aksjonærene. Siden da har virksomheten vokst fra å være et rent pukkverk, til å bli en omfattende entreprenørvirksomhet med 45 ansatte.
Staven Grus AS er allsidig på entreprenørsiden, og utfører at bredt spekter av oppgaver. Dette gjelder alle typer boring og sprengning, fjellsikring, utbygging av moloer, grunnarbeid, VA-anlegg, vintervedlikehold, veibygging og asfaltering. I tillegg tar de med glede på seg nye utfordringer
Siden 2010 har firmaet utført vinterdrift for Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune på veinettet i Øksnes og Sortland, både som hovedentreprenør og underentreprenør. De har også i en årrekke utført vinterdrift for Øksnes kommune, samt vinterdrift for både private kunder og bedriftskunder.
Staven Grus AS er i stadig vekst, og alltid på utkikk etter nye medarbeidere.
Besøk Staven Grus på deres nettside: www.stavengrus.no
I Bodø kjører Nordlandsbuss rundt to millioner elektriske bybusskilometer i året.
− Dette tilsvarer en miljøbesparelse på ca. 2200 tonn CO2, eller rundt 1200 biler, sier Fredrik Moe, driftsdirektør i Nordlandbuss.
Røft el-klima
Bodøklimaet er røft, og Moe forteller at de tenkte mye på driftsstabilitet i forkant. Til tross for utfordringer underveis, har teknologien fungert utmerket. Bussene lynlades med pantografer på endestasjonene, og på et nytt og energieffektivt bussdepot ved hovedkontoret til Nordlandsbuss.
– Der har vi komplett ladeinfrastruktur, administrasjonsbygg, verksted- og vaskehall etter streng miljøstandard. Nå har vi hatt 1,5 år med el-drift, og vi har skaffet oss erfaring og kompetanse som vi ser frem til å utvikle og bruke videre, sier Moe.
Nytt prosjekt på Helgeland
Selskapet er etablert i hele Nordland, og driver med kollektivtransport, pasientekspresser, tilrettelagt transport og turkjøring.
– Det neste som skjer er oppstart av
en helelektrisk busskontrakt på Ytre Helgeland. All busstransport i Sandnessjøen og omegn skal være elektrisk, inkludert langruter. Elektrisk langdistanse er nytt, og vil gi oss erfaring som vi kan benytte f.eks. innenfor turbuss, forteller han.
Bærekraftig transport
−Vi har en fremoverlent oppdragsgiver i NFK, som også satser på nullutslippsløsninger, sier Moe, og legger til at utfordringen ofte er infrastruktur. Elektrifisering båndlegger større arealer og krever lokal tilgjengelighet av kraft. For våre kommersielle prosjekter ser vi på Enova sitt støtteprogram for etablering av ladestasjoner for tunge kjøretøy, og vi deltar i «Grønt langtransportprogram». Vi har drevet med busstjenester siden 1937, og det føles veldig rett å være med på å stake ut kursen for hvordan bussdrift skal se ut i fremtiden. Vi beveger oss helt klart i riktig retning, og det er utrolig spennende, avslutter Fredrik Moe.
Hele bilaget er utgitt av Nordland fylkeskommune.
Enten dere er 2 eller 2000 ansatte.
Flere muligheter og færre bekymringer. Det er hva du kan forvente med tjenester fra Altibox Bedrift. Vi leverer komplette løsninger for problemfritt internett. Uansett hvor stor bedriften er, får vi dere på nett. Raskt, stabilt og sikkert.
Les mer på signal.no/bedrift/
- makes you visible
markedsmedia.no
Bærekraft handler også om å utvikle og ta i bruk ny teknologi som kan bidra til overvåkning og forebyggende tiltak på et globalt plan. – En satellitt i polar bane suser rundt jorden 16 ganger i løpet av et døgn og gir oss øyeblikkelig tilbakemelding på jordens helse.
Det forteller Birgit Vildalen, leder for miljøteamet ved Andøya Space.
– Utslipp stopper ikke ved landegrensene, men fører til miljøkonsekvenser for hele kloden. Det finnes bare én god måte å få hele det globale bildet på, og det er ved hjelp av satellitter.
Klimaendringene viser seg blant annet gjennom økt vind, nedbør, og temperatur. Avløp, rør- og strømledninger er sjelden dimensjonert for å håndtere dette. Jordobservasjonssatellitter utfører kontinuerlige målinger av atmosfæren, havene, landområdene og isen i polområdene. De måler temperatur, nedbør, havstrømmer, klimagasser, havnivå og en rekke andre variabler som er viktige for å forstå det globale klimaet
− Men ikke bare det, vi kan også se utviklingen over tid. Det setter klimaforskere i stand til å kunne forutse fremtidig utvikling, gi velbegrunnede forslag til tiltak og dermed også gi beslutningstakere mulighet til å forberede kritisk infrastruktur for fremtiden, sier Vildalen.
Satellitter bidrar til planverk
Satellitter kan også være til direkte hjelp for
bedrifter som rammes av plutselige miljøendringer. I 2019 tok alger livet av store mengder oppdrettslaks i Norge. Laks for flere milliarder kroner ble ødelagt på kort tid.
– I 2022 ble en satellitt fra NTNU skutt opp i rommet. Med seg ombord har den et hyperspektralt kamera som kan se blant annet alger, sier Vildalen.
– En slik satellitt ville nok vært til stor hjelp i 2019.
NTNU-satellitten er bare ett av mange eksempler på hvordan satellitter kan bidra med å innhente oppdatert informasjon som kommuner og bedrifter kan bruke i sine planverk.
– Satellitter er fantastiske verktøy. Tidligere var satellittene på størrelse med lastebiler, men nå kan de være så små som mikrobølgeovner, sier Jon Harr, operasjonssjef ved Andøya Spaceport.
Han forteller at de både er billigere og raskere å produsere, og at de fleste har en levetid på rundt fem år før elektronikken sier takk for seg. I bane rundt jorden blir satellittene utsatt for UV-stråling, store temperatursvingninger og romvær, noe som påvirker både solcellepanel, batterier
og datamaskiner. Det er viktig å ha en plan for hva som skal skje med satellitten etter at den har sluttet å fungere, slik at man ikke fyller banene i rommet med romsøppel.
– Satellitter i lave jordbaner er faktisk ikke i 100 % vakuum, men opplever en ørliten motstand fra atmosfæren, såkalt «atmospheric drag». Det er nok til at satellitten gradvis mister fart, og etter noen år faller den ned av seg selv og brenner opp i atmosfæren, sier Harr.
NewSpace – Mindre og billigere satellitter har ført til at verdensrommet ikke lenger bare er forbeholdt myndigheter med dype lommer. NewSpace handler om at bedrifter og organisasjoner nå inntar rommet, og gjerne bedrifter som tradisjonelt ikke har sett på rommet som en ressurs, sier Harr.
Når romhavnen til Andøya Spaceport
starter den kommersielle virksomheten mot slutten av 2023, har Norge en velutbygd verdikjede innen romindustrien; fra produksjon av satellitter, til oppskytning, til nedlasting og analyse av satellittdata.
– Norge har allerede en flåte med småsatellitter i lav jordbane, sier Harr, og fortsetter:
– De har som hovedoppgave å overvåke skipstrafikk i Norges økonomiske sone, og dataene de sender tilbake brukes aktivt av både Kystverket og Kystvakten.
Den nye teknologien fører til at vi kan få enda bedre overvåkning.
– Skredvarsel, skogbranner, forurensning, algeoppblomstring, overvåkning av beitedyr, åkre, bredbånd på hytta, interaktive kart og så videre. Det er stort sett bare fantasien som setter grenser for hvordan satellitter kan hjelpe oss med å håndtere den nye hverdagen, avslutter Jon Harr.