Karianne bor i kjærlighetens by:
– Fant mannen jeg drømte om
Kjærligheten slo ned som et lynnedslag, da Karianne møtte franske Alexandre i Oslo. Han inviterte henne ned til Paris, og hun tok sitt livs viktigste valg. rinnelig fra Frankrike, og jobbet som ingeniør for et fransk firma i Sverige. De et kan høres ut som et begynte å snakke sammen. eventyr: Om prinses– Det var som et lynnedsen som fikk prinsen og slag. Egentlig var jeg ikke halve kongeriket. Men histoklar for noe forhold der og rien om Karianne Brevick (41) da, men så viste Alexandre som reiste til kjærlighetens by seg å være mannen jeg og fikk både drømmeprinsen hadde drømt om – på alle og drømmejobben er altså helt måter, sier Karianne. sann! Allerede helgen etter Vi møter henne i parken ved reiste hun til Göteborg for Eiffeltårnet. Hun har på glade å besøke ham. farger og bærer tegningene sine – Det er absolutt ikke under armen. Karianne har likt meg å være så impulsiv. drevet med kunst hele livet, og Jeg bare hoppet ut i det, i dag er det levebrødet hennes i men har aldri angret. verdensbyen Paris. I slutten av november En gang for lenge siden, da 1996 inviterte Alexandre hun var 26 år og fremdeles henne til Paris på nyttårsbodde i Oslo, drømte hun en feiring. Det ble et romannatt om en prins. tisk møte med «kjærlighe– Mannen i drømmen lignet tens by». Sommeren etter i alle fall en prins, sier hun med hadde han fått fast jobb et lurt smil. i Paris. Karianne hadde En tid senere var Karianne planer om en master i utLYKKE: Norske Karianne (41) fant på et utested i Oslo med noen landet. lykken og kjærligheten med franske Alexandre (47). venner. Plutselig sto mannen Litt flaks må man ha hun hadde drømt om der, lent – Men så var det noen pamot en vegg i hvit skjorte og pirer som ikke var i orden, med servitøren. For det gjør jeans. – Han var helt utrolig kjekk, og jeg ble pent nødt til å vente man i Paris. Det har hun lært. ett år på det studiestart. Karianne ble i Paris hele og jeg visste at jeg hadde sett Det var da kjæresten oversommeren 1997. Men så ham før. Og så kom jeg på at talte henne til å bli med til måtte hun ta en avgjørelse. det var i den drømmen. «Der er han», tenkte Karianne Paris på sommerferie. Karianne Skulle hun bli hos Alexandre ankom storbyen med tegnerul- eller reise hjem til Norge? mens hun ble sittende og stirre. len under armen. Hun kunne Hun hadde så lyst til å søke Den kjekke mannen stirret lite om fransk kultur, og snak- jobb og bli i byen. Det var nå tilbake. Snart møttes de på dansegulvet. Det ble kjærlighet ket ikke fransk. Det eneste hun eller aldri. Kjæresten overtalte kunne si var Bonjour! God henne. Han ville at hun skulle der og da. Alexandre Heidet (da 28) var dag. Nå bestiller hun med lett- bli. KJÆRLIGHET: – Jeg elsker Paris, het kaffe og limonade på en gaTil alt hell fikk Karianne på helgetur i Norge med sine og er glad for at kjærligheten brakte meg hit, sier Karianne Brevick. franske venner. Han kom opp- tekafé, og slår av en høflig prat praksisplass hos den norske
Tekst: Berith Eva Lamøy Foto: Marianne Otterdahl Jensen
D
98
NU nr. 22-15
Møte med mennesker
NU nr. 22-15
99
Kunsten: Karianne er inspirert av fredsarbeid, og har lenge brukt skyer i tegningene sine. Denne tegningen er inspirert av angrepet på karikaturmagasinet Charlie Hebdo 7. januar i år.
norsklærer på en språkskole. Men først kom barna. I 2003 fikk de en jente, og to år senere kom det en liten gutt til verden. I 2007 inngikk Alexandre og Karianne et partnerskap på fransk, et alternativ til ekteskap. Det var en administrativ seanse i landsbyen Les Andelys. Men det var ikke mindre romantisk av den grunn. – Vi drakk sprudlevann, slapp ballonger og koste oss med barna på utsiktsposten til Richard Løvehjerte, ved Château Gaillard, et vakkert sted ved Seinen. Ble en krigssone
designeren Pia Myrvold i Paris. – Jeg fant adressen hennes i telefonkatalogen, reiste dit og ringte på. Det viste seg at assistenten til den kjente designeren hadde sluttet dagen i forveien. Hun kom som sendt fra himmelen.
Karianne fikk assistentjobben. Der skulle hun bli i tre år. – Det var tre herlige år med høyt tempo og masse energi, minnes Karianne i dag. Det tok tid for Karianne å lære seg fransk, for i jobben hos Pia Myrvold gikk det i engelsk
Han var helt utrolig kjekk, og jeg visste at jeg hadde sett ham før 100
og norsk. Hun kan bekrefte at det har vært noen artige episoder med språkproblemer. Karianne forteller om en dame i et bakeri som aldri forsto uttalen hennes av de franske spesialitetene hun ønsket å kjøpe. Derfor fikk hun aldri det hun hadde lyst på bak disken. – Det var en av de tingene som fikk meg til å melde meg på franskkurs for fremmedspråklige. Det tok ikke lang tid før jeg kunne føre en samtale på fransk. For å få oppholdstillatelse måtte Karianne jobbe som
I dag skaper Karianne kunst ved tre foreningsatelierer, og hun stiller ut arbeidet sitt i Frankrike, Romania og Norge. Hun viser frem et litografi. En blyant under en sky. Tegningen er inspirert av terrorhandlingen som fant sted i Paris på magasinet Charlie Hebdo 7. januar i år. Dagen sitter fortsatt i henne og mange andre franskmenn, selv om livet og hverdagen for lengst er tilbake. Karianne ser at likestillingen ikke har kommet like langt i hennes nye hjemland, men mener at kulturforskjellene har hatt lite å si for forholdet deres. – Barneoppdragelse og familiepolitikk er litt forskjellig fra Norge. Arbeidspresset her er mye større, og det kan være vanskelig å samle hele familien til middag når klokken er åtte på kvelden, sier hun – I begynnelsen hadde vi nok noen språklige misforståelser, men ikke av den alvorlige typen, vi holder jo fortsatt sammen. Hun kan likevel bekrefte myten om den galante, romantiske franskmann. – For de fleste franskmenn er høfligheten en naturlig del av dagligdags væremåte. Over alt sier folk: «Bonjour Madame» og «Bonjour Monsieur». En holder dørene oppe for hverandre og sier «Ha en fin dag» når en går videre. Når jeg kommer hjem til Norge, er det mange som skvetter når jeg bruker mine franske vaner. – Men utenlandsk mann eller ikke. Det som er viktig for at kjærligheten skal gro og vare, er at en er jordnær og ikke glemmer røttene sine. V
NU nr. 22-15