Bymisjonsnytt 01-2015 by Khaki

Nr. 1 - 2015

BYMISJONSNYTT VÅR REISE GJENNOM

HELLSTRØM,

KIRKENS BYMISJON ØSTFOLD

SE OPP! ÅPENT

BRYGGEKAPELL

Bymisjonsnytt 1 | 2015 1 www.bymisjon.no/ostfold

HAR DU EN JOBB TIL OSS? Vi ønsker oss flere faste oppdrag!

I JOBB

KIRKENS BYMISJON ØSTFOLD Vi utfører vaktmestertjenester og enkle vedlikeholdsoppgaver som blant annet renhold, feiing, søppelplukking, trappevask, vinduspussing, hagearbeid, malearbeid m.m

Ta kontakt med: Knut Holmen - 474 86 605 - Sarpsborg Lasse Kjønigsen - 474 87 861 - Fredrikstad Odd-Kjetil Valen - 995 25 171 - Moss

LEDER

GOD SOMMER E KIRKENS BYMISJON ØSTFOLD Storgaten 11, 1607 Fredrikstad PB. 441, 1601 Fredrikstad Telefon: 69 61 01 19 Hjemmeside www.bymisjon.no/ostfold I redaksjonen Liv Mevang Bjerkensjø Laila Bilet Christine Hürlimann-Gjersøe Lisbeth Tønnesen Lasse Imrik lasse.imrik@bymisjon.no Per Christian Skauen (Ansvarlig redaktør) per.christian.skauen@bymisjon.no Foto forside Rasmus Leiro Layout Jeanette Aa. Høydahl, Snikkarboden AS Trykkeri Krona Trykk, Moss

t halvår med mye aktivitet og vekst i alle Østfoldbyene ligger bak oss. De siste månedene har vi gjennomført store endringer i flere av tiltakene våre i Østfold.

Vanskelige familierelasjoner kan forsterkes og nederlag blir synlige. Det trengs hjertevarme og raushet i vårt samfunn også om sommeren.

I Halden er vi stolte av å kunne ønske folk velkommen til vår nyoppussede kafé og sykkelverksted/butikk. Vi ønsker også gatejuristen velkommen til Halden. I tiden fremover vil rusavhengige kunne møte opp i kaféen på togstasjonen i Halden hver tirsdag ettermiddag, og melde inn saker til advokater som er tilstede.

I Kirkens Bymisjon jobber vi med å være mer tilgjengelige også sommerstid. Mange av møteplassene og tiltakene våre holder stort sett åpent gjennom hele sommeren. Ta derfor gjerne kontakt med oss om du har behov for fellesskap eller noen å snakke med. Sammen kan vi skape gode sommeropplevelser.

Flere ansatte og utvidelsen av tiltak har gjort det nødvending å tilpasse lokalene etter nye behov. I Sarpsborg så vi oss nødt til å finne nye lokaler som egner seg bedre til aktivitetsnivået vi har i dag. De nye lokalene i Astridsgate 18 egner seg godt til å huse alle aktivitetene som drives i Sarpsborg. Det er all grunn til å fylles med takknemlighet for alle som bidrar til å gjøre organisasjonen livskraftig og sterk. I denne utgaven av Bymisjonsnytt kan dere lese mer om små og store hendelser det siste halvåret.

God sommer!

Den viktigste målsettingen med de endringene vi gjør i alle byene, er øke tilgjengeligheten for målgruppene. Det gjør vi blant annet ved å tilrettelegge for økt tilbud, større husrom, sørge for lengre åpningstider, samt ha flere ressurser å spille på lag med. For å løse oppdraget vårt er vi avhengige av at organisasjonen vår er bred og mangfoldig. Komplekse sosiale utfordringer krever bred kompetanse og en rekke ulike tiltak og arbeidsmetoder. Vi ønsker å bidra på flere felt i årene som kommer. Derfor vil vi fortsette arbeidet for en stadig bedre samordning og samhandling med frivillig medarbeidere, andre ideelle aktører og offentlig sektor om viktige tjenestetilbud i Østfold fylke. I disse dager forberedes aktivitetene for sommeren. Vi vet at sommertid også er ensomhet og isolasjon. Mange gruer seg til sommertiden. Ikke alle har råd til å dra på ferie. Det blir tomt i naboleiligheten og ingen kommer på besøk. Det er ingen selvfølge at ferietiden er en god periode.

Per Christian Skauen Leder/Gateprest Kirkens Bymisjon Østfold

Bymisjonsnytt 1 | 2015 3

VÅR REISE GJENNOM

KIRKENS BYMISJON ØSTFOLD Denne våren har vi, Christine og Lisbeth, fått den store æren av å få lov til å reise rundt til de forskjellige bymisjonene i Østfold. Først Moss, så Sarpsborg og til slutt Halden. Vi er begge engasjert i Bymisjonen i Fredrikstad. Lisbeth i Virvelteateret og Christine i administrasjonen og kafeen. Det er utrolig mye nytt og spennende som skjer i Bymisjonen for tiden. Vi kom til tre helt vidt forskjellige steder, som satser stort på sine prosjekter. Tekst: Christine Hürlimann-Gjersøe og Lisbeth Tønnesen. Foto: Christine Hürlimann-Gjersøe

MOSS T

irsdag 4.3.15 dro vi grytidlig avgårde til Moss. Vi ble godt mottatt av Odd Kjetil Valen og vi fikk oss en etterlengtet god frokost med kaffe, trøtte som vi var. Denne dagen skulle Margrethe Ek overrekke en sjekk på 115.000 kr til Kirkens Bymisjon Moss. Den 7. mars arrangerte Margrethe en veldedighetskonsert og kunstauksjon i forbindelse med sitt eget 50 års jubileum.

sang er Margrethes store lidenskap. Hun forteller at hun startet å dirigere kor allerede som 14 åring. Margrethe er oppvokst i Råde, og bor nå i Rygge og jobber til daglig som lektor i musikkfag på Greåker og Kirkeparken videregående skole. Hun dirigerer blant annet Moss Ensemble Consensus og har utdannelse innen sang, direksjon, musikkformidling og musikk og helse. Videre forteller hun om boken som hun nylig har lansert som omhandler de gode helsevirkningene ved å synge i kor.

solid nettverk. Tilbakemeldingene fra frivillige billedkunstnere, dansere, musikere og artister var overveldende og hun ble nødt til å si nei til flere. Hun satt sammen en produksjonsgruppe som var med på å planlegge alt fra start til slutt. Selve konserten var fantastisk, forteller hun. Margrethe leide Parkteateret med alle proffe arbeidere/statister. Det var fire forskjellige kor, sangere, dansere og

Foto: Kine Bakke

Inntektene skal gå til Kirkens bymisjon Moss og det nyetablerte jobb 1 prosjektet. Pengene skal brukes til å gjøre Moss til Norges reneste by innen byens 300 års jubileum i 2020! Selv om Margrethe er meget engasjert kvinne, så tar hun seg tid til en samtale med oss. Det er ikke vanskelig å forstå at kor og

4 Bymisjonsnytt 1 | 2015

I forbindelse med sitt eget 50 års jubileum tenkte hun lenge på hvordan dagen skulle feires. I januar lot hun seg inspirere av en venn i Horten. Hun kom frem til at hun ønsket å arrangere en veldedighetskonsert og kunstauksjon og luftet dette på Facebook. Margrethe forteller videre at hun reiser rundt i hele Norge og holder blant annet foredrag og har opparbeidet seg et

skuespillere som opptrådde. Hun forteller stolt at opera-sangeren Merete Meyer tok seg tid til å komme, selv om hun skulle ha en premiere i Operahuset i Oslo dagen etter. I pausen ble det kunstauksjon med bilder fra kjente norske kunstnere. Jobb 1 var også med på å bidra med god hjelp hele helgen og de serverte blant annet kanapeer og mat i pausen til alle artistene. Vi vil gjerne på vegne av Kirkens Bymisjon, takke Margrethe Ek for hennes flotte innsats, og ønsker at andre kan la seg inspirere av akkurat dette. Tusen takk Margrethe!

SARPSBORG N

este stopp ble Sarpsborg. Jeg dro med litt blandende følelser, fordi jeg var alene, men fant raskt ut at dette ville bli en flott dag! «Byverkstedet» som tidligere ble kalt Krambua, fikk nye lokaler i oktober 2014. Der ble jeg mottatt av Eileen Kase som viste meg litt rundt. De har 2 arbeidsrom der de tar i mot oppdrag fra private personer. De lager også glassengler og tennbriketter som blir pakket inn i en lekker emballasje. De har en fast levering til et bilfirma med englene, men håper på å ta inn flere firmaer på dette. Ellers har de salg på julemarkeder, byfester og lignende attraksjoner. De har også et utstillingsvindu i gågaten, der det står utstilt en del ting og informasjon.

Jeg ble etterpå guidet ut og ble ført inn et stort grovverksted og et malerverksted. Thomas Olsen forteller meg at det de gjør der, er restaurering av møbler og lettere malerarbeide. Det er litt begrenset av hva de kan ta av oppdrag, for de må bli fullført av de som er i arbeidspraksis, forteller han.

Så gikk turen ut til Bjørnstadgrenda, BS hestesenter. Jeg kjørte inn på et flott tun med herlig landskap rundt meg og det var lukten av vår i luften. Kathrine Paulshus kom i full fart rundt svingen da jeg parkerte, og spurte om jeg var fotografen/ journalisten? Jeg smilte og sa: at det er jeg egentlig ikke, men fra Kirkens Bymisjon i Fredrikstad. Videre traff jeg Inger Burum som drifter gården sammen med sin mann John Arvid Skår. Jeg gikk inn i den lille koselige gårdsbutikken og ventet. Der satt det to jenter, som tok meg med ut på jordet til ponniene og til eselet. Det var herlig å se hvor lett de håndterte dyrene og jeg fikk inntrykk av dette var noe de trivdes veldig godt med.

Under en koselig lunsj ble jeg fortalt hvordan rutinene var og hva arbeidet bestod av. Jentene blir hentet hjemme og de starter med en morgen kaffe og god prat. Kl.10 starter arbeidet og de har faste arbeidsoppgaver som skal gjøres, som å sjekke stallen, foring, gårdsbutikken og stell av Shetlands-ponniene. Lunsj har de ca. 1 time der alle spiser sammen og kl.14 blir de kjørt hjem igjen. De har et nært samarbeid med NAV, der de har en egen arbeidsveileder som de har samtale med en gang i uken. Jeg spurte om jentene fikk noen utfordringer, og da fortalte Inger at det gjorde de. Det kunne være å kjøre ut fôr til kundene, eller ta i mot kunder i butikken, eller ha ansvar for barnehagene som kommer. Inger forteller at i første omgang gjelder det for de fleste jentene bare å komme seg ut av de firevegger og få en ny start.

Inger forteller at de kjøpte gården i 2003. Mannen hennes er selvstendig innen shipping, men hjelper til der han kan på gården. I 2006 startet de Knøtteliten som er en barnerideskole for barn fra 2-6 år. I 2012 inngikk de et Ponniene er en meget god grunnstein til å samarbeid med rustjenesten i få både ansvar og få inn rutiner. Inger Sarpsborg kommune som var et forteller at det er et meget viktig arbeid og 2 års prosjekt at hun er opptatt av valg, for unge jenter og at det skal bli tatt gode med rusproblematikk. For valg! Jentene kommer ofte 3 år siden startet de så langt at de kan starte gårdsbutikken, der de med skolegang eller selger blant annet hestefôr komme seg ut i ordinært importert fra England. I arbeid. Noe de er meget 2014 ble det videre avtale stolte av. med Kirkens Bymisjon som nå blir kalt «Grønt Jeg ble meget fasinert av Arbeid» De tilbyr unge Inger og det de fortalte. kvinner arbeidstrening og Hun er en kvinne full av sosial trening med dyr på krutt som virkelig står på. Inger Burum på BS Hestesenter gården. Målet er at Jeg dro hjem med masse deltakerne erfarer tanker i hodet, dette var mestring og motiveres til en rusfri hverdag. virkelig et flott prosjekt, og jeg ønsker dem med hele mitt hjerte, masse lykke til videre. Ja, dette ble virkelig en flott dag!

Bymisjonsnytt 1 | 2015 5

HALDEN S

iste stopp på denne reisen var Halden. Denne gangen kjørte vi kollektivt. Vi tok toget, for Bymisjonen i Halden ligger nettopp på stasjonen. Vel inne i kaféen ble vi møtt av to morgenfriske damer, Susanne og Michaela, som tydelig var fornøyde med arbeidet sitt. De forteller at klientellet består av mange pendlere på morgenkvisten, og det er mest å gjøre fra kl. 06-10. Det kommer mange faste kunder, så de vet akkurat hva de ønsker. Kaffen de serverer, er blitt kåret til Oslos beste kaffe i 2014.

6 Bymisjonsnytt 1 | 2015

Kaféen var stengt hele sommeren 2014 for oppussing og nyutvikling av prosjektene. Tidligere var det verksted og kafé i samme lokale. Innredningen er meget delikat med gammelt og nytt. Der har Unni Osen vært den perfekte designer og fått lokalet til å skinne i ny stil. De selger kvalitetskaffe fra Brasil, Earth fra Supreme Roastworks, Pukka te og annet assesoir. Vi var så heldige å få nyte en herlig, aromatisk Caffe Latte, før turen gikk over til nabobygget. Pedalen har åpnet en flott og stor filial, med nyåpning i de nye lokalene i januar 2015. De satser hardt på kvalitet og kunnskap. De har også byttet sykkelmerket Speslized til Trak, da distributøren er mer tilgjengelig. Vi snakket med noen av gutta

på verkstedet, og de kunne bekrefte Lasses begeistring. Videre forteller Lasse at de selger mange brukte sykler også. Så gikk turen innover i gangene til "the big Boss", Lars Ketil Froholt. Han fortalte oss stolt om 2 helt nye prosjekter, Gatejuristen og AB, arbeid med bistand. Etter en hyggelig samtale gikk vi inn i møterommet der vi møtte Frithjof, Hanne og Trude i full sving. De jobber med "Arbeid med bistand". De forteller at de har 12 klienter hver som de har i oppgave å få ut i praksisplass. Det er en tett oppfølging med Bymisjonskonsulenten, NAV og arbeidsgiver. De har en samtale med klienten først, der de finner ut av hvilke kvalifikasjoner og evner klienten har. Så finner de en passende bedrift der klienten kan få

arbeidspraksis. Målet videre er at vedkommende skal sikre seg fast arbeid etter endt praksistid. Med dette samarbeidet håper de at flere bedrifter skal åpne øynene og se at sammen er de sterke. Vi drar fra Halden med et godt inntrykk og ble veldig fasinert av alt det flotte de har klart å få til! Ta en tur til Halden og se selv, det er det absolutt verdt!

Måltall lite ord lett å si omtrent som et komma Måltall tall for mål Ordet flyr ut av munnen som en vind. Måltall tall som måles Hva er et tall et antall 1 2 3 Så måler vi - eller Nei målet - er noe vi har bestemt oss for et mål er noe vi vil - noe vi styrer imot Og som vi teller Et begrep - teoretisk Det sier ingenting om hva det gjelder Heller ikke i tonefallet, stemmeleiet røpet noen om hva måltall inneholdt, betydde, handlet om Om at det var mennesker - som skulle telles Ikke hvilke som helst mennesker, men mennesker i nød mennesker som lider mennesker som trenger hjelp som trenger omsorg, mat, klær, et sted å bo, et sted å tilhøre, et sted å arbeide, gråte, et sted å leve, elske, føde, danse, smile, le,

være trygg, lykkelig, utvikle seg, male, tegne, skrive, bare være sammen i fred og trygghet. Og å v i t e at i kveld kan jeg krype opp i senga mi, sove. Ingen kommer, bryter seg inn, tar meg med, fengsler meg. Vite at jeg kan sove, til neste morgen, hele natten. Å våkne - neste morgen. Se på sola, ta en dusj, sette på kaffen, smile til mannen min. Lage matpakke til barna mine, gå på jobb, gå på skole, gå på besøk. Trygt. Men vi verdens rikeste land teller mennesker jo flere jo bedre Et hundre, to hundre - tusen - 3 tusen dess flere - jo bedre. Vi kan telle de - å nå målet vårt! Med å KVITTE oss med dem Få dem unna, vekk fra oss Tenk - om vi heller telte alle de som vi gjerne ville gi fred og trygghet - arbeidsdag der vi sammen var i lag Delte Jorun Lydersen

Bymisjonsnytt 1 | 2015 7

Foto: Maria Mevang Bjerkensjø

HØRING OM ASYLBARNA

PORTRETT

Ole Jacob Ihlebæk

ÉN KUNSTNER, MANGE FASETTER Ole Jacob Ihlebæk tar imot oss hjemme på Kråkerøy der huset ligger fritt oppe i åsen med utsyn over øya, Gamlebyen, Torsneslandet og Glomma. Han slår dørene gjestfritt opp til et lunt og meget personlig hjem som er preget av eiernes lidenskap for bøker, bildende kunst og musikk. Tekst og foto: Liv Mevang Bjerkensjø og Laila Bilet

an vokste opp i et åpent hjem som rommet kreativitet og skaperevne. Både far og farfar malte bilder, enkle malerier til glede for seg selv og andre, og hans oldefar lagde møbler. Et sterkt gen på farssiden som nok har medvirket til at de tre brødrene Ihlebæk valgte kunst, ord og

8 Bymisjonsnytt 1 | 2015

musikk som levevei. Selv tegnet og malte han fra han var liten gutt, han var god til å tegne og var svært opptatt av farger. Da han gikk i syvende klasse fikk han sine første oljefarger av faren, og siden har det bare gått en vei. Han mener selv at det at han malte, pluss hans brennende interesse for musikk, hjalp ham gjennom ungdomstiden. Han visste hvem han var og hva han var god for.

Han hadde det klart for seg at han måtte ha et yrke og valgte lærerutdanning, noe som har vært til stor glede for ham selv og for mange unge mennesker gjennom årene. Han har likt å undervise og har ofte gledet seg til timene med unge mennesker. Først etter lærerskolen begynte han på Statens Håndverk og Kunstskole før han fortsatte ved Statens Kunstakademi. 24 år gammel debuterte han på Statens Høstutstilling i

1972, og har etter dette deltatt på omlag hundre utstillinger i inn og utland. Kunsten hans har vært vist bl.a. i Finland, Sverige, New York, Kairo, Tyskland og sist ved biennalen i Brasil. Allerede i 1979 deltok han på en utstilling i Skøvde Konsthall og fikk stor oppmerksomhet. En av kritikerne skrev da: "Men et målarnamn som man inte kommer att glömma bort i första taget, Ole Jacob Ihlebaek. Han framstår som en osedvanlig begåvning, och man vill gärna sätta honom i särklass på den her utstlläningen. Ihlebaek arbetar i sina uppstellningar med en fast konstruktiv bildorganisation och en raffinerat forenklad kolorism, som skapar rymd, klang ock förtätning. Bilderna är uppbygda med klar intellektuell beräkning av den linjära och ytmsäsiga elementens rytmiska verkningar och av kraftfält som utvecklas kring de asymmetriska balansförhållanden han vägar in. Det är svalt, osinnligt, kontemplativ måleri som samtidigt är laddat med starka Inre spänningar." Denne styrken og kraften i komposisjonen har han også bragt med seg inn i sine senere arbeider. Det slår oss i møte med Ihlebæk at han er en mann uten alder - han er vanskelig å tidfeste. Ofte ser man kunst som er preget av å ha blitt til innen en begrenset periode, men dette er ikke tilfelle med Ihlebæks arbeider. Selv om kunsten hans er klart forankret i vår tid, opplever vi at den har røtter helt tilbake til rennesansen, er påvirket av barokken, og at formspråket hans strekker seg inn i framtiden. Men så sier han også humoristisk at man bør ikke tenke for mye, heller la intuisjonen flomme og ikke gå i den fellen som ligger i å ta grep som smaker av påfunn. Maleriet er å øve vold på virkeligheten - riktignok er himmelen blå og gresset grønt, det er ikke noe galt i det, men i maleriet skal fargene ha en klang, det skal være en harmoni og man må noen ganger tvinge øyet til å se på nytt. Mer alvorlig tilføyer han at man også kanskje må drepe et verk hvis det ikke blir bra nok, de fleste kan bli malere mener han, det gjelder bare å ha kynisme nok til å velge bort det sentimentale og overfladiske. Han er skeptisk overfor det ferdig fordøyde, det som er lett å like. Selv har han aldri gått på kompromiss med kunsten og synes det gir en god følelse hvis han treffer en nerve, når han kjenner at arbeidet er riktig. I samtalens løp kommer Ihlebæk stadig tilbake til Bach. Inderligheten i komposisjonens arkitektur og måten som verket bygges opp på, trinn for trinn. Han sammenligner arbeidsformen med ikonmaleriet, oppbygningen fra det mørke

til det lyse, en streng form som ofte kan nå dypest og bære de store følelsene. I kunsten er komposisjonen viktig, men den skal aldri være lettlest, det må være rom for det gåtefulle. En kunstner må være spontan selv om han bygger trinn for trinn, en kan være usikker underveis, men må alltid strekke

n kunstner må være spontan selv om han bygger trinn for trinn. seg etter en balanse i arbeidet. Selv lager han ikke skisser, men vil ha spontanitet og bevare det skapende direkte på lerretet. En av Ihlebæks arbeider som vi alle har et forhold til er hans byste av by originalen "Anders Polti" som er plassert i gågaten i Fredrikstad. Med varsomhet og stor respekt for mannen har han skapt et verk som klart viser Anders godlynte personlighet. For en legmann er det nesten uforståelig hvordan dette kan la seg gjøre, men hvis vi ser godt etter så er det en liten sleng i offiser`s lua som nok gir et signal om at her er det ingen vanlig øvrighetsperson som vokter trafikken. Det er en mildhet i trekkene og en varme som forteller om kunstnerens inkluderende livssyn. Ihlebæk lar seg ikke

sette i bås, han har en allsidig produksjon og arbeider innen grafikk, tegning, foto, olje, akryl, skulptur, kirkekunst og glassmaleri. Det er ingen tvil om at Ole Jacob Ihlebæk er et av de navn som vil bli stående i kunsthistorien. Når vi spør om hvordan han arbeider sier han enkelt at man må bare begynne. Det er som å slå an en tone på et klaver, du finner en toneart og så spiller du videre på det. For å skape noe som menneske må du være både kynisk og sårbar, og du må kunne hente noe fra ditt eget liv. Alle store og små følelser, latter og gråt, kan du bruke. En må være åpen og følge sitt talent, og en må ikke begrense sitt uttrykk. Jeg tror jeg har funnet min måte sier han beskjedent , og legger til at han inspireres av naturen, folkekunst, tidlig renessanse og ekspresjonisme, men vil være fullt og helt her og nå. Vi går ut i solen med beundring og takknemlighet for alt som vi har fått med oss denne dagen av tanker, ord og forståelse for kunstens gåtefulle irrganger. Den som har fulgt Ole Jacob Ihlebæks arbeider gjennom årene vil vel være enig med oss i at hans ærlighet overfor oppgaven, og hans gjennomgripende musikalitet i verkene, har gjort ham til en verdig representant for kunstforståelse i vår tid.

Bymisjonsnytt 1 | 2015 9

Åpent Bryggekapell Bryggekapellet ligger sentralt plassert i bryggeområdet ved siden av Litteraturhuset i Fredrikstad. I det stemningsfulle kapellet er alle velkommen til en stille stund og lystenning. Tekst: Per Christian Skauen

elv om Bryggekapellet først og fremst er et stillhetens rom, har vi gjennom hele året hatt ulike arrangementer. Vinteren og våren er det Hverdagsmesse i bryggekapellet den første torsdagen i hver måned kl. 17.30. Det inviteres til gjestebud i Cafe Britannia fra kl. 16.00 med gratis servering av middag. Hver lørdag har vi gjennom hele året hatt åpent kapell på kveldstid. Vi vil være der menneskene er. Et stille sted for ro og ettertanke, midt mellom båtliv og uteliv. Sammen med menighetene i Fredrikstad har vi samarbeidet om en

10 Bymisjonsnytt 1 | 2015

vaktordning i Bryggekapellet lørdags kvelder. Det er mange personer som oppsøker kapellet for enten å få seg en varm vaffel, en samtale med en av våre frivillige medarbeidere, eller bare for å få varmet seg litt. Vi har en målsetting om at Bryggekapellet skal være et åpent og tilgjengelig kirkerom. Bryggekapellet skal være et fristed både for tanke, sjel og kropp. Her er det rom for alle – og spesielt deg som står i en vanskelig livssituasjon.

Her har vi sakset noen tilbakemeldinger fra loggen til Bryggekapellet: 31. januar Det var ganske stille til klokka 23.30, men etter det gikk det unna med vafler og kaffe i kulda. Mange positive folk som satte stor pris på en prat og at vi er der for dem. 28. mars Kvelden var regnfull, men mange ungdommer stoppet opp for kaffe, vafler og en liten prat. Noen var med inn og trengte en lang samtale om tro og tvil. Det har vært en fin kveld.

BYSTEMMER En ny sjanse

Han hadde ikke møtt opp på jobb hos oss på lang tid. Nå ba han meg om en sjanse til. Ikke alle har mot nok til å be om det.

Foto: Lasse Imrik

Tekst: Anne-Marie Kvarme 8. mai 2015

et startet med at telefonen ringte. «Hei, det er meg. Har du litt tid?» Jeg hørte en urven stemme i den andre enden. «Ja visst har jeg tid», sa jeg og lukket døra til kontoret mitt, skjøv papirene med forespørsler om nye arbeidsoppdrag til side, og ryddet plass i hodet. «Du, jeg har ikke vært på jobb på en stund nå. Det har ikke gått så bra. Nå lurer jeg på om jeg får lov til å komme tilbake hvis jeg klarer å bli rusfri…» Han trakk pusten: «Får jeg en sjanse til?» Måten han sa det på traff meg som en knyttneve i magen. Så flat, så liten. Jeg fikk lyst til å ta ham i armene og holde ham fast. Jeg vet at jeg har tenkt det mange ganger selv, men jeg har ikke orket å si det på denne måten. Kan jeg få en sjanse til? Kan vi stryke det jeg sa akkurat nå, og så starter vi på nytt? Da jeg overså deg som prøvde å ta kontakt, da jeg fleipet bort det som var alvorlig ment, da jeg gav velmenende råd mens du bare trengte en som kunne lytte, da jeg glemte den viktige avtalen vår. Vær så snill, gi meg en ny

an vi stryke det jeg sa akkurat nå, og så starter vi på nytt? sjanse! Og i møte med Gud, hvor mange sjanser har jeg ikke fått? Det er jo ikke forskjell på oss, vi er i den samme båten, vi er helt avhengige av det alle sammen – å få en ny sjanse. Alt dette gikk i gjennom hodet mitt mens han snakket. «Du vet at du hører til hos oss», sa jeg. «Si fra når du er klar for å jobbe, vi venter på deg». Han takket, sukket lettet. Nå hadde han et mål å arbeide mot. Nåde, kalles det, en ny sjanse. Men det er ikke alltid vi har mot nok til å be om det.

Bymisjonsnytt 1 | 2015 11

BJØRG GJÆRDINGEN – Fredrikstads litterære alibi

jørg har lang fartstid innen litteratur og kulturliv. Hun var i mange år biblioteksjef ved Fredrikstad Bibliotek og representerer nå bokhandelen Libris. Hun er en utrettelig ambassadør for det skrevne ord og deler gjerne sine kunnskaper og litterære opplevelser med oss. Vi har opplevet henne som engasjerende bokbader på Litteraturhuset og hun møter to ganger i året i Bymisjonens lesegruppe, hvor hun informerer og anbefaler nyheter på bokfronten. Hun er også fast spaltist i Bymisjonsnytt hvor hun deler sine ferske leseropplevelser med våre lesere.

AV BJØRG GJÆRDINGEN

B O K O M TA L E R

Linda Olsson

I skumringen synger svarttrosten Vigmostad Bjørke 2015

ange har sikkert lest «La meg synge deg stille sanger», den litt varlige fortellingen om to svært ulike kvinners vennskap, en bok som ga Linda Olsson en mengde begeistrede lesere. Nå er hun tilbake med nok en stillfaren, sterk beretning om relasjoner mellom mennesker. Det er på Søder i Stockholm, og det starter med at Elisabeth flytter inn i en bygård der. I samme gård bor også Elias og Otto. Elisabeth flytter inn, men så blir hun borte. Borte på den måten at ingen ser noe mer til henne.

12 Bymisjonsnytt 1 | 2015

Elias er tegneserietegner, han er dyslektiker og må ha en venninne til å skrive tekstene til tegningene sine. Otto er enkemann og bokelsker, Elisabeth skriver. Det er tre ganske så ensomme personligheter som befinner seg i hver sin leilighet. Tilfeldigvis havner en bokpakke som skal til Elisabeth hos Elias og han forsøker å ringe på for å levere denne. Det er ingen som åpner og han setter bokpakken ved døren. Innenfor døren hører Elisabeth stemmen til en ung mann, hun våger ikke åpne. Men, som takk for at han leverer pakken vil hun gi ham noe. Fra en av sine uåpnede bokesker velger hun Rainer Maria Rilkes «Brev til en ung dikter». Dette skal bli opptakten til et vennskap, men også til en ny figur i Elias tegnede verden, svarttrosten. «En ødelagt liten stakkar som har havnet i vansker på alle måter», som Elias selv beskriver det for Otto. Elias har et bånd til Otto, Otto som gir Elias de leseropplevelsene som er så vanskelig for Elias å oppnå på egen hånd. Etter hvert som kontakten mellom Elias og Elisabeth utvikler seg møtes også Elisabeth og Otto.

Mellom disse tre utvikler det seg en helt spesiell knytning som viser at selv om mennesket har sine sår og skrammer på sjelen (sitat Olsson) kan de klare å møtes på et menneskelig plan. Med denne romanen er Linda Olsson tilbake på sitt beste. Lavmælt, men intens på samme tid. Vakkert om ensomhet og mulighetene ethvert menneskeliv rommer. Gjennom personenes interesse for litteratur blir leseren også guidet gjennom deler av verdenslitteraturen, gode lesetips for den som ønsker det, ikke minst rettes oppmerksomheten mot litteraturens påvirkningskraft. «I skumringen synger svarttrosten» er en roman som kan leses på mange plan, en roman som gir leseren en opplevelse av ro, inderlighet, håp og glede.

TIL GI JAOVBHBENGIGE RUS

SEND S

B49B0 JO IL 2 T

NER

75 KRO

Gi rusavhengige en jobb å gå til – og en bedre hverdag! Bruk vedlagt giro eller send sms JOBB til 2490 (75 kroner) Kirkens Bymisjons gavekonto 7011 05 18593

BYMISJON 2 - 2013

Nina George

Det litterære apotek Cappelen Damm, 2015

enk deg at du kommer inn i bokhandelen, du finner deg en bok, står med den i hånden på vei til kassen for å betale den. Da kommer den vennlige bokandleren bort til deg og sier: «Denne boken vil jeg helst ikke selge deg». Du spør hvorfor i all verden han ikke vil det. «Den passer deg ikke», sier bokhandleren, «han er ikke din type». Dette er hva kundene i Jean Perdu sin bokhandel kan oppleve. Jean Perdu driver bokhandel i en båt langs Seinens bredder. Båten bærer navnet «Det litterære apotek» og det er nettopp hva det er. Jean vet akkurat hvilke bok som skal til

for å kurere diverse sjelekvaler kundene hans sliter med. Som medhjelpere har han de to kattene Kafka og Lindgren. De aller fleste kundene finner bot for sine plager ved hjelp av Jean, og kommer ofte svært fornøyde tilbake for å få neste «medisin». Verre er det med bokhandleren selv, han har ennå ikke funnet den rette behandlingen for sin egen sjelelige smerte. Jean sørger fortsatt over sin tapte kjærlighet, den vakre Manon fra Provence, 21 år etter at hun forlot ham. Hun etterlot seg kun et brev, et brev som Jean aldri har fått seg til å åpne. Han har stengt seg ute fra både sine følelser og rommet de levde sammen i og lever med sorgen i kropp og sjel. Tilfeldighetene vil at det stengte rommet åpnes og kjøkkenbordet gis bort til veldedighet, og i skuffen følger brevet fra den forgudede Manon med til bordets nye eier. Dette fører til at bokbåten kaster loss og legger ut på en reise oppover kanalene til Provence. Med seg har Jean naturligvis Kafka og Lindgren, men også suksess-forfatteren Max Jordan som sliter med å komme i gang med den vanskelige andreboka.

Dette blir en reise full av opplevelser og overraskelser både for Jean og leseren. Uten penger og med et begrenset boksalg under veis må det ulike aktiviteter til for å kunne bringe «Det litterære apotek» til målet. Nye vennskap og bekjentskaper dukker opp langs ruta og kreativiteten vil ingen ende ta. Turen ender i Provence og har gitt leseren en seilas i humor, varme, inspirasjon, kjærlighet og håp. «Helse i hver bok» er et begrep bokelskere gjerne benytter og kraften av uttrykket forsterkes gjennom denne fascinerende romanen av Nina George. Nina George er journalist, spaltist og forfatter. Hun skriver både thrillere, romaner og noveller. «Det litterære apotek» er hennes første bok på norsk.

Bymisjonsnytt 1 | 2015 13

PER LEBESBY

IDEALIST OG VAKTBIKKJE Per Lebesby er en aktiv og engasjert lokalpolitiker i ordets beste betydning. Han er levende opptatt av hva som skjer i byen vår, og ikke minst, av hva som helst ikke skal skje her. Han brenner for de svakeste i samfunnet og er utrettelig i sitt arbeid for å rette opp urett der noen lever under uverdige forhold. & velferdsutvalget 2007-2011. Han kom med i Bystyret i 2003, hvor han fortsatt sitter. Han satt i Formannskapet perioden 2003 – 2011. Han satt i KrF’s Fylkesstyre fra 2005 til mars 2015. Han har vært sekretær for KrF Fredrikstad i 8 år og sitter nå som lokallagsleder på tredje året. Men nå er tiden kommet for å trappe virksomheten betydelig ned!

Tekst og foto: Liv Mevang Bjerkensjø og Laila Bilet

an er en travel mann, men vi greide likevel å få til et treff mellom to møter og fikk en prat over en kopp kaffe på Cafe Britannia. Lebesby forteller at han har vært opptatt av politikk helt siden 18 -20 års alder. Han fulgte ivrig politiske debatter og kom med i

14 Bymisjonsnytt 1 | 2015

Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret. Allerede den gang var det miljøvern og kampen mot urettferdighet som fenget ham, samt abortsaken og andre saker hvor kristne grunnverdier ble utfordret. Han kom inn i Kristelig folkeparti i 1997 og ble valgt inn som leder i Onsøy KrF i februar 1998. Han var leder av Kommunedelsutvalget i Onsøy i 1999-2001, leder av Oppvekstutvalget for hele Fredrikstad i 2001-2007, leder av Helse

Vi spør ham om hva som har vært drivkraften i hans arbeide i alle disse årene, og han svarer uten å nøle at det er alle de som ingen ser, de aller mest sårbare og pleietrengende av våre barn, eldre og funksjonshemmede. Det står i Bibelen at man ikke skal sette sitt lys under en skjeppe, og det har da Per Lebesby heller aldri gjort. Han er lysende klar i sitt utrettelige engasjement for alle som faller utenfor. Spesielt de rusavhengige og de som sliter med psykiatriske utfordringer som angst og ensomhet. Han kjemper mot den alkokulturen som får barn til å grue seg til jul og helger, og mener at mange barn får hjelp for sent. Det kan være rent tilfeldig at barnevernssaker blir oppdaget, f.eks. hvis politiet rykker ut til husbråk og de oppdager at barna lever under forferdelige forhold som ingen har visst noe om. Alkoholmisbruk er et tabubelagt område som ofte holdes skjult for omgivelsene så lenge det er mulig. Men det er et høyt antall ektefeller og barn som lider i det stille. Det er svært viktig å advare ungdommen mot å prøve alkohol eller andre rusmidler, det er så utrolig lett og havne i saksa. Han mener at vi må bli flinkere til å se hverandre og at frivilligheten er uvurderlig og helt nødvendig i vårt samfunn. En annen av Lebesbys kampsaker er miljøvern og vern av matjord. Han gremmes over at vi bygger ned den flotteste matjorda vår og forteller at bare ca. 2% av

Som politiker har han sett det som sin viktigste oppgave å holde budsjettene oppe i henhold til omsorgen, eiendomsskatten bør videreføres på sitt nåværende nivå for å styrke kvaliteten på våre tjenester. Videre er det helt nødvendig å skape nye arbeidsplasser. Vi kan ikke bruke penger uten at vi skaper inntekter og vi vil jo ha en trivelig by! For at vi skal trives må det se ordentlig ut her. Hver og en har ansvar for å holde søppel vekk fra gatene og det er trist å se voksne folk slenger fra seg søppel i gågata. Han er også opptatt av å ta vare på lojaliteten og identiteten vår. Vi må støtte opp om FFK, Stjernen og FBK for disse er varemerker for byen vår og fortjener vår støtte. Med et smil legger han til at Lervik Idrettsforening nok er klubben i hans hjerte og at Lervik er et deilig sted å bo. Der er det et levende bomiljø med mange gode fritidstilbud og han synes det er viktig å ha en identitet i forhold til sitt hjemsted.

matjorda i landet blir brukt til matproduksjon. Her i distriktet planlegges et stort prosjekt til Ridesenter, dette vil ta ca. 180 mål med høyverdig matjord. Vi setter oss selv ute av stand til å brødfø oss i en krisesituasjon enda vi vet at produksjon av mat er et kjempeviktig område sett i verdenssammenheng. Han er også opptatt av bistandsarbeide, verden er blitt liten og vi får alt rett inn i stua og vi kan ikke sitte likegyldige uten å engasjere oss. Han berømmer SOS barnebyer og andre organisasjoner for det arbeidet de utfører og forteller at han selv har vært i Malawi i det sørlige Afrika to ganger i løpet av de siste årene. Malawi gjorde et uutslettelig inntrykk på ham, dette er et land hvor hvert tiende barn dør og hvor gjennomsnittelig levealder er 49 år. Fredrikstad kommune er vennskapskommune til Lilongwe, hovedstaden i Malawi. Lebesby fikk for 9 år siden god kontakt med en pastor i en frimenighet der. Denne mannen fulgte opp ca. 130 foreldreløse barn i forhold til klær og skolesaker. For å hjelpe ham i dette arbeidet startet Lebesby å sende et månedlig beløp, dette har utviklet seg over tid slik at det også er bygget en liten kirke for disse midlene. Nøden i Afrika er ufattelig stor, barn dør fordi foreldrene ikke har råd til å skaffe selv

de rimeligste medisiner. På sin første tur møtte han en mor som satt med sitt døende lille barn i armene. Barnet hadde malaria og han fikk vite at alt håp var ute fordi moren ikke hadde penger så hun kunne dra til sykehuset for hjelp. Ved å kunne betale for lege og medisiner med noe som for oss er småpenger ble den lille reddet, og det var en sterk opplevelse for ham å få treffe den friske og blide jenta ved sitt neste besøk. Aids er også en kjempeutfordring og vi som bor i et av verdens rikeste land må aldri slutte å engasjere oss. Lebesby er opptatt av Israels rett til å eksistere, men han er slett ikke enig i alt som skjer politisk. Han mener at Israel som land og folk skal bestå. Han beskriver seg selv som både Palestinavenn og Israelvenn og forlanger å bli trodd på det. Han er bekymret over deler av norske media som han mener står for en ensidig og ukritisk negativ omtale av Israel. Når vi utfordrer ham på flyktningedebatten og Per Sandberg som ikke ønsker at Norge skal ta i mot et foreslått antall syrere, svarer han at det er umenneskelig å ikke ta imot syrere når mange ikke engang vet om de overlever natten. Vi har en forpliktelse til å hjelpe sier han sterkt, vi har ikke lov til å lukke øynene for andres nød.

Når vi spør ham noe han er glad for å ha fått gjennomslag for i den senere tid ,smiler han og sier at det var en glede å bidra til at Asta Abrahamsen skulle få en ferge oppkalt etter seg. ”Jeg tror jeg dåner” utbrøt hun fra sykesengen med et stort smil. Så selv om hun ikke fikk oppleve stabelavløpningen hadde hun stor glede av nyheten. Han er også glad for at det nå er satt fokus på storsalamanderen, denne står på den røde listen over utrydningstruede arter og han håper at kommunen tar nødvendig ansvar her. Det er jo dette som er KRF`s politikk smiler han, vi har ofte fokus på de som ingen, eller få, andre ser. Min største smerte er dog tanken på alle de små barna som avlives i mammas mage dag ut og dag inn! Det er noen som kanskje ikke bør snakke for høyt om menneskeverd og menneskerettigheter! Vi opplever Per Lebesby som en beskjeden og ydmyk person, men når det gjelder de svakestes rettigheter, er han ubøyelig i sine krav. Men som sagt, vi fikk til et treff mellom to andre møter, og den travle politikeren står allerede på farten til sitt neste. Vi spør om han har en hilsen til velgerne før vi går hver til vårt, og det har han så absolutt - han ønsker alle en riktig god sommer her i den flotte byen vår! Og så håper han at Lervik IF rykker opp i 4. divisjon! En skikkelig go’bit tilslutt: Fredag 24.07. blir det kamp på Fredrikstad stadion mellom Kauma Sport Club fra Malawi og Lervik jenter 16!

Bymisjonsnytt 1 | 2015 15

et hjelper ikke å ha rett, hvis du ikke kan hevde din rett..

GATEJURISTEN Gatejuristen gir gratis rettshjelp til folk med rusproblemer, har startet tilbud i Halden i samarbeid med Kirkens Bymisjon i Østfold. Tekst: Lars Ketil Froholt

atejuristens klienter er en stille gruppe, hvor terskelen for å søke hjelp ofte er høy. Kirkens Bymisjon og gatejuristen i Halden arbeider derfor oppsøkende og i Kirkens Bymisjon`s lokaler på stasjonen, for å være der klientene våre er. Gatejuristen arbeider for å gi rusavhengige den rettshjelpen de har krav på! Den 20. april var det endelig tid for åpning med mer enn 70 gjester i Bymisjonens kafé på jernbanestasjonen. Mange var kommet

16 Bymisjonsnytt 1 | 2015

for å ønske gatejuristen og Kirkens Bymisjon lykke til med arbeidet fremover. Det ble servert suppe og brød på godt Bymisjons vis, og både Ordfører, gatejurister og andre benyttet muligheten til å takke og ønske oss lykke til. Advokatene Ole Richard Holm-Olsen og Hans Christian Nygaard Wang fra Halden er nå å finne i Kirkens Bymisjons kafé hver tirsdag fra kl.16:30 - 17:30 hvor de registrerer nye klienter og saker. Minst en

av bymisjonens ansatte er også til stede for å ta i mot og bidra. Det blir servert ventekaffe. Det gledelige til nå, er at etter to åpningsdager har 8 mennesker allerede kommet i kontakt med gatejuristen i Halden. Dette tilbudet er det behov for! Vi gleder oss til at flere fra Halden og resten av Østfold, gjennom oss, får den juridiske hjelpen de trenger.

GRATIS SERVICE PÅ PEDALEN

Lasse Bråthe har vært så spandabel at han har tilbudt gratis sykkelservice til alle i Halden. Dette har resultert i at verkstedet bugner av jobb, og mange fornøyde kunder. Vi håper at alle disse kommer tilbake når det er tid for ny service og når de skal kjøpe en ny sykkel. Det støtter vårt arbeid og gir en meningsfull arbeidsdag for våre deltagere.

SPENNENDE for Jobbkonsulentene i Halden

obbkonsulentene i Halden venter i spenning om dagen på at NAV skal behandle tilbudet vi har gitt i anbud på 4 nye år som tilretteleggere for folk som trenger bistand til å finne arbeid. Midt opp i denne spenningen har vi fått en ny kollega og Jobbkonsulent, Liv Randi Dahl, som er engasjert frem til nyttår. Det er gjort fordi Kirkens Bymisjon er oppfordret til å ta enda flere oppgaver for NAV i Halden. Vi takker for anerkjennelsen og ønsker Liv Randi velkommen til et fantastisk fellesskap.

Vi selger nye og brukte sykler og er den eneste forhandler av Trek Bicycles i Halden - kanskje verdens beste sykler for landeveis-, terreng- og bysykling.

ÅPNINGSTIDER MAN - TOR: 0930 - 1630 | FRE: 0930 - 1500 LØRDAG: 1100 - 1400 Vi holder til i Godsbygningen ved jernbanestasjonen i Halden, Jernbanegata 2. Kontakt oss gjerne på telefon 488 90 528

Bymisjonsnytt 1 | 2015 17

HELLSTRØM, SE OPP! - HER KOMMER SEBASTIAN! SEBASTIAN SKAUEN JOHNSEN I vår tid har interessen for program om kosthold, livsstil og mat fått stadig større oppmerksomhet i media. En hver avis med respekt for seg selv har fargerike reportasjer om stjernekokker og fasjonable restauranter, og matprogram og konkurranser møter oss på de fleste tilgjengelige TV-kanaler. Her møter vi etablerte fagpersoner som steker og braser og uttaler seg med stor tyngde om råvarer og temperaturer.

18 Bymisjonsnytt 1 | 2015

"Løk kan til og med få arvinger og enker til å gråte" Tekst og foto: Liv Mevang Bjerkensjø og Laila Bilet

idt oppe i alt dette dukket det opp et nytt fjes på TV-skjermen, en blid og sjarmerende tolvåring som med stor entusiasme kastet seg ut i krevende oppgaver i programmet Barnas Restaurant. Her skulle seks barn få en opplæring som kokker gjennom ni episoder, og dette skulle ende opp med servering av treretters middag for tretti prominente personer på fasjonable Grand Cafe i Oslo. Tolvåringen var Sebastian Skauen Johnsen fra Fredrikstad, og han viste seg å være så dyktig at han fikk eneansvaret for hovedretten på den store dagen. Og det var ikke hvilken som helst hovedrett - det ble servert and med spinat, selleripure, syltet endiven og fikensaus! Han høstet mye ros fra de fornøyde gjestene, blant dem Erna Solberg, Finn Schøll, Tooji og Erik Fossnes Hansen. Sistnevnte er jo kjent som matskribent, så dette møtet ble vel starten på Sebastians ukentlige spalte ”Godt” om sunn og god mat i VG gjennom 2014. Men tro nå endelig ikke at dette var starten på hans yrkeskarriere, da hadde han allerede hatt sommerjobb som kokkelærling på Restaurant Fabel og stortrivdes med det. Han har også deltatt på Newton med råd og tips om framtidens matpakker og vært lørdagsgjest hos Lindmo, i Senkveld og i Master Chef. Alt dette tar Sebastian med knusende ro, matlaging er en altoppslukende interesse, og alt oppstyret rundt hans person lar han seg ikke merke med. Han har blitt 15 år, går i niendeklasse på Vestbygda skole og synes det er greit at det ikke er så mye oppmerksomhet på skolen om hans interessefelt. Han er en blid og sosial gutt og synes i blant det er flott å koble helt av, og han trenger ikke å snakke om mat til alle tider. Sammen med gode venner er det mange andre temaer som er på banen. Sebastian husker godt når han først begynte og interessere seg for kulinariske spesialiteter. Den sommeren han var syv år ferierte han på familiens hytte og oppdaget plutselig en bunke med matblader. Vitebegjærlig som han var måtte dette studeres nærmere, og han fant på at han ville overraske mamma og hennes venninner med en hjemmelaget limonade. Som sagt så gjort, han gikk til oppgaven med stor entusiasme; alt ble gjort fra bunnen, sitroner presset og urter hakket og venninnegjengen ble strålende fornøyd med resultatet. Da han først hadde fått øynene opp for hva som kunne utrettes med gode råvarer var grunnen lagt, neste gang serverte han grønn ertesuppe med ristede kamskjell, og siden har det bare gått slag i slag.

Sebastian har alltid vært nysgjerrig på nye smaker og er klar på at det skal være gøy å lage mat. Du skal føle at det du spiser er godt og bra - kort sagt skal du bli glad av å lage mat! Nå kjenner han etter hvert råvarene så godt at han kan vite hvordan en rett smaker nesten før han setter skjeen i den. Men han sier at det er viktig å finne balansen mellom søtt, surt og salt og det skal ikke smake smør av alt. Fløte og smør i sausen kan være bra, men slett ikke i alt. Hans kokkeferdigheter er populære på hjemmebane, og han sier at han har hatt fri adgang til kasseroller og komfyr fra første dag. Han mener at han nok har blitt flinkere til å vaske opp også, det er ikke like gøy, men han gjør det. Da Barnas Restaurant skulle spilles inn var det mamma som så annonsen og oppfordret ham til å søke. Det var tusen søkere, det var seksti på audition og seks deltakere som ble valgt ut, deriblant Sebastian. Det ble filmet to ganger i uken, åtte episoder og han lærte veldig mye. Terje Ness var kjendiskokk og dommer, han var nok litt streng, men en flott læremester. Det var tydelig at TV2 hadde lagt merke til den talentfulle gutten, for da Norges Grillmester ble satt på programmet denne våren ble Sebastian og pappa Fredrik Johnsen invitert til å delta. Når Bymisjonsnytt går i trykken vet vi ennå ikke resultatet, men vi har de største forhåpninger for duoen. Bent Stiansen på Stattholdergaarden er Sebastians store forbilde, som Chef er han utrolig dyktig, rolig og veldig flink til å lære bort. I programmet Kvelden før kvelden julen 2014 var Sebastian ribbeansvarlig sammen med Stiansen, noe som var en flott inspirasjon til å gå videre. Heston Blumenthal har også en høy stjerne, han er verdenskjent som eier av The Fat Duck. Han driver en restaurant med tre Michelin stjerner i en liten by i England, er kjent for molekylær gastronomi, og celebriteter står i kø for å få et bord hos ham. Sebastian synes også Gordon Ramsey er meget dyktig og han følger gode matprogram like ivrig som en fotballfantast følger sportssendingene. Sebastian er nå 15 år og har planene klare, først skal ungdomsskolen gjøres unna, så er det to år på videregående skole før lærlingtiden venter. Han har allerede fått to tilbud om lærlingplass og er godt fornøyd med begge mulighetene. Deretter er han fast bestemt på å dra ut i verden for å lære mer, Frankrike og Italia lokker kanskje mest. Han vil jobbe for å få så mye erfaring som mulig før han tar sitt endelige valg av arbeidsplass. Uansett hva Sebastian bestemmer seg for i framtiden så er det sikkert at vi både vil få se og høre mer om

Benjamin Franklin

han og hans kokkekunster. Til alle som sitter hjemme i sofaen og bekymrer seg over ungdommen - slå på TV neste gang Sebastian dukker opp - det virker som en ren vitamininnsprøyting. Hellstrøm blir bare en blek skygge når det gjelder entusiasme og yrkesstolthet, vi har all grunn til å være stolt over naturtalentet fra Østfold!

Sebastians Spesialitet Ingredienser (4 personer) 800 g kjøttdeig (evt. lammekjøttdeig, eller en blanding) 1 stk stor løk 2 stk hvitløksfedd 2 stk gulrøtter 1 ss tomatpuré 5 dl kyllingbuljong (evt. mindre kyllingkraft/fond) timian 1 stk laurbærblad worcestershiresaus 1 ss hvetemel Potetmos: 1 kg poteter 3 ss smør 2 dl melk 1 stk eggeplomme 75 g parmesan Slik gjør du: Sett ovnen på 220g. Brun kjøttdeigen i en stor kjele. Ha i finhakket løk og hvitløk. Kutt gulrøtter i små biter, og ha i. Stek til løken er gyllen. Tilsett Worcestershire-saus og tomatpuré. Ha i en spiseskje hvetemel. Kok i nye tre minutter, og ha i kraften. Dette kokes videre i ca. 20 min med laurbærblad og timian. Smakes til med salt og pepper. Kok poteter til de er møre. Mos dette sammen med smør, melk, eggeplomme og halvparten av parmesanen. Ha kjøttet i en ildfast form, topp det med potetmos og riv parmesan på toppen. Ha i ovnen til osten gir en fin, gyllen farge.

Bymisjonsnytt 1 | 2015 19

KRONIKK

UTRYGG VIRKELIGHET

i Guatemala Undertegnede var for et halvt års tid siden i Guatemala og El Salvador. Formålet med reisen var dels å følge opp et mikrofinanstiltak som Kirkens Bymisjon nasjonalt har støttet i Guatemala, og dels sondere muligheter for et konkret samarbeidsprosjekt i Mellom-Amerika. Tekst og foto: Lasse Imrik, adm.leder og Per Christian Skauen, daglig leder, Kirkens Bymisjon

i er overbevist om at det er en styrke å ha et aldri så lite globalt perspektiv på det vi driver med. Her følger noen inntrykk og erfaringer vi ønsker å dele. I begge landene er utfordringene mange og ganske like. I Guatemala har de et ordtak: «En Guatemala, la vida no vale nada» - «I Guatemala er ikke et liv verdt noen ting». Det er ikke helt riktig. De rimeligste leiemorderne skal koste rundt kr 120 pr drap, i følge Newsweek. Gjennomgangsmelodi når det gjelder hva som skal til for å forbedre samfunnet er omtrent som følger: Vi trenger å bygge tillit og kompetanse, snarere enn å få tilført penger. Det fordrer tålmodighet og langsiktighet. Partnere i inn- og utland må stå sammen om å styrke dette arbeidet, skal det lykkes.

20 Bymisjonsnytt 1 | 2015

Lørdag 8. november lander vi i Guatemala City. Solen steker godt, og det er varmt selv om hovedstaden ligger på 1500 meter. Dette frodige og vakre landet i MellomAmerika, omgitt av vulkaner, har gradvis blitt gjenoppbygget etter at den lange borgerkrigen omsider tok slutt med fredsavtalen i 1996. Men selv om flere ting går i riktig retning, som for eksempel samarbeidet med FN om en kommisjon mot straffefrihet, er utfordringene store: Korrupsjon, omfattende gjengkriminalitet og narkotikatrafikk, skyhøy arbeidsledighet og indre mistillit og utrygghet. Det begås nærmere 6000 drap i året, mesteparten med skytevåpen. Mange familier kjører til skole og jobb med pumpehagle i bilen. I den lokale organisasjonen vi skal bruke mye tid sammen med, både i hovedstaden

og San Martin, har flere av personene erfaringer som har satt spor. Sterke spor. Men, som guatemalanere flest er de nøkterne og forsiktige. Historiene sitter ikke løst. Landets voldsproblem blir veldig tydelig for oss når vi blir kjent med disse kvinnene og mennene, unge og eldre, som dessverre ikke er enkelttilfeller. Snarere er de representative for en hel befolkning med lignende erfaringer, hvilket virker lammende på samfunnsutviklingen. En av de vi møter er Byron. En ung og engasjert mann i starten av voksenlivet. Han og kollegene forteller oss om hvor utrygt det var å holde til i lokalene sentralt i hovedstaden, noe som til slutt tvang dem til å flytte ut i en sikrere sone. Før det skjedde opplevde de at vakten i kontorbygget ble bestialsk drept, og at bilen deres ble pepret

med skudd i et forsøk på ran. Ved sistnevnte anledning døde sjåføren. En sentral ansatt fikk syv kuler i kroppen. Edgar, som han heter, overlevde med nød og neppe. Han er fortsatt preget, og jobber videre til tross for opplevelsen og at årene drar på. Byron tar for øvrig ikke buss eller kollektivtransport lenger. Han opplevde på nært hold at en kvinne fikk strupen skåret over. Dette er konteksten den jevne guatemalaner vokser opp i og lever i til daglig. Bare politiske virkemidler og større reformer kan bidra til løsninger på dette. Men på et såkalt mikronivå kan det virkelig spire og gro! I vårt eksempel, som vi kort beskriver nedenfor, omfattes spesielt fraskilte, fattige kvinner med barn og omsorgsutfordringer. Mikrofinansiering, eller mikrokreditt, er i følge definisjonen en betegnelse på små lån til spesielt utsatte grupper av mennesker, som ikke blir regnet som kredittverdige av vanlige banker. Dette er en velutprøvd metode for selvutvikling og langsiktig bærekraft, som gjør at fattige får kapital til å starte en liten virksomhet. Oppfølging av mikrokredittprosjektet i Talpetate, innebærer at vi reiser ut av hovedstaden og til San Martin. Veien går opp og ned bratte dalfører, og i krappe svinger møter vi alt fra løshunder og okser som trekker vogner med grønnsaker. Gamle «stylede» amerikanske skolebusser og Toyota Landcruisere av siste modell kruser forbi. Langs veien observerer vi mange skur og andre enkle boliger. Kontrastene er store. Veiene både her og i flere deler av landet har blitt mye bedre de senere årene, blant annet med utenlandske

investeringer. Men bilparken og ikke minst bussene har varierende kvalitet, og for et års tid siden kjørte en buss full av mennesker rett utfor en stupbratt side på akkurat denne veien. Bremsene sviktet. Vel fremme får vi høre at kvinner er målgruppen for et spennende tiltak som innebærer gunstige lån til å kjøpe henholdsvis griser og renholds-/ husholdningsartikler. Dette danner grunnlag for videre forvaltning og salg. Økonomisk rådgivning og krav til nedbetaling er en del av prosjektet, likeså opplæring i helse/psykologi, barneomsorg og langtidsplanlegging. Gruppen av kvinner lærer dessuten å ta ansvar for hverandre, følge opp hvis noen faller ut, og ikke minst være uavhengig av en eventuell mann eller andre. Resultatene har ikke latt vente på seg, de fleste av kvinnene har nå både bedre økonomi og mer kunnskap om disponering av pengene. Flere har dessuten fått anledning til å sende barna til utdanning. Når vi spør om hva som skal til for få til enda mer, ventet vi kanskje å høre mer penger. Men, nei. Judith, en av koordinatorene lokalt, uttrykte klokt nok: Vi må fortsette å bygge tillit, og det vi trenger mest av alt er bevisstgjøring og kompetanse. Det kan vi få til ved å være tålmodige, bygge sten på sten, basert på hva som viser seg å nytte. Gjennom myndiggjøring blir personer og familier lettere selvbærende. Egentlig den samme mekanismen som gjelder overalt, også her hjemme. Deltagelse i samfunnet, økonomi og verdighet. For noen er dessverre veien lang å gå.

Mange av leserne er kjent med at San Martin er vennskapsby med Fredrikstad. Uten at det var planlagt på forhånd, var vi så heldige å treffe ildsjeler fra Fredrikstad Brannstasjon da vi var der. De gjør et imponerende stykke arbeid, som har betydd mye for mange i omtrent 35 år. Med pensjonert brannmann Jan R. Larsen i spissen, fikk vi en omvisning i stasjonsområdet hvor ambulanse og brannbil selvfølgelig bærer navnet Fredrikstad! Så ble det litt «preking» der nede også. Ille koselig. Engasjementet fra Fredrikstad har betydd mye for arbeidet med demokrati og sikkerhet. Før reisen gikk videre rakk vi å kjøre litt på kryss og tvers. Antigua, i hjertet av landet, er en historisk perle av en by. Og i horisonten, i nedoverbakke, skimtes Stillehavet. Landet har en fantastisk rik vegetasjon, og naturressursene er rike. Spesielt jordbruk med produksjon av kaffe, sukker og bananer. Og eksotiske papaya. Selv er vi sikrere enn før vi dro på at her kan vi få til en relasjon med Bymisjonens arbeid i Østfold, som kan gavne begge parter. Ønsket er i hvert fall å utrede videre tiltak som bygger på mikrokredittarbeidet, men kanskje også en småjobbsentral eller Pedalen Sykkelverksted en gang i fremtiden? De mange flotte menneskene hungrer etter større progresjon, og et bittelite bidrag i dette håper vi å kunne være med på. Avslutningen på reisen gikk til nabolandet El Salvador. Del to av denne kronikken omhandler erfaringene derfra.

Bymisjonsnytt 1 | 2015 21

KRONIKK

EL SALVADOR 25 ÅR ETTER

PRESTEDRAPENE

Onsdag 12. november setter vi oss på bussen fra Guatemala til El Salvador, landet som er det minste og tettest befolkede i regionen. Landet er på størrelse med Nord-Trøndelag. Også der har det vært en blodig borgerkrig, som endte i 1992. gangen var det politi i nærheten. De åpnet ild, og drepte de tre gjengmedlemmene. På kirkegulvet og i gata utenfor lå fem døde igjen. Ungdommene er midt i det. Enten er de en del av gjengvolden. Eller så trues de av den. Mange forsøker å slippe unna. Men hvordan kan de? Noen må vekk. Ut av bydelen, bygda, byen, landet. Det er en ny flyktningestrøm. I den lutherske kirkens gjestehus bor nå flere ungdommer, nærmest i skjul, på vei ut av landet. De vil til USA.

Tekst: Lasse Imrik, adm.leder og Per Christian Skauen, daglig leder, Kirkens Bymisjon Østfold Foto: Lasse Imrik

elv om det ble lovet sosiale og politiske reformer, gjenstår det mye arbeid. Tilliten til politikere, enten det er høyreeller venstresiden, er ikke høy. Korrupsjonen er omfattende, og den økonomiske og politiske elite oppnår ofte straffefrihet ved lovbrudd. Rettssystemet har store mangler. Dessuten er El Salvador blant klodens mest voldelige land, med et gjennomsnitt på over 60 drap pr 100.000 innbyggere. Til sammenligning har Norge ca. 0,6. Videre er fattigdommen stor, særlig på landsbygda. Litt for mange har ikke fått ta del i den relativt store økonomiske veksten siden 1992. Etter drøyt fire timer er vi fremme i hovedstaden San Salvador. Det merkes at vi er i en tropisk klimasone, hvilket er helt greit når meldinger hjemmefra tikker inn om regn, vind og mørketid. Det skal vise seg å bli noen intense dager i landet, før vi vender snuten tilbake til Guatemala og deretter hjem. Sammen med Sturla Stålsett, tidligere generalsekretær i Kirkens Bymisjon og nå professor i teologi, møter vi en rekke folk fra den lutherske kirken. Det er dessuten nøyaktig 25 år siden

22 Bymisjonsnytt 1 | 2015

den store krigsopptrappingen, hvor seks jesuittprester ble skutt og drept på universitetsområdet, Universidad Centroamericana. Dette ble markert da vi var der. Ulike forelesere ga perspektiver på hvordan dette kunne skje, og hva som har skjedd i etterkant. Analysene hadde ulike innfallsvinkler, fra samfunnsøkonomi til teologi og politikk. Det som kanskje var mest iøynefallende var en tverrfaglig enighet om at de personer som kompromissløst talte ærlig og åpent de fattiges sak, levde med stor risiko for eget liv. Den lutherske kirken, blant annet, har vist seg å ta et sosialt ansvar med stor troverdighet gjennom mange år. Biskop Romero ble en folkehelt, som talte landets styre midt i mot hver søndag, inntil han ble effektivt stanset. Midt under en gudstjeneste i mars 1980 ble han tatt av dage med et presist skudd, foran en sjokkert forsamling. For få dager siden ble en pastor i en annen kirke drept. Volden er ikke lenger krigens vold. Det er gjengvolden. Kriminalitetsvolden. Narkovolden. Den er kanskje enda mer tragisk og utmattende enn krigens vold. Pastoren ville hjelpe en ungdom ut. Gjengen likte det ikke. Tre gjengmedlemmer kom til kirken. Først drepte de ungdommen som ville rømme. Så drepte de pastoren. De løp fort derfra, men denne

Det er ikke alltid kirkesamfunn går i bresjen, men det gjør de virkelig her. Myndighetene har for lite fokus på tiltak for ungdom, og her ser de at de både kan og bør spille en aktiv rolle. Selvsagt med begrensede ressurser relatert til omfanget av problemet, men med veldig konkrete handlinger.

Kirken driver ungdomsarbeid i hele landet. De forsøker å holde motet oppe, se etter utveier, skape fellesskap og framtidsmuligheter. Vi traff representanter for ungdomsrådet, og for dem som driver arbeidet fra kirkens side. De ser framover og legger planer etter beste evne. Et prosjekt som de har kalt «Ungdom og fredskultur» har som mål å bekjempe volden og gi alternativer til ungdom som lever i høyrisikoområder. Det er enkle tiltak som står på planen for 2015. Det skal arrangeres ti samlinger for til sammen 250 ungdommer, der de med utgangpunkt i UNICEF-opplegget Aprendiendo a Vivir Juntos (Lære å leve sammen) fokuserer på

H.C. Andersen og fellesskapsverdier og bygger nettverk og gjensidig støtte blant ungdommer. Ungdommene får opplæring, samt oppdrag om å dele det videre med egne samlinger der de kommer fra. Ønsket er stor spredningseffekt. Under de rådende omstendigheter er det viktig å ikke miste håpet. En av de vi tilbrakte en del tid sammen med er Khristian. Han har både håp og «guts», men fremstår som nøktern og preget av livet han har levd. Som liten, under borgerkrigen, så han sin syv år gamle søster bli skutt. Hun ble drept sammen med to andre søsken. Senere søkte han etter hevn, og allerede som 12-åring ble han geriljasoldat. Han ville ikke bare drepe, men torturere. Når det kom til stykket var det ikke så lett, det var ikke hans natur likevel. Han flyktet, og endte til slutt i Sverige (uten resten av familien). Etter et par år ble han returnert, og tilbake i hjemlandet visste han hva han ville: Få en utdanning og jobbe med bevisstgjøring og sosialt arbeid blant unge. I dag er han en aktiv prest i den lutherske kirken.

PIKEN MED FYRSTIKKENE E

t av de eventyrene jeg husker best fra jeg var liten er "Piken med fyrstikkene". Den lille piken som satt og solgte fyrstikker og frøs i hjel, for ingen ville kjøpe noe av henne. Jeg skjønte ikke hvorfor ingen ville hjelpe henne, det ville i hvert fall jeg gjort tenkte jeg den gangen. Nå sitter hun der igjen. Hun er forresten ikke alene, hun har med seg noen søsken også. De sitter på forskjellige steder bortover. En dag går jeg forbi en av dem. Det er ganske surt og kaldt, og jeg ser at hun er nesten på gråten. Jeg spør om hun fryser, og hun strekker frem hånda. Den er iskald. Så var det piken med fyrstikkene igjen. Jeg gav henne 50 kr. Det var som om hele mennesket forandrer seg totalt. Hun lyser opp i et varmt smil. Det er nesten så jeg får lyst til å ta tilbake 50 lappen for å gi

den en gang til. Det rare er at jeg blir nesten like glad selv, og jeg går videre ganske fornøyd med meg sjøl, Hvem ble egentlig mest glad, hun eller jeg? Litt lenger oppi gata sitter "gutten med fyrstikkene". Vel han får vente til en annen gang, tenker jeg. Jeg tenker med meg sjøl, Ingen tvang meg til å gi noe, jeg gjorde fordi jeg hadde lyst, Der og da. Neste gang går jeg kanskje bare forbi. Og det er det som er så fint, tenkte jeg. Det er helt frivillig. Men akkurat i dag var det en fin opplevelse. Jeg gjør det nok sikkert en annen gang også, når jeg har lyst, når jeg føler for det, når jeg trenger en ny fin opplevelse. Rolf Andersen 2014

DEBATT OM KIRKEVALG Litteraturhuset, 9. september Avslutningsvis må vi også nevne vårt korte treff med visepresident Oscar Ortiz. Det skjedde etter en lang biltur i retning den vakre byen Santiago de Maria. Den ligger øst i El Salvador. Han gjorde et sympatisk inntrykk, men det gjenstår å se om han lykkes med å løse noen av de mange utfordringene som landet står overfor. Heldigvis er mulighetene mange, i landet som blant annet er en av Latin-Amerikas største kaffeprodusenter. Uavhengig av hva myndighetene gjør eller ikke gjør, håper vi å kunne følge opp med et samarbeid basert på det kirkelige ungdomsarbeidet. De har vist vei, og tiltakene er veldig konkrete. I likhet med Guatemala fremheves kompetansebygging og entreprenørskap. Her vil man bli selvstendige, ikke avhengige av bistand. Kanskje slipper man en gang i fremtiden å høre det gjeldende omkvedet; «Aqui todo el mundo anda armado». Her går alle med våpen.

Kirkens Bymisjon ønsker å være en aktiv stemme i samfunnsdebatten, ikke minst innenfor sosiale spørsmål og diakoni.

september er det som kjent kommunevalg, men også kirkevalg. I den forbindelse ønsker vi sammen med Litteraturhuset å invitere til en spennende og åpen debatt. Hva slags kirke ønsker vi i Norge? Hva betyr kirkevalget for de som tror, og ikke minst, hva betyr det for de som ikke engang vet at vi har et kirkevalg? Hvilke konsekvenser har det for samfunnet vi lever i og hvilke saker er avgjørende for hva man velger? Debatten om homofilt ekteskap og tilhørighet i kirken er ett av temaene som vil diskuteres denne kvelden.

Levende folkekirke og Åpen folkekirke er grunnleggende uenige i hvilken retning kirken skal ta. På den ene siden står Øivind Benestad, medlem av Agder og Telemark bispedømmeråd som ønsker å bevare en konservativ kristen kirke i Norge, mens Sturla Stålsett, leder for Åpen folkekirke vil at kirken skal være et sted der alle er velkomne. To kvinner vil også være representert i panelet, prost i Sarpsborg Kari Alvsvåg og i tillegg mest sannsynlig en politiker. Salen inviteres også til spørsmål og innspill underveis. Debatten ledes av Lasse Imrik i Kirkens Bymisjon Østfold. Håper du har anledning til å komme til Litteraturhuset Fredrikstad den 9. september 2015, kl. 1900.

Bymisjonsnytt 1 | 2015 23

HVER MODIG BLOMST Hver modig blomst som pranger sin dyrekjĂ¸pte fred ble daglig trukket opp med rot og daglig klippet ned MORTEN ANDERSEN