Bymisjonsnytt 02-2014 by Khaki

Nr. 2 - 2014

BYMISJONSNYTT

1 Bymisjonsnytt 1 | 2014

www.bymisjon.no/ostfold

HAR DU EN JOBB TIL OSS? Vi ønsker oss flere faste oppdrag!

LØNN SOM FORTJENT/JOBB1 KIRKENS BYMISJON ØSTFOLD

Vi utfører vaktmestertjenester og enkle vedlikeholdsoppgaver som blant annet renhold, feiing, søppelplukking, trappevask, vinduspussing, hagearbeid, malearbeid m.m

Ta kontakt med: Knut Holmen - 474 86 605 - Sarpsborg Lasse Kjønigsen - 474 87 861 - Fredrikstad Odd-Kjetil Valen - 995 25 171 - Moss

LEDER KIRKENS BYMISJON ØSTFOLD Storgaten 11, 1607 Fredrikstad PB. 441, 1601 Fredrikstad Telefon: 69 61 01 19 Hjemmeside www.bymisjon.no/ostfold I redaksjonen Liv Mevang Bjerkensjø Laila Bilet Lasse Imrik lasse.imrik@bymisjon.no Per Christian Skauen (Ansvarlig redaktør) per.christian.skauen@bymisjon.no Foto forside Tor Lindrupsen Foto bakside Maria Mevang Bjerkensjø Layout Khaki AS - www.khaki.no Trykkeri Krona Trykk, Moss

LØSNING PÅ

KRYSSORD HENRIK MELSOM 1 8

O 37

29a

S E

U 21

A H

K L U

R Ø

Y S

R 40

36 38

E S

D E

O G

L A

E 15

A R

M 25

I 39

T A

M A

U 30

N Ø

I 26

I 19

O R

O 13

K A

T T

LYS OG VARME I JULETIDEN Bymisjonen i Østfold har feiret 10 års-jubileum denne høsten. Det har vært ti flotte og innholdsrike år. Det startet i Fredrikstad, og nå er vi representert i Sarpsborg, Moss og Halden.

ymisjonen er bygd opp på mye idealisme, mye frivillig innsats, godt samarbeid og bidrag fra det offentlige, næringsliv, kirke og andre støttespillere. Vi har tro på at gode relasjoner mellom mennesker – det være seg særpinger som folk fra Fredrikstad, Halden og Moss – kan skape gode møteplasser og arenaer for arbeid og aktivitet. Jubileumsfesten som ble feiret på Litteraturhuset i Fredrikstad lørdag 20. september, viste mye av bredden og mangfoldet i arbeidet som gjøres i Østfold fylke. Takk til alle som var med på å gjøre dette til en flott jubileumsfeiring. I møte med juletiden ønsker vi å spre lys og varme i byene, i en tid som er ekstra tung for mange. I slutten av november ble morgenvandrere i Fredrikstad, Halden, Sarpsborg og Moss, møtt av frivillige og ansatte i Kirkens Bymisjon, som hengte opp og delte ut oransje strikkeskjerf. Nesten 500 oransje skjerf med påskriften «Til: En som fryser. Fra: Kirkens Bymisjon», markerte starten på juleaksjonen vår –« Gled en som gruer seg til jul». For å skape oppmerksomhet, ble skjerfene hengt opp på lyktestolper, skulpturer, trær - og ikke minst folk. Skjerfstuntet er et virkemiddel som forhåpentligvis bidrar til økonomisk støtte til vår drift av ulike tiltak, ikke minst å bygge fellesskap og å servere 10 000 måltider i året til folk i rus- og gatemiljøet. Det er mange som fryser i høstmørke morgener, dager, kvelder eller netter. Og kulda har ikke bare med temperatur å gjøre. Det har med varme å gjøre, mangel på varme, varme som må deles. Varmen vi trenger fra hverandre, fra vi trekker pusten for første gang ute i verden, til det siste åndedraget forlater oss. Skjerfene som frosne byvandrere fikk rundt halsen, varmet flere ganger: Strikkerne svarte på en oppfordring, de har strikket med glede, strikket seg varme – og strikket varme inn i skjerfene. De visste at noen

ville bli glade, fordi vi blir glade av å bli overrasket, og at noen bryr seg. At noen gleder andre frivillig. Den varmen vi alle trenger. Slik blir disse skjerfene et viktig symbol. At vi ønsker et varmt, raust og vennlig samfunn. En varm, raus og inkluderende by. Og et symbol på at det er noen i samfunnet og i byen som har falt i skyggen av fellesskapet. At vi vet om det. At vi bryr oss. Og vi vil gjøre noe med det. Vi vil glede noen som gruer seg til jul. Jeg håper at Kirkens Bymisjons ulike juleaktiviteter kan være kilder til gode opplevelser og minner. Med ønske om en velsignet jul.

Per Christian Skauen Leder/Gateprest Kirkens Bymisjon Østfold

Bymisjonsnytt 2 | 2014 3

KRÅKERØY KIRKE

Et åpent og inkluderende fellesskap Godt synlig og staselig, på en høyde ved Kråkerøyveien, ligger Kråkerøy kirke. Den ble innviet 15. mars i 1911 og er reist i solid granitt som kunstferdig er hugget ut på øya. Tekst: Laila og Liv

Dette arbeidet består blant annet i at gudstjenestene har flere og flere innslag av trosopplæringstiltak. Det er «1-2-3 gudstjenester» som er familiegudstjeneste med enkel formidling og vandring i kirkerommet, det er populære «Bok og Bolle» samlinger med høytlesning og gratis boller for barn mellom 3 – 5 år. Videre er det gudstjeneste med utdeling av Min Kirkebok når barn blir 4 år. Vi har også «Helt Førsteklasses» gudstjenester hvor 6-åringene er spesielt invitert, samt «Tårnagentgudstjeneste» for 8 åringer og «Lys Våken» for 11-åringene.

år vi går fra hovedveien opp mot kirken finner vi først kapellet fra 1923 på høyre hånd, og så følger det nye Menighetssenteret fra 2009. Kapellet ble oppført som et murbygg med takvinkler og farger tilpasset selve kirken, mens senteret er oppført i nytenkende arkitektur med rette linjer, store vinduer og lyse, vennlige rom. Bygningen ligger nedfelt i terrenget, likevel skulle man tro at forskjellen i utforming ville virke forstyrrende på omgivelsene. Slik er det imidlertid ikke, tvert i mot synes det som om gammel og ny arkitektur viser nettopp det som kjennetegner Kråkerøy menighet. Den er fast forankret i tradisjonen, men er i høyeste grad en menighet for nåtid og framtid. Vi besøkte menighetskontoret en travel formiddag og møtte sogneprest Steinar

4 Bymisjonsnytt 2 | 2014

Ekvik og kateket Christopher Peattie, eller Chris som han kalles til daglig. Ekvik var, før han kom til Kråkerøy i 2004, ledende sykehusprest ved Det Norske Radiumhospital. Han er en etterspurt spesialist og foredragsholder innen sorgarbeid og generell sjelesorg og har skrevet en lang rekke bøker til hjelp for mennesker i dagliglivet. Selv om senteret sydet av aktiviteter, fikk vi en hjertelig velkomst og et godt innblikk i hva som skjer i menigheten.

Med fokus på de unge Dessuten legges det stor vekt på konfirmantene i arbeidet med gudstjenestene. Gamle dagers overhøring er helt borte, dette ble først erstattet med en samtalegudstjeneste , men i stedet for en stor gudstjeneste får nå konfirmantene ansvar for en del av gudstjenesten over flere ganger. I løpet av konfirmanttiden leverer de en rapport om hvordan de opplever dette. Et viktig poeng med dette arbeidet for barn og unge er at når ungdommen møter til konfirmantforberedelser møter de ikke fremmede, men et kjent miljø.

Fra livet til døden Det er et gammelt ord som sier at kirken skal ta seg av mennesket fra livet til døden, her på Kråkerøy har dette blitt et begrep som virkelig blir tatt på alvor. Ekvik sier at de ønsker å lage «et heldekkende teppe» fra fødsel og dåp til myndighetsalder.

I alt arbeid med unge mennesker er det viktig med personer som bryr seg om dem og bygger relasjoner, dette er det viktigste arbeidet. Stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet skaper trygghet hos barn og unge, så vel som hos voksne. Som Ekvik sier: »Unge mennesker sier farvel til hvilket

seg fortjent til. Han prioriterer sjelesorg og forkynnelse høyt i arbeidet sitt og presiserer at dette kan han gjøre fordi han er omgitt av så flotte medarbeidere. Det er et solid tverrfaglig samarbeid, hvor hver og en tenker helhetlig og alle vet hvem som har hovedansvar for hva. Det er viktig å glede seg over forskjellene og å takke Gud for hverandres kompetanse og væremåte sier Ekvik. som helst opplegg, men de sier ikke farvel til personlig kontakt». Personer som bryr seg om dem og bygger relasjoner er det viktigste i arbeidet. Og da må Kråkerøy si seg svært heldige der ungdommene møter Chris, en ildsjel som brenner for dette, han er initiativrik og entusiastisk og bobler av nye og gode ideer. Kirken er opptatt av at ungdommene skal få oppleve det vi snakker om – omsorg, kjærlighet og vennskap. På Kråkerøy er selve konfirmasjonsdagen lagt til september, dette for at de unge etter en fantastisk avslutning på opplæringen med konfirmasjonsleir på Tjellholmen om sommeren, kan glede seg til å møtes igjen på høsten. Dessuten vil de gjerne treffes på leir neste år også, de er trofaste, og dette gir en ledertreningseffekt og skaper et aktivt ungdomsmlijø i kirken. Siste år var det tjuesju ungdommer som meldte seg på lederopplæring. Det er viktig å samtale om gud og om tro, prøve å ikke slippe dem, og gi dem forståelsen av at det å tro handler ikke bare om hodet, men også om hjertet, ja

om hele mennesket. Etter konfirmasjonen står kirken der med nye tilbud som «Elevate» for fjordårets kull - en populær konfirmasjonsreunion. I ungdomsarbeidet er det viktig å bygge relasjoner som varer, det er et eget leirstyre, et ungdomsstyre med kateketen som rådgiver. Dette at mange av gudstjenestene har et så levende innhold med barn og ungdom er til stor glede for menigheten. Menighetspedagog Kari Jenseg har ansvaret for arbeidet med de minste barna og Chris for ungdommene, de jobber tett sammen og overlapper hverandre der det er hensiktsmessig. Sognepresten har hovedansvaret for å følge ungdommen fra 18 år og oppover, den voksne delen av menigheten. Han sier at det er viktig å delta og være synlig i aktiviteter som foregår i menigheten. Han er en tilstedeværende og tydelig person som synes det er viktig med lokal forankring og tilhørighet. Med sin lune humor sier han at det er som å kjenne folk på det verkstedet der du setter inn bilen din. Tillit er viktig, og tillit må man gjøre

Stor og aktiv kirkeforening Han er også takknemlig for at Kråkerøy har en stor og aktiv kirkeforening. Det er mange enkeltstående tiltak, og kontinuitet er en utfordring. Mye av det arbeidet som gjøres er avhengig av aktive frivillige, og menigheten tar i mot frivillige med åpne armer. Men man skal ikke knytte seg til noe med ulyst eller av pliktfølelse, men bidra med noe man har lyst til, noe man opplever at man kan, dette dreier seg om nådegavetenkning – det er alltid en oppgave til den som har tid til overs! Ekvik forteller at det er en stor frivillighetsfest en gang i året og ønsker seg enda flere gode frivillige. Det var en stor opplevelse å få møte Ekvik og Chris som er nøye med å fremheve innsatsen til hver og en av menighetens ansatte, og det var berikende å få et innblikk i en så aktiv, engasjert og levende menighet.

Bymisjonsnytt 2 | 2014 5

En kunstner av og i vår tid Tor Lindrupsen er en spennende kunstner med et fortellende formspråk. Han er født i Kristiansand, er 56 år og utdannet ved Statens Håndverk og Kunstindustriskole. Han debuterte i galleri Åkern i Kongsberg 28 år gammel og har siden den gang satt sitt markante preg på norsk kunst, både i det nære, og kanskje spesielt i det offentlige rom. Tekst: Liv og Laila indrupsen er en utrolig mangfoldig kunstner med en stor og betydelig produksjon. Han er billedkunstner og grafiker og har skapt vakre altertavler i kirker over hele landet. Han er også glasskunstner og har laget dåpsvinduet i Lambertseter kirke. Han har tidligere illustrert flere bøker samt laget en rekke platecover for kirkelig Kulturverksted. Veganlegg er arenaen for flere av hans skulpturer, blant annet på veien mellom Sarpsborg og Fredrikstad, og han står bak skulpturer, land art og monumenter i en rekke av landets fylker. Som kunstner synes han det er svært interessant å arbeide i det offentlige rom, med noe som kan settes i kontekst. Han liker å løse en oppgave og å løse den innenfor noen rammer.

6 Bymisjonsnytt 2 | 2014

Gis det rammer gir det stor frihet, og av og til ser han utfordringer til å tøye rammen. For tiden arbeider han med kunst i en barnehage i Trondheim, dette er et arbeide hvor mulighetene er til for å utvide rammene innenfor det man kan tenke. «Man kommer ikke unna seg selv» Hvordan i all verden har han rukket alt dette, og hva har gitt ham mot til å arbeide innenfor så mangeartede kunstarter? Han smiler ved spørsmålet vårt og sier at han kjenner seg litt igjen i Pippi Langstrømpe som sier: « Dette har jeg aldri gjort før – så dette greier jeg helt sikkert». Noen ganger tenker han at de som har valgt et entydig felt er heldige, men som han sier: «Man kommer ikke unna seg selv.» Han begynte med grafikk og har alltid vært opptatt

av flaten ved et arbeide, derfra har han arbeidet seg videre til det tredimensjonale, hele tiden med fokus på uttrykket i overflaten. Symboler begrenser fantasien Han sier at han har ofte tillatt seg å arbeide veldig figurativt, han har valgt å være fortellende og med klare referanser til historien, både kunsthistorie og bibelhistorie, men også til livet selv. Vi opplever at Tor Lindrupsen har skapt et nytt formspråk, og at han ønsker å knytte dette til menneskelivet. Han bruker få symboler, da han mener at symboler fort blir lesbare tegn som kan sette grenser for fantasien. Det er det komplekse i fortellingen som han opplever som interessant, den som møter kunsten skal føle at noe formidles, og man

instekravet til en kunstopplevelse er at den skal forandre livet mitt.

skal ønske å få vite hva som er historien bak. Tangeringer Denne høsten har han en stor og spennende utstilling i tidsrommet 25. oktober til 21. desember. Galleri ØKS (Østfold Kunstnersenter) og Fredrikstad Kunstforening har samarbeidet om å gi rom for arbeidene hans. Utstillingen er kalt Tangeringer og er planlagt rom for rom av kunstneren. Hvert arbeide synes godt i rommet og gir plass for tankene. En tangering er noe utover det å konkretisere, det er ikke for lett å lese, men det gir en drivkraft til å oppleve videre. Han ønsker å vise at det indre og det ytre tangerer hverandre i kroppen, kroppen som er bærer og tolker av tegn, og som er måten vi er til i verden på, den verden som kommer

til oss gjennom sansene og skaper indre forestillinger og fornemmelser. Lindrupsen blander tilnærminger og språk, og han ytrer seg personlig, til tider biografisk i de utstilte arbeidene. Utstillingens hovedverk må sies å være hans glasstegninger som utgjør en stor glassvegg som tar utgangspunkt i den belgiske legen Andreas Versalius 500 år gamle verk om kroppens anatomi – avdekking av det skjulte. Et annet av de spennende arbeidene er en skulptur i tre kalt «Reconstruction/Portrett av kunstneren som ung mann.» Vil slippe noe løs I utstillingen viser han bare nye arbeider, og hvert arbeide har en historie å fortelle. Det har vært et krafttak å fylle begge lokalene, og han har hatt lange arbeidsdager de to siste årene for å komme i mål. Det å

bli invitert til å holde en så stor utstilling opplevde han som en sterk drivkraft og til å gjøre noe direkte med disse lokalene. Han har et ønske om å slippe noe løs, og ved det skape en ny verden i mottageren, og vi som publikum opplever vi at han når oss med språket sitt. Vi kjenner oss igjen; dette jeg en gang var – eller noe jeg så. Litt på spissen sier Lindrupsen: «Minstekravet til en kunstopplevelse er at den skal forandre livet mitt. Hvis ikke noe blir forvandlet i meg, hvis jeg ikke finner noen kontaktpunkter, kan det være det samme». Til det kan vi bare si; kunsten hans oppfyller virkelig kravet hans, den gjør noe med oss - noe i oss er forvandlet.

Bymisjonsnytt 2 | 2014 7

BJØRG GJÆRDINGEN – Fredrikstads litterære alibi

jørg har lang fartstid innen litteratur og kulturliv. Hun var i mange år biblioteksjef ved Fredrikstad Bibliotek og representerer nå bokhandelen Libris. Hun er en utrettelig ambassadør for det skrevne ord og deler gjerne sine kunnskaper og litterære opplevelser med oss. Vi har opplevet henne som engasjerende bokbader på Litteraturhuset og hun møter to ganger i året i Bymisjonens lesegruppe, hvor hun informerer og anbefaler nyheter på bokfronten. Hun er også fast spaltist i Bymisjonsnytt hvor hun deler sine ferske leseropplevelser med våre lesere.

AV BJØRG GJÆRDINGEN

B O K O M TA L E R

Alf van der Hagen Kjell Askildsen. Et liv Oktober, 2014

«Kjell Askildsen. Et liv» har en av de fremste novellistene i norsk etterkrigslitteratur fått sitt liv mellom to permer.

Med sin noe ordknappe, nesten minimalistiske stil har Askildsens fortellerstemme gjort seg gjeldene gjennom en årrekke. Likevel var det nok med «Thomas F’s siste nedtegnelser til allmennheten» som kom i 1983 han ble kjent for et bredere publikum. Denne fikk han også Kritikerprisen for. Alf van der Hagen har nesten skapt en ny genre med sine intervju-biografier. Forrige utgivelse var om Dag Solstad, nå altså Kjell Askildsen. «Kjell Askildsen. Et liv» er et nærgående portrett av den nå aldrende forfatteren som gir innblikk i et utrolig allsidig og spennende liv. Han har vært turistsjef i Mandal, etterforsker i Tyskland, han har drevet pensjonat og hatt mange, mange ulike tilnærminger til det å bli forfatter.

8 Bymisjonsnytt 2 | 2014

Askildsen beskriver seg selv gjennom samtalene, sin oppvekst og sine erfaringer. Van der Hagen har gjort en stor jobb med å gå gjennom private arkiv og familiehistorie, og kan legge fram opplysninger for Askildsen som han selv ikke var klar over. Det presenteres også tekster fra forfatteren som ikke er publisert tidligere, spennende tilskudd til forfatterskapet. Det snakkes åpnet om livskriser og gleder, om forhold til foreldre om omgivelsene, om proforma ekteskap som blir et ordentlig ekteskap. Han utleverer sitt pillemisbruk, sammenbrudd og utroskap. Når det gjelder forfatterskapet viser Askildsen seg som en hard og nådeløs kritiker av egne verk. En av sine tidlige utgivelser, «Herr Leonard Leonard» mener han er noe av det mest håpløse som er utgitt i Norge! Hans litterære produksjon er ikke stor i antall utgivelser gjennom et langt liv, men han har allikevel hatt svært stor betydning for samtidslitteraturen. «Kjell Askildsen. Et liv» gir et varm, spennende og interessant portrett av en stor forfatter. Med den grundige gjennomgangen av forfatterskapet sprer boka entusiasme og inspirasjon og kan brukes som en fantastisk kilde for nye Askildsen-lesere og glede gamle lesere med et varmt gjensyn med personen Askildsen.

Levi Henriksen Harpesang Gyldendal, 2014

evi Henriksen er tilbake med nok en roman fra Skogli, der alle hans romaner foregår.

Årets roman,» Harpesang», er en av disse bøkene som bruker lang tid på å bli til, sier Henriksen, faktisk startet den allerede i 1996 da hans far ble gravlagt. Plateprodusenten Jim Gystad skal være fadder, men møter i en noe dårlig forfatning etter en svært fuktig kveld til gudstjeneste i Vinger kirke. Han er noe usikker på om han kan klare å gjennomføre sine plikter under gudstjenesten, kanskje må han ut og rense kroppen. Men, under salmesangen får han høre stemmene til «De Tre Syngende Søsken Thorsen», og livet tar en ny vending. De Tre Søsken Thorsen var en gang i tiden artister i USA, turnerte og solgte store mengder plater, nå er de gamle, de har vendt tilbake til Storli og de opptrer ikke mer. Dette vil plateprodusent Jim gjøre noe med, hans altoppslukende oppgave blir å vekke sangen deres til live og få til en

BYSTEMMER Tålt, tross alt

innspilling med trioen, noe som skal vise seg nokså utfordrende. En annen stor og krevende oppgave Jim påtar seg er å bringe kjærligheten tilbake i livene til de tre. Alle møtte en gang kjærligheten, men mistet den igjen. Til sammen utgjør disse to en formidabel livsoppgave som får plateprodusenten til å flytte til Skogli. Levi Henriksen har skrevet nok en roman som tar utgangspunkt i hans eget bedehusmiljø i Kongsvinger-traktene. Denne gangen er persongalleriet litt endret, antihelten fra tidligere bøker er byttet ut med innflytteren Jim Gystad som på en måte opplever en vekkelse den søndagen i Vinger kirke. Dette knytter han til og innlemmer han i miljøet. Henriksen behandler sine karakterer med varme og humor. Hendelser settes på spissen og av og til legges en stor naivitet til personene, så viser det seg allikevel at bak denne naiviteten ligger både intelligens og livsvisdom. «Harpesang» handler om falmende stjerner og musikk, men også om falskneri, familiekonflikter, vennskap og ikke minst kjærlighet. Selve tittelen kan også indikere flere ting, naturligvis den himmelske harpesangen fra englene, men også en grusharpe, et maskineri som sorterer grus som produserer en rytmisk lyd. Og grusharpen er like vesentlig som den himmelske harpen i fortellingen. Så er da spørsmålet, blir det plateinnspilling, og finner De Tre Søsken Thorsen kjærligheten på ny? Avslutningen er overraskende, men som Brynjulf Jung Tjønn i VG sier: «Det var akkurat slik det skulle være»

Det var stinn brakke i kaféen. Gjestebud, gratis mat og god stemning, da en ukjent mann fikk oppmerksomhet fordi han ikke klarte å holde på maten. Det ble starten på en ny hverdag. Tekst: Anne-Marie Kvarme 29. oktober 2014 et var stinn brakke i kaféen. Gjestebud, gratis mat og god stemning, da en ukjent mann fikk oppmerksomhet fordi han ikke klarte å holde på maten. Det ble starten på en ny hverdag.

Høst og førjulstid er tid for gjestebud i kafeen vår. Det får meg ofte til å tenke på mannen ved bordet nede i kafeen for noen år siden. Vi serverte gratis middag til alle gjester. Ryktet går fort når dagene for gjestebudet nærmer seg, og denne dagen var det bokstavelig talt stinn brakke. Ingen kunne forlange å spise ved eget bord. Det var nesten så vi måtte dele stol med hverandre så alle kunne sitte og spise. Så fikk jeg øye på denne mannen, som jeg ikke hadde sett før. Han var åpenbart dårlig, og hadde vansker med å holde på maten. Jeg gikk bort til ham og spurte om han ikke følte seg helt frisk. Han svarte at jo da, han var frisk, men han hadde kroniske problemer med fordøyelsen. Det førte til at han alltid spiste alene, men nå hadde han tatt motet til seg. «Jeg hørte at det var gjestebud og festmat på bordet, og

an var åpenbart dårlig, og hadde vansker med å holde på maten. det hørtes så hyggelig ut. Jeg ville så gjerne spise sammen med noen andre igjen, det er så trist å alltid spise alene», sa han, og unnskyldte seg: «Jeg skulle kanskje ikke kommet». Jeg sa han var velkommen til å sitte her så lenge han ønsket, uansett form. Men han takket og forlot kafeen. For siste gang, tenkte jeg. Der tok jeg feil. De han delte bord med, så jeg aldri igjen i kafeen. Men de har andre steder de kan gå. Denne mannen derimot, kommer tilbake når han har bedre perioder. Han opplevde å være tålt, tross alt. Og er det ikke sånn for oss alle? Hvis vi har funnet noen som tåler oss når vi er dårlige, når vi ikke viser oss fra vår beste side, først da vet vi at vi er trygge.

Bymisjonsnytt 2 | 2014 9

PORTRETT

Henrik Melsom

MANNEN MASKEN

Å beskrive personen Henrik Melsom er ingen lett oppgave, så hvor skal vi begynne? Han er på hils med halve byen, er en Fredrikstadgutt i sitt hjerte, frankofil og allsidig, lekende og kunnskapsrik. Tekst: Liv og Laila an er bosatt på Kråkerøy med utsikt over «ælva» og det pulserende livet i byen. Du bør ikke være født i Østfold for å kjenne Henrik Melsom, du bør ikke være mer enn alminnelig interessert i teater heller, for å vite hvem han er. For med sitt utspring i Fredrikstad har han turnert Østfold rundt mangfoldige ganger. Han har hatt et begivenhetsrikt liv - ved siden av å være skuespiller har han vært lærer, regissør, forfatter og oversetter. Han har oversatt 25 skuespill og en lang rekke bøker.

Ingen kunne vel spå ved lille Henriks vugge hvilket liv han skulle få. Han ble født i 1944, velsignet med et åpent sinn og en utrolig hukommelse som gjør ham til et levende leksikon. Han vokste opp i et trygt hjem omgitt av en skare tanter og onkler. Mor var hjemmeværende, og far var skipper og seilte for det meste i utenriksfart som sin far igjen og hans far før der. Han var en svært veloppdragen liten gutt og betraktet verden

10 Bymisjonsnytt 2| 2014

u bør ikke være mer enn alminnelig interessert i teater heller, for å vite hvem han er.

rundt seg med store, interesserte øyne. Men når hans far, når sønnen var i konfirmasjonsalderen, slo frampå om at Henrik kanskje burde tenke på en karriere til sjøs, var svaret klart – nei, han skulle finne seg en jobb på landjorden. Han ville være nær familien sin, han ville være hjemme hos de barna han eventuelt ville få. I boken «Brønn» som kom ut på nittitallet, gir han oss et levende bilde av sommerferiene på småbruket i Råde. Boken er fylt med fargerike karakterer og fotografier fra en tid som er forbi. Henrik har vært speider i nesten hele sitt liv, vært troppsleder, flokkleder, leirsjef, kort

sagt har han gått gradene i speiderbevegelsen. Han har også tilført speiderlivet mye, blant annet har han skrevet en mengde speidersanger og vært redaktør for Fredrikstad 1. tropps jubileumsberetning. Utallige er de speiderleirene han har deltatt på, både i inn- og utland. Han valgte læreryrket som levevei og traff sin Marit på lærerskolen, dette ble et kreativt og levende ekteskap helt til hun gikk bort i alt for ung alder. Han var en utradisjonell og spennende lærer med en unik evne til å fengsle elevene sine, levende opptatt av historie og med en glødende interesse for fransk. Han er frankofil på sin hals, har undervist i språket, har oversatt fra fransk, og han har også guidet en delegasjon fra Corps de diplomatic rundt i Gamlebyen – på deres eget språk selvfølgelig. Han har vært ti ganger i Paris, ja han har til og med jobbet som kelner der under bryllupsreisen! Med sin evne til å være på rett plass

og lystspill. Han var uforglemmelig som Hieronymus Karlsen og som lettbent sanger i revyforfatter Arne Svendsens skikkelser. Han var med og etablerte Studiescenen i 1962 sammen med Per Wilhelms, Vivi Haug og Kri Tangen. Han var også med da Teater 4 så dagens lys. Der var foruten Henrik også Kri Tangen, Chris White og Willy Kastborg, de to siste trakk seg etterhvert ut, og Solveig Reholdt og Turid Flage kom sterkt inn. Henrik sitter nå i et koselig og fram for alt personlig hjem, det er bøker over alt, veggene er kledd med bøker, cd-er og plater. Her er det rollebilder, fotografier av familie, venner og kollegaer, plakater og priser fra hans lange karriere. Her finner vi Fredrikprisen, Fredriks ærespris, Hamletprisen og Fylkets kulturpris, alt er bevis på at hans innsats har blitt høyt verdsatt. Han har også 60 permer hvor han har samlet alt av teaterstoff i Fredrikstad fra 1960 og fram til i dag, det er som å åpne en skattekiste.

når noe skjer, satt han og hans unge frue på en liten restaurant, da verten kom opp i en forrykende krangel med kokken. Dermed kastet den rasende kokken forkledet og forsvant - dette resulterte i jobb, gratis mat og driks hver dag i en uke! Noe som kom godt med for et ungt par på lærerlønn. Da Sigurd Westberg, daværende leder på Bjørnen, mange år senere fikk høre dette, ble en opptreden på restauranten opptakten til sommerjobb, samt jobb hver fredag, lørdag og søndag i halvannet år. Henrik syntes dette var strålende, han moret seg kongelig, og innkasserte kr. 56.- pr. time. Det er vel kanskje Henriks enestående evne til å se mennesker som har gjort ham til en

så allsidig skuespiller, ingen rolle har vært for stor eller for liten, og han har spilt over 90 roller i løpet av sitt liv. Han har spilt nær sagt alt fra Mikkel Rev i «Dyrene i Hakkebakkeskogen» til Gud i «Det gamle spill om enhver». Han har medvirket i spillefilm, kortfilm, smalfilm, video og TV, men først og fremst har hjertet hans tilhørt teateret. Han debuterte i 1960, 20 år gammel, da han spilte mot Vivi Haug, som den gang var 27, i «Prinsessen på erten». Dette har nå blitt 54 år til glede for et begeistret publikum. Han har spilt i en rekke store roller; blant annet i Jeppe på bjerget, Et dukkehjem, Tiggeroperaen, Sound of music, Who is afraid of Virginia Wolf, The king and I – og sist, men ikke minst, har han spilt i utallige revyer

Noe som heller ikke må utelates er hans morsomme og utfordrende kryssordoppgaver. Han begynte som kryssordmaker i voksen alder og har til nå laget over 3000 forskjellige oppgaver, dette til stor glede for venner og kjente som gjerne arrangerer kryssordkvelder hvor Henrik Melsom er det naturlige midtpunkt. Han sier at han også liker å løse kryssord selv, men da må det være noe skikkelig å bryne seg på, som f.eks. Rolf Hansens «nøtter» i Dagbladet. For alle oss som deler denne interessen ville det være en gavepakke hvis noen av fylkets aviser kunne bytte ut sine lørdagskryss med Henriks arbeider, da ville vi virkelig få noe å bite i. Henrik Melsom er en kulturpersonlighet i ordets rette betydning, han er raus av natur og liker å dele av sine kunnskaper med sine medmennesker. Framfor alt har han hatt et morsomt og spennende liv. Han har hatt dype samtaler og drukket vin med Andrê Bjerke og Jens Bjørneboe, og han har, tro det eller ei, laget engler i snøen med Johan Borgen! Han fikk i sin tid tilbud om å begynne på Det Norske Teater, men heldigvis for oss i Østfold så takket han nei til dette, i likhet med revydronningen Vivi Haug som var hans gode venn, valgte han å dele sine gaver med oss i lokalmiljøet, noe vi er ham evig takknemlig for.

Bymisjonsnytt 2 | 2014 11

Gi EN JULEGAVE til Kirkens Bymisjons Gi VARME MÅLTIDER og sosialt fellesskap Julemat smaker bedre i fellesskap. Gir du 320 kroner bidrar du til at vi kan servere middag til 8 personer. TIL EN SOM GRUER SEG TIL JUL

FRA DEG

BYMISJON 5- 2014

12 Bymisjonsnytt 2| 2014

“

TIL EN SOM GRUER SEG TIL JUL

Gatas verden er brutal. Vårt mål er å gjøre hverdagen bedre for de som lever livene sine her.

KARI GRAN leder ved et av våre møtesteder for mennesker i rus- og gatemiljøet.

arbeid i din by

Gi VARM KAFFE

og noen å snakke med En kaffekopp er mye mer enn varm drikke! Gir du 200 kroner kan vi servere 40 kaffekopper.

Gi OMSORG til de

som trenger nytt håp Gir du 500 kroner bidrar du til at vi kan være der for en som har det vanskelig i julen.

www.bymisjon.no/glede

TIL EN SOMG GRUER SE TIL JUL

FRA DEG Kontonummer: 7011 05 18593 BYMISJON 5- 2014

Bymisjonsnytt 2 | 2014 13

ØSTFOLD RUNDT

VEKST I HALDEN Tekst og foto: Lars Ketil Froholt irkens Bymisjon i Halden flytter sykkelverkstedet til Godshuset og utvider slik at det blir en fullverdig sykkelbutikk og verksted. Rom eiendom starter arbeidet så snart alle søknader er klare og arbeidsveileder Lasse Bråthe gleder seg til å bygge videre med salg av brukte og nye sykler.

Kaffebaren gjøres om til en hyggelig møteplass og kafè, samtidig som det blir etablert et BY-verksted for produksjon av enkle produkter. Unni Osen er arbeidsveileder og utvikler produkter for BY-verkstedet. Vi håper produksjonen av de første produktene er i gang i løpet av november.

14 Bymisjonsnytt 2 | 2014

Siden i sommer har vi også ansatt to nye AB konsulenter som er godt i gang med sine 24 brukere. Det har vært en berikelse faglig og sosialt å få Trude Landsverk og Frithjof Kylstad som nye kollegaer. Våre to arbeidsveiledere har nok og gjøre med nyetableringer og ivaretakelsen av 15 brukere. Vi håper også å tilsette enda en person knyttet til våre arbeidstrenings plasser i løpet av året. Vi ønsker dere alle velkommen til kafèen på stasjonen eller til en sykkelprat i den «Nye» Pedalen i Halden!

JOBB 1 MOSS INGER GODTFREDSEN Det er en regntung høstdag i oktober og jeg er invitert på frokost hos Jobb 1 i Moss hvor jeg skal intervjue Inger Godtfredsen, en av arbeidstakerne ved Kirkens Bymisjon Østfolds prosjekt i byen. Tekst: Gerd Lilian nger har tidligere arbeidet ved Mosseporten sykehjem og i barnehage, men har ikke jobbet på en stund. Jeg spør hva Jobb1 betyr for henne, og Inger sier at arbeidet er en kilde til glede og at det var godt å komme ut i arbeidslivet igjen. ”Det gir et annet perspektiv på livet og du får gitt noe av deg selv”, understreker hun.

Det er mellom ti og femten arbeidstakere som møter hver tirsdag og torsdag. Dagen starter med frokost klokken åtte, og så er det utdeling av jobber halv ni. Inger forteller at arbeidsoppgavene blant annet består av vasking hos privatpersoner og vedlikeholdsoppgaver på kirkegården som rydding, beskjæring og luking. Hvis det trengs bemanning i Moss menighets kafé på Arena, hvor forøvrig Jobb1 er lokalisert, trår gjengen av arbeidsglade mennesker til her også. Inger fikk jobb via NAV der en saksbehandler

anbefalte Jobb1, og hun har vært med siden starten for omtrent ett år siden. Hun anbefaler varmt andre i samme situasjon å begynne hos Jobb1. Prosjektleder Odd Kjetil Valen skyter inn at det har vært arbeid til alle siden mars i år. De må ut og finne jobber og har ingen faste oppdrag foreløpig. Han sier at prosjektet er et veldig meningsfylt tiltak både for arbeidstakere og oppdragsgivere. Mange i Moss er avhengig av tjenestene som gis og arbeidstakerne opplever at de gjør en innsats for samfunnet. Inger og de andre forteller at mange kommer bort mens de jobber og gir gode tilbakemeldinger. Jeg får et bestemt inntrykk av at her er det en gjeng som trives på jobb. Odd Kjetil Valen sier videre at Moss kommune og Arena er viktige samarbeidspartnere, kommunen som initiativtaker og med finansiering og Arena som en

ressursbase for Jobb1. Når det gjelder finansiering av prosjektet har Moss kommune bidratt med 1 million kroner, Helsedirektoratet med femhundretusen, mens sekshundretusen er egne midler, hovedsakelig inntekter Jobb1 har fått inn fra fakturerte oppdrag. Arbeidstakerne i Jobb1 blir lønnet på timebasis.

STADIG FLERE VIL HA JOBBER Tekst: Mette Eriksen. Bilde: Geir Hansen. 30 mossinger har vært i arbeid og fått lønn gjennom Kirkens Bymisjons prosjekt Jobb 1 i det første driftsåret.

et viser en statusrapport som Kirkens Bymisjon Østfold legger fram for politikerne i Moss. – Deltakerne melder tilbake at de er svært fornøyde med Jobb 1. De opplever at arbeidsoppgavene er varierte, og at det er motiverende å jobbe når de får så gode tilbakemeldinger fra oppdragsgiverne, påpeker prosjektleder Odd Kjetil Valen. Videre opplever deltakerne at arbeidsmiljøet er godt, og at de føler seg i bedre form når de får jobbe. – Sist, men ikke minst, melder deltakerne at lønna er viktig for dem, legger Valen til. Rekruttering av deltakere til Jobb 1 skjer i nært samarbeid med NAV. Gjeldende rutiner er at NAV velger ut aktuelle kandidater,

som får forespørsel om de ønsker å delta i Jobb 1. – Jobb 1 er totalt avhengig av tilgang på eksterne arbeidsoppdrag fra velvillige, lokale oppdragsgivere. Uten oppdrag har vi verken arbeidsoppgaver eller lønnsmidler til våre deltakere, understreker Valen. Trenger oppdrag Jobb 1 trenger flere oppdrag og møter stadig utfordringer når de forsøker å skaffe oppdrag: – Noen blir overrasket når de forstår at vi tar betalt, og at arbeidstakerne skal ha lønn for arbeidet. Et stort eiendomsselskap trakk seg da de forsto at det ble dyrere å leie inn oss enn en dugnadsgjeng fra et idrettslag. Andre har vanskelig for å tro at vi kan utføre en tilfredsstillende jobb. Dette er problemstillinger vi må leve

med og takle fortløpende, påpeker Valen. Rådmannen i Moss trekker fram at antall deltakere i prosjektet har vært jevnt økende, og at stadig flere møter regelmessig på jobb. Helse- og sosialutvalget får rapporten til behandling i møtet 4. november. Rådmannen innstiller på at den tas til orientering.

Bymisjonsnytt 2 | 2014 15

NÅR TEATRET BLIR VELDIG NÆRT TEATERFORESTILLINGEN «LIVET VI LEVER» BLE SPILT PÅ CAFÉ BRITANNIA I HELGEN. SÅ UBEHAGELIG NÆRT AT MAN FØLTE SEG UVELKOMMEN. PÅ DEN GODE TEATERMÅTEN. TEKST: SILJE LOUISE WATERS • FOTO: KENT INGE OLSEN • ARTIKKEL FRA FREDRIKSTAD BLAD

hor Rummelhoff har skrevet og instruert forestillingen «Livet vi lever», som hadde urpremière på Litteraturhuset i september. Selv om den også har blitt fremført for 800 NAV-ansatte på en stor scene, er den faktisk skrevet for fremførelse i kafélokaler. Lørdag kveld ble forestillingen fremført på Café Britannia. For 10 publikummere. Skuespillerne nærmest spilte blant publikum, og Rummelhoffs ønskede ubehag var et faktum. – Det er bra at et slikt ubehag kommer frem. Jeg liker helst teater som er veldig nært, sier den etablerte dramatikeren og regissøren. Har utviklet seg Forestillingen var i utgangspunktet tre monologer som for to år siden ble fremført av tidligere rusmisbrukere knyttet til Kirkens Bymisjon. En av disse, Lisbeth

16 Bymisjonsnytt 2 | 2014

kuespillerne nærmest spilte blant publikum, og Rummelhoffs ønskede ubehag var et faktum.

Den ene søsteren, spilt av Lisbeth Tønnesen, har en sliten fartstid som misbruk både bak seg og i nuet, mens den andre søsteren, spilt av Kristine Ulfeng, flyktet fra problemene deres og flyttet til New York. Skylden og sårheten som rippes opp blir ekstra sterk satt i den juletradisjonelle konteksten.

Tønnesen, medvirker i «Livet vi lever» i dag. Monologene ble skrevet basert på researchmateriale og intervjuer. To år senere utviklet de seg til den 40 minutter lange forestillingen som spilte på Café Britannia i helgen. – Den ble skrevet med tanke på at vi skulle spille på kafeen ene og alene, forteller Thor Rummelhoff.

Spiller igjen neste år Det er allerede planlagt at forestillingen skal settes opp igjen i adventstiden i 2015. I tillegg er en mulig produksjon førstkommende advent også på trappene. – Da får vi uttelling for julebiten i stykket, sier Rummelhoff, som selv også medvirker som skuespiller i forestillingen.

I lys av julen Satt i juleforberedende omgivelser forteller stykket historien om to søstre som skal møtes for første gang på ti år.

Jakob Sande

og «Det lyser i stille grender» Av Liv M.B Jakob Sande ble født i Sunnfjord i 1906. Han hadde en stor spennvidde i sitt forfatterskap og forente både bønn og banning i diktningen. Han gav ut ni diktsamlinger og tre novellesamlinger. Sande underviste ved Fredrikstad Kommunale Høgre Allmennskole fra 1935 til 1946. Han underviste i norsk, tysk og historie. Når det sto dikt på timeplanen, viste han et brennende engasjement. Jakob Sande kunne spotte og kritisere presteskapet, men han skrev flere dikt med religiøst innhold. Den váre og stemningsfulle salmen «Det lyser i stille grender» sto første gang på trykk i et julehefte, Jul i Sunnfjord, i 1931.

Det lyser i stille grender Det lyser i stille grender av tindrane ljos ikveld, og tusende barnehender mot himmelen ljosi held. Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall, som kom og vart heimsens frelsar som barn i ein vesal stall. Han låg der meg høy til pute, og gret på si ringe seng, men engelane song der ute på Betlehems aude eng. Der song dei for fyrste gongen ved natt over Davids by, den evige himmelsongen som alltid er ung og ny. Songen som atter tonar med jubel kvar julenatt. Om barnet, Guds son og sonar som myrkret for evigt batt.

Bymisjonsnytt 2 | 2014 17

MARTIN BLINDHEIM

FRIFANT RUSFELTET Martin Blindheim har i mange år jobbet innen rusfeltet, den siste tiden som seniorrådgiver i Helsedirektoratet med ansvar blant annet for legemiddelassistert retablering, nasjonal overdosestrategi og oppfølging av ideelle organisasjoner. og ikke minst Oslos mange hjemløse og deres håpløse situasjon. Under ”Et sted å være” fikk 25 av disse et permanent hjem på skolen, den såkalte ”Aksjon Inneligger”. Denne formen for sosialomsorg baserte seg på helt nye metoder, og aksjonen fortsatte lenge etter at den opprinnelige pro-messen var over. ”Et sted å være”- deltagerne var pionerer på mange områder, og satte spor etter seg overalt i samfunnsdebatten. På 80 tallet begynte han å jobbe i det statlige tidsskriftet Stoffmisbruk. – Det var på samme tid som AIDS epidemien kom til Norge. Vi fikk tidlig i gang utdeling av sprøyter til tunge rusmisbrukere. Jeg har jobbet med tunge rusmisbrukere i store deler av arbeidslivet. Problematikken har mange eksistensielle elementer ved seg. Jeg husker det var store diskusjoner mellom den sekulære og den kristelige tilnærmingen til tungt rusmisbruk. Diskusjonen om sykepleiere eller leger fikk lov til å be for pasientene på offentlige sykehus var et hett tema. Bymisjonen ved Liv Rosmer Fisknes var engasjert i denne debatten. De diskusjonene er dessverre borte nå og det er trist. Vi trenger de diskusjonene sier Blindheim.

Tekst og foto: Per Christian Skauen an karakteriserer seg selv som en 67 år gammel «frifant» på rusfeltet. Karrieren startet i 1969 da ungdomsarrangementet ”Et sted å være” gikk av stabelen på Vaterland skole i Oslo. I protest mot den kommersielle salgsmessen Teenage Fair, gikk ulike ungdomsgrupperinger sammen om å starte en pro-messe, som kunne gi unge sunne impulser og engasjere dem i

18 Bymisjonsnytt 2 | 2014

samfunnsdebatten. ”Et sted å være” vokste seg imidlertid større og større, og flere hundre unge var aktive i den tiden arrangementet varte, i tillegg til de svært mange besøkende som var innom og så utstillingene og deltok i debatter og workshops. Blant emnene som ble belyst var militærnekting, miljøvern, fri abort, åpenhet om seksuelle spørsmål, byplanlegging, kunst, samtidsmusikk, eldre og handicappedes kår

I 2005 ble Martin hyret til å jobbe i Helsedirektoratet - Jeg har faktisk aldri søkt på noen jobber, men alltid blitt spurt om å gå inn i et engasjement. Da jeg startet i Helsedirektoratet var ansvarsområdet å jobbe med LAR (legemiddelassistert rehabilitering) evalueringen. Nå jobber jeg primært med nasjonal overdosestrategi og oppfølging av frivillig rusarbeid for rusmiddelavhengige. Jeg har ansvar for å jobbe med tilskuddsordningen til ideell sektor, blant annet til Kirkens Bymisjon. Hva er styrken i samarbeidet med ideell sektor? - Ideell sektor har mulighet til å snu seg

rundt på en femøring. Dere har mulighet til å tiltrekke mange ildsjeler og frivillige medarbeidere. I tillegg kan dere finne på mange kreative prosjektet som fungerer for mennesker som ikke alltid finner seg til rette i samfunnet. Partnerskapet med ideell sektor er viktig. Helseforetakene skal fremover ha større ansvar for behandlingen, men i dag er ca. 60 % av rusbehandlingen drevet av ideell sektor. Du har også besøkt Bymisjonen i Østfold? - Ja, jeg har to ganger tidligere besøkt dere i Østfold. Det var sykkelverkstedet Pedalen som drev meg til Fredrikstad første gang. Jeg husker jeg hadde en diskusjon med dere om prosjektbeskrivelsen til Pedalen som jeg syntes var altfor ambisiøs. Jeg rådet dere til å senke ambisjonsnivået på resultatene, men dere holdt fast på at det var mulig å få til gode resultater også på inntektssiden. Sannelig fikk dere rett. Det er flott å se hvordan Pedalen har utviklet seg i Østfold. Jeg er imponert over systematikken, dere har bygd ut planmessig og tiltakene har en god lokal forankring. Det var også veldig morsomt å besøke Krambua i Sarpsborg, der var det mange møbler jeg kunne tenke meg å kjøpe. Overdoser på den politiske dagsorden Årlig dør rundt 260 mennesker som en følge av overdose etter inntak av narkotika, fire av fem dødsfall skyldes opioidbruk og ofte i kombinasjon med alkohol og/eller benzodiazepin. Overdosedødsfall berører også familie og venner, og i tillegg skjer det et høyt antall overdoser som ikke er fatale, men høyst skadelig for den det skjer med. - Det er mange som dør av opioidoverdoser, faktisk så mange at man kan betegne det som epidemisk, og det er ikke bare i Norge at dødsraten er høy, det er også et internasjonalt problem, sier Martin Blindheim. - Det skal være en dynamisk strategi som blir til mens vi går, sier Blindheim. – I tillegg til tiltakene som er etablert, er målet å skaffe til veie mer kunnskap om opioidoverdoser og overdoser forårsaket av andre stoffer. Vi har mistet 5500 i overdoser, men det er ingen offentlig markering eller oppmerksomhet om disse dødsfallene. Det er derfor bestemt at 31. august skal bli en nasjonal overdosedag både for å minnes de døde og å skape mer bevissthet for, og på den måten forebygge nye dødsfall, avslutter Blindheim.

FOR SENE VINTERKVELDER

KRYSSORD HENRIK MELSOM LØSNINGEN FINNER DU PÅ SIDE 3 1

11 12

18 19

20 24

29a

34 35

28 29

36 38

Vannrett 1. Etterligning 4. Skrifttype 10. Levde 11. Farbar 12. Preposisjon 13. Sirkelformet 14. Gate 17. Lurte 18. Drikk 19. Skinn 20. Dyr 24. Stoppested 25. Bunter 28. By 29. Organisasjon 40. Ødelegge 34. Skipsdel 35. Fugl 37. Frihetshelt 38. Grunnstoff 39. Skjelte 40. Snøre

Loddrett 2. Forskrift 3. Likeledes 4. Fullmakt 5. Sten 6. Redskap 7. Elv 8. Innfødt 9. Fille 15. Støl 16. Fork. Utstilling 17. Platemerket Elvis debuterte på 18. Topp 21. Hun var hos Siams konge 22. Taster 23. Dyr 25. Beholder 27. Åpning 29a. Hindring 30. Hertug 31. Vestlending 32. Sten 33. Postordrefirma 36. Måleenhet

Bymisjonsnytt 2 | 2014 19

29. september 2014 var det 10 år siden Kirkens Bymisjon startet opp i Østfold. Her er bilder fra da vi feiret 10-åringen.

forrige nummer hadde vi en artikkel om at Kirkens Bymisjon i Østfold har 10 årsjubileum i fylket denne høsten. Etter en sped start i Fredrikstad i slutten av september 2004, har innsats, aktivitet og kreativitet blomstret og utviklet en fylkesorganisasjon.

Nå har vi flere bein å stå på, mye å være stolte av, og fortsatt spennende ting på gang. Alt dette er verdt å markere og feire. Det er nemlig menneskene som er vår viktigste verdi, både dedikerte frivillige, deltagere, ansatte og ulike støttespillere.

Arbeidsområdet og utfordringene for en organisasjon som vår tar dessverre ikke slutt. Men det faktum at vi oppnår mange resultater underveis, betyr mye for mange. Derfor har jubileet hatt fokus på det positive, på glede og kultur, krydret med sterke historier og «levd liv».

Hva var vel da bedre enn å samle så mange som mulig av personene som har gjort og fortsatt gjør vårt arbeid mulig? Festkvelden på Litteraturhuset i Fredrikstad gikk av stabelen lørdag den 20. september, og ble på mange måter et høydepunkt. Vårt brede fellesskap ble styrket – kvelden endte opp som

20 Bymisjonsnytt 2 | 2014

en minnerik opplevelse for de fleste av oss. Søndagen etter var det jubileumsgudstjeneste i Metodistkirken i Fredrikstad, med påfølgende servering av vår oransje Bymisjonssuppe. Foruten disse arrangementene, ble det gjennomført profilerende «stands» i alle byene; Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden. Alle hovedavisene i Østfold trykket også vår kronikk, som for øvrig er gjengitt her i bladet.

Bymisjonsnytt 2 | 2014 21

INGEN ER BARE DET DU SER I ANLEDNING VÅRT 10 ÅRS JUBILEUM I HØST, BLE DENNE ARTIKKELEN TRYKKET SOM KRONIKK I ALLE HOVEDAVISENE I ØSTFOLD I SEPTEMBER.

Kronikk

Av Per Christian Skauen, daglig leder & Lasse Imrik, adm.leder. Kirkens Bymisjon Østfold

irkens Bymisjon runder i disse dager 10 år i Østfold og ett år i Moss. Et viktig overordnet mål for vårt arbeid er å bidra til at flere mennesker opplever deltagelse i samfunnet. Stort spenn i aktivitet Selv i vårt velferdssamfunn er det mange som faller utenfor. Vi erfarer at to konkrete løsninger må til for å lykkes i å motvirke dette. Fokus på gode møteplasser og fellesskap, samt arbeidstrening/sysselsetting. Derfor utgjør nettopp dette en kjerne i alle våre tiltak. De fleste aktivitetene våre er arbeidsmestringstiltak. I den ene enden av skalaen tilbyr vi lavterskeltilbudet «Jobb1», som gir ytelse for gjennomført arbeid fra dag til dag. I den andre enden har vi tilbud om mer langsiktige løsninger, fra yrkesrettet arbeidstrening i en av våre virksomheter til tilrettelagte praksisplasser i arbeidslivet for øvrig. Kirkens Bymisjons sysselsettingstiltak har ofte flere interesserte arbeidstakere enn vi har faktiske oppdrag å tilby. Dette viser at mange har lyst til å jobbe, og evner å jobbe. Gledelig nok opplever vi stadig vekk at enkeltpersoner får styrket tro på egne ressurser og muligheter. Ingen er bare det du ser, sier vi gjerne. Det finnes et liv og en historie bak ethvert ytre, bak enhver fasade. Frivillig innsats er viktig En erfaring vi har gjort er betydningen av frivillig engasjement. Dette bidrar til å skape et felleskap basert på gjensidighet,

22 Bymisjonsnytt 2 | 2014

tillit og respekt. Innen rus og psykiatri oppnår vi lettere mål ved å arbeide sammen. Den frivillige innsatsen representerer både økt kapasitet og bedre kvalitet. Det at enkeltpersoner byr på sin tid og kompetanse har stor verdi, for fellesskapet og for den enkelte. Frivillig engasjement gir erfaringer som endrer oppfatningen av våre medmennesker og av oss selv. Det forebygger ensomhet og isolasjon. Mer felles samfunnsansvar i Østfold Kirkens Bymisjon og andre ideelle organisasjoner representerer den såkalte tredje sektor i samfunnet, og er ment å utgjøre et nødvendig supplement til det offentlige og næringslivet. Dette grensesnittet er interessant, fordi det byr på så mange muligheter som kan styrke vår felles velferd og utvikling. Men det byr også på noen utfordringer. Ideell sektor bør nemlig fungere som et korrektiv og en utfordrer. La oss se kort på mulighetsperspektivet. Nytenkning er viktig for ethvert samfunn, og vi tror mer innovasjon og sosialt entreprenørskap kan skje i et sektorovergripende samspill. Hovedmålet må være å skape ny aktivitet, nye fellesskap, og sørge for at flere personer blir sysselsatt og inkludert. Dette er som nevnt helt sentralt i Bymisjonens arbeid, og det kan fort gagne oss alle. Vårt blikk er først og fremt på det enkelte menneske, men i et større bilde kan dette positivt påvirke bruk av helse-/psykologtjenester, sosial- og trygdeutbetalinger, og kanskje redusere kriminalitet.

Næringslivet skal tjene penger, men mange tar på ulikt vis direkte samfunnsansvar i tillegg. Kommunene skal på sin side tilrettelegge best mulig for en ansvarlig og forutsigbar offentlig forvaltning i våre lokalsamfunn. Åpner vi litt mer opp for samarbeidsprosjekter, kan vi oppnå enda mer. Vi har jo allerede flere gode erfaringer å bygge på. Et konkret eksempel er produksjon av glassengler, som vi selger til både privatpersoner og til næringsliv. Dette prosjektet så dagens lys med tiltaksmidler fra det offentlige og NAV, samtidig som en ledende aktør i bilbransjen nasjonalt og lokalt inngikk et samarbeid om kjøp av glassengler og særskilt produktinnpakning. Slike trepartssamarbeid bør det blir mer av. En kvinne som tidligere var med og fikk arbeidstrening i dette prosjektet uttrykte følgende: ”Englene representerer håpet i at det som tilsynelatende er knust og ødelagt kan settes sammen til noe vakkert. Og jeg har fått nytt liv med mening og en annen identitet.” Vi fastholder at mennesker er like mye verd, selv om vi er ulike og har ulike utfordringer. Vi vil arbeide for et samfunn der ethvert menneske blir møtt med respekt og forventning. Respekt for hvem vi er og forventning til hva vi kan. Ingen er bare det du ser.

SYKKELKAFFEBAREN D

en nye sykkelkaffebaren er både bygget og skal brukes av Kirkens Bymisjon. Den spesielle sykkelen er utstyrt med bardisk, strømaggregat, vannforsyning, parasoll og profesjonelt kaffebryggeutstyr. - Vi har brukt et par uker på å få det til. Utfordringen har vært å finne riktige deler og å få den stabil og god å sykle på. Men nå den er ferdig og overlevert til Kirkens Bymisjon i Kristiansand, sier oppfinneren Rasmus Leiro. Rasmus har bygget sykkelen sammen med deltakere ved organisasjonens møbelverksted i Sarpsborg. Den mobilen kaffebaren skal brukes i Kirkens Bymisjons arbeid i Kristiansand. Sykkelen er med andre ord både bygget, og skal brukes, av Kirkens Bymisjon. Industridesigner, sykkelentusiast og leder av Kirkens Bymisjons sykkelverksted i Fredrikstad, Rasmus Leiro, fikk ideen til sykkelen da han lagde sin eksamensoppgave i 1997. Bemannes av personer fra rusmiljøet I Kristiansand har de mottatt sykkelkaffebaren med stor entusiasme. Ideen er at den skal bemannes av personer i aktiv rus,

BOR DU I KRISTIANSAND, KAN DU SNART BESTILLE EN RYKENDE VARM KAFFE FRA KIRKENS BYMISJONS NYE SYKKELKAFFEBAR. sammen med frivillige medarbeidere. - Sykkelen er kjempefin, og vi har allerede døpt den «Rasmus», sier Wenche Rønning. Kaffebaren blir å se i bybildet i slutten av neste uke, og Kirkens Bymisjon er nå i gang med å gi arbeidstakere og frivillige opplæring i kaffebrygging. -Vi har fått tillatelse fra Kristiansand kommune til å selge kaffe på promenaden i Kvadraturen og i Wergelandsparken, sier Rønning. Skal motivere Kaffebaren skal bli en del av den sosiale bedriften Portalen, som Kirkens Bymisjon for tiden etablerer i Kristiansand. Portalen skal omfatte både verksteder for redesign av møbler, en kafé – og altså den mobile kaffebaren. Bedriftens arbeidstakere skal være personer som av en eller annen grunn er falt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.

- Målet er at jobben skal gjøre medarbeiderne motiverte til å ønske seg en endring i livet, sier hun. Sosialt entreprenørskap Både Universitetet i Agder, Kristiansand kommune og organisasjonen A-larm er involvert i utarbeidingen av forretningsplaner og motivasjonskonsepter til bedriften. - Dette er såkalt sosialt entreprenørskap. Målet er å tjene penger, men samtidig skal vi være nøye med å ikke miste folkene underveis, sier Rønning. Så bor du i Kristiansand og er glad i kaffe, vet du nå hvor du skal kjøpe den!

Bymisjonsnytt 2 | 2014 23

DET ER VI I våre mest forgjengelige øyeblikk faller lyset inn i hjertet I våre mest forgjengelige øyeblikk rammer skjønnhetens litani det golde; den blinde stenen det svarte stigende havet de døde fiskene Det er vi som skal fortsette å bytte åndedrett med det dypt grønne Det er vi som skal se det ødelagte reise seg på kne i et nytt øyeblikk LIV MEVANG BJERKENSJÖ